Innhold. 3 Årsberetning 10 Resultatregnskap 11 Balanse 13 Kontantstrømoppstilling 14 Noter. OSL Årsrapport

Transkript

1 Årsrapport 2008

2 Innhold 3 Årsberetning Noter OSL Årsrapport

3 Årsberetning Noter 1. januar 31. desember Luftfartsbransjen reagererer raskt på endringer i økonomiske konjunkturer, og 2008 ble et tydelig tegn på det. Fra en positiv innledning på året med høy passasjervekst snudde det i løpet av sommeren, og de siste månedene viste en markert nedgang i forhold til samme periode i Den lange perioden med økning i passasjertallene siden 2002 er dermed brutt. Til tross for dette hadde OSL i 2008 det høyeste registrerte passasjerantallet noensinne med over 19,3 millioner passasjerer. OSL feiret sitt tiårs jubileum i oktober, og dette ble markert med arrangementer både for ansatte på og for naboer av flyplassen. OSL igangsatte i 2008 utvidelsen av terminalbygningen mot øst. Dette vil gi økt kapasitet på innsjekkings- og bagasjefunksjonene, og utvidelsen er ventet å stå klar sommeren Selskapets driftsresultat (før finansposter) var på millioner kroner. Dette er 64 millioner kroner bedre enn i Resultat etter skatt ble 809 millioner kroner. Trafikk på Oslo lufthavn i Endringer i % Passasjerer Rute innland ,1 Charter innland ,5 Rute utland ,4 Charter utland ,6 Sum ,6 De største rutene i 2008 og endringen fra 2007 var: Trondheim passasjerer (0,0 %) Bergen passasjerer (-3,1 %) Stavanger passasjerer (4,0 %) København passasjerer (-3,4 %) Størst vekst på utenlandsrutene var det til Paris, som fikk flere passasjerer. Andre utenlandsruter med stor vekst var Antalya i Tyrkia med og Billund i Danmark med flere passasjerer i 2008 enn i På charter var det størst økning til Egypt med flere passasjerer i 2008 enn året før. For innlandstrafikken var det størst økning på rutene til Stavanger og Kristiansand med henholdsvis og flere passasjerer i 2008 enn i Sterling, Coast Air og City Star gikk konkurs i Sterling med den følge at OSL mistet 2 ruter: Nottingham East Midland og Aberdeen (reetablert i 2009 med Eastern Airways). De øvrige rutene til Sterling ble tatt over av Norwegian. SAS og Norwegian opprettet i alt 25 ruter i var sesongruter og 3 var helårsruter i Norge: Norwegians ruter til Bardufoss (overtatt fra SAS), Kristiansand og Ålesund. I 2008 hadde OSL direkteruter til 125 flyplasser i inn- og utland. Det er 5 flere enn i SAS-gruppen er den største kunden og befordret 50,8 prosent (-1,6 prosent) av passasjerene. Norwegian hadde 28,3 prosent (+3,7 prosent) og Lufthansa 2,8 prosent (0 prosent). OSL Årsrapport

4 Årsberetning Noter Endringer i % Flybevegelser Rute innland ,2 Rute utland ,1 Charter ,8 Frakt ,4 Øvrige (GA, militær med mer) ,1 Sum ,8 Frakt og Post Antall tonn post og frakt til/fra OSL var tonn i Det er en reduksjon på tonn eller seks prosent fra Det er en nedgang både på rene fraktfly og passasjerfly. Passasjerer Vekst Utenriksandel Sammenligning med de øvrige store lufthavnene i Norden Oslo ,6 % 53,5 % København ,6 % 90,6 % Stockholm ,2 % 73,2 % Helsinki ,2 % 79,9 % Kilde: Lufthavnenes nettsider Sikkerhet OSLs mål innen sikkerhet i 2008 har vært at selskapet ikke skal ha ulykker og at antall alvorlige hendelser skal reduseres. I forhold til flysikkerhet (safety) har selskapet i 2008 fokusert på områdene: Rullebanesikkerhet (Runway Incursions) Sikkerhet ved avkjøringer fra rullebane/avkjøringer (Runway Excursions) Sikkerhet ved taxing (Runway/Taxiway Confusion) Sikkerhetskultur på flyoppstillingsplass I forhold til sikkerhet mot anslag (security) har fokuset vært rettet mot: Sikkerhetskontrollens kvalitet og effektivitet Forhindre irregulære hendelser knyttet til sikkerhetskontrollen Gjennomføre en kostnadseffektiv implementering av internasjonale og nasjonale securitytiltak Det har ikke vært luftfartsulykker ved Oslo Lufthavn Gardermoen i Det har oppstått 2 hendelser som kategoriseres som alvorlige luftfartshendelser, mot 8 hendelser i Det er i 2008 vidererapportert 75 hendelser til Luftfartstilsynet og 3 hendelser til Statens havarikommisjon for transport, dette i samsvar med rapporteringsforskriften fra Luftfartstilsynet. Av de oppståtte hendelsene, er 3 internt gransket i samsvar med rutiner i selskapets sikkerhetsstyringssystem. Revisjoner og tilsyn Internt tilsyn, i form av revisjoner og inspeksjoner, har i samsvar med selskapets satsingsområder fokusert på sikkerhetsmessige forhold. Det er i løpet av 2008 gjennomført 18 interne revisjoner og inspeksjoner innen safety, security, kvalitet og HMS. Både interne og eksterne tilsyn har påvist en gjennomgående god kvalitet ved lufthavnen, samtidig som det er påpekt forhold som ytterligere vil forbedre kvalitet og sikkerhet. Av tilsyn fra myndighetsorgan i 2008, har dette i hovedsak omfattet securityinspeksjoner fra ESA og Luftfartstilsynet. Den generelle tilbakemeldingen er at securitynivået er godt og at myndighetene anerkjenner det kontinuerlige arbeidet med å forbedre kvaliteten. OSL Årsrapport

