Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren

Transkript

1 dge Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren SAKSNR. 13/5372 Gang- og sykkelvei langsetter fv. 118 SARPSBORG KOMMUNE Figur 1: Oversiktsfoto over deler av registreringsområdet. Tatt mot Skjeberg kirke. OLE KJOS 2013/14 1

2 2

3 RAPPORT FRA ARKEOLOG ISK REGISTRERING Kommune: Sarpsborg kommune Gårdsnavn: Skjeberg prestegård, Vik østre og vestre, Sandaker østre, Nedre Sandbakken, Kamperhaug mfl. Bruksnavn: - Gnr./bnr.: 1022/1, 1023/2, 1024/3, 1026/1,4,5 Høyde over havet: Ca moh. Tiltakshaver: Statens vegvesen Adresse: Region øst, Pb. 1010, 2605 Lillehammer Navn på sak: Etablering av gang- sykkelvei langs Fv. 118 Vernerveien-Skadalsveien i Sarpsborg kommune. Saksnummer: 2013/5372 Registreringsperiode: (127,5t) Ole Kjos For- og etterarbeid: (4t), (3t), (1t), 07.1 (3t), (1t), 17.1, 24.1, 29.1 (4t), 31.1, 07.2 (3t), 12.2, 19.2 (5t), 21.2 (2t), 4.3, 5.3, 14.3 og (86t) Ole Kjos FAGLIGE KONKLUSJONER: ASKELADDEN ID: Ingen funn: X Funn av automatisk fredete kulturminner: , , , , Løsfunn ikke automatisk: X Forenklet dispensasjon/utgravd: X Fredete kulturminner i området (fra før): Stikkord: Bosetningsspor, dyrkningslag, før romersk, romertid, middelalder 3

4 Innhold BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN... 5 SAMMENDRAG... 5 OMRÅDEBESKRIVELSE... 5 KULTURMINNER I NÆROMRÅDET... 5 STRATEGI OG METODE... 8 UNDERSØKELSEN... 8 FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER... 9 ID , dyrkingslag fra bronsealder... 9 ID , nedgraving... 9 ID , dyrkingslag... 9 ID , bosetningsspor ID , bosetningsspor ID , ildsted/nedgraving ID , ildsted KONKLUSJON VEDLEGG

5 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN I forbindelse med ny gang- og sykkelvei langs fv. 118 fra Vernerveien til Skadalsveien i Sarpsborg kommune er det utført arkeologiske registreringer. Ut fra nærhet til automatisk fredete kulturminner og topografi varslet Fylkeskonservatoren ved Østfold fylkeskommune i brev av om behov for arkeologiske registreringer før en endelig uttalelse kunne foreligge, jf. kulturminneloven 9 om undersøkelsesplikt. Registreringsarbeidet ble utført innenfor tidsrommet SAMMENDRAG I forbindelse med etablering av ny gang- og sykkelvei langs fv. 118 fra Vernerveien til Skadalsveien i Sarpsborg kommune er det utført arkeologiske registreringer. Det ble registrert 6 automatisk fredete kulturminnelokaliteter, som har fått ID , ID , ID , ID , ID og ID i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. Tidligere har det innenfor plangrensen blitt registrert et dyrkingslag med ID Fortsettelsen av dette dyrkningslaget ble gjenfunnet. ID besto av én nedgraving som ble utgravd og undersøkt. Den er datert til 520 f.kr. til 390 f.kr. ID er et dyrkingslag bestående av minst tre faser. Den nederste fasen er datert til 1160 e.kr. til 1270 e.kr. ID er et bosetningsområde fordelt mellom 11 stolpehull, 3 kokegroper og 1 nedgraving. Ett av stolpehullene er datert til før romersk jernalder. ID er en lokalitet med én kokegrop og én nedgraving. ID og består begge av kun ett ildsted/nedgraving. På grunn av at tiltaket er en trasé med en anleggsbredde på 30 meter er ikke lokalitetene avgrenset. OMRÅDEBESKRIVELSE Gang- og sykkelveien er planlagt fra Vernerveien til Skadalsveien langs fylkesvei 118. Dette området er lokalisert ca. 7 km sørøst for Sarpsborg sentrum. Området er lokalisert på nordsiden av Raet, som gjennom hele Østfold er en landskapstype med et høyt antall kulturminner. Dette er også tilfellet her, flere gravrøyser og gravfelt er anlagt på åsene rundt Skjebergdalen. Flere av disse er markert på figur 3 og et utvalg er oppført i figur 4. KULTURMINNER I NÆROMRÅDET 5

