Temahefte Aspirasjon

Transkript

1 Temahefte Aspirasjon Aspirasjonsdetektorer. Informasjon om produkter, sertifiseringer, installasjon og anlegg. Beskrivelse av detektorer, røranlegg og praktiske råd i forbindelse med installasjon i ulike objekter.

2 Innhold 0 Om håndboken Generelt Hva er aspirasjon Hvorfor benytte aspirasjon Aspirasjon ift. punktdetektorer Hvor benyttes aspirasjon Overvåking av rom eller objekt Detektortyper og egenskaper Sertifisering, godkjenning Rørberegning Beregningsprogram for ulike detektorer Praktiske råd ved bruk av programmene Manuell beregning Dokumentasjon av beregning Følsomhet Generelle betraktninger Klasse A, B og C Hvilken følsomhet passer til ulike bygg, objekter og miljø Faktisk og teknisk følsomhet Installasjon Montering av detektor Kobling av rør til detektor Kalde og våte områder, kondens og ising Eksternt filter Kondensutskiller Varmeboks Rørtyper, rull, faste lengder, flexi/korrugerte Rørinstallasjon Installering og skjøting

3 4.8.2 Boring, merking av hull Avgreninger, kappilarrør, nedstikk Avvik mellom beregnet røropplegg og hva som er praktisk mulig Idriftsettelse Rengjøring før oppstart, støvsuging Tilkobling av transponder Test av anlegg Prøveoppsett for test av aspirasjonsanlegg, klasse A Vedlikehold og drift Kontroll av rørføring Funksjonstesting Rengjøring av rør og hull Spesielle forhold Styring av eksterne funksjoner Overtykk, undertrykk Styring av slokkeanlegg Overvåking av flere rom med en detektor/ett rør Aggressive og støvfylte miljø Aktuelle byggningstyper og objekter Badeanlegg Kjølelager Fryselager P-hus Tele, data og styringsanlegg Verneverdige bygg, arkiv, bibliotek, museer Teater, opera, konsertsaler Fengsel Idrettshaller, kjøpesentre, handlegater, glassgårder, høytlager

4 0 Om håndboken Denne håndbok er beregnet som en innføring I temaet aspirasjon og berører de fleste forhold som er relevante for slike anlegg, men ikke alle detaljer. Håndboken går ikke i dybden på områder som krever spesialkompetanse så som beregning av anlegg, detaljert prosjektering og tilpassing av anlegg til ulike objekt. Slik kunnskap forutsettes det at man har eller får ved spesielt tilrettelagt opplæring. Håndboken gir heller ikke informasjon om tekniske og funksjonsmessige detaljer for omtalte produkter. Informasjon om dette finnes i produktkatalogen eller i relevante datablad. 1 Generelt Hva er aspirasjon Ordet aspirasjonsdetektor er en fellesbetegnelse på detektorer som suger luft gjennom et røranlegg fra et overvaket område/objekt inn til en spesialkonstruert optisk detektor. Rørene er perforert med et bestemt antall hull med en beregnet diameter, normalt mellom 2 og 6mm. Det er disse hullene som er anleggets deteksjonspunkter. Hullenes størrelse beregnes for å få et anlegg som er balansert og har mest mulig lik følsomhet. Aspirasjonsdetektoren overvåker luftstrømmen i røranlegget og gir feilmelding til brannalarmsystemet dersom variasjonene er utenfor angitte grenseverdier. Røranlegget installeres enten i forhold til en generell sikring av rommet eller som objektsikring. Aspirasjonsdetektorer kan leveres med følsomhet tilpasset nesten alle miljø. Fra høyfølsomme utgaver (TRD) for tele, data, verneverdige bygg og andre sårbare miljøer, til detektorer for røffe industrianlegg og landbruk. Figuren viser typisk følsomhet til tidligrøykdetektor (TRD) sammenlignet med en vanlig punktdetektor. Lavere tall angir høyere følsomhet som prosent siktreduksjon pr. meter %sr/m eller engelsk %obs/m 3

5 Detektorer med høy følsomhet for sårbare objekter benytter som oftest en laser lyskilde i et deteksjonskammer som prinsipielt er bygget opp på samme måte som det vi finner i vanlige optiske røykdetektorer, men med en høyere grad av presisjon og en vesentlig høyere følsomhet. En TRD vil normalt ha en følsomhet rundt 100 ganger det en punktdetektor har. En TRD forventes normalt å ha følsomhet bedre enn 1%sr/m Hva er siktreduksjon? I mange miljøer er det fornuftig å benytte aspirasjon fordi det kan være vanskelige eller risikofylt å komme til punktdetektorer i forbindelse med vedlikehold. 1.2 Hvorfor benytte aspirasjon Opprinnelig ble aspirasjon benyttet for sikring av tele og data anlegg der man trengte deteksjon på et mye tidligere nivå i branntilløpet enn det som var mulig med vanlige røykdetektorer. Etter hvert så man store fordeler med bruk av aspirasjonsdetektorer i flere typer objekter grunnet aspirasjonsdetektorens funksjon. Det er primært følgende egenskaper som gjør at man velger aspirasjon: Stort følsomhetsområde muliggjør valg av optimalt alarmnivå for de fleste objekter Tidlig varsel der selv mindre branntilløp kan gjøre stor skade eller utvikle seg fort Aspirasjonsprinsippet gjør at følsomheten på systemet øker med røykutbredelsen Detektoren suger aktivt luft fra det overvåkede området uavhengig av ventilasjon Man kan enkelt tilpasse følsomheten til ulike romvolum for en og samme detektor Områder der tilgang er risikofylt elle vanskelig i normal drift av bygget 4

6 Deteksjonsprinsippet og følsomheten kompenserer for uttynning av røyk i store volumer Aspirasjonsprinsippet med røranlegg beskytter detektoren i spesielt vanskelige miljø Fungerer ofte mer stabilt i vanskelig miljø enn punktdetektorer 1.3 Aspirasjon ift. punktdetektorer Betraktninger om følsomheten til aspirasjon i forhold til punktdeteksjon. Et forhold som er viktig å ta hensyn til ved vurdering av aspirasjon og deteksjonsevne, er at følsomheten til systemet øker med røykspredningen. Røyken vil etter hvert fanges opp av flere hull (som tilhører samme detektor). Det er en meget relevant betraktning ved større takhøyder, der det kan forventes stor røykspredning på et relativt tidlig tidspunkt i brannforløpet. Hvis vi har beregnet at hvert sugehull i et aspirasjonsrør med 5 hull har en følsomhet på 10 % pr. hull så vil detektoren ha en følsomhet på 10 % dersom det suges røyk i kun ett hull, mens følsomheten vil øke til 5 % dersom 2 hull suger røyk, og til 2% som er detektorens tekniske følsomhet, dersom alle hull suger røyk. Med punktdetektorer har man ingen slik effekt: om røyken påvirker en eller ti detektorer i taket, så er alarmterskelen uansett den som gjelder for hver av detektorene, f. eks. 3 %. Hvor mange som påvirkes spiller således ingen rolle, anleggets følsomhet forblir den samme. Det forhold at følsomheten øker med omfanget av røykutbredelsen, er en meget viktig og anvendelig egenskap ved aspirasjonsdeteksjon. For eksempel kan man i vanskelige miljø kan beregne anlegget slik at mye røyk i ett hull ikke fører til alarm. Først når røyken oppfanges av flere hull nåes alarmnivået. I slike miljø kan man derfor prosjektere systemet med lav følsomhet pr. hull, men allikevel oppnå en tilstrekkelig høy følsomhet på anlegget. Ett annet vesentlig bidrag til aspirasjonsdetektorenes gode deteksjonsevne er selve aspirasjonsfunksjonen. Den suger aktivt luft og eventuell røyk inn i detektorkammeret, uavhengig av lokale ventilasjonsforhold. Den gjør at detektoren ikke er så avhengig av 5