5 Årsberetning Noter Ytre miljø Selskapet har siden 2006 utarbeidet klimaregnskap, verifisert av Det Norske Veritas (DnV). Regnskapet er oppdatert etter krav fra DnV etter hvert som metodene forbedres. Regnskapet viser samlede årlige klimagassutslipp på tonn CO2-ekvivalenter for de tre årene det er utarbeidet regnskap. OSLs utslipp i 2008 var på cirka tonn. OSL kjøper klimakvoter gjennom FN-systemet for å kompensere for selskapets klimagassutslipp. På grunnlag av tall for 2006/2007 vedtok OSL sommeren 2008 en egen tiltaksplan for reduksjon av CO2-utslipp fra Forbruket av flyavisingskjemikalier sesongen tilsvarte en gjennomsnittssesong, mens forbruket av baneavisingskjemikaler er noe høyere enn normalt. Det ble påvist to mindre brudd på utslippstillatelsen for grunnvannet i løpet av avisingssesongen , og i vassdrag (Sogna) ble det påvist mindre brudd på utslippstillatelsen ved prøver tatt i smelteperioder. OSL fikk ny utslippstillatelse fra Statens forurensningstilsyn (SFT) på slutten av Tillatelsen avløser tidligere tillatelser, og samler alle vilkår i én tillatelse. Den samlede støybelastningen rundt lufthavnen har gått ned fra 2007 til 2008, til tross for at antall flybevegelser i 2008 var på sitt høyeste siden åpningen. Årsaken til dette ligger i at flyselskapene utfaser de mest støyende flytypene, og erstatter disse med flytyper med lavere støynivå. I samarbeid med Flysikringsdivisjonen i Avinor har OSL i 2008 gjennomført en rekke analyser for å belyse støymessige konsekvenser av nytt trafikkavviklingssystem (ASAP), kombinert med Luftfartstilsynets forslag til ny forskrift. Ny forskrift ventes innført før endring av luftromsstruktur iverksettes, og OSLs støy- og traséovervåkingsanlegg er under oppdatering med hensyn til forskriftsforslagets endringer. Ansatte, arbeidsmiljø Helse, miljø og sikkerhet har selskapets høyeste prioritet og det arbeides planmessig for å forebygge sykefravær og personskader. Følgende nøkkeltall gjelder for 2008 (sammenligningstallene for 2007 inneholder 73 ansatte som ble overført til Avinor AS per 31. desember 2007): Ved utgangen av 2008 hadde Oslo Lufthavn AS 435 fast ansatte, en reduksjon fra 465 ved forrige årsskifte. Personell-turnover i 2008 var 1,9 prosent mot 5,2 prosent året før. Ved utgangen av 2008 var gjennomsnittsalder 45 år, som forrige år. Kjønnsfordelingen ved utgangen av 2008 var 18 prosent kvinner og 82 prosent menn. Året før var kjønnsfordelingen henholdsvis 23 prosent og 77 prosent. I lederstillinger er kvinneandelen 5 prosent, mot 11 prosent året før. Årsaken til endringene ligger i overflyttingen av ansatte til Avinor, der andelen ansatte og ledere var større enn i selskapet ellers. Av nyrekrutteringen er 27 prosent kvinner mot 16 prosent i OSL har som målsetning å oppnå en bedre kjønnsfordeling, spesielt i ledende stillinger. Virksomheten har satset på og tar også videre sikte på å utvikle kvinnelige ledere gjennom konsernets lederutviklingsprogram, og ved ellers like forutsetninger skal kvinner foretrekkes. Lønnsmessig ligger de kvinnelige ledere på et lønnsnivå som tilsvarer 96 prosent av lønnsnivået for mannlige ledere. Sykefraværet i OSL var i ,4 prosent mot 5,8 prosent året før. Langtidssykefraværet, som utgjør størst andel av det totale sykefravær, har de siste par år vist en nedadgående trend. Kontakten med de sykmeldtes fastleger er bedret gjennom etableringen av såkalte dialogmøter. Det utarbeides oppfølgingsplaner og arbeidsplassbeskrivelser for alle langtidssykmeldte. Disse planer og beskrivelser gjennomgås med de langtidssykmeldtes fastleger. I 2008 ble det registrert 15 skader i OSL (10 i 2007), hvorav 5 var skader med fravær (samme antall som i 2007). Dette gir en H-verdi på 5.1. Skadetilfellene i 2008 karakteriseres som ikke alvorlige. Antall fraværsdager forårsaket av de 5 skadene var 28 mot 102 i prosent av de ansatte gjennomførte mål- og utviklingssamtale med sin leder. Utfordringene knyttet til langtidssykefravær, en stigende gjennomsnittsalder og en høy andel skiftgående personell, gjorde at administrasjonen siste par år har intensivert arbeidet innen forebyggende helse og arbeidsmiljø, særlig innenfor områdene: Forebygging av muskel-/skjelettplager Kosthold/ernæring Tiltakene som er iverksatt omfatter trening mot muskel- og skjelettplager, veiledning i forhold til livsstil, kosthold og ernæring, og styrking av ledernes kompetanse i sykefraværsoppfølging. Selskapet har i løpet av 2008 etablert en kompetanseutviklingsenhet som skal jobbe med både spesielt fagrettet og mer generell kompetanseutvikling. Selskapets ledere deltar i konsernets lederutviklingsprogram som ble igangsatt i 2008, og i tillegg har selskapet utviklet et fagrettet lederprogram med moduler innenfor relevante temaer. For å ivareta hovedbedriftsansvaret i henhold til Arbeidsmiljøloven har Oslo Lufthavn AS etablert en overordnet HMS- (Helse, Miljø og Sikkerhet) struktur ved lufthavnen. Det foretas regelmessige HMS befaringer på lufthavnens fellesområder under ledelse av OSL, og med deltakelse fra de aktuelle selskapers ledelse og hovedverneombud. I tillegg utføres systematiske vernerunder i eget selskap, noe som er et viktig ledd i kartleggingen av arbeidsmiljøet og i det forebyggende HMS-arbeidet. OSL har en etablert kollegastøtteordning i en egen omsorgsplan som er en del av Kriseplanverket. Ordningen er opprettet i hovedsak for å kunne bistå ansatte i OSL som har opplevd kritiske og alvorlige hendelser på jobb. På slutten av 2008 ble det gjennomført en medarbeiderundersøkelse med en svarprosent på 91 prosent den høyeste svarprosent vi har hatt noen gang på disse undersøkelsene. Undersøkelsen ga et generelt positivt inntrykk med høy trivsel og lojalitet til selskapet samtidig som den pekte ut enkelte forbedringsområder. I 2008 tok personer OSLs HMS kurs med tilhørende eksamen. Av disse gjennomførte personer kurs i praktisk brannvernopplæring. OSL Årsrapport

