Bygningskonstruksjoner. Tilstandsanalyse av utvendig treverk. Billedkatalog, symptomliste og typiske skadesteder

Transkript

1 Bygningskonstruksjoner Tilstandsanalyse av utvendig treverk. Billedkatalog, symptomliste og typiske skadesteder Byggforskserien Byggforvaltning Sending Generelt 01 Innhold Dette bladet er et praktisk hjelpemiddel ved gjennomføring av tilstandsanalyse av utvendig treverk. Til hjelp ved identifisering av skader inneholder bladet en billedkatalog som viser de mest vanlige symptomene og illustrerer de ulike tilstandsgradene. I tillegg inneholder bladet en symptomliste som kort forklarer mulige årsaker, konsekvenser og aktuelle tiltak, samt en liste over typiske skadesteder til bruk ved tilstandsregistreringen. Byggforvaltning tar for seg grunnlaget for tilstandsanalyse av utvendig treverk, med vekt på hvordan undersøkelser skal gjennomføres i felt. Dette svarer til en tilstandsanalyse på nivå 2 og 3 i henhold til Byggforvaltning og forslag til Norsk Standard Målgruppen er både eiendomsforvaltere med eget driftspersonell, arkitekter, rådgivende ingeniører, takstfolk, entreprenører og vanlige huseiere. 02 Bakgrunn Bladet er utarbeidet med bakgrunn i forskningsprosjektet «Tilstandsanalyse av utvendig treverk», finansiert av Dekkbeisfondet og Norges forskningsråd. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Byggforsk, Jotun, Mycoteam m.fl. 03 Henvisninger Byggdetaljer: G Kjemisk trebeskyttelse mot sopp, insekter og marine borere G Insekter. Angrepsformer, forebyggelse og bekjempelse G Sopp. Angrepsformer, forebyggelse og bekjempelse G Uttørking og kontrollmåling av byggfukt A Overflatebehandling av utvendig treverk Byggforvaltning: Tilstandsanalyse som grunnlag for vedlikeholdsplan Vedlikehold av småhus Tilstandsanalyse av utvendig treverk. Registrering og vurdering Eldre, utvendige trepaneler. Profiler. Utførelse. Del I og II Vedlikehold av utvendig trepanel Utvendig behandling av eldre trehus. Fargeundersøkelse og ny maling 1 Tilstandsregistrering 11 Hva skal egentlig registreres? Tabell 11 gir en oversikt over hva man bør registrere. Det er også til god hjelp å bruke et registreringsskjema, se Byggforvaltning Billedkatalog Billedkatalogen til pkt , som er vist bakerst i bladet, viser eksempler på tilstandsgradering for de vanligste skadesymptomene for utvendig treverk. Tilstandsgrad 0 er ikke tatt med, da denne tilsier ingen symptomer. For enkelte symptomer er det ikke hensiktsmessig å vise alle tilstandsgradene. Eksempler på disse symptomene er vist med ett eller to bilder. ene som vises i billedkatalogen, fins også i symptomlisten i tabell 41 a og b, hvor mulige årsaker og konsekvenser samt aktuelle tiltak er angitt. Kurseksemplar Tabell 11 Oversikt over hva man bør registrere ved en tilstandsregistrering Hva skal egentlig registreres? Hvor Hva Hvor mye Konsekvenser Tiltak Bygningsdel, f. eks.: vindu kledning terrassegolv vindski gjerde symptomer indikasjoner skader gradering, f.eks. svertesopp, malings-- avflaking, råte m.m. omfang mengder, f.eks. hvor stor del av veggen som har symptom Hva skjer hvis tiltak ikke settes inn? aktuelle eller nødvendige tiltak utbedring råd om å kontakte fageksperter Stikkord: treverk tilstandsanalyse, bilder, symptomer Ettertrykk forbudt Norges byggforskningsinstitutt Tlf Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo.