6 Figur 2: Satellittfoto med nærliggende kulturminner. 6

7 Figur 3: Satellittfoto med nærliggende kulturminner. KULTURMINNER I NÆROMRÅDET Askeladden ID: Kulturminnetype: Gravfelt Gravhaug Bergkunst Gravrøys Gravrøys Figur 4: Tabelloversikt med et utvalg kulturminner. 7

8 STRATEGI OG METODE Det ble utført maskinell flateavdekking og overflateregistering for å avklare om tiltaket var i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Maskinell flateavdekking innebærer at matjorden fjernes ved hjelp av gravemaskin, slik at undergrunnen synliggjøres. Det er i undergrunnen eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet først og fremst kan gjenfinnes i åker. Disse sporene fremtrer som fyllskifter. Dette kan for eksempel være kokegroper, ildsteder, stolpehull etter bygninger eller gravminner. Ved registering i utmark går registranten over området for å finne spor etter synlige kulturminner, for eksempel gravminner, kullgroper eller fangstgroper. Dokumentasjon Sjaktene og kulturminnene ble målt inn med CPOS GPS. Det ble tatt foto av området før og i løpet av registreringsarbeidet. De utgravde kulturminnene ble både tegnet og fotografert i plan og profil. I tillegg ble det tatt ut kullprøver av fem kulturminner som er datert av Beta Analytic Inc (jf. figur 34). Trekullet ble treartsbestemt av Thomas Bartholin (jf. figur 35). Tidsrom og deltagere Den arkeologiske registreringen ble foretatt innenfor tidsrommet fra og med til og med Etterarbeidet ble utført høst 2013 og vinter Feltarbeidet ble utført av Ole Kjos. Gravemaskinarbeidet ble utført av Bjørn Solberg, Graving og Transport. For å avklare hvilke kulturminner Østfold fylkeskommune kunne utgrave i løpet av registreringen ble området befart av Statens vegvesen ved Lene Lima og Kulturhistorisk museum (KHM) ved Bjarne Gaut 8. oktober. I dialog med Østfold fylkeskommune bestemte KHM at kun bosetningssporene med ID og dyrkingslaget med ID var av arkeologisk interesse for KHM. UNDERSØKELSEN Gang- og sykkelveien er ca. 3,5 km lang, og er planlagt både i bebygd område og i åkerområder. Det ble kun utført maskinell registrering i åkerområdene. Registreringsbredden ble satt til 30 meter langsetter østsiden av Skjebergveien, og noe smalere ved enkelte utvidelser på vestsiden av veien i forbindelse med bussholdeplasser og en eventuell flytting av dagens veitrasé. Anleggsbredden, satt til 30 meter, er målt fra eksisterende asfaltkant. På østsiden av Skjebergveien ble det skråsjaktet og totalt ble det åpnet 83 sjakter (jf. figur 22-25). Langsetter vestsiden av veien ble det lagt 6 sjakter. Aktivitetsspor er i rapporten kategorisert med følgende betegnelser: stolpehull, kokegrop, ildsted, nedgraving og dyrkingslag. Stolpehull er nedgravinger etter stolper/staver, som fortrinnsvis har inngått i en konstruksjon av et langhus. Kokegroper er nedgravinger med varmepåvirkete steiner og trekullbiter, som trolig er brukt til matlaging. Ildsteder kan ofte ses i sammenheng med langhus, hvor de trolig kan ses i forbindelse med både matlaging og oppvarming. Benevnelsen nedgraving anvendes hvis funksjonen ikke er klarlagt. Dyrkingslag er bevarte forhistoriske dyrkingsflater under nåværende dyrkingsjord. 8

