Dagens tema INF1070. Makroer. Sanntidsprogrammering. Avbrudd. Bruker- og supermodus. Blanding av C og assemblerkode. Selvmodifiserende kode

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dagens tema INF1070. Makroer. Sanntidsprogrammering. Avbrudd. Bruker- og supermodus. Blanding av C og assemblerkode. Selvmodifiserende kode"

Transkript

1 Dagens tema Makroer Sanntidsprogrammering Avbrudd Bruker- og supermodus Blanding av C og assemblerkode Selvmodifiserende kode Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 1 av 20

2 Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det lønne seg å definere en makro:.macro heap size.long \size-4.fill \size-8.long 1.endm.globl myheap myheap: heap 4096 var:.long 0x Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 2 av 20

3 En makro er tekst som settes inn under assembleringen. > > gcc -c -Wa,-al gd.s 1.macro heap size 2.long \size-4 3.fill \size-8 4.long 1 5.endm 6 7.globl myheap FC0F0000 myheap: heap var:.long 0x Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 3 av 20

4 Nye instruksjoner Man kan også bruke makroer til å definere instruksjoner man savner:.macro clrb reg xorb \reg,\reg.endm.macro clrw reg xorw \reg,\reg.endm.macro clrl reg xorl \reg,\reg.endm.globl f f: clrl %eax ret Tese God bruk av makroer gjør programkoden bedre, men dårlig bruk av makroer gjør den mye verre. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 4 av 20

5 Avansert bruk av makroer Kombinert med tester har man nesten et eget programmeringsspråk: 1.macro ints from, to 2.long \from 3.if \to-\from 4 ints (\from+1),\to 5.endif 6.endm 7 8.globl table table: ints 5, Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 5 av 20

6 Sanntidsprogrammering En datamaskin må av og til forholde seg til omgivelsene i sanntid («real time»), og sende eller ta imot data innen stramme tidsfrister. Tre teknikker er vanlige: Hendelseshåndtering («event handling») brukes mest i vindussystemer. Alle hendelser lagres i en kø til programmet kan ta seg av dem. + Enklere programmer (når opplegget er der) + Ingen hendelser går tapt Ikke alltid øyeblikkelig respons Polling er når programmet jevnlig spør I/U-kretsene om de har noe data. + Veldig enkelt å programmere Man kan miste data Kaster bort mye prosesseringstid Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 6 av 20

7 Avbrudd («interrupt») må være innebygget i prosessoren. Når en I/U-krets har data klart, vil prosessoren automatisk generere et kall på en egen avbruddsrutine. + Øyeblikkelig respons + Ingen bortkastet prosesseringstid Avbrudd kommer ikke alltid beleilig Dårlig kode kan knekke systemet Programmeringsfeil er svært vanskelige å finne Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 7 av 20

8 Sikring av systemet Hvordan hindrer man at programmeringsfeil i en avbruddsrutine eller et annet sted kan ødelegge systemet? Beskyttet modus Når den utfører brukerprogrammer, er prosessoren i brukermodus («user mode»). Da er visse operasjoner forbudt: aksess av minnet utenfor egen prosess visse instruksjoner item kontakt med I/U-kretsene manipulering av avbruddene alt som kan ødelegge operativsystemet Supermodus Operativsystemt må kjøre i supermodus («supervisor mode») der alt er lov. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 8 av 20

9 Minnehåndtering i x86 Normalt er x86-prosessoren i «protected mode» der vi kan se på lageret som en lang byte-vektor. Av hensyn til gammel kode kan man også bruke gamle adresseringsteknikken kalt «real mode»: En adresse er på 16 bit. Minnet er delt opp i segmenter på inntil 65 Kbyte. Fire 16-bits segmentregistre peker på hvert sitt segment: cs («code segment») ds («data segment») programkoden data es («extra segment») flere data ss («stack segment») stakken Disse kan endres av programmet under kjøringen. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 9 av 20

10 Adresseberegningen Den endelige adressen i minnet ble beregnet slik: b 0 1 d SI + f DS = f b 0 1 d Det totale adresserbare minnet er da 1 Mbyte. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 10 av 20

11 Å blande C og assemblerkode #include <stdio.h> typedef unsigned int uint; uint mult (uint a, uint b) { return a*b; int main (void) { uint res = 1; int i; for (i = 1; i <= 12; ++i) { res = mult(res,10); printf("%2d:%14u\n", i, res); return 0; Dette programmet gir galt svar: 1: 10 2: 100 3: : : : : : : : : : Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 11 av 20

12 La oss bruke assemblerkode til å addere i stedet: #include <stdio.h> #include <stdlib.h> typedef unsigned int unint; unint mult (unint a, unint b) { unint res, top; asm("mull %%edx" : "=a" (res), "=d" (top) : "a" (a), "d" (b)); if (top) { fprintf(stderr, "\n**overflow**\n"); exit(1); return res; int main (void) { unint t = 1; int i; for (i = 1; i <= 12; ++i) { t = mult(t,10); printf("%2d:%14u\n", i, t); 1: 10 2: 100 3: : : : : : : **Overflow** Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 12 av 20

