Nye Namsos. Tall og fakta. Tor Brenne

Transkript

1 Nye Namsos Tall og fakta Tor Brenne 1

2 2

3 Innhold Innledning... 4 Kommunereformprosessen... 4 Fakta om Fosnes, Namdalseid og Namsos Areal og folketall Befolkningsutvikling Framskriving av folketall... 6 Arbeidsmarked og næringsstruktur Hverdagsregioner Pendling Sysselsetting Handelsbyen Namsos Ansatte i kommunene Kommunale tjenester Interkommunalt samarbeid Kommuneøkonomi Regnskapstall Eiendomsskatt Reformstøtte Støtte til engangskostnader

4 Innledning Rapporten er skrevet for å gi oversikt over den nye kommunen i fakta og tall. Den nye kommunen vil i rapporten bli omtalt som Nye Namsos. Denne faktasamlingen, som delvis baserer seg på tidligere faktasamlinger som se tre kommunene har deltatt i, er en beskrivelse av situasjonsbilde i for de tre kommunene på utvalgte områder. Kommunereformprosessen Kommunene i Nye Namsos deltok først i en kunnskapsinnhenting om mulig kommunesammenslåing mellom kommunene i Indre og Midtre Namdal. 1 Mange av de aktuelle kommunen la tidlig bort dette alternativet. Namdalseid kommune vurderte både et sammenslåingsalternativ med Flatanger og Osen 2 og sammenslåing med Steinkjer, Snåsa og Verran. Alternativet med Midtre Namdal ble så utredet 3 og intensjonsavtale med kommunene Høylandet, Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla 4 ble underskrevet våren Høylandet, Flatanger og Overhalla valgte å si ned til avtalen. Kommunene Fosnes, Namdalseid og Namsos fremforhandlet da en ny intensjonsavtale om kommunesammenslåing som ble datert Intensjonsavtalen ble behandlet og godkjent i Fosnes kommune , Namdalseid kommunestyre og i Namsos kommunestyre Stortinget skal behandle søknadene om kommunesammenslåing våren Fylkesmannen vil da innkalle til felles kommunestyremøte der bl.a. fellesnemnd vil bli valgt. Kommunene har opprettet en midlertidig fellesnemnd som har ansvaret for planleggingen av det arbeidet som skal gjøres med etableringen av nye Namsos fra sommeren Det er vedtatt en forprosjektplan for arbeidet. 6 Fakta om Fosnes, Namdalseid og Namsos 3.1 Areal og folketall Kommune Landareal, totalt km 2 Jordbruksareal Km 2 Andel av totalarealet i % Produktivt skogareal Km 2 Andel av totalarealet i % Km 2 Vernet areal Andel av totalarealet i % Namsos ,9 2,2 352,5 46,9 41,0 5,5 Namdalseid ,6 4,4 310,9 42,3 94,0 12,8 Fosnes 473 8,4 1,8 108,8 23,0 0,2 0,0 Nye Namsos ,9 3,0 772,1 39,4 135,2 6,9 Tabellen over viser kommunenes totalareal, jordbruksareal, produktivt skogareal og vernet areal samt andelen av totalen i prosent. Nye Namsos ville ha vært den 26. største kommunen i 1 Bratli, Brenne og Estil (2015) 2 Bratli og Brenne (2015b) 3 Bratli og Brenne (2015a) 4 MN+ (2016) 5 Fosnes, Namdalseid og Namsos kommuner (2016a) 6 Fosnes, Namdalseid og Namsos kommuner (2016b) 4

