Bygningskonstruksjoner. Tilstandsanalyse av utvendig treverk. Registrering og vurdering

Transkript

1 Bygningskonstruksjoner Tilstandsanalyse av utvendig treverk. Registrering og vurdering Byggforskserien Byggforvaltning Sending Generelt 01 Innhold Dette bladet beskriver hvordan man med enkle hjelpemidler kan gjennomføre en tilstandsanalyse av utvendig treverk i alle typer bygningskonstruksjoner. Anbefalingene bygger på generelle prinsipper for hva en tilstandsanalyse bør omfatte, med vekt på tilstandsregistrering i felt. Målgruppen for bladet er både eiendomsforvaltere med eget driftspersonell, arkitekter, rådgivende ingeniører, takstfolk, entreprenører og vanlige huseiere. Byggforvaltning inneholder praktiske hjelpemidler som vil være til nytte ved tilstandsregistrering i felt (billedkatalog, symptomliste og liste over typiske skadesteder). 02 Bakgrunn Bladet er utarbeidet med bakgrunn i forskningsprosjektet «Tilstandsanalyse av utvendig treverk», finansiert av Dekkbeisfondet og Norges forskningsråd. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Byggforsk, Jotun, Mycoteam m.fl. 03 Henvisninger Byggdetaljer: G Kjemisk trebeskyttelse mot sopp, insekter og marine borere G Insekter. Angrepsformer, forebyggelse og bekjempelse G Sopp. Angrepsformer, forebyggelse og bekjempelse G Uttørking og kontrollmåling av byggfukt A Overflatebehandling av utvendig treverk Byggforvaltning: Tilstandsanalyse som grunnlag for vedlikeholdsplan Vedlikehold av småhus Tilstandsanalyse av utvendig treverk. Billedkatalog, symptomliste og typiske skadesteder Eldre, utvendige trepaneler. Profiler. Utførelse. Del I og II Vedlikehold av utvendig trepanel Utvendig behandling av eldre trehus. Fargeundersøkelse og ny maling 1 Tilstandsanalyse Tilstandsanalyse danner grunnlaget for planlegging av vedlikehold, utbedring eller andre aktiviteter som f.eks. taksering, kjøp og salg, ombygging m.m. En fullstendig tilstandsanalyse omfatter følgende hovedfaser: Definering av oppgaven, planlegging, tilstandsregistrering, vurdering og rapportering, se pkt Omfanget av de enkelte fasene avhenger av formålet med tilstandsanalysen. Hovedfasene og definisjon av sentrale begreper er nærmere beskrevet i Byggforvaltning og forslag til Norsk Standard Definering av oppgaven Man må først klarlegge hensikten med tilstandsanalysen. Dette bestemmer registreringsnivået. For undersøkelser i større skala innebærer denne fasen (ofte kalt programmering) også å klarlegge omfanget av og kostnadsrammene for analysen: Hvor mange bygninger skal undersøkes, hvor detaljert skal man gå fram osv. Tilstandsanalyse som grunnlag for planlegging av vedlikehold gjennomføres vanligvis på nivå 2 eller 3 i henhold til Byggforvaltning Disse nivåene omfatter detaljerte undersøkelser, målinger m.m., som bør gjøres av personer med spesialkompetanse. Enklere analyser kan gjennomføres med visuelle observasjoner, ev. supplert med målinger. Ved hjelp av f.eks. billedkatalog for å identifisere symptomer, symptomlister og liste over typiske skadesteder, kan vanlige huseiere gjennomføre tilstandsanalyse på nivå 1, se Byggforvaltning Stikkord: treverk tilstandsanalyse Ettertrykk forbudt Norges byggforskningsinstitutt Tlf Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo.

