UNIVERSITETET I OSLO
|
|
- Anne Haaland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF2270 Datamaskinarkitektur Eksamensdag: 11. juni 2009 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne samt kalkulator Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Dette oppgavesettet består av 4 oppgaver som kan løses uavhengig av hverandre. Dersom du synes noe i oppgaveteksten er uklart, må du gjøre dine egne forutsetninger; sørg bare for at disse er tydelig angitt. Programmering skal være slik at koden fungerer med kommandoen gcc m32 på Ifis Linux-maskiner. Du kan referere til funksjoner og programkode vist på forelesningene uten å gjenta koden; sørg for at referansene er tydelige (nevn for eksempel dato og nummer på lysarket). Lykke til! Innhold 1 Boolsk algebra (vekt 30 %) side 1 2 Flervalgsoppgave (vekt 20 %) side 3 3 Programmering (vekt 26 %) side 5 4 Hva skjer? (vekt 24 %) side 6 Oppgave 1 Boolsk algebra (vekt 30 %) 1a Forenkle følgende boolske funksjon ved hjelp av Karnaugh-diagram: F = ACD + ABD + B CD + ABC D + A CD + ABCD (Fortsettes på side 2.)
2 Eksamen i INF2270, 11. juni 2009 Side 2 1b Implementér (dvs tegn ksskjema av) den forenklede funksjonen fra 1a med bare NAND-porter. 1c Kan man implementere enhver boolsk kombinatorisk funksjon kun med AND-porter og invertere? Begrunn sva. 1d En logisk ks implementerer følgende logiske funksjon: G = wxz + w y z + wy + wx z Det viser seg at kombinasjonen w = z = 0 ikke kan forekomme. Finn et enklere uttrykk for G ved å anvende riktige «don t care»-betingelser. 1e Anta at vi har et antall ROM-minnekser som har lag 4 stykk 4- bits ord. I disse minneksene ligger det lag data som vist i tabellen under. Adresse Data A 1 A 0 D 3 D 2 D 1 D D A 0 1 D 1 ROM D A 2 0 D 3 Anta at vi har tilgang til et ubegrenset antall slike ROM-kser og alle er programmert likt. Vis med en skisse hvordan man kan implementere det forenklede uttrykket fra oppgave 1d ved bruk av kun ROM-kser som er programmert på denne måten. (Fortsettes på side 3.)
3 Eksamen i INF2270, 11. juni 2009 Side 3 Oppgave 2 Flervalgsoppgave (vekt 20 %) I hver av oppgavene under er det gitt en rekke påstander, hvorav kun én er riktig. Sva på hver deloppgave er numme på det korrekte svaralternativet. 2a Pipelining 1. Når man har pipelining, vil klokkefrekvensen øke. 2. Jo flere steg man har i pipelinen, jo flere klokkesykler per steg. 3. Tomme instruksjoner (NOP) i kombinasjon med forwarding og ombytting av instruksjoner benyttes for å håndtere hasarder. 4. Bytting av rekkefølgen på instruksjoner gjøres for å håndtere datahasarder og vil alltid løse opp slike hasarder. 5. Å dele instruksjoner opp i kun fire steg, slik som det gjøres i Intel-arkitekturen, har vist seg å være det mest effektive og hensiktsmessige. 6. Hvis man har pipelining, må man ha full-assosiativ cache. 7. Ingen av påstandene er riktig. 2b Cache 1. Cache er ikke like rask som RAM, men siden cache har mindre kapasitet er den mer effektiv enn RAM. Dessuten er cache mye billigere per byte. 2. Det er først og fremst sammenheng mellom innholdet i virtuelt minne og cache. Først når det virtuelle minnet er fullt, vil man gå over til å ha samsvar mellom innhold i cache og RAM. 3. Fordelen med direkte avbildet cache er den lave miss-raten, men denne metoden har ganske lang søketid. 4. Read-miss er vanskeligere å håndtere enn write-miss siden man etter behandling av en read-miss sjelden har koherens mellom cache og RAM. 5. Write-back er enklere å implementere enn Write-through og kan være fordelaktig hvis man har Direct Memory Access-enheter. 6. Look-aside-arkitektur brukes alltid i flerprosessorsystemer, men er veldig komplisert å implementere. 7. Ingen av påstandene er riktige. (Fortsettes på side 4.)
