PRESIDENTEN HAR ORDET

Transkript

1 Medlemsblad for Ryfylke Lodge Sons of Norway 20. årgang stiftet i november 1997 Denne utgaven er for mai 2017 SONS OF NORWAY ble stiftet i Minnesota i 1895, og fikk Norge som sitt distrikt nr. 8 i Det er i dag ca. 400 lokalforeninger/lodger i USA, Canada (distrikt 7) og Norge. Medlemstallet er mellom I Norge er det 14 lokale lodger i drift, med et samlet medlemstall på ca Vårt fremste mål er å opprettholde kontakten med det norske Amerika, og arbeide for å sikre/dokumentere emigrasjonshistorien som en viktig del av vår nyere norske historie. Det er i dag like mange norskættede i USA som det er nordmenn i Norge. Fra «alle» bygder og byer i Norge reiste folk til Amerika i tiden Sons of Norway's Hjemmesider: Bank: Hjelmeland Sparebank - Konto Vårt organisasjonsnummer er: DU STØTTER VÅR ØKONOMI VED Å REGISTRERE DEG I NORSK TIPPING GRASROTANDELEN MED VÅRT ORG.NR. PRESIDENTEN HAR ORDET Hei kjære sons-venner! April-møtet vårt blei ein kjekk kveld med historier og bilete frå Erling Dugan sin oppvekst i Brooklyn, New York, lett og ledig framført av hovudpersonen sjølv. Dugan er ein god formidlar og det synes godt at han trivst med å fortelja. Den timen han hadde til rådvelde gjekk fort og forsamlinga vart inspirerte til å stilla han ein del spørsmål som han svara på. Vel verd å høyra på! Det var også kjekt at mange møtte opp og fekk høyra. Eg vil her nytta høve til å takka Solfrid og Kåre Abrahamsen som tok seg av Dugan med overnatting etter møtet og transport for han til ferja dagen etterpå. Til det komande møte 10. mai får me besøk av Ole Hillestad frå D8. Han skal fortelja om livet som sjømann. Der vil eg tru det er ein god del historier å ta av. Dette ser me fram til. Eg har tidlegare informert om medlemssituasjonen og at det er generell nedgang i medlemstalet, også i vårt distrikt. Som nemnt på medlemsmøtet i april var temaet oppe til diskusjon på seminaret i Kristiansand i mars, utan at det kom så mange nye idéar ut av det. Det internasjonale styret for Sons of Norway har vedteke eit rekrutteringsmål for 2017 som svarar til 10% auke av medlemstalet i kvar lodge. D8 president Per Mikalsen har tidlegare sendt info til oss om dette og bedt om tilbakemelding om kva tiltak me vil setja i verk for å oppnå dette målet. Mikalsen skal i første veka i mai til Minneapolis på presidentmøte der presidentane m.a. skal leggja fram for styret kva distrikta føretek seg med medlemssituasjonen. Medlemsverving vil bli ei av sakene på vårt komande styremøte 22. mai, og innspel med idéar og gode forslag mottek eg med takk! Med felles innsats får me til mykje. Eg ønskjer dykk alle ein fin mai månad med ei vers oversett til nynorsk av Anders Mo: «Kom mai med blad og blomar, og liv i lund og li og vekk til sol og sommar, fiolen ljos og frid! Så gjerne, mai, eg ville, di fegre atter sjå, og hjå deg, mai, du milde, imellom blomar gå.» Helsing Jens Inge

2 Side 2 av President: Jens Inge Børkja Øvre Byrkja 33 jens.borkja@inbox.com Tlf Visepresident: John Harry Hevrøy Fjellsvn. 11B 4100 Jørpeland johhevro@online.no Sekretær og Redaktør: Odd Harald Olsen Nordbygda 50 odd.harald.olsen1@lyse.net Tlf / Kasserer: Ingrid Engedal Ekornvegen Jørpeland ingrid.engedal@lyse.net Tlf Aktivitetsledere: Astrid Sagård og Godwin Sagård Ryfylkevegen Tau astrid.sagaard@gmail.com Tlf Rådgiver: Ingrid Lekvam Heggheimsvegen Tau inlek@frisurf.no Tlf / Redaksjonsmedarbeider: Anna Børkja Øvre Byrkja 33 anna.borkja@bluezone.no Tlf POST: Ryfylke Lodge Odd Harald Olsen Nordbygda 50 VÅRE ANNONSØRER STØTTER OSS DU BØR ETTERSPØRRE DERES TJENESTER

