Innkalling Kommunestyret

Transkript

1 AUSTRHEIM KOMMUNE Innkalling Kommunestyret Møtedato: Møtested: Austrheim samfunnshus Møtetid: 18:00 Forfall skal meldast til Servicekontoret t. Varamedlem møter berre etter nærare innkalling Saksnr Tittel 047/16 Godkjenning av innkalling og saksliste 048/16 Godkjenning av møteprotokoll 049/16 Meldingar 049/16.5 Melding om at saka vert lagt bort 050/16 Orienteringssak Saksliste 051/16 Kontrollutvalet Austrheim kommune-dialog med Austrheim kommunestyre 052/16 Kontrollutvalet - Ansvar, oppgåver og organisering 053/16 Forprosjekt for planlegging av ein framtidsretta barnehage på Kaland og planframlegg for detaljregulering 054/16 Suppleringsopptak i barnehagane /16 Kommunereform i Nordhordland - Folkerøysting 056/16 Val av lagrettemedlemer/meddommarar Endring 057/16 Val av meddommarar Nordhordland tingrett Endring 058/16 Årsmelding /16 Årsrekneskap 2015

2 Dato, Per Lerøy ordførar Jan Olav Osen rådmann

3 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 047/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit FE /368 Godkjenning av innkalling og saksliste Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent Saksopplysninger:

4 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 048/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit FE /368 Godkjenning av møteprotokoll Vedlegg Protokoll - Kommunestyret Framlegg til vedtak: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent Saksopplysninger:

5 AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Austrheim samfunnshus Møtetid: 18:00 22:30 Møtedeltakarar Parti Rolle Per Lerøy AP Ordførar Anne Dahle Austrheim KRF Varaordførar Siri Kaland AP Medlem Hardy Pedersen AP Medlem Merethe Rikstad Tresvik AP Medlem Asbjørn Brandtun AP Medlem Monika Thorpe AP Medlem Trude Sleire AP Medlem Tore Austrheim AP Medlem Jorund Stellberg H Medlem Morten Sognnes H Medlem Viggo Leirvåg H Medlem Randi Dyrøy KRF Medlem Jan Erik Espelid V Medlem Petter Lerøy Skårnes V Medlem 32T Frammøtte varamedlemmer: Parti Rolle Solveig Hopen H Varamedlem Gro Kaland SP Varamedlem Desse møtte frå administrasjonen: Rådmann Jan Olav Osen, assisterande rådmann Olav Mongstad, økonomisjef Olav Andersen og kommunalsjef Torleiv Frotjold. Thomas Lindås møtte i sak 38/16 og Asbjørn Toft møtte i sak 41/16. Austrheim,

6 Per Lerøy ordførar Jan Olav Osen rådmann

7 Sakliste Saknr Tittel 034/16 Godkjenning av innkalling og saksliste 035/16 Godkjenning av møteprotokoll 036/16 Meldingar 037/16 Orienteringssak 038/16 Offentleg høyring og ettersyn - Kommunedelplan for trafikksikring /16 Revisjon av retningsliner for tildeling av tilskot til dugnad ved større arrangement 040/16 AS Austrheim Næringsselskap - Søknad om tilskot for /16 Klage på utsleppsløyve gjeve til bebygt eigedom på gbnr. 128/27 - Leirvåg 042/16 Rapporteringsrutiner økonomi 043/16 Søknad om dispensasjon frå kilometergrensa for skuleskyss på grunn av farleg skuleveg 044/16 Konsekvensar ved å halde fram som eigen kommune 045/16 Tilstandsrapport 2016 for grunnskulen i Austrheim kommune 046/16 Eigarskapsmelding del 1,2 og 3 - Godkjenning

8 034/16: Godkjenning av innkalling og saksliste Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og sakliste vert godkjent KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke KS - 034/ Vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent /16: Godkjenning av møteprotokoll Rådmannen sitt framlegg: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent KOMMUNESTYRET Framlegg frå H v/ Jorund Stellberg til endring av 1. og 2. avsnitt i vedtak i K-sak 010/16: Austrheim kommune ber kontrollutvalet prioritera følgjande områder når utvalet skal gjennomføra forvaltningsrevisjon i perioden : 1. PPT og spesialundervisning 2. Barnevernet 3. Folkehelsa i Austrheim 4. Økonomistyring og aktuelle øyremerka tilskot Kontrollutvalet gjev tilbakemelding til kommunestyret om gjennomføringstidspunkt. Fellesframlegg: Møteprotokollane frå møte , og vert godkjent med endring i vedtak i protokoll frå møte den i 1. og 2.avsnitt i K-sak 10/16 i samsvar med framlegg frå H v/ Jorund Stellberg. Fellesframlegget vert samrøystes vedteke. KS - 035/ Vedtak: Møteprotokollane frå møte , og vert godkjent med endring i vedtak i

9 protokoll frå møte den i 1. og 2.avsnitt i K-sak 10/16 i samsvar med framlegg frå H v/ Jorund Stellberg /16: Meldingar Rådmannen sitt framlegg: Meldingane vert tekne til orientering KOMMUNESTYRET Det var ingen meldingar. KS - 036/ Vedtak: Det var ingen meldingar /16: Orienteringssak Rådmannen sitt framlegg: Orienteringane vert teke til vitande KOMMUNESTYRET Assisterande rådmann Olav Mongstad orienterte om status i flyktningarbeidet. KS - 037/ Vedtak: Orienteringa vert teke til vitande

10 038/16: Offentleg høyring og ettersyn - Kommunedelplan for trafikksikring Rådmannen sitt framlegg: Framlegg til kommunedelplan for trafikksikring , med tilhøyrande vedlegg, vert lagt ut til offentleg ettersyn og høyring i samsvar med reglane i plan- og bygningslova KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. KS - 038/ Vedtak: Framlegg til kommunedelplan for trafikksikring , med tilhøyrande vedlegg, vert lagt ut til offentleg ettersyn og høyring i samsvar med reglane i plan- og bygningslova /16: Revisjon av retningsliner for tildeling av tilskot til dugnad ved større arrangement Rådmannen sitt framlegg: Retningsliner for tildeling av tilskot til dugnad ved større arrangement vert revidert slik som det framgår i saka KOMMUNESTYRET Framlegg frå H v/ Jorund Stellberg til vedtak: Nytt pkt. 1: Tilsegn om tilskot kan delast ut til frivillige lag og organisasjonar som er arrangør av større arrangement i Austrheim kommune. Tilskotet skal ikkje gå til einskildpersonar. Nytt pkt. 6: Det kan delast ut dugnadsmidlar til lag og organisasjonar som har sitt virke i Austrheim kommune. Framlegg frå Siri Kaland (Ap) på vegne av Ap, Krf og Sp: Tillegg til pkt. 6. Lag og organisasjonar frå Austrheim skal prioriterast Nytt pkt 9. Når sesongen er over, ber vi om at kommunestyret vert orientert om korleis midlane er brukt. Rådmannen trakk sitt framlegg. Framlegget frå Ap, Krf og Sp fekk 11 røyster og framlegget frå H fekk 6 røyster(h og V) KS - 039/ Vedtak:

11 Retningsliner for tildeling av tilskot til dugnad ved større arrangement vert revidert i samsvar med framlegg med fylgjande endring: Tillegg til pkt. 6: Lag og organisasjonar frå Austrheim skal prioriterast. Nytt pkt. 9: Når sesongen er over, vert kommunestyret orientert om korleis midlane er brukt /16: AS Austrheim Næringsselskap - Søknad om tilskot for 2015 Rådmannen sitt framlegg: AS Austrheim Næringsselskap vert tildelt tilskot for 2015 med kr ,-. Kostnaden kr med dekka frå post Kommunestyre si tilleggsløyving FORMANNSKAPET Framlegg frå ordføraren: Saka vert utsatt. Framlegget vart samrøystes vedteke. FS - 035/ Vedtak: Saka vart utsatt FORMANNSKAPET Per Lerøy og Jan Olav Osen gjekk frå som inhabil under handsaming av saka. Merethe Rikstad Tresvik og Olav Andersen tilrådde møtelyden under handsaming av saka. Framlegg frå Jorund Stellberg(H) Søknad frå AS Austrheim Næringsselskap om tilskot for 2015 vert avslegen. Rådmannen sitt framlegg fekk 3 røyster og Jorund Stellberg sitt framlegg fekk 2 rø yster.(h og V) FS - 045/ Vedtak: AS Austrheim Næringsselskap vert tildelt tilskot for 2015 med kr ,-. Kostnaden kr med dekka frå post Kommunestyre si tilleggsløyving.

12 KOMMUNESTYRET Per Lerøy og Jan Olav Osen gjekk frå som inhabil under handsaming av saka. Ivar Bergsvik og Olav Andersen tiltrådde møtelyden under handsaming av saka. Framlegg frå H v/ Jorund Stellberg: Søknad frå AS Austrheim Næringsselskap om tilskot for 2015 vert avslege. Framlegget frå formannskapet fekk 11 røyster og framlegget frå H v/ Jorund Stellberg fekk 6 røyster.(h og V) KS - 040/ Vedtak: AS Austrheim Næringsselskap vert tildelt tilskot for 2015 med kr ,-. Kostnaden kr med dekka frå post Kommunestyre si tilleggsløyving /16: Klage på utsleppsløyve gjeve til bebygt eigedom på gbnr. 128/27 - Leirvåg Rådmannen sitt framlegg: Kommunestyret i Austrheim kommune stadfestar formannskapet sitt vedtak gjort den (sak 027/16) og tek ikkje klagen frå naboeigedom til gbnr. 128/2 til følgje. Grunngjevinga er gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i forvaltningslova KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. KS - 041/ Vedtak: Kommunestyret i Austrheim kommune stadfestar formannskapet sitt vedtak gjort den (sak 027/16) og tek ikkje klagen frå naboeigedom til gbnr. 128/2 til følgje. Grunngjevinga er gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i forvaltningslova

13 042/16: Rapporteringsrutiner økonomi Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommunestyret vedtek rapporteringsrutinene økonomi: 1. Rapportering vert gitt 7 ganger i året, etter dei datoar som er sett opp i møteplanen dette året og dei neste åra. Dette innebær at normal budsjettoppfølgjing (driftsrapport og månadsrapport) og likviditet vert presentert 5 ganger i året. I tillegg kjem 1. og 2. tertialrapport. Rådmannen føreslår å avvikla balanserapportering, for den gir inga meining gjennom driftsåret. 2. Dersom viktige og kritiske hendingar oppstår mellom rapporteringane, vert dette rapportert så snart som mogleg direkte til formannskap og kommunestyret FORMANNSKAPET Framlegg frå ordføraren: Saka vert utsatt. Framlegget vart samrøystes vedteke. FS - 036/ Vedtak: Saka vart utsatt FORMANNSKAPET Framlegg frå Jorund Stellberg: 1.Økonomisk rapporteing vert gjeve på kvart formannskapsmøte etter vedteken møteplan for året. Standard rapporteringsdokument etter kommunelov og forskrift, skal leggjast fram og det omfattar: - Budsjettskjema 1A, Driftsbudsjettet, - Budsjettskjema 2A, Inversteringsbudsjett -Balanse I tillegg kjem 1. og 2. tertialrapportering 2.Dersom viktige og kritiske hendingar oppstår mellom rapporteringane, vert dette rapportert så snart som mogleg direkte til formannskap og kommunestyret. Rådmannen sitt framlegg fekk 3 røyster og Jorund Stellberg sitt framlegg fekk 2 røyster. (H og V) FS - 046/ Vedtak: Austrheim kommunestyret godkjenner fylgjande rapporteringsrutine for økonomi: 1. Rapportering vert gitt 7 ganger i året, etter dei datoar som er sett opp i møteplanen dette året og dei neste åra. Dette innebær at normal budsjettoppfølgjing (driftsrapport og månadsrapport) og likviditet vert presentert 5 ganger i året. I tillegg kjem 1. og 2. tertialrapport. Rådmannen føreslår å avvikla balanserapportering, for den gir inga meining

14 gjennom driftsåret. 2. Dersom viktige og kritiske hendingar oppstår mellom rapporteringane, vert dette rapportert så snart som mogleg direkte til formannskap og kommunestyret KOMMUNESTYRET Framlegg frå H v/ Jorund Stellberg: Austrheim kommunestyret vedtek fylgjande rapporteringsrutinar for økonomi: 1. Økonomisk rapportering vert gjeve på kvart formannskapsmøte etter vedteken møteplan for året. Standard rapporteringsdokument etter kommunelov og forskrift, skal leggjast fram og det omfattar: Budsjettskjema 1A, Driftsbudsjettet, Budsjettskjema 2A, Investeringsbudsjettet Balanse I tillegg kjem 1. og 2.tertialrapportering. 2.Dersom viktige og kritiske hendingar oppstår mellom rapporteringane, vert dette rapportert så snart som mogleg direkte til formannskap og kommunestyret. Formannskapet si tilråding fekk 11 røyster og framlegget frå H/ Jorund Stellberg fekk 6 røyster.(h og V) KS - 042/ Vedtak: Austrheim kommunestyret vedtek rapporteringsrutinene økonomi: 1. Rapportering vert gitt 7 ganger i året, etter dei datoar som er sett opp i møteplanen dette året og dei neste åra. Dette innebær at normal budsjettoppfølgjing (driftsrapport og månadsrapport) og likviditet vert presentert 5 ganger i året. I tillegg kjem 1. og 2. tertialrapport. Rådmannen føreslår å avvikla balanserapportering, for den gir inga meining gjennom driftsåret. 2. Dersom viktige og kritiske hendingar oppstår mellom rapporteringane, vert dette rapportert så snart som mogleg direkte til formannskap og kommunestyret /16: Søknad om dispensasjon frå kilometergrensa for skuleskyss på grunn av farleg skuleveg Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommunestyre ser ikkje at det er kome inn vesentlege nye moment i saka. Søknaden om dispensasjon frå kilometergrensa for dei som søkjer fri skuleskyss i området rundt Bergsvik-krysset vart avslegen FORMANNSKAPET Framlegg frå ordføraren: Saka vert utsatt.

15 Framlegget vart samrøystes vedteke. FS - 034/ Vedtak: Saka vert utsatt FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 044/ Vedtak: Austrheim kommunestyre ser ikkje at det er kome inn vesentlege nye moment i saka. Søknaden om dispensasjon frå kilometergrensa for dei som søkjer fri skuleskyss i området rundt Bergsvik-krysset vart avslegen KOMMUNESTYRET Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteke. KS - 043/ Vedtak: Austrheim kommunestyre ser ikkje at det er kome inn vesentlege nye moment i saka. Søknaden om dispensasjon frå kilometergrensa for dei som søkjer fri skuleskyss i området rundt Bergsvik-krysset vart avslegen /16: Konsekvensar ved å halde fram som eigen kommune Rådmannen sitt framlegg: Eigenvurderinga som belyser konsekvensar ved å halda fram som eigen kommune vert teken til vitande KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. KS - 044/ Vedtak: Eigenvurderinga som belyser konsekvensar ved å halda fram som eigen kommune vert teken til vitande.

16 /16: Tilstandsrapport 2016 for grunnskulen i Austrheim kommune Rådmannen sitt framlegg: Kommunestyret tar Tilstandsrapporten 2016 for grunnskulen i Austrheim kommune til vitande KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. KS - 045/ Vedtak: Kommunestyret tar Tilstandsrapporten 2016 for grunnskulen i Austrheim kommune til vitande /16: Eigarskapsmelding del 1,2 og 3 - Godkjenning Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommunestyre godkjenner eigarskapsmelding del 1,2 og 3 selskapsstyring, selskapsoversyn og oversikt eigedomar slik den ligg føre FORMANNSKAPET Framlegg frå ordføraren: Saka vert utsatt. Framlegget vart samrøystes vedteke FS - 038/ Vedtak: Saka vart utsatt FORMANNSKAPET Rådmannen orienterte i møte om endringar som er gjort i eigarskapsmeldinga og i tillegg fylgjande endringar som skal gjerast i dokumentet: Del 2: -Dei selskap som Austrheim kommune ikkje eig heilt eller delvis lenger, strykast frå eigarskapsmeldinga :

17 - Styre med 5 medlemar val av representantskapet. Jorund Stellberg (H) hadde fylgjande framlegg til endring i del 3 pkt. 13: Konklusjon: Eigedomen skal leggjast ut for sal. Framlegget fekk 2 røyster(h og V) mot 3 røyster og fall. Deretter vart det røysta over fylgjande fellesframlegg: Austrheim kommunestyre godkjenner eigarskapsmelding del 1,2 og 3 selskapsstyring, selskapsoversyn og oversikt eigedomar slik den ligg føre med fylgjande endring i del 2 under pkt Nordhordland Revisjon IKS: Vidare engasjement i selskapet: Kommunestyret vel revisor etter innstilling frå kontrollutvalet. Fellesframlegget vart samrøystes tilrådd. FS - 048/ Vedtak: Austrheim kommunestyre godkjenner eigarskapsmelding del 1,2 og 3 selskapsstyring, selskapsoversyn og oversikt eigedomar slik den ligg føre med fylgjande endring i del 2 under pkt Nordhordland Revisjon IKS: Vidare engasjement i selskapet: Kommunestyret vel revisor etter innstilling frå kontrollutvalet KOMMUNESTYRET Framlegg frå H v/ Jorund Stellberg: Austrheim kommunestyre godkjenner framlegg til vedtak frå administrasjonen med fylgjande tillegg og endringar: Gjennom god eigarstyring og selskapsleiing skal Austrheim kommune bygge tillit, styrke relasjonar og legge grunnlaget for ei etisk og berekraftig forretningsverksemd. Framlegget frå H v/ Jorund Stellberg vert innarbeida i eigarskapsmeldinga. Framlegg frå H v/ Jorund Stellberg til endring i del 3 pkt. 13: Konklusjon: Eigedomen skal leggjast ut for sal. Framlegget frå H v/ Jorund Stellberg fekk 6 røyster (H og V) mot 11 røyster og fall. Formannskapet si tilråding vart deretter samrøystes vedteke. KS - 046/ Vedtak:

18 Austrheim kommunestyre godkjenner eigarskapsmelding del 1,2 og 3 selskapsstyring, selskapsoversyn og oversikt eigedomar slik den ligg føre med fylgjande endring i del 2 under pkt Nordhordland Revisjon IKS: Vidare engasjement i selskapet: Kommunestyret vel revisor etter innstilling frå kontrollutvalet

19 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 049/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit FE /368 Meldingar Vedlegg Budsjettbrev frå Fylkesmannen 2016 Eldrerådet for Austrheim Prosjektinfo - brannsamarbeid i Bergensregionen Hordaland fylkeskommune sin skulebruksplan - info om framdrift Melding om at saka vert lagt bort Særutskrift Kontrollutvalet Austrheim Nr 13 Revisjonsrapport årsregnskap Særutskrift Uttale til årsrekneskapen 2015 Austrheim Austrheim kontrollutval - møteutskrift og særutskrift frå møtet Underliggende saker Saksnummer Tittel 049/16.1 Budsjettbrev frå Fylkesmannen /16.2 Eldrerådet for Austrheim /16.3 Prosjektinfo - brannsamarbeid i Bergensregionen 049/16.4 Hordaland fylkeskommune sin skulebruksplan - info om framdrift 049/16.5 Melding om at saka vert lagt bort 049/16.6 Austrheim kontrollutval - møteutskrift og særutskrift frå møtet Framlegg til vedtak: Meldingane vert tekne til orientering Saksopplysninger:

20 Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2016/ Dykkar referanse Austrheim kommune, Kommunehuset, 5943 Austrheim AUSTRHEIM KOMMUNE - BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Etter 15 i forskrifter om årsbudsjettet skal årsbudsjettet, slik det er vedteke av kommunestyret, liggja føre som eige dokument innan 15. januar. Økonomiske oversyn må vera utarbeidd innan 1. mars i budsjettåret. Etter kommunelova 45 tredje punkt skal innstillinga til årsbudsjett ha vore lagt ut til offentleg gjennomsyn i minst 14 dagar før handsaming i kommunestyret. Det er lagt opp til auke i skatteøyret for kommunane frå 11,35 prosent i 2015 til 11,8 prosent i Frie inntekter Kommunen har budsjettert med kr ,- i skatt på eige og inntekt for I 2015 var det ein samla skatteauke for kommunane i landet på 6,0 prosent. Det er i statsbudsjettet rekna med ein skatteauke for kommunane frå 2015 til 2016 med 6,0 prosent. Kommunen sitt skattenivå i 2015 var 109,7 prosent av landsgjennomsnittet. I rammeoverføring til kommunane er det symmetrisk inntektsutjamning. Kommunar med skattenivå over landsgjennomsnittet får eit trekk i 2016 tilsvarande 60 prosent av differansen mellom eige skattenivå og landsgjennomsnittet. Kommunar med skattenivå under landsgjennomsnittet får kompensasjon i 2016 tilsvarande 60 prosent av differansen mellom landsgjennomsnittet og eige skattenivå. Kommunar med skattenivå under 90 prosent av landsgjennomsnittet får også tilleggskompensasjon tilsvarande 35 prosent av differansen mellom 90 prosent av landsgjennomsnittet og eige skattenivå. Kommunen sine frie inntekter består av ordinær skatt og statleg rammeoverføring, etter fråtrekk for inntektsutjamning. Sum frie inntekter er budsjettert til kr. 167,7 mill. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

21 Inntektsprognosen for 2016 er no oppdatert med endelege innbyggjartal per og innkomen skatt i Grunnlaget for inntektsutjamninga vil vere innbyggjartal per For innbyggjartilskot og utgiftsutjamninga med aldersfordeling er grunnlaget innbyggjartal per Dei budsjetterte frie inntektene er i samsvar med den førebelse inntektsprognosen, som byggjer på vedteke statsbudsjett. Det vil vere stor uvisse knytt til den faktiske skatteutviklinga i år, både lokalt og nasjonalt. Kommunen må om nødvendig redusera budsjetterte frie inntekter i samband med budsjettrevisjon. Det er viktig at dei budsjetterte inntektene er på eit realistisk nivå for å unngå nye underskot. Eigedomsskatt Det er budsjettert med kr. 12,8 mill. i eigedomsskatt for Innkomen eigedomsskatt i 2015 var om lag kr. 12,6 mill. Takstgrunnlaget for eigedomsskatt er auka for Eigedomsskatt blir vidareført frå 2015 til 2016 med sju promille på verk og bruk. Det er vedteke utviding av eigedomsskattegrunnlaget i 2017 til også annan næringseigedom. Det er også gjort vedtak om taksering med sikte på å kunne innføra eigedomsskatt på bustader og fritidseigedomar i Pris og kostnadsvekst Den samla pris- og kostnadsveksten i kommunane (kostnadsdeflatoren) er i statsbudsjettet 2,7 prosent. I dette inngår pårekna lønsvekst også med 2,7 prosent. Avdrag I økonomireglane er det gitt minimumskrav for storleiken på årlege avdrag. Etter kommunelova 50 sjuande ledd kan attståande løpetid for kommunen si samla gjeldsbyrde ikkje overstiga den vegde levetida for kommunen sine anleggsmidlar ved det siste årsskiftet. Kommunelova set eit minstekrav til totale låneavdrag for kommunen. Ein hovudregel vil vere at årlege låneavdrag som eit minimum må utgjere om lag 3 ½ - 4 prosent av lånegjelda ( når formidlingslån og avdrag på slike lån ikkje er rekna med ). Fylkesmannen tilrår kommunane at dei ordinære avdraga minst er på dette nivået. Det er budsjettert med kr. 7,4 mill. i ordinære avdrag (utanom avdrag på formidlingslån). Kommunen oppfyller med det det tilrådde minstenivået. Kommunen legg opp til kvart år å betale ordinære avdrag med minst 3,5 prosent av lånegjelda. Driftsresultat Kommunelova 46 punkt 6 legg til grunn at det blir budsjettert med eit driftsresultat som minst er tilstrekkeleg til å dekka renter, ordinære avdrag og nødvendige avsetjingar ( inkl. inndekning av underskot ). Paragraf 3 i forskriftene om årsrekneskapen presiserer nærare det driftsrekneskapen og investeringsrekneskapen skal omfatta. Som hovudregel må til dømes ei inntekt og innbetaling som ikkje er ordinær bli ført i investeringsrekneskapen. 2

