INTERN. Retningslinjer for bruk av verneskilt

Transkript

1 INTERN Retningslinjer for bruk av verneskilt

2 Innledning Naturavdelingen gir med dette retningslinjer for oppsett av verneskilt og eventuelle underskilt i verneområder. Hensikten er å gi et bedre grunnlag for å planlegge dette arbeidet, for både forvaltningsmyndighet og Statens naturoppsyn. 1. Verneskilt Verneskilt er små og enkle skilt som kun viser riksløven og den verneformen området har. Formålet er å orientere allmennheten om at de er i, eller på vei inn i et verneområde. De kan eventuelt ha underskilt som angir ferdselsforbud eller andre restriksjoner. Verneskilt har vært brukt i svært mange år, og et stort antall slike skilt er utplassert i norske verneområder. I 2016 ble utformingen av skiltene forenklet. Dette er to eksempler på verneskilt: Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å planlegge behov og å bestille verneskilt. Behovet for nye skilt og vedlikehold må vurderes sammen med Statens naturoppsyn (SNO), som normalt har ansvar for å sette opp skiltene. Bruk av verneskilt er også omtalt i veileder om Opprettelse av verneområder etter naturmangfoldloven (M-481) - Kap Underskilt For å markere spesielle regler for verneområdet, skal det brukes bestemte underskilt. Miljødirektoratet har utviklet flere typer underskilt. Disse dekker ulike formål som ferdselsforbud, forbud mot motorkjøretøy, båndtvang, ridning forbudt etc. Underskilt skal alltid benyttes sammen med et verneskilt. Dette for å markere tydelig at en statlig myndighet står bak informasjonen.

3 Underskilt som viser ferdselsforbud skal benyttes i alle områder der verneforskriften har egne bestemmelser om dette, som sjøfuglreservater og liknende. Det er viktig å informere om dette, for å unngå at besøkende uforvarende bryter ferdselsforbudet. Som hovedregel bør det brukes en versjon av skiltet der type forbud og tidsrommet forklares med tekst. De øvrige skilttypene kan bare brukes når budskapet er knyttet til bestemmelser i verneforskriften. Behovet må likevel vurderes nøye. Som hovedregel skal det bare benyttes underskilt der forvaltningsmyndigheten erfarer vesentlige eller gjentatte brudd på aktuelle vernebestemmelser. Hensikten med en slik begrensing er å unngå at verneområder generelt skal assosieres med omfattende forbud og begrensinger. Miljødirektoratet understreker at vernereglene uansett gjelder, selv om man ikke har varslet særskilt i form av egne skilt. To eksempler på underskilt: Miljødirektoratet har til nå prioritert å utvikle underskilt til formål hvor behovet er relativt godt kjent. Det vil trolig oppstå ønske om flere typer etterhvert. Før det utvikles nye underskilt, skal både behov og utforming drøftes med Miljødirektoratet. Som utgangspunkt bør man forsøke å beskrive aktuelle regler med tekst, før man utvikler nye ikoner med den røde "forbudssirkelen". Når nye typer er godkjent, vil de kunne bestilles på vanlig måte via leverandøren. OBS: For 2017 kan spørsmål om nye typer underskilt rettes til Miljødirektoratet, ut fra hvilken forvaltningsmyndighet som gjelder for det aktuelle verneområdet: Myndighet lagt til et nasjonalpark- eller verneområdestyre: o Ingrid Vaagland Stav, telefon , e-post Ingrid.Vaagland.Stav@miljodir.no o Marie Selboskar Lier, telefon , e-post marie.selboskar.lier@miljodir.no Myndighet lagt til en fylkesmann eller en kommune: o Tore Opdahl, telefon , e-post tore.opdahl@miljodir.no Som navnet tilsier, settes underskiltet på samme stang som verneskiltet. Som hovedregel skal det kun benyttes ett underskilt. Unntaksvis kan det være to, men aldri flere. Ved behov ut over dette må en se etter andre løsninger, og dette gjøres i dialog med Miljødirektoratet. 3. Plassering Verneskilt settes normalt opp i vernegrensen, ved naturlige innfallsporter til verneområdet. De skal plasseres slik at teksten vender ut av verneområdet. Hensikten er å vise informasjonen tydelig til den som passerer inn i verneområdet. Det skal bare settes opp

4 verneskilt når det vurderes som nødvendig av hensyn til dem som bruker området. Eksempler på dette er særlig veier, stier eller andre ferdselsårer som fører inn i verneområdet. Noen ganger grenser to verneområder inntil hverandre, f.eks. en nasjonalpark og et landskapsvernområde. Da festes to verneskilt som viser de aktuelle verneformene, på hver sin side av skiltstangen. Se for øvrig eget notat fra SNO med anbefalte festeanordninger for verneskilt. Et verneskilt uten underskilt, viser at man er ved grensen til et verneområde. Verneskiltene er for informasjon til de besøkende og ikke en formell grensemerking. Verneskilt har derfor en annen funksjon enn merking av knekkpunkt på vernegrensen, som gjøres med egne grensebolter. Verneskilt kan også settes opp inne i selve verneområdet. Et eksempel er på holmer og øyer, der vernegrensen går i sjøen utenfor. Naturmangfoldloven gir hjemmel for å sette opp verneskilt med underskilt både i tilknytning til vernegrensen og soner med spesielle restriksjoner. Det kan også settes opp slike skilt inne i selve verneområdet, der man erfarer problem med brudd på konkrete verneregler. Noen eksempler på dette er regler for bruk av motorkjøretøy, båndtvang, ridning, sykling og bålbrenning. Alle oppsett av verneskilt bør skje i dialog med grunneier/rettighetshaver. 4. Format Både verneskilt og underskilt leveres i to formater - A5 (liggende) og A6 (stående). Ved behov kan et verneskilt i A5 kombineres med et underskilt i A6, men ikke motsatt. De små skiltene (A6) bør benyttes når dette gir tilstrekkelig synlighet for publikum, på det aktuelle stedet. Det kan også være lurt å benytte små skilt der vær og vind medfører spesielt stor slitasje. 5. Ytterligere behov for informasjon Noen ganger trengs det informasjon ut over bruk av verneskilt og underskilt. Som tidligere nevnt bør man også unngå å utplassere et stort antall skilt i terrenget. Derfor er det viktig å vurdere alternative måter å informere på. Verneskilt (og grensemerking) er ikke en del av merkevarearbeidet. Verneskilt og eventuelle underskilt må imidlertid sees som en integrert del av informasjon og formidling til de som besøker verneområder. Derfor er det nyttig å vurdere behovet for verneskilt når det lages besøksstrategier for verneområder og utvikles informasjonsmateriell etter merkevaren "Norges nasjonalparker".

5 6. Bestilling og frister Miljødirektoratet inngikk i 2017 en fireårig rammeavtale med Grafika AS om levering av verneskilt og underskilt. Den skal brukes av alle som kjøper slike skilt. Firmaet har en egen nettside for bestilling: Det er tre bestillingsfrister i løpet av året: Årlig frist Leveringsfrist 1. februar 15. mars 15. april 27. mai 1. juli 26. august OBS: For 2017 er de to første fristene endret. Det skyldes at avtalen kom på plass senere enn opprinnelig planlagt. I 2017 er første bestillingsfrist mandag 27. mars, med leveringsfrist 8. mai. Neste bestillingsfrist er 30. april med leveringsfrist 9. juni. For spørsmål om bestilling av skilt eller andre behov, kan du kontakte: I Miljødirektoratet: Reidar Dahl, telefon , e-post reidar.dahl@miljodir.no I Grafika AS: Ellen Juell-Andersen, telefon , e-post ellen@grafika.no