2 12 Planlegging Planlegging innebærer å skaffe fram nødvendig underlag (tegninger, beskrivelser av konstruksjon og materialer), registreringsskjemaer og utstyr. Tegninger og beskrivelser er primært aktuelt ved analyse på nivå 2 og 3, se Byggforvaltning Man må også sørge for atkomst til alle deler av bygningen/konstruksjonen som skal undersøkes ved hjelp av stige, balkonger, tak etc. Nødvendig sikringsutstyr må klargjøres. For å sikre en systematisk og effektiv registrering bør man utarbeide en plan for undersøkelsen på forhånd Tilstandsregistrering Tilstandsregistreringen (ofte kalt undersøkelse) omfatter befaring med visuelle observasjoner, tilstandsbeskrivelse, undersøkelser (målinger) på stedet, ev. prøveuttak av materialer, samt dokumentasjon av tilstand (utfylte registreringsskjemaer, fotografier etc.). Analyse av enkeltkomponenter kan i helt spesielle tilfeller gjøres uten befaring, f.eks. laboratorieundersøkelser av prøver fra treverk, overflatebehandling o.l. 131 Enkel tilstandsregistrering. I sin enkleste form kan en tilstandsregistrering gjennomføres av en vanlig huseier uten bygningstekniske kunnskaper. Da er det viktig å vite hvor man skal undersøke og hvilke symptomer man skal se etter. Man må også registrere omfanget av symptomene (utbredelsen) og om skadene ev. er under utvikling. Byggforvaltning inneholder hjelpemidler for enkel tilstandsregistrering. En slik visuell inspeksjon kombinert med enkle undersøkelser som f.eks. fuktmålinger, stikke med kniv for å sjekke råte, tapeprøve (se pkt. 2), vil bare avdekke de ytre, «synlige» eller målbare symptomene på treverkets og overflatebehandlingens tilstand. Likevel kan den ofte gi huseieren et godt bilde av treoverflatens tilstand og vedlikeholdsbehov. 132 Profesjonell tilstandsregistrering. Det er alltid en viss fare for å overse eller feiltolke informasjon som innhentes under en registrering. Symptomene kan være de første tegn på mulig svikt (skjulte feil, skader eller mangler). For å fange opp slike forhold er det viktig å ha nødvendig erfaring fra registrering av konstruksjoner og fagkunnskap om skader, årsaker, aktuelle måle- og undersøkelsesmetoder osv. Ved profesjonell tilstandsregistrering i større skala for byggforvaltere o.a. bør man derfor alltid stille strenge krav til faglige kvalifikasjoner. 133 Symptomer. Et symptom er en indikator på hvilken tilstand et materiale eller en konstruksjon befinner seg i. Enkelte symptomer gir relativt klare indikasjoner på tilstand, årsak og vedlikeholdsbehov, f.eks.: malingsavflaking falming fliskritting misfarging pga. nedsmussing Andre symptomer kan være mer diffuse, hvor årsak og omfang ikke uten videre kan forklares ut fra observasjoner eller undersøkelser fra overflaten, se fig Slike uklare symptomer krever derfor mer omfattende undersøkelser og vurderinger av kompetent personell. Eksempler på diffuse symptomer kan være: uforklarlige forekomster av fuktmerker uforklarlig malingsavflaking muggsopper deformasjon av treoverflaten utflygningshull boremel fra insekter Fig. 133 Eksempel på ulike typer symptomer. Enkelte symptomer kan gi klare indikasjoner på tilstand, årsak og vedlikeholdsbehov, f.eks. malingsavskalling/-avflaking oppe på et veggparti. Andre kan være mer diffuse og indikere mulig svikt (skjulte feil, skader eller mangler). Eksempel på dette er råteangrep under vindusparti pga. vannlekkasjer, som på overflaten kommer fram som uforklarlig malingsavflaking og/eller oppfuktet trepanel. 134 Tilstandsbeskrivelse. I tilstandsbeskrivelsen redegjøres det for bygningens tilstandsgrad basert på tilstandsregistreringen. Symptomene blir knyttet til et gitt referansenivå som gir uttrykk for tilstanden. Malingsavflaking der malingen løsner helt ned til treunderlaget, blæring, svertesopp i overflaten eller råte i panel er eksempler på symptomer som kan ha varierende omfang. Graderingen bygger på vurdering av ett eller flere enkeltsymptomer, eller på en samlet vurdering av alle symptomer på hver bygningsdel/komponent. Eksempler på disse to prinsippene for tilstandsbeskrivelse av trefasader er gitt i pkt. 135 og 136. Ved gradering av tilstand blir det brukt 4 tilstandsgrader, se tabell 134.

