Ny bestemmelse 66. Forening av inndragning med straff og andre strafferettslige reaksjoner

Transkript

1 KAE ETTEL 13 Ny bestemmelse 66. Forening av inndragning med straff og andre strafferettslige reaksjoner lnndragning etter dette kapittel kan ilegges alene eller sammen med straff eller andre strafferettslige reaksjoner. Bestemmelsen er ny i straffeloven, men viderefører gjeldende rett om adgangen til å kombinere inndragning med andre reaksjoner. Se også 29 annet ledd om utmåling i slike tilfeller. Strl lnndragning av utbytte første til tr edje Utbytte av en straffbar handling skal inndras. Istedenfor utbyttet kan hele eller ledd deler av utbyttets verdi inndras. Inndragning foretas selv om lovbryteren var utilregnelig,jf. 20, eller ikke utviste skyldansvaret etter bestemmelsen her kan reduseres eller falle bort i den grad inndragning vil være klart urimelig. Som utbytte regnes også formuesgode som trer istedenfor utbytte. avkastning og andre fordeler av utbytte. Utgifter kommer ikke til fradrag. Kan størrelsen av utbyttet ikke godtgjøres, fastsettes beløpet skjønnsmessig. Retten eller påtalemyndigheten i forelegg om inndragning kan fastsette at inndragningsbeløpet skal reduseres med et beløp som tisarer erstatning som lovbryteren eller en ansvarlig for skaden har betalt til skadelidte, og som helt eller delvis svarer til utbyttet. Det samme gjelder når lovbryteren har oppfylt en forpliktelse som den strafferettslige forfølgning gjelder. Ved verdiinndragning, jf. første ledd annet punktum. kan det bestemmes at for muesgodet hefter til sikkerhet for inndragningsbeløpet.

2 567. INNDRAGNING AV UTBYTTE l 91 Bestemmelsen viderefører i det vesentlige straffeloven første til tredje ledd, i en noe omredigert form. lnndragning er i ut gangspunktet ikke straff etter norsk rett, se likevel kommentarene under lnndragning av utbytte er obligatorisk. Inndragning skal i utgangs punktet ha som effekt at lovovertrederen ikke skal ha noen inntjening på å begå den straffbare handlingen. Hovedregelen er dermed at ethvert utbytte skal inndras. Utbytte er enhver fordel som er oppnådd ved den straffbare handlingen, for eksempel gjenstander, penger, fordringer, lønn (Rt s. 901) og besparelser. Både direkte og indirekte utbytte kan inndras. Utbyttet må være oppnådd - dersom et parti narkotika er solgt, men siktede ikke har mottatt oppgjør, kan ikke utbyttet inndras (Rt s. 779). Det er ikke krav om at utbyttet fremdeles eri behold. Også avkastning og andre fordeler av utbyttet kan inndras også der verdien har steget, jf. annet ledd. Dersom utbyttet er sammenblandet med lovlige midler, kan en forholdsmessig del inndras. Dekningslovens bestemmelser om beslagsforbud begrenser ikke adgangen til inndrag ning (Rt s. 1305, Rt s. 1096). Utbyttet må stamme fra en straffbar handling, og denne straffbare handlingen må kunne konkreti seres (Ot.prp. nr. 90 ( )). Bestemmelsen hjemler både gjenstandsinndragning og verdiinndrag ning. Ved- genstandsinndragning inndras det konkrete utbyttet av den straffbare handlingen eller formuesgoder som trer i stedet for utbytte, mens verdiinndragning innebærer at verdien av utbyttet inndras, jf. første ledd annet punktum.verdiinndragning forutsetter at utbyttet har økonomisk verdi.ved gjenstandsinndragning kan påtalemyndigheten benytte beslag, mens ved verdiinndragning må det benyttes heftelse. Inndragning kan skje selv om lovbryteren ikke var tilregnelig. Selve inndragningsutrnålingen skal skje på bakgrunn av det som anses mest sannsynlig (Rt s. 868). Den øvrige straffen skal som regel tilpasses inndragningen, ikke omvendt, jf. også 29 annet ledd. Det er derfori en dom naturlig å drøfte inndragning før straffutmåling. Utgifter kommer ikke til &adrag. Hovedregelen er bruttometoden, jf. annet ledd (Rt s. 1495). Er deler av utbyttet tilbakebetalt gjen nom erstatning eller gjort opp på annet vis, kommer dette til fradrag, jf. tredje ledd. Dersom det er betalt skatt av beløpet, typisk der lønn inn dras, skal dette gå til fradrag (Rt s. 868). Dette 'elder bare betalt eller ilignet skatt (Rt s. 897). Dette har gode grunner for seg, da lovbryteren økonomisk ellers kunne komme dårligere ut av å ha betalt skatt (eller andre avgifter). Grunntanken i annet ledd er at lovbryter ikke skal gjøre opp for seg to ganger. Se også 75 annet ledd.

