Råte- og fargeskadesopp Skadetyper og utbedring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Råte- og fargeskadesopp Skadetyper og utbedring"

Transkript

1 Råte- og fargeskadesopp Skadetyper og utbedring Byggforskserien Byggforvaltning Sending Generelt 01 Innhold Dette bladet handler om angrep av råte- og fargeskadesopp i bygningskonstruksjoner. Bladet beskriver etablering, vekst og forekomst av råte- og fargeskadesopp, med typiske angrepssteder, tegn på skader og kartlegging av disse. Videre beskrives eksempler på utsatte konstruksjoner og utbedring av skader. Bladet omtaler ikke soppangrep i trevirke som står i direkte kontakt med jord eller vann, som stolper, utvendige trelemmer og brygger. Forekomst av muggsopp og konsenkvenser for inneklimaet er behandlet i Byggforvaltning , og bekjempelse og utbedring av ekte hussopp i Byggforvaltning Bakgrunn Så mange som halvparten av boligene i Norge blir før eller senere fuktskadet. Omtrent 25 % av alle nye bygg har fuktskader allerede ved ferdigstilling. Fuktskader ødelegger store mengder bygningsmaterialer. I tillegg kan fuktskader innendørs medføre risiko for ubehag og sykdom for personer som oppholder seg i bygningen. Over tid kan fukt i bygninger også gi skader på grunn av av råte- og fargeskadesopp. Forut slike skader vil man som regel finne angrep av muggsopp, og der er i praksis ofte muggsoppangrepene som bestemmer utbedringsbehovet også ved angrep av råte- og fargeskadesopper. 03 Begreper Sopp er en stor gruppe organismer og regnes som et eget rike på linje med planteriket, dyreriket, algeriket og bakterieriket. Soppene er avhengige av tilgang på organisk næring, og er karakterisert ved mer eller mindre rørformede, ev. kuleformede, ubevegelige celler med stive cellevegger. Sporer er soppens formeringsenheter. Disse er ofte små (0,003 0,01 mm) og spres lett med luft. Hyfer er mikroskopisk tynne tråder, bygd opp av rekker av rørformede soppceller. Mycel er et sammenhengende nett av hyfer. Mycel kan være synlig med det blotte øye. Fruktlegeme er det vi vanligvis ser og kaller sopp. På fruktlegemet produseres soppens sporer. Råte betegner i bygningssammenheng svekkelse av konstruktiv betydning i trevirke på grunn av soppangrep. VIGNETT Råtesopp er sopper som kan forårsake råte i trevirke. Råtesoppen er aktiv også i tilsynelatende friskt trevirke i tilknytning til det åpenbart råtne. Muggsopp er sopper som normalt ikke forårsaker råte, men som har evne til rask produksjon av sporer, se Byggforvaltning Fargeskadesopp er sopp som kan gi varig misfarging av bygningsmaterialer, men som ikke fører til råte. Fargeskadesopper omfatter både sopper som misfarger materialet (f.eks. blåved) og sopper som lever på overflaten av materialer eller maling (svertesopper). Ekte hussopp (Serpula lacrimans) er en brun råtesopp som gir kraftig nedbrytning i angrepne trematerialer. 04 Henvisninger Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) med veiledning Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Arbeidsmiljøloven Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (forskrift om vern mot biologiske faktorer) med veiledning Standarder: NS 3420-C1 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner Del C1: Riving, demontering, hulltaking, sanering m.m. Planløsning: Planlegging av godt innemiljø i boliger. Momentliste Astma, allergi og inneklima Byggdetaljer: Tilrettelegging for godt innemiljø i boliger

2 Trykkimpregnering og annen kjemisk trebeskyttelse mot sopper, insekter og marine borere Måling av fukt i bygninger Byggfukt. Uttørking og forebyggende tiltak Ren, tørr og ryddig byggproduksjon Ringmur med ventilert kryperom Betongolv på grunnen Gruppe Gruppe Innsetting av vinduer i trevegg Overflatebehandling av utvendig treverk Byggforvaltning: Innemiljø i eksisterende bygninger. Problemer og utbedring Muggsopp i bygninger. Forekomst og konsenkvenser for inneklimaet Insektskader. Angrepsformer og bekjempelse Ekte hussopp. Bekjempelse og utbedring av skader Tilstandsanalyse av utvendig treverk. Registrering og vurdering Tilstandsanalyse av utvendig treverk. Billedkatalog, symptomliste og typiske skadesteder Etterisolering av betong- og murvegger Fukt i kjellere. Årsaker og utbedring Vannskader i våtrom Vedlikehold av vinduer 2 Etablering, vekst og forekomst av råte- og fargeskadesopp 21 Etablering og vekst Råte- og fargeskadesopp som er omtalt i dette bladet, skaffer seg energi og næringsstoffer ved å bryte ned dødt organisk materiale. Nedbrytning av større molekyler skjer utenfor soppcellene, ved at enzymer og andre nedbrytende stoffer skilles ut av cellene. Disse stoffene fungerer bare hvis det er vann til stede i materialet. I trevirke må det f.eks. være mer enn ca. 20 % fuktighet for at råtesopp kan vokse, og den trives best med fuktighet mellom %. Råtesopper utvikler seg vanligvis ikke like raskt som muggsopp. Ulike sopparter har forskjellige temperaturkrav. Optimal temperatur for de fleste artene er rundt C. Alle sopparter vil dø ved sterk varme, mens de normalt overlever lave temperaturer. Ulike sopptyper har ulik evne til å skille ut nedbrytende enzymer. Råtesoppenes enzymsystemer angriper celleveggen i trevirke og bryter ned et eller flere av de stoffene som gir celleveggen styrke (cellulose, hemicelluloser og lignin). En indeks for å vurdere potensiale for råte i trekonstruksjoner i ulike klima er gitt i [729]. Figur 21 illustrerer forutsetninger for biologisk aktivitet, inkludert vekst av sopp. 1 Offentlige krav og normer 11 Forskrifter TEK stiller blant annet følgende generelle krav i forbindelse med fuktskader innendørs: "Bygningsdeler og konstruksjoner skal være slik utført at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg-, soppvekst eller andre hygieniske problemer". Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. sier at: "Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Den relative luftfuktigheten i rommene må ligge på et slikt nivå at fare for muggdannelser ikke forekommer." 12 Retningslinjer og veiledninger Nasjonalt folkehelseinstitutt (tidligere blant annet Statens institutt for folkehelse) har utarbeidet anbefalte faglige retningslinjer for inneklima [726], med krav om at fukt og råteskader ikke skal forekomme. Veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen [728] tar opp inneklimaproblemer ved fukt og fuktskader, og setter normverdier for enkelte klimafaktorer. For andre klimafaktorer gir veiledningen grunnlag for vurdering og utgangspunkt for krav. Fig. 21 Forutsetninger for vekst av sopp 22 Vanlige råtetyper 221 Generelt. Vi skiller mellom tre råtetyper: Brunråte Hvitråte Gråråte Oversikt over vanlige råtesopp, utseende på angrepet trevirke/materialer, samt utseende på soppvekst og voksested er vist i tabell Brunråte er den vanligste råtesoppen i norske bygninger, og bryter ned cellulose og hemicelluloser, mens lignin blir igjen i trevirket. Trevirket blir brunt og sprekker opp på tvers av fiberretningen, se fig Ekte hussopp (Serpula lacrymans) er en av soppene som gir brunråte, se Byggforvaltning