4 Eksamen i INF2270, 11. juni 2009 Side 4 2c Boolsk algebra 1. NAND og NOR er ikke porter som egentlig finnes som digitale kser, de er bare matematiske ideelle operasjoner. 2. Forenkling av logiske uttrykk har ikke noe å si på ytelsen, det gir bare kser som er enklere å tegne. 3. Sannhetsverditabellen til en boolsk funksjon gir ikke fullstendig oversikt over hvordan funksjonen oppfører seg når variablene varierer; det gjør kun et Karnaugh-diagram. 4. AND- og OR-porter lages i hardware av NAND- eller NOR-porter og invertere. 5. Implementering med XOR og XNOR gir de mest kompakte ksene siden dette er de portene som trenger færrest transistorer. 6. Addering av to bit er ganske enkelt å implementere, men subtraksjon er komplisert, ihvertfall hvis man bruker 2erkomplement. 7. Ingen av påstandene er riktige. 2d Lett blanding 1. Superskalare prosessorer har mange prosessorer som arbeider i parallell, men deler enheter for aritmetikk og logiske operasjoner. 2. RISC-arkitekturen er mye enklere å assembler-programere, på grunn av alle de spesialiserte instruksjonene. Dessuten er alle operasjoner optimalisert, slik at man får enkel og kort kode. 3. Da beregning av flyttall ble vanlig i datamaskiner gikk man bort fra von-neumann-arkitekturen. 4. Virtuelt minne implementeres for det meste med write-back og full assosiativ plassering for å unngå de store page faultkostnadene. 5. For håndtering av hendelser hos I/O-enheter brukes ofte avbrudd, men avbrudd finnes kun i RISC-arkitekturen. 6. Det er i hovedsak at man har blitt flinkere til å optimalisere og gjøre dataprogrammer mer kompakte at datamaskinene er blitt så raske de siste tiårene; da trenger man langt færre transistorer og enklere hardware. 7. Alle påstandene er riktige. 8. Ingen av påstandene er riktige. (Fortsettes på side 5.)
5 Eksamen i INF2270, 11. juni 2009 Side 5 Oppgave 3 Programmering (vekt 26 %) Skriv en funksjon strmultipos i x86-assemblerkode. Denne funksjonen finner alle forekomster av et gitt tegn i en tekst. Første parameter er adressen til teksten, andre parameter er tegnet og de øvrige parametrene er adresser til variable der forekomstenes posisjon skal plasseres. (Vi antar at det alltid er nok slike parametre.) Posisjonene angis internt i teksten slik at første tegn har posisjon 0. Returverdien til strmultipos skal være antall tegn den har funnet. Eksempel #include <stdio.h> extern int strmultipos(char *s, char c,...); int main(void) int n, v1, v2, v3, v4, v5, v6; n = strmultipos("i landet Miramarmora var Farao på ferie", r, &v1, &v2, &v3, &v4, &v5, &v6); printf("%d forekomster", n); if (n >= 1) printf(": %d", v1); if (n >= 2) printf(" %d", v2); if (n >= 3) printf(" %d", v3); if (n >= 4) printf(" %d", v4); if (n >= 5) printf(" %d", v5); if (n >= 6) printf(" %d", v6); printf("\n"); urn 0; skal skrive ut dette: 6 forekomster: (Fortsettes på side 6.)