3 92 l KAPITTEL 13'. INNDRAGNKNG Etterførste ledd åerde punktumer det adgang til å redusere inn dragningen eller la den falle bort. Dette er ment som en meget snever unntaksregel (Ot.prp. nr. 90 ( )). Normalt er dette bare aktuelt der utbyttet ikke er i behold og siktede har svak økonomi, men unntak kan tenkes. Den klare hovedregelen er at det ikke skal spille noen rolle om utbyttet er i behold så lenge 'erningspersonen har økonomi til å bære inndragningen. Ansvaret skal ikke uten videre begrenses til det 'erningsmannen har av påviselige verdier (Rt s. 257). Bruken av unntaksregelen vil avhenge av en konkret vurdering. Blant momentene vil også være hva slags strahbar handling og utbytte det er snakk om. jo nærmere man er kjerneområdet for inndragning, desto mer skal det til for å anvende unntaksregelen (Ot.prp. nr. 8 ( ), Rt s. 257). Er man i kjerneområdet for inndragning, må det foreligge tungt veiende grunner for å lempe ansvaret (Rt s. 1524). Utenfor kjerne området kan det være grunn til å lempe ansvaret også for utbytte som er i behold (Rt s. 1028, der utbyttet var en ellers lovlig lønnsinntekt som var mulig som følge av en falsk identitet). Også rehabiliteringshen syn kan begrunne lemping. Siktede bør ikke settes i en umulig gjeldssi tuasjon (Innst. O. nr. 50 ( ),Rt s. 1524,Rt s. 1356). I den sammenheng er det også relevant å legge vekt på om siktede blir idømt en lang fengselsstrah' (Rt s. 46). Hensynet til siktedes familie kan unntaksvis også få betydning (Rt s. 1028, der sønnens sykdom medførte betydelige utgifter).tilståelse får normalt ikke betyd ning for inndragningsansvaret, særlig ikke for utbytte som er i behold (Rt s. 1028). Inndragningsbeløpet må gjøres rentebærende i dom men såfremt renter skal kunne kreves ved den senere innfordringen. Inndragning kan idømmes selv om det ikke er forhåndsvarslet eller blir nedlagt påstand om det, men dersom det er aktuelt å idømme inn dragning eller større ansvar enn påstått, skal partene få uttale seg, jf. straifeprosessloven 38 tredje ledd. Dette kan nødvendig-øre en pas sende utsettelse eller oppdeling av saken. For å unngå problemer med kravene i EMK bør inndragningskravet fremmes sammen med straf fekravet. lnndragning kan også skje overfor den som senere har mot tatt hele eller deler av utbyttet, såfremt vedkommende kan straffes etter Uttrykket «dømmes til å tåle» inndragning brukes ikke lenger, og hovedregelen om at beløpet tilfaller statskassen, skal heller ikke angis, jf. 75. Slutningen kan formuleres slik: «I medhold av straffeloven 67 inndras kr IO 000.»