3 Fig. 222 Brunråte i bjelkelag opplagt på en kjellermur. Foto: Sverre Holøs 223 Hvitråte bryter ned både lignin, cellulose og hemicelluloser. Angrepet trevirket blir mykt, trevlete, svampaktig, og relativt lyst. Det er først og fremst løvtresorter som blir angrepet, men hvitråte forekommer også i bartresorter når det er høy fuktighet i trevirket. 224 Gråråte forårsakes av andre sopptyper og bakterier, og forekommer kun etter vedvarende svært høy fuktighet. Trevirket blir mykt, grått eller brunt, og kan sprekke opp i små klosser hvis det tørker. Gråråte gir sjelden svekkelser av betydning i bygninger, fordi det sjelden er tilstrekkelig vått lenge nok. 23 Fargeskadesopp Fargeskadesopp svekker ikke trevirke eller andre bygningsmaterialer, og soppene produserer som regel ikke store mengder sporer. På grunn av fargestoffer i celleveggen eller pigmenter som skilles ut, oppstår det derimot misfarginger som er vanskelige å fjerne. Blåved i yteved hos furu er vanlig og skyldes vekst av sorte sopphyfer inne i vedcellene, se fig. 23 a. Denne misfargingen kan oppstå i løpet av kort tid, spesielt før treverket tørkes. Fargeskadesopp som opptrer på og under utvendige malte flater (svertesopp), kan gi forandringer i overflatebehandlingen som medvirker til at det lettere kan oppstå råteangrep, se fig. 23 b og c. Fig. 23 b Svertesopp yttervegg. Takutsikket beskytter den øverste delen av veggen. Foto Sverre Holøs Korrektur: nytt fargebilde kommer Fig. 23 c Svertesopp på malt, utvendig kledning. Angrepet er ganske omfattende, og mange av de i utgangspunktet små, svarte prikkene har vokst til større flekker. Foto: Mycoteam as Korrektur: nytt fargebilde kommer Fig. 23 a Blåved i nye furubord. Foto: Mycoteam as

4 Tabell 221 Oversikt over de vanligste råtesoppene i bygninger, utseende på angrepet trevirke/materialer, samt utseende på soppvekst og voksested Sopptype Ekte hussopp (Serpula lacrymans) Kjellersopp (Coniophora puteana) Tømmersopp (Antrodia sp.) Vedmusling (Gloeohyllum sepiarium) Vanlig tåresopp (Dacrymyces stillatus) Huspluggsopp (Paxillus panuoides) Barksopper Hvitråtesopp Kjellerbegersopp (Peziza cerea) Gråråtesopp Fuktinnhold (vektprosent) i tre Utseende på trevirke/materialer % Trevirket sprekker, trevirke lys brunt % Trevirket sprekker opp langs årringene og det dannes små sprekkeklosser, treoverflaten virker ofte uskadd % Trevirket sprekker Høy fuktighet Trevirke sprekker opp i fine sprekkeklosser % Trevirket sprekker > 70 % Trevirket sprekker >30 %, gjerne % Høy luftfuktighet Trevirket blir trevlet og lyst avfarget Trevirket sprekker Utseende på soppvekst Typiske voksesteder Konsekvenser Hvitt/grått mycel vanlig. Stive rotlignende strenger vanlige Mørkfargede mycelstrenger som ofte kan sees på trevirkets overflate. Mycelstrengene har liten evne til å spre soppen. Fruktlegemet er tynt og skorpeformet, ofte brunlig. Hvite bøyelige strenger forekommer ofte, hvitt overflatemycel Fruktlegeme er sjelden å finne i boliger. Kan forveksles med ekte hussopp. Overflatemycel mangler, og soppen er sjelden synlig. Fruktlegemet er korkaktig med skiver på undersiden. Det kan forekomme hvitt eller lysegult mycel i sprekkene i det angrepne treet. Fruktlegeme er formet som en liten pute som små knappehullshoder på treoverflaten. Fargen er gul til oransje. Rikelig med gulbrunt overflatemycel, ofte samlet i tynne løstsittende strenger. Fruktlegemet er muslingformet på angrepet ved. Svært tynne fruktlegemer som er helt tiltrykt underlaget. Ulike arter i grupper varierer i utseende. Gulbrun begerformet sopp som vokser direkte på overflater. Innvendig i bygninger, fuktig tegl/mur/betong/murpuss, bjelkehoder, søyler, golvbord, spikerslag, vinduskarmer osv. Både innvendig og utvendig i fuktige trekonstruksjoner, ytterkledning, vindskier, terrassedører, golvbord, golvbjelker, sperrer, sutaksbord osv. Golvkonstruksjoner over krypkjeller, golvkonstruksjoner under bad/vaskerom, takkonstruksjoner Takkonstruksjoner og klimautsatte fasadepartier, hvor treet både kan bli varmt og samtidig oppfuktet Ytterkledning, vindskier, terrassedører, gjerdestolper, limtredragere, rekkverk, hagemøbler osv. Golvkonstruksjoner over krypkjeller, baderom med lekkasjer, kompakte, flate tak, kjølerom Fasadepartier og annet utendørs treverk. Kan forekommer i takkonstruksjoner, men da er skadeomfanget begrenset. Murvegger, teglsteinsvegger, jordgolv, trematerialer Ofte rask nedbrytning og spredning, medfører kraftig brunråte De fleste soppene er lite aggressive Lite aggressive sopper, forårsaker kun lokale skader

