Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 3 Utgitt 30. august 2005

2 Innhold Side Forskrifter 1994 Nov. 2. Forskrift om vedtekt om frikjøp for parkeringsplass på egen grunn, Sandnes (Nr. 1309) Des. 16. Forskrift om skoletilhørighet, Nordreisa (Nr. 1911) Nov. 2. Forskrift om hundehold, Asker (Nr. 1912) Des. 17. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nesna (Nr. 1913) Des. 14. Forskrift om opptak til to-årig teknisk fagskuleutdanning i Sogn og Fjordane (Nr. 1914) April 21. Forskrift om vedtekt om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Hønefoss, Ringerike (Nr. 492) Mai 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Tustna (Nr. 493) Mai 25. Midlertidig forskrift for ytelse av nødvendig, midlertidig hjelp til livsopphold til mennesker med endelig avslag på asylsøknad, og som ikke kan oppholde seg i statlig mottak, Oslo (Nr. 495) Mai 26. Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Sørøysundet i Hammerfest (Nr. 496) Mai 26. Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag (Nr. 497) Mai 31. Forskrift om opprettelse av midlertidige restriksjonsområde EN R170 i forbindelse med åpning av ny bro ved Svinesund, Halden (Nr. 499) Juni 7. Forskrift om opprettelse av midlertidige restriksjonsområder EN R171 og EN R172 i forbindelse med statsbesøk i Stavanger, Stavanger (Nr. 513) Mai 9. Forskrift om vedtekt til direkte val av ordførar for valperioden , Vindafjord (Nr. 514) Mai 12. Forskrift om feie- og tilsynsgebyr, Nesna (Nr. 515) Mai 26. Forskrift om salg og skjenking etter alkoholloven, Arendal (Nr. 517) Mai 26. Forskrift om åpningstid for serveringssteder, Arendal (Nr. 518) Juni 3. Forskrift om tilskot til miljøtiltak i jordbruket i Rogaland (Nr. 519) Juni 3. Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Hitra (Nr. 520) April 18. Forskrift om jakttider, Grong (Nr. 558) Mai 25. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Ås (Nr. 559) Mai 26. Forskrift om bandtvang for hund, Kviteseid (Nr. 560) Juni 2. Forskrift om utviding av jakttid på hjort, Kviteseid (Nr. 562) Juni 10. Forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 1, fredning av Svingervann naturreservat, Kristiansand og Songdalen (Nr. 564) Juni 10. Forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 2, fredning av Rossefjellet naturreservat, Grimstad (Nr. 565) Juni 10. Forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 3, freding av Storskog naturreservat, Tokke (Nr. 566) Juni 10. Forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 4, fredning av Presteseter naturreservat, Sande og Hof (Nr. 567) Juni 10. Forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 5, fredning av Storås naturreservat, Krødsherad (Nr. 568) Juni 10. Forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 6, fredning av Haverstingen naturreservat, Ringerike og Krødsherad (Nr. 569) Juni 10. Forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 7, fredning av Lunnane naturreservat, Rollag (Nr. 570) Juni 10. Forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 8, fredning av Dokkene naturreservat, Modum (Nr. 571) Juni 10. Forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 9, fredning av Tofteskogen naturreservat, Hurum (Nr. 572) Juni 10. Forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 10, fredning av Nordre Pollen naturreservat, Ås (Nr. 573) Juni 10. Forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 11, fredning av Tronkberget naturreservat, Stor-Elvdal (Nr. 574)

3 Juni 10. Forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 12, fredning av Svartåsfjellet naturreservat, Stor-Elvdal (Nr. 575) Juni 10. Forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 13, fredning av Begna naturreservat, Nord- Aurdal og Sør-Aurdal (Nr. 576) Juni 10. Forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 14, fredning av Totenåsen naturreservat, Østre Toten (Nr. 577) Juni 10. Forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 15, freding av Honnsrøve naturreservat, Skjåk (Nr. 578) Juni 10. Forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 16, fredning av Elsfjorden naturreservat, Vefsn og Hemnes (Nr. 579) Juni 10. Forskrift om fredning av Svinesundbroen, bronr , Halden (Nr. 580) Juni 14. Forskrift om tilskot til generelle miljøtiltak for landbruket i Sogn og Fjordane (Nr. 581) Juni 14. Forskrift om jakttider og døgnregulering av jakt etter grågås, Smøla (Nr. 582) Juni 14. Forskrift om tilskudd til miljøtiltak for jordbruket i Telemark (Nr. 583) Mai 24. Forskrift om parkeringsvedtekter, Sandnes (Nr. 637) Juni 10. Forskrift om tilskot gjennom Regionalt miljøprogram for Møre og Romsdal (Nr. 639) Juni 13. Forskrift om framskutt jaktstart på grågås i Farsund (Nr. 640) Juni 13. Forskrift om åpnings- og skjenketider for serverings- og skjenkesteder, Stokke (Nr. 641) Juni 14. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Dyrøy (Nr. 643) Juni 15. Forskrift om minsteareal for jakt etter elg, hjort og rådyr, Nore og Uvdal (Nr. 645) Juni 16. Forskrift om innsamling av avfall frå hushald og fritidsbustader, Fjell (Nr. 647) Juni 16. Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Fjell (Nr. 648) Juni 16. Forskrift om tøming av private slamavskiljarar, Fjell (Nr. 649) Juni 16. Forskrift om gebyrregulativ for VAR-tenester, Fjell (Nr. 650) Juni 17. Forskrift om tilskot til regionale miljøtiltak for jordbruket i Troms (Nr. 651) Juni 20. Forskrift om sone for å bekjempe krepsepest i Glomma, vassdragssystem 002, Hedmark, Akershus og Østfold (Nr. 652) Juni 21. Forskrift om prøveordning av skilt i forbindelse med skilting av bompengeanlegget på Svinesund, Halden (Nr. 653) April 7. Forskrift om campingvognvedtekt, Snillfjord (Nr. 695) April 26. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Tinn (Nr. 696) Juni 1. Forskrift om minsteareal for jakt etter hjortevilt, Hitra (Nr. 697) Juni 8. Forskrift om utvidet jakttid for hjort, Sør-Aurdal (Nr. 698) Juni 8. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Sør-Aurdal (Nr. 699) Juni 15. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Iveland (Nr. 700) Juni 17. Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark (Nr. 701) Juni 20. Forskrift om vass- og avlaupsgebyr, Fræna (Nr. 702) Juni 22. Forskrift om forsøk med delegering av myndighet fra Lindesnes og Mandal kommuner til det interkommunale samarbeidet Landbruksforvaltningen Lindesnes Mandal IS, Lindesnes og Mandal (Nr. 703) Juni 23. Forskrift om forsøk med samorganisering av barneverntjenesten og sosialtjenesten, Snillfjord og Hemne (Nr. 704) Juni 24. Forskrift om fredning av Sogndalstrand kulturmiljø, Sokndal (Nr. 705) Juni 27. Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Østfold (Nr. 706) Juni 29. Forskrift om miljøtilskudd i Nordland (Nr. 708) Juni 29. Forskrift om miljøtilskudd til beitelag i Nordland (Nr. 709) Juni 15. Forskrift om jakttid på elg, Åmot (Nr. 757) Juni 16. Forskrift om utvida jakttid for elg, Seljord (Nr. 758) Juni 16. Forskrift om utvida jakttid for hjort, Seljord (Nr. 759) Juni 20. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse, Nannestad (Nr. 761) Juni 21. Forskrift om tilskot til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hordaland (Nr. 762) Juni 23. Forskrift om adgang til jakt etter hjort, Os (Nr. 764) Juni 30. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Finnmark (Nr. 766) Juni 30. Forskrift om fiske etter innlandsfisk i innsjøar med anadrome laksefisk i Sogn og Fjordane (Nr. 767) Juli 1. Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Vestfold (Nr. 768) Juli 1. Forskrift om godkjenning av Dombås i Dovre kommune som typisk turiststed, Dovre (Nr. 769) Juli 4. Forskrift om krav til jordarbeidingsrutiner i Haldenvassdraget og Vansjø-Hobølvassdraget (Morsa), Akershus og Østfold (Nr. 770)