6 Eksamen i INF2270, 11. juni 2009 Side 6 Oppgave 4 Hva skjer? (vekt 24 %) I denne oppgaven har hvert delspørsmål åtte alternativer der bare ett er riktig. Du skal bare svare ved å angi det alternativet du tror er riktig ingen forklaring er nødvendig. Du får 4 poeng for et korrekt alternativ og 1 poeng for et galt, så du kan, om du vil, angi mer enn ett alternativ som svar. Et blankt svar gir 0 poeng. 4a (vekt 4 %) extern void f1(int *a, int *b); int x = 4, y = -1; f1(&x, &y); printf("f1: %d %d\n", x, y);.globl f1 f1: pushl %ebp %esp,%ebp pushl %esi pushl %edi 8(%ebp),%esi 12(%ebp),%edi (%esi),%eax (%edi),%edx %eax,(%edi) %edx,(%esi) %edi %esi %ebp 1. f1: f1: f1: f1: f1: Sva kan variere fra en kjøring til en annen (Fortsettes på side 7.)
7 Eksamen i INF2270, 11. juni 2009 Side 7 4b (vekt 4 %) extern int f2(int a); printf("f2: %d\n", f2(19));.globl f2 f2: pushl %ebp %esp,%ebp 8(%ebp),%ecx $0,%eax f2_l: $1,%edx andl %ecx,%edx addl %edx,%eax shrl $1,%ecx jnz f2_l %ebp 1. f2: 0 2. f2: 1 3. f2: 2 4. f2: 3 5. f2: 4 7. Sva kan variere fra en kjøring til en annen 4c (vekt 4 %) extern int f3(int a[], int n); int val[] = 3, -3, 17, -17, 0, 6 ; int n = sizeof(val)/sizeof(int); printf("f3: %d\n", f3(val,n)); (Fortsettes på side 8.)
8 Eksamen i INF2270, 11. juni 2009 Side 8.globl f3 f3: pushl %ebp %esp,%ebp 8(%ebp),%edx 12(%ebp),%ecx (%edx),%eax f3_l: addl $4,%edx decl %ecx jz f3_x cmpl (%edx),%eax jge f3_l (%edx),%eax jmp f3_l f3_x: %ebp 1. f3: f3: f3: 0 4. f3: 3 5. f3: Sva kan variere fra en kjøring til en annen 4d (vekt 4 %) extern unsigned int f4(unsigned int x); unsigned int v = f4(0x ); printf("f4: 0x%08x\n", v);.globl f4 f4: pushl %ebp %esp,%ebp subl notl andl andl 8(%ebp),%eax %eax,%edx $0x ,%eax %edx %edx,%eax $0x ,%eax (Fortsettes på side 9.)
9 Eksamen i INF2270, 11. juni 2009 Side 9 %ebp 1. f4: 0x f4: 0x f4: 0x f4: 0x f4: 0x Sva kan variere fra en kjøring til en annen 4e (vekt 4 %) extern int f5(char *c); int v = f5("i landet Miramarmora var Farao på ferie"); printf("f5: %d\n", v);.globl f5 f5: pushl %ebp %esp,%ebp pushl %edi 8(%ebp),%edi cld movb $0,%al repnz scasb subl %edi,%eax 8(%ebp),%eax %edi %ebp 1. f5: 0 2. f5: 1 3. f5: f5: f5: Sva kan variere fra en kjøring til en annen (Fortsettes på side 10.)
10 Eksamen i INF2270, 11. juni 2009 Side 10 4f (vekt 4 %) extern float f6(float a, float b, float c, float d); printf("f6: %f\n", f6(1.0, 2.0, 4.0, 5.0));.globl f6 f6: pushl %ebp %esp,%ebp fildl flds flds flds faddp faddp fdivp v3 8(%ebp) 12(%ebp) 16(%ebp) %ebp.data v3:.long 3 1. f6: f6: f6: f6: f6: Sva kan variere fra en kjøring til en annen
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 13. juni 2013 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 9 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270 Datamaskinarkitektur
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 9 sider. Vedlegg: INF1070 og INF2270 Datamaskinarkitektur
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 15. juni 2006 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 7 sider. Vedlegg: INF1070 Datamaskinarkitektur Ingen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2011 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 12 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270
DetaljerÅ løse eksamensoppgaver
Å løse eksamensoppgaver Programmeringsoppgaver Flervalgsoppgaver Prøveeksamen Eksamen Hva er hensikten med oppgavene? Programmeringsoppgaver Vil typisk være å skrive en funksjon eller oversette en funksjon
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: Eksamensdag: 12. juni 2015 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 11 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270
DetaljerEn oppsummering. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen. Programmeringsoppgaver Flervalgsoppgaver
En oppsummering Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen Programmeringsoppgaver Flervalgsoppgaver Pensum Pensum Læreboken Forelesningene De obligatoriske oppgavene Ukeoppgavene
DetaljerSeksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt.
