-nytt. Framgang i Sri Lanka side 9-11 NYTT FRA GAMBIA FORUT PARTNER SIERRA LEONE NYTT NR NYTT NR Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "-nytt. Framgang i Sri Lanka side 9-11 NYTT FRA GAMBIA FORUT PARTNER SIERRA LEONE NYTT NR.4 1995 NYTT NR.4 1995. Nr 2-2013"

Transkript

1 -nytt NYTT FRA Nr GAMBIA FORUT Kjøp gaver i vår nettbutikk på forut.no PARTNER SIERRA LEONE PARTNER SIERRA LEONE FORUT NYTT NR NYTT NR Framgang i Sri Lanka side Vellykket spesialprogram 6 Folkehelse for utvikling 14 Korrupsjon

2 Ytring Den viktigste ressursen Av Morten Lønstad, generalsekretær To av FORUTs utviklingsprogrammer har vært gjenstand for ekstern evaluering i vår og sommer, og rapportene foreligger i disse dager. Både barnerettighetsprogrammet og FORUTs profilprogram «Rus som utviklingshinder» får meget gode attester. Selv om konklusjonene ikke er overraskende for oss som jobber i FORUT, er det gledelig å konstatere at eksterne, profesjonelle evaluatorer som har gått grundig til verks i sitt evalueringsarbeid gir FORUT stor anerkjennelse for resultatene som oppnås. Det er svært tilfredsstillende å vite at vi gjør en forskjell, og at vi betyr noe for folk. «De ansatte er vår viktigste ressurs» er ofte en forslitt frase som brukes i festtaler når honnørordene sitter løst. Jeg tillater meg å bruke tilmålte spaltemillimeter på lederplass i FORUT-nytt til å proklamere at i FORUT er ikke dette tomme ord. I FORUT er de ansatte utvilsomt den viktigste ressursen. Riktignok er også den økonomiske støtten fra Norad og de andre bidragsyterne helt avgjørende for at FORUT kan drive utviklingssamarbeid. Jeg skal heller ikke underslå at en viktig suksessfaktor også er de gode partnerorganisasjonene vi samarbeider med ute. Likevel er det slik at uten oppofrende, idealistiske, arbeidsomme medarbeidere med sterk integritet, faglig kunnskap og utstrakt sosial kompetanse ville det ikke vært mulig for FORUT å oppnå de resultatene som evalueringsrapportene dokument-erer. FORUT er en relativt liten organisasjon med et stort aktivi-tetsnivå både hjemme og ute, og medarbeidernes helhets-tenking og samarbeid på tvers av avdelinger, arbeidsoppgaver og ansvarsområder er et helt avgjørende suksesskriterium. En organisasjon formes av de menneskene som jobber der. FORUT har med stolthet tidligere fått høre at organisasjonen «bokser i ei vektklasse over sin egen». Det kan kun skje fordi medarbeiderne strekker seg, har ambisjoner, tenker nytt og vil det beste. Evalueringen av profilprogrammet Rus som utviklingshinder stadfester dette ettertrykkelig når den påpeker at FORUTs to medarbeidere i dette programmet blant annet har hatt innflytelse på WHO under utarbeidelsen av en global alkoholstrategi, hatt faglig innflytelse når det gjelder utforming av nasjonal alkoholpolitikk i Malawi og Zambia, avslørt den internasjonale alkoholkapitalens forsøk på å få vedtatt nasjonal alkoholpolitikk utformet av industrien selv i en rekke land i det sørlige Afrika, bygd globale nettverk av frivillige organisasjoner som lobbyister overfor nasjonale myndigheter på rus- og helsepolitikk og hatt innvirkning på forståelsen (nasjonalt og globalt) av at også alkohol er en viktig faktor når det gjelder ikke-smittsomme sykdommer, på linje med tobakk, usunn mat og manglende fysisk aktivitet. Jo, det er ingen tvil: I FORUT er de ansatte den viktigste ressursen! Forut-nytt Internt og eksternt informasjonsorgan for FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling. ISSN: X Postadresse: FORUT, Postboks 300, 2803 Gjøvik Besøksadresse: Roald Amundsens vei 1B, 2816 Gjøvik Telefon: , Telefaks: E-post: Internett: Eierorganisasjoner: IOGT, Juvente og Juba. Trykk: Grøset Forsidefoto: Kathrine Lønstad. Redaksjonen avsluttet 28. august Utgitt med støtte av Norad. Ønsker du å støtte FORUT med et engangsbeløp, kan du betale inn på: I redaksjonen: Ellen Bjølseth (redaktør), Øystein Bakke, Dag Endal og Ingvar Midthun. Produksjon: Gry Thorleifsen, FORUT. 2 forut nytt

3 Rus som utviklingshinder Rus som utviklingshinder Godt skussmål til FORUTs spesialprogram Å gjøre rusforebygging til en integrert del av tiltak rettet mot kvinner og barn, har vist seg særlig vellykket, konkluderer en fersk evalueringsrapport. Denne samordningen er typisk for FORUTs arbeidsmetode, mener Cees Goos, etter å ha gjennomført en evaluering av programområdet «Rus som utviklingshinder», for lettvinthets skyld kalt ADD etter den engelske tittelen på programmet: Alcohol, Drugs and Development. I flere av samarbeidslandene har FORUTs partnere som hovedsakelig arbeider med barns rettigheter, gått i spissen for utvikling av ny nasjonal alkoholpolitikk. FORUTs mangeårige samarbeid med disse organisasjonene, fortroligheten mel- ADD er et effektivt påvirkningsprogram ved at det legger fram kunnskap til bruk i utforming av en global alkoholpolitikk, konkluderer Cees Goos i evalueringsrapporten. FORUTs påvirkningsstrategi består av to tett sammenvevde elementer: Påvirkningsarbeid i FORUTs navn og påvirkningsarbeid via Global Allom medarbeiderne, kunnskap om lokale forhold og medarbeidernes personlige engasjement forklarer mye av suksessen. ADD-programmet er unikt. Det er det eneste programmet i verden som knytter alkohol til andre utviklingsspørsmål. Det er ikke noen ubetydelig prestasjon av FORUT å signere en samarbeidsavtale med Verdens helseorganisasjons Afrika-kontor. cohol Policy Alliance (GAPA), der FORUT innehar sekretariatet. GAPA har oppnådd bemerkelsesverdige resultater i perioden som har vært gransket. Eksempler er at Verdens helseorganisasjon har vedtatt en global alkoholpolitikk og har gitt uttrykk for sterk bekymring over alkoholindustriens forsøk på å få utformet alkoholpolitikken. GAPA har arrangert store konferanser som har resultert i en global bevegelse for å få redusert alkoholrelaterte skader. forut nytt

4 Dag Endal på besøk i India. Evalueringsrapporten gir også god karakter for innsatsen i Malawi, hvor FORUT har vært en viktig deltaker i utformingen av landets alkoholpolitikk, der folkehelseperspektivet har fått god plass. Det er avgjørende at FORUT nå følger opp for å sikre at planen gjennomføres, mener Cees Goos, som også anbefaler at man går videre med hele det sørlige Afrika som innsatsområde. ADD-programmets store styrke er evnen til å opprette et godt forhold til relevante organisasjoner og institusjoner, heter det videre. Her peker to eksempler seg ut: Samarbeidet med myndighetene i ADD-programmet har gjennomført aktiviteter i et ekstremt stort omfang. 4 forut nytt Cees Goos Malawi og med Verdens helseorganisasjons Afrika-avdeling. Et annet viktig element er støtte som gis til forskning og dokumentasjon. Forskningsresultater er et Alkohol er en genuin trussel mot barn og kvinners helse. viktig redskap for å oppnå endringer. De programansvarlige i FORUT har for eksempel publisert en vitenskapelig artikkel om alkoholindustriens framstøt i afrikanske land for å få gjennomført industriens alkoholpolitikk. Artikkelen har hatt stor innflytelse etter at den ble publisert. Konklusjonen i evalueringen er at ADDprogrammet er effektivt og slagkraftig og fortjener å videreføres med full styrke. En liten svakhet er at arbeidsbyrden er uforholdsmessig stor for de to programkoordinatorene og at en derfor bør styrke bemanningen.