6 Årsberetning Noter Utbygginger Flysidetiltak En ny fjernoppstillingsplass ble bygget og tatt i bruk i Utvidelse av avisingsplattform ble startet opp og skal ferdigstilles høsten På vestsiden, nord for den gamle passasjerterminalen, ble det igangsatt et prosjekt med å bedre sikkerheten på området. Dette området brukes hovedsaklig av privatfly og fraktfly. Prosjektet ferdigstilles til høsten Tiltak i Terminalen Toalettanlegget på utlandsdelen av Terminalen ble utvidet, og utvidelsen ble ferdigstilt og tatt i bruk til juletrafikken Vestre serviceblokk ble øket med en etasje. Dette ga cirka 750 m 2 nye kontorarealer. Arealøkningen ble ferdigstilt og tatt i bruk høsten Det ble startet et prosjekt for å øke kapasiteten i sikkerhetskontrollen for reisende, samt bedre arbeidsforholdene for de ansatte. Full ferdigstillelse av prosjektet er planlagt til påsketrafikken I tiden frem til terminalutvidelsen er klar, jamfør nedenfor, er det iverksatt flere tiltak for å kunne tilby tilstrekkelig kapasitet. Hovedtiltaket er å utvide Terminalen i full høyde 36 meter østover. Utvidelsen som skal stå ferdig til høsten 2009 og vil øke henholdsvis avgangs- og ankomstnivå med cirka m 2 hver. Tiltaket omfatter også en økning av kapasiteten på bagasjehåndteringsanleggene. Terminal 2 Som en følge av at dagens terminalbygning er i ferd med å nå sin kapasitetsgrense har OSL igangsatt planlagt utvidelse av terminalbygningen (Terminal 2). I løpet av 2008 har styret vedtatt overordnet konsept for utbyggingen, og det er gjennomført arkitekt- og prosjekteringskonkurranse. I 2009 vil det bli arbeidet med forprosjekt og beslutningsunderlag. OSL tar sikte på å legge utbyggingen frem for endelig vedtak i slutten av året. Fremtidig utvikling og utfordringer Trafikkutvikling Det har vært en sterk trafikkutvikling de senere år, men utover i 2008 snudde denne trenden og de siste månedene av året viste negativ utvikling sammenlignet med tilsvarende periode i OSL forventer en reduksjon i trafikken i 2009, og forventer også lav vekst inntil de generelle økonomiske forhold både nasjonalt og internasjonalt bedrer seg. De økonomiske resultater er avhengige av hvor stor trafikkøkningen er, og spesielt gjelder dette utviklingen i utenlandstrafikken. Det er knyttet usikkerheter til trafikkprognosene, herunder konsekvenser av etableringen av Rygge sivile lufthavn som en ny konkurrent i Oslo-markedet. Situasjonen omkring økte miljøkrav representerer en usikkerhet omkring videre vekst i luftfarten. Lufthavnplan ( ) Høsten 2008 vedtok OSL å igangsette et planarbeid for å utarbeide en masterplan som skal oppsummere areal- og kapasitetsbehovene til lufthavnen for perioden Planprogrammet er nå godkjent av OSLs ledergruppe og prosjektarbeidet starter i mars I henhold til gjeldende fremdriftsplan skal planen foreligge innen utgangen av De viktigste elementene i planen foruten hovedfunksjonenes fremtidige areal- og kapasitetsbehov, vil være å analysere og anbefale den totalt sett mest optimale plasseringen av en fremtidig tredje rullebane og tilhørende Terminal 3. Den ferdige masterplanen vil fremstå som en videreføring av Lufthavnplan Samferdselsdepartementet fikk i 2006 utredet behovet for en tredje rullebane av norske og tyske konsulenter. Konsulentrapportens hovedkonklusjoner er i hovedsak sammenfallende med Lufthavnplan Det er påkrevet at det fattes vedtak som hindrer innebygging av lufthavnen. I Samferdselsdepartementets rapport «Strategi for norsk luftfart», datert juni 2008, står det at Regjeringen vil arbeide for å sikre båndlegging av areal til en eventuell tredje rullebane ved Oslo Lufthavn, Gardermoen. Foreliggende trafikkprognoser tilsier at behovet for en tredje rullebane vil komme i perioden I Norsk Transportplan fremlagt 13. mars 2009 uttrykker regjeringen at de vil sette i gang en prosess for å sikre arealer for en tredje rullebane. På nyåret 2008 vedtok Akershus fylkeskommune fylkesdelplanen «Gardermoen 2040, strategisk utviklingsplan for Gardermoen». Der anbefales entydig at arealplanleggingen på Gardermoen må omfatte en fremtidig tredje rullebane. Ullensaker kommune har utarbeidet kommuneplan med arealdel som også vektlegger arealbruk og vekstmønster for områdene rundt flyplassen. Høringsrunden foregikk høsten 2007, og herredsstyrets vedtak kan ventes våren OSL Årsrapport