Seksjon 1 INF2270-V16 Forside Eksamen INF2270 Dato 1. juni 2016 Tid 14.30-18.30 Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt. Dette oppgavesettet består av 14 oppgaver som kan løses
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i INF2270
Løsningsforslag til eksamen i INF227 Oppgave 9 Omid Mirmotahari Oppgave 6 Dag Langmyhr. juni 24 Eksamen INF227 Sensorveiledning Oppgave 2 Kretsforenkling Hva er funksjonsuttrykket for Output gitt av A
DetaljerGenerell informasjon
Introduksjon Oppgave Tittel Oppgavetype Generell informasjon Dokument 1.1 Kompendiet Langsvar Arkitektur Oppgave Tittel Oppgavetype 2.1 Pipeline Flervalg (flere svar) 2.2 Boolsk Algebra Flervalg (flere
DetaljerOppsummering av digitalteknikkdelen
Oppsummering av digitalteknikkdelen! Følgende hovedtemaer er gjennomgått! Boolsk Algebra! von Neuman-arkitektur! Oppbygging av CPU! Pipelining! Cache! Virtuelt minne! Interne busser 09.05. INF 1070 1 Boolsk
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i INF2270
Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Omid Mirmotahari (oppgave 1 4) Dag Langmyhr (oppgave 5 6) 14. juni 2012 Eksamen inf2270 V12 - fasit 1) (5%) Forkort følgende uttrykk med karnaugh diagram zw xy 00
DetaljerEksamen INF2270 våren 2018
Generell informasjon Eksamen INF2270 våren 2018 Dette oppgavesettet består av 14 oppgaver som kan løses uavhengig av hverandre. Dersom du synes noe i oppgaveteksten er uklart, må du gjøre dine egne forutsetninger;
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Eksamensdag: 11. desember 2003 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.
DetaljerIntro Rask kode x86-op Optimalisering Inline-kode Konklusjon
Dagens tema Dagens tema Raskere kode Når er det viktig? Hvordan måle eksekveringshastighet? Hvordan oppnår man raskere kode? Blanding av C og assemblerkode Er hastighet så viktig? Når er eksekveringshastighet
DetaljerPensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering
Oppsummering Pensum Grovt sett er alt fra forelesningene og øvingsoppgavene pensum. Detaljert oversikt finnes på kurssidene. Hovedtanker fra kurset Litt om eksamen Hvorfor har dere lært dette? Ikke mange
DetaljerInnhold. Oppgave 1 Oversettelse (vekt 15%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2001 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Tillatte
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Eksamensdag: 15. desember 2001 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.
DetaljerDet viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.
DetaljerDen siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen
Den siste dagen Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum Læreboken til og med kapittel 7, kompendiet, forelesningene
DetaljerDagens tema. Raskere kode [REB&DRO H kap 5]
Dagens tema Dagens tema Raskere kode [REB&DRO H kap 5] Når er det viktig? Hvordan måle eksekveringshastighet? Hvordan oppnår man raskere kode? Blanding av C og assemblerkode Er hastighet så viktig? Når
DetaljerEn oppsummering (og litt som står igjen)
En oppsummering (og litt som står igjen) Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum læreboken til og med kapittel 7 forelesningene de
DetaljerIntro Digital eksamen Rask kode x86-op Optimalisering Inline-kode Konklusjon
Dagens tema Dagens tema Digital eksamen Raskere kode [REB&DRO H kap 5] Når er det viktig? Hvordan måle eksekveringshastighet? Hvordan oppnår man raskere kode? Blanding av C og assemblerkode Hva skjer ved
DetaljerDagens tema. Raskere kode [REB&DRO H kap 5]
Dagens tema Dagens tema Raskere kode [REB&DRO H kap 5] Når er det viktig? Hvordan måle eksekveringshastighet? Hvordan oppnår man raskere kode? Blanding av C og assemblerkode Dagens tema CPU-ene går ikke
DetaljerDet viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor
DetaljerOppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Grovt sett inneholder det En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.