9 Gjennomgangen vil presentere kulturminnelokalitetene med stigende ID-nummer. Presentasjonen vil i første rekke være en sammenfatning av lokalitetene. Det henvises til strukturlisten for en detaljert beskrivelse av hvert enkeltminne. Kartutsnitt med innmålte enkeltminner og lokalitetsavgrensinger ligger som vedlegg. FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ID , dyrkingslag fra bronsealder Dyrkingslaget ble i 2010 registrert og undersøkt av Anne Drageset og Jan Berge (Drageset 2010). Sammenfattet besto laget av fire forhistoriske dyrkningsfaser, hvorav tre er datert. Dateringene spenner fra 1730 til 1265 f.kr., det vil si bronsealder. Dyrkingslaget ble gjenfunnet i sjakt 11. Laget er ikke avgrenset, og ble ikke ytterligere undersøkt. ID , nedgraving Nedgravingen ble funnet på en flate. Kulturminner er registrert på Vik østre, 1023/2. Flaten heller i større målestokk svakt nedover mot Skjeberg kirke. Mot sør stiger terrenget. Det ble åpnet 2-3 meter bredere mot nord og sør uten at ytterligere funn ble dokumentert. Figur 5: S6 i plan. Figur 6: S6 i profil. Mål (ca.): 1,90 m i diameter, dybde 0,82 m. Tydelig markert og avgrenset humusholdig nedgraving. Funksjonen er uavklart. Den rommet enkelte skjørbrente steiner, konsentrasjoner med brent leire og enkelte kullbiter. Det ble ikke dokumentert lag i profilet. Nedgravingen er datert til 520 f.kr. til 390 f.kr., det vil si før romersk jernalder. ID , dyrkingslag Dyrkingslaget ble funnet på nordøstsiden av Skjeberg kirke på Skjeberg prestegård, 1022/1. Terrenget heller her fra sørvest mot nordøst og fra øst mot vest. Dyrkingslaget ble registrert i sjakt 52 og 57, og disse er henholdsvis benevnt med S25 og S24. Mellom S24 og S25 ble det kun registrert enkelte rester av dyrkingslaget i undergrunnen, og det var ikke like tydelig i sjaktkanten. Ut fra terrenget på vestsiden av fv. 118, hvor det er partier med fjellgrunn, er trolig at 9

10 dyrkningsflaten har variert i lengde. Dette sannsynliggjør at dyrkingslaget har akkumulert seg med ulik tykkelse på østsiden av fv Figur 7: Dyrkingslag, S24. Det forhistoriske bevarte dyrkingslaget besto av tre faser som vist på figur 7. Lag 4 er dagens dyrkingsjord. Det ble tatt ut én kullprøve av det nederste laget (1), som er datert til 1160 e.kr. til 1270 e.kr. ID , bosetningsspor ID TYPE: ANTALL: 15 Stolpehull: 11 Kokegrop: 3 Ildsted: - Udefinert: 1 Kulturlag: - Funn: 1 keramikkskår (fnr. 1) C-14 datering: 400 f.kr. til 360 f.kr. (S9) Gård/gbnr. Vik østre, 1023/1 10

11 Figur 8: Lokaliteten ( ) markert med pil. Figur 9: Oversiktsfoto av deler av ID

12 Lokaliteten omfatter 15 bosetningsspor, fordelt mellom 11 stolpehull, 3 kokegroper og én nedgraving (jf. figur 29). Bosetningsssporene er anlagt i leireundergrunn. Lokalieten er lokalisert ca moh. Den måler fra nord mot sør ca. 32 meter og fra øst mot vest ca. 10 meter. Dette utgjør et areal på ca. 200 m². Den er ikke avgrenset hverken mot øst eller vest. Åkeren fortsetter mot øst, mens Skjebergveien avskjærer lokaliteten mot vest. Det ble sjaktet på andre siden av Skjebergveien uten funn av automatisk fredete kulturminner. Terrenget heller svakt mot nord, ned mot Skjeberg kirke. Mot sør og øst stiger det svakt. Figur 10: Oversiktsfoto tatt mot ID Ett av stolpehullene, benevnt med S9, ble utgravd. Undersøkelsen viste at stolpehullet var tydelig markert i profilet. Stolpehullet er datert til 400 f.kr. til 360 f.kr., det vil si før romersk jernalder. Stolpehullene fremviser ikke et tydelig mønster, som for eksempel kan tolkes som spor etter et langhus. Registreringen påviste kun at tettheten av stolpehull er større innenfor nordre del av lokaliteten. Figur 11: S9 i plan. Figur 12: S9 i profil. 12