4 Juli 6. Forskrift om sone for å bekjempe krepsepest i Haldenvassdraget, vassdragssystem 001 D, Aremark og Halden (Nr. 773) Endringsforskrifter 2005 Mai 19. Endr. i forskrift om sals-, skjenke- og opningstider, Lindås (Nr. 494) Mai 26. Endr. i forskrift om utvidet jakttid på kanadagås og stripegås, Farsund (Nr. 516) April 12. Endr. i forskrift om adgang til å føre tilsyn med bygninger og eiendommer i områder med særlig stor fare for brannsmitte, samt 1890-års hus og omsorgsboliger, Bergen (Nr. 557) Juni 1. Endr. i forskrift om skjenketider for omsetning av alkoholholdige drikker mv. ved uteservering, Ski (Nr. 561) Juni 8. Endr. i forskrift om fartsbegrensning i Risholmsundet, sjøkart nr. 1, Fredrikstad (Nr. 563) Mai 28. Endr. i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Lom (Nr. 638) Juni 15. Endr. i forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger/tradisjonelle ferdselsårer, Vadsø (Nr. 644) Juni 16. Endr. i forskrift om sals-, skjenke- og opningstider, Lindås (Nr. 646) Juni 28. Endr. i forskrift om jakttid for elg og hjort, Gjemnes (Nr. 707) Mai 31. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Asker (Nr. 756) Juni 22. Endr. i forskrift om åpnings- og skjenketider for serveringsstedene, og salgstider for øl fra forretningene i Holmestrand (Nr. 763) Juni 24. Endr. i forskrift om fredning av Skatvikfjellet naturreservat, Tranøy (Nr. 765) Juli 5. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Vestvågøy (Nr. 771) Juli 6. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Fusa (Nr. 772) Diverse 2005 Mai 27. Sammenslutning av Frei og Kristiansund (Nr. 498) Juni 14. Opph. av forskrift om jakttid for jakt på elg og hjort, Orkdal (Nr. 642) Juni 17. Opph. av forskrift etter konsesjonslova 5, tredje leden, Vinje (Nr. 760) Rettelser Nr. 3/2003 s. 388 (i forskrift 3. juli 2003 nr. 857 om vedtekter for forsøk med kommunal oppgavedifferensiering, 13-årig opplæringsløp i kommunal regi, Båtsfjord kommune, Finnmark) Nr. 6/2003 s. 600 (i forskrift 12. desember 2003 nr for transport av funksjonshemmede, Oslo kommune, Oslo) Nr. 4/2004 s. 320 (i forskrift 16. juni 2004 nr om salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker, Bærum kommune, Akershus) Nr. 6/2004 s. 463 og 464 (i forskrift 10. desember 2004 nr for åpnings- og skjenketider for serveringsstedene, og salgstider for øl fra forretningene, Holmestrand kommune, Vestfold) Nr. 1/2005 s. 60 (i forskrift 8. februar 2005 nr. 130 om felles gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delingssaker, kartforretning, oppmåling m.m., Hemnes kommune, Nordland) Oversikt over rettelser omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside

5 2. nov. Nr NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 30. august 2005 Nr nov. Nr Forskrift om vedtekt om frikjøp for parkeringsplass på egen grunn, Sandnes kommune, Rogaland. Fastsatt av Sandnes bystyre 2. november 1994 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77. Kunngjort 23. juni I Indre sone (1 17) 1. Utvalg for byutvikling kan ved nybygg samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller fellesarealer blir betalt et beløp pr. manglende plass til kommunen. 2. Frikjøpsbeløpet fastsettes til kr , fra den tid bystyret bestemmer. Beløpet fastsettes av bystyret. Justeringer av beløpet krever nytt vedtak i bystyret. 3. Frikjøpsordningen gir ikke eksklusiv bruksrett til parkeringsanlegg. 4. Frikjøp for boliger kan kun tillates dersom det finnes offentlige tilgjengelige parkeringsanlegg innen en gangavstand på 200 m, og hvor slik parkering kan prioriteres. Parkeringsfond Innbetalt frikjøpsbeløp tilføres i sin helhet til parkeringsfondet. Fondet skal kunne brukes til etablering av nye p- anlegg (bil/sykkel), utvikling, informasjon og markedsføring av parkeringstilbudet i Sandnes, samt tilstøtende oppgaver som kan påvirke/redusere behovet for parkeringsplasser. II Vedtekten trer i kraft med virkning fra 1. januar 1995.