7 Årsberetning Noter Andre utbygginger OSL vil de nærmeste årene gjennomføre flere tiltak for å bedre kapasitet og sikkerhet ved lufthavnen. Ved siden av terminalutvidelsene er selskapet i ferd med å gjennomføre en oppgradering av lufthavnens vestside som brukes til privatflyging og postflyginger. Det vil videre bli etablert nye flyoppstillingsplasser, økt kapasitet for flyavising samt kapasitetsøkninger knyttet til banesystemene. Kommersielle inntekter Etter en periode med sterk vekst i kommersielle inntekter på grunn av innføring av dutyfree på ankomst og en sterk utvikling i salg per passasjer, vil det fremover kreves økte kommersielle arealer for å gi passasjerene den nødvendige service og opprettholde inntektsveksten per passasjer. De senere år har det vært minimalt med økning av de kommersielle arealene på grunn av operative behov som følge av at lufthavnen nærmer seg sin kapasitetsgrense. Hovedutfordringen fremover er en løpende utvikling av nye og godt lokaliserte kommersielle arealer. Dutyfree på ankomst vil bli utvidet både i 2009 og 2010 slik at den i mai 2010 vil være på cirka m 2. Det er også planlagt en videre utvikling av butikker og serveringsarealer på avgang utland. Summen av disse tiltakene vil skape grunnlag for videre vekst i kommersielle inntekter. Fortsatt drift Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger resultatprognoser for 2009 og langsiktige prognoser for årene fremover. Egenkapitalen i selskapet er lav, men selskapet er allikevel i en sunn økonomisk og finansiell stilling da selskapet har ansvarlig lån på millioner kroner som er prioritert etter annen gjeld. Omsetning OSL hadde i 2008 en omsetning på millioner kroner, noe som er en økning på 220 millioner kroner i forhold til OSLs inntekter er todelte; 43 prosent av inntektene kommer direkte fra flytrafikken over lufthavnen, og inntektene utfaktureres på grunnlag av avreiste passasjerer og flyginger fra lufthavnen. Disse inntektene ble redusert med 144 millioner kroner fra 2007 til Den resterende del av inntektene kommer fra avledet virksomhet som utleie av arealer til butikkdrift, service, parkering og annen bruk av bygningsog grunnmessig infrastruktur. Andel inntekter fra avledet virksomhet er redusert i Inntektene fra slik avledet virksomhet er sterkt avhengig av trafikkutviklingen, spesielt utenlandstrafikken. Resultat, investeringer, finansiering og likviditet Regnskapet for 2008 er det første OSL presenterer i henhold til «Forskrift om forenklet IFRS», fastsatt av Finansdepartementet 21. januar Effektene av overgangen er presentert i noter til regnskapet. Resultatet for 2008 viser et overskudd på millioner kroner før skatt, og 809 millioner kroner etter skatt. Tilsvarende tall for 2007 var henholdsvis millioner kroner og 742 millioner kroner. Selskapet hadde per 31. desember 2008 en total balansesum på millioner kroner. Aktivasiden består i det alt vesentlige av flyplassinvesteringer i form av banesystemer og bygninger. Passivasiden består hovedsakelig av egenkapital på millioner kroner, ansvarlig lån fra Avinor AS på millioner kroner og langsiktig lån fra Staten ved Samferdsels departementet på millioner kroner. Selskapets samlede investeringer i varige driftsmidler i 2008 var på 711 millioner kroner. Selskapet har fri egenkapital per 31. desember 2008 på 2,4 millioner kroner etter resultatdisponering. Selskapets stilling er god, og kan per 31. desember 2008 nedbetale kortsiktig gjeld og avdrag på langsiktig gjeld ved hjelp av sine likvide midler. Det ansvarlige lånet fra Avinor AS er prioritert etter all annen gjeld. Innenfor dette resultatet har OSL betalt 227 millioner kroner i festeavgift og 93 millioner kroner i renter på ansvarlig lån til morselskapet Avinor AS. OSL Årsrapport

8 Årsberetning Noter Finansiell risiko Markedsrisiko Selskapet er eksponert for endringer i langsiktig rentenivå, da en vesentlig del av selskapets finansiering (statslån) er knyttet til langsiktige statsobligasjonsrenter. Selskapet er marginalt eksponert for endringer i valutakurser. Kredittrisiko Frem til i dag har OSL og morselskapet Avinor AS hatt lave tap på fordringer hos våre viktigste kunder, flyselskapene. Øvrige inntekter er i stor grad knyttet til omsetningsbaserte vederlag med lave kredittider. Den økonomiske nedgangskonjunkturen påvirker kundenes økonomi negativt, men selskapet vurderer fortsatt at det er en lav risiko for at kundene ikke evner å oppfylle sine forpliktelser. Likviditetsrisiko Selskapet vurderer likviditeten i selskapet som god. Eierforhold Selskapet eies 100 prosent av Avinor AS. Avinor har til sammen totalt skutt inn 1 070,1 millioner kroner i egenkapital i OSL, fordelt på 250 millioner kroner i aksjekapital, 660 millioner kroner i overkursfond og 160,1 millioner kroner i konsernbidrag (etter skatt). Overkursfondet er delvis benyttet til dekning av tidligere års tap. Per 31. desember 2008 består balanseført innskutt egenkapital av aksjekapital på 250 millioner kroner, overkursfond på 46,9 millioner kroner og innskutt annen egenkapital 160,3 millioner kroner, til sammen 457,2 millioner kroner. Styrets sammensetning I ordinær generalforsamling ble Sverre Quale som leder og Petter Johannessen som nestleder gjenvalgt for to år. Hilde Jordfald og Helge Clem ble valgt inn som nye medlemmer i styret for to år. Fra tidligere er Margrethe Snekkerbakken valgt inn i styret for gjeldende periode. Alle de aksjonærvalgte styremedlemmene er fra Avinor AS. Ansatterepresentanter i styret er Ole Hansen, Heidi Anette Sørum og Hans Petter Stensjøen. Eierstyring og selskapsledelse I henhold til vedtektene er selskapets formål å eie og drive hovedflyplass ved Gardermoen. Styret i Avinor AS er selskapets generalforsamling. Selskapet har etter avtale med de ansatte ikke bedriftsforsamling, men har i stedet tre representanter for de ansatte i styret. Styrets og administrerende direktørs ansvar og oppgaver er nedfelt i styrevedtatt styreinstruks og instruks for administrerende direktør. Selskapets styre har bedt eier om en vurdering av selskapets kapitalstruktur, og denne vurderingen vil danne grunnlag for fremtidig utbyttepolitikk. Styret er sammensatt av fem aksjonærvalgte medlemmer i tillegg til tre ansattevalgte medlemmer. Styret fastsetter årlig en plan for sitt arbeid. Oslo Lufthavn Eiendom AS OSL har et heleid datterselskap, Oslo Lufthavn Eiendom AS, som har til oppgave å utvikle og bygge kommersielle bygg i flyplassens sentrale område. Selskapet eier hotellet som ligger ved Terminalen og drives av Radisson-kjeden, kontor- og servicebygget OSL Flyporten og parkeringshus for ansatte. Det ble i 2008 vedtatt å starte bygging av et nytt hotell i tilknytning til Terminalen, og dette forventes å stå ferdig i september Selskapet hadde i 2008 en omsetning på 126,9 millioner, og resultatet ble på 54,8 millioner kroner før skatt. OSL Årsrapport