2 21 Fliskritting Treoverflaten er løs, flosset og trefibrer kan skrapes bort med neglen. Treoverflaten opptar raskt vann (blir mørkere) i fuktig vær. Beis og maling løsner fra underlaget og baksiden har et loddent utseende av trefibrer. Fliskritting kan også påvises ved å feste en tape, f.eks. kontortape, på overflaten og raskt trekke den av. Mengden av trefibrer som sitter igjen på tapen, viser graden av fliskritting. 22 Råteskader (kledningsbord) Typiske symptomer på råteskadet kledning er funn av fruktlegemer av råtesopp, avflaking av maling, deformasjon av treverket eller at treverket blir mykt, ofte brunfarget og lett smuldrer opp. Råteskader påvises enklest ved å stikke en kniv i de mest fuktutsatte delene av treverket. 23 Råteskader (tømmer eller store dimensjoner) Råteskader utvikles vanligvis inne i materialene, slik at det er få synlige symptomer på skader før de er utviklet over lang tid. Tegn til skader kan være fruktlegemer av både brun- og hvitråtesopper, misfarging eller synlig deformasjon. 24 Treskadeinsekter Insektskader utvikles enten under barkrester eller inne i materialene. Tegn til skader kan observeres under barkrester, som utflygingshull insektene lager i treoverflaten, eller boremel som drysser ut av flygehull. Innvendige skader påvises først ved å stikke en kniv i materialene eller ved synlig deformasjon. 25 Avflaking/avskalling Malingsfilmen viser tegn til nedbrytning, der enten deler av det siste strøket løsner (avskalling) eller filmen løsner fra underlaget/grunnen i form av flak av varierende størrelse (avflaking). 26 Blæring (linolje-/tran-, sol-) Malingsfilmen hever seg i bobler eller blærer av forskjellig størrelse. Blærene er fylt med væske eller gass (luft). 27 Oppsprekking Malings- eller beisfilm viser tegn til nedbrytning i form av sprekkdannelse. Sprekkene kan opptre i overflaten, gjennom ett eller flere malingslag, eller de kan gå helt ned til underlaget. 28 Svertesopp (overflatebehandlet treverk) Svertesopp danner en misfarging av overflaten i form av sorte prikker eller «spindelvev»-liknende nettverk på overflatebehandlet treverk. 2 3 Typiske skadesteder Sjekklisten i tabell 3 viser, sammen med fig. 3, eksempler på steder det er viktig å kontrollere ved en tilstandsregistrering. Listen er en påminnelse om hvor det erfaringsmessig oftest oppstår skader, og hvor de ulike symptomene som regel er lokalisert. Tabell 3 Liste over typiske skadesteder Sjekkpunkt Omleggsskjøter Endeskjøter Spikerhull Endeavslutninger Nær terreng Bak vegetasjon Vindu bunnkarm Vindu bunnramme, samt nedre del av siderammer Vindu sålbenk, vannbord Vindu dekklister mot sålbenk Vindu alle avslutninger mot veggåpning Dører/porter alle avslutninger mot veggåpninger Balkong golv/søyle/rekkverk Terrasse golv/søyler/stolper/rekkverk /trinn Taktekning Vindskier Tømmervegg ender og hjørnekryss Tømmervegg svillestokk Tømmervegg ved sprekker Tømmervegg mellom stokker Tømmervegg under vinduer Fig. 3 Eksempler på steder det er viktig å kontrollere ved en tilstandsregistrering 4 liste Aktuelle symptomer, svertesopp, begroing, begroing, begroing, insektangrep, insektangrep Kurseksemplar 41 Mulige årsaker, konsekvenser og tiltak Tabell 41 a og b viser en oversikt over mulige årsaker, konsekvenser og tiltak for ulike symptomer på henholdsvis bart og overflatebehandlet treverk. De vanligste symptomene er illustrert med bilder i billedkatalogen.