7 termikken i røyken eller ventilasjonsforhold som punktdetektorer da den hele tiden suger luft fra det beskyttede område gjennom detektorkammeret. Med vanlige røykdetektorer må røyken selv finne detektoren og trenge inn i deteksjonskammeret som er omgitt av et finmasket gitter for å hindre at større partikler og insekter påvirker funksjonen. I hvilken grad dette forholdet påvirker deteksjonsevnen, bestemmes av lokale forhold så som termikk i røykutviklingen og ventilasjonssystemet. Utvikler branntilløpet varm røyk med god termikk, så vil det ikke bety mye. Har man derimot en ulmebrann som utvikler mye røyk med relativt lav temperatur og liten eller ingen ventilasjon, mange steder slås ventilasjon av om natten - så vil det kunne ta flere minutter fra detektoren er omgitt av røyk til røyken trenger inn i detektorkammeret og påvirker denne. Et tredje vesentlig forhold er muligheten til å justere den faktiske (installerte) følsomheten ved å variere antall hull i det overvåkede objekt eller i rom med ulik størrelse dersom detektoren overvåker flere rom. Dagens detektorer har ofte mulighet til justering av følsomheten innen vide grenser. Fra TRD til punktdetektornivå og enda lavere, tilsvarende for eksempel 0,01 til 20%/obs/m. 1.4 Hvor benyttes aspirasjon Bruksområdene for aspirasjonsdetektorer har hele tiden utviklet seg. Fra introduksjon av tidligrøykdeteksjon i datarom og telesentraler hvor man også ønsket å detektere varmgang for å sikre mot driftsavbrudd, til krevende installasjoner slik som slakteri, fryselager, prosessog industrianlegg. Selve aspirasjonsdetektoren plasseres i et beskyttet område og med nødvendige løsninger for filtrering og utskillelse av kondens i luften i røranlegget. Et annet aktuelt bruksområde er bygg med særlig store volumer, så som haller, kjøpesentre med overbygde handlegater, lager, byggvarehus etc. I praksis er vanlige punktdetektorer ikke så godt egnet på takhøyder over 4,5-5 meter, selv om de er godkjente for slike områder. Det kan gå for lang tid før man vil oppnå den røykkonsentrasjonen som skal til for å gi alarm på en vanlig punktdetektor. Her benyttes aspirasjonsdetektorens høye følsomhet til å kompensere for store volum som gir en betydelig uttynning av røyken. I tillegg vil et aspirasjonsanlegg suge inn luft med røykpartikler i flere hull samtidig pga spredningen av røykpartiklene i store volumer, som igjen gir tidligere varsel enn en punktdetektor. En annen stor fordel med aspirasjonsanlegg er sentralisert vedlikehold. Ved å plassere aspirasjonsdetektoren lett tilgjengelig gir dette både enkelt vedlikehold av selve detektoren og samtidig enkel tilgang til rørføringen. Ved å koble rørføringen fra detektoren kan denne for eksempel blåses/suges ren med høytrykk/støvsuger. Dette forenkler vedlikehold der tilgang til objektet kan være fysisk vanskelig eller farlig grunnet strømførende utstyr eller mekaniske prosesser. Det kan også være utfordringer i forbindelse med store takhøyder som ville krevd lift for vedlikehold av punktdetektorer. I dag er aspirasjonsdetektorer med middels til normal følsomhet dominerende. Disse kan være TRD med justerbar følsomhet eller punktdetektorer montert i viftehus med filter og ulike former for overvåking. Det største markedet for slike detektorer er industri og åpne arealer der aspirasjon er et funksjonelt, praktisk og økonomisk godt alternativ. I mange bygg 6

8 er det også fornuftig å benytte aspirasjon fordi punktdetektorer som nevnt ville være vanskelige å komme til i forbindelse med vedlikehold. Vanskelig miljø er også en stadig hyppigere årsak til at aspirasjon velges. I spesielle objekter med ekstrem fuktighet og eller aggressivt miljø bør det vurderes om linje eller flammedetektorer kan være et bedre alternativ. 1.5 Overvåking av rom eller objekt Det er to prinsipielt forskjellige måter å prosjektere aspirasjonssystemer på; romsikring eller sikring av utvalgte objekter så som datautstyr eller elektroskap. Det mest anvendte er generell romsikring og disse anleggene har ofte en følsomhet tilsvarende den punktdetektorer har, klasse C, se mer info om klasser i avsnitt 1.7 og kap. 3. I stor utstrekning benyttes her detektorer som har følsomme røykdetektorer innmontert, men også laserbaserte høyfølsomme detektorer benyttes dersom man skal kompensere for spesielt store volum, eller sikrer spesielt skadefølsomme objekter så som datahaller eller verneverdige bygg. Objektsikring medfører et mer spesielt og tilpasset røranlegg og det benyttes ofte detektorer med høyere følsomhet da man normalt ønsker et varsel på et meget tidlig tidspunkt 1.6 Detektortyper og egenskaper Aspirasjonsdetektorer finnes i mange utgaver og to hovedgrupper; de som benytter punktdetektorer og de som har dedikerte detektorer. De enklere benytter punkt røykdetektorer montert i en enhet med vifte og nødvendig overvåking, de mer avanserte benytter et laserbasert detektorsystem som er spesialutviklet for aspirasjon. Det finnes ytterligere varianter som kan overvåke flere områder med individuell stedsangivelse. Felles for dem alle er at detektoren prinsipielt er bygget opp på samme måte som en vanlig optisk røykdetektor med sender og mottaker som baserer deteksjon på refleksjon av lys fra røykpartikler. 1.7 Sertifisering, godkjenning Aspirasjonsdetektorstandarden EN er harmonisert. Standarden ble obligatorisk 1.juli 2009 og gjelder selvsagt også i Norge og Norden. CE-merking iht. en harmonisert standard betyr at produktet oppfyller kravene til produktsikkerhet, miljø og EMC samt alle funksjonskrav i henhold til aktuell EN-standard. Siden brannalarmprodukter faller inn under CPD/Byggevaredirektivet, så vil slike CEmerkede produkter få et CPD sertifikat. Produkter testet etter en harmonisert standard er fritt omsettelige i hele EU- og EØS-området. Det er ikke anledning til å kreve egne nasjonale godkjenninger for slike produkter. Det medfører at alle aspirasjonsdetektorer som selges på det nordiske markedet fra denne dato må være CE-merket ihht. EN Dette gjelder også detektorer for spesielle applikasjoner f. eks. landbruk, selv om kravene i standarden ikke nødvendigvis er fullt ut dekkende for slike spesielle miljøer. I Norge må detektorer for landbruk og gartnerier i tillegg testes etter en strengere norm vedrørende miljø. 2 Rørberegning 2.1 Beregningsprogram for ulike detektorer Produsentene av aspirasjonsdetektorer lager program tilpasset sine produkter. Det er hovedsakelig tre funksjoner disse dekker. Det er programmering av detektoren med tanke 7