DetaljerIntro Evaluering Rask kode x86-op Optimalisering Inline-kode
Dagens tema Dagens tema Studentevalueringen 20.4.2009 Raskere kode Når er det viktig? Hvordan måle eksekveringshastighet? Hvordan oppnår man det? Blanding av C og assemblerkode Studentevalueringen 20.4.2009
DetaljerDet viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor
DetaljerOppgave 2 Maskinkode (vekt 12%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 47 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2 Tid for eksamen: 9. 5. Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Ingen Tillatte
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i INF2270
Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Philipp Häfliger (oppgave 1, 2 og 3) Dag Langmyhr (oppgave 4 og 5) 10. juni 2010 1 1 Boolsk Algebra Det fins 5 forskjellige funksjoner blant disse Boolske uttrykene.
DetaljerDebuggere En «debugger» er et meget nyttig feilsøkingsverktøy. Det kan analysere en program dump, Dagens tema INF1070 INF1070 INF1070 INF1070
Debuggere En «debugger» er et meget nyttig feilsøkingsverktøy. Det kan analysere en program dump, Dagens tema Feilsøking gdb vise innholdet av variable, vise hvilke funksjoner som er kalt, kjøre programmet
DetaljerDagens tema INF1070. Bit fikling. Makroer. Blanding av C og assemblerkode. Mer om Core War. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 22. mai 2006 Ark 1 av 25
Dagens tema Bit fikling Makroer Blanding av C og assemblerkode Mer om Core War Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 22. mai 2006 Ark 1 av 25 Bit fikling Når alt er bit, gir det oss som programmerere nye muligheter.
DetaljerHvordan en prosessor arbeider, del 1
Hvordan en prosessor arbeider, del 1 Læringsmål Kompilator, interpret og maskinkode CPU, registre Enkle instruksjoner: de fire regnearter Mer informasjon om temaet Internett Lokalnett (LAN) Mitt program
DetaljerMinneområder Det er vanlig å dele opp minnet til en prosess i disse ulike områdene: Fast minne Store og små indianere «align» ing struct er
Dagens tema: Minnet Minneområder Det er vanlig å dele opp minnet til en prosess i disse ulike områdene: Fast minne Store og små indianere «align» ing struct er 0xfffffffc Variable Stakk Lister Noen nyttige
DetaljerDagens tema. Er maskinen big endian? Denne funksjonen tester det: INF1070 INF1070 INF1070 INF1070
Dagens tema Bit fikling Makroer Blanding av C og assemblerkode Mer om Core War Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 22. mai 2006 Ark 1 av 25 Bit fikling Når alt er bit, gir det oss som programmerere nye muligheter.
DetaljerDagens tema Programmering av x86 Flytting av data Endring av størrelse
Dagens tema Programmering av x86 Flytting av data Endring av størrelse Aritmeriske operasjoner Flagg Maskeoperasjoner Hopp Tester Stakken Rutinekall Kall og retur Frie og opptatte registre Dokumentasjon
DetaljerOppgave 1 JK-flip-flop (Total vekt 20%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 12. mai 1997 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Eksamensdag: Fredag 3. desember Tid for eksamen: kl. 14:30-18:30 (4 timer). Oppgavesettet er på side(r) 7 sider
DetaljerOppsummering digital-teknikk, teknikk, INF2270
Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF227 Grovt sett kan digital-teknikk-delen fordeles i tre: Boolsk algebra og digitale kretser Arkitektur (Von Neuman, etc.) Ytelse (Pipelineling, cache, hukommelse,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Eksamensdag: 29.november 2012 Tid for eksamen: kl. 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 4 side(r) Vedlegg: 0 sider
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 9. desember 2005 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet
DetaljerDagens tema INF2270. Flyt-tall (B&O H-boken 2.4, 3.14) Hvordan lagres de? Hvordan regner man med dem? Bit-fikling (B&O H-boken 2.1.
