Møteinnkalling for Komite for miljø. plan og teknikk. Saksliste

Transkript

1 Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 17:30 Møteinnkalling for Komite for miljø. plan og teknikk Forfall meldes til administrasjonen tlf eller Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksnr Tittel Saksliste 14/2015 Godkjenning av møteprotokoll 15/2015 GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, EIERSEKSJONSLOVEN OG FORURENSNINGSLOVEN. 16/2015 Vedr. reguleringsplan for utvidelse av Hovin kirkegård mot syd 17/2015 Gnr. 11 bnr. 2 - Søknad om dispensasjon for opprettelse av grunneiendom 18/2015 Gnr. 126, bnr. 7 - Heliveien Fornyelse av dispensasjon for riving av eksisterende garasje og oppføring av ny garasje. 19/2015 Gnr. 27, bnr. 7, fnr Fossumskogen - Søknad om dispensasjon for oppføring av terrasse. 20/2015 Gnr. 78 bnr. 1 - Berger Østre - Søknad om dispensasjon til fradeling av kårbolig 21/2015 Gnr. 70 bnr Hemnestangen - Søknad om dispensasjon for riving og gjenoppføring av deler av fritidsbolig innenfor 30-metersonen

2 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Godkjenning av møteprotokoll Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kirsten Langehaug FE /566 Saksnr Utvalg Type Dato 14/2015 Komite for miljø. plan og teknikk PS Saken gjelder: Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: Protokoll godkjennes slik den foreligger. Vedlegg: Møteprotokoll - Komite for miljø. plan og teknikk

3 SPYDEBERG KOMMUNE Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 17:30-20:00 Møteprotokoll for Komite for miljø. plan og teknikk Til stede Forfall Administrasjonen Medlemmer: Anne Sofie Hoff, Nina Haaland, Tron Kallum, Truls Lindmo, Yngve Brænd Varamedlemmer: Arve Martinius Bekkevard, Birgitta Grimeland Andreas Kulvik, Sølve Egeland Jon Gunnar Weng Saksliste Saksnr Tittel 09/2015 Godkjenning av møteprotokoll 10/2015 Gnr. 79, bnr Stegenveien Dispensasjon for opprettelse av ny matrikkelenhet. 11/2015 Høring - faggrupperapport "Forenkling av utmarksforvaltningen" 12/2015 Gnr. 93, bnr. 4 - Ligotveien 1 - Søknad om dispensasjon for riving av deler av låve og oppføring av nytt tilbygg 13/2015 Gnr. 99, bnr Stegenveien - Søknad om dispensasjon og endring av matrikkelenhet fra garasje- til boligformål.

4 09/2015: Godkjenning av møteprotokoll Behandling: Enstemmig som foreslått av rådmannen. Vedtak: Vedtak, enstemmig: Protokoll godkjennes slik den foreligger /2015: Gnr. 79, bnr Stegenveien Dispensasjon for opprettelse av ny matrikkelenhet. Behandling: Enstemmig som foreslått av rådmannen. Vedtak: 1. Kommunen har vurdert søknaden om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, planbestemmelsen 3, for fradeling av kårboligen på gnr. 79, bnr. 19. Kommunen finner at hensynene bak bestemmelsene ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Søknaden om dispensasjon for opprettelse av eksisterende kårbolig som egen matrikkelenhet på ca m2 godkjennes i henhold til plan- og bygningsloven Med hjemmel i plan- og bygningsloven 20-1 første ledd, bokstav m, gis det tillatelse til opprettelse av ny matrikkelenhet på ca m² på eiendommen gnr. 79, bnr. 19 i Spydeberg kommune. a. Den nye matrikkelenheten må sikre tinglyst: i. Veirett over gnr. 79, bnr. 19 frem til fylkesvei-233, Stegenveien. ii. Rett til å ha liggende og vedlikeholde eventuelle vann- og avløpsledninger over gnr. 79, bnr. 19.

5 /2015: Høring - faggrupperapport "Forenkling av utmarksforvaltningen" Behandling: Forslag til endringer fra Tron Kallum: 6.1 Flere oppgaver til kommunene. Det forutsettes at kommunen tilføres økonomiske ressurser til å utføre oppgavene. 6.5 IKT-løsninger for utmarksforvaltning. Det vurderes som avgjørende for å sikre en effektiv og kvalitativ forvaltning at det etableres en nasjonal internettportal med elektronisk søknadssystem Lovutvalg utmarksforvaltning. Det vurderes som avgjørende for forenklingen at det foretas en særskilt gjennomgang av lovverket med formål å foreslå lovendringer som bidrar til bedre harmonisering og forenkling for både brukere og forvalting. Politisk saksordfører: Truls Lindmo Vedtak enstemmig: Som foreslått av rådmannen og med Tron Kallums endringer. Vedtak: Innstilling til kommunestyret: De foreslåtte høringsforslagene støttes, med de forbehold som er angitt under. Tiltakene vurderes å bidra til forenkling i utmarksforvaltningen. Kommentarene refererer til punktene i høringsrapporten. 6.1 Flere oppgaver til kommunene. Det forutsettes at kommunen tilføres økonomiske ressurser til å utføre oppgavene. 6.2 Førstelinjeansvar for kommunene. Det forutsettes at økte oppgaver kompenseres med ressurser når kommunene overtar ansvaret og får nye oppgaver. 6.3 Kapasitet og kompetanse i kommunene. De foreslåtte tiltakene med opplæringstilbud og veiledningsmateriell vurderes å bidra til forenkling i utmarksforvaltningen på en god måte. 6.5 IKT-løsninger for utmarksforvaltning. Det vurderes som avgjørende for å sikre en effektiv og kvalitativ forvaltning at det etableres en nasjonal internettportal med elektronisk søknadssystem. 6.6 Rapportering og dokumentasjon. Det foreslåtte tiltaket med å integrere utmarksforvaltning i KOSTRA bør kunne gi nyttig informasjon om hvordan kommunene forvalter utmarksressursene. 6.9 Kunnskap om naturressurser. Samordning av databaser og fullføring av kartlegging vurderes som viktig grunnlag for kunnskapsbasert forvaltning og vil ha en konfliktdempende effekt Nasjonal utmarkspolitikk. En tydelig nasjonal politikk og en tydelig og helhetlig forvaltning vil

6 sammen kunne bidra til forenkling i utmarksforvaltningen. Det vurderes som en forutsetning at nasjonal politikk og regelverk utarbeides i en nasjonal veileder Lovutvalg utmarksforvaltning. Det vurderes som avgjørende for forenklingen at det foretas en særskilt gjennomgang av lovverket med formål å foreslå lovendringer som bidrar til bedre harmonisering og forenkling for både brukere og forvalting. Spydeberg kommune har ingen forslag til andre tiltak, utover foreslåtte tiltak, som det vurderes at er viktig å få belyst og gjennomført /2015: Gnr. 93, bnr. 4 - Ligotveien 1 - Søknad om dispensasjon for riving av deler av låve og oppføring av nytt tilbygg Behandling: Enstemmig som foreslått av rådmannen. Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 innvilger Spydeberg kommune dispensasjon fra Kommuneplan , vedtatt for rivning av deler av låve og oppføring av nytt tilbygg på gnr. 93, bnr. 4. Dispensasjonen gis på følgende vilkår: 1. Tilbyggets utforming og materialbruk skal tilpasses slik at det estetisk glir inn i landskapet. 2. Fylkeskonservatorens tiltaksgrense på 8 meter ut fra østre endevegg for eksisterende bygg skal følges /2015: Gnr. 99, bnr Stegenveien - Søknad om dispensasjon og endring av matrikkelenhet fra garasje- til boligformål. Behandling: Forslag fra KMPT: Nytt pkt. 3 Det avholdes oppmålingsforretning.

7 Vedtak enstemmig: Som foreslått av rådmannen og endringer foreslått av KMPT. Vedtak: 1. Etter en samlet vurdering har kommunen vurdert søknaden om dispensasjon fra plan- og bygningslovens 19-2 og bestemmelsene i kommuneplanens arealdel 3 landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) og Spredt boligbebyggelse, og finner at hensynene bak bestemmelsene ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Søknad om dispensasjon og endring av formålet for matrikkelenheten godkjennes endret fra garasje- til boligformål. 2. Det må fremlegges tinglyst rett til vei-, vann- og avløp over annenmanns grunn, før byggesøknad kan behandles. 3. Det avholdes oppmålingsforretning

8 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, EIERSEKSJONSLOVEN OG FORURENSNINGSLOVEN. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jon Gunnar Weng 15/604 Saksnr Utvalg Type Dato 15/2015 Komite for miljø. plan og teknikk PS Kommunestyre PS Saken gjelder: Kommunestyret vedtok i møte i sak 74/2014 Økonomi- og strategiplan 2015; Budsjett 2015 (vedtakspunktene 1 10) vedtas med følgende justeringer/tillegg: f. Gebyrer i henhold til plan- og bygningsloven. Det fremmes sak tidlig 2015 for gjennomgang av gebyrer i henhold til selvkostprinsippet. Gebyrregulativ 3-2. bokstav a endres til: «Mindre tiltak på bebygd eiendom (SAK a,c,d,e): 5000». Det settes inn en ny bokstav b med følgende tekst: «Mindre tiltak på bebygd eiendom (SAK b): 2000». Inndekning innenfor virksomhetens ramme. Politisk saksordfører: Denne saken skal sluttbehandles av kommunestyret. Saksopplysninger Gebyrregulativ for behandling etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og forurensningsloven er justert i henhold til kommunestyrets vedtak i sak 74/2014 og er gjort gjeldene fra Det er gebyrene etter plan- og bygningsloven som det skal gjøres rede for i denne saken. Etter selvkostprinsippet skal utgiftene kommunen har med byggesaksbehandling dekkes inn ved gebyr. Ved beregning av selvkost inngår alle kostander kommunen har i forbindelse med saker som er gebyrbelagt. For byggesak inngår andel av lønn ved Teknisk forvaltning, andel av lønn ved Økonomikontoret - fakturering, regnskap, utgifter ved lønningsavdelingen, Servicekontoret, matrikkelføring, klagebehandling, andre driftsmidler og husleie.

9 SPYDEBERG KOMMUNE Kommunen kan selv fordele gebyrstørrelse for de ulike typene av saker som gebyrlegges. Enkelte mindre tiltak som har vært søknadspliktige blir fritatt for søknadsplikt fra 1. juli Dette fører til noe reduserte gebyrinntekter i 2015, men ikke i vesentlig grad. For plansaker er gebyrenes størrelse foretatt ved sammenligninger med nabokommuner det er naturlig å sammenligne med. Plangebyrene skal dekkes opp på samme måte som byggesaksgebyrene. Vurdering Tabellen nedfor viser inntekter og utgifter i byggesaksbehandlingen der en har tatt utgangspunkt i tilsvarende mengde byggesaker i 2015 som i Gebyrsatsene som er lagt til grunn er de kommunestyret vedtok i sak 74/2014. Se vedlagt oppstilling av inntekter for gebyr for behandling av ulike sakstyper, og utgifter som fremkommer for de berørte virksomheter/avdelinger. Forventede kostnader til byggesaksbehandlingen i kommunen i Kr Forventede gebyrinntekter i 2015 Kr Underskudd Kr Konklusjon: Rådmannen anbefaler at vedtatte gebyrsatser etter plan- og bygningsloven i sak 73/2014 opprettholdes. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: Spydeberg kommune opprettholder gebyrsatsene etter Gebyrregulativ for behandling etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og forurensningsloven vedtatt i sak 74/2014. Vedlegg: 1. Utgifter og inntekter byggesaksgebyr 2015

10

11

12 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Vedr. reguleringsplan for utvidelse av Hovin kirkegård mot syd Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Marius Sandli Ødegaard FA - L13, HIST - 08/ /649 Saksnr Utvalg Type Dato 16/2015 Komite for miljø. plan og teknikk PS Saken gjelder: Politisk saksordfører: Denne saken skal sluttbehandles av KMPT. Saksopplysninger Utvidelse av kirkegården ved Hovin kirke mot syd har vært diskutert i en tid. Administrasjonen har tidligere fått i oppgave å sjekke ut om en utvidelse av kirkegården mot syd vil være gjennomførbart med hensyn til geoteknikniske forhold og med hensyn til kulturminner, se vedlegg sak 070/13. På bakgrunn av dette har det blitt utført geotekniske undersøkelser og arkeologiske registreringer. Geoteknisk rapport er vedlagt saksfremlegget. Rapporten konstaterer at arealene for alternativ syd er av en slik kvalitet at stabiliteten er god og at det ikke er fare for utglidninger og ras slik grunnforholdene er pr. i dag. Dersom det skal bygges ny kirkegård alternativ syd må det gjennomføres en geoteknisk prosjektering for tiltakene. Rapporten etter at Fylkeskonservatoren har gjort registreringsarbeider på stedet viser at det ble gjort flere funn av kokegroper. Se vedlagt rapport. Disse kokegropene er automatisk fredet gjennom kulturminnelovens bestemmelser. Funnene av kokegroper ligger imidlertid i utkanten av der ny kirkegård foreløpig er tenkt plassert slik at disse ikke vil komme i konflikt med en eventuelt utvidelse av kirkegården. Vurdering Geoteknikk Det foreligger ingen spesielle geotekniske forhold som tilsier at en anleggelse av kirkegård alternativ syd ikke kan gjennomføres. Alternativ syd er ikke prosjektert pr. i dag, og det må i det