9 på f.eks viftehastighet og følsomhet; kontroll av detektorens funksjoner samt visning av evt. røyknivå samt hendelseslogg; og ikke minst et rørberegningsprogram. Til FAAST detektoren er det utviklet et nytt program: PipeIQ LT. Dette dekker alle de tre funksjoner. Det er enkelt å programmere detektoren, kontrollere funksjonene og beregne et røranlegg med det automatiske beregningsprogrammet. Det krever noe øvelse for å kunne bruke programmet for manuell beregning av røranlegg effektivt. For Vesda detektorene fra Xtralis benyttes Aspire2 til rørberegning og VSC (Vesda System Configurator) for programmering og funksjonskontroll av detektoren. (VSC erstatter VConfig Pro). System Sensor Aspire2 benyttes for øvrig til rørberegninger for ARD-100/200 detektorene. For disse benyttes enten manuelt oppsett av detektoren via brytere og lysdioder på detektoren, eller programmering med ICAM ConfigTracer. 2.2 Praktiske råd ved bruk av programmene Husk at den eneste måten å bli fortrolige med programmene på er å prøve dem ut selv, programmere en detektor og foreta en rørberegning. Opplæringen som blir gitt i forbindelse med kursing gjør deg i stand til å begynne å arbeide med programmet på egenhånd. Noen av programmene har en såpass intuitiv oppbygging at de som er har noe kunnskap om produktene og aspirasjon kan finne frem i bruken på egenhånd. Programdelene som gjelder oppsett av detektor og beregning av røranlegg kan gjøres uten detektor tilkoblet. System Sensor Aspire2, ARD-100/200: Generelle forhold: - røde tall i beregningen angir verdier som ikke tilfredsstiller de krav som er satt i prosjektet - rød sirkel med kryss i anleggsstrukturen til venstre angir feil i denne del av anlegget - blå tall indikerer at endringer er gjort uten at ny beregning er utført - grønne tall angir at verdiene er OK - standard dimensjon innvendig på våre rør er 22mm, ikke 21 Detektor: General Her velges detektortype: ARD 200 = A222E-LSR 2points eller ARD 100 = A211E-LSR 1point Ingen andre er aktuelle. Endcap usage: Benytt normalt Use Endcaps to reduce Transportation Time (UET). Dersom du velger Create a Balanced Design (CBD) vil programmet modifisere hullene på anlegget. Dette kan fungere, men gir ofte et dårligere resultat enn UET, og ofte vil programmet gi opp da det ikke modifiserer følsomhet eller viftehastighet, kun hullstørrelser. Den automatikken som ligger i CBD er derfor ofte til liten hjelp. Dersom du velger CBD må du markere detektoren ellers kan det hende at programmet ikke vil utføre beregningen. 8

10 Selv om du tilsynelatende kan endre følsomheten i Sensitivity Setting (SS) så påvirker ikke det noen ting. Endrer du denne og foretar en ny beregning så vil du se at følsomheten på hullene er uendret. Med CBD funksjonen går følsomhetsnivået tilbake til der det var, ved Calculate endres den ikke. Følsomhet må settes/endres slik som beskrevet under Sampling Point sens. Sampling Point Sens. Når man skal endre følsomhet (eller velge dette for første gang i prosjektet) gjøres dette ved å: - endre Target Hole Sensitivity (THS) til ønsket verdi - trykk på Calculate (Dersom du økte følsomheten vil du få røde tall på noen hull). - trykk på Apply på nederste linje Apply needed Threshold for å sette riktig følsomhet på detektoren. Detektorfølsomheten blir da satt til et nivå som er nødvendig for å oppnå ønsket følsomhet pr. hull, THS Alle tall skal nå bli grønne. Det betyr at følsomheten på alle hull er OK, men du kan godt ha andre feil i prosjektet. Man kan også velge en annen følsomhet på detektoren ved å skrive den manuelt inn i nest øverste linje: Detector Treshold Setting. Når følsomheten er endret på en av disse måtene vil man se at Sensitivity Setting under fanen General (forsiden) endrer seg tilsvarende. NB! Benytter du CBD funksjonen så er det ikke sikkert at følsomheten endres, og du kan fremdeles ha feil, - nok en grunn til ikke å benytte CBD Røranlegget: Dersom anlegget ditt ikke passer direkte med en av standard rør utformingene som er vist så er det ofte greit å velge ett enkelt rett rør. Det kan siden endres slik du vil. Hvilken vei bendene går er ikke helt selvinnlysende dersom du tar frem 3D tegningen. Det hjelper noe dersom du tar tak i tegningen med musa og vrir den slik at det første bendet peker i riktig retning, da vil de andre være logiske i henhold til angivelsene U, D, L etc. Når du skal sette inn en T eller Branch så kan denne settes inn hvor som helst på røret, på linje med et bend. Det dannes da en ny rørgren som du vil se i anleggsstrukturen på venstre side. Forskjellen er at T og avgrening ikke kan slettes uten videre. Dersom du angrer på en T eller avgrening må du slette den nye rørgrenen ved å markere den med høyreklikk og velge Delete Pipe Section Denne vil da gjøres om til et bend som kan slettes i opplistingen ved å markere bendet og trykke på rødt kryss på verktøylinjen. System Sensor Pipe IQ for FAAST: Når du bruker Pipe Wizard er det meste selvforklarende. Informasjonen under inneholder tips og forklaringer på bruk av programmet for manuelt rørutlegg. Det er VELDIG viktig å følge riktig fremgangsmåte nøye ved manuell utforming av røropplegg. Benytt alltid Front, Top eller Right visning, begynn med Front og start med å velge detektor. ISO benyttes for å se om utlegget er blitt slik du hadde tenkt 1. Marker røret/detektoren som skal ha tilkoblet et rør FØR du velger det nye røret 2. Det virker som om rørene letter lar seg sammenkoble om du setter det nye kant i kant med det forrige, ikke overlapping. 3. Skal du koble et rør 90 grader på forrige så skifter du fra Front til Top visning og fortsetter med et rett frem (oppover eller nedover) rør. 4. Dersom du har problemer med å koble rør sammen så prøv å se røropplegget fra flere vinkler (top, front, right) for å se om rørene er forskjøvet i forhold til hverandre. 9