3 Side 3 av 8 REFERAT FRA MEDLEMSMØTET 19.APRIL 2017, I BJØRHEIMSBYGD SKOLE. President Jens Inge Børkja kunne ønske 28 deltakere velkommen til møtet, og spesielt velkommen til Erling Dugan fra Kvinesdal ogviking Lodge. Møtet ble som vanlig åpnet med å synge de tre medlemslandenes nasjonalsanger. Av styrets medlemmer var aktivitetslederne ikke til stede. -Presidenten refererte fra seminaret som Distriktsstyret arrangerte i Kristiansand 25.mars, hvor Ryfylke var godt representert bland de 19 som deltok. To av våre medlemmer representerte distriktsstyret/internasjonalt styre, mens vi hadde to deltakere fra lodgen. Det var et vellykket seminar. -Når Distriktsstyret skal ha sitt neste møte, blir det samtidig presidentmøte, dvs samling for lodgepresidentene. Dette finner sted i slutten av september. -Kassereren opplyste om den økonomiske situasjonen, som er på et akseptabelt nivå. -Presidenten opplyste videre at det blir et styremøte for lodgen i løpet av mai, hvor høstens program blir satt opp. Ordet ble deretter overlatt til kveldens gjest, Erling Dugan. Erling fortalte at han var født på gård i Fjotland, men vokste opp i Brooklyn. De reiste til Brooklyn da han var fem år gammel, og han gikk på skole der til han var 18 år. Da reiste han til Norge for å gå på folkehøyskole i Birkeland, og deretter på ingeniørhøyskolen i Stavanger, der han ble utdannet til ingeniør. Etter jobb i Oslo en tid, ble det flytting til California. Han kom tilbake til Kvinesdal for 3 år siden, og driver nå med oversetting. Han er også redaktør i Viking Lodge. Det hadde alltid vært en litt negativ holdning til Brooklynmiljøet fra det store norske miljøet i Midtvesten. Innvandringen til New York begynte allerede på 1600-tallet. New York var den gang en hollandsk koloni, og de norske kom som regel fra Holland, fordi de først hadde reist fra Norge til Holland. På grunn av sjøfarten var det nære forbindelser mellom kystmiljøet i Norge og Holland. Den første som fikk gård eller land i New York var en mann fra Bergen, som het Hans Van Bergen. På midten av 1880-tallet var det derfor mange i området som hadde etternavnet Bergen. Mange sjøfolk kom etter hvert, og i 1860 etablerte Metodistene tilbud for disse. Kanskje var det medvirkende til Midtvestens holdninger at sjøfolk generelt hadde en lav status. Den eldste kirken, Vår frelsers kirke eksisterer fremdeles, etter 150 år. De fleste som kom til New York var involvert i virksomhet som hadde med sjøen å gjøre. Området «Red Hook» var det første området ved Brooklyn, som det ble etablert norske virksomheter og bosetning i. Sjømannskirken var etablert og mange norske butikker i årene. Alle lover i NY ble oversatt til hollandsk helt frem til 1920-tallet. De norske bodde i den sørlige delen av Brooklyn. Ørkenen SUR er kjent via en fjernsynsvisning i Norge. De hadde mange beboere i provisoriske skur i 30årene, og de aller fleste var nordmenn. Mange av dem var sjøfolk uten hyre. Betesta misjonsorganisasjon leverte ut mat, og det samme gjorde Frelsesarmeen. I dag er IKEA etablert i det samme området. Den Norske Amerikalinjen la til kai i Brooklyn, og senere på Manhatten. I dag er Brooklyn et av de områdene som har høyest pris på boliger, så