Workshop besøksforvaltning Vestnorsk fjordlandskap

Transkript

1 Workshop besøksforvaltning Vestnorsk fjordlandskap REFERAT 29. MARS 11:30-18:00 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTE INNKALT AV: MØTETYPE MØTELEDER Hanne Lykkja/prosjektleiar besøksforvaltning. Oppdragsgjevar: Verdsarvrådet for vestnorsk fjordlandskap Workshop, sted Hordaland fylkeskommune i Bergen Hanne Lykkja DELTAKERE David J Aasen Sandved, konstituert fylkeskonservator i Hordaland. Vertskap for workshop. Hanne Lykkja, prosjektleder Nærøyfjorden verdensarvpark. Arrangør workshop. Erling Oppheim, prosjekt ansvarlig Nærøyfjorden verdensarvpark Snædis Bjarnadottir, prosjektmedarbeider Aurland naturverkstad Gøran Johansen, prosjektmedarbeider Aurland naturverkstad Christoffer Knagenhjelm, prosjektmedarbeider Aurland naturverkstad Knut Bjørn Stokke, forvaltning og koordinering, lokalsamfunn, NMBU Petter Dybedal, gjesteundersøking TØI Jan Vidar Haukeland, verdiskaping NMBU og gjesteundersøking TØI Katrin Blomvik, prosjektstyret, stiftingen Geiranger verdensarvfjord Ivar Bjarne Undredal, Nærøyfjorden Verdensarvpark Hans Erik Ringkjøb, ordfører Voss, leder verdensarvrådet Gunnar Bergo, plan- og miljøansvarlig Voss kommune Arlen Bidne, kulturavdelingen, Sogn og Fj fylkeskommune Åshild Kjelsnes, varaordfører, Sogn og Fj fylkeskommune Anbjørg Nornes, verneområdeforvalter Nærøyfjorden Magnhild Aspevik, landbruksansvarlig Aurland - Lærdal kommune Ingvild Hansen Nystad, verneområdeforvalter Geirangerfjorden Geir Moen, Fylkesmannen Møre og Romsdal Tom Dywad, Fylkesmannen Sogn og Fjordane Odd Rune Turvoll, næringssjef Vik kommune Olav Turvoll, Ordfører Vik, styreleder Nærøyfjorden verdensarvpark Siv Aksdal, Møre og Romsdal fylkeskommune, kulturavdelingen Marte Berum Hansen, planlegger Lærdal kommune Ove Skylstad, Destinasjon Geiranger og Trollstigen Jan Geir Solheim, Ordfører Lærdal kommune Ingeborg Lysnes Mcevoy, reiseliv og næring, Sogn og Fj. fylkeskommune Inge Bjørdal, næringssjef Stranda kommune Inge Håvard Aarskog, næringssjef Aurland kommune Marit Svaland, NMBU/TØI, masteroppgave brukerundersøkelse Willy Loftheim, ass rådm Møre og Romsdal fk., styreleder GF. verdensarv Trond Taugbøl, Riksantikvaren og verdensarvrådet John A Bryde, daglig leder, Norges verdensarv Noralv Distad, ordfører Aurland kommune

2 Emner på dagsordenen 12:00-13:00 FAGLIG LANDSKAPSANALYSE OG OUV HANNE LYKKJA Hanne Lykkja starter møtet med å ønske velkommen og å fortelle, i korte trekk, om prosjektet. Workshopen tar utgangspunkt i prosjektet og handler derfor om bærekraftig og bruksrettet besøksforvaltning. Målet med prosjektet er ivaretaking og lokal verdiskaping, noe man kan oppnå ved å; Skaffe kunnskap om besøk og bruk over tid. Legge til rette for gode opplevelser. Styre slik at man får en bærekraftig utvikling. For å få til dette peker Hanne på tre dimensjoner som må tas i betraktning, hver for seg og samlet. Det dreier seg om lokalsamfunn, næringsliv/marked og landskap og miljø. Hanne presenterte funn gjort i landskapsanalysen og peker på at det er en del forskjeller mellom Geirangerfjordområdet og Nærøyfjordområdet som er viktige å være klar over da dette setter forskjellige krav til forvaltningen av de respektive område ne. Gjennom utarbeidelsen av landskapsanalysen har Aurland naturverkstad brukt