3 Tabell 134 Tilstandsgrader Tilstandsgrad 0 Tilstandsgrad 1 Tilstandsgrad 2 Tilstandsgrad 3 Ingen symptomer. Eks.: Ingen tegn til råte i trepanel Svake symptomer. Eks.: Svake tegn på råte. Små skader som kan påvises visuelt eller med kniv Middels kraftige symptomer. Eks.: Tydelige tegn på råte. Begrenset svekkelse av materiale lokalt. Påvisning visuelt eller med kniv Kraftige symptomer (omfatter sammenbrudd og/eller at noe ikke fungerer). Eks.: Kraftig svekkelse av materialet pga. råte Byggforvaltning viser eksempler på tilstandsgradering ved hjelp av symptombeskrivelser og billedkatalog. Tilstanden dokumenteres med beskrivelse og fotografier. Utbredelsen av symptomer med gradering skal angis, f.eks. på tegninger eller skisser. 135 Enkeltstående symptomer. Tilstandsgraden på en bygning eller bygningsdel kan baseres på ett eller flere enkeltstående symptomer. Eksempel på slik vurdering kan være en detaljert analyse av en fasade kledd med trepanel, hvor man fastsetter tilstandsgrader for hvert av symptomene: malingsavflaking eller malingavskalling svertesopp på tre- eller malingsoverflaten riss/sprekker i overflatebehandlingen råte i panelbord 136 Samlet vurdering av et sett symptomer. Et eksempel på samlet vurdering av et sett symptomer kan være analyse hvor man fastsetter en samlet tilstandsgrad for hver bygningsdel. For en fasade kledd med trepanel fastsetter man for eksempel tilstandsgraden på bakgrunn av en samlet vurdering av symptomene som er nevnt i pkt I praksis betyr dette at man etter en samlet vurdering av alle symptomer kan klassifisere bygningsdelen til f.eks. tilstandsgrad 1, til tross for at enkeltsymptomer kan være klassifisert til tilstandsgrad 2 eller 3. Forutsetningen er da at konsekvensene av disse enkeltsymptomene vurderes til å være små, se pkt Vurdering Vurdering innebærer å bedømme tilstanden, ev. skadeomfang og utvikling, med sikte på å gi retningslinjer for tiltak. I tillegg er det nødvendig å anslå konsekvensene hvis tiltak ikke gjennomføres. Vurdering av nødvendige utbedrings- og vedlikeholdsarbeider bør fortrinnsvis gjøres av samme personer som har foretatt registreringen. Vurdering av skadeomfang og -utvikling er nærmere omtalt i pkt Tilstandskontroll. Registrert tilstand kontrolleres mot forhåndsdefinerte krav som f.eks. forskriftskrav, egne kvalitetskrav, funksjonskrav, estetiske krav eller brukerkrav. Hvis det påvises negativt avvik fra det referansenivå som er lagt til grunn, innebærer det en registrert svikt. Se pkt Svikt. Den som utfører tilstandsanalysen, må også vurdere risiko for eventuell svikt, selv om dette ikke er registrert ved tilstandsregistreringen eller tilstandskontrollen. Eventuell svikt har betydning ved vurdering av tiltak. Svikt kan være feil utførelse i forhold til tegninger og beskrivelser, f.eks. panelbord som er avsluttet feil mot tilstøtende vinduer eller for nær terreng, feil eller mangelfull overflatebehandling osv. Vurdering av svikt angis som følger: Ikke svikt: Svikt er ikke registrert, og det er dokumentert riktig utførelse. Mulig skjult svikt: Det mangler dokumentasjon for å fastslå om det er svikt eller ikke svikt. Svikt: Svikt er registrert (omfatter også at det er dokumentert feil utførelse). Se også forslag til Norsk Standard Mulig skjult svikt er forhold som ikke er synlige på overflaten (dvs. tilstandsgrad 0), og som av forskjellige årsaker ikke umiddelbart kan undersøkes fullstendig. Slike forhold kan allerede omfatte eller forårsake skader. Eksempel på mulig skjult svikt er kledning uten lufting/drenering som ennå ikke har gitt synlige skader på utsiden, men som allerede kan ha forårsaket begynnende råte fra baksiden. Slike forhold må alltid angis og bør følges opp med tilleggsundersøkelser. 143 Vurdering av skadeomfang. Skader som er forårsaket av råtesopp og treskadeinsekter, kan se skremmende ut. Tiltak settes ofte i gang på grunnlag av dette inntrykket, uten at skadeårsaken virkelig er klarlagt, eller uten at det på forhånd er definert hvilke planer og ønsker man har for bygningen. Dette gjelder ikke minst tiltak med bruk av kjemikalier. For å unngå feiltolkninger må en vurdering av slike skader gjennomføres etter en fastlagt framgangsmåte. Etter å ha registrert utbredelsen av skadene og faren for ev. videreutvikling, må man vurdere bl.a. følgende forhold: Hvor store svekkelser er det i materialene og hvor går den kritiske grensen for bæreevnen? Hvor stor er den årlige videreutviklingen av skadene? Hva avgjør levetiden av materialene (antikvarisk, teknisk, estetisk eller økonomisk)? Hva er restlevetiden i henhold til ønskede kriterier? Hvilke tiltak kan settes inn for å redusere videre skadeutvikling, og er de akseptable for bygninger og beboere? Hvordan er kost-/nytteanalyse for ulike tiltak? Hvilken effekt har ev. tidligere tiltak hatt? Først når disse punktene er besvart, har man et forsvarlig grunnlag for å velge tiltak. Det er dessuten viktig at man vurderer nytteeffekten av tiltaket etter at tiltaket er gjennomført. 144 Konsekvenser. For å anbefale og prioritere tiltak må man vurdere konsekvensene av at tiltak ikke blir gjennomført. Konsekvensene angis ved en kort beskrivelse og en konsekvensgrad. Det benyttes 4 konsekvensgrader, se tabell 144.