5 Rus som utviklingshinder Spesialistene Anerkjennelse fra NORAD FORUT har i år avsluttet en fireårsperiode for utviklingsarbeidet, og innsendt rapport til Norad er blitt godkjent med blant annet følgende uttalelse: Øystein Bakke og Dag Endal. Når ADD-programmet får så positiv omtale av evaluator Cees Goos, skyldes det i første rekke de to hovedaktørene i programmet: Øystein Bakke og Dag Endal. Parhestene befinner seg til daglig i Torggata 1 i Oslo, der de er samlokalisert med landets ruspolitiske organisasjoner. En dag i uken tar de turen til FORUTs hovedkontor på Gjøvik for fellesmøter med utenlandsavdelingen og administrasjonen for øvrig. Engasjementet og intensiteten i arbeidet som de to utfører står i en klasse for seg. Kapasiteten er stor hos dem begge. De har et stort kontaktnett som de både bruker og betjener, og de er blant Norges fremste eksperter på rus og utvikling i global sammenheng. Øystein Bakke har vært ansatt hos FORUT i en årrekke, men har også hatt tjenestetid på Venstres kontor og i informasjonsavdelingen ved Norsk Hydro. Med hovedfagsoppgave om det buddhistiske presteskapet i Sri Lanka som basis, har han hatt langvarig prosjektopphold i landet og har også fungert som stedlig representant for FORUT. Han deler sin stilling mellom FORUT og GAPA (Global Alcohol Policy Alliance) en fruktbar løsning som har vært gunstig for begge organisasjoner. Dag Endal er et ekte organisasjonsmenneske og organisasjonstalent. Hans evne til fordypning gjør at han er i en konstant læringsprosess til beste for alle han samhandler med. Med bakgrunn fra blant annet Miljøheimevernet og langvarig engasjement i FORUTs eierorganisasjoner, kom han til FORUT i Med sin tunge ruspolitiske kompetanse snakker han like godt med lederen i Verdens helseorganisasjon som med enkeltmedlemmer i organisasjonene. - I tillegg til sin grundige fagkompetanse innen rusfeltet, er Øystein og Dag representanter for arbeidsfilosofien i FORUT som baserer seg på «tjenende lederskap», sier generalsekretær Morten Lønstad. Derfor kommuniserer de så utmerket med både partnere, kolleger og meningsmotstandere. «Av gode resultater vil vi spesielt fremheve rekken av policyendringer på nasjonalt nivå i Malawi, Nepal, Zambia og Sri Lanka hvor FORUTs partnere har hatt viktige og ledende roller i utformingen av alkoholpolicyprosesser. Videre vurderes opprettelsen og utviklingen av «Global Alcohol Policy Alliance» som et godt resultat da alliansen har hatt stor innflytelse i utformingen av WHOs globale alkoholstrategi. Vi noterer oss gode resultater på de andre programmene også. Eksempler på dette er APSAs arbeid for å styrke politiske og sosiale rettigheter for befolkningen i slumområdene i Bangalore og Hyderabad. Dette har ført til at befolkningen har fått tilgang på grunnleggende tjenester fra myndighetene. Norad vurderer det som veldig positivt at myndighetene responderer på rettighetshaverne. Et annet eksempel er «Happy Family»- konseptet på Sri Lanka hvor FORUT rapporterer om en betydelig nedgang i partnervold som et resultat av prosjektet. Norad vil også fremheve eksemplene FORUT har brukt for å vise hvordan strategien har bidratt til å styrke det sivile samfunnet i form av fasilitering av sør-sør samarbeid, koble lokale organisasjoner opp mot globale prosesser, arbeidet med kapasitetsbygging og kompetanseoverføring av lokale partnere osv.» Norad har selvfølgelig også noen anbefalinger for det videre arbeidet, men anerkjennelsen som gis FORUT, tas imot med stor takknemlighet. forut nytt

6 Folkehelse for utvikling Av Øystein Bakke Norsk utviklingspolitikk er i endring. En av suksessene i norsk utviklingspolitikk og bistandsengasjement er det såkalte «Olje for utvikling»-programmet. Det skal bidra til «økonomisk, sosial og miljømessig forsvarlig forvaltning av petroleumsressurser som ivaretar hensynet til kommende generasjoner». Likeledes har Norges engasjement for kvinners rettigheter og helseinnsatsen, blant annet gjennom vaksinasjonsinitiativ og kampen mot HIV/AIDS, vært viktig. Nå står verden foran nye utfordringer og det bør også avspeile seg i utviklingspolitikken. FORUT foreslår et nytt «Folkehelse for utvikling»-program. På verdensbasis ser man en positiv nedgang i en rekke sykdommer. Barnedødeligheten går ned mange steder i verden. Samtidig ser vi en dreining mot nye 6 forut nytt helseutfordringer: den økende spredningen av de såkalte ikke-smittsomme sykdommene. Dette er sykdommer som grovt sagt skyldes fyll, fedme og røyking. Industrielle epidemier På Verdens helseforsamling i vår uttalte generaldirektøren i Verdens helseorganisasjon (WHO), Margaret Chan, Margaret Chan. bekymring over at tiltak for å bedre helsetilstanden i verden blir møtt med mottiltak fra mektige krefter: «Det var ingen som leide inn PR-firmaer for å si at det er formynderstaten som blander seg inn i personlig frihet ved å levere medisiner for HIV eller tuberkulose, og at WHO er en slags superformynder. Det var ingen søksmål mot forsøkene på å redusere barnedødeligheten. Det var ingen industrifinansiert forskning som sådde tvil om årsakene til mødredødeligheten. Malariamyggen har ingen frontorganisasjoner og lobbygrupper, men det har de industrisektorene som bidrar til sykdom.» Senere har Chan pekt på gigantene innen tobakk, alkohol, brus og ferdigmat som de store hindrene for sykdomsforebygging. Massiv markedsføring og systematisk politikkpåvirking fra store, globale