5 1998K1 1999K2 2000K3 2001K4 2003K1 2004K2 2005K3 2006K4 2008K1 2009K2 2010K3 2011K4 2013K1 2014K2 2015K3 1998K1 1999K1 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 areal i Norge i dag og den tredje største i Nord-Trøndelag, etter Lierne og Snåsa. Nye Namsos utgjør til sammen km 2 landareal (uten ferskvann). Samlet folketall er Det gir en befolkningstetthet på 7,8 innbyggere pr km 2. Nye Namsos ville være innom ekspertutvalgets anbefalte kommunestørrelse. Nye Namsos vil ha en befolkningstetthet på godt under halvparten av gjennomsnittet i Norge, men vil ha tilsvarende befolkningstett som gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Namsos inkl. Spillum (9651) er det 3. største tettstedet i Nord-Trøndelag etter Steinkjer (12 341) og Stjørdalshalsen (11 725). 7 Ellers er kun to tettsteder i Nye Namsos over 200 innbyggere og maks. 50 meter mellom husene (SSBs definisjon på tettsted). Bangsund har 941 og Namdalseid har 310 innbyggere Befolkningsutvikling Figuren på neste side illustrerer befolkningsutviklingen i perioden 1998 til 2016 (K3) 8. Nye Namsos har hatt en vekst på 2,4% i perioden. 10,00 5,00 0,00 Befolkningsutvikling 1998(K1) til 2016(K3) -5,00-10,00-15,00-20, Namsos 1725 Namdalse id 1748 Fosnes -25,00 I Norge har befolkningen økt med 18,9 %. Nord- Trøndelag har økt med 8,1 %. Nye Namsos har i samme periode en befolkningsøkning på 2,4 %. Nye Namsos har hatt befolkningsnedgang siden ,00 15,00 10,00 5,00 0,00-5,00 Befolkningsutvikling 1998 (K1) til 2016(K3) Hele landet Nord- Trøndelag Nye Namsos 7 Trøndelag i tall SSB 5

6 Namsos utgjør 85,4% av befolkningen i Nye Namsos. Nye Namsos vil ha en i nordtrøndersk sammenheng gjennomsnittlig innvandrerbefolkning. Kun Namsos har hatt flyktningmottak som gjenspeiler seg i opprinnelseslandene. Ellers er arbeidsinnvandringen fortrinnsvis fra Polen fremtredende. Innb. Andel Nye Namsos Namsos ,4 Namdalseid ,5 Fosnes 622 4,1 Nye Namsos ,0 Opprinnelsesland Innvandrere Andel Land nr. 1 Land nr. 2 Land nr. 3 Namsos ,4 Somalia (102) Polen (87) Eritrea (84) Namdalseid 65 4,1 Latvia (8) Polen (6) Tyskland (6) Fosnes 59 9,5 Polen (16) Tyskland (11) Thailand (10) Nye Namsos ,0 Nord Trøndelag , Framskriving av folketall Figurene på de neste sidene viser framskriving av befolkningen basert på middelalternativet fram til 2040 basert på prognoser utarbeidet av SSB Namsos Namdalseid Fosnes Nye Namsos Prognosen viser en befolkningsvekst i Norge på 21,4% fram til Tilsvarende tall for Nord-Trøndelag er 15,2% og for Nye Namsos 7,7%. 9 SSB har ulike alternativer for framskriving av folketall. Her brukes MMMM som betyr middels fruktbarhet, middels levealder, middels innlands flytting og middels innvandring. 6

7 Befolkningsutviklingen for alle kommunene i Nye Namsos har de siste årene vist seg å være lavere enn det som MMMM-alternativet fra tidligere års prognoser har vist. SSBs lavalternativ viser en befolkningsnedgang for Nye Namsos fram mot Det er grunnlag for å ta høyde for at MMMM alternativet også framover kan være optimistisk for Nye Namsos. Tabellen under viser prognosene brutt ned i aldersklasser. 30,0 20,0 10,0 0,0-10,0-20,0-30,0 Befolkningsutvikling (MMMM-alternativet) Namsos 1725 Namdalseid 1748 Fosnes Nye Namsos 17 Nord-Trøndelag Hele landet Framskrevet folkemengde (MMMM-alternativet) Namsos 0-5 år år år år år Namdalseid 0-5 år år år år år Fosnes 0-5 år år år år år Nye Namsos 0-5 år år år år år

8 Befolkningsutvikling Nye Namsos - aldersklasser (MMMM-alterativet) år år år 6-15 år 0-5 år Nye Namsos avviker fra utviklingen i Norge og Nord-Trøndelag med nedgang i alle årsklasser under 67 år fram mot F.eks. øker klassen 0-5 år med 11,4% i Norge fram mot 2040, mens den i Nye Namsos reduseres med 1,7%. Veksten i 80+ er noe lavere i Nye Namsos enn resten av landet (84,6% mot 113%). Allikevel utgjør gruppen 80+ en større andel av befolkningen i Nye Namsos enn i resten av landet. Dette illustreres også ,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Gruppen andel av befolkningnen (MMMM-alternativet) Nye Namsos Nord-Trøndelag Hele landet av beregninger av aldersbæreevnen i tabellen under. Aldersbæreevne er antallet yrkesaktive i forhold til antallet 67 og over. 8