13 «Funksjonen» asm Man skriver «inline assembly» med en asm-konstruksjon. Den har inntil fire deler adskilt med kolon(!): ❶ selve koden ❷ ut-parametre ❸ innparametre ❹ ekstra registre Assemblerkoden Koden skrives som vanlig assemblerkode, men registre angis som %%eax %0, %1,... angir parametre flere instruksjoner skilles med \n Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 13 av 20

14 Kompilatoren gcc genererte denne koden mult: #APP #NO_APP.L5: pushl movl subl movl movl mull %edx %ebp %esp, %ebp $24, %esp 8(%ebp), %eax 12(%ebp), %edx movl %eax, -4(%ebp) movl %edx, %eax movl %eax, -8(%ebp) cmpl $0, -8(%ebp) je.l5 movl $.LC0, 4(%esp) movl stderr, %eax movl %eax, (%esp) call fprintf movl $1, (%esp) call exit movl leave ret -4(%ebp), %eax fra funksjonen unint mult (unint a, unint b) { unint res, top; asm("mull %%edx" : "=a" (res), "=d" (top) : "a" (a), "d" (b)); if (top) { fprintf(stderr, "\n**overflow**\n"); exit(1); return res; Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 14 av 20

15 Parametrene Ut- og innparametre bruker en spesiell notasjon "xxx" (var) som tolkes slik: Variabelen forteller hvilken C-variabel det dreier seg om. Spesifikasjonen xxx legger restriksjoner på hvorledes variabelen kommer til assemblerkoden: a b r register %EAX register %EBX et vilkårlig register m minnet g n ingen restriksjoner samme som parameter nr n = variabelen blir endret Ekstra registre Her angis om man bruker (dvs ødelegger) andre registre enn parametrene. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 15 av 20

16 Et eksempel til Denne funksjonen sjekker en addisjon ved å se om C-flagget blir satt: unint add (unint a, unint b) { unint res, carry; asm("xorl %%edx,%%edx\n addl %3,%0\n adcl %%edx,%%edx\n movl %%edx,%1" : "=r" (res), "=g" (carry) : "0" (a), "g" (b) : "edx"); if (carry) { fprintf(stderr, "\n** Overflow **\n"); exit(1); return res; Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 16 av 20

17 Dette testprogrammet int main (void) { unint val = 0xffffffc0; int i; for (i = 1; i <= 12; ++i) { val = add(val,10); printf("%2d:%14u\n", i, val); return 0; gir dette resultatet: 1: : : : : : ** Overflow ** Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 17 av 20

18 Assemblerkoden tolkes slik: Koden inneholder fire instruksjoner: xorl %edx,%edx # Nuller ut EDX addl b,res # Addisjonen adcl %edx,%edx # Flytt C-flagg til EDX movl %edx,carry # og så til carry. Det er to utparametre som begge endres: res må være i et register carry kan være i hva som helst Det er to innparametre: a er i samme register som res b kan være hvor som helst Registeret %EDX blir ødelagt. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 18 av 20

19 Oppsummering («Språket» for blandingskode er ganske mye rikere enn det som er nevnt hittil.) + Blandingskode kan gi tilgang til maskinressurser som ikke kan nås fra høynivåspråket. + Det er en liten hastighetsgevinst i å slippe call+ret. + Man reduserer antall filer. Programmene er like lite portable som assemblerfiler. Man må lære et nytt «språk» for å programmere blandingskode. Koden blir mindre oversiktlig. Man er aldri sikker på om kompilatoren genererer riktig kode. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 19 av 20

20 Selvmodifiserende kode Når programkode lagres som bit-mønstre, kan man da la programmet endre på seg selv? 1.globl teller 2.data teller: pushl %ebp E5 movl %esp,%ebp B movl $1,%eax addl $1,teller f 5D popl %ebp C3 ret Denne funksjonen returnerer 1 første gang den kalles. Samtidig endres instruksjonen slik at den vil gi 2 neste gang den utføres. Koden er plassert i.data for å kunne endres. På noen maskiner vil det kunne bli rot med data- og instruksjons-cache. Uansett er dette en teknikk som vil kunne gi svært uoversiktlige programmer. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 20 av 20

Dagens tema. Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det lønne seg å definere en makro:

Dagens tema. Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det lønne seg å definere en makro: Dagens tema Makroer Sanntidsprogrammering Avbrudd Bruker- og supermodus Blanding av C og assemblerkode Selvmodifiserende kode Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det

Detaljer

Dagens tema INF1070. Bit fikling. Makroer. Blanding av C og assemblerkode. Mer om Core War. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 22. mai 2006 Ark 1 av 25

Dagens tema INF1070. Bit fikling. Makroer. Blanding av C og assemblerkode. Mer om Core War. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 22. mai 2006 Ark 1 av 25 Dagens tema Bit fikling Makroer Blanding av C og assemblerkode Mer om Core War Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 22. mai 2006 Ark 1 av 25 Bit fikling Når alt er bit, gir det oss som programmerere nye muligheter.