6 16. des. Nr des. Nr Forskrift om skoletilhørighet, Nordreisa kommune, Troms. Fastsatt av Nordreisa kommunestyre 16. desember 2004 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 8 1. Kunngjort 2. juni Inntaksområde 1.1. Inntaksområdet for skolene defineres gjennom inndelinger i skolekretser vedtatt i levekårsutvalget. Disse kretsgrensene er å betrakte som veiledende og må sees i sammenheng med 2, 3 og 4. Skolekrets Grunnkretser Moan skole: Kildalen/Krakenes, mot Sørkjosen til Leirbukt; Storvik. Oppover dalen til Vinnelys. Storslett skole: Reisadalen til Svartfoss, Krakenes/Kildalen, Stornes/Storvik, Sørkjosen. Oksfjord skole: Storeng/Oksfjorddalen, retning Storslett til et stykke sør for Straumfjordheimen Rotsundelv barne- og Spåkenes/Rotsund/Uløya/Bakkeby/Hamneidet. ungdomsskole: Sappen: Nedover dalen til Haugseth (Holmen/Tørrfoss/Holmbo/Liland) Sørkjosen skole: Leirbuktsvingene til Sørkjosfjellet.

7 2. nov. Nr Valg av skole/skolebytte tildeling av plass 2.1. Søknad om skoleplass i annet inntaksområde Den enkelte elev/foresatte kan søke om opptak ved annen skole enn det 1 angir, jf. opplæringsloven 8 1, annet ledd. Søknad om skoleplass i annet inntaksområde rettes til skolen man har tilhørighet ved jf. 1. Søknaden blir å behandle etter reglene om enkeltvedtak Tildeling av plass Inntaksområdene kommer til anvendelse ved tildeling av skoleplass der det ikke foreligger søknad om annet skolevalg jf Barn med eldre søsken på skole tilhørende annet inntaksområde tildeles automatisk plass ved samme skole, med mindre elev/foresatte har søkt om annet valg av skole. Elever som søker om plass ved skole i annet inntaksområde enn sitt eget, tildeles som hovedregel plass dersom skolen har ledig kapasitet og med følgende prioritet: søsken ved samme skole særskilte hensyn av sosial karakter geografisk nærhet. Dersom den enkelte elev/foresatte søker om skoleplass i en annen skolekrets enn de tilhører og der det ikke er mulig å følge ordinær skoleskyss, vil ikke eleven blir tildelt plass. Unntak kan gjøres dersom foresatte besørger skyssen selv. 3. Unntak på bakgrunn av sakkyndig vurdering På bakgrunn av sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste kan det gjøres unntak fra 1. Det vises til merknader fra Ot.prp.nr.46 ( ) til opplæringsloven Informasjonsplikt overfor elever/foresatte Forskriften skal gjøres kjent for elever/foresatte som berøres av forskriften i rimelig tid før tildeling av skoleplass. 5. Forskriftens gyldighet Forskriften gjelder alle elever og har virkning fra og med skoleåret 2005/ nov. Nr Forskrift om hundehold, Asker. Fastsatt av Asker kommunestyre 2. november 2004 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) 6 og 11. Forskriften 9 annet ledd er stadfestet av Politidirektoratet 8. juni Kunngjort 9. juni Innledende bestemmelser 1. Formål Asker kommune ønsker gjennom denne forskrift å: Fremme et positivt og ansvarlig hundehold som ivaretar hensyn til sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden. Redusere konfliktnivået mellom hundeholdere og allmennheten. Forhindre at spesielt barn, blir skremt av hunder. Forhindre at løse hunder jager bufe på beite. Beskytte viltet under ekstraordinære forhold. 2. Definisjoner I denne forskrift forstås ved: a) Hundeholder: Den som eier eller har tatt omsorg for/hånd om en hund for kortere eller lengre tid. b) Bufe: Storfe, sau, geit og hest. 3. Virkeområde Forskriften omfatter utvidete regler for båndtvang, og kommer i tillegg til de ordinære båndtvangsbestemmelsene i hundeloven. Bestemmelser om sikring av hunder 4. Om båndtvang Hunder skal holdes i bånd a) I tettbygde strøk og friområder innenfor tettbygde strøk, med unntak av organisert aktivitet: Hele året. b) I skogsområdene der bufe beiter: Inntil 20. september når dyrene normalt er hentet inn. c) I og i tilknytning til områder der bufe går på innmarksbeite. Unntatt er de tilfeller som er nevnt i hundelovens 9 «Unntak fra sikringsreglene».

8 17. des. Nr Om områder der hunder har begrenset adgang a) Hunder har ikke adgang til skoler og barnehager uten etter avtale mellom hundeeier/-fører og den som er ansvarlig for skolen eller barnehagen. b) Hunder skal ikke oppholde seg på skolegårder uten etter avtale mellom hundeeier/-fører og den ansvarlige for skolegården. 6. Om ekstraordinær båndtvang Myndighet til å fatte enkeltvedtak i form av ekstraordinær båndtvang er delegert til rådmannen. Andre bestemmelser 7. Om renhold. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg i tettbygde strøk og friområder innenfor tettbygde strøk. 8. Sanksjoner og straff Med bøter eller fengsel i inntil seks måneder og bot, straffes en hundeholder som forsettlig eller uaktsomt overtrer disse forskrifter (jf. 6 lov om hundehold). 9. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft fra kunngjøringsdato i. Fra samme tid oppheves 22, 23 og 24 i forskrift 6. januar 1999 nr. 41 om politivedtekt, Asker kommune, Akershus. 17. des. Nr Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nesna kommune, Nordland. Fastsatt av Nesna kommunestyre 17. desember 2004 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 11. Kunngjort 9. juni I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Nesna kommune (dette dokumentet) Gebyrregulativ Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg Administrativ og tekniske bestemmelser. (Utarbeidet av Kommunenes Sentralforbund/KS utgitt på Kommuneforlaget) Nesna kommunes egne utfyllende administrative og tekniske regler. 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vannog/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan og bygningslovens 65, 66 og 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. Boenhet: En boenhet består av ett eller flere rom, utenom kjøkken, og er bygd eller ombygd som helårsbolig for en eller flere personer, og har adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig.