7 konserner innenfor flere sektorer er med på å undergrave de framskrittene som er gjort på helsefronten. Mange kaller det nye sykdomsbildet for industrielle epidemier. Stor helsebyrde WHO har beregnet at 36 millioner dødsfall, eller 63 % av alle dødsfall på verdensbasis nå skyldes de såkalte ikkesmittsomme sykdommene kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer og kroniske luftveislidelser. Disse sykdommene utgjør en økende sykdomsbyrde både i rike og fattige land. 80 % av alle dødsfallene fra ikke-smittsomme sykdommer skjer i laveller middelinntektsland. På FNs høynivåmøte om ikke-smittsomme sykdommer under generalforsamlingen i 2011 ble verden enige om behovet for å sette inn krefter for å motvirke spredningen av denne type sykdommer. Den norske regjering har forpliktet og engasjert seg for å bidra i dette arbeidet. Kampen for folkehelsen er viktig for vår regjering her hjemme, og vår egen helseminister bidro nylig konstruktivt til å utvikle WHOs globale handlingsplan mot ikke-smittsomme sykdommer. Fire risikofaktorer skiller seg ut: tobakk, alkohol, usunn mat og manglende fysisk aktivitet. På tre av disse feltene er det sterke industriinteresser som har lite å tjene på tiltak for å motvirke sykdomsspredning. Alkoholselskapene jakter på nye kunder Alkohol er en viktig del at dette bildet, og en del som FORUT er spesielt opptatt av. Gjennom programmet «Rus som utviklingshinder» har FORUT bidratt både til å sette søkelys på problemet og bidratt til konstruktive tiltak for å redusere det. Alkohol rangeres som den femte viktigste risikofaktor for tidlig død og dårlig helse. Alkoholproblemene er en del av sykdomsbildet knyttet til de kroniske ikkesmittsomme sykdommene. Dessuten er helsebelastningene for den enkelte bare WHOs hovedkvarter i Geneve. toppen av isfjellet. I tillegg har alkoholmisbruk store sosiale konsekvenser, også for uskyldige tredjeparter. Det har vokst frem et nytt markedssegment i Afrika: de som lever på $2 (ca. 12 kroner) om dagen eller mer. Dette er en stor og voksende gruppe, og det er selskaper som forstår seg på å tjene gode penger på å utvikle produkter rettet mot disse spesielt sårbare forbrukerne. Her er ølselskapene blant pionerene. I de nye markedene har selskap med tilnærmet ubegrensede ressurser for etablering store muligheter. De utvikler og markedsfører øltyper som skal nå forbrukere som i utgangspunktet har svært lite penger til overs. Slik bidrar de til dårlig helse og undergraver arbeidsevnen og dermed også en bærekraftig utvikling i økonomisk og samfunnsmessig forstand. I tillegg til å bruke lobbygrupper til å slåss mot globale helsetiltak har alkoholprodusenter gått inn og aktivt bidratt til utforming av retningslinjer og alkoholpolitikk i utviklingsland. Et godt eksempel er SABMiller, en av verdens største alkoholprodusenter, som har forsøkt å utforme den nasjonale alkoholpolitikken i land som Lesotho, Malawi, Uganda og Botswana. Rollen som markedsaktør, der det viktigste formålet er å maksimere investorenes avkastning, er ikke mulig å kombinere med å «bidra» til å holde forbruket på et forsvarlig lavt nivå. Økt forbruk gir økt fortjeneste for SABMiller, men større helseskader og sosiale problemer for befolkningen. Dette illustreres i disse dager av selskapets frenetiske aktivitet for å svartmale konsekvensene av et eventuelt reklameforbud for alkohol i Sør-Afrika. Der har nemlig helseministeren innsett hvilken belastning alkohol utgjør for folkehelsa og utvikling i landet. Han har i fremmet et forslag om forbud mot alkoholreklame ikke ulikt det Norge har levd godt med siden midten på 1970-tallet. Slike reguleringer vil alkoholindustrien ikke ha. «Folkehelse for utvikling» Norge har ekspertise på å forebygge sykdom og forvalte folkehelse. Vi har en aktiv alkohol- og tobakkspolitikk og solide virkemidler når det gjelder regulering av usunne varer, fra skatt på alkohol og sukker, til regler for markedsføring. Vi har regulering av tilgjengelighet og reklameforbud for enkelte typer varer. Dette er gode og veldokumenterte virkemidler for å promotere folkehelse. Norge kan bidra på samme måte på folkehelseområdet som vi gjør innen oljeforvaltning, med vår kunnskap og erfaringer, og støtte utviklingsland i utarbeidelsen av en aktiv folkehelsepolitikk. I liket med «olje for utvikling» kan finansieringen av «folkehelse for utvikling» etter hvert overtas av hvert enkelt land, blant annet ved aktiv bruk av alkohol- og tobakksavgifter. forut nytt

8 Egen inntekt Egen inntekt og kontroll over egen økonomi er en forutsetning for kvinners likestilling. I slummen i Indias storbyer og på landsbygda ble FORUTs innsats rettet mot kvinner som ikke var yrkesaktive. Et fellestrekk for disse kvinnene var økonomisk avhengighet av ektefellen eller andre, liten deltakelse i beslutningsprosesser i og utenfor familien og liten kontroll over egne midler. Gjennom å delta i spare- og lånegrupper fikk de tilgang til oppstartlån og 8 forut nytt fikk satt i gang med vareproduksjon, en liten butikk eller annet som ga inntekt. Pengene de tjente ble pløyd inn igjen i bedriften og brukt til å forbedre familiens livsvilkår. Egen inntekt gir høyere status. De fleste av disse kvinnene har dessuten deltatt i foreninger der de har lært om rettigheter, organisering og hvordan delta aktivt i samfunnsdebatten for å fremme egne interesser. Mikrofinans kombinert med opplæring i entreprenørskap er en effektiv måte å bedre kvinners myndighet over egen økonomi på. Erfaringene med mikrofinans gjennom å bringe grupper sammen har vist seg å være en god måte for å få fram kvinnelige ledere som har blitt talspersoner i sine nabolag. Det har også vist seg å være en effektiv måte å øke oppmerksomheten rundt temaer som hiv / aids og andre helseproblemer, rett til deltakelse i lokaldemokratiet, redusere barnearbeid og overtale kvinner til å la barna få utdanning, å hjelpe kvinner utsatt for vold samt retten til vann, grunnleggende fasiliteter og boliger. Økt antall kvinnelige ledere som er i stand til å igangsette eller påvirke utviklingspolitikken styrker kvinners interesser og bidrar til å ivareta deres rettigheter.

9 Kvinner og likestilling Rupikas historie Dilani Rupika bor i Monaragala, sørøst i Sri Lanka. Hun er 26 år. Mannen er bonde og dagarbeider i landbruket. De har en datter på fem år. Tidligere bodde de hos hans foreldre fordi de ikke hadde eget hus. Rupika var helt avhengig av mannen og hans foreldre. I 2010 ble hun med i en FORUT-gruppe som jobbet med kvinners likestilling og økonomiske rettigheter. Hun ble innvilget et lån på 5000 rupier som hun brukte til å åpne en liten butikk som solgte grønnsaker og andre matvarer i desember Rupikas nye butikk Vi sparer 2000 rupier pr deltaker i måneden. Etter et år kan et medlem låne rupier. Systemet er en god måte å skaffe kapital på. Mannen hjalp henne med å bygge et skur langs veien. Hver dag måtte hun bære alle varene hjemmefra til skuret og hjem igjen om kvelden. Hun fikk hjelp av mannen til dette også. Det var en strevsom tid. Varene handlet hun selv inn på et ukentlig marked i en liten by i nærheten, der hun alltid jaktet på gode, rimelige tilbud. Både Rupika og mannen deltok på møter som organisasjonen FRIENDS (FORUT-støttet) arrangerte, og hun deltok regelmessig i kvinnegruppens månedlige møter. Der får vi gode idéer. Rupikas første butikk En gang foreslo gruppelederen at vi kunne starte egne sparegrupper på hjemstedet, og dermed fikk jeg mer igjen for investeringene mine, forteller Rupika. Nå er jeg leder av en slik sparegruppe med tolv medlemmer. Vi sparer 2000 rupier pr deltaker i måneden. Etter et år kan et medlem låne rupier. Systemet er en god måte å skaffe kapital på, sier hun. I begynnelsen av 2012 fikk hun en liten bok av FRIENDS, der hun kunne føre regnskap og skrive notater. Blant annet skulle alle notere seg et mål de ville nå innen utgangen av Jeg skrev: Sette opp skikkelig butikkbygg ved slutten av 2012, noe jeg oppnådde i dag, den 15. november, sa Rupika fornøyd den dagen hun åpnet sin nye butikk. forut nytt