5 Metoder for kartlegging og tegn på skader 31 Generelt For å kunne utbedre soppskader på en hensiktsmessig måte er det viktig å avdekke: skadens omfang, dvs. utstrekning og grad av nedbrytning skadens årsak, dvs. fuktkilder hvilke sopper det er snakk om, dvs. om det er ekte hussopp, annen råtesopp, muggsopp eller fargeskadesopp. 32 Misfarging Angrep av råtesopp gir brunfarging (brunråte) eller avbleking (hvitråte) etter hvert som trevirket brytes ned, se pkt. 22. I de fleste tilfellene vil vekst av svertesopp gi synlig misfarging eller belegg, se pkt. 23 og Byggforvaltning Begynnende angrep kan være lite synlig. Det kan også være vanskelig å skille mellom misfarging som skyldes soppvekst fra saltutslag, kjemisk misfarging og nedsmussing. Misfarging kan være en god indikator på soppangrep, men misfarging alene er ikke tilstrekkelig til å fastslå angrep. 33 Lukt Lukt er ofte det første tegnet på fuktskader inne i konstruksjoner. Den vanligste lukten beskrives gjerne som «kjellerlukt». Ved bruk av luktesansen for å lokalisere soppangrep må man være oppmerksom på at luktesansen raskt "mettes", dvs. at en lukt som er tydelig når man kommer inn i et rom, etter kort tid ikke oppfattes lenger. De fleste råtesopper gir lite eller ikke merkbar lukt. Ekte hussopp i rask utvikling kan minne om lukten av frisk sjampinjong, andre råtesopper kan lukte syrlig, eller gi aromatisk lukt. Lukter som ikke sjelden forveksles med fuktskader, er avgassing fra materialer, spesielt fra materialer som har vært utsatt for mye fuktighet, høy ph eller sterk varme, jf. Byggdetaljer , men lukten kan også stamme fra avløpssystemet eller døde dyr i konstruksjonen. 34 Svekkelser etter råtesoppangrep Begynnende råteangrep kan ofte oppdages ved å stikke med en kniv el. i trematerialene og brekke løs en bit. Motstanden i trevirket og utseendet på bruddet gir indikasjon på begynnende angrep, se fig. 34. Angrepet kan utvikle seg inne i trevirket uten at overflaten er skadet dersom overflaten er beskyttet kjemisk eller er tørrere enn resten av materialet. I slike tilfeller kan man ta ut en prøve ved hjelp av et kjernebor, eller man kan benytte en spesialdrill som registrerer boremotstand. Kjemisk trenedbrytelse for eksemper på grunn av lut eller salt kan enkelte ganger forveksles med soppangrep. Korrektur: nytt fargebilde kommer Fig. 34 Fliser ved friskt og råttent trevirke (brunråte) Den flisa som knivbladet holder oppe, er lang, spiss og brekker ikke løs fra kledningsbordet. Trevirket her er friskt. Nede til høyre på bildet er trevirket råttent, og et stikk med kniv har gitt korte, butte fliser som brekker løs fra resten av kledningsbordet. Foto: Mycoteam as 35 Fuktmålinger 351 Generelt. For å lokalisere mulige angrepspunkter for sopp, kan måling av fuktinnholdet i utsatte materialer være aktuelt som del av en større undersøkelse. Fuktmålinger er krevende både med hensyn til valg av målested, målemetode og tolking av resultater. En øyeblikksmåling kan være misvisende hvis områder som har vært fuktige, er tørre når målingen gjøres. Måleinstrumenter og - metoder er nærmere omtalt i Byggdetaljer Måling eller indikering av absolutt fuktinnhold (vektprosent av tørt materiale). Det fins pålitelige måleinstrumenter til å måle absolutt fuktinnhold i trevirke. Andre instrumenter, såkalte fuktindikatorer, kan brukes på flere materialer, men gir bare relative måleverdier, og måledybden er liten. Fuktindikatorer kan være nyttige for å finne fram til fuktighet i eller like under materialoverflater. 353 Måling av relativ luftfuktighet kan også være aktuelt for å finne områder med fare for soppvekst. Luftfuktigheten må i så fall ses i sammenheng med lufttemperatur og overflatetemperatur på det utsatte stedet. 36 Mikroskopering Hvis det er tvil om trevirket er angrepet av sopp, kan prøver analyseres mikroskopisk. Mikroskopering kan ofte også avgjøre hvilken soppart som er årsak til skaden. 4 Eksempler på utsatte konstruksjoner 41 Kryperom Vann og fordampning fra fuktig terreng kan gi svært høy relativ luftfuktighet (RF) i kryperom. Om våren, sommeren og tidlig høst kan lufta være nær vannmettet (nær 100 % RF). Bunnsvilller, etasjeskillere av tre eller trebaserte materialer over fuktige kryperom er da svært utsatt for soppangrep. Utettheter i etasjeskillerne kan lede lukt og soppsporer opp i rommene over. Se for øvrig Byggforvaltning Skader i kryperom. Årsaker og utbedringsmetoder.

6 Uinnredet kjeller Vanlige fuktkilder i kjellere er inntrengning av grunnvann eller overflatevann gjennom grunnmur eller golv, kapillært oppsug fra grunnen og luft innen- eller utenfra som kondenserer mot kalde flater. Fuktigheten kan trenge inn gjennom sprekker, utettheter eller gjennom selve materialet. På grunn av høy luftfuktighet kan det oppstå soppskader på lagret materiale og i bjelkelag. Trevirke som står i direkte kontakt med golv eller vegger (betong, mur) i kjellere, som innredninger, delevegger og trappevanger, er ofte utsatt for råteangrep. Se for øvrig Byggdetaljer Kjellergolv av betong, og gruppe Innredet kjeller Boligrom innredet i kjeller skiller seg fra kalde kjellere ved at risikopunktene ofte ligger skjult i konstruksjonen, spesielt ved innvendig isolering. Skader med konsekvenser for inneluftkvaliteten oppdages i mange tilfeller først etter lang tid. Utbedringstiltak er ofte kostbare. Fukt i eller på betong- eller murvegg bak isolert bindingsverk kan skyldes fukttransport utenfra. I kjellere fundamentert på sprengstein eller pukkfylling kan årsaken være at fuktmettet, relativt varm luft fra grunnen trekker opp i bindingsverket gjennom sprekker mellom vegg og betonggolv. Luftstrømmen skyldes det undertrykket som normalt fins i en kjeller eller underetasje. Lufta kondenserer på den kalde bakveggen i vinterhalvåret. Lekkasjer av varm inneluft kan også gi kondens på murveggen. Se Byggforvaltning og Byggdetaljer Vegger av elementer mot terreng. 44 Ytterveggskonstruksjoner av mur og betong Innmurte bjelkehoder og spikerslag i eldre teglsteinsbygninger med trebjelkelag er spesielt utsatt for angrep av ekte hussopp, men også andre typer råteangrep forekommer. Innvendig etterisolering øker faren for soppangrep på innmurte bjelkehoder fordi disse da får lavere temperatur og økt fare for oppfukting og tregere uttørking. Se for øvrig Byggdetaljer, gruppe 523.2, samt Byggforvaltning Eldre yttervegger av mur og betong. Metoder og materialer og Ytterveggkonstruksjoner og andre utvendige bygningsdeler av tre Utvendig trevirke er utsatt for angrep av råtesopp. Spesielt utsatt er trevirke som blir nedfuktet av regn, som vindskier, vannbord og balkonger, samt trevirke som står så lavt over bakken at det blir nedfuktet av sprut fra bakken. Når det gjelder kledning, har endeved på de mest klimautsatte veggene vist seg å være mest utsatt. Omfattende skader er vanligst på vegger med lite takutspring der det er benyttet dekkende behandling (dekkbeis eller maling) med lys farge og uten tilfredsstillende grunning. Svertesopp kan angripe overflatebehandlingen på utvendig trevirke, men skader ikke selve trevirket, se fig. 23 b. Fargeskadesopper som utvikler seg under overflatebehandlingen, kan føre til at trevirket oppfuktes raskere enn ellers. Laftede vegger er utsatt for råteangrep, spesielt i forbindelse med nov og sprekker, se fig. 45. Bunnstokker er spesielt utsatt. Innvendig isolering og tett, utvendig overflatebehandling reduserer uttørkingshastigheten, og øker faren for råte. Byggdetaljer beskriver riktig overflatebehandling og Byggforvaltning og samt gruppe 725 om tak beskriver tilstandsanalyse av utvendig trevirke. Fig. 45 Råteskader ved noven i en laftevegg. Foto: Sverre Holøs 46 Vinduer Vinduer er utsatte ved sin eksponering for nedbør og kondens, samtidig som de består av materialer hvor variasjoner i temperatur og fuktighet gir ulik bevegelse. Skaderisikoen er stor ved uheldig utforming eller dårlig vedlikehold. Sålbenker og vegger under vinduer er også utsatt for oppfukting og soppskader. Oppfuktingen skyldes ofte slurv ved vindusinnsetting, utette hjørnesammenføyninger og utilstrekkelige beslag. Riktig utforming og overflatebehandling av trevinduer er vist i Byggdetaljer Vinduer av tre. Se også Byggdetaljer og Byggforvaltning Takkonstruksjoner og kaldt loft Takkonstruksjoner er utsatt for soppangrep ved oppfukting på grunn av lekkasje utenfra eller kondensering av fuktig luft fra innsiden. Flate tak er spesielt utsatt for lekkasjer utenfra, særlig i forbindelse med slukgjennomføringer, og hvis det på grunn av utilsiktet motfall eller ising blir stående vann på taket. Isolerte skråtak er vanskelig tilgjengelige for inspeksjon og vedlikehold, og skader kan lett få et stort omfang. Det er derfor viktig at isolerte skråtak er utført i henhold til anvisningene i Byggdetaljer, gruppe I kuldeperioder kan den indre takflaten (himlingen på uinnredet loft) kan bli så kald at det lett oppstår kondens dersom ikke varm, fuktig luft hindres i å strømme opp på loftet, eller ventileres ut tilstrekkelig effektivt. Det er vanskelig å få til luft- og diffusjonstette løsninger i forbindelse med isolerte knevegger, f.eks. i A-takstoler. Varm, fuktig luft fra loftsrommet eller etasjen under kan trenge ut i det kalde loftet utenfor kneveggen og forårsake kondensproblemer. Se for øvrig Byggdetaljer, gruppe 525 om tak, og Byggforvaltning, gruppe 725 om tak.

