High-End spesial: Skandinavisk High-End magasin. Musikk: High-End 2011: Stor messereportasje. GJESTESKRIBENTEN: Husmus spiser vibrasjoner

Transkript

1 4/ årgang Juli-August 52 Skandinavisk High-End magasin High-End spesial: Verdens beste forsterkere testes på verdens beste høyttaler Magico dartzeel Soulution Audio Research Hegel Parasound High-End 2011: Stor messereportasje Budsjett Columbi egg: Audio Pro Living GJESTESKRIBENTEN: Husmus spiser vibrasjoner TESTER: Dynaudio Aura Fidelity Grado Aspara Klipsch Rega Parasound Revel NOK 98,-/DK 89,-/SEK 89,- INTERPRESS NORGE returuke: 35 Glimmer og gråstein Skeive skiver Blått & Rått Blanda akustiske drops Kurt Lassen favoritter Musikk:

2 Gyldne øyeblikk Etter mer enn 50 år med glødende hi-fi interesse, har jeg akkurat hatt den lykke å høre den beste reproduksjon av musikk jeg noensinne har opplevd. Og det til og med i egen stue! Kombinasjonen Magico Q5 og den integrerte forsterkeren dartzeel CTH-8550, pluss den fantastiske Cdspilleren fra Soulution, er simpelthen helt magisk! Kombinasjonen blir dessuten velsignet med en 100 år gammel stue med ekstra høyde under taket. Nærmere konserthuset er det knapt mulig å komme! At dette skjer på et tidspunkt hvor jeg egentlig skulle ha pensjonert meg, gjør denne opplevelsen desto mer spesiell. På overtid er jeg endelig i mål med drømmen om den perfekte lyd! Det begynte med 78 plater, fortsatte med et fantastisk 7 kanals lydanlegg (rør og horn!) på Colosseum kino allerede i 1958, og endte altså opp i den gamle komponiststua som Johan Halvorsen kjøpte for pengene han tjente på verdenssuksessen Bojarenes inntogsmarsj! Tankene går tilbake til den dagen for nesten 60 år siden da jeg som gutt hadde forvillet meg ned i kjelleren og oppdaget at foreldrene mine hadde satt ned en gammel radiogrammofon, som møbelet ble kalt. Her var følgelig en plateskifter med en kilotung pickuparm, pluss en mengde 78-plater med Caruso, Gigli og Jussi Bjørling, min fars favoritter. Her var ingen tilgjengelig srømkilde, dessuten var hele greia temmelig defekt. For å få lyd måtte jeg derfor snurre platene etter beste evne med pekefingeren mens lyden kom uforsterket fra den utskiftbare metallstiften. Og det låt fantastisk i mine uerfarne ører. Begeistringen var himmelhøi i forhold til forventningene. Som var null! Jeg ble stående å snurre plater i timesvis. Så sparte jeg ukepenger et halvt års tid for å kunne kjøpe en SEAS 8 tommers dobbeltmembran høyttaler (kr.48,-) som med sine fantastiske spesifikasjoner skulle gjøre vin av vann ved tilkobling til husets reiseradio Mange skuffelser, men veldig mange flere gyldne øyeblikk etterpå, kan jeg uten å overdrive hevde at lydgjengivelsen fra en rekke av mine gamle plater nå låter så realistisk at man ikke lenger behøver hjelp av hukommelsen og fantasien for å tro på den musikalske opplevelsen. Og det slår meg at det fantastiske bassfundamentet fra Magico, selv om det ikke dominerer totalbildet, er en viktig grunn til denne utrolige realismen av tilstedeværelse. Her er det nok mer å kommentere i en oppfølger til den største samlingen av utsøkte produkter jeg noensinne ha lest om i et og samme blad. Men så registrerer jeg i forbindelse med high-end messen i München, som vi også skriver om, en rekke påstander på Dagbladets nettsider at high-end lyd bare er humbug? Det jeg kan glede mange med, er at man får mer lyd for pengene i lavere prisklasse hvor ting kan masseproduseres med rimeligere komponenter. Dessuten finnes det heldigvis noen enkelte produkter der ute som gir usedvanlig mye godlyd for pengene, slik som den svenske XTZ høyttaleren vi testet for et par nummer siden. Jeg er egentlig mer forbløffet over hvor tett pris og kvalitet faktisk henger sammen. Men samtidig står hele opplevelsen i forhold til forventninger -eller mangel på det samme- slik som jeg opplevde det som liten gutt. Jeg startet på et tilnærmer nullpunkt, og hver eneste forbedring har bragt meg masser av glede og begeistring. Denne begeistringen håper jeg også at du opplever- hver gang! - uansett hvor du befinner deg på denne stigen opp mot det musikalske Nirvana. Men først en deilig utesesong med mye reiseradio som skal blandes med bølgeskvulp, måkekrik, bekkeklukking og humlesurr. God sommer! Mvh, Knut V Ansvarlig redaktør Knut Vadseth knuvadse@online.no Tlf: / Skribenter i dette nummer Gunnar Brekke Kurt Lassen Jan Myrvold Tore Dag Nilsen Stein Arne Nistad Kenneth Pilegaard Håkon Rognlien Anders Rosness Trond Torgnesskar Knut Vadseth Foto Knut Vadseth Grafisk design Idéverkstedet AS, tlf: Trykk Printall Annonseavdeling Tlf: ( ) Annonsemateriell annonse@ideverkstedet.no Kontakt redaksjon post@audiofidelity.no Diskusjonsforum Abonnement service: MediaConnect AS Postboks 265 Økern, 0510 Oslo Tlf: , faks: fidelity@kundetjeneste.no Etterbestilling av tidligere utgivelser: post@audiofidelity.no Tlf: Etterbestilling av artikler som PDF: Pris: Kr. 50 pr side sendt på e-post Oppstart kr. 100 pr. blad. kristin@ideverkstedet.no Utgiver Forlaget Fidelity AS Halvdan Svartesgt. 8, 0268 Oslo ISSN Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettighetshaver. Denne bestemmelse gjelder også enhver form for elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav. 3

3 Innhold 52 nr 4/ Gruppetest: Magico/Audio Research Ref Sec. Op. Magico/darTZeel 6 Brev 24 Gruppetest: Magico/Soulution High End 2011: München 8 Lydsnutter 26 Gruppetest: Magico/Parasound JC 1 42 Revel Ultima Salon 2 28 Gruppetest: Magico/Hegel H Parasound Halo JC1 12 Verdens beste?: Magico Q5 høyttaler 30 Gruppetest: Magico/darTZeel 54 Musikkomtaler: Glimmer & gråstein Spesial 4

4 56 Musikkomtaler: Skeive skiver 64 Entreq Vibb-Eater Maxi 80 Groovetracer subplatter til Rega 58 Musikkomtaler: Blått & Rått 66 Fragoso forsterkersett fra Norge 84 Klipsch Image One hodetelefon 60 Audio Pro Living LV-3 70 Dynaudio Contour S Tannoy Prestige Autograph 62 Audio Pro LV1 74 Grado Prestige Silver 1 pickup 92 Marantz UD Musikkomtaler: Kurt Lassen favoritter 76 Aspara Acoustics HL 6 96 Neste nummer 5