13 Samtlige stolpehull og nedgravinger hadde flere like karakteristika, i form av at fyllet besto av humus, leire og enkelte kullbiter samt en sammenfallende gråbrun farge. Størrelsen på flertallet av stolpehullene varierte mellom ca. 0,25 til ca. 0,30 i diameter. Figur 13: S19 i plan. Figur 14: S13 i plan. Havnivået stod i begynnelsen av jernalderen ca meter høyere enn i dag. Dette betyr at det var mulig å komme med båt inn Hornneskilen og deretter følge løpet til Skjebergelven helt opp til Skjeberg kirke. Her var det sannsynligvis på denne tiden en vik som ga god ly, med åsrygger på begge sider. Det er naturlig å forstå lokaliseringen av bosetningsområdet ut fra denne kunnskapen. ID , bosetningsspor Figur 15: Oversiktsfoto tatt mot ID

14 Lokaliteten består av én nedgraving og én kokegrop. Den er ikke avgrenset mot vest. Mot øst stanser lokaliteten på grunn av Skjebergveien. Terrenget heller svakt mot nord ned mot Skjeberg kirke, og stiger svakt mot sør. Kulturminnet er registrert på Vik vestre, gnr. 1026/1 S4, kokegrop. Mål (ca.): N-S 3,10xØ-V 2,50 m. Det ble kun funnet rester av én kokegrop. Østre del av kokegropen har blitt fjernet av veitiltak. Vestre del er svært ødelagt av pløying. S5, nedgraving. Figur 16: S5 i plan. Mål: Ø-V 2,5xN-S 3,1 m. Tilnærmet opprinnelig sirkulær humusholdig nedgraving med enkelte steiner med lengde over 0,30 m. Grålig jord med kullbiter. Østre del av nedgravingen har blitt fjernet i forbindelse med veitiltak. Gjennom nedgravingen går det ett plogspor med dybde på ca. 0,15 m. Her ble det funnet ubrente tenner og en jerngjenstand (tang?). Ut fra bevaringsgrad og form er jerngjenstanden høyst trolig fra nyere tid. Nedgravingen er datert på kullbiter fra overflaten til 40 f.kr. til 10 f.kr. og 0 til 80 e.kr., det vil si overgangen fra før romersk til romertid. ID , ildsted/nedgraving Mål (ca.): 0,80 m diameter. 14

15 Ildstedet er svært bort pløyd, kun bunnlaget er bevart. Det ble ikke nærmere undersøkt. ID , ildsted Mål (ca.): 0,50 Ildstedet er svært bort pløyd, kun bunnlaget er bevart. Det ble ikke nærmere undersøkt. KONKLUSJON I forbindelse med ny gang- og sykkelvei langs fv. 118 fra Vernerveien til Skadalsveien i Sarpsborg kommune er det utført arkeologiske registreringer. Ut fra nærhet til automatisk fredete kulturminner og topografi varslet Fylkeskonservatoren ved Østfold fylkeskommune i brev av om behov for arkeologiske registreringer før en endelig uttalelse kunne foreligge, jf. kulturminneloven 9 om undersøkelsesplikt. Det ble registrert 6 automatisk fredete kulturminnelokaliteter, som har fått ID , ID , ID , ID , ID og ID i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. Tidligere er det innenfor plangrensen registrert et dyrkingslag med ID i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. Registreringen avdekket fortsettelsen av dette dyrkingslaget. Samtlige kulturminnelokaliteter er automatisk fredete kulturminner, jf. kulturminneloven 3. Registreringsarbeidet oppfyller undersøkelsesplikten, jf. kulturminneloven OLE KJOS.. Feltarkeolog 15

