Prosjekteringsanvisning. Totalentrepriser

Transkript

1 Prosjekteringsanvisning. Generelle bestemmelser Fylke dato: HFK Filnavn: Ver160.doc FEF dato: Side: 1 av 7 Prosjekteringsanvisning Totalentrepriser I:\MONENG\Konkurransegrunnlag\Prosjekteringsanvisninger\Prosjekteringsanvisning 0, totalentrepriser.doc 1

2 Prosjekteringsanvisninger for fylkeskommunen (FK) er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 0, totalentrepriser Prosjekteringsanvisning 2, bygning Prosjekteringsanvisning 3, VVS- tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, SD anlegg Prosjekteringsanvisning 6, Avfallshandtering Prosjekteringsanvisning 7, ID merking Prosjekteringsanvisning 8, Rent Tørt bygg Prosjekteringsanvisning 9, IT seksjonens standart leveranser til skoler og nybygg Prosjekteringsanvisning 10, DAK anvisninger Hordaland Fylkeskommune Det forutsettes at alle som utfører totalentrepriser for FK gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. Anvisning 0 gjelder overordnet. Innhold: 1.1 Generelt Offentlige bestemmelser Årskostnader og konsekvensberegninger Brannteknisk prosjektering Lydkrav Miljøkrav Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) Merking og identifikasjon Sikkerhet, helse, og arbeidsmiljø (SHA) Kvalitetssikring...6 I:\MONENG\Konkurransegrunnlag\Prosjekteringsanvisninger\Prosjekteringsanvisning 0, totalentrepriser.doc 2

3 Pkt Tekst 1.1 Generelt 1. Prosjekteringsanvisningene skal bidra til en målrettet og effektiv prosjekteringsprosess og sikre at fylkeskommunale bygg prosjekteres, beskrives og utføres i samsvar med FK s krav til løsninger og bygningsmessig / teknisk standard. 2. Prosjekteringsanvisningene ses i sammenheng med aktuelt byggeprogram. De prosjekterende skal etablere tverrfaglig forståelse for alle gjeldende krav og forutsetninger. 3. De prosjekterende skal følge FK s prosjekteringsanvisninger med mindre annet er avtalt. Alternative løsninger skal avklares med prosjektleder tidligst mulig i prosjekteringsfasen. 4. Det forutsettes at de prosjekterende gjør seg kjent med prosjektets organisasjon og gjeldende prosedyrer for beslutninger og valg av løsninger. FK s prosjektleder er normalt ansvarlig for gjennomføring av byggesaken på vegne av byggherren. 5. Prosjektleder/byggherrerepresentant skal ha nær kontakt med totalentreprenøren, ved blandt annet å delta på prosjekteringsmøter. Alle prinsipielle avgjørelser, og avgjørelser som går på tvers av prosjektanvisningene, skal forelegges prosjektleder for endelig godkjenning. Prosjektleder/byggherrerepresentant skal med sin erfaringsbakgrunn tas med på råd ved valg av løsninger og materialbruk, men totalentreprenør må innestå for det endelige valg mht. skikkethet og faglig ansvar. 6. Prosjekteringen skal foretas i nær kontakt med brukere og teknisk driftspersonell. Det skal avholdes egne brukergruppemøter ved oppstart av og i gjennomføringen av prosjekteringen. 7. De prosjekterende skal avholde samordningsmøter minst ved oppstart og avslutning av hver fase hvor følgende skal være tema: - Rent bygg - Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - ITB (Integrering av tekniske bygningsinstallasjoner ref NS 3935) - Brannsikring - Automatisering - FDV - Innemiljø - Energibruk - Byggets miljøprofil 8. Det forutsettes at totalentreprenøren og hans prosjekterende innehar nødvendig kompetanse for de arbeidsoppgaver som skal utføres. Eventuell bruk av spesialkonsulenter på fagområder som ITB, brann, akustikk, IT, låssystemer etc skal være inkludert i de prosjekterendes ytelser med mindre annet er avtalt. ITB-ansvarlig skal samordne VVS og elektro. 10. Dersom de prosjekterende velger å delegere deler av prosjekteringen til underleverandører eller produsenter, skal ansvarsforhold etter plan og bygningsloven avklares. I forhold til byggherren er totalentreprenøren fortsatt ansvarlig for slik prosjektering. 1.2 Offentlige bestemmelser 1. Prosjekteringen skal utføres i henhold til gjeldende lover og forskrifter, lokale vedtekter og bestemmelsene i de enkelte anvisningene som går ut over minimumskravene i offentlige bestemmelser. Eventuelle uoverensstemmelser mellom lover og forskrifter og anvisningene skal tas opp med prosjektleder snarest for avklaring 2. Plan- og bygningslovens krav til godkjenningsområder og funksjoner skal tilfredsstilles. I:\MONENG\Konkurransegrunnlag\Prosjekteringsanvisninger\Prosjekteringsanvisning 0, totalentrepriser.doc 3

4 Pkt Tekst 1.3 Årskostnader og konsekvensberegninger 1. Årskostnader for bygget skal beregnes ved avslutning av forprosjektfasen og byggefasen. Årskostnader beregnes etter NS 3454-Årskostnader for bygninger, og på bygningsdelsnivå etter NS Som verktøy for beregningen kan benyttes Statsbyggs regneark for årskostnader, som hentes fra internett. 1.4 Brannteknisk prosjektering 1. Brannsikkerhet skal dokumenteres iht kravene i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven I forbindelse med tilbygg / påbygg skal dokumentasjon omfatte hele bygget. Totalentreprenøren har ansvar for hulltaking og tetting. 2. Det skal utarbeides egne tegninger som viser branntekniske installasjoner og oppdelinger, både for bygging og drift. Dette omfatter også tegninger for oppslag ved branninstruks og brannalarmanlegg. Som sluttdokumentasjon skal totalentreprenøren levere brannplaner med inntegnet slukkeutstyr mm i samsvar med 2-1 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. 3. Under byggingen skal alle entreprenører ha et sett branntegninger i tillegg til egne fag-tegninger. Det kreves av totalentrepreenør og underentreprenører at de har gjort seg kjent med branntekniske løsninger og konsekvenser for egne arbeider. Det skal også tas med at "uhjemlet" skade og svekkelse av slike konstruksjoner er totalentreprenørens ansvar. 4. Tetting av gjennomføringer i branntekniske konstruksjoner skal kontrolleres av ett firma med nødvendig kompetanse. 5..Ved overtagelse skal det fremlegges dokumentasjon på : plassering av gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner/brannseksjoner (sporbarhet) brannkrav til de enkelte gjennomføringer. Alle rørgjennomføringer skal isoleres før branntetting for å hindre korrosjon og kondens hva slags tetting som er benyttet vedlikeholdsmetoder 1.5 Lydkrav 1. Bygget skal prosjekteres etter minimum lydklasse C basert på NS Lydkrav skal angis på plantegninger. Det skal i hvert enkelt prosjekt avklares eventuelle strengere lydklassekrav enn klasse C. 1.6 Miljøkrav 1. Prosjektering skal utføres iht GRIP - Miljøriktig byggprosjektering dersom det ikke er utarbeidet egen miljøplan for byggesaken. 2. Det skal prosjekteres med sikte på energiøkonomiske løsninger. Det skal det benyttes vannbåren oppvarming ihht til politisk vedtak. Primært skal fjernvarme benyttes. Subsidiært skal energikilde utredes dersom det ikke er aktuelt med fjernvarme. 3. Det skal i prosjekteringen legges vekt på å velge løsninger og materialer som sikrer et best mulig innemiljø. Byggherren har foretatt en rekke slike valg som gjenspeiles i prosjekterings-anvisningene. Totalentreprenøren skal utarbeide liste over materialvalg som fremlegges for prosjektleder. I:\MONENG\Konkurransegrunnlag\Prosjekteringsanvisninger\Prosjekteringsanvisning 0, totalentrepriser.doc 4

5 Pkt Tekst 4. Bygninger må forberedes for endrede behov over tid. Det må legges vekt på løsninger som medfører lave endringskostnader. Det forutsettes bruk av materialer som kan gjenvinnes eller nedbrytes. Dessuten bør det unngås materialer som det er knapphet på eller som ved framstilling eller i bruk har negative miljøkonsekvenser. Kapp og svinn skal reduseres til et minimum 5. Byggets belastning av det ytre miljøet under bygging, drift og riving skal utredes. For byggeprosessen skal byggavfall begrenses. Det vises til prosjekteringsanvisning nr. 6, Bygg- og anleggsavfall. Avfallshåndtering i driftsfasen skal utredes og planlegges. 6. Utslipp til vann, luft og til grunnen skal minimaliseres der dette er aktuell problemstilling. 7. RENT BYGG- prinsippene skal gjennomføres for å bedre arbeidsmiljøet på byggeplassen og forhindre at støv og smuss bygges inn i byggets konstruksjoner. Vellykket gjennomføring forutsetter bevisste valg av løsninger og en gjennomtenkt fremdrift på byggeplassen. Ved ombyggingsarbeider må det tas særlig hensyn til pågående aktivitet. Beskrivelser utarbeides med utgangspunkt i RENT BYGG - håndboken fra RIF. Alle tiltak i forbindelse med byggrenhold, midlertidige konstruksjoner, avfallshåndtering etc. skal dekkes av totalentreprenøren. Det vises også til prosjekteringsanvisning nr. 8, Rent tørt bygg. 8. Det skal beskrives og avholdes informasjonsmøter for alle håndverkere, hvor rent bygg, avfallsrutiner, innemiljø, HMS, internkontroll, naboforhold og andre spesielle forhold for byggeplassen skal være tema. 9. Der byggearbeider skjer samtidig med at deler av virksomheten er i drift, skal koordinering mellom byggeplass og drift av institusjonen utredes særskilt mht sikkerhet, miljøbelastninger og forsvarlig fremdrift. 1.7 Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) 1. Fylkeskommunale bygg skal prosjekteres med sikte på rasjonell drift med vektlegging av bl.a. annet følgende momenter byggets organisering og fysiske løsninger hensiktmessig plassering av administrasjon, kontor for teknisk drift, tekniske rom mm adkomstforhold, varetransport, transportareal og gangareal snøbrøyting og plass for snøopplag, snøsmelteanlegg enkel tilgjengelighet for inspeksjon og service for alle deler av anleggene 2. Renhold er forebyggende helsevern og skal bidra til et godt innemiljø. Fysiske løsninger skal tilrettelegges for effektivt renhold. Alle tilgjengelige flater skal kunne rengjøres Rengjøringsmetodene skal tilpasses øvrige renholdsprogram og er institusjonens ansvar. 3. FDVU-dokumentasjon for alle fag utarbeides og baseres på RIF's "FDVU-dokumentasjon for bygninger, bok 1 og bok 2" ISBN , 1. utg. januar 2001, og skal også ivareta internkontroll av anlegget. Mal for FDVU-dokumentasjon gjennomgås med byggherren for å få en lik oppbygging og utseende. Det skal benyttes Teknisk informasjonsdatabase (TIDA) for innsamling av dokumentasjon, gjelder alle fag. Her henvises til og Ved prosjektstart skal totalentreprenøren ha gjort seg kjent med TIDA, og skal på eget initiativ innkalle til, og gjennomføre, informasjonsmøte/opplæring for alle prosjekterende- og utførende parter. TIDA skal benyttes gjennom hele prosjektperioden. Byggherre skal ha 3 stk. lesetilgang til TIDA. Straks prosjekterende/utførende har startet sine arbeider, skal innlegging av opplysninger i TIDA starte. Videre skal informasjon oppdateres fortløpende. Senest 2 måneder før overlevering skal prosjekterende/utførende ha kommet frem til komplett forslag til FDVU-dokumentasjon (90 %). Forslag vil bli gjennomgått av byggherre og kommentarer fremlagt. Det vil bli gitt ny frist for komplett og ajourført dokumentasjon (100 %). I:\MONENG\Konkurransegrunnlag\Prosjekteringsanvisninger\Prosjekteringsanvisning 0, totalentrepriser.doc 5

6 Pkt Tekst 4. Det stilles krav til totalentreprenøren om å utarbeide en komplett bruks- og vedlikeholdsanvisning for alle fagområder. Bygningsdelstabellen legges til grunn for dokumentasjonen. Dokumenter som finnes digitalt fra produsent/leverandører eller prosjekterende/utførende skal konverteres direkte til Adobe (pdf), ikke skannes. Bruks- og vedlikeholdsanvisninger skal ha bookmarks. Bruksanvisningen skal inneholde: Funksjonsbeskrivelse Bygningsvedlikehold Renholdsinstrukser Driftsinstrukser for innvendige og utvendige anlegg Innreguleringsprotokoller Osv. 6. Totalentreprenrenøren skal sørge for at opplæring gjennomføres før overtagelse av anlegget, samt gjentas en gang i løpet av første driftsår. 1.8 Merking og identifikasjon 1. Det benyttes en tverrfaglig identifisering, systematisering og merking av bygningsdeler og tekniske installasjoner. Det vises til FoU-prosjekt nr 50083, "Tverrfaglig merkesystem bygninger", revidert sluttrapport, versjon 2.00, av Oppdatert merkeanvisning og system- og produktkoder finnes på internett: TIDA skal benyttes for å dokumentere tverrfaglig merking og identifikasjon. 1.9 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) 1. Byggherren har det overordnete ansvaret for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø og at Byggherreforskriften blir ivaretatt. Totalentreprenørens prosjektleder vil være byggherrens representant og ha ansvar for å utføre konkrete plikter etter denne forskriften på byggherrens vegne. Det skal inngås en skriftlig avtale mellom byggherre og prosjektleder som byggherrens representant. Det vises også til sjekkliste HMS Byggherrens plikter som skal rapporteres regelmessig til byggherren Kvalitetssikring 1. Totalentreprenøren skal utarbeide kvalitetsplaner for gjennomføring av prosjektet. Oppdragsgiveren har rett til å foreta revisjon av systemet. Oppdragsgiveren skal ha planene for gjennomgang så snart de er klare, og vil sette frister for overlevering av dokumentasjon for utført kontroll i løpet av de enkelte faser. På slutten av hver fase skal det leveres en komplett dokumentasjon av utført kontroll. 2. Det skal utarbeides sjekklister for prosjektering og utførelse, ikke bare det som omfattes av myndighetskrav etter plan- og bygningsloven. De prosjekterende skal utarbeide lister over særlig kritiske arbeidsoperasjoner som krever spesiell kvalitetssikring for at forutsetningene i prosjekteringen skal bli oppfylt. I:\MONENG\Konkurransegrunnlag\Prosjekteringsanvisninger\Prosjekteringsanvisning 0, totalentrepriser.doc 6

7 Prosjekteringsanvisning. Bygning Fylke dato: Filnavn: Ver161.doc FEF dato: Korr. dato: KJB Side: 1 av 13 Prosjekteringsanvisning 2 Bygning 1

8 Prosjekteringsanvisninger for fylkeskommunen (FK) er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 0, Totalentrepriser Prosjekteringsanvisning 1, generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, bygning Prosjekteringsanvisning 3, VVS- tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, SD anlegg Prosjekteringsanvisning 6, Avfallshandtering Prosjekteringsanvisning 7, ID merking Prosjekteringsanvisning 8, Rent Tørt bygg Prosjekteringsanvisning 9, IT seksjonens standart leveranser til skoler og nybygg Prosjekteringsanvisning 10, DAK anvisninger Hordaland Fylkeskommune Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for FK gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. Innhold: 1.1 Generelt Utvendige anlegg Geoteknikk Bæresystem Yttervegger Vinduer Inngangspartier Innervegger Dører Dekker Yttertak Trapper Rom for renhold Avfallshåndtering Tekniske rom Innredninger og utstyr

9 Pkt Tekst 1.1 Generelt 1. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til omkringliggende bebyggelse, proporsjonering og stedlig byggeskikk. Bygget bør signalisere sin funksjon og ta hensyn til lokalklima og naturgitte betingelser når det gjelder plassering og utforming. 2. Bygningene skal organiseres på en slik måte at de tilfredsstiller en funksjonell og rasjonell drift. Funksjoner som administrasjon, vaktmesterkontor, driftssentral, renholdssentral, avfallssentral, heis mm. skal plasseres hensiktsmessig. Adkomstarealer, gangarealer og varetransport skal vurderes nøye. Bygninger og utomhusarealer skal utformes slik at de er tilpasset bevegelseshemmede. 3. Bygningene skal være fleksible og tilpasningsdyktige slik at rommenes form skal kunne endres. Dette gjelder bl.a. flerbruksrom som skal ivareta forskjellige funksjoner og aktiviteter. Organisering av rommenes beliggenhet er viktig for føringsveier til nødvendige tekniske anlegg. Funksjonskrav i notatet Skoleanlegget som pedagogisk arkitektur. Juni 2003 fra Opplæringsavdelinga, HFK skal ligge til grunn for all skoleprosjektering. 4. Tekniske rom, renholdssentraler lager mm. skal være lett tilgjengelige og nært tilknyttet heis. Størrelsen til heisen bør vurderes i forhold til transport av renholdsmaskiner og utstyr. 5. Det skal benyttes anerkjente produkter og løsninger med stor grad av vedlikeholdsfrihet. Grad av nytenkning skal være fundamentert på kjent og erfaringsmessig godt dokumentert teknologi. 6. Fargevalg, skilting og ledelinjer etc. skal tilpasses blinde og svaksynte. Lydforhold tilpasses hørselshemmede og telesløyfer må vurderes. Det skal ikke være nødvendig med driftsmessige tilpassninger i forhold til dette. Tekniske anlegg, materialvalg og beplantninger skal være tilpasset personer med allergier og overfølsomheter. 1.2 Utvendige anlegg 1. Utvendige anlegg skal planlegges av kvalifisert landskapsarkitekt. Det skal legges til rette for en trygg trafikkavvikling. Skille mellom person- og varetransport skal vurderes ved adkomst til området. Det skal avsettes nødvendig areal til sykkel- og bilparkering. 2. Alt utstyr skal ha materialer av høy kvalitet, ha lang levetid og enkelt vedlikehold. Det skal benyttes fastmonterte benker eller sittekanter og flaggstenger av vandalsikker type. 3. Alt avfall skal kildesorteres. Adkomstforhold, lagring, intern og ekstern transport av avfall må planlegges svært nøye. Oppbevaring og behandling av avfall skal helst foregå på en sentral plass. Eventuelet skal anlegget knyttes til felles avfallsanlegg (bossug el.l.). Plassering av lager og nødvendige containere for yrkesfag må planlegges spesielt. 3

10 Pkt Tekst 4. Registrering av tomtens spesielle egenskaper skal gjennomføres, så som: - jordbunnsforhold, evt. som del av geoteknisk undersøkelse (inkl. rasfare) - spesielle terrengformer, detaljer - klimatiske forhold (særlig vinterforhold) - eksisterende vegetasjon, bevaring/flytting - vekstjord, fyllmasser mv. 5. Tiltak for beskyttelse av naturverdier beskrives. For eksempel: - fysisk beskyttelse av trær, tregrupper og bunnvegetasjon, både midlertidig og varig sikring - fysisk avgrensing av graveområder og riggområder - bøtelegging for skader som påføres sikrede verdier. 6. Det skal legges vekt på rasjonelt vedlikehold, hardførhet og bruk av planter med lokalt opphav. Giftige og allergiframkallende planter skal unngås. Beplantning må ikke være til hinder for utvendig vinduspuss. 7. Trafikkarealer skal ha faste dekker som asfalt, betongbelegg eller kombinasjoner av disse, gjerne differensierte dekker for kjøre- og gangarealer. Det skal legges særlig vekt på enkelt renhold og vedlikehold. Belegg nær innganger skal tåle høytrykksspyling. Det skal taes hensyn til snøbrøyting som skal utføres med vanlig maskinelt utstyr Det skal avsettes plass bl.a. til nødvendig snøopplag, sandsilo for strøsand og evt. containere. 8. Kjøreveier, gang- og sykkelveier skal følge Statens Veivesens normer og for øvrig ha en formgivning og avgrensning som tar hensyn til drift og vedlikehold. 9. Alle trafikkarealer og grønne arealer skal tilrettelegges for funksjonshemmede. 10. Skråninger skal ha følgende maksimale stigningsforhold: - Skråninger som skal klippes: 1:2,5 - Skråninger som skal beplantes: 1:1,5 - Skråninger brattere enn 1:1,5 kan plastres eventuelt mures. 1.3 Geoteknikk 1. Prosjekteringen skal omfatte geoteknisk vurdering og dimensjonering. Geoteknisk rådgiver engasjeres etter avtale. 2. Grunnens innhold av radon skal vurderes. 1.4 Bæresystem 4

11 Pkt Tekst 1. Med unntak av nødvendig vindavstivning og vegger som utgjør brannskiller skal innvendige, bærende vegger unngås. Gjelder ikke for underordnede rom i kjeller. 2. Søyler og vegger plasseres slik at det oppnås størst mulig fleksibilitet. Enkelte rom skal kunne deles opp i større eller mindre enheter. Vurderinger av løsninger når det gjelder konstruksjon og framføring ev tekniske anlegg er viktig. Det bør benyttes en 3M-modul. 1.5 Yttervegger 1. Det skal velges fasadematerialer med lavest mulig vedlikeholdsbehov, og som er motstandsdyktige mot ytre påvirkning, hvor også tagging, spark og slag skal vektlegges. Det skal benyttes gjennomprøvde og dokumenterte detaljløsninger og kuldebroer skal unngåes. Bruk av glass og tilhørende detaljløsninger mht. drift og vedlikehold skal vurderes i samråd med byggherren. 2. Alle fuger, tilslutninger mv i yttervegger utføres med to-trinns tetting. Fugemasse skal ikke eksponeres for sol og regn. Andre løsninger skal drøftes og dokumenteres. 3. Yttervegg skal være vindtett og diffusjonsåpen utvendig og diffusjonstett innvendig. Løsninger for skjøter og overgang mellom ulike materialer skal beskrives og detaljtegnes. 4. Det skal beskrives beslag som er korrosjonsbestandige. Utforming og innfesting av beslag må være nøye planlagt. Det vises til NBI-blad A Vinduer 1. Ved valg av vindustyper skal det tas hensyn til at renhold kan utføres rasjonelt og enkelt og på en sikker måte.vindusfasader skal kunne pusses utenfra. Gardinoppheng, lysarmaturer, løst og fast inventar skal plasseres slik at vinduene kan åpnes. Sålbenker må vurderes spesielt mht tetting i hjørner og avrenning på fasade. Det skal være et åpningsvindu i alle rom med vinduer. 2. Åpningsvinduer sikres mot full åpning. 3. Bruk av overlys, skråstilte vinduer eller etasjehøye vinduer og glassfasader skal avklares med byggherren. 4. Vinduene utføres normalt som standard trevinduer med utvendig metallkledning, alternativt aluminiumsvinduer med innvendig trekledning eller rene aluminiumsvinduer. Utførelse velges ut fra hensyn til vedlikehold, lokale klimaforhold og generell materialbruk i fasade og ønske om innvendig materialuttrykk. 5

12 Pkt Tekst 5. Solavskjerming skal være driftssikker og ha enkel betjening. Fortrinnsvis benyttes faste utvendige persienner. Ved bruk av justerbare persienner skal disse utstyres med stive lameller og stormsikre styreskinner og ha automatisk og manuell styring. Det skal vurderes bruk av solbeskyttende glass mot øst, syd og vest. 6. Markiser skal unngås. 1.7 Inngangspartier 1. Inngangspartier skal utformes på en slik måte at tilsmussing inn- og utvendig unngås: - Utenfor ytterdøren skal det være fast dekke og overbygg. Nødvendig fallforhold skal sikres. - Ute skal det være drenert fotskraperist med lengde minst 2 meter og i hele inngangspartiets bredde i gangretningen. Under rista skal det være 15 cm klaring. Rista skal utformes slik at den ikke er sklifarlig, og er enkel å ta opp og rengjøre. Rista må ha fall fra døren. - I hele vindfanget skal det være nedfelt rist eller skrapematte. En bør ha metallramme rundt brønnen.. - Innenfor vindfanget skal det være absorbsjonsmatter som dekker minst 2 m av gangretningen. Det vises til NBI-blad A del I Utformingen skal være slik at det ikke representerer fare for kollisjon eller personskader. Utvendig tappekran skal monteres. 2. I inngangspartier av glass må dører og sidefelt være utformet slik at de ikke representerer fare for kollisjon. Glass i inngangspartier skal være herdet. 1.8 Innervegger 1. For innervegger må det velges materialer som er slitesterke, motstandsdyktige mot vanlige renholdsmidler og mest mulig vedlikeholdsvennlige med tanke på så vel vanlig slitasje som hærverk og tagging. Veggene bør være glatte, uten struktur. Strie skal forsegles med minst 3 strøk maling og murte vegger skal ha plane fuger. 2. Elevareal skal ha et materialvalg som tåler røff behandling som spark og slag (gipsplater er lite egnet). Ved bruk av gipsplater skal det brukes forsterket gips ( robust ) og med tilfredsstillende spikerslag. 3. For å lette renholdet bør plassering av søyler og fremspring vies oppmerksomhet, og gulvlister skal være inntrukket eller uten horisontal flate. Unngå høyerebyggende flater/deponi som er vanskelig å komme til for rengjøring. Utstikkende hjørner bl.a. i gangareal skal ha hjørnebeskyttelse. 4. Glassfelter helt ned til gulv bør unngås. 6

13 Pkt Tekst 5. Av hensyn til vedlikehold og muligheter for utskifting, bør det være et begrenset antall farger på vegger. Fargevalg skal være tilpasset blinde og svaksynte. 6. På flater hvor det er moderat eller liten slitasje skal det beskrives vannbasert akrylmaling med lavt løsemiddelinnhold. Glanstall 7 eller høyere. På flater med stor slitasje samt listverk, omramminger og mindre komponenter hvor det stilles strenge krav til rengjøring, skal det beskrives alkydmaling med lavt løsemiddelinnhold og glanstall 20 eller høyere. NB: på betong skal det ikke benyttes alkydmaling, men akrylmaling. Nødvendige vernetiltak ved høye konsentrasjoner av løsemidler tas med i HMS-planen. 1.9 Dører 1. Antall dørvarianter begrenses. Dører bør generelt ikke være mindre enn 9M. I toaletter 8 M. 2. Dører skal være uten terskel der brann- eller lydkrav ikke krever terskler. Ved våtrom vurderes terskler nøye ut ifra en helhetsløsning. 3. Det skal søkes om dispensasjon dersom utforming av dører fraviker brannkrav. Tillatelsen skal inngå i branndokumentasjonen. 4. Dører beskrives generelt som plastlaminerte (høytrykkslaminat) eller finerte kompaktdører med hardvedkant. Spesielt utsatte dører gis sparkeplate, eventuelt beslås også karmene. Vurderes i samråd med prosjektleder. Dette gjelder også dører utsatt for fukt eller kulde. 5. Alle dører som kan skade vegger eller annen innredning skal ha dørstoppere, som plasseres slik at de tillater renhold med mopp og ikke skader døra. 6. Lukking, låsing og status på dører som skal styres eller overvåkes med adgangskontrollanlegg må samkjøres og koordineres med dørenes funksjon ved normal drift, ved stengt og ved brann eller rømming, slik at dørene virker som forutsatt ved alle situasjoner Dekker 1. Ansvar for hulltaking og tetting inkl branntetting skal være avklart før byggestart. 2. Himlinger skal fortrinnsvis ha tette overflater og være mulig å støvsuge. Mineralull skal være kantforseglet, også flater som skjæres på plassen. Nedhengte himlinger skal fortinnsvis være demonterbare systemhimlinger. Ved bruk av faste himlinger skal det være tilstrekkelig med luker for tilkomst til tekniske installasjoner (kabelbroer, ventilasjonsspjeld etc.). 7