22 Netto driftsoverskot i budsjettet er kr. 3,8 mill. Det er i hovudsak planlagt sett av til fond for premieavvik pensjon, samt eigenkapitalinnskot KLP. Kommunane er i tidlegare år tilrådd å ha eit netto driftsoverskot i prosent av driftsinntektene på minst tre prosent, basert på prinsippet om formuebevaring. Momskompensasjon frå investeringar har til og med 2013 vore inntektsført i driftsrekneskapen. Frå og med 2014 blir momskompensasjonen frå investeringar i staden inntektsført direkte i investeringsrekneskapen. På denne bakgrunn reduserte Det tekniske berekningsutvalet for kommunal og fylkeskommunal økonomi i sin rapport frå november 2014 det tilrådde nivået for netto driftsoverskot, i prosent av driftsinntektene, frå 3 prosent til 1 ¾ prosent for kommunane generelt. (For fylkeskommunane er det tilrådd eit høgare nivå som følgje av ansvar for tidlegare riksvegar). Fylkesmannen si vurdering er at netto driftsoverskot bør vere noko høgare enn 1 ¾ prosent av driftsinntektene for å kunne handtere svingingar i inntektene og for å ha stabilitet i tenestene. Kommunen hadde eit meirforbruk i rekneskapen for 2014 med i overkant av kr. 5,1 mill. I kommunestyremøte 20. mai 2015 er det gjort vedtak om å nytta av disposisjonsfondet til å dekka meirforbruket frå Kommunen har nesten ikkje noko disposisjonsfond igjen etter dette. Kommunen hadde eit netto driftsunderskot for 2015 med om lag kr. 7,8 mill. Etter netto avsetjing er det eit meirforbruk i rekneskapen for 2015 med kr. 8,2 mill. Kommunen må gjere vedtak om inndekningsplan for meirforbruket frå 2015-rekneskapen. Dersom inndekningsplanen går utover 2017, vil kommunen bli registrert etter kommunelova 60 for særleg godkjenning og kontroll (Robek). Dersom kommunen ikkje gjennomfører vedteke inndekningsplan i rekneskapa for 2016 og 2017, vil kommunen også bli registrert etter dei avlagde årsrekneskapa for kvart av desse åra. Vi tilrår ikkje å fordela underskotsinndekninga over meir enn to år, det vil seie utover Kommunen bør i samband med budsjettrevisjon innarbeide ein del av underskotsinndekninga allereie i år. Kommunen bør ikkje utsetje heile inndekninga til Underskotsinndekninga må bli finansiert av netto driftsoverskot og ikkje med bruk av kapitalinntekter frå t.d. sal av eigedom. Investering, lånegjeld og kapitalutgifter I 2016 er det planlagt brutto investeringar for til saman kr. 11 ¼ mill. Den største investeringa i år er i Kaland skule. I tillegg kjem låneopptak til vidareutlån med kr. 0,5 mill. Investeringane er i hovudsak planlagt finansierte med ordinært låneopptak ( kr. 7,8 mill. ) og sal av eigedom (kr. 2,9 mill.). 3

23 Vi har rekna ordinær langsiktig gjeld per for kommunane samla i fylket, utanom Bergen, til kr ,- per innbyggjar. I dette talet er ikkje pensjonsforplikting medrekna. Det tilsvarande talet for kommunen er kr ,-. Det generelle gjeldsnivået for kommunane i landet har auka og nivået må bli vurdert som høgt. Kommunane samla i fylket, utanom Bergen, har eit gjeldsnivå som ligg noko høgare enn landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet si langsiktige lånegjeld ved utgangen av 2014 var kr ,- per innbyggjar. Pensjonsforplikting er ikkje medrekna. Kommunen si brutto lånegjeld ved utgangen av 2015 er rekna til om lag kr. 258,8 mill., eller kr ,- per innbyggjar. Fylkesmannen har påpeika at kommunen har eit høgt gjeldsnivå som gjer kommunen sårbar, blant anna for ei svak inntektsutvikling. Sjølv om kommunen har gjennomført viktige investeringar, er kommunen svært sårbar på drifta i samband med sviktande inntekter. Det er komen klårt til uttrykk i 2015 i lys av den svake skatteutviklinga. Det er viktig at investeringar og låneopptak er på eit moderat nivå over tid. Kommunen bør ikkje ta opp større årlege lån enn det som blir betalt i avdrag. Det kommunen betaler i årlege ordinære avdrag bør vere som ei øvre ramme for kor mykje kommunen kan ta opp i årlege lån inntil vidare. Oppsummering Kommunen må om nødvendig redusera budsjetterte frie inntekter i samband med budsjettrevisjon. Det er viktig at dei budsjetterte inntektene er på eit realistisk nivå for å unngå nye underskot. Kommunen hadde eit netto driftsunderskot for 2015 med om lag kr. 7,8 mill. Etter netto avsetjing er det eit meirforbruk i rekneskapen for 2015 med kr. 8,2 mill. Kommunen må vedta ein plan for underskotsinndekning, fordelt på åra 2016 og Kommunen har eit høgt gjeldsnivå som gjer kommunen sårbar for sviktande inntekter. Det kommunen betaler i årlege ordinære avdrag bør vere som ei øvre ramme for kor mykje kommunen kan ta opp i årlege lån inntil vidare. Med helsing Lars Sponheim Rune Fjeld ass. fylkesmann 4

24 Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Gjenpart: Nordhordland revisjonsdistrikt, Postboks 16, 5902 Isdalstø Regionrådet Nordhordland IKS, sekretariatsleiar, Postboks 13, 5902 Isdalstø 5

25 Eldreråd for Austrheim Medlemer Idar Hopland Kvalvågen Austrheim Neptun Pensjonistklubb Berit Hopland Kalandsneset Fonnes Lindåsneset pensjonistlag Solbjørg Sætre Njøtevegen Austrheim Austrheim pensjonistlag Merethe Tresvik Tresvikvegen Fonnes Kommunestyret (Ap) Morten Sognnes Austrheimsvegen Fonnes Kommunestyret (H) Varamedlemer Åse Helland Solesjøen Austrheim Neptun pensjonistklubb Hildur Isaksen Ervikvegen Fonnes Lindåsneset pensjonistlag Oddlaug Austrheim Sævrøyvegen Austrheim Austrheim pensjonistlag Liv Ulvøy Gjerdhaugen 16 A 5943 Austrheim Kommunestyret (V) Reidar Øksnes Postboks Austrheim Kommunestyret (Sp)

26

27 OPPLÆRINGSAVDELINGA Fellestenester - OPPL AVD Kommunar i Hordaland Dato: Vår ref.: 2016/ Saksbehandlar: oddber3 Dykkar ref.: Rullering av HFK sin Skulebruksplan - informasjon om framdrift Våren 2016 arbeider Hordaland fylkeskommune (HFK) med ei rullering av sin skulebruksplan. HFK ønskjer å kunne tilby eit breitt og fagleg sterkt vidaregåande opplæringstilbod framover både innan yrkesfaglege og studieførebuande utdanningsprogram. Vidare er eit overordna mål at flest mogleg av ungdommane i Hordaland fullfører vidaregåande opplæring med eit godkjent kompetansebevis eller vitnemål. For å oppnå dette er det avgjerande med eit godt samarbeid og ein god dialog med kommunane og lokalt næringsliv. Kommunane er difor ein særs viktig høyringsinstans i arbeidet med rullering av skulebruksplanen. Fylkesdirektør for Opplæring ønskjer med dette brevet å informere om framdrifta i arbeidet slik at det vert gitt godt høve til å planleggje ein høyringsuttale for dei kommunane som ønskjer det. Bakgrunn HFK sin skolebruksplan for perioden fram mot 2025 vart handsama og vedtatt av fylkestinget 12. desember 2012 og 13. mars I november 2015 vedtok fylkesutvalet (PS280/15) at denne planen skulle rullerast i Rulleringa skal vurdere skulestrukturen fram mot år 2030 og leggje til grunn dei same kriteria for skulestruktur som i den opphavlege skulebruksplanen. Planlagt framdrift på arbeidet: Ut på høyring Høyringsfrist Etter handtering av innsende høyringsuttalar vil fylkesrådmannen leggje fram politisk sak til slik handsaming: Handsaming Opplærings- og helseutvalet Handsaming Fylkesutvalet Endeleg handsaming i Fylkestinget Vedtak vil tidlegast få verknad frå hausten 2017 Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr

28 Side 2/2 Høyringsuttalar Det vil verte ei open høyring der både institusjonar og privatpersonar er velkomne til å gi uttale. Høyringsgrunnlaget vert ikkje sendt ut i papirform, men publisert på Hordaland.no Hordaland fylkeskommune sine offisielle nettsider. Dei som vert vurdert som dei mest sentrale høyringsinstansane, vil få tilsendt ein e-post med lenke til høyringsforslaget. Høyringsuttalar kan berre leverast elektronisk på HFK sine nettsider, men det vil verte høve til å laste opp vedlegg dersom det er ønskjeleg. Birthe Andersen Haugen seksjonsleiar Odd Bjarne Berdal spesialrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx]

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 050/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit FE /368 Orienteringssak Framlegg til vedtak: Saksopplysninger:

50 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 051/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE /504 Kontrollutvalet Austrheim kommune-dialog med Austrheim kommunestyre Vedlegg KU-brosjyre-kommunestyret Framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram til drøfting utan framlegg til vedtak. Saksopplysninger: Bakgrunn Austrheim kommunestyre har i møte den under handsaming av KS - 009/16 Kontrollutvalet Ansvar, oppgåver og organisering gjort fylgjande vedtak: 1.Saka vert utsatt. 2.Kommunestyret ønskjer eit drøftingsmøte med kontrollutvalet med tema rolleforståing og tillit til kontrollutvalsarbeidet og revisjonsarbeidet i Austrheim kommune. Grunnlagsdokumentet " Kontrollutvalet Austrheim kommune-ansvar, oppgåver og organisering" vert å ta opp som sak i same drøftingsmøte. Vedlagt er KU-brosjyre kommunestyret.

51

52 Gratulerer med vervet som medlem av kommunestyret/fylkestinget! De neste fire årene vil gi deg en unik mulighet til å påvirke det som skjer i din kommune. 1 Velgerne har gitt deg sin tillit, og med det følger også et stort ansvar. Da er det viktig å vite at kommunestyret har instanser som kan hjelpe til med å overvåke kommunens virksomhet. Kontrollutvalget er et slik organ. Å bygge opp og vedlikeholde tilliten hos innbyggerne til det politiske system og til kommunen som velferdsprodusent er kanskje kontrollutvalgets viktigste oppgave. Dette kan de gjøre ved å ha fokus på kvalitet og effektivitet i produksjonen av velferd i kommunen. Kontrollutvalget er et organ som blander seg opp i saker de egentlig burde holde seg unna Vi skal ikke påstå at denne type uttalelse er typisk for kommunestyrerepresentanter. Men den forekommer, og vi vil hevde at den er et uttrykk for manglende kjennskap og forståelse for kontrollutvalgets rolle og oppgaver. Hensikten med denne brosjyren er å bedre på dette. Hva er et kontrollutvalg Kontrollutvalget er ett av svært få utvalg som er lovpålagt, og som skal finnes i alle kommuner. At utvalget er lovpålagt, kan ses som et uttrykk for den viktige rollen kontrollutvalget har i det kommunale systemet. Kontrollutvalget er kommunestyret sitt eget redskap for å sikre at den kommunale virksomheten skjer i tråd med gjeldende lover og regler, kommunale planer og vedtak. Dette er viktig for å oppnå tillit hos innbyggere og samarbeidspartnere. Figuren under illustrerer kommunestyrets styringslinjer på et overordnet nivå. Kommunestyret Kontrollutvalget Politisk utvalg Rapportering Tilsyn Rapportering Tilsyn og kontroll Mål og prioriteringer Revisor Administrasjonssjefen Tjenester Planlegging Myndighetsutøvelse Figur 1: Prinsippskisse over styringssystemet i kommunene 1 I denne brosjyren brukes kommune/kommunestyre som en fellesbetegnelse for både kommune/fylkeskommune og kommunestyre/fylkesting. 2

53 Figuren viser at det fra kommunestyret går to styringslinjer. Den ene går fra kommunestyret til administrasjonssjefen som har ansvaret for gjennomføringen av kommunens tjenesteproduksjon, planlegging og myndighetsutøvelse. Administrasjonssjefen har ansvar for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Den andre styringslinjen representerer en uavhengig og ekstern kontroll som går gjennom kontrollutvalget. Kontrollutvalgets oppgave er det løpende tilsynet med den kommunale forvaltningen på kommunestyrets vegne. I hovedsak ivaretar kontrollutvalget sitt tilsynsansvar gjennom de kontrollaktiviteter som blir utført og rapportert av revisor. Noen av tilsynsoppgavene kan også utføres av kontrollutvalgets eget sekretariat. Begge de to styringslinjene inngår i kommunestyrets totalansvar for den kommunale virksomheten. Kontrollutvalget kan ikke overprøve politiske prioriteringer som er foretatt av kommunens folkevalgte organer. Valg av medlemmer til kontrollutvalget Kommunestyret velger selv kontrollutvalg og kan ikke delegere dette til andre organer. Kommuneloven har strenge regler for valg av medlemmer til kontrollutvalg, og enkelt sagt kan medlemmene ikke ha andre verv enn vervet som kontrollutvalgsmedlem og som medlem av kommunestyret. Derfor er det mye som taler for at valg av kontrollutvalg bør gjøres før valg til øvrige kommunale organer. Utvalget skal ha minst tre medlemmer, og minst ett av dem skal velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Utvalgets leder og nestleder har møte- og talerett i kommunestyret når utvalgets saker behandles. Følgende forhold bør vektlegges når medlemmer til kontrollutvalget skal velges: Kontrollutvalget skal være et objektivt organ. Kontrollutvalget skal være et fritt og uavhengig organ. Kontrollutvalget må ha kunnskap og innsikt i kommunal virksomhet. Kontrollutvalget må ha autoritet. Kontrollutvalget skal selv initiere saker. Hvilke oppgaver har kontrollutvalget Kontrollutvalget er et redskap for kommunestyret til å få innsyn i og føre tilsyn med hvordan administrasjonssjefen løser sine oppgaver. Tilsynsansvaret omfatter også politiske utvalg under kommunestyret. Kommunestyret velger selv hvilken revisjonsordning kommunen skal ha, og hvem som skal være kommunens revisor. Vedtaket skal treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget. Dette innebærer at kontrollutvalget må spille en aktiv og sentral rolle i saksforberedelsen. Kontroll og tilsyn kan defineres som et virkemiddel for at kommunen når sine mål regelverket etterleves 3

54 etiske hensyn ivaretas Kommunens virksomhet kontrolleres ved at det utføres: regnskapsrevisjon forvaltningsrevisjon selskapskontroll Kontrollutvalget ivaretar sin kontrollfunksjon ved å påse at de tre kontrollformene utføres. 1. Regnskapsrevisjon Regnskapsrevisjon kan defineres som uavhengig bekreftelse av økonomisk informasjon. Kontrollutvalgets oppgave er å påse at kommunens årsregnskap blir revidert på en betryggende måte. Videre skal utvalget holde seg løpende orientert om revisjonsarbeidet og følge opp at dette foregår i samsvar med lov og forskrift, god kommunal revisjonsskikk og kontrollutvalgets instrukser eller avtaler med revisor. 2. Forvaltningsrevisjon I kommuneloven er forvaltningsrevisjon definert som systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Litt forenklet kan man si at vurderinger av økonomi og produktivitet gir svar på spørsmålet: Gjør man tingene riktig?, mens vurderinger av måloppnåelse og virkninger gir svar på spørsmålet: Gjør man de riktige tingene? Det er kontrollutvalgets oppgave å påse at det årlig utføres forvaltningsrevisjon av kommunens virksomhet. Utvalget skal utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon med utgangspunkt i en overordnet analyse av kommunens virksomhet. Planen skal vedtas av kommunestyret. 3. Selskapskontroll Selskapskontroll innebærer å kontrollere forvaltningen av kommunens eierinteresser i selskaper. Dette innbefatter også å kontrollere om den som utøver kommunens eierinteresser, gjør dette i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon. Utvalget skal utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll som skal vedtas av kommunestyret. Hvordan arbeider kontrollutvalget Kontrollutvalget er kommunestyrets eget organ når det gjelder tilsyn og kontroll, og det er bare kommunestyret som kan gi kontrollutvalget instrukser og konkrete oppdrag. Kommuneloven gir kontrollutvalget et vidtgående mandat. Kontrollutvalget kan hos kommunen, uten hinder av taushetsplikt, kreve enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert dokument og foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for å gjennomføre sine oppgaver. Innsynsretten gjelder også heleide kommunale selskaper. Det er viktig å presisere at kontrollutvalget utøver sitt tilsyn og sin innsynsrett som kollegium og ikke som enkeltpersoner. Kontrollutvalget rapporterer til kommunestyret om resultatene av gjennomførte kontroller. Utvalget har ingen myndighet til å fatte vedtak som forplikter administrasjonen eller andre instanser. Men gjennom sin rapportering kan kontrollutvalget gi tilrådning til kommunestyret om å fatte vedtak som pålegger administrasjonssjefen å rette opp avdekkede avvik og 4

55 svakheter. I den forbindelse pålegger kommuneloven kontrollutvalget å følge opp at kommunestyret sine vedtak blir iverksatt og etterlevd. Kontrollutvalget er bundet av alminnelig taushetsplikt etter forvaltningslovens bestemmelser, og kontrollutvalgets møter holdes for lukkede dører dersom ikke utvalget selv har bestemt noe annet. Ordføreren har møte- og talerett. Utvalget kan også innkalle administrasjonssjefen eller andre fra administrasjonen etter ønske og behov. Innkalling av andre fra administrasjonen bør alltid gå gjennom administrasjonssjefen. Kontrollutvalget skal ha sitt eget sekretariat som tilfredsstiller utvalgets behov. Sekretariatets oppgave er å påse at de saker som behandles av kontrollutvalget er forsvarlig utredet og at utvalgets vedtak blir iverksatt. Etikk på dagsorden Innbyggernes tillit til kommunens folkevalgte og de ansatte er en forutsetning for lokaldemokratiet. Offentlighet, innsyn og åpenhet utgjør viktige bærebjelker i et velfungerende demokrati. Når pressen har oppslag om korrupsjon, juks, kameraderi og inhabilitet i kommunens beslutningsprosesser, eller når folk opplever at noen skaffer seg goder og fordeler på bekostning av fellesskapet, er det ofte lett i ettertid å påpeke hva som gikk galt. Men det må være et mål for kommunene å utvikle en praksis som hindrer feiltrinn og sikrer korrekt handlemåte i situasjoner der de etiske grensene kan være uklare, eller der det mangler bevissthet om at en handling kan føre til mistillit. Her kan kontrollutvalget spille en viktig rolle, både ved å være kommunestyrets vaktbikkje, men også gjennom å sørge for å sette etikk, samfunnsansvar og antikorrupsjonsarbeid på dagsorden i forebyggende hensikt og på den måten bidra til å sikre gode, etiske holdninger og handlinger både blant kommunens folkevalgte og de ansatte. Mer informasjon om kontrollutvalg, tilsyn og kontroll finner du her: Lov om kommuner og fylkeskommuner: Kapittel 12: Internt tilsyn og kontroll. Revisjon: 76. Kommunestyrets og fylkestingets tilsynsansvar 77. Kontrollutvalget 78. Revisjon 79. Revisors uavhengighet 80. Selskapskontroll Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. Forfattere: Asbjørn Lindquist, Kursendring Bodhild Laastad, Norges Kommunerevisorforbund 5

56

57

58 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 052/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE /510 Kontrollutvalet - Ansvar, oppgåver og organisering Vedlegg Kontrollutvalet Austhreim - oppgaver og organisering vedtatt Særutskrift Kontrollutvalet Austrheim Framlegg til vedtak: Kommunestyret vedtek siste versjon av grunnlagsdokumentet datert «Kontrollutvalet Austrheim kommune Ansvar, oppgåver og organisering. Saksopplysninger: Bakgrunn Austrheim kommunestyre har i møte den under handsaming av KS - 009/16 Kontrollutvalet Ansvar, oppgåver og organisering gjort fylgjande vedtak: 1.Saka vert utsatt. 2.Kommunestyret ønskjer eit drøftingsmøte med kontrollutvalet med tema rolleforståing og tillit til kontrollutvalsarbeidet og revisjonsarbeidet i Austrheim kommune. Grunnlagsdokumentet " Kontrollutvalet Austrheim kommune-ansvar, oppgåver og organisering" vert å ta opp som sak i same drøftingsmøte. Kontrollutvalet har i møte den i sak Oppfølgjing av KU-sak 06/16: Kontrollutvalet, oppgåver og organisering handsama saka på nytt, Sjå vedlagt Kontrollutvalet Austrheim - oppgaver og organisering vedtatt og Særutskrift Kontrollutvalet Austrheim

59 Kontrollutvalet Austrheim kommune ansvar, oppgåver og organisering Vedteke i kontrollutvalet sitt møte Oppdatert i kontrollutvalet sitt møte Innleiing Kommunestyret har det øvste ansvaret for tilsyn med den kommunale forvaltninga kommuneloven 76. For å kunne utføre dette tilsynet vel kommunestyret eit kontrollutval som skal utføre det løypande tilsynet Kontrollutvalet skal rapportere resultata av sitt arbeid til kommunestyret. Kontrollutvalet sin mynde er knytt til gjennomføringa av tilsyns- og kontrolloppgåvene til utvalet. 2. Kontrollutvalet sine oppgåver Mandatet til kontrollutvalet er å føre kontroll og tilsyn med forvaltninga. Som ein del av dette generelle tilsynsansvaret har utvalet fått ansvar for enkelte konkrete oppgåver. Kontrollutvalet skal mellom anna: Gje uttale om kommunen sin årsrekneskap forskrift om kontrollutval 7 Utarbeide planar for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Rapportere til kommunestyret om gjennomførte forvaltningsrevisjonar og selskapskontrollar I tillegg skal kontrollutvalet sjå til at: Kommunen har ei forsvarleg revisjonsordning, både når det gjeld rekneskaps- og forvaltningsrevisjon - forskrift om kontrollutval 6 Sjå etter at revisjonsmerknader blir følgde opp - forskrift om kontrollutval 8 Det blir ført kontroll med at den økonomiske forvaltninga skjer i samsvar med gjeldande føresegner og vedtak Det blir gjennomført forvaltningsrevisjon og selskapskontroll forskrift om kontrollutval 9-14 Kommunestyret sine merknader til forvaltningsrevisjonar blir følgde opp Kontrollutvalet har ikkje noko mynde til å fatte vedtak som bind forvaltninga, og utvalet kan heller ikkje overprøve politiske prioriteringar som er gjort av folkevalde organ. Utvalet skal ikkje nyttast som arena for «omkamp» om politiske saker der fleirtalet i kommunestyret eller politiske utval har fatta eit vedtak. Kontrollutvalet skal heller ikkje vurdere om politiske vedtak er føremålstenlege. Kontrollutvalet kan likevel uttale seg dersom kommunestyret til dømes har gjort eit vedtak som ser ut til å vere ulovleg. Kontrollutvalet kan i tillegg kontrollere om utgreiinga av saker til kommunestyret har vore tilstrekkeleg. 3. Innkalling til møte i kontrollutvalet Det er vist til kommuneloven sine reglar i kap 6 ( 29 39) der det er naturleg. Tidspunkt for møta i kontrollutvalet vert bestemt av organet sjølv ( 32). Leiar har det formelle ansvaret i å sette opp saksliste til møte ( 32), dette skjer i samarbeid med sekretariatet. Side 1 av totalt 4 Vedtatt av kontrollutvalet oppdatert