9 Arbeidsmarked og næringsstruktur 4.1 Hverdagsregioner Reformen baserer seg bl.a. på ekspertutvalgets anbefalinger for god kommunestruktur. De sier i sin anbefaling at: «Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder.» Kommunalministeren selv kaller dette hverdagsregioner som må forstås som naturlige bo-, arbeidsog serviceregioner. NIBR har utarbeidet en oversikt over bo- og arbeidsregioner basert på en rekke kriterier (pendling, handel, servicefunksjoner osv.). Nye Namsos utgjør sammen med Overhalla, Høylandet og Grong region Namsos. Det har vært en utvikling i vår region fra NIBRs undersøkelser i 2002 til Siden 2002 har Namdalseid 9

10 (tidligere delt mellom Steinkjer og Namsos), Høylandet og Grong blitt del av Namsos BAregion. 4.2 Pendling Pendling er et parameter som kan bidra til å beskrive en hverdagsregion. Tabellen under viser utpendling. 10 Tilsvarende innpendlingstabell: Nye Namsos vil være en kommune med arbeidsplassoverskudd. Overhalla og Trondheim er de største utpendler-kommunene for Nye Namsos. Overhalla er den desidert største innpendler-kommunen (648 personer i 2015). Helse- og sosialtjenester er den største næringen for netto innpendling, og dette har selvfølgelig sammenheng med sykehuset. 4.3 Sysselsetting Tabellen til høyre viser næringssammensetningen i kommunene og i Nye Namsos. Tabellen på neste side gir noen nøkkeltall for sysselsettingen i Nye Namsos. Nesten en av tre arbeider innen helse- og sosialtjenester i Nye Namsos. Tilsvarende andel i Trøndelag er en av fem. Andelen offentlig ansatte er dermed også langt høyere i Nye Namsos enn i Trøndelag og i Norge. Andelen offentlige sysselsatte har gått opp fra 39% i 2011 til 43% i Namsos som handelssentrum gjør at Nye Namsos har 2% høyere andel ansatt i varehandel enn resten av Trøndelag. Arbeidsledigheten er lav i de tre kommunene. 10 nykommune.no 10

11 Arbeidsmarkedet i 2015 (K4) Namsos Namdalseid Fosnes Nye Namsos Nord-Trøndelag Norge Antall Andel av totalen Antall Andel av totalen Antall Andel av totalen Antall Andel av totalen Andel av totalen Jord og skogbruk 113 1, , , ,4 5,8 Fiske, fangst og akvakultur 38 0,6 14 2, ,3 86 1,1 1,0 Olje og gass 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 1,4 Bergverk 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0,3 Industri 433 6,4 52 8, , ,7 9,0 Elektrisitet, vann og renovasjon 81 1,2 0 0,0 0 0,0 81 1,1 1,4 Bygge og anleggsvirksomhet 518 7,6 27 4,4 4 1, ,2 8,4 Varehandel og motorvognreparasjoner ,7 27 4,4 14 5, ,5 12,2 Transport og lagring 361 5, ,1 5 2, ,8 5,9 Overnattings- og serveringsvirksomhet 143 2,1 4 0,7 2 0, ,9 2,8 Informasjon og kommunikasjon 61 0,9 0 0,0 0 0,0 61 0,8 1,2 Finansiering og forsikring 53 0,8 0 0,0 0 0,0 53 0,7 0,7 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 328 4,8 21 3,4 6 2, ,6 3,6 Forretningsmessig tjenesteyting 304 4,5 5 0,8 4 1, ,1 3,7 Offentlig administrasjon, forsvar, 314 4,6 35 5, , ,3 6,4 sosialforsikring Undervisning 592 8,7 45 7,3 19 8, ,6 9,3 Helse- og sosialtjenester , , , ,2 23,7 Personlig tjenesteyting 175 2,6 8 1,3 1 0, ,4 2,5 Uoppgitt 42 0,6 9 1,5 5 2,1 56 0,7 0,8 Sum , , , ,0 100,0 Andel ansatte i offentlig sektor , , , ,5 36,5 31,7 Arbeidsledige (snitt 2015) 171 2,6 17 2,0 4 1, ,8 2,9 Sysselsettingsgrad 66,1 66,8 61,9 65,6 66,1 11