14 Pkt Tekst 3. Ved detaljprosjekt skal det leveres himlingsplaner med angivelse av absorbenter og nedforinger. Himlingsplanen skal være felles for alle fag, etter oppgaver fra RIB, RIV og RIE. Planen må foreligge i god tid før anbudsutsendelse. Forskriftenes krav til etterklangstid skal følges. I enkelte rom må teleslynge vurderes. 4. Oppheng av himlinger skal være dimensjonert for eventuelle tilleggslaster, armaturer, ventiler, skilt mm. 5. Det skal benyttes mest mulig ensartet type og farger på gulvbelegg. Fargevalgene skal være hensiktsmessige, og tilpasset tiltenkt aktivitet. Fortrinnsvis skal kontraster mellom vegg og gulv etc. danne naturlige ledelinjer med tanke på synshemmede i stedet for egne ledelinjer lagt inn i belegg. Sklisikkerhet skal vurderes nøye og det skal legges vekt på renholds- og vedlikeholdsvennlighet. 6. Generelt skal det beskrives 2 mm homogent vinylbelegg med UV-herdet PUR-overflate som ikke skal trenge polishbehandling eller tilsvarende gummibelegg. Belegget skal ha maksimalt fyllstoffinnhold på 35%, som skal dokumenteres. Belegget skal være i slitasjegruppe P eller bedre etter NS-EN 649, og i bruksklasse 33 eller bedre etter NS- EN 685. Belegget skal være sveisbart, og sveisesnoren skal heller ikke trenge polishbehandling. Bruk av andre gulvbelegg skal avklares særskilt med byggherren. 7. Belegget skal limes med gulvlim med lavt innhold av løsemidler, og eventuelle avrettingsmasser skal være sementbaserte. Lim må være tilpasset underlaget mht heft og kjemisk reaksjon. 8. Belegget skal dokumenteres mht emisjon og kjemikalieresistens, og skal avgi mindre enn 75 g/m²/h av flyktige organiske forbindelser etter 26 uker, målt ulimt. Emisjonstester og innholdsdeklarasjon skal dokumenteres. 9. I FDV-dokumentasjonen skal inngå leverandørens renholds- og vedlikeholdsanvisninger. 10. I dusjrom og andre våtrom skal det normalt beskrives sklisikkert golvbelegg, evt keramiske fliser etter samråd med byggherren. Toaletter, garderober, tekniske rom og dusjrom skal ha vanntett golv og sluk. Nødvendig oppbrett på vegg og evt. terskler skal sikres. Minimum. høydeforskjell mellom terskel og topp sluk skal være 25 mm. Kompromiss ift. rullestolbruk må vurderes spesielt. 11. Ved innganger og tilstøtende arealer med stor belastning skal det benyttes slitesterke materialer (terrasso, naturstein, keramiske fliser). Valg begrunnes med lønnsomhetsberegninger. NB! Det skal ikke benyttes linoleum i og innenfor inngangspartier. 8

15 Pkt Tekst 12. Keramiske fliser skal ha sklisikkerhetsklasse etter spesifikasjoner iht. Byggkeramikkforeningens info 1/ I våtrom skal benyttes vannabsorpsjonsklasser oppgitt i Byggebransjens våtromsnorm Blad Lim og festemasse: Vedheft >0,5 Mpa. Fugemasse: Sementbaserte fuger i tørre områder, og herdeplastfuger i områder som krever tette og glatte falter. Kjemikalieresistens skal dokumenteres på flater hvor det benyttes kjemikalier. 13. Flater med strenge hygieniske krav skal kunne rengjøres med høytrykksvask. Det må legge vekt på nødvendige terskelløsninger og ikke minst avrenning til sluk. 14. Alle golv med sluk skal ha fall til sluk, fortrinnsvis 1:50. Slukplassering og fall angis på tegning. Høydeforskjell mellom sluktopp og terskel skal være min. 25 mm. 15. Gulvsokler utføres i samme materialer som gulvbelegget (hulkil). Overgang sokkel og gulvbelegg skal være uten skjøt (oppbrett) eller helsveiset. I områder med gulvlister benyttes forlister av hard ved, eksempelvis eik Yttertak 1. Takløsninger skal avklares med byggherren før endelig valg gjøres. 2. Fortrinnsvis skal tak prosjekteres som skråtak med utvendig nedløp og luftet, kaldt loft uten varmekilder som ventilasjonsanlegg etc. Ved skrå himling skal det være min. 10 cm luftespalte over isolasjonen. Ved lange takflater skal luftespalten være større. Det må være fall fra oppbygg på tak. 3. Nødvendige snøfangere skal monteres. Innfesting av disse skal være tilpasset de laster som forventes på taket. 4. Flate tak skal ha jevnt fall til sluk på min 1:40. Ved slukplassering må det tas hensyn til ned-bøyninger. Sluk bør være tilsvarende Aiwell og utstyres med løvrister som kan skrues fast. Varmekabler ved sluk/taknedløp må vurderes. 5. Eventuell papp- eller folietekking skal festes mekanisk. Isolasjon skal være ubrennbar. 6. Takterrasser krever ekstra tettetiltak og bør unngås Trapper 1. Innvendige trapper bør av hensyn til rengjøring være tette, både i inntrinn og på sidene. Åpne trapper avklares særskilt med byggherren. 2. Gelendre skal utformes slik at de samler minst mulig støv, og festene bør være på utsiden av trappetrinn. Glass og plast i rekkverk bør generelt ikke benyttes. 3. Hovedtrapp skal det benyttes slitesterke materialer (terrasso, naturstein, keramiske fliser), bitrapper kan belegges med banebelegg. 9

16 Pkt Tekst 1.13 Rom for renhold 1. Det skal legges opp til et effektiv renhold Spesialprosedyrer for overflatebehandling bør unngås 2. Det skal være følgende rom for renhold: - Renholdssentral og materiallager - Renholdsrom (bøttekott) - Kontor til renholdsansvarlig Rommene utformes og utstyres i henhold til NBI-blad del II Renholdssentralen med nødvendig materiallager skal plasseres sentralt og ligge i tilknytning til heis. 3. Renholdssentralen med tilhørende materiallager skal ha en størrelse på minst 15 m². I tillegg til anbefaling fra NBI skal rommet ha følgende: - plass til maskinelt utstyr (renholdsmaskiner) - plass til renholdsvogner som ikke har plass ellers i bygget - moppvaskemaskin og lokasser - strømuttak til batteridrevne maskiner - tørketrommel - vaskekum - håndvask - svingbart blandebatteri - kjøleskap for oppbevaring av fuktige mopper (max 4 C). Størrelse vurderes - medisinskap med førstehjelpsutstyr - nøkkelsafe med kode for oppbevaring av nøkler - låsbart rom til rengjøringskjemikalier med 1 m² hylleareal pr 750 m² gulvareal det skal betjene Antall, størrelse og plassering i bygningen tilpasses bygningsmassens størrelse, se tabell 715 NBI-blad A II 4. Renholdssentralen skal ha sluk og avløpsrist i gulvet som skal være av en størrelse (min. 1,5 m x 0,8 m) og slik plassert at renholdsmaskiner kan rengjøres over den. 5. Det skal være ett renholdsrom på ca 4-5 m² pr 900 m² gulvareal i tillegg til tømme- og tappesteder. Rommene skal ha sluk i gulv med rist, plass til renholdsvogn, hyller og utstyr som anbefalt av NBI. 6. Dersom det ikke er plass til renholdsrom kan det vurderes å bygge sentrale renholdsstasjoner for oppbevaring av vogner og utstyr. Da må det i etasjene hvor renhold skal utføres anlegges tømme- og tappesteder. Se NBI del II Avfallshåndtering 10

17 Pkt Tekst 1. Avfallet skal kildesorteres. Dette stiller krav til lagring, og intern og ekstern transport av avfallet. Ut fra hvordan avfall skal sorteres, skal det i planleggingen tas med - plass for avfallsdunker inne, eventuelt som miljøstasjoner - helst felles sentral for behandling av avfall - containere inne og ute (papircontainer med komprimator) - interne og eksterne transportveier - kjølt avfallsrom for organisk avfall - miljøstasjon for papiravfall etc. i hver etasje 2. Avfallsrom skal være utstyrt med god belysning, håndvask med varmt og kaldt vann, uttak for spyling, sluk og nødvendig ventilasjon og varme/kjøling. Døråpninger skal være tilpasset containere og avfallsdunker. Overflater må kunne tåle høytrykksvask 3. Håndtering og transport av avfall som er smittsomt, helseskadelig, eksplosjonsfarlig eller farlig på annen måte, skal planlegges i henhold til gjeldende regelverk Tekniske rom 1. Driftstekniske rom skal prosjekteres slik at drift og vedlikehold tilrettelegges best mulig, blant annet med god tilgjengelighet og lagerkapasitet for teknisk forbruksmateriell. Det skal taes hensyn til at det vil være ulike driftstider for bygningsmassen. Teknisk rom skal kunne renholdes. Sluk, utslagsvask med varmt og kaldt vann og slangekran er nødvendig. 2. Ventilasjonsrom, fyrrom mm skal prosjekteres slik at lydoverføringer og vibrasjoner unngås. Rommene skal ha fullgod varmeisolasjon mot tilstøtende kalde tak og vegger. Anleggene skal planlegges slik at de er lett tilgjengelige, er lett å kontrollere og at service lett kan gjennomføres. 3. Rom for databehandling av sensitive opplysninger skal vurderes særskilt mht sikring. FKs IT-avdeling kan bistå i vurderingene Innredninger og utstyr 1. Gardinoppheng, snortrekk og oppheng skal være slik at de ikke kommer i konflikt med vinduenes åpnings/lukkemekanisme, og at gardiner enkelt kan tas ned/opp. Snortrekk og oppheng skal være solide og enkle å betjene. 2. Ved valg av tekstiler skal det tas hensyn til lysekthet, fargeekthet, krymp, lydabsorbsjonsevne, flammehemming og tekstiler som ikke krever etterbehandling etter vask bør foretrekkes. Valg skal foretas i samråd med byggherre. 3. Bruk av flammehemmede tekstiler skal vurderes ut fra brannteknisk hovedplan og bruksfunksjon. Flammehemmingen skal være av varig kvalitet. 11

18 Pkt Tekst 4. Sanitærrom skal utrustes med såpedispensere, papirhåndkledispensere, håndtørker, toalettpapirholdere og avfallskurver. Ved montering vises det til NBI del II. På grunn av leveringsavtaler og samordning med eksisterende utstyr, skal valg avklares med byggherren/driftspersonellet. 5. Renholdssentral utstyres som beskrevet over. Det skal avklares med brukerne hvilket utstyr som er brukt tidligere og om utstyret eventuelt finnes på plassen fra tidligere. 6. Ved valg av overflater eller innredninger som krever spesielt maskinelt renhold, skal nødvendig utstyr tas med i prosjektet. 7. Møbeloverflater skal være renholdsvennlige og smussavvisende. 8. Det må unngås mange gulvpunkter og møbler som er tunge å håndtere. 9. I auditorier skal stolene festes på opptrinn, ikke på gulvflater. 10. Reoler, skap o.l. skal for å lette renholdet enten stå helt ned på gulv eller ha en klaring på cm. Topp på skap bør enten være skrå, eller gå helt til tak. Andre løsninger avklares med byggherren. 12

19 Prosjekteringsanvisning VVS-tekniske anlegg Fylke dato: HFK Filnavn: ver162.doc FEF dato: Side: 1 av 11 Prosjekteringsanvisning 3 VVS-tekniske anlegg

20 Prosjekteringsanvisninger for Fylkeskommunen (FK) er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451 Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 0, totalentrepriser Prosjekteringsanvisning 1, generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, bygning Prosjekteringsanvisning 3, VVS- tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, SD anlegg Prosjekteringsanvisning 6, Avfallshandtering Prosjekteringsanvisning 7, ID merking Prosjekteringsanvisning 8, Rent Tørt bygg Prosjekteringsanvisning 9, IT seksjonens standart leveranser til skoler og nybygg Prosjekteringsanvisning 10, DAK anvisninger Hordaland Fylkeskommune Det forutsettes at alle som utfører planlegging- og prosjekteringsoppgaver for FK gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt INNHOLD: VVS-tekniske anlegg Generelle krav Brann Automatikk Sanitæranlegg Generelt Rørnett Isolasjon og merking Instrumentering Varmeanlegg Generelt Fyringsanlegg/varmekilder Rørnett Isolasjon og merking Instrumentering Ventilasjonsanlegg Generelt Luftbehandlingsutstyr Luftfordelingsutstyr og kanalnett Isolering og merking Instrumentering

21 Ferdigstillelsesmelding 11 3

22 3 VVS-TEKNISKE ANLEGG Generelle krav 1. Det skal legges vekt på ulike brukstider ved oppdeling av systemer og soner. Anlegget skal være mengderegulert. 2. De VVS-tekniske anleggene skal være lett tilgjengelige for nødvendig kontroll, vedlikehold og utskiftning av komponenter. Tekniske rom skal plasseres og utformes slik at dette er mulig. 3. Anleggene skal tilrettelegges for driftsoppfølgning og tilstandskontroll (adkomst, merking, målepunkter). 4. Alle anlegg merkes i henhold til gjeldende merkesystem (se PA10, ID- Merking/Merkesystem). Brann 1. Anleggene skal tilpasses den branntekniske hovedplan for prosjektet. Gjelder bla drift av ventilasjonsanlegget ved brann, valg og dimensjonering av utstyr etter klassifisering av gjennomganger. 2. Brannisolering av kanaler over himling skal vurderes opp mot bruk av himlinger med høyere brannmotstand. 3. Kanalgjennomføringer i seksjoneringsvegger må unngås så langt det er mulig. Automatikk 1. Prosjekteringen skal ivareta energiøkonomisk og vedlikeholdsvennlig drift. 2. SD-anlegg skal prosjekteres i henhold til PA 5 som egen entreprise. 3. Alle rom der det bedrives skoledrift skal reguleres sentralt. Bevegelsesføler gir impuls til varme, lys og ventilasjon. 4. Alle VVS-tekniske anlegg skal være tilknyttet SD-anlegg. 5. RIE har ansvar for beskrivelse av SD-anlegget. RIV bidrar med utarbeidelse av funksjonsbeskrivelse, funksjonstabeller og systemskjemaer for de VVS-tekniske anleggene. Gjelder ikke totalentreprise. 6. Systemskjema/flytskjema med oppgaver om effektbehov og informasjon vedrørende kursopplegg og kabelinstallasjon skal videreformidles til RIE i god tid før anbudseller tilbudsutsendelse. Gjelder ikke totalentreprise. 4

23 Sanitæranlegg Generelt 1. Sanitæranlegget skal prosjekteres med tanke på gode muligheter for drift og vedlikehold, og god driftsøkonomi. 2. Ved fjernvarme skal det brukes to-trinns varmeveksler for beredning av varmt tappevann Det skal installeres vvc-sirkulasjon. 3. Anlegget skal utformes slik at fremvekst av legionella-bakterier unngås. 4. Vannkvalitet vurderes. Ved behov beskrives tiltak. 5. Det skal benyttes standardiserte, anerkjente produkter. Produkt med lett tilgang av reservedeler prioriteres. Valg skal avklares med tiltakshaver og bruker. Utstyr skal i den utstrekning det er mulig være veggmontert. 6. Servanter, toaletter og urinaler skal være av hvit porselen eller rustfritt stål. Toalettseter skal være hvite og av hard plast. Det skal ikke være oppløftventil eller propp i servantene. 7. Større toalettanlegg og dusjer skal ha kran med varmt og kaldt vann for spyling. 8. Det skal fortrinnsvis benyttes enkeltstående urinaler med integrert fotocelle. Andre løsninger kan være aktuelle, men mekanisk trykknapp skal unngås. 9. I dusjrom skal det benyttes dusjpanel med trykknapp og sparehode. Der det prosjekteres badstue, skal det finnes dusj i nær tilknytning. 10. Renholdsrommets sluk, avløp og lokasse skal være dimensjonert for de vannmengder som opptrer ved tømming av moppevasker. Rørnett 1. Nødvendige utskillere. Sandfang dimensjoneres etter nærmere avklaring med byggherren. 2. Fett- og oljeutskiller etc. prosjekteres. 3. Overvann og vann fra tak skal ledes til offentlig nett. Fordrøyning av overvann avklares med kommunen. 4. Drenering må ivaretas både på grønne arealer og trafikkarealer. 5. Veier og plasser skal ha frostfrie sluk med sandfang. 6. Utvendige vannkraner plasseres slik at alle områder enkelt kan nås med slange eller slangevogn. Om nødvendig kan det legges sommervannledning til fjerntliggende arealer. Utvendige kraner skal betjenes med spesialnøkkel. Utvendig røropplegg skal ikke monteres på ledning med reduksjonsventil. Minimumsdimensjon: DN 25. Alt vann til utearealer og grøntanlegg skal ha separat måler. 5

24 7. Rørledninger skal som hovedregel legges tilgjengelig (åpent anlegg). Innmuringer og innstøpninger skal unngås og sjakter skal ha god adkomst for service og utskiftninger. 8. Røranlegg skal ikke passere gjennom rom for el, tele eller datainstallasjoner. 9. Røropplegg skal ikke legges i yttervegger, på loft eller andre steder med fare for frost. 10. Røropplegg for varmt tappevann skal prosjekteres på en slik måte at temperatur på varmt tappevann til enhver tid holdes på 50 C +/- 5 C etter en første maksimal tappetid på 10 sekunder. 11. Eventuell egen hettvannskurs legges opp etter behov. 12. Kuleventiler skal monteres ved alle tappepunkter for enkel utskiftning av komponentene. 13. Avløpssystem prosjekteres med tilstrekkelig stake- og inspeksjonsmuligheter. 14. Synlige koblingsledninger og vannlås skal være forkrommet, alternativt i rustfritt stål. Slukrister skal være i rustfritt stål. Isolasjon og merking 1. Isolering av rørstrekk, ventiler og koblinger skal foretas. I soner med fare for mekanisk påkjenninger skal mantling av metall brukes. 2. Anlegget skal merkes med graverte skilt i henhold til tverrfaglig merkesystem (TFM). Instrumentering 1. Anlegget skal ha nødvendige instrumenter innmontert (termometre og vannmåler). 2. Hovedvannmåler skal ha pulsutgang med maksimum 100 liter pr puls. 3. Varmtvannsbereding må være utført slik at blandeventil ikke ødelegger funksjonaliteten til evt sirkulasjonsledning. 6

25 Varmeanlegg Generelt 1. Vannbåren varme skal velges. 2. Radiatoranlegget skal dimensjoneres for turtemperatur på 60 C og returtemperatur på 40 C. Dette gjelder også ved ombygging selv om eksisterende anlegg opprinnelig var dimensjonert for 80/60. Ventilasjonsanlegget skal dimensjoneres for turtemperatur på 60 C og returtemperatur på 30 C. 3. Gulvvarmeanleggene skal dimensjoneres for turtemperatur på 36 C og returtemperatur på 30 C. 4. Prosjekteringen skal ta sikte på en nøyaktig regulering av anlegget som sikrer riktig innetemperatur og en energiøkonomisk drift, med bla individuell romregulering og nattnedsetting med optimal start. Fyringsanlegg/varmekilder 1. Det skal brukes fjernvarme når dette er tilgjengelig. Ellers skal fornybar energi ved bruk av varmepumpe, biovarme eller lignende benyttes. El.kjel skal dekke spisslast. Rørnett 1. Soneoppdelingen skal foretas etter bruksmønster og bygningsmessige avgrensninger. 2. Komplett ledningsnett (stålrør) medregnes. Rørdimensjoner fra 12 til 54 mm skal legges av pressfittings rørsystem med toleranser og overflater etter DIN 2391 og Trykklasse 16 bar. Større dimensjoner legges av sømløse stålrør for sveising etter NS 582 og stålrørsdeler etter NS 989. Rørnettet skal trykkprøves ved 6 bar. 3. Antall stengeventiler dimensjoneres slik at man slipper å tappe ned store deler av anlegget ved vedlikehold. 4. Rørledninger skal som hovedregel legges tilgjengelig (åpent anlegg). Innmuringer og innstøpninger skal unngås, og sjakter skal ha god atkomst. 5. Røranlegg skal ikke passere gjennom rom for el, tele eller datainstallasjoner. 6. Alle koplinger skal være tilgjengelig og merket med graverte skilt i henhold til tverrfaglig merkesystem (TFM). 7. Radiatorer skal styres av aktuatorer tilknyttet SD-anlegg. I klasserom og fellesarealer skal aktuatorer monteres utilgjengelig for elever. 8. Anleggene skal ha nødvendig utstyr for innregulering av alle kurser og avstikkere med mer en enn et varmelegeme. 9. Det skal installeres vannbehandlingsutstyr for å sikre riktig vannkvalitet på teknisk vann. 7

26 10. Radiatorer skal monteres slik at det er mulig å utføre renhold under og bak. I korridorer og felles oppholdsrom skal radiatorer skjermes for hærverk. I særlig utsatte soner bør det vurderes å bruke gulvvarme. I garderober benyttes primært gulvvarme. I rom med stor takhøyde (gymsal) skal strålevarme benyttes. Isolasjon og merking 1. Isolering av rørstrekk, ventiler og koblinger skal foretas. Synlige rør skal ha plastmantling I soner med fare for mekaniske påkjenninger eller hærverk, skal metallisk mantling brukes. 2. Anlegget skal merkes hensiktsmessig med graverte skilt i henhold til tverrfaglig merkesystem (TFM). Instrumentering 4. Anlegget skal ha nødvendige instrumenter innmontert (termometre, manometre etc.). 11. Det skal installeres energimålere i sentral som måler opp all levert energi. Energimåler skal ha overføring til SD-anlegg. 8

27 Ventilasjonsanlegg Generelt 1. Som hovedprinsipp skal ventilasjonssystemet være balansert i rom for varig opphold, varme i avtrekksluft skal gjenvinnes, og ventilasjonsanlegget skal ikke benyttes til oppvarming. Unntak for aggregater som kun betjener en sone, her kan luftbasert oppvarming integreres. I oppholdsrom med 5 personer eller mer skal luftmengden tilpasses bruken av rommet. Dette skal skje på to nivå: hvile og aktivitet. Aktivitet bestemmes pga bevegelsesføler, og vil gå over i hvile ved inaktivitet etter 20 min. 2. I møterom, klasserom etc. med personbelastning i området 5-35 skal VAV regulering basert på bevegelsesføler benyttes. Reguleringen skal ikke være modulerende, kun maks/min. I større rom som auditorer og gymsaler skal VAV-reguleringen være modulerende basert på måling av CO2 og temperatur. 3. Det må ikke dimensjoneres med lavere luftskifte enn 7 l/s pr. person + 2 l/s pr. m 2 bruttoareal ved normal materialbruk. 4. Spesialrom som verksteder, laboratorium og lignende gis et tillegg i forhold til aktuelle forurensningstyper og forventet utslipp til rom. 5. Krav til driftsøkonomi: SFP = 2,0. 6. Ventilasjonsrommene skal være utstyrt med sluk, utslagsvask og varmt og kaldt vann. Det skal ikke legges opp til noen form for lagring i selve rommene. Hvis det er nødvendig med lagring, skal dette etableres i egne tilstøtende rom. Funksjonsbeskrivelser og tegninger av ventilasjonsanlegg skal lamineres og monteres på dokumentordner på vegg. 7. Det skal være nok gulvplass foran aggregat til å foreta all vanlig service og vedlikehold, men aldri mindre enn 1,0 m. Det tillates ikke lagt rør på gulv i gangbane. Fri takhøyde i gangbane skal være minimum 2,0 m. Luftbehandlingsutstyr 1. Ventilasjonsaggregatet skal tilfredsstille normale krav til inneklima, enøk og driftsvennlighet. 2. Spjeldene skal være av minimum tetthetsklasse 3, motorstyrte med fjærtilbaketrekk mot uteluft. Ved tette spjeld skal klasse 5 benyttes. 3. Det skal være turtallsregulerte, direktedrevne vifter. Dimensjonering av vifter skal gjøres etter vurdering av turtall, lydtrykk og årsvirkningsgrad, samt drifts- og vedlikeholdsutgifter. Valg dokumenteres, eller avklares med tiltakshaver. 4. Aggregatfilter skal være av kassettype med engangsmedium og lang filterpose i glassfiberutførelse. For hvert aggregat medregnes Magnehelic manometer for filter på hhv. tillufts- og avtrekksside. 5. Aggregatene skal ha innvendig tett mantling og avløp for spyling og rengjøring. 6. Aggregatet skal ha inspeksjonsluker for rengjøring og kontroll av alle komponenter. 9