60 Innkalling og saksliste til møte vert sendt ut av sekretariatet på e-post og i vanleg post med høveleg varsel, normalt 7 dagar før møte ( 32). Vara til kontrollutvalet får også saksliste og sakspapir, men berre på e-post. Varamedlemer får særskilt beskjed dersom dei skal møte. Kopi av innkalling vert sendt på e-post til revisjon, ordførar, rådmann, økonomisjef og postmottaket i kommunen. Saksdokumenta skal sendast saman med innkallinga og sakslista, men der kan gjerast unntak når det ikkje er praktisk mogeleg å få til. 4. Møte i kontrollutvalet Kommuneloven sine reglar i kap 6 ( 29 39) for sakshandsaming i folkevalte organ gjeld også for kontrollutvalet, dersom det ikkje er bestemt noko anna. Kontrollutvalet gjer sine vedtak i møte. Kontrollutvalet sine møte er opne på lik linje med andre politiske møte (frå og med ). Møte vert leia av leiar eller nestleiar ( 32). Kontrollutvalet er bare vedtaksføre dersom minst halvparten av medlemmene er til stade ( 33). Kontrollutvalet skal etterstrebe å opptre som eit kollegium. For å styrke kontrollutvalet sin posisjon så bør kontrollutvala sine vedtak så lang som råd er vere einstemmige. Det gjeld dei same habilitetsreglane for medlemmene i kontrollutvalet som for andre folkevalde. Mogeleg inhabilitet meldast til sekretariatet så tidleg som mogeleg. Det er kontrollutvalet som organ som avgjer om eit medlem er inhabil eller ikkje. Forvaltningsloven 6 8. Eit kvart medlem kan i møte krevje å få satt ein sak på sakskartet i møte ( 34) Det vert ført møteprotokoll frå kvart møte ( 30). Protokollen vert underteikna av leiar, sekretær og eit vald medlem som veljast i kvart møte. Møteprotokollen vert formelt godkjent på neste møte. Er der saker som kontrollutvalet kjem med konkrete forslag til vedtak i kommunestyret vert det laga til ein eigen særutskrift for den saka. Da må denne saka handsamast som ei eiga sak i kommunestyret. Ordførar har møte- og talerett, men ikkje stemmerett og forslagsrett, kommuneloven 9 pkt. 4. Revisor har møte- og talerett - kommuneloven 77 pkt. 9 og forskrift om kontrollutval 19. Rådmann vert innkalla etter behov. Rådmannen er viktigaste kjelde til informasjon om den kommunale drifta og dei risikovurderingar som administrasjonen gjer i sitt arbeid med internkontroll. Kommuneloven 20 nr. 2, 23. nr. 2. Andre kan kontrollutvalet kalla inn etter behov. 5. Utsending av møteprotokoll Sekretariatet sender ut møteprotokoll så raskt det er mogeleg etter møte Møteprotokollen vert sendt på e-post til utvalet sine medlemmer, varamedlemer, revisjonen, ordførar, rådmann og økonomisjef og postmottaket i kommunen. Møteprotokollen vert også sendt til kommunen for at dei skal legge den ut på kommunen si heimeside. Side 2 av totalt 4 Vedtatt av kontrollutvalet oppdatert

61 Møteprotokollen vert lagt fram for kommunestyret. Har kontrollutvalet forslag til vedtak i kommunestyret i ei konkret sak vert den saka handsama som eiga sak i kommunestyret. I dei sakene er det kontrollutvalet som har innstillingsrett til kommunestyret. 6. Kontrollutvalet og revisor Ei av kontrollutvalet sine oppgåver er å sjå til at kommunen har ei forsvarleg revisjonsordning, kommuneloven 77 nr 4. Revisor kan krevje alle opplysningar, utgreiing eller eit kvart dokument hjå kommunen og foreta dei undersøkingar som revisor finn nødvendige for å gjennomføre oppgåvene. Revisjonen legg fram ei uavhengighetserklæring årleg for kontrollutvalet, forskrift om revisjon 15. Revisjonen skal informere kontrollutvalet jamleg om sitt arbeid i møte til kontrollutvalet, kommuneloven 78 nr 5. Revisjonen skal i samband med rekneskapsrevisjon utarbeide ein revisjonsrapport i tillegg til revisjonsmeldinga. Revisjonsrapporten skal gi ein oversikt over kva som er utført og der dei viktigaste punkta vert kommentert. Revisjonen sine rapportar eller uttaler om til konkrete saker som vedrører forvaltninga i kommunen skal kontrollutvalet ha kopi av. Dei vert sendt til sekretariatet som sender dei vidare til kontrollutvalet saman med sakspapira til neste møte. 7. Kontrollutvalet og sekretariat - 20 i forskrift om kontrollutval Sekretariatet er direkte underordna kontrollutvalet. Sekretariatet skal legge til rette for at kontrollutvalet skal kunne gjere ein best mogeleg jobb. Syte for at sakene som vert lagt fram for kontrollutvalet er godt nok forberedt. Finne fram aktuelle saker til kontrollutvalet. Forberede praktisk med å skaffe møterom og eventuell servering. For at sekretariatet skal kunne gjere ein god og effektiv jobb er det viktig at sekretariatet får innsyn i alle aktuelle saker. Kontrollutvalet delegerer difor den innsynsretten som kontrollutvalet som organ har i kommuneloven 77 nr 7 til sekretariatet. Denne innsynsretten skal nyttast med aktsomhet og må vurderast opp i mot kva opplysningar som er naudsynt for at kontrollutvalet kan gjere sin kontroll- og tilsynsfunksjon. Retten til innsyn gjeld også i saker som ikkje er satt på sakskartet eller er under handsaming for å ikkje innsnevre den kontrollfunksjonen som kontrollutvalet har. Viser til rundskriv H-02/06 frå kommunal og regionaldepartementet. Dersom sekretariatet får spørsmål frå pressen om saksdokument frå kontrollutvalet så kan sekretariatet oversende dei. Eventuelle spørsmål om innhaldet må rettast til leiar i kontrollutvalet. 8. Leiar Dersom det er aktuelt å uttale seg i saker som gjeld kontrollutvalet så skal det gjerast av leiar. Når det er saker frå kontrollutvalet som vert handsama i kommunestyret så er leiar til stades så langt som dette er mogeleg. Leiar har også høve til å ta orde i kommunestyret Side 3 av totalt 4 Vedtatt av kontrollutvalet oppdatert

62 i slike saker kommuneloven 77 nr 1. Dersom leiar ikkje kan stille, så vert dette delegert til nestleiar. Leiar har på same måte som sekretær rett til innsyn i alle aktuelle saker. Side 4 av totalt 4 Vedtatt av kontrollutvalet oppdatert

63

64

65 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 063/16 Formannskapet PS /16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Asbjørn Nagell Toft FA - A10 15/217 Forprosjekt for planlegging av ein framtidsretta barnehage på Kaland og planframlegg for detaljregulering Vedlegg Referat frå møte om planlegging av barnehage på Kaland den 15. april 2016 Referat om møte om planlegging av barnehage på Kaland den 10. mars 2016 Skriv vedrørande Kaland barnehage Framlegg til vedtak: Austrheim kommunestyre løyver opptil kr til eit forprosjekt for planlegging av ein framtidsretta barnehage på Kaland og til detaljregulering av området. Dette for å få på plass eit planoppdrag som må sjå dette i samanheng. Kostnaden kr ,- vert dekka frå post Formannskapet - 063/ FS - behandling: Tilstandsrapport for barnehagen vart delt ut i møtet og avdelingsleiar Rolf Henning Myrmel gjekk gjennom rapporten. Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: Austrheim kommunestyre løyver opptil kr til eit forprosjekt for planlegging av ein framtidsretta barnehage på Kaland og til detaljregulering av området. Dette for å få på plass eit planoppdrag som må sjå dette i samanheng. Kostnaden kr ,- vert dekka frå post

66 Saksopplysninger: Austrheim kommune treng bistand til utarbeiding av forprosjekt med kostandskalkyle av ny barnehage på Kaland og ombygging av eksisterande barnehage. Kommunestyret gjorde dette vedtaket den : KS - vedtak: 1. Austrheim kommunestyre tek delorienteringa frå arbeidsgruppa til vitande. Det sett i gang eit forprosjekt for å vurdera arealbehov for Kaland barnehage. 2. Austrheim kommunestyre løyver inntil kr ,- til arbeidet. Midlane vert teke frå 802 tilleggsløyvingar kommunestyret. 3. I forprosjektet bør ein vurdera om det skal byggjast heilt ny barnehage i krinsen. Prosjektet må vurdera dette realisert innafor det kommunen eig idag. Eit forprosjekt for planlegging av arealbehovet i ein framtidsretta barnehage på Kaland må og få på plass eit planframlegg for detaljregulering i dette området som kommunen eig i dag. Det vert for lite med kroner til begge deler. Detaljreguleringa må regulera det som er naudsynt av areal til ein barnehage på Kaland framover. I samband med forprosjeket må det lagast ein landskapsplan med kostnadskalkyle for dei to alternativa som kommunestyret har bedd om skal vurderast. Dette for å få vurdert det utvendige arealbehovet i dette området som kommunen eig. Ein må laga eit forprosjekt A på ein heilt ny barnehage, og eit forprosjekt B der eit nytt mindre bygg eller påbygg vert i sameksistens med eksisterande barnehage på Kaland. Det må og lagast skisseprosjekt med kalkyle over heilt ny barnehagebygg eller påbygg/tilbygg/nybygg til eksisterande barnehage. Eit barnehageområde skal og innehalda uteområde som parkeringsplass, snuplass, bosshandteringstad, avkøyring, fortau, tilkomstveg, belysning, leikeområde, naturområde, gjerde, eventuell levegg, beplanting og naudsynt plass til naudsynte påbygg eller nye bygg. Infrastruktur veg, vassforsyning og avlaup må og vurderast i forprosjektet og lagast kalkyle på. Landskapsplanen i forprosjektet må ha alt dette med. Barnehagen skal vera lettstelt å drifta og vera ein god arbeidsplass for alle og tena brukarane på ein god måte. Dette må vurderast skikkeleg i forprosjektet, men og kostnadane som må vera realistiske for å få realisert barnehagen må leggjast til grunn i planlegingsarbeidet alt i forprosjektet. Også omsyn til naboar må vurderast. Det må difor på plass eit planframlegg for deltaljregulering her som er i tråd med kva forprosjekt Austrheim kommune vil gå vidare med. Dette planarbeidet vert gjort etter at kommunestyret har bestemt om det er A eller B forprosjektet kommunestyret vil arbeida vidare med som barnehage på Kaland. Uansett valet må ein sjå på det utvendige arealbehovet der alt vert detaljregulert i forhold til det forprosjektet som vert vedteke. Dette skule- og barnehageområdet er ikkje regulert i dag. I dette området står det i gjeldane føresegner til kommunedelplanen her som vart godkjent i 2010 at: Byggjeområde plbl 20-4 nr 1. Felles for alle byggjeområda. -I område avsett til byggjeområde kan arbeid og tiltak som nemnt plbl 84 og 93, samt frådeling til slike føremål, ikkje finne stad før heile aktuelle område er regulert.

67 -Som første fase i reguleringsarbeidet skal det utarbeidast ei skildring med tilhøyrande analyse av planområdet med tilknytning til omkringliggjande areal- natur og miljøanalyse. Kommunedelplanen sin araldel viser dette området som raudt areal (offentleg): Føresegner her er: Føremålet er byggjeområde for offentleg tenesteyting som skule, barnehage gravplass, kommunaltekniske anlegg og liknande. Austrheim kommune skal i tråd med lovverket her senda denne førespurnaden ut til 4-5 ulike planleggingsfirma med kompetanse innafor dette fagområdet. Etter at forprosjekt er levert med alternativ A og B og med kostnadskalkyle til kvar alternativ må kommunestyret vedta kva forprosjekt som skal detaljregulerast vidare. Det er naturleg at same planverksemd får begge arbeidsoppgåvene som trinn 1 og trinn 2. Dette fordi dette må sjåast i samanheng planmessig og i samband med pristilbodet, det vert mest formålstenleg og rimlegaste. Vurdering: Rådmannen viser til saksutgreiinga over og tilrår at det vert løyvd opptil kr for å få på plass eit forprosjekt A og B for planlegging av ein framtidsretta barnehage på Kaland og til planframlegg for detaljregulering i dette området. Det er reguleringskrav i gjeldane kommunedelplan, så rådmannen meiner at kommunen må ta fatt i dette så fort som mogeleg. Rådmannen meiner at dette oppdraget bør sjåast i ein samanheng og av same planverksemd. Når forprosjekt A og B med kostandskalkyle til og skisseprosjekt over heilt ny barnehagebygg eller påbygg/tilbygg/nybygg til eksisterande barnehage er ferdiggjort vedtek kommunestyret kva forprosjekt som skal detaljregulerast og som ein går vidare med til godkjent reguleringsplan. Såleis må kalkyle for realisering av forprosjektet A og B vera med i planarbeidet. Det må etter valet av prosjekt på plass eit igangsettingsvedtak for reguleringsplanarbeidet. Rådmannen vil ha fram her at i pristilbodet frå planlegingsfirmane må kostnad med reguleringsplanen fram til avklart planframlegg utan fare for motsegn vera med. Rådmannen rår til at Austrheim kommunestyre løyver opptil kr til eit forprosjekt for planlegging av ein framtidsretta barnehage på Kaland og til detaljregulering av området. Dette for å

68 få på plass eit planoppdrag som må sjå dette i samanheng. Kostnaden kr ,- vert dekka frå post Konklusjon: Rådmannen tilrår at Austrheim kommunestyre løyver opptil kr til eit forprosjekt for planlegging av ein framtidsretta barnehage på Kaland og til detaljregulering av området.

69 Fra: Asbjørn Nagell Toft Sendt: 15. april :22 Til: Post Austrheim Emne: VS: Referat om møte om planlegging av barnehage på Kaland den 15. april 2016 Hei kan de lagra dette i saka og finna arkivnummeret til meg. Med venleg helsing Asbjørn Nagell Toft Avdelingsleiar ( ) Fra: Asbjørn Nagell Toft Sendt: 15. april :48 Til: Torleiv Frotjold; Åshild Hope Herland; Olav Mongstad; Asbjørn Nagell Toft; Rolf Henning Myrmel Kopi: Jan Olav Osen Emne: Referat om møte om planlegging av barnehage på Kaland den 15. april 2016 Referat om møte om planlegging av barnehage på Kaland den 15. april 2016 Stad: Kommunehuset frå kl Til stades var: Torleiv Frotjold, Asbjørn Nagell Toft, Rolf Henning Myrmel, Åshild Hope Herland og Olav Mongstad. 1.Referat som vart sendt ut den vart godkjent. 2.Planlegginga vidare av ein framtidsretta barnehage på Kaland og ny infrastruktur (tilkomstveg/parkering) til begge alternativa som KS ville ha utgreiia. Toft og Myrmel lagar ei sak til formannskapet der det skal på plass eit forprosjekt (landskapsplan med kostnadskalkyle A) og reguleringsplan (B). Denne saka må opp i kommunestyret til endeleg avgjerd etter formannskapsmøtet. Etter at utgreiinga av alternativ A og B er gjort av eit av 5-6 kvalifiserte og større firma som får spørsmål om å levera eit forprosjekt på under kr vert det utlysing på Doffin på pkt. C (arkitektkonkurranse). Toft/Myrmel samordnar det økonomiske i formannskapssaka med Olav Andersen. (Investeringsfondet har truleg midlar frå 2015 til planleggingsmidlar for Kaland). 3.Rolf Henning Myrmel legg fram ved hjelp av sin avdeling ein tilstandsrapport for Kaland barnehage (analyse) til formannskapsmøtet den 12 mai Referansegruppa kan få referatet som er godkjent. Få opp nytt gjerde omkring barnehagen og vekk med busker som ikkje er positive her. Nye takplate opp og nytt gjerde vert avklart med Myrmel og leiar for barnehage. 5.Innkallinga til neste møte tek Asbjørn Toft seg av.

70 Med venleg helsing Asbjørn Nagell Toft Avdelingsleiar ( )

71 Fra: Asbjørn Nagell Toft Sendt: 10. mars :40 Til: Olav Mongstad; Åshild Hope Herland; Torleiv Frotjold; Rolf Henning Myrmel; Asbjørn Nagell Toft Emne: Referat om møte om planlegging av barnehage på Kaland den 10. mars 2016 Referat om møte om planlegging av barnehage på Kaland den 10. mars 2016 Stad: Kommunehuset frå kl Til stades var: Torleiv Frotjold, Asbjørn Nagell Toft, Rolf Henning Myrmel, Åshild Hope Herland og Olav Mongstad. Dagsorden: 1. Referat som vart sendt ut den vart godkjent. 1. Status frå kommunestyremøtet den på Kaland vart gjennomgått. No har kommunestyret hatt synfaring i barnehagen og arbeidsgruppa har fått ein politisk avklaring her. Dei ynskjer at me skal utgreia vidare alternativ 1 og 2: 1. Ny barnehage på kommunal grunn i Kaland- området. 2. Nybygg til eksisterande barnehage og oppussing av eksisterande. 2. Planlegginga vidare av ein framtidsretta barnehage på Kaland og stad vart drøfta. På kommunen sitt areal er Ekornsåta og området omkring Kaland skule er dei aktuelle områda for ny barnehage på kommunal grunn. Det vert for dyrt med infrastruktur (overgang og G/S veg) på Ekornsåta. Det er og støy her frå vegen. Arbeidsgruppa gjekk difor inn for å sjå på arealet søraust for Kaland skule/barnehage. Kraftleidning må vekk frå barnehageområdet. Støy må ein unngå frå Fv. 565 og Fv. 57. Sol er viktig i uteområde. Arbeidsgruppa meinte at AK må utgreia ny infrastruktur (tilkomstveg/parkering) til alternativa 1 og 2, og ha med eit alternativ med å halda på eksisterande infrastruktur til pkt. 2. Dette må eit planleggingsfirma laga eit forprosjekt (A) på og laga ein kostnadskalkyle med alle desse tre alternativa med. Tidsaspektet må og med for desse tre alternativa. Det må lagast ei sak til formannskapet der det skal på plass eit forprosjekt (landskapsplan med kostnadskalkyle), reguleringsplan (B) og arkitektkonkurranse (C). Dette arbeidet må kjøpast av kvalifisert firma. Denne saka må opp i kommunestyret til endeleg avgjerd etter formannskapsmøtet. Etter at utgreiinga av alternativ A og B er gjort av eit av 5-6 firma som får spørsmål om å levera eit forprosjekt på under kr vert det utlysing på Doffin på pkt. C (arkitektkonkurranse). Referansegruppa vert trekt inn når forprosjekt og reguleringsplan er under utarbeiding. Her kjem FAU, organisasjonane, plasstillitsvalde og verneombod med. Bygdemøte og folkemøte også i planprosessen. Involvering skal på plass. Byggjenemnd vert oppretta når arkitektkonkurranse vert sett i gang. Referansegruppa vert invitert i viktige fasar i prosjektet.

72 3. Asbjørn Nagell Toft og Rolf Henning Myrmel lagar saman ei sak for formannskapet den 12. mai, det må vidare i kommunestyremøte den 26. mai. Dei samordnar det økonomiske i saka med Olav Mongstad. Han finn pengar. 4. Rolf Henning Myrmel legg fram ved hjelp av sin avdeling ein tilstandsrapport for Kaland barnehage (analyse) til møtet den 15 april Neste møte tek me i arbeidsgruppa den 15 april 2016 på kommunehuset. Innkallinga tek Asbjørn Toft seg av. Med venleg helsing Asbjørn Nagell Toft Avdelingsleiar ( )

73

74

75

76

77 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 064/16 Formannskapet PS /16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Torleiv Frotjold FA - A10 16/276 Suppleringsopptak i barnehagane 2016 Framlegg til vedtak: Rådmannen gjer framlegg om at det vert gitt løyve til å bemanne opp med ein 100% mellombels stilling for perioden til , i Austrheim kystbarnehage. Formannskapet - 064/ FS - behandling: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: Rådmannen gjer framlegg om at det vert gitt løyve til å bemanne opp med ein 100% mellombels stilling for perioden til , i Austrheim kystbarnehage. Saksopplysninger: Situasjonen for barnehagane våre: Fram t.o.m er det ingen venteliste, og vi har på plass bemanning i samsvar med rammene i budsjettet. Dette gjeld begge barnehagane. F.o.m må vi ta inn barn med rett til barnehageplass, som står på venteliste. Kaland barnehage er full. Austrheim kystbarnehage har kapasitet til å ta inn fleire barn det er ledig

78 24 plassar. Dei ledige plassane er ikkje bemanna i Dersom vi skal ta inn dei barna som står på venteliste, må vi auke bemanninga ved Austrheim kystbarnehage f.o.m Det er snakk om bemanningsauke i perioden Frå august 2017 må stillingskabalen tilpassast på nytt for barnehageåret 2017/2018. Suppleringsopptak: Det skal vere eit suppleringsopptak i juni Då skal heimane med barn på venteliste ha svar på om dei får plassane dei har søkt om. Dette gjeld barn som har rett på plass etter loven. Det er tre små barn på venteliste (to plassar pr. barn). I tillegg har vi eit barn som er søkt for etter at fristen gjekk ut, men som har rett på barnehageplass ut frå alder. Kostnad: Nøyaktig rekna har vi behov for ein stilling i perioden Kostnad er stipulert til kr (ein mellombelse stillingar i 7 mdr.). Erfaringa viser at vi får 5-6 søknader i perioden mai desember for barn som har fylt 1 år eller er eldre. Dersom vi kan bemanne opp med to mellombels stillingar i perioden, vil vi ha kapasitet til også desse barna etter januar Dagens bemanning er nøye tilpassa det barnetalet som er på plass i barnehagen. Denne saka kjem som følgje av ei auke i barnetalet og auken kjem i gruppa for dei minste barna. Og så har vi altså ein som har rett alder, men som det er søkt for etter fristen. For dei minste barna vert det rekna ein vaksen pr. tre barn. Vurdering: Perioden det er snakk om å auke bemanninga er Dersom ein vel å bemanne for dei tre som har søkt innan fristen dvs. ein 100% mellombels stilling, vil ein ikkje kunne tilby plass til det 4. barnet, og til barn som erfaringsmessig vert søkt om i løpet av siste halvår (2016 i dette tilfellet). I vedtektene for barnehagane står det i 7, 4.ledd: "Dersom det er ledige plassar, og det er nok personale, kan ein ta inn born utanom hovudopptaket. Dette gjeld berre for born som har lovfesta rett til barnehageplass." Vanlegvis er det rom for å ta inn barn utanom hovudopptaket. For barnehageåret 2016/2017 passar det slik med barnetalet at bemanninga i utgangspunktet vert optimal. Då vert det ikkje rom for å ta inn barn som det er søkt om utanom hovudopptaket. Desse må då vente til august 2017 før dei kan begynne i barnehagen. Erfaringsmessig kan det kome til å dreie seg om 5-6 barn. Ut frå dette vil ein leggje fram to alternativ til politisk vurdering. Alt 1: Det vert søkt om å auke bemanninga mellombels frå til med to stillingar. Dette vil gi plass til det 4. barnet pluss tilleggsøknader som måtte kome under vegs. Dette vil gi ein kostnad på kr Alt 2: Det vert søkt om å auke bemanninga mellombels frå til med ein stilling. Dette vil kun gi plass til dei tre barna som det er søkt om innan fristen. Det vil gi ein kostnad på kr Rådmannen vil ut frå eit økonomisk perspektiv gjere framlegg om å auke bemanninga med ein

79 stilling, altså alternativ 2. Konklusjon: Rådmannen gjer framlegg om at det vert gitt løyve til å bemanne opp med ein 100% mellombels stilling for perioden til , i Austrheim kystbarnehage.