10 Sri Lanka Nå tør jeg snakke Likevektig og behersket sto Fathima Jesmin fram og snakket om barns rettigheter og ønsker for fremtiden under arrangementet da organisasjonen WODEPT åpnet et tilbygg til senteret sitt i Puttalam på Sri Lankas vestkyst. Selvtilliten kom etter en stund som medlem i Udhayam barneklubb, forteller Fathima, 16 år. Nå tør jeg til og med å ta ordet i store forsamlinger med både voksne og barn, selv om det er øvrighetspersoner til stede også. Gjennom barneklubbene blir det lagt til rette for at barna selv kan delta og utvikle det de anser som barns rettigheter. Barn forbereder og gjennomfører prosjekter i sin landsby. Slik lærer de ferdigheter som planlegg-ing, beslutningstaking, gjennomføring, teamarbeid osv. Barns rettigheter og utvikling er dessuten «pensum» i barneklubben. I nettverksarbeidet treffes barn fra mange forskjellige landsbyer, og det er her Fathima har fått øvelse i å snakke til forsamlinger. I WODEPTs kurssenter er det et bibliotek som står til fri disposisjon for barna. Det anses som viktig at barn venner seg til å lese og innhente kunnskap på egenhånd. WODEPT har vært FORUTs samarbeidsorganisasjon i mange år, også da FORUT hadde eget kontor i Sri Lanka. Organisa-sjonen arbeider spesielt med kvinner og barns rettigheter, og det er en selvfølge at alle etniske grupper deltar på like fot i alle aktiviteter og grupper. Fathima Jesmin Fathima ble medlem av barneklubben i Nå er hun leder av klubben og sekretær i nettverksorganisasjonen WCCN WODEPT Child Club Network. Fatima går på videregående skole og har som drøm å bli advokat. Barn deltok ved åpningen av det nye tilbygget 10 forut nytt Ansatte hos Wodept

11 Sri Lanka Generalsekretær Morten Lønstad klipper snor til et nytt overgangshus i Mullaitivu. Det er forsiktig optimisme å spore nord i Sri Lanka. Etter mange års ødeleggelser fra krig og tsunami, er landsdelen i ferd med å reise seg igjen. Av Ellen Bjølseth I mai 2009 endte borgerkrigen i Sri Lanka med et blodig slag nordøst i landet, i distriktet (eller fylket) som kalles Mullaitivu. Nå, fire år senere, er det en nesten rystende opplevelse å være der det skjedde. Hvordan var det ikke da for de tusener av mennesker som var trengt sammen i dette hjørnet av landet? Bilkirkegård Minefelt og restene av ødelagte busser og kjøretøy av mange slag vitner om dramaet som utspant seg her. Den tamilske befolkningen i nord var blitt drevet fra hjemstedene sine av den tamilske geriljaen LTTE og fraktet til østkysten for å fungere som levende skjold etter hvert som geriljaledelsen Optimisme i gjenoppbyggingsområde skjønte at det avgjørende sluttspillet var nær. Kjøretøyene ble bombet og skutt i filler i sluttstriden, sannsynligvis av både den srilankiske hæren og LTTE. Resultatet var at internflyktningene ikke hadde noen mulighet til å komme seg unna. Mange mistet livet i kampene som utspant seg. Til slutt ble hele tamilgeriljaens ledelse skutt og drept. Regjeringshæren sto igjen som seierherrer, og flyktningene ble samlet i store leirer før de etter måneder og år kunne vende tilbake til sine opprinnelige hjemsteder. Bilturen gjennom området som ble slagfelt er en dyster ferd. På begge sider av den humpete veien ligger minefelt som ikke er ryddet, ødelagte hus og hager, åkrer og vannbassenger. Mange livsverk ble lagt i grus, og det er en tung vei for de tidligere internflyktningene før livet igjen kan bli normalt, om ikke som før. Husbygging Det er mye å ta fatt i, og gjenoppbyggingen er godt i gang. En av FORUTs partnerorganisasjoner, RAHAMA, har nettopp fullført 100 overgangsboliger. Husene ligger stort sett der familiene bodde tidligere, og hvor det var nødvendig å rydde eiendommene før byggingen kunne starte. FORUTs delegasjon besøkte en skole som nylig var rehabilitert av RAHAMA og fikk møte en gruppe elever i årsalderen. Familiene bodde der sluttkampene fant sted og ble også internert i leirer da kampene var over. Elevene var da 8-9 år og hadde mange traumatiske opplevelser å se tilbake på. Fortsatt bodde flere av familiene i telt i påvente av å få bygget seg hus, mens noen var så heldige at de hadde kunnet flytte inn i rehabiliterte hus. Ros fra fylkesmannen Underveis til gjenoppbyggingsområdet var FORUT-delegasjonen i et kort møte med distriktets Government Agent eller fylkesmann. Han benyttet anledningen til å rose FORUTs innsats for internflyktningene under konflikten. Særlig viktig, sa han, var at FORUT prioriterte skolegang for barna ved å sette opp provisoriske skolebygg og sørge for å holde undervisningen i gang. Det er en tung vei for de tidligere internflyktningene. Alle flyktningleirene er nå tømt, og det totale behovet for boliger er Mange organisasjoner, både statlige og ikke-statlige, deltar i gjenoppbyggingen. Det vanlige er at de hjemvendte først får en overgangsbolig, mens permanente boliger kommer i neste omgang. Overgangsboligene er enkle, men fungerer slik at befolkningen kan komme i gang igjen med hagebruk, fruktdyrking og lønnet arbeid. Selv om utfordringene er store, er folk optimistiske og ser fremover mot bedre tider. forut nytt

12 Nepal Fra selvberging til overskudd - Tidligere dyrket vi grønnsaker til eget bruk. Nå har vi økt produksjonen og kan selge overskuddet til butikker. I de bratte dalsidene opp mot Himalaya, Dolakha-distriktet i Nepal, har befolkningen til alle tider livnært seg på enkelt jordbruk. Etter at organisasjonene CWIN og TUKI startet kursvirksomhet, er dyrkingsmetodene blitt forbedret og avlingene har økt. Det er spesielt via kvinnegrupper arbeidet har foregått. Disse gruppene har fått en viktig rolle i lokalsamfunnet og deltar aktivt i planleggingen av utviklingsprogrammer. De har blitt så populære at tvister innen familien eller samfunnet legges fram for gruppene. Selv politiet foreslår at stridende parter henvender seg til kvinnegruppene for å finne fram til gode løsninger. 12 forut nytt Kvinnegruppene var i utgangspunktet en arena for å lære å lese og skrive og drøfte felles problemer i lokalsamfunnet. Senere har de også kjørt kurs i produksjon av grønnsaker, mais, hvete og såkorn. Resultatet har vært meget godt. Krav framsatt av gruppene har ført til bedre sanitære og hygieniske forhold i områdene med ny tilførsel av drikkevann og bygging av private toaletter. Egne toaletter har gjort livet tryggere for Kvinnegruppe kvinner, som tidligere var utsatt for overgrep når de måtte huke seg ned i naturen. Kvinnegrupper har også krevd bedre helsetjenester, noe som har gitt seks helsestasjoner som er åpne hver dag. Tre av dem har blitt oppgradert til fødestuer der gravide regelmessig kommer til kontroll og hvor fødslene foregår.