4 gas. UTVIDET INNDRAGNING l Utvidet inndragning Utvidet inndragning kan foretas når lovbryteren finnes skyldig l straffbar hand ling som etter sin art kan gi betydelig utbytte, og lovbryteren har foretatt a) en eller flere straffbare handlinger som samlet kan medføre straff av fengsel, i 6 år eller mer, b) minst én straffbar handling som kan medføre straff av fengsel-i 2 år eller mer, og lovbryteren de siste 5 år før handlingen» ble begått, er ilagt straff for en handling av en slik art at den kan gi betydelig utbytte, eller c) forsøk på handling som nevnt l bokstav a eller b. Forhøyelse av strafferammen etter 79 bqkstav b og c kommer ikke' l betraktning Ved utvidet inndragning kan alle formuesgoder som tilhører lovbryteren. inndras hvis lovbryteren ikke sannsynliggjør at formuesgodene er ervervet på lovlig måte. 67 første ledd annet punktum og fjerde ledd gielder tilsvarende Ved utvidet inndragning overfor lovbryteren kan også verdien av alle formues goder som tilhører lovbryterens nåværende eller tidligere ektefelle, inndras hvis ikke 3) de er ervervet før ekteskapet ble inngått eller etter at ekteskapet ble oppløst,. b) de er ervervet minst 5 ar før den straffbare handlingen som gir grunnlag for utvidet inndragning, eller c) lovbryteren sannsynliggjør at formuesgodene er ervervet på annen måte enn ved straffbare handlinger som lovbryteren selv har begått. Når to personer bor fast sammen under ekteskapsliknende' forhold, likestilles ' det med ekteskap. Strl a Bestemmelsen viderefører straffeloven I902 $ 34a. lnndragning etterg 68 regnes som en straifanklage etter EMK art. 6 nr. I(Rt s ). Uskyldspresumsjonen kommer dermed til anvendelse. Bestemmelsen innebærer at formuesgodene til lovovertrederen kan inndras: I såfremt han er skyldig i straffbar handling som kan gi betydelig utbytte han har foretatt alvorlig forbrytelse eller har tidligere vaert straffet for forbrytelse som kan gi betydelig utbytte, og nå har foretatt straffbar handling med strafferamme på minst 2. år, eller forsøk på dette unntatt formuesgoder han sannsynliggjør er lovlig anskaffet. For muesoppbygging er ikke lovlig dersom lovlige inntekter i perioden ikke har vært større enn normalt forbruk (Rt s. I096). Kriminaliteten vil særlig være alvorlig narkotikaforbrytelse, ran, grove Vinningsforbrytelser eller særlig grov overtredelse av alkoholloven der Vedkommende er dømt for utbyttekriminalitet i løpet av de siste 5 år.

5 94 ' KAPITTEL 13: INNDRAGNING Kan gi betydelig utbytte innebærer at det ikke må påvises vinningi den konkrete saken, men at kriminalitetsformen etter sin art kan gi bety delig utbytte (Rt s. 897, Rt s. 1305). Grensen for betydelig utbytte går omtrent der grensen til grov Vinningsforbrytelse er trukket, dvs. ca. kr (Ot.prp. nr. 90 ( )). Grensen har vært på kr i mange år, og det kan være grunn til en-oppjustering til omkring kr Tilhører lovovertrederen krever sannsynlighetsovervekt for at lovover trederen eier gjenstanden, og påtalemyndigheten har her tvilsrisikoen (Rt s. 1126, Ot.prp. nr. 90 ( )). Lovlig anskcyfklse. Det er ikke tilstrekkelig å påvise at et konkret erverv er betalt med lovlige inntekter. Det gjelder det tilleggsvilkår at de samlede lovlige inntekter må overstige det som kan antas å ha med gått til vanlig forbruk, og at det i denne sammenheng bare kan medtas inntekter som med sannsynlighetsovervekt er lovlige (Rt s. 1305). Når lovens vilkår er oppfylt, er det opp til rettens skjønn om adgan gen skal benyttes. Enkeltgjenstander kan unntas (Rt s. 1305). Det er primært personer med en «kriminell livstil» som utvidet inndrag ning skal ramme (Ot.prp. nr. 8 ( ), Rt s. 1305). Utvi det inndragning bør særlig