80 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 055/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen 16/517 Kommunereform i Nordhordland - Folkerøysting Vedlegg Orientering om folkerøysting om kommunestruktur Stemmeseddel Framdriftsplan - Kommunereform Framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram til drøfting/gjennomgang i høve folkeavrøystinga den utan framlegg til vedtak. Saksopplysninger: Bakgrunn Det vert halde folkeavrøysting i Austrheim kommune den Vedlagt er orientering om folkerøystinga om kommunestruktur og stemmeseddel. I tillegg er framdriftsplan og viktige milepeler prosjekt kommunereform i Nordhordland fase 1 lagt ved. Vurdering I møtet vert resultatet av folkerøystinga gjennomgått. Konklusjon Saka vert lagt fram til drøfting/gjennomgang i høve folkeavrøystinga den utan framlegg til vedtak.

81

82

83

84

85 Detaljert framdriftsplan og viktig milepeler prosjektet Kommunereform i Nordhordland fase 1 1.mars Ferdig framforhandla avtale Pressekonferanse og presentasjon Austrheim kommunestyre den kl.1700 skal handsame den framforhandla intensjonsavtalen og om det skal arrangerast val Innan mars - kommunestyret Handsaming av intensjonsavtalen uttale Vedtak om korleis folket skal høyrast Plan for folkemøte Mars/april Folkemøte den kl.1900 på Kaland barne- og ungdomsskule Ansvar - ordførar Ferdig til 13. april 15. april Oppsummering av folkemøta Alle kommunane lagar ei oppsummering - kva som som kom fram og evt behov for endring i intensjonsavtalen Ansvar -forhandlingsutvalet i kommunen Sendast til red.utv 15. april 19. april - Redaksjonsutvalet Vurdere innspela frå folkemøta og samordne dei 26. april - Forhandlingsutvalet Oppsummering av folkemøta og innspel 1. mai Starte opinionsundersøkinga Offentleg etter mai Kommuneproposisjonen vert lagt fram Oppdatere økonomi notat 23. mai Rådgjevande folkerøysting 25. mai - Austrheim kommunestyre 26. mai - Forhandlingsutvalet eller heile formannskapet? Presentasjon av resultat - avrøysting og opinionsundersøkinga 22. juni Kommunestyre - vedtak - byggje ny kommune - eller ikkje

86 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 056/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE /1069 Val av lagrettemedlemer/meddommarar Endring Vedlegg Val av lagrettemedlemar og medomarar for perioden til Antall meddommarar og lagrettemedlemmer - Hordaland og Sogn og Fjordane Val av lagrettemedlemer/meddommarar Framlegg til vedtak: Valnemnda kjem med framlegg til medlemar i møtet. Saksopplysninger: Bakgrunn Austrheim kommunestyre har i møte den , K-sak 119/15 gjort fylgjande vedtak: Austrheim kommunestyre vel fylgjande lagrettemedlemar/ meddomarar for perioden : Lagrettemedlemar/ meddomarar Randi Dyrøy Torhild H.Hansen Inger Lise Brekke Reidar Øksnes Ernst Stellberg Einar Austrheim Kvinne Kvinne Kvinne Mann Mann Mann I skriv av med vedlegg frå Gulating Lagmannsrett er det bedt om at Austrheim kommune vel 2 kvinner og 2 menn. I samsvar med Gulating lagmannsrett sitt skriv vert valnemnda bedt om å kome med framlegg til 2 kvinner og 2 menn. Konklusjon

87 Valnemnda kjem med framlegg til endring av kommunestyret sitt vedtak i K-sal 119/15.

88 GULATING LAGMANNSRETT Dok 3 Til kommunane i Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland (med Sirdal) Sendast som e-post Deres referanse Vå referanse Dato I ADM-GULA/AVD ,2 2s Val av lagrettemedlemmer og meddommarar for perioden tú Domstoladministrasjonen har i brev til alle kommunane i landet, datert , (sjå bilag), gjort greie for reglane om val av lagrettemedlemmer og meddommarar til dei alminnelege domstolane. Me visar til utgreiinga. Lagrettemedlemmer og meddommarat skal gjere teneste i saker i lagmannsretten der lekdommarar skal ta del i avgjerda. Dette vil hovudsakleg dreie seg om straffesaker. De nye kommunestyra som blei valt hausten 2015, skal innan velje lagrettemedlemmer og meddommarar for perioden ti13l Liste over dei som er valde skal sendast lagmannsretten så snart som råd etter at val er gjennomført, og innan , jf domstolloven $ 69 andre ledd Det skal være to ålmenne utval av lagrettemedlemmer og meddommarar til lagmannsretten, eitt for kvinner og eitt for menn. Utvalet for lagsokna skal ha dette talet på lagrettemedlemmer og meddommarar'. Rogaland lagsokn: 766 (383 kvinner og 383 menn) Hordaland, Sogn og Fjordane lagsokn: 982 (49I kvinner og 491menn) Vi ber om at listene over dei som er valt blir ført i formatet Microsoft Excel. Domstoladministrasjonen vil kome attende til opplegget for sjølve innrapporteringa av utval når fristen nærmar seg. Postadresse Postboks 7414, 5020 BERGEN Sentralbord Saksbehandler Bergen: Janicke K Vognstølen Stavanger: 5l Bankgiro Organisasjonsn ummer Kontoradresse Gulatings plass 1 Telefaks Telefon Ekspedisjonstid 55ô t934482ø lnternetue-post no/gulet ng/ gulating lagmannsrett@domstol.no

89 Kommunane pliktar å kontrollere at dei som skal veljast, ffller vikara i domstolloven $$70-72, jf. $ 73. Dette inneber at ein også må setje i verk vandelskontroll. Også tingrettane vil ta kontakt med kommunane med sikte på val av medlemmer for tingrettane. Me er merksam på ingen kan bli valt til meir enn eitt utval' jf. 3.ledd. r'fl.3 (.ì f - Gulating lagmannsrett 16.()O58()4ADM-GULA/AVD3 Side 2 av 2

90 Antall meddommarar og lagrettemedlemmer til Gulating lagmannsrett: Lagsokn: Hordaland og Sogn og fjordane: KOMMUNENAVN OG NUMMER KVINNER: MENN: TOTAL: L 1201 Bergen 2L Etne Sveio Bømlo 9 9 1_ Stord L222 Fitiar Tysnes L224 Kvinnherad t227 Jondal L T Odda 6 6 L2 LL 1231 Ullensvang T Eidfiord t I Ulvik 1. L 2 L Granvin L I 2 L Voss u. L1. 22 L Kvam L7 124L Fusa l-242 Samnanger Os (Hord.) Austevoll L L245 Sund L246 Fiell L247 Askøy Vaksdal Modalen! Osterøy L256 Meland Øvsarden Radøy Lindås L2 t Austrheim Fedje Masfiorden T Flora L Gulen Solund L L Hyllestad L L 2 38 L4t6 HøVanger L4L7 Vik Balestrand t T 2 4T L419 Leikanger Sogndal 6 6 T2 43 L421Aurland t T 2 44 L422Lærdal Å+rdal

91 46 L426 Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster L432Førde L Naustdal Bremanger L439 Vågsøy Selje t443 Eid Hornindal L Gloppen Stryn t 49L 982

92 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 119/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE /1069 Val av lagrettemedlemer/meddommarar Framlegg til vedtak: Austrheim kommunestyre vel fylgjande lagrettemedlemer/meddommarar for perioden : Lagrettemedlemer/ meddommarar: Randi Dyrøy Kvinne Torhild H. Hansen Kvinne Inger Lise Brekke Kvinne Reidar Øksnes Mann Ernst Stellberg Mann Einar Austrheim Mann Kommunestyret - 119/15 KS - behandling: Valnemnda sitt framlegg vart samrøystes vedteke KS - vedtak: Austrheim kommunestyre vel fylgjande lagrettemedlemer/meddommarar for perioden : Lagrettemedlemer/ meddommarar: Randi Dyrøy Kvinne Torhild H. Hansen Kvinne Inger Lise Brekke Kvinne Reidar Øksnes Mann

93 Ernst Stellberg Einar Austrheim Mann Mann Saksopplysninger: Bakgrunn Frå Austrheim kommune skal det veljast 3 kvinner og 3 menn for perioden frå

94 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 057/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE /1073 Val av meddommarar Nordhordland tingrett Endring Vedlegg Val av meddommarar Nordhordland tingrett Skriv av frå Nordhordland Tingrett Framlegg til vedtak: Framlegg til vedtak vert lagt fram i møtet av valnemnda. Saksopplysninger: Bakgrunn Austrheim kommunestyre har i møte den ,K-sak 121/15 gjort fylgjande vedtak: Austrheim kommunestyre vel fylgjande som meddommarar i Nordhordland tingrett for perioden : Utval kvinner: Utval menn: Siv Brekke Helge Dyrkolbotn Anne M. H. Øksnes Petter Lerøy Skårnes Gro Kaland Einar Ellingsen Monika Øksnes Terje Dyrnes Ingeborg Sætre Roy Øksnes Merethe Rikstad Bjørn I.H. Dyrkolbotn Tove Sætre Jan Erik Vikebø Rikke H. Hope Morten Sognes Trude Sleire Morten Hodnekvam Eli Pedersen Even Hopland Mona Myrmel Leikvoll Kjetil Haugland Vigdis Hopland Joakim Haglund I skriv av frå Nordhordland Tingrett er Austrheim kommune bedt om å velja 5 kvinner og 5 menn som meddomarar for perioden

95 Valnemnda må gjere framlegg til revidert liste over medlemar i høve til valet kommunestyret gjorde i møte den Konklusjon Valnemnda gjer framlegg om revidert liste over medlemar frå Austrheim kommune som meddomarar til Nordhordland Tingrett.

96 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 121/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE /1073 Val av meddommarar Nordhordland tingrett Framlegg til vedtak: Austrheim kommunestyre vel fylgjande som meddommarar i Nordhordland tingrett for perioden : Utval kvinner: Utval menn: Siv Brekke Helge Dyrkolbotn Anne M. H. Øksnes Petter Lerøy Skårnes Gro Kaland Asbjørn Brandtun Monika Øksnes Terje Dyrnes Ingeborg Sætre Roy Øksnes Merethe Rikstad Bjørn I.H. Dyrkolbotn Tove Sætre Jan Erik Vikebø Rikke H. Hope Morten Sognes Liv Ulvøy Morten Hodnekvam Eli Pedersen Even Hopland Mona Myrmel Leikvoll Kjetil Haugland Vigdis Hopland Joakim Haglund Kommunestyret - 121/ KS - behandling: Valnemnda la fram fylgjande framlegg i møte: Einar Ellingsen vert meddommar i Nordhordland tingrett og Asbjørn Brandtun går ut. Liv Ulvøy vert bytta ut med Trude Sleire Valnemnda sitt framlegg vart samrøystes vedteke KS - vedtak:

97 Austrheim kommunestyre vel fylgjande som meddommarar i Nordhordland tingrett for perioden : Utval kvinner: Utval menn: Siv Brekke Helge Dyrkolbotn Anne M. H. Øksnes Petter Lerøy Skårnes Gro Kaland Einar Ellingsen Monika Øksnes Terje Dyrnes Ingeborg Sætre Roy Øksnes Merethe Rikstad Bjørn I.H. Dyrkolbotn Tove Sætre Jan Erik Vikebø Rikke H. Hope Morten Sognes Trude Sleire Morten Hodnekvam Eli Pedersen Even Hopland Mona Myrmel Leikvoll Kjetil Haugland Vigdis Hopland Joakim Haglund Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunen skal velja 24 personar, 12 kvinner og 12 menn til meddommarutvalet for Nordhordland tingrett for perioden

98

99 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 065/16 Formannskapet PS /16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE - 000, TI - &14 16/401 Årsmelding 2015 Vedlegg Årsmelding 2015 ferdig PDF Særutskrift Uttale til årsrekneskapen 2015 Austrheim Framlegg til vedtak: Årsmelding for 2015 vert teke til vitande. Formannskapet - 065/ FS - behandling: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: Årsmelding for 2015 vert teke til vitande. Saksopplysninger: Bakgrunn Årsmelding for 2015 er utarbeida med utgangspunkt i dei einskilde avdelingsleiarane sine årsmeldingar for deira områder. Målsetjinga med årsmeldinga for 2015 er å lage ein oversiktleg oppsummering av året med utgangspunkt i dei mål og økonomiske rammer som er beslutta.

100 Meldinga skal gje eit oversiktleg bilete av vesentlege endringar/hendingar som har hatt avgjerande betydning i drifta. Kommunen sine hovudmål er oppsummert og gjennomgått. Det vert vist til vedlagt årsmelding for Kontrollutvalet skal ha møte den og uttalen vil bli ettersendt. Vurdering Viser til vedlagt årsmelding og ber om at denne vert teke til vitande. Konklusjon Eg rår til fylgjande: Årsmeldinga for 2015 vert teke til vitande.

101 Austrheim kommune Årsmelding 2015 Austrheim kommune Denne årsmeldinga er skriven av rådmannsgruppa som eit samandrag av avdelingsleiarane sine innleverte årsmeldingar.

102 Innhald 3 Merknader frå rådmannen... 3 Politisk organisering... 4 Administrativ organisering... 5 Overordna mål og måloppnåing:... 5 Måloppnåing:... 6 ADMINISTRASJON... 7 Sentraladministrasjonen... 7 Politikk... 7 Samfunnsutvikling... 7 Økonomisk oversyn... 8 Driftsinntektene... 9 Skatteinntektene... 9 Driftsutgiftene Lønn og sosiale utgifter Rekneskapsmessig resultat Investeringsregnskapet Balanserekneskapet Økonomi samanlikna med landet KOSTRA-samanlikningar Personalstatus HMT AMU Administrasjonsutvalet Kompetanse Samarbeid med tillitsvalde Diskriminering og likestilling Etikk Oppvekst Skular Kaland barne- og ungdomsskule Årås skule Spesialundervisning

103 Barnehagar Austrheim kystbarnehage (AKB): Kaland barnehage: Barnevern Vaksenopplæringa (VO) HELSEAVDELINGA MÅLOPPNÅING: HOVUDMÅL: DELMÅL: UTFORDRINGAR: Legekontoret BRUKARAR: Interkommunale ordningar FYSIOTERAPI: Personale i helseavdelinga PLOMS Pleie og omsorg Handlingsprogram Kulturavdelinga Utfordringar Økonomi Nav Sosial Teknisk drift ANSVAR 604. DRIFT KOMMUNALE BYGG OG EIGEDOMAR ANSVAR 605 REINHALD Plan, byggesak, oppmåling og miljø Landbruk

104 Rehabilitering av Årås skule var det største vedlikehaldsprosjektet i Kostnaden vart om lag 23 millionar. Her opnar ordførar Per Lerøy og elevrådsleiar Frode Wilkensen den rehabiliterte skulen. Merknader frå rådmannen Austrheim Kommune er ei relativt stor verksemd med 331 tilsette som til saman utfører 255 årsverk. Årsproduksjonen inneheld eit stort mangfald av tenester som er viktige for lokalsamfunnet vårt. I 2013 vart det for første gong utarbeidd ei kortare årsmelding med fokus på økonomi og kort presentasjon av dei einskilde ansvarsområda.dette vart følgt opp i årsmeldinga for 2014 og no i årsmeldinga for Økonomisk sett har 2015 vore eit dårleg år, med rekneskapsmessig meirforbruk på kr. 8,2 mill.. Bakgrunnen for det dårlege resultatet er svikt i skatteinngongen, halvering av utbytte frå BKK, stor kostnadsauke i barnevernet og auke i sosialhjelp og introduksjonsstønad. Inntektssvikten utgjer 5,9 mill. kr. Det var opprinneleg budsjettert med kr ,- i skatteinngong for 2015 mens resultatet vart kr. Altså er skattesvikt på om lag kr ,- i høve til opprinneleg budsjett. Med utgangpunkt i skatteinntektene for 2013, 2014 og 2015 vil Austrheim kommune få tilbake småkommunetilskotet i 2017 dersom ikkje inntektssystemet vert endra. Prognosen i forhold til landsgjennomsnittet er i desse åra 118,9%, 118,9% og 109,9%. Budsjettet for 2016 gjev store utfordingar. Utfordringane er å redusere kostnadene slik at budsjettet for 2016 kan gjennomførast og overskotet vert så stort som mogleg.dette bør vi klare med utgangspunkt i at arbeidet med prosjektet for å redusera lønskostnadene som vart starta hausten 2016, vert vidareført. Prosjektet har i 2015 gitt store innsparingar. Fylkesmannen har uttrykt skepsis til kommunen sitt høge investeringsnivå, og at dette kan gå utover kommunen si drift i framtida. Med utgangspunkt i økonomiplanen for perioden meiner rådmannen at situasjonen er under rimeleg god kontroll, men 2017 kan bli eit vanskjeleg år med utgangspunkt i framlegget til nytt inntektssystem som kan gi negative konsekvensar for Austrheim kommune. Med investeringar i 2015 har Austrheim kommune investert for 570 mill. kr for perioden 1986 til i dag. I 2015 vart utbygginga av Årås skule, klubbhuset og parken foran kommunehuset dei største prosjekta. Prosjekta «Austrheim heile livet», «Saman om ein betre kommune» og samarbeidet med Lindås kommune om næringssjef vart sluttført i Alle desse prosjekta har vore spennande og positive utviklingsprosjekt for kommunen. Jan Olav Osen, Rådmann 3

105 Politisk organisering Kommunestyret for perioden Arbeidarpartiet: Per Lerøy(Ordførar), Asbjørn Brandtun, Terje Håland, Merethe Rikstad Tresvik, Hardy Pedersen og Mariell Storebø Sundfjord Kristeleg folkeparti: Helge Dyrkolbotn(Varaordførar) og Knut Risnes Senterpartiet: Reidar Øksnes Høgre: Ernst Stellberg, Anita Solberg, Ole Gustav Gullaksen, Morten Sognnes og Nils Ove Vassdal Venstre: Liv Ulvøy og Torunn Helland Karlsen Framstegsparitet: David Sætre Ludvigsen Det har vore fleire permisjonar og fritak for politikarar. Formannskapet for perioden Per Lerøy (Ap), Helge Dyrkolbotn(Krf), Reidar Øksnes (Sp), Ernst Stellberg(H) og Liv Ulvøy (V) I tillegg er det fylgjande utval i kommunen: Elderåd, Råd for menneske med nedsett funksjonsevne. ungdomsråd, kontrollutval, administrasjonsutval og landbruksfagråd. Kommunestyret for perioden Arbeidarpartiet: Per Lerøy(Ordførar), Asbjørn Brandtun, Siri Kaland, Merethe Rikstad Tresvik, Hardy Pedersen, Monika Thorpe, Trude Sleire og Tore Austrheim Kristeleg folkeparti: Anne Dahle Austrheim(Varaordførar) og Randi Dyrøy Senterpartiet: Reidar Øksnes Høgre: Jorund Stellberg, Rikke Heldal Hope, Morten Sognnes og Viggo Leirvåg Venstre: Liv Ulvøy og Jan Erik Espelid Det har vore eit fritak for politikar i denne prioden. Formannskapet for perioden Per Lerøy (Ap), Anne Dahle Austrheim(Krf), Siri Kaland(Ap)), Jorund Stellberg(H) og Jan Erik Espelid (V) I tillegg er det fylgjande utval i kommunen: Elderåd, Råd for menneske med nedsett funksjonsevne, ungdomsråd, kontrollutval,administrasjonsutval og landbruksfagråd. 4

106 Administrativ organisering Rådmann Rådmannsgruppa Rådmann Ass. Rådmann Kommunalsjef Økonomisjef Stab, støttefunksjonar og tenesteytande einingar Interkommunale samarbeidsordningar Kultur Helse Plan, Bygg, Oppmåling og Miljø Teknisk drift Pleie, Omsorg og Heimetenester NAV Kaland barnehage Austrheim Kystbarnehage Årås skule Kaland barne og ungdomskule Overordna mål og måloppnåing: Visjon for utvikling og vekst Ein visjon kan definerast som eit framtidig bilete av korleis Austrheim-samfunnet skal bli. Visjonen kan vere eit utrykk for innbyggjarane sine ynskjer, verdiar, behov og draumar. Vår visjon er: Eit livskraftig kystsamfunn, kjend for havsport, med pulserande tettstad og akive bygder. Hovudmåla er: Austrheim skal verte ein meir attrativ stad å bu, etablere bedrifter og besøkje. Austrheim skal utvikle seg til eit berekraftig og dynamisk område, i eller utanfor ei større kommunal eining. Austrheim skal utvikla seg vidare som eit livskraftig regionalt knutepunkt nord i Nordhordland. Økonomisk rammer Vi vil at: Kvaliteten på tenestene skal oppretthaldast. Det skal arbeidast for eit stabilt driftsresultat på minimum 1,75 % av samla driftsinntektekter. Det skal fokuserast på prosjektarbeid og nye metodar for oppgåveløysing. Det skal fokuserast på rasjonalisering og effektivisering innan betaling, sakshandsaming og informasjon. Dette vil me få til gjennom å: Vidareføra god kontroll med økonomien og økonomiplanlegginga. Fokusera på effektivisering og rasjonell drift med bruk av elektronisk betaling, sakshandsaming og informasjonssystem. Syte for naudsynt investering i eksisterande bygg og anlegg. 5