13 SPYDEBERG KOMMUNE videre arbeidet med reguleringsplan detaljeres ytterligere for å se på de geoteknsike forholdene ved utfylling, planering og sprengning. Men slik forholdene på stedet er i dag er det lite som tyder på at stabiliteten i området er for dårlig. Det vil imidlertid være kvalitative krav til kirkegårdsjord slik at denne er av en slik kvalitet at den svarer ut kravene i gravferdsloven. Dette vil kunne bety utskifting og drenering av jordmassene slik at kvaliteten blir ivaretatt etter loven. Kirkegården må prosjekteres av sakkyndige. Kulturminner Arealet som er tiltenkt utviklet til ny kirkegård er undersøkt for arkeologiske fornminner, og det er funnet at disse befinner seg i randsonen mot nordvest og vil ikke komme i konflikt med ny kirkegård. Konklusjon Etter gjennomgang av geoteknisk rapport og rapport fra Fylkeskonservatoren vedrørende kulturminner ser ikke administrasjonen at ny kirkegård vil kreve spesielle hensyn i forhold til disse to områdene. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: Administrasjonen bes om å gå videre med reguleringsplanarbeidet for utvidelse av kirkegården for alternativ syd ved Hovin kirke. Vedlegg: arkeologisk rapport Grunnforhold datarapport

14

15 Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren SAKSNR. 11/7857 Hovin kirkegård, alternativ syd. SPYDEBERG KOMMUNE Figur 1: Hovin kirke. OLE KJOS 2014/15 1

16 2

17 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING Kommune: Spydeberg Gårdsnavn: Hovin søndre mfl. Bruksnavn: - Gnr./bnr.: 104/1 mfl. Høyde over havet: Ca. 105 til 135 moh. Tiltakshaver: Spydeberg kommune Adresse: Stasjonsgt Spydeberg Navn på sak: Hovin kirkegård, alternativ syd. Saksnummer: 11/7857 Registreringsperiode: (39,5t) Ole Kjos For- og etterarbeid: 13.11(3t), 5.12(2,5t), 9.12(1t), 10.12(3t), 18.12, 19.12(2,5t), 22.12(2,5t), 6.1(2t), 8.1(3), 21.1, 26.1, 28.1, 18.2(Totalt 57t). Ole Kjos FAGLIGE KONKLUSJONER: ASKELADDEN ID: Ingen funn: X Funn av automatisk fredete kulturminner: Løsfunn ikke automatisk: X Forenklet dispensasjon utgravd: , X Kulturminner i området (fra før): , , , , Stikkord: Kokegroplokaliteter, før-romersk jernalder, romertid. 3

18 Innhold BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN... 5 SAMMENDRAG... 5 OMRÅDEBESKRIVELSE... 5 STRATEGI OG METODE... 7 UNDERSØKELSEN... 8 ID , kokegroplokalitet ID , kokegropfelt ID , bosetningsspor ET INNBLIKK I KOKEGROPSKIKKENS BRUKSFASER OG FUNKSJON KONKLUSJON VEDLEGG

19 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN I forbindelse med planarbeid for utvidelse av Hovin kirkegård, gnr. 104/1 i Spydeberg kommune, er det utført arkeologiske registreringer. Tidligere har et annet reguleringsforslag, alternativ nord, vært til offentlig ettersyn. Planområdet fra 2014 er en revidert utgave, som heter alternativ syd. Reguleringsplanene overlapper i stor grad og kun nye arealer ble arkeologisk registrert. Ut fra nærhet til automatisk fredete kulturminner og topografi varslet Fylkeskonservatoren ved Østfold fylkeskommune i brev av om behov for arkeologiske registreringer før en endelig uttalelse kunne foreligge, jf. kulturminneloven 9 om undersøkelsesplikt. Registreringsarbeidet ble utført innenfor tidsrommet 1.12 til og med SAMMENDRAG I forbindelse med reguleringsplan for Hovin kirke er det utført arkeologiske registreringer. Det foreligger to alternativer for Hovin kirke, som er benevnt med alternativ nord og alternativ syd. Denne rapporten omhandler alternativ syd. Det må imidlertid påpekes at alternativene overlapper (jf. figur 19). Årets registrering ble fortrinnsvis utført på åkerområdet nordvest for kirkestedet. Registreringen som omfatter åkerområdet nord for Hovin kirke ble utført av Østfold fylkeskommune i 2008 (Bertheussen 2009). I 2014 ble det registrert 3 kulturminnelokaliteter. Disse har fått ID , ID og ID i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. ID besto av 2 kokegroper, ID består av 9 kokegroper, mens ID besto av 3 kokegroper og én nedgraving. ID og ID ble utgravd og dokumentert og ytterligere arkeologiske undersøkelser er ikke nødvendig. ID er et automatisk fredet kulturminne, jf. kulturminneloven 4. I tillegg er det fra før registrert fem kulturminnelokaliteter innenfor planen. Disse har ID40 003, ID , ID78 162, ID og ID i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. Samtlige er omtalt i søknadsprosessen i forbindelse med alternativ nord. Det må imidlertid påpekes at vernestatusen til ID er endret fra uavklart til automatisk fredet. I tillegg er kartfestingen til ID78 162(Mari-/Michaelskilden) endret(jf. figur 21). OMRÅDEBESKRIVELSE Planområdet ligger på sørsiden av Fv. 233 (Stegenveien), omtrent midtveis mellom Spydeberg sentrum og Solbergfoss. Det ligger ca. to km østnordøst for Spydeberg sentrum og ca. 2 km vest sørvest for Solbergfoss. Landskapet er her typisk for Spydeberg kommune, med store leirsletter, slake skråninger, kuperte områder og åsrygger som er velegnet til jordbruk. På leirslettene og høydene ses små svaberg som åkerholmer. Kulturlandskapet brytes opp av høydedrag og større og mindre skogområder. I nærområdet er det registrert flere forskjellige typer kulturminner. Dagens trekirke ble oppført i Veien som passerer på nordsiden av kirken er en eldre kongevei. Rundt 65 meter sørøst for planområdets sørøstre hjørne ligger en gravhaug (ID75 660). Gravhaugen ligger på toppen av et skogkledd høydedrag som hører til gården Hovin nordre. Mari- /Michaelskilden (ID78 162) ligger sør for kirken, i skråningen ned mot Glomma. Det er knyttet en del folklore til kilden, men det er usikkert om tradisjonene kan føres tilbake til middelalder. I 5

20 tillegg er det anlagt flere gravminner innenfor en nordlig horisont på 1 km. I figur 2 er nærliggende kulturminner avmerket på et satellittfoto, og i figur 3 er et utvalg nærmere omtalt. Figur 2: Satellittfoto med nærliggende kulturminner. KULTURMINNER I NÆROMRÅDET Askeladden ID: Kulturminnetype: Gravhaug Gravrøys Gravhaug Figur 3: Tabelloversikt med nærliggende kulturminner. 6

21 STRATEGI OG METODE Det ble utført maskinell flateavdekking og overflateregistering for å avklare om tiltaket var i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Maskinell flateavdekking innebærer at matjorden fjernes ved hjelp av gravemaskin, slik at undergrunnen synliggjøres. Det er i undergrunnen eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet først og fremst kan gjenfinnes i åker. Disse sporene fremtrer som fyllskifter. Dette kan for eksempel være kokegroper, ildsteder, stolpehull etter bygninger eller gravminner. Figur 4: Maskinell sjakting. I tillegg ble det både utført utmarksregistrering. Ved registering i utmark går registranten over området for å finne spor etter synlige kulturminner, for eksempel gravminner, kullgroper eller fangstgroper. Dokumentasjon Innmåling av sjaktene, lokalitetene og anleggsporene er gjort med CPOS, med RTK 3D fix oppløsning. Kartgrunnlaget er: WGS84 Sone 32N, Universal Transverse Mercator (UTM). Avvikene er ned mot 3 cm. Innmålingene er kartfestet. 7

22 Det ble fotografert både før og i løpet av registreringsarbeidet. Kulturminnene ble fotodokumentert og tegnet i plan og profil. Det ble dessuten tatt ut fire kullprøver. Kullprøvene er treartsbestemt av Thomas Bartholin (jf. figur 27). Dateringene er foretatt av Beta Analytic Inc (jf. figur 28). Tidsrom og deltagere Den arkeologiske registreringen ble foretatt innenfor tidsrommet Feltleder var Ole Kjos. Gravemaskinarbeidet ble utført av Guttorm Langstøyl. UNDERSØKELSEN Den nye reguleringsplanen, alternativ syd, inneholder et nytt åkerområde nordvest for kirkestedet(jf. figur 19). Området måler ca. 200x80 meter. Planområdet består her av en åkerflate i vest og et kupert åkerområde i øst, hvor terrenget heller bratt fra nordøst mot sørvest. Topografien medførte at østre del av åkeren i liten grad ble sjaktet. Det gjenstående partiet sørvest for låven ble maskinelt sjaktet. Her ble det lagt seks sjakter fra nordvest mot sørøst. Sjaktenes lengde varierte fra ca. 30 til 70 meter(jf. figur 20). I tillegg ble det lagt to korte sjakter opp mot skogkanten til Hovin kirke. Undergrunnen består av leire. Registreringsarbeidet avdekket 14 kokegroper og én nedgraving. Disse ble fordelt mellom tre lokaliteter, som har fått ID , ID og ID i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden(jf. figur 5). Det er imidlertid mulig at en flateavdekking av hele området kan frembringe informasjon som fører til at samtlige lokaliteter blir ansett som et bosetningsområde. Kokegropene som var en del av ID og ID var svært bortpløyde og kun det nederste steinlaget var bevart. Det ble åpnet rundt begge lokalitetene uten at ytterligere enkeltminner ble oppdaget. Disse er utgravd som en del av Riksantikvarens delegering av midlertidig myndighet til fylkeskommunene etter kulturminneloven 8. Bosetningsspor er fordelt mellom følgende typer: stolpehull, kokegrop, ildsted og udefinert nedgraving. Stolpehull er nedgravinger etter stolper/staver, som fortrinnsvis har inngått i en konstruksjon av et langhus. Kokegroper er nedgravinger med varmepåvirkete steiner og trekullbiter, som trolig er brukt til matlaging. Ildsteder kan ofte ses i sammenheng med langhus, hvor de trolig kan ses i forbindelse med både matlaging og oppvarming. Udefinerte nedgravinger er nedgravinger hvor funksjonen ikke er klarlagt. I løpet av denne registreringen ble det funnet 14 kokegroper og én udefinert nedgraving. Gjennomgangen vil presentere kulturminnelokalitetene med stigende ID-nummer. 8

23 Figur 5: Satellittfoto med innmålte lokaliteter og enkeltminner. 9

24 ID , kokegroplokalitet ID Kategori: Kokegrop 2 stk. C-14 datering 165 f.kr. til 65 e.kr., dvs. overgangen fra før-romersk jernalder til eldre romertid. Gård/gbnr. Hovin søndre, 104/1 Det ble funnet to kokegroper på en leirslette ca. 150 meter nordvest for Hovin kirke (jf. figur 5). Det ble åpnet omkring kokegropene uten at ytterligere kulturminner ble avdekket. Begge kokegropene er utgravd, og lokaliteten anses som ferdig arkeologisk undersøkt. Dateringene av kokegropene overlapper i stor grad, noe som peker mot at de er anlagt samtidig. Figur 6: ID S2 i forgrunnen. Flaten strekker seg videre mot nordvest. Lokaliteten måler fra SØ-NV ca. 8 meter og fra NØ-SV ca. 2 meter. Dette utgjør ca. 16 m². S1, kokegrop t Figur 7: S1 i plan, mot VNV. Figur 8: S1 i profil, mot VNV 10