7 Våtrom Lekkasjer fra rør som er lagt feil, lekkasjer rundt sluk og andre gjennomføringer, eller gjennom utett membran, kan gi store, ofte skjulte fuktskader og vekst av mugg- og råtesopp, se Byggforvaltning På grunn av høy temperatur, utvikler slike skader seg ofte raskt. For lite ventilasjon kombinert med stor fuktproduksjon vil forsinke opptørkingen etter dusjing, og kan gi vedvarende kondens på kjølige flater som vinduer og yttervegger. 5 Beskyttelse mot soppangrep Det viktigste tiltaket for å beskytte mot soppangrep er å sørge for at materialer som kan angripes, ikke utsettes for vedvarende høy fuktighet. Derfor er tørre og riktig utformede og utførte konstruksjoner den viktigste beskyttelsen mot soppangrep. Ved høy fuktighet kan de fleste bygningsmaterialer som inneholder trevirke eller annet organisk materiale, angripes, men kjemisk beskyttelse (trykkimpregnering eller bestrykningsmidler) kan redusere risikoen betydelig. 63 Utbedring av fargeskadesoppangrep 631 Rengjøring. Materialer med overflatisk soppvekst (svertesopp) kan ofte rengjøres med godt resultat. Utvendig kledning kan med fordel høytrykksspyles med vann tilsatt såpe, dersom kledningen har mulighet til å tørke skikkelig etter behandlingen. Unngå å høytrykksspyle fra en slik vinkel at vann trenger inn mellom kledningsbordene. 632 Skraping. Ved kraftigere angrep av svertesopp (spesielt på beisede overflater) og der soppen har gått inn under overflatebehandlingen, må man skrape eller slipe ned til friskt trevirke. 633 Bleking av misfarget tre. Der hvor misfargingen skyldes vekst av mørke sopphyfer inne i materialene, kan man forsøke å bleke misfargingen ved å påføre 35 % hydrogenperoksid, deretter ammoniakkoppløsning. Begge deler er etsende, og man må bruke hansker og beskyttelsesbriller. Skummet som dannes, fjernes med sparkel, og trevirket pusses når det er helt tørt. Fullstendig avbleking er vanskelig å oppnå. 7 Referanser 6 Utbedring av soppskader 61 Generelt For å unngå nye angrep må årsakene til oppfukting avdekkes og utbedres, eller materialene må erstattes med materialer som tåler fuktpåkjenningen. Dersom soppangrepet har svekket konstruksjonen, må man kompensere for svekkelsen. Se også Byggforvaltning Utbedring av råtesoppangrep 621 Uttørking. Råtesoppangrepet vil stanse opp dersom fuktigheten i trevirket reduseres til ca. 20 % eller mindre. Dersom fuktigheten i trevirket permanent kan holdes så lav, kan dette være tilstrekkelig til å holde mindre råteangrep i sjakk. Betingelsen er at trevirket ikke er vesentlig svekket med hensyn til bæreevne, spikerfeste o.l. Dersom kostnadene ved utskifting er moderate, anbefales utskifting framfor å la uttørket, råteskadet trevirke bli stående. 622 Utskifting. Råteskadet trevirke bør skiftes der hvor det er fare for ny oppfukting. Skadet trevirke skiftes med en sikkerhetssone inn i tilsynelatende uskadd trevirke. Sikkerhetssonen kan normalt settes til 0,2 m. For mindre aggressive råtesopper kan en sikkerhetssone på ca. 50 mm være tilstrekkelig. Dersom skaden ikke svekker konstruksjonen, faren for ny oppfukting er liten og omkostningene ved utskifting er store, kan trevirke med råteskader beholdes. Eksempel er mindre skader på takbord etter utettheter i taktekning. 623 Kjemisk bekjempelse av soppangrep i trevirke er som regel ikke mulig, og kan ikke anbefales. 624 Varmesanering. Flere sopparter har relativt høy temperaturtoleranse, og varmesanering anbefales ikke for å bekjempe andre råtesopper enn ekte hussopp. 71 Utarbeidelse Dette bladet er revidert av Kariann Magnussen. Bladet erstatter blad med samme nummer utgitt i Fagredaktør har vært Lars-Ivar Aarseth. Faglig redigering ble avsluttet i november Litteratur 721 Holøs, S. B. og Mattsson, J. Muggsopp. Biologi, analyse og skadevurdering. Mycoteam as. Oslo, Harmsen, L. Trænedbrydende svampe i gavntræ. Svampe 5: Ballerup, Mattsson, J. og Mohn-Jenssen, K. Biologiske skadegjørere i bygninger. Mycoteam as. Oslo, 724 Holøs, S., Hungnes, G. og Torgersen, S. E. Kvalitetssikring av boligrom under terreng. Norges byggforskningsinstitutt, prosjektrapport 201. Oslo, Bøhlerengen, T., Mattsson, J. m.fl. Tilstandsanalyse av utvendig treverk. Norges byggforskningsinstitutt, anvisning 35. Oslo, Anbefalte faglige normer for inneklima. Statens institutt for folkehelse. Oslo, Blom, Peter; Mattsson, Johan og Innset, Bodil. Vannskader skadebegrensning, uttørking og sanering. Byggforsk, Anvisning 39. Oslo, Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet, Veiledning 444. Oslo, Lisø, K. R., "Building envelope performance assessments in harsh climates: Methods for geographically dependent design / Analyse av klimaskjermens funksjonsdyktighet i hardt klima: Metoder for geografisk differensiert design", dr.ing.-avhandling, NTNU, Trondheim, 2006