9 Årsberetning Noter Oslo Lufthavn Tele og Data AS Oslo Lufthavn Tele og Data AS eies av Telenor Telecom Solutions AS og OSL som har 50 prosent av aksjene hver. Selskapet er totalleverandør av telekommunikasjon, IT-tjenester, IT-systemer og IT-produkter til flyselskaper, serviceselskaper, forretninger, offentlige etater og publikum på Oslo Lufthavn. I 2008 omsatte selskapet for 42,9 millioner kroner og hadde et årsresultat på 4,9 millioner kroner før skatt. Disponering av årets resultat Styret foreslår at årets overskudd på kroner disponeres til konsernbidrag til Avinor AS på kroner og overføring til annen egenkapital på kroner. Forslag til konsernbidrag har sin bakgrunn i skattemessig underskudd i Avinor AS, samt finansiell samordning i konsernet. I henhold til St.meld. nr. 15 ( ) Om verksemda i Avinor fremgår det at konsernet finansielt sett er en enhet som skal finansiere den totale lufthavnstrukturen. Gardermoen, 27. mars 2009 OSL Årsrapport

10 Årsberetning Noter 1. januar 31. desember NOK mill. Note Driftsinntekter Trafikkinntekter 1 557, ,6 Leieinntekter fast eiendom 1 882, ,5 Salgsinntekter 143,2 194,9 Andre driftsinntekter 1,5 0,3 Sum driftsinntekter , ,3 Driftskostnader Vareforbruk 47,6 21,3 Lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift med videre 4 387,8 366,4 Avskrivning 8 540,4 557,5 Verdiendringer og andre tap/gevinster netto 0,0-3,8 Andre driftskostnader , ,3 Sum driftskostnader 2 152, ,7 Driftsresultat 1 432, ,6 Finansinntekter og -kostnader Renteinntekter 80,6 66,2 Finansinntekter 4,0 1,9 Rentekostnader 375,6 402,6 Finanskostnader 15,6 1,0 Netto finanskostnad 5 306,6 335,5 Ordinært resultat før skattekostnad 1 125, ,1 Skattekostnad på ordinært resultat 7 316,0 289,2 Årsresultat 809,4 742,9 Overføringer Avgitt konsernbidrag 702,0 Avsatt utbytte 0,0 Overført til annen egenkapital 107,4 Sum overføringer 809,4 OSL Årsrapport

11 Årsberetning Noter per 31. desember NOK mill. Note Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel 7 400,1 335,2 Sum immaterielle eiendeler 400,1 335,2 Varige driftsmidler Varige driftsmidler 7 769, ,2 Anlegg under utførelse 609,5 193,8 Sum varige driftsmidler , ,0 Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap 9 89,8 89,8 Investering i tilknyttete selskaper og felleskontrollert virksomhet 9 1,6 1,6 Andre langsiktige fordringer 14 16,1 17,3 Sum finansielle anleggsmidler 107,5 108,7 Sum anleggsmidler 8 886, ,9 Omløpsmidler Varer 0,0 4,4 Fordringer Kundefordringer ,8 305,1 Konserninterne fordringer , ,8 Derivater 12 0,6 16,3 Andre fordringer 14 42,5 30,1 Sum frdringer 1 381, ,3 Kontanter og bankinnskudd 15 49,4 20,8 Sum omløpsmidler 1 431, ,5 Sum eiendeler , ,4 OSL Årsrapport

12 Årsberetning Noter per 31. desember NOK mill. Note Egenkapital og gjeld Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital ,0 250,0 Overkursfond 46,9 46,9 Innskutt annen egenkapital 160,3 160,3 Sum innskutt egenkapital 457,2 457,2 Opptjent egenkapital Annen egenkapital ikke resultatført -132,4-128,6 Annen egenkapital 709,4 602,0 Sum opptjent egenkapital 577,0 473,4 Sum egenkapital ,2 930,6 Gjeld Avsetning til forpliktelser Pensjonsforpliktelser ,5 279,5 Utsatt skatt 7 0,5 0,0 Annen forpliktelse 0,1 0,0 Sum avsetning til forpliktelser 290,1 279,5 Langsiktig gjeld Lån fra Staten , ,9 Ansvarlig lånekapital morselskap 5, , ,3 Derivater 12 44,5 26,4 Sum langsiktig gjeld 6 664, ,7 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 212,5 150,4 Betalbar skatt 7 106,0 45,2 Skyldig offentlige avgifter 43,9 56,0 Konsernbidrag 975, ,0 Konsernintern gjeld ,9 320,0 Derivater 12 4,3 1,8 Regnskapsmessig avsetning 2,4 15,2 Annen kortsiktig gjeld ,9 562,0 Sum kortsiktig gjeld 2 328, ,6 Sum gjeld 9 283, ,8 Sum gjeld og egenkapital , ,4 I styret for Oslo Lufthavn AS, Gardermoen 27. mars 2009 OSL Årsrapport

13 Årsberetning Noter 1. januar 31. desember NOK mill Likvider tilført/brukt på virksomheten Resultat før skatt 1 125, ,1 Tap/gevinst anleggsmidler -1,3-0,3 Betalbar skatt -45,2-239,6 Ordinære avskrivninger 540,4 557,5 Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger 25,0 27,9 Endring i konserninterne fordringer og forpliktelser -762,7 24,0 Endring i varer, kundefordringer og leverandørgjeld 74,7-38,1 Endringer i andre tidsavgrensningsposter 50,2 99,8 Netto likviditetsendring fra virksomheten 1 006, ,3 Likvider tilført/brukt på investeringer - Investeringer i varige driftsmidler -711,5-563,8 - Refusjon merverdiavgift på tidligere års investeringer 0,0 0,0 + Salg av varige driftsmidler (salgssum) 10,8 0,0 Investering i datterselskaper 0,0 0,0 Salg andre investeringer 0,0 0,0 Netto likviditetsendring fra investeringer -700,7-563,8 Likvider tilført/brukt på finansiering Opptak av ny gjeld (kortsiktig og langsiktig) 0,0 0,0 Nedbetaling av gjeld -388,8-388,8 Utbytte/konsernbidrag ,0-458,5 Netto likviditetsendring fra finansiering ,8-847,3 Netto endring i likvider i året ,0 52,2 Kontanter og bankinnskudd per 1. januar 1 182, ,2 Kontanter og bankinnskudd per 31. desember 49, ,4 OSL Årsrapport

