Møteinnkalling Helse- og velferdskomiteen. Sakliste

Transkript

1 Møteinnkalling Helse- og velferdskomiteen Møtested: Øya Helsehus, Mauritz Hansensgt. Møtedato: Tid: 1700 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Det serveres enkel varmmat i kantina i rådhuset fra kl 1600, før komiteen spaserer til Øya Helsehus til kl Det er også tilgang på grupperom i rådhuset. Sakliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og sakliste Pkt. 2 Godkjenning av protokoll fra møte 1. mars 2017 Pkt. 3 Melding av spørsmål/saker til eventuelt Pkt. 4 Orienteringer ved rådmannen om: 1. Orientering og omvisning på Øya Helsehus 2. Erfaringer ved prøvde bemanningsmodeller 3. Utskriving av pasienter fra sykehuset 4. Orientering om kommende sak om kriterier for tildeling av sykehjemsplasser Pkt. 5 Direktørens orientering Saksnr. Tittel PS 5/17 Arkiv:13/10459 Innstilling Kommunalt ombud for helse, omsorg og oppvekst - evaluering av ordningen PS 6/17 Arkiv:17/2515 Innstilling Årsmelding for KFU 2016 PS 7/17 Arkiv:17/3779 Innstilling Årsmelding for Trondheim studentråd 2016 PS 8/17 Arkiv:17/4174 Innstilling Årsrapport for Trondheim seniorråd 2016 Møteinnkalling, Helse- og velferdskomiteen,

2 PS 9/17 Arkiv:17/8795 Innstilling Privat forslag - Trondheim - En foregangskommune for enslige - fra Svein Otto Nilsen (PP) og Morten Kokaas (PP) PS 10/17 Arkiv:17/9703 Innstilling Privat forslag - Tiltak for bedre psykisk helsehjelp i Trondheim Kommune - fra Mats Ramo (FrP) PS 11/17 Arkiv:17/8219 Uttalelse Behovsplan for helse- og velferdssentre/helsehus

3 Saksframlegg Kommunalt ombud for helse, omsorg og oppvekst - evaluering av ordningen Forslag til innstilling: Arkivsak.: 13/ Bystyret gir sin tilslutning til at dagens ombudsordning for helse, omsorg og oppvekst i Trondheim kommune videreføres som en fast ordning. 2 Bystyret ber rådmannen om å vurdere arbeidsmessige rammer og prioriteringer for ombudets arbeid, herunder grenseoppgangene mot pasient- og brukerombudet, Jusshjelpa og gatejuristene i Kirkens bymisjon. Bakgrunn Helse- og omsorgsombudsordningen ble vedtatt i bystyrets møte , og ordningen trådte i kraft I sak 192/12 behandlet formannskapet forslag om å utvide ombudets mandat til å omfatte oppvekstområdet. En slik utvidelse ble vedtatt i sak 71/13 med nytt mandat og stillingsinstruks, fortsatt begrenset til ett årsverk. Det ble senere i 2013 foretatt tilsetting av nytt ombud med utdanning og erfaring som jurist. I formannskapets vedtak ble det forutsatt en evaluering av den utvidede ordningen i 2016, og rådmannen legger nå frem en slik sak. Evalueringen bygger på erfaringer etter utvidelsen, en spørreundersøkelse blant kommunale enheter innenfor ombudets arbeidsfelt og ombudets rapportering fra prøveperioden. Fakta Antallet saker under det tidligere helse- og omsorgsombudet lå mellom hvert år frem til Fra 2011 ble det en kraftig nedgang i antall saker, og dette initierte en vurdering av ombudets mandat og arbeidsområde i kommunen. I denne vurderingen ble både samhandlingsreformen og ønsket fra politisk nivå om en lavterskel klageinstans for barn og pårørende som er i kontakt med barnevernet, tatt inn som nye momenter. Det nye ombudet startet i stillingen medio 2013 og brukte mye av sommeren og høsten til å bygge opp kontoret i henhold til kommunale standarder for saksbehandling, arkiv, informasjon, kommunikasjon m.v. I årsmeldingen 2013/2014 oppgir ombudet likevel et antall på 654 saker/henvendelser i perioden, hvorav 17 % kom fra oppvekstområdet. Helseområdet utgjorde 27 % og Nav/sosiale tjenester 56 %. Av 112 saker i oppvekstsektoren utgjorde 60 % henvendelser fra innbyggerne om barnevernssaker eller saker etter lov om barn og foreldre. Denne delen av de kommunale tjenestene har ikke tidligere hatt et ombud som behandler klager på behandlingen i enkeltsaker, og utvidelsen har da også blitt møtt med en viss skepsis på enkelte enheter. Andre har opplevd det positivt og som et godt bindeledd mellom bruker og forvaltning, spesielt i saker hvor kommunikasjonen har låst seg. Saksfremlegg - arkivsak 13/ / 16

4 Videre opplever ombudet at foreldre som har negative opplevelser med oppvekstsektoren, har et stort behov for å dele historien sin med noen. Ombudet mottok over 30 henvendelser som omhandlet barnevern og plikter da å underrette berørte parter hvis det oppdages eller er grunn til å frykte systemfeil, rettsikkerhetsbrudd eller praksis som kan være uheldig for barna og deres familier. Slike feil vil på sikt også kunne skade kommunens og barnevernets omdømme. Ombudet mottok de historiene hvor barnevernet ikke grep inn, grep inn for sent, grep inn med feil tiltak eller satte i verk for inngripende tiltak. I tillegg kommer de sakene hvor foreldre ikke var enige med tiltaket som var iverksatt og der kommunikasjonen med kommunens ansatte har vært for dårlig. Ombudet tar ikke stilling til om et vedtak er riktig eller ikke, men ser på saksbehandlingen, hører på familienes erfaringer og melder fra om systemsaker. Klagene fra brukere av Viktoria familiesenter er et eksempel på flere enkeltsaker som ble en systemsak. I tillegg til møter med enkelte brukere har ombudet arbeidet med å bedre tjenestene. Ombudet har derfor valgt å ha mye kontakt med brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner som utfyller kommunens tjenester, fagforeninger samt deltagelse i prosjektarbeid. Av kapasitetshensyn har ombudet valgt å prioritere samarbeid rundt de gruppene i bysamfunnet som trenger det mest og som gjerne ansees som ressurssvake. Ombudet har også deltatt i lavterskelsamarbeidet mellom kommunen og de frivillige organisasjonene som jobber med rusklienter, for eksempel klienter ved helse- og overdoseteamet i kommunen og kriseovernatting for rus og prostituerte kvinner som er prioritert særskilt. Ombudet sitter i styringsgruppa for praksis og kunnskapsutvikling i Nav for ungdom fordi mange av sakene som meldes gjelder ungdom som har falt ut av videregående skole og ikke opplever at de fikk den hjelpen de trengte fra Nav. Ombudet har her vært en pådriver til å etablere et eget brukerutvalg for ungdom i Nav. Ombudet har også hatt mye samarbeid med Sykepleierforbundet, sosionomtjenesten ved St. Olavs Hospital, gatejuristene i Kirkens bymisjon, Fellesorganisasjonen og Fagforbundet både i enkeltsaker og systemsaker. Brukerundersøkelsen ved kommunale enheter Fagenhet for Oppvekst og utdanning gjennomførte våren 2016 en undersøkelse blant kommunens enheter om erfaringene med den nye ombudsordningen. Undersøkelsen ble sendt ut til 78 enheter i Barne- og