25 Mål: Diameter: 1,25, dybde: 0,05 m. Dette var en ordinær kokegrop, som inneholdt skjørbrente steiner, kullbiter, leire og humus. Det var kun det nederste steinlaget som var bevart. Kokegropen er datert til 50 f.kr. til 65 e.kr., det vil si overgangen mellom før-romersk jernalder og romertid. S2, kokegrop Figur 9: S2 i plan. Tatt mot SSØ. Figur 10: S2 i profil. Tatt mot VNV. Mål: Diameter: 1,55, dybde: 0,12 m. Dette var en ordinær kokegrop, som inneholdt skjørbrente steiner, kullbiter, leire og humus. Den var tettpakket med steiner. Det var kun det nederste steinlaget som var bevart. Kokegropen er datert til 165 f.kr. til 20 e.kr., det vil si overgangen fra før-romersk jernalder til romertid. ID , kokegropfelt ID Kategori: Kokegrop 9 stk. Gård/gbnr. Hovin søndre, 104/1 Det ble lokalisert et kokegropfelt bestående av 9 ordinære kokegroper ca. 130 meter nordvest for Hovin kirke(jf. figur 5). Feltet måler ca. 8,5 meter fra sørvest til nordøst og ca. 6 meter fra nordvest til sørøst. Dette utgjør ca. 40 m². Undergrunnen består av leire. Lokaliteten er godt avgrenset, men ytterligere enkeltminner kan forventes i det uåpnete området mot nordøst og øst. Samtlige kokegroper er tilnærmet sirkulære. Diameteren deres varierer fra 0,60 til 1,30 meter. Lokaliteten er lokalisert på en flate som fortsetter mot nordvest. Mot nord stiger terrenget og består enkelte steder av fjellgrunn i dagen. Mot øst og sør faller topografien. Kokegropfeltet ble ikke undersøkt nærmere. Det var imidlertid mulig å se at flere av kokegropene var svært bortpløyde, og trolig har flere kokegroper kun bevart det nederste steinlaget. Dette kunne observeres da de andre lokalitetene ble grundigere undersøkt. 11

26 Figur 11: Oversiktsfoto av ID Figur 12: S9 og S10 i plan. 12

27 ID , bosetningsspor ID Kategori: Kokegrop Nedgraving 3 stk. 1 stk. C-14 datering 165 f.kr. til 65 e.kr., dvs. overgangen fra førromersk jernalder til romertid. Gård/gbnr. Hovin søndre, 104/1 Det ble funnet tre kokegroper og én nedgraving på en leirslette ca. 110 meter nordvest for Hovin kirke (jf. figur 5). Det ble åpnet omkring bosetningssporene uten funn av ytterligere kulturminner. Lokaliteten måler ca. 8 meter fra VNV-ØSØ og ca. 3 meter fra NNØ-SSV. Dette utgjør ca. 24 m². Samtlige bosetningsspor er utgravd, og lokaliteten anses som ferdig arkeologisk undersøkt. Dateringene av kokegropene overlapper i stor grad, og det er rimelig å anta at de er anlagt samtidig. Figur 13: Oversiktsfoto av ID S13 i midten av fotoet. 13

28 S12-S13, kokegrop og nedgraving Figur 14: S12 og S13 i plan. Mål: Diameter: 1,10 meter, dybde 0,12 meter(s12), NØ-SV 2,40xNV-SØ 2,20 meter, dybde 0,72 meter(s13). Det ble registrert en kokegrop som var anlagt i en nedgraving. Utgravingen kastet ikke lys over nedgravingens funksjon. Det ble kun funnet enkelte beinfragmenter(fnr. 1). Kokegropen er datert til overgangen mellom før-romersk jernalder til romertid. Nedgravingen må derfor ha blitt gjenfylt i før-romersk jernalder eller tidligere. S14 og S15, kokegroper Kokegropene var svært bortpløyde. S15 er datert til 165 f.kr. til 20 e.kr., det vil si i hovedsak førromersk jernalder. 14

29 ET INNBLIKK I KOKEGROPSKIKKENS BRUKSFASER OG FUNKSJON. Kokegroper er et vanlig og utbredt kulturminne i Østfold, og også ellers på Østlandet. I forhistorien var kokegropskikken særlig utbredt fra før-romersk jernalder(ca. 500 f.kr. Kristi fødsel) og frem til og med folkevandringstid (ca e.kr.) (Gustafson 2005). Dateringene av kokegropene ved Hovin kirke til tidsrommet 165 f.kr. til 65 e.kr. sammenfaller godt og underbygger denne tidskronologien. Kokegroper opptrer både som enkeltliggende objekter i landskapet og samlet på større kokegropfelt. I dette tilfellet består to lokaliteter av henholdsvis to kokegroper og tre kokegroper. Et kokegropfelt bestående av minst 9 enkeltminner er anlagt ca. 22 meter øst og ca. 15 meter nordvest for disse lokalitetene. Ut ifra registreringen kan ikke disse tre betegnes som ett kokegropfelt. Det er imidlertid mulig at en flateavdekking av hele området kan frembringe informasjon som fører til at samtlige lokaliteter blir ansett som et kokegropfelt. Kokegropfelt med et høyt antall kokegroper har ofte en lang tidsdybde ( hundre år). Dette peker entydig mot at kokegroper i liten grad har blitt gjenbrukt, noe som dateringer til et snevert tidsrom ville ha indikert. Kokegropskikken har både blitt tolket som en politisk handling (Gjerpe 2001) og som et kultisk fenomen (Narmo 1996). Begge tolkningene fremhever at praksisen ikke var en del av dagliglivet, noe som er en utbredt oppfatning. Det er rimelig å anta at kokegropen ble brukt til matlaging. Denne prosessen begynte med at steiner ble oppvarmet i en grop, og deretter ble kjøtt/fisk nedlagt i den. Til slutt ble gropen tildekket med torv. På mange måter vil dette fungere som en "stekeovn". Arkeologen vil i dag gjenfinne trekull og varmepåvirkete steiner i undergrunnen. Et karakteristisk trekk er at kokegropene svært ofte har et kullag i bunn, som er tildekket av et lag med varmepåvirkete steiner. Denne detaljen ble også dokumentert ved denne utgravingen (jf. figurer og tegninger). KONKLUSJON I forbindelse med reguleringsplan for Hovin kirkegård, gnr. 104/1 i Spydeberg kommune, er det utført arkeologiske registreringer. Det ble registrert tre automatisk fredete kulturminnelokaliteter, som har fått ID , ID og ID i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. Kokegropslokalitetene med ID og ID anses som ferdig undersøkt, noe som innebærer at dette området kan frigis. Med bakgrunn i kml. 8, fjerde ledd skal det, i forbindelse med behandlingen av reguleringsplan, tas stilling til om det kan gis tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner som blir berørt av planen. Østfold fylkeskommune er rette myndighet til å avgjøre dispensasjonsspørsmålet i denne saken, ihht. Miljøverndepartementets delegasjonsvedtak av Formell frigivelse mht. denne vil vi gi i forbindelse med vår uttalelse til offentlig ettersyn. ID er en automatisk fredet kulturminnelokalitet, jf. kulturminneloven 4. I tillegg er det fra før registrert fem fredete kulturminnelokaliteter innenfor planen. Disse har ID40 003, ID , ID78 162, ID og ID i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. Samtlige er omtalt i søknadsprosessen i forbindelse med alternativ nord. Det må imidlertid 15

30 påpekes at vernestatusen til ID er endret fra uavklart til automatisk fredet. I tillegg er kartfestingen til ID78 162(Mari-/Michaelskilden) endret. Registreringsarbeidet oppfyller undersøkelsesplikten, jf. kulturminneloven OLE KJOS.. Feltarkeolog 16

31 Litteraturliste Bertheussen, Morten 2009: Kulturhistorisk registrering. Utvidelse av kirkegård ved Hovin kirke. Østfold fylkeskommune, upublisert registreringsrapport. Gustafson, L. 2005: Om kokegroper i Norge. Den gåtefulle kokegropen. Varia 58, s Universitet i Oslo, Oslo. Gjerpe, L. E. 2001: Kult, politikk, fyll, vold og kokegropfeltet på Hov. Primitive tider, s Narmo, L. E. 1996: Kokekameratene på Leikvin. Kult og kokegroper. Viking B. LIX, Oslo, s VEDLEGG Figur 15: Figurliste Figur 16: Strukturliste. Figur 17: Kullprøveliste. Figur 18: Funnliste. Figur 19: Satellittfoto med alternativ syd og nord. Figur 20: Satellittfoto med innmålte sjakter og lokaliteter. Figur 21: Satellittfoto med kulturminner. Figur 22: Snittskjema med ID , S1. Figur 23: Snittskjema med ID , S2. Figur 24: Snittskjema med ID , S12. Figur 25: Snittskjema med ID , S13. Figur 26: Snittskjema med ID , S14 og S15. Figur 27: Treartsbestemmelse. Figur 28: Dateringsresultater. Figurnr. Motiv Kommentar Tatt mot Kilde/fotograf 1. Hovin kirke - SSØ. Ole Kjos 2. Satellittfoto med nærliggende kulturminner. - - Riksantikvaren kulturminnedatabase, Askeladden. 3. Tabelloversikt med nærliggende - - Ole Kjos 17

32 kulturminner. 4. Maskinell sjakting. - Sør. Ole Kjos 5. Satellittfoto med innmålte - - Ole Kjos lokaliteter og enkeltminner. 6. Oversiktsfoto av ID S2 i - Nordvest. Ole Kjos forgrunnen. Flaten strekker seg videre mot nordvest. 7. S1 i plan. - VNV Ole Kjos 8. S1 i profil. - VNV Ole Kjos 9. S2 i plan. - SSØ Ole Kjos 10. S2 i profil. - VNV Ole Kjos 11. Oversiktsfoto av ID SSØ Ole Kjos 12. S9 og S10 i plan. - Nord Ole Kjos 13. Oversiktsfoto av ID ØSØ Ole Kjos 14. S12 og S13 i plan. - NV Ole Kjos 15. Figurliste. - - Ole Kjos 16. Strukturliste. - - Ole Kjos 17. Kullprøveliste. - - Ole Kjos 18. Funnliste. Ole Kjos 19. Satellittfoto med alternativ syd - - Ole Kjos og nord. 20. Satellittfoto med innmålte sjakter - - Ole Kjos og lokaliteter. 21. Satellittfoto med kulturminner. - - Ole Kjos 22. Snittskjema med ID , S Ole Kjos 23. Snittskjema med ID , S Ole Kjos 24. Snittskjema med ID , - - Ole Kjos S Snittskjema med ID , Ole Kjos S Snittskjema med ID , S Ole Kjos og S Treartsbestemmelse. - - Thomas Bartholin. 28. Dateringsresultater. - - Beta Analytic Inc. Figur 15: Figurliste 18

33 S-nr: ID: Type: Beskrivelse: Mål: (m) Datering (BP/Kalibrert) Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Kokegropen ble utgravd. Den var tettpakket med steiner. Diameter: 1,25 meter, dybde: 0,05 meter /- 30 BP, 50 f.kr. til 65 e.kr Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Kokegropen ble utgravd. I ytterkant av kokegropen var det en kullrand. Den var tettpakket med steiner. Diameter: 1,55 meter, dybde: 0,12 meter Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Diameter: 1,30 meter Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Diameter: 0,85 meter /- 30 BP, 165 f.kr. til 20 e.kr Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Grunn, kun enkelte steiner og kullbiter er bevart. Diameter: 0,60 meter Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Diameter: 0,90 meter Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Grunn, kun enkelte steiner og kullbiter er bevart. Diameter: 0,66 meter Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Diameter: 0,85 meter Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Diameter: 0,75 meter Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Diameter: 0,85 meter Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Diameter: 0,85 meter Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Kokegropen er utgravd. Den var kuttet av en drensgrøft. Kokegropen var delvis anlagt i S-13. Kokegropen ble utgravd Nedgraving Humus, leire, enkelte kullbiter og skjørbrente steiner. S-12 var anlagt i S-13. Nedgravingen ble utgravd Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Svært utpløyd, og omkretsen var uklar. Utgravd, svært grunn Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Svært utpløyd, og omkretsen var uklar. Utgravd, svært grunn. Diameter: 1,10 meter, dybde 0,12 meter. NØ-SV 2,40xNV-SØ 2,20 meter, dybde 0,72 meter. Diameter: 0,60 meter, dybde 0,05 meter. NNØ-SSV 1,20xNNV-SSØ 0,93 meter, dybde 0,10 meter /- 30 BP, 90 f.kr. til 55 e.kr. Eldre enn 90 f.kr. til 55 e.kr /- 30 BP, 165 f.kr. til 20 e.kr. Figur 16: Strukturliste. 19