4 Tabell 144 Konsekvensgrader Konsekvensgrad 0 Konsekvensgrad 1 Konsekvensgrad 2 Konsekvensgrad 3 Ingen konsekvenser Små konsekvenser Middels store konsekvenser Store konsekvenser Konsekvensgraden baseres på vurdering av en eller flere enkeltstående konsekvenser, eller på samlet vurdering av et sett av konsekvenser. Som eksempel kan bæreevne/sikkerhet være eneste grunnlag for konsekvensvurderingen. Da vil f.eks. malingsavflaking eller tilløp til råte i paneloverflaten ikke få noen konsekvenser dersom tiltak ikke gjennomføres. I hvert enkelt tilfelle må man angi hvilke konsekvenser som legges til grunn for valg av konsekvensgrad. Eksempler på konsekvenser som kan legges til grunn, kan være: bæreevne/sikkerhet vedlikeholdsmessig nødvendig for å hindre skadeutvikling brukerønsker som utseende, vedlikeholdsvennlighet etc. Mulige konsekvenser for de mest aktuelle symptomer for utvendig treverk er gitt i Byggforvaltning Tiltak. Forslag til utbedrings- og vedlikeholdstiltak angis på bakgrunn av registreringene og vurderingene som er gjort. Tiltakene bør prioriteres, bl.a. ut fra hensyn til konsekvensene ved ikke å gjennomføre dem. Man må også angi når tiltakene bør gjennomføres. Forslag til aktuelle tiltak for ulike symptomer er gitt i Byggforvaltning Rapportering Behovet for dokumentasjon må vurderes på bakgrunn av formålet med analysen. Strengest krav til dokumentasjon stilles i saker hvor tilstandsanalysen skal brukes i juridisk sammenheng, f.eks. som grunnlag for erstatningssøksmål. God dokumentasjon vil være avgjørende dersom analysen skal danne grunnlaget for beskrivelse av vedlikeholdsarbeider, utbedringsog ombyggingsarbeider, samt vurdering av årsaker. For takseringsformål vil behovet for denne type detaljdokumentasjon være mindre. Til dokumentasjon brukes fotografier, registreringsskjemaer etc. Rapporten er sluttdokumentasjon på hele tilstandsanalysen, og må inneholde en innledning, konklusjon, hovedrapport, samt vedlegg, se tabell 15. Tabell 15 Hovedpunkter for rapport fra en tilstandsanalyse Innledning Konklusjon Hovedrapport Vedlegg Rapport tilstandsanalyse 2 Registreringsmetoder formålet med tilstandsanalysen identifikasjon av konstruksjon/bygning(er) byggeår registreringsomfang og -nivå analysetidspunkt og -forhold (temp., regn, sol etc.) oppdragsgiver prosjektmedarbeidere hovedkonklusjon/sammendrag konklusjon for tilstand konklusjon for tiltak, i prioritert rekkefølge ev. kostnader/økonomi anbefalinger for videre framdrift, ev. tilleggsundersøkelser konstruksjonsbeskrivelse konstruksjonsdata (gjennomført vedlikehold etc.) definisjon av tilstands- og konsekvensgrader som er brukt registreringer av tilstand (kan ev. bestå av utfylte/renskrevne registreringsskjemaer som inngår som en del av hovedrapporten) vurdering av tilstand vurdering av konsekvenser ev. kontroll mot gitte krav vurdering av anbefalinger og tiltak ev. kostnadsberegninger tegninger, beskrivelser fotodokumentasjon fra registreringene Det fins flere felt- og laboratoriemetoder for å undersøke tilstanden på treverk med eller uten overflatebehandling. Uansett metoder og utstyr, er det viktigste å bruke øynene og sunn fornuft, samt å ha god tid. Mange symptomer, særlig de som er godt utviklet, kan påvises allerede ved en visuell undersøkelse. Man kan samtidig registrere ytre detaljer som virker inn på treverket, f.eks. eksponering, planter som skygger, skader på tak og takrenner. Med en slik oversikt er det enklere å finne de mest aktuelle områdene for videre registrering, dvs. hvor på bygget man bør sjekke. I den nærmere undersøkelsen går man helt inn til bygningen og identifiserer de enkelte symptomene, registrerer omfang og definerer tilstandsgrad. Her er det aktuelt å benytte hjelpemidler som kniv, tape, fuktmålingsutstyr, lupe og kamera. Det vil også være til god hjelp å bruke en liste over typiske skadesteder, symptomliste og billedkatalog, se Byggforvaltning Kartleggingen danner grunnlaget for å vurdere tilstand og ev. tiltak. I tvilstilfeller kan det være nødvendig å ta prøver for videre analyse, ev. kontakte fagekspertise.