3 3 Tabell 41 a liste treoverflate Metode for undersøkelse Mulige årsaker Mulige konsekvenser Aktuelle tiltak Fliskritting Visuelt: Se pkt. 21 Neglprøve tapeprøve Nedbrytning av lignin og cellulose i treoverflaten (sollys, fukt, sopp etc.) Skrap bort kvae før ny overflatebehandling påføres. Fuktinnhold Fuktmåler Oppfukting pga. direkte utvendige påkjenninger (nedbør, fuktig luft), eller som følge av mangler i konstruksjon Kvae Visuelt: Punktvis gul misfarging, Kvae forekommer natur-- gjerne i forbindelse lig i treverk av gran og med kvister, eller synlig utbuling furu. Koker/renner ut på av gul, seig masse på overflaten, spesielt på overflaten av treverk. solutsatte flater Kniv e.l. Kvae må ikke forveksles med fruktlegemer av tåresopp. Sjekk ved å stikke kniv i materialet kvae fins i hardt friskt treverk, fruktlegemer i mykt/råteskadet treverk. Råteskader Visuelt: Se pkt. 22 Høy fuktbelastning over (kledningsbord) Kniv e.l. lang tid. Kan skyldes Fuktmåling konstruktive mangler ev. kombinert med uheldige egenskaper til enkelte produkttyper for overflatebehandling. Råteskader Visuelt: Se pkt. 23. Høy fuktbelastning over (tømmer Kniv e.l. til påvisning på lang tid. Kan skyldes eller store overflate. Spesialutstyr for mangler i konstruksjon, dimensjoner) påvisning inne i materialet. ev. kombinert med uheldige Fuktmåling egenskaper til en- kelte produkttyper av overflatebehandling. Svertesopp/ blåved Omfanget og årsakene til skadene må kartlegges raskt. Ytterligere fuktbelastning må reduseres eller stanses (konstruktiv beskyttelse som innkledning, utbedring av detaljer osv.). Svekkede materialer må skiftes ut. Påføring av soppdrepende midler har normalt liten effekt. Kartlegg årsakene. Stans ev. videreutvikling. Kontroller også for andre skader (sjekk fuktforholdene i treverket). Overflatene bør rengjøres, bleking av misfarging kan gjøres med f.eks. kloroppløsning. Insektarten må identifiseres. Treverket må holdes tørt (både mot direkte vannpåkjenninger og høy relativ fuktighet), og holdes fri for råteangrep. Bytt ut skadede materialer. I fuktutsatte konstruksjoner brukes trykkimpregnert virke. I enkelte tilfeller kan ev. en avgrenset påføring av insektgift gi en beskyttende effekt. Treskadeinsekter Visuelt: Mikrosopp vil raskt etableres på ubehandlet treverk, noe som fører til en karakteristisk grå patinering (svertesopp) eller svartblå misfarging (blåved). Svertesopp/blåved må ikke forveksles med skitt og smuss. Visuelt: Se pkt. 24. Artsbestemmelse Utvikling av mikrosopper i de ytre lagene av vedcellene på alt eksponert treverk Angrep av de enkelte insektartene skyldes tilfeldig innsmitting i egnede materialer. Hver art har spesifikke krav til friskt/ råttent treverk, fukttilgang, temperatur og barkrester. Hver skade er relatert til insektart (mht. skadeomfang, tiltak etc.). Bare estetiske konsekvenser hvis treoverflaten skal forbli ubehandlet. Store konsekvenser hvis overflaten skal påføres overflatebehandling. Vanskelig å få maling til å sitte, samtidig som overflaten blir vannsugende. Har primært betydning dersom det skal overflatebehandles Lang tids fuktpåkjenning øker faren for råteskader. Kan også gi utslag i andre symptomer (malingsavskalling, oppsprekking, svertesopper, etc.) Primært estetiske konsekvenser Hvis fukttilgang stanses og treverket tørkes opp, vil ikke råteskaden utvikles videre. Råteskadet treverk som fortsatt utsettes for fuktpåkjenninger, må utbedres raskt for å stanse videre