107 Halde budsjettrammene frå om lag på same nivå som for Ta høgde for mogleg renteauke framover. Integrere handlingsdelen til kommuneplanen i økonomiplanen og oppdatere denne kvart år for betre målstyring. Befolkningsvekst Vi vil at: Befolkningsveksten vert om lag slik som framskrive innbyggjartal(ssb). Det vert auka fokus på moderne tenester og dialog med innbyggarane. Det vert tilrettelagt for bustadbygging, og klyngetun i grendene. Reglane for tiltak på eksisterande bustadtomter i LNF-område vert forenkla. Innbyggjarane får tilgang til ulik bruk av strandsona og kystnaturen. I tillegg inneheld den vedtekne samfunnsdelen av kommuneplanen for perioden mål innanfor områda: samfunnsutvikling, tettstadutvikling, kultur, næring, samferdsle og infrastruktur, oppvekst og arbeid, helse. I tillegg til omsorg, psykisk helse og rus, livtidssjukdomar, folkehelse, sosial ulikskap, landskap, miljø og samfunnstryggleik og kommunal organisering og tenesteyting. Måloppnåing: Austrheim kommune deltek i prosjektet ny kommune Nordhordland og resultatet av desse tingingane vil ligge føre i Austrheim kommune hadde pr innbyggjarar. Den var innbyggjartalet 2858, ein auke på 2 personar. Austrheim kommunestyre vedtok å delta i tilflyttarprosjekt der målsettinga var å få nederlandske innbyggjarar til kommunen.prosjektet vart avslutta i 2015 utan at nye innbyggjarar er kome til Austrheim. Austrheim kommunestyre har vedteke å ta imot flyktningar. Det er hittil kome 43 flyktningar til Austrheim. Det er brukt mykje midler til lærlingar og TAF-elevar i Austrheim. I 2015 var det 8 lærlingar i verksemda. Det er sett i gang eit arbeid for å planleggja omsorgsbustader i Kaland/Fonnes- området. Det er funne eit godt eigna område til dette føremålet og nærare avklaring om bruk av området vil bli avklart i Kommunen eig sjølv området det er snakk om. I 2015 er det gjennomført innsparingstiltak utan at dette har i vesentleg grad gått ut over tenestetilboda. Dette arbeidet vil fortsetje inn i Gjennomsnittsalderen på arbeidsstokken er høg. I den grad det er mogeleg, har ein lagt til rette for gode seniortiltak. Kommunen sine seniortiltak er under revisjon. Målsettinga om eit driftsresultat på 1,75 % av driftsinntektene er ikkje oppnådd. Årsaka til dette er vesentleg svikt i inntektene og store ekstra utgifter til barnevern, introduksjonsstønad og sosialhjelp. Kommunen deltek i mange interkommunale tiltak. Mellom anna regionrådet for Nordhordland(Nordhordland Utvikling), Nordhordland IKT, Nordhordland legevakt og Øyeblikkelig hjelp senger. 6

108 ADMINISTRASJON Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen består av rådmannen med rådmannsgruppa, personalkonsulenten, servicekontoret og økonomikontoret med skattekontor. Ei viktig oppgåve er å førebu og følgje opp politiske saker til kommunestyret, formannskapet og ymse råd, utval og prosjektgrupper. Handsaming av sektorovergripande saker, samfunnsutvikling, overordna styring, samordning og utføring av fellestenester for heile organisasjonen, er andre ressurskrevjande og viktige arbeidsoppgåver. Elektronisk politisk møtehandsaming via lesebrett til alle folkevalde vart vidareført i Dette for å redusere bruken av papir og portokostnadene. Rådmannen held jamnleg møte med organisasjonane, avdelingsleiarane og sakshandsamarane til møte i politiske utval. Politikk Aktiviteten i dei sentrale folkevalde organa i Austrheim kommune 2014/2015: Utval Tal saker Tal møte Austrheim Kommunestyre Austrheim Formannskap Administrasjonsutvalet Arbeidsmiljøutvalet Eldrerådet Kontrollutvalet Råd for menneske med nedsett funksjonsevne Valstyret Austrheim kommune var den kommunen i landet som hadde flest kommunestyremøte i I 2015 ble møteaktiviteten redusert vesentleg, men talet på saker auka. Av politiske saker kan nemnast budsjett for 2016 med økonomiplan for perioden , avgiftssaker,tertialrapport 1 og 2 med budsjettjustering, reguleringsplanar, val til nemnder og utval, kommuneplanarbeidet med samfunnsdel og mange store investeringstiltak. I tillegg har det vore store regionale saker til handsaming som t.d. Nordhordlandspakken, helsehus og kommunestruktur. Samfunnsutvikling Austrheim kommune har også i 2015 delteke i Nordhordland Utviklingsselskap der det gjennom Regionrådet vart arbeidd med mange store prosjekt. Her kan nemnast Nordhordlandspakken, helsehus og kommunestrukturprosjektet. Nordhordlandstinget har ikkje hatt møte i Austrheim kommune har saman med Lindås kommune eit eiga samfunnsutviklingsprosjekt med fokus på Mongstad. Her er det tilsett ein næringssjef/samfunnsutviklar og eigen prosjektmedarbeidar. Prosjektet har utarbeidd ein eigen strategiplan som er under revisjon.dette prosjektet vart avslutta ved utgangen av Austrheim har opplevd dette som eit godt prosjekt. Austrheim kommune har i mange år delteke i Nordhordland legevakt. I samband med helsereforma er det etablert 6 øyeblikkelege hjelp senger som er tilknytta legevakta. 7

109 Økonomisk oversyn Utviklingstrekk i driftsrekneskapet ( i heile tusen kroner) Økonomisk oversikt - drift Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Avvik DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger ,1 Andre salgs- og leieinntekter ,9 Overføringer med krav til motytelse ,0 Rammetilskudd ,0 Andre statlige overføringer ,5 Andre overføringer Skatt på inntekt og formue ,0 Eiendomsskatt ,2 Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter ,6 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter ,6 Sosiale utgifter ,3 Lønn og sosiale kostnader ,8 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon ,5 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon ,4 Overføringer ,1 Avskrivninger ,8 Fordelte utgifter Sum driftsutgifter ,2 Brutto driftsresultat ,4 FINANINNTEKTER Renteinntekter og utbytte ,7 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån ,9 Sum eksterne finansinntekter ,7 FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger ,1 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån ,9 Utlån ,1 Sum eksterne finansutgifter ,0 Resultat eksterne finanstransaksjoner ,0 Motpost avskrivninger ,8 Netto driftsresultat ,7 INTERNE FINANSTRANSAKSJONER Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond ,3 Bruk av bundne fond ,6 Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger ,0 Overført til investeringsregnskapet ,0 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond ,0 Avsatt til bundne fond ,3 Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger ,3 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

110 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Driftsinntektene Totalt har inntektene auka med 1,6 % i 2015 i forhold til året før. Dette er ein auke på ca. 3,9 millionar kroner. I 2014 var denne auken på 4,3 %, noko som utgjorde ca. 4,3 millionar kroner. På landsbasis har driftsinntektene auka med 4,2 % i Det er ein stor auke i forhold til den auken Austrheim kommune har. Utviklinga i driftsinntektene dei siste 5 åra er vist grafisk nedanfor Driftsinntekter i heile tusen kroner År 2011 År 2012 År 2013 År 2014 År 2015 Brutto driftsinntekter Ser vi nærare på dei ulike inntektspostane som utgjer driftsinntekter, ser vi at det er ein auke i brukarbetalingar med 1,1 %. Brukarbetaling sjukeheim er redusert, medan brukarbetaling kommunale tenestar har hatt ein auke. Andre sals- og leigeinntekter, har auka med 11,9 %. Det har vore ein relativ bra auke i aktiviteten når det gjeld plan og areal arbeid, og dette har gitt høgare gebyrinntekter Overføring med krav til motyting er redusert med 2 %. Rammetilskotet har auka med 4 % i forhold til forrige år. Dette skuldast først og fremst ein reduksjon i inntektsutjamninga p.g.a sviktande skatteinntekter. Andre statlege overføringar har auka med heile 26,5 %. Dette skuldast at vi har tatt imot fleire flyktningar i forhold til året før. Skatt på inntekt og formue er redusert med 2,0 %. I opprinneleg budsjett var det forventa at skatteinntektene skulle bli ca. 6,9 millionar kroner meir. På grunn av innstrammingar i oljesektoren med oppseiingar av arbeidsplassar på Mongstad, har vi ikkje nådd budsjettet. Som fylgje av at vi har hatt lågare skatteinntekter enn budsjettert i 2015, har også inntektsutjamninga blitt redusert med ca. 4,2 millionar kroner. Netto svikt på skatteinntekter er derfor 2,7 millionar kroner. Skatteinntektene Diagrammet under viser utviklinga i skatteinntektene (utan at inntektsutjamning er tatt med) akkumulert pr. månad i Skatteinntekter Virkelig Skatteinntekter Budsjett - 9

111 Når det gjeld eigedomsskatt, er det inga vesentlig endring i forhold til Vi kan då konkludere med at ei av hovudårsakene til den totale låge inntektsveksten i forhold til 2014, gjeld svikt i skatteinntektene. Dette gjeld både i forhold til budsjett og i forhold til førre år. Driftsutgiftene På landsbasis har driftsutgiftene auka med 1,9 %. I Austrheim kommune har driftsutgiftene auka med 1,2 % i 2015 i forhold til Denne auken utgjer ca. 3 millionar kr. Nedanfor er det sett opp eit diagram over driftsutgiftene dei siste 5 åra Driftsutgifter i heile tusen kroner år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år 2015 Driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter Lønn og sosiale utgifter utgjer ein betydeleg del av driftsutgiftene. I 2015 utgjorde lønn og sosiale kostnader 74,5 % av totale driftskostnader. Samla er dette 189,5 millionar kroner av dei totale driftsutgiftene. Vi ligg godt over landsgjennomsnittet og også ein del over dei kommunane som det er naturleg å samanlikne oss med. Den nominelle auken frå 2014 til 2015 er på 2,8 %. I forhold til opprinnelig budsjett er det eit positivt avvik på kr. Nedanfor er det sett inn diagram over lønn og sosiale utgifter dei siste åra. I tillegg er det sett opp lønn i prosent av totale driftsutgifter for Austrheim kommune og for heile landet. I åra framover må det vere ei klar målsetting å nærme seg dei kommunane som det er naturleg å samanlikna seg med Lønn og sosiale utgifter år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år 2015 Lønn og sosiale utgifter Figuren viser nominell utvikling i lønn og sosiale utgifter 10

112 80,0 60,0 40,0 20,0 - år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år 2015 Lønn i % av driftsutgifter Austrheim Lønn i % av driftsutgifter landsgjennomsnitt Figuren viser kor stor del av driftsutgiftene som går til lønn. Blå er Austrheim, raud er landsgjennomsnittet. Innkjøp Kjøp av varer og tenester som inngår i tenesteproduksjonen har auka med 3,5 % i forhold til Store postar under denne hovedgruppa er undervisningsmateriell, matvarer, transport, energi, avgifter, gebyr, lisensar, byggtenester og vedlikehald. Kjøp av varer og tenester som erstattar tenesteproduksjonen er redusert med 2,4 % i forhold til førre år. Postar som inngår i denne gruppa er kjøp frå staten, fylkeskommunen, kommunar, andre og kjøp fra IKS. Overføringar er redusert med 17,1 % i forhold til Dette er nesten i tråd med justert budsjett. Avskrivningane er redusert med 0,8 %. I forhold til opprinneleg og revidert budsjett er det ein auke på 3,6 %. Dette spelar inga rolle for sluttresultatet då avskrivnigar vert trekt ut igjen før netto driftsresultat vert berekna. Finanspostane Resultat eksterne finanstransaksjonar har auka med 21 % i forhold til førre år. Sjølv om avdrag og renter er redusert i forhold til førre år, så har det vore ein betydeleg reduksjon i utbytte, slik at netto finanskostnader er ein god del høgare i forhold til Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat, omløag -11,2 millionar kroner, seier noko om resultatet etter avskrivingar, men før renter og andre finanspostar er tatt med. I netto driftsresultat (minus kr. 7,8 mill.) er finanspostane med, medan avskrivingane er «nulla» ut. Resultatmargin Netto driftsresultat er eit mykje brukt måltal for korleis kommuneøkonomien utviklar seg. For 2014 rekneskapet blei måltallet endra frå 3 % til 1,75 %. Dette skuldast at frå 2014 blei momskompensasjonen frå investeringar ført i investeringsrekneskapet. Tidlegare har denne inntektsposten vore ført i driftsrekneskapet. Fylkesmannen si vurdering er likvel at ei målsetjing om eit noko høgare netto driftsoverskot enn 1,75 prosent vil vere positivt med sikte på å kunne handtere svingingar i inntektene og for å ha stabilitet i tenestene. Når det gjeld Austrheim kommune sitt netto driftsresultat, er det på -7,8 millioner kroner. I prosent utgjer dette -3,2 %. Som ein kan sjå er det langt i frå målsetjinga. Rekneskapsmessig resultat Regnskapsmessig resultat er det som er igjen av netto driftsresultat etter fondsavsetningar og andre årsoppgjersdisposisjonar, og fortel om kommunestyret sin planlagte pengebruk og forventa inntekter (budsjett) og faktiske inntekter (regnskap). Driftsregnskapet for 2015 viser eit meirforbruk på nærare 8,3 millionar kroner. I 2014 var det et meirforbruk på ca. 5,2 millionar kroner. 11

113 Rekneskapsmessig resultat fordelt på ansvarsområde. Justert Budsjett Endring Rammeområde Rekneskap Rekneskap Rekneskap Budsjett Rekneskap avvik i % rekneskap Rådmann ,2-1,7 101 Politisk styring og kontrollorgan ,9 8,8 190 Interne serviceeiningar til fordeling ,2-5,9 200 Administrasjon undervisning ,6 89,5 201 PPT og barnevern ,1 8,0 210 Årås skule ,6 1,6 211 Kaland skule ,4 4,1 220 Austrheim kystbarnehage ,3-0,6 221 Kaland barnehage ,8-6,1 250 Musikk- og kulturskule ,6 4,0 251 Bibliotek ,6-6,4 255 Anna kultur ,3-9,8 290 Undervisning og arbeidssenter ,1-14,0 300 Administrasjon helse og sosial ,0 34,3 301 Helsetjeneste ,0-7,1 302 Sosiale tjenester ,1 128,3 330 Nordliheimen ,7-6,2 331 Kjøkken Nordliheimen ,2-4,7 332 Heimetjenester I ,5-1,9 333 Heimetjenester II ,9 11,6 500 Plan,byggesak,miljø ,2-44,4 501 Interkomm.landbruk/veterinær ,7 13,3 600 Administrasjon teknisk ,2-25,8 604 Eigedomsavdeling (Bygg,maskiner,utstyr) ,1-4,6 605 Reinhaldsavdeling ,6-1,2 T O T A L T ,6 1,5 Avvik i forhold til justert budsjett 2015 Samla mindreforbruk var 2,6 %. Dette vil sei eit totalt overskot på driftsområda i forhold til justert budsjett med ca. 4,5 millionar kroner. Ei viktig forklaring til dette er ei forventing til eit underskot på minus 12 millionar kroner. Dette blei lagt inn i budsjettjusteringane ved 2. tertialrapportering. Resulatet blei redusert vesentleg i forhold til forventningane på minus 12 millionar kroner. Resultatet blei ca minus 8,3 millionar kr. Derfor er det eit så stort positivt avvik på driftsområdet i forhold til justert budsjett. Område med vesentlege negative avvik i prosent i forhold til budsjett er avdeling 200 administrasjon undervisning. Her er det et negativt avvik i forhold til budsjett på kr. Avviket skuldast i hovudsak fastløn og statstilskot på grunn av auke norskundervisning for flyktningar. Administrasjon, helse og sosial har ei overskriding på kr. I hovudsak gjeld dette statstilskot og tilskot etablering. Sosiale tenester her ei overskridning på kr. Dette skuldast introduksjonsstønad og tilskot til livsopphald. 12

114 Interkommunal landbruk og veterinær har eit underskot på kroner kroner. Dette skuldast overføring/tilskot til private. Dette er tildelingar av tilskot til tiltak i jordbruket. Sosiale tenester har ei overskriding på kroner. Tilskot til livsopphald er mellom anna årsak til dette. Teknisk administrasjon, eigedomsavdeling og reinhaldsavdeling har brukt noko over kr. meir enn budsjett. Dette gjeld kostnadsoverskridingar på løn eigne reinhaldarar. Som det går fram av tabellen ovanfor, er det nokre avdelingar som har overskot, dei vert ikkje kommentert her. Rådmannen vil likevel understreka det ansvaret avdelingsleiarane har utvist ved å halda igjen på tildelt budsjett. Dette skuldast det fokuset leiarane har hatt på innsparingsprosjektet i Utviklinga i utgifter frå 2014 til 2015 Driftsutgiftene auka med ca 2,5 millionar kroner i Dette er ein auke på 1,5 %. Investeringsregnskapet Dei totale investeringane i anleggsmidlar var på 41,4 millionar kr. i Dei største investeringane er oppgradering Årås skule, sentrumspark, klubbhus og vatn og avløp. Investeringane er finansiert med bruk av lån på ca. 30,8 millionar kroner. Låneopptaket i 2015 har vore på 31,8 millionar kroner. Det vil sei at unytta lånemidlar har auka med 1 million kroner til 7,2 millioner kroner. Balanserekneskapet Totalkapitalen er auka med kr. 43,7 mill. kr. I prosent utgjer det 5,7 %. Anleggsmidlar består av faste eigedommar, utlån, interne langsiktige fordringar, aksjar, andelar og pensjonsmidlar. Anleggsmidlane har auka med 45,6 millionar kroner. Dette er 6,5 % auke i forhold til førre år. Auken skuldast bl.a ulike investeringsprosjekt som Årås skule, sentrumspark, klubbhus og vatn og avløp. Innskot i pensjonsmidlar har også auka. Omløpsmidlane består av kortsiktige fordringar, konserninterne kortsiktige fordringar, premieavvik og bankinnskot. Omløpsmidlane er blitt redusert med ca. 1,9 millionar kroner. Dette er ein nedgang Eigenkapitalen er omtrent som førre år. Sjølv om meirforbruket har auka monaleg og reduserer eigenkapitalen, så har auken i investeringsfond og kapitalkonto justert for denne reduksjonen. Langsiktig gjeld består av pensjonsforpliktingar og andre lån (Husbanken og Kommunalbanken). Langsiktig gjeld er auka med 42,9 mill. Dette er ein auke på 7,8 %. Pensjonsforpliktingar har auka med 19,8 millionar kr. og andre lån har auka med med 23,1 millionar kroner. Når det gjeld andre lån, er det i 2015 ikkje tatt opp lån i Husbanken. I KLP er det tatt opp lån på omlag 31,8 millionar kroner. Som det går fram av driftsrekneskapet og investeringsrekneskapet, er det i 2015 betalt avdrag på lånegjeld med kr. 8,6 millionar kroner. Kortsiktig gjeld er auka med kr kr. Det er ein auke på 1,6 %. Kortsiktig gjeld består av annan kortsiktig gjeld (avsette feriepengar, arbeidsgjeveravgift, feriepengar, moms og diverse utgifter), konsernintern kortsiktig gjeld (forskotstrekk, arbeidsgjevaravgift, lønn og leverandørgjeld) og premieavvik. 13

115 Økonomi samanlikna med landet Økonomiske nøkkeltall frå Austrheim samanlikna med landsgjennomsnittet Austrheim Austrheim Austrheim Austrheim Austrheim Landet Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 207,9 212,6 221,8 231,5 246, Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 22,4 16,8 9, ,6 Frie inntekter i kroner per innbygger I langsiktig gjeld inngår både vanleg lånegjeld og framtidige pensjonsforpliktingar til tilsette i kommunen. Pensjonsforpliktingar utgjer ca. 56,5 % av den langsiktige gjelda. Nivået på pensjonsforpliktingane er berekna etter statelege reglar. Arbeidskapitalen (omløpsmidlar minus kortsiktig gjeld) fortel om likviditeten, dvs. om kommunen har pengar til å betale rekningane sine til riktig tid. Frie disponible inntekter fortel noko enkelt sagt om kor mykje av overføringane gjennom inntektssystemet som ikkje er bunde opp til dei vanlege lovpålagte driftsoppgåvene.netto lånegjeld, som er renteberekna, har auka ein del frå året før. KOSTRA-samanlikningar Nedenfor vert det vist statistikkar som viser utvikling i tal innbyggjarar i Austrheim kommune dei siste åra. Statistikkar for netto driftsutgifter for ulike tenester i % av totale netto driftsutgifter, vert og vist frå dei siste åra og er samanlikna med resten av landet. Tabellane er henta fra heimesida til Statistisk Sentralbyrå (SSB). Når det gjeld endringa i innbyggjartalet frå 2014 til 2015, har det auka med 5 personar når det gjeld menn og 3 personar nedgang når det gjeld kvinner. Totalt utgjer dette ein auke på 2 personar Befolkningsutvikling År År År År År År År År År År År Figuren viser utviklinga i folketal i perioden 2006 til

116 År År År År År År År År År År År Menn 0 år år år år år år år år år år eller eldre Kvinner 0 år år år år år år år år år år eller eldre År År År År År År År År År År År Totalt Tabellen viser tal personar i dei ulike aldersgruppene i perioden Når det gjeld netto driftsutgifter pr. brukar målt i % av totale netto driftsutgifter, for dei ulike tenestene, er dei største endringane frå 2014 til 2015 fylgjande: Helse og omsorg er redusert frå 36,1 til 32,5. Sosialteneste har auka fra 2,8 til 3,9. Brann og ulykkesvern har auka fra 1,2 til 1,9. Kultur er redusert frå 5,6 til 4,9. Netto driftsutgifter for ulike tenester, målt i % av totale Austrheim Austrheim Austrheim Austrheim Austrheim Alle netto driftsutgifter Administrasjon og styring 10,0 10,7 10,2 9,7 7,6 7,6 Barnehage 10,7 12,6 12,5 14,9 14,2 14,8 Grunnskoleopplæring, 23,7 24,1 24,1 23,8 24,1 23,7 Helse og omsorg 35 37,8 36, ,5 34,4 Sosialtjeneste 1,7 1,6 1,7 2,8 3,9 5,8 Barnevern 2,4 2,1 2,6 3,1 3,4 3,4 Vann, avløp, renovasjon/avfall 0,6-0,6-0,9-0,9-1,2-0,7 Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø, 2,8 1,9 1,7 1,7 1,2 1,1 Kultur 4,3 5,2 4,9 5,5 4,9 3,8 Kirke 1,9 1,9 1,9 1,9 2,1 1,2 Samferdsel 2,8 2,7 1,7 2,1 1,9 1,4 Bolig -0,1-0,2-0,3 0,1-0,1 0,1 Næring 1,7 1,7 1,7 1,5 1,9 0,3 Brann og ulykkesvern 1,9 1,7 1,4 1,5 1,9 1,4 15