14 Noter Årsberetning Note 1 Regnskapsprinsipper Oslo Lufthavn AS er et aksjeselskap registrert i Norge Selskapets hovedkontor er lokalisert på Gardermoen, Edvard Munchs veg, 2060 Gardermoen, Norge Årsregnskapet er avlagt i henhold til regnskapsloven 3 9 og Forskrift om forenklet IFRS fastsatt av Finansdepartementet 21. januar Dette innebærer i hovedsak at innregning og måling følger internasjonale regnskapsstandarder (International Financial Reporting Standards IFRS) og presentasjon og noteopplysninger er i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk. Årsregnskapet er vedtatt av selskapets styre 27. mars Forenklet IFRS Selskapet har anvendt følgende forenklinger fra innregnings- og vurderingsreglene i IFRS: IFRS 1 nr. 7 om videreføring av anskaffelseskost på investeringer i datterselskap og tilknyttete selskaper og felleskontrollert virksomhet. IAS 10 nr 12 og 13 fravikes slik at utbytte og konsernbidrag regnskapsføres i samsvare med regnskapslovens bestemmelser. IAS 28 og IAS 31 fravikes slik at kostmetoden er benyttet for investering i tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. 1.2 Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet Selskapsregnskapet legger til grunn prinsippene i et historisk kost regnskap, med unntak av finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi. 1.3 Bruk av estimat i utarbeidelsen av årsregnskapet Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og opplysning om potensielle forpliktelser. Dette gjelder særlig avskrivninger på varige driftsmidler, vurdering av goodwill, vurderinger i tilknytning til oppkjøp og pensjonsforpliktelser. Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Estimater og de underliggende forutsetningene vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. Hvis endringene også gjelder fremtidige perioder fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder. 1.4 Segmentinformasjon Selskapet er organisert som ett rapporterende segment. 1.5 Prinsipper for inntektsføring Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte selskapet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Utbytte fra datterselskaper inntektsføres i det året utbyttet avsettes i datter selskapet. Utbytte fra andre selskaper inntektsføres når aksjonærenes rettighet til å motta utbytte er fastsatt av generalforsamlingen. Konsernbidrag som mottas fra datterselskap inntektsføreres dersom det ligger innenfor tilbakeholdte akkumulerte resultater i datterselskapet etter investeringstidspunktet. Ved inntektsføring, føres konsernbidraget brutto (før skatt) på egen linje i resultatregnskapet. Tilbakebetaling av kostpris skal redusere investeringens verdi i balansen. Konsernbidraget føres da netto (etter skatt). Konsernbidrag som avgis til datterselskap øker balanseført verdi av investeringen. Avgitt konsernbidrag regnskapsføres netto (etter skatt). Konsernbidrag som avgis til morselskapet regnskapsføres direkte mot annen egenkapital. Avgitt konsernbidrag regnskapsføres netto (etter skatt). 1.6 Omregning av utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden. 1.7 Inntektsskatt Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapet regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidig skattesats knyttet til postene hvor den midlertidige forskjellen har oppstått. Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som finansielt anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i balansen. Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner. OSL Årsrapport

15 Note 1 Regnskapsprinsipper 1.8 Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres første gang til anskaffelseskost. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Lånekostnader som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Tomter og boliger avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er: Bygg og fast eiendom Veier, anlegg m.m. Banesystem Transportmidler Andre anleggsmidler år 5 50 år år 3 10 år 5 15 år Driftsmidlenes utnyttbare levetid revurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. 1.9 Leieavtaler Selskapet som leietaker Finansielle leieavtaler Leieavtaler hvor selskapet overtar den vesentlige del av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen er finansielle leieavtaler. Operasjonelle leieavtaler Leieavtaler hvor det vesentligste av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen ikke er overført klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetalinger klassifiseres som driftskostnad og resultatføres lineært over kontraktsperioden. Selskapet som utleier Operasjonelle leieavtaler Selskapet presenterer eiendeler som er utleid som anleggsmidler i balansen. Leieinntekten inntektsføres lineært over leieperioden Finansielle eiendeler Selskapet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: 1. Til virkelig verdi over resultatet 2. Lån og fordringer Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse. Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Denne kategorien har to underkategorier: finansielle eiendeler holdt for handelsformål, og finansielle eiendeler som ledelsen initielt har valgt å klassifisere til virkelig verdi over resultatet. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger, eller dersom ledelsen velger å klassifisere den i denne kategorien. Derivater klassifiseres også som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av regnskapsmessig sikring. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler hvis de holdes for handelsformål eller hvis de forventes å bli realisert innen tolv måneder etter balansedagen. Lån og fordringer Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med fastsatte betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn tolv måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og fordringer klassifiseres som «kundefordringer og andre fordringer» i balansen. På hver balansedag vurderer selskapet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. Nedskrivning gjøres om en verdiforringelse antas å være vesentlig og ha varig karakter Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Selskapet klassifiserer derivater som inngår i en sikring som en sikring av en bestemt risiko knyttet til en balanseført eiendel, forpliktelse eller svært sannsynlig fremtidig transaksjon (kontantstrømsikring). Ved begynnelsen av sikringstransaksjonen dokumenterer selskapet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Selskapet dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes er effektive i å utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved sikringens begynnelse og løpende i sikringsperioden. Virkelig verdi av et sikringsderivat klassifiseres som anleggsmiddel eller langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er lenger enn tolv måneder og som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er mindre enn tolv måneder. Derivater holdt for handelsformål klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld. OSL Årsrapport