skadeutvikling. Kan gi svekkelser i materialenes bæreevne, fuktinntrengning på innvendig side med misfarging på overflater og vekst av muggsopp. Skadene må vurderes nærmere med hjelp fra fageksper-- tise. Utvikles bare i de ytre sjikt, som blir mer vannsugende og gir dårlig heft for ev. overflatebehandling. Overflaten farges grå. Kan også vokse dypere, f.eks. i margstrålene på furu og gi blåsvart misfarging. Gir sjelden annet enn estetiske konsekvenser Dels estetiske konsekvenser, dels svekkelser i trematerialene. I tillegg oppleves nærvær av insekter som ubehagelig. Eventuell overflatebehandlig må påføres raskest mulig på friskt treverk, senest innen fire uker. Ved fliskritting må underlaget skrapes/slipes ned til friskt treverk før ny behandling påføres. Finn hovedårsaken. Ved tvil, kontakt fagekspert. Utbedre ev. mangler i konstruksjon. Finn og eliminer årsaken til skadene. Ved tvil bør fagekspert kontaktes. Skift ut råteskadet treverk. Kurseksemplar

4 4 Tabell 41 b liste overflatebehandling Metode for undersøkelse Mulige årsaker Mulige konsekvenser Aktuelle tiltak Avskalling av ytre sjikt. Avflaking ned til treverk Begroing Blæring (linolje-/ tran-, sol-) Falming Kritting Oppsprekking Slitasje Smuss Visuelt: Se pkt. 25. Tapeprøve Eventuelt fuktmåling Visuelt, ev. med lupe: Alger, lav og mose gror på overflaten, primært i soner/områder med langvarig fuktpåkjenning, som f.eks. på nordvendte vegger, bak busker etc. Eventuelt fuktmåling Visuelt: Se pkt. 26. Visuelt: Tydelig skjolding/bleking med tiden. Ses lettest ved å sammenlikne to flater med ulik belastning, f.eks. sone oppunder takutstikk med sone nederst på en vegg. Eventuelt bruk av referanseprøve Visuelt: Løstsittende fint pulver dannes på overflaten av malingen. Ved berøring smitter pigmentet av. Visuelt: Se pkt. 27. Eventuelt fuktmåling Visuelt: Avsliting, ofte helt ned til underlaget, av en beis- eller malingsfilm som er utsatt for vær og vind. Overflatebehandlingen blir etter hvert pulveraktig og kritter/smitter av. Omfang avhengig av påkjenning, malingstype og kvalitet. Kan oppstå på beis etter 2 3 år, på maling etter 6 8 år Visuelt: Misfarging og/eller dannelse av tynt belegg som kan føles ved å dra fingertuppene over overflaten. Dannes gradvis, ofte vanskelig å se. Påvises lettest ved å sammenlikne med et rengjort kontrollfelt Alder/slitasje. Produktfeil (maling/beis) Feil i underlaget før påføring Oppfukting av underlaget Oppfukting av overflate over lengre tid. Forekommer ofte på nordvegger og vegger som skygges av busker og trær, eller nær bakken Solblæring (små blærer i siste strøk) skyldes at skinntørr maling utsettes for sterk sol. Linolje- eller tranblærer (store blærer) skyldes grunning med linolje eller tranmaling. Dårlig lysekthet, eller bestandighet på pigmenter, dårlig værbestandighet på bindemiddel, eller kombinasjoner av dette. Kan også skyldes påføring av for tynt lag på sugende underlag Nedbryting av bindemiddelet i malingsoverflaten Malingsoverflaten blir sprø pga. aldring. Mørke farger får høyere overflatetemperatur og øker faren for oppsprekking. Fuktbevegelser i treverket eller indre spenninger i de ulike malingsstrøkene kan bidra. Nedbrytning av bindemiddelet pga. UV-bestråling. Mest utsatt på solutsatte vegger Avsetninger av sot, støv, sand, pollen, insekter eller andre "forurensninger" fra luft eller nedbør. Problemet forsterkes på ru og ujevne overflater. Estetiske konsekvenser hvis bare avskalling av ytre sjikt. Hvis avflaking