34 Prøvenr. Str.nr. Datering BP/Kalibrert Treart ID-nr. Lab.ref /- 30 BP, 50 f.kr. til 65 2 stk. Alnus sp., or, fra grene e.kr. C-14-prøve: 1 stk. Alnus sp., or, /- 30 BP, 165 f.kr. til 20 e.kr /- 30 BP, 90 f.kr. til 55 e.kr. med ca. 2 årringe under bark. 1 stk. Betula sp., bjørk, fra yngre stamme. 8 stk. Alnus sp., or, fra grene. C-14-prøve: 1 stk. Alnus sp., or, med ca. 3 årringe under bark. 6 stk. Alnus sp., or, fra grene. C-14-prøve: 1 stk. Alnus sp., or, med 2 årringe under bark /- 30 BP, 165 f.kr. til 20 e.kr. 3 stk. Betula sp., bjørk, fra yngre stamme. 7 stk. Alnus sp., or, fra grene. C-14-prøve: 1 stk. Betula sp., bjørk, max. 40 år fra bark Figur 17: Kullprøveliste. FUNNLISTE Fnr: Antall/vekt ID: Str. Mål: Beskrivelse/kontekst nr: 1 2/50 g Beinfragmenter, tenner Figur 18: Funnliste. 20

35 Figur 19: Satellittfoto med alternativ nord og syd. 21

36 Figur 20: Satellittfoto med innmålte sjakter og lokaliteter. 22

37 Figur 21: Satellittfoto med kulturminner. 23

38 SNITTSKJEMA Dato: Initialer: O.A.K Prosjekt: Hovin kirke, alternativ syd Gård: Hovin søndre Gnr/bnr: 104/1 Kommune: Spydeberg Fylke: Østfold Sjaktnr: 4 Anleggsnr.S1 Plan- og profiltegning: Kokegrop X Ildsted Kullgrop Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor Mål. B: - L:- Diam: 1,25 m Dybde: 0,05 m 14 c prøve nr. 1 Funn nr Foto nr Beskrivelse / merknad: Ordinær kokegrop. Det var kun det nederste steinlaget som var bevart. Figur 22: Snittskjema med , S1. 24

39 SNITTSKJEMA Dato: Initialer: O.A.K Prosjekt: Hovin kirke, alternativ syd. Gård. Hovin søndre Gnr/bnr: 104/1 Kommune: Spydeberg Fylke: Østfold Sjaktnr. 4 Anleggsnr. 2 Plan- og profiltegning: Kokegrop Ildsted Kullgrop Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor Mål. B: L: Diam: 1,55 m Dybde: 0,12 m 14 c prøve nr. 2 Funn nr Foto nr Beskrivelse / merknad: Ordinær kokegrop. Det var antydning til kullrand rundt kokegropens ytterkant. Den var tettpakket med skjørbrente steiner, men kun et steinlag var bevart. Figur 23: Snittskjema med , S2. 25

40 SNITTSKJEMA Dato: Initialer: O.A.K Prosjekt: Hovin kirke, alternativ syd. Gård. Hovin søndre Gnr/bnr: 104/1 Kommune: Spydeberg Fylke: Østfold Sjaktnr. 1 Anleggsnr.12 Plan- og profiltegning: Kokegrop X Ildsted Kullgrop Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor Mål. B: L: Diam: 1,10 meter Dybde: 0,12 meter 14 c prøve nr. 3 Funn nr Foto nr Beskrivelse / merknad: Ordinær kokegrop. Den var anlagt i S13. Figur 24: Snittskjema med , S12. 26

41 SNITTSKJEMA Dato: Initialer: O.A.K Prosjekt: Hovin kirke, alternativ syd. Gård. Hovin søndre Gnr/bnr: 104/1 Kommune: Spydeberg Fylke: Østfold Sjaktnr. 1 Anleggsnr. 13 Plan- og profiltegning: Kokegrop Ildsted Kullgrop Fyllskifte/ nedgr. X Dyrkingsspor Mål. : NØ-SV 2,40xNV-SØ 2,20 m Diam: Dybde: 0,72 m 14 c prøve nr Funn nr Foto nr Beskrivelse / merknad: Tydelig markert og klart avgrenset nedgraving. S12 skjærer ned i den. Det ble funnet enkelte beinfragmenter(fnr.1). Figur 25: Snittskjema med , S13. 27

42 SNITTSKJEMA Dato: Initialer: O.A.K Prosjekt: Hovin kirke, alternativ syd. Gård. Hovin søndre Gnr/bnr: 104/1 Kommune: Spydeberg Fylke: Østfold Sjaktnr. 1 Anleggsnr. S14-15 Plan- og profiltegning: Kokegrop X Ildsted Kullgrop Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor Mål. B: L: Diam: Diameter: 0,60 meter, dybde 0,05 (S14), NNØ-SSV 1,20xNNV-SSØ 0,93 meter, dybde 0,10 meter(s15). 14 c prøve nr. 4 Funn nr Foto nr Beskrivelse / merknad: To svært bortpløyde kokegroper. 28

43 Figur 26: Snittskjema med , S14 og S15. Figur 27: Treartsbestemmelse av Thomas Bartholin. 29

44 30

45 31

46 Figur 28: Dateringsresultater utført av Beta Analytic Inc. 32

47 RAPPORT Utvidelse av Hovin kirkegård, Spydeberg, datarapport OPPDRAGSGIVER Spydeberg kommune EMNE Grunnforhold datarapport DATO / REVISJON: 19. DESEMBER 2014 / 00 DOKUMENTKODE: RIG-RAP-001

48 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIG-RAP desember 2014 / 00 Side 2 av 7

49 RAPPORT OPPDRAG Utvidelse av Hovin kirkegård DOKUMENTKODE RIG-RAP-001 EMNE Grunnforhold datarapport TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Spydeberg kommune OPPDRAGSLEDER Ottar Gundersen KONTAKTPERSON Erik Flobakk UTARBEIDET AV Håvard Berget KOORDINATER SONE: 32V ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET 1012 Oslo Geoteknikk GNR./BNR./SNR. Bygg & Infrastruktur SAMMENDRAG Fjelldybden på jordet varierer fra 1,3 m i borpunkt 5 til mellom 6 og 13 m i de andre punktene. Under et topplag på 2-3 m er det middels fast, siltig leire ned til fjell. Ødometerforsøket indikerer at leira er lite kompressibel. Grunnvannstanden er ikke målt, men det antas at grunnvannet står i 2-3 m dybde Håvard Berget Yngvar Hanson Yngvar Hanson REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Storgata Fredrikstad Tlf multiconsult.no NO MVA

50 Utvidelse av Hovin kirkegård, Spydeberg Grunnforhold datarapport multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Grunnundersøkelser Grunnforhold Topografi Dybder til faste masser Løsmasser Grunnvannstand... 6 Tegninger Oversiktskart -1 Borplan -10 Geotekniske data, prøveserie v/2-11 Geotekniske data, prøveserie v/8-20 tom. -29 Resultater totalsonderinger tom Resultater ødometerforsøk Vedlegg Geotekniske bilag: Feltundersøkelser Laboratorieundersøkelser Metodestandarder RIG-RAP desember 2014 / 00 Side 4 av 7

51 Utvidelse av Hovin kirkegård Grunnforhold datarapport multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning Kirkegården ved Hovin kirke i Spydeberg skal utvides. Dette innebærer oppfylling på et jorde. Multiconsult AS er engasjert som rådgivende ingeniør i geoteknikk og har utført grunnundersøkelser. Den foreliggende rapport er en ren datarapport som gir en beskrivelse av grunnforholdene. 2 Grunnundersøkelser Multiconsult AS har gjort grunnundersøkelser i november 2014: 10 totalsonderinger for antatte dybder til fjell og informasjon om grunnens relative lagringsfasthet. Tatt opp 2 prøveserier for laboratoriebestemmelser av løsmassenes geotekniske data. I laboratoriet er det foruten rutineundersøkelser utført ødometerforsøk for å få en nærmere bestemmelse av grunnens setningsparametre. For en beskrivelse av felt- og laboratorieundersøkelser samt metodestandarder vises til vedlagte geotekniske bilag. 3 Grunnforhold Borpunktenes beliggenhet er vist på borplanen, tegning nr Tegning nr og viser geotekniske data fra prøveseriene, mens tegning nr tom viser resultatene fra ødometerforsøket. Resultater fra totalsonderingene er vist på tegning nr tom Topografi Rundt kirken og i skråningen fra kirken mot jordet mot syd og vest er det flere områder med fjell i dagen. Det er m høydeforskjell mellom kirken og jordet. Panoramabildet under viser jordet. Venstre del av bildet er mot syd, og høyre del av bildet er mot nordvest. Helningen på området med løsmasser varierer mellom 1:5 og 1:7. Det er brattest mot syd. I den vestre delen av jordet er det et felt som ikke er dyrket. Dette antas å komme av fjell i dagen eller tynn løsmasseoverdekning. Dette kan sees som området med løvtrær til høyre på bildet. 3.2 Dybder til faste masser Dybden til fjell er mellom 7 og 13 m i de fleste borpunktene. Fjelldybden i borpunkt 5 er 1,3 m, og i borpunkt 3 er fjelldybden 6,4 m. Det må regnes med uregistrerte variasjoner i dybder til antatt fjell utover det som kan antas ved en rettlinjet interpolasjon mellom borpunktene RIG-RAP desember 2014 / 00 Side 5 av 7

52 Utvidelse av Hovin kirkegård Grunnforhold datarapport multiconsult.no 3 Grunnforhold 3.3 Løsmasser Prøveserie v/2 viser 2 m tørrskorpe. Fra 2-3 m dybde er det forvitret siltig leire, og fra 3-10 m er det siltig leire med enkelte tynne siltsjikt. Vanninnholdet er %, og tyngdetettheten er ca. 20 kn/m 3. Den udrenerte skjærfastheten er fra 4-8 m dybde s u ~35-40 kpa. Fra 8-10 m dybde øker s u opp mot 45 kpa. I prøveserie v/8 er det 3 m tørrskorpe, og forvitret siltig leire fra 3-4 m dybde. Fra 4-10 m dybde er det siltig leire med enkelte siltsjikt. Vanninnholdet er %, og tyngdetettheten er ca. 20 kn/m 3. Fra 5-9 m dybde er den udrenerte skjærfastheten kpa. For dybde 4-5 m og 9-10 m er s u ~30-40 kpa. Totalsonderingene viser alle en stor økning i motstanden øverst. Deretter er motstanden ganske jevn. Kurvene har små ujevnheter/tagger. Dette antas å komme av silt i massene. For totalsondering 5 antas det å være tørrskorpe ned til fjelloverflaten på 1,3 m dybde. Ødometerforsøkene fra borpunkt 2 og 8 viser at leira er overkonsolidert. Høy deformasjonsmodul og lavt vanninnhold betyr at leira er lite kompressibel. For praktiske formål bør massene antas å være telefarlige. 3.4 Grunnvannstand Det er ikke satt ned piezometere for å måle grunnvannstanden. Grunnvannet antas å stå i underkant av tørrskorpelaget, dvs. 2-3 meters dybde. Det vil være variasjoner i grunnvannstanden avhengig av årstid og nedbørsforhold RIG-RAP desember 2014 / 00 Side 6 av 7

53

54 Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. OVERSIKTSKART Original format Fag A4 Tegningens filnavn SPYDEBERG KOMMUNE UTVIDELSE AV HOVIN KIRKEGÅRD Dato Oppdrag nr Målestokk Tegning nr. 0 Tegnet: HAVB Kontrollert: YH Godkjent: YH Rev.