5 Brev til Bo Hansson har avlidit Bo Hansson grundare och ägare av Rauna avled på kvällen den 20:e maj efter en tids vistelse på sjukhus pga hjärtproblem. Bo blev 71 år. Bosse gjorde sig känd som en varm och generös person. Hans förmåga till att ständigt tänka i nya banor har genom åren skapat många klassiska produkter i form av Raunas gjutna högtalare och skivspelaren Continuo, hornkonstruktioner, tangentialarmen Cantus, försteget KF102, slutsteget Candela, Opus 3:s inspelningar etc. Bosse var en av de få i branschen som kunde erbjuda en komplett kedja med egna produkter hela vägen från inspelning till högtalare! De företag som Bo startade och/eller drev har blivit kända över hela HiFi-världen Audioprodukter, Opus 3, Rauna, Sinus Det är med stor sorg och saknad av en nära vän som vi meddelar detta. Vi hoppas på att företaget kommer att drivas vidare i ny regim. Fredrik Storm, Peter Ellsinger Godt blad! Hei, ville bare si at jeg har kjøpt noen nummer av fidelity i det siste, og har satt pris på de grundige artiklene. Du skriver blant annet at dere framover bør fokusere mer på musikken, og jeg tror du gjør rett i å tenke slik. Jeg kan iallefall fortelle at jeg selv leser hvilke innspillinger som blir brukt som testmusikk, for om mulig å bli kjent med nye artister. Det var for eksempel slik jeg ble kjent med artisten Patricia Barber, dette er jo etter min mening musikk som kommer til sin rett på et hifi anlegg. Så kom jeg til å tenke på nettradio, hvor er de gode kanalene som også har brukbar lydkvalitet? Når det gjelder en god stasjon for oldies, vet jeg om en god en: Akustikken i lytterommet, den er jo veldig viktig for den totale lydopplevelsen. Jeg gjorde et eksperiment hjemme hos meg selv, kjøpte 4 lengder skikkelig tjukke gardiner og ei 3m gardinstang og hengte opp på bakveggen. Resultatet var ikke mindre enn forbløffende. Mye mer detaljert lydbilde, tydeligere stereoperspektiv. Samtidig blir lyder utenfra også absorbert så det blir stillere inne. Hilsen Sigurd Solås, Kvinesdal. Min beste oppgradering noen sinne Dere imponerer med å legge Skandinavia for deres føtter!!! Vil fortelle om et vellykket prosjekt, som andre også kanskje kan ha nytte av: Vi driver å bytter kostbare komponenter i håp om at lyden kanskje skal bli litt bedre, og det tror vi ofte også, i alle fall til vi har hørt på nyanskaffelsen en stund... Kanskje det ble litt anneledes, men kanskje vi også mistet noe av det vi likte så godt fra før. Men til saken, jeg kom til å koble en dac med volum direkte i effektrinnet, og oppdaget en noe reinere lyd enn jeg hadde gjennom min AR 16 rør pre!! Den som jeg var så fornøyd med! Det endte opp med at jeg kjøpte en TRIBUTE inductive volum kontroll, laget i Nederland. Dette er en trafobasert volum kontroll som man få kjøpt ferdig i en enhet, som kan loddes direkte sammen med en svitsj, ingen vanskelig jobb. Jeg satt dette sammen i et kabinett med Elma svitsj. Må bare dele min begeistring med andre interesserte, da dette gjorde så mye positivt med lyden i mitt oppsett. Mer overtoner, naturlig fyldige stemmer, mer kontrollert bass. Med et rom og gjennomsiktighet jeg ikke husker at jeg har hørt før. Det høres nesten ut som om høytalerne er blitt omvandlet til elektrostater. Fantastisk på lave volumer også, masse detaljer uten å på noen måte virke hardt eller kantete. Og kanskje det viktigste, fruen sier at så god lyd har det ikke vært før...aldri vært før!!! Hva mer kan en ønske seg? Det man må passe på er at følsomheten på inngangen til effekttrinnet passer med de relativt svake signalene fra den passive preampen. Til orientering består mitt oppsett av. Electrocompaniets nye fjernstyrte dac, Accuphase tuner, Mitchell gyrodec med Benz Ebony. AR RH5 riaa, MacCormack DNA 2 Deluxe effekttrinn og Thiel 3.6 høytalere. Jeg tenker at dette sier noe om hvor viktig selve volumkontrollen er i et oppsett. Se: Med hilsen Helmer Amdahl Takk, dette trykker vi gjerne i sommernummeret! Knut 6

6 Norsk High-End CD-spiller Selvbygg er en utbredt aktivitet i HiFi-kretser. Men de færreste utvikler sin egen CD-spiller «fra scratch», slik OAS-medlem Børge Strand-Bergesen har gjort. Bak den unike cd-spilleren ligger det et mangeårig utviklingsarbeid som blant annet har resultert i en patentert løsning for analogdelen. Hittil er fire eksemplarer ferdig bygd for hånd. Den siste versjonen av CD-spilleren er mulig å masseprodusere. Får jeg napp hos en elektronikkprodusent kan den lanseres på markedet. Foreløpig prøver jeg å finansiere CEmerking, som koster en del. Dette er det eneste som gjenstår før jeg kan selge den, forteller Børge. Han tar imot oss hjemme en kveldsstund etter barnas leggetid, og viser velvillig fram hifi-babyen sin på stuebordet. Når lokket fjernes, åpenbarer det seg et ryddig interiør med kvalitetskomponenter i alle ledd. Det meste egenutvilket Foreløpig har Børge chassis, fronter og toppdeksler til å bygge ti enheter. Drivverket i den siste versjon stammer fra Østerrike. Fronten er produsert i Kina etter Børges spesifikasjoner, kabinettet lages i Sælbu. Strømforsyningen er også spesifisert og bygget av Børge selv, mens displayet er hyllevare fra Taiwan. Resten er himkok! Jeg har selv tegnet kretskortene og utviklet løsningene i signalveien. Det tar meg åtte-ti timer å sette sammen hele spilleren. Den kan monteres maskinelt, derfor er den godt egnet for produksjon, forteller OAS-medlemmet. Jeg gjør dette ved siden av full jobb, i stedet for å samle på frimerker. Økonomisk er det ganske dyrt, som en god frimerkesamling! Mitt endelige mål er enten å selge i bøtter og spann eller å vite at jeg har den ene! Egil Erlandsen DON T MISS A BEAT! THE FINEST ALL-IN-ONE SYSTEM. EVER Majik DS-i Nettverkspiller 24/192 6 digitale innganger 5 analoge innganger MM Riaa Chakra forsterker Dynamik strømforsyning Software/firmware oppgraderbar kr Vibesgate 12, 0356 Oslo, Tel info@kontrapunkt.no, 7