117 Personalstatus Tilsette Årsverk Tilsette 2014 Årsverk Tilsette Årsverk Kvinner ,76 274,0 213, Menn 58 49,74 57,0 42, Total ,5 331,0 255, I 2015 har rådmannen arbeidd med reduksjon av stillingar og lønnsreduksjonar. Dette har gitt fylgjande resultat: Forhold mellom budsjett lønn og rekneskap i Fastlønn Lønn lærar Rekneskap Budsjett Innsparing Samla innsparing på lønn i 2015 er kr i forhold til justert budsjett Bruk av vikar Vikarar Mindreforbruk Vikarbruken i 2015 har gått ned med i forhold til bruken i 2014 Når det gjeld innsparinga det her er vist til, gjeld det rekneskap i høve justert budsjett. Budsjettet vart justert i mai der underskotet vart antyda til 12 millionar kr. ved årsslutt. Av det var prognosen på lønn, eit overforbruk på 3,9 millionar kr. Innsparingsprosjektet førte til at lønn i rekneskap kom under budsjett. Sjukefråvær i perioden 4. kvartal 2014 til 3. kvartal 2015: Austrheim Kommunar Samla sjukefråvær 7,21 9,93 Legemeldt sykefråver 6,36 8,6 Eigenmeldt sykefråver 0,85 1,33 I arbeidsgjevarperioden 3,33 4,27 Utanfor arbeidsgjevarperioden 3,88 5,66 Sjukefråver kvinner 7,97 11,03 Sjukefråver menn 3,6 6,06 Heiltidstilsette 5,57 9,53 Deltidstilsette 8,89 10,59 Sjukefråver undervisningsp. 5,29 8,17 Turnuspersonell 8,26 12,07 Andre 7,38 9,5 Administrasjon 3,46 7,36 Undervisning 5,45 8,46 Barnehagar 12,68 12,56 Helse/pleie/omsorg 7,34 11,35 16

118 Austrheim Kommunar Sjukefråveret i Austrheim er lågare enn elles i kommunesektoren. I sektor barnehage ligg vi litt over snittet i kommunenorge. HMT Austrheim kommune har kjøpt bedriftshelsetenester frå HMS-gruppen AS for kr Tiltak i 2015 har vore organisasjonsutvikling, helsetestar for røykdykkarar, målretta helsekontakt med reinhaldarane i teknisk avdeling, kurs i forflytningsteknikk i pleie og omsorg, ergonomiske kartleggingar, arbeidsplassvurderingar, dialogmøte, kurs truslar og vold, førstehjelpskurs, kurs i veilledning av tvang og makt. AMU Det har vore 4 møte i AMU med mellom anna desse sakene: Handlingsplanar for arbeidsmiljø for alle avdelingane Fordeling av AMU-midlar Strategisk kompetanseplan Permisjonsreglement Dispensasjon til å drive Årås skule med manglande ventilasjon i ombyggingsperioden Endring i administrativ organisering Retningslinjer for tenestereiser Administrasjonsutvalet Administrasjonsutvalet har handsama mellom anna desse sakene Frikjøp av tillitsvalde Permisjonsreglement Strategisk kompetanseplan Retningslinjer for tenestereiser Endring av administrativ organisering 17

119 Kompetanse Strategisk kompetanseplan for vart vedteken på kommunestyre i mars Planen vert retningsgjevande for kompetansetiltak framover. Tilsette som har tatt utdanning i 2015: - Grunnleggande kommunerekneskap 5 stp. Ein person - Eigendomsskatt 15 stp. To personar - Kvalifisering av pleiemedhjelparar til helsefagarbeidarfaget. 12 personar har tatt teoridel. Dei samlar timar for å gå opp til fagprøve. - To av våre tilsette vart helsefagarbeidar i Helsefremjande og rehabiliterande arbeid med eldre 60 stp. - Matematikk lærarar med 30 stp. To lærarar - Vidareutdanning innanfor vold og traumatiske lidingar. Ein person - Master i leiing. Tre personar. Dette er ei fireårig utdanning. - Ein tilsett som starta på praktisk-pedagogisk lærarutdanning. - Ein morsmålslærar som tok vidareutdanning ved HiB og HiH. Lærlingar - Vi har 8 lærlingar i fag som helsefagarbeidarfaget og barne- og ungdomsarbeidarfaget. Vi fekk 5 nye fagarbeidarar i 2015: 4 i helsefag og ein i kokkefaget. Det er ei målsetjing å tilby tilsette støtte til diverse kompetansetiltak som gjev dei styrka fagkompetanse i jobben. Austrheim kommune arbeider målbevisst med å oppnå støtte til kompetansetiltak frå statlege og fylkeskommunale ordningar. Dette krev ein eigendel frå kommunen som ein bør satsa på å prioritera også framover. Samarbeid med tillitsvalde Rådmannen har møte 1 gang i månaden med hovudtillitsvalde for organisasjonane. Saker som har vore gjennomgått der har vore mellom anna: Trafikksikker kommune Prosjekt for å tilpassa drifta til endra budsjettrammer Kommunereforma ny kommunestruktur Budsjett/økonomiplan Sentrale lønnstillegg og nytt lønnssystem Rådmannen ser dette som ein viktig arena for å ha dialog med organisasjonane. På avdelingsnivå har avdelingsleiarane møte med sine plasstillitsvalde. Diskriminering og likestilling Austrheim kommune har som mål å arbeida aktivt, målretta og planmessig for å fremja likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet og nedsett funksjonsevne. Austrheim kommune har Retningslinjer for uønska deltid Retningslinjer for seniorpolitikk Statistikk over lønn kvinner/menn Statistikk over sjukefråvære kvinner/menn Tilsett ein del framandspråklege i fleire avdelingar 18

120 Retningslinjer for lærlingar Retningslinjer for gravide arbeidstakarar Bygd opp organisasjonen som ei IA-verksemd. Etikk Austrheim kommune har retningslinjer som gjeld for tilsette og politikarar. I føremålet i desse retningslinjene står det: Føremålet med desse retningslinene er å skapa betre medvit om haldningar og etiske verdiar, og dermed styrkja innbyggjarane sin tillit til administrasjon og politikk i Austrheim kommune. Rådmannen ser det som viktig å fokusera på dette føremålet i all kommunal verksemd. 19

121 Oppvekst Dette ansvarsområdet omfattar: Skular (1-10): Kaland barne- og ungdomsskule, Årås skule. Barnehagar: Austrheim kystbarnehage, Kaland barnehage. PPT Barnevern Vaksenopplæringa: Vaksne norske elevar, vaksne minoritetsspråklege elevar. Eit overordna mål for dette ansvarsområdet, er å skape god ressursutnytting, og gode tilbod gjennom tverrfaglege samarbeidsordningar. Skular Utvikling av elevtal i dei to skulekrinsane Kaland Årås Årstal Kaland Årås Elevtalet i kommunen er stabilt. 20

122 Visjon for begge skulane: Ein god stad å vera, ein god stad å læra! Det vert satsa langsiktig på kunnskapsbaserte utviklingstiltak i samsvar med kommunen si Utviklingsmelding av Begge skulane har sidan hausten 2013 deltatt på Utdanningsdirektoratet si satsing Ungdomstrinn i utvikling. Første fase Klasseleiing med vurdering for læring, og lesing gjekk fram til ultimo Begge skulane deltar framleis i Utdanningsdirektoratet si satsing Ungdomstrinn i utvikling. I Austrheim har vi valt å føre prosjektet vidare gjennom å delta i Vurdering for læring - pulje 6, som også er ei viktig skulebasert satsing finansiert frå Utdanningsdirektoratet. Dette fekk sin oppstart hausten 2015, og begge skulane samarbeider tett i nettverk for å utvikle god lærings- og vurderingspraksis. Satsinga er skulebasert dvs at den involverer alle tilsette. PALS (Positiv åtferd, støttande læringsmiljø og samhandling) er eit viktig verkty i arbeidet mot mobbing og for god trivsel på skulen. Begge skulane har gjennomført innfasing av del 1 av PALS, og har i løpet av 2015 gått i gang med del 2. Satsinga er skulebasert. Realfag er eit satsingsområde gjennom eit fast formalisert samarbeid med Austrheim vidaregåande skule og Statoil Mongstad. Begge skulane utviklar seg etter prinsippa for lærande organisasjonar. Vidareutdanning: To lærarar tok del i vidareutdanning i 2015 i matematikk. Ein tilsett som starta på praktisk-pedagogisk lærarutdanning. Ein morsmålslærar som tok vidareutdanning ved HiB og HiH. Måloppnåing for skulane: Skulane måler dette kvart år gjennom Nasjonale prøvar i lesing, rekning og engelsk på 5.trinn, 8. trinn og 9.trinn Elevundersøkinga på 7.trinn og 8.trinn, som m.a. gir tilbakemelding på trivsel, mobbing, og lærarane sin vurderingspraksis Årleg lokal mobbeundersøking Eksamensresultat, sluttvurdering ved 10.klasse, og grunnskulepoeng for avgangselevane. Måloppnåinga vert analysert på kvar skule. Dette vert lagt til grunn for refleksjon over praksis, og strategi for utvikling og endring av praksis. Resultata vert gjennomgått i skulesektoren sin årlege tilstandsrapport, som vert lagt fram for kommunestyret. Kaland barne- og ungdomsskule Systematisk oppfølging av lesing på alle trinn. Tidleg innsats finne gode lesestrategiar for den einskilde eleven. Vekt på lesekompetanse i alle fag. Trivselsprogrammet - har utdanna elevar til aktivitetsleiarar i friminuttane. Vurdering for læring har starta eit tett samarbeid med Årås skule PALS har starta med del 2 i 2015 Trygg på scenen skulen sin årlege bygdekvelt. Årets tema var vennskap. Utvikle bruken av den digitale læringsplattforma It's learning på alle årstrinna. Tiltak for å betre arbeidsmiljøet i personalet. Heilårs skulefritidsordning (SFO). 22 påmelde i dette tilbodet hausten Her tar ein også i mot SFO-barn frå Årås i skuleferiane. 21

123 Tilsette Kaland barne- og ungdomsskule: 18 lærarårsverk fordelt på 20 lærarar, ingen ufaglærte. Adm: 80%+50% fordelt på rektor og inspektør Rådgjevar 20% av lærarstilling 50% kontorfullmektig. Assistentar: 4,8 årsverk fordelt på 5 tilsette i skulen og SFO. SFO-leiar 20 % adm.ressurs. 1 vaktmeister og 3 reinhaldarar. Årås skule Årås skule sine satsingsområde i perioden Skule- heim samarbeid - Saman om ein god skule, med deltakande foreldre. Læringsmiljø i sentrum - Trygt læringsmiljø gjennom god klasseleiing, og rettleiande vurderingspraksis. PALS forventningar til positiv framferd Skulen deltar i trivselsprogrammet, med elevar som er utdanna som aktivitetsleiarar i friminuttane. Fellesskap og gode opplevingar gjennom faste samlingar for heile skulen. Betre læring - elevdeltaking, SOL (systematisk observasjon av lesing på alle trinn), og arbeide systematisk med lesing i alle fag. Utvikle klasseleiingskompetanse gjennom kollegarettleiing, og utvikle gode vurderingsrutinar (Vurdering for læring). Kollegarettleiing med fokus på klasseleiing Byggje opp kompetanse i fellesskap (skulebasert kompetanseutvikling) innafor satsingsområda Den naturlege skulesekken eit satsingsfelt i regi av Utdanningsdirektoratet, som har som mål å utvikle medvit om berekraftig utvikling og auka miljøengasjement hjå elevar og lærarar. Betre resultat - Utvikle gode dokumenteringsrutinar og god analysekompetanse hjå lærarane gjennom bruk av analyseverktya PULS og VOKAL. VOKAL gir tilbakemelding om korleis elevane meistrar, heilt ned til individnivå. Omsetje resultatforståinga til praksis i klasserommet. Tilsette Årås skule: 27 lærarårsverk fordelt på 29 lærarar (26 kvinner og 3 menn) Assistentar: 7 årsverk fordelt på 9 tilsette 2 årsverk av desse er knytt til SFO 2 reinhaldarar (to årsverk) 83% kontorfullmektig Vaktmeister 35% Talet på tilsette er stabilt ved begge skulane over mange år, og avspeglar såleis det stabile elevtalet vi ser i diagramma i starten av kapitlet. 22

124 Spesialundervisning Utvikling av prosent elevar som får spesialundervisning i kommunen Prosent av totalt elevtal prosent av totalt elevtal 1 Grafen viser ein situasjon som er utfordrande. 14,96 % av elevane fekk enkeltvedtak om spesialundervisning skuleåret 2014/2015. Det utgjer 57 elevar eller to heile klassar. Her er små variasjonar mellom skulane, og 77% av desse elevane er gutar. Hausten 2015 går talet litt ned, 46 elevar får spesialundervisning (11,79%), og 72% av desse er gutar. Merk at grafen seier ikkje noko om timetalet som går med til spesialundervisning. Her kan det vere store variasjonar frå elev til elev. Det er sett i gang eit tverrfagleg arbeid, der ein ynskjer å auke kvaliteten på den ordinære undervisninga slik at fleire elevar kan få tilpassa opplæring innafor dei rammene skulen disponerer. Målet er å redusere talet på elevar med spesialundervisning - ned mot 6-7% av elevane i første omgang. Dette er ei utfordring dei fleste kommunane i landet slit med, men mange kommunar har etter kvart funne løysingar som reduserer talet på enkeltvedtak om spesialundervisning kraftig. Dette har dei fått til samstundes som dei registrerer eit betre læringsutbyte hjå dei elevane som får tiltaksplan I standen for enkeltvedtak om spesialundervisning. Dette blir eit stort systemisk arbeid som vil involvere alle partane i skulen. I tillegg må ein ha i mente arbeidet som er i gang knytt til tidleg innsats i barnehagane og i skuleløpet (Jfr La Linea). PPT skal arbeide meir systemretta saman med barnehagane og skulane, og slik dra nytte av å sjå samanhengar i oppvekstløpet som kan kome barna til nytte. Målet er at PPT får kome tidleg inn med rådgjeving i høve tiltaksvurdering og organisering, og bidra til eit godt utviklingsarbeid både i barnehagane og i skulane. Skulefritidsordning Skulefritidsordninga (SFO) er eit tilsyns- og omsorgstilbod for barn på 1-4. trinn før og etter skuletid. Det er etablert slik ordning ved begge skulane i skuleåret. Tilbod ut over skuleåret (feriane) er lagt til Kaland barne- og ungdomsskule, som eit felles tilbod for begge skulekrinsane. 23

125 Barnehagar Utvikling av barnetal i dei to barnehagane Kaland barnehage Austrheim kystbarnehate Grafen viser litt nedgang for Kaland barnehage frå 2014 til Det kan tilføyast at tala ovanfor gjeld for hausten. Våren 2015 var barnetala 75 for Kaland barnehage og 110 for Austrheim kystbarnehage. I desember 2015 endra Austrheim kommune barnehageopptak frå to opptak pr. år til eitt opptak pr. år, med søknadsfristar 01. mars. Endringa trer i kraft f.o.m. januar Etter vedtak i regjeringa, vart det f.o.m innført redusert foreldrebetaling for husstandar med låg inntekt. Ingen skal betale meir enn 6% av husstanden si skattbare inntekt for ein barnehageplass. Regjeringa gjorde også vedtak om gratis kjernetid for familiar med låg inntekt. Denne ordninga vart innført med verknad f.o.m Ordninga gjeld for 4- og 5 åringar, og barn med utsett skulestart. Kjernetid er definert som tida mellom kl og 14.00, så for ein full barnehageplass (5 dagar pr. veke) blir den samla kjernetida 20 timar. Med verknad frå vart denne ordninga gjort gjeldande for husstandar med skattbar inntekt lågare enn kr Hovudsatsingsområde for tidleg innsats i begge barnehagane: Språk, kommunikasjon, sosiale ferdigheiter (vennskap, mobbing, etc.) og "De utrolige årene" (DUÅ). Det siste handlar om å gi vaksne god kompetanse i å kommunisere med barna, og det å skape høg kvalitet på relasjonar mellom vaksne og barn. Barna får også auka sosial kompetanse og auka respekt for kvarandre som individ. Begge barnehagane ser god effekt av DUÅ. I 2015 starta begge barnehagane opp med "Dinosaurskulen". Målet med Dinosaurskulen er kort fortalt å styrkje barna sin sosiale og emosjonelle kompetanse, og å styrkje barna sitt sjølvbilete og oppleving av meistring. Dei øver på å forstå følelsar hjå seg sjølv og andre, ta andre sine perspektiv, bli betre til problemløysing og konfliktløysing, bli betre på sjølvregulering og sjølvkontroll. 24

126 Ein ser den gode effekten av DUÅ m.a. på følgjande måtar: samkjørt og trygg vaksenkontakt med barna mindre åtferdsvanskar ein roleg atmosfære i barnehagen mindre mobberelatert åtferd Talet på minoritetsspråklege barn er aukande. Dette kjem av arbeidsinnvandring, familiegjenforeining og at kommunen har tatt imot flyktningar dei to siste åra. Det ser ut for at den totale barnehagekapasiteten i kommunen er god nok førebels. Kaland barnehage er full, medan Austrheim kystbarnehage har litt å gå på. Så må det føyast til at 2015 vart eit år der kommunen måtte setje inn sterkt sparetiltak. Dette gjer at ein ikkje har bemanna til full kapasitet i Austrheim kystbarnehage. Kaland barnehage har, p.g.a. bygningsmessig kapasitet, stabilisert kapasiteten på godkjent kapasitet, som er 72 barn. Begge barnehagane fungerer som lærande organisasjonar, og arbeider målretta med å utvikle seg som det. I 2015 deltok dei på eit regionalt barnehagebasert utviklingsarbeid knytt til leiing og kvalitetsutvikling med fokus på eigen pedagogisk praksis. I etterkant av dette arbeidet skal det opprettast regionale kompetansenettverk der barnehagane kan finne seg samarbeidspartar frå andre kommunar i regionen. Utviklingsarbeidet er i regi av Nordhordland kursregion. Austrheim kystbarnehage (AKB): AKB har totalt kapasitet til 144 plassar. Desember 2015 hadde AKB 98 barn fordelt på 129 plassar. Tilsette pr. des. 2015: Totalt 30,6 årsverk fordelt på 37 tilsette. Tal pedagogar: 12. Administrasjon: 2 Kaland barnehage: Denne barnehagen har i utgangspunktet kapasitet til 94 plassar. Pr. desember 2015 hadde Kaland barnehage 62 born fordelt på 77 plassar. Tilsette: 21,6 årsverk fordelt på 25 tilsette. Tal pedagogar: 9 Administrasjon: 1,4 årsverk. PPT Tenesta er bemanna med logoped 100%, PP-rådgjevar 80% og Fagleg leiar/pp-rådgjevar 100%. Fedje kommune har avtale om kjøp av tenester frå Austrheim PPT tilsvarande 100 timar pr. år. Lindås kommune kjøper tenester frå Austrheim PPT for elevar frå Lindås som går på Kaland barne- og ungdomsskule.det er i hovudsak skulane som melder inn saker til PPT, men det kjem også ein del frå barnehagane. Ikkje alle sakene endar med sakkunnig tilråding om behov for spesialundervisning i skulane/spesialpedagogisk hjelp i barnehagane, men mange gjer det. 25

127 Arbeidet som no vert gjort i heile oppvekstlinja med tanke på tidleg innsats, skal gjere behovet for å melde opp elevar til PPT mindre. Dette systemarbeidet, knytt til å endre fokus frå enkeltvedtak om spesialundervisning til tiltaksplanar innafor skulen sitt normale tilbod, skal få ned volumet på spesialundervisning i skulen. Dette arbeidet er forankra i skulane og PPT si deltaking i felles kompetanseutvikling i Vurdering for læring som kom i gang f.o.m. hausten Aktivitet i 2015 PPT prioriterer arbeid med enkeltsaker og fylgjer desse opp i ved å delta på samarbeidsmøter, ansvarsgrupper og rettleiing. Det var i 2015 ein svak nedgang i forhold til tilvisingar på enkeltelevar i Austrheim. PPT har også fått tilvising på systemsaker frå skulane. Døme dette kan vere faktorar i læringsmiljøet. Då har PPT utført observasjon i klassar som opplever ulike utfordringar, og PPT er ein samarbeidspartnar i arbeidet med å vurdere ulike faktorar som den enkelte lærar eller skuleleiar kan ha relativ stor innflytelse på. Det er for tida ei nasjonal satsing i forhold til eit fagleg løft av PPT. Den politiske målsettinga er å heve systemkompetansen i PPT. I 2015 har fagleiar i Austrheim PPT starta leiarutdanning ved NTNU for PP-leiarar. Fagleiar er deltakar i det nyoppretta leiar-nettverket i Hordaland. PPT og Barnevern i Austrheim har sidan 2011 vore i eit samarbeid med barnehagane i kommunen, der ein driv kompetanseutvikling og førebyggande arbeid gjennom prosjektet De Utrolige Årene (DUÅ). Dette programmet er no ferdig implementert i barnehagane i Austrheim. PPT har drive kompetanseutvikling og rettleiing inn mot barnehagane i forhold til DUÅ, Dinosaurskulen og andre aktuelle tema. Dette arbeidet er retta mot heile personalgruppa, avdelingsvis, eller knytt opp mot enkeltsaker. Logoped har deltatt i språkgrupper i barnehagane og har også drive med kurs i norsk med teiknstøtte ( NMT). 4 gonger i året er PPT med i nettverk saman med andre PPT- kontor og Statped Vest. Ein drøftar system og individsaker på desse møta. Fagleiar i PPT har også deltatt på jamlege møter med styrarane i barnehagane og kommunalsjef for oppvekst. Det også eit ynskje om at fagleiar deltek på møter med rektorane og kommunalsjef for oppvekst. I Austrheim er til dømes DUÅ til barnehagetilsette, Dinosaurskulen ( DUÅ) for førskuleborna og PALS døme på systemretta arbeid som PPT deltek i. PPT er også delaktig i felles prosjekt for grunnskulane i Austrheim «Vurdering for læring». Samarbeid med andre: Administrasjon i kommunen, skulane, barnehagar, vaksenopplæring er nære samarbeidspartnarar og interessentar for PPT. PPT samarbeider også med 1. linjetenester i kommunen, knytt til helse, barnevern og NAV. Vidare med Statped (spesialpedagogisk støtteteneste for kommunar og fylkeskommunar), HABU (Habiliteringsseksjonen for barn og unge, med ansvar for å tilby spesialisthelsetenester til barn og unge i alderen 0 18 år, BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) Framtidsplanar PPT ynskjer å delta i arbeidet med å lage gode samarbeidsarenaer og system knytt til tidleg innsats på skulane og i barnehagane. Alle tilsette i PPT Austrheim skal i 2016 delta på etterutdanning som er betalt av midlar frå Fylkesmannen. Nettverket for PPT-kontora i Nordhordland har utforma ein plan for bruk av desse midlane. Det er planlagt ei kursrekkje over 3 dagar våren 2016, der hovudtema er «Organisasjonsutvikling og endringsarbeid». 26