13 Nepal Bonde på heltid Som kvinne dyrket Devi Thami sin lille jordlapp i landsbyen Alampu for å skaffe familien mat. Det gikk for det meste i hvete og mais i tillegg til noen grønnsaker. Mannen hennes, Tara Bahadur, jobbet som bærer og murer på byggeplasser i India for å skaffe familien inntekt. Etter at CWIN/TUKI kom til landsbyen, har livet endret seg betydelig. Sammen med mannen deltok Devi Thami på kurs om grønnsakdyrking. Nå er hun blitt profesjonell jordbruker og mener hun er i stand til å løse problemer som kan oppstå i næringen. CWIN/TUKI oppmuntret oss til å dyrke grønnsaker, sier Devi. Vi fikk også forskjellige frø fra ressurssenteret. Vi dyrket grønnsaker som hvitløk før også, men så ikke mulighetene for å tjene penger på det. Så overtalte CWIN/TUKI oss til å så minst fem kilo hvitløksfrø, men vi var bekymret for at mye at det ville gå til spille. Etter hvert bar plantene 60 kg hvitløk. En dag gikk mannen min på veien mellom landsbyene med hvitløken på ryggen. Da ropte en butikkeier på ham og tilbød ham 60 rupier pr kg for hvitløken. Dette var for tre år siden. I dag selger vi hvitløken for 100 rupier pr kg (100 nepalske rupier er ca 14,50 kroner). Devi tjener årlig rupier på blomkål, 5000 rupier på tomater og 8000 rupier på hvitløk. De har også begynt å dyrke agurk, kål og andre grønnsaker. Dette gir nok avkastning til familien på seks. Vi har lært at det er mer lønnsomt å dyrke grønnsaker enn mais og hvete, og vi har lært å beskytte avlingene mot udyr og sykdom, sier Devi. Nå er mannen hennes også med i jordbruket på heltid og slipper å reise utenlands for å tjene penger. Familien har fått et mye bedre liv, og nå har yngstemann satt i gang med en utvidelse av grønnsakdyrkingen og tar aktivt del i arbeidet. Visste du at: Nepals befolkning er på 26,4 millioner Ca 37 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på en US dollar per dag 42 % av kvinnene kan lese og skrive, tilsvarende for menn er 69 % Nepal har vedtatt at 33 % av medlemmene i parlamentet skal være kvinner, og per i dag er 197 av de 601 delegatene kvinner Forventet levealder for kvinner er 70 år, for menn 68 år Ved fødsler dør 170 kvinner (i Norge er tallet syv) forut nytt

14 Nepal Bred norsk innsats for bedre helse i verden Regjeringen lanserte 8. april en rapport som viser hvordan 48 ulike norske aktører jobber for å sikre tilgang til medisiner og helsestell i verden. Norske organisasjoner har et bredt engasjement for global helse. Regjeringen følger dette opp og bevilger nye 65 millioner til forskning på blant annet tuberkulose og malaria, sa utenriksminister Espen Barth Eide. Økningen fra 235 til 300 millioner kroner går til forskning på blant annet bedre metoder for å hindre mødre- og barnedødelighet, bedre familieplanlegging, nye vaksiner mot tuberkulose og bedre medisiner mot malaria. - Jeg er glad for at så mange norske aktører er aktive for bedre global helse. Samtidig er verden i rask endring. Utviklingslandene har sterk økonomisk vekst og må ta en større del av ansvaret for egen befolknings helse. Dette betyr å bygge robuste helsesystemer, sier Eide. - En utfordring videre blir å fortsette den framgangsrike kampen mot de smittsomme sykdommene, samtidig som vi styrker arbeidet mot den globale epidemien ikke-smittsomme sykdommer, som i dag er den viktigste årsak til for tidlig død og lavere livskvalitet. Mer robuste helsetjenester vil videre gi alle land også Norge bedret beredskap i møtet med framtidige helsetrusler som for eksempel pandemier, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. FORUT bidrar i denne sammenhengen med sin satsing på rusforebygging og sitt fokus på alkoholskader som en del av de ikke-smittsomme sykdommene. Korrupsjon En verdensomspennende korrupsjonsundersøkelse gjennomført av antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International viser at politikere kommer svært dårlig ut. De politiske partiene mest korrupte Over hele verden er det de politiske partiene (og politiet) som regnes som mest korrupte. En overveldende stor del av verdens befolkning mener at egne myndigheter er styrt av lobbyister og korrupte inn til margen. Undersøkelsen er den største som er gjort på temaet i verden noensinne. Ille for Nepal Når det gjelder for eksempel Nepal, regnes de politiske partiene som de mest korrupte institusjonene i landet. Sytti prosent av respondentene i den nye undersøkelsen i Nepal mente at de politiske partiene er de mest korrupte. I 2011-rapporten ga bare 53 prosent av respondentene de politiske partier skylden for korrupsjon. Tallene er ikke enestående for Nepal. Den globale undersøkelsen, kalt Global Corruption Barometer, rangerte i Nepal offentlige tjenestemenn på andre plass og politiet på tredje etterfulgt av parla- Befolkningen i Nepal har liten tiltro til offentlige myndiheter. mentet, rettsvesenet, privat sektor, utdanningsinstitusjoner, NGOer, helsesektoren og religiøse institusjoner. På verdensbasis svarer 27 prosent av de spurte at de har betalt bestikkelser i kontakt med offentlige institusjoner og tjenester i løpet av det siste året. Det tilsvarende tallet for Norge er tre prosent. Mediene minst korrupte Rapporten har listet opp mediene som de minst korrupte institusjonene i Nepal. Transparency International har foretatt slike undersøkelser hvert annet år siden Nepal har deltatt siden Undersøkelsen var basert på intervjuer med mennesker i 105 land. I Nepal ble 1000 husstander i 58 kommuner kartlagt. Da rapporten ble offentliggjort i hovedstaden Katmandu, sa styreleder i Transparency International Nepal, Bishnu Bahadur: Korrupsjonen er så omfattende her i landet at ingen kan bestride funnene i rapporten. Økt korrupsjon i Nepal Rapporten viser at 57 prosent av respondentene i Nepal oppfattet at korrupsjonsnivået har økt betydelig de siste to årene. 69 prosent av respondentene har påpekt korrupsjon i offentlig tjeneste som et stort problem. 14 forut nytt