ned til treverk, vil treoverflaten svekkes (fliskritting). Oppfukting av treverket over lang tid kan gi råte. Svake tegn til begroing har primært estetiske konsekvenser. Kraftig begroing indikerer høy fuktighet over tid, og kan gi råteskader i treverket under. Bare estetiske konsekvenser Bare estetisk problem Bare estetisk problem Ved kraftig oppsprekking hvor bart treverk kan ses, vil underlaget bli oppfuktet. Over tid kan fuktskader og råte oppstå. Estetisk problem, samt dårlig beskyttelse av treverket Estetisk problem. Må fjernes (vaskes bort) før ny behandling Skrap og rens underlag. Sørg for ev. nedmatting av blanke overflater. Påfør ny overflatebehandling. Reduser fukttilgang hvis mulig (stans lekkasjer fra renner, nedløp, fjern busker o.l.). Rengjør overflaten med såpevann og børste. Påfør ev. ny overflatebehandling. Trykk inn eller fjern solblærer og mal over. Ved linolje- eller tranblærer må all gammel maling fjernes før ny påføres (benytt alkalisk malingsfjerner). Unngå å bruke for "rene" farger. Jevnlig vedlikehold Vask og ev. rens, og sørg for grunning av overflaten før ny påføring av maling. Ved tydelig eller kraftig oppsprekking hvor bart treverk kan ses, må all løs maling fjernes, underliggende treverk rengjøres/skrapes ned til friskt treverk før ny overflatebehandling påføres. Vask grundig, bruk deretter stålbørste eller skrap. Påfør grunning før ny overflatebehandling. Vask overflaten jevnlig, spesielt før ny overflatebehandling påføres. Kurseksemplar

5 5 Referanser 51 Forfatter og redaksjon Dette bladet er skrevet av Trond Bøhlerengen, Byggforsk, og Johan Mattson, Mycoteam AS. Billedmaterialet er utlånt av Mycoteam AS og Jotun A/S. Saksbehandler har vært Anna Næss. Redaksjonen ble avsluttet i mai Litteratur 521 Norges Byggstandardiseringsråd. Forslag til Norsk Standard Tilstandsanalyse for byggverk. Innhold og gjennomføring. Oslo, Bøhlerengen, Trond m.fl. Tilstandsanalyse av utvendig treverk. Norges byggforskningsinstitutt, anvisning under utgivelse Mattson, Johan. Råte- og insektskader. FOK-programmets skriftserie nr. 23. Oslo, Mattson, Johan. Maur i bygninger Forekomst, påvisning og utbedring. Mycoteam AS. Oslo, ar 5 Bilder til pkt. 21 Fliskritting Middels kraftig (tydelig) fliskritting. Et tydelig spor dannes ved å dra neglen over treoverflaten. Underlaget er lite egnet til overflatebehandling. Kraftig fliskritting. Hele overflaten er kraftig svekket på grunn av løse fibrer. En tape blir helt dekket med trefibrer. ek se Svake tegn til fliskritting. Enkelte trefibrer løsner ved mekanisk påvirkning på overflaten. m pl Fliskritting på beiset treverk Bilder til pkt. 22 Råteskader (kledningsbord) Ku rs Råte i kledningsbord Råte i vindskier T ils t a n d s g r a d 1 S v a k e t e g n t il s v e k k e ls e a v t r e v e r k e t. S m å s k a d e r s o m k a n p å v is e s v e d b r u k a v k n iv e lle r m u lig e n s i fo rm a v in n s u n k e t o v e r f la te. T ils t a n d s g ra d 2 M i d d e ls k r a f t i g (t y d e li g ) s v e k k e ls e a v k le d n i n g s b o r d e t. M a r k e r t s v e k k e ls e v e d b r u k a v k n iv. S k a d e n e k a n v æ re s y n lig e p å o v e r fla t e n. T ils ta n d s g r a d 3 K r a ft i g s v e k k e l s e a v k le d n i n g s b o r d e t. K ra f t ig s v e k k e ls e a v t r e v e r k e t, o f te g o d t s y n lig, m e n lik e v e l a v o g t il fø rs t o p p d a g e t v e d n æ r m e r e k o n t ro ll a v k le d n in g e lle r v in d s k i.