5 Fuktmålinger 211 Fuktinnhold i treverk. Prosesser som fører til biologiske skader, er normalt avhengige av tilgang på vann og gunstig temperatur, se fig Både fuktinnholdet i treverket (målt i vektprosent), relativ luftfuktighet (RF), nedbør, vind og temperatur er viktige faktorer for utvikling av sopp- og insektangrep. Som hovedregel bør man derfor alltid måle fuktigheten i treverket. Fuktigheten kan være til stede hele tiden, eller bare forekomme i perioder. Måling av treverkets fuktinnhold er med andre ord ikke noen entydig metode for å fastslå tilstand eller skadeomfang, men vil likevel være et viktig supplement til øvrig registrering. Høyt fuktinnhold i treverket (dvs. > 20 vektprosent) er som regel en klar indikasjon på at det er fare for utvikling av skader. Fig. 211 De vanligste råtesoppene krever at både fukt- og temperaturforholdene i treverket ligger godt til rette. Figuren viser med det skraverte området når vekstvilkårene i treverk er gode, og dermed gir risiko for råteangrep. Enkelte sopparter kan likevel forekomme utenom disse «grenseverdiene», dvs. både over og under de viste grensene for fuktinnhold og temperatur. 212 Målemetoder. Vanligste form for fuktregistrering i felt er å måle den elektriske motstanden i materialet. Det fins mange forskjellige måleinstrumenter på markedet som måler etter dette prinsippet, men med varierende bruksområde, pris, brukervennlighet, kvalitet og pålitelighet. Målingen går ut på å stikke to elektroder inn i treverket slik at den elektriske motstandsevnen til treverket mellom elektrodene blir målt. Kalibrert til riktig treslag kan treverkets fuktinnhold i vektprosent avleses direkte. Se fig Med isolerte elektroder (kontaktpunkt i spissene) som slås inn i treverket, kan man måle fuktinnholdet i forskjellige dybder. Måleresultatene må primært brukes som indikatorer på fukttilstanden. Dersom det kreves helt nøyaktige målinger (bare aktuelt i spesielle tilfeller), må det hogges ut prøver av treverket. Prøvene tas med til et laboratorium hvor de veies, tørkes og veies på nytt. I tillegg til nedbør vil luftens relative fuktighet over tid påvirke treverkets fuktinnhold. Ved registreringer over lengre perioder kan det være aktuelt å måle luftfuktigheten i spesielle tilfeller. Fig. 212 Fuktmåling ved hjelp av elektrisk motstandsmåler. Måleresultatene må primært oppfattes som grove indikatorer på fuktforholdene. Dersom man stiller store krav til nøyaktighet i målingene, må man ta ut prøver fra treverket i felt, pakke dem inn i plastpose og ta dem med til et laboratorium for veiing og tørking. 22 Fasthetsprøver av treverk Når treverket brytes ned av råtesopper, reduseres også styrken i vedcellene. Dette fører til vekttap. Det er en direkte sammenheng mellom vekttap og styrkereduksjon. Noen få prosents vekttap utgjør en betydelig svekkelse av treverket. 221 Enkle registreringsmetoder. Råteskader som er langt utviklet, kan enkelt påvises ved å bruke kniv eller syl. Dette er særlig effektivt ved tynne materialer som kledningsbord, vinduskarmer eller -rammer osv. Se fig Fig. 221 På utvendige treoverflater som panel, terrassegolv, gjerder og vindskier kan lokale råteangrep lett avdekkes med enkle hjelpemidler. Man kan presse en knivspiss eller annen skarp gjenstand inn i treverket. Råteangrepet treverk gir liten motstand. På overflaten vil friskt treverk gi flisete brudd, mens råteangrepet treverk brekker opp i typiske tverrbrudd. Grovere dimensjoner er vanskeligere å undersøke med kniv eller syl. Årsaken er at råte-/insektskadene i høy grad utvikler seg i de indre delene av materialene. Overflaten er dermed gjerne intakt, mens de indre