Detaljer

Dagens tema. Er maskinen big endian? Denne funksjonen tester det: INF1070 INF1070 INF1070 INF1070

Dagens tema. Er maskinen big endian? Denne funksjonen tester det: INF1070 INF1070 INF1070 INF1070 Dagens tema Bit fikling Makroer Blanding av C og assemblerkode Mer om Core War Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 22. mai 2006 Ark 1 av 25 Bit fikling Når alt er bit, gir det oss som programmerere nye muligheter.

Detaljer

Dagens tema. Raskere kode [REB&DRO H kap 5]

Dagens tema. Raskere kode [REB&DRO H kap 5] Dagens tema Dagens tema Raskere kode [REB&DRO H kap 5] Når er det viktig? Hvordan måle eksekveringshastighet? Hvordan oppnår man raskere kode? Blanding av C og assemblerkode Dagens tema CPU-ene går ikke

Detaljer

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.

Detaljer

Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Grovt sett inneholder det En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.

Detaljer

Pensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering

Pensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering Oppsummering Pensum Grovt sett er alt fra forelesningene og øvingsoppgavene pensum. Detaljert oversikt finnes på kurssidene. Hovedtanker fra kurset Litt om eksamen Hvorfor har dere lært dette? Ikke mange

Detaljer

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor

Detaljer

Den siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen

Den siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen Den siste dagen Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum Læreboken til og med kapittel 7, kompendiet, forelesningene

Detaljer

En oppsummering (og litt som står igjen)

En oppsummering (og litt som står igjen) En oppsummering (og litt som står igjen) Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum læreboken til og med kapittel 7 forelesningene de

Detaljer

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor

Detaljer

Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema

Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Charles Babbage Midt på 1800-tallet

Detaljer

Hvordan en prosessor arbeider, del 1

Hvordan en prosessor arbeider, del 1 Hvordan en prosessor arbeider, del 1 Læringsmål Kompilator, interpret og maskinkode CPU, registre Enkle instruksjoner: de fire regnearter Mer informasjon om temaet Internett Lokalnett (LAN) Mitt program

Detaljer

En oppsummering. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen. Programmeringsoppgaver Flervalgsoppgaver

En oppsummering. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen. Programmeringsoppgaver Flervalgsoppgaver En oppsummering Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen Programmeringsoppgaver Flervalgsoppgaver Pensum Pensum Læreboken Forelesningene De obligatoriske oppgavene Ukeoppgavene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270

Detaljer

Oversikt Kodegenerering Variable Setninger Uttrykk While-setningen

Oversikt Kodegenerering Variable Setninger Uttrykk While-setningen Dagens tema Dagens tema: Kodegenerering Introduksjon Enkle variable Uttrykk Tilordning Litt mer kompliserte setninger med betingelser (Alt om kodegenerering unntatt funksjoner.) Prosjektoversikt Del-0

Detaljer

Dagens tema: Maskinkode. Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode og variabler

Dagens tema: Maskinkode. Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode og variabler Dagens tema Dagens tema: Maskinkode Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode og variabler Charles Babbage Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i INF2270

Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Løsningsforslag til eksamen i INF227 Oppgave 9 Omid Mirmotahari Oppgave 6 Dag Langmyhr. juni 24 Eksamen INF227 Sensorveiledning Oppgave 2 Kretsforenkling Hva er funksjonsuttrykket for Output gitt av A

Detaljer

Dagens tema. Minnestrukturen Grovt sett ser minnet for hver process slik ut: Flytting av data. Programmering av x86

Dagens tema. Minnestrukturen Grovt sett ser minnet for hver process slik ut: Flytting av data. Programmering av x86 Dagens tema Programmering av x86 Minnestrukturen Flytting av data Endring av størrelse Aritmeriske operasjoner Flagg Maskeoperasjoner Hopp Tester Stakken Minnestrukturen Grovt sett ser minnet for hver

Detaljer

Å løse eksamensoppgaver

Å løse eksamensoppgaver Å løse eksamensoppgaver Programmeringsoppgaver Flervalgsoppgaver Prøveeksamen Eksamen Hva er hensikten med oppgavene? Programmeringsoppgaver Vil typisk være å skrive en funksjon eller oversette en funksjon

Detaljer

Tema for siste forelesning:

Tema for siste forelesning: Dagens tema Tema for siste forelesning: Kodegenerering Funksjoner Testing Ulike testprogrammer Kompilering av programsystemer make ant Hva må gjøres for funksjoner? Funksjoner For funksjoner må vi kunne

Detaljer

Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode

Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode (P&H: 3.6 3.8 + 6.1 + A.6 + A.10) Pseudoinstruksjoner Flere instruksjoner Mer om funksjonskall Stakken Avhengigheter Direktiver Alt er bit! Kommunikasjon med C Ark

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i INF2270

Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Omid Mirmotahari (oppgave 1 4) Dag Langmyhr (oppgave 5 6) 14. juni 2012 Eksamen inf2270 V12 - fasit 1) (5%) Forkort følgende uttrykk med karnaugh diagram zw xy 00

Detaljer

Oversikt Kodegenerering Variable Setninger Uttrykk While-setningen Oppsummering

Oversikt Kodegenerering Variable Setninger Uttrykk While-setningen Oppsummering Dagens tema Dagens tema: Kodegenerering Introduksjon Enkle variable Uttrykk Tilordning Litt mer kompliserte setninger med betingelser (Alt om kodegenerering unntatt funksjoner og array-er.) Prosjektoversikt