Dagens tema Flyt-tall (B&O H-boken 2.4, 3.14) Hvordan lagres de? Hvordan regner man med dem? Bit-fikling (B&O H-boken 2.1.7) Pakking Instruksjoner for enkelt-bit Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 23. mars
DetaljerDagens tema INF2270. Flyt tall (B&O H boken 2.2.3) Hvordan lagres de? Hvordan regner man med dem? Overflyt (B&O H boken )
Dagens tema Flyt tall (B&O H boken 2.2.3) Hvordan lagres de? Hvordan regner man med dem? Overflyt (B&O H boken 4.2.6.3) Bit fikling Selvmodifiserende kode Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 23. april 2006
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Eksamensdag: 16. desember 2002 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Digital teknologi Eksamensdag: 3. desember 2008 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: 1 Tillatte
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Digital teknologi Eksamensdag: 5. desember 2005 Tid for eksamen: 9-12 Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: Oppgavesettet er
DetaljerProgrammering av x86. Minnestrukturen i en prosess Flytting av data. Skifting og rotasjoner Hopp. Stakken Rutinekall. Aritmeriske regneoperasjoner
Programmering av x86 Minnestrukturen i en prosess Flytting av data Endring av størrelse Aritmeriske regneoperasjoner Flagg Maskeoperasjoner Skifting og rotasjoner Hopp Tester Stakken Rutinekall Kall og
DetaljerDagens tema. Minnestrukturen Grovt sett ser minnet for hver process slik ut: Flytting av data. Programmering av x86
Dagens tema Programmering av x86 Minnestrukturen Flytting av data Endring av størrelse Aritmeriske operasjoner Flagg Maskeoperasjoner Hopp Tester Stakken Minnestrukturen Grovt sett ser minnet for hver
DetaljerProgrammeringsspråket C
Programmeringsspråket C Bakgrunn Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI standard i 1988; omtrent alle følger
DetaljerLøsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006)
Løsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006) Oppgave 1) Bør kunne løses rett fram, likevel: a) E = abcd + a'bc + acd + bcd: cd 00 01 11 10 ab 00 01 1 1 11 1 10 1 De variablene
DetaljerDagens tema. Representasjon av mantissen En desimalbrøk: 1 1, INF2270 INF2270 INF2270 INF2270
Dagens tema Flyt-tall (B&O H-boken 2.4, 3.4) Hvordan lagres de? Hvordan regner man med dem? Bit-fikling (B&O H-boken 2..7) Skifting (B&O H-boken 3.5.3 4) Pakking Instruksjoner for enkelt-bit Flyt-tall
DetaljerAVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00
Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN
DetaljerINF1400. Karnaughdiagram
INF4 Karnaughdiagram Hvor er vi Vanskelighetsnivå Binær Porter Karnaugh Kretsdesign Latch og flipflopp Sekvensiell Tilstandsmaskiner Minne Eksamen Tid juleaften Omid Mirmotahari 2 Hva lærte vi forrige
DetaljerProgrammering av x86 [REB&DRO H ]
Programmering av x86 [REB&DRO H 3.2 3.7] Minnestrukturen i en prosess Flytting av data Endring av størrelse Aritmeriske regneoperasjoner Flagg Maskeoperasjoner Skifting og rotasjoner Hopp Tester Stakken
DetaljerDagens tema INF1070. Makroer. Sanntidsprogrammering. Avbrudd. Bruker- og supermodus. Blanding av C og assemblerkode. Selvmodifiserende kode
Dagens tema Makroer Sanntidsprogrammering Avbrudd Bruker- og supermodus Blanding av C og assemblerkode Selvmodifiserende kode Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 1 av 20 Makroer Ofte gjentar
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kandidatnr Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2010 Tid for eksamen: 14.00 18.00
DetaljerDagens tema. Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det lønne seg å definere en makro:
Dagens tema Makroer Sanntidsprogrammering Avbrudd Bruker- og supermodus Blanding av C og assemblerkode Selvmodifiserende kode Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Eksamen i: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet INF1400 Digital teknologi Eksamensdag: 29. november 2011 Tid for eksamen: Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: Oppgavesettet er på
DetaljerProgrammeringsspråket C
Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI-standard i 1988;
DetaljerForhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema
Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Charles Babbage Midt på 1800-tallet
DetaljerDatamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Hvordan har utviklingen gått? Hva inneholder en datamaskin?