tidene har endret seg. Sunset Park, der koster det 1,5 mill dollar i kjøpe en leilighet. Et eksempel på den lange norske historien i området er butikken til Kartevold som kom fra Jæren. Det startet med at den unge mannen solgte klokker i Red Hook, og som senere drev forretning i Sunset Park, hvor datteren var den siste drivende helt til butikken la ned i 1980-årene. Hanna Simonsen fra Hommersåk lagde potetkaker og lefser osv. Mange norske butikker og tjenester. Lapskaus Boulevard (8 street) er et kjent begrep fra Brooklyn. Kirkene var det mange av, og de hadde relativt strenge regler å forholde seg til. Hvis presten hadde sett deg i kinokøen, kunne du bli nektet konfirmasjon. Frelsesarmeen hadde friluftsmøter på 8 avenue, og de var de eneste som hadde basarer. For andre menigheter var det synd. Så det var strengere der enn hjemme i Norge. Erling vokste opp med 59th street kirken. De hadde juletrefest hvor det ble servert gome og «open face sandwich» (smørbrød). De fleste som reiste etter 1950 gjorde det av enten økonomiske hensyn, eller av eventyrlyst. De fleste jobbet som snekkere, men mange jobbet også i havnene eller på sjøen. Fremdeles eksisterer Brooklyns fotballag, GJØA, og det er to Sons of Norway lodger i Brooklyn. Det er Færder og Brooklyn. Aldersheimen eksister fremdeles på 46th street, og Trefoldighetskirken er fremdeles norsk. De fleste kirkene er etter hvert som befolkningen har endret seg, blitt overtatt av andre etniske folkegrupper. (Dette er en del som ble notert, men foredraget var mye mer utfyllende, og veldig interresant. Takk til Erling for flott kveld.) Takk fra oss deltakere til kveldens vertskap, Grete Voster og Anne Berit Sæbø, som serverte oss god kveldsmat.

4 Side 4 av 8 Forskjellig informasjon Leiv Eriksson Lodge jubilerer. VI GRATULERER MED FØDSELSDAGEN DIN Jan Ommundsen, 6.mai Torleiv Helland, 16. Odd Herman Hüffmann, 20. Halldis Austvoll, 21. Ingrid Lekvam, 21. I USA feires 17 mai i de norske miljøene, med tale for dagen, parade og fest. Blant de store arrangement er Ballard/Seattle, Brooklyn/New York, og Stoughton I Wisconsin, hvor det feires en hel helg. VI ØNSKER ALLE VÅRE MEDLEMMER EN FLOTT FEIRING AV 17.MAI DER DU ER! Møtet 10.mai. Vertskap for denne kvelden er Gunvor Lauvsnes og Turid Tungland Langvik. Utlodning, håper noen bidrar med gevinster. Det blir åresalg. Vi vil gjerne styrke økonomien med tanke på jubileumsmarkering i slutten av året. Ole Hillestad, sekretær i distriktsstyret, og president i Christiania Lodge kommer på besøk. Ole og hans kone Lully var sist på besøk hos oss for 10 år siden. Da var Ole Distriktets president. Ole har skrevet bok om sitt liv som sjømann, som startet i ung alder, og han ble etter en tid stuert. Han vil snakke om Sjøen som hovedarbeidsplass i 22 år Litt om forholdene og 1980 årene. Lønn, Gammel og ny arbeidstid,rasjonalisering og Redusering av mannskaper Hverdagsliv om bord- Fartsområder - Hierarki Ellers får vi sikkert høre litt om livet i Christiania Lodge, som er en av de eldste lodgene i Norge (Lodge 8-004). SONS har et mål om 10% medlemsøkning, ta med venner! Den 31.mai i 1997 ble lodgen stiftet i Sandnes. Dagen skal markeres på deres ordinære medlemsmøte i Sivdamsenteret på Bryne tirsdag den 23.mai, kl 19. Det er anledning til å delta for de som ønsker det. Knut Djupedal fra Migrasjonsmuseet på Hamar skal foredra om emigrantskipet «Restauration». Det