Detaljer

Oversikt Kodegenerering Variabler Setninger Uttrykk While-setningen

Oversikt Kodegenerering Variabler Setninger Uttrykk While-setningen Dagens tema Dagens tema: Kodegenerering Introduksjon Enkle variabler Uttrykk Tilordning Litt mer kompliserte setninger med betingelser (Alt om kodegenerering unntatt funksjoner.) Prosjektoversikt Del 0

Detaljer

Dagens tema INF2270. Cs preprosessor. Separat kompilering av C funksjoner. C og minnet. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 5. februar 2007 Ark 1 av 15

Dagens tema INF2270. Cs preprosessor. Separat kompilering av C funksjoner. C og minnet. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 5. februar 2007 Ark 1 av 15 Dagens tema Cs preprosessor Separat kompilering av C funksjoner C og minnet Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 5. februar 2007 Ark 1 av 15 Cs preprosessor Før selve kompileringen går C kompilatoren gjennom

Detaljer

Dagens tema INF2270. Flyt tall (B&O H boken 2.2.3) Hvordan lagres de? Hvordan regner man med dem? Overflyt (B&O H boken )

Dagens tema INF2270. Flyt tall (B&O H boken 2.2.3) Hvordan lagres de? Hvordan regner man med dem? Overflyt (B&O H boken ) Dagens tema Flyt tall (B&O H boken 2.2.3) Hvordan lagres de? Hvordan regner man med dem? Overflyt (B&O H boken 4.2.6.3) Bit fikling Selvmodifiserende kode Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 23. april 2006

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema Mer om C Cs preprosessor Allokering av variable Separat kompilering Programmet make Pekere i C Operasjoner på pekere Pekere og vektorer Referanseparametre Pekere til «alt» og «ingenting» Dynamisk

Detaljer

Tema for siste forelesning:

Tema for siste forelesning: Tema for siste forelesning: Kompilering av programsystemer make ant Kodegenerering Funksjoner Testing Ulike testprogrammer Hvordan kompilere riktig? Programmet make Det er mange praktiske problemer forbundet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: Eksamensdag: 12. juni 2015 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 11 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Bakgrunn Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI standard i 1988; omtrent alle følger

Detaljer

Kompilering Statiske Syntaksanalyse Feilsjekking Eksempel Oppsummering

Kompilering Statiske Syntaksanalyse Feilsjekking Eksempel Oppsummering Dagens tema Hva er kompilering? Hvordan foreta syntaksanalyse av et program? Hvordan programmere dette i Java? Statiske metoder og variabler Hvordan oppdage feil? Kildekode Hva er kompilering? Anta at

Detaljer

Programmering av x86. Minnestrukturen i en prosess Flytting av data. Skifting og rotasjoner Hopp. Stakken Rutinekall. Aritmeriske regneoperasjoner

Programmering av x86. Minnestrukturen i en prosess Flytting av data. Skifting og rotasjoner Hopp. Stakken Rutinekall. Aritmeriske regneoperasjoner Programmering av x86 Minnestrukturen i en prosess Flytting av data Endring av størrelse Aritmeriske regneoperasjoner Flagg Maskeoperasjoner Skifting og rotasjoner Hopp Tester Stakken Rutinekall Kall og

Detaljer

Oversikt Kodegenerering Variable Setninger Uttrykk While-setningen

Oversikt Kodegenerering Variable Setninger Uttrykk While-setningen Dagens tema Dagens tema: Kodegenerering Introduksjon Enkle variable Uttrykk Tilordning Litt mer kompliserte setninger med betingelser (Alt om kodegenerering unntatt funksjoner.) Prosjektoversikt Del-0

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 2

Programmeringsspråket C Del 2 Programmeringsspråket C Del 2 Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 30.08.2005 inf1060 H05 1 Et eksempel Dette er lite eksempel som ber om et tall, leser det og så teller fra det ned til 0. 30.08.2005

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 13. juni 2013 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 9 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270 Datamaskinarkitektur

Detaljer

Dagens program. Operativsystemer Prosesser og systemkall i UNIX Hente prosessens nummer Starte prosesser Vente på prosesser Utføre programmer

Dagens program. Operativsystemer Prosesser og systemkall i UNIX Hente prosessens nummer Starte prosesser Vente på prosesser Utføre programmer Dagens program Operativsystemer Prosesser og systemkall i UNIX Hente prosessens nummer Starte prosesser Vente på prosesser Utføre programmer Nyttige forklaringer Sikker opprettelse av nye prosesser Hva

Detaljer

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP Debugging Tore Berg Hansen, TISIP Innhold Innledning... 1 Å kompilere og bygge et program for debugging... 1 Når debugger er i gang... 2 Symbolene i verktøylinjen... 3 Start på nytt... 3 Stopp debugging...