foretas når det på bakgrunn av det aktuelle lovbruddet sett i sammenheng med utbyttets størrelse, sannsynligheten for stort utbytte og/eller uforklarlige verdier på lovbryterens hånd er en velbegrunnet mistanke om at den oppklarte kriminalitet bare er en del av den kriminaliteten som er begått. Det må i tillegg være rimelig og velbegrunnet å stille krav om at lovbryteren sannsynlig'ør at for muen er lovlig ervervet (Ot.prp. nr. 8 ( ), Rt I126). Om forbrytelsene er fullbyrdet eller det bare er forsøk, jf. første ledd bokstav a), vil også ha betydning (Ot.prp. nr. 90 ( )). Det bør legges stor vekt på om vedkommende dømmes eller tidligere er dømt for flere straffbare handlinger (NOU: 1996:21). Dersom.erningsman nen er utenfor den primære målgruppen, bør retten utvise varsomhet med hensyn til omfanget av inndragningen (Rt s. 897, Rt s. 1126). Er det mulig at 'enstandene er lovlig ervervet, kan det også få betydning for om adgangen til inndragning skal benyttes (Ot.prp. nr. 90 ( )). Hovedregelen er.enstandsinndragning, men verdiinndragning er også tillatt, jf. henvisningen i tredje ledd annet punktum. Bare det som tilhører siktede på tidspunktet for inndragningen, kan inndras. Gjen standsinndragning kan innebære at en fast eiendom blir sameie mellom staten og lovovertrederen/ ektefellen, men alternativet kan være verdi inndragning. Inndragning kan påtalemyndigheten sikre ved heftelse, jf. straffeprosessloven 217.

6 69.lNNDRAGNlNG AV PRODUKTETAV. GJENSTANDEN FOROG REDSKAPETTILEN STRAFFBAR HANDLING I 95 Inndragning skjer overfor lovbryteren, jf. 71 annetledd. Overfor lovbryteren er det adgang til verdiinndragning som tilsvarer verdien av gjenstander som tilhører nærstående, jf. ljerde ledd. Det er ikke adgang til å inndra selve gjenstandene som tilhører nærstående. Bestemmelsen hjemler ikke inndragning overfor de nærstående. Dette må skje med hj emmel i 72. Utvidet inndragning er ikke utelukket fordi.erningspersonen blir frifunnet etter tiltalebeslutningen, så lenge retten i premissene ikke rei ser tvil om riktigheten av frifinnelsen (Rt s. 1126). 69. Inndragning av produktet av, gjenstanden for og redskapet til en straffbar handling Tung som 3) er frembrakt ved b) hår vært gjenstand for. eller c) ham.-an brukt etter bestemt til bruk ved Strl ilegges, og konsekvensene for den som mndtagnmgen rette-s mot Bestemmelsen viderefører straffeloven med enkelte end ringer, men praksis etter tidligere bestemmelse vil fremdeles gi veiled ning. Inndxagning etter 69 vil regnes som en straeanklage etter EMK art. 6 nr. 1 (Rt s. 1271). Uskyldspresumsjonen kommer dermed til anvendelse. Retten må ved påtaleunnlatelse prøve om det foreligger straffbare handlinger som kan gi grunnlag for inndragning (Rt s. 541). Frembralet ved betyr resultatet av den straffbare handlingen eksem pelvis hjemmebrenten. Gjenstand for den strafibare handling sikter til til feller der befatningen med gjenstanden svarer til gjerningsbeskrivelsen (objektet ved handlingen) eksempelvis.enstanden for forsikrings bedrageriet, smuglerspriten. Brukt eller bestemt til bmle ved straffbare handlinger kan også inndras. Eksempelvis smuglerbilen, bilen brukt ved mobil vinningskriminalitet (Rt s. 209), våpenet brukt i ulovlig