16 Litteratur Drageset, Anne 2010: Kulturhistorisk registrering i Sarpsborg kommune. Kamperhaug, Gnr. 1026, bnr. 5. Regionalavdelingen, Østfold fylkeskommune. VEDLEGG Figur 17: Figurliste. Figur 18: Strukturliste. Figur 19: Funnliste. Figur 20: Kullprøveliste. Figur 21: Kartutsnitt med planområdet og sjaktet område markert. Figur 22: Kartutsnitt med innmålte og nummererte sjakter. Figur 23: Kartutsnitt med innmålte og nummererte sjakter. Figur 24: Kartutsnitt med innmålte og nummererte sjakter. Figur 25: Kartutsnitt med innmålte og nummererte sjakter. Figur 26: Kartutsnitt med ID Figur 27: Satellittfoto med ID avmerket. Figur 28: Satellittfoto med ID avmerket. Figur 29: Kartutsnitt med innmålte enkeltminner tilhørende ID Figur 30: Satellittfoto med innmålte enkeltminner benevnt med S4, S5 ( ) og S6 ( ). Figur 31: Satellittfoto med ID og Figur 32: Snittskjema av , S6. Figur 33: Snittskjema av S9. Figur 34: Dateringsanalyse utført av Beta Analytic Inc. Figur 35: Treartsbestemmelse utført av Thomas Bartholin. Figurnr. Motiv Kommentar Tatt mot Kilde/fotograf 1. Oversiktsfoto over deler av - Sørøst Ole Kjos registreringsområdet. Tatt mot Skjeberg kirke 2. Satellittfoto med nærliggende kulturminner. Nordre del - Riksantikvaren kulturminnedatabase, 16

17 3. Satellittfoto med nærliggende kulturminner. Askeladden. Søndre del - Riksantikvaren kulturminnedatabase, Askeladden. - - Ole Kjos 4. Tabelloversikt med et utvalg kulturminner. 5. S6 i plan. - Tatt mot øst. Ole Kjos 6. S6 i profil. - Tatt mot øst. Ole Kjos 7. Dyrkingslag. Benevnt med S24. Tatt mot sør. Ole Kjos 8. Oversiktsfoto tatt mot ID Tatt fra Skjeberg kirke. Tatt mot nord. Ole Kjos Lokaliteten er markert med pil. 9. Oversiktsfoto av deler av ID S10, S18 og S19 er Tatt mot nordvest. Ole Kjos markert. 10. Oversiktsfoto tatt mot ID Bildet er tatt ca. 100 m Tatt mot vest. Ole Kjos nord for ID S9 i plan. - Tatt mot øst. Ole Kjos 12. S9 i profil. - Tatt mot øst. Ole Kjos 13. S19 i plan. - Tatt mot nordvest. Ole Kjos 14. S13 i plan. - Tatt mot nordvest. Ole Kjos 15. Oversiktsfoto tatt mot ID Lokaliteten er markert Tatt mot SSØ. Ole Kjos med pil. 16. S5 i plan. - Tatt mot sørøst. Ole Kjos 17. Figurliste. - - Ole Kjos 18. Strukturliste. - - Ole Kjos 19. Funnliste. - - Ole Kjos 20. Kullprøveliste. - - Ole Kjos 21. Oversiktskart med planområdet og - - Ole Kjos sjakter markert. 22. Kartutsnitt med innmålte og Nordre del. - Ole Kjos nummererte sjakter. 23. Kartutsnitt med innmålte og Midtre del. 1/2 - Ole Kjos nummererte sjakter. 24. Kartutsnitt med innmålte og Midtre del. 2/2 - Ole Kjos nummererte sjakter. 25. Kartutsnitt med innmålte og Søndre del. - Ole Kjos nummererte sjakter. 26. Kartutsnitt med ID avmerket. - - Ole Kjos 27. Satellittfoto med ID markert. - - Ole Kjos 28. Satellittfoto med ID Ole Kjos avmerket. 29. Kartutsnitt med innmålte - - Ole Kjos enkeltminner tilhørende ID Satellittfoto med innmålte S6 er utgravd. - Ole Kjos enkeltminner benevnt med S4, S5 ( ) og S6 ( ). 31. Satellittfoto med ID og 174 Begge kulturminnene er - Ole Kjos 937. svært overpløyde. 32. Snittskjema av , S Ole Kjos 33. Snittskjema av S Ole Kjos 34. Dateringsanalyse utført av Beta - - Ole Kjos Analytic Inc. 35. Treartsbestemmelse utført av Thomas Bartholin. - - Ole Kjos Figur 17: Figurliste S-nr: Lok (ID): Type: Beskrivelse: Mål (ca.) Dateringsresultat (95 % sannsynlighet) Dyrkingslag Undersøkt i 2010, jf. rapport med saksnr. 10/ Stolpehull Avskrevet-moderne