9 17. des. Nr Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet): Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer se NS Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Felles privat stikkledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via en felles privat stikkledning. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. 4. Rettigheter og plikter Abonnenten har krav på: vannforsyning hele døgnet med tilstrekkelig mengde av god kvalitet iht. gjeldende lovverk, samt vanntrykk som beskrevet i «Normalreglement for sanitæranlegg Administrative og tekniske bestemmelser». sikker bortleding av avløpsvann hele døgnet iht. gjeldende lovverk. reduksjon i vann- og avløpsgebyret dersom tjenestene over tid ikke tilfredsstiller lovpålagt kvalitet, mengde eller trykk. Abonnenten plikter å betale vann- og avløpsgebyrer i den størrelse og til den tid som kommunen bestemmer. å innrette seg etter kommunens tekniske og administrative bestemmelser for saksområdet. Kommunen har krav på å få dekket alle kostnader knyttet til vann- og avløpstjenestene og som fremkommer av gebyrgrunnlaget. å kunne vedta og endre bestemmelser, reglementer, tillatelser og lignende for å ivareta sin funksjon som leverandør på en god måte. Kommunen plikter å levere vann- og avløpstjenester iht. gjeldende lovverk og i den utstrekning som er nødvendig for både abonnenten og fellesskapet. å informere om innhold i og endringer i vann- og avløpstjenestene, som er av betydning for abonnentene. II. Vann- og avløpsgebyrer 5. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: Engangsgebyr for tilknytning Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) Gebyr for midlertidig tilknytning.

10 17. des. Nr Engangsgebyr for tilknytning Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved oppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. Engangsgebyret differensieres etter om det er betalt for opparbeiding av kommunale anlegg (betalt refusjon) eller ikke for eiendommen. Engangsgebyret skal betales ved nybygg og ved utvidelse av eksisterende bolig hvor utvidelsen medfører økt antall boenheter. For satsene vises det til gebyrregulativet. Størrelsen av engangsgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. 7. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: abonnementsgebyr forbruksgebyr. Samlede abonnementsgebyrer for kommunale vann- og avløpstjenester skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til vann- og avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. Fritidshus som ikke er regulert/godkjent til dette, kan etter søknad bli beregnet etter gebyrsatser for fritidsbolig/hytte forutsatt at fritidsboligen ligger i uregulert strøk og ikke benyttes mer enn 6 md. i året. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret differensieres etter antall boenheter for boliger, og etter vannforbruk for næringsvirksomhet. For bolig med maks. en utleieboenhet beregnes abonnementsgebyr som for en boenhet (Eks. bolig med sokkelleilighet). Alle abonnenter i en brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av gebyrregulativet. Abonnementsgebyr for næring Betales av næringseiendommer og offentlig virksomhet. Abonnementsgebyr for bolig Betales av øvrige abonnenter. For hytter/fritidsboliger betales det halv sats av abonnementsgebyr for bolig. Forbruksgebyr Næringseiendommer og offentlige virksomheter betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m 3. Forbruket måles med installert vannmåler. For eiendommer/abbonenter som pr. 1. januar 2005 ikke har installert vannmåler, kan det, inntil videre, gis unntak for fortsatt stipulert forbruk. Helårsboliger betaler etter stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, pr. boenhet, ev. etter faktisk (målt) vannforbruk, og pris pr. m 3. Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m 3 /m 2 ] er definert i gebyrregulativet. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog 9. Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. 8. Eie av vannmåler Abonnenten skal stå som eier av vannmåleren. For installasjon og bruk av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser. Kostnader for innkjøp, installasjon og vedlikehold dekkes direkte av abonnenten. 9. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse av vann eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. 10. Midlertidig tilknytning Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av gebyrregulativet. Alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen.

11 14. des. Nr Midlertidig tilknytning kan gis for inntil samme periode som midlertidig tillatelse blir gitt for det aktuelle bygget/anlegget etter Plan- og bygningsloven. For øvrig gjelder kommunens Tekniske bestemmelser, jf. I. Generelle bestemmelser. 11. Pålegg om utbedring Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensningsloven 7. Iht. forurensningsloven 73 kan det gis tvangsmulkt dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget, kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven 74. Etter plan- og bygningsloven 89 plikter abonnenten å utbedre egne ledningsanlegg (private vann- og avløpsledninger) innen angitt frist. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, kan kommunen fastsette tvangsmulkt i henhold til plan- og bygningslovens 116a. Det kan fastsettes at tvangsmulkt løper så lenge det ulovlige forholdet varer, eller den kan ilegges som et engangsbeløp. 12. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 4 terminer pr. år. Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt. Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over 4 terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à konto beløpet. Abonnenten skal varsles før slik endring finner sted. Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning dersom ny tilknytning skjer innen 5 år. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning. III. Avsluttende bestemmelser 13. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant 6 1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. 14. Utfyllende bestemmelser Formannskapet kan gi utfyllende tekniske og administrative regler. 15. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunen. Forskriften utøves på vegne av kommunen av rådmannen. 16. Klage Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV VI og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningslovens kap. VII. 17. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Forskrift 20. september om vann- og avløpsgebyr, Nesna kommune, Nordland, oppheves. 1 Ikke kunngjort i. 14. des. Nr Forskrift om opptak til to-årig teknisk fagskuleutdanning i Sogn og Fjordane. Fastsett av Fylkestinget i Sogn og Fjordane 14. desember 2004 med heimel i lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning 4 andre ledd. Kunngjort 16. juni Kapittel 1. Verkeområde I 1. Verkeområde Forskrifta gjeld opptak til 2-årig teknisk fagskule etter lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning, og gjeld