blir stor marsipankake og kringle til kaffen, heter det i informasjonen fra lodgen. Stiftelsen av denne lodgen ble også opptakten til starten av vår egen Ryfylke Lodge. Det var nemlig en liten artikkel om dette i «Aftenbladet» som vekket nysgjerrigheten vår, og som medførte telefonkontakt med Gjertrud Bjerga, som ble den første presidenten i Leiv Eriksson Lodge. Dermed inviterte hun oss til å være med på stiftelsesmøtet i Sandnes den 31.mai i Så dermed ble vi 6 chartermedlemmer i stiftelesmøtet der. Som kjent stiftet vi vår egen lodge 29. november samme året, og som vil bli behørig markert lørdag 2.desember i De som var med på stiftelsesmøtet i Sandnes, var foruten undertegnede; Anna Olaug Olsen, Solveig og Harald Jansen, og Liv og Øystein Sandvik. (Kan nevne at Dalbuen Lodge også ble stiftet dette året, den 8.november. ) Odd Harald Olsen NY MAL FOR MEDLEMSBLADET. De mest observante har sikkert lagt merke til at det var en viss forskjell i bladets utseende fra mars til april. Det er Kåre Abrahamsen som har gjort et godt arbeid med å fikse litt på opplegget. Vi er ikke så veldig proffesjonelle, og benytter et vanlig wordprogram i en gratisversjon, og sender det deretter ut på såkalt pdf-fil. Derfor er det begrensinger i hvordan vi kan lage bladet. Men det gode med å være så enkle i produksjon av bladet, er at det ikke koster noe å lage det til. Men til deg som har e-post men fremdeles får papirkopi i posten;vi sparer mye med å benytte e-post i stedet.

5 Side 5 av Press release Local historian, Arlen Twedt, publishes Volume 1 of The Central Iowa Norwegians Norske innvandrere grunnla en bosetning sørvest for Cambridge i juni 1855 og en andre koloni øst for Story City i juni Fem år senere bodde nordmenn i Iowa sentrum, og det sentrale Iowa var det tredje mest populære bosetningsområdet for norske innvandrere I Iowa. County historiker, William O. Payne, noterte den dramatiske økningen i sentrale Iowas norske befolkning i Histories of Story County, Iowa: "Ikke i de tidligste årene, men i det første tiåret var det en bevegelse her som kanskje har betydd mer enn noen annen lignende bevegelse, på karakteren av regionen og dets befolkning. Denne utviklingen var knyttet til nordmennenes ankomst. Det var i begynnelsen ikke noen strategisk planlegging for utviklingen, men det ble etter hvert et spørsmål om bevisst kolonisering. " Arlen Tweds historie i Volum 1 av de sentrale Iowa-områdene dekker bosettingsperioden fra 1855 til Den sporer emigranters migrering fra åssideer langs fjordene i sørvest-norge til prærien i Nord-Illinois og vestover til Iowa. Han beskriver hvordan livet var for 97 familier som bor i tømmerhytter og «dugouts» på den til da «urørte» prærie av Story, -nordlige Polk og sørlige Hamilton Counties. Han følger også erfaringene fra 46 sentrale Iowa nordmenn som frivillige i borgerkrigen. Volum 1 inneholder et dokument av Jim Mason som forklarer hvorfor Lisboa, Illinois, 60 miles sørvest for Chicago, var et attraktivt utgangspunkt for nordmenn som senere flyttet til det sentrale Iowa. Dette volumet inneholder også alle tidligere historier fra de sentrale Iowanordmennene skrevet av andre forfattere, inkludert en oversettelse av den eldste historien, Erik Travaas '1888- om to norske norske innvandrere som gjorde en speiderute til sentrale Iowa i 1856 for å undersøke muligheten for Kjøpe land. (Serina fra Vigavågen i