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering

Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering Nasjonalt fuktseminar 2012 Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering Mari Sand Sivertsen Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Råtesopp Bryter

Detaljer

FOKUS på tre. Soppskader på tre

FOKUS på tre. Soppskader på tre Nr. 51 FOKUS på tre Soppskader på tre Bakterier Sopper Årsak Tiltak Innledning Biologiske skadegjørere er en fellesbetegnelse på de levende organismene som under visse forhold kan ødelegge tre. De hører

Detaljer

Tiltak mot soppskader

Tiltak mot soppskader Tiltak mot soppskader Johan Mattsson Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. Hva er en skade? Er det nødvendig med tiltak? Hvilke tiltak er aktuelle? Har tiltakene ønsket

Detaljer

Skadeinsekter og soppangrep

Skadeinsekter og soppangrep Skadeinsekter og soppangrep I denne oppgaven vil jeg fortelle om skadeinsekter og soppangrep på hus. Jeg vil beskrive kjennetegn på forskjellige arter og typer soppangrep, hvilke kriterier som må være

Detaljer

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Undersøkelse av fuktskader Temadag 13. mars 2013 Arbeidsmedisinsk avdeling Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Jonas Holme En forutsetning for en vellykket utbedring av fuktskade er at årsaken

Detaljer

De «snille muggsoppskadene»

De «snille muggsoppskadene» De «snille muggsoppskadene» Ole Erik Carlson, Avd. leder inneklima Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer

Detaljer

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Peter Blom, SINTEF Byggforsk Peter.blom@sintef.no www.sintef.no Innledning Stadig bedre varmeisolerte bygningsdeler er viktige

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Reinveien 9B - muggsopp

Reinveien 9B - muggsopp Vår saksbehandler: Marianne Berdal Telefon dir.: 919 16 599 E-post: mbe@mycoteam.no Peab - Raaen Entreprenør A/S v/ Ernst Jørgensen Postboks 720 N-3196 Horten Dato: 31. mai 2013 Vår ref: 201305228 Deres

Detaljer

VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner

VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner 13-14. Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller

Detaljer

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars

Detaljer

Teak Special brukes også for å holde terrasse- og havemøbler pene.

Teak Special brukes også for å holde terrasse- og havemøbler pene. Boracol Teak Special Unngå sopp og sorte prikker på teakdekket Fjerner effektivt sopp, mugg, grønnalger, jordslag og sorte prikker på teak. For rengjøring, beskyttelse se og vedlikehold av teakdekk, teakmøbler

Detaljer

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Sverre Holøs, Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Nasjonalt Fuktseminar 2014 1 Viktige saker som ikke nådde helt opp: 2 Så over til de 5 viktigste sakene 3 Juryen (dvs. jeg!) mener at denne

Detaljer

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker?

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker? Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom For eksempel skobutikker? Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Fuktbelastede rom Bade- og dusjrom Vaskerom Kjøkken - Kjølerom (Badstu) Kryperom Badeanlegg

Detaljer

Nye krav ved vannskader og fuktmålinger Konsekvenser for skadehåndtering og oppgjør. Sverre Holøs, Kolbjørn Mohn Jenssen og Johan Mattsson

Nye krav ved vannskader og fuktmålinger Konsekvenser for skadehåndtering og oppgjør. Sverre Holøs, Kolbjørn Mohn Jenssen og Johan Mattsson Nye krav ved vannskader og fuktmålinger Konsekvenser for skadehåndtering og oppgjør. Sverre Holøs, Kolbjørn Mohn Jenssen og Johan Mattsson Nye krav og forventinger Offentlige Anbefalte faglige normer Kommersielle

Detaljer

Undelstadveien 88C vurdering av muggsopp på tak og fare for spredning av muggsoppsporer til inneklimaet.

Undelstadveien 88C vurdering av muggsopp på tak og fare for spredning av muggsoppsporer til inneklimaet. Vår saksbehandler: Christiane Skogli Telefon dir.: 922 34 879 E-post: chr@mycoteam.no OPAK AS v/ Jan Skau Postboks 128 Skøyen N-0212 Oslo Dato: 11. september 2015 Vår ref: 201508248 Deres ref: Undelstadveien

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner? Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, i

Detaljer

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom For eksempel skobutikker Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Fuktbelastede rom Bade- og dusjrom Vaskerom Kjøkken - Kjølerom (Badstu) Kryperom Badeanlegg

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, Kompetanse,

Detaljer

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre løsninger Mer isolasjon og tettere bygninger konsekvenser? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Faggruppen for Bygg og Anlegg, FBA Ingeniørenes

Detaljer

med diffuse symptomer Mycoteam AS

med diffuse symptomer Mycoteam AS Kartlegging og forståelse av skader med diffuse symptomer John Einar Thommesen Mycoteam AS 1 Prinsipp ved skadehåndtering 2 Symptomer: 1. Klare og tydelige 2. Diffuse og utydelige Hvordan gjøre de riktige

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

Drywood Test av overflatebegroing

Drywood Test av overflatebegroing Vår saksbehandler: Cathrine M. Whist Telefon dir.: 9 0 09 E-post: cmw@mycoteam.no DRYWOOD Norge as v/ Kenneth Ervik Kilengaten 8 B N-7 Tønsberg Dato: 4. mai 0 Vår ref: 04 Drywood Test av overflatebegroing

Detaljer

Linaaegården (Rådhusgata 10) - soppinspeksjon

Linaaegården (Rådhusgata 10) - soppinspeksjon Vår saksbehandler: Tage Rolén Telefon dir.: 481 47 021 E-post: tro@mycoteam.no Fortidsminneforeningen Avd Vestfold Ragnar Kristensen Farmandsveien 30 3110 Tønsberg Dato: 18. mai 2011 Vår ref: 201105035

Detaljer

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking.

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. 1 av Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. Dato for kontroll: 18-19.2.2009 Grunnkontroll: av 3 stk. bygninger. Kunde: kundenr.. Vestby kommune 1002000 Fakturaadresse Vestby kommune Eiendomsavdelingen

Detaljer

Hygrotermiske problemstillinger i praksis

Hygrotermiske problemstillinger i praksis WUFI Workshop Byggskader: Fukt er den største utfordringen Fra SINTEF Byggforsk byggskadearkiv: 3/4 av skadene skyldes fuktpåvirkning 2/3 av skadene opptrer i tilknytning til bygningens klimaskjerm 1/4

Detaljer

Kloakkskader Problem og tiltak

Kloakkskader Problem og tiltak Kloakkskader Problem og tiltak Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam as Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Bakterier er vanlig rundt, på og i oss Bakterier

Detaljer

Tilstandskontroll av konstruksjoner

Tilstandskontroll av konstruksjoner Tilstandskontroll av konstruksjoner Funksjonskrav varmeisolasjon fuktsikring lyd brann ventilasjon bæreevne 03.09.2003 1 Kort om krav i lov og forskrift 1924-1997 Lov av 1924: Fokus på styrke og brann,

Detaljer

Åsgård skole logging av CO2 og luftprøver med tanke på muggsoppsporer i utvalgte rom.

Åsgård skole logging av CO2 og luftprøver med tanke på muggsoppsporer i utvalgte rom. Vår saksbehandler: Christiane Skogli Telefon dir.: 922 34 879 E-post: chr@mycoteam.no Ås Kommune v/ Vidar Sørensen Postboks 195 1431 ÅS Dato: 9. oktober 2014 Vår ref: 201409127 Deres ref: Åsgård skole

Detaljer

Energieffektivisering og soppskader

Energieffektivisering og soppskader Energieffektivisering og soppskader Hvorfor liker sopp isolasjon like mye som huseieren? Johan Mattsson, fagsjef i Mycoteam AS Rådgivere innen fukt, inneklima og bygningsbiologi www.mycoteam.no Hvorfor

Detaljer

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E)

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E) TESTRAPPORT TITTEL Thelma AS Postadresse: Postboks 170, Sluppen 7435 Trondheim Besøksadresse: Sluppenveien 10 Telefon: 73 87 78 00 Telefax: 73 87 78 01 Org.nr: 981 92 273 Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2015

Nasjonalt Fuktseminar 2015 Nasjonalt Fuktseminar 2015 Moduler på ringmur. Nye kryperomsanvisninger John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Nye kryperomsanvisninger. Moduler på ringmur Kryperom Utfordringer

Detaljer

OVERFLATER OVERFLATER

OVERFLATER OVERFLATER 40 OVERFLATER OVERFLATER Stikkordregister En nymalt flate er lettere å holde ren enn en nedslitt flate. En hel tapet beskytter veggen bedre enn en skadet tapet. En ødelagt skapdør reduserer verdien på

Detaljer

Friskmelding etter skade

Friskmelding etter skade Friskmelding av huset etter vannskaden Fagsjef Johan Mattsson Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. Mycoteam as Først en liten kommentar til ettertanke 1 år 1974 år 1980

Detaljer

Råtesopp- og insektskader i hus. Mer vanlig enn folk tror

Råtesopp- og insektskader i hus. Mer vanlig enn folk tror Råtesopp- og insektskader i hus Mer vanlig enn folk tror Ikke bare en trusel moteldre hus Skader som skyldes angrep av råtesopper og insekter i bygningssammenheng, påfører samfunnet store kostnader og

Detaljer

Termografi og tetthetskontroll

Termografi og tetthetskontroll Presentasjon 3. november 2009 Først litt om NHS og meg selv; NHS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og Skadetakster Jeg har jobbet som takstmann i ca

Detaljer

Informasjonsmøte 1.november 2012

Informasjonsmøte 1.november 2012 Stokka i Stavanger Informasjonsmøte 1.november 2012 Informasjonsmøtet er ment som informasjon til beboerne fra det SBBL og styret har utredet av saker innen fukt i kjellerne og lekkasje fra takene. Dette

Detaljer

Varmelekkasjer-termografi

Varmelekkasjer-termografi Presentasjon 10. mars 2009 Presentasjonen er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved tetthetsmålinger og byggtermografering Hva vi kan bruke termografi til som et godt verktøy ved drift / vedlikehold

Detaljer

WEB-kurs i vannskadehåndtering Fagsjef Johan Mattsson Johan Mattsson

WEB-kurs i vannskadehåndtering Fagsjef Johan Mattsson Johan Mattsson WEB-kurs i vannskadehåndtering Fagsjef Johan Mattsson Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam as Innhold Bakgrunn Prosedyrer Registrering Kartlegging Fuktmåling Muggsoppundersøkelse Utbedring Etterkontroll Dokumentasjon

Detaljer

Byggforskserien 2015 2016

Byggforskserien 2015 2016 Byggforskserien 2015 2016 Hva er gjort sist år og hva arbeider vi med nå Anders Kirkhus og Nan Karlsson 1 Hvordan finne Byggforskserien For å komme til forsiden av Byggforsk kunnskapssystemer: http://bks.byggforsk.no/

Detaljer

Varmelekkasjer-termografi

Varmelekkasjer-termografi Vedlikeholdplanlegging 10 11. november 2008 Foredraget er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved byggtermografering Hvilke prioriteringer som må til i tiden som kommer, både på nybygg og i forbindelse

Detaljer

FOKUS på tre. Konstruktiv trebeskyttelse

FOKUS på tre. Konstruktiv trebeskyttelse Nr. 53 FOKUS på tre Konstruktiv trebeskyttelse Fuktsikring Tak Kledning Valg av treslag Bygg fornuftig Med konstruktiv trebeskyttelse menes de tiltak som gjøres for å sikre god beskyttelse av trevirket

Detaljer

Soppsaneringer i bygninger

Soppsaneringer i bygninger Soppsaneringer i bygninger Anticimex AS Stein Norstein 2012 04 15 Vi har to typer soppsaneringer i hus Sanering av sopp som lager råte. råtesopper Disse ødelegger huset, men er lite farlige for mennesker

Detaljer

HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG

HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG REKKE 68 OG 90 TILSTANDSRAPPORT NR 2 FOR DØRER/VINDUER OG FASADER I REKKEHUS N NOVEMBER 2008 Plogveien 1 Postboks 91, Manglerud 0612 OSLO Tlf. 22 57 48 00 Fax. 22 19 05 38 HALLAGERBAKKEN

Detaljer

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt 1 Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, professor Institutt for bygg, anlegg og transport Klimax frokostmøte, 15.feb 2011 Dokkhuset, Trondheim 2

Detaljer

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer

0 07.05.2015 Utsendt til oppdragsgiver SK TSN TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

0 07.05.2015 Utsendt til oppdragsgiver SK TSN TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Eiganes skole Inneklimavurderinger DOKUMENTKODE 217661 RIBfy NOT 002 EMNE Fukt og muggsoppkartlegging TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Stavanger Eiendom OPPDRAGSLEDER Svein Kyllingstad

Detaljer

Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk. Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo.

Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk. Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo. Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo Bakgrunn Tradisjonell løsning i kalde klima: plastbasert dampsperre

Detaljer

Sparer tid og arbeid Grunnleggende lønnsomt fra Gran Tre

Sparer tid og arbeid Grunnleggende lønnsomt fra Gran Tre Overflatebehandlet kledning Sparer tid og arbeid Grunnleggende lønnsomt fra Gran Tre Grunnleggende lønnsomt Ytterkledningen beskytter huset mot vær og vind, og er en viktig del av husets ansikt. Bruker

Detaljer

Oppmåling og tilstand. Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø

Oppmåling og tilstand. Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø Oppmåling og tilstand Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø 1 Innhold Innledning Oppmåling 1. etasje 2. etasje 3. etasje Snitt Fasader Gammelfjøsets tilstand Kilder

Detaljer

Fagmiljøer innen inneklima har satt et kritisk søkelys på bruk av gipsplater i våtrom.

Fagmiljøer innen inneklima har satt et kritisk søkelys på bruk av gipsplater i våtrom. Side 1 av 5 informerer Nr 4-2002 Gipsplater i våtrom - er bruk av plater en risiko for innemiljøet? Av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Fagmiljøer innen inneklima har satt et kritisk søkelys

Detaljer

Vår målsetting: Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene.

Vår målsetting: Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene. FUKT I FOKUS Vår målsetting: TA VARE PÅ VERDIER MED RIKTIG FUKTIGHET Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene. RELATIV FUKTIGHET ( %RF

Detaljer

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer - Hvordan ta fakta ut av løse luften? Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige

Detaljer

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking 1 av 6 Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking Dato for kontroll: 16.2.2009 Grunnkontroll: Underetasje i Grendehus og Sirius bygg. Kunde: kundenr.. Vestby kommune 100200 Fakturaadresse Vestby kommune

Detaljer

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.

Detaljer

Fukt i kompakte tak Resultater fra en feltundersøkelse

Fukt i kompakte tak Resultater fra en feltundersøkelse Fukt i kompakte tak Resultater fra en feltundersøkelse Norsk bygningsfysikkdag 2007 Knut Noreng 1 Fukt i kompakte tak Feltundersøkelse med observasjoner og målinger Kompakte tak der fukt har kommet inn

Detaljer

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen Innspill TEK17 30.04.2015 Ingve Ulimoen 1 Generelt Viktig at hele TEK endres, ikke kun enkeltparagrafer Viktig å beholde funksjonskrav i forskriften Funksjonskravene må passe for alle bygningstyper Redusere

Detaljer

Gamle hus representerer store ressurser

Gamle hus representerer store ressurser Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere

Detaljer

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes. Følgende punkter tar for seg de mest sannsynlige investeringer som må gjøres i løpet av husets/ boligens/ hytte sin levetid. Når det gjelder produkter osv så er det viktig at man ser på de respektive produkter

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

FOLKVANG 05.12.2012 SLIPPRAPPORT OG TILSTANDSKONTROLL 2012

FOLKVANG 05.12.2012 SLIPPRAPPORT OG TILSTANDSKONTROLL 2012 05.12.2012 SLIPPRAPPORT OG TILSTANDSKONTROLL 2012 FOLKVANG SLIPPRAPPORT OG TILSTANDSKONTROLL 2012 SLIPPSETT 2012 Folkvang var slippsatt ved Nordnorsk Fartøyvernsenter i periodene 20-22. mars og 17. april

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger N O R D S K R E N T E N B O R E T T S L A G R A P P O R T VA R M E TA P I R E K K E H U S S T Y R E T N O R D S K R E N T E N S TÅ L E T O L L E F S E N 1. Grunnlag for rapporten 2. Gjennomgang av boligene

Detaljer

Dugg på glassruter. Dugg innvending på glassruter (Romsiden)

Dugg på glassruter. Dugg innvending på glassruter (Romsiden) Dugg på glassruter Dugg innvending på glassruter (Romsiden) Hvorfor dugger ruten på romsiden? All luft inneholder mer eller mindre fuktighet. Varm luft kan holde på mer fuktighet enn kald luft. Hvis man

Detaljer

men vi lærer aldri! - Nasjonal database for byggkvalitet

men vi lærer aldri! - Nasjonal database for byggkvalitet men vi lærer aldri! - Nasjonal database for byggkvalitet Kim Robert Lisø Forskningssjef SINTEF Byggforsk Byggedagene 2009 26. mars, Radisson SAS Plaza Hotel SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 Cowboynæring?

Detaljer

Feilfrie bygg Er det realistisk?

Feilfrie bygg Er det realistisk? Feilfrie bygg Er det realistisk? Løsninger for tak, yttervegger og konstruksjoner mot terreng og våtrom Prinsipper for oppbygging Kursdagene ved NTNU, 6. 7. januar 2009 Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk

Detaljer

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom.

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. Sverre B. Holøs, Seniorforsker,. Sverre.holos@sintef.no Fuktbelastede rom Bade- og dusjrom Vaskerom Kjøkken - Kjølerom (Badstu) Kryperom Badeanlegg Industri Fuktsikring

Detaljer

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2 Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder:

Detaljer

Tema: Fuktig luft og avfukting

Tema: Fuktig luft og avfukting Focus. Trust. Initiative. Driftsoperatørsamling I Ålesund 1. 2. oktober 2008 Tema: Fuktig luft og avfukting Dantherm Air handling AS Odd Bø Dantherm Air Handling AS Holder til på Nøtterøy ved Tønsberg

Detaljer

Sameiet Kristine Bonnevies vei 9-26 Kristine Bonnevies vei 13 0592 OSLO. SKADERAPPORT REKKEHUS OG KJEDEHUS Konklusjon skadeårsak

Sameiet Kristine Bonnevies vei 9-26 Kristine Bonnevies vei 13 0592 OSLO. SKADERAPPORT REKKEHUS OG KJEDEHUS Konklusjon skadeårsak ByggmesterKontoret AS Bølerveien 24 0690 Oslo Telefon: 22290101 Mobil: 99263000 Org.nr: 993 279 730 Kristine Bonnevies vei 13 0592 OSLO : Rapportnr 467 SKADERAPPORT REKKEHUS OG KJEDEHUS Konklusjon skadeårsak

Detaljer

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Seminar 9. mars 2016. Brygger og andre kaldhus. Ellen M Devold, Høyer Finseth as Punkter for å lykkes Utgangspunkt hva har vi?

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

BOLIGKJØPERKURS. Espen Fuglesang Fagkonsulent NITO Takst Service AS

BOLIGKJØPERKURS. Espen Fuglesang Fagkonsulent NITO Takst Service AS BOLIGKJØPERKURS Espen Fuglesang Fagkonsulent NITO Takst Service AS NITO Takst Service AS Et selskap heleid av NITO Etablert som takstorganisasjon i 1991, som AS i 2004. Fire ansatte på heltid. Administrerer

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

godt inneklima i boligen

godt inneklima i boligen g o d e r å d o m godt inneklima i boligen Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn Innhold Forord 4 Barns helse og trivsel i boligen 5 Hva kjennetegner et dårlig inneklima i boligen? 7 Hva kan du gjøre

Detaljer

Byggeskader og feil Erfaringer

Byggeskader og feil Erfaringer Byggeskader og feil Erfaringer FoU-ansvarlig, professor II Svein Bjørberg Multiconsult AS Dato: Side: 1 Erfaringer Byggskade: Skade som følge av gal design, gal utførelse etc Byggefeil: Gal utførelse dvs

Detaljer

Nye krav Fuktsikre løsninger

Nye krav Fuktsikre løsninger Dagens og fremtidens bygninger Sesjon 1: Klima, Energi og Miljø Nye krav Fuktsikre løsninger Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 8. januar 2010 Sintef 1 Energibruk

Detaljer

Klima 2000 Klimatilpasning av bygningskonstruksjoner

Klima 2000 Klimatilpasning av bygningskonstruksjoner Klima 2000 Klimatilpasning av bygningskonstruksjoner Torsdag 24. november Thon Hotell Vika Atrium Norsk bygningsfysikkdag Stig Geving Klima 2000 - Hovedmål Gjennom forskning og utvikling å oppdatere prinsippløsninger

Detaljer

Bygningsfysikk badeanlegg

Bygningsfysikk badeanlegg Badeteknisk messe 04.03.2009 Fred Solvik Avdeling Spesialfag Bygg, Oslo Utfordringer mht klimaskiller: Høy temperatur og luftfuktighet Glassarealer Stort varmetap Luftlekkasjer/kondens Kuldebroer / overflatetemperaturer

Detaljer

Metoder for rehabilitering av fuktskadde kjellerytervegger

Metoder for rehabilitering av fuktskadde kjellerytervegger 1 Norsk bygningsfysikkdag 2012 Metoder for rehabilitering av fuktskadde kjellerytervegger Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 NFR-prosjekt: External heat and moisture insulation

Detaljer

Tilstandsanalyse av bygningsmessige forhold

Tilstandsanalyse av bygningsmessige forhold Tilstandsanalyse av bygningsmessige forhold Sverre Holøs 1 Innhold / hensikt Tilstandsanalyse generelt. Hensikt, planlegging, referansenivå. Utvendig Tak Fasader Fuktutsatte rom Bad Kryperom Loft 2 Tilstandskontroll

Detaljer

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar Miljø og helse i TEK KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar MILJØ OG HELSE I BYGGTEKNISK FORSSKRIFT To bolker; 1) Innemiljø Ventilasjon Radon Termisk Lys/Utsyn Våtrom 2) Miljø;

Detaljer

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

Mur puss og betongarbeider [Konferer også original byggebeskrivelse kapittel 3, Gaia Lista 2009]

Mur puss og betongarbeider [Konferer også original byggebeskrivelse kapittel 3, Gaia Lista 2009] 1 Mur puss og betongarbeider [Konferer også original byggebeskrivelse kapittel 3, Gaia Lista 2009] INNEKLIMA BRANN Behovet for påstøpte murkroner skal minimaliseres for å unngå kuldebroer. Samtidig skal

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Ellen R.O. Strand Fagsjef / leder www.naaf.no/inneklima Inneklimakontoret Nasjonal rådgivning Telefon og epost fra hele landet: Private Arkitekter Bedriftshelsetjenester

Detaljer

Monteringsanvisning - Norsk. 1 Generell informasjon. Kjære kunde, Garanti

Monteringsanvisning - Norsk. 1 Generell informasjon. Kjære kunde, Garanti Monteringsanvisning - Norsk 1 Generell informasjon Kjære kunde, det gleder oss at du valgte hagehuset vårt! Les monteringsanvisningen grundig før du går i gang med å sette sammen huset! For å unngå problemer

Detaljer

"Et nyttig verktøy som skal gjøre arbeidshverdagen enklere"

Et nyttig verktøy som skal gjøre arbeidshverdagen enklere "Et nyttig verktøy som skal gjøre arbeidshverdagen enklere" Merethe Solvang Sivilingeniør/ Prosjektleder Teknologi for et bedre samfunn 1 Disposisjon Byggforskserien- hva er det? Byggforskserien- hvem

Detaljer

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS Kunnskapssystemer BKS Byggforsk God Prosjekteringsledelse Onsdag 10.04.2013 Elisabeth Bjaanes Merethe Solvang 1 Byggforsk Konsernområde i SINTEF 250 personer Oslo/Trondheim Fem avdelinger SINTEF Certification

Detaljer

Fartøyvernets ABC. Oift Synfaring av fartøyet/båten

Fartøyvernets ABC. Oift Synfaring av fartøyet/båten Oift Synfaring av fartøyet/båten 1 Hvorfor foreta en synfaring: For å få et godt overblikk over nødvendig vedlikehold For å lage en istandsettingsplan, og få fram kostnader med en istandsetting For å dokumentere

Detaljer

Salttransport i fundamenttømmer på Bryggen.

Salttransport i fundamenttømmer på Bryggen. Mycoteam as Vår saksbehandler: Johan Mattsson Telefon: 22 96 56 78 E-post: Johan.Mattsson@mycoteam.no Fylkeskonservator i Hordaland v/ Per Morten Ekerhovd Postboks 7900 N-5020 ergen Dato: 1. september

Detaljer

Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn. forebygge og utbedre fuktskader i boligen

Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn. forebygge og utbedre fuktskader i boligen Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn g o d e r å d o m Å forebygge og utbedre fuktskader i boligen En prøve med Mycotape viser at muggsoppen Stachybotrys chartarum vokser på gipsplate som er vannskadet.

Detaljer

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus Peter Blom SINTEF Byggforsk Nasjonalt fuktseminar 21.4.2010 SINTEF Byggforsk 1 Krav til lufttetthet - småhus Lekkasjetall oms./h Byggeforskrift

Detaljer

Fukt- og muggsoppskader i utleieobjekter Årsaker, dokumentasjon, og utbedring

Fukt- og muggsoppskader i utleieobjekter Årsaker, dokumentasjon, og utbedring Fukt- og muggsoppskader i utleieobjekter Årsaker, dokumentasjon, og utbedring Maria Nunez, Ole Erik Carlson, Johan Mattsson Mycoteam as, 2011 2/12 Innhold 1. INNLEDNING...3 Fukt påvirker helse og miljø...

Detaljer

Nytt fra Byggforskserien

Nytt fra Byggforskserien Norsk murdag 2013 Nytt fra Byggforskserien Tore Kvande 1 Dagens tema Klikk og finn Egen inngang til passivhusrelevante anvisninger Nye anvisninger siden sist 2 Byggdetaljer 523.242 Murte yttervegger av

Detaljer

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Pål Kjetil Eian RIF-godkjent rådgiver i Bygningsfysikk Seksjonsleder

Detaljer

Montering og Bruksanvisning Verandaseksjoner

Montering og Bruksanvisning Verandaseksjoner Montering og Bruksanvisning Verandaseksjoner Rev.nr: 150623-NO Bormaskin/Skrutrekker Karmskrue eller Montasjehylse Monteringsverktøy Vater Tommestokk Kiler (boardbiter) Isolasjonsdrev Nr 42 / 23.06.2015

Detaljer