7 96 l KAPITTEL13:INNDRAGNING jakt, brekkj ernet ved grovt tyveri relse (Rt s. 897) mv. eller høyttaler brukt ved &edsforstyf Kan inndras såframt det finnes påkrevd innebærer at det skal foretas en rimelighetsvurdering med utgangspunkt i en eifektiv håndhevelse av den aktuelle lovbestemmelsen og rimeligheten av inndragning (Rt s. 209). Produktet av en straffbar handling skal som regel inndras, særlig fordi det sjelden har en legal omsetningsverdi. Effektiv rettshåndhevelse vil som regel også tilsi at gjenstanden for en straffbar handling inndras, for eksempel ved ulovlig oppbevaring av våpen (Rt s. 579). Inn dragning må stå i et rimelig forhold til overtredelsen (Rt s. 680). Er overtredelsen lite alvorlig, vil det tale mot inndragning (Rt s. 579). Er det farlige.enstander, vil vilkåret lettere være oppfylt, men også andre gjenstander kan inndras (Rt s. 897 stereoanlegg, Rt s. 680 bil, Rt s gummibåter).ved inndragning av redskapet ved den straffbare handlingen vil ønsket om å forhindre ny kriminalitet stå sentralt, men også inndragningens pedagogiske virkning har betydning (Rt s. 897). Redskapet må ha vært relativt sentralt ved gjennomføringen (Ot.prp. nr. 90 ( )). Dreier det seg om 'enstander som ellers er lovlige å bruke, som båt eller bil, vil preven sjonshensynet normalt ikke gi grunnlag for inndragning med mindre det dreier seg om gjentatte eller alvorlige overtredelser, og de viser en mangel på hensynsfullhet og respekt for regelverket (Ot.prp. nr. 90 ( )). Målestokken vil som regel være gjenstandens lovlige verdi i Norge (Rt s. 209). Det er ikke til hinder for inndragning at den vil ramme hardt ut &a gjenstandens verdi (Rt s. 897). Som et alternativ til å inndra tingen kan hele eller deler av verdien inndras, og da i form av et kronebeløp som maksimalt skal tilsvare hva en gjenstandsinndragning økonomisk sett ville ha betydd. Om det skal inndras hele eller deler av verdien, av'øres etter en helhetsvurdering (Rt s. 1819,Rt s. 500). En slik verdiinndragnjng kan pante sikres i den konkrete gjenstanden. Dersom andre enn siktede er med eiere i 'enstanden, kan det bare etableres sikkerhet i siktedes ideelle andel (Rt s. 789 bil, Rt s. 973 heftelse i bolig). Strl b 70. Forebyggende inndragning En ting kan inndras når det på grunn av tingens art og forholdene for øvrig er en nærliggende fare for at den vil bli gjort til gjenstand for eller brukt ved en straffbar handling. Er tingen egnet til bruk ved kroppskrenkelser, er det tilstrekkelig at det er fare for slik bruk. lnndragning av en informasjonsbærer.jf. 76, kan bare foretas når det er fare for uopprettelig skade.

8 71. HVEM INNDRAGNING KAN SKJE OVERFOR ' 97 lstedeafnr å inndra tingen kan det påbys tiltak for å forebygge- at dagen blir, bruktil lavovertredelser. ' 69 annet ledd gidder t'iävarende. tnndragning etter første ledd kan foretas uansett hvem søm er eier. Bestemmelsen viderefører i det vesentlige straffeloven b, med en Viss utvidelse. Bestemmelsen hjemler inndragning selv om det ikke er begått noen straffbar handling, men det kreves etter første ledd første punktum at både tingens art og forholdene for øvrig innebærer en konkret og noenlunde nærliggende fare for bruk ved straffbar handling (Ot.prp. nr. 90 ( )). Det er ikke tilstrekkelig at tingen kan bli brukt (Rt s. 27). Det er videre adgang til å inndra gjenstander som kan bli brukt til kroppskrenkelser,jf. første ledd annet punktum. Dette er nytt i bestem melsen. Det kreves ikke nærliggende fare, og kravet til faregrad er markant lavere enn det som følger av første punktum (Ot.prp. nr. 90 ( )). Bestemmelsen kan typisk bli brukt ved kniver og andre voldsgjenstander hjemme hos gjeng-medlemmer eller på kriminelle på offentlig sted. Inndragning kan foretas overfor besitter uavhengig av om han eier gjenstanden, jf. ijerde ledd, 7I ljerde ledd og 5 74 fierde ledd. Strl fjerde ledd, 36 elle: burde ha forstått at tingen skulle bmkes ved en straffbar b, _ - l'nndragning etter 70 føretas overfor den. Sam besitter eller éif ér gienstanden. Bestemmelsen viderefører straeeloven fjerde ledd og 36. Det er ikke ment realitetsendringer.