11 5. Dersom du forstørrer bilde av rørendene så er det lettere å koble dem sammen. 6. Benytt Zoom Extents for å se hele røranlegget du har tegnet. Info. Et rør er ikke koblet sammen med detektoren eller forrige rør før det er grønt når du klikker på andre steder på skjermen, er du usikker på om det er sammenkoblet kan du markere det og prøve å slette, sammenkoblede deler kan ikke slettes før de er frakoblet (marker og dra vekk). Du kan også dra tegningen rundt på skjermen; er sammenkoblingene OK så vil ikke rørene glippe i skjøtene Kun gule (merkede) rør kan slettes Sammenkoblede rør kan markeres og dras fra hverandre Sammenkoblede rørdeler kan endres ved å dobbeltklikke dem, men skal du endre tilkoblingsende må du slette det og lage et nytt. Skal du demontere et sammenkoblet røranlegg må du begynne med siste rør. Demonterte rør kan settes tilbake på plass, men husk markering av forrige rør. Programmering. Når du har konfigurert detektoren så må du markere denne for å kunne laste ned oppsettet. Channel label kan ikke inneholde æøå. Når du har lastet ned en konfigurasjon så må du gå ut av vedlikeholdsmodus eller slå detektoren av/på før de nye settingene fungerer. VESDA detektorer For Vesda aspirasjonsdetektorer benyttes 2 forskjellige program. Aspire2 for Vesda og VSC (Vesda System Configurator) for oppsett og programmering av detektor. Dette programmet erstatter VConfigPro. Aspire2 for VESDA Dette programmet er prinsipielt det samme som benyttes for ARD-100/200. Begge er utviklet av Xtralis/Icam. Se anmerkniger for System Sensor Aspire2, ARD-100/200 i begynnelsen av dette kapittelet. VSC (Vesda System Configurator) Dette programmet er enkelt og intuitivt å bruke. Man kan sette opp detektoren i ulike følsomhetsnvåer og endre bestemme viftehastigheten (ikke på LaserCOMPACT). Videre kan det vise en graf med aktuelt røyknivå samt logg over alle hendelser. Programmet krever at man er tilkoblet en detektor for at det skal kunne brukes. For VLP (DLP) kobles detektoren til PC via Xtralis HLI interface, for VLC (DLC) kobles detektoren direkte til PC med en en-til-en kabel. Programmet kommuniserer via 9 pins seriell tilkobling. 10

12 2.3 Manuell beregning Normal skal aspirasjonsanlegg databeregnes. Manuell beregning kan benyttes dersom: 1. Man har et enkelt røranlegg uten kapillarrør 2. Databeregnet dokumentasjon ikke kreves 3. Man har god erfaring med aspirasjonssystemer og utforming av røranlegg Ut fra vår erfaring vil røranlegget fungere tilfredsstillende dersom utregning av samlet hullarealfaktor beregnet ut fra r 2 for alle hull ligger mellom ca 30 og 60. Det kan være spesielle forhold der avvik fra dette kan forekomme. Da må man basere seg på erfaring elle utprøving. 2.4 Dokumentasjon av beregning Alle beregningsprogram angitt i 2.2 har en funksjon for å lage dokumentasjon på rørutlegg og hulldimensjoner samt transporttider og andre relevante data for anlegget. Denne kan sendes som fil og skrives ut. Eksempel på en av 7 sider fra en rapport: 11

13 3 Følsomhet 3.1 Generelle betraktninger. Selv om det i EN ikke kreves å vurdere volum i forhold til areal for å beregne et anleggs ytelse i klasse A, B og C, så bør man alltid ha dette i tankene når vi prosjekterer et aspirasjonsanlegg. Det er selvsagt av stor betydning for beregning av deteksjonsanlegget om det rommet vi overvåker har 3 eller 8m takhøyde. Uttynning av røyken er proporsjonal med volumet. Ved å ta hensyn til volumet gjør vi mer enn det reglene krever, og vår beregning vil gi svar på hvilken effektiv følsomhet anlegget faktisk har. Dette vil man ikke egentlig få svar på ut fra de betraktninger som vanlige brannalarmregler er basert på. For de fleste objekter vi sikrer med punktdetektorer, er dette normalt heller ikke av stor betydning, da disse byggene som oftest er det vi kan kalle standard risikoobjekter med normal utforming og takhøyde. Da er det, som reglene angir, tilstrekkelig med noen enkle bestemmelser for takhøyder og konstruksjoner. Husk også at man også med aspirasjon må tilfredsstille krav til største akseptable stedsangivelsesomrade ved alarm. Når vi benytter aspirasjon til generell sikring av rom, går vi som nevnt normalt ut fra at ett sugehull tilsvarer en detektor. 3.2 Klasse A, B og C Aspirasjonsanlegg blir nå dimensjonert slik at de er i overensstemmelse med EN standarden for aspirasjonssystemer. Denne har ikke detaljer for selve rørberegningen, men angir ulike klasser for et aspirasjonssystem, avhengig av påkrevd følsomhet: Klasse A. Meget høy følsomhet for tidligst mulig deteksjon. Klasse B. Økt følsomhet for tidlig deteksjon i vanskelige miljø eller ved objektsikring. Klasse C. Normal følsomhet for generell sikring der man av praktiske årsaker ønsker å bruke aspirasjon fremfor punktdetektorer. I eksempelet nedenfor er det angitt hvilken kapasitet (hvor mange hull) en detektor (FAAST LT) har i de tre klassene A, B og C. 12

14 Nedenfor vises en forklaring av de ulike klasser og hvilke EN 54 tester som legges til grunn De aktuelle testbranner som detektoren utsettes for ifm. godkjenning er: TF2 (TF2A&B): Ulmebrann treverk, TF 2A og B er modifiserte tester for klasse A og B TF3: Glødende ulmebrann bomull, TF4: Flammebrann plast, TF5: Væske brann (heptan) Transporttid. Maks transporttid for de ulike klasser er. Klasse A 60s Klasse B 90s Klasse C 120s 3.3 Hvilken følsomhet passer til ulike bygg, objekter og miljø Risiko og sårbarhet legges til grunn for å bestemme følsomheten. Tradisjonelt benyttes høy følsomhet, klasse A i tele, data og styreskap for ulike prosessanlegg samt museer og verneverdige bygg. I bygg der det skal være en ren atmosfære kan det med fordel benyttes høy følsomhet uansett. Aspirasjonsanlegg fungerer meget stabilt og blindalarmer som skyldes tekniske feil er meget sjeldne. I bygg der man benytter aspirasjonsdeteksjon som et alternativ til punktdetektorer ut fra praktiske hensyn benyttes følsomhetsklasse C. I bygg med store volumer vil et aspirasjonsanlegg kunne gi en tidligere deteksjon av røyk enn punktdetektorer dersom man i beregningen av anlegget tar hensyn til forholdet teknisk og faktisk (installert) følsomhet. Aspirasjonssystemets egenskap med at følsomheten øker med røykutbredelsen er også meget nyttig i slike objekter, se kapittel 1.3 og neste avsnitt. 3.4 Faktisk og teknisk følsomhet Som nevnt er det selvsagt av stor betydning for deteksjonsevnen til en gitt detektor om det rommet vi overvåker har 3 eller 8 m takhøyde da uttynning av røyken er proporsjonal med volumet, å kun ta areal i betraktning er derfor ofte ikke tilstrekkelig. 13