Hjelmeland, gift med Heggheim, fra Strand, var blant ledere av ekspedisjonen som fulgte etterpå, red.anm) Volum 2 og 3 av de sentrale Iowa nordmenn vil bli publisert i 2018 og De begynner også med artikler av Twedt etterfulgt av memoarer, biografier og historier skrevet av andre. Volum 2 vil inneholde "De tidlige pionerene : Biografiske og demografiske profiler" som inneholder korte familiebiografier av de 640 nordmennene som bodde i sentrale Iowa ved slutten av 1860 pluss memoarer skrevet av tidlige bosettere. Hovedlinjen i volum 3 er " Bybyggeperioden: , etterfulgt av oversettelser av norske avisartikler om de sentrale Iowa norske bosetningene, rapporter om 50 års jubileumsfester i Cambridge og Story City i 1905, og en omfattende bibliografi for å lære mer om de sentrale Iowa nordmennene. Arlen Twedt er en etterkommer av to familier som bidro til å finne bosetningen øst for Story City. Han vokste opp på en gård sør for Roland, Iowa, og begynte å lære om historien til de sentrale Iowa nordmennene i 1977 da han begynte å forske på familiens historie. I 1995 startet Twedt det sentrale Iowa norske prosjektet for å samle informasjon for å skrive en historie om de første 50 årene av bosetningen. Volume 1 av Central Iowa Norwegians er tilgjengelig på Amazon.com. Redaktørens informasjon. Arlen Twedt møtte jeg og Jakob Sande første gang i 2002 ifm arbeidet med boka om Årdal kyrkje, som ble gitt i gave fra det norske Amerika (Midtvesten). Jeg har møtt ham ved flere anledninger senere. Han var også til stede i Kong Sverre Lodge i Story City da våre turgrupper besøkte lodgen der i 2004 og Så flere av våre medlemmer har sikkert hilst på ham. Arlen Twedt har røtter i Årdal. Nå har Arlen gitt ut det første av tre bind om folket og historien deres der borte. Boka er på engelsk, og den pressemeldingen som står ovenfor er selvsagt også på engelsk, og gjengitt med mine forbehold om en ikke proff oversettele. Men den sier litt om prosjektet, og det spesielle er at det faktisk er en viktig del av vår tidlige Ryfylkehistorie om utvandringen til Amerika. I dette området kom det mange fra Årdal,Hjelmeland og Strand. Bind nr to kommer på denne tiden neste år. Jeg har bestilt «volume 1» og er spent på innholdet. Og så er det god trening i å lese engelsk!

6 Side 6 av 8 NOEN BILDER FRA MEDLEMSMØTET. Erling Dugan Som vanlig god drøs... Utlodning av blomster ordnes til Vi koser oss sammen... I godt lag. President Jens Inge LITT MER; Sons of Norway's internasjonale styret har en målsetting for 2017 om at vi skal arbeide for å få 10% økning i medlemstallet. Vår President Jens Inge fortalte på møtet at vi i Ryfylke Lodge nå er 62 medlemmer, og at en økning etter denne målsettingen for oss vil si 6 nye medlemmer. Så oppfordringen til hver enkelt er å ta med andre til møtene våre, som du tror kan ha interesse av å bli sammen med oss. Vi markerer senere dette året at vi har eksistert som Sons of Norway Ryfylke Lodge, i 20 år. Vi ble stiftet den 29.november i Aktivitetshuset på Tau, og hadde fra starten av 83 medlemmer. I løpet av de 20 årene har medlemstallet variert, og på det meste var vi nesten 100 medlemmer. Vi har en felles utfordring i å få flere med oss. Vi feirer oss selv lørdag den 2.desember, så noter datoen! Vi har fått påskehilsen fra Kristin og Terje Solheim (vårt vertskap på flere turer i USA), og fra Carol Garvin (vår vert på besøkene i Suldal Wisconsin).