16 Note 1 Regnskapsprinsipper Selskapet definerer som hovedregel sine derivater knyttet til innlån som sikringsderivat, og benytter seg derfor som hovedregel av sikringsbokføring når det gjelder disse lånene. Da man også normalt fører lån til virkelig verdi vil virkelig verdi på derivater i stor grad motsvares av virkelig verdi på de lån som derivatene blir sett i sammenheng med. Dette betyr at verdiendringer på derivater blir ført direkte over egenkapitalen, og blir klassifisert som kortsiktig gjeld eller omløpsmiddel i balansen. Selskapet gjennomfører økonomisk sikring i forbindelse med kjøp av kraft og utenlandsk valuta. For kraft benyttes kraftderivater handlet på Nord- Pool. Disse derivatene kvalifiserer ikke for sikringsbokføring. Endringer i virkelig verdi på derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring resultatføres som «andre (tap)/gevinster netto» eller som finanskostnader netto. Begge typer derivater vurderes til virkelig verdi over resultatet. Kontantstrømsikring Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som designeres og kvalifiserer som kontantstrømsikring, regnskapsføres direkte i egenkapitalen. Tap og fortjeneste på den ineffektive delen resultatføres som «andre (tap)/gevinster netto» eller som finanskostnader netto. Beløp som føres direkte mot egenkapitalen resultatført som inntekt eller kostnad i den perioden som den sikrede forpliktelsen eller planlagte transaksjonen påvirker resultatregnskapet (for eksempel når det planlagte salget finner sted). Gevinsten eller tapet som knytter seg til den effektive del av rentebytteavtalen som sikrer flytende rente lån resultatføres under «finanskostnader». Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, skal samlet gevinst eller tap ført direkte mot egenkapitalen på dette tidspunktet forbli i egenkapitalen og først resultatføres samtidig med at den planlagte transaksjonen blir ført i resultatregnskapet. Hvis en planlagt transaksjon ikke lenger forventes å inntreffe, resultatføres den akkumulerte gevinsten eller tapet som tidligere er ført mot egenkapitalen umiddelbart Derivater som ikke er sikringsinstrumenter Finansielle derivater som ikke er regnskapsført som sikringsinstrumenter vurderes til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi resultatføres løpende Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Første års avdrag på langsiktig gjeld er klassifisert som kortsiktig gjeld. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet Datterselskap/tilknyttet selskap Datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert selskap er vurdert etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringene er vurdert til anskaffelseskost for aksjer med mindre nedskrivning har vært nødvendig Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste verdi av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra andre selskaper inntektsføres som annen finansinntekt Pensjoner Pensjonsordningen er ikke fondsbasert. Utbetalingen av pensjoner er garantert av den norske stat (pensjonslovens 1). Det blir simulert en forvaltning av tildelte pensjonsmidler («fiktivt fond») som om disse midlene er plassert i langsiktige statsobligasjoner. Pensjonsordningen kan ikke flyttes på samme måte som en privat pensjonsordning og det forutsettes at pensjonsordningen videreføres i SPK. I simuleringen legges det til grunn at obligasjonene holdes til tidspunkt for utløp. Pensjonsmidlene verdsettes derfor til bokført verdi. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til Statens Pensjonskasse, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Selskapet har en ytelsesbasert pensjonsordning. En ytelsesplan er en ordning hvor arbeidsgiver forplikter seg til periodiske pensjonsytelser til den ansatte når vedkommende blir pensjonist. Pensjonsutbetalingen er avhengig av flere faktorer, som mellom annet antall år ansatt i selskapet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten på en obligasjon utstedt av et selskap med høy kredittverdighet (eller langsiktig statsobligasjonsrente) i den samme valuta som ytelsene vil bli betalt og med en løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen. Endringer i forutsetninger, grunnlagsdata og som ytelser som gir opphav til regnskapsmessig tap eller gevinst føres direkte mot egenkapitalen. OSL Årsrapport

17 Note 1 Regnskapsprinsipper 1.18 Pålagte investeringer på annen manns eiendom Kostnader forbundet med støyisolering av eiendommer i flyplassens naboområder har vært balanseført og avskrevet over 15 år. Fra regnskapsåret 2003 og senere vil eventuelle kostnader til støyisolering bli direkte kostnadsført. Tilsvarende prinsipp gjelder for kostnader til reetablering av småflyplassanlegg Hendelser etter balansedagen Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig Betingede forpliktelser og eiendeler Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser, med unntak betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav. En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det foreligger en viss sannsynlighet for at en fordel vil tilflyte selskapet Konsernregnskap Morselskapet Avinor AS utarbeider konsernregnskap. Konsernregnskap kan innhentes fra Avinor AS sin nettside OSL Årsrapport