28 Lukene skal være enkle å åpne, med god tetningsgrad. 7. For vannbårent varmebatteri skal det være lomme for temperaturgiver på batteriets vannside. For å få god regulering skal shuntkoplingen være plassert så nært batteriet som mulig, men slik at det ikke hindrer inspeksjon av aggregatet. Isolering, se varmeanlegg. 8. Vannbårent varmebatteri skal plasseres i frostsikkert rom med sluk. 9. Valg av varmegjenvinnertype fra avtrekksluft skal vurderes ut fra funksjon, krav til innemiljø, aggregatets bruksområde og lønnsomhetsberegninger. Valg tas i samråd med tiltakshaver. 10. Roterende varmegjenvinnere skal primært benyttes såfremt det ikke foreligger umiddelbar fare for overføring av lukt, gass, partikler og bakterier. 11. Riktig utforming for å hindre luftlekkasje mellom avtrekk og tilluft. Trykkfall mellom tilluft og avtrekk skal dokumenteres med målinger. For å oppnå riktig trykkfall kan ekstra spjeld være nødvendig. 12. Væskefylte varmegjenvinnere skal ha riktig glykol-type, og sikres mot bakterie- og soppvekster. Luftfordelingsutstyr og kanalnett 1. Kanalene og anleggskomponenter skal transporteres, lagres og være montert i forseglet tilstand. Ventilene skal tapes igjen etter montering, og ikke åpnes før igangkjøring. 2. Ventilasjonsanlegget skal ikke under noen omstendighet startes før hele bygget er rengjort. 3. Det skal være montert tilstrekkelig med inspeksjonsluker for senere kontroll og rengjøring. Generell regel er inspeksjonsluke ved alle hovedavgreininger og for hver 6. meter i hovedstrekk. Øvrige kanalnett etter nærmere avtale med tiltakshaver. Det skal monteres inspeksjonsluker for alle komponenter, eksempelvis i aggregat og ved innreguleringsspjeld. Det valgte anlegg skal uten skader og ekstra omkostninger kunne rengjøres og vedlikeholdes på en rimelig måte i hele byggets funksjonstid. 4. Generelt skal omrøringsventilasjon velges da dette gir maksimal fleksibilitet når det gjelder møblering av rommene. Tilluftsventiler skal minimum ha kvalitet som dyseventiler. I større rom med god takhøyde, som auditorier etc., skal fortrengningsventilasjon vurderes. 5. Ventiler eller rister av plast skal ikke benyttes. 6. Kanaler skal i størst mulig grad innkasses eller legges over himlinger for å unngå støvsamling. 7. Synlige, isolerte kanaler skal være mantlet. 8. Alle spjeld og annet utstyr som trenger tilsyn skal være tilgjengelig, og merket med 10

29 graverte skilt i henhold til tverrfaglig merkesystem (TFM). 9. Reguleringsspjeld skal være av iris-type med inspeksjonsmuligheter. 10. Luftinntak skal normalt plasseres mot nord og min 2-3 m over terrenget, ikke på tak, slik at overopphetet luft trekkes inn. Luftinntak skal prosjekteres med fuktsikring, drenering og inspeksjonsluke for rengjøring. Kvalitet som Bergensristen eller tilsvarende. Plassering av inntak nær avkast eller andre forurensningskilder skal unngås, og eventuelle forurensningskilder kartlegges og tilstrekkelige løsninger prosjekteres. Det skal ikke forkomme lekkasje mellom avtrekks- og tilluftsiden. 11. Rådgiver og entreprenør er sammen ansvarlig for at tilstrekkelig antall lydfeller monteres. Ved eventuell ettermontasje vil ikke tiltakshaver bære kostnaden for dette. Krav rettes mot rådgiver/entreprenør. Isolering og merking 1. Ventilasjonskanaler isoleres dersom det foreligger fare for kondens eller stort varmetap. I soner med fare for mekanisk påkjenning skal ekstra mantling foretas. Isolasjonstykkelse vurderes etter en lønnsomhetsberegning, dette vektlegges spesielt på kalde loft. Alternativer forelegges tiltakshaveren. 2. Det skal benyttes utvendig isolering. Ved luftinntak og luftavkast skal Armaflex eller tilsvarende benyttes. 3. Anlegget skal merkes hensiktsmessig og merkingen skal være med graverte skilt i henhold til tverrfaglig merkesystem (TFM). Instrumentering 1. Anlegget skal ha termometre innmontert foran og etter varmekilder, samt ved alle nettilkoblinger. 2. Det skal være visuell trykkfallsmåler for alle filtre. Dette i tillegg til vanlig automatikk tilkoblet SD-anlegget. 11

30 Vedlegg FERDIGSTILLESESMELDING Prosjekt Entreprise: Entreprise/kontrakts nr: Entreprenør Saksbeh: Ferdigstillelsesdato: Lengde prøveperiode Overtakelsesdato Reklamasjonsperiode (år) Kort beskrivelse av entreprisen/leveransen OK Sjekkpunkter Alle kontraktens arbeider er utført Kontraktsarbeider er kontrollert og dokumentert Ingen endringsarbeider gjenstår Alle mangler/merknader ved status/delbefaringer er utført All ny dokumentasjon er overlevert som beskrevet All eksisterende dokumentasjon som er berørt er opprettet og overlevert All merking på anlegg, utstyr og dokumentasjon som beskrevet Opplæring er utført med driftspersonell Avviksbeskrivelse: Ikke utførte arbeider vil bli komplettert innen Dato: Sted: dato: Entreprenørens signatur og stempel 12

31 Prosjekteringsanvisning. Elektrotekniske anlegg Fylke dato: Filnavn: ver163.doc FEF dato: Korr. dato: Side: 1 av 12 Prosjekteringsanvisning 4 Elektrotekniske anlegg Inkl. Tele- og automatisering, Heiser og Utomhus el.

32 Prosjekteringsanvisninger for fylkeskommunen (FK) er inndelt etter fag tilsvarende NS Dokumentnavn: Prosjekteringsanvisning 0, totalentrepriser Prosjekteringsanvisning 1, generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, bygning Prosjekteringsanvisning 3, VVS- tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, SD anlegg Prosjekteringsanvisning 6, Avfallshandtering Prosjekteringsanvisning 7, ID merking Prosjekteringsanvisning 8, Rent Tørt bygg Prosjekteringsanvisning 9, IT seksjonens standart leveranser til skoler og nybygg Prosjekteringsanvisning 10, DAK anvisninger Hordaland Fylkeskommune Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for FK gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. Anvisning 1 gjelder for alle fag. Innhold: 4.0 Generelle krav 4.1 Generelle elkraftanlegg 4.2 Høgspentanlegg 4.3 Fordelingsanlegg 4.4 Lysanlegg 4.5 Elvarmeanlegg 4.6 Driftstekniske anlegg 5 Tele- og automatiseringsanlegg 5.1 Bæresystemer 5.2 Integrerte kommunikasjonsanlegg 5.3 Separate kommunikasjonsanlegg 5.4 Alarm- og signalanlegg 5.5 Lyd- og bildeanlegg 5.6 Automatiseringsanlegg 6.1 Reservekraftanlegg 6.2 Heiser 7.4 Utomhusanlegg

33 Pkt Tekst 4.0 Generelle krav 1. Denne anvisning er generell, og gjelder for alle bygg- og rehabiliteringsprosjekter der FK er byggherre. Omfanget av de elektrotekniske anlegg må vurderes i forhold til type prosjekt, og omfatter bare de anleggsdeler som er relevant for det spesifikke prosjektet. 2. Prosjekteringen skal foretas i nær kontakt med teknisk driftspersonell og byggherren. 3. Det skal legges opp til mulighet for energi- og effektstyring. For vannbårne varmeanlegg skal det være automatisk overkobling mellom olje og elektrisk kraft hvis ikke annet avtales. For tilfeldig kraft skal det vurderes tariffer som f.eks. 1 eller 24 timers utkoblingstid. 4. Det skal vurderes om BUS-teknologi skal benyttes i prosjektet. Endelig valg foretas sammen med byggherren, og skal baseres på en lønnsomhetsberegning for BUSteknologi kontra tradisjonell teknologi. Vurderingene skal foretas både for elektro og VVS, men elektrokonsulenten/systemintegrator/itb er ansvarlig for samordning. Kost/nytte- effekten skal konkretiseres og dokumenteres. Underordnede rom omfattes vanligvis ikke. 5. El-anleggene skal tilpasses den branntekniske hovedplan for prosjektet. 6. Anbuds- og tilbudsforespørsel skal inneholde poster for service og vedlikehold i 1. reklamasjonsår, og post for nødvendig opplæring av driftspersonell. 7. FDV-manualer skal utarbeides. Manualene skal baseres på RIF's "FDVU-dokumentasjon for bygninger, bok 1 og bok 2" ISBN , 1. utg. januar TIDA skal benyttes som system for innsamling av dokumentasjon, jfr. generelle bestemmelser i dette dokuemnt. Før arbeidet med å lage manualene starter, skal normen gås igjennom sammen med tiltakshaveren. Godkjente manualer i min. 2 eks. i papirformat skal overleveres ved ferdigstillelse av anlegget. I tillegg skal manualer leveres elektronisk i Adobe (pdf-format). Dokumenter som finnes digitalt fra produsent/leverandører eller prosjekterende/utførende skal konverteres direkte til Adobe (pdf), ikke skannes. FDVmanualer skal ha bookmarks. Plantegninger og andre AutoCad tegninger skal leveres ihht. HFK s manual for tegninger (DAC anvisning.) 8. Det skal utføres termografering av elektrotekniske anlegg før overtagelse og ved ett års garantibefaring under full belastning. Protokoll/rapport skal framlegges/overleveres elektronisk i pdf-format med bookmarks. 4.1 Generelle elkraftanlegg 1. Grensesnitt mellom kraftleverandør og tiltakshaver avklares iht offisielle leveringsbetingelser. Videre skal spenningssystem (230V eller 400V) og kraftleverandør og leveringsbetingelser/ tariffer avklares. 400 V fordelingssystemer er ønskelig. 2. Ved 400V skal det fortrinnsvis benyttes TN-S-anlegg fra transformator. Dersom nettleverandør kun leverer TN-C, skal overgang til TN-S skje tidligst mulig.

34 Pkt Tekst 3. Det skal tilstrebes færrest mulig abonnement/målere. Målere plasseres lett tilgjengelig for avlesning og kontroll. 4. Føringsveier dimensjoneres med tanke på fleksibilitet og fremtidige endringer eller utvidelser med minimum 30 % ledig kapasitet etter ferdig anlegg. Primært benyttes kulvertløsning med kabelstiger for tekniske føringer. Kulvert skal dimensjoneres for persontrafikk. Det skal opprettholdes brannbegrensende skiller ihht lovverket. 5. Installasjoner som begrenser mot atmosfæriske overspenninger skal tas med. 6. Anlegget skal prosjekteres iht "Installasjonsregler", DLE-publikasjon nr 4 og eventuelle revisjoner/erstatninger av denne. 7. Hele anlegget skal selektivitets- og kortslutningsberegnes og dokumenteres. Utføres av elektro-entreprenøren ved levering av FDV-dokumentasjon elektronisk i pdf-format. 8. I områder hvor barn ferdes skal det benyttes stikkontakter med barnesikring (berøringssikker). 4.2 Høgspentanlegg 1. Plassering av frittstående trafo vurderes sammen med kraftleverandør og arkitekt. 2. Transformatorstasjon innvendig i bygning skal ikke plasseres ved eller under rom for varig opphold. Plassering vurderes i forhold til forskningsrapporter og tilgjengelig faglitteratur. Trafo bør plasseres vegg i vegg med hovedfordeling. Traforom skal skjermes slik at omkringliggende rom ikke kan forstyrres av elektromagnetisk støy. 4.3 Fordelingsanlegg 1. For større bygg skal anlegget deles opp for å muliggjøre registrering av energiforbruk for etterfølgende kategorier: - Lys og stikkontaktkurser inntil 16 A - Varme, ventilasjon og annen motordrift - Varmtvann, el-kjele - Heis - Andre installasjoner 2. Jordkabel benyttes som inntak. Når trafo plasseres i bygget, skal det brukes strømskinner, eventuelt en-ledere i system. Felles innføring med andre kabler vurderes. Det skal tas hensyn til elektromagnetiske felt. 3. Det skal vurderes jordfeilbrytere i stedet for jordfeilvarsling. Det er ønskelig med Jordfeilautomater på alle små kurser. Det skal være overspenningsværn i fordelingene.

35 Pkt Tekst 4. Stigekabler dimensjoneres med minimum 30 % reserve. For større stigere vurderes strømskinner. 5. Fordelinger skal kunne betjenes av ikke-instruerte personer. Gjelder ikke hovedfordelinger og fordelinger for teknisk drift. Henviser til NS-EN-60898, betjening av elfordelinger for ikke instruert personell. 6. Underfordelinger plasseres sentralt i forhold til belastninger, og skal være tilgjengelig fra fellesarealer hvis ikke annet avtales. 7. Temperatur i fordelingsrom/skap skal ikke overstige 30 C. Rom for fordeling skal ventileres med overtrykk. Alle større fordelinger skal være fabrikkbygget, og ha en utvidelsesmulighet på min. 30 %. 8. Alle fordelinger skal termograferes etter ferdig installasjon og med belastning. Skal dokumenteres elektronisk i pdf-format (ikke skannet dokument). 9. Automatvern skal benyttes, og det søkes benyttet utstyr av samme fabrikat i samme bygg. 10. Releer skal være elektroniske. Kontaktorer skal vurderes om mulig å benytte elektroniske. 11. Merkingen skal være enhetlig og med holdbart merkeutstyr. Det vises til punkt i generell del. 12. I bygg med flere etasjer plasseres fortrinnsvis fordelingssentraler i vertikale sjakter. 13. For BUS skal det avsettes egne felt i fordelinger. Alt utstyr vedrørende BUS skal monteres på DIN-skinne. Det skal tas hensyn til utvidelser nevnt under punkt Lysanlegg 1. Plan og bygningsloven skal følges vedr. lysanleggets utforming. NS-EN og Selskapet for lyskultur s siste publikasjon Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg, samt Skolebelysning legges til grunn ved prosjekteringen. Generelt er kravene 500 lux i klasserom. Både belysnings og blendingsnivå i hht. krav for gjeldende områder, gitt i NS-EN og NS-EN 12193, må kunne dokumenteres. Det henvises til krav i EN for de enkelte armaturtyper. Det skal brukes bevegelsessensorer for automatisk tenning og slukking av lys. Evt. Med overstyring. Lysdemping i forhold til utebelysning kan vurderes der dette kan være hensiktsmessig 2. Det skal fortrinnsvis benyttes lysrørarmaturer med elektronisk forkobling og armaturer for energisparende lyskilder. Armaturer skal være vedlikeholdsvennlig. Det skal være enkelt å skifte lysstoffrør og lamper.

36 Pkt Tekst 3. Armaturer for lavvolt kan benyttes til dekorasjons- og effektbelysning og skal kunne dimmes. I trappeganger, korridorer o.l rom skal lysmengde utformes i forhold til universel utformimg. 4. I samme bygg tilstrebes bruk av færrest mulig varianter av armaturer. 5. Valg av armaturer avklares med tiltakshaver og arkitekt. 6. Armaturer som monteres innfelt skal være av en slik konstruksjon at raster lett kan åpnes for vedlikehold og lysrørskift. Armaturene skal være fri for klirr i raster Innfelte armaturer skal ikke redusere himlingens brannklasse. 7. Armaturer som monteres utenpåliggende til tak, nedhengt fra tak, eller andre løsning som bruk av armatur kanaler o.l skal være konstruert slik at støvansamling reduseres. og at det lett kan fjernes støvansamlinger 8. Armaturene skal plasseres slik at de ikke hindrer åpning av vinduer og dører. 9. Belysningen i arbeidsrom løses fortrinnsvis ved god allmennbelysning, eller lav allmennbelysning med plassorientert arbeidslys. Det skal taes hensyn til forholdet mellom plassbelysning og hovedbelysning, det skal videre brukes normer fra Lyskultur i slike rom. Plassorientert arbeidslys skal ikke være primær lyskilde 10. Indirekte belysning vurderes. Opplyskomponenten bør ligge i området 50-70% og armaturplassering skal være i hht. denne belysningsformen. Dersom det benyttes opptil 100% opplys, skal lysanlegget korrigeres med andre armaturer for aksentbelysning. 11. Fleksible løsninger tilstrebes, og brytersystemer skal være hensiktsmessig og energimessig best mulig oppdelt. 12. BUS-styring av belysningen skal vurderes i forhold til arkitektens romløsninger. Aktuelt kan være: tidsstyrte romfølere, bevegelsesmeldere, dagslyssensorer og lysstyrkeregulering. Byggherren skal på et senere tidspunkt fritt kunne bestemme hvilke rom/soner som skal styres av dette utstyret. 13. I gymsaler skal armaturer vurderes godkjent i hht. VDE 0710T13/DIN T-13 (anm.: fysisk styrke), eller siste tilsvarende godkjente norm. Lysmengde må vurderes i forhold til at gymsaler også brukes til avvikling av eksamen 4.41 Nødlysanlegg 1. Det skal foretas en økonomisk vurdering av nødlyssystemer (sentralisert - desentralisert) for hvert anlegg. Det skal også vurderes Etterlysende ledelinjer. (f.eks. Prolink ) Konklusjonen skal fremgå av innstillingen.

37 Pkt Tekst 2. Det skal beskrives hvilke testesystem som skal benyttes i anlegget. Manuell test Selvtest Sentral overvåking 3. Vedlikeholdskostnader skal vurderes med tanke på en lavest mulig totalkostnad over tid (batterikostnad, utskiftingskostnad, servicekostnad). 4. Markeringslys med batteri-backup i hver armatur bør tilkobles kurs for markeringslys. Ledelys-armaturer skal tilkobles lyskurs i område. Men ikke over lokal lysbryter. Det skal vurderes bruk av ledelys sammen med etterlys/fluoriserende ledelinjer. 5. Nødlysarmaturene skal være solide og enkle å vedlikeholde. Det skal fortrinnsvis velges armaturer av stål som lar seg åpne på en enkel måte. Armaturene skal ikke være sammenmontert av bevegelige plastdetaljer som kan gå i stykker, ( Snap -type). 6. Utskiftbare batterier skal være tilkoblet med løsbare koblinger uten bruk av varme eller pressverktøy. 7. For nødlysanlegg med over 25 armaturer skal det planlegges sentral nød-strømsforsyning. Det skal benyttes sentraler med overvåkning av armaturenes tilstand. Varsel om feil skal overføres til vakt, eller til et eventuelt SD-anlegg. 8. Det skal medfølge egenkontrollskjema som det skal gis opplæring i til teknisk personell. Legges også inn i TIDA. 4.5 El varmeanlegg (kun aktuelt der vannbåren varme ikke skal benyttes) 1. I samråd med RIV gjøres en lønnsomhetsberegning av alternative energiformer for oppvarming. NS 3031 legges til grunn for beregning av bygningens varmebehov. 2. Ved valg av elektriske varmeovner som varmekilder, benyttes egne varmekurser. 3. Elektriske skal ha termostatstyring (primært romtermostat) med mulighet for sonestyring og nattsenking, ovnene skal være standardisert for BUS. I fellesarealer og klasserom skal ovnene ikke være utstyrt med betjening på selve ovnen, men med romtermostat som ikke er mulig å betjene fra rommet. På de samme rommene skal ovnene være solide og "hærverksikre". 4. Varmeovner plasseres fortrinnsvis på yttervegg under vinduer for å motvirke kulderas. 5. Ovnene skal plasseres og være utformet med tanke på enkelt renhold. 6. Ovnene skal være utformet slik at støvforbrenning minimaliseres.

38 Pkt Tekst 7. Ved elektrisk oppvarming skal varmekabel med gulvføler benyttes i bad og "barfotarealer", og eventuelt i gulv på grunn. Varmekabel skal være to-leder. Bruk av romtermostat kan brukes som et supplement til gulvføler tilkoblet på tilførselkrets, eventuellt styrt av SD anlegg 8. Der BUS-styring er aktuelt skal det legges opp til styring av varmeanlegget, enten det er vannbåren eller elektrisk varme. Oppkoblingen mot SD-anlegget (kompatibiliteten) må utredes og ivaretas av ITB-ansvarlig/systemintegrator. 9. RIE har ansvar for å avklare hva som skal tas med under BUS. Det forutsettes et nært samarbeid med RIV. 4.6 Driftstekniske anlegg 1. Det skal legges opp egne kurser for datautstyr. Det skal enten benyttes spesielle datauttak, eller uttakene skal merkes spesielt. Det skal i bergninger av slike installasjoner taes hensyn til at bærbare datamaskiner har høy oppstartsstrøm. Det skal ikke brukes 10A kurser til slike installasjoner. 2. UPS kraft og/eller skilletrafo for datautstyr vurderes sammen med byggherre og bruker. 3. Stikkontakter for renholdsmaskiner planlegges i bryterhøyde og ut i fra 10 m lengde på apparatkabel på maskinene. 4. Kursopplegg til VVS-tekniske installasjoner prosjekteres etter oppgave fra RIV. 5. Motorer og maskiner skal ha utførelse, og monteres slik at de har minimalt støynivå. Maskiner som benyttes i opplæringsøyemed skal ha sentralt montert, låsbar sikkerhetsbryter. Videre bør det vurderes opplegg for skilletrafo slik at feil på elektrisk utstyr i undervisningsrom/verksteder ikke kan påvirke installasjoner i andre rom i bygningene. Videre må det kobles jordfeilvern på alle kurser i verksteder på sekundærsiden av eventuell skille trafo. Alle kurser i verksteder skal ha vern som beskytter mot jordfeil 6. Der BUS-styring er aktuelt skal det legges opp til styring av f.eks. solavskjerming. Det avklares med byggherren hva som er relevant å ta med. Solavskjerming skal tas med, og ha automatisk styring av vind,- ur og solføler. 7. Tekniske alarmer som kjøl/frys, varmeanlegg etc. skal vurderes. Disse skal i tilfelle samkjøres med alarmer for brannalarm, tyverialarm etc. 5 Tele- og automatiseringsanlegg 5.1 Bæresystemer 1. Det benyttes i hovedsak felles føringsvei for tele og elkraft. Føringsveiene må imidlertid planlegges med tanke på å forebygge problemer med EMC.

39 Pkt Tekst 2. Ved felles føringsvei skal kabelstiger og -baner utstyres med skilleplater. I kanaler anlegges separate løp for tele- og elkraftkabler. Føringsveier planlegges i forhold til krav til separasjon fra kabler for elkraft angitt i NEK EN Alle føringsveier skal dimensjoneres for 30% utvidelse av teletekniske anlegg. 4. Mobiltelefoni, intercomanlegg, telefon og andre systemer vurderes samlet, slik at samme funksjon ikke dekkes av flere anlegg. 5. Hoved- og underfordelinger skal være tilgjengelige fra fellesarealer. Størrelse på skap/rom må utformes med tanke på plassering av nettelektronikk og utstyr, og med % reserveplass for fremtidige utvidelser. Det må vurderes behovet for back up / UPS 6. Rom for tele-, data- og automatikkanlegg skal ha rikelig med sterkstrømsuttak, både for drift og vedlikehold. 7. I rom for tele- og automatiseringsanlegg skal det ikke plasseres rørledninger for vann / avløp. Temperatur i rommene beregnes utfra avgitt varme fra kommunikasjonsutstyr. Rommet skal ventileres og forsynes med luftkondisjonering. Det bør være stabil lufttemperatur på grader C. Ideell luftfuktighet er %. Telematikkrom bør ha antistatisk golvbelegg. Hvis rommet også brukes som datarom, bør rommet ikke ha vindu. Datagulv skal brukes. Datarom skal ha eget brannslukkingsanlegg, fortrinnsvis gass. Er det mulig skal temperaturen logges i f.eks SD-anlegget. 8. Dersom det er aktuelt med BUS, skal alle anlegg som er kompatible med dette tilknyttes systemet. Ansvarlig: ITB/systemintergrator 5.2 Integrerte kommunikasjonsanlegg 1. Det skal installeres et felles kablingssystem for tele- og datakommunikasjon. Kablingssystemet planlegges og utføres i henhold til NS-EN 50173/A1:2000, eller siste revisjon av denne standarden. Gjeldende forskrifter fra Post-og teletilsynet skal følges. 2. Øvrig krav til ytelse relatert til spesifikke nettverks-applikasjoner avklares med IKTavdelingen ved Hordaland Fylkeskommune. Det er utarbeidet en egen veiledning fra IT 3. Systemet skal være brukervennlig og fleksibelt, slik at endringer og flytting av arbeidsplasser kan utføres på en effektiv måte. Det skal benyttes RJ-45 uttak på arbeidsplassene. I fordeler termineres uttakene på RJ-45 patchepaneler. 4. For å begrense problemer med elektromagnetisk støy, må utstyr og installasjoner plasseres i god avstand fra traforom, rom for fordeling og annet utstyr som kan forårsake slik støy. 5. For bygg hvor kablingssystemet ikke er spesielt utsatt for høyfrekvent støy kan UTP kabel benyttes.