6 delene av materialene kan være mer eller mindre nedbrutt. Dette skyldes at de mest gunstige levevilkårene for råtesopper ofte er å finne et stykke inn fra overflaten. Selv ved langt utviklede skader på trekonstruksjoner med grove dimensjoner (tømmervegger, bjelker, o.l.), kan det være lite synlige tegn til skader i overflaten, og det kan være problematisk å presse inn en kniv gjennom det friske treverket før den indre skaden avdekkes. Derfor kan slike råteskader være vanskelige å oppdage, og de første tegnene kan være begynnende deformasjon av selve materialet. En annen enkel registreringsmetode for å kontrollere styrken på treverk, er å banke på ytterflaten. Registrerer man en «hul lyd», er dette tegn på angrep og dermed svekkelse i treverket. 222 Bruk av råtedrill. Man kan undersøke fastheten i treverket med en såkalt råtedrill. Drillen er opprinnelig utviklet for å undersøke levende trær. I bygningsmaterialer er den mest egnet til grove dimensjoner som f.eks. tømmer, søyler/stolper o.l. En tynn sonde føres inn i treverket, samtidig som den fysiske motstanden for denne inntrengningen blir registrert. Eventuelle svekkelser i materialet som følge av råte kan dermed avdekkes. Måleresultatene kan imidlertid være problematiske å tolke, samtidig som utstyret er relativt kostbart. 223 Andre registreringsmetoder. Det fins også andre metoder for å registrere tilstanden i treverket. Nye metoder som akustiske målinger, bruk av gammastråling eller mikrobølger blir gjerne nevnt. Foreløpig er dette stort sett kostbart laboratorieutstyr som egner seg lite ute i felt. I tillegg er det ofte meget vanskelig å tolke måleresultatene. 23 Heftprøver av overflatebehandling For å kontrollere heften til malingsfilm mot underlaget kan man bruke en vanlig tape, se fig. 23. Løse malingssjikt følger med tapen når den trekkes fra veggen. Metoden er særlig aktuell ved mistanke om sjiktvis eller total avflaking. Fig. 23 Heftprøving ved hjelp av tape. Dersom malingen følger med når tapen dras av, har malingen for dårlig heft til underlaget. Samme prinsipp kan brukes for å påvise fliskritting på bart treverk Kontroll av konstruksjonens oppbygning Når man registrerer skader som kan mistenkes å fortsette innover i konstruksjonen, er det viktig å kjenne til konstruksjonens oppbygning. Kunnskap om ulike konstruksjonsløsninger er en god hjelp, men for å være helt sikker kan avdekning av konstruksjonen være nødvendig. På den måten vil det også være mulig å registrere skadeomfang eller å ta ut prøver for videre analyse. Eksempler på skader som kan ha sammenheng med konstruksjon, er oppfukting av vegger pga. utett dampsperre (kondensskader), råte/ fuktangrep inne i konstruksjonen pga. mangelfulle detaljer rundt vinduer, fuktskader pga. innblåsing av isolasjon under luftet kledning eller manglende lufting under kledning. 3 Prøvetaking Ofte er det nødvendig å ta ut prøver av trematerialet og/eller overflatebehandlingen eller insekter for nærmere analyse i laboratorium. I tilfeller hvor det er tvil om hva som er registrert (råtesopp/svertesopp, tørt/ fuktig, type overflatebehandling, artsbestemmelse av insekter osv.), og ved mistanke om skjulte skader, er det helt nødvendig å ta prøver. Da er det viktig å ta ut representative prøver og sørge for at de blir tatt ut og oppbevart riktig. Samtidig må man registrere ev. skade, skadeomfang og lokalisering av prøvene; både hvor på konstruksjonen og hvor i landet de er fra. 31 Prøveuttak fra skadesteder Retningslinjer for hvordan ulike prøver bør tas ut og hvordan de må behandles før de analyseres: Oppbevar tre- og sopprøver i godt merkede papirposer. Hvis prøvene er fuktige, bør de tørkes før de sendes til analyse. Ta med soppvev, fruktlegemer eller andre mistenkelige former i skadeområdet. Ta med insektlarver og voksne individer som påtreffes i skadeområdet. Hvis de er i live, kan de eventuelt drepes ved å plassere prøven i en fryseboks over natten. Legg insektene i en stiv eske eller tom filmboks, slik at de ikke knuses før de er analysert. Ta prøver av råtesopp- eller insektskadet treverk både fra overgangen mellom friskt og angrepet materiale, og fra godt utviklede skadeområder. Prøvene må være tilstrekkelig store, som regel bør de minst være 100 x 50 mm. Merk prøvene godt med skadestedets navn og adresse. Angi hvor på konstruksjonen og når prøven er tatt. I tillegg til informasjon om selve skadestedet, er det svært viktig å få med mest mulig av opplysninger om alder på konstruksjonen, eksponering, materialkvalitet, malingstekniske opplysninger og data fra fuktmålinger.