9 98 l KAPITTEL 13: lnndragning Inndragningen skjer hos den som har hatt utbyttet ved den straff bare handlingen. Retten må derved først finne bevist at det er oppnådd et utbytte, og deretter fastslå hvem dette har tilfalt. Når det 'elder hvem dette har tilfalt, er dette lovovertrederen såfremt han ikke sann synlig-ør noe annet. Dersom den strahbare handlingen er begått på vegne av et selskap, er det adgang til å foreta inndragning hos selska pets eneaksjonær, eventuelt den som i realiteten kontrollerer det sel skapet som utbyttet har tilfalt. Dette gjelder også utenlandske selskap (Rt s. 1282, Rt s. 12,54).Dersom utbyttet har tilfalt flere, må ' retten foreta en fordeling, eller unntaksvis fastsette solidaransvar.ved av'ørelsen av om det er oppnådd utbytte, gjelder de vanlige bevisreg lene i straffesaker, mens det ved beregningen av utbyttets størrelse kan anvendes skjønn. Utvidet inndragning kan bare skje overfor lovbryteren, jf. 68, se likevel 72. Inndragning av produktet av eller gjenstanden for en straffbar handling, jf. 69, foretas overfor lovbryteren eller den han handlet for. Det kreves at lovbryteren hadde en positiv hjemmel til å handle (Ot.prp. nr. 90 ( )), men unntak kan tenkes ved instruksbrudd (Rt s. 459). Inndragning av redskapet ved en straffbar handling kan også foretas overfor en eier som forsto eller burde forstått at 'en standen skulle brukes ved en straffbar handling. Dette er en utvidelse i forhold til strafleloven ' Inndragning etter 70 kan alltid foretas overfor besitteren eller eieren. Strl a 72. Forholdet til erververe Er utbytte, jf. 67 eller ting som nevnt r 5 69 etter handimgshdspunktet t2 +.» dratt fra noen Som- det kan" foret as inndragnrng: avarter, kan det overdratte eller. verdien av det inndras overfor mottakeren dersom overdragelsen har skjedd sara gave eller mottakeren første eller burde ha: forstått sammenhengen mellem den straffbare handlingen eg det everdratte. - L Kan det foretas utvidet med regning etter 68 eg loqrteren formuesgode til en av sine nærmeste har av "dratt et kan formuesgoder eller verdien av det inndras overfor mottakeren hvis påtalemyndighetensannsynliggfør at det er ervervet ved et lovbryteren har begått et lovbrudd. Dette giel'der likevel ikke lierformuesgeder Sem ble overdratt mer enn 5 år før den handling som danner grunnlag for inndragningen. ble begått, eller formuesgoder som er mettatt til vanlig underhold fra en som plikter å yte slikt underhold. Er det ved inndragning overfor lovbryteren regnet med formue som tilhører. noen som nevnt i 68 tredje ledd, og som innfrir sitt arsvar etter paragrafen her. reduseres lovbryterens ansvar tilsvarende. Har lovbryteren. innfridd sitt ansvar etter

10 73. FORHOLDET TIL RETTIGHETSHAVERE l 99 5 &B annet ledd føret ytterligere innfrielse fra lovbryteten til at: mettakerens ansvar reduseres tilsvarende c} i kraft av sin. stilling som leder har vesentlig, innflytelse Overdet. Hlsvatentle gielda for rettighet som etter handlingsticlspunktet et stiftet i. tin gen av noen. som det kan. fetetas inndragning overfor 'nåt rettighetenikke er stiftet ved utleggspant, arrest" eller legalpant., Overdratt utbytte eller ting kan inndras hos mottakeren dersom denne ikke var i aktsom god tro, eller det skjedde uten vederlag. Hvor vidt inndragning skal foretas, og