12 4.4 Handelsbyen Namsos Namsos som handelsby har vært og er svært viktig for distriktet. Figuren og tabellen under viser at Namsos holder stand som en viktig handelsby. Den gjennomsnittlige veksten i varehandelen i Trøndelag var 10,6% i perioden Namsos hadde en vekst på 14,1%. Både Fosnes og Namdalseid hadde god vekst i varehandelen, men omsetningstallet pr innbygger er fortsatt lavt. 4.5 Ansatte i kommunene Tabellen til høyre viser sysselsetningen og antall årsverk i de tre kommunene 11. Tallet for 2015 indikerer hvilket omfang av antallet ansatte som vil Ansatte i kommunene Namsos Antall årsverk Antall sysselsatte Namdalseid Antall årsverk Antall sysselsatte Fosnes Antall årsverk Antall sysselsatte SUM (Nye Namsos) Antall årsverk Antall sysselsatte SSB Kostratall 12

13 bli berørt av etableringen av Nye Namsos i Nærmere ansatte skal få ny arbeidsgiver. Kommunale tjenester Figurene baserer seg på tall fra SSB og hentet fra verktøyet Nykommune.no og viser noen utvalgte nøkkeltall for kommunene. Tabellen viser netto driftsutgifter i kr pr innbygger på ulike tjenesteområder for 2014 viser relativt store variasjoner. 12 Dette kan ha demografiske og geografiske forklaringer, men kan også vise ulikt tjenestenivå og prioriteringer. Namsos Namdalseid Fosnes Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Kommunehelsetjeneste Pleie- og omsorgstjeneste Sosialtjeneste år) Barnevern (0-17 år) Kilde: KOSTRA

14 Interkommunalt samarbeid Kartet under viser regionsamarbeid i Trøndelag 13. Region Namdal er et ordførernettverk og dermed ikke et formelt samarbeidsorgan. Regional Namdal driver flere utviklingsprosjekter via ulike vertskommuner. Regionen har som oversikten over viser utstrakt interkommunalt samarbeid, i flg. NIVI Analyse 14 kanskje det mest utviklede og systematiserte samarbeidet i Norge. Under følger en oppstilling av interkommunalt samarbeid i regionen. 15 I tillegg til det som er oppført i tabellen er det utstrakt faglig nettverkssamarbeid. 13 Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune (2015) 14 Vindsand og Langset (2012) 15 Vindsand og Langset (2012), MNS hjemmeside, innspill fra rådmenn. 14

15 Type Tjeneste samarbeid 1. Byer i Midt-Norge Politisk/ adm. samarbeid 2. Region Namdal Politisk samarbeid 3. Midtre Namdal Samkommune samkommune (MNS) etter Kom.l. kap. 5B Ansvarlig leverandør 15 Namsos X Namdalseid Fosnes X X X Andre involverte, kommentarer 9 byer i Midt-Norge X X X Samkommune sammen med Overhalla. Hjemmelen tas vekk fra Også regionråd for MNS-kommunene a. MNS skatteoppkreveren Samkommune MNS X X X Vertskommuneavtale med Lierne, Røyrvik, Høylandet og Flatanger. b. MNS kommuneoverlege Samkommune MNS X X X Vertskommuneavtale med Flatanger og Osen, som også deler folkehelsekoordinator med MNS-kommunene c. MNS legevakt (ettermiddag) d. MNS legevakt (kveld, natt og helg) og legevaktstelefon 24/7 (LINA) Samkommune MNS X X X Vertskommuneavtale med Flatanger og Osen Samkommune MNS X X X LINA-avtalen med alle Namdalskommunene samt Bindal og Osen. e. MNS barnevern Samkommune MNS X X X Vertskommuneavtale med Flatanger. f. MNS IKT Samkommune MNS X X X Felles maskinvare, infrastruktur og programvare samt lisenser og telefon. Brukerstøtte i nettverk. Vertskommuneavtale med Flatanger. g. MNS PPT Samkommune MNS X X X Vertskommuneavtale med Flatanger. h. MNS lønn og regnskap Samkommune MNS X X X Vertskommuneavtale med Høylandet og Flatanger (kun lønn) i. MNS NAV Samkommune MNS X X X Sosiale tjenester i NAV, bostøtte og sosiale låneordninger j. MNS miljø og landbruk Samkommune MNS X X X k. MNS utvikling Samkommune MNS X X X Felles næringsutviklingsavdeling. Forvalter bl.a. felles næringsfond l. Sentralbord Samkommune Namdalseid X X X Namdalseid leverandør til MNS på vegne av alle MNSkommunene 4. KomRev Trøndelag IKS IKS X X X Sammen med 18 andre kommuner. 5. KomSek Trøndelag IKS IKS X X X Sammen med 18 andre kommuner. 6. Krisesenteret i NT X X X Sammen med 15 andre kommuner. 7. Senter mot incest og seksuelle overgrep 8. Nord-Trøndelag 110- sentral X X X Sammen med 17 andre kommuner. X X X Sammen med 16 andre kommuner. 110-sentralen er mottakssentral for trygghetsalarmer