15 India Kampen mot matkorrupsjon Koordinert aksjon gir resultater Av Ellen Bjølseth I sommer kunne vi lese sjokkerende nyheter om elleve barn som døde etter å ha spist mat de fikk servert på en statlig skole i India. Det viste seg at maten inneholdt plantevernmidler, og at den var levert av en bedrift som hadde fått matleveringsavtale gjennom korrupsjon. Korrupsjon er dessverre utbredt, noe også FORUTs samarbeidsorganisasjoner er fullt klar over og spesielt på vakt overfor. En tilsvarende sak med matleveranser i barnehager fikk CWC (the Concerned for Working Children) til å reagere. Etter å ha fått meldinger om dårlig kvalitet på maten i noen barnehager, avdekket CWC at maten som ble servert i barnehagene i Kundapur og Bellary var virkelig ille. CWC kontaktet andre organisasjoner i nettverket sitt for å se om situasjonen var den samme i andre distrikter. Samtidig hadde statens barnerettighetskontor mottatt et anonymt brev om tilsvarende forhold. Antikorrupsjonsombudet ble varslet, og undersøkelser iverksatt. En domsbeslutning i høyesterett i 2004 påbød servering av varm mat til barn i barnehagene, og at maten skulle kjøpes lokalt, uten mellommenn. Stikk i strid med loven hadde myndighetene inngått avtale med en bedrift i Chennai om levering av et pulver basert på korn og belgfrukter. Pulveret ble rørt Maten i barnehagen må være trygg (illustrasjonsfoto). ut i kokende vann og tilfredsstilte dermed kravet om et «varmt måltid». Undersøkelsene avslørte at provianten stort sett holdt lav kvalitet, var uten smak og i flere tilfeller full av biller og andre insekter kort sagt uspiselig. CWC fikk pulveret testet i et matlaboratorium. Imens undersøkte andre organisasjoner de juridiske sidene av saken. Barnehageansatte protesterte og nektet å servere barna mat som var uegnet til menneskeføde. Rett-til-mat-kampanjen ble involvert. Delstatsmyndighetene hadde erklært at «1,2 millioner barn i alderen 0-6 år i delstaten Karnataka var undervektige og feilernærte.» CWC leverte en anmeldelse til domstolen. Myndighetene reagerte med kosmetiske endringer. Det ble erklært at heretter skulle maten leveres av lokale kvinnegrupper, såkalte selvhjelpsgrupper, men fortsatt i pulverform, ikke fersk tillaget mat. Videre undersøkelser viste at pulveret fortsatt ble levert av Chennai-bedriften, men ble pakket om av kvinnegruppene i et forsøk på å omgå domsbeslutningen fra høyesterett. I tråd med anbefalinger fra CWC tok en kommune i Kolkere ansvar for barnehagen og skaffet til veie lokale forsyninger. Dette kostet to rupier per barn per dag, mens myndighetene brukte fire rupier på maten. Departementet for kvinner og barns velferd protesterte mot tiltaket og truet med å trekke alle andre tjenester, inkludert ernæring til ungdom og gravide og ammende kvinner, hvis ikke kommunen tok imot mattilskuddet fra staten. Dermed måtte kommunen gi opp tiltaket sitt. CWC sørget for å informere media, og litt graving avslørte mer snusk, som korrupsjon i størrelsesorden mellom én og halvannen million rupier i måneden til seniorbyråkrater i Kvinne- og barnedepartementet, som hadde ansvar for ordningen. Leverandøren viste seg å ha kontor i Bangalore (delstatshovedstaden), der viktigste oppgave var å sørge for bestikkelser i alle administrative og politiske ledd. Det avstedkom enormt, negativt press fra befolkningen. En husransakelse hos departementsråden avslørte midler han ikke kunne gjøre rede for. Til slutt ble en del personer avsatt og kontrakten med pulverleverandøren oppsagt, men da var det bare to måneder igjen av kontraktstiden. forut nytt

16 India Pia i India Pia i møte med indiske barn Pia Skjelstad er en reflektert blogger. Siste uke i mai dro hun til Bangalore med FORUT. gen av hvem og hva FORUT er, så for noen måneder siden tok vi kontakt med Pia og inviterte til et samarbeid som hun takket ja til. Det er første gang vi bruker en blogger som ressurs. Det åpner også Barnehuset som inspirasjonskilde For et par år siden var Sheila Devaraj hos APSA (Association for Promoting Social Action) på besøk på barnehuset på Hamar og fikk grundig orientering om hvordan barn som har vært utsatt for ulike overgrep blir behandlet her. I løpet av de siste par årene har APSA holdt kurs for ulike grupper som har befatning med barn: Politifolk, lærere, organisasjonsansatte, ansatte på barnehjem, leger, sykepleiere, distriktshelsearbeidere, barnevernsarbeidere og folk i rettsvesenet. APSA har laget håndbøker og plakater på ulike lokalspråk, de har kartlagt situasjonen for barn som har vært utsatt for omsorgssvikt og overgrep og har vurdert situasjonen på nytt etter at lokalsamfunnet har tatt tak i sakene. Mye av dette arbeidet er gjort etter besøket på barnehuset, sier Sheila Devaraj. Den grundige orienteringen vi fikk der med samtalene etterpå var til stor inspirasjon og ga oss mange nyttige innfallsvinkler. Sammen med noen andre barnerettighetsorganisasjoner og delstatsbarnevernet hadde APSA drømt om å gjøre noe lignende i India, og nå er vi på rett vei, sier hun. 16 forut nytt I India møtte vi sympatiske, gode voksne. Engasjerte, stolte og bevisste. Trygge og solide. Det var veldig godt å se. FORUT ønsket seg noen «nye og uavhengige stemmer» inn i formidlinfor at vi når fram til helt andre lesere. Pia ble invitert med på tur fordi FORUT vil vise frem bredden av det vi gjør i et samarbeidsland. Nå har Pia skrevet om besøket i India på bloggen sin. Den finner du på www. piasverden.com. Her får du Pias undring og refleksjon over det hun så og opplevde. Hun skriver for eksempel: Prosjektene som drives, går på å hjelpe de aller svakeste. Ikke sånn Her har du en tier til lunsj. Mer sånn Du er verdt noe som menneske, vi skal støtte deg slik at du etter hvert kan stå på egne bein, få deg en utdanning, få deg en jobb, komme deg ut av elendigheten. Jeg blir faktisk rørt når jeg tenker på dagene i India. Det var fine, intense, gode, vonde dager. Som absolutt ga meg tro på en bedre fremtid for veldig mange.

17 Rus som utviklingshinder Time Magazine rapporterer fra Afrika: Alkoholproblemene øker Reklameskilt i Lesotho (illustrasjonsfoto). Time Magazines reporter har nylig vært i Afrika og rapporterer at alkoholproblemene øker i kjølvannet av alkoholindustriens satsing. Det prestisjetunge nyhetsmagasinet har sett på utviklingen på et kontinent der økonomien vokser raskt, men som har mange utfordringer å slite med. Magasinet Time er anerkjent for sine nyhetsreportasjer fra hele verden. Nylig hadde bladet en reportasje med utgangspunkt i at man i Kenya diskuterer alkoholpolitikk. «Afrika har et alkoholproblem», slår journalisten fast og peker på at den multinasjonale alkoholindustrien leter etter nye markeder i en verden der stadig flere områder «er mettet» med alkohol. Afrika er perfekt som et nytt og lovende marked: relativt lavt forbruk av internasjonale øl- og spritmerker i utgangspunktet, en voksende middelklasse, ung befolkning og et relativt stort uformelt marked av hjemmebrygg. Samtidig er de fleste afrikanske land dårlig rustet til å ta imot økende belastning av skader og sykdom som skyldes alkoholbruk. Helsevesenet er kronisk underbemannet med små budsjetter. Korrupsjon og svakheter i styresett gjør det vanskelig å regulere markedene, og mange land i Afrika har tradisjonelt en fyllekultur som gjør at man kan forvente økt skadenivå med økt gjennomsnittsforbruk. Time Magazine har møtt en av motkreftene i Kenya, Bill Sinkele som arbeider med sosialt arbeid i slummen. Han mener de internasjonale alkoholselskapene sikter seg inn mot barn og ungdom for å skape merkebevissthet sjøl før de har begynt å drikke. Sinkele er også forbauset over å se at myndighetene i Kenya og noen andre afrikanske land gir skattefritak for enkelte ølsorter for at den fattigste delen av befolkningen skal ha tilgang til billig øl. Se hele artikkelen her: com/2013/08/09/africas-drinking-problem-alcoholism-on-the-rise-as-beveragemultinationals-circle/ Heftig strid om alkoholreklameforbud i Sør-Afrika Sør-Afrika er i disse dager en brennhet alkoholpolitisk slagmark. Helse står mot penger. Hva teller mest? Sørafrikanernes helse eller jobber i reklame-bransjen? Striden dreier seg om et mulig forbud mot alkoholreklame. Sør-Afrikas helseminister Aaron Motsoaledi har gått hardt ut og frontet et forslag om forbud mot all form for reklame og sponsing, av hensyn til folkets helse og sikkerhet. Sør-Afrika ligger på toppen av de fleste sørgelige statistikker her på kloden, og mye av elendigheten er knyttet til et veldig høyt alkoholforbruk. Helseministeren har bred støtte i sitt parti, ANC, og i regjeringen. Samtidig er det sterke økonomiske interesser knyttet til produksjon, salg og reklame. Ikke minst har landets store og internasjonale bryggerikonsern, SABMiller, ringt med alle varselbjeller. Reklameindustrien har kastet seg inn på bryggeriets side, i frykt for å tape inntekter. De har bl.a. finansiert store annonser som sverter navngitte aktivister for forbudet, bl.a. en av FORUTs nære partnere. Nå har dette også blitt en global sak. Den internasjonale alkoholindustrien frykter at Sør-Afrika skal innføre et forbud mot alkoholreklame. Hvis et slikt forbud blir vedtatt i et så stort og viktig land som Sør-Afrika, er det plutselig fare på ferde i mange andre land. Derfor har også industriens PR-byrå i Washington, ICAP, engasjert seg mot forbudet. Sportsministeren har engasjert seg mot forbudet og dermed splittet regjeringen. Ministeren er redd for at idretts- og kulturarrangementer skal miste store sponsorpenger. forut nytt