i tilfelle med hvilket beløp, må avgjøres på grunnlag av en bred rimelighetsvurdering (Rt s. 973). Det er viktig å hindre at inndragningsadgangen blir illusorisk. Utvidet inndragning hos mottaker krever at vedkommende er nærstå ende, og at det sannsynliggjøres at formuesgodet er kriminelt utbytte, men omfatter ikke goder til vanlig pliktig underhold eller overdragelser eldre enn 5 år. Ved utforming av dommen må retten ikke uttale seg slik at det gis inntrykk av at mottakeren er skyldig i noen straffbar handling dersom vedkommende ikke er dømt for dette. Retten bør holde seg til vilkå rene som følger av bestemmelsen (Ot.prp. nr. 90 ( )). Strl a); som selv har foretatt den straffbare handlingen b) som lovbryteren- har handlet på vegne, av, eller c} som" d a rettigheten ble rettsgyldigsmtet på annen måte enn ved utleggspant, arrest eller legalpant, forsto eller burde ha forstått at tingen skulle brukes ved en stratfbar handling, eller at den kunne inndras. 67 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende Bestemmelsen videreføreri det vesentlige straffeloven

11 100 l KAPlTTEL13lNDRAGNlNG Strl c 74». Fellesre'gler om inndragning av utbytte og ting-som ikke tilhører lovb/yteren ' Kreves inndragning av beslaglagt utbytte. jf. 67 og 68, eller ting, jf. 69 og 70, Som ikke tilhører lovbryteren, reises kravet mot eieren eller rettighets'haveren. Det samme gjelder når det kreves inndragning av verdien av ting som er beslaglagt, eller som mot sikkerhetsstillelse er fritatt for beslag. Er eieren eller rettighetshaveren ukjent eller uten kjent'oppholdssted i Norge, kan inndragning foretas i sak mot lovbryteren eller den som var besitter ved. beslaget, såfremt det finnes rimelig av hensyn til eieren-. Det samme gjelder når det kre ves inndragning av verdien av en ting som er beslaglagt, eller som mot sikkerhetsstillelse er fritatt for beslag. Eieren skal så vidt mulig gis varsel om saken. Har verken lovbryteren eller besitteren kjent oppholdssted i Norge, kan ting retten beslutte inndragning på de vilkår som er nevnt i annet ledduten at noen er gjort til saksøkt. Disse regler gjelder tilsvarende ved inndragning av rettigheter etter 72 femte ledd og 73. Bestemmelsen viderefører i det vesentlige straffeloven c. Strl d 75. Hvem inndragning kan skje til fordel for lnndragning skjer til fordel for statskassen når ikke annet er bestemt. i dommen eller ved en senere kjennelse av den tingretten som avgjorde spørs-' målet om inndragning, kan retten bestemme at det inndratte skal anvendes til dekning av erstatningskrav fra den skadelidte. Departementet kan bestemme at det inndratte skal deles mellom den norske stat og en eller flere andre stater.ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på hvilke utgifter som har påløpt i statene, og i hvilke land skadevirkninger har oppstått og utbytte er oppnådd. Deling etter leddet her kan ikke føre til at dekning av den skadelidtes erstatningskrav etter annet ledd reduseres. Første ledd. Inndragning tilfaller statskassen med mindre annet er be stemt. Hovedregelen trenger ikke å fremgå av slutningen. Annet ledd. Normalt vil det være temmelig kurant å la en inndrag ning gå til dekning av et erstatningskrav (Ot.prp. nr. 90 ( )). Dette 'elder også når fornærmede er gjerningsmannens eget aksjesel skap (Rt s. 1811).