18 3 - Stolpehull Avskrevet-moderne Kokegrop Rester etter én kokegrop. Østre del av kokegropen er fjernet av veitiltak. Vestre del er svært ødelagt av pløying Nedgraving uten definert funksjon Nedgraving uten udefinert funksjon. Tilnærmet opprinnelig oval nedgraving med enkelte steiner med lengde over 0,30 m. Grålig jord med kullbiter. Østre del av nedgravingen er fjernet i forbindelse med veitiltak. Gjennom nedgravingen går det et plogspor med dybde på ca. 0,15 m. Her ble det funnet (u)brente tenner og en jerngjenstand (tang?). Ut fra bevaringsgrad og form er jerngjenstanden høyst trolig fra nyere tid. Nedgravingen er utgravd. Humusholdig nedgraving med leire og enkelte kullbiter. Utgravingen avdekket brent leire, spredte kullansamlinger og enkelte skjørbrente steiner. Det ble ikke dokumentert tydelige lag i profilet Nedgraving Svært bortpløyd ildsted/nedgraving. Det er kun bunnen som er bevart Ildsted Svært bortpløyd ildsted. Det er kun bunnen som er bevart Stolpehull Sirkulært stolpehull. Stolpehullet er snittet. I profilen hadde det rett bunn og tilnærmet rette sidekanter. Kullbiter, leire og humus. Mørkere svak avgrensing i midten som kan være et stolpeavtrykk. Gråbrun i plan. Mer rødbrun farge i profilet Kokegrop/ne dgraving Tydelig markert og avgrenset nedgraving. Leire, humus, enkelte kullbiter og et fåtall varmepåvirkete steiner. Trolig kokegrop. Gråbrun farge Stolpehull Tydelig markert stolpehull. Leire, kullbiter og humus. Det har en gråbrun farge Stolpehull Sirkulært og tydelig markert stolpehull. Leire, kullbiter og humus. Det har en gråbrun farge Stolpehull Sirkulært og tydelig markert stolpehull. Leire, kullbiter og humus. Det har en gråbrun farge Stolpehull Sirkulært og tydelig markert stolpehull, men ikke tydelig avgrenset. Leire, kullbiter og humus. Det har en gråbrun farge Stolpehull Svakt markert stolpehull, noe utflytende. Leire, kullbiter og humus. Det har en gråbrun farge Stolpehull Sirkulært stolpehull. Svakt markert stolpehull. Leire, kullbiter og humus. Det har en gråbrun farge Nedgraving Tydelig markert nedgraving. Leire, kullbiter og humus. Det har en gråbrun farge. Nedgravingen er delvis ødelagt av en drensgrøft. Mulig stolpehull Kokegrop/ne Tydelig markert og avgrenset nedgraving. dgraving Leire, kullbiter og humus. Den har en gråbrun farge. Det er ikke mange synlige steiner eller Kokegrop/ne dgraving mye kull i overflaten. Trolig kokegrop. Tydelig markert og avgrenset nedgraving. Leire, kullbiter og humus. Den har en gråbrun Ø-V 2,10xN-S 1,50 m. Ø-V 2,5xN-S 3,1 m. 1,90 m i dia, dybde 0,82. 0,80 m i dia. 0,50 m i dia. 0,25 m i dia. Dybde 0,18 m. 1,40 m i dia. 0,20 m, fortsetter inn under sjaktkant. 0,28 m i dia. 0,52 m i dia. 0,28 m i dia. 0,26 m i dia. 0,32 m i dia. 0,55 m i dia. 1,30 m i dia. N-S 0,87xØ-V 0,73 m. 1970±30 BP, kalibrert til 40 f.kr. til 10 f.kr. og 0 til 80 e.kr. 2380±30 BP, kalibrert til 520 f.kr. til 390 f.kr. 2290±30 BP, kalibrert til 400 f.kr. til 360 f.kr. 18