en romlig landskapsinndeling for å se sammenhenger mellom landskapskarakter og landskapstyper. Videre vil de se på om reiselivsaktivitet ene påvirker landskapskarakter og landskapstyper i deler av/hele området. Man ser nytten av testområder for besøksforvaltningen - er det bra nok for å gå videre med utvalgte delområder, eller trengs det en mer detaljert område - og typeinndeling først. OUV-en (the Outstanding universal value) er helheten summen av forekomstene og verdiene som er skrevet inn i nominasjonsdokumentet og som utgjør verdensarven. Det er dette grunnlaget for verdensarvstatusen som skal overvåkes og ivaretas for framtida. Og som verdsarvrådet skal rapportere om til UNESCO hvert 6. år. Prosjektet tester ut om en overordna forståelse av områdekarakter og landskapstype kan skape grunnlag for en mer helhetlig forvaltning av OUV-en (verdensarven). Forskere kartlegger besøk og lokal verdiskaping. Innbyggere, naturforvaltere og reiselivsaktører bidrar til kartlegging av attraksjoner, aktiviteter og opplevelser og er med å vurdere om disse påvirker verdensarven, eller andre viktige verdier i eller inntil UNESCO-området. I en besøksforvaltningsplan er det besøket som forvaltes, samtidig som man skal legge til rette for et spekter av ulike typer aktiviteter og opplevelser. Derfor kartlegges og vurderes besøkstyper og bruk opp mot påvirkning av OUV-en. Der man er redd for negativ påvirkning, foretas en vurdering av sårbarhet og tålegrenser, og man foreslår tiltak for hvordan man kan følge med på utviklingen og ta vare på forekomster som påvirkes av reiselivet. Ordfører A. Distad påpeker at det er forvirring rundt bruk av begreper som buffersoner og innfallsporter, spesielt buffersoner, og mener at dette er et verdiladet begrep som man må få klarhet i før man bruker det. Buffersoner: hvor og hva, hjemlet eller ikke? Hanne responderer med at det er nettopp derfor man skal ha en forvaltningsplan, for å oppklare slike begreper og skape klarhet i ansvar, avgrensninger og liknende. Tom Dybwad foreslår at vi bruker begrepet tilgrensende områder. Katrine Blomvik påpeker at man må vokte seg for å si noe som man ikke har nok kunnskap om, at man vet for lite og trenger mer profesjonell kunnskap for å kunne uttale seg om for eksempel geologiske prosesser og spørsmål. Hanne svarer på dette og sier at de har brukt skriftlige kilder så langt det lar seg gjøre i spørsmål hvor de selv ikke har nok kunnskap, men at dette er et godt innspill og at man noen plasser faktisk ikke kan nok for å gå ordentlig ned i materien. For å antyde kunnskapsnivå og vurdering av tilstand vedr OUV, vil prosjektet bruke symboler anbefalt av forvaltere for verdensarvområdet Great Barrier Reef. Prosjektet vil også lage egne workshops med fagfolk og reiselivsaktører, for å kvalitetssikre foreløpige funn og utkast til plan. 13:00-13:30 BESØKS- OG STEDSUNDERSØKELSE PETTER DYBEDAL Petter la frem funn fra spørreundersøkelse gjort i Aurland, Lærdal, Vik og Geirangerområdet. Undersøkelsen er gjort på stedet og de besøkende ble stoppet og bedt om å fylle ut spørreskjemaet, om ønskelig. Undersøkelsen la vekt på å finne ut av; Kunnskap om hvem turistene er og hva slags type reiser et besøk i områdene inngår i. Kunnskap om verdensarvstatus og denne statusens betydning. Informasjon som skal belyse turistenes bruk av tilbudene i områdene og hva de legger igjen av penger på: Overnattingssted/overnattingsmåte. Hvilke attraksjoner/opplevelser man besøker/opplever under oppholdet. Forbruk i området etter kategorier utgifter. Undersøkelsen ble gjort på tre språk, norsk, tysk og engelsk og den ble gjort med en del stedsspesifikk spørsmål. Det ble også spurt om e-post adresser for å kunne gjøre en oppfølgende internettundersøkelse (som Jan Vidar Haukeland presenterte senere på dagen). Sentrale funn gjort i undersøkelsen: Turister på rundreise, hovedsakelig med eget kjøretøy dominerer, men mest (fire av fem) i Geirangerområdet. I Aurland, Vik og Lærdal kommuner er om lag 60 % på rundreise med korte opphold i området. Andelen som overnatter lokalt minst en natt er om lag 35 % i Aurland kommune, 40 % i Geiranger, 42 % i Lærdal og 30 % i Vik kommune. Blant dem som ikke overnattet er prosent i området i mindre en fem timer. Et flertall av cruiseturistene oppholder seg i land mer enn 4 timer (72 % i Flåm, 51 % i Geiranger). Om lag 70 % av norske og 57 % av utenlandske besøkende samt 48 % av cruiseturistene kjente til verdensarvstatusen i Nærøyfjorden før de kom.

3 I Geiranger kjente 77 % av norske besøkende 63 % av utenlandske samt 55 % av cruiseturistene til verdensarvstatusen før de kom. 82 % av de besøkende i Aurland kjente til Flåmsbanen, 52 % oppga at de hadde reist eller skulle reise med den i løpet av oppholdet. Andre attraksjoner i begge områder er både relativt godt kjent og besøkt. Cruiseturister bruker i gjennomsnitt ca 870 kr under opphold i land, noe mer i Geirang erfjordområdet enn i Nærøyfjordområdet. Norske turister bruker omtrent 800 kr, utenlandske turister (utenom cruiseturister) ca 1000 kr i begge områdene. Det kommer en del kommentarer på tall underveis i innlegget til Petter. De fleste kommentarer blir besvart med oppklarende beskrivelse av spørsmål og tall fra spørreundersøkelsen. Hanne Lykkja lurer på hvordan den informasjonen som er hentet gjennom spørreundersøkelsen kan brukes videre. Petter svarer at det først og fremst handler om å gi verdensarvstatusen et innhold, ikke nødvendigvis å gjøre flere oppmerksomme på verdensarvstatusen. Ordfører Noralv Distad peker på verdien av å ha en verdensarvstatus og hvordan det i Norge kanskje ikke har en så stor verdi fordi det er myndighetsbestemt. Han påpeker også videre at det kan være lurt å gjøre en lik undersøkelse for eksempel for Urnes Stavkirke, som også er på verdensarvlisten, for så å kryssjekke funnene der med de funn som er gjort i denne undersøkelsen. Samt for å finne ut om de besøkende besøker flere enn ett verdensarvområde/punkt. Jan Vidar svarer på dette spørsmålet og sier at det er tatt høyde for landtilhørighet og mål for reise, deriblant tidligere og kommende destinasjoner på reisen. 13:30-14:00 HVA DE BESØKENDE I NÆRØYFJORDEN OG GEIRANGERFJORDEN MENER... HOLDNINGER, VERDIER OG MENINGER. JAN VIDAR HAUKELAND Jan Vidar presenterer funn gjort i en internettudersøkelse som var en oppfølger til den undersøkelsen som Petter presenterte funn fra. Jan Vidars undersøkelse baserer seg mer på meninger, holdninger og verdier som kandidatene har til områdene Nærøyfjord- og Geirangerfjordområdet. Sentrale funn i undersøkelsen var; At det stort sett er store likheter i vurderingene mellom de besøkende i Nærøyfjorden og Geirangerfjorden. Naturelementene, og spesielt fjord- og fjellandskapet, betyr mye for opplevelsen av verdensarvområdene, og mer enn kulturlandskapet (som også skåret høyt). Betydningen av disse faktorene er størst blant cruise- og rundreiseturister, og blant de utenlandske turistene sammenlignet med norske besøkende. Den visuelle opplevelsen av cruiseskipene er langt mer positiv blant cruiseturistene enn andre tilreisende. Trafikkforholdene oppleves som delvis problematisk i Flåm og Geiranger i form av køer, trengsel og parkeringsproblemer, men er lite merkbart blant cruiseturister og de som kommer fra fjerne utland. Forurensningen fra vei- og båttrafikk er sammen med støyplager merkbare først og fremst blant norske turister. Verdensarven anses som godt ivaretatt. De besøkende er godt fornøyde med ulike sider av turisttilbudet, og også her er utenlandske turister mest fornøyd. Prisnivået oppleves imidlertid som relativt høyt blant ulike kategorier av reisende. Her var det spørsmål om verdien av undersøkelsen når det ikke er gjort en tilsvarende undersøkelse blant lokalbefolkningen. Kommentar fra Katrin Blomvik om at det er viktig å bruke Geirangerfjorden/Geirangerfjordområdet i sitt fulle begrep da det kan være misvisende å bare bruke Geiranger når man egentlig snakker om et mye større geografisk område og et verdensarvområde. Geiranger er tettstedet. Kommentaren kom med bakgrunn i det som var skrevet og det som ble sagt. Jan Vidar sier seg enig i kommentaren, men påpeker at det i spørreskjemaet som ble sendt ut er gjort rede for at man snakker om Geirangerfjordområdet. 14:00-14:30 FORVALTNING OG KORDINERING AV VESTNORSK FJORDLANDSKAP KNUT BJØRN STOKKE Knut Bjørn peker på den fragmenterte forvaltningen, med mange forvaltningsaktører, som en mulighet og trussel. Han sentrerer seg rundt en problemstilling; Hvordan fungerer samhandling og koordinering for å oppnå en helhetlig og bærekraftig utvikling i Vestnorske fjordlandskap (verdensarvområdet)? Med fokus på en bærekraftig besøksforvaltning og lokalsamfunnsutvikling. (Foreløpig fokus på Nærøyfjordområdet). Knut Bjørn presenterer videre tre funn som er gjort gjennom 12 intervjuer (representanter fra forvaltning og reiseliv i Nærøyfjord-regionen), gjennomgang av aktuelle planer og dokumenter og internasjonal workshop. De foreløpige funnene skal videre supplementeres med arbeid fra denne workshopen og undersøkelser/intervjuer i Geiranger i Han peker videre på tre muligheter for helhetlig forvaltning; Gjennom offentlig styring og hierarki Gjennom marked Gjennom nettverk og partnerskap

4 De funnene som har kommet frem så langt er; Konflikter knyttet til statlig vern versus lokal bruk/næring ser ut til å ha blitt redusert. Statlig vern utløste mye lokal mobilisering og prosesser. Større gjensidige forståelse av hvordan bruk og vern kan kombineres. Endret trusselbilde blant lokale aktører. Tålegrense for berørte lokalsamfunn, slitasje, forurensning til luft og vann, støy og bølgeerosjon. Turistene ser ikke ut til å oppleve de samme problemene. Behovet for bedre styring, samt bedre informasjon og tilrettelegging. På høy tid med en helhetlig besøksstrategi. Behov for noen som tar et helhetlig grep (Nærøyfjorden verdensarvpark påtatt seg en slik rolle). Utfordringer: Sikre langsiktig og forutsigbar finansiering. Kopling og forankring hos sine stiftere, særlig kommune og fylkeskommune. Avklare ansvarsfordeling. Få med alle viktige aktører. Flere informanter etterlyser et helhetlig grep, fra kommunenes, side for lokalsamfunnet (særlig Aurland kommune som har den mest omfattende turismen). Avslutningsvis tas spørsmålet om hvordan forankre en helhetlig besøksstrategi opp. Skal man forankre den som en plan etter plan og bygningsloven eller som en del i forvaltningsplan for verneområdene (etter naturmangfoldsloven), skal man trekke inn andre aktører med ansvar for annet lovverk (som havnestyret/kystverket med havne- og farvannsloven) og hvordan sikrer man bred medvirkning? Dette er spørsmål som blir hengende og som oppfordres å ha i bakhodet til gruppearbeid som kommer i neste økt (kl 15). Ordfører Noralv Distad påpeker her at den egentlige utfordringen ligger i å tilfredsstille lokalbefolkningen og at man burde ha en like grundig undersøkelse av lokale interesser som den man har for turistene. 15:00-16:00 GRUPPESAMTALER GRUPPE 1, 2, 3 OG 4 DISKUSJON Hver gruppe diskuterte og det kom frem til forslag på: 1) Hvordan å legge vekt på lokale forhold i forvaltningen? Bruk et eksempel. 2) Hvem gjør hva for å få det til? GRUPPE 1 Kommune-administrasjon: Det ble diskutert lokale forhold ut fra de 3 bærekraft-ringene i presentasjonen til Hanne Lykkja. Det ble også poengtert at det er viktig å ha i mente at lokale forhold ikke er en ting, og at de lokale ikke er en gruppe. Adm-folka må prate saman. En utfordring er mange ting faller mellom flere stoler, f.eks. når det gjelder miljøkrav til båt-aktørene på fjorden. Det er en behov for en samhandlingsarena, men spørsmålet er hvem som skal lede den. Formell myndigheit uklare ansvarsforhold. En på gruppa var tydelig på at cruise-problematikken ikke må overskygge andre utfordringer, som mindre båter og kajakk på fjorden. Målet er eit vitalt lokalsamfunn, menneska her ynskjer å ha eit godt liv. Korleis utvikle det? Prosessar tek lang tid, vi må handle no. a) Kortsiktig handlingsplan, det som er openbart og lettare kan løysast. Tiltaksplan med ansvarsfordeling. b) Strategisk og meir overordna plan, tek tak i dei større utfordringane og ynskja, omfattar alle lokalsamfunna. Spørjeundersøking for lokalbefolkninga, kva vil vi ha det, korleis vil vi tilrettelegge for besøkande? Objektivitet. Beredskap følgje med på utviklinga (td kajakk: tilretteleggje friluftsomr, søppel, toalett) Unngå nye problem med å vere føre var For at strategien skal tas i bruk er det behov for å forankre den i PBL, f.eks. som en kommunal eller interkommunal plan. Med kommunevise tiltaksprogram. Friluftsråd? GRUPPE 2 Politikarar kommune og fylkesnivå, verneområde-forvaltarar EKS: TRAFIKKREGULERING: Behov: Besøk er slitsamt for lokalbefolkninga enkelte dagar. Kan og vere lite berekraftig for lokalt næringsliv og delar av reiselivet. Trafikkregulering av buss- og privatbilar er nødvendig i toppsesongen. For trongt, lite p-plassar for bussar. Økonomi for drift av skyttelbussar. Areal for parkering. c) El-bussar skyttelbussar, parkering i fjellhallar, parkeringshus og spesielle omr ved stor trafikk. Lystavler viser ledig. d) Formidlingsstrategi: marknadsføre, informere, styre ferdsel, fordele, begrense, tilby alternativ, parkere i tilgrensande omr.