40 Pkt Tekst 6. Størrelsen på telematikkrom planlegges med tanke på plassering av nettverkselektronikk og utstyr, og med 30-50% reserveplass for fremtidige utvidelser. Bygningsfordeler må ha plass til utstyr for kommunikasjonstjenester fra flere leverandører. 7. Mellom bygningsfordeler og etasjefordelere etableres stamnett i form av et stjernenett fra bygningsfordeleren. For data benyttes fiberoptisk kabel, multimodus. For tele benyttes mangeparskabel sambandsklasse C. Det utredes også om det er behov for parkabelbasert stamnett for data, 4 par UTP, eventuelt om dette kan erstatte fiberoptisk kabel. 8. I undervisningsarealer og andre egnede arealer vurderes bruk av trådløst nettverk som et supplement til et trådbundet nettverk. Se også egen IT veiledning. 5.3 Separate kommunikasjonsanlegg 1. Porttelefonanlegg, personsøkeanlegg, intercomanlegg, telefonanlegg og andre systemer vurderes samlet, slik at samme funksjon ikke dekkes av flere anlegg Telefonanlegg 1. Sammen med byggherre foretas behovsanalyse i forhold til ønsket funksjonalitet i systemet. 2. Hordaland fylkeskommune benytter ProffNett Total og IP-telefoni. 3. Kapasitet i form av antall interne og eksterne linjer avklares. 4. Sammen med bruker skal det settes opp brukerdata (direkte innvalg, fjernvalgsperre, viderekobling ved ikke svar mm). Brukerdataene overleveres leverandøren av teletjenester for programmering og iverksetting. Brukerdata skal inngå i FDVdokumentasjonen, TIDA. 5. Det må vurderes om innkjøp av tele- og datautstyr og kommunikasjonstjenester skal gjøres på grunnlag av rammeavtaler under Forvaltningsnettprosjektet i regi av Arbeidsog administrasjonsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund. Informasjon finnes på forvaltningsnettsamarbeidets websider. Må korrdineres av IT seksjonen 5.4 Alarm- og signalanlegg 5.42 Brannalarmanlegg 1. Behov for brannalarmanlegg skal følge av brannteknisk risikoanalyse. 2. Brannalarmanlegget skal ses i sammenheng med de øvrige brannsikringstiltak og prosjekteres i samarbeid med systemintegrator VVS- og brannteknisk rådgiver. 3. Anlegget kreves godkjent etter FG's regelverk. Dog skal FG's regler følges ved valg av utstyr, dimensjonering og montering av kursopplegg og plassering av detektorer, klokker etc

41 Pkt Tekst 4. Brannvarslingsanlegg skal være av type adresserbart automatisk brannalarmanlegg med minimum overvåkning av rømningsveier, tekniske rom og datarom. Alarm varsles med akustisk signal med lyddekning i hele bygget. Anleggets omfang vurderes i samråd med byggherre og i henhold til HO-2/98. Det er ønskelig med optisk varsling i støysoner. 5. Alarmorganiseringen avklares med byggherre. Her vurderes bruk av liten alarm med lokal varsling, og stor alarm med overføring til brannvesen eller til vaktsentral avhengig av kostnader og krav. Se pkt Anlegget skal ved programmering eller detektorskifte enkelt kunne tilpasses for å eliminere brannlignende fenomener (vanndamp, ol.) som årsak til alarm, og dermed minimalisere uønskede alarmer. Samtidig skal systemet raskt detektere virkelige branntilløp. Funksjoner for dette må kunne dokumenteres. Flytting av forvarsel og alarmgrenser til høyere verdier er i utgangspunktet uønsket som tiltak. Det skal benyttes adresserbare optiske røykdetektorer som er tilpasset romtype, og adresserbare varmedetektorer der røykdetektor ikke er egnet. 7. For rom med spesielt verdifullt utstyr vurderes bruk av aspirasjonsdetektor. 8. Det skal innhentes forslag til service-avtale etter mal fra FK. Evt. Ihht rammeavtaler 5.43 Innbruddsalarmanlegg 1. Innbruddsalarm vurderes i samråd med byggherre. Det skal være alarmdekning i inngangspartier, trafikkarealer på bakkeplan og rom på bakkeplan med særlig ettertraktet utstyr. Øvrige rom vurderes. 2. Det skal benyttes FG-godkjent utstyr. Det avklares om anlegget skal FG-godkjennes. 3. Innbruddsalarmanlegget må kunne gi tilbakemelding til SD-anlegg. 4. Overføring av alarm skal fortrinnsvis overføres til vaktselskap, og samkjøres med eventuelle andre alarmer Tidanlegg 1. Tidregistreringsanlegg prosjekteres i samråd med byggherren. Datatilsynets regler/bestemmelser følges Adgangskontrollanlegg 1. Følgende øvrige anlegg skal prosjekteres etter avtale med tiltakshaver - Uranlegg - Opptattmarkeringsanlegg for møterom, sjefskontor etc. 2. Det skal vurderes adgangskontroll som skalsikring. Det skal da samkjøres med innbruddsalarmen. Hvis skolen skal brukes som åpen skole kan adgangskontroll brukes som soneinndeling Det skal da avklares aktuell bruksmønster med RIE, byggherre og brukere

42 Pkt Tekst 3. Dersom lukking, låsing og status på dører styres eller overvåkes med adgangskontrollanlegg, må dørenes funksjon ved normal drift, ved stengt og ved brann eller rømning samkjøres og koordineres, slik at dørene virker som forutsatt eller påkrevd ved alle situasjoner. 4. Overføring av alarm til vaktselskap koordineres med innbruddsalarmanlegg. 5.5 Lyd- og bildeanlegg 5.52 Fellesantenneanlegg 1. Fellesantenneanlegg vurderes i samråd med byggherre. 2. Det vurderes om anlegget skal tilknyttes kabel TV hvis tilgjengelig, eller om det skal etableres mottak av signaler med bakke-antenner eller parabolanlegg. 3. Anlegget skal utføres i henhold til Forskrift om kabel-tv nett fra Post- og teletilsynet. Nettet skal kunne overføre signaler i frekvensområdet MHz med returretning i området 5-65 MHz. Alle komponenter skal være returdyktige. Passivt materiell skal være for 1 GHz. Det skal benyttes kabel som er egnet for overføring av digitale signaler. Det skal benyttes autorisert kabel-tv installatør, KIA ITV-anlegg 1. Behov for overvåkning innvendig eller utvendig vurderes sammen med øvrige sikkerhetsanlegg Audiovisuelt anlegg 1. Det skal prosjekteres audiovisuelt utstyr som prosjektører og lydanlegg for tale og programlyd for større undervisningsrom og møterom. Omfanget avklares med byggherre. 2. Teleslynger eller IR-anlegg vurderes for undervisningsrom og møterom. 5.6 Automatiseringsanlegg 1. SD-anlegg skal prosjekteres i henhold til Prosjekteringsanvisning 5, SD-anlegg. Systemintegrator hos totalentreprenør er hovedansvarlig for koordinering og samordning mot andre fag. 6.1 Reservekraftanlegg 1. I bygninger hvor det stilles store krav til ubrutt kraftforsyning, skal det prosjekteres reservekraftaggregat og/eller UPS. 2. Ved ombygginger der det eksisterer tilfluktsrom, skal videre bruk avklares med Fylkesmannen/sivilforsvaret. Krav om tilfluktsrom i nybygg skal også avklares med myndighetene. 6.2 Heiser 1. Ved behov for heisanlegg benyttes generelt felles heis for person- og varetransport. Det skal vurderes opp mot UU krav

43 Pkt Tekst 2. Som grunnlag for prosjektering av heisen skal det foretas en trafikkanalyse, hvor også eventuelle andre, eksisterende heiser tas med. Trafikkanalysen skal danne grunnlag for heisestørrelse, styring, dørstørrelse etc. Ved nyinstallasjon skal UU krav følges. 3. Automatikk, motorstørrelse og type skal prosjekteres ut fra så energiøkonomisk drift som mulig. 4. Heiser skal utstyres med mulighet for nøkkelstyring, samt driftstimerteller. 5. Heisalarm skal tilknyttes SD-anlegget og vaktsentral. 7.4 Utomhusanlegg 1. Det skal prosjekteres belysning i tilknytning til veier, parkering og sikkerhetsbelysning på bygninger. Utvendig belysning skal styres av fotocelle og ur/sd-anlegg. Det benyttes armaturer og master med solid, god standard, og lyskilder med lang levetid og godt lysutbytte. Ved plassering skal det legges vekt på estetikk og praktisk vedlikehold. Fundament skal fortrinnsvis være av justerbar type. 2. Det skal prosjekteres uttak for motorvarmere. Motorvarmerkontakter skal ha koblingsur mot SD-anlegg, og plasseres slik at de ikke skades av vedlikeholdsutstyr (brøyting). Det skal gis mulighet for strømuttak for eldrevet vedlikeholdsutstyr. 3. Installasjon av utvendig, vannbårent snøsmelteanlegg begrenses til inngangspartier og andre helt nødvendige arealer, og det skal legges stor vekt på styring/regulering.

44 Prosjekteringsanvisning. SD-anlegg Fylke dato: Filnavn: ver164.doc FEF dato: Korr. dato: KJB Side: 1 av 24 Prosjekteringsanvisning 5 SD-anlegg

45 Prosjekteringsanvisninger for fylkeskommunens (FK) er inndelt etter fag tilsv. NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 0, totalentrepriser Prosjekteringsanvisning 1, generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, bygning Prosjekteringsanvisning 3, VVS- tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, SD anlegg Prosjekteringsanvisning 6, Avfallshandtering Prosjekteringsanvisning 7, ID merking Prosjekteringsanvisning 8, Rent Tørt bygg Prosjekteringsanvisning 9, IT seksjonens standart leveranser til skoler og nybygg Prosjekteringsanvisning 10, DAK anvisninger Hordaland Fylkeskommune Det forutsettes at alle som utfører planlegging- og prosjekteringsoppgaver for FK gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. Innhold: Orientering ITB-ansvarlig Sanitæranlegg Inn- og utganger Automatiseringsgrad Krav til automatikkomponenter Varmeanlegg Inn- og utganger Automatiseringsgrad Krav til automatikkomponenter Ventilasjonsanlegg Inn- og utganger Automatiseringsgrad Krav til automatikkomponenter Energiregstrering

46 46 Elektro Utforming av el.fordeling Krav til el.komponenter Merking Kursfortegnelse Forskrifter Automatisering Romkontroll Omfang Hovedsentralfunksjon: Romfunksjon Dokumentasjon / Ytelser Tilbudsutforming Ferdigbefaring FDV Opplæring Vedlegg Adresseringssystem Delprodukt i vvs-anlegg (alfabetisk tekst)... Feil! Bokmerke er ikke definert Delprodukt i vvs-anlegg (alfabetisk bokstav)... Feil! Bokmerke er ikke definert Delproduktnummer... Feil! Bokmerke er ikke definert Opplæringsplan...Feil! Bokmerke er ikke definert Logg for revisjoner... Feil! Bokmerke er ikke definert Kursfortegnelse... Feil! Bokmerke er ikke definert Utfyllingsskjema i forbindelse med ferdigstillelse, overtakelse Feil! Bokmerke er ikke definert. Orientering ITB-ansvarlig I prosjektet skal det etableres en ITB-ansvarlig, som skal ha et overordnet ansvar for å sørge for at de ulike tekniske anlegg og utstyr som tilhører disse leveransene beskrives og leveres i tråd med Eiendom og Innkjøpsavdelingens krav om samkjøring mot og integrasjon til eventuell overordnet Web server toppløsning. ITB-ansvarlig skal i samarbeid med VVS-rådgiver og El-rådgiver koordinere med de valgte entreprenører at utstyr leveres med OPC-grensesnitt eller likeverdig kommunikasjons løsning, 3

47 og kontrollere at OPC Server TAG/parameterlister for de valgte løsningene inneholder det nødvendige omfang av parametere. Dette omfatter følgende leveranser som skal leveres med OPC Servere: VVS-automatikk, undersentraler i automatikktavler Automatikk i energisentral El-automatikk, undersentraler i el.fordelingstavler IRC anlegg for indivduell romcontroll (varme, lys, VAV) Nød- og ledelyssentral Brannsentral Adgangskontrollanlegg Innbruddsalarmanlegg Jordfeilovervåking ITB-ansvarlig i samarbeid med VVS-rådgiver og El-rådgiver skal godkjenne og kvalitetssikre anvendelse av de valgte løsninger, før entreprenørene setter utstyret i bestilling, for å forhindre unødvendige feilleveranser av løsninger uten korrekt kommunikasjonsgrensesnitt OPC. OPC-servere skal fortrinnsvis leveres som programvare installert på beskrevet PC med kommunikasjon med gjeldende anlegg via Com port evt. TCP/IP nettverksløsning. Nødvendige konvertere til/fra RS232 evt. til/fra TCP/IP skal være inkludert i leveransen og leveres komplett av gjeldende entreprenør. 31 Sanitæranlegg 31.1 Inn- og utganger Følgende I/O anses som nødvendig for å oppnå minimum automatiseringsgrad. Antall I/O for hvert punkt står i tabellen. ai ao di do TF 40 varmtvannsføler 1 KA 01 sirkulasjonspumpe forbruksvann 2 1 SM 30 vannmengdemåler 1 TF 41 dusjvannsføler 1 AB 40 blandeventil 1 AB 41 varmtvannsreguleringsventil 1 NB! Drift/feil kan konstrueres logisk med 1 stk DI på følgende måte: DO på og DI på = drift. DO på og DI av = feil Styresignal skal da gå igjennom motorvern. De markerte punktene må vurderes i hvert tilfelle. Legonelle spyling 31.2 Automatiseringsgrad 1. Signalbehandling Ved utløst signal for feil genereres alarmmelding med dato og tid. Tekster for alarm skal brukerspesifiseres. Kvitterte alarmer skal ha dato, klokke og initialer. Falske alarmer undertrykkes. 4

48 Alle AI skal ha gitte grenseverdier - om nødvendig 2.Over-/ underskredet grenseverdi satt i US gir alarm med dato og klokke. Tekster for alarm skal brukerspesifiseres. Kvitterte alarmer skal ha dato, klokke og initialer. Falske alarmer undertrykkes. 2. Motorer Motorer som av ulike årsaker ikke trenger å gå kontinuerlig, skal stoppes automatisk. Pumpemotorer skal mosjoneres en gang i uka. Driftstidsregistrering skal kunne aktiveres hvis ønskelig. Motorer med intern motorvernfunksjon må være utrustet med egen utgang for alarm/feilsignal Ventilmotorer skal ha en gangtid tilpasset kravet til hurtig respons, f.eks ved tappevann Krav til automatikkomponenter 1. Isolering Rør og komponentisolering skal være utført slik at det ikke oppstår kondens. 2. Følere Type måling Måleområde Nøyaktighet Temperatur -30/+ 100 o C ± 0,5 o C Tidskonstant og måleområde på følere må vurderes mot kravet til reguleringsnøyaktighet. Leverandøren plikter å foreta individuell vurdering i hvert tilfelle. 1. Plassering Det må påses at komponentene blir plassert slik at de ikke påvirker eller blir påvirket av utenforstående faktorer 2. Merking Alle feltkomponenter skal merkes med graverte skilt som enten er skrudd fast eller hengt i kulekjede. 32 Varmeanlegg 32.1 Inn- og utganger Følgende instrumentering med I/O anses som nødvendig for å oppnå minimum automatiseringsgrad. Antall I/O for hvert punkt står i tabellen. ai ao di do TF 41 turvannføler fra kjel 1 TF 42 returvannføler fra samlestokk 1 TF 43 varmtvannsføler mellom el.kjel og oljekjel 1 TF 80 røykgasstemperatur 1 SM 31 oljemengdemåler 1 PF 40 trykkføler ved ekspansjonskar 1 MF 01 sirkulasjonspumpe for kjelvann 2 1 MF 02 sirkulasjonspumpe for kjelvann 2 1 AA 40 toveisventil for valg av energibærer 1 AA 41 toveisventil for valg av energibærer 1 KA 01 drift og feilsignal fra el.kjel 2 KB 01 drift og feilsignal fra oljekjel 2 PR. AVGANG TIL RADIATOR AB 41 treveisventil med 24V motor 0-10V 1 TF 44 turvannføler fra shunt 1 MF 05 sirk.pumpe for radiatorkurs, sekundær 2 1 PR. AVGANG TIL VENTILASJON ELLER BEREDER MF 04 Sirkulasjonspumpe for ventilasjonskurs 2 1 MF 03 Sirkulasjonspumpe for bereder 2 1 5

49 LØSNING PÅ ROMMENE MÅ VURDERES I HVERT TILFELLE XV ** * Bevegelsesføler 1 AA 50 2-veisventil for romkontroll 1 TF ** * Sonetemperatur 1 NB! Drift/feil kan konstrueres logisk med 1 stk DI på følgende måte: DO på og DI på = drift. DO på og DI av = feil Styresignal skal da gå igjennom motorvern Automatiseringsgrad 1. Signalbehandling Ved utløst signal for feil genereres alarmmelding med dato og tid. Tekster for alarm skal brukerspesifiseres. Kvitterte alarmer skal ha dato, klokke og initialer. Falske alarmer undertrykkes. Alle AI skal ha gitte grenseverdier - om nødvendig 2.Over-/ underskredet grenseverdi satt i US gir alarm med dato og klokke. Tekster for alarm skal brukerspesifiseres. Kvitterte alarmer skal ha dato, klokke og initialer. Falske alarmer undertrykkes. 2. Motorer Motorer som av ulike årsaker ikke trenger å gå kontinuerlig, skal stoppes automatisk. Pumpemotorer skal mosjoneres en gang i uka. Driftstidsregistrering skal kunne aktiveres hvis ønskelig. Motorer med intern motorvernfunksjon må være utrustet med egen utgang for alarm/feilsignal 3. Temperaturregulering av varmekurser Forstilles av utetemperatur. 4. Styring av alternative energikilder. For å oppnå optimal driftssikkerhet skal alle anlegg med både el.kjel og oljekjel kunne styres etter følgende driftsfunksjoner: El.-olje El.kjel som primærkilde og olje benyttes for topper og ved utkobling av el.kjel Oljebrenner har vender AV-PÅ-AUTO. I posisjon AUTO er brenner forriglet over endebryter på motorventil AA40 og AA41, og har tidforsinket start (120 sek) etter innlagt endebryter. Styrestrøm til effektkontaktor for oljebrenner er forriglet over brannbryter ved dør til fyrrom. Elektrokjel har vender AV-PÅ-AUTO. I posisjon AUTO er styrestrømmen til kjelen forriglet over hovedpumpen. Er hovedpumpe en tvillingpumpe eller 2 parallellkoblede pumper, må minst en av pumpene være i drift før styrestrøm tilkobles el.kjel. Omkobling av AA40 og AA41 styres av temperaturgiver montert på utgående turledning fra el.kjel. Børverdi for omkobling, samt hysterese må kunne innstilles fra skjermbilde. Olje-el. Styrestrømmen til el.kjel er koblet ut og oljekjelen fungerer som primærvarmekilde. Ved feil på oljekjel vil innkobling av el.kjel skje dersom en av følgende forutsetninger er til stede: 1. Inngående temperatur på oljekjel < 60ºC. 2. Temperaturheving over oljekjel T < 3ºC Dersom forutsetning 1og 2 er til stede, styres motorventil AA40 og AA41 til forbikobling av oljekjel samtidig som styrestrømmen til el.kjel kobles inn. Denne driftsfunksjon går i selvhold, og kan bare oppheves via manuell kvittering som aktivt punkt i skjermbilde. 6

50 Dersom bare forutsetning 1 er tilstede, kobles styrestrøm til elkjel inn til arbeidstemperatur på oljekjel er nådd. 1. Optimal Start varmeanlegg. Ved rehabilitering av varmeanlegg uten romkontroll skal det etableres optimal start - funksjon basert på referanseføler og utetemperatur. Det vil si at US på basis av en selvlæringsprosess eller ved hjelp av erfaringsdata kalkulerer seneste oppstart for å nå ønsket BV ved start driftstid. Følgende verdier skal kunne innstilles: Komfort-temperatur Tidspunkt for komfort-temperatur Minimum nattemperatur Hysterese ved nattoppvarming 32.3 Krav til automatikkomponenter 1. Shuntgrupper Ved dimensjon mindre enn DN 65 skal det leveres prefabrikkert shuntgrupper. De skal inneholde pumpe, reguleringsventil med motor, 2 innreguleringsventiler med måleuttak både for primær og sekundærside, 2 kuleventiler for stengning og 4 termometer. Termometrene skal være av god kvalitet. Gruppen skal være varmeisolert og kapslingen skal være enkelt demonterbar. Det skal være separat plugg for avtapning. Ventilautoritet skal være min. 30 %. Alle grupper skal ha reguleringsventil med motor tilpasset regulatorfunksjonen. 2. Ventiler 3-veisventiler og reguleringsventiler skal ha en lekkasjeprosent: 0,5 % av Kvs-verdien. Ventilautoritet for reguleringsventil skal være minimum 30 %. Radiatorventiler og romkontrollsventiler skal være 2-veis. 3. Pumper Sirkulasjonspumper skal være opprettholde konstant trykk mot varierende mengde. Dette kan gjøres ved hjelp av intern regulering. 4. Frekvensomformere Frekvensomformer skal være laget for å tåle stans via servicebryter. Den skal plasseres sammen med motoren den skal regulere. Utførelse og montering må være slik at det ikke oppstår driftsforstyrrelser på andre kabler eller utstyr. 5. Isolering Isolering av rør og komponenter skal være utført slik at det ikke oppstår kondensering. 6. Følere Type måling Måleområde Nøyaktighet Temperatur -30/+ 300 o C ± 0,5 o C Trykk 0-1 bar ± 0,01 bar 0 10 bar ± 0,1 bar 0 30 bar ± 0,2 bar Tidskonstant og måleområde på følere må vurderes mot kravet til reguleringsnøyaktighet. Leverandøren plikter å foreta individuell vurdering i hvert tilfelle. 1. Plassering Det må påses at komponentene blir plassert slik at de ikke påvirker eller blir påvirket av utenforstående faktorer. 2. Merking Alle feltkomponenter skal merkes med graverte skilt som enten er skrudd fast eller hengt i kulekjede. Brannbryter skal merkes forskriftsmessig. 7

51 36 Ventilasjonsanlegg 36.1 Inn- og utganger Følgende I/O anses som nødvendig for å oppnå minimum automatiseringsgrad. Antall I/O for hvert punkt står i tabellen. ai ao di do TF 01 kanalføler i inntak 1 TF 10 kanalføler behandlet tilluft 1 TF 20 kanalføler foran fraluftspjeld 1 TF 21 Gjennomsnittsføler etter varmegjenvinner før vifte 1 PF 10 Differansetrykkføler over tilluftfilter 1 PF 11 Trykkføler i tilluftskanal 1 PF 21 Trykkføler i avtrekkskanal 1 PF 20 Differansetrykkføler over fraluftfilter 1 SV 10 Strømningsvakt gjennom tilluftvifte DIFF. TRYKK FØLER 1 SV 20 Strømningsvakt gjennom fraluftvifte DIFF. TRYKK FØLER 1 BA 01 tilluftvifte 1 1 BB 01 fraluftvifte 1 1 AVHENGIG AV TYPE GJENVINNER JB 01 roterende varmeveksler, frekvensregulert 1 1 MG 60 pumpe for frostvæske gjenvinner, frekvensregulert 1 1 VED ETTERVARME BATTERI FOR VANN AB 40 treveisventil med 24V motor 0-10V 1 TF 40 Returvannføler 1 MB 40 Frostsikringspumpe 2 1 DH ** * Sonespjeld 1 NB! Drift/feil kan konstrueres logisk med 1 stk DI på følgende måte: DO på og DI på = drift. DO på og DI av = feil Styresignal skal da gå igjennom motorvern. Branntermostaten skal vises på SD-anlegget 36.2 Automatiseringsgrad 1. Signalbehandling Ved utløst signal for feil genereres alarmmelding med dato og tid. Tekster for alarm skal brukerspesifiseres. Kvitterte alarmer skal ha dato, klokke og initialer. Falske alarmer undertrykkes. Alle AI skal ha gitte grenseverdier - om nødvendig 2. Over-/ underskredet grenseverdi satt i US gir alarm med dato og klokke. Tekster for alarm skal brukerspesifiseres. Kvitterte alarmer skal ha dato, klokke og initialer. Falske alarmer undertrykkes. 2. Oppstart 100% pådrag på varmegjenvinner. DA01 og DD01åpner. BA01 er fysisk forriglet over DA01. BB01 er fysisk forriglet over BA Tillufttemperatur Tillufttemperatur forstilles av fralufttemperatur og reguleres i sekvens med varmegjenvinner og varmebatteri. 8

52 4. Motorer Motorer som av ulike årsaker ikke trenger å gå kontinuerlig, skal stoppes automatisk. Pumpemotorer mosjoneres en gang i uka. 2- hastighets motorer skal alltid startes via 1/2- hastighet. Driftstidsregistrering skal kunne aktiveres hvis ønskelig. Motorer med intern motorvernfunksjon må være utrustet med egen utgang for alarm/feilsignal. 5. Frostsikring Frostsikringsfunksjonen skal være utført i to separate deler. Den ene skal via TF10 gi status av for hele anlegget ved temperatur under 10 C. Funksjonen kan kun resettes via av-/på- vender for anlegget. Den andre frostvaktfunksjonen skal bestå av en modulerende del som tilstreber konstant returtemperatur. Den skal benyttes som returvannsregulering på et høyere temperaturnivå (+ 25 ºC) ved stopp av anlegget. Den må ha P-funksjon og ligge direkte i reguleringssløyfen mot motorventilen. Vannføler må defineres med liten tidskonstant, og må monteres så nært batteriet som mulig i returledningen. Under drift skal det settes en nedre grense på 5 C på returvannet. Underskredet grense skal gi samme konsekvenser som grense ved TF10. Frostsikringsfunksjonen må ikke være slik at den fører til utilsiktet frostutslag ved oppstart. Sikkerhetsbryter på frostsikringspumpe skal gi frostalarm. 6. Husk brann termostat 9

53 Frikjøling Funksjonen er aktiv ved avslått varmeanlegg. Hvis innetemperatur er over grense og utetemperatur er min 2K under grense 6 timer før tidvariabel er i status på, starter ventilasjonen og fortsetter til romtemperatur er minst 4K under grense. 7. Varmegjenvinner Skal ha modulerende regulering i sekvens med varmebatteri. Roterende og vann/glycol skal ha frekvensregulering. Kryssvekslere og vann/glycol skal ha pårimingskontroll via TF21. Avrimingsfunksjonen foregår primært ved stopp av anlegget, men andre alternativer kan benyttes dersom ventilasjon er påkrevet i avrimingsperioden. På anlegg som er utsatt for utetemperatur under 15 C, eller anlegg med unormalt høy luftfuktighet, må trykkfølere beskrives for pårimingskontroll. Det skal da være 2 alarmgrenser. 8. Virkningsgradsberegning Alle varmegjenvinnere skal utstyres med temperaturgivere for virkningsgradberegning. For registrering av utetemperatur benyttes egen kanalføler TF01 i inntakskanal. Kanalføler TF21 skal være gjennomsnittsføler med minimum 2 m lengde. 9. Av/på vender Hvert system skal fra fordeling via en av/på-vender kontrollert kunne slås av og på. Venderen skal merkes Krav til automatikkomponenter 1. Shuntgrupper Det kan leveres prefabrikkert shuntgrupper. De skal inneholde pumpe, reguleringsventil med motor, 2 stk. innreguleringsventiler type TA med måleuttak både for primær og sekundærside, 2 stk. kuleventiler for stengning og 4 stk. termometer. Termometrene skal være av god kvalitet. Gruppen skal være varmeisolert, og kapslingen skal være enkelt demonterbar. Det skal være separat plugg for avtapning. Alle grupper skal ha reguleringsventil med motor tilpasset regulatorfunksjonen veisventiler og reguleringsventiler Lekkasjeprosenten må ikke overskride 0,5 % av Kvs-verdien. Ventilautoritet for reguleringsventil skal være minimum 30 %. 3. Spjeldmotor Alle spjeldmotorer med frostsikringsfunksjon skal leveres med fjær-tilbaketrekk. Motoren leveres fortrinnsvis med brakett for direkte montering på spjeldaksling. 4. Frekvensomformere Frekvensomformer skal være laget for å tåle stans via servicebryter. Den skal plasseres sammen med motoren den skal regulere. Utførelse og montering må være slik at det ikke oppstår støy på andre kabler eller utstyr. 5. Isolering Isolering av rør og komponenter skal være utført slik at det ikke oppstår kondens på komponentene. 6. Følere Type måling Måleområde Nøyaktighet Temperatur -30/+ 100 o C ± 0,5 o C Trykk 0-1 bar ± 0,01 bar 0-10 bar ± 0,1 bar 0-30 bar ± 0,2 bar Trykkdifferanse 0-20 PA ± 0,5 PA PA ± 2 PA PA ± 5 PA PA ± 10 PA Hastighet 0,5-3,0 M/S 0,2 M/S 2-10 M/S 0,5 M/S Tidskonstant og måleområde på følere må vurderes mot kravet til reguleringsnøyaktighet. Leverandøren plikter å foreta individuell vurdering i hvert tilfelle. 1. Plassering 10