16 Ansvarlig leverandør Tjeneste Type samarbeid Andre involverte, kommentarer 9. Skogbrannavtale i NT X X X 10. MNA IKS IKS X X X 11. Namdal rehabilitering IKS X X X IKS 12. EiNa X X X Etterutdanningsnettverk sammen med 10 andre kommuner, Nord Universitet og HNT 13. Skjenkekontrollen i Namdal 14. Indre og Midtre Namdal oppvekst Interkommunalt samarbeid Namsos Namdalseid Fosnes X X X X X X Olav Duun vgsk og Grong vgsk 15. Namdal IUA X X X 16. Innkjøps-samarbeid X X X Sammen med 8 andre kommuner og NTfk 17. Museet Midt IKS IKS X X Sammen med Overhalla, Vikna og Nærøy 18. Inn-Trøndelag Brannvesen IKS IKS X Sammen med kommuner på i INVEST-samarbeidet 19. Namsos brann- og redningsvesen Vertskommune Namsos X X Namsos har vertskommuneavtale med Fosnes 20. Visit Namdalen SA X X X Destinasjonsselskap 21. MN-Vekst AS AS X X Arbeidsmarkedsbedrift 22. Midtre Namdal kirkelige fellesråd X X Sammen med Overhalla og Flatanger 23. Opplæringskontoret for X X X fag i kommunal sektor 24. Jordmortjenesten i Midtre HNT X X X Namdal 25. Grunnskole-samarbeid Vertskommune Namdalseid X Flatanger kjøper skoleplass ved Nord-Statland 26. Marin seniorkonsulent i Vertskommune Flatanger X I tillegg NTfk, Nærøy og Vikna N-T 27. Kommunalt ø- hjelpstilbud Vertskommune Namdalseid X Vertskommuneavtale med Flatanger og Osen 28. Partnerskap Namdal X X X Partnerskap mellom Nord Universitet og Namdalskommunene Regionen har en lang tradisjon med å løse oppgaver i fellesskap. Samkommunen vokste fram fra langsiktig og tett regionsamarbeid. At regionen har flere små kommuner har gjort interkommunalt samarbeid absolutt nødvendig. En av regjerningens begrunnelser for kommunereformen er at nettopp behovet for utstrakt interkommunalt samarbeid viser at det er behov for større kommuner. Vedtaket i Stortinget om fjerning av samkommunehjemmelen i kommuneloven må sees i denne konteksten. Det er utarbeidet en egen plan for avvikling av samkommunen. Nye Namsos har innarbeidet målsettinger om interkommunalt samarbeid i sin intensjonsavtale. 16

17 Det er også demokratiske utfordringer med interkommunale organisasjoner 16. Spesielt har kritikken vært rettet mot IKS er, og det er hevdet at større kommuner kan redusere behovet for IKS er. Det er i listen 6 IKS er. Det kan være aktuelt å diskutere om noen av disse oppgavene kan være mulig å organisere som ordinær virksomhet i en ny større kommune og dermed underlegges normal politisk kontroll. To ulike ordninger med brannvern må finne en felles løsning i den nye kommunen. Kommuneøkonomi I denne faktainnsamlingen gjengis nøkkeltall for 2015 som er hentet fra KOSTRA. Alle kommunene har samme arbeidsgiveravgift, 5,1 %. 7.1 Regnskapstall 2015 Ingen av kommunene gikk med underskudd i Namdalseid hadde et driftsresultat under 2% (som er den nasjonale anbefalingen) og relativt høg lånegjeld. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntektene for samme kommune. Viktig for Nye Namsos er det at økonomien i Namsos kommune er rettet opp. Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs- og leieinntekter. Tallene vises i 1000 kroner. Inntektene for de tre kommunene samlet var i 2015 nærmere 1,36 milliarder kroner. Kommunene har også relativt god fondsbeholdning som figurene under viser. Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenes økonomiske reserver. Tallene vises i 1000 kroner. Samlet hadde kommunene 90,6 mill kroner i fondsbeholdning i Namsos har størst fondsbeholdning, men Namdalseid og Fosnes har mest pr innbygger. 16 Dokumentert i flere forskningsrapporter, bl.a. Leknes et.al (2013). 17