7 333 Lydsnutter 333 Harman Neby: Moderne Revel og retro JBL Erling Neby har igjen overtatt for prestisjemerkene Revel og Mark Levinson, og viser de siste produktene fra Harman-konsernet i sitt imponerende audiomuseum. Det var en stolt direktør for Harman Neby, Frank Bruun, som kunne ønske en rekke butikkmedarbeidere fra Norge velkommen til visning av de siste prestisjeproduktene fra Revel, ML og JBL i audiogrossisten Erling Nebys fantastiske hi-fi museum i Oslo. Fra England kom spesialistene Andy Baker og Steve Rutherford for å innføre bransjen om dagens og fremtidens high-end produkter. Og selvfølgelig er det omfattende museet rikelig dekorert med moderne kunst, blant annet store bilder av Vasarelli, som forøvrig også kan sees på Høvikodden i hele sommer. Her er også en utstilling av utviklingen til Tivoliradioen som Neby er eneimportør på, men som også importerte forløperen til denne uventede verdenssuksessen som hadde sin forløper i Kloss sin KLH-radio fra 60-tallet. 8

8 333 Bang & Olufsen: Det mestselgende lydproduktet Med mer enn solgte enheter siden lanseringen i november i 2010, er den anerkjente BeoSound 8 det mest solgte lydproduktet i Bang & Olufsens 85-årige historie. For første gang i Bang & Olufsens historie har et lydprodukt solgt mer enn enheter det første halvåret. Dette gjør den til en absolutt bestselger. Mer enn 20 millioner ipads har blitt solgt over hele verden, så potensialet for å øke salget av BeoSound 8 videre er helt klart oppnåelig og vi er sikre på at vi vil ta en enda større bit av Apple i fremtiden, mener B&O Positive anmeldelser Salget av BeoSound 8 har også blitt hjulpet av de mange positive anmeldelsene i internasjonale lydmagasiner. Også Fidelity har gitt positive kommentarer, selv om produktet ikke er formelt testet. Overskrifter som Danish Delight og 5-stjerners anmeldelser i anerkjente lydmagasiner har helt klart bidratt til suksessen av produktet. BeoSound 8 blir rost for den iøynefallende designen, den skarpe og rene lydkvaliteten og den unike ipad-kompatibiliteten. For eksempel konkluderte redaktøren i det prestisjetunge tyske magasinet Audio med at BeoSound 8 virkelig er luksus i beste forstand: Du MÅ ikke ha den, men du VIL ha den. 333 Oslo Hi-Fi Center: Gratis tips til dyr stereo Tipsene var rimelig da OHC inviterte til åpen presentasjon av nye Adyton høyttalere og forsterkere. Vi har tidligere skrevet om de positive førsteinntrykkene av Adytons nye forsterkerserie som forhandles av Oslo Hi-Fi Center, men også de velkjente søylehøyttalerne til Geir Fredriksen nå er betydelig oppgradert. Spesielt en ny konstruksjon mad vanlig passiv deling til innebygget basshøyttalere, fungerer meget bra selv sammenliknet med tidligere versjon som trengte to store - og dyre - subwoofere for å spille optimalt. Og det er moro å høre hvor godt vinyl fungerer på dette Adyton-anlegget! Men også danske Lars Kristensen med sine Raidho høyttalere hadde tatt veien til Oslo. I motsetning til hva mange synes å tro, er Lars en virkelig entusiast og minst like interessert med å komme med gode tips for bedre lyd som å selge deg Nordost kabler til en halv million (vel, nesten!). Han var nå særlig opptatt av at rimelige forbedringer på strømanlegget, som for eksempel et skikkelig jordspyd dypt nedgravet i haven, kan bety mer enn oppgraderinger av utstyr for tusener. 9

9 333 Lydsnutter 333 High-End minimesse Plaza: Romantikk og rytme? Konevennligheten varierte fra livsstilsmykker fra Devialet til typiske guttegreier med dartzeel, AR og Magico. Men lyden var uansett fremragende selv om de nye monoblokkene fra Sveits sprenger banken og alle strømkurser på hotell Plaza. Acoustic Tuning prøvde også ifjor, men måtte melde avbud da alle fagspesiualistene fra de fleste verdenshjørner satt fast i asketåka. Men Frode Olsen gir seg ikke så lett, og også i år inviterte han en rekke interesserte hi-fi entusiaster til demonstrasjon av noe av klodens beste utstyr i avslappede omgivelser på hotel Plaza. Hovedattraskjonen var den nye Magico Q 5 fra USA som for tiden vekker applaus over hele verden. Til å drive denne 200 kilo 4 veis aluminiumskonstruksjonen, hadde de fått tak i de første monoblokkene fra sveitsiske dartzeel som koster en million eller noe slikt for paret. Men denne sprengte alle de strømkontakter Plaza kunne tilby, så det ble den integrerte lillebroren som Fidelity lytter på i dette bladet, som fikk hovedjobben med å drive Magico ene. Men også ustyr fra Audio Research var med i det samlede opplegget som ikke uventet låt glimrende. 10

10 333 Johan & Stein Grieg Halvorsen: Bojarenes inntogsmarsj Det var inntektene fra en av verdens mest populære marsjer som i 1912 gjorde det mulig for komponist Johan Halvorsen å flytte inn i flunk nytt herskapshus på Frogner i Oslo sammen med sin 4 år gamle sønn. Bojarenes inntogsmarsj ljomet i stua fra Magico-høyttalerne da skuespilleren Stein Grieg Halvorsen, sønn av komponisten, med et strålende smil forleden kjørte inn i stua med sin rullestol, nærmere 102 år gammel. Dette var det samme huset han flyttet inn i som 4-åring, og som hans far; kapellemester, fiolinist og komponist Johan fikk bygget i 1912 der ute på landet ved Frogner hovedgård. Og denne internasjonalt kjente komposisjonen var et viktig bidrag til familien Halvorsens økonomi. Stein Grieg Halvorsen kan fortelle hvordan dette huset, med Griegs konsertflygel i finstua, alltid var full av kjente musikere og komponister som besøkte Norge. Også fru Nina Grieg overnattet her ofte når hun tok den nybygde jernbanen fra Bergen på vei til sin familie i København. Den 102 år gamle skuespilleren forteller blant annet hvordan han som liten gutt leide den russiske komponisten og pianisten Sergei Rechmaninoff fra foreldrenes hus i Halvdan Svartesgate til den flunk nye trikkeholdeplassen på Drammensveien da denne skulle holde konsert på Nasjonalteateret, Oslos musikalske hovedscene. Og huset med den blå plaketten til minne om Johan Halvorsen er altså for tiden redaksjonslokalet til Fidelity, Skandinavias eneste high-end blad for musikk- og lydelskere. Og stua med flygelet er akkurat den samme hvor vi idag tester ut det fineste utstyret som er laget for å avspille god musikk også Bojarenes inntogsmarsj og andre Halvorsenkomposisjoner 11