Detaljer

Tema for siste forelesning:

Tema for siste forelesning: Dagens tema Tema for siste forelesning: Versjonskontroll CVS og Subversion Kodegenerering Funksjoner Testing Ulike testprogrammer Samarbeidsproblemer Når flere samarbeider Når flere jobber sammen, kan

Detaljer

Notater: INF2270 Assembler

Notater: INF2270 Assembler Notater: INF2270 Assembler Veronika Heimsbakk veronahe@student.matnat.uio.no 11. juni 2014 Innhold 1 Registere 2 2 Assembler-programmering 2 2.1 Instruksjoner........................... 3 2.2 Variabler..............................

Detaljer

Oversikt Kompilering Syntaksanalyse Java Feilsjekking Oppsummering

Oversikt Kompilering Syntaksanalyse Java Feilsjekking Oppsummering Dagens tema Dagens tema Hva er kompilering? Hvordan foreta syntaksanalyse av et program? Hvordan programmere dette i Java? Hvordan oppdage feil? Kildekode Hva er kompilering? Anta at vi lager dette lille

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF2270 Datamaskinarkitektur Eksamensdag: 11. juni 2009 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Ingen

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema Basistyper i C Typekonvertering Formater i printf Pekere i C En kort repetisjon om pekere Hva er egentlig en peker? Pekere til alt og ingenting Pekere som parametre Pekere og vektorer Ark 1

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema Operativsystemer Hva er et operativsystem? En meget kort oversikt over operativsystemenes historie Systemkall i UNIX Hente prosessens nummer Starte prosesser Vente på prosesser Utføre programmer

Detaljer

Del 1 En oversikt over C-programmering

Del 1 En oversikt over C-programmering Del 1 En oversikt over C-programmering 1 RR 2016 Starten C ble utviklet mellom 1969 og 1973 for å re-implementere Unix operativsystemet. Er et strukturert programmeringsspråk, hvor program bygges opp av

Detaljer

Del 4 Noen spesielle C-elementer

Del 4 Noen spesielle C-elementer Del 4 Noen spesielle C-elementer 1 RR 2016 Header-filer inneholder Prototypene til funksjonene i standard biblioteket Verdier og definisjoner som disse funksjonene bruker #include #include

Detaljer

Oppgavene 1, 2, 4, 5, 6, 9, 12 og 13 passer best til å løses ved en datamaskin.

Oppgavene 1, 2, 4, 5, 6, 9, 12 og 13 passer best til å løses ved en datamaskin. Oppgaver uke 35: Oppgavene 1, 2, 4, 5, 6, 9, 12 og 13 passer best til å løses ved en datamaskin. Oppgave 1. Skriv et C-program som leser mål i tommer og skriver det ut i fot og tommer. (Det er 12 tommer

Detaljer

Oversikt Deklarasjoner Typesjekk Programmering Datamaskinhistorie x86 Kodegenerering

Oversikt Deklarasjoner Typesjekk Programmering Datamaskinhistorie x86 Kodegenerering Dagens tema Dagens tema: Semantisk sjekking Hvordan finne deklarasjoner? Typesjekking Hvordan programmere sjekking av riktig navnebruk? Maskinkode Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode?

Detaljer

Dagens tema: Kodegenerering. Versjonskontroll. Variabler, spesielt vektorer Funksjoner, kall og parametre Noen siste gode råd.

Dagens tema: Kodegenerering. Versjonskontroll. Variabler, spesielt vektorer Funksjoner, kall og parametre Noen siste gode råd. Dagens tema Dagens tema: Kodegenerering Variabler, spesielt vektorer Funksjoner, kall og parametre Noen siste gode råd Versjonskontroll CVS og Subversion Alt om variabler Variabler Variabler forekommer

Detaljer

Dagens tema. LC-2 LC-2 er en «ekstrem-risc»; den har 16 instruksjoner og 3 adresseringsmåter.

Dagens tema. LC-2 LC-2 er en «ekstrem-risc»; den har 16 instruksjoner og 3 adresseringsmåter. Dagens tema Mer programmering i assemblerspråk Masking Hopp, tester og flagg Varianter over ld og st Vektorer og tekster Rutiner Stakker Programmering i assembler Dere kjenner sikkert den gamle gåten:

Detaljer

Dagens tema. Representasjon av mantissen En desimalbrøk: 1 1, INF2270 INF2270 INF2270 INF2270

Dagens tema. Representasjon av mantissen En desimalbrøk: 1 1, INF2270 INF2270 INF2270 INF2270 Dagens tema Flyt-tall (B&O H-boken 2.4, 3.4) Hvordan lagres de? Hvordan regner man med dem? Bit-fikling (B&O H-boken 2..7) Skifting (B&O H-boken 3.5.3 4) Pakking Instruksjoner for enkelt-bit Flyt-tall

Detaljer

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes.