18 18 forut nytt

19 Kvinner og likestilling WHO: Hver tredje kvinne opplever vold oftest fra egen partner 35 prosent av verdens kvinner blir utsatt for fysisk eller seksuell vold. Dette anslår en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon. Vold fra partner er vanligste form for mishandling av kvinner. Vold mot nær familie er på samme tid både et nært og et globalt problem. Det rammer kvinner og barn, men også menn, i alle land og kulturer. For Norges del er det anslått at mellom og mennesker utsettes for vold i nære relasjoner hvert år her i landet. Vold mot nær familie er på samme tid både et nært og et globalt problem. I august la regjeringen fram en ny handlingsplan som griper fatt i problemet med partnervold: «Et liv uten vold». Her blir det lagt fram 45 tiltak som skal forebygge slik vold og hjelpe dem som blir rammet. 50 millioner skal brukes til forskning over fem år. Handling er best - Mer kunnskap er bra. En handlingsplan er bedre. Mer handling er best. Dette uttalte IOGTs landsmøte i en kommentar til regjeringens nye plan. Handlingsalternativene er allerede mange, uavhengig av mer forskning og flere handlingsplaner. Tiltak for å redusere alkohol- og narkotikabruken er sikre bidrag til redusert vold i samfunnet, sa IOGT-landsmøtet. En rapport som Verdens helseorganisasjon (WHO) la fram i sommer, anslår at 35 prosent av verdens kvinner har blitt utsatt for fysisk eller seksuell vold. Voldtekt, drap og andre overgrep i det offentlige rom får, med rette, stor oppmerksomhet når slikt skjer, men all erfaring tyder på at utøverne av vold mot kvinner som oftest er de aller nærmeste, og overgrepene skjer i det private rom: hjemme, i familien, det som skulle være livets trygge rom. Dette bekreftes også av den nye WHOrapporten. Mens totalt 35 prosent av verdens kvinner har vært utsatt for vold, oppgir 30 prosent at det var partneren som var utøveren. 38 prosent av kvinner som myrdes, blir drept av partneren sin. WHO-rapporten peker på en lang rekke psykiske og fysiske problemer som partnervold gir senere i livet for ofrene. IOGT sier seg enig i behovet for mer kunnskap om problemets omfang og årsaker. - Men vi kan ikke vente med handling til vi vet alt om årsaker. Vold Vi kan ikke vente med handling til vi vet alt om årsaker. i nære relasjoner er en brutal realitet for mange titusener her og nå. Derfor må det handles nå, og tiltakene må til en hver tid bygge på det beste av Hanne Gade Ringdal. kunnskap som vi allerede har. Den som får sin hverdag ødelagt av juling eller blir psykisk terrorisert av partner eller en forelder, kan ikke vente til forskerne en gang finner ut det som mange allerede vet. For eksempel at mye partnervold blir utøvd under ruspåvirkning, sier nyvalgt leder i IOGT, Hanne Gade Ringdal. IOGT utfordrer landets politikere til å bruke tiltak for å redusere alkoholforbruket her i landet. Det vil gi reduksjon i voldsnivået. Derimot er det lite som tyder på at de tiltakene som planen peker på, kampanjer og kunnskapsformidling, er spesielt effektive, uttaler årets IOGT-landsmøte. forut nytt

20 Kreativ barnehage i barrneaksjonen: FORUT-festival og full fart! Espira Kuventræ barnehage i Os utenfor Bergen satser stort når de er med i FORUTs barneaksjon. Torsdag 30. mai inviterte de 166 barna og alle de voksne til en egen festival med lek, aktiviteter og god mat, og inntektene går til FORUTs innsats for barn og unge i Malawi og andre land. 20 forut nytt ingen, veggklatringen, fiskedammene, ponniridningen og alle de andre aktivitetene. Hver aktivitet kostet en tier eller to, og alle barna fikk en liten premie ved mange av aktivitetene. Foreldre og lokalt næringsliv bidrar med alt fra kulepenner og ballonger til helikoptertur og ponniridning (!) som premier og Marianne Moberg (tv) og Irmelin Tufte Berge. Det var en varm og fin vårdag da barnehagen inviterte til FORUT-festival for barna, søsken, foreldre, besteforeldre og andre interesserte. Over 300 store og små myldret inn og ut mellom pølseboden, ansiktsmalingen, svampkastaktiviteter, forteller styrer Irmelin Tufte Berge og pedagogisk leder Karianne Moberg. Det er mye forberedelser til FORUT-festivalen, og veldig moro når vi får til så mye trivsel og glede for barna og familiene deres i barnehagen, forteller de to. I et par-tre glade festivaltimer er barnehagen et fargerikt fellesskap der barn og voksne trives sammen. I tillegg fører mange små bidrag til utrolige kroner til FORUTs arbeid for barn i Malawi og andre land. Ingvar Midthun i FORUTs barneaksjon sier at kreativiteten i Espira Kuventræ barnehage i Os blir lagt merke til. Med FORUT-festivalen lager denne

21 Barneaksjonen Svampkasting Gabrielle (5) er flott med ansiktsmaling Sindre (5) har ridd på hesten. Pappa Espen passer på. Pappa Helge Olav med Martin og Ulrik barnehagen noe ekstra morsomt og sosialt ut av innsatsen for barn i andre land. Nå skal vi i FORUT lære av dette og inspirere andre barnehager og barneskoler til å lage sine egne festivaler, sier Ingvar. Han sier at FORUTfestivalen vil bli trukket inn som en del av barneaksjonens materiellpakke fra og med høsten Men vil ikke dette bli for omfattende for andre og mindre barnehager og skoler? - Nei, vi skal presentere dette som en fleksibel festival, der arrangørene kan lage store og små løsninger avhengig av hvor mange barn og voksne som kan være med. Barneaksjonen skal tilrettelegge for et utvalg av aktiviteter, slik at vi bidrar til mest mulig trivsel og moro rundt det å bidra med noen kroner til en bedre hverdag for jevnaldrende i FORUTs prosjektland. Vi skal rett og slett spre den gode kreativiteten og stemningen fra Espira Kuventræ barnehage i Os til mange flere barn i Norge, sier Ingvar. Han understreker at det viktigste ikke er omfanget, men at alle kan lage sin egen FORUT-festival. Opptatt av barna i Malawi Martin Nygard på fem år er en av dem som har det gøy på FORUT-festivalen. Vi har lært om landsbybarna i Bawatele i Malawi, og vi har lagd fotballen vår selv slik de gjør i Bawatele! Lillebror Ulrik får også være med på festival i dag, sammen med mamma og pappa. Pappa Helge Olav er veldig fornøyd med dagen. Vi merker at Martin er veldig opptatt av det han lærer om barna i Malawi. FORUT lager en tydelig og helhetlig fortelling for barna, og det er kombinasjonen av læring, lek og barnas egen aksjonsdag som gjør dette så fint for oss, sier pappa Helge Olav. Bli med i barneaksjonen i høst! Monki på vei fra Norge til Bawatele. En ny barneaksjon med nye filmer og fortellinger fra Malawi er nå i bruk i flere hundre barnehager og barneskoler over hele landet. Alt tyder på at vi ender opp med minst 1500 deltakende barnehager og barneskoler i høstens aksjon, forteller prosjektleder for barneaksjonen Ingvar Midthun. Han var i Bawatele sammen med Maj Britt Andersen og fotograf Frode Meskau i februar i år. I høstens barneaksjon blir det et hjertelig gjensyn med Lines og de andre vi ble kjent med i fjorårets aksjon, og vi skal på skolebesøk og på safari. Nytt i høst er også at vi blir kjent med Monki, som er aksjonens nye gjennomgangsfigur. Han dukker opp i filmene og fortellingene, men også som en liten kose-ape i varepakken til barneaksjonen! FORUTs barneaksjon har også mye ekstra og gratis materiell på nettsidene barn. Der finnes det oppgaver, bilder og historier som barn og foreldre kan dele sammen på kveldstid. På den måten håper vi at det barna lærer i barnehagen og på skolen også kan være med hjem på en ny og fin måte. Vi håper du kan sørge for at dine barn eller barnebarn blir med i barneaksjonen gjennom et tips til skolen eller barnehagen! forut nytt