54 Det må påses at komponentene blir plassert slik at de ikke påvirker eller blir påvirket av utenforstående faktorer 2. Merking Alle feltkomponenter skal merkes med graverte skilt som enten er skrudd fast eller hengt i kulekjede, i henhold til tverrfaglig merkesystem (TFM). 39 Energiregstrering I hovedsak skal energiregistreringen utføres på alle energiabonnement, samt på egenprodusert energi. Planlegger vurderer om ytterligere registrering ved hjelp av internmålere vil være fordelaktig. Eksempelvis kan det kanskje være aktuelt å installere målere i enkeltstående bygg eller ved utleie. Energiregistreringen skal foregå på US-nivå og akkumuleres til døgnverdier som lagres i HS. Bildet skal hete Vann-, olje- og fjernvarmemålere begynner på delnummer 30, mens el.målere begynner på 40. Energi skal presenteres i kwh. For å få sammenlignbar verdi fra el.kjel til oljekjel, må det tas hensyn til driftsvirkningsgraden på oljekjelen. Dette gjøres ved å sette inn minst 4 knekkpunkter i en kurve med virkningsgrad * energiinnhold på y-aksen og døgnmiddel utetemperatur på x-aksen. Børverdien blir da en faktor som multipliseres med literforbruk. XY-parametrene må være tilgjengelig for redigering. Presentasjonen skal vise forbruk siste time og forrige dag med mulighet uten økonomiske forbehold for logging på HS. Utemiddeltemperatur presenteres med samme intervall. 46 Elektro Alle el.installasjoner skal utføres etter FK s egen prosjekteringsanvisning nr 4. samt gjeldende forskrifter med følgende tilpasninger: 46.2 Utforming av el.fordeling a) Fordelinger beskrives som stålplateskap utstyrt med nøkkel i kjetting. Der skap er plassert på sted med allmen ferdsel, skal det installeres sylinder i byggets system. b) SD-leverandør er ansvarlig for å innrede skapet slik at støy på kabel og utstyr ikke oppstår. c) Rekkeklemmene skal ha klare skiller mellom hovedstrøm, 230V styrestrøm, svakstrøm og mellomkoblingslister. d) Alle kontaktorer skal monteres med avstand. e) I topp av skap og ved minst en side skal det være forlagt en kabelkanal med tilstrekkelig plass for 30% utvidelser. Mellom hver gruppe på klemmelist skal det være plass til 30% utvidelser. Alle skap skal ha min. 30 % reserveplass. f) Fargekoding skal være i h.h. til ISO-standard. g) Alle fordelinger utstyres med dobbel jordet stikkontakt og lyslist med dørkontakt inne i skapet. h) På innside av dør skal det være festet en plastkassett for kursfortegnelse og systemskjema og evt. bruksanvisninger. Systemskjema og kursfortegnelse skal være i plastlomme. Kursfortegnelse leveres også i redigerbart format, og legges inn i TIDA Krav til el.komponenter a) Sikringer skal være flerpolte elementautomater. For motorer skal benyttes elementer med C- karakteristikk opp til 63A. Deretter benyttes skillebrytere. For ohmsk belastning benyttes elementer med B-karakteristikk. Alternativt kan sikringsløse fordelinger anlegges. b) Motor 11 kw skal ha mykstarterfunksjon. c) Kontaktor skal minimum være 10% overdimensjonert d) Det må benyttes sikrings- og kontaktormateriell av anerkjent fabrikat som er leveringsdyktig av reservedeler på 24 timer fra lager Merking a) Fordelinger skal merkes i front med graverte skilt som skrus fast, i henhold til tverrfaglig merkesystem (TFM). 11

55 b) Alle komponenter i fordelingene skal ha godkjent og varig merking som korresponderer med fortegnelse (se under) i henhold til tverrfaglig merkesystem (TFM). c) Alle kabler skal ha merkestrips ved innføring i fordelinger i henhold til tverrfaglig merkesystem (TFM). d) Ved kabelføringer over 30m skal det merkes på begge sider av brannskiller i henhold til tverrfaglig merkesystem (TFM) Kursfortegnelse a) Fordelinger skal forsynes med grei og oversiktlig fortegnelse over samtlige kurser, kontaktorer, releer og brytere. Kabeltverrsnitt med antall ledere skal også være angitt. (se vedlegg 58.6). Skal også leveres i redigerbart digitalt format. b) Systemskjema og fortegnelsen monteres i A4-hardplastlomme montert på innsiden av skapdør. c) Alle kursfortegnelser etc. som berøres i eksisterende anlegg skal også opprettes fagmessig Forskrifter Installasjonen skal utføres etter Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg med veiledning av Automatisering Sentral Driftskontrollanlegg.1 Undersentraler Det er et absolutt krav at alle undersentraler som leveres i forbindelse med VVS-automatikktavler og automatisering av elektriske anlegg skal være av samme fabrikat/type De enkelte tekniske anlegg skal kunne fungere helt uavhengig av driftsavbrudd på det sentrale anlegg og uten at nødvendig informasjon forsvinner. Etter spenningsbortfall skal anlegget automatisk foreta oppstart og automatisk foreta kontroll av seg selv og alt tilknyttet utstyr. Anlegget skal automatisk kunne starte opp med normaliserte verdier. Undersentraler skal fungere selvstendig og uavhengig av hovedsentral. Undersentraler skal kunne utføre alle klimaregulerings-funksjoner samt logiske styringer for de beskrevne anlegg uten å hente data fra hovedsentral dersom kommunikasjon mellom hoved- og undersentral skulle falle bort eller ved stopp i hovedsentral. All operatørkommunikasjon mot systemet skal kunne foretas via Internett / intranet og de tekniske installasjonene skal kunne betjenes fra den aktuelle skole, annet fylkeskommunalt bygg eller fra SDleverandør. Alle programmer og benyttede parameter skal være sikret ved strømutfall i minimum 72 timer. All programmering og parametrering av anlegget skal kunne utføres med tilbudt utstyr. Anlegget skal være bestykket med sanntidsklokke og årsur. Undersentraler skal ha 2-veis kommunikasjon med hverandre, d.v.s. felles informasjon som f.eks. felles uteføler, fotocelle, brannsignal etc. skal være operativ og utveksles uten kommunikasjon til spesiell maskin. 12

56 Gjelder spesielle krav m.h.t. f.eks. spenning, strøm, frekvens, jording etc. skal dette angis særskilt. NB! Overspenningsvern skal monteres. Undersentraler vil kunne bli plassert i fordelinger sammen med sikringer, kontaktorer, motorvern, etc. Det er derfor viktig at undersentralene er skjermet mot elektromagnetisk støy. Undersentraler skal være godkjent i henhold til EU-krav (CE-merket). Undersentralene skal være modulært oppbygd. Dersom faste moduler benyttes skal antall og type (analog/digital) I/O pr. modul oppgis. Undersentralen skal inneholde standard regulatorblokker av PID-typen, slik at kun parametre skal defineres. Alle parametre i regulering skal kunne endres fra hovedsentral. Beskrivelse av hvordan inn- og utganger er galvansik skilt skal medfølge tilfbudet. Alle utganger, både analoge og digitale, skal være kortslutningssikre. Analoge innganger skal ha alarmer med forskjellig prioritet. Alarmgrenser skal kunne settes både som absolutte verdier og som avvik i forhold til skalverdi. Disse skal være aktivisert ved ferdigstillelse. Samplingstid skal oppgis i tilbud. Maksimal tid fra endring på inngang til påfølgende endring på utgang ved forrigling skal oppgis. Generelt skal symbolske navn for samtlige I/O skal bestå av objektnavn som er gitt de ulike objekter i anlegget i henhold til eksisterende system for utstyrsnummerering. Prosessbilder på operatørstasjoner skal bygges opp med eksisterende standard for symboler, farger og menyer. Det skal være konsekvens i symbol- og fargebruk. Tilbyder må medta kostnader for gjennomgang av program for under- og hovedsentral, systembilder,tegninger og annen dokumentasjon for å skaffe seg oversikt over nødvendige detaljer for programmering / konfigurering av systemet. Det må medtas tid for gjennomgang av anlegget sammen med bruker for å sikre at alle funksjoner medtas. Tilbyder kan ikke forvente å få dokumentasjon utover dokumentasjon vedlagt tilbudsforespørsel. All øvrig dokumentasjon må utarbeides av tilbyder. Systemet skal ha fleksible rutiner for alarm- og hendelseshåndtering. Alarmer skal kunne gis ulik prioritet. Autorisert operatør skal kunne endre prioritet på alarmer. Systemet skal ha innebygde rutiner for håndtering av ukvitterte/kvitterte aktive og passive alarmer samt alarmer som repeteres. Det skal videre være mulig å søke på både tag.nr., tidsrom og kombinasjon av disse i alarm- og hendelsesliste. Alarmer skal kunne undertrykkes (ved service etc.). Systemet skal ha innebygde rutiner for generering av følgende rapporter: - Årsrapport - Månedsrapport - Ukerapport - Døgnrapport - Energirapporter - Døgnmiddelrapporter - Maksimum- / minimunsverdi rapporter I pristilbudet skal det inngå ferdige rapportoppsett for 10 ulike rapporter. Type og format for 13

57 rapportene avklares med oppdragsgiver før rapportene utarbeides. Systemet skal ha innebygde funksjoner for generering av trend-kurver. Valg av tidsakse skal være fritt. Ved valg av lange tidsrom skal systemet automatisk beregne et fornuftige antall punkter som presenteres for å få en godt lesbar kurve. Alle samplinger skal medtas i beregningene av disse punktene. Uavhengig av hvilke tidsrom og hvilke målinger som velges skal det ikke ta mer enn 3 sekund fra trendkurve velges til den vises komplett i skjermbildet. Energiforbruket skal presenteres som ET-kurve for hvert bygg. Energiforbruk, elektrisk og vannbåren varme for bygget skal presenteres både i form av tabeller, søyler og trendkurver. Oppgraderinger til framtidige versjoner av systemprogramvare skal ikke medføre at konfigurering må foretas på nytt. Systemet skal være basert på automatiske oppgraderingspakker m/brukerveiledning slik at oppgradering enkelt kan utføres av autorisert bruker. Operatørsystemet skal i tillegg til styring, regulering og overvåkning kunne benyttes til administrative oppgaver. Det skal derfor være mulig å kjøre Windows-baserte programmer som Word, Excel etc. i et vindu på skjermen uten å måtte gå ut av operatørsystemprogrammet. Systemet skal ha passordbeskyttelse på minimum 4 nivå. Begrensninger på hvert nivå skal avklares med byggherre før konfigurering utføres. I/O feil skal detekteres på samtlige analogsignaler og alarm gis på operatørterminal ved feil. Feil på undersentraler og all kommunikasjon skal detekteres og alarm skal gis på operatørterminal. Systemet skal ha innebygde rutiner for automatisk backup. Nødvendige data skal enkelt kunne tilbakeføres fra backup ved behov. Systemprogramvare skal være standard programvare som er velprøvd og godkjent. Kun offisielle versjoner av systemprogramvare skal benyttes og godkjente versjonsprosedyrer skal følges ved installasjon og evt. oppgraderinger. All programvare leveres på disketter/cd tydelig merket med utgave-/versjonsnr og dato. Applikasjonsprogram skal ha en logisk oppbygging og en struktur som reflekterer den prosessen som programmet skal styre. For samtlige analoge signaler skal rutine for detektering av feil (brudd el. overstrøm) være implementert. Rutine for detektering av systemfeil på undersentral, I/O kort, kommunikasjon, etc. skal være implementert. Eksisterende systemskjema brukes som underlag ved bildebygging. Samtlige digitale og analoge signaler skal vises dynamisert i bilder og kunne tas ut som rapporter. Det lages trendkurver for samtlige analoge inngangssignaler og utvalgte digitale signaler. Alle signaler og funksjoner skal testes på undersentral og hovedsentral. Undersentralene skal kunne programmeres uten stans av disse eller overordnet system. 14

58 For samtlige analoge signaler skal rutine for detektering av feil (brudd el. overstrøm) være implementert. Rutine for detektering av systemfeil på undersentral, I/O kort, kommunikasjon, etc. skal også være implementert. Alt utstyr skal tydelig merkes i henhold til Hordaland Fylkeskommune sitt nummereringssystem og i samsvar med dokumentasjon. Det skal medtas et energioppfølgingssystem som gir byggherren et effektivt verktøy for energisparing/styring. Systemet inkludert forutsetninger beskrives i tilbudet. Dokumentasjon Dokumentasjonen må være ferdig minimum 2 uker før ferdigbefaring og skal om nødvendig revideres innen garantitiden går ut. Følgende dokumentasjon inngår i leveransen: Komplette koblingsskjema som viser samtlige koblingsdetaljer i systemet. Eksisterende dokumentasjon opprettes med alle endringer som er utført. Det skal utarbeides en testprotokoll som omfatter kontroll av samtlige signaler som vises på operatørterminal. Protokollen skal inneholde rubrikker som viser at alle digitale og analoge signaler er testet og at samtlige funksjoner fungerer som forutsatt. Manualer for alt levert utstyr. Dokumentene/manualene som leveres med utstyret skal i hovedsak være på norsk. Standard dokumentasjon kan ha engelsk eller nordisk tekst. Dokumenter/manualer som det henvises til skal være en del av leveransen, eventuelt den aktuelle del av disse. Alle manualer skal være merket med dokumentnummer, versjon og hvilken utstyrsversjon manualen gjelder for. Komplett oversikt over leverte dokumenter/manualer vedlegges. Følgende skal inngå i en komplett dokumentasjon: Operatørsystem: Systembeskrivelse Beskrivelse av all informasjonsoverføring mellom prosess og sentral, datasystemets oppbygging og funksjoner, operatørkommunikasjon, etc. Programvaredokumentasjon All programvaredokumentasjon skal være tydelig merket med dato/utgave/versjonsnr. Systemprogramvare leveres med standard manualer/håndbøker for konfigurering, idriftssettelse og betjening. Følgende skal dokumenteres spesielt: Konstruksjon av prosessbilder Dynamisering av objekter i prosessbilder 15

59 Applikasjonsprogramvare leveres med detaljert funksjonsbeskrivelse som beskriver de ulike funksjoner i systemet. I tillegg skal følgende dokumenteres spesielt: - Symbolbibliotek og fargebruk - Trendsystem - Måleverdilogg - Rapportsystem - Alarmbehandling - Hendelsebehandling Skjermbilder Fargeutskrift av samtlige skjermbilder. Operatørveiledning Kort beskrivelse av anlegget. Beskrivelse av anleggets funksjon. Detaljert beskrivelse av alle betjeningsfunksjoner i anlegget. Kursmateriell Materiell utarbeidet i forbindelse med kurs for operatører skal være egnet for selvstudium slik at dette kan nyttes av nye operatører senere. Materiellet leveres som en del av sluttdokumentasjonen, hensiktsmessig inndelt i dokumentmapper. Vedlikeholdsinstruks Instruks for bruker, og for drifts- og vedlikeholdspersonell, med informasjon om rutiner for vedlikehold, revisjon og rengjøring. Maskinvare/Oppkobling Tegninger av kommunikasjonskabler med pinnetilkopling. Tegninger av øvrige koblingsdetaljer. Arrangementtegning av systemet og beskrivelse av alle modulene i systemet. For all maskinvare (PC, terminal, skjermer, printere, UPS'er etc.) skal det leveres standard systemhåndbøker (hardware manualer). I tillegg leveres en anleggsspesifikk beskrivelse med angivelse av installert maskinvare's bestykning. Referanselister over leverte anlegg der SD-anlegget opereres over internett/intranett vedlegges tilbudet..2 Datamaskinutrustning Leveranse av PC/server skal vurderes ihht FK`s SD evt toppserverløsning. På denne eller allerede eksisterende datamaskinen skal OPC Servere for tilbudte undersentraler installeres. Leverandør av undersentraler skal også konfigurere opp OPC Servere. Det skal installeres PC Anywhere og servicemodem på maskinen, og dette skal leveres av automatikkleverandøren. Tiltakshaver legger opp og forbereder telelinje. Krav til eventuell maskinvareutrustning. Skal også vurderes levert av FK`s/skolens egen IT-avdeling: IBM kompartibel AT Pentum maskin - Anbefalt Pentum 4 16

60 Intel 2 Ghz Celeron prosessor 512 MB RAM - Anbefalt 1024 MB 40 GB disk - Anbefalt 80 GB Nettverkskort for TCP / IP - Anbefalt 2 stk. (Ethernet kort med fiber tilknytning) CD-ROM RW og diskettstasjon UPS med kraftreserver for minimum 2 timers drift Intern 10/20 GB streamer Internt ISDN adapter 6 stk COM porter synkron seriell port RS232c Parallel printer port Centronic Mus og tastatur 19" flatskjerm Mini tower chassi med gode utvidelsemuligheter Windows XP Professional W2000 alle servicepakker OPC Servere for tilbudte undersentraler og tekniske anlegg PC Anywhere for fjernservice 17

61 .3 OPC Servere Automatikkleverandøren skal tilpasse programvaren i undersentralene for OPC Server konfigureringer. Det skal konfigureres opp et omfattende spekter av variable og parametere i OPC Server. OPC Client er plassert på sentralt sted, og kommuniserer med OPC Server inkludert i denne leveransen via tiltakshavers intranet via TCP/IP. Interfacet mot intranettet er via datamaskinutrustning og nettverkskort i tilbudte datamaskin. Automatikkentreprenøren skal prise OPC Server leveranse ferdig konfigurert for alle parametere og variable i undersentralen. Ved oppstart av prosjektet vil automatikkleverandøren bli forelagt detaljspesifisert variabelliste / parameterliste for undersentralene som skal ha lese- og skrivetilgang via OPC Server. Typiske punkter som skal ha lese og/eller skrivetilgang er: Børverdier Utekompenseringskurver Setpunkter Tidsforsinkelser, nullpunktjusteringsparametre og hystereser Tidstyrevariable for start og stopp av elementer (logisk 0/1 variabel) P, I og D parametere for reulatorer Driftstider, grenseverdier, antall start, driftstid siden siste service, servicealarmgrense. Pådrag til ventilmotorer, frekvensomformere, varmegjenvinnere m.m. Fjerninnstilling av manuelt turtall på frekvensomformere Måleverdier Høy alarmgrenser Lav alarmgrenser Statusindikeringer og posisjonsindikeringer Driftsindikeringer Alle alarmpunkter, viftevakter, filtervakter, motorvern, jordfeilovervåking, heisalamer, brannalarmer, sprinklersentralalarmer, feilsignaler fra maskiner og kompressorer m.m. For brannsentraler, bus-systemer (EiB/Lon), adgangskontroll, jordfeilovervåking, nød- og ledelyssentraler og evt. andre tekniske anlegg som skal integreres via OPC, skal komplette TAG/Parameterlister for gjeldende utstyr overleveres ITB-ansvarlig for detaljspesifikasjon av integrasjonsomfanget.4 OPC Clienter OPC Client er eventuelt/allerede installert på sentralt sted i datarom hos tiltakshaver, og alle overordnede funksjoner som: Dynamiske prosessbilder med menyer og popup-vinduer er installert der, visualiseringspakke Alarmprioriteringsprogramvare med alarmdistribusjon til gsm/epost/skrivere er inkludert der Loggeprogram for historikk Loggeprogram for alarm Loggeprogram for brukere Trendkurvegenerator EOS system Rapportprogram for historikk i tabell og grafisk presentasjon DV programvare Tidstyrepakke med årsur og overordnede tidstyrekonfigurasjoner 18

62 OPC Client (sentralt installert) skal kommunisere med OPC Server (lokalt installert) via TCP/IP Romkontroll Omfang Styring av felles oppholdsrom (klasserrom, kantine, auditorium, verksteder m.m.) skal skje ved romkontroll tilknyttet SD-anlegget. Rommene styres ved hjelp av bevegelsesføler. Følgende funksjoner er inkludert: Regulering av varme Styring av luftmengder Styring av allmennbelysning Det skal utarbeides plantegninger for romregulering Hovedsentralfunksjon: Alle AI/AO er tilgjengelig via HS for avlesing Alle børverdier kan stilles via HS Alle DI/DO er tilgjengelige via HS og kan settes manuelt. Aktuell driftsmåte Lufttemperatur/mengde ved VAV-systemer Minst 2 endringer av børverdi over ett døgn Endring av reguleringsparametre Endring av driftsmåte og ferieprogram (gruppe og hele system) Ferieprogrammet skal fritt kunne tilordnes et globalt ferieprogram Romfunksjon 1. Varmeregulering Systemene skal i tillegg ha overordnet tids- og ferieprogrammering som etablerer separat status og nivå for drift - ikke drift. Ved inaktivitet i driftstiden endres BV varme til hvilestilling. Det blir altså 3 nivåer på varmereguleringen: ikke drift, drift og hvile. 2. Ventilasjon skal skje via sonespjeld. Primært skal alle soner behovsstyres ved hjelp av bevegelsesføler tilhørende varmeanlegget. Systemene skal i tillegg ha overordnet tids- og ferieprogrammering. Ved inaktivitet i driftstiden stenger spjeld tilluft og avtrekk, slik at kun 20% av prosjektert luftmengde tilføres rommet. Trykket i kanalnettet skal være konstant under alle forhold i driftstiden. 3. Lysstyring Allmennbelysningen styres av og på i forhold til bevegelse i rommet. Det må sikres mot uønsket endring av status. I verksteder og lignende, skal lyset på grunn av sikkerhet ikke styres av bevegelsesføler. 19

63 57 Dokumentasjon / Ytelser 57.1 Tilbudsutforming Beskrivelsen skal utarbeides etter NS Kontraktsinngåelse skal skje etter NS 3430 Rådgivende ingeniørs anbudsunderlag skal alltid inneholde følgende elementer i tillegg til massebeskrivelsen: Funksjonsbeskrivelse oppdelt i funksjonene STYRING - REGULERING - MELDING Innstillingsverdier, reguleringskurver Funksjons- og kapasitetstabell som entydig viser I/O og angir alle kapasitetsdata som f.eks. effekt, mengde, trykk, temperatur, kabeltype, kvs-verdi og lignende Funksjonsbeskrivelse i et anerkjent tekstformat levert i god tid til automatiker Tilbudet skal inneholde et prisskjema (se vedlegg 58.3). Prisene KAN være 2-delt: Levering/montering/Programmering Kabling pr meter Prisene skal danne grunnlag for eventuelle tillegg. Hvis programmering og kabling/montering er noenlunde lik for hvert punkt, kan disse samles opp hver for seg ved hvert systemnummer. I anbud og tilbud skal det oppgis hvor mange DI/DO og AI/AO som er tatt i bruk, samt en orientering om reservekapasitet. I prosjekt med egen elektroentreprise skal kabling og montasje av el.fordeling være medtatt under denne. I alle prosjekt skal elektroentreprenør oppgis. Byggherre forbeholder seg retten til å velge en annen. RIV har ansvaret for hvordan enhetspriser og ytelser skal settes opp i hvert enkelt prosjekt Ferdigbefaring Tilbyders egne utsjekkingslister skal sendes byggherre i ferdig utfylt stand 1 uke før ferdigbefaring kan tas. I tillegg skal skjema for ferdigstillelse (vedlegg 57.8) fylles ut og oversendes. NB: Det vil ikke bli holdt overtagelsesforretning før alle punkter på ferdigbefaringsrapporten er dokumentert utført. Byggherre vurderer om det skal holdes en besiktigelse, eller om ferdigbefaringen anses som tilstrekkelig FDV FDV skal leveres elektronisk. Det skal være enkelt dokumenter hvor det klart framgår hva som er levert, ikke felles katalog fra en leverandør. I tillegg skal det leveres 2 mapper RIV må ta stilling til om FDV en skal leveres som en del av et komplett system. Entreprenøren skal stille alle el.skjema til disposisjon for byggeherren i et anerkjent DAK-format, f.eks. Autocad (dwg eller dxf-format). Instruksene leveres i Adobe (pdf) format med bookmarks. Instruksene leveres som A4 plast ringpermer med 4 hull. Permrygg skal merkes med anleggsnavn. Alle ark, brosjyrer og tegninger skal ligge i klare plastlommer. Den lages i 2for eksempel en til vaktmester, en til teknisk avdeling. Den skal være fri for håndskrevne rettelser og tilføyelser, og skal ha følgende oppbygging: 1. REVISJONER Revisjonslogg i plastlomme ( se vedlegg 58.5) 2. ORIENTERING Klartekstorientering om bygget Dokumentregister Leverandør/adresselister Erklæring om at utførelse er i samsvar med Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg med veiledning av ( jfr 12) 3. DRIFTS OG SYSTEMINFORMASJON Systemskjema (kopi av skjermbilder uten verdier) Funksjonsbeskrivelse (as built) 20

64 Avsnittet inndeles med skilleark mellom hvert system. Evtentuelle anmeldelser med beregninger til det stedlige el.tilsyn 4. TILSYN OG VEDLIKEHOLD Generelt vedlikehold Brukermanual undersentral/hovedsentral Komponentkodet vedlikeholdsliste 5. DOKUMENTASJON Strømveiskjema for alle berørte el.anlegg (as built) med dato Kvitterte utsjekkingslister Komplette parameterlister (as built) med tilstrekkelig klartekst Lisensregister Brosjyrer og teknisk info 6. BACKUP Disketter for undersentral/hovedsentral inkl. systembilder beskrevne backuprutiner 57.4 Opplæring Det skal presenteres en opplæringsplan med spesifisert timeforbruk for driftspersonalet (se vedlegg 58.2). Denne kopieres etter hver opplæring og driftspersonellet og automatikkentreprenøren beholder 1 eksemplar hver. Journalen fremlegges både ved ferdigbefaring og senere garantibefaringer. Det må legges vekt på at bruker skjønner systemoppbyggingen. Det skal være fri telefonhjelp i 1. garanti-året. Det skal føres opplæringsjournal. Det må tas høyde for manglende basisferdigheter i EDB. Alle vanlige skjermoperasjoner gjennomgåes. Opplæringen skal være 3-delt: Grunnopplæring ved oppstart av anlegg Oppfølging 1 år etter overtakelse. 58 Vedlegg 58.1 Adresseringssystem Innenfor hvert bygg skal alle komponenter merkes med følgende system basert TFM fra Statsbygg 3 siffer for anleggstype, 3 siffer for anleggsnummer, 2 bokstaver for punkttype og 3 siffer for punktnummer Delproduktnummer 1. *For sirkulasjonspumper i varmeanlegg brukes fra 01 og oppover. ** Ved romkontroll brukes teknisk romnummer med 3 siffer Uteluft (uteføler TF00) Kaldt vann Frostvakt Vann/glycol Behandlet tilluft. (ut av aggr. TF10) Gass Fraluft Overhetning el.batteri. Diverse Romføler/vakt** Brann el.batteri Varmt vann* 21

65 Det skal være utarbeidet kontroll skjema opplæring, kontroll og funksjons tester. Opplæring skal være planlagt og varsles i god tid. Den skal også være konkret mot det aktuelle anlegget. 22

66 Prosjekteringsanvisning 6, Minimering og håndtering av avfall Fylke dato: Filnavn: Ver190.doc FEF dato: Side: 1 av 28 Prosjekteringsanvisning 6 BYGG- OG ANLEGGSAVFALL I HORDALAND Minimering og håndtering av avfall Premissdokument

67 INNHOLD side DEFINISJONER 3 Faguttrykk 3 1. RAMMEVILKÅR - MÅL OG KRAV Innledning Lover, forskrifter og retningslinjer Mål og strategi AVFALL I PLANLEGGING, PROSJEKTERING, UTBYGGING OG DRIFT Programmering Skisseprosjekt/forprosjekt Detaljprosjektering Valg av materialer og tekniske løsninger Avfallshåndtering Avfallsplan Avfallshåndtering på byggeplassen Avfallshåndtering i ferdig bygg Miljøskadelige komponenter fra rehabilitering og riving Byggefasen 7 VEDLEGG Vedlegg 1 - Detaljert oversikt over lover, forskrifter og retningslinjer Vedlegg 2 - Kontrollplan for avfall Vedlegg 3 - Sjekkliste - Minimering og håndtering av avfall i forbindelse med prosjektering Vedlegg 4 - Skjema for Avfallsplan Vedlegg 5 - Skjema for Miljøsaneringsplan Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall

68 Definisjoner Faguttrykk Definisjon Avfall kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.v. (St.meld. nr. 44) Avfallsdeponi/fyllplass avgrenset område for deponering av avfall med tilhørende bygninger, gjerde, adkomst m.m. (St.meld. nr. 44) Avfallsreduksjon reduksjon av avfallsmengdene fra kilden gjennom redusert forbruk eller endret forbruksmønster, endrete produksjonsprosesser og bedre utnyttelse av råvarer. Det å erstatte miljøskadelige stoffer med mindre miljøskadelige stoffer regnes også som avfallsreduksjon Avfallsminimering reduksjon av avfall fra avfallskilden og ved gjenvinning av avfall i form av ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse (St.meld. nr. 44) Avfallsplan plan som tiltakshaver må utarbeide for å synliggjøre hvordan avfallet skal behandles i det enkelte bygge-, rehabiliterings- eller riveprosjektet. Bygg- og anleggsavfall produksjonsavfall fra alle aktiviteter innen bygg- og anleggsbransjen. Dette inkluderer byggavfall Byggavfall avfall fra nybygging, rehabilitering og riving av bygninger. Energiutnyttelse utnyttelse av energien i avfallet gjennom forbrenning, pyrolyse e.l. (St.meld. nr. 44) FDVU-dokumentasjon Tegninger, systeminformasjon for tekniske anlegg, vedlikeholds- og renholdsinstrukser og brukerveiledninger Gjenvinning nyttiggjøring av avfall og andre restprodukter. Gjenvinning kan inndeles i ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse (St.meld. nr. 44) HMS Helse, miljø og sikkerhet Kildesortering inndeling av avfall i ulike kategorier og komponenter etter hvert som det oppstår (dvs. på byggeplassen) (St.meld. nr. 44) Kontrollert avfallsdeponi/ avfallsdeponi spesielt sikret mot utslipp. Ofte lagt til rette for senere fyllplass gjenvinning av avfall. Materialgjenvinning utnyttelse av avfall slik at materialet beholdes helt eller delvis. (St.meld. nr. 44) Miljøfarlige stoffer alle miljøgifter som omfattes av spesialavfallsforskriften eller tilsvarende forskrifter Miljøsanering påvisning og fjerning av bygningskomponenter med innhold av miljøskadelige stoffer før og mens bygget rehabiliteres eller rives, samt fjerning av forurensninger i bygg eller byggegrunn. Ombruk ny utnyttelse av et produkt i dets opprinnelige form (St.meld. nr. 44) Produksjonsavfall avfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting som i art eller mengde atskiller seg vesentlig fra forbruksavfall (St.meld. nr. 44) Farlig avfall avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med forbruksavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr (St.meld. nr. 44) Farlig avfall er definert i forskriften om farlig avfall Riveavfall materialer og gjenstander fra riving eller rehabilitering av bygninger (St.meld. nr. 44) Sentralsortering Blandet avfall som inndeles i ulike kategorier og komponenter ved et sentralt sorteringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall

69 1. Rammevilkår - mål og krav 1.1 Innledning Myndighetenes strategi for å løse avfallsproblemene er: 1. Å hindre at avfall oppstår og redusere mengden av skadelige stoffer i avfallet. 2. Å fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. 3. Å sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. For å oppnå dette settes det krav til at de som skal prosjektere nybygg, rehabilitering eller riving, må ha fokus på generering og håndtering av avfall i prosjektet. Dette dokumentet omhandler avfall fra nybygg, rehabilitering og riving, kalt byggavfall. Utgravingsmasser er ikke tatt med i denne sammenheng. Det presiseres at dette også er et viktig område, og det skal søkes å oppnå massebalanse for overskuddsmasser ved gravearbeider. Dette dokument gir en oversikt over krav fra myndigheter og tiltakshaver, og er samtidig ment som veiledning for de prosjekterende. De prosjekterende skal velge gode og hensiktsmessige løsninger som ivaretar dagens krav til avfallshåndtering, og i den grad det er mulig, ivaretar forventede krav fra myndigheter i fremtiden. Videre skal det tas hensyn til eventuelt fremtidige ombygginger eller riving. 1.2 Lover, forskrifter og retningslinjer Bygge- og anleggsavfall er i henhold til forurensningsloven å betrakte som produksjonsavfall. Det skal bringes til godkjent avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Håndtering av bygge- og anleggsavfall reguleres av følgende: Forurensningsloven med tilhørende forskrifter, blant annet forskrift om: innsamling og gjenvinning av brunt papiravfall spesialavfall kasserte KFK-holdige kuldemøbler elektriske og elektroniske produkter miljøskadelige batterier og akkumulatorer styring av produksjonsavfall Plan- og bygningsloven med tekniske forskrifter Arbeidsmiljøloven, bl.a. byggherreforskriften forskrift om asbest forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for helsefarlige stoffer Norges byggforskningsinstitutt og GRIPsenter har utarbeidet veiledende retningslinjer for flere forhold knyttet til minimering og håndtering av avfall i forbindelse med planlegging og prosjektering. Ref.: Vedlegg 1- detaljert oversikt over lover, forskrifter og retningslinjer Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall

70 1.3 Mål og strategi Bygge- og rehabiliteringsprosjektene i FK skal planlegges og prosjekteres slik at nasjonale strategier og prinsipper innen avfallspolitikken oppfylles. FK har følgende hovedmål for avfallshåndtering i forbindelse med nybygg, rehabilitering og riving. Avfallshåndteringen skal foregå i samsvar med nasjonale målsetninger som i tillegg til avfallsreduksjon innebærer størst mulig grad av ombruk og gjenvinning tilfredsstille alle krav fra miljøvernmyndighetenes side ligge innenfor rammen av gjeldende kommunale forskrifter ivareta helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassene ivareta de muligheter som fins for en miljømessig håndtering av det avfallet som genereres innenfor teknisk og økonomisk akseptable rammer Det er satt følgende resultatmål: Under arbeid med nybygg skal det genereres minst mulig avfall. Mengden restavfall til deponi skal være mindre enn 10 kg byggeavfall/m 2 byggeflate (ekskl. utgravingsmasser og tyngre anleggsavfall). Rehabilitering og riving skal foregå på en slik måte at alle miljøfarlige stoffer fjernes og leveres til godkjent mottak før selve arbeidet med rehabilitering og riving starter. Mengden restavfall til deponi skal være så liten som mulig, og ned mot 10% av total avfallsmengde. Dette skal oppnås ved prosjektere slik at minst mulig avfall oppstår benytte prinsipper som prekapping og overskuddsretur overfor leverandører av byggematerialer gjennomføre kildesortering av byggeavfallet ved riving og ombygging skal det gjennomføres en kartlegging av type og mengde avfall på forhånd miljøfarlig avfall skal fjernes før riving og ombygging, og leveres til godkjent mottak utarbeiding av avfallsplan gjenvinning av avfallet (omfatter ombruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse) vurdere metoder og veier for transport av avfall slik at dette skjer på en trygg og forsvarlig måte, og slik at behovet for transport reduseres i størst mulig grad Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall 2

71 2.0 Avfall i planlegging, prosjektering, utbygging og drift Minimering av avfall og avfallshåndtering skal helt fra starten av et prosjekt vurderes på linje med andre faktorer. Kravene i Byggherreforskriften er sentrale i denne sammenheng. Krav i dette dokument knyttes i stor grad opp til denne forskriften. Forskriften stiller krav om at helse, miljø og sikkerhet skal koordineres i et prosjekt og at det skal utarbeides en HMS-plan. HMS-planen skal følge prosjektet fra prosjekteringsfasen til og med byggefasen. Planlegging, prosjektering og oppfølging/kontroll av avfallsminimering og avfallshåndtering skal i denne sammenheng integreres i HMS-planen og opplegget rundt denne. Dette krever at det er utarbeidet krav fra byggherren på et tidlig stadium, samt at det er et godt samarbeid mellom de prosjekterende innenfor de ulike fagområdene. Grensesnitt må avklares, og planleggingen må koordineres. Framdriften i et byggeprosjekt vil vanligvis være som beskrevet i flytskjemaet nedenfor. I de enkelte fasene må det utarbeides dokumenter som spesifiserer krav, samt beskriver hvordan de skal løses og dokumenterer at de er oppnådd. Fase: Dokument: Programmering Rammevilkår, mål Skisseprosjekt/forprosjekt Premissdokument for bl.a. materialvalg og avfallshåndtering Detaljprosjektering HMS-plan inkl. avfallsplan - skjema 1 og 2 Sjekkliste Kontrollplan Byggefasen Avfallsplan - skjema 2 Avfallsplan - sluttrapport 2.1 Programmering Byggherren vil i forbindelse med programmering spesifisere mål og rammevilkår som skal legges til grunn ved utarbeiding av skisse-/forprosjekt. I programmeringsfasen beskrives et grunnlag for materialvalg og konstruksjonsløsninger, som vil være styrende for det videre arbeid med avfallsmengder og -typer i prosjektet. 2.2 Skisseprosjekt/forprosjekt I denne fasen skal det utarbeides premissdokumenter for blant annet materialvalg, avfallsminimering og håndtering av avfall (driftsfasen). Dette gjøres av byggherren, eventuelt i samarbeid med arkitekt/teknisk rådgiver. Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall 3

72 Arkitektene anses å ha en meget viktig rolle i denne fasen. Valg av løsninger, konstruksjoner og materialer er viktige faktorer i arbeidet med å prosjektere slik at det blir minst mulig avfall. Byggavfall omhandler avfall fra nybygg, riving og rehabilitering. Riving av bygninger vil forekomme som 1. en del av et prosjekt der det skal rehabiliteres og eventuelt suppleres med nybygg 2. et eget prosjekt hvor større bygningsmasser skal rives for klargjøring av området til andre formål Spesielt i sammenheng med punkt 1 er det viktig at det i en tidlig fase kartlegges hva som fins av materialer i riveobjektet, og at arkitekt vurderer om rivematerialer kan benyttes i forbindelse med rehabilitering og nybygg på samme område. Grensesnitt mellom de prosjekterende må avklares tidlig i denne fasen og følges opp jevnlig gjennom hele prosjekteringsfasen. Det skal velges en HMS-koordinator for prosjekteringsfasen, og dette kan være prosjekteringsleder. Han kan eventuelt få bistand av en rådgiver med spesiell HMS-kompetanse (rådgiver i miljø, RIM). Alternativt kan det velges en HMS-koordinator for prosjektet som har oppfølging av HMS som hovedoppgave. Det må settes av tilstrekkelig tid til å gjennomføre dette. HMS-koordinator i prosjekteringsfasen har bl.a. som oppgave å sørge for informasjon og krav om HMS, inkludert minimering og håndtering av avfall, til de øvrige parter som deltar i planleggings- og prosjekteringsprosessen. Koordinatoren må derfor ha gode kunskaper om HMS, om prosjektet, samt praktisk innsikt i byggeprosesser. Premissdokumentene skal være en del av forprosjektet. 2.3 Detaljprosjektering I denne fasen skal valg av materialer planlegges i detalj. I den sammenheng skal det samtidig fokuseres på målet om å generere minst mulig byggeavfall, samt håndtering av det avfall som oppstår. Byggherrens premissdokumenter legges til grunn for prosjekteringen. Det skal stilles krav til entreprenøren i forbindelse med sortering og deponering av avfallet. Sentrale rådgivere i prosjektering er arkitekt, bygg, elektro og VVS. Selv om hovedtyngden av arbeidet med å prosjektere minst mulig avfall vanligvis vil ligge på arkitekt og bygg, vil VVS og elektro også prosjektere løsninger som kan ha betydning for avfallsmengder og /-typer, samt ha grensesnitt opp mot de andre fagområdene Valg av materialer og tekniske løsninger Materialer som velges skal ha tilfredsstillende kvalitet tilpasset bruksområdet. (Dårlig kvalitet kan være opphav til større behov for utskifting og dermed økt mengde avfall) være helse- og miljøvennlige i driftsfasen, og de skal ikke inneholde stoffer som kan bidra til innemiljøproblemer. Materialene skal ha miljødeklarering (være miljømerket). Vedlikehold skal kunne utføres slik at helse, miljø og sikkerhet ivaretas på en best mulig måte. (Det innebærer at det skal legges opp til bruk av kjemikalier, arbeidsmetoder og redskap som er helse- og miljøvennlige. Skal ikke medføre helseskader, generere minst mulig avfall, spesielt spesialavfall) skal være mulig å bruke om igjen eller gjenvinnes. Det skal prosjekteres slik at ombygginger i fremtiden kan skje med generering av minst mulig avfallsmengde. (Eksempelvis må vegger kunne flyttes uten at gulvbelegg må skiftes.) Det bør kreves at leverandører tar kapp, emballasje og restmaterialer i retur for gjenvinning/ombruk. Avfallsmengder skal estimeres, og det skal stilles krav til entreprenørene om at de bestiller materialer i mengder som gir minst mulig avfall. Materialene skal utnyttes på best mulig måte som gir minst mulig kapp. Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall 4

73 I forbindelse med prosjektering og materialvalg skal det vurderes om materialer fra bygninger på stedet som skal rives, eller om annet tilgjengelig gjenvunnet materiale kan benyttes i noen del av bygget. Det skal velges moduler som utnytter materialene best mulig. Det skal fremskaffes datablad på materialer og kjemikalier som brukes under bygging, og i driftsfasen av bygget. Det er utarbeidet en sjekkliste (vedlegg 3) som skal benyttes under prosjekteringen. De enkelte fagansvarlige skal benytte den som en "huskeliste" i tidlig fase av prosjekteringen. Før anbudsdokumentene sendes ut skal listen gjennomgås på nytt, og de enkelte valg skal beskrives og dokumenteres. Prosjekteringsleder har ansvar for å påse at listen blir benyttet under prosjekteringen, samt å fylle ut punkt 1 om grensesnitt. Det skal dokumenteres i kontrollplanen at kravene er oppfylt. Ref.: Vedlegg 2 -kontrollplan for avfall Vedlegg 3 - sjekkliste - minimering og håndtering av avfall i forbindelse med prosjektering Avfallshåndtering Det skal prosjekteres slik at det genereres minst mulig byggavfall. I forbindelse med nybygg, rehabilitering og riving skal det utarbeides en avfallsplan, samt en miljøsaneringsbeskrivelse (rehabilitering og riving). Skjema 1 og 2 i avfallsplanen skal inngå som en del av HMSplanen for prosjektet, og vedlegges anbudet. Alle miljøtiltak beskrives mest mulig konkret og gis prisbærende poster. Miljøtiltak i byggefase beskrives under Rigg og drift. Miljøtiltak som man ønsker entreprenøren skal beskrive tas med her, som f.eks. "Rent bygg" og avfallssortering. Aktiviteter knyttet til avfallshåndtering skal beskrives og prises separat i anbudet Avfallsplan I prosjekter over en viss størrelse skal det tilrettelegges for avfallshåndtering på byggeplassen. I mindre prosjekter, og der hvor det er vanskelig å sette opp tilstrekkelig antall containere for ønsket sortering, kan det vurderes om avfall skal leveres samlet i en eller flere fraksjoner til godkjent mottak med sorteringsanlegg, slik at det totale antall containere reduseres. Avfallsplan skal utarbeides i følgende tilfeller: nybygg med bruttoareal >300 M2 rehabilitering og riving med bruttoareal > 100 m 2 når totale avfallsmengder overskrider 2 tonn Hvis det forventes spesialavfall i bygg mindre enn de angitt grensene, skal det også utarbeides avfallsplan. Det skal avgis en egenerklæring for behandling av bygge- og anleggsavfall når det produseres mer enn 100 kg avfall og det ikke er satt krav til avfallsplan Avfallshåndtering på byggeplassen Avfall som oppstår i forbindelse med nybygg, rehabilitering eller riving, skal kildesorteres på byggeplassen. (Unntatt mindre bygg, vanskelig adkomst, manglende plass for sortering. Se punkt ). Et viktig bidrag for å nå de fastsatte mål om mest mulig avfall til gjenvinning og minst mulig restavfall til deponi, er å sortere avfallet slik at det er en høy grad av renhet i fraksjonene. Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall 5

74 Det må tilrettelegges for plassering av nødvendig antall containere. Disse må merkes tydelig og plasseres på et sentralt sted i forhold til der hvor avfall oppstår. Ved riving og ombygging skal det som minimum sorteres i følgende fraksjoner: tegl, betong, leca, steinmaterialer o.l. asfalt trevirke glass metaller spesialavfall asbest restavfall Ved nybygging bør det i tillegg sorteres i følgende fraksjoner: papir og papp plast gips isolasjon Ved større bygge- og anleggsprosjekter hvor man setter opp brakkerigg og har kantinedrift hvor det genereres forbruksavfall, må det tilrettelegges for kildesortering i tråd med sortering som gjelder for kommunen ellers. Kutting og tilpasning av materialer bør utføres på avgrenset området slik at støv og rot ikke forurenser området, og slik at det blir enklere å samle og sortere avfall. Dette vil også være et positivt bidrag til godt innemiljø i driftsfasen, samt til et godt og sikkert arbeidsmiljø i byggefasen. Det må avsettes tid og ressurser til daglig og ukentlig renhold, samt til grundig sluttrenhold. Sentralstøvsuger skal benyttes. Tørrfeiing og brenning av avfall på byggeplassen skal ikke tillates. Materialer som må lagres på byggeplassen, må sikres mot fukt, tilsmussing og skade, slik at disse kan utnyttes maksimalt, og genererer minst mulig avfall. I HMS-planen skal det legges opp til at kontroll av avfallshåndteringen inngår i vernerunder og stikkprøver/revisjoner. Dersom avfall leveres usortert til gjennvinningsstasjon skal det settes krav til kildesortering av avfallet. Det skal rapporteres om hvor stor prosentandel gjenvinningsstasjonen sorterer ut i de forskjellige fraksjonene. Dette overføres til total mengde levert avfall fra prosjektet, slik at det kan beregnes hvor stor andel av hver fraksjon som er sortert ut. Disse tallene brukes ved kontroll av om målene for avfall i prosjektet er nådd. Ref.: Vedlegg 4- Skjema for avfallsplan Avfallshåndtering i ferdig bygg Byggherren vil kreve at ansvarlig prosjekterende utarbeider en "bruksanvisning" for bygget som bl.a. skal omhandle avfallshåndtering i bygget under drift. Denne skal inngå i FDVU-dokumentasjonen for bygget. En skisse til avfallsplan som beskriver hvordan avfallshåndtering og sortering skal foregå, skal utarbeides i forbindelse med prosjektering. Skissen skal gi grunnlag for dimensjonering av behovet for plass til avfallsbeholdere og eventuelle tekniske innretninger i tilknytning til dette. Forhold knyttet til avfallshåndtering skal prosjekteres slik at det ivaretar kommunens krav til kildesortering pr. i dag, samt at det planlegges mulighet for å utvide sortering med flere fraksjoner i framtiden sikrer god hygiene blir avsatt nok plass og plasseres slik at det sikrer gode arbeidsforhold ved håndtering av avfallet, både for brukere som skal kvitte seg med avfall og for de som skal hente avfall Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall 6

75 tilpasses i bygningen/på området slik at det ikke skjemmer omgivelsene Miljøskadelige komponenter fra rehabilitering og riving I forbindelse med rehabilitering og riving hvor det foreligger mistanke om miljøskadelige stoffer, og/eller forurenset byggegrunn, skal byggherren påse at det blir gjennomført en miljøbesiktigelse. På grunnlag av denne skal det lages en miljøsaneringsbeskrivelse. Byggherren har plikt til å leie inn ekstern bistand med kompetanse til å utføre denne jobben. Alle produkter og materialer som inneholder miljøfarlige stoffer (asbest m.v.) skal fjernes før rehabilitering eller riving starter. Avfallet skal leveres til godkjent mottak. Ref.: Vedlegg 5 - miljøsaneringsplan for riving 2.4 Byggefasen Det skal stilles krav til entreprenørene om at de følger opp kravene knyttet til kildesortering og deponering av byggavfall. Kravene spesifiseres i anbudsdokumentene. Det skal stilles krav om at entreprenørene kan dokumentere hvordan avfall skal transporteres til godkjent mottak, og at det benyttes godkjente transportører. Så langt det er mulig skal avfallsplan - skjema 2 fylles ut ved anbudsinnlevering, eventuelt senest 2 uker etter kontraktsinngåelse. Entreprenørene skal levere avfallsplan - sluttrapport innen 4 uker etter at prosjektet er avsluttet. Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall 7

76 Vedlegg Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall

77 Vedlegg 1 Lover/forskrifter/retningslinjer Myndigheter Viktige områder som reguleres av loven/forskriften/retningslinjene 1 Lov av 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) med endringer senest ved lov av 21. juni 1996 nr Plan- og bygningsloven av 1. juli 1997 Teknisk forskrift Lov av om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven av 14.juli 1985, nr Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester av 11. juni 1976 nr. 79 (produktkontrolloven) 5 Veglov av 21. juni 1963 nr. 23 (vegloven) 6 Lov av 4. februar 1977 nr 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. 7 Lov av 19. november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) 8 Forskrifter om meldeplikt etter forurensningslovens 13 av 11. juli Forskrifter om saksbehandling etter forurensningsloven av 11. juli Forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningslovens kapittel VII-a av Forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996 (Internkontrollforskriften) Miljøverndepartementet Statens forurensningstilsyn (SFT) Kommunal- og regionaldepartementet Miljøverndepartementet, Fylkesmannen Miljøverndepartementet, Produktkontrollrådet SFT Samferdselsdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Direktoratet for arbeidstilsynet Sosialdepartementet Helsedirektoratet Miljøverndepartementet SFT Miljøverndepartementet SFT Fylkesmannen Miljøverndepartementet Myndighet avhenger av type tiltak Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet Barne- og familiedepartementet Justisdepartementet 12 Byggherreforskriften Kommunal- og regionaldepartementet 13 Forskrift om bakkeplanering av 3. april Forskrifter om oppbevaring av avfall og renovasjon av 10. sept.1970 nr 1 15 Forskrift om registrering av avfallshåndtering av 5. september 1995 Miljøverndepartementet Fylkesmannen Helsedirektoratet Miljøverndepartementet SFT Avfallsdisponering Forurensning Kommunene er pålagt å ha en renovasjonsordning for avfall fra husholdninger. Arealplanlegging, regulering av arealer for opplag og destruksjon av avfall. Avfallsdisponeringsplan. Materialvalg Konsekvensutredning av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Gir myndighetene adgang til å regulere produksjon, omsetning og bruk av produkter som medfører helseskade eller miljøforstyrrelser (forurensning, avfall m.v.) Gir veimyndigheten adgang til å gripe inn ved forsøpling av veigrunn. Nyttelastbestemmelser Arbeidsmiljø. Verneombud, arbeidsmiljøutvalg, verne- og helsepersonell Biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer Meldeplikt ved planlegging av virksomhet eller tiltak som kan medføre forurensning Behandling av søknader om tillatelser i medhold av forurensningsloven Kriterier for hvilke tiltak som skal kreves konsekvensutredet. Stiller krav om systematisk gjennomføring av tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Pålegger byggherren å planlegge lagring, deponering og fjerning av avfall Forskriften har til formål å forebygge, begrense eller stanse forurensning/erosjon fra planeringsfelt Avfallsdisponering. Forurensning Gjelder registrering av virksomheter som foretar avfallshåndtering og plikt for disse til årlig rapportering om avfallshåndtering. Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall

78 16 Forskrift om grensekryssende transport av avfall, fastsatt av Miljøverndepartementet Forskriften trådte i kraft Forskrift om innsamling og gjenvinning av brunt papiravfall, fastsatt 5. mai Forskrift om spesialavfall av 19. mai 1994, med endringer av 10. september Forskrift om polyklorerte bifenyler (PCB) av 16. november 1979, med endringer av fra 1. januar Forskrift om håndtering av kasserte KFK-holdige kuldemøbler av 10. desember Forskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkter av 16. mars Trer i kraft 1. juli Forskrift om miljøskadelige batterier og akkumulatorer av 17. juli 1990, med endringer av 7. februar Forskrift om deponering, innsamling og gjenvinning av kasserte dekk av 25. mars Forskrift om håndtering av asbest av 16. august 1991 med endringer av 30. juni Forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann av 1. oktober Forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier av Byggforskserien. Planløsning Håndtering av forbruksavfall. Kildesortering og avfallsdeponering. 28 Byggforskserien. Blad nr Miljøhensyn ved planlegging og prosjektering av bygninger 29 Byggforskserien. Blad nr. A Planlegging og bygging med lite avfall 30 Byggforskserien. Blad nr. A Reduksjon og håndtering av byggavfall 31 Byggforskserien. Blad nr Miljøsanering ved riving og Statens forurensningstilsyn Miljøverndepartementet SFT Miljøverndepartementet SFT Miljøverndepartementet, SFT Miljøverndepartementet SFT Miljøverndepartementet SFT SFT Fylkesmannen (delegert) Miljøverndepartementet SFT Direktoratet for Arbeidstilsynet Fylkesmannen Kommunal- og regionaldepartementet Norges byggforskningsinstitutt Norges byggforskningsinstitutt Norges byggforskningsinstitutt Norges byggforskningsinstitutt Norges byggforskningsinstitutt Gjennomføring i norsk rett av EØSavtalen vedlegg XX, punkt 32 c Rådsforordning 259/93 om overvåking og kontroll av avfallstransport innen, inn i og ut av Det europeiske fellesskap. Pålegg om sortering og gjenvinning av brunt papiravfall. Produsenter/importører ansvar for returordning Regulerer oppbevaring, levering og håndtering av spesialavfall. Kommunen har plikt til å ta imot inntil 400 kg spesialavfall. Tilvirkning, innførsel, utførsel, bruk, omsetning, avfallsbehandling og annen håndtering av PCB Fastsetter regler for mottak og videre håndtering av KFK-holdige kuldemøbler. Kommunen har plikt til å ta imot KFK-holdige kuldemøbler. Regulerer mottak, innsamling, gjenvinning og annen forsvarlig behandling av kasserte elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall). Kommunen har plikt til å ta imot EEavfall. Produksjon, import, eksport, omsetning, merking og innsamling av batterier/- akkumulatorer som inneholder miljøskadelige og/eller etsende stoffer Forbud mot deponering av dekk. Innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Bransjeansvar for retursystem Regulerer håndteringen av asbestholdig avfall Tømming av renseanlegg for oljeholdig avløpsvann (olje og bensinutskillere) Stiller krav til innhold i produktdatablad, samt hvem som har ansvar for å utarbeide og distribuere det. Krav til plass/rom for avfallsbeholdere, avfallstransport Miljøhensyn ved planlegging og prosjektering av nye bygninger. Krav og anbefalinger. Faktorer man bør ta hensyn til ved planlegging av bygninger for å redusere avfallsmengdene ved nybygging og rehabilitering. Krav og anbefalinger. Beskriver hvordan man kan tilrettelegge og organisere en byggeplass for å redusere, sortere og behandle byggavfall. Krav og anbefalinger. Beskriver miljøsanering av bygninger, dvs hvordan man kan påvise og fjerne Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall 2

79 rehabilitering 32 Byggforskserien. Blad nr Riving av bygninger. Planlegging. 33 Rent bygg. Forebyggende helsevern i bygninger Norges byggforskningsinstitutt Rådgivende Ingeniørers Forening miljøskadelige stoffer i bygningsmaterialer, -komponenter og byggegrunn før riving og rehabilitering. Krav og anbefalinger. Beskriver hvordan man kan planlegge effektiv og økonomisk riving av bygninger, med minst mulig miljøbelastning. Krav og anbefalinger. Håndbok med veiledning i hvordan planlegge og gjennomføre rent bygg i byggeprosessen. Inneholder forslag til anbudsbeskrivelse. 34 Avfallsplan for bygg- og anleggsavfall GRIPsenter Håndbok med veiledning i håndtering av bygg- og anleggsavfall. 35 Bygg-FDVU GRIPsenter Håndbok med veiledning i miljøeffektiv forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg. 36 Bygg-Anlegg. Miljøriktig byggprosjektering GRIPsenter Håndbok med veiledning i miljøriktig byggprosjektering. Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall 3

80 DETALJERT KONTROLLPLAN FOR PROSJEKTERING - AVFALL Vedlegg 2 Tiltaksnr.: Tiltakshavernavn: Tiltaksnavn: Tiltakshaveradresse: Kontrollforpliktelse fra ansvarlig kontrollerende for prosjektering: Dato: Signatur: Godkjenning fra kommunen: Dato: Signatur: Kontrollbekreftelse fra ansvarlig kontrollerende for prosjektering: Dato: Signatur: KONTROLLOMRÅDER Materialvalg - avfallsplanlegging Plan- og bygningsloven Premissdokument KRAV KONTROLL- ANSVARLIG Prosjektering leder LØSNING / DOKUMENTER Sjekkliste med henvisning til dokumenter og tegninger KONTROLL - METODE - DOKUMENTASJON Dokumentasjonsgjennomgang Avfallshåndtering i byggefasen Avfallshåndtering i driftsfasen Forurensningsloven Forskrift om styring av produksjonsavfall Byggherreforskrift Plan- og bygningsloven Prosjekterings leder Prosjekterings leder Avfallsplan HMS-plan Sjekkliste FDVU-instruks Dokumentgjennomgang Dokumentgjennomgang Kontroll av tekniske løsninger Miljøsanering ved riving Forurensningsloven Forskrift om styring av produksjonsavfall Forskrift om spesialavfall Prosjekterings leder Miljøsaneringsplan Sjekkliste Dokumentgjennomgang Befaring Rapport Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall

81 Vedlegg 3 Sjekkliste - Minimering og håndtering av avfall i forbindelse med prosjektering (Prosjekteringsleder har ansvar for å påse at denne listen blir gjennomgått og fylt ut, samt å besvare punkt 1. Den enkelte fagansvarlige har ansvar for å sjekke punkt 2-4 innenfor eget ansvarsområde) Område Valg av løsning (ref. underliggende dokumentasjon) 1.0 Grensesnitt Er grensesnitt mellom aktuelle fagområder avklart og kontrollert? 2.0 Materialvalg Hvilke fleksible løsninger er det lagt opp til med tanke på senere ombygginger? Kan rivematerialer eller annet gjenvunnet materiale benyttes i noen del av bygget? Hvis ja, beskriv hvordan. Er det vurdert å benytte miljømerkede varer? Hvis nei, begrunn dette. Er materialers levetid i hele eller deler av bygget vurdert særskilt? På hvilken måte skal materialer benyttes? Er materialenes vedlikeholdsbehov vurdert i forhold til helse, miljø og sikkerhet? Beskriv behov for vedlikehold, evt. kjemikalier og metoder. Dokumentasjon på kjemikalier fremskaffes. Er det valgt materialer som kan benyttes til. senere ved ombruk og gjenvinning? I hvilken grad kan prefabrikkerte bygningselementer benyttes? 3.0 Avfall Er minimering av avfall vurdert? På hvilken måte ivaretas det? Stilles det krav til leverandører om returmottak av ubrukte materialer, kapp og emballasje? Er det utarbeidet avfallsplan? Hvordan er det tilrettelagt for kildesortering på byggeplassen? Er poster knyttet til avfall spesifisert særskilt i anbudsdokumenter? Hvordan er det tilrettelagt for optimal håndtering av avfall i ferdig bygg? Er det utarbeidet skisseplan for håndtering av avfall i ferdig bygg? Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall

82 Vedlegg Rehabilitering, riving Er det foretatt miljøbesiktigelse? Er det utarbeidet miljøsaneringsplan? Hvordan er det tilrettelagt for kildesortering på riveplassen? Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall

83 Bygge- og anleggsavfall i Hordaland, Minimering og håndtering av avfall Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 4 AVFALLSPLAN for bygge- og rivearbeider i Hordaland fylkeskommune M å utarbeides for å få igangsettingstillatelse Plan- og bygningsetatens m appenr.: Tiltakshaver: Navn: Adresse: Kontaktperson: Dato: Organisasjonsnr.: Tlf.nr.: Ansvarlig foretak: Navn: Adresse: Kontaktperson: Organisasjonsnr.: Tlf.nr.: Bygge-/riveplass: Adresse: Gnr.: Bnr.: Postnummer: Poststed : Bruttoareal: Beskrivelse av prosjektet Her skal det aktuelle prosjektet beskrives kort. Sted Dato Tiltakshavers underskrift Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall

84 Bygge- og anleggsavfall i Hordaland, Minimering og håndtering av avfall Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 4 Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall

85 Bygge- og anleggsavfall i Hordaland, Minimering og håndtering av avfall Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 4 Bygge/riveplassens adresse : Fraksjoner Delfraksjoner Gjeldende forskrifter/retningslinjer Krav til behandling Henvisning Miljøfarlig avfall Asbest Asbestforskriften Godkjent deponi Blyinnfattet glass og bygningsbeslag av bly Elektrobokser med blyakkumulatorer NICd batterier Kvikksølvholdige vippebrytere Termostater PCB holdige fugemasser Kjølemaskiner og Spesialavfallsforskriften Spesialavfallsmottak kuldemøbler Halonanlegg Spesialavfallsforskriften Spesialavfallsmottak Forseglede ruter PCB-forskriften Spesialavfallsmottak produsert før 1975 Kvikksølvtermometer Saltimpregnert trevirke Spesialavfallsforskriften Spesialavfallsmottak Kreosotimpregnert trevirke PCB-holdige PCB-forskriften Spesialavfallsmottak kondensatorer Lysstoffrør Spesialavfallsforskriften Spesialavfallsmottak Metaller Armeringsjern Oslo kommunes forskrift om produksjonsavfall Gjenvinning Bly med retningslinjer Gjenvinning Sink Gjenvinning Kobber Gjenvinning Andre metaller Gjenvinning Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall

86 Bygge- og anleggsavfall i Hordaland, Minimering og håndtering av avfall Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 4 Mengde og oppfyllelse av krav - skjema 2 Bygge/riveplassens adresse: Av skjema skal det fremgå hvilke mengder av de enkelte avfallsfraksjoner som er prosjektert samt hvordan offentlige krav til behandling skal oppfylles. Fraksjoner Delfraksjoner Mengde Krav til behandling Transportør Godkjent avfallsanlegg Henvisning Betong/tegl Armert betong Gjenvinning Tegl Gjenvinning Ren betong Forurenset tegl/betong Forurenset tegl/betong Godkjent deponi Forurenset jord Forurenset jord Asfalt Asfalt Trevirke Trevirke Sponplater Fiberplater Papp, papir og plast Plast Papir Kartong PVC Glass Klart glass Gjenvinning Farget glass Isopor Isopor Mineralull Mineralull Steinull Glassvatt Gips Gips Elektriske kabler Elektriske kabler Gjenvinning Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall

87 Bygge- og anleggsavfall i Hordaland, Minimering og håndtering av avfall Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 4 Bygge/riveplassens adresse : Fraksjoner Delfraksjoner Mengde Krav til behandling Transportør Godkjent avfallsanl Henvisning Miljøfarlig avfall Asbest Godkjent deponi Blyinnfattet glass og bygningsbeslag av bly Elektrobokser med blyakkumulatorer NICd batterier Kvikksølvholdige vippebrytere Termostater PCB holdige fugemasser Kjølemaskiner og kuldemøbler Halonanlegg Forseglede ruter produsert før 1975 Kvikksølvtermometer Saltimpregnert trevirke Kreosotimpregnert trevirke PCB-holdige kondensatorer Lysstoffrør Spesialavfallsmottak Spesialavfallsmottak Spesialavfallsmottak Spesialavfallsmottak Spesialavfallsmottak Spesialavfallsmottak Metaller Armeringsjern Gjenvinning Bly Gjenvinning Sink Kobber Gjenvinning Andre metaller Gjenvinning Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall

88 Bygge- og anleggsavfall i Hordaland, Minimering og håndtering av avfall Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 4 Bygningsdeler til ombruk og disponering av rene naturlige overskuddsmasser - skjema 3 Bygge/riveplassens adresse : Fraksjoner Delfraksjoner Mengde Transportør Mottaker Mottak godkjent av Henvisning Bygningsdeler til ombruk Dører Vinduer Ovner Vask/WC Dusj badekar VA-armaturer Bereder El-utstyr Kjøkken/garderobe Bjelker i heltre Takstoler i tre Stålbjelker Limtrebjelker Garasjeporter Panel Gulv (parket o.l.) Takrenner Takstein/takplater Rene naturlige m asser kan leveres direkte til fylling. Hvis fyllingshøyden er høyere en 1 m. skal den godkjennes av bygningsmyndighetene (BM). Er den i over ett mål skal den også godkjennes av fylkesmannens miljøvernavdeling (FM M ). Fyllinger i område regulert til landbruk skal i tillegg godkjennes av fylkesmannens landbruksavdeling (FML). Godkjenningsmyndighet skal oppgid i avfallsplanen og kopi av godkjenningsvedtak skal kunne fremlegges på forlangende. Rene naturlige masser Stein Grus Sand Leire Jord Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall

89 Bygge- og anleggsavfall i Hordaland, Minimering og håndtering av avfall Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 4 AVFALLSPLAN - SLUTTRAPPORT for bygge- og rivearbeider i Oslo kommune/akershus fylkeskommune Må utarbeides når arbeidene er avsluttet. Dokumentasjon på at avfallsplanen er oppfylt må kunne fremvises på forlangende. Plan- og bygningsetatens mappenr.: Tiltakshaver: Navn: Adresse: Kontaktperson: Dato: Organisasjonsnr.: Tlf.nr.: Ansvarlig foretak: Navn: Adresse: Kontaktperson: Organisasjonsnr.: Tlf.nr.: Bygge-/riveplass: Adresse: Gnr.: Bnr.: Postnummer: Poststed : Bruttoareal: Beskrivelse av prosjektet - avvik fra plan Her skal det aktuelle prosjektet beskrives kort med eventuelle avvik fra den opprinnelige planen. Sted Dato Tiltakshavers underskrift Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall

90 Bygge- og anleggsavfall i Hordaland, Minimering og håndtering av avfall Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 4 Mengde og oppfyllelse av krav - avvik fra avfallsplan. Bygge/riveplassens adresse: Av skjem a skal det frem gå hvilke reelle m engder av de enkelte avfallsfraksjoner. Avvik fra avfallsplan i m engde og behandling skal be Fraksjoner Delfraksjoner Mengde Avvik Begrunnelse for avvik Godkjent avfallsanlegg Avvik B etong/tegl A rm ert betong Tegl Ren betong Forurenset tegl/betong Forurenset tegl/betong F orurens et jord F orurens et jord Asfalt Asfalt Trevirke Trevirke Sponplater Fiberplater Papp, papir og plast Glass Isopor M ineralull Gips Plast Papir Kartong PVC Klart glass Farget glass Isopor M ineralull Steinull Glassvatt Gips Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall

91 Bygge- og anleggsavfall i Hordaland, Minimering og håndtering av avfall Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 4 Mengde og oppfyllelse av krav - avvik fra avfallsplan. Bygge/riveplassens adresse: Av skjem a skal det frem gå hvilke reelle m engder av de enkelte avfallsfraksjoner. Avvik fra avfallsplan i m engde og behandling sk Fraksjoner Delfraksjoner M engde Avvik Begrunnelse for avvik Godkjent avfallsanlegg Avvik M iljøfa rlig a vfa ll A s b e s t Blyinnfattet glass og bygningsbeslag av bly Elektrobokser m ed blyakkum ulatorer NICd batterier Kvikksølvholdige vippebrytere Term os tater PCB holdige fu g e m a s s e r Kjølem askiner og kuldem øbler Uherdet m aling Forseglede ruter produsert før 1975 Kvikksølvterm om eter Saltim pregnert trevirke Kreosotim pregnert trevirk e PCB-holdige kondensatorer Metaller Armeringsjern Bly Sink Kobber Andre m etaller Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall

92 Bygge- og anleggsavfall i Hordaland Minimering og håndtering av avfall Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 5 MILJØSANERINGSPLAN Tilstede ved kartleggingen: Dato for kartleggingen: Riveobjekt nr.: Lokalisering: G./B.nr.: Type bygg: Bruttoareal: Helse- og miljøskadelig avfall Delfraksjoner Mulig plassering Fjerning og håndtering Myndighetenes krav Registrert ja/nei Asbest I bygg fra før Vegg og takplater, som brannskiller, gulvbelegg, vent.kanaler, rørisolasjon. Blyinnfattet glass Som dekorative innslag, særlig i entreer og trapperom Bygningsbeslag av bly Elektro-bokser Impregnert trevirke (saltimpregnert og kreosotimpregnert) Forseglede vinduer Kjølemaskiner og kuldemøbler Lysrørarmaturer Uherdet maling Takgesimser, rundt piper, overgang tak/takrenner, skjøter i soilrør. Televerksbokser, antenneforsterkere, elektroniske dørklokker, alarmanlegg, styringselektronikk til lys, varme, vent.anl., persienner Sviller, terrasser, vinduer. Saltimpr. har lysegrønn farge. Inneholder kobber, krom og arsen. Kreosotimpr. har mørk farge (svart eller brun). Inneholder tjære med PAH. Alle nye eller rehabiliterte bygg. Forseglede vinduer produsert i Norge i perioden inneholder PCB. Importerte vinduer må analyseres. Kjøleanlegg, kjøleskap og frysere. Inneholder KFK (R12 eller R22). Alle typer bygg. Produsert før 1980 kan inneholde PCB-holdig kondensator. Gjensatt maling finnes først og fremst i kjellere, garasjer og uthus. Fjernes av godkjent saneringsfirma. Pakkes i plast og leveres til godkjent mottak Ikke akutt giftig. Metallet kan fjernes uten spesielle forholdsregler. Legges i egen container. Leveres til skraphandler eller som spesialavfall Batterier vippes/klippes ut og leveres til spesialavfallsmottak. Kvikksølvholdige bryter fjernes. Kreosotimpr. leveres til lovlig avfallsplass. Saltimpr. leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsplass med tillatelse til å motta dette. Glass skjæres ut og rammen leveres til godkjent mottak. Fastmonterte anlegg må tappes av en kuldeentreprenør. Løse enheter fraktes til kommunalt mottak. Lysrør leveres til godkjent mottak. Kondensator levers som spesialavfall. Maling kan fortrinnsvis brukes i andre bygninger, men dersom dette ikke er mulig må avfallet fraktes til spesialavfallsmottak. Unngå å Forskrift om asbest Forskrift om spesialavfall. Forskrift om spesialavfall Forskrift om spesialavfall Forskrift om spesialavfall Forskrift om KFK-holdige kuldemøbler. Forskrift om spesialavfall Forskrift om spesialavfall. Mengde vekt, antall X ant. rørbend X kg asbest X kg X ant. bokser X kg X kg PCB X ant. anlegg/enh eter X ant. lysrør X ant. kondensat orer X kg Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall

93 Bygge- og anleggsavfall i Hordaland Minimering og håndtering av avfall Premissdokument for prosjektering av offentlige bygg Vedlegg 5 blande sammen ulike malingsprodukter. PCB-holdige kondensatorer Lysrør, elektriske motorer og oljefyrkjeler produsert mellom 1960 og Kondensator klippes ut og leveres til spesialavfallsmottak. Termometre med Fins på mange bygninger. Pakkes inn og legges i eske. kvikksølv Leveres til spesialavfallsmottak Kvikksølvholdige Eldre varmtvannsberedere (før Pakkes inn og legges i eske. vippebrytere 1960), oljefyrkjeler, kjøleskap, Leveres til frysere, elektrobokser spesialavfallsmottak Ni-Cd batterier Elektrobokser, nødlys, Leveres til alarmanlegg spesialavfallsmottak Halonanlegg Kontorbygg, ofte i datarom Avtappes av godkjent virksomhet Oljetanker Bygg som har eller har hatt Tanken tømmes, rengjøres, oljefyring. I kjeller eller proppes og fjernes. leveres nedgravd. skraphandler. Annet (spesifiser) Forskrift om spesialavfall Forskrift om spesialavfall Forskrift om spesialavfall Forskrift om spesialavfall Forskrift om spesialavfall X ant. X ant. X ant. X ant. Andre kommentarer: Prosjekteringsanvisning 6, bygg og anleggsavfall

94 PROSJEKTERINGSANVISNING 7, MERKESYSTEM Fylke dato: Filnavn: ver168 FEF dato: Side: 1 av 7 Prosjekteringsanvisning 7 ID-Merking / Merkesystem Side 1 av 5 Prosjekteringsanvisning 7, ID-merking TH

95 Prosjekteringsanvisning 10, merkesystem Nr: 1 Innhold: 1 Innledning Revisjonskommentarer Korrigering av mal og supplerende tekst Formål Generelt Lokalitet 1 Eiendom Lokalitet 2 Bygg System type System nummer Produkt type Produkt nummer Eksempel på merkestreng...5 Side 2 av 5 Prosjekteringsanvisning 7, ID-merking TH

96 1 Innledning Hordaland Fylkeskommune har utarbeidet en rekke anvisninger for sine prosjekter. Disse skal følges og avvik fra disse uten at dette er godkjent av ansvarlig person kan medføre økonomiske konsekvenser for oppretting. Generelt og for alle fagområder er det utarbeidet prosjekteringsanvisninger som skal følges. Alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for tiltakshaver skal gjøre seg kjent med gjeldende prosjekteringsanvisninger for det aktuelle prosjekt. Prosjekteringsanvisningene skal gjelde for alle fag i alle prosjekter. 2 Revisjonskommentarer. 2.1 Korrigering av mal og supplerende tekst. 3 Formål. Hensikten med denne anvisningen er å sikre at alle bygningsmessige og tekniske leveranser til Fylkeskommunen blir ID-merket etter denne anvisningen. Merkesystemet skal følges da Fylkeskommunen benytter en rekke datasystemer hvor IDmerking er nødvendig og må derfor være like fra bygg til bygg. Dette er Sentral driftskontroll system, FDV-system, Internkontrollsystem, regnskap etc. Anvisningen bygger på TFM (Statsbygg sitt tverrfaglige merkesystem) som igjen bygger på NS (NB ikke nyeste versjon av 2006) Anvisningen skal følges. Dersom denne avviker uten at dette er godkjent av fylkeskommunens ansvarlige for anvisningen, vil det bli krav om å betale kostnadene for omgjøring på underlag, fysisk på bygget og i tilhørende dataprogrammer. 4 Generelt All merking skal være basert på Tverrfaglig Merkesystem (TFM). Komplett beskrivelse av dette systemet er tilgjengelig på internett, og det vises til dette materialet for utfyllende opplysninger Fysisk merking i bygningen(e) avgrenses til kun å omfatte systemgruppe 3 7. Det er spesielt viktig at alle produkter som inngår merkes, og at det blir fullstendig samsvar mellom merkingen i bygningen(e). Generelt gjelder at til merking i bygningen(e) skal det benyttes skilt/merketape godkjent av tiltakshaver. Det stilles krav til god holdbarhet og lesbarhet. Plassering av skilt/merketape på produktene skal skje i samråd med tiltakshaver. Det presiseres at det skal merkes både på tegningene og i bygningen. Merkestrengen skal ha følgende struktur: Side 3 av 5 Prosjekteringsanvisning 7, ID-merking TH

97 Identifikasjonssystemet består av 3 hovedelementer med tilhørende identifikatorer. Informasjonsmengden i hovedstrukturen vil i enkelte tilfeller ikke være tilstrekkelig for de enkelte fag eller i de ulike faser i et prosjekt for å gi supplerende informasjoner om lokalisering/system/produkt kan det benyttes et tillegg til hovedstrukturen. All tilleggsinformasjon angis med informasjon i parentes med identifikator foran. Lokalitet 1. Lokalitet 2. Systemtype. System nummer. Produkttype. Produkt nr. Forklaring for de ulike betegnelsene er gitt nedenfor. 5 Lokalitet 1 Eiendom (nnnn) Dette er et unikt Eigedomsnummer (4 siffer) som fastsettes av Hordaland fylkeskommune (iht. Tegningsarkivet). 6 Lokalitet 2 Bygg (AA) Den aktuelle bygningens nummer. Hvis det er flere bygninger på eiendommen nummereres de normalt kronoligisk, ut fra byggeår. Dvs. den først bygde bygningen på eiendommen får nr 01, den neste 02 osv. På eksisterende eiendommer kan det være at større ombygginger eller fløyer blir nummerert pga stor forskjell 7 System type 3 siffer som angir hvilken bygningsdel/teknisk system produktet inngår i (jfr NS 3451). Om det f.eks dreier seg om ventilasjonsanlegget, varmeanlegget, sprinkleranlegget ol. Hentes fra systemtabell som del av TMF-systemet utgitt av Statsbygg (tilgjengelig på internett; 8 System nummer En bygning kan ha flere system av samme art, f.eks tre separate ventilasjonsanlegg. Ventilasjonsanleggene nummereres da med 001, 002, og 003. Systemnummeret angir hvilket av disse tre systemene produkten inngår i. Hvis en bygning bare har ett ventilasjonsanlegg blir tallet alltid 001. Side 4 av 5 Prosjekteringsanvisning 7, ID-merking TH

98 9 Produkt type Bokstavkode som betegner hvilket produkt det dreier seg om. F.eks om det er en temperaturføler i ventilasjonsanlegget, vindu, lysarmatur etc, skal alltid bestå av to bokstaver Det minnes om at et produkt er en funksjonell enhet og kan bestå av flere komponenter.. Hentes fra systemtabell som del av TMF-systemet utgitt av Statsbygg (tilgjengelig på internett; For produkter som ikke trengs å angis som unike, angis som typeunike. Her tilføres en T bak produktet f.eks QS010T 10 Produkt nummer Et system kan ha flere produkter av samme type, f.eks har forannevnte ventilasjonsanlegg flere temperaturfølere. De nummereres da med 001, 002,...osv. Produktnummeret angir altså hvilken unik produkt av samme typene i ett system det dreier seg om. For øvrig henvises til TFM-systemet. 11 Eksempel på merkestreng Eksempel på merking av en temperaturgiver tilluft i et ventilasjonsanlegg på Asker videregående skole: Lokalitet 1 Lokalitet 2 System type System nr Produkt-type Produkt nr Tertnes vgs. Første/eldste bygning Luftbehandlingssystem Temperaturgiver = RT 400 Merkestrengen som skal være på temperaturgiveren skal da se ut som følger: = RT400 Når det gjelder merking av stikkontakter, lysarmaturer og tilsvarende skal slike produkter merkes med henvisning til underfordeling nr. og aktuell kurs (ikke med hele merkestreng angitt foran). Merkingen av en stikkontakt som tilhører kurs nr 17 i forannevnte underfordeling på Tertnes videregående skole blir da som følger: XF Side 5 av 5 Prosjekteringsanvisning 7, ID-merking TH

99 PROSJEKTERINGSANVISNING RENT TØRT BYGG Fylke dato: Filnavn: FEF dato: Korr. dato: KJB Side: 1 av 10 Prosjekteringsanvisning 8 RENT TØRT BYGG

100 Prosjekteringsanvisninger for fylkeskommunen (FK) er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 0, totalentrepriser Prosjekteringsanvisning 1, generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, bygning Prosjekteringsanvisning 3, VVS- tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, SD anlegg Prosjekteringsanvisning 6, Avfallshandtering Prosjekteringsanvisning 7, ID merking Prosjekteringsanvisning 8, Rent Tørt bygg Prosjekteringsanvisning 9, IT seksjonens standart leveranser til skoler og nybygg Prosjekteringsanvisning 10, DAK anvisninger Hordaland Fylkeskommune Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for FK gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. Anvisning 1 gjelder for alle fag. Innhold Orientering... 2 Renhold i byggeperioden... 3 Avsluttende byggerengjøring... 7 Klargjørende byggerengjøring... 8 Helse, miljø og sikkerhet... 8 Dokumentasjon av tekniske data Orientering Under dette kapitel prises de tjenester som denne entreprenør skal medta i hht RENT TØRT BYGG-prosedyrene. Omfang og konsekvenser for den enkelte fagentreprenør fremgår av teksten i denne beskrivelsen. Bygget skal produseres etter beskrivelsen i RENT TØRT BYGG håndboken Rif 2. utgave 2007 eller siste utgave. 2

101 RENT TØRT BYGG - håndboken vil bli brukt som tolkningsgrunnlag ved fastsettelse av kvalitetsnivået og arbeidsomfanget i entreprisen. Ved overlevering skal bygget holde avtalt kvalitet. Renholdskvaliteten vurderes etter beskrevet prosedyre i RENT TØRT BYGG HÅNDBOKEN. Entreprenøren skal dokumentere at kontraktfestet renholdskvalitet er levert. Hovedentreprenør monterer produksjonsrom. Det er et krav at alle entreprenører benytter produksjonsrommene ved kapping av plater, lister, isolering og blanding av mørtel etc. I rommene blir det plassert arbeidsbord. Når råbygget er avsluttet skal renholdsentreprenøren fremskaffe sentral-/ industristøvsugere til bruk for samtlige entreprenører i resten av byggetiden. Det er et krav at støvsuger benyttes når det etter en arbeidsoperasjon blir synlige støv / spon. Det er også et krav at støvreduserende verktøy benyttes og tilkobles støvsugeranlegget. Slanger, munnstykker og spesialuttak skal medleveres støvsuger, men tilpasning til spesialverktøy må medtas av den som bruker verktøyet. Det skal til enhver tid forefinnes tilstrekkelig antall støvsugere (ev. uttak) på byggeplassen til å utføre beskrevet byggerenhold samt betjene de arbeidsoperasjoner som til enhver tid pågår. Ved tilbud skal entreprenøren spesifisere hvilken støvsugerløsning som tilbys. Ved bruk av industristøvsugere må spesielt filterkvalitet og rutiner for skifting av disse dokumenters. Mikrofilter (Hepa) er et absolutt minimumskrav. Annen entreprenør besørger containere. Annen entreprenør medtar midlertidig tetting av sjakter/byggseksjoner. Det presiseres at renholdsentreprisen også omfatter energisentral og alle tekniske rom i bygget. Ved totalentrepriser har totalentreprenøren ansvar for utførelsen av alle fag, dette gjelder også RENT TØRT BYGG! Renhold i byggeperioden Rydding, fjerning av avfall, og støvsuging etter egne arbeidere skal utføres kontinuerlig/daglig. Når bygget er tett, skal røyking foregå utendørs. Byggrenhold generelt omfang Byggrenhold er rydding og rengjøring som utføres under hele byggeperioden. Målet er å: - sikre et forsvarlig arbeidsmiljø på byggeplassen i hele byggeperioden. - Tilrettelegge for en rasjonell byggeplass - Hindre at forurensing fra byggetiden ligger igjen i bygget - Sikre et forsvarlig arbeids- og innemiljø for fremtidige brukere av bygget Byggrenholdet omfatter: - å rydde, fjerne og eventuelt sortere emballasje, kapp, spill og matrester 3

102 - rydde trafikkarealer - regelmessig rengjøring av gulv (støvsuge/moppe) - å forsegle og tildekke bygningselementer og installasjoner mot støv, forurensinger og nedbør - Rengjøring av alle overflater og installasjoner i hulrom og over himlinger før permanent lukking. - Rengjøring etter riving, hullboring, sliping o.a. Drift produksjonsrom Hvert produksjonsrom støvsuges minimum 1 gang hver arbeidsdag. Generelt Hovedentreprenør/Renholdsentreprenøren skal være ansvarlig for byggerenholdet, kvalitetskontrollen for renhold samt organisering av det totale renhold, inne som ute i hele byggeperioden etter at tett bygg er etablert. Hver enkelt entreprenør utfører rydding etter egne arbeider og renhold innvendig i egne komponenter (aggregater, tavler, kanaler og rør etc.) Byggerenhold og transport av støv, smuss og grovere partikler utføres av hovedentreprenør/renholdsentreprenøren i hele byggetiden med unntak av råbyggfasen. I råbyggfasen foregår bare rydding, og ryddingen utføres av alle deltagende entreprenører. Råbyggfasen avsluttes med en hovedrydding. Kvalitetskontroll av hovedrydding Hovedentreprenør/Renholdsentreprenør starter med å inspisere hovedrydding etter råbyggfasen med de retningslinjer som angis nedenfor. Kvalitetskontroll av andre entreprenørers rydding Hovedentreprenør/Renholdsentreprenør skal inspisere rydding som i henhold til kontrakt skal utføres av andre entreprenører. Det skal føres protokoll i samsvar med spesifisert hyppighet over utført, event. manglende utført rydding. Mangler ved andre entreprenørers utførte rydding skal innen én dag varsles byggherren. Byggherren kan den påfølgende dag rekvirere arbeidet utført av renholdsentreprenøren på den/de entreprenørers regning som har forårsaket den mangelfulle ryddingen i henhold til kontraktens timepriser for renholdsentreprenør. Kvalitetskontroll av byggerenhold Hovedentreprenør/Renholdsentreprenøren skal føre loggbok og dokumentere alt utført byggerenhold. Se forslag til registrering skjema i RENT TØRT BYGG-hånboken. Skjema/prosedyrer som tenkes brukt skal dokumenters ved tilbudsinnlevering. Dokumentasjon skal rutinemessig forelegges byggherre/rådgivende ingeniør. 4

103 Beskyttelse av innganger Alle inngangspartier skal beskyttes med utvendige skraperister og innvendige tekstilmatter. Skilting Hovedentreprenør/Renholdsentreprenøren skal sette opp opplysningsskilter vedrørende RENT TØRT BYGG: - I alle produksjonsrom - I garderober, kontor- og spisebrakker - Ved alle innganger og i hovedkorridorer Skiltene skal være av bestandig type som varer i hele byggeperioden skiltene skal plasseres på godt synlige steder. Rent Tørt Bygg Soner Bygget deles inn i RTB-soner. Alle soner: Kontinuerlig rydding/fjerning av avfall og overflødige materialer Kun lagring for nært forestående arbeider i bygget All bruk av feiekost er strengt forbudt! Grønn sone: (Råbyggfasen) Hver enkelt entreprenør rydder etter sine arbeider Gul sone: (Tett bygg med ikke ferdig overflater) Horisontale overflater (gulv og vindusposter) skal støvsuges 1-2 ganger pr uke Alt støvproduserende verktøy skal ha påmontert avsug Vinduer og dører skal i størst mulig grad være lukket Samtlige entreprenører skal utføre rydding og støvsuging etter egne arbeider Renholdsentreprenør rengjør etter avtalt omfang Rød sone: (Tett bygg ferdige overflater) Renholdsentreprenør rengjør alt og låser eventuelt av området Entreprenøren skal rengjøre etter støvende arbeid i hht avtalt rutine Påbudt med fotposer/skoovertrekk Renstasjon Det opprettes renstasjon ved soneskille med godt synlig soneskilt, informasjon og oppslag. En støvtett provisorisk eller permanent dør eller vegg danner sonegrense. Ved soneskillet oppbevares søppelsekker, rikelig med fotposer, ekstra støvsugerposer samt skjema for avviksmeldinger, avhengig av sonetype. Kvalitetsnivå. 5

104 Krav til renholdskvalitet etter rengjøring: Grønn/gul sone: Området skal være så rent at smuss ikke smitter til andre områder Rød sone: Området skal være uten synlig smuss Beskyttelse av gulvbelegg Alle gulvbelegg skal tildekkes fortløpende og straks etter montering og kontroll. Harde og halvharde gulvbelegg skal tildekkes med 0,2mm plast, kraftpapp eller tilsvarende, av en type som ikke revner pga arbeidene eller støvsuging. Tildekking legges helt inn til vegg. Avslutning og skjøter tapes. Eventuelle tekstile gulvbelegg skal tildekkes med trefiberplater eller tilsvarende under plastbeskyttelsen. Fjerning av tildekking/beskyttelse ved avsluttende byggrengjøring og gulvbehandling. Hovedentreprenør har ansvar for beskyttelse av ferdig gulv. Renholdsmetoder: Det må benyttes metoder og midler som ikke skader 3.person, renholder eller overflater. Materialavfall skal samles og sorteres uten at støv virvles opp. Bruk av kost skal ikke forekomme! Alle flater og installasjoner rengjøres ev. støvsuges. Tekniske installasjoner støvsuges med børste før innlukking. Ulike rengjøringsmetoder benyttes etter behov. Renholdsfrekvens: GRØNN SONE Transportveier 0 hver entreprenør utfører rydding/renhold etter egne arbeider Inngangsområder 0 hver entreprenør utfører rydding/renhold etter egne arbeider Spesielt rene rom 0 hver entreprenør utfører rydding/renhold etter egne arbeider Produksjonsrom 0 hver entreprenør utfører rydding/renhold etter egne arbeider Øvrige rom 0 hver entreprenør utfører rydding/renhold etter egne arbeider GUL SONE RØD SONE Omfang av renholdet Rengjøre gulv. Rengjøre horisontale flater Rengjøre utvendige flater på fastmontert utstyr Fjerne vannsøl. Føre tilsyn med preventive tiltak. Fjerne flekker på ferdig renholdsflate. Varsle avvik til byggentreprenør. 6

105 Behovsrengjøring Det må i tillegg utføres rengjøring etter sterkt forurensende arbeidsoperasjoner og når deler av bygningskonstruksjon blir innkledd. Kravene til rengjøring etter utført sliping, riving, hullboring etc. skal være de samme som for det vanlige byggerenholdet, men i tillegg skal samtlige overflater rengjøres. Etter at de andre entreprenørene har meldt et område klart for innkledning/himling skal alle innkledde flater rengjøres etter de krav som gjelder for avsluttende byggerengjøring. Følgende spesielle rengjøring skal medtaes: - Rengjøring før diverse innkledning: Sjakter, innkassing, hulrom generelt - Rengjøring over himling før montering - Rengjøring over himling før endelig lukking - Rengjøring av installasjoner over himling før endelig lukking Avsluttende byggerengjøring Avsluttene byggerengjøring utføres av renholdsentreprenør i henhold til kap figur 29 kvalitetsnivå 4 og kap figur 33 kvalitetsnivå 4 normal i RENT TØRT BYGG-håndboken. Rengjøringsgrad skal dokumenteres. Etter utført avsluttende byggrengjøring skal det foretaes kontroll ved støvdekkemålinger med BM-Dustdetektor etter de retningslinjer og antall steder som angitt i RENT TØRT BYGGhåndboken.Byggherrens representant deltar. Renholdsentreprenøren avmelder og innkaller til målinger, og plikter å stille med angitt måleutstyr. Målinger bør utføres av uavhengig part. Ved overskridelse av de definerte krav utføres ny måleserie for aktuell seksjon. Ved fortsatt overskridelse skal ny rengjøring utføres. I tillegg skal følgende kvalitetskrav tilfredstilles: - Alt avfall skal være fjernet - Alle flater, utstyr og innredninger skal være uten synlige smuss - Glass, vinduer, sanitærutstyr o.l. skal være blanke og uten smuss Dokumentasjon fremlegges for byggherre. Det må benyttes renholdsmetoder og midler som ikke skader 3.person, renholder, overflater eller medfører belastning på innemiljøet. Materialavfall samles manuelt uten at støv virvles opp. Tekstilflater støvsuges. Alle tekniske installasjoner støvsuges/børstestøvsuges. Harde gulvflater, innredning etc. støvsuges eller rengjøres med våte/tørre metoder etter behov. 7

106 Arbeidsomfang: Gulv Gulvlegger fjerner beskyttelse på gulvbelegg. Renholdsentreprenør rengjør gulvbelegg, fjerner flekker og overflatebehandler gulvene ihht. FDV-dokumentasjon fra leverandør og etter avtale med byggherren. Innredning og utstyr Rengjøre og fjerne flekker på alle horisontale flater, vegger, vindusflater, dører, lister, fast innredning, og tekniske installasjoner m.v. Teknisk entreprenør rengjør selv innvendig i eget teknisk utstyr som ventilasjonskanaler, el. tavleskap, ventilasjonsaggregat etc. Klargjørende byggrengjøring Klargjørende byggrengjøring utføres av renholdsentreprenøren etter at alt fast inventar, møbler og utstyr er på plass og bygget er klart for innflytting. Klargjørende byggrengjøring utføres i henhold til kvalitetsnivå 4. Etter utført klargjørende byggrengjøring skal det foretas kontroll av støvdekkemålinger med BM- Dustdetektor etter de retningslinjer og antall steder som oppgitt i RENT TØRT BYGGhåndboken. Hovedentreprenøren/Renholdsentreprenøren avmelder og innkaller til målinger, og plikter å stille med angitt måleutstyr. Målinger bør utføres av uavhengig part. Ved overskridelse av de definerte krav utføres ny måleserie for aktuell seksjon. Ved fortsatt overskridelse skal ny rengjøring utføres. I tillegg skal følgende kvalitetskrav tilfredstilles: - Alle synlige overflater, innredninger og installasjoner skal være uten synlig smuss - Dispensere og beholdere skal være uten synlig smuss og skal fungere og være fylt opp. Renholdsmetoder: Dokumentasjon fremlegges for byggherren. Det må benyttes renholdsmetoder og midler som ikke skader 3.person, renholder eller overflater, eller medfører belastning på innemiljøet. Materialavfall samles og sorteres manuelt uten at støv virvles opp. Tekstilflater støvsuges. Alle tekniske installasjoner støvsuges/børstestøvsuges. Harde gulvflater, innredning etc. støvsuges eller rengjøres med våte/tørre metoder etter behov. Helse, miljø og sikkerhet Formålet med HMS er å sikre at vi under planlegging og gjennomføring legger nok vekt på helse, miljø og sikkerhet på byggeplassen og har som klar målsetting at det ikke oppstår ulykker. 8

107 Det skal oppnås ved at det blir skapt en aktiv holdning, klare ansvarsforhold og et aktivt samarbeid mellom alle involverte parter med hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Referanser AML - Arbeidsmiljøloven IKF - Internkontrollforskriften BHF - Byggherreforskriften Ansvar Utgangspunktet for HMS-arbeidet er lagt i AML og BHF. BHF regulerer alle forhold mellom byggherre, prosjekterende koordinator, entreprenører og arbeidstakere som er involvert i byggesaken. Forhåndsmelding Byggherren vil sende forhåndsmelding til Arbeidstilsynet jf. 9 BHF. Koordineringsleder i byggefasen Byggherren vil utpeke en representant som skal være hans koordinator for HMS arbeidet i byggefasen. Hovedbedrift Det legges opp til at det utnevnes en entreprenør som skal fungere som hovedbedrift jf. AML 2-2. Nødvendig verneutstyr osv blir levert og vedlikeholdt av den bedriften som har arbeidsgiveransvar. Verneorganisasjon Utgangspunktet for vernearbeidet er AML. Arbeidsgiver i hvert firma eller den som er hans representant, har det overordnete ansvar for at AML, BHF og IKF blir fulgt. Arbeidsgiver for hvert firma som har arbeid på byggeplassen har plikt til å sørge for at verneorganisasjon blir etablert og fungerer tilfredsstillende. Det enkelte firma skal gjennom instrukser dokumentere at arbeidsoppgaver og ansvar er i henhold til AML og IKF. På byggeplassen skal hvert firma være representert med verneombud. Hovedvernebedrift skal ha hovedverneombud-funksjon. Spesielle aktsomhetskrav Røyking er forbudt innomhus. Som hovedregel er det forbudt å ha radio eller musikkanlegg stående på. Det skal utarbeides særskilt instruks for varme arbeider. Varme arbeider skal ikke igangsettes uten at byggeleder er varslet. Ved slikt arbeid skal entreprenøren alltid sørge for at det er godkjent, bærbart brannslokningsapparat på arbeidsstedet. 9

108 Dokumentasjon av tekniske data Ved tilbud Som hovedregel skal anbud gis på basis av det utstyr som er oppgitt som hovedalternativ, der dette er angitt. Tilbyder skal i sitt anbud oppgi fabrikat og typebetegnelse på alt tilbudt utstyr. I motsatt fall forutsettes at det oppgitte utstyret ligger til grunn. Alternativt utstyr må kvalitetsmessig og funksjonsmessig minst være likeverdig med det som ev. er angitt i denne beskrivelse. Ved tilbudsvurdering Uten forpliktelse for byggherren skal tilbyderne oppgi supplerende opplysninger der byggherrens representanter anmoder om dette. Etter kontraktsinngåelse Etter kontraktsinngåelse skal alle relevante data på maskineltutstyr overleveres. Her kan NS 3421 med veiledning være retningsgivende for de data som kan bli aktuelle. 10

109 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Standard IKT-struktur for skoler i HFK. Versjon GS Hordaland fylkeskommune ved IT-seksjonen har de siste årene restrukturert og oppdatert ITløsningene ved alle de videregående skolene i Hordaland. Målet for arbeidet har vært å få alle skolene infrastrukturellt like, og det målet ble nådd høsten Ved etablering av nye skoler, rehabilitering av skoler, eller ved tilbygg på eksisterende skoler er det et krav om at standard IKT-struktur for skoler i HFK følges. Løsningen som foreligger er resultat av et mangeårig tett og godt samarbeid med skolene, og løsningen er forankret i : IT-STRATEGI Sak om bærbare PC er i Fylkesutvalget 19. mai 2005 Konklusjoner og diskusjoner i kontaktutvalget for IKT Planlegging av nettverk. IT-seksjonen er ansvarlig for planleggingen av alle nye nettverksinstallasjoner på skolene. ITseksjonen i samarbeid med eiendomsseksjonen, utbygger, skolens ledelse og IKT-konsulenten ved skolen planlegger antall nettverkspunkter i de enkelte rom, og utplassering av trådløse sendere (AP er) i bygningsmassen. Minimumskrav - antall punkter trådbundet nett. Av trådbundet nettverks orientert utstyr som det kan være aktuelt å benytte samtidig i et undervisningsrom er PC, skriver, videoutstyr, telefon de mest vanlige. En hovedregel for trådbundet nett er derfor at alle undervisningsrom skal inneholde minimum fire tilkoblingspunkter med RJ45 grensesnitt. Dersom behovet tilsier det kan antallet være større i enkelte rom. Av trådbundet nettverks orientert utstyr som det kan være aktuelt å benytte på en arbidsplass, er PC og telefon de mest vanlige. En hovedregel for trådbundet nett på lærerarbeidsplasser / administrative arbeidsplasser er derfor at alle arbeidsplasser skal ha minimum to tilkoblingspunkter med RJ45 grensesnitt. Dersom behovet tilsier det kan dette antallet være større i enkelte rom.

110 Minimumskrav - kabling og strøm til trådløst nett. En hovedregel for trådløse nett er at det skal være trådløs dekning i alle bygg som skolen benytter til ansatte eller undervisningformål. Når spredenett til AP ene (trådløse nett) planlegges skal det tilstrebes å tilrettelegge for at en AP kan tilknyttes pr 15m i en kvadratisk struktur. Spredenett for AP er skal som hovedregel termineres ett sted i bygget. Ved større bygg kan dette fravikes ved at det etableres flere termineringssteder. AP ene skal forsynes med strøm fra nettverket (PoE = Power over Ethernet) Standard leveranse - nettverk Forutsatt at finansiering er avklart, skal HFK ved IT-seksjonen levere følgende løsninger som standard: Kommunikasjonsløsninger for pedagogiske formål, inklusiv switcher og trådløse sendere. Kommunikasjonsløsninger for Administrative formål, inklusiv switcher og trådløse sendere. Kommunikasjonsløsninger for noen tekniske installasjoner (SD anlegg), inklusiv switcher og trådløse sendere. Kommunikasjonsløsning for gjester. Bestiller kommunikasjon mot omverden Bredbånds tilkytning HFK ved IT-seksjonen leverer ikke følgende: Kabling m/terminering Skap eller rack for terminering av kabling Alarmsystemer Overvåkingssystemer Infotavler Videoutstyr AudioVisuelt utstyr Slikt utstyr må kjøpes av (bygge)prosjektet via de rammeavtaler fylkeskommunen har.. Kommunikasjonsløsninger for pedagogisk bruk HFK ved IT-seksjonen skal levere to nettverk for pedagogisk bruk. PED-nett (Pedagogisk nett) Dette nettverket leveres både kablet og trådløst. Nettverket benyttes av de fleste elevene i den videregående skolen i Hordaland. Dette nettetverket leverer tjenester som kan styres/kontrolleres. Nettverket er tilrettelagt for bruk av videoutstyr og strukturerte print tjenester. STUD-nett (Student nett) Dette nettverket leveres kun trådløst. Det er et åpent nettverk for de som er studenter ved fagskolene (primært), men nettverket kan benyttes av alle som har en konto i katalogtjenesten hos HFK. Nettverket er tilrettelagt for strukturerte print tjenester.

111 Kommunikasjonsløsninger for administrativt bruk HFK ved IT-seksjonen skal levere to nettverk for administrativt bruk. ADM-nett (Administrasjons nett) Dette nettverket leveres både kablet og trådløst. Nettverket benyttes av alle ansatte i Hordaland fylkeskommune. (HFK sentralt, skoler med mer) I dette nettetverket leveres administrative tjenester. Nettverket er tilrettelagt for bruk av videoutstyr. Teknisk-nett I forbindelse med kontroll av klimaanlegg (SD-anlegg) leveres et teknisk nett til de skolene som har behov for dette. Via dette nettverket kan anleggene overvåkes og styres fra sentral plassering. Kommunikasjonsløsninger for Gjester HFK ved IT-seksjonen skal levere ett nettverk for administrativt bruk. Dette nettverket leveres kun trådløst. Det er et åpent nettverket som er laget for gjester i HFK sentralt eller på skoler. Nettet gir tilgang til Internett og benyttes på egen risiko. Får å kunne benytte gjestenettet må man ha en konto. Denne opprettes primært av administrasjonen på skolene eller resepsjonen i HFK sentralt. For gjestekonti med lang varighet må man kontakte ITseksjonens helpdesk. Video løsninger Mange skoler benytter etter hvert avansert videoutstyr. Det er ikke behov for nye nettverk for at en ny bygning eller skole skal kunne ta i bruk videoutstyr. Videoløsningene som HFK tilbyr i dag benytter det kablede ADM-nettet eller det kablede PED-nettet for kommunikasjon med omverden. Ved kjøp av videoutstyr må man forholde seg til krav som IT-seksjonen setter til slikt utstyr, og til rammeavtaler om kjøp av slikt utstyr. Kommunikasjon mot omverden Bredbånds tilknytning For at en skole / bygning skal bli en del av HFK s totale nettverk kreves det leveranse av dataforbindelse fra en ekstern leverandør. Pr. i dag har HFK rammeavtale om slike forbindelser, og HFK ved IT-seksjonen vil foreta de nødvendige bestillinger mot leverandør av slike tjenester. Utbygger må sikre at det er mulig for leverandøren å fremføre nødvendig kabling (som oftest fiber) til det rommet hvor knutepunktet for spredenettet etableres. Krav til, og terminering av kobber basert kabling. All kobberbasert kabling skal være KAT 5E eller betre. Dete skal termineres i 19 rack og avsluttes med RJ45 plugger. Krav til, og terminering av fiber basert kabling. Stamnettet i HFK s bygninger skal være basert på Multimodus fiberkabel lagt i en stjernefasong fra hovedfordelingspunktet i bygget. Terminering av fiberkabel skal skje i 19 rack og avsluttes med SC kontakter. Fiberen skal være av typen Duplex MM 62,5/125

112 Krav til fordelingsskap. Forelingsskap skal være bygget med basis i 19 rack. Dette kan være i form av åpne rack i egne låsbare rom, eller i form av 19 låsbare rack i vegg eller gulvmonterte skap. I alle 19 rack må det være minimum. Minimum 5U ledig plass for montering av switc utstyr etter at kablingen er terminert. 60cm dybde for montering av switch utstyr. 6 ledige uttak for 220V strøm Policy for ID-kort. For å redusere bruken av forskjellige ID-kort på skolene vil det være hensiktsmessig å bruke samme teknologi for alle systemer som krever ID-kort, for eksempel i forbindelse med: adgangskopntroll til et bygg, adgangskontroll til deler av et bygg betalingsløsninger utlånsløsninger sikker utskrift elevbevis m.m. Som en start på en slik prosess er det fornuftig å etablere ens kortteknologi på skolene. Muligheten og utfordringene knyttet til dette bør vurderes ved byggeprosjekter. Eksempel: Sikker utskrift Pr. i dag har HFK satt i drift en løsning for elever og lærere som styrer og gir sikker utskrift på skolene. Løsningen benytter SmartCard med MIFARE-teknologi. Løsningen kjører på en Windows/MSSQL- plattform. Brukeren identifiseres mot katalogtjenesten Active Directory som kjøres sentralt i HFK sitt nettverk. Dette er rasjonelt i forhold til administrasjon av løsningen. Teknologien som benyttes i forbindelse med utskriftsløsninger anskaffes via rammeavtale med leverandør i Bergen. VÅR ANBEFALING når man skal velge løsninger som tilbyr identifisering ved hjelp av ID-kort er: Krav om at SmartCard skal støtte MIFARE-teknologi. Krav om at løsningen samhandler med katalogtjenesten Active Directory IT-seksjonen bidrar med kompetanse (etter avtale) i møter med leverandører etc. Telefoniløsninger Hordaland fylkeskommune benytter tradisjonelle PABX er i sine telefoniløsninger. Enheter som skoler, PPT kontorer, tannlegekontorer og annet har i det alt vesentlige egne telefonsentraler og egne linjer ut mot det offentlige telenettet fra PABX ene. Ved realisering av nybygg og/eller nye steder som trenger telefoniløsninger, skal tradisjonelle PABX løsninger benyttes så lenge annet ikke er bestemt. Enheter som ønsker å etablere telefoniløsninger som innebærer trådløse telefonapparater bør benytte allerede eksisterende trådløst nett, der hvor dette finnes. Utbygger i samarbeid med IT-seksjonen vurdere hva som er mest hensiktsmeassig i hvert enkelt tilfelle.

113 DAK/FDV Anvisning Retningslinjer og krav ved utarbeidelse av tegninger og FDV data