Dagens tema Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Hvordan har utviklingen gått? Hva inneholder en datamaskin? Intel-prosessoren Enkel assemblerprogrammering Dag
DetaljerProgrammeringsspråket C
Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Laget til implementasjon av Unix ved AT&Ts Bell labs i Palo Alto 1969 73. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI-standard
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: 13. juni 2006 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet er på 5
DetaljerForhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema INF1070 INF1070 INF1070
Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer Dagens tema Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Charles Babbage Midt på 1800
DetaljerDatamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Hvordan har utviklingen gått? Hva inneholder en datamaskin?
Dagens tema Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Hvordan har utviklingen gått? Hva inneholder en datamaskin? x86 prosessoren Enkel assemblerprogrammering Dag Langmyhr,Ifi,UiO:
DetaljerDagens tema. Programmering av x86 INF2270. Minnestrukturen i en prosess. Flytting av data Endring av størrelse. Aritmeriske operasjoner Flagg
Dagens tema Programmering av x86 Minnestrukturen i en prosess Flytting av data Endring av størrelse Aritmeriske operasjoner Flagg Maskeoperasjoner Skifting og rotasjoner Hopp Tester Stakken Rutinekall
DetaljerNotater: INF2270 Assembler
Notater: INF2270 Assembler Veronika Heimsbakk veronahe@student.matnat.uio.no 11. juni 2014 Innhold 1 Registere 2 2 Assembler-programmering 2 2.1 Instruksjoner........................... 3 2.2 Variabler..............................
DetaljerDel 1 En oversikt over C-programmering
Del 1 En oversikt over C-programmering 1 RR 2016 Starten C ble utviklet mellom 1969 og 1973 for å re-implementere Unix operativsystemet. Er et strukturert programmeringsspråk, hvor program bygges opp av
DetaljerRutiner [REB&DRO H 3.7]
Dagens tema 1. Funksjonskall Stakken Lokale variabler 2. Minnet Fast minne Store og små indianere «align»-ing Noen nyttige instruksjoner 3. Feilsøking gdb ddd Vektorer Hva er adressen? Bit-operasjoner
DetaljerDagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes.
Dagens tema Dagens tema C-programmering Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Adresser og pekere Parametre Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Hvordan ser minnet
DetaljerEksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK
Side 1 av 12 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte. Ingen. Elektronisk (WiseFlow) Robert Pettersen
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: Dato: 20.02.2017 Klokkeslett: 09:00 13:00 INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte Sted: Teorifagbygget, Hus 3,
DetaljerDagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and. ! Kort repetisjon fra forrige gang
Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Kort repetisjon fra forrige gang! Kombinatorisk logikk! Analyse av kretser! Eksempler på byggeblokker! Forenkling
DetaljerDagens temaer. Kort repetisjon. Mer om cache (1) Mer om cache (2) Read hit. Read miss. Write hit. Hurtig minne. Cache
Dagens temaer Dagens emner er hentet fra Englander kapittel side 338-35 (gammel utgave). Mer om design av cache. Kort repetisjon er en spesiell type rask hukommelse som inneholder et subsett av det som
DetaljerRepetisjon digital-teknikk. teknikk,, INF2270
Repetisjon digital-teknikk teknikk,, INF227 Grovt sett kan digital-teknikk-delen fordeles i tre: Boolsk algebra og digitale kretser Arkitektur (Von Neuman, etc.) Ytelse (Pipelineling, cache, hukommelse,
Detaljerbruksområder og oppbygging om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation Dagens temaer and Architecture ) ROM RAM
1 Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging 2 Cache (repetisjon) Formål:
DetaljerOversikt Kodegenerering Variable Setninger Uttrykk While-setningen
Dagens tema Dagens tema: Kodegenerering Introduksjon Enkle variable Uttrykk Tilordning Litt mer kompliserte setninger med betingelser (Alt om kodegenerering unntatt funksjoner.) Prosjektoversikt Del 0
DetaljerDagens tema INF2270. Cs preprosessor. Separat kompilering av C funksjoner. C og minnet. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 5. februar 2007 Ark 1 av 15