5 Reguleringsplan I turistsesongen: Parkeringsavgift, buss og bil, sonekort for lokalbefolkning. Prioritering av miljøvenlege bussar. Formidlingsstrategi: Marknadsføre alternative reisemål. Sluse inn, fordele aktivitet, styre undervegs, tilbod, setje grense på kapasitet. Aurland og Stranda kommunar i lag, i samarbeid med næringslivet GRUPPE 3 Kulturavd, riksantikvaren, arkeologar: TILRETTELEGGING FOR LOKALE AKTØRTAR: Støtteordninger og andre politiske verktøy: Mange støtteordninger er målrettet, men er blitt svekket i det siste. SMIL-ordningen (unntak fra de generelle ordningene) utløser enorm aktivitet og sikrer lokale verdier. Trenger flere slike støtteordninger for å skape bærekraft på lokalt nivå og for å opprettholde og utvikle de lokale forholdene. Et poeng er å utvikle og styrke de eksisterende aktivitetene, ikke å skape så mye nytt. Støtteordninger for dette er da et viktig skritt i riktig retning. a) Utvikle og forsterke tiltak og støtteordningar i verdsarvområde jobbe politisk. Distriktspolitikk i verdsarvområde. b) Jobbe fram konkrete framlegg i lag med forvaltninga Sikre nye og forsterke gode støtteordninger landbruksavtalen (særavtale), verdensarvmidler Generelle distriktspolitiske tiltak, td fergerute hele året, skyttelebusser, sentrale senter med p-plasser Sikre at støtteordninger som allerede foreligger blir håndtert og brukt på en god måte. Verdsavrådet tek inititativog er ansvarleg for å se til at støtteordninger gis der det trengs. Samarbeide med verdsarvforumet som kan jobbe politisk. Verdsarvstiftingane og styra deira, park, kommunar, regionale og statlege myndigheiter GRUPPE 4 Adm. I destinasjonsselskap, reiseliv, park og verdsarvstiftingane HVORDAN SKAPE FELLES FORSTÅELSE OG MINDRE KONFLIKTER: Korleis skape felles forståing for eit virkelegheitsbilete som alle kan bli einige om? Kva verktøy har ein for å ta ned graden av konflikt? Skape arena for å møtast bli sett og høyrt, og som kan løfte fram problemstillingar ein ikkje er klar over. Eks høg musikk på båtar inn fjorden. Innføring av destinasjonsbidrag løysing på fellesgodeproblematikk, viktigare enn nokon gong. Involvere lokalsamfunnet korleis skape trivsel framfor konflikt? Turist lokalbefolkning: Trivselsbarometerirritasjonsmonitor, slik at fleire får gode av besøket. Infrastruktur må vere på plass! Destinasjonsbidrag- St.Meld reiseliv Arena for møtast, ein stad der alle er velkomne Lokal forankring nytt system inn utvikle system for dialog sjå nye mulegheiter for å skape samhandlingsarena. Destinasjonsselskap og kommunar og nasjonale myndigheiter Nærøyfjorden verdsarvpark kan vere pådrivar for å skape arena Å involvere lokalsamfunn er eit ansvar som alle har: partnarar, verdsarvpark, komunar osv. Nivå: pilotprosjekt er uklare! OPPSUMMERING Hva skal til for at besøksforvaltningsplanen blir tatt i bruk? (Nytt, nyttig og nyttiggjort) Naturverdiene må tas vare på. Å ta vare på natur og landskap er ein verdi som, når reiselivet oppfattar det som positivt, kan utvikle næringa. Skal det ha effekt, så må det være interesse hos lokalsamfunnet, de må forstå bruken og nytten av den. For å få dette til må man ha dialog og synliggjøre det man mener. Man må ta tak i fremtidsutviklingen, ikke nødvendigvis bare situasjonen slik den er i dag Den må fungere som et verktøy for å nå en fremtid. Man må øke verdien på lang sikt. 10 år Visjon verdi på lang sikt. Den må fungere som et bedrifts- og samfunnsøkonomisk verktøy både for bedrifter, kommuner og fylkeskommuner Den må fungere som et konfliktdempende verktøy. Planen må være forpliktende, så forpliktende at den griper inn i valg som tas, altså at den må gjennom en politisk prosess for at den skal vedtas. Mål f.eks for økonomi, som skapar handlingsrom, og peikar på valg som må gjerast for å løyse utfordringane. Politisk prosess der politikarane er med frå fyrste stund, saman med adm i kommunar og fylkeskommunar+ staten. Overbygning og ansvarsfordeling. Planprogram er ein veg. Formelle og uformelle informøte, politikardag. Fagleg rullering i kommunale planar. FAKTA: besøksundersøking er bra. No treng vi undersøking av kva lokalbefolkninga meiner! Verneområdestyra skal lage besøksstrategiar som vedlegg til handlinsplanen. Formelle prosessar.