11 333 Verdens beste?: Magico Q5 høyttaler Ingeniørkunst Selvfølgelig kunne vi kalle denne testen av det mange mener er verdens beste høyttaler for magisk slik vi også opplever lyden. Men her er anvendt kjent teknologi, dog med større raffinement og større dynamisk kontrast enn noensinne tidligere i den dynamiske høyttalerens 100-årige historie Tekst og foto: Knut Vadseth For å si det rett ut; dette er den beste høyttaler vi noensinne har hatt i hus! Og det på enkelte viktige parametre med såpass store marginer at vi ikke gidder å sikre oss med vårt vanlige anførselstegn på beste. Forskjellen er så stor i forhold til alt vi ha hørt både hjemme og ute, at vi vil tro dette faktisk er verdens beste hjemmehøyttaler om vi ikke har altfor sære krav til enkeltparametre. Og at vi også er sånn noenlunde mainstream når det gjelder essensielle lydegenskaper og ulik typer musikk i en akustisk ubehandlet stue. Pussig nok ser jeg på amerikanske nettsteder at en meget anerkjent skribent hevder at det bare er en eneste høyttaler som kan gjøre Q5 rangen stridig, og det er den svenske Marten Coltrane! Hah, den kjenner vi jo godt, men om han henspiller på den gamle modellen som Fidelity har hatt som referansehøyttaler i et par år, er Q5 en betydelig større høyttaler med større dynamisk kontrast nedover. Men svenskene har kommet med en ny og større versjon, Coltrane 2. Og den får vi til test i løpet av sommeren Poenget er uansett at når vi i de etterfølgende linjene kommer til å skryte fært av lydegensapene på denne amerikanske 200 kilos mastodonten, så er det faktisk på bakgrunn av ganske god lydmessig peiling på noen av de beste høyttalere på markedet, selv om alle langt fra er evaluert i egen stue. Og når det gjelder stuer, tenker vi på relativt normale skandinaviske bebobelsesrom på kvadratmeter, ikke store haller som krever de aller største fra Wilson og andre. En introduksjon Useendemessig er disse 1,2 meter høye høyttalerne ganske så konvensjonelle med sin uspennende boksfasong med en svak buet baffel med 3 x9 tommers tilsynelatende identiske basshøyttalere, en 6 tommers mellomtone og en tilsynelatende helt alminnelig 1 tommers dome til diskanten. Men etter at trekassene med hver sin høyttaler er lastet ned fra planet med hydraulikk, kommer den første overraskelen. Hver kasse veier mer enn 200 kilo! Og etter at 4 sterke karer med alskens bæreseler etter mye banning har fått det hele sånn noenlunde trygt i hus med påmonterte hjul, kommer neste sjokk ved en knakktest på den mattsorte baffelen. Mer banning, denne gangen på grunn av såre knoker. Så viser det seg at baffelen ikke er laget av sedvanlig tettepresset trefiber, vi snakker om en usedvanlig tykk og solid matallblokk, riktignok aluminium, men i denne tykkelsen på hele 5 cm er det som på slå på solid granitt. Men også resten av høyttaleren er laget av samme solide blokker av aluminium. Innvendig er det hele stivet opp med et rammeverk, også det av solid aluminium, som minner om den berømte matrixkonstruksjonen til Bowers & Wilkins. Men de benytter i forhold tre. Ikke rart at Magico veier mer en dobbelt så mye som Diamond 800. Og så kommer enda en underlig ting for dagen, eller retteres sagt kommer ikke for dagen: Her er ingen bassreflekshull eller slisse eller noen annen ventilering av dypbassen! Konstruktørene bak Magico har også her dratt den helt ut og konstruert et lukket kammer med desto større krav til driftseffekt i forhold til de dypeste toner. Men oppgitte 87 db effekt med minus 2 db punktet på 22Hz burde ikke skremme noen, selv om Anthony Michaelson skrek sårt om disse høyttalerne i Fidelity nr.50. Fyren burde uansett bare være lykkelig da han selv produserer en av verdens kraftigste forsterkere fra Musical Fidelity. Og så slipper vi andre uansett faseproblemer og en bass som ligger langt etter resten av tonepaletten! Og alle hevder at det er mye lettere å ha god styring på bassen med såkalt trykkammerløsninger. Men hva om vi har fått den uvane at vi på samme måte som for mye sukker i teen simpelthen ELSKER en heller saftig festbass helt der nede? Selv om den altså er feil. 12

12 «Dette er den beste høyttaleren vi noensinne har hatt i hus» 13

13 333 Verdens beste?: Magico Q5 høyttaler 14

14 Elementer og delefilter Men her er mer som er annerledes enn vanlig. Alle elementer er festet på innsiden slik at frontbaffelen er helt glatt, uten de sedvanlige skruehullene. Konstruktøren hevder at dette ikke bare er gjort for utseendets skyld, men at de små ujevnhetene fra skruene simpelthen ødelegger lyden! Jøss Men hva vil det da koste om noen av de søte små på grandonkelbesøk stikker en søt, liten pekefinger inn i den helt ubeskyttede domen? Spesielt om eieren er dum nok til å be de små holde seg unna den spennende greia som de såvidt kan nå ved å stå på tå Og ved reparasjon av elementene må altså hele det forbasked komplekse aluminiumskabinettet demonteres for å komme til skruene på baksiden! Hm De fancy konelementene med sin visuelle futuristika uten støvdeksel á lá tyske Thiel, og med Rohacell/kullfiber sandwich for optimal styrke/vekt, er knapt noen bestillingsvare fra de store elementprodusentene, men konstruert og satt sammen med spesifiserte deler fra ulike leverandører fra hele verden. Hverken du eller jeg ville satt pris på å betale sjefskonstruktøren for å håndlage elementene på bakrommet, men disse elementene er så nær hånd- eller hjemmelaget- som vi noensinne vil bry oss om å betale for. I tillegg til den avanserte konstrusjonen, blir dette også drevet av en motor med en uvanlig stor spole i en magnetkonstruksjon som fungerer over et mye større område enn vanlig uten komprimering. Sjefskonstruktør og direktør Alan Wolf bedyrer at her ikke finnes noen magiske konstruksjonsprisnipper i disse elementene, men man har konsekvent valgt den teknologien som gjør det lille ekstra selv om det koster mye mer. Når man har brukt så mye på kabinettet, skulle det bare mangle at man ikke benytter de beste elementer det er mulig å lage, selv om man da må montere det selv. Og med deler produsert i samarbeide med de beste leverandører fra hele verden. Den sedvanlige 1-tommers domen er oppgitt å være laget av Beryllium, og likner veldig på en Scan Speak eller annen type velbrukt domekonstruksjon som faktisk stammer fra den norske ingeniøren Egil Lian og SEAS i Moss i 60-åra. Vi snakker om gammel teknologi som nå er finslipt til det helt optimale. Et eksempel på det siste er rådyre halvledere fra spesialistene Mundorf og Vishnay, og spesielt de spesiallagde motstandere som benyttes i det forøvrig ikke nærmere beskrevne delefilteret. Co-konstruktør Yair Tammam, som skal påse at høyttaleren blir riktig plassert hos Fidelity, forteller at han via en venn hadde hjulpet en kjent riking med et særdeles velfungerende musikkanlegg. Først senere ble han klar over at fyren var sjef for et av verdens mest anerkjente halvlederprodusenter. Så da Magico hadde behov for bedre motstandere enn selv de beste på markedet, var denne rikingen sporty nok til å betrakte dette som et utviklingsprosjekt slik at fabrikken tok mye av omkostningene ved utviklingen av disse spesiallagde motstandere som fremtidsforskning. Magico skal derfor være den eneste høyttalerprodusent i verden som benytter motstandere i delefileret som ikke ringer. Alle andre motstandere har en tidsforsinkelse før effekten er 100% slik at lyden i et nanosekund ikke blir optimalt dempet og dermed skaper en kant i overgangen. Dere som kan alt om disse tekniske greiene får vise litt overbærenhet for min måte å gjenfortelle hva jeg tror konstruktøren prøver å fortelle. Men poenget er like krystallklar som lyden bør bli etter alle disse eksemplene; Magico har dratt strikken uhyre langt for å skape den beste høyttaleren de vet å lage. Og selv om prisen på Magico Q5 for de aller fleste av oss oppleves som sinnsyk, så mener konstruktørene selv at de har maktet å holde prisen på et moderat nivå i forhold til en rekke andre store high-endere med mindre oppdatert og forfinet teknologi. Magisk? Magico er en relativt ny aktør på verdensmarkedet selv om eieren Alon Wolf har lang fartstid i lydbransjen. At dette amerikanske firmaet er blitt den store snakkisen midt oppi finanskriser som i særlig grad har rammet USA, er mildt sagt oppsiktsvekkende. Og ikke minst at deres siste høyttaler, og særlig vårt testobjekt Q5, på så mange hold blir omtalt som verdens beste, nærmest uten forbehold. Suksessen skyldtes en forretningspartner til Wolf i Østen som bestilte en liten høyttaler med hittil uhørt lydkvalitet- og hvor prisen skulle være underordnet. Dette førte til et frenetisk utviklingsarbeid hvor han og Yair Tammam til sin forundring opplevde at selv såkalte high-end produsenter tok uventet mange snarveier for enten å kunne selge billig, ha råd til massiv markedsføring eller simpelthen ønsket å sikre seg selv en meget generøs profitt. 15