18 Note 2 Finansielle risikofaktorer Selskapets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, virkelig verdi renterisiko, flytende rente risiko og kraftprisrisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Selskapets overordnede risikostyringsplan fokuserer på å minimalisere de potensielle negative effektene på selskapets finansielle resultater. Selskapet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer. Risikostyringen for selskapet ivaretas av en sentral finansavdeling i Avinor AS i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av konsernstyret. Konsernets finansavdeling identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene. Det er etablert retningslinjer som regulerer den overordnede risikostyringen samt spesifikke områder som valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko, bruk av finansielle derivater og øvrige finansielle instrumenter samt investering av overskuddslikviditet. Kredittrisiko Selskapet er hovedsakelig eksponert for kredittrisiko knyttet til kundefordringer og andre kortsiktige fordringer. Selskapet reduserer sin eksponering mot kredittrisiko ved at alle motparter som får kreditt hos selskapet, for eksempel kunder, skal godkjennes og underlegges en vurdering av kredittverdighet. Selskapet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe pga likheter i kredittrisikoen. Selskapet har kredittrisiko knyttet til to vesentlige kunder som utgjør cirka en tredjedel av omsetningen. Det har ikke vært problemer med oppgjør fra disse kundene. Selskapet har retningslinjer for å påse at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte kredittrammer. Selskapet har ikke garantert for tredjeparters gjeld. Renterisiko Selskapet er eksponert for renterisiko gjennom sine finansieringsaktiviteter (se note 13). Deler av den rentebærende gjelden har flytende rentebetingelser som innebærer at selskapet er påvirket av endringer i rentenivået. Formålet med selskapets styring av renterisiko er å redusere rentekostnadene og på samme tid holde volatiliteten på fremtidige rentebetalinger innenfor akseptable rammer. Selskapet benytter ulike derivater for å justere den effektive renteeksponeringen. Alle rentederivater er tilpasset løpetid og øvrige betingelser for spesifikke lån. Hensyntatt rentederivater har selskapet 80 prosent av langsiktig gjeld til fast rente. Alle renteswapper er sikring av kontantstrøm. Alle renteswapper er balanseført til virkelig verdi. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at selskapet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller. Selskapets strategi for å håndtere likviditetrisiko er å ha tilstrekkelig med likvider til enhver tid for å kunne innfri sine finansielle forpliktelser ved forfall, både under normale og ekstraordinære omstendigheter, uten å risikere uakseptable tap eller på bekostning av selskapets rykte. Selskapet er deltaker i konsernkontosystemet til Avinor AS. Ubenyttede kredittmuligheter utover kreditt på konsernkontoordningen er omtalt i note 15. Øvrig overskuddslikviditet er plassert i bankinnskudd. Se note 13 for informasjon om langsiktige lån. Valutarisiko Selskapet er eksponert for valutasvingninger knyttet til verdien av norske kroner relativt mot andre valutaer på grunn av kjøp i flere forskjellige land med ulike valutaer. Selskapet inngår terminkontrakter og opsjonsavtaler for å redusere valutarisikoen i kontantstrømmer nominert i utenlandsk valuta. Valutarisiko blir beregnet for hver utenlandsk valuta og tar hensyn til eiendeler og gjeld, ikke balanseførte forpliktelser og svært sannsynlige kjøp og salg i den aktuelle valutaen. Selskapet har per 31. desember 2008 ingen inngåtte valutaterminkontrakter eller opsjonsavtaler. Kraftprisrisiko Selskapet er forbruker av elektrisk kraft. Det er inngått finansielle og fysiske kontrakter via Nord Pool for å sikre deler av kraftforbruket. Per 31. desember 2008 er det inngått kontrakter som dekker det meste av forventet forbruk i 2009, 2010 og Kraftkjøp skjer i Euro. Kontraktene inngår ikke i noen regnskapsmessig sikringsrelasjon. Andre noteopplysninger Ingen finansielle eiendeler har blitt reklassifisert på en slik måte at verdsettelsesmetode har blitt endret fra amortisert kost til virkelig verdi eller motsatt. Virkelig verdi av derivater er utpekt som sikringsinstrumenter, er regnskapsført som andre omløpsmidler/annen kortsiktig gjeld eller andre langsiktige eiendeler/annen langsiktig gjeld avhengig av forfallstidspunktet til det tilhørende sikringsobjektet. Renteswappene har en løpetid mellom seks måneder og fire år. OSL Årsrapport

19 Note 3 Finansielle risikofaktorer NOK mill Trafikkinntekter Terminalavgift 457,4 437,4 Startavgift 653,6 613,7 Sum terminal-/startavgift 1 111, ,1 Sikkerhetsavgift 446,1 362,5 Trafikkinntekter ifølge resultatregnskap 1 557, ,6 Terminal-/startavgift fordelt på type flyvninger Utenlands trafikk 665,6 622,6 Innenlands trafikk 445,4 428,5 Sum terminal-/startavgift 1 111, ,1 Leieinntekter Posten «Leieinntekter fast eiendom» kroner 1 882,8 (2007: kroner 1 755,5) omfatter vederlag for leie av fast eiendom og bruk av infrastruktur på flyplassområdet. Salgsinntekter Salgsinntekter kroner 143,2 (2007: kroner 194,9) består av: salg av varer og tjenester til handlingoperatører konserninternt salg av tjenester utleie/salg av tjenester vedrørende telekommunikasjon øvrig salg av tjenester Note 4 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte med mer NOK mill Lønnskostnader Lønninger 272,6 261,2 Arbeidsgiveravgift 39,3 35,5 Pensjonskostnader 57,2 51,7 Andre ytelser 18,7 18,0 Sum 387,8 366,4 Gjennomsnittlig antall årsverk i løpet av regnskapsåret har vært 510, herav 425 fast ansatte. NOK mill. adm. dir. Styret Ytelser til ledende personer Lønn 1,4 0,4 Annen godtgjørelse 0,2 Pensjonskostnader 0,5 Administrerende direktør er omfattet av selskapets kollektive pensjonsordning i Statens Pensjonskasse, samt har avtale om pensjonsdekning utover 12G. Ved oppsigelse er administrerende direktør berettiget til full lønn i oppsigelsestiden på seks måneder. Det er ikke avtalefestet etterlønn utover oppsigelsestiden. OSL Årsrapport

20 Lån og sikkerhetsstillelse til ansatte, ledende personer med videre Selskapet har per 31. desember 2008 ingen lån til ansatte. Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter. Revisor (kostnadsført) Lovpålagt revisjon 0,2 Honorar til revisor er oppgitt eksklusiv merverdiavgift. Note 5 Finansposter NOK mill Finansinntekter Renteinntekter på kortsiktig bankinnskudd 35,3 66,2 Renteinntekter på konserninterne fordringer 45,4 0,0 Mottatt konsernbidrag og utbytte 1,6 0,0 Valutagevinst på finansieringsaktiviteter 2,3 1,9 Sum finansinntekter 84,6 68,1 Finanskostnader Rentekostnad banklån/statslån 281,4 333,9 Rentekostnad på konsernintern gjeld 94,2 68,7 Valutatap på finansieringsaktiviteter 15,6 1,0 Sum finanskostnader 391,2 403,6 Note 6 Annen driftskostnad NOK mill Festeavgift til Avinor AS 227,1 226,1 Leie lokaler/tomt 39,3 43,9 Drift/vedlikehold bygninger 154,2 120,1 Reparasjoner vedlikehold/driftsmateriell 149,8 140,3 Eksterne tjenester 502,8 427,3 Verdiendring gevinst/tap 17,8 0,0 Øvrige driftskostnader 85,8 97,5 Sum annen driftskostnad 1 176, ,3 OSL Årsrapport