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Dagens tema Dagens tema C-programmering Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Adresser og pekere Parametre Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Hvordan ser minnet

Detaljer

2 Parser. 1 Skanner. 4 Kodegenerator. 3 Sjekker. Oversikt Datamaskinhistorie x86 Kodegenerering Setninger Uttrykk.

2 Parser. 1 Skanner. 4 Kodegenerator. 3 Sjekker. Oversikt Datamaskinhistorie x86 Kodegenerering Setninger Uttrykk. Dagens tema Dagens tema: Maskinkode del 1 Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode for setninger Konstanter og uttrykk Prosjektoversikt f.pas f.s 1 Skanner :Token

Detaljer

Dagens tema C, adresser og pekere

Dagens tema C, adresser og pekere Dagens tema C, adresser og pekere (Kapittel 17 i Patt&Patel-boken) Variable og adresser Pekervariable Parametre Dynamisk allokering Stakker og ringbuffere Ark 1 av 26 Adresser Som nevnt tidligere ligger

Detaljer

Dagens tema INF1070. Signaturer. Typekonvertering. Pekere og vektorer. struct-er. Definisjon av nye typenavn. Lister

Dagens tema INF1070. Signaturer. Typekonvertering. Pekere og vektorer. struct-er. Definisjon av nye typenavn. Lister Dagens tema Signaturer Typekonvertering Pekere og vektorer struct-er Definisjon av nye typenavn Lister Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 24. januar 2005 Ark 1 av 20 Signaturer I C gjelder alle deklarasjoner

Detaljer

Programmering av x86 [REB&DRO H ]

Programmering av x86 [REB&DRO H ] Programmering av x86 [REB&DRO H 3.2 3.7] Minnestrukturen i en prosess Flytting av data Endring av størrelse Aritmeriske regneoperasjoner Flagg Maskeoperasjoner Skifting og rotasjoner Hopp Tester Stakken

Detaljer

Dagens tema. Cs preprosessor Separat kompilering av C-funksjoner C og minnet Oversikt over operatorene

Dagens tema. Cs preprosessor Separat kompilering av C-funksjoner C og minnet Oversikt over operatorene Dagens tema Dagens tema Cs preprosessor Separat kompilering av C-funksjoner C og minnet Oversikt over operatorene Inkludering av filer Cs preprosessor Før selve kompileringen går C-kompilatoren gjennom

Detaljer

Dagens tema: 12 gode råd for en kompilatorskriver

Dagens tema: 12 gode råd for en kompilatorskriver Dagens tema: 12 gode råd for en kompilatorskriver Hvordan sjekke navn? Testutskrifter 12 gode råd Hva skal gjøres med navn? Sjekking av navn En kompilator må også sjekke riktig navnebruk: Det må ikke forekomme

Detaljer

Dagens tema INF1070. Info om C. Cs preprosessor. Feilsøking. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 31. januar 2005 Ark 1 av 29

Dagens tema INF1070. Info om C. Cs preprosessor. Feilsøking. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 31. januar 2005 Ark 1 av 29 Dagens tema Info om C Cs preprosessor Feilsøking Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 31. januar 2005 Ark 1 av 29 Informasjon om C Den viktigste kilden til informasjon om C (utenom en god oppslagsbok) er

Detaljer

Informasjon om C. Dagens tema INF1070 INF1070 INF1070 INF1070. Den viktigste kilden til informasjon om C (utenom en god. C-funksjonene.

Informasjon om C. Dagens tema INF1070 INF1070 INF1070 INF1070. Den viktigste kilden til informasjon om C (utenom en god. C-funksjonene. Dagens tema Info om C Cs preprosessor Feilsøking Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 31. januar 2005 Ark 1 av 29 Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 31. januar 2005 Ark 2 av 29 NAME sqrt - square root function

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 9 sider. Vedlegg: INF1070 og INF2270 Datamaskinarkitektur

Detaljer

Dagens tema INF1070. Vektorer (array er) Tekster (string er) Adresser og pekere. Dynamisk allokering

Dagens tema INF1070. Vektorer (array er) Tekster (string er) Adresser og pekere. Dynamisk allokering Dagens tema Vektorer (array er) Tekster (string er) Adresser og pekere Dynamisk allokering Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 23. januar 2006 Ark 1 av 23 Vektorer Alle programmeringsspråk har mulighet til

Detaljer

Kapittel 1 En oversikt over C-språket

Kapittel 1 En oversikt over C-språket Kapittel 1 En oversikt over C-språket RR 2015 1 Skal se på hvordan man En innføring i C Skriver data til skjermen Lese data fra tastaturet Benytter de grunnleggende datatypene Foretar enkle matematiske

Detaljer

Seksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt.

Seksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt. Seksjon 1 INF2270-V16 Forside Eksamen INF2270 Dato 1. juni 2016 Tid 14.30-18.30 Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt. Dette oppgavesettet består av 14 oppgaver som kan løses

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema: Tallsystemer (P&H: 4.1 4.2) Generelt Binære, oktale og heksadesimale tall Tall, bit og byte Negative tall Assemblerspråk (P&H: 3.1 3.3 + A.9) Datamaskinens oppbygging Enkel aritmetikk Flytting

Detaljer

Signaturer. Dagens tema. En vanlig feil int-funksjon. Dette kan noen ganger gi rare feilmeldinger: INF1070 INF1070 INF1070 INF1070

Signaturer. Dagens tema. En vanlig feil int-funksjon. Dette kan noen ganger gi rare feilmeldinger: INF1070 INF1070 INF1070 INF1070 Dagens tema Signaturer Tyekonvertering Pekere og vektorer struct-er Definisjon av nye tyenavn Lister Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 24. januar 25 Ark 1 av 2 Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 24. januar

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 15. juni 2006 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 7 sider. Vedlegg: INF1070 Datamaskinarkitektur Ingen

Detaljer

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Laget til implementasjon av Unix ved AT&Ts Bell labs i Palo Alto 1969 73. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI-standard

Detaljer

Samtidige prosesser. Prosessor modus. Hvordan kan OS effektivt kontrollere brukerprosesser? Hvordan kan OS. kontrollere brukerprosesser?