15 Forholdet teknisk og faktisk (installert) følsomhet beskriver detektorens egen følsomhet i forhold til den følsomheten detektorsystemet har i det aktuelle objekt som skal sikres. Følgende eksempel forklarer prinsippet. Vi antar at det tenkte punktdetektor anlegget vi benytter som referanse har detektorer med en følsomhet på 3% siktreduksjon/meter (som vi forenkler til: %). Dette er da et klasse C anlegg, se pkt. 3.2 Vi forutsetter at vi her skal ha en generell romdekning og en følsomhet på anlegget tilsvarende det vi kunne hatt med punktdetektorer. Da benytter vi et referansevolum likt det som benyttes ved testing/godkjenning av vanlige punktdetektorer iht. EN 54. Dette gir et utgangspunkt for å kunne beregne hvilken følsomhet det faktiske anlegget vil ha (installert følsomhet), i forhold til detektorens påstemplede (tekniske) følsomhet. Iht. EN 54 testes detektorenes respons i et brann-testrom med et volum på ca 250m3. Det betyr at dersom en detektor med en (teknisk) følsomhet på 3% overvåker en kubikk på 250m3, så er den effektive følsomhet også 3%, altså den samme som detektorens påstemplede følsomhet. Hadde detektoren overvåket et volum på 500m3 så hadde den effektive følsomhet vært halvparten, m.a.o. 6%. Dette gir et utgangspunkt for å kunne beregne hvilken følsomhet det faktiske anlegget vil ha (faktisk følsomhet), i forhold til detektorens tekniske følsomhet. Det betyr at dersom en detektor med en (nominell) følsomhet på 3 % (3 % siktreduksjon pr. meter) overvåker et volum på 250 m3, sa er den installerte følsomhet også 3 %, altså den samme som detektorens påstemplede følsomhet. Hadde detektoren overvåket et volum på 500 m3 sa hadde den installerte følsomhet vært halvparten, mao. 6 %. Forenklet kan vi da benytte formelen: Faktisk følsomhet = teknisk følsomhet x romvolum /250 for beregning av detektorens følsomhet i en gitt romstørrelse. Var oppmerksom på at denne forenklede beregningen gir økende feil ved lav følsomhet; rundt 20 % eller lavere (det vil si høyere tall). 4 Installasjon 4.1 Montering av detektor En aspirasjonsdetektor må kunne betjenes og informasjonen den gir med sine indikatorer må kunne sees. Detektoren må derfor monteres i betjeningshøyde og tilgjengelig med bygget i daglig drift. Monter detektoren på et stabilt underlag og slik at den er beskyttet mot mekanisk skade. Temperaturen i området må være over 0 grader ( 10 for FAAST LT) og det må tas hensyn til temperaturen i området som overvåkes i forhold til der detektoren er montert. Dersom det er store forskjeller i temperatur og/eller trykk i disse områdene må dette tas spesielle hensyn til i prosjekteringen og installasjonen av anlegget, se øvrig informasjon i dette kapittel, spesielt pkt Kobling av rør til detektor Som ved all installasjon av teknisk utstyr er det viktig at det er fagmessig installert for at det skal fungere korrekt og for at man skal kunne foreta service og vedlikehold på en rasjonell måte. 14

16 Normalt vil ikke rør som klamres til vegg passe direkte inn i detektorens luftinntak. Rørinstallasjonen må da avsluttes et stykke over detektoren og det benyttes fleksibelt rør den siste biten, art.nr /30. Dersom dette ikke gjøres og røret tvinges inn i detektorens inntak vil det kunne oppstå lekkasjer og mulig skade som alvorlig vil svekke detektorens funksjon Dette kobles enkelt til detektoren ved å montere en liten rørbit (~10 cm) i detektorens inntak: NB! Rørkobling mot detektoren skal ikke limes. Benytt fleksibel rørskjøt for å unngå dette: 4.3 Kalde og våte områder, kondens og ising Objekter med spesielt vanskelig miljø representerer en utfordring for brannalarmanlegg. Skal man oppnå stabil drift og et godt tilpasset system er det mange forhold man må ta hensyn til ved valg av detektor og i forbindelse med prosjektering og installasjon. Nedenfor e det listet opp noen retningslinjer, det er viktig at disse følges. Det forutsettes at firma som installerer aspirasjonsanlegget har kunnskap om røranlegg i normale miljø. Denne veiledning baserer seg på erfaringer med aspirasjonsanlegg, men berører nødvendigvis ikke alle forhold. Den er ment som en hjelp for å gjøre grunnleggende ting riktig, men gir ingen garanti for at feil ikke kan oppstå. Husk å støvsuge rør etter at hull er boret slik at spon ikke suges inn i detektoren ved oppstart. Se også pkt. 4.4, 4.5 og 4.6 I områder der det forekommer vesentlige temperaturendringer er det avgjørende at røranlegget monteres flytende slik at utvidelser og krympinger av rørene kan foregå uten at det forårsaker brudd eller andre feil i installasjonen. Dersom det er større temperaturvariasjoner i området og røret må legges i en bue nedover slik at vannlås kan oppstå, må det på slike punkter monteres en kondensutskiller. Normalt er det ikke noe problem når luften er kaldere enn detektoren. I spesielle tilfelle, ved store brå temp. endringer fra minus til pluss, kan kondens og is dannes utvendig på rør eller detektor. Varmeboks bør i slike tilfelle benyttes og rør kan med fordel isoleres noen meter på varm side. Dersom røret føres 2 til 5 meter i temperert område før det kobles til detektoren, kan som oftest bruk av varmebokser unngås. Eventuelt kan kobberrør benyttes i temperert område for raskere oppvarming av luften. Dersom det suges varm luft inn i en kaldere detektor vil kondens dannes. Da må kondensutskiller og evt. varmeboks/element (for detektoren) benyttes Ved installasjon i fryserom må rørene være beregnet for å kunne håndteres og fungere i fryseromtemperaturer. Det er viktig at skarpe bend ikke benyttes i frysere! I kalde områder bør det benyttes få og store sugehull i stedet for mange små. Dette reduserer faren for at iskrystaller blokkerer hullene. Hull skal være større enn 3mm. 15