15 333 Verdens beste?: Magico Q5 høyttaler Wolf var i den heldige situasjon at han ikke behøvde ta hensyn til typiske prisbegrensninger. Trodde han. Og var deretter så uheldig at den eplekjekke importøren slett ikke var villig til å betale hverken for utviklingen eller de ferdige høyttalere med sin ikke helt ubeskjedne prislapp! For å redde noen av de altfor mange pengene han hadde brukt på dette prosjektet, besluttet han å selge disse små, men dyre stativhøyttalerene selv. Resten er moderne hi-fi folklore en messe verdt Selv hørte vi Magico Q5 for første gang på Stockholms High-End messe 2010 og senere i München samme år, og senest på Plaza nå like før vi fikk dem til test. I alle tilfelle opplevde vi en usedvanlig lekker mellomtone og topp. Men med en litt uvant, men likevel helt overbevisende naturlig og nærværende øvre mellomtone. Her var det uansett en liten, men karakteristisk nivåheving som aldri ble aggressiv, men samtidig gav et visst sting til lyden som de aller fleste tolker som eksepsjonell utklinging. Og siden det hele var kliss rent uten hørbar forvregning, er det ikke mye om å gjøre at vi beskylder alle andre høyttaler for å ha for lite nivå og dynamisk kontrast her i presensområdet. Bassen var homogen og fyldig, men ble ikke opplevd fullt så viril og slagkraftig nedover som de større og dyrere Wilson. Litt bløtere bass med uvant mye nivå i mellombassen var likevel langt fra noe pudding, og lett å bortforklare med typiske problemer med rom og plassering i demo sammenheng. Uansett var det lett å tenke seg en typisk mer hardtslående og trøkktøff Wilsonhøyttaler som typisk amerikansk i lyden, mens Magico er en litt mer finslipt og stillferdig europeer, men med enda mer mikrodetaljer der Wilson må bruke brutal makt i makrodynamikken. Wilson for Springsteen og Metallica og Magico for jazz og kammermusikk, kunne man tenke seg. Men så enkelt er det slett ikke. Etter min mening er Magico den beste rockehøyttaleren jeg noensinne har hørt, nettopp fordi de viktige transientene fra gitarriffene slipper uskadd igjennom uten kompresjon og runde skuldre på transientene Kontrollert lytting Jeg plasserte de tyngste og dyreste høyttalerne jeg hittil har hatt i hus på dedikerte pigger med parkettbeskyttere nøyaktig der jeg pleier; ved sidevegg nesten midt i rommet og vinklet mot lytteposisjon i en likebeinet trekant. Referanseutstyret var det vanlige med ARC Ref 5, Soulution CD-spiller og Jorma kabler, men denne gangen også de 210 watts monoblokkene fra Audio Research som vurderes som fast referanse. Dette også på grunn av forventet økt kompabilitet med Ref 5. Jeg vil ikke påstå at Audio Research utvetydig er bedre enn Rogue ene fra forrige blad da både homogenitet, oppløsning og ikke minst romstørrelesen var minst på høyde med dette andre amerikanske rørmerket, men ARC er utvilsom noe mer hardtslående med tydeligere markering av dynamisk kontrast og rytmisk fremdrift. Likevel opplevde jeg ARC-komboen som uventet overfladisk og unyansert i Migico-konstruktør Yair Tammam forhold til f.eks. transistorforsterkeren fra Soulution ved testen av de ellers glimrende Revel-høyttalerne vi skriver om lenger bak i bladet. Jeg fikk derfor nærmest hakeslepp da de første tonene kom ut av Magico-boksen. Her var det nå en fullstendig annen oppløsning! Det var langt krispere transienter og en hurtighet som man kan forvente av ivrige elekroner som unngår alt som heter snubletråder på sin elleville ferd fra plate til 4 ganger rohacell/kullfiber koner og en Beryllium dome. Disse spiller alle i forbløffende harmoni tross hele 3 delefrekvenser på hemmelige og nærmest uhørlige frekvenser. All antydning til sløvhet i transientene var nå borte, og overtonestrukturen i felegruppa summet som lykkelige bier i sommersolen, men nå med den godvonde klangstrukturen i øvre mellomtone som jeg kjente fra tidligere demonstrasjoner av høyttaleren. Her var den igjen, en lydsignatur som man ikke tar feil av, men som likevel låter svært så troverdig også klangmessig selv om de færreste andre høyttalere låter helt slik. Men her er også en beroligende nøkternhet helt i toppen helt uten å miste pusten. For også toppen låter tilstrekkelig luftig Også bassen er veldig potent, og til min store glede med tilstrekkelig nivå i mellombassen for å gi den nødvendige varme til et lineært diskantområde. Av ulike grunner opplever jeg altfor ofte at de fleste konstruktører er mer opptatt av å få skikkelig dyp imponatorbass, fremfor en jevn frekvenskurve, inkludert en like potent mellombass som dypbass. Men det aller viktgste er at bassen i mitt rom ikke engang antydningsvis virker hverken for bløt eller for varm, men ekstremt fast og dynamisk og med en dypbass som både går dypere og i hvert fall er langt renere enn hva jeg har opplevd tidligere. Man kan simpelthen HØRE at kabinettet er steindødt og at elementene har usedvanlig lite fleksing og ditto superb kontroll selv på ekstremt høyt lydvolum. Og alt dette altså med en rør effektforsterker foran! Dynamikk Det ble tidlig klart at det nettopp er den dynamiske kontrasten både på mikro og makronivå som skilte denne høyttaleren fra det meste bortsett fra kanskje den rimelige Magnepan 1,7 som vi testet i forrige blad? For også Magnepan kjennetegnes med den totale mangel på kasselyd og en hurtighet og presisjon i impulsene som minner mye om Magico Q5. Det er bare det at Magico makter denne nærmest magiske krispheten ved enorme lydtrykk og over hele frekvensomrdet fra den dypeste 16 Hz orgelpipe til langt inn i dyreriket når det gjelder diskant. Magnepan 1,7 fungerer renskurt og optimalt på denne måten i mellombassen og nedre mellomtone, og bare ved lave og moderate lydtrykk, men er uansett et av de beste hi-fi kjøpene på markedet på grunn av denne spretne transientgjengivelsen uten det sedvanlige teppet av resonnanser og annen støy. Det går rykter om at man må benytte forsterkere, i kilowatt klassen for å drive Magico, men det er en sannhet med modfikasjoner. 16