Samtidige prosesser. Prosessor modus. Hvordan kan OS effektivt kontrollere brukerprosesser? Hvordan kan OS. kontrollere brukerprosesser? Samtidige To (tasks) må ikke ødelegge for hverandre: skrive til samme minne kapre for mye CPU-tid få systemet til å henge Beste løsning: All makt til OS = Preemptive multitasking Preemptive = rettighetsfordelende.

Detaljer

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU) 2 Innhold 1 Datamaskiner Prosessoren Primærminnet (RAM) Sekundærminne, cache og lagerhierarki Datamaskiner Matlab Parallell Jørn Amundsen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap 2010-08-31 2

Detaljer

Dagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt

Dagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Dagens tema Mer MIPS maskinkode (P&H: 4.4 + 3.6 + 3.3 + A.6 + A.10) Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Ark 1 av 16 Forelesning

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 3

Programmeringsspråket C Del 3 Programmeringsspråket C Del 3 Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no Dynamisk allokering Ofte trenger man å opprette objekter under kjøringen i tillegg til variablene. Standardfunksjonen malloc

Detaljer

Rutiner [REB&DRO H 3.7]

Rutiner [REB&DRO H 3.7] Dagens tema 1. Funksjonskall Stakken Lokale variabler 2. Minnet Fast minne Store og små indianere «align»-ing Noen nyttige instruksjoner 3. Feilsøking gdb ddd Vektorer Hva er adressen? Bit-operasjoner

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 3

Programmeringsspråket C Del 3 Programmeringsspråket C Del 3 Michael Welzl E-mail: michawe@ifi.uio.no 29.08.13 inf1060 1 Dynamisk allokering Ofte trenger man å opprette objekter under kjøringen i tillegg til variablene. Standardfunksjonen

Detaljer

Dagens tema. Kort repetisjon om rutiner. Programmering i C Variable og adresser. Vektorer. Tekster. Preprosessoren. Separat kompilering

Dagens tema. Kort repetisjon om rutiner. Programmering i C Variable og adresser. Vektorer. Tekster. Preprosessoren. Separat kompilering Dagens tema Kort repetisjon om rutiner Programmering i C Variable og adresser Vektorer Tekster Preprosessoren Separat kompilering Innlesning og utskrift mot skjerm og fil Ark 1 av 31 Hva er en rutine?

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI-standard i 1988;

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema: Kort repetisjon Mengder Lister Enkle listeoperasjoner Programmering av en listepakke Lister med hode og hale Toveislister Hvaeretoperativsystem? En meget kort oversikt over operativsystemenes

Detaljer

Minnehåndtering i operativsystemer

Minnehåndtering i operativsystemer Minnehåndtering i operativsystemer Minnehåndtering? Minne er en begrenset ressurs i datamaskinen Tilgjengelig minne må fordeles til prosessene som OS-et håndterer, på en korrekt og rettferdig måte Minnet

Detaljer

Cs preprosessor. Dagens tema. Betinget kompilering

Cs preprosessor. Dagens tema. Betinget kompilering Dagens tema Dagens tema Inkludering av filer Cs preprosessor Cs preprosessor Separat kompilering av C funksjoner C og minnet Før selve kompileringen går C kompilatoren gjennom koden med en preprosessor

Detaljer

Dagens tema. Rask-maskinen. Rasko-kode Raskas-kode. Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner

Dagens tema. Rask-maskinen. Rasko-kode Raskas-kode. Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Dagens tema Dagens tema Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Rasko-kode Raskas-kode Dagens tema En overikt RusC-program x = x+1; ADD R1,R2,R1 Raskas-kode Kompilator rusc

Detaljer

Dagens tema. Cs preprosessor Separat kompilering av C-funksjoner C og minnet Oversikt over operatorene

Dagens tema. Cs preprosessor Separat kompilering av C-funksjoner C og minnet Oversikt over operatorene Dagens tema Dagens tema Cs preprosessor Separat kompilering av C-funksjoner C og minnet Oversikt over operatorene Inkludering av filer Cs preprosessor Før selve kompileringen går C-kompilatoren gjennom

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens program Repetisjon Basistyper i C Typekonvertering Formater i printf Deklarasjon av nye typer Pekere i C En kort repetisjon om pekere Pekere som parametre Pekere og vektorer Regning med pekere Pekere

Detaljer

Dagens tema: Datastrukturer

Dagens tema: Datastrukturer Dagens tema: Datastrukturer Matriser Dynamiske matriser Ringbuffere Mengder Lister Enkle listeoperasjoner Programmering av en listepakke Lister med hode og hale Toveislister Onsdag 24.3 Avslutning av IN147A

Detaljer

Operativsystemer og grensesnitt

Operativsystemer og grensesnitt Operativsystemer og grensesnitt Ulike måter å bruke OS'et på Application Program Interface (API) Applikasjoner (ofte C-programmer) som f.eks. emacs, som bruker tjenestene i OS ved å kalle på funksjoner

Detaljer

Dagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.

Dagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema Dagens tema Charles Babbage Datamaskinenes historie maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner kode kode Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.

Detaljer

Hvordan skrive Flok og Flass kode? I mange tilfelle er det svært enkelt:

Hvordan skrive Flok og Flass kode? I mange tilfelle er det svært enkelt: Hvordan skrive Flok og Flass kode? I mange tilfelle er det svært enkelt: inchar INC inint INI Tegnet eller tallverdien kommer i I registeret. outchar OUTC outint (n) OUTI n outline OLIN I Flink maskinen

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A)

Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A) Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A) Dag Langmyhr (oppgave 1, 4 og 6) ØysteinGranLarsen (oppgave 2, 3 og 5) 31. mai 1999 1 Oversettelse Funksjonen strxxx går gjennom en tekst og finner adresessen til

Detaljer

Runtimesystemer Kap 7 - I

Runtimesystemer Kap 7 - I Runtimesystemer Kap 7 - I Generell lagerorganisering (7.1) Språk som bare trenger statisk allokering (7.2) Språk som trenger stakk-orientert allokering (7.3) Språk som trenger mer generell allokering (7.4)

Detaljer

Litt om Javas class-filer og byte-kode

Litt om Javas class-filer og byte-kode Litt om Javas class-filer og byte-kode INF 5110, 11/5-2010, Stein Krogdahl (Dessverre litt få figurer) Disse formatene ble planlagt fra start som en del av hele Java-ideen Bt Byte-koden gir portabilitet

Detaljer

OPPGAVE 1 OBLIGATORISKE OPPGAVER (OBLIG 1) (1) Uten å selv implementere og kjøre koden under, hva skriver koden ut til konsollen?

OPPGAVE 1 OBLIGATORISKE OPPGAVER (OBLIG 1) (1) Uten å selv implementere og kjøre koden under, hva skriver koden ut til konsollen? OPPGAVESETT 4 PROSEDYRER Oppgavesett 4 i Programmering: prosedyrer. I dette oppgavesettet blir du introdusert til programmering av prosedyrer i Java. Prosedyrer er også kjent som funksjoner eller subrutiner.

Detaljer

Minnehåndtering i operativsystemer

Minnehåndtering i operativsystemer Minnehåndtering i operativsystemer Minnehåndtering? Minne er en begrenset ressurs i datamaskinen Tilgjengelig minne må fordeles til prosessene som OS-et håndterer, på en korrekt og rettferdig måte Minnet

Detaljer

oppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO

oppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO oppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO oppgave 1 Hvorfor har vi operativsystemer? Portable programmer Enklere å programmere

Detaljer

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en

Detaljer

Dagens tema. Datamaskinen LC-2 En kort repetisjon. Binære tall Litt om tallsystemer generelt. Binære tall. Heksadesimale og oktale tall

Dagens tema. Datamaskinen LC-2 En kort repetisjon. Binære tall Litt om tallsystemer generelt. Binære tall. Heksadesimale og oktale tall Dagens tema Datamaskinen LC-2 En kort repetisjon Binære tall Litt om tallsystemer generelt Binære tall Heksadesimale og oktale tall Programmering av LC-2 Maskinkode Assemblerkode Kjøring av LC-2-programmer

Detaljer

Hovedansvarlig. Symbolgenerator. Tregenerator. Litt mer kompliserte setninger med betingelser

Hovedansvarlig. Symbolgenerator. Tregenerator. Litt mer kompliserte setninger med betingelser Dagens tema: Kodegenerering Listing Minila Hovedansvarlig Listeansvarlig Flok Tegngenerator Linjegenerator Symbolgenerator Flinkrepresentant Tregenerator Kodegenerator Del 0 Del 1 Del 2 Introduksjon FlinkRepresentation

Detaljer

Forelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B

Forelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 15.11 Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B Dagens tema Datatyper (5.2) Heltall Ikke-numeriske datatyper Instruksjonsformat (5.3) Antall

Detaljer

Dagens tema. Oppsummering om assemblerspråk. Programmering i C. Bakgrunn. Et minimalt eksempel med forklaring. Datatyper i C.

Dagens tema. Oppsummering om assemblerspråk. Programmering i C. Bakgrunn. Et minimalt eksempel med forklaring. Datatyper i C. Dagens tema Oppsummering om assemblerspråk Programmering i C (kapittel 11 og 12 i Patt&Patel-boken) Bakgrunn Et minimalt eksempel med forklaring Datatyper i C Operatorer i C Et eksempel til med forklaring

Detaljer

TDT4258 Eksamen vår 2013

TDT4258 Eksamen vår 2013 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 8 TDT4258 Eksamen vår 2013 Løsningsforslag Oppgave 1 Flervalgsoppgave (16 poeng) Du får 2 poeng

Detaljer

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes.

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Dagens tema C-programmering Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Adresser og pekere Parametre Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Hvordan ser minnet ut? Variabler,

Detaljer