18 7.2 Eiendomsskatt Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatteform. Eiendomsskatt er i praksis den eneste store inntektskilden som kommunene selv kan påvirke. Eiendomsskatten i de tre kommunene er i praksis lik. I vurderingen av nivå på faktisk utlignet eiendomsskatt er det i tillegg til selve skattesatsen også nødvendig å se nærmere på takstene som danner grunnlaget for beregningen av skatten. En nærmere kartlegging og utvikling av et nytt felles takstgrunnlag må være en del av kommunesammenslåingsprosjektet. 7.3 Reformstøtte Kommuner som slår seg sammen får reformstøtte 17. Denne blir gradert etter antall innbyggere i den sammenslåtte kommunen. Modell for reformstøtte som vist i tabell. En sammenslåing av 3 kommuner vil gi en ny kommune med over innbyggere. Det vil utløse reformstøtte på kr. 20 millioner. 7.4 Støtte til engangskostnader Støtte til engangskostnader beregnes etter antall kommuner og antall innbyggere som omfattes av kommunesammenslåingen. Modell for dekning av engangskostnader: Denne modellen viser at en kommunesammenslåing av 3 kommuner og innbyggere vil gi kr. 30 millioner i støtte til engangskostnader. 17 KMD (2014c) 18

19 Kilder: Amdam, J., Halvorsen, L.J. og Bakke, G. (2014): Alternativer for regionalt folkevalgt nivå. Møreforskning rapport nr niva.pdf Brandtzæg mfl.(2010): Mosvik og Inderøy. Utredning om kommunesammenslåing, Bø i Telemark: Telemarksforskning. TF-rapport nr. 264 Bratli, S., Brenne, T. og Estil, B. (2015): Kommunereform kunnskapsinnhenting. Kommunene i Indre og Midtre Namdal. MN+kunnskapsinnhenting.pdf?return= Bratli, S. og Brenne, T. (2015a): Midtre Namdal Kommunereform. Kunnskapsinnhenting. Bratli, S. og Brenne, T. (2015b): Namdalseid, Osen og Flatanger Kommunereform. Kunnskapsinnhenting. Fosnes, Namdalseid og Namsos kommuner (2016a): Intensjonsavtale for kommunene Fosens, Namdalseid og Namsos. Fosnes, Namdalseid og Namsos kommuner (2016b): Forprosjektplan Nye Namsos. Gundersen, F. og Juvkam, D. (2013): Inndelinger i senterstruktur, sentralitet og BA-regioner. Oslo: NIBR. NIBR-rapport 2013:1. Midtre Namdal + (2016): Intensjonsavtale Midtre Namdal +. Intensjonsavtale for utviklingen av en ny kommune bestående av dagens kommuner Høylandet, Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014a). Delrapport fra ekspertutvalg. Kriterier for god kommunestruktur. (Link: ) Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014b). Sluttrapport fra ekspertutvalg. Kriterier for god kommunestruktur. (Link: apport.pdf ) Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014c): Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S). Kommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014d): Regionale utviklingstrekk Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014e): Kommuner og pensjonskostnader. Kommunal og moderniseringsdepartementet(2014f): St.meld. 14 ( ) Kommunereform nye oppgaver til større kommuner. (Link: Kommunal- og moderniseringsdepartementet. KS. Beregningsmodell for ny kommuneinndeling. Link: 19

20 kommunesammenslaing/ Leknes et.al (2013): Interkommunalt samarbeid. Konsekvenser, muligheter og utfordringer. Rapport IRIS 2013/008. Nordlandsforskning, Uni Rokkansenteret, IRIS og Høgskolen i Oslo og Akershus på oppdrag fra KRD. Midtre Namdal samkommune: (Link: ) Ryan A.W. et. al (2014): Samfunnsanalyse Namdalsregionen. Samhandlingen mellom Namsos som regionby og omlandet med mål om økt vekstkraft. Steinkjer: Høgskolen i Nord-Trøndelag. HiNT-utredning nr. 164/2014. Spilling, O.R. (2006): Entreprenørskap på Norsk. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Statistisk sentralbyrå ( Statistisk sentralbyrå: Kostra. Link: Stortinget: Innstilling 300 S ( ). Stortingsproposisjon 95 S (2014): Meldingsdel i kommuneproposisjon Kommunereform Stortingsproposisjon 1S ( ): Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2015 (Grønt hefte). Beregningsteknisk dokumentasjon. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune (2016): Trøndelag i tall Statistikk og fakta om Trøndelag Vindsand, G. og Langset, M. (2012): Revidert status for interkommunalt samarbeid i Nord-Trøndelag. Oslo: NIVI. NIVI Rapport 2012:2. 20