7 Side 7 av 8 LITT OM MINNEKIRKEN Det finnes to kirkesamfunn i USA med navnet Minnekirken. Den ene ligger i Chicago og den andre i Minneapolis. Noen av våre medlemmer har i forbindelse med en av våre turer, vært innom kirken i Minneapolis. Det som er felles for disse to kirkene, er at de er kanskje de eneste norske kirkene i USA som fremdeles har gudstjeneste på norsk, og jeg tror at de alltid har en norsk prest ansatt. Jeg vil her omtale Minnekirken i Minneapolis. Ofte er de norske prestene engasjert for et eller to år. Jeg var der på norsk gudstjeneste sammen med distriktspresidentene den samme helgen som Kong Harald og Dronning Sonja var på sitt siste offisielle besøk i Minnesota. Vi fikk delta på stor middag med kongeparet lørdag kveld, men søndag var de i gudstjeneste i en annen kirke, hvor det kun var tildelte plasser for noen få. Siden vi ikke var blant de utvalgte, ble det Minnekirken for oss. Men det var en kjekk opplevelse. Som sagt gudstjenesten var på norsk. Men etterpå var det kirkekaffe, og en av menighetens folk var en tidligere internasjonal president i Sons of Norway, og kjente igjen noen av oss. Dermed måtte vi opp og frem, for å bli behørig presentert. Det ble for oss et spesielt og minnerikt besøk i Minnekirken. Alle ville prate med oss om sine norske røtter, og i et nydelig vær spaserte vi vel fornøyde tilbake til vårt hotell. Kommer du til Minneapolis, eller til Chicago må du besøke Minnekirken, det er minnerikt. (Distrikt 8 planlegger tur til Minneapolis i august 2018, det kan bli din mulighet.) Nedenfor har jeg «klippet inn» deres egen hjemmeside på internett. Velkommen til Mindekirken! Enten du er tilbake til Mindekirken eller besøker for første gang, er du hjertelig velkommen! Den norske lutherske minnekirken, eller Mindekirken, er en ELCA-kirke med tjenester på norsk og engelsk. Tjenestene holdes hver søndag kl 9.00 (engelsk) og 11:00 (norsk, oversettelser tilbys). Mindekirken ligger 1 kvartal sør for E. Franklin og 10th Ave. S. I tillegg til ukentlige kirketjenester, serverer Mindekirken sine medlemmer og det norsk-amerikanske samfunnet med en rekke trosbaserte og kulturelle programmer. Vi inviterer deg til å utforske vår hjemmeside for alt som skjer på Mindekirken! I CHICAGO; Minnekirken er den siste gjenstående norskspråklige kirke i Chicago, Illinois Minnekirken, befinner seg på 2614 N. Kedzie Boulevard i et strøk som kalles Logan Square. Nabolaget rundt kirka er typisk for den nordlige delen av Chicago og har stor variasjon både når det gjelder språk og kultur. Per i dag er Spansk det mest utbrette språket i nabolaget, men selv innenfor spansk er det variasjoner basert på hvor folk kommer fra. Minnekirken er en påminnelse på nabolagets historie der folk fra Skandinavia spilte en viktig rolle. I første delen av forrige århundre var det flere norsk språklige kirker i området rundt Logan Square og over 20 i Chicago området. I dag er Minnekirken den siste gjenstående norsk språklige kirke i en radius på 400 miles fra Chicago.

8 Side 8 av 8 RETURADRESSE: Anna Byrkja Øvre Byrkja 33 Sendes til: VELKOMMEN : Medlemsmøte blir den 10.mai kl 19 i Bjørheimsbygd skole. Vi får denne gang besøk av Distrikt 8's sekretær Ole Hillestad, som vil ha kveldens foredrag for oss. Vi har også en utlodning med åresalg. Fint hvis noen tar med en enkel gevinst, det er alltid kjekt med mange gevinster. Åresalgsutlodning er alltid underholdende! Velkommen til hyggelig lag, ta gjerne med andre. Vi vil gjerne ha flere medlemmer. (Se omtale) Styret. Bruk av Stoff er tillatt for alle trykte publikasjoner som utgis under paraplyen Sons of Norway. Fritt å bruke stoff som er Ryfylke Lodge sitt stoff når kilden oppgis. Kommersiell eller annen bruk av stoff som Ryf. Lodge har fått tillatelse til å bruke - er ikke tillatt.