12 14. des. Nr for alle tilbydarar som er eigde av fylkeskommunane. Kapittel 2. Ulike reglar 2. Eit nasjonalt opptak Eit nasjonalt opptak skal organisere og gjennomføre opptak til heiltidsstudium ved fylkeskommunale to-årige tekniske fagskular. Skuleigarane lagar i fellesskap retningsliner for dei oppgåvene opptaket skal ha. 3. Informasjon Eit nasjonalt opptak skal sørge for naudsynt skriftleg informasjon om søknadsfristar, opptakskrav, realkompetansevurdering, utdanningstilbod, sertifikatkrav, ev. skulepengar, klagerett med meir til søkjarane. 4. Realkompetansevurdering Fylkeskommunen der søkjaren er busett har ansvaret for realkompetansevurderinga nemnt i 7 c og d (jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa 4A 3). 5. Klage på opptak Vedtak om opptak til fagskulen er eit enkeltvedtak med rett til klage i samsvar med lov om fagskoleutdanning 7 og forvaltningslova. 6. Søknadsfrist og kunngjering Det nasjonale opptaket fastset søknadsfristar for 2-årige heiltidsstudium og tilsvarande fjernstudium. Det nasjonale opptaket fastset søknadsskjema og skal informere om søknadsfristar 5 månader på førehand. Kapittel 3. Opptakskrav 7. Fullført vidaregåande opplæring Det generelle grunnlaget for opptak til 2-årig teknisk fagskule er: a) Fullført og greidd vidaregåande opplæring som lærling med fag-/sveinebrev i fagretninga etter Reform94 eller b) Fullført og greidd vidaregåande opplæring som elev med fag-/sveinebrev i fagretninga etter Reform94 og eitt års praksis i faget eller c) Bestått fag-/sveineprøve som praksiskandidat eller med fagbrev før Reform94 og med bestått eller likeverdig kompetanse i dei felles allmenne faga tilsvarande læreplanane i grunnkurs og vidaregåande kurs I i yrkesfaglege studieretningar eller d) Minst fem år relevant praksis utan fagbrev, men med likeverdig realkompetanse i faget og med bestått eller likeverdig realkompetanse i dei felles allmenne faga tilsvarande læreplanane i grunnkurs og vidaregåande kurs I i yrkesfaglege studieretningar e) Punkt d) gjeld ikkje maritim utdanning f) Søkjarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fag-/sveineprøve etter opptaksfristen kan få plass på vilkår av bestått prøve g) Skular som har særskilt godkjenning kan gjere unntak frå kravet om fag-/sveinebrev for søkjarar til nautisk line som har fullført og bestått studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag. 8. Spesielle opptakskrav I tillegg til krava nemnde under 7 må søkjarar til maritim utdanning dokumentere bestått grunnleggjande sikkerheitsopplæring (IMO 60). 9. Sertifikatkrav Søkjarar med anna utdanning og/eller praksis enn det som er nemnt i 7 og 8 kan vurderast for opptak, men det nasjonale opptaket pliktar å gjere merksam på tilleggskrav om teori og praksis/fartstid, helse og vandel for sertifikatgjevande utdanning. 10. Søkjarar med utanlandsk utdanning Søkjarar med fullført vidaregåande opplæring frå dei andre nordiske landa er kvalifiserte for opptak når den vidaregåande opplæringa i dei respektive landa gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarande norsk 2- årig teknisk fagskule. Søkjarar utanfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i dei felles allmenne faga tilsvarande grunnkurs og vidaregåande kurs I i yrkesfaglege studieretningar. 11. Poengutrekning og rangering Det generelle grunnlaget for opptak, 6 a d 100 poeng Gjennomsnittleg karakterpoeng av karakterane i alle fag på vidaregåande kurs I og tverrfagleg eksamen Praksis ut over det generelle grunnlaget for opptak 1 poeng pr. md.

13 12. mai Nr Fartstid (tid om bord) 1 poeng pr. md. Fag-/sveineprøve med «bestått mykje godt» 25 poeng Fag-/sveineprøve i anna fag ut over det generelle opptakskravet, inkludert praksistid 50 poeng a) Ved lik poengsum skal det kjønnet som er underrepresentert i yrket eller profesjonen opplæringa fører fram til kvoterast b) Det vert innført ein kvote på 30% for søkjarar med fag-/sveinebrev i fagretning etter Reform94 utan tilleggspraksis. Forskriften trer i kraft 1. august II 21. april Nr Forskrift om vedtekt om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Hønefoss, Ringerike kommune, Buskerud. Fastsatt av Ringerike kommunestyre 21. april 2005 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr og 66a, lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VII og lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) kap. V. Kunngjort 2. juni I 1. Nye bygninger over 1000 m 2 bruksareal (BRA) og eksisterende bygninger over 1000 m 2 bruksareal (BRA) hvor det skal foretas hovedombygging samt flere bygninger med en samlet utbygging over 1000 m 2 bruksareal (BRA), som ligger innenfor et område for fjernvarmekonsesjon fra NVE av 6. november 2002 etter energiloven, må tilknyttes fjernvarmeanlegget. 2. For bygninger/kunder som omfattes av 1, skal det ikke betales tilknytningsavgift eller andre faste årlige avgifter i sammenheng med tilknytningsplikten. 3. Tilknytningsplikten innebærer at en kunde ikke trenger å kjøpe eller bruke fjernvarme. Dersom kunden velger å kjøpe/bruke fjernvarme, vil leveringene styres av de samme betingelser som for andre kunder. Kundene betaler den fjernvarmepris som blir avtalt. 4. Vedtekten gjelder fra den dag den er kunngjort som en forskrift i henhold til forvaltningsloven. 5. Vedtekten gjelder for byggearbeider hvor det innen kunngjøringsdatoen for vedtekten ikke allerede er gitt ramme- eller igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven. 6. Dersom konsesjonshaver og den enkelte kunde/abonnent ikke blir enige om mulig tilknytning, legges saken frem for Ringerike kommune i samsvar med plan- og bygningsloven 7 Dispensasjon. Forskriften trer i kraft straks. II 12. mai Nr Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Tustna kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Tustna kommunestyre 12. mai 2005 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og 5. Kunngjort 2. juni I Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Tustna kommune. II Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelse er som angitt i tabellen: Deler av kommunen Elg: Minsteareal i daa Hjort: Minsteareal i daa Rådyr: Minsteareal i daa Øya Tustna Stabblandet og Solskljeløya Resten av kommunen