16 NEBY HI-FI CONCEPT AS

17 333 Verdens beste?: Magico Q5 høyttaler Men nettopp fordi man kan spille så avsindig høyt- og rent- uten at øregangene begynner å svette, vil en ekstra kraftig forsterker komme til sin fulle rett før lydbildet krymper og blir hardt, et fenomen som skjer lenge før vi kan snakke om problematisk klipping. Og igjen demonstrerer denne høyttaleren at oppgitt wattstyrke har lite med virkeligheten å gjøre. Men en typisk 250 watter, vil vel være et fornuftig utgangsgpunkt. Dette selv om en 210 watts rørforsterker som AR Ref 210 som ventet var plenty nok og at en 200 watts integrert transistorkonstruksjon skulle bli vår alles favorittforsterker. Musikk Og det vi matet inn i den fabelaktige Soulution CD-spilleren, var plukket ut for å være spesielt krevende med hensyn til dynamikk og storskala musikk, inkludert det brutale familieportrettet «Her går det fra pianissimo til islandsk vulkanutbrudd» Prokofiev tegner i Romeo og Julie på i the absolute sound sampleren på Telarc. Her går det fra pianissimo til islandsk vulkanutbrudd flere ganger på 5 minutter, og på samtlige forsterkere i den påfølgende gruppetesten med stålkontroll hele veien. Man kunne -utrolig nok- hele tiden skille de enkelte instrumenter gjennom denne kakofoni av hat og annen faenskap i full blæst. Den berømte trommesoloen på den sorte Dali demoplata (et samlerobjekt som vi heldigvis har 2 av) demonstrerte tydelig Magico s fenomenale evne til å sparke ut transienter med perfekt frekvensbalanse, men helt uten alt grumset vi er vant til, og som kommer sammen med utbruddene. Og Maurice Ravel viser oss i sin langsomme la Valse et ekstremt stort konsertlokale hvor kontrasten mellom full utblåsing med drønnende basstrommer og stryking med sordin nesten på nivå med bakgrunnstøyen i lokalet, gir hi-fi anlegget ekstreme utfordringer. Vi har hørt det like stort og litt feitere (Esoteric 01), men aldri samtidig så presist. Jeg var redd vi måtte ringe 113 etter reaksjonen fra testpanelet da messingen på et storband tråkket til etter en uskyldig innledning, og et Roger Waters uteopptak ga oss illusjon av kjølig kveldsbris i håret; en tilstedeværelse knapt hørt i en norsk stue, vil vi tro. Et mannskor i opptak fra en stor kirke, demonstrerte jevnheten i frekvensgangen fra topp til bunn, men avslørte også en antydning av litt ekstra presens rundt ca. 2 khz som nok av enkelte blir oppfattet som ekstra piff i diskanten. At Magico Q5 gikk dypere og kunne spille jevnere, høyere og renere i bassen enn noe annet vi har hatt i stua, er nesten som forventet i forhold til konstruksjon og pris. Og ble behørig demonstrert av en fantastisk morsom plate fra Telarc som heter Symhonic Star Trek og inkludeer sinnsyke rom lyder. Konstruktørene av Magico har etter manges mening laget et fabelaktig solid grunnfjell til den mest krevende musikalske virkelighet, og vi hørte på enkelte opptak lyder som simpelthen må være subsonisk støy fra undergrunnen eller trafikken utenfor konsertlokalet. Det må sies at den ekstreme dypbassen uansett var med på å fremkalle den magiske realismen av tilstedeværelse, men samtidig savnet noen av oss den nesten barnslige begeistringen over bassens sweetspot i refleksen eller hornets resonnansområde som ofte oppstår med basstromma helt der nede i Krell-modus. Men jeg godtar uten videre at Magico likevel kan være mer korrekt i forhold til en 15 tommer fra JBL, Wilson eller Focal. Konklusjon Jeg avslutter mine skriblerier med å berømme fantastiske medarbeidere i testpanelet. Så for all del les videre om Magico på de neste sidene! Jeg har tyvtittet på deres beskrivelse av Q5 med ulike forsterkere, og er imponert over den entusiasme, frodighet og ekstreme fabuleringsevne disse gutta tryller frem når de virkelig lar seg begeistre! Jeg har knapt noe å tilføye. Og det gleder meg at co-konstruktør Yair Tamman, som hjalp til med oppsettet som likevel endte med den helt sedvanlig plasseringen, uansett var kjempefornøyd både med rommet, Soulution som signalkilde, Jorma kablene, og de ulike forsterkere som han mente i samtlige tilfelle var en usedvanlig god match. Dessuten har jeg vel egentlig startet med konklusjonen; dette er den beste høyttaleren jeg hittil har hatt i stua! Pris: NOK Importør Norge: Acoustic Tuning

18 Oppgrader lyden fra din PC/Mac til uante høyder - og alle andre digitale lydkilder Hegel HD20 D/A-konverter m. fjernkontroll Rykende fersk High-End D/A-konverter fra norske Hegel. Her får du ekstrem ytelse og funksjonalitet som overgår alt og alle. Kan blant annet brukes som forforsterker takket være volumstyringen. Nyhet! 9 995,- Lyden tar deg med til himmels, og du har egentlig ikke større lyst til å komme tilbake igjen, heller! Hjemmekino nr. 3/2011 Gulvhøyttaler SA Mantra 60 Gruppetestvinner! Lyd og Bilde nr. 4/10 Mantra 60 kan spille høy og rent nok til å rocke på hjemmefesten eller i hjemme-kinoen, men har også nok stillhet til å gjengi de sarte musikkstykkene med detaljene i behold. Stort mer kan vi ikke forlange av en høyttaler til Gruppetestvinner! Hjemmekino 01/10 Dens beste egenskaper er tempoet, dynamikken i bassen og den nedre mellomtonen, og evnen til å få deg til å trampe takten og engasjere deg i musikken som spilles. På sitt beste er dette veldig morsomt. Nr. 4/10 Best i test HHHHHH System Audio Mantra 60 Hegel HD2 USB DAC Et must for alle som bruker PC eller Mac som musikkavspiller. Med ekte 24-bit signalbehandling og en lydkvalitet man ikke skulle tro var mulig å få for to tusen kroner, er dette en ulv i fåreklær. Nr. 02/11 Hegel HD10 D/A-konverter Beste kjøp Hegel HD2 HHHHHH Sjekk prisen! 1 995,- Oppgrader lyden fra din PC/Mac og alle andre digitale kilder til uante høyder. Kombinasjonen av kanontester fra et samlet pressekorps og en unik tilbudspris gjør dette til et ekte løp-og-kjøp tilbud! ,- Nr. 12/09 Spesielt anbefalt HHHHH Hegel HD10 Sjekk prisen! Før: 7 995, ,- BERGEN Strandgaten 18 BODØ Storgata 17 DRAMMEN Rådhusgt. 35 HAUGESUND Haraldsgaten 183 KRISTIANSAND Henrik Wergelandsgate 5 LILLESTRØM Storgata 1b OSLO MAJORSTUEN Kirkeveien 43 OSLO CENTRUM Hammersborggata 2 OSLO SOLLI PLASS Cort Adelersgt 2 PORSGRUNN Hammondgården Storgata 125 SANDNES Storgaten 61 FORUS Luramyrveien 1 TROMSØ Storgata 41 TRONDHEIM Fjordgata 34 TØNSBERG Øvre Langgate 63 ÅLESUND Keiser Wilhelmsgt. 22

19 333 Magico/Audio Research Ref 210: Grensesprengende! Fidelity tester her ut en kombinasjon av super high-end utstyr hvis make knapt tidligere har vært hørt under samme tak. Vi garanterer påfølgende gruppetester som absolutt grensesprengende! Vi begynner med rørforsterkeren AR Ref

20 «Her snakker vi innsyn med lupe og dynamikk av vulkanske dimensjoner» Håkon Rognlien: Fidelityredaksjonen er tidvis i en luksusposisjon de aller fleste av våre lesere vil misunne oss, men denne gangen går vi vel utenpå det meste! Vi går løs på den magiske høyttaleren Magico Q5, og vi gjør det med opptil flere av verdens mest spennende forsterkere. Anlegget er toppet med en CD-spiller av en annen verden! Fidelitys storstue er i praktslag om dagen, med komplett Audio Researchanlegg, matet av Soulution s kanonade av en SACD-spiller mastodonten 745, er vi vel i forkant av det de fleste magasiner verden over kan vise opp. Og det høres! Her snakker vi innsyn med lupe og dynamikk av vulkanske dimensjoner, kan jeg love. Så setter vi altså opp anlegget med hifi-verdenens store snakkis for tiden, Magico Q5 høyttalere. Vi begynner like godt balletten med Audio Research Reference 210 monoblokker spent opp bak deres egen Reference 5 pre, og dette er altså Fidelitys eksklusive referanseoppsett for tiden. Dæven, er vi priviligerte! Lyden fra AR er virkelig noe for seg, den oppleves alltid som mørkere enn så å si alt annet, men jeg har en opplevelse av en underliggende kraft og fylde som så å si ingen andre kopierer. Det er en anelse dristig, ja vel, men når det treffer, da senker det alt! Satt opp med de ekstreme Magico Q5 er det selvsagt duket for usannsynlige opplevelser, redaksjonen har benket seg med kaffe og eksklusive kulepenner for anledningen. Og det første som slår oss unisont, er det enorme rommet disse høyttalerne skaper. Visst er Fidelitys storstue nettopp det, men så stor har den vel aldri vært før? Det neste i hvert fall undertegnede gripes i balla av, er den skruppelløst dype og nyanserte bassen disse høyttalerne er mester for. Dette er på hjemmekinonivå, lett, dessuten med klangstruktur! Og i det vi klinker til med en cd med filmlyd, da er det faktisk film uten bilder, supplert av en avgrunnsdyp bass som rister hele Halvdan Svartes gate. Utfordringene jeg aner i våre runder 21

21 333 Magico/Audio Research Ref 210: med AR Ref 210, er at Magico virker å være helt utrolig sultne på beinhard effekt; enkelte av de klassiske eksemplene kunne tyde på at forsterkersettet var nær knestående når det virkelig tok av. I sannhetens navn spilte vi periodevis tordnende høyt, men til tross for dette viste høyttalerne at de har et headroom som overgår så å si alt, etter et helt liv med horn sitter det veldig langt inne når jeg sier at dette anlegget antakeligvis er det mest voldsomt dynamiske jeg til dato har opplevet. Og just da vi trodde det var trygt å besøke Vadseth igjen, satte han på Marilyn Mazur s trommesolo, og hun grisebanket redaksjonens medlemmer med en presisjon så klokkeren, at vi har blåveiser i sjela enda. Etter å ha lyttet en tid, oppleves den nokså mørke klangbalansen egentlig å være kun nok et skritt i retning naturlighet. Allikevel er faktisk gjengivelsen uansett så naken, at det grenser til å bli skummelt, det er meget kort vei til ubehageligheter i deler av frekvensområdet. En del innspillinger er faktisk over toppen, og jeg er på dette tidspunkt i testen usikker på årsaken. De kommende forsterkerne vi skal koble opp, vil vel si oss mer om hvor dette oppstår. Jeg blir etter en stund også usikker på frekvensflankene. Dette er lukkede kasser (trykkammer), og jeg innrømmer at jeg hører med blant de som opplever trykkammer i retning av «rund» i kantene i bunnoktavene. Som en motsats til vellykkede, hurtige og frie elementer, som formidler med mer kontant smekk og subjektivt raskere bevegelser. Så får vi se da, om de andre forsterkerne kan endre denne oppfatningen. Likeledes har jeg små innsigelser mot toppen i forhold til våre egne Coltrane referanser. (Diamant vs.beryllium? red ) Det er som nevnt enkelte innspillinger som er i overkant friske i tilslaget. Anders Rosness: En helt avsindig dynamisk kontrast både i mikro og makrodimensjonen og med et rom som en flyhangar når musikken krever det, som for eksempel i Ravels La Valse. Og dette samtidig som klangbalansen og stemmer er ekstremt naturlig og med en kontroll og samtidig så utsøkt raffinert som en stålneve med silkehansker. Det er knapt til å tro at en så eksplosiv kruttønne som dette samtidig kan virke så avslappet og behagelig slik at skuldrene senker seg. De vanskelige korpartien vi hørte på- og som vi kjenner så vel- hadde tydelig mindre grums og bedre separasjon av stemmene med mer luftig topp og likevel både god kropplighet og artikulerte pustelyder som vi knapt tidligere ar hørt. I det hele tatt er jeg nærmest sjokkert over både alt det vi nå hører av detaljer som tidligere har unngått min oppmerksomhet, samtidig som det er så mye vi nå IKKE hører som tidligere har ligget som et teppe over musikken. Også definisjon og detaljering er det overlegent beste jeg har hørt. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg tippet at lyden kom fra en gedigen hornkonstruksjon- om det da ikke hadde vært live. Et opptak med storband med et ceresendo av messing er noe av det råeste jeg har lyttet til- om ikke da det berømte Mazur-opptaket på den svarte Dali-plate fortjener æren for å være den mest imponerenede lyddemonstrasjon jeg noensinne har hørt! «En helt avsindig dynamisk kontrast både i mikro og makrodimensjonen» Men igjen; det utrolige er hvor avslappet og naturlig det hele virker samtidig som skinnende blanke transienter kiler øregangene i en eksploderende ekstase til ære for den gjenfødte musikken... Jan Myrvold: Det råeste med denne maktdemonstrasjonen fra Magico/ Audio Research er en bunnløs innsikt i de dype dalene mellom de blankpussede transientene som tidligere var fylt med masse grums! Her er en fornyet klarhet og eksplosiv dynamisk kontrast som om elektronene fra vakumrørene kan leke fritt og utemmet med sinnsyk hastighet uten mekaniske hindringer fra treghet i delefilter, motor og membran. Knakklyder, som stikker som treffer trommekanten, låter så realistisk at man skvetter. Enda mer skremmende er det når dypbassen kommer som et massivt torden, uten at man fornemmer den minste mekaniske påvirkning av kabinett eller membranoppbrytninger. Og så kan man spille så forbasket høyt uten at det storslagne lydbildet krymper seg i bassen eller hardner til i øvre mellomtone. Redaktøren måtte berolige oss på det verste/beste da vi fryktet at det hele skulle gå opp i røyk; sjefskonstruktøren hos Magico hadde garantert at vi kunne spille så høyt vi ville med så store forsterkere vi kunne ønske oss! PUH! Vi er som kjent bortskjemt med en annen strålende bra høyttaler (Coltrane) som nok oppleves omtrent like fabelaktig dynamisk og kontant oppover, men som ikke helt har den samme kontrollen i dypbassen, og heller ikke kan spille fullt så høyt. På godt- og litt vondt- kan det virke som om Magico har enda litt bedre kontroll på oppbrekning og resonnanser. Men selv om vi opplevde dypere og mer kontrollert bass enn noengang før med Magico, savnet vi litt gøyfaktor helt der nede, selv om vi aner at vi egentlig savner en bass-resonnans som til og med har betydelig fasefeil. Kombinasjonen med ARC motbeviser uansett den gamle fordommen om at rørforsterkere ikke kan spille med en stram og tilstrekkelig kontrollert grunntone, og også dypbassen var kjellerdyp og med en eksplosiv dynamikk, selv om transientene hadde en anelse rundere skuldre enn med de aller beste transistor forsterkere. Men for en ro og oversikt samtidig med den eksplosive makrodynamikken! Her var kontant rytmikk og superhurtig transientformidling over det hele. Og en fabelaktig kombinasjon av flott kropplighet og utsøkt transparans. Magico/ ARC ble aldri så mye som svett på overleppa uansett hvor høyt vi spilte. Og undertegnede var tom for superlativer lenge før kreftene tok slutt hos Audio Research Ref 210 og Magico Q5! Pris: Kr (par) Importør: Acoustic Tuning 22

22

23 333 Magico/Soulution 710: Urpresist «Soulution mister aldri kontrollen; uansett hvor høyt vi spiller låter det like forbasket krystallklart» Håkon Rognlien: Vi setter nå inn Soulution 710 bak CD-spilleren fra samme firma. Dette er en 120-Watter, og man kunne vel da kanskje mistenke at den kan få trøbbel med kreftene, ettersom AR viste visse tendenser til knebøy når det sto på som verst. Men jeg har løftet på dette effekttrinnet, og i skrivende stund kjennes det enda i ryggen. Jeg antok rundt 80 kilo, og ganske riktig, dette ble nøyaktig fastslått av bruksanvisningen. Så strømforsyningen mangler neppe stort i dette apparatet. Forsterkeren låter klart «tørrere» og «kortere» enn ARsettet, og dermed noe mindre underholdende, og mer teknisk. Sveitsere er vel ikke kjent for å være plagsomt romantiske heller, og det understrekes forsåvidt greit med denne forsterkeren i signalkjeden. Den evner selvsagt å formidle dynamiske utsving med bra overbevisning, Prokovief s Romeo & Juliet blir jo lovlig brutal, der den fosser over oss uten nevneverdige hemninger. AR var klart mer avslappet og virkelighetsnær klanglig sett, mens Soulution svarer med en slags «ufeilbarlighet» i alt den gjør. Masakela s «Coal train» understreker funnene; her har vi et vanvittig tilslag, etterfulgt av en kort utklingning, «kroppen» fra AR-settet hører vi lite av, og jeg innrømmer at dette ikke griper meg særlig. Og det er jo trist, for særlig mer feilfri kan man neppe bli. Ravel viser oss også et sansasjonelt innsyn (Jeg regner med at ordet er gjennomtenkt med denne stavemåten på bakgrunn av produktnavnet på forsterkeren? red), og denne nydelige innspillingen er faktisk så bra at vi får med oss overraskende mye klang også gjennom 24

24 Soulution-forsterkerens glassklare gjengivelse. Og til tross for en viss hard tendens ved cresendo, er dette så digert at jeg blir nesten litt bøyd bakover her jeg sitter og vil ha med alt sammen. Mens Roger Waters på sin side profitterer på en overbevisende taletydelighet, men betaler med en tendens til sibilans og hardhet, klangfargene er også begrensede på denne innspillingen. Anders Rosness: Utrolig at den 120 watts transistorforsterkeren kan spille så grisehøyt på disse tungdrevne høyttalerne og med så vanvittig kontroll i hele bassområdet, inkludert en dypbass som går enda lenger ned enn med ARC. Og Soulution mister aldri kontrollen; uansett hvor høyt vi spiller låter det like forbasket krystallklart. Men bassen holder ikke helt følge ved full cre-sendo slik at lyden i grunntone blir litt trangere og noe komprimert. Dermed kan det hele låte litt lyst, men dette skjer først på jordskjelvnivå! Her er uansett en noe krispere lyd med mer sprut i mikrodynamikken med enda mer finslipte transienter som ikke minst gir oss et eventyrlig innsyn i stillheten mellom tonene. Holografisk er rommet minst like stort og kanskje enda mer presist enn på Audio Research, men her er ikke samme kropp og naturlig storhet som ARC fikser. Jan Myrvold: Soulution har simpelthen litt mindre baller, men kompenserer med utsøkt krisphet og detaljeringsevne. På mange måter er derfor Soulution fra lille Sveits -med sin orden- og presisjonsfilosfi- ARC s rake motsetning uten storheten og barskheten fra prærien i Minnestota. Men Soulution har altså en gjennomsiktighet i lydbildet som er enestående inkludert en dynamisk kontrast og utklinging som vi med glede kjenner fra CD-spilleren. Men selv om rommet fremdeles er stort og taket høyt, så virker lydbildet en smule trangere. Også bassen er imponerende og enda fastere i fisken enn på rørforsterkeren, og den går svært dypt og med utrolig presisjon der nede i forhold til de sølle 120 wattene. Pris: kr Importør: Duet Audio 25