55

56 Dybde (m) Beskrivelse TØRRSK.LEIRE, siltig matjord Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) TØRRSK.LEIRE, siltig LEIRE, forvitret, siltig LEIRE, siltig 5 10 LEIRE, siltig LEIRE, siltig LEIRE, siltig LEIRE, siltig LEIRE, siltig LEIRE, siltig m/enkelte tynne siltsjikt m/enkelte tynne siltsjikt m/ enkelte tynne siltsjikt m/ enkelte tynne siltsjikt m/ enkelte siltsjikt Ø Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Lab-bok: 2096 s : SPYDEBERG KOMMUNE Utvidelse av Hovin kirkegård 10

57 Dybde (m) Beskrivelse TØRRSK.LEIRE, siltig matjord Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) TØRRSK.LEIRE, siltig TØRRSK.LEIRE, siltig LEIRE, forvitret, siltig 5 10 LEIRE, siltig LEIRE, siltig m/enk. gruskorn og tynne siltsjikt LEIRE, siltig LEIRE, siltig LEIRE, siltig LEIRE, siltig m/enkelte tynne siltsjikt m/enkelte siltsjikt m/ mange tynne siltsjikt m/enkelte tynne siltsjikt m/enkelte siltsjikt Ø Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Lab-bok: 2096 s : SPYDEBERG KOMMUNE Utvidelse av Hovin kirkegård 11

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Deformasjonsmodul, M [MPa] Aksiell tøyning, e a [%] Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: s av ' - e a, M og c v. SPYDEBERG KOMMUNE Utvidelse av Hovin kirkegård Borpunkt Dybde: Konstr./Tegnet Kontrollert: Godkjent Dato SK GUOO HAVB Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 7,65 Programrevisjon: PR.v/ CRS

69 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Permeabilitet, k [m/år] 0,00 0,02 0,04 0,06 0,08 0, Aksiell tøyning, ε a [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Poretrykksforhold, u b /σ [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: σ av ' - ε a, k og u b /σ. SPYDEBERG KOMMUNE Utvidelse av Hovin kirkegård Borpunkt Dybde: Konstr./tegnet Kontrollert: Godkjent Dato SK GUOO HAVB Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Programrevisjon: PR.v/2 7,

70 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Deformasjonsmodul, M [MPa] Aksiell tøyning, e a [%] Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: s av ' - e a, M og c v. SPYDEBERG KOMMUNE Utvidelse av Hovin kirkegård Borpunkt Dybde: Konstr./Tegnet Kontrollert: Godkjent Dato SK GUOO HAVB Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 7,55 Programrevisjon: PR.v/ CRS

71 Poretrykksforhold, u b /s [%] Permeabilitet, k [m/år] 0,00 0,05 0,10 0,15 0, Aksiell tøyning, e a [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: s av ' - e a, k og u b /s. SPYDEBERG KOMMUNE Utvidelse av Hovin kirkegård Borpunkt Dybde: Konstr./tegnet Kontrollert: Godkjent Dato SK GUOO HAVB Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Programrevisjon: PR.v/8 7,

72 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING 3) Utføres med skjøtbare 22 mm borstenger med 200 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (100 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 100 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO ) Boringen utføres med skjøtbare 32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på 0,38 knm. Antall slag pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING 5) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 20 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver 0,02 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare 36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare 45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: Side 1 av 2

73 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes 45 mm skjøtbare borstenger og 57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-20 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. PRØVETAKING (NGF MELDING 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom 54 mm (vanligst) og 95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1-2 for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING (NGF MELDING 4) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x110 mm eller 65x130 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. u (kpa) w z PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: Side 2 av 2

74 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <0,002 0,002-0,063 0, >630 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord SKJÆRFASTHET Beskrivelse Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (effektivspenningsanalyse) eller c u (c ua, c ud, c up) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (kpa, kpa, o, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tan (friksjon) og eventuelt c = atan (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (c ut) (NS8016), konusforsøk (c uk, c ukr) (NS8015), udrenerte treaksialforsøk (c ua, c up) og direkte skjærforsøk (c ud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (c ucptu) eller vingebor (c uv, c ur). Kan også plottes med 3 på horisontalaksen. SENSITIVITET S t (-) Sensitiviteten S t = c u/c r uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 8015) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet c r (s r < 0,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: Side 1 av 2

75 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS 8013) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 110 o C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %) OG PLASTISITETSGRENSE (w p %) (NS 8002 & 8003) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten I p = w l w p (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS 8011 & 8012) Densitet ( g/cm 3 ) Korndensitet ( s, g/cm 3 ) Tørr densitet ( d, g/cm 3 ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet ( kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet ( = g = s (1+w/100)(1-n/100), der g = 10 m/s 2 ) Spesifikk tyngdetetthet ( s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff ( s = s g) Tørr tyngdetetthet ( d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet ( d = D g = s (1-n/100)) PORETALL OG PORØSITET (NS 8014) Poretall e (-) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(100-n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS 8005) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d > 0,063 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS 8017 & 8018) Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = / Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart - spenningsområde Konstant modul M = m oc a OC leire, < c ( c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m( ( ± r )) Leire, fin silt, > c Parabolsk økende modul M = m ( a ) Sand, grov silt, > c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet r som funksjon av innbyggingsvanninnhold w i. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås ( dmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (w opt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Andre metoder, som glødning av jordprøve i varmeovn og våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan også benyttes. Utgave: Side 2 av 2

76 Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER FELTUNDERSØKELSER Feltundersøkelsesmetoder beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske veiledninger fra NGF (Norsk Geoteknisk Forening), norske standarder (NS) og andre referansedokumenter: NGF Veiledninger Tema Norske standarder NS NGF 1 (1982) NGF 2, rev.1 (2012) NGF 3, rev. 1 (1989) NGF 4 (1981) NGF 5, rev.3 (2010) NGF 6 (1989) NGF 7, rev. 1 (1989) NGF 8 (1992) NGF 9 (1994) NGF 10, rev.1 (2009) NGF 11 rev.1 (2012) SI Enheter Symboler og terminologi Dreiesondering Vingeboring Trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) Grunnvanns- og poretrykksmåling Dreietrykksondering Kommentarkoder for feltundersøkelser Totalsondering Beskrivelsestekster for grunnundersøkelser Prøvetaking NS-EN ISO (2006) Statens vegvesen Feltundersøkelser Geoteknisk felthåndbok 280 (2010) Utgave: Side 1 av 2

77 Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER LABORATORIEUNDERSØKELSER Laboratorieundersøkelser beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske standarder (NS) og referansedokumenter: Norske standarder NS NS8000 (1982) NS8001 (1982) NS8002 (1982) NS8003 (1982) NS8004 (1982) NS8005 (1990) NS8010 (1982) NS8011 (1982) NS8012 (1982) NS8013 (1982) NS8014 (1982) NS8015 (1987) NS8016 (1987) NS8017 (1991) NS8018 (1993) NS og -2 (2009) NS-EN ISO/TS (2005) Statens vegvesen Håndbok 015 (2005) Tema Konsistensgrenser terminologi Støtflytegrense Konusflytegrense Plastisitetsgrense (utrullingsgrense) Svinngrense Kornfordelingsanalyse Jord bestanddeler og struktur Densitet Korndensitet Vanninnhold Poretall, porøsitet og metningsgrad Skjærfasthet ved konusforsøk Skjærfasthet ved enaksialt trykkforsøk Ødometerforsøk, trinnvis belastning Ødometerforsøk, kontinuerlig belastning Klassifisering og identifisering av jord Treaksialforsøk (UU, CU) Laboratorieundersøkelser Utgave: Side 2 av 2

78 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Gnr. 11 bnr. 2 - Søknad om dispensasjon for opprettelse av grunneiendom Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Susanne Haugli Stone GBNR - 11/2, HIST - 07/573, HIST - 13/ /3375 Saksnr Utvalg Type Dato 17/2015 Komite for miljø. plan og teknikk PS Saken gjelder: Det søkes om å opprette en grunneiendom på gnr. 11, bnr. 2. Tomten som ønskes fradelt ligger i LNFområde, men helt inntill et allerede utbygd boligområde. Rådmannen foreslår å tillate fradeling av tomten. Saken legges frem for Komité for miljø, plan og teknikk som fatter endelig vedtak i saken. Saksopplysninger: Utsnitt 1: Oversiktskart som viser den del av gnr. 11, bnr. 2 som ønskes fradet (innen for rød ring). Utsnitt 2: Detaljkart som viser den del av gnr. 11, bnr. 2 som ønskes fradelt (markert med røde streker). Grunneier på eiendommen gnr. 11, bnr. 2 ønsker å fradele en boligtomt som ligger tett opptil allerede utbygd og veletablert boligområde i Kavaleriveien/Pionerveien. Tomten beskrives som «inneklemt» mellom boligeiendommene gnr. 11, bnr. 86 («Husa») og gnr. 25, bnr. 255 (Kavaleriveien 20). Det ønsket fradelte arealet er på ca. 1,3 da, og grenser mot Kavaleriveien i øst. Tomtas vestre del består av fjellgrunn og den østre delen er bevokst med bjerk. Arealet har ingen betydning for landbruket på Skulberg søndre (gnr. 11, bnr. 2). Tomten ligger i LNF-område, men det fremheves at man her kan realisere en sentrumsnær boligtomt i tilknytning til eksisterende infrastruktur uten å

79 SPYDEBERG KOMMUNE benytte dyrka mark. Området er ikke regulert slik at Kommuneplan vedtatt av kommunestyret er bestemmende for eiendommen. I kommuneplanens 3 fremgår: «I LNF-områder er det tillatt med bygge- og anleggstiltak som er tilknyttet stedbunden næring eller utnyttelse av gårdens eget ressursgrunnlag. Fradeling av kårboliger tillates ikke». Det er denne bestemmelsen det søkes dispensasjon fra, da en fradeling av en boligtomt i dette tilfellet ikke kan anses å ligge innenfor vilkårene. Søknad om dispensasjon ble første gang fremmet i 2007 (sak 07/573), men saken ble av ulike grunner ikke ferdig behandlet/behandlet politisk. Dersom politikerne ønsker å se tidligere sakspapirer kan de ta kontakt og få utlevert dette. Uttalelser fra alle myndigheter er innhentet på nytt og dokumentene fra 2007 er derfor ikke vedlagt her. Hjemmelsgrunnlag Adgangen til å innvilge dispensasjon er hjemlet i plan- og bygningsloven Delegasjonsreglementet for Spydeberg kommune, vedtatt , gir rådmannen kommunens myndighet etter loven med forskrifter til å treffe vedtak i alle saker etter plan- og bygningsloven som ikke er av prinsipiell karakter. Denne saken krever dispensasjon fra Kommunedelplan for sentrum, og regnes derfor for å være av prinsipiell karakter. Saken skal derfor sluttbehandles av Komité for miljø, plan og teknikk. Kommunens vurdering: Av pbl 19-2 fremgår at: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt». Hensynet bak 3 og kravet om at alle tiltak må være tilknyttet stedbunden næring eller utnyttelse av gårdens eget ressursgrunnlag, går på bevaring av landbrukseiendommer og landbruk, sikring av naturområder og allemannsretten. Tomta ligger som nevnt «inneklemt» mellom to eksisterende boligeiendommer med veien som begrensning mot øst. Både tomtas beliggenhet og beskaffenhet (bjerketrær og fjell) tilsier at den vanskelig kan bli benyttet til jordbruk på en hensiktsmessig måte. En omgjøring av arealet til boligformål vil heller ikke forringe allemannsretten eller viktige naturområder i nevneverdig grad. Kommunen kan derfor ikke se at hensynene bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt. Videre følger det av pbl 19-2 at: «I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering». Fordeler med å fradele omsøkte tomt vil blant annet være fortettingshensynet. Tomta ligger tett inntill eksisterende boligbebyggelse og kan enkelt knyttes opp mot eksisterende infrastruktur (vei, vann og avløp). Dette samsvarer med nasjonale føringer der fortetting og transformasjon i sentrum forventes, for å forhindre byspredning. Arealene på tomta er lite egent til jordbruk og tomta ligger slikt til at en endring til boligformål ikke vil gå ut over natur- og lanbrukshensyn. Dette taler for å tillate en fradeling. Imidlertid vil en fradeling av boligtomt i LNF-område kunne medføre en uheldig presedens der flere ønsker å gjøre det samme. Kommunen vil i så tilfelle være nødt til å foreta en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle der hensynene bak LNF-formålet vil være tungtveiende. Såfremt tomta befinner seg i nær tilknytning til eksisterende boligområde, enkelt kan tilknyttes infrastruktur og har en beskaffenhet som i liten grad ivaretar LNF-hensynene, vil fradeling kunne i noen tilfeller kunne godtas når tungtveiende hensyn basert på nasjonale retningslinjer om fortetting og transformasjon gjør seg gjeldende. Det er i slike tilfeller helt sentralt at fradelingen ikke går negativt utover de