7 Boreprøver For å påvise skader i de indre delene av tømmer og grove dimensjoner av treverk bør man ta boreprøver. Prøvene tas ut med et tilvekstbor, som er et hånddrevet, hult bor. Med boret kan man ta ut prøve med diameter ca. 5 mm ca. 200 mm inn i treverket. Ved å undersøke prøven i mikroskop kan man finne ut om det er råtesopper i materialet. 33 Analyse og vurdering av prøver Analyse skjer ved at man først foretar en visuell vurdering. Det kan ofte være mulig å kartlegge tilstanden på treverket og eventuell forekomst av andre organismer rent visuelt. Deretter blir deler av prøven undersøkt i lupe eller mikroskop. Selv i prøver som kun består av råteskadet treverk, boremel eller gnagespon, er det som regel mulig å identifisere de ulike skadegjørerne takket være de ørfine detaljene som den enkelte organismen ofte lager. Slike undersøkelser bør utføres av fagfolk. Resultatet av analyser gir grunnlag for å beskrive skadegjøreren og gi en generell vurdering av hvilke konsekvenser den har for bygningen og hva som eventuelt er aktuelt for å utbedre skaden. Mer utførlig vurdering krever god bakgrunnsinformasjon og gjerne ytterligere undersøkelser. 4 Skadeomfang og skadeutvikling 41 Totalt skadeomfang Overflaten av synlige materialer i en bygning utgjør bare en del av den helhet som må tas med i en analyse av tilstanden. Råteskader som lokalt kan se dramatiske ut, kan bety mindre i den totale vurderingen av konstruksjonens tilstand. Man vil imidlertid alltid stå overfor mistanke om at deler av skadene er skjult inne i materialene eller i konstruksjonen. Hvis man ikke har oversikt over hele skaden, må enten videre avdekning eller prøvetaking til for å bringe klarhet i tilstanden. Hvis det ikke er mulig å avdekke mulig skade, må man i det minste prøve å anslå hvilken tilstand treverket befinner seg i ut fra antatte fysiske forhold som fukt, temperatur, lekkasjer, ev. andre tegn. Omfanget må registreres både ved totalt arealomfang, grad av skade (f.eks. tetthet av utflygningshull) og dybde av svekket treverk innover i materialene. Kunnskap om livskravene til de ulike organismene gir grunnlag for å bedømme risikoen for skjulte skader (mulig skjult svikt). Ofte er det naturlige avgrensninger av skadeomfanget i en bygning på grunn av variasjon i de fysiske forholdene. Skader pga. råtesopp forekommer f.eks. i de mest fuktutsatte materialene, og da spesielt i de indre delene av materialene. Råteskader i en laftet tømmervegg trenger av den grunn ikke å være synlige i det hele tatt, selv om store deler er svekket. Se fig. 41. Fig. 41 Eksempel på skjulte råteangrep. I en tømmervegg kan vann og fukt transporteres inn til kjernen via sprekker i stokken. Dersom det ikke er gode nok uttørkingsforhold, f.eks. ved at tømmeret er påført en damptett maling, kan råte etablere seg inne i stokken. Slike skader kan være vanskelige å påvise. 42 Tegn til aktiv skadeutvikling Målet er å registrere symptomer på skader så tidlig som mulig. Sopp- og insektangrep utvikles ofte langsomt og i det skjulte, og oppdages derfor gjerne ikke før utviklingen er kommet langt. 421 Insektskader. Først når insektenes aktive skadefase er over, kommer de ut av konstruksjonen og kan oppdages i form av utflygningshull, boremel, flygemaur. Hvis forholdene er gunstige for insektangrep, må man regne med at det kan komme nye angrep. Fargen på boremelet og på treverket i utflygningshullene kan si noe om hvorvidt skadeutviklingen er aktiv eller ikke. Slike vurderinger må gjøres av eksperter. Man kan også med enkle midler fastslå om insektskader er under utvikling. Man velger først ut egnede testområder. Deretter kan man f.eks. tegne en strek over hvert utflygningshull, telle antall hull, stifte fast et papirark over materialene eller male overflaten. All videreutvikling i ettertid vil da tydelig skille seg ut fra de gamle skadene. I vurdering og valg av testomåder må man vektlegge følgende: Registrer i grove trekk hvilke materialer som er angrepet og hvor stort omfanget (areal og dybde) av skaden er. Velg områder med skade og tilsvarende områder uten synlig skade. Størrelsen på flatene bør være minst 100 x 100 mm. Antall flater avhenger av skadeomfanget, men man bør dekke minst 10 % av skadearealet, og tilsvarende for uskadet treverk. 422 Råte- og soppskader. Soppangrep viser svært få tegn til aktivitet, med mindre det utvikles soppvev eller fruktlegemer. For å se hvorvidt det er aktivitet, kan man legge nytt, friskt treverk inn i det råteskadede området og sjekke om treet blir angrepet. Man kan også pode inn prøver av nye sopper for å kontrollere om vekstvilkår og fare for videreutvikling er til stede.