6 6 m pl For overflateskader er bare tilstandsgrad 1 og 3 vist. ar Bilder til pkt. 23 Råteskader (tømmer eller store dimensjoner) Det er vanskelig å illustrere de ulike tilstandsgradene 1, 2 og 3 for innvendige skader. Disse to bildene viser eksempler på en tømmervegg som på overflaten ser relativt bra ut. (Visuelt: tilstandsgrad 0 eller 1). En enkel undersøkelse med kniv avslørte alvorlige innvendige råteskader (tilstandsgrad 3) Middels kraftige (tydelige) skader i tømmerstokkene. Overflateskader er tydelige, innvendige skader oppdages kun med spesialutstyr eller av trenede fagfolk. se Svake tegn til (begynnende) råteskader i tømmerstokkene. Overflateskader oppdages enkelt, innvendige skader er meget vanskelige å påvise. Kraftig svekkelse av tømmerstokkene. Svekkelse i bæreevnen. Innvendige skader oppdages på grunn av kraftige forandringer i formen eller bæreevnen til materialene. Ku rs ek Bilder til pkt. 24 Treskadeinsekter Svake tegn (spredte) til insektangrep. Enkelte utflyvningshull eller ganger under barkrester. Det er vanskelig å illustrere de ulike tilstandsgradene 1, 2 og 3 for insektskader. Disse to bildene viser eksempler på hvordan insektangrep bak barkrester tar seg ut. Tilstandsgraderingen må skje i henhold til tekstforklaringen under bildene. Bildet til venstre viser eksempler på hvordan boremelet fra utflygingshullene til insekter kan se ut. Bildet til høyre illustrerer at de indre skadene kan være store. Tilstandsgraderingen må skje i henhold til tekstforklaringen under bildene. Middels kraftige (tydelige) tegn til insektangrep. Felt med relativt mange utflygingshull. Tegn til svekkelse like under overflaten og mm innover. Kraftige tegn til insektangrep. Rikelig med utflygingshull. Innvendige skader mer enn mm innover. Tegn til deformasjon av materialene.

7 7 Middels kraftige (tydelige) tegn til avflaking/avskalling. Avskalling påvises ved at det ytterste sjiktet løsner fullstendig med tape. Avflaking vises ved tydelige områder med bart treverk. se Svak avflaking/avskalling. Ved avskalling kan det ytterste sjiktet skrapes av eller løsner delvis med tape. Ved avflaking blir bart treverk synlig. m pl ar Bilder til pkt. 25 Avflaking/avskalling Kraftige tegn til avflaking/avskalling. Avskalling viser et helt løst malingsstrøk uten heft. Ved avflaking synes store områder med bart treverk. Det er vanskelig å illustrere de ulike tilstandsgradene 1, 2 og 3 for blæring. Tilstandsgrad må bedømmes ut fra omfanget (se beskrivelse i det følgende). Bildet til venstre viser eksempel på solblærer som er sunket sammen. Ku rs ek Bilder til pkt. 26 Blæring (linolje/tran, solblærer) Svake tegn til blæring. Få og som regel små blærer. Skadeomfanget er begrenset. Middels kraftig (tydelig) blæring. Flere og ofte større blærer. Omfanget er relativt påtakelig. Kraftig blæring. Enkeltbord kan være uten skader, men stort sett er problemet omfattende. Blærene dekker store flater av materialene.

8 8 Middels kraftig (tydelig) oppsprekking. Områder med tydelige felt av bart treverk. se Svake tegn til oppsprekking. Begynnende svekkelse i malings- eller beislaget. m pl ar Bilder til pkt. 27 Oppsprekking Kraftig oppsprekking. Dekker flater, store områder med bart treverk på grunn av kraftig oppsprekking av overflatebehandlingen. Ku rs ek Bilder til pkt. 28 Svertesopp (overflatebehandlet treverk) Svak misfarging av malte flater. På malingsfilmer opptrer svertesopp ofte som et overflatisk, svakt gråskjær. På tjærebeiser kan veksten bli mer svart og dyptgående. Middels kraftig (tydelig) misfarging av overflaten. Malte flater får et "spindelvev"liknende nettverk. Tjærebeiser får mer avgrensede, runde flekker. Kraftig misfarging av overflaten. Overflatesoppen dominerer kraftig, og misfargingen blir svært skjemmende med en tydelig fargeforandring av overflaten.