- utvikling for alle

- utvikling for alle - utvikling for alle FORUT FORUT en effektiv organisasjon med godt prosjektarbeid. Konsulentfirmaet Scanteam evaluerte FORUTs arbeid på oppdrag av Norad i 2008. I konklusjonen heter det blant annet: I

Detaljer

FORUT. Barneaksjon. Verden inn i barnehagen

FORUT. Barneaksjon. Verden inn i barnehagen Barneaksjon Nischal og Biswas er med i barneaksjonen fra Nepal Monki går igjen i barneaksjonen Verden inn i barnehagen Over 1 000 000 barn har deltatt i FORUTs barneaksjon siden 1988. Gjennom FORUTs barneaksjon

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

I. Positive nyheter fra GDCS-prosjektene

I. Positive nyheter fra GDCS-prosjektene Nyhets,- fadder,- og vennebrev II Mars 2014 Disse Nyhets,- fadder- og vennebrev blir utgitt 7 ganger i året og innholder: - Korte kommentarer angående bistandsarbeid - Korte kommentarer til samfunnsutviklingen

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Innledning Tilgang til rent vann, hygieniske sanitær-fasiliteter og riktig håndtering av vann er essensielt

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

BLI FORUT-FADDER! Ragnhild Sælthun Fjørtoft er FORUT-fadder

BLI FORUT-FADDER! Ragnhild Sælthun Fjørtoft er FORUT-fadder BLI FORUT-FADDER! Ragnhild Sælthun Fjørtoft er Som betaler du 200 kroner i måneden. Registrer deg i dag på www.forutfadder.no eller bruk innmeldingsblanketten i denne folderen. FORUT er ein organisasjon

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Arbeidsplan 2014-2015

Arbeidsplan 2014-2015 Arbeidsplan 2014-2015 OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen 2. Bli en viktigere premissleverandør i debatten om ruspolitikk og ruskultur RUSMIDDELPOLITIKK

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

My African Aid Organisation. My Home

My African Aid Organisation. My Home Årsrapport 2010 2010 Året 2010 har vært et meget godt år på alle måter. Vårt arbeid i Afrika har gått uten problemer. Vi ser gode resultater på jobben som gjøres, og barna gjør tydelig fremgang på skolen.

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Sandnes Frivilligsentral 2013

Sandnes Frivilligsentral 2013 Sandnes Frivilligsentral 2013 Frivilligsentralene 2013 Ca 400 sentraler totalt I forrige regjeringsperioden er det blitt opprettet over 100 nye sentraler KD har fordelt tilskudd til opprettelse av 20 nye

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen i region Sør- Norge 2. Bli en viktigere regional premissleverandør i debatten

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Å etablere et demensvennlig samfunn

Å etablere et demensvennlig samfunn Å etablere et demensvennlig samfunn Vår historie fra North Lanarkshire Sandra Shafii & Arlene Crockett Arendal 23. mars 2015 Vi har en historie å fortelle Hvorfor vi startet Hvordan vi gjorde det Hva som

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

NATICC, tar opp kampen mot kjønnsrelatert vold. Et forandret Swaziland

NATICC, tar opp kampen mot kjønnsrelatert vold. Et forandret Swaziland NATICC, tar opp kampen mot kjønnsrelatert vold. Et forandret Swaziland Målet med prosjektet: redusere familiebasert vold og vold mot barn i Swaziland. øke kunnskap og bevissthet om barnemishandling og

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

VERDENSTENKEDAGEN 2006

VERDENSTENKEDAGEN 2006 VERDENSTENKEDAGEN 2006 JENTER VERDEN OVER SIER : "WORLD THINKING DAY!" SPEIDERE OVER HELE NORGE SIER: "VERDENSTENKEDAGEN!" Er du litt nysgjerrig på hva verdenstenkedagen er for noe må du lese videre...

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller Årsrapport 2013 Kjære fadder og støttespiller Takket være ditt engasjement, og dine bidrag opplever vi 2013 som et særdeles godt år. Vi har oppnådd mye mer på de siste tolv månedene, enn de to foregående

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Folkehelsemelding 2015

Folkehelsemelding 2015 Folkehelsemelding 2015 Aktive eldre en moderne eldrepolitikk Konferanse for kommunale eldreråd, Oppland fylkeskommune, Biri, 9.oktober Aina Strand, HOD Hvorfor ny folkehelsemelding nå? Presentere regjeringens

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

GIVERGLEDENR. 3. Har han noen fremtid i et fattig land? TARA ER 5ÅR OG BLIND. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere

GIVERGLEDENR. 3. Har han noen fremtid i et fattig land? TARA ER 5ÅR OG BLIND. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere GIVERGLEDENR. 3 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere TARA ER 5ÅR OG BLIND Har han noen fremtid i et fattig land? Mars 2000: Sterkt svaksynt og hjelpeløs Oktober 2003: Butikkeier med råd til

Detaljer

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» MER OM: «SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» 2 EN OPPVEKST VARER LIVET UT Trine hadde aldri med seg matpakke på skolen. Jeg er jo bare 9 år og jeg klarer ikke å skjære tynne brødskiver. Og

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Okhaldhunga Times oktober 2010

Okhaldhunga Times oktober 2010 Okhaldhunga Times oktober 2010 Kjære venner, Vi har nettopp kommet tilbake fra en lang sommer i Norge, så det blir smakebiter fra tilbakereisen. Det er en rar følelse å reise til Okhaldhunga, for når vi

Detaljer

Energi for framtiden Gründercamp

Energi for framtiden Gründercamp Energi for framtiden Gründercamp Nettkurs for lærere og UE-ansatte 15. september, 17. september, 19. september SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Kursholdere Anne M. Abelgaard, rådgiver, Enova SF anne.marie.abelgaard@enova.no

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Reisebrev fra en elektriker på tur

Reisebrev fra en elektriker på tur Reisebrev fra en elektriker på tur Etter en 8 timer biltur. En biltur som seg hør og bør innhold hindu musikk og en unge som veksler mellom og spille på sin lekegitar og spille gameboy med lyden på full

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge

BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge Isabels grunnlegger Isabel Maguja Nielsen og mannen hennes

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 26.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer