Råte- og fargeskadesopp Skadetyper og utbedring

Transkript

1 Råte- og fargeskadesopp Skadetyper og utbedring Byggforskserien Byggforvaltning Sending Generelt 01 Innhold Dette bladet handler om angrep av råte- og fargeskadesopp i bygningskonstruksjoner. Bladet beskriver etablering, vekst og forekomst av råte- og fargeskadesopp, med typiske angrepssteder, tegn på skader og kartlegging av disse. Videre beskrives eksempler på utsatte konstruksjoner og utbedring av skader. Bladet omtaler ikke soppangrep i trevirke som står i direkte kontakt med jord eller vann, som stolper, utvendige trelemmer og brygger. Forekomst av muggsopp og konsenkvenser for inneklimaet er behandlet i Byggforvaltning , og bekjempelse og utbedring av ekte hussopp i Byggforvaltning Bakgrunn Så mange som halvparten av boligene i Norge blir før eller senere fuktskadet. Omtrent 25 % av alle nye bygg har fuktskader allerede ved ferdigstilling. Fuktskader ødelegger store mengder bygningsmaterialer. I tillegg kan fuktskader innendørs medføre risiko for ubehag og sykdom for personer som oppholder seg i bygningen. Over tid kan fukt i bygninger også gi skader på grunn av av råte- og fargeskadesopp. Forut slike skader vil man som regel finne angrep av muggsopp, og der er i praksis ofte muggsoppangrepene som bestemmer utbedringsbehovet også ved angrep av råte- og fargeskadesopper. 03 Begreper Sopp er en stor gruppe organismer og regnes som et eget rike på linje med planteriket, dyreriket, algeriket og bakterieriket. Soppene er avhengige av tilgang på organisk næring, og er karakterisert ved mer eller mindre rørformede, ev. kuleformede, ubevegelige celler med stive cellevegger. Sporer er soppens formeringsenheter. Disse er ofte små (0,003 0,01 mm) og spres lett med luft. Hyfer er mikroskopisk tynne tråder, bygd opp av rekker av rørformede soppceller. Mycel er et sammenhengende nett av hyfer. Mycel kan være synlig med det blotte øye. Fruktlegeme er det vi vanligvis ser og kaller sopp. På fruktlegemet produseres soppens sporer. Råte betegner i bygningssammenheng svekkelse av konstruktiv betydning i trevirke på grunn av soppangrep. VIGNETT Råtesopp er sopper som kan forårsake råte i trevirke. Råtesoppen er aktiv også i tilsynelatende friskt trevirke i tilknytning til det åpenbart råtne. Muggsopp er sopper som normalt ikke forårsaker råte, men som har evne til rask produksjon av sporer, se Byggforvaltning Fargeskadesopp er sopp som kan gi varig misfarging av bygningsmaterialer, men som ikke fører til råte. Fargeskadesopper omfatter både sopper som misfarger materialet (f.eks. blåved) og sopper som lever på overflaten av materialer eller maling (svertesopper). Ekte hussopp (Serpula lacrimans) er en brun råtesopp som gir kraftig nedbrytning i angrepne trematerialer. 04 Henvisninger Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) med veiledning Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Arbeidsmiljøloven Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (forskrift om vern mot biologiske faktorer) med veiledning Standarder: NS 3420-C1 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner Del C1: Riving, demontering, hulltaking, sanering m.m. Planløsning: Planlegging av godt innemiljø i boliger. Momentliste Astma, allergi og inneklima Byggdetaljer: Tilrettelegging for godt innemiljø i boliger

2 Trykkimpregnering og annen kjemisk trebeskyttelse mot sopper, insekter og marine borere Måling av fukt i bygninger Byggfukt. Uttørking og forebyggende tiltak Ren, tørr og ryddig byggproduksjon Ringmur med ventilert kryperom Betongolv på grunnen Gruppe Gruppe Innsetting av vinduer i trevegg Overflatebehandling av utvendig treverk Byggforvaltning: Innemiljø i eksisterende bygninger. Problemer og utbedring Muggsopp i bygninger. Forekomst og konsenkvenser for inneklimaet Insektskader. Angrepsformer og bekjempelse Ekte hussopp. Bekjempelse og utbedring av skader Tilstandsanalyse av utvendig treverk. Registrering og vurdering Tilstandsanalyse av utvendig treverk. Billedkatalog, symptomliste og typiske skadesteder Etterisolering av betong- og murvegger Fukt i kjellere. Årsaker og utbedring Vannskader i våtrom Vedlikehold av vinduer 2 Etablering, vekst og forekomst av råte- og fargeskadesopp 21 Etablering og vekst Råte- og fargeskadesopp som er omtalt i dette bladet, skaffer seg energi og næringsstoffer ved å bryte ned dødt organisk materiale. Nedbrytning av større molekyler skjer utenfor soppcellene, ved at enzymer og andre nedbrytende stoffer skilles ut av cellene. Disse stoffene fungerer bare hvis det er vann til stede i materialet. I trevirke må det f.eks. være mer enn ca. 20 % fuktighet for at råtesopp kan vokse, og den trives best med fuktighet mellom %. Råtesopper utvikler seg vanligvis ikke like raskt som muggsopp. Ulike sopparter har forskjellige temperaturkrav. Optimal temperatur for de fleste artene er rundt C. Alle sopparter vil dø ved sterk varme, mens de normalt overlever lave temperaturer. Ulike sopptyper har ulik evne til å skille ut nedbrytende enzymer. Råtesoppenes enzymsystemer angriper celleveggen i trevirke og bryter ned et eller flere av de stoffene som gir celleveggen styrke (cellulose, hemicelluloser og lignin). En indeks for å vurdere potensiale for råte i trekonstruksjoner i ulike klima er gitt i [729]. Figur 21 illustrerer forutsetninger for biologisk aktivitet, inkludert vekst av sopp. 1 Offentlige krav og normer 11 Forskrifter TEK stiller blant annet følgende generelle krav i forbindelse med fuktskader innendørs: "Bygningsdeler og konstruksjoner skal være slik utført at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg-, soppvekst eller andre hygieniske problemer". Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. sier at: "Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Den relative luftfuktigheten i rommene må ligge på et slikt nivå at fare for muggdannelser ikke forekommer." 12 Retningslinjer og veiledninger Nasjonalt folkehelseinstitutt (tidligere blant annet Statens institutt for folkehelse) har utarbeidet anbefalte faglige retningslinjer for inneklima [726], med krav om at fukt og råteskader ikke skal forekomme. Veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen [728] tar opp inneklimaproblemer ved fukt og fuktskader, og setter normverdier for enkelte klimafaktorer. For andre klimafaktorer gir veiledningen grunnlag for vurdering og utgangspunkt for krav. Fig. 21 Forutsetninger for vekst av sopp 22 Vanlige råtetyper 221 Generelt. Vi skiller mellom tre råtetyper: Brunråte Hvitråte Gråråte Oversikt over vanlige råtesopp, utseende på angrepet trevirke/materialer, samt utseende på soppvekst og voksested er vist i tabell Brunråte er den vanligste råtesoppen i norske bygninger, og bryter ned cellulose og hemicelluloser, mens lignin blir igjen i trevirket. Trevirket blir brunt og sprekker opp på tvers av fiberretningen, se fig Ekte hussopp (Serpula lacrymans) er en av soppene som gir brunråte, se Byggforvaltning

3 Fig. 222 Brunråte i bjelkelag opplagt på en kjellermur. Foto: Sverre Holøs 223 Hvitråte bryter ned både lignin, cellulose og hemicelluloser. Angrepet trevirket blir mykt, trevlete, svampaktig, og relativt lyst. Det er først og fremst løvtresorter som blir angrepet, men hvitråte forekommer også i bartresorter når det er høy fuktighet i trevirket. 224 Gråråte forårsakes av andre sopptyper og bakterier, og forekommer kun etter vedvarende svært høy fuktighet. Trevirket blir mykt, grått eller brunt, og kan sprekke opp i små klosser hvis det tørker. Gråråte gir sjelden svekkelser av betydning i bygninger, fordi det sjelden er tilstrekkelig vått lenge nok. 23 Fargeskadesopp Fargeskadesopp svekker ikke trevirke eller andre bygningsmaterialer, og soppene produserer som regel ikke store mengder sporer. På grunn av fargestoffer i celleveggen eller pigmenter som skilles ut, oppstår det derimot misfarginger som er vanskelige å fjerne. Blåved i yteved hos furu er vanlig og skyldes vekst av sorte sopphyfer inne i vedcellene, se fig. 23 a. Denne misfargingen kan oppstå i løpet av kort tid, spesielt før treverket tørkes. Fargeskadesopp som opptrer på og under utvendige malte flater (svertesopp), kan gi forandringer i overflatebehandlingen som medvirker til at det lettere kan oppstå råteangrep, se fig. 23 b og c. Fig. 23 b Svertesopp yttervegg. Takutsikket beskytter den øverste delen av veggen. Foto Sverre Holøs Korrektur: nytt fargebilde kommer Fig. 23 c Svertesopp på malt, utvendig kledning. Angrepet er ganske omfattende, og mange av de i utgangspunktet små, svarte prikkene har vokst til større flekker. Foto: Mycoteam as Korrektur: nytt fargebilde kommer Fig. 23 a Blåved i nye furubord. Foto: Mycoteam as

4 Tabell 221 Oversikt over de vanligste råtesoppene i bygninger, utseende på angrepet trevirke/materialer, samt utseende på soppvekst og voksested Sopptype Ekte hussopp (Serpula lacrymans) Kjellersopp (Coniophora puteana) Tømmersopp (Antrodia sp.) Vedmusling (Gloeohyllum sepiarium) Vanlig tåresopp (Dacrymyces stillatus) Huspluggsopp (Paxillus panuoides) Barksopper Hvitråtesopp Kjellerbegersopp (Peziza cerea) Gråråtesopp Fuktinnhold (vektprosent) i tre Utseende på trevirke/materialer % Trevirket sprekker, trevirke lys brunt % Trevirket sprekker opp langs årringene og det dannes små sprekkeklosser, treoverflaten virker ofte uskadd % Trevirket sprekker Høy fuktighet Trevirke sprekker opp i fine sprekkeklosser % Trevirket sprekker > 70 % Trevirket sprekker >30 %, gjerne % Høy luftfuktighet Trevirket blir trevlet og lyst avfarget Trevirket sprekker Utseende på soppvekst Typiske voksesteder Konsekvenser Hvitt/grått mycel vanlig. Stive rotlignende strenger vanlige Mørkfargede mycelstrenger som ofte kan sees på trevirkets overflate. Mycelstrengene har liten evne til å spre soppen. Fruktlegemet er tynt og skorpeformet, ofte brunlig. Hvite bøyelige strenger forekommer ofte, hvitt overflatemycel Fruktlegeme er sjelden å finne i boliger. Kan forveksles med ekte hussopp. Overflatemycel mangler, og soppen er sjelden synlig. Fruktlegemet er korkaktig med skiver på undersiden. Det kan forekomme hvitt eller lysegult mycel i sprekkene i det angrepne treet. Fruktlegeme er formet som en liten pute som små knappehullshoder på treoverflaten. Fargen er gul til oransje. Rikelig med gulbrunt overflatemycel, ofte samlet i tynne løstsittende strenger. Fruktlegemet er muslingformet på angrepet ved. Svært tynne fruktlegemer som er helt tiltrykt underlaget. Ulike arter i grupper varierer i utseende. Gulbrun begerformet sopp som vokser direkte på overflater. Innvendig i bygninger, fuktig tegl/mur/betong/murpuss, bjelkehoder, søyler, golvbord, spikerslag, vinduskarmer osv. Både innvendig og utvendig i fuktige trekonstruksjoner, ytterkledning, vindskier, terrassedører, golvbord, golvbjelker, sperrer, sutaksbord osv. Golvkonstruksjoner over krypkjeller, golvkonstruksjoner under bad/vaskerom, takkonstruksjoner Takkonstruksjoner og klimautsatte fasadepartier, hvor treet både kan bli varmt og samtidig oppfuktet Ytterkledning, vindskier, terrassedører, gjerdestolper, limtredragere, rekkverk, hagemøbler osv. Golvkonstruksjoner over krypkjeller, baderom med lekkasjer, kompakte, flate tak, kjølerom Fasadepartier og annet utendørs treverk. Kan forekommer i takkonstruksjoner, men da er skadeomfanget begrenset. Murvegger, teglsteinsvegger, jordgolv, trematerialer Ofte rask nedbrytning og spredning, medfører kraftig brunråte De fleste soppene er lite aggressive Lite aggressive sopper, forårsaker kun lokale skader

5 Metoder for kartlegging og tegn på skader 31 Generelt For å kunne utbedre soppskader på en hensiktsmessig måte er det viktig å avdekke: skadens omfang, dvs. utstrekning og grad av nedbrytning skadens årsak, dvs. fuktkilder hvilke sopper det er snakk om, dvs. om det er ekte hussopp, annen råtesopp, muggsopp eller fargeskadesopp. 32 Misfarging Angrep av råtesopp gir brunfarging (brunråte) eller avbleking (hvitråte) etter hvert som trevirket brytes ned, se pkt. 22. I de fleste tilfellene vil vekst av svertesopp gi synlig misfarging eller belegg, se pkt. 23 og Byggforvaltning Begynnende angrep kan være lite synlig. Det kan også være vanskelig å skille mellom misfarging som skyldes soppvekst fra saltutslag, kjemisk misfarging og nedsmussing. Misfarging kan være en god indikator på soppangrep, men misfarging alene er ikke tilstrekkelig til å fastslå angrep. 33 Lukt Lukt er ofte det første tegnet på fuktskader inne i konstruksjoner. Den vanligste lukten beskrives gjerne som «kjellerlukt». Ved bruk av luktesansen for å lokalisere soppangrep må man være oppmerksom på at luktesansen raskt "mettes", dvs. at en lukt som er tydelig når man kommer inn i et rom, etter kort tid ikke oppfattes lenger. De fleste råtesopper gir lite eller ikke merkbar lukt. Ekte hussopp i rask utvikling kan minne om lukten av frisk sjampinjong, andre råtesopper kan lukte syrlig, eller gi aromatisk lukt. Lukter som ikke sjelden forveksles med fuktskader, er avgassing fra materialer, spesielt fra materialer som har vært utsatt for mye fuktighet, høy ph eller sterk varme, jf. Byggdetaljer , men lukten kan også stamme fra avløpssystemet eller døde dyr i konstruksjonen. 34 Svekkelser etter råtesoppangrep Begynnende råteangrep kan ofte oppdages ved å stikke med en kniv el. i trematerialene og brekke løs en bit. Motstanden i trevirket og utseendet på bruddet gir indikasjon på begynnende angrep, se fig. 34. Angrepet kan utvikle seg inne i trevirket uten at overflaten er skadet dersom overflaten er beskyttet kjemisk eller er tørrere enn resten av materialet. I slike tilfeller kan man ta ut en prøve ved hjelp av et kjernebor, eller man kan benytte en spesialdrill som registrerer boremotstand. Kjemisk trenedbrytelse for eksemper på grunn av lut eller salt kan enkelte ganger forveksles med soppangrep. Korrektur: nytt fargebilde kommer Fig. 34 Fliser ved friskt og råttent trevirke (brunråte) Den flisa som knivbladet holder oppe, er lang, spiss og brekker ikke løs fra kledningsbordet. Trevirket her er friskt. Nede til høyre på bildet er trevirket råttent, og et stikk med kniv har gitt korte, butte fliser som brekker løs fra resten av kledningsbordet. Foto: Mycoteam as 35 Fuktmålinger 351 Generelt. For å lokalisere mulige angrepspunkter for sopp, kan måling av fuktinnholdet i utsatte materialer være aktuelt som del av en større undersøkelse. Fuktmålinger er krevende både med hensyn til valg av målested, målemetode og tolking av resultater. En øyeblikksmåling kan være misvisende hvis områder som har vært fuktige, er tørre når målingen gjøres. Måleinstrumenter og - metoder er nærmere omtalt i Byggdetaljer Måling eller indikering av absolutt fuktinnhold (vektprosent av tørt materiale). Det fins pålitelige måleinstrumenter til å måle absolutt fuktinnhold i trevirke. Andre instrumenter, såkalte fuktindikatorer, kan brukes på flere materialer, men gir bare relative måleverdier, og måledybden er liten. Fuktindikatorer kan være nyttige for å finne fram til fuktighet i eller like under materialoverflater. 353 Måling av relativ luftfuktighet kan også være aktuelt for å finne områder med fare for soppvekst. Luftfuktigheten må i så fall ses i sammenheng med lufttemperatur og overflatetemperatur på det utsatte stedet. 36 Mikroskopering Hvis det er tvil om trevirket er angrepet av sopp, kan prøver analyseres mikroskopisk. Mikroskopering kan ofte også avgjøre hvilken soppart som er årsak til skaden. 4 Eksempler på utsatte konstruksjoner 41 Kryperom Vann og fordampning fra fuktig terreng kan gi svært høy relativ luftfuktighet (RF) i kryperom. Om våren, sommeren og tidlig høst kan lufta være nær vannmettet (nær 100 % RF). Bunnsvilller, etasjeskillere av tre eller trebaserte materialer over fuktige kryperom er da svært utsatt for soppangrep. Utettheter i etasjeskillerne kan lede lukt og soppsporer opp i rommene over. Se for øvrig Byggforvaltning Skader i kryperom. Årsaker og utbedringsmetoder.

6 Uinnredet kjeller Vanlige fuktkilder i kjellere er inntrengning av grunnvann eller overflatevann gjennom grunnmur eller golv, kapillært oppsug fra grunnen og luft innen- eller utenfra som kondenserer mot kalde flater. Fuktigheten kan trenge inn gjennom sprekker, utettheter eller gjennom selve materialet. På grunn av høy luftfuktighet kan det oppstå soppskader på lagret materiale og i bjelkelag. Trevirke som står i direkte kontakt med golv eller vegger (betong, mur) i kjellere, som innredninger, delevegger og trappevanger, er ofte utsatt for råteangrep. Se for øvrig Byggdetaljer Kjellergolv av betong, og gruppe Innredet kjeller Boligrom innredet i kjeller skiller seg fra kalde kjellere ved at risikopunktene ofte ligger skjult i konstruksjonen, spesielt ved innvendig isolering. Skader med konsekvenser for inneluftkvaliteten oppdages i mange tilfeller først etter lang tid. Utbedringstiltak er ofte kostbare. Fukt i eller på betong- eller murvegg bak isolert bindingsverk kan skyldes fukttransport utenfra. I kjellere fundamentert på sprengstein eller pukkfylling kan årsaken være at fuktmettet, relativt varm luft fra grunnen trekker opp i bindingsverket gjennom sprekker mellom vegg og betonggolv. Luftstrømmen skyldes det undertrykket som normalt fins i en kjeller eller underetasje. Lufta kondenserer på den kalde bakveggen i vinterhalvåret. Lekkasjer av varm inneluft kan også gi kondens på murveggen. Se Byggforvaltning og Byggdetaljer Vegger av elementer mot terreng. 44 Ytterveggskonstruksjoner av mur og betong Innmurte bjelkehoder og spikerslag i eldre teglsteinsbygninger med trebjelkelag er spesielt utsatt for angrep av ekte hussopp, men også andre typer råteangrep forekommer. Innvendig etterisolering øker faren for soppangrep på innmurte bjelkehoder fordi disse da får lavere temperatur og økt fare for oppfukting og tregere uttørking. Se for øvrig Byggdetaljer, gruppe 523.2, samt Byggforvaltning Eldre yttervegger av mur og betong. Metoder og materialer og Ytterveggkonstruksjoner og andre utvendige bygningsdeler av tre Utvendig trevirke er utsatt for angrep av råtesopp. Spesielt utsatt er trevirke som blir nedfuktet av regn, som vindskier, vannbord og balkonger, samt trevirke som står så lavt over bakken at det blir nedfuktet av sprut fra bakken. Når det gjelder kledning, har endeved på de mest klimautsatte veggene vist seg å være mest utsatt. Omfattende skader er vanligst på vegger med lite takutspring der det er benyttet dekkende behandling (dekkbeis eller maling) med lys farge og uten tilfredsstillende grunning. Svertesopp kan angripe overflatebehandlingen på utvendig trevirke, men skader ikke selve trevirket, se fig. 23 b. Fargeskadesopper som utvikler seg under overflatebehandlingen, kan føre til at trevirket oppfuktes raskere enn ellers. Laftede vegger er utsatt for råteangrep, spesielt i forbindelse med nov og sprekker, se fig. 45. Bunnstokker er spesielt utsatt. Innvendig isolering og tett, utvendig overflatebehandling reduserer uttørkingshastigheten, og øker faren for råte. Byggdetaljer beskriver riktig overflatebehandling og Byggforvaltning og samt gruppe 725 om tak beskriver tilstandsanalyse av utvendig trevirke. Fig. 45 Råteskader ved noven i en laftevegg. Foto: Sverre Holøs 46 Vinduer Vinduer er utsatte ved sin eksponering for nedbør og kondens, samtidig som de består av materialer hvor variasjoner i temperatur og fuktighet gir ulik bevegelse. Skaderisikoen er stor ved uheldig utforming eller dårlig vedlikehold. Sålbenker og vegger under vinduer er også utsatt for oppfukting og soppskader. Oppfuktingen skyldes ofte slurv ved vindusinnsetting, utette hjørnesammenføyninger og utilstrekkelige beslag. Riktig utforming og overflatebehandling av trevinduer er vist i Byggdetaljer Vinduer av tre. Se også Byggdetaljer og Byggforvaltning Takkonstruksjoner og kaldt loft Takkonstruksjoner er utsatt for soppangrep ved oppfukting på grunn av lekkasje utenfra eller kondensering av fuktig luft fra innsiden. Flate tak er spesielt utsatt for lekkasjer utenfra, særlig i forbindelse med slukgjennomføringer, og hvis det på grunn av utilsiktet motfall eller ising blir stående vann på taket. Isolerte skråtak er vanskelig tilgjengelige for inspeksjon og vedlikehold, og skader kan lett få et stort omfang. Det er derfor viktig at isolerte skråtak er utført i henhold til anvisningene i Byggdetaljer, gruppe I kuldeperioder kan den indre takflaten (himlingen på uinnredet loft) kan bli så kald at det lett oppstår kondens dersom ikke varm, fuktig luft hindres i å strømme opp på loftet, eller ventileres ut tilstrekkelig effektivt. Det er vanskelig å få til luft- og diffusjonstette løsninger i forbindelse med isolerte knevegger, f.eks. i A-takstoler. Varm, fuktig luft fra loftsrommet eller etasjen under kan trenge ut i det kalde loftet utenfor kneveggen og forårsake kondensproblemer. Se for øvrig Byggdetaljer, gruppe 525 om tak, og Byggforvaltning, gruppe 725 om tak.

7 Våtrom Lekkasjer fra rør som er lagt feil, lekkasjer rundt sluk og andre gjennomføringer, eller gjennom utett membran, kan gi store, ofte skjulte fuktskader og vekst av mugg- og råtesopp, se Byggforvaltning På grunn av høy temperatur, utvikler slike skader seg ofte raskt. For lite ventilasjon kombinert med stor fuktproduksjon vil forsinke opptørkingen etter dusjing, og kan gi vedvarende kondens på kjølige flater som vinduer og yttervegger. 5 Beskyttelse mot soppangrep Det viktigste tiltaket for å beskytte mot soppangrep er å sørge for at materialer som kan angripes, ikke utsettes for vedvarende høy fuktighet. Derfor er tørre og riktig utformede og utførte konstruksjoner den viktigste beskyttelsen mot soppangrep. Ved høy fuktighet kan de fleste bygningsmaterialer som inneholder trevirke eller annet organisk materiale, angripes, men kjemisk beskyttelse (trykkimpregnering eller bestrykningsmidler) kan redusere risikoen betydelig. 63 Utbedring av fargeskadesoppangrep 631 Rengjøring. Materialer med overflatisk soppvekst (svertesopp) kan ofte rengjøres med godt resultat. Utvendig kledning kan med fordel høytrykksspyles med vann tilsatt såpe, dersom kledningen har mulighet til å tørke skikkelig etter behandlingen. Unngå å høytrykksspyle fra en slik vinkel at vann trenger inn mellom kledningsbordene. 632 Skraping. Ved kraftigere angrep av svertesopp (spesielt på beisede overflater) og der soppen har gått inn under overflatebehandlingen, må man skrape eller slipe ned til friskt trevirke. 633 Bleking av misfarget tre. Der hvor misfargingen skyldes vekst av mørke sopphyfer inne i materialene, kan man forsøke å bleke misfargingen ved å påføre 35 % hydrogenperoksid, deretter ammoniakkoppløsning. Begge deler er etsende, og man må bruke hansker og beskyttelsesbriller. Skummet som dannes, fjernes med sparkel, og trevirket pusses når det er helt tørt. Fullstendig avbleking er vanskelig å oppnå. 7 Referanser 6 Utbedring av soppskader 61 Generelt For å unngå nye angrep må årsakene til oppfukting avdekkes og utbedres, eller materialene må erstattes med materialer som tåler fuktpåkjenningen. Dersom soppangrepet har svekket konstruksjonen, må man kompensere for svekkelsen. Se også Byggforvaltning Utbedring av råtesoppangrep 621 Uttørking. Råtesoppangrepet vil stanse opp dersom fuktigheten i trevirket reduseres til ca. 20 % eller mindre. Dersom fuktigheten i trevirket permanent kan holdes så lav, kan dette være tilstrekkelig til å holde mindre råteangrep i sjakk. Betingelsen er at trevirket ikke er vesentlig svekket med hensyn til bæreevne, spikerfeste o.l. Dersom kostnadene ved utskifting er moderate, anbefales utskifting framfor å la uttørket, råteskadet trevirke bli stående. 622 Utskifting. Råteskadet trevirke bør skiftes der hvor det er fare for ny oppfukting. Skadet trevirke skiftes med en sikkerhetssone inn i tilsynelatende uskadd trevirke. Sikkerhetssonen kan normalt settes til 0,2 m. For mindre aggressive råtesopper kan en sikkerhetssone på ca. 50 mm være tilstrekkelig. Dersom skaden ikke svekker konstruksjonen, faren for ny oppfukting er liten og omkostningene ved utskifting er store, kan trevirke med råteskader beholdes. Eksempel er mindre skader på takbord etter utettheter i taktekning. 623 Kjemisk bekjempelse av soppangrep i trevirke er som regel ikke mulig, og kan ikke anbefales. 624 Varmesanering. Flere sopparter har relativt høy temperaturtoleranse, og varmesanering anbefales ikke for å bekjempe andre råtesopper enn ekte hussopp. 71 Utarbeidelse Dette bladet er revidert av Kariann Magnussen. Bladet erstatter blad med samme nummer utgitt i Fagredaktør har vært Lars-Ivar Aarseth. Faglig redigering ble avsluttet i november Litteratur 721 Holøs, S. B. og Mattsson, J. Muggsopp. Biologi, analyse og skadevurdering. Mycoteam as. Oslo, Harmsen, L. Trænedbrydende svampe i gavntræ. Svampe 5: Ballerup, Mattsson, J. og Mohn-Jenssen, K. Biologiske skadegjørere i bygninger. Mycoteam as. Oslo, 724 Holøs, S., Hungnes, G. og Torgersen, S. E. Kvalitetssikring av boligrom under terreng. Norges byggforskningsinstitutt, prosjektrapport 201. Oslo, Bøhlerengen, T., Mattsson, J. m.fl. Tilstandsanalyse av utvendig treverk. Norges byggforskningsinstitutt, anvisning 35. Oslo, Anbefalte faglige normer for inneklima. Statens institutt for folkehelse. Oslo, Blom, Peter; Mattsson, Johan og Innset, Bodil. Vannskader skadebegrensning, uttørking og sanering. Byggforsk, Anvisning 39. Oslo, Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet, Veiledning 444. Oslo, Lisø, K. R., "Building envelope performance assessments in harsh climates: Methods for geographically dependent design / Analyse av klimaskjermens funksjonsdyktighet i hardt klima: Metoder for geografisk differensiert design", dr.ing.-avhandling, NTNU, Trondheim, 2006