19 farge. Det er ikke mange synlige steiner eller mye kull i overflaten. Gjennom sørsiden av nedgravingen er det anlagt en drensgrøft. Trolig kokegrop. Funn av ett keramikkskår Stolpehull Sirkulært og tydelig markert stolpehull. Det har en gråbrun farge. Humus, leire og enkelte kullbiter Stolpehull Tydelig markert stolpehull, men noe utflytende. Det har en gråbrun farge. Humus, leire og enkelte kullbiter Stolpehull Svakt markert stolpehull. Det har en gråbrun farge. Humus, leire og enkelte kullbiter Stolpehull Ovalt og tydelig markert stolpehull. Det har en gråbrun farge. Humus, leire og enkelte kullbiter Dyrkingslag Dyrkningslag med tre faser. Det nederste er datert. Lag 1: Mørk brun farge. Humus, silt iblandet enkelte kullbiter. Lag 2: Lys brun farge. Humus, silt. Lag 3: Mørk brun farge. Humus, silt. Det er ikke et distinkt skille mellom lagene, det er mellompartier hvor det er glidende overganger Dyrkingslag Dyrkningslag med en fase. Lys brun farge. Humus, silt/leire. Figur 18: Strukturliste. 0,23 m i dia. 0,26 m i dia. 0,30 m i dia. Ø-V 0,43xN-S 0, ±30 BP, kalibrert til 1160 e.kr. til 1270 e.kr. FUNNLISTE Fnr: ID: Str. nr: Mål: Beskrivelse/kontekst Signatur S19 2,3x2,8, t. 0,8 Ett keramikkskår. Svart/rødt skår. Funnet i overflaten. O.A.K S6-5 biter brent leire. Dette er et utvalg. O.A.K Figur 19: Funnliste. Prøvenr. Str.nr. Datering BP/Kalibrert Treart ID-nr. Lab.ref. KP1 S9 2290±30 BP, kalibrert til 400 f.kr. til 360 f.kr. Quercus sp., eik, fra yngre stammer. C-14-prøve: 2 stk. Quercus sp., eik, max 40 år fra bark Beta KP2 S19 Antall biter trekull var for få og for små til at datering var mulig. KP3 S6 2380±30 BP, kalibrert til 520 f.kr. til 390 f.kr. 3 stk. = alle, rest for små, analyseret med følgende resultat, usikkert på grund af okker: 3 stk. Alnus sp.?, or, fra yngre stammer. C-14-prøve: 3 stk. Alnus sp.?, or, max. 50 år fra bark. 6 stk. Betula sp., bjørk, fra yngre stammer. 4 stk. Quercus sp., eik, fra yngre stammer. C-14-prøve: 1 stk. Betula sp., bjørk, med 2 årringe max. 40 år fra bark Beta

20 KP4 S5 1970±30 BP, kalibrert til 40 f.kr. til 10 f.kr. og 0 til 80 e.kr. KP5 S24 770±30 BP, kalibrert til 1160 e.kr. til 1270 e.kr. 2 stk. = alle, rest for små, analyseret med følgende resultat: 2 stk. Alnus sp., or, fra yngre stammer. C-14-prøve: 2 stk. Alnus sp., or, max. 40 år fra bark. 5 stk. Betula sp., bjørk, fra yngre stammer. C-14-prøve: 5 stk. Betula sp., bjørk, max. 40 år fra bark Beta Beta Figur 20: Kullprøveliste. 20