17 Det må ikke bores sugehull ved kjøreporter og ved utblåsningsåpninger fra fryseanlegget. Luften ut fra fryseaggregatet er vesentlig kaldere enn luften i fryserommet generelt. Temperaturforskjellen kan føre til at iskrystaller blokkerer sugehull. Unngå rørføringer i nærheten av disse. Dersom det oppstår ising utenpå rør kan dette avhjelpes ved å spraye rør og hull med silikon. Stopp i så fall detektoren når dette gjøres, men la ALDRI luften gå feil vei i røranlegget i en fryser I kjøle og fryserom vil luften være i konstant sirkulasjon og evt. røyk vil hurtig fordele seg jevnt i området. Det bør derfor vurderes om det er nødvendig med tradisjonell dimensjonering av anlegget mht. antall rør/hull. Færre hull/rør gir mindre sjanse for driftsforstyrrelser, se over. Dersom fryserommet er bygget inne i en ytre bygningskropp, legges rørene utenfor fryserommet og røravgreninger føres inn i kaldt område. Luften som suges inn i detektoren må ikke være kaldere enn 14 for LaserPLUS og LaserCompact detektorer, - 20 for ARD 2 og FAAST. Benytt varmeboks ved behov. Unngå sugehull i områder ved dører og porter i fryserom, her kan det bli ising. Dette kan motvirkes ved bruk av kobber rør på utsatte steder. I fryserom må luften aldri tillates å gå feil vei i rørene, - fra varmt til kaldt område. Dette gir isdannelse i rørene som kan være umulig å fjerne. I fryserom må anlegget settes i drift før fryseanlegget settes på! Tabellen under angir ulike rørs lengdeendring avhengig av temperatur Materiale Temperaturområde Lengdeendring/temperatur Rør på rull, PE - 50 til mm per 10m per 10 C Stive 3m rør, ABS - 50 til mm per 10m per 10 C 4.4 Eksternt filter Dette kan med fordel benyttes der det er spesielt forurenset miljø. Det er viktig er å ha faste rutiner for utskifting av filteret da dette ikke har samme grad av overvåking som det interne filteret. Filtre i aspirasjonssystemer skal etter gjeldende standard være godkjent. 4.5 Kondensutskiller Benyttes dersom luften i røranlegget går fra et varmere til kaldere område. Dersom det er forventet at en del forurensninger kan bli dratt inn mot detektoren kan det være smart å sette på et eksternt filter før vannlåsen slik at ikke forurensinger kan tette igjen ventilen i kondensutskilleren. En kondensutskiller blir mer effektiv dersom det lages en vannlås med kondensutskilleren i bunn. Det er normalt tilstrekkelig med 50cm dybde på vannlåsen. Se også neste punkt! 4.6 Varmeboks Benyttes ofte sammen med kondensutskilleren over. Hensikten er å heve temperaturen før luften går inn i detektoren samtidig som duggpunktet heves slik at luften som detektoren 16

18 suger inn har lavere relativ fuktighet. Dette minsker sjansene for kondens i detektoren. Det er noen vurderinger som må gjøres ved bruk av varmeboks og/eller kondensutskiller: Fryselager: Dersom lufttemperaturen er under 0 grader anbefales det å sette en varmeboks relativt nær detektoren, kondensutskiller behøves normalt ikke da vi går fra lavere til høyere temperatur Ikke oppvarmet område: Her kan temperaturen i rørene bli både høyere og lavere enn detektoren dersom den er plassert i et innemiljø. Da anbefales varmeboks 4.7 Rørtyper, rull, faste lengder, flexi/korrugerte På anlegg der utseende på installasjonen spiller en rolle og takhøyden er moderat vil man normalt benytte stive 3 meters rør med tilsvarende festemateriell, ref produktkatalog. På større anlegg med store takhøyder kan det være gunstig å benytte rør på rull (RPR). Det gir færre skjøter, mindre luftmotstand og retningsendringer kan gjøres uten å benytte bend, samt at det gir et mekanisk sterkt røranlegg. Det er veldig viktig å benytte riktig type skjøt til aktuell rørtype, se pkt Korrugerte rør (K-rør) skal normalt ikke benyttes da de har meget høy strømningsmotstand. En meter K-rør tilsvarer ca 5 meter glatt rør i strømningsmotstand. Ved behov for fleksible rør bruk heller flexi-rør, se pkt Rørinstallasjon Installering og skjøting I områder der det kan forventes temperaturendringer må rørene kunne bevege seg I festene/klamrene. Ved temperaturøkninger vil rørene utvide seg, og trekke seg sammen når temperaturen synker. Benyttes festeklammer som angitt i katalogen vil dette være ivaretatt, se kap. 4.3 med tabell over lengdeendring. Skjøter på rørene bør være minst 10 cm fra festeklammene og anbefalt avstand mellom festeklammene er ca 1 meter. Dersom rørene monteres i områder hvor temperaturen endrer seg mye, benyttes fleksibelt bend, art. nr eller , Det er veldig viktig å benytte riktig type skjøt til aktuell rørtype. Rør i faste lengder og rør på rull (RPR) har egne skjøter og bend. Disse kan IKKE blandes da RPR ikke kan limes. Dersom det i særlige tilfelle gjøres skjøting av RPR med hylser må disse sikres med krympestrømpe, men det skal normalt benyttes skjøtemuffe Benyttes rør på rull kan røret normalt formes etter rommet slik at bend unngås og skjøtene blir færrest mulig. Dette gir også mindre luftmotstand i røret og mindre sjanser for rørskade ved utvidelser/sammentrekning av rørene som følge av temperaturvariasjoner. Det kan i noen tilfelle være ønskelig å gå over fra RPR til stive rør når man nærmer seg detektoren grunnet ønske om en pen avslutning eller for å forenkle tilkobling til eventuelt eksternt filter og/eller varmeboks. Det viktigste er da å få til en god overgang mellom rør på rull og stive 3-metere. Det kan da gjøres ved å avslutte RPR ett stykke før det objekt som skal tilkobles og så lage en skjøt via det skjøtestykket som finnes for RPR ( ), deretter tilkobles et flexi bend ( eller ) mot et stivt rør. Ved behov kan man så sette på et vanlig bend og for eksempel lage en vannlås med kondensutskiller. Det er uheldig å benytte skjøtestykket for RPR mot stive rør da disse kan skli fra hverandre 17

19 Det kan være uheldig å legge rør på tvers av dragerretningen dersom man ut fra normale prosjekteringsregler må ha deteksjon oppe i feltene. Da vil man få en potensiell vannlås med en U ved passering av hver drager. Dette går bra så lenge man ikke har noen større temperaturvariasjoner og luften som suges inn ikke er mye varmere enn selve røret. Det er varm luft inn i kaldt rør som kan gi kondensering inne i røret med påfølgende problemer. Hull på laveste punkt i U en kan hjelpe hvis det er >3mm, men det må da tas med i beregningen. Sjekk først om det er mulig å legge røret i dragernes lengderetning, alt. Om man ut fra en risikovurdering kan få aksept for å droppe deteksjon oppe i feltene. Se også pkt. 4.3 Når rør limes skal limet alltid påføres røret og ikke skjøtemuffe eller bend. Det kan være smart å lage et opplegg som vist under da det letter testing, rengjøring og senere funksjonsprøving. 1. Siste sugehull på røret 2. Endeplugg som kan tas av for testing og rengjøring, se pkt. 5.1 Anbefalt lengde mellom festepunktene er fra 0,75 m til 1 m. Maks. lengde mellom festepunktene er 1,5 m. Korte rørlengder mellom bend må festes minst i ett punkt. Rørklammer monteres minst 10cm fra skjøt eller bend Installer et flytende røranlegg hvor rørklammerne tillater termisk ekspansjon av rørene Eksempler: (stive 3m rør) En temperaturstigning på 20 C utvider en 50 m rørsløyfe med ca. 10 cm En temperaturstigning på 20 C utvider en 10 m rørsløyfe med ca. 2 cm Rørklammer må tillate termisk ekspansjon av rørene for å unngå mekanisk belastning eller strekkrefter på rørsløyfene Boring, merking av hull Boringen følger tegninger og beregningsunderlaget for anlegget. Hvorvidt hullene skal merkes avgjøres fra anlegg til anlegg, og har nok størst hensikt der anlegget beskytter objekter slik at man lett kan kontrollere at disse er optimalt plassert. Det er fornuftig å bore hullene 30 grader i forhold til rett ned eller en stabil luftstrøm, se figur. Det er viktig å bore rene hull slik at man unngår grader og kanter som kan samle støv som på sikt tetter igjen hullene. Likeledes må røranlegget rengjøres for løse spon etc. enten ved suging eller blåsing. Se også pkt

20 4.8.3 Avgreninger, kappilarrør, nedstikk Gjøres med tilbehør angitt i produktkatalogen, igjen er det viktig å bruke riktig tilbehør for rør på rull eller stive rør. Vurder behovet for avgreninger, de øker transporttiden. Er det objektbeskyttelse som er aktuelt bør man vurdere om det for eksempel er behov for å ta avstikk ned i hvert styreskap eller om det kan legges et enkelt rør over skaprekken. Skapene skal være ganske tette før det er behov for nedstikk. Vår sparsom med bruk av kapillarrør (figur). Disse har stor strømningsmotstand og bør være så korte som mulig. Beregningsprogrammene gir informasjon om dette. Husk å bore opp adaptere til himlingsgjennomføringer med riktig størrelse, de leveres med 2mm hull. Dersom mulig gir det et mer robust system om man benytter et nedstikk med 25mm rør, setter en endeplugg i denne, og borer et passe hull. Benyttes kapillarrør i sammenheng med verneverdige bygg og et ønske om spesielt diskret installasjon så kan røret godt føres igjennom f.eks kvisthull i himling uten at man benytter adapter som er vist under. Det er viktig å foreta en avgrening som bildet i midten viser dersom det kan forekomme at man drar luft fra varmt til kaldt område. NB! Det må ikke være så store temperaturforskjeller på området der aspirasjonsrøret ligger i forhold til området det suges luft fra at det kan oppstå ising i røret. Det kan skje dersom røret ligger i -20 og nedstikket i +20, avhengig av fuktigheten i den varme luften Avvik mellom beregnet røropplegg og hva som er praktisk mulig Det vil ofte forekomme og er sjelden kritisk. En test av anlegget, spes mht. transporttid vil kunne fortelle om avvuiket fra beregningene er vesentlige. Er man usikker må man foreta en ny beregning på anlegget as is. 5 Idriftsettelse 5.1 Rengjøring før oppstart, støvsuging Etter at installasjonen er ferdig og hullene er boret må rørene blåses/suges rene, ellers vil spon etc kunne havne i detektoren og tette igjen filteret. Det er også effektivt å dra en fille gjennom røret, Som regel kan man suge en snor som fillen kan bindes fast i gjennom røret med en støvsuger. Følgende punkter sjekkes: 19

21 Røranlegg iht. tegninger Fagmessig installasjon Transporttid iht. bergninger Akseptabel respons på relevant røykprøve ut fra anleggsklassen, se pkt Tilkobling av transponder Tilkobling av Delta LaserCompact: Tilkobling av ARD-100/200 20

22 Tilkobling av ARD-100/200 mot Apollo Switch Monitor eller 02 FAAST 1 kanal mot 4/2 transponder 21

23 FAAST 2 kanal mot 4/2 transponder 5.3 Test av anlegg Her må man velge røyktest ut fra hvilken følsomhet som er beregnet for det aktuelle anlegget. Er anlegget bestykket med aspirasjonsdetektor type ARD, så vil det som oftest være et klasse C anlegg og det benyttes samme test som for punktdetektorer. Det samme gjelder også for høyfølsomme detektorer der disse benyttes i et klasse C anlegg for å kompensere for spesielt store romvolumer, f. eks. lager, varehus, idrettshalle, byggvare etc. Det finnes røyktabletter for dette formål i produktkatalogen, vær oppmerksom på at disse har en sterk lukt. Dersom anlegget er dimensjonert som et høyfølsomt aspirasjonsanlegg i klasse A, kan ikke tradisjonelle prøver benyttes, da disse ikke gir noen indikasjon på om systemet gir den forutsatte meget tidlige deteksjon ved et forhold som kan medføre stor skade og branntilløp. Klasse A-anlegg har ofte en følsomhet som er typisk 100 ganger høyere enn vanlige punktdetektorer, og røykprøven må da tilpasses dette. Prøven må dessuten være entydig og repeterbar. Den prøvenormen som er mye brukt, ble utviklet av British Telecom (BT). Denne beskriver følgende: En 2 m lang PVC-isolert ledning med 10 ledere i kjernen (0,1 mm/0,078 mm2) tilføres ca. 6 V AC eller DC. Dette gir en strøm på ca. 10 A. Spenning tilføres i 3 minutter. I områder med forsert omluftsventilasjon skal forvarsel eller alarm gis innen totalt 5 minutter. I områder med normal komfortventilasjon skal forvarsel eller alarm gis innen totalt 8 minutter. Prøveoppsett for test av aspirasjonsanlegg, klasse A 22

24 Ledningen plasseres på et termisk isolerende underlag (for eksempel mineralull) og tilføres ca. 6 V AC/DC. Ledningens temperatur skal ikke overstige 210 o C, da høyere temperaturer vil medføre at CI, klorgass, frigjøres og dette vil sammen med fuktighet danne saltsyre, 6 Vedlikehold og drift 6.1 Kontroll av rørføring Det er viktig å kontrollere rørføringen som en del av annet ettersyn vedr. brannsikringssystemet. Følgende punkter sjekkes: Røranleggets tilstand, sjekk skjøter og bend nøye Røranleggets omfang i forhold til dagens situasjon, ting kan ha endret seg siden anlegget var nytt. 6.2 Funksjonstesting Det er viktig at deteksjonsevnen sjekkes rutinemessig. Aspirasjonsanlegg er mer sårbare enn punkt detektorer. Både rør og detektor må være intakt for at systemet skal fungere som forutsatt. Relevante tester: Transporttid, avviker den mye fra anlegget ble idriftsatt skyldes det enten lekasjer eller støv i rør Akseptabel respons på relevant røykprøve ut fra anleggsklassen, se pkt Rengjøring av rør og hull Er det store avvik ( ~ 20%) i transporttiden målt i 6.2 må rørene rengjøres. Se beskrivelse i pkt. 5.1 Det kan også være behov for å rengjøre rør utvendig. Det vil fremkomme ved visuell kontroll. Det er kun støv som påvirker sugehull som må fjernes. 7 Spesielle forhold 7.1 Styring av eksterne funksjoner Benyttes etter behov. Hvilke type styringer som er aktuelle må baseres på sårbarhet, risiko og anleggets følsomhet (klasse) Det mest aktuelle er strømkutt. Aspirasjonsanlegg i klasse B og spesielt A skal varsle så tidlig at man kan unngå enhver form for større skade dersom man har en god alarmorganisering og anlegget er døgnbemannet eller innsatstiden er kort. Klasse A og B anlegg installeres ofte der elektrisk baserte lavenergi branntilløp utgjør brannrisikoen. Fellesnevneren for slike branntilløp er en langsom brannutvikling med lang ulmefase, kanskje lite direkte synlig skade, men stort skadepotensiale. I slike tilfelle er det strømkutt som er relevant. Fjerner man den elektriske energien fjerner man også i de aller fleste tilfelle tennkilden og videre skadeutvikling. Utløsing av slukkeanlegg på direkte signal fra et klasse A eller B anlegg under forhold som beskrevet her er normalt ikke relevant da det ikke er noen brann å slukke, kun røykutvikling. Se også pkt

25 7.2 Overtykk, undertrykk Er det viktig å ta hensyn til. I noen ekstreme tilfelle har luften gått feil vei i et anlegg. Praksis tilsier at det må være såpass står trykkforskjell at du merker det når du åpner dørene til området for at det må tas hensyn til. Problemet oppstår når detektor og rør er montert i hver sin trykksone og detektoren kan få problem med å normalisere luftstrømmen, og å detektere. Det kan også medføre sporadiske (irriterende) luftstrøms-feilmeldinger. Er det vesentlig høyere trykk i det overvåkede området så øker luftstrømmen, og omvendt vil luftmengden minke, og kan i verste fall som sagt gå feil vei. Da fungerer ikke anlegget. Et enkelt tiltak er å føre returluften fra detektoren tilbake til det overvåkede område, alternativt montere detektoren i overvåket området. En god regel er å gjøre et av de to nevnte tiltak uansett dersom det er snakk om bevisste trykkforskjeller i og utenfor det sikrede området. 7.3 Styring av slokkeanlegg Kan gjøres fra et aspirasjonssystem, men det er meget viktig at man har klart for seg faktisk risiko og sårbarheten for det aktuelle objekt. Slokking, i denne sammenhengen gass baserte, kan benyttes til to ting. Enten å slokke en brann som systemet har varslet, det er da viktig at det faktisk er en brann og slukke og ikke kun en beskjeden røykutvikling, eller man kan løse ut slokkeanlegget for å gjøre atmosfæren i slokkesonen inert; opprettholde en ubrennbar atmosfære inntil manuell innsats er på plass. Sistnevnte er aktuelt for objekter der innsatstiden er lang, f. eks. ubemannede tele/datalinker på fjelltopper. Man må vurdere følgende før deteksjons og slokkesystemet blir utformet: Hvor mye brannskade tåler vi Hva er sannsynlig brannstart og hvor hurtig utvikler den seg Hvilke konsekvenser har utløsing av slokkeanlegget. Hvor stor er risikoen for blindalarmer Innsatstid Aspirasjon kan som kjent gi varsle på et meget tidlig tidspunkt. Normalt vil det derfor ikke være hensiktsmessig å løse ut slokkeanlegg på varsel fra et system prosjektert som klasse A eller B. Ref. kap. 3.2 I slike tilfelle vil det normalt være mer hensiktsmessig å kutte strømmen da det i svært mange tilfelle vil stoppe videre røykutvikling, dersom el-basert brannstart er sannsynlig. Den nevnte alarmen fra et aspirasjonssystem i klasse A kan være en overopphetet komponent i et styreskap, liten grunn til da å utløse et slukkeanlegg. Dersom man ønsker å løse ut anlegget automatisk kan det gjøres ved alarm fra to uavhengige detektorer med ulik følsomhet f. eks. klasse A + C for å sikre mot tekniske feil og muliggjøre manuell innsats før slokking aktiveres. Alternativt kan anlegg løses ut direkte fra en detektor med forskjellige alarmnivå dersom konsekvensene av utløsing er vurdert akseptable. Videre kan det, slik det ofte gjøres benyttes alarm fra en punkdetektor sammen med aspirasjon. 7.4 Overvåking av flere rom med en detektor/ett rør. Aspirasjonssytemets egenskaper gjør detenkelt å tilpasse følsomhetentil det aktuelle volum selv om samme rør dekker ulike rom. Dette kan vi tilpasse ved å la større rom ha flere eller større hull enn mindre. Vi får samme faktiske følsomhet 1% i et rom med 4x så stort volum som et annet dersom vi har fire hull i det store og ett i det lille. Beregningsmessig er forholdet slik: Teknisk følsomhet /andel av total luftmengde som suges fra rommet = faktisk følsomhet på anlegget 24

26 Eks.: 1% / 0.2 = 5% (Lille volumet i figuren med ett hull) For det store volumet: 1% / 0.8 = 1,25%. Uttynnet på et 4x så stort volum og 4 hull gir det også en følsomhet på 5%. Se også kapittel Aggressive og støvfylte miljø En av fordelene med aspirasjon er at man til en viss grad kan beskytte detektoren mot miljøet i det området den overvåker. Noe av miljøutfordringene i form av støv og andre partikler kan bli felt ut under transport i røranlegget (som da regelmessig må rengjøres) og noe kan stoppes i eksterne filtre, se pkt. 4.3 til 4.6. Kjemisk aggressive stoffer som utgjør et problem for aspirasjon er normalt klorgasser i forbindelse med badeanlegg, se pkt. 8.1 Her og i eventuelt andre slike objekter må klorfilter benyttes. En absolutt forutsetning for at anlegg skal kunne fungere tilfredsstillende i slike miljø er at man har gode rutiner for drift, vedlikehold og service. 8 Aktuelle byggningstyper og objekter 8.1 Badeanlegg Har spesielle utfordringer grunnet til dels meget aggressiv atmosfære. Skal aspirasjon anvendes i slike miljø må det benyttes klorfilter som kan absorbere det meste av klorinnholdet i luften. Uten slikt filter er det registrert at detektorer ødelegges i løpet av kun ett år, se pkt. 7.5 Basert på erfaring kan det være lurt å vurdere om OSID linjedetektor alternativt kan benyttes. 8.2 Kjølelager Kan by på spesielle utfordringer da temperaturen ofte varierer sterk (åpning/lukking av dør/port), og kondens lett oppstår. I pkt. 4.3 til 4.8 finner du relevant informasjon om forholdsregler ved bruk av aspirasjon i slike rom. 8.3 Fryselager Dette er den type objekt som er mest krevende for å få til et fungerende aspirasjonsanlegg, og samtidig den type objekt der mulighetene for å gjøre feil som er kostbare og meget tidkrevende å rette opp. Det er derfor veldig viktig at informasjonen i pkt. 4.3 følges. Se også 4.4 til P-hus Her har vi de fleste av de komplekse problemstillingene vi kjenner ifm. aspirasjon. Både store temperatursvingninger og mye støv. Følg de råd for installasjon som angis i pkt. 4.3 til så langt det er relevant. 8.5 Tele, data og styringsanlegg Dette er anlegg der klasse A følsomhet bør benyttes. Her kan selv en mindre overoppheting medføre stor skade. Mange tele- og datainstallasjoner har meget finmaskede filtre. Disse fjerner det meste av partikler større enn en mikron. Dette medfører at man ikke kan regne med noen særlig oppbygging av røyk i rommet fordi den filtrerte luften nesten er fri for røykpartikler som den 25