8 43 Årlig skadeutvikling 431 Insektskader. Insektskader kan ofte se dramatiske ut, men de har vanligvis utviklet seg med en konstant hastighet over lengre tid. Skadeutviklingen pr. år er dermed liten. Det er liten grunn til å anta at skadeutviklingen videre vil gå fortere. Bruks- eller konstruksjonsendringer kan imidlertid ha stor påvirkning på aktiviteten til et ev. angrep. Behov for utbedringer eller bruk av toksider kan derfor bare vurderes etter at man har kartlagt om skadene er under aktiv utvikling eller ikke. Gjennomsnittlig tid for utvikling av insektskader lar seg enkelt beregne. Den årlige videreutviklingen i prosent er normalt (1/konstruksjonens alder) x 100. Eksempelvis vil skadene i en 50 år gammel bygning vanligvis utvikles videre med 2 % av det totale skadeomfanget i løpet av et år (1/50 x 100 = 2 %). 432 Råte- og soppskader. Å beregne gjennomsnittlig utvikling av råteskader er ikke mulig, fordi soppangrep er resultatet av videreutvikling av et etablert individ. Individet vil stadig kunne utvikles videre, slik at utviklingen kan akselerere ved optimale forhold for råtesopp (gunstige fukt- og temperaturforhold), til forskjell fra insektskader som utvikler seg med om lag konstant hastighet. 44 Restlevetid Den totale restlevetiden for materialene kan beregnes på grunnlag av konstruksjonens alder, kjennskap til ev. forandringer i bygningen, årlig skadeutvikling og omfang av svekkelse i materialene. Ved å bruke denne kunnskapen og undersøke en skade inngående kan man forutsi når materialer må skiftes ut. Også kommende vedlikeholds- og skadeutbedringstiltak og utgifter kan dermed forutses. 441 Insektskader. Boremel som drysser ut når man begynner å spikke i angrepet treverk, ser ofte svært skremmende ut. Inntrykket av skadene blir imidlertid mindre avskrekkende når de angrepne materialene er rengjort. Først da kan man også vurdere gjenværende bæreevne i de enkelte materialene. Furumaterialer blir for eksempel mindre angrepet i kjerneveden enn i de ytre lag, og angrep av husbukk avtar derfor ofte allerede noen få centimeter inn fra overflaten. Man må også kontrollere hvorvidt ev. insektskader er under utvikling, se pkt. 42. Når det er gjort, kan man anslå forventet utvikling ut fra bygningens alder. Hvis den årlige, synlig aktive delen ikke er mer enn tre ganger så stor som den anslåtte, «normale» utviklingen (se pkt. 43), er skaden neppe mer aktiv enn normalt. Hvis skadeutviklingen viser seg å være vesentlig mer enn dette, må man reagere på forholdene. Først ved å ta en etterkontroll kan man se hvilken aktivitet angrepene har og hvilken videreutvikling det har vært. Når videreutviklingen er kjent, kan man vurdere alternative tiltak. 442 Råte- og soppskader. For å anslå restlevetiden til råteskadde konstruksjoner, må skadene først dokumenteres omhyggelig. Problemet er at små forskjeller i skadeutvikling er vanskelig å se. Det er først ved kraftig videreutvikling at forandringen kan iakttas, f.eks. i form av nytt soppvev eller fruktlegemer og økt svekkelse av konstruksjonen. Indirekte kan fuktmålinger av treverket indikere om det er fare for videreutvikling, særlig hvis det er kjent hvilken sopptype som er etablert. Når forholdene er kjent, er det mulig å vurdere ulike tiltak som kan redusere fuktigheten i treverket eller faren for skadeutvikling. I mange tilfeller skal det liten forandring til for å bremse eller stanse utviklingen helt. Hvis mulig, bør man alltid prioritere konstruktive tiltak som kan eliminere eller begrense fuktpåkjenningene. 5 Referanser 51 Forfatter og redaksjon Dette bladet er skrevet av Trond Bøhlerengen, Byggforsk og Johan Mattson, Mycoteam as. Saksbehandler har vært Anna Næss. Redaksjonen ble avsluttet i juni Litteratur 521 Norges Byggstandardiseringsråd. Forslag til Norsk Standard Tilstandsanalyse for byggverk. Innhold og gjennomføring. Oslo, Bøhlerengen, Trond, m.fl. Tilstandsanalyse av utvendig treverk. Norges Byggforskningsinstitutt. Under utgivelse Johan Mattson. Råte- og insektskader. FOK-programmets skriftserie nr. 23. Oslo, Johan Mattson. Maur i bygninger Forekomst, påvisning og utbedring. Mycoteam as. Oslo, 1994.