21 Figur 21: Kartutsnitt med planområdet og sjakter markert. 21

22 Figur 22: Kartutsnitt med innmålte og nummererte sjakter. 22

23 Figur 23: Kartutsnitt med innmålte og nummererte sjakter. 23

24 Figur 24: Kartutsnitt med innmålte og nummererte sjakter. 24

25 Figur 25: Kartutsnitt med innmålte og nummererte sjakter. 25

26 Figur 26: Kartutsnitt med ID

27 Figur 27: Satellittfoto med ID avmerket. 27

28 Figur 28: Satellittfoto med ID markert. 28

29 Figur 29: Kartutsnitt med innmålte enkeltminner tilhørende ID

30 Figur 30: Satellittfoto med innmålte enkeltminner benevnt med S4, S5 ( ) og S6 ( ). 30

31 Figur 31: Satellittfoto med ID og ID

32 SNITTSKJEMA Dato: Oktober 2013 Initialer: O.A.K Prosjekt: G/S langs fv. 118, saksnr. 13_5372 Gård: Vik østre Gnr/bnr: 1023/2 Kommune: Sarpsborg Fylke: Østfold Østfold Plantegning: Strukturnr. 6 Kokegrop Ildsted Kullgrop Fyllskifte/ nedgr. X Dyrkingsspor Mål. B: L: Diam: 1,90 m Dybde: 0,82 m 14 c prøve nr. Funn nr: 2 Foto nr Profiltegning: Beskrivelse / merknad: Humusholdig nedgraving med leire og enkelte kullbiter. Utgravingen avdekket brent leire, spredte kullansamlinger og enkelte skjørbrente steiner. Det ble ikke dokumentert tydelige lag i profilet. Figur 32: Snittskjema av , S6. 32

33 SNITTSKJEMA Dato: Initialer: O.A.K Prosjekt: G/S langs fv. 118, saksnr. 13_5372 Gård: Vik østre Gnr/bnr: 1023/1 Kommune: Sarpsborg Fylke: Østfold Østfold Plan- og profiltegning: Strukturnr. S9 Kokegrop Ildsted Stolpehull X Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor Mål. B: L: Diam: 0,25 m Dybde: 0,18 m 14 c prøve nr. 1 Funn nr. Foto nr. Beskrivelse / merknad: I profilet hadde det rett bunn og tilnærmet rette sidekanter. Kullbiter, leire og humus. Mørkere svak avgrensing i midten som kan være et stolpeavtrykk. Gråbrun i plan. Mer rødbrun farge i profilet. Datert til 2380±30 BP, kalibrert til 520 f.kr. til 390 f.kr. Figur 33: Snittskjema av S9. 33

34 34

35 Figur 34: Dateringsanalyse utført av Beta Analytic Inc. 35

36 Wentorf, den 29. januar 2014 Diverse.Østfold.Kjos Vedanatomisk analyse af elleve trækulsprøver fra Østfold. Indsendt af Ole Kjos, Østfold fylkeskommune. Der er okker i prøverne, hvilket i enkelte tilfælde kan betyde usikre bestemmelser. ID S24: Ca. 1 ml kul. 5 stk. = alle, analyseret med følgende resultat: 5 stk. Betula sp., bjørk, fra yngre stammer. C-14-prøve: 5 stk. Betula sp., bjørk, max. 40 år fra bark. ID S6: Ca. 5 ml kul. 10 stk. = stikprøve, analyseret med følgende resultat: 6 stk. Betula sp., bjørk, fra yngre stammer. 4 stk. Quercus sp., eik, fra yngre stammer. C-14-prøve: 1 stk. Betula sp., bjørk, med 2 årringe max. 40 år fra bark. ID S5: Ca. 1 ml kul. 2 stk. = alle, rest for små, analyseret med følgende resultat: 2 stk. Alnus sp., or, fra yngre stammer. C-14-prøve: 2 stk. Alnus sp., or, max. 40 år fra bark. ID S9: Ca. 5 ml kul. 10 stk. = stikprøve, analyseret med følgende resultat: 10 stk. Quercus sp., eik, fra yngre stammer. C-14-prøve: 2 stk. Quercus sp., eik, max 40 år fra bark. ID S19: Ca. 1 ml kul. 3 stk. = alle, rest for små, analyseret med følgende resultat, usikkert på grund af okker: 3 stk. Alnus sp.?, or, fra yngre stammer. C-14-prøve: 3 stk. Alnus sp.?, or, max. 50 år fra bark. Med venlig hilsen Thomas Seip Bartholin Am Haidberg 18 D Wentorf Thomas.Bartholin@gmx.de Figur 35: Treartsbestemmelse utført av Thomas Bartholin. 36

37 37