14 25. mai Nr III Denne forskrift trer i kraft straks, samtidig oppheves det som gjelder Tustna i forskrift 1. april 2002 nr. 334 om høve til jakt etter elg, hjort og rådyr, Ålesund, Vanylven, Sande, Herøy, Hareid, Volda, Ørsta, Ørskog, Norddal, Stordal, Sykkylven, Sula, Giske, Haram, Vestnes, Nesset, Midsund, Sandøy, Aukra, Eide, Frei, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna og Smøla kommunar, Møre og Romsdal. 19. mai Nr Forskrift om endring i forskrift om sals-, skjenke- og opningstider, Lindås kommune, Hordaland. Fastsett av Lindås kommunestyre 19. mai 2005 med heimel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. 3 7 og 4 4 og lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) 15. Kunngjort 2. juni I I forskrift 21. juni 2001 nr. 778 om sals-, skjenke- og opningstider, Lindås kommune, Hordaland, blir det gjort følgjande endringar: Nr. 2 bokstav a annet strekpunkt skal lyde: Fredagar og laurdagar, 2. juledag og nyttårsafta til kl Nr. 2 bokstav b strekpunktet skal lyde: Fredagar og laurdagar, 2. juledag og nyttårsafta til kl Endringane trer i kraft 2. juli II 25. mai Nr Midlertidig forskrift for ytelse av nødvendig, midlertidig hjelp til livsopphold til mennesker med endelig avslag på asylsøknad, og som ikke kan oppholde seg i statlig mottak, Oslo kommune. Fastsatt av Oslo bystyret 25. mai 2005 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 6. Kunngjort 2. juni Formål Forskriften skal sikre asylsøkere med endelig avslag på søknad om asyl som oppholder seg i Oslo kommune, nødvendig midlertidig hjelp til livsopphold, så fremt de ikke har adgang til et statlig botilbud. 2. Forskriftens virkeområder Denne forskriften gjelder asylsøkere som er blitt pålagt å forlate riket og som ikke har adgang til statlig botilbud. Ytelser etter denne forskriften skal dekke behovet for mat, andre livsnødvendige utgifter, samt bistand til tilbakevending til statlig botilbud der hvor det er mulig. Ytelser etter denne forskriften gis i tilfeller der søkeren verken har krav på ytelser etter sosialtjenesteloven eller kan få dekket sine behov på annen måte. 3. Søknad Søknad om hjelp etter denne forskriften rettes til bydelenes sosialtjeneste som også skal saksbehandle og yte hjelpen. 4. Innhenting av opplysninger For at nødhjelp etter denne forskriften skal kunne innvilges, må søkeren gi samtykke til at sosialtjenesten innhenter opplysninger fra utlendingsmyndighetene vedrørende søkerens identitet, oppholdsstatus og mulighet for botilbud. 5. Fullmakt til å fatte vedtak Fullmakt til å fatte vedtak etter denne forskriften delegeres på vegne av byrådet og ansvarlig byråd til bydelsdirektørene. 6. Utbetaling Hjelpen bør som hovedregel ytes fra tidspunkt for søknad. 7. Følgen av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger Dersom noen har mottatt hjelp fordi vedkommende, eller noen som har handlet på vedkommendes vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet opplysninger, kan det vedtas at hjelpen skal betales tilbake.

15 26. mai Nr Klageadgang Vedtaket etter denne forskriften er enkeltvedtak og kan påklages til Oslo kommunes sentrale klagenemnd. Klagefrist er tre uker. Klagen sendes den sosialtjeneste som har fattet vedtaket. 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. 26. mai Nr Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Sørøysundet i Hammerfest kommune, Finnmark. Fastsatt av Det sentrale Mattilsynet ved hovedkontoret 26. mai 2005 med hjemmel i forskrift 4. juli 1991 nr. 509 om forebygging, begrensning og utrydding av sykdommer hos akvatiske organismer 15. Kunngjort 2. juni Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner 1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og utrydde sjukdommen infeksiøs lakseanemi hos fisk. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for bekjempelsessonen i: Stouravoudna, Hønsebyfjorden, Vinnasundet, Survika, Rissundet, Fagervika på Seiland og deler av Sørøysundet. Sonen er avgrenset av følgende punkter (datum WGS 84): Pkt. A, Kårhamnneset på Seiland, 34 W , pkt. B, i Sørøysundet, 34 W , pkt. C, Grunnvågklubben, 34 W , i Hammerfest kommune, Finnmark, som vist med skravert rødt felt i kartbilag. Forskriften gjelder for observasjonssonen i deler av Sørøysundet. Sonen er avgrenset av en rett linje mellom Vatnhamna på Sørøya og til Bumannsfjorden på Seiland (34 W til 34 W ) og av rette linjer mellom følgende punkter: Pkt. A, Vaerfjellodden på Sørørya, 34 W , pkt. B, Håja, 34 W og pkt. C, Hundeneset, 34 W Observasjonssonen er vist med skravert felt i kartbilag. 3. Definisjoner I forskriften menes med: akvakulturdyr: levende akvatiske dyr som stammer fra eller skal til et akvakulturanlegg fisk: enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium Infeksiøs lakseanemi (ILA): en virussykdom forårsaket av et RNA-virus som er nært beslektet med familien Orthomyxoviridae, som gir alvorlig sjukdom og dødelighet hos atlantisk laks laksefisk: fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae sone: et avgrenset geografisk område opprettet som ledd i forebygging, kontroll eller bekjempelse av ILA, hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud. Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen 4. Overføring av akvakulturdyr inn i og ut av bekjempelsessonen Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen. Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i sonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra Mattilsynet. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri/tilvirkingsanlegg. 5. Tiltak overfor matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal hver 7. dag oversende lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå til Mattilsynet Distriktskontoret i Hammerfest. Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal, etter at de er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Mattilsynet skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon. Anlegg med påvist ILA skal deretter brakklegges i minimum 6 måneder. Matfiskanlegg for laksefisk med mistanke om ILA skal brakklegges i 3 måneder. Andre matfiskanlegg for laksefisk i sonen skal brakklegges i minimum 2 måneder. Akvakulturanlegg og slakterier innenfor bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift, herunder registreringer av trafikk fra og til virksomheten, utført vask og desinfeksjon samt avfallsbehandling. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.