80 SPYDEBERG KOMMUNE hensyn LNF-områdene er satt til å ivareta. Kommunen kan ut over dette ikke se noen nevneverdige ulemper med å fradele tomta. Det skal imidlertid nevnes at det har fremkommet uenighet om veirett til tomta. En av naboene ønsker ikke ytterligere bebyggelse i veien og mener at veien ikke er dimensjonert til dette. Naboen ønsker ikke økt trafikk og vil vite hva slags bolig søker eventuelt vil bygge. Kommunen ser ikke behovet for å avklare hva slags bolig søker ønsker å oppføre på nåværende tidspunkt, men ettersom eiendommen ligger helt inntill eksisterende boligområde bør eiendommen følge tilsvarende planbestemmelser som bebyggelsen på feltet for øvrig. Dette kan vi stille som vilkår i dispensasjonen. Av plan- og bygningsloven 27-4 fremgår det at: «Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal byggetomta enten være sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel eller ved tinglyst dokument eller på annen måte være sikret vegforbindelse som kommunen godtar som tilfredsstillende». Del av Kavaleriveien som ligger nord for Pionerveien og sør for eiendommen gnr. 11 bnr. 2 er i gjeldende reguleringsplan (Griniskogen Vest Jernbanen, ikrafttredelsesdato: ) regulert til felles adkomst. Spydeberg kommune er hjemmelshaver til veiarealet, som er del av gnr. 25 bnr. 1. Den siste delen av veiarealet til Kavaleriveien har imidlertid status som privat vei, mens øvrig del av Kavaleriveien er kommunal. Det kreves dermed samtykke fra oppsitterne for å gi ny veirett. Det er innhentet skriftlig tillatelse til veirett for tinglysning fra totalt seks av syv oppsittere. Den siste oppsitteren ønsker ikke at tomta blir fradelt, og det er her uenigheten om veiretten ligger. Når noe eies i felleskap (sameie) vil normalt flertallets ønske være avgjørende. Av veglova 55 fremgår det at de som benytter privat vei er å anse som et veilag, og at veilaget fatter flertallsvedtak i alle spørsmål som gjelder veifelleskapet. Da seks av syv oppsittere har samtykket skriftlig til veirett utgjør dette et klart flertallsvedtak, og kommunen anser lovlig veirett for å være etablert i henhold til denne saken. Det presisere likevel at denne avgjørelsen kun er prejudisiell, da kommunen ikke har myndighet til å fatte privatrettslig bindende avgjørelser. Det privatrettslige forhold og risikoen for dette hviler fullt og helt på søker. Administrasjonens innstilling til veiretten er basert på et rettsanvendelsesskjønn (subsumsjon), og politikerne skal dermed ikke ta stilling til dette. Det som skal opp til politisk vurdering og behandling er hvorvidt kommunen ønsker en fradelt tomt til boligformål i dette LNF-området. Dette ligger innenfor kommunens frie skjønn og politikernes spillerom. Saken har vært oversendt til Fylkesmannen i Østfold, Østfold fylkeskommune og landbrukskontoret for uttalelse. Østfold Fylkeskommune har ikke besvart henvendelsen. Fylkesmannen i Østfold overlater avgjørelsen til lokale myndigheter som har best oversikt på stedet. Fylkesmannen nevner imidlertid at en dispensasjon vil kunne gi en uheldig presendens, men fremhever samtidig at en dispensasjon ivertar transformasjons- og fortettingshensyn. Landbrukskontoret uttaler at tomta ligger dels på fjellgrunn og har liten alternativ verdi. Det går også frem at dersom den skilles ut og bebygges vil det være få eller ingen ulemper for landbruket for øvrig. Basert på drøftelsen over mener kommunen at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Spørsmålet er dermed om kommunen vil gi dispensasjon, jfr. «kan» i pbl Kommunen ser ingen overveiende grunner for å nekte dispensasjon når lovens vilkår er oppfylt. Kommunens konklusjon: Kommunen er etter en samlet vurdering positiv til å gi dispensasjon fra Kommuneplanen 3. Kommunen er dermed positive til å tillate fradeling av en boligtomt i LNF-område, selv om

81 SPYDEBERG KOMMUNE fradelingen ikke skjer i tilknytning til stedbunden næring eller utnyttelse av gårdens eget ressursgrunnlag. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 og jordlova 12 innvilger Komité for miljø, plan og teknikk søknad om dispensasjon fra Kommunedelplan for sentrum , vedtatt , 3, for eiendommen gnr. 11, bnr.2. Komiteen finner at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt ved fradeling av en tomt på overnevnte eiendom. I tillegg anses fordeler som blant annet fortettingsog transformasjonshensyn, samt at en fradeling ikke vil innvirke negativt på landbruksdriften i området eller gå ut over dyrka mark, for å være klart større enn eventuelle ulemper, som blant annet hensynet til forutberegnelighet ved fravikelse av en bestemmelse i Kommuneplanen, dispensasjonen vil ha. Dispensasjonen gis på vilkår av at den fradelte tomten følger tilsvarende planbestemmelser som til enhver tid gjelder det tilknyttede boligområde for øvrig (per i dag bestemmelsene for byggeområder i Kommunedelplan for sentrum , vedtatt ). Vedtaket innebærer ingen avklaring av det privatrettslige spørsmålet om veirett, og risikoen for å få dette endelig privatrettslig avklart hviler fullt og helt på søker. Vedlegg: Søknad om dispensasjon Kvittering for nabovarsling Signerte avtaler om veirett Avklaring av kommunens stilling til veirett Uttalelse fra Fylkesmannen i Østfold og Landbrukskontoret Naboklage fra Sylliås og tilsvar fra Skulberg

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Gnr. 126, bnr. 7 - Heliveien Fornyelse av dispensasjon for riving av eksisterende garasje og oppføring av ny garasje. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Elin Fossen GBNR - 126/7 15/176 Saksnr Utvalg Type Dato 18/2015 Komite for miljø. plan og teknikk PS Saken gjelder: Politisk saksordfører: Denne saken skal sluttbehandles av komite for miljø, plan og teknikk. Saksopplysninger Det søkes om fornyet dispensasjon fra rekkefølgebestemmelsene til kommuneplanens arealdel 2.1.3, bokstav e og f, av tidligere gitt dispensasjon i KMPT-sak 11/2011, datert , for riving og gjenoppføring av ny garasje på 70 m². Planbestemmelser: Eiendommen omfattes ikke av reguleringsplan, men ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er vist som landbruks-, natur og friluftsområde (LNF). Eiendommen er registrert i Matrikkelen som boligeiendom. Søkers begrunnelse: Tiltakshaverne søker om fornyet dispensasjon av tidligere gitt dispensasjon for riving og gjenoppføring av ny garasje. Det som er nytt ved denne søknaden, er at tiltaket er flyttet til motsatt side av eiendommen ut mot fylkesvei 122 Heliveien. Ønsket om endret plassering av garasjen, er at de vil få en mere hensiktsmessig gårdsplass. Dette vil også gjøre at de kan opparbeide hage på baksiden av huset, som igjen gir en tryggere uteplass for lek og opphold, lenger bort fra riksvegen. Vurdering Det ble gitt dispensasjon i KMPT-027/2011 den , for riving og gjenoppføring av garasje,

105 SPYDEBERG KOMMUNE men tiltaket ble ikke igangsatt innen fristen på 3 år. Det må derfor søkes om dispensasjon på nytt. Det som er endret fra forrige søknad, er at den nye garasjen søkes oppført på motsatt side av eiendommen, ut mot fylkesvei 122 Heliveien. Arealet er redusert til 70 m², og mønehøyde på angitt til 6,4 meter. De har også søkt og fått godkjent flytting av eksisterende innkjøringen ca. 10 meter lenger sørøst på eiendommen av Statens vegvesen. Uttalelser: Statens vegvesen har i brev datert gitt dispensasjon fra byggegrensen mot fylkesvei 122 Heliveien og tillater at det kan oppføres en garasje i en avstand på 15 meter fra midten av vegen, målt vinkelrett på vegen. Saken har ikke vært oversendt Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold, da de var positive til søknaden i Kommunen har derfor vurdert at det ikke er behov for å sende søknaden til dem for uttalelse på nytt, da det bare er plasseringen internt på eiendommen som er endret siden forrige uttalelse. Det presiseres at det er 1 år siden forrige dispensasjon gikk ut, og det er dette som har vært med ved vurderingen om ikke å oversende saken til uttalelse på nytt. Konklusjon Kommunen finner etter en samlet vurdering at vilkårene etter plan- og bygningsloven 19-2 er oppfylt. Dette fordi hensynet i planbestemmelsene ikke er vesentlig tilsidesatt og fordelene ved å godkjenne en garasje på 70 m² med en mønehøyde på 6,4 meter,er klart større enn ulempene. Dispensasjon fra krav om maksimal størrelse på garasjen og mønehøyden i planbestemmelsene kan gis. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Komité for miljø, plan og teknikk har vurdert søknaden om fornyet dispensasjon i henhold til plan- og bygningslovens 19-2 fra bestemmelsene til kommuneplanens arealdel 2.1, bokstav e og for riving og gjenoppføring av ny garasje med bebygd areal (BYA) på 70 m² med en mønehøyde på 6,4 meter på eiendommen gnr. 126, bnr. 7 i Spydeberg kommune. Søknaden godkjennes. Komiteen finner at verken hensynene bak bestemmelsene som det dispenseres fra eller plan- og bygningslovens formålsbestemmelse vil bli vesentlig tilsidesatt og at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. plan- og bygningsloven. Vedlegg: Søknad om fornyet dispensasjon Endringsmelding - plassering av ny garasje Vedtak fra Statens vegvesen om flytting av avkjørsel

106 SPYDEBERG KOMMUNE Uttalelse fra Statens vegvesens Kommuneplankart - arealdel

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Gnr. 27, bnr. 7, fnr Fossumskogen - Søknad om dispensasjon for oppføring av terrasse. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Elin Fossen GBNR - 27/7/17 14/1095 Saksnr Utvalg Type Dato 19/2015 Komite for miljø. plan og teknikk PS Saken gjelder: Politisk saksordfører: Denne saken skal sluttbehandles av Komite for miljø, plan og teknikk. Saksopplysninger Det søkes om dispensasjon for oppføring av terrasse på fritidseiendom i en avstand på ca. 37 meter fra Glomma, og fra grad av utnytting på totalt BYA = 90 m² Tiltakshaver opplyser at terrenget er så bratt rundt hytta, så for å kunne utnytte eiendommer, er det et ønske å kunne oppføre en terrasse. Ved å godkjenne omsøkte terrasse vil eiendommen få et bedre uteoppholdsareal. Planstatus: Eiendommen omfattes av reguleringsplan for Fossumskogen fritidsgrend, stadfestet Kommunedelplan for sentrum arealdelen med planbestemmelser i 2.3 Byggeområde fritidsbebyggelse er gjeldende for eiendom. Nabovarsel: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelene i pbl Ingen merknader er registrert i saken. Dispensasjon: I følge plan- og bygningsloven 19-2 kan kommunen gi dispensasjon når hensynene bak den bestemmelsen/planformålet det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjonen.

118 SPYDEBERG KOMMUNE Uttalelser: Saken har vært oversendt Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune til uttalelse. Østfold fylkeskommune har i brev mottatt den ingen merknader til tiltaket. Fylkesmannen i Østfold har i brev mottatt her den ingen innvendinger mot en eventuell dispensasjon, forutsatt at det settes vilkår om fargevalg på hytta og rekkverk på verandaen, slik at hytta ikke blir liggende unødig fremtredende i landskapsbildet. Bebygd areal: Fritidsbolig 82 m² Omsøkte terrasse 40 m² Grad av utnytting BYA 122 m² = Vurdering Det søkes om oppføring av terrasse mot Glomma, for å få en bedre utnyttelse av uteoppholdsarealet på eiendommen. Søknaden viser at tiltaket også kommer i konflikt med avstanden til eiendomsgrensen, og deler at tiltaket vil ligge over eiendomsgrensen på grunneiers eiendom. Det er fremlagt erklæring fra grunneier som tillater dette, i henhold til plan- og bygningsloven Konklusjon Hensikten med byggegrense mot Glomma, er å hindre nedbygging og fortetting av strandarealene. Avstanden til Glomma er ca. 37 meter, mens høydeforskjellen ned til vannet er ca. 26 meter. Etter en samlet vurdering finner kommunen at vilkårene satt i plan- og bygningslovens 19-2 er oppfylt, da hensynene bak bestemmelsene ikke er vesentlig tilsidesatt og fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Kommunen har vurdert søknaden om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, planbestemmelsenes Byggeforbud langs vassdrag i LNF-områder og b Grad av utnytting, og tillater at det kan oppføres terrasse på 40 m² til eksisterende fritidsbolig i en avstand på ca. 37 meter fra Glomma på eiendommen gnr. 27, bnr. 7, fnr. 17 i Spydeberg kommune, i henhold til plan- og bygningsloven Med hjemmel i plan- og bygningsloven 20-2, bokstav a, gis det tillatelse til oppføring av terrasse på 40 m² til eksisterende fritidsbolig på eiendommen gnr. 27, bnr. 7, fnr. 17 i Spydeberg kommune som omsøkt. a. Det vises til reguleringsvedtektene for Fossumskogen fritidsgrend hva angår fargevalg på hytta og rekkverk på terrassen, slik at tiltaket ikke blir liggende unødig fremtredende i landskapsbildet. b. Tiltaket bygger delvis over eiendomsgrensen til gnr. 27, bnr. 7 i Spydeberg kommune, og det er fremlagt tillatelse fra grunneier som tillater dette.