128 Barnevern Barneverntenesta gjeld for barn i alderen 0-18 år. Barneverntenesta har tre 100% stillingar, fagleiar og 2 barnevernkonsulentar. Den eine stillinga har stått ledig store delar av Austrheim barnevern har avtale med Fedje kommune, som kjøper barneverntenester. Meldingar til barneverntenesta Utvikling i tal bekymringsmeldingar til barnevernet Tal bekymringsmeldingar Tal bekymringsmeldingar Grafen viser at talet på saker heldt seg høgt. I 2015 tok barneverntenesta i mot 44 meldingar. 6 av meldingane vart lagde bort. Årsak til at meldingar vart lagde bort kan vera at barneverntenesta allereie er inne med tiltak i forhold til barnet, eller at det ikkje er grunnlag til å setje i verk tiltak. Anna årsak kan vera at barnet flyttar i undersøkingsperioden. I slike tilfelle vert det sendt melding til barnevern-tenesta i den nye bustadkommunen. Barneverntenesta har sett i verk 112 tiltak i Samarbeid med andre instansar PPT, helse, psykiatri, skular og barnehagar, fosterheimar, besøksheimar, politi, advokat, NAV, Bufetat, Fylkesmannen. Kompetanseheving: De Utrolige Årene er eit tverrfagleg samarbeid for å styrke kompetansen for personalet i barnehagane. Barnevernet og PPT har i samarbeid ansvar for å rettleie og følgje opp dette arbeidet i barnehagane. Konsultasjonsteamet for vold og seksuelle overgrep er eit tverretatleg samarbeid mellom kommunane Meland,Radøy og Austrheim. Frå hausten 2014 byrja fagleiar i barneverntenesta på vidareutdanning i vald og traumatisk stress. 27

129 Utfordringar: Den største utfordringa for barneverntenesta framover er korleis ein skal få til ei teneste som på ein god måte tar vare på og gjev dei rette tiltak som barna i kommunen har krav på. Frå sentralt politisk hald kjem det signal om at ingen barneverntenester i kommunane bør ha mindre enn 5 tilsette. Med eit stadig mindre tilbod om hjelp frå Bufetat, ser ein behov for større einingar. Det er ynskje frå barnevernleiarane i Nordhordlandskommunane at barneverntenestene vert slått saman. Vaksenopplæringa (VO) Vaksenopplæring norske elevar Det er til saman 3 personar som har tildelt timar til vaksenopplæring. Til saman er det nytta ca. 73% stilling til dette føremålet. Brukarane av tenestene får eit personleg tilpassa undervisningstilbod slik dei etter lovverket har krav på. Brukarane søkjer om vaksenopplæring, PPT gir sakkunnig tilråding og rådmannen gjer vedtak i desse sakene. Ein viktig, men høvesvis liten del av dette tilbodet er logopedtilbod til afasi-/slag-pasientar. Vaksenopplæring minoritetsspråklege elevar Ved utgangen av 2015 hadde vi 3,2 årsverk knytt til norskundervisning av vaksne minoritetsspråklege elevar inkl. 20% stilling til adm (koordinator for VO). Vi har godt kvalifiserte lærarar i alle stillingane. Dette er på same nivå som året før. Alle stillingar som er knytt til elevar med rett og plikt til norskopplæring vert dekka gjennom statlege tilskot. Med verknad frå la vi ned tilbodet til norskopplæring for arbeidsinnvandrarar på kveldstid. Dette var eit tilbod som vi vurderte til å vere for kostnadskrevjande for Austrheim kommune å tilby. Vaksenopplæringa for minoritetsspåklege elevar gir Norskopplæring for vaksne minoritetsspråklege elevar Introduksjonskurs for flyktningane som Austrheim kommune tar imot o Arbeider med å gjere flyktningane kjent med korleis det norske samfunnet fungerer nasjonalt og lokalt med særleg vekt på utdanning, det å bu, yrke og arbeidsliv Språkarbeidsplassar til flyktningane o Arbeidslivsnorsk o Oppfølging av elevane og verksemdene som tilbyr språkarbeidsplass I tillegg til dette, har vi i 2015 kjøpt undervisning (50 timar) i samfunnskunnskap som fjernundervisning hjå Lindås kommune. Vi har også kjøpt grunnskuleutdanning for 4 vaksne minoritetsspråklege elevar hjå Lindås kommune. Førebels er elevtalet på dette for lågt i Austrheim kommune til at det lønar seg å gi denne undervisninga her i kommunen. I 2015 starta vi opp eit prosjekt med statleg tilskot, som gjekk på bruk IKT særleg retta inn mot innvandrarkvinner. Prosjektet vil bli avslutta våren 2016, men vil då vere ein naturleg del av norskopplæringa. 28

130 Denne avdelinga er bemanna med god kompetanse for norskopplæring og introduksjonskurs, og er godt rusta til å ta i mot eit tal fleire minoritetsspråklege elevar utan å måtte utvide med nye tilsetjingar. Avdelinga heldt til i gamle Årås barnehage, og flytta over i nye lokale i Klubbhuset ved Idrettsparken rundt årsskiftet 2015/2016. Tal elevar ved dei ulike gruppene i 2015 Elevtal Elevtal 5 0 Spor 1 Spor 2 Spor 3 Totalt Grafen viser tal elevar i dei ulike gruppene, med ein total på 16 elevar ved utgangen av Vårsemesteret hadde totalt 18 elevar. To av desse vart ferdige med si obligatoriske norskopplæring. Målsetjing framover: Flyktningar mellom 18 og 55 år som kjem til Austrheim kommune er omfatta introduksjonsloven, som set krav om rett og plikt til deltaking i introduksjonsprogrammet. Programmet skal starte innan tre månader etter busetjing, og kan vare i inntil to år. Det skal innehalde norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som førebur til vidare opplæring eller tilknyting til arbeidslivet. Målsetjinga er å få alle deltakarane gjennom introduksjonsprogrammet i løpet av 2 år, med så god kvalitet at dei kan kome seg vidare - enten i utdanning eller i arbeidslivet. Dette stiller særlege krav til språkarbeidsplassar, arbeidslivsrelatert norskopplæring og tett oppfølging på språkarbeidsplassane i introduksjonsperioden. 29

131 HELSEAVDELINGA MÅLOPPNÅING: HOVUDMÅL: Halde fagleg oppdatering og gje helseteneste etter ålmeint aksepterte mål. DELMÅL: Fremja psykisk og fysisk helse og arbeide for best mogelege sosiale og miljømessige tilhøve. Kontinuerleg å sikre tilgjenge og god kontinuitet i tenestene, heilskap og koordinering av tenester: Måloppnåing: Det er ikkje registrert døme på at tilgjenge har vore ein kritisk faktor. Å vera tilgjengeleg på telefon er stadig ei utfordring, men betra. Statlege krav er svar innan to minuttar. Det vert drive økonomisk forsvarleg i samsvar med politiske vedtak inkludert budsjett og arbeidd for budsjettbalanse for avdelinga samla etter justeringer gjennom året. Drive sikkert for pasient og tilsette. Det er ikkje registrert avvik frå lover eller at driften har ført til negative helsekonsekvensar for innbyggjarane. Det er ikkje registrert skriftlege klager der pasientane har fått medhald frå tilsynsmynde. Heilt sporadisk munnleg misnøye med tilgjenge har det vore, men aldri med negative konsekvenser. Oppdatering/revisjon av planer er ikkje à jour. Dette krev samarbeid utover avdelinga. Frå hausten 2015, vart tenestene Jordmor, skulehelsetenesta, helsestasjon og psykiatrisk teneste overført frå det tidlegare Familiekontoret til helseavdelinga. Avdelinga seier dei opplever dette positivt. UTFORDRINGAR: Møte auka tenestebehov innan strame rammer Minimal økonomisk handlingsrom. Legekontoret BRUKARAR: Alle som bur i Austrheim kommune, i tillegg til dei som oppheldt seg i kommunen, har rett på hjelp i akutte situasjonar. Tilflytta flyktningar har rett til fastlækjar. Legekontoret har pasientar på listene. Kommuneoverlegen har av desse. Det er eit mål å redusere dette talet for å gi meir tid til arbeid og ansvar for kommuneoverlegen. Innbyggjarar som ikkje har fastlege her får sitt basistilskudd tilført eigen lækjar. Dette fører til ei manglande inntekt til kommunen på om lag kr. Kommunestyret har gjort vedtak om å opprette ei tredje fastlegestilling når legane har avvikla permisjonane sine. Dette kan ta tre år. Tilsynslækjarfunksjonen i Nordliheimen / PLOMS går inn i lækjarane si løn i Helseavdelinga. Funksjonen fører til noko aktivitet på kveldstid i lækjarane si vakt. 30

132 Førebygging, skule- og helsestasjonsarbeid Det er gjennomført program for helseopplysning, foreldre- og elevrettleiing, helseundersøking, vaksinasjoner og gitt tilbod om støtte og hjelp ved behov. Tilbodet har høg bruker oppslutning og stor tilgjenge. Ein har hatt fokus på å sette alle i stand til å kunne påverke faktorar som fremjar helse, trivsel og meistring. Tenesta har samarbeid med eit stort tal instansar i eigen kommune, sjukehus, statlege organ, helsesøsternettverk, Høgskule osb. Fødde barn i 2015 i krinsane Kaland Årås Det er auke i tal tilvisingar til BUP Interkommunale ordningar Nordhordland Legevakt (NLV). Austrheim deltar i interkommunal legevakt med Lindås kommune som vertskommune. Kommunen tek del i: Daglegevakt, kommunen blei med her frå Legevakt ettermiddag/natt Legevakt helg og høgtidsdagar I tillegg driv kommunen lokal legevakt fram til kl Kostnadene for Austrheim i Nordhordland Legevakt er I tillegg kostar daglegevakta som Lindås driv sidan Austrheim tek og del i kommunale Akuttsenger Døgntilbod(KAD). Dette tilbodet er knytt opp til Nordhordland Legevakt i Knarvik. Tenesta er opplevd god av dei som brukar ho, men det er berre eit belegg på om lag 40%. Kostnadene med dette er med i beløpet ovanfor frå Kommunen tek del i interkommunal teknisk hygienisk samarbeid, der Lindås kommune er vertskommune. PSYKISK HELSETENESTE Psykiatrisk sjukepleier er leiar for tenesta. Ho deltek i Kriseteamet og har omfattande oppfølging av brukarar, både kronisk sjuke inkludert rusmiddelavhengige og som ledd i behandling ved meir akutte tilfelle. Tenesta som vert gjeve gjer det mogeleg for mange å bu heime som tidlegerare ville vore på institusjon. Ein kan sjå endringar raskt og gjere tiltak som stabiliserar sjukdomen og skaper tryggleik. Psykiatrisk sjukepleier er IPkoordinator for brukarar med samansette behov også i Vestlia. Psykologstillinga har vore vakant i den tida tenesta har lagt i Helseavdelinga. Assistent/aktivitetstilretteleggjar/miljøterapeut har fungert i 40% stilling inntil Arbeidet var gjort svært fleksibelt og til stor nytte for brukarane på deira premissar og ut frå deira behov. Denne stillingsheimelen vart trekt inn og lagt inn i den nyoppretta psykologstillinga. Det har vore 74 pasientar/brukarar i 2015, 32 er avslutta og 42 stadig i systemet Ein arbeider for tidleg intervensjon knytt til kriser, depresjon og angst. Terskelen for å søkje hjelp er generelt blitt lågare, og ein arbeider meir på systemnivå som førebygging av psykiske lidingar, opplysningsarbeid og anna arbeid for å motverke stigmatisering. 31

133 FYSIOTERAPI: Kommunalt tilsette: 100 % Leiande fysioterapeut 40 % kommunal fysioterapeut Prioriteringar i 2015: Barn palliative pasientar Postoperative pasientar Alvorleg skade eller sjukdom Gravide sjukemelde som står i fare for langtidssjukemelding. Ein har drive grupper i: Barseltrening Trim for tilsette på Nordliheimen Trim Fallførebyggjande gruppe, Tverrfaglege ressursdagar. Avtalepraksis med private Kommunen har driftsavtale med ein fysioterapeut som driv Austrheim Fysioterapi. Tal frå instituttet viser: Oversyn over aktiviteten: Type Tal 2015 Tal 2014 Kvinner -15 Kvinner -14 Menn 15 Menn -14 Tal pasientar Påbegynte seriar Avslutta seriar Tal konsultasjonar Snitt kons. Pr dag 22,1 19,6 Personale i helseavdelinga Kommunale fysioterapeutar 140 % Avtalefysioteraput 100 % Leiar Lækjarkontoret Helsesektretær 100 % Sjukepleier 100 % Helsesekretærar, tre personar 260 % Lækjar 200% Turnuslækjar 200 % 32

134 PLOMS Pleie og omsorg Handlingsprogram Helse- og omsorgstenestene har fylgjande mål: Tidleg innsats framfor sein innsats Endå betre samarbeid mellom helsetenesta og pleie og omsorg Fleire oppgåver med kvar brukar i kommunen Auka kompetanse Hovudmålet er at pasientane og brukarane skal få eit tilbod som heng betre saman. I Austrheim har dette vore sterkt styrande for avdelinga. I 2015 har det vore arbeidd med å styrka forvaltninga gjennom å få på plass vedtak både i IPLOS, IKT-systemet og ut til brukarane. Det er ei utfordring at vi har få vernepleiarar/sjukepleiarar i Vestlia-avdelinga. Økonomisk resultat Av spesielt positive tiltak i avdelingane nemner vi: Arbeidssenteret har fått sett opp garasje som vert nytta til vedhus Nordliheimen har fått ny vinterhage i sør. Dette er stor suksess for brukarane. I 2015 har det vore periodar med ledige senger på Nordliheimen, frå årsskiftet stengte dei 6 senger på sjukeheimen. Statistiske opplysningar Tiltak Tal Kommentar Vedtak om heimetenestar 72 Samla for H I og H II Stillingar heimesjukepleien 11,63 Stillingar nattpatruljen 1,80 Brukarar heimetenestar 60 Tryggleiksalarmar 33 Kjøparar av middagar pr. dag 23 Kommunale omsorgsbustader i 13 Vestlia Omsorgsbustader Furuly 10 4 var nye i 2013 Omsorgsbustader Sætremarka 14 Austrheim kommune eig 3 Vedtak på støttekontakt for 17 personar over 18 år Korttidsopphald på Ca. 31 Nordliheimen Tildelt langtidsopphald Ca. 3 I 2015 har budsjettet vore ei stor utfordring. Avdelingsleiar har arbeidd tett med økonomisjef for å tilpassa drift til ramme. Oversyn over økonomisk resultat på dei ulike tenestene, oversynet er basert på resultat i forhold til justert budsjett ved 2. tertialrapportering, minus framfor viser overforbruk. Ansvar Resultat Arbeidssenter Nordliheimen Kjøkken/vaskeri

135 Heimetenester I Heimetenester Samla overskot Samla kjem avdelinga ut med eit overskot i høve justert budsjett med kr. Kulturavdelinga Kulturavdelinga femnar om allment kulturarbeid (255), tenesteområda kulturskule (250) og bibliotek (251). Kulturskule ansvar 250 «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles». Kulturskulen har tilbod om: Babysong, Musikk i barnehagen, Barnekor, Musikk til mennesker med særlege behov, Visuell kunst, Piano, Keyboard, Gitar, Band og Korpsinstrument (elevane er ikkje registrert i kulturskulen) Kulturskulen sel dirigent- og intruktørtenester til Austrheim skulekorps, Kaland skulemusikklag og Austrheim Songlag. Skulen har utvikla eit bandtilbod for gitarelevane. Tiriltunge barnekor tel dette året 35 born. Koret er no delt i 2 grupper, men opptrer også saman når det er tenleg. Teikne- og maleelevane har hatt fleire utstillingar både kulturskulen og i Galleri Trappa. Haustutstilling i GalleriTrappa, elevarbeid kulturskulen.. Bibliotek ansvar 251 er ein lovpålagt teneste der kvar kommune skal ha eit folkebibliotek. Formålet står i Lov om folkebibliotek Frå semesterstart skuleåret 2014 overtok folkebiblioteket ansvaret for skulebiblioteket på Austrheim vidaregåande skule. Vi får refundert ei 35% stilling frå fylkeskommunen. Austrheim folkebibliotek, har også ansvar for skulebiblioteket på Kaland, og har to faste bibliotekeiningar; 34

136 hovudbiblioteket i kommunehuset, og Fonnes filial på Kaland skule. Biblioteket har ope 25 timar i veka. I Austrheim har folkebiblioteket felles elektronisk katalog med Kaland- og Årås skulebibliotek. Utlånet er automatisert og vert administrert ved hovudbiblioteket på kommunehuset. Biblioteket jobber for å auke leseglede og vil stimulere til meir lesing. Vi inviterer til: -Sommarles for born i grunnskulen (fritidsles) -Best i test! For 8. klasse (ungdomsskulen) -Leseknappen 2. klasse (fitidsles) -Sommarbibliotek i Årvika og på Mastevik kai -8 Rullup m/utstilling på turnè i NB8 -Forfattartreff, Messie på ungdomsklubben Biblioteka i Nordhordland har fokus på formidling av litteratur og kvart semester har vi fagdagar «Strileseminar» der alle biblioteka i NH presenterar bøkar for kvarande. Kari Tresnes har teke del i studiet «Munnleg formidling» 15 stp.. Tiltak barn/ungdom Ungdomsklubben Saman med leiar for ungdomsklubben tilbyr ungdomskoordinator ulike fritidsaktivitetar for ungdom i aldersgruppa 8. klasse til 2. vgs. Ungdomskoordinator har kontakt med ulike lag og organisasjonar for å samarbei de om tilbod til ungdom Austrheim ungdomsklubb flytta inn i nye lokale i Både dei tilsette og ungdommane som brukar klubben, er godt nøgde med dette. Ungdomskoordinator og klubbleiar seier at arbeidsdagen er lettare med eit bygg som er tilpassa aktivitetane dei driv med. Aktivitetsnivået har auka og det er mange nye som brukar ungdomsklubben no, spesielt kjekt er det at det er fleire frå Kaland som kjem. 35

137 Austrheim ungdomsklubb brukar framleis havsporthuset på Mastrevik kai, og i 2015 var det Friluftslivetsår. Vi hadde mange aktivitetar ute. Når ungdomsklubben har vore på kaien har det vore ungdommar i aktivitet. Ein gong i månaden har det vore fredagsarrangement i samarbeid med Radøy. Dette samarbeidet heiter LARM. Desse arrangementa er svært populære. Austrheim ungdomsklubb har vore med på å arbeida dugnad på opninga av Årvika og «Kom deg ut dagen» i Øksneset. Dei var i Årvika i samband med havcampen og arbeidde under ein «Smak av Austrheim.» Det er og gjort dugnad på senteret ved arrangement der Ungdommens kulturmønstring (UKM) vert arrangert saman med Radøy, Fedje, Meland, Lindås og Masfjorden. Fedje hadde og hovudansvaret i 2015 og mønstringa var i fleirbrukshallen på Fedje. Fylkesmønstringa var i Grieghallen. To ungdommar frå Austrheim gjekk vidare til finalen, Emilia Arnesen Langøy og Oda Monslaup Ese. Ungdomsrådet Ungdomskoordinator er sekretær for ungdomsrådet. Ungdomsrådet har hatt 6 møter i Ungdomsrådet har diskutert budsjettet for 2016 og kom med kommentarar til forslag om stenging av bassenget på Kaland. Dei har deltatt i debatten om skulestrukturen. Friskus Kulturavdelinga og Heimeteneste II, samarbeider om turar som er tilrettelagt og turprogram med månadlege Friskus friluftsturar. I havsportsveka hadde vi eige program med ribbtur og arrangement på Rongevær kurs- og fritidssenter. Radøy er også med på ulike tilrettelagte arrangement. Selsøy Neptun Pensjonistklubb arrangerer kvart år markering av 8. mai på Selsøy. Eit flott område for refleksjon og rekreasjon. Neptun jobbar med oppgradering av området. 36

138 Utfordringar Vi har stor aktivitet i forhold til ressursar. Det er lite tid til planarbeid. administrasjon og forvaltning. Samarbeid er viktig, men møteverksemd tek tid. Dei tilsette i kulturavdelinga har ulik arbeistid og oppmøteplass. Det er ein utfordring å nå publikum med informasjon og vi må bli flinkare til å bruke Facebook o.a. Økonomi Kulturavdelinga styrar aktiviteten etter budsjett, vedtak, handlingsprogram og lovverk, og lagar kultur i forhold til dei ressursar vi disponerar. Vi har søkt ulike tilskot og spelemidlar og har fått innvilga/utbetalt ca 5. mill i Rekneskap Budsjett Budsjett Musikk- og kulturskule Bibliotek Anna kultur T O T A L T Vi merkar at meir og meir av budsjettet går til faste utgiftar og løn, og mindre til innkjøp og arrangement. Vi har verna om tilskot til lag og organisasjonar slik at det ikkje har vore reduksjon i kulturmidlar og andre tilskot. Ulike tilskot vi får til prosjekt vert plassert på fond i Kulturskulen sel dirigent- instruktørtenester til Austrheim skulekorps, Kaland skulemusikklag og Austrheim Songlag. Biblioteket Fonnes filial har ein tydeleg profil som barne- og skulebibliotek, og har stort utlån til målgruppa barn og unge. Hovudbiblioteket lånar ut meir til vaksne, men ser at skulane har fokus på lesing og elevane på Årås brukar blioteket meir enn tidlegare. Eining Totalt utlån utlån av bøker til vaksne utlån til barn Utlån pr.innb Hovudbibl ,8 (2/3 innb) Fonnes filial ,7 (1/3 innb) E-bøker 123 Total ,05 Total ,53 37

139 Nav Sosial Omfattar 5 tenesteområde: Sosialrådgiving og rettleiing Edruskapsvern Flyktningkonsulent Økonomisk sosialhjelp Tilbod til personar med rusproblem 1. Handlingsprogram VISJON: VI GIR MENNESKE MULIGHEITER Nav sin nye virksomhetsstrategi definerer følgende innsatsområdene for dei neste 10 åra: Arbeid først Påliteleg forvaltning Aktive brukarar Kunnskapsrik samfunnsaktør Løysningsdyktig organisasjon Lov om sosiale tenester kap.1 Formål: Å fremme økonomisk og sosial tryggleik Det inneber retten til arbeid som rettesnor for all vår hjelp og bistand. Mål. Målsettinga med arbeidet som vert utført er å oppfylle intensjonane i lovverk, ha fokus på arbeid og sikre at brukarane av tenestene får rett hjelp til rett tid. Teneste 2420 Sosialrådgiving og rettleiing I dette tenesteområdet ligg driftsutgiftene til avdelinga dvs. løn og andre kostnader. Avdelinga har ein tilsatt i 100% stilling som sosionom med hovudvekt på sosialt arbeid og rus Avdelinga har ein tilsatt i 50% stilling som sosionom med hovudvekt på gjeldsrådgjeving. MÅL 2015: Vi har som overordna mål i 2015 å redusere tal på unge sosialhjelps mottakarar og få dei raskast mogleg i arbeid eller utdanning. Kommunen har i 2015 vidareført tilbod om «Grønt arbeid» som jobbtilbod til dei som fell utanfor arbeidslivet. Tilbodet fungerer godt og har fått auka status blant ungdom. Nav brukar og i stor grad statlege tiltak for denne gruppa. Aukande behov for tiltak for ungdom som er utan arbeid. Tilbodet har og vore nytta av flyktningane. På grunn av auke fokus og arbeid med flyktningar, har ungdomsgruppa vore nedprioritert delar av 2015 ut frå kapasitetsomsyn. Teneste Edruskapsvern I rusvern arbeidet er det målsetjinga å hindre auke i problem, skape haldningsendring gjennom førebyggjande arbeid og arbeide tverrfagleg. Nav har ikkje klart å få til dette eller å prioritere tiltak i Ruspolitisk handlingsplan er ikkje sett på den politiske eller administrative agenda for rullering. Skjenkeløyve har vore gjeve i tråd med eksisterande plan. Nav har eit godt samarbeid med psykiatritenesta, pleie og omsorgs- og helsetenesta i kommunen, 38

140 når det gjeld fleire av våre brukarar med rusrelaterte problem. Vi har ansvar for ansvarsgrupper og utarbeiding av individuelle planer. Nav har koordineringsansvar for Rusførebyggjande gruppe i kommunen. Personer med rus/psykiatri problem aukar og vi har fleire personer i LAR (legemiddelassistert rusbehandling) enn tidlegare år. Kommunen treng å styrke bustadsosialt arbeid og oppfylging i bustad. Teneste Flyktningar Flyktningekonsulenten slutta 1. desember Stillinga sto vakant ut året.det er ein tilsett i 50% stilling som programrådgjever frå august Kommunen har nytta ein tilkallingshjelp med timelønning frå nov I 2015 har kommunen tatt i mot 10 personar frå Syria. Det var 5 vaksne og 5 born. Av desse var ein vaksen og to born i alternativ mottaksplass i Austrheim. Teneste økonomisk sosialhjelp. Dei rettleiande retningslinjene er fastsett med fylgjande satsar per månad frå 1. januar Einsleg kr Ektepar/sambuarar kr Person i bufellesskap kr Barn 0-5 år kr Barn 6-10 år kr Barn år kr Lommepengar i institusjon Kr. 650 (pr veke) Økonomisk stønad etter lov om sosiale tenester i NAV er ei skjønnsmessig yting, jf. lova 18. Sosialtenesta har både rett og plikt til å utøve skjønn når ein vurderer om det skal ytast stønad, og ved utmåling av stønaden. Satsane i dei rettleiande retningslinjene må derfor sjåast som eit utgangspunkt for det skjønn som skal utøvast. Sosialtenesta har i 2015 ikkje klart å vektleggje arbeid med unge sosialhjelpsmottakarar gjennom samarbeid i Nav kontoret i like stor grad som i Dette kjem av den samla ressurssituasjonen i kontoret. Det inneber at om ikkje auke i personer er med meir enn 5 personar, så er auke i kostnader til gruppa over dobbel så stor som i Tal frå klientstatistikken Tiltak Sosialhjelpsmottakar år Sosialhjelpsmottakar over 25 år Tal som fekk økonomisk sosialhjelp Kostnad sosialhjelp kr Det har vore auke i talet som har sosialhjelp som einaste livsopphald i minst 12 månader. 39

141 Gjeldsrådgjeving: I nokre tilfelle er sosialtenesta inne i gjeldsordningsakar i tett samarbeid med namsmannen. Tendensen går mot auke av slike saker. Mange har problem med økonomistyringa uavhengig av storleik på inntekta. 3. Måloppnåing : Målet for 2015 var å leggja vekt på eit målretta og systematisk arbeid, slik at brukarane av tenestene var avklart til arbeid og vert sikra rett hjelp til rett tid. For å oppnå måla har vi hatt fokus på gode rutinar, klare ansvarsforhold, godt samarbeid internt og eksternt og god kompetanse gjennom å oppdatere oss på nye ting som skjer innan fagområda våre. Nav har kort sakshandsamingstid på søknader, men auke i høve til tidlegare år. Kvalifiseringsprogrammet: Ein personar har vore i kvalifiseringsprogrammet i Utfordringar Å greie å gi lovpålagte tenester til beste for brukarane med dei ressursar som rammene gir oss. Vi har utfordringar i høve til behov for akuttbustader Å utvikle det tverrfaglege arbeidet endå betre. Å ivareta det sosialfaglege arbeidet integrert i Nav-kontoret sine oppgåver. Ta imot flyktningkvote i Stenging av kontoret enkelte vekedagar. Tidlegare har Nav vektlagt at vi skal vera lett tilgjengelege for brukarar. I 2015 var oppgåvene auka slik at kontoret er stengt kvar onsdag og fredag for brukarar for å sakshandsame søknader. Det er likevel mogleg å søke på servicekontoret om vi er stengt. Teknisk drift Handlingsprogram HOVUDMÅL: Teknisk drift utfører forvaltnings-, drifts-, og utbyggingsoppgåver. Forvaltningsoppgåvene er først og fremst lovpålagt sakshandsaming i hovudsak retta mot kommunen sine innbyggjarar. Drifts-, og utbyggingsoppgåvene omfattar tenester som gjeld kommunen sine innbyggjarar. Dette er veg, vatn, avløp og brann. Drift av Kurs og fritidssenter. Drift av kommunal minibuss. I tillegg vert det utført tenester for kommunen sine andre avdelingar,. Dette er vaktmeistertenester, reinhald, bygningsdrift og nybyggingsprosjekt, Hovudmålet er å yte gode tenester til rett tid og oppretthalde kompetanse på avdelinga sine ulike tenesteområde. 40

142 Måloppnåing ANSVAR 600. Tekniske tenester, vassforsyning og avløp har i hovudsak vorte utført i samsvar med målsetjingar. Vasskvaliteten har vore tilfredsstillande. Kommunen har innført ny VA norm. Viktige moment i 2015: Bygd ut vatn til Toftegard. To større vassleidningsbrot i Montert ny pumpestasjon for avløp ved Austrheim kai etter eit lynnedslag. Få klager frå abonnentar. Ein har innført First responder i 2015, i samband med ulukker og utrykking. Avdelingen har redusert ingeniørstilling med 60% frå 1. juni ANSVAR 604. DRIFT KOMMUNALE BYGG OG EIGEDOMAR. Kommunen har 38 bygningar som krev ettersyn og vedlikehald. Det blir utført fast vaktmeisterteneste på 11 bygg. For dei resterande bygga vert det utført vedlikehald og ettersyn etter behov. I tillegg til dette utfører avdelinga arbeid i tilknyting til nybygging og investeringar. Målsetjingane for vedlikehaldet er å drifte tekniske anlegg i tråd med bygningen sin bruk og reparere byggskadar fortløpande. Målsetjingane er berre delvis oppfylte. ANSVAR 605 REINHALD. Reinhaldet vert utført i eigen regi. Tenesta er organisert som eiga gruppe og eige ansvarsområde under Teknisk avdeling. Det vert utført dagleg reinhald i 16 bygg. Det er auka bruk av fleire bygg som medfører meir vask. Det er framleis behov for tilpassingar og justeringar av arbeidsopplegg og reinhaldsrutinar. Nøkkeltal for verksemda Vassforsyning - Abonnentar Vassforbruk 1000 m Lengde hovudnett km Avløp. - Ant Abonnentar Lengde Reinseanlegg Slamavskiljarar priv Brannvern - Utrykkingar/Øvinger-kurs Øvingar-kurs Feiing : Tilsyn private hus Kommunale bygg. Bygg totalt Bygg med vaktmeistarar Bygg med reinhald Veglys Kommunale vegar (km)

143 Økonomisk resultat Oversynet for heile avdelinga syner eit rekneskapsmessig underskot. Ansvar Meirforbruk Mindreforbruk kr 604 Bygg kr 605 Reinhald kr Sum kr Overforbruk kr Tverrsektorielt samarbeid Avdelinga utfører tenester på tvers av alle avdelingar. Avdelinga opplever at samarbeidet er godt og brukarane gjev uttrykk for økt tilfredsheit. Brukarar Kommunen sine innbyggjarar. Dtenestene er veg, vatn, avløp og brann. I tillegg vert det utført tenester for kommunen sine andre avdelingar I 2015 vart det montert ladarar for EL-bilar ved Mastrevik Torg. Her testar Helge Dyrkolbotn det nye vidunderet. Personalet Avdeling bygg, anlegg og drift har fylgjande personale: Teknisk drift Tittel/fag Stillingar Administrasjon, prosjektering og planlegging. Avdelingsleiar 1 Drifts- og vedlikehaldsarbeid Bygg, veg, vatn, avløp og uteareal Prosjekt Ingeniør Arbeidsleiar Vedlikehaldsarbeidarar Prosjekttilsett Driftsleiar

144 Kurs og fritidssenteret Bussjåfør Sjåfør Brann og beredskap Brannmannskap (16 tilsette) Befal 6 stk 0,75 Reinhald Reinhaldarar (12 tilsette) 9.45 Ein har vidareført avtale med eit privat firma om feietenestene i kommunen, 1 årig avtale. Plan, byggesak, oppmåling og miljø Avdelinga arbeidar med forvaltingssaker etter plan- og bygningslova og anna lovverk. På avdelinga arbeider: Avdelingsleiar Kommuneplanleggjar Oppmålingsingeniør Byggesakshandsamar, beredskapskontakt og øvingsleiar for beredskap Byggesakshandsamar/Jurist Alle stillingane er 100 %. Nettomramma for avdelinga var ca. kr. 2,2 mill i Det har vore høg aktivitet på avdelinga og om lag 110 plan, byggje- og delingssaker vart ferdighandsama. Det vart og teke mange oppmålingsforretningar, den oppgåva går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar til fast eigedom. Avdelinga gjennomførte 11 aktive tilsyn i Eit av desse tilsyna var på Kystbarnehagen og ein var på ein ulovleg veg på Bakka. Det kom inn om lag 2,8 mill i gebyrinntekter på avdelinga. Det økonomiske resultatet var tilfredsstillande. Avdelinga samarbeidar nært med mange offentlege instansar, kollegaer og innbyggjarane i kommunen. Avdelinga har i 2015 elles arbeid med desse planane: Kommuneplanarbeidet i Austrheim kommune (arealdelen under arbeid, samfunnsdelen er godkjent). Detaljregulering Johan Sverdrup oljerøyrleidning, Bergsvikhamn til Mongstad (offentleg ettersyn). Detaljregulering Leirvåg småbåthamn og naustområde (motsegn er trekt og innløysing av molo). Detaljregulering Gang- og sykkelveg Mastrevik-Kilstraumen med friluftsområde Ulvøy (igangsetting). Austrheim kommune fekk kroner i tilskot til dette planarbeidet frå Hordaland fylke. Avdelinga deltek i arbeidet med kulturminneplan «Kulturminne i Austrheim frå steinalder til oljealder.» Desse reguleringsplanane vart ferdige godkjente i 2015: Områdeplan for Nordre Fonnesvågen Planendring Årås skule og Austrheim Idrettspark 43

145 Andre oppgåver: Avdelinga har hatt leiaransvaret for framdrifta med planlegging av eit nytt helsehus/ambulansestasjon. Avdelinga har fått på plass naudsynte sal- og kjøpsavtalar av areal. Avdelinga har gjort ein del førebuande arbeid med oljerøyrleidinga Johan Sverdrup, dette gjeld kart, utgreiingar og møteverksemd. Sal av kart og leveransar via Infoland er og ei oppgåve for avdelinga. Tilsette på avdelinga har også arbeid med beredskap og øvingar og utarbeidd ROSanalysar.Avdelinga deltek og i arbeidet med prosjektet «Førebygging av utmarksbrann», dette prosjektet fekk skjønnsmidlar i 2014 frå Fylkesmannen i Hordaland. Avdelinga tok intiativ til at Austrheim kommune fekk tildelt pilotprosjektet og fekk midlar til «Trafikksikker kommune». Trafikksikringsplan for Austrheim kommune er under rullering, avdelinga deltek her. Avdelingsleiar deltek aktiv i prosjektet «Ta vare på matjorda» som fekk skjønnsmidlar frå Fylkesmannen og klimamidlar frå Hordaland Fylkeskommune. Plassering av jord- og torvmassar frå byggjeområde har vore er eit viktig plantema i Avdelinga leiar arbeidet med «Gå og Sykkelstrategi for Austrheim kommunesentrum». Forprosjekt vart i 2015 levert av Asplan Viak med kostnadskalkyle og traseval for mogeleg søknad om tippemidlar. Kommuneplanleggar heldt føredrag på kommuneplankonferansen Avdelinga deltek i det interkommunale samarbeidet Nordhordland Digital og har vore med å fått på plass seminarprogrammet for byggjesakskonferansen i Nordhordland Frivillegsentralen Pr hadde sentralen ca. 250 brukarar og 100 frivillige. Målsetjing: Vere ein møteplass som formidlar kontakt mellom menneske i lokalmiljøet. Opptre som katalysator for idear og forslag, og bidra til auka aktivitet og samarbeid i nærmiljøet. Aktivitetar: Sentralen driv mange ulike aktivitetar for alle aldre både eldre og unge. Frivillegsentralen driv aktivitatane på Seniorsenteret. I 2015 har dei saman med andre i organisasjonen, driva aktivitetar som inkluderer flyktningane. Utleige Seniorsenter Frivilligsentralen er ansvarleg for drift av Seniorsenteret. I tillegg til aktivitetar på dagtid var senteret i bruk til 170 arrangement. Innsatsen til dei frivillige utgjer 2 ½ årsverk. SENIORSENTERET 2015 Golvet på Seniorsenteret vart slipt i desember Neptun pensjonistlag og andre frivillige gjorde en stor dugnadsinnsats med å rydde vekk møbler mm., vaske og få alt tilbake på plass.austrheim kommune forskoterte utgifta. Neptun Pensjonistlag og strikkekafeane tilbakebetaler i Frivillige gjer ei kjempeflott innsats på Seniorsenteret. Derfor er det mogeleg å fylla huset med liv, aktivitet og samhald. Seniorsenteret er ei møteplass og bidrar sterkt til å byggje nettverk Folkehelsearbeidet Stillinga som folkehelsekoordinator er plassert i rådmannen sin stab og utgjer 40 % stilling. Gjennom årleg søknad får vi eit tilskot frå Hordaland fylkeskommune på kr til stillinga Folkehelseprofil 2016: Folkehelseinstituttet gjev kvart år ut ein folkehelseprofil for kvar kommune. Den peikar på områder som befolkning, levekår, miljø, skule, levevaner og helse og sjukdom. 44

146 Friluftslivets år Ei stor nasjonalsatsing i 2015 oppmoda kommunar om å ta aktivt del i markering av Friluftslivets år. I Austrheim gjekk dette inn som eit område som folkehelsekoordinator tok ein aktiv rolle i. Gjennom året vart det arrangert aktiviteter med mål om å få enno fleire ut i naturen og ta del i friluftslivets gleder. Nokre av aktivitetane: Opning av parkeringsplass i Krossøy med påfølgande tur til Gavlen Gjennom Austrheim på sykkel, del 1og del 2 Tur & quiz Fredsmarkering på Seisøy m/neptun Ungdomsklubb for alle på Mastrevik kai lntrokurs kajakk Verdens aktivitetsdag Tur til Hoplandskverna ne og turar langs andre turstiar med mellom anna Nh turlag Havsportdag for ungdomsskulane m/ungdomsklubben Havsportveka m/oceanordic Familiedag i friluftsområdet i Øksneset Familietur på steinalderstiar m/kyst og sogelaget Austrheim på tvers m/nh turlag Stor takk til lag og organisasjoner som arrangerte og takk til alle som deltok. Det var god oppslutnad om det aller meste som vart gjennomført. Landbruk Landbrukskontoret 2015 Tilsette Kontoret har 2,5 stillingar. Aktivitet/møte Det har vore skipa motivasjonmøte for kvinner i landbruket. Austrheim landbrukskvinnelag tok initiativ til møtet. Austrheim landbrukskvinnelag, sauealslaget og Glade Bønder skipa i fellesskap villsaukurs. Landbruk I 2015 har det blitt søkt om midlar til nybygg hos Innovasjon Norge frå Austrheim. Det vart gitt støtte til ei driftsutbygging. Denne driftsutbygginga vil auke volumet av kjøt produsert i Austrheim. Midlar Landbrukskontoret har handsama følgande søknader som gjeld Austrheim: Tiltak Tal søknader Tildelt stønad Produksjonstilskot Regionalt miljøprogram Spesielle miljøtiltak i landbruket - SMIL Kommunale midlar Drenering av jordbruksjord

147 Andre aktuelle saker Det er ei tydeleg interesse for å kjøpe gardsbruk i Austrheim, og vi har søknadar om konsesjon kvart år. Austrheim utmerkar seg med at det er fleire unge som målbær at dei ynskjer å eige og drive gard. Det er over 50 % leigejord i Austrheim (og i heile Nordhordland). Det er viktig for bøndene å få langsiktige avtalar med dei som eig jord. Å inngå langsiktige avtalar om jordleige gir forutsigbarheit for bøndene, og gjer det lettare å investere i drifta. Det er behov for grøfting mange stader. Det er også mogleg å søkje om grøftetilskot. Landbrukskontoret oppmodar om at ein søkjer på grøftemidlane, og viser at det er behov for grøftemidlane. Det er store mengder jord og andre massar som vert flytta på i Austrheim. Det er sett igong prosjekt der Austrheim, Lindås og Meland samarbeider for å utarbeide meir lik sakshandsaming mellom dei ulike kommunane i Nordhordland. Det har vore skipa kurs for bønder og entreprenørar med tittel: «Jordmassar frå problem til ressurs ta vare på matjorda» som del av dette prosjektet. 46

148

149

150

151 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 066/16 Formannskapet PS /16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Olav Birger Andersen FE /413 Årsrekneskap 2015 Vedlegg Årsrekneskap 2015-melding revisor-melding revisor rekneskap 2015 Særutskrift Uttale til årsrekneskapen 2015 Austrheim Framlegg til vedtak: Årsrekneskap for 2015 vert godkjent slik det ligg føre. Årsresultatet i driftsrekneskapen er kr i meirforbruk. Meirforbruket skal dekkast inn med r kr i 2016 og kr i Årsresultatet i investeringsrekneskapet er kr. 0,- Note 10 oversikt over låneopptak og unytta lånemidlar vert godkjent slik det ligg føre og overført til vidare bruk i Merknad og innspel frå revisjonsmelding og uttale frå kontrollutvalet vert tatt til fylgje og innarbeida i det videre rekneskaps og økonomiarbeid i kommunen. Formannskapet - 066/ FS - behandling: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: Årsrekneskap for 2015 vert godkjent slik det ligg føre. Årsresultatet i driftsrekneskapen er kr i meirforbruk. Meirforbruket skal dekkast inn med r kr i 2016 og kr i Årsresultatet i investeringsrekneskapet er kr. 0,- Note 10 oversikt over låneopptak og unytta lånemidlar vert godkjent slik det ligg føre og overført til vidare bruk i 2015.

152 Merknad og innspel frå revisjonsmelding og uttale frå kontrollutvalet vert tatt til fylgje og innarbeida i det videre rekneskaps og økonomiarbeid i kommunen. Saksopplysninger: Årsrekneskapen skal gje eit bilete av kva midlar som er nytta for å nå måla som er sett og korleis den finansielle situasjonen er, og korleis den har endra seg i driftsåret. Kommunestyret skal kunna vurdere om tiltak og tenester er levert innafor fastsette rammer. Avvik skal kommenterast særskilt og skal i det vidare arbeid handsamast i tråd med reglane i gjeldande økonomireglement. Det vert vist til kapittel om mål og måloppnåing samt økonomiske vurderingar i årsmeldinga om dette. Sjå vedlagte rekneskap med melding frå revisor.særutskrift frå kontrollutvalet si handsaming av saka i møte den vert ettersendt. Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat, omløag -11,2 millionar kroner, seier noko om resultatet etter avskrivingar, men før renter og andre finanspostar er tatt med. I netto driftsresultat (minus kr. 7,8 mill.) er finanspostane med, medan avskrivingane er «nulla» ut. Resultatmargin Netto driftsresultat er eit mykje brukt måltal for korleis kommuneøkonomien utviklar seg. For 2014 rekneskapet blei måltallet endra frå 3 % til 1,75 %. Dette skuldast at frå 2014 blei momskompensasjonen frå investeringar ført i investeringsrekneskapet. Tidlegare har denne inntektsposten vore ført i driftsrekneskapet. Fylkesmannen si vurdering er likvel at ei målsetjing om eit noko høgare netto driftsoverskot enn 1,75 prosent vil vere positivt med sikte på å kunne handtere svingingar i inntektene og for å ha stabilitet i tenestene. Når det gjeld Austrheim kommune sitt netto driftsresultat, er det på -7,8 millioner kroner. I prosent utgjer dette -3,2 %. Som ein kan sjå er det langt i frå målsetjinga. Rekneskapsmessig resultat Regnskapsmessig resultat er det som er igjen av netto driftsresultat etter fondsavsetningar og andre årsoppgjersdisposisjonar, og fortel om kommunestyret sin planlagte pengebruk og forventa inntekter (budsjett) og faktiske inntekter (regnskap). Driftsregnskapet for 2015 viser eit meirforbruk på nærare 8,3 millionar kroner. I 2014 var det et meirforbruk på ca. 5,2 millionar kroner.

153 Avvik i forhold til justert budsjett 2015 Samla mindreforbruk var 2,6 %. Dette vil sei eit totalt overskot på driftsområda i forhold til justert budsjett med ca. 4,5 millionar kroner. Ei viktig forklaring til dette er ei forventing til eit underskot på minus 12 millionar kroner. Dette blei lagt inn i budsjettjusteringane ved 2. tertialrapportering. Resulatet blei redusert vesentleg i forhold til forventningane på minus 12 millionar kroner. Resultatet blei ca minus 8,3 millionar kr. Derfor er det eit så stort positivt avvik på driftsområdet i forhold til justert budsjett. Område med vesentlege negative avvik i prosent i forhold til budsjett er avdeling 200 administrasjon undervisning. Her er det et negativt avvik i forhold til budsjett på kr. Avviket skuldast i hovudsak fastløn og statstilskot på grunn av auke norskundervisning for flyktningar. Administrasjon, helse og sosial har ei overskriding på kr. I hovudsak gjeld dette statstilskot og tilskot etablering. Sosiale tenester her ei overskridning på kr. Dette skuldast introduksjonsstønad og tilskot til livsopphald. Interkommunal landbruk og veterinær har eit underskot på kroner kroner. Dette skuldast overføring/tilskot til private. Dette er tildelingar av tilskot til tiltak i jordbruket.

154 Sosiale tenester har ei overskriding på kroner. Tilskot til livsopphald er mellom anna årsak til dette. Teknisk administrasjon, eigedomsavdeling og reinhaldsavdeling har brukt noko over kr. meir enn budsjett. Dette gjeld kostnadsoverskridingar på løn eigne reinhaldarar. Som det går fram av tabellen ovanfor, er det nokre avdelingar som har overskot, dei vert ikkje kommentert her. Rådmannen vil likevel understreka det ansvaret avdelingsleiarane har utvist ved å halda igjen på tildelt budsjett. Dette skuldast det fokuset leiarane har hatt på innsparingsprosjektet i Vurdering Netto driftsresultat er i minus med kr Det er eit meirforbruk med kr som må inndekkast gjennom reviderte budsjetter i 2016 og Det må gjerst vedtak om at underskotet skal dekkast inn med kr. i 2016 og kr. i Konklusjon Årsrekneskap for 2015 vert godkjent slik det ligg føre. Årsresultatet i driftsrekneskapen er kr i meirforbruk. Meirforbruket skal dekkast inn med r kr i 2016 og kr i Årsresultatet i investeringsrekneskapet er kr. 0,- Note 10 oversikt over låneopptak og unytta lånemidlar vert godkjent slik det ligg føre og overført til vidare bruk i Merknad og innspel frå revisjonsmelding og uttale frå kontrollutvalet vert tatt til fylgje og innarbeida i det videre rekneskaps og økonomiarbeid i kommunen.

155

156

157

158

159

160

161

162

163

164

165

166

167

168

169

170

171

172

173

174

175