Dagens tema Cs preprosessor Separat kompilering av C funksjoner C og minnet Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 5. februar 2007 Ark 1 av 15 Cs preprosessor Før selve kompileringen går C kompilatoren gjennom
DetaljerDagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen
Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
DetaljerLøsningsforslag til 1. del av Del - EKSAMEN
Løsningsforslag til 1. del av Del - EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Emne: Datateknikk Dato: 27. November 2012 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 12:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP
Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Faglig kontakt under eksamen: Jon Olav Hauglid, Tlf 93440 Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap,
DetaljerDagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form
Dagens tema Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Repetisjon, design av digitale kretser Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works
DetaljerAVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00
Side 1 av 13 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kandidatnr Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: Onsdag 10. juni 2009 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet
DetaljerDagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler
Dagens temaer Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3 Motivet for å bruke binær representasjon Boolsk algebra: Definisjoner og regler Kombinatorisk logikk Eksempler på byggeblokker 05.09.2003 INF 103
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 1100 Modellering og beregninger Eksamensdag: Torsdag 10 januar 2008 Tid for eksamen: 9:00 12:00 Oppgavesettet er på 6
DetaljerCache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Dagens temaer. CPU Cache RAM. om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation
Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) bruksområder og oppbygging ROM bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser Typer, Typer, Cache (repetisjon)
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF3110/4110 Programmeringsspråk Eksamensdag: 2. desember 2003 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 7 sider. Vedlegg:
DetaljerOppgave 1 Oversettelse (vekt 16%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 31. mai 1999 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Tillatte
DetaljerDagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and
Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Enkoder/demultiplekser (avslutte fra forrige gang)! Kort repetisjon 2-komplements form! Binær addisjon/subtraksjon!
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 00 Modellering og beregninger. Eksamensdag: Torsdag 6. desember 202. Tid for eksamen: 9:00 3:00. Oppgavesettet er på 8
DetaljerDagens tema: Enda mer MIPS maskinkode
Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode (P&H: 3.6 3.8 + 6.1 + A.6 + A.10) Pseudoinstruksjoner Flere instruksjoner Mer om funksjonskall Stakken Avhengigheter Direktiver Alt er bit! Kommunikasjon med C Ark
DetaljerEmnenavn: Datateknikk. Eksamenstid: 3 timer. Faglærer: Robert Roppestad. består av 5 sider inklusiv denne forsiden, samt 1 vedleggside.
Høgskolen i østfold EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Dato: 2.12.2016 Hjelpemidler: To (2) A4-ark (fire sider) med egne notater Hlø-kalkulator som kan lånes under eksamen Emnenavn: Datateknikk Eksamenstid: 3
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Eksamensdag: 5/12-2006 Tid for eksamen: 15:30 18:30 Oppgavesettet er på: 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerTDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
DetaljerDagens temaer. Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM ROM. Hukommelsesbusser
Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser 1 Cache (repetisjon)
DetaljerDagens tema. Funksjonskall. Flyt-tall. Rekursive kall Lokale variable. Hvordan lagres de? Hvordan regner man med dem?
Dagens tema Funksjonskall Flyt-tall Rekursive kall Lokale variable Hvordan lagres de? Hvordan regner man med dem? En kort oppsummering Funksjonskall Kall og retur Instruksjonene call og ret er egentlig
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i : Eksamensdag : INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Fredag 7. januar Tid for eksamen : 09.00
Detaljer