119 SPYDEBERG KOMMUNE Vedlegg: Situasjonskart i M1:1000 Gnr. 27, bnr. 7, fnr Kommunedelplankart Fylkesmannen i Østfold - uttalelse til søknad om dispensasjon Østfold fylkeskommune - uttalelse til søknad om dispensasjon

120

121

122

123

124

125 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Gnr. 78 bnr. 1 - Berger Østre - Søknad om dispensasjon til fradeling av kårbolig Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Susanne Haugli Stone GBNR - 78/1 14/3049 Saksnr Utvalg Type Dato 20/2015 Komite for miljø. plan og teknikk PS Saken gjelder: Det søkes om å fradele en kårbolig på eiendommen Berger Østre. Det søkes dermed om dispensasjon fra Kommuneplanens forbud mot fradeling av kårboliger. Rådmannen foreslår å tillate fradeling av kårboligen. Saken legges frem for Komité for miljø, plan og teknikk som fatter endelig vedtak i saken. Saksopplysninger: Utsnitt 1: Viser eiendommen med gnr. 78, bnr. 1. Kårboligen som ønskes fradelt er markert med rød ring. Utsnitt 2: Viser de ca. 3,5 dekar som omkranser kårboligen og som ønskes fradelt sammen med kårboligen. Grunneier på eiendommen Berger (gnr. 78, bnr. 1) ønsker å fradele kårboligen på eiendommen. Berger er en middels stor landbrukseiendom på totalt 655 dekar med ca. 268 dekar fulldyrka jord. Kårboligen som ønskes fradelt har adressen: Stegenveien 993, og det foreslått fradelte arealet er på ca. 3,5 dekar. Søker viser til en nært forestående eiendomsoverdragelse fra mor til sønn, og at

126 SPYDEBERG KOMMUNE produksjonen på gården tilsier at det ikke trengs kårbolig på eiendommen lenger. Søker har dessuten et ønske om å selv bo i kårboligen dersom den tillates fradelt. Det går også frem at søker har fått ny jobb i Oslo, og trenger en bolig i den forbindelse. Det opplyses at kårboligen er oppført i 1975 med tilhørende garasje fra Kårboligen ligger ca. 200 m fra hovedtunet med egen adkomst fra privat gårdsvei og frem til boligen. Kårboligen har vært utleid de siste fem årene. Ellers viser søker til at kårboligen har eget avløpssystem og er tilknyttet eksisterende privat vannverk. Området er ikke regulert slik at Kommuneplan vedtatt av kommunestyret er bestemmende for eiendommen. I kommuneplanens 3 fremgår: «I LNF-områder er det tillatt med bygge- og anleggstiltak som er tilknyttet stedbunden næring eller utnyttelse av gårdens eget ressursgrunnlag. Fradeling av kårboliger tillates ikke». Det er denne bestemmelsen det søkes dispensasjon fra. Hjemmelsgrunnlag Adgangen til å innvilge dispensasjon er hjemlet i plan- og bygningsloven Delegasjonsreglementet for Spydeberg kommune, vedtatt , gir rådmannen kommunens myndighet etter loven med forskrifter til å treffe vedtak i alle saker etter plan- og bygningsloven som ikke er av prinsipiell karakter. Denne saken krever dispensasjon fra Kommunedelplan for sentrum, og regnes derfor for å være av prinsipiell karakter. Saken skal derfor sluttbehandles av Komité for miljø, plan og teknikk. Kommunens vurdering: Av pbl 19-2 fremgår at: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt». Bakgrunnen for et forbud mot fradeling av kårboliger skyldes blant annet hensynet til vern av jordbruket. Bak dette hensynet ligger en rekke momenter som spiller inn i vurderingen av fradelingsspørsmålet. Landbrukskontoret for Hobøl, Spydeberg og Askim har uttalt seg og vektet momentene i denne saken. Uttalelse er vedlagt og vil i korte trekk oppsummeres her. Det vises i første omgang til at en fradeling ikke vil omfatte dyrka mark, slik at det ikke er behov for omdisponering av jord etter Lov om jord 9. I lov om jord 12 fremgår det flere vurderingskriterier som skal vektes i avgjørelsen av om samtykke til fradeling skal gis. Disse momentene vil også være avgjørende i vurderingen av dispensasjon fra Kommuneplanens fradelingsforbud. Av lov om jord 12 fremgår at det skal vektlegges om «delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.», jfr. 12,3. Når det gjelder vern av arealressursene, så omfatter fradelingen bygninger, slik at den i utgangspunktet vil være i strid med 12. Imidlertid er ikke et bolighus utover gårdens våningshus nødvendigvis en ressurs for landbrukseiendommen. Et bolighus medfører vedlikeholdsansvar og faste utgifter som kan være en belastning dersom det ikke er behov for huset i driften av gården. Om det noen gang vil være behov for huset i fremtiden er vanskelig å forutsi på nåværende tidspunkt. Det påpekes at huset heller ikke ligger som en naturlig del av gårdstunet, slik at en eventuell fradeling ikke vil virke skjemmende på eiendommen. Tomtas foreslåtte areal er imidlertid større en hva som normalt tillates fradelt, noe som kunne tale mot fradeling. Arronderingsmessig passer likevel denne tomtedelingen i nettopp denne saken. Når det gjelder vurderingen av om fradelingen gir en driftsmessig god løsning, så vil ikke fradelingen virke inn på muligheten til å drive ordinær jord- og skogsbruksdrift på gården. Ei heller vil tomtas beliggenhet være til hinder for jord- og skogbruksdrift i området. De eventuelle konflikter som kan oppstå ved at det drives ordinær landbruksdrift i nærheten kan ikke være så tyngende at det tillegges

127 SPYDEBERG KOMMUNE avgjørende vekt i denne saken. Kommunen kan vanskelig se at det skal kunne oppstå ytterligere ulemper dersom tomta får et eget matrikkelnummer. Den generelle begrunnelsen bak forbudet mot fradeling blir etter kommunens oppfatning ikke vesentlig tilsidesatt her. Dermed er det første vilkåret for dispensasjon oppfylt etter kommunens vurdering. Videre følger det av pbl 19-2 at: «I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering». Flere av fordelene og de eventuelle ulempene er nevnt i drøftelsen ovenfor. Søker viser til en nært forestående eiendomsoverdragelse fra mor til sønn, og at produksjonen på gården tilsier at det ikke trengs kårbolig på eiendommen lenger. Søker har dessuten et ønske om å selv bo i kårboligen ettersom hun har startet i ny jobb i Oslo. Kårboligen har vært leid ut de siste fem årene. Alle disse forholdene viser til at det per dags dato ikke er behov for kårboligen i driften av landbrukseiendommen. Mot dette kan det innvendes at det tross alt er et forbud i Kommuneplanen mot fradeling av kårboliger, og at det derfor under enhver omstendighet bør unngås. Hensynet til forutberegnelighet kan trekkes frem som sentralt her. Praksis og saksbehandling har imidlertid vist at et så steilt utgangspunkt kan bremse utviklingen og virke tyngende på landbrukseiendommene. Det har vært drøftet om det bør slippes noe opp på bestemmelsen med tillatelse til fradeling i noen nærmere angitte tilfeller. Foreløpig er ingenting nytt vedtatt rundt dette og fradelingsakene må behandles som dispensasjoner der konkrete vurderinger foretas. Saken har vært oversendt Fylkesmannen i Østfold, Østfold Fylkeskommune og Statens vegvesen for uttalelse. Østfold Fylkeskommune ved Fylkeskonservatoren har ingen merknader. Statens vegvesen har heller ingen merknader, men presiserer at de ikke ønsker nye avkjørsel til boligformål eller økt bosetting i området. Fylkesmannen i Østfold har ikke uttalt seg. Basert på drøftelsen over mener kommunen at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Spørsmålet er dermed om kommunen vil gi dispensasjon, jfr. «kan» i pbl Kommunen ser ingen overveiende grunner for å nekte dispensasjon når lovens vilkår er oppfylt. Kommunens konklusjon: Kommunen er etter en samlet vurdering positiv til å gi dispensasjon fra forbudet mot fradeling av kårboliger. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 innvilger Komité for miljø, plan og teknikk søknad om dispensasjon fra Kommunedelplan for sentrum , vedtatt , 3, for eiendommen gnr. 78, bnr.1. Komiteen finner at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt ved fradeling av kårbolig på overnevnte eiendom. I tillegg anses fordeler som blant annet praktiskøkonomiske hensyn, at kårboligen ikke er en naturlig del av gårdstunet samt at en fradeling ikke vil innvirke negativt på landbruksdriften i området eller gå ut over dyrka mark, for å være klart større enn eventuelle ulemper, som blant annet hensynet til forutberegnelighet ved fravikelse av et forbud i Kommuneplanen, dispensasjonen vil ha. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 20-1, første ledd, bokstav m og jordlova 12, gis det tillatelse til opprettelse av ny matrikkelenhet på ca. 3,5 DA på eiendommen gnr. 78, bnr. 1 i Spydeberg kommune på følgende vilkår: 1. Den nye matrikkelenheten må sikres tinglyst veirett, samt rett til å ha liggende og vedlikeholde

128 SPYDEBERG KOMMUNE eventuelle vann- og avløpsledninger over gnr. 78, bnr. 1. Vedlegg: Søknad om dispensasjon Uttalelse fra landbrukskontoret VS Fylkeskonservatorens uttalelse - gnr. 78 bnr. 1 - Berger Østre - fradeling av kårbolig til uttalelse - Spydebe Uttalelse fra Statens vegvesen

129

130

131

132 SPYDEBERG OG HOBØL LANDBRUKSKONTORET BRANNVESEN HOBØL - SPYDEBERG - ASKIM Teknisk forvaltning v/susanne Haugli Stone Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/1-2 / AMN Søknad om fradeling 0123/78/1 Klikk her for å skrive inn tekst. Kirsten Tegle Bryne søker om fradeling av tomt med hus på eiendommen Berger gnr. 78 bnr. 1. Huset ligger på fjell ca. 200 m fra gårdstunet. Tomta som søkes fradelt ligger med egen adkomst til privat gårdsvei. Eiendommen Berger ligger inntil Stegenveien ca 10 km frå sentrum. Berger er en middels stor landbrukseiendom på totalt 655 dekar med ca. 268 dekar fulldyrka jord. Det dyrkes korn på gården. Huset ønskes fradelt som ledd i framtidig eiendomsoverdragelse. I henhold til Skog og landskap/kilden sin registrering foreligger følgende data knyttet til biologisk magfold og kulturminner i området: Type registrering Kartlagt Type registrering Kartlagt Arter Det er flere Kulturminner Ingen registrert registreringer i nærområdet, men ingen som er direkte tilknyttet tomta. Skredrisiko Ingen kartlegginger i nærheten Rødlistearter Stor og liten salamander er Naturtyper Ingen innenfor feltet, Nøkkelbiotoper (Miljøregistreringer i skog) registrert i dam MIS registreringer på gården mot syd, or-askeskog Jordloven ble i 2013 endret og den fikk følgende ordlyd :(endringene er i kursiv for å gjøre dem synlige): «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Besøks- og postadresse: Telefon: Hjemmeside: E-post: Stasjonsgt. 35, landbruk@spydeberg.kommune.no 1820 Spydeberg

133 Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Utgangspunktet for bestemmelsen om deling skal være at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne.» Vurdering: En eventuell fradeling vil ikke omfatte dyrka mark og det er derfor ikke behov for omdisponering etter Lov om jord 9. Vern av arealressursene. Arealressursene vil i denne sammenheng også innbefatte bygninger. I utgangspunktet vil derfor fradelingen være i strid med Lov om jord 12. Det er imidlertid på det rene at bolighus utover gårdens våningshus ikke nødvendigvis er en ressurs for landbrukseiendommen. Bolighus medfører vedlikeholdsansvar og faste utgifter som kan være en belastning dersom det ikke er behov for huset i drifta av gården. Hvorvidt det på gården en gang i fremtiden kan bli et slikt behov bør vurderes, men er svært vanskelig å forutsi. Det tas derfor et utgangspunkt om at eiendommen ikke har behov for huset hverken nå eller i fremtiden. Huset ligger heller ikke som en naturlig del av gårdstunet. Tomtas foreslåtte areal er større enn det som normalt godkjennes fradelt. Arronderingsmessig ligger det imidlertid til rette for en så vidt stor tomt i denne saken. Om deling fører til en driftsmessig god løsning. Tomta har en beliggenhet som tilsier at det kan utføres ordinær jord- og skogbruksdrift på gården om huset blir fradelt. Om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Tomtas beliggenhet skal i utgangspunktet ikke være til hinder for hverken jord- og eller skogbruksdrift i området. De eventuelle konflikter som kan oppstå ved at det drives ordinær landbruksdrift i nærheten kan ikke være så tyngende at de kan tillegges avgjørende vekt i denne saken. En kan ikke se at det skal kunne oppstå ytterligere ulemper om tomta får eget matrikkelnummer. Andre hensyn dersom dei faller inn under formålet i jordloven. En kan ikke se at det foreligger andre hensyn som må vurderes. Bosettingshensyn skal kun vurderes der det ikke kan gis samtykke etter tidligere vurderingsmomenter. Etter en samlet vurdering vil det ikke være i strid med Lov om jord å fradele denne tomta som omøkt. Forslag til vedtak etter jordloven: Med hjemmel i Lov om jord 12 godkjennes fradeling av tomt som omsøkt på eiendommen gnr. 78 bnr. 1. Hilse Anne- Marit Næss leder Side 2 av 3

134 Landbrukskontoret Hobøl, Spydeberg og Askim Dette dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ikke underskrift. Kopi til: Mottakere: Teknisk forvaltning v/susanne Haugli Stone Side 3 av 3

135 Fra: Spydeberg Servicetorget Sendt: 15. januar :01 Til: Postmottak Spydeberg kommune Emne: VS: Fylkeskonservatorens uttalelse - gnr. 78 bnr. 1 - Berger Østre - fradeling av kårbolig til uttalelse - Spydeberg kommune Fra: pergje1@ostfoldfk.no [mailto:pergje1@ostfoldfk.no] Sendt: 15. januar :39 Til: Spydeberg Servicetorget Emne: Fylkeskonservatorens uttalelse - gnr. 78 bnr. 1 - Berger Østre - fradeling av kårbolig til uttalelse - Spydeberg kommune Vi viser til overnevnte sak Fylkeskonservatoren har ingen merknader. Vi ønsker imidlertid å gjøre oppmerksom på at dersom det under arbeid med tilrettelegging av området treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc, skal arbeidet stanses og fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (Kulturminneloven) 8, annet ledd. Fylkeskonservatoren lover rask tilbakemelding og avklaring ved denne type forhold. Mvh. Per Erik Gjesvold Arkeolog / Konservator

136

137

138 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Gnr. 70 bnr Hemnestangen - Søknad om dispensasjon for riving og gjenoppføring av deler av fritidsbolig innenfor 30-metersonen Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Susanne Haugli Stone GBNR - 70/71, FA - L42 15/162 Saksnr Utvalg Type Dato 21/2015 Komite for miljø. plan og teknikk PS Saken gjelder: Det søkes om å rive og gjenoppføre deler av fritidsbolig beliggende innenfor 30-meteresonen mot Lyseren. Det søkes dermed om dispensasjon fra Kommuneplanens forbud mot bygging i 30- metersonen. Rådmannen foreslår å tillate riving og gjenoppføring av deler av fritidsboligen. Saken legges frem for Komité for miljø, plan og teknikk som fatter endelig vedtak i saken. Saksopplysninger: Utsnitt 1: Viser fritidsboligens beliggenhet på Kommuneplankartet.

139 SPYDEBERG KOMMUNE Utsnitt 2: Viser fritidsboligen og avstanden på 16 m til vannet. Eksisterende hytte består av det underliggende gult skraverte arealet. Som det fremgår skal deler av det gult skraverte (med rødt over) rives. Feltet som er skravert med rødt viser det nye tilbygget totalt. Grunneier på eiendommen gnr. 70, bnr. 71 ønsker å rive deler av fritidsboligen for å oppføre et tilbygg. Fritidsboligen er per i dag på ca. 49 m2 (tidligere skrevet 66 m2 ved en feil). Det søkes om å rive 30 m2, for så å oppføre et tilbygg på 53 m2. Fritidsboligen blir da på 72 m2, noe som tilsvarer en økning i BYA på 23 m2. Eiendommen har også et uthus på 18 m2, og vil da samlet ha en BYA på 90 m2 som tilsvarer maksimal utnyttelse i Kommuneplanens bestemmelser. Det opplyses at hytta ikke vil komme nærmere vannet enn eksisterende bebyggelse i dag. Søknaden begrunnes med at eiendommen skal koble seg til offentlig vann og kloakk. For å unngå en lang fasade mot Lyseren er det valgt en løsning hvor tilbygget er vinklet på eksisterende hytte. Fritidsboligen ligger i et område avsatt til fritidsbebyggelse i Kommuneplan vedtatt av kommunestyret I planbestemmelsene 2, punkt fremgår: «Bygge og anleggstiltak tillates ikke nærmere strandlinjen enn 30 meter. Unntatt fra dette er anlegg for kloakkløsninger, gjenoppføring av hytter og enkle båtbrygger. Hytte skal om mulig gjenoppføres lenger fra strandlinje enn den som skal erstattes». Her ønskes hytta oppført på samme sted samt utvidet noe. Det søkes dermed dispensasjon fra denne bestemmelsen. Hjemmelsgrunnlag Adgangen til å innvilge dispensasjon er hjemlet i plan- og bygningsloven Delegasjonsreglementet for Spydeberg kommune, vedtatt , gir rådmannen kommunens myndighet etter loven med forskrifter til å treffe vedtak i alle saker etter plan- og bygningsloven som ikke er av prinsipiell karakter. Denne saken krever dispensasjon fra Kommunedelplan for sentrum, og regnes derfor for å være av prinsipiell karakter. Saken skal derfor sluttbehandles av Komité for miljø, plan og teknikk. Kommunens vurdering: Av pbl 19-2 fremgår at: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt». Bakgrunnen

140 SPYDEBERG KOMMUNE for et forbud mot tiltak i 30-meteresonen er å hindre nedbygging og fortetting av strandarealene. Det er et nasjonalt mål at strandsonen (byggeforbudsbeltet) skal sikres som åpent og ubebygd med naturlig terreng, uten noen former for inngrep eller tiltak. Her dreier det seg imidlertid om et område som allerede er tett bebygd med hytter. Allmennhetens muligheter til ferdsel i strandkanten er dermed svært begrenset. Muligheter for ferdsel er imidlertid ivaretatt på veier og stier i sonen bak hyttebebyggelsen. Omsøkte tiltak gjelder dessuten en hytte som allerede står der, og der deler av bestående hytte skal rives, for så å oppføre et tilbygg. Tilbygget bygges i vinkel slik at lang fasade mot Lyseren unngås. Tilbygget vil dermed ikke være mer synlig enn i dag fra vannet, og vil heller ikke gripe inn i området i en slik grad at hensynet til å ivareta strandsonen tilsidesettes. Den generelle begrunnelsen bak forbudet mot bygging i 30-metersonen blir etter kommunens oppfatning ikke vesentlig tilsidesatt her. Dermed er det første vilkåret for dispensasjon oppfylt etter kommunens vurdering. Videre følger det av pbl 19-2 at: «I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering». Søknaden begrunnes med at eiendommen skal koble seg til offentlig vann og kloakk. Det vises videre til at dagens planløsning ikke er spesielt praktisk med tanke på dette, og at man derfor ønsker å rive deler av eksisterende hytte før man oppfører et nytt tilbygg. Med det nye tilbygget vil eiendommens BYA ligge på 90 m2 som er maksimal grad av utnyttelse i henhold til Kommuneplanens bestemmelser. Tilbygget medfører en økning på 23 m2 i BYA totalt. Disse 23 m2 er kanskje i overkant av hva man trenger for å installere offentlig vann/kloakk. Imidlertid ligger arealene innenfor Kommuneplanens maksgrense for BYA, og tilbygget oppføres på en slik måte at det ikke vil være til større sjenanse fra vannet enn eksisterende bebyggelse per i dag. Disse to forhold er etter kommunens vurdering avgjørende, og taler for at tilbygget bør kunne godkjennes. Til dette kan også tilføyes at kommunen i praksis har brukt å godkjenne tilbygg, så lenge man holder seg innenfor maksimal utnyttelsesgrad og så lenge bebyggelsen ikke kommer nærmere vannet, eller er til nevneverdig sjenanse fra vannet. En annen ulempe som kan nevnes er hensynet til forutberegnelighet, og at en tillatelse vil kunne skape en uheldig presedens fra andre som ønsker å bygge ut sine hytter i strandsonen. Praksisen i kommunen er imidlertid at tilbygg har blitt godkjent, så fremt de oppføres bort fra vannet og så fremt tiltaket holder seg innenfor BYA på 90 m2. Hyttetomtene er i hovedsak relativt store i området (stort sett mellom 1-2 DA), og det skal da mye til for at en utnyttelse på 90 m2 virker prangende og skjemmende for området rundt. Det er naturlig nok også helt sentralt å sørge for at allmennhetens adkomst til vannet ikke begrenses av slike tiltak. Ut fra det ovenfor nevnte er kommunen av den oppfatning at fordelene her er klart større enn ulempene. Saken har vært oversendt Fylkesmannen i Østfold, Østfold Fylkeskommune og Statens vegvesen for uttalelse. Østfold Fylkeskommune ved Statens vegvesen har ikke besvart henvendelsen. Fylkesmannen i Østfold har uttalt seg, og nevner at de mener en utvidelse på 35 m2 er betydelig større enn hva de anser nødvendig for å koble seg til vann kloakk. Fylkesmannen operer imidlertid med feil tall her, da riktig utvidelse er på 23 m2. Beklageligvis sendte kommunen over feil størrelse på eksisterende hytte til Fylkesmannen. Som nevnt over er eksisterende hytte på 49 m2 (ikke 66 m2). Ved en eventuell dispensasjon vil Fylkesmannen anbefale at det settes vilkår vedrørende bygningsmessige arbeider, materialbruk og fargevalg, slik at hytta ikke blir liggende unødig eksponert i strandsonen. Kommunen har ikke i tidligere liknende saker stilt slike vilkår, men har ansett det å ligge innenfor bestemmelsen om estetikk i plan- og bygningsloven Kommunen har imidlertid ingen motforestillinger mot å innta et vilkår i denne sammenheng.

141 SPYDEBERG KOMMUNE Fylkesmannen nevner også at de legger merke til at det ligger et uthus bak hytta på eiendommen, og at de ønsker i utgangspunktet at bebyggelsen samles til en enhet. Dette strider mot den praksis som har vært gjennomført i kommunen. Kommunen har ikke lagt seg opp i om det befinner seg et uthus og en fritidsbolig på disse eiendommene, så lenge maksimal utnyttelsesgrad ikke overskrides, og så fremt bebyggelsen ikke er sjenerende fra vannet. Det vises i den forbindelse også til Kommuneplan 2, punkt 2.3.2, bokstav a, hvor det fremgår: «Det tillates ikke mer enn 1 fritidsboligenhet og 1 frittliggende uthus/bod per eiendom». Denne bestemmelsen legger føringer for antall enheter på eiendommene, og har også vært retningsgivende for den praksis kommunen har utøvet. Å kreve at to bygg samles til en enhet her, vil derfor virke urettferdig og stride mot den praksis som tidligere har blitt gjennomført. Kommunen er av den oppfatning at siden vi holder oss innenfor maksimal utnyttelsesgrad her og bebyggelsen trekkes bort fra vannet, så bør tiltaket kunne godkjennes. Kommunen er imidlertid enig i at en samling av enheter på sikt vil kunne bidra til en mer enhetlig og oversiktlig strandsone, men å ikke tillate et enkelt uthus og en hytte på eiendommene, vil etter kommunens oppfatning kunne virke vel strengt. Basert på drøftelsen over mener kommunen at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Spørsmålet er dermed om kommunen vil gi dispensasjon, jfr. «kan» i pbl Kommunen ser ingen overveiende grunner for å nekte dispensasjon når lovens vilkår er oppfylt. Kommunens konklusjon: Kommunen er etter en samlet vurdering positiv til å gi dispensasjon fra forbudet mot tiltak i 30- metersonen. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 innvilger Komité for miljø, plan og teknikk søknad om dispensasjon fra Kommuneplan , 2, punkt 2.3.1, bokstav c, for eiendommen gnr. 70, bnr. 71. Komiteen finner at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt ved å gi tillatelse til å oppføre tilbygg på overnevnte eiendom. I tillegg anses fordeler som blant annet at det dreier seg om et allerede tettbebygd hyttefelt der allmennhetens ferdselsmuligheter ikke berøres i nevneverdig grad, tilbaketrekking av tilbygg fra vannet samt at tiltaket holder seg innenfor Kommuneplanens bestemmelser om maks antall enheter og maks utnyttelsesgrad, for å være klart større enn eventuelle ulemper, som blant annet hensynet til forutberegnelighet og behovet for et tilbygg av en slik størrelse, dispensasjonen vil ha. Dispensasjonen gis på vilkår av at de bygningsmessige arbeider, materialbruk og fargevalg som benyttes til tiltaket sklir inn i hyttas naturlige omgivelser, slik at den ikke blir liggende unødig eksponert mot vannet. Vedlegg: Gnr. 70 bnr Søknad om dispensasjon Gnr. 70 bnr Uttalelse fra Fylkesmannen i Østfold

142

143

144

145

146

147

148