16 26. mai Nr Rengjøring av nøter og annet utstyr fra anlegg med påvist eller mistanke om ILA Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal leveres til notvaskeri som har mulighet til å behandle avløpsvannet og til å holde nøter fra bekjempelsessonen atskilt fra nøter fra andre anlegg. Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet. Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer. Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp og filtreres og desinfiseres før utslipp. Oppdrettsbåter, forflåter, flyteringer og annet utstyr fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal rengjøres og desinfiseres slik Mattilsynet bestemmer før utstyret tas i bruk ved samme eller annen lokalitet. 7. Tiltak overfor slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen, må være godkjent for slik slakting, ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Fisk fra lokalitet innenfor bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet. Slakteri som slakter fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke å oppbevare fisk fra andre lokaliteter i slaktemerd eller slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig. Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal slakteriet rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Mattilsynet skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke ført ut av slakteriet uten at det er meldt fra til Mattilsynet om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuell for mottak. Fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med godkjent avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og Mattilsynet Distriktskontoret i mottakerdistriktet, skal ha mottatt melding om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget. 8. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen All transport av akvakulturdyr som ikke skal til bestemmelsessted i sonen, skal gå utenfor bekjempelsessonen. Mattilsynet kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr fra anlegg i bekjempelsessone blant annen krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. 9. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. Kapittel III. Tiltak i observasjonssonen 10. Tiltak overfor anlegg med laksefisk i observasjonssonen Matfiskanlegg for laksefisk i observasjonssonen skal oversende lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå til Mattilsynet Distriktskontoret i Hammerfest hver 14. dag. 11. Tiltak ved transport i observasjonssonen All transport av akvakulturdyr som ikke skal til bestemmelsessted i sonen skal gå utenfor observasjonssonen. Transporter gjennom observasjonssonen tillates på betingelse av de går i god avstand fra bekjempelsessonen og følger skipsleia langs Sørøya. Mattilsynet kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til/fra anlegg i observasjonssonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen transport i observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. 12. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i observasjonssonen Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring.

17 26. mai Nr Kapittel IV. Sonenes varighet 13. Opphevelse av bekjempelsessone Etter at all laksefisk i bekjempelsessonen er slaktet ut, anleggene rengjort og desinfisert, lokalitetene har gjennomført en brakklegging i henhold til 5 samt en samordnet brakklegging i minimum 2 måneder, kan Mattilsynet ved en forskriftsendring vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. Fra samme dato som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i observasjonssonen. 14. Opphevelse av observasjonssone Mattilsynet kan oppheve denne forskriften når det er gått 2 år siden bekjempelsessonen ble opphevet. Kapittel V. Administrative bestemmelser 15. Tilsyn og vedtak Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften. 16. Dispensasjon Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. 17. Straffebestemmelser Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven Opphevelse Forskrift 24. januar 2005 nr. 38 om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Sørøysundet i Hammerfest kommune, Finnmark, oppheves. 19. Ikrafttredelse og varighet Forskriften trer i kraft straks og oppheves samme dag som observasjonssonen oppheves, jf. 14.

18 26. mai Nr Kartbilag: Soner i Sørøysundet, Finnmark 26. mai Nr Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag. Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 26. mai 2005 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr Kunngjort 2. juni Kapittel I. Formål, virkeområde og grunnvilkår 1. Formål Formålet med miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk som ivaretar miljø- og kulturlandskapshensyn. Tilskuddene skal bidra til å redusere forurensning av jord, vann og luft, samt bidra til å begrense gjengroing og ivareta viktige kulturlandskapsverdier. 2. Virkeområde Forskriften gjelder i Sør-Trøndelag fylke. Tilskudd etter 5 11 kan gis til foretak som oppfyller grunnvilkårene i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. 1 Tilskudd etter 4 kan gis til beitelag som er godkjent av Fylkesmannen. 1 Jf. forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket. 3. Grunnvilkår For å motta tilskudd etter 5 11 må foretaket ha miljøplan trinn 1. 1

19 26. mai Nr For ordningene i gjelder det et krav om at arealene er inntegna på foretakets miljøplankart, og at foretaket har miljøplan trinn 2, med plan for skjøtsel av området, som gjør at miljøkvalitetene ivaretas. 1 Jf. forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan. Kapittel II. Tilskuddsordninger som gjelder kulturlandskapstiltak 4. Tilskudd til organisert beitebruk For å redusere gjengroing av utmark og redusere tap av dyr på utmarksbeite, gis det tilskudd til drift av beitelag som utfører organisert tilsyn, organisert sanking og andre målretta fellestiltak i beitelag. Beitelaget må være godkjent av Fylkesmannen og registrert i Brønnøysundregistrene Enhetsregisteret. Ordningen gjelder for beitelag med sau, geit og storfe som beiter i utmark i minst åtte uker. Dyr som melkes er ikke tilskuddsberettiget, men sinkyr og -geiter er inkludert. Før tilskudd utbetales, skal beitelaget rapportere inn opplysninger om gjennomført tilsyn og antall dyr som er tapt på utmarksbeite, på skjema utarbeidet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 5. Tilskudd til bratt areal For å hindre gjengroing av bratt areal, gis det tilskudd til høsting og beiting av inntil 50 daa av fulldyrka og overflatedyrka areal, som har en helning på 1:5 eller brattere. Det er en forutsetning at minst 25% av det fulldyrka og overflatedyrka arealet som foretaket disponerer tilfredsstiller helningskravet. Areal som mottar tilskudd til miljøareal gammel kulturmark etter 9.1, er ikke tilskuddsberettiget. 6. Tilskudd til dyrking av fôr i fjellet Det gis tilskudd til dyrking av fôr i fjellet for fulldyrka og overflatedyrka areal som er større enn fem dekar, ligger over vernskoggrensa og høyere enn fast bosetting i området. Arealene skal høstes til høy eller surfôr. 7. Tilskudd til seterdrift For å opprettholde seterkulturen i fylket, gis det tilskudd til melkeproduksjon på seter. Med seter menes lokaliteter der melkeproduksjonen kun foregår i sommerhalvåret. Driftsbygninger som benyttes i setringa skal ikke tidligere være benytta i helårs husdyrproduksjon. Det er et vilkår at hoveddelen av melkeproduksjonen foregår på setra i det tidsrommet det setres. Setersesongen skal minimum vare i fire uker, og produksjonen skal skje innen kvoten 1 eller i henhold til forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. 2 1 Jf. forskrift 7. januar 2003 nr. 14 om kvoteordningen for melk. 2 Jf. forskrift 24. juni 2003 nr. 777 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. 8. Tilskudd til prioriterte beitelandskap For å hindre gjengroing av særlig verdifulle beitelandskap, gis det tilskudd til innmarksbeiter i områder prioritert av Fylkesmannen. Areal som mottar tilskudd må være definert som innmarksbeite etter reglene om produksjonstilskudd i jordbruket. Det stilles krav om beitetrykk jf. retningslinjer gitt av Fylkesmannen. Areal som mottar tilskudd til miljøareal gammel kulturmark etter 9.1, er ikke tilskuddsberettiget. 9. Tilskudd til miljøareal 9.1. Tilskudd til skjøtsel av gammel kulturmark For å ivareta biologisk mangfold, gis det tilskudd til skjøtsel av gammel kulturmark. Arealet må være gammel kulturmark, og arealets betydning for biologisk mangfold må være dokumentert, jf. retningslinjer gitt av Fylkesmannen. Arealet må ha blitt holdt i hevd eller være restaurert. Areal som mottar tilskudd til bratt areal etter 5, tilskudd til prioriterte beitelandskap etter 8 eller som er tilskuddsberettiget til tilskudd til miljøareal kystlynghei etter 9.3, er ikke tilskuddsberettiget Tilskudd til skjøtsel av areal med arkeologiske kulturminner på innmark For å kompensere for ulempene arkeologiske kulturminner kan skape for moderne jordbruksdrift, og for å stimulere til synliggjøring av kulturminnene, gis det tilskudd til skjøtsel av areal med arkeologiske kulturminner på innmark. Tilskuddet knyttes til antall arkeologiske kulturminner og gjelder bare kulturminner som er synlige på overflata, og som ikke er sterkt skada eller ødelagt. Det er en forutsetning at kulturminnene er registrert på økonomisk kartverk, i offentlige register eller offentlige arkiver. Arealet må ha blitt holdt i hevd eller være restaurert. Det blir gitt tilskudd til inntil 20 arkeologiske kulturminner pr. foretak Tilskudd til skjøtsel av kystlynghei For å ivareta kulturmarkstypen kystlynghei, gis det tilskudd til skjøtsel av kystlynghei ved vinterbeiting med sau. Tilskuddet knyttes til dyretallet i kode 133 etter reglene om produksjonstilskudd i jordbruket. Arealet som beites må være kystlynghei og ha blitt holdt i hevd eller være restaurert. Kapittel III. Tilskuddsordninger som gjelder tiltak mot forurensning 10. Tilskudd til endra jordarbeiding For å holde arealavrenning og vinderosjon på et akseptabelt nivå, gis det tilskudd til areal som ikke jordarbeides eller jordarbeides redusert fram til 1. mars året etter høsting av hovedveksten. Halmen skal ikke brennes om høsten. Tilskuddsberettigede tiltak er:

20 26. mai Nr ) ikke jordarbeiding om høsten (stubbåker) i følgende kulturer: korn, oljevekster, erter, frøeng siste høstingsår, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der en bare høster overjordiske deler 2) lett høstharving av arealer med ovenfornevnte kulturer 3) direktesådd høstkorn eller korn sådd etter lett høstharving 4) fangvekster 5) grasdekte vannveier/grasdekte striper i åkerareal og i ompløyd eng. 11. Tilskudd til ugrasharving For å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler i kornproduksjonen, gis det tilskudd til ugrasharving av kornareal. Areal som mottar omleggingstilskudd eller arealtilskudd for økologisk korn til modning etter reglene om produksjonstilskudd i jordbruket, er ikke tilskuddsberettiget. Det skal foretas ugrasharving minst en gang i vekstsesongen og ikke benyttes ugrasmiddel på arealet før etter høsting. Dokumentasjon på at ugrasharving er gjennomført må kunne framvises ved kontroll. Kapittel IV. Administrative bestemmelser og ikrafttreden 12. Søknad og utbetaling Søknad skal fremsettes på skjema fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Søknadsfristen for alle tilskudd er 20. august. Frist for innrapportering av tilsyn, tapte dyr m.m. i organiserte beitelag er 1. november. Innvilget tilskudd utbetales til det foretak eller beitelag som fremsatte søknaden. Det er ikke anledning til å overføre tilskuddsmidler fra beitelaget til medlemmene. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. 13. Administrasjon, dispensasjon og klage Tilskudd gis etter satser, soner og definisjoner som fastsettes av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Vedtak om tilskudd fattes av kommunen, med unntak av vedtak etter 4 som fattes av Fylkesmannen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Kommunens vedtak kan påklages til Fylkesmannen. Førsteinstansvedtak fattet av Fylkesmannen kan påklages til Statens landbruksforvaltning. 14. Opplysningsplikt og kontroll Foretak/beitelag som mottar tilskudd plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktig, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskudd etter denne forskriften. Kontroll kan også foretas ved telling og måling. 15. Avkorting ved brudd på forskriften og ved feilopplysninger Dersom foretaket/beitelaget uaktsomt eller forsettelig bryter forskriften eller har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskudd, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes. 16. Avkorting ved brudd på annet regelverk Dersom foretaket/beitelaget driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes. 17. Beregning og innkreving av avkortingsbeløp m.m. Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter 15 og 16, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Tilsvarende gjelder der foretaket/beitelaget som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Til avkortingsbeløpet som er nevnt i første ledd kan det legges rente tilsvarende gjeldende forsinkelsesrente jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til foretaket. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere utbetalinger av miljøtilskudd til foretaket. 18. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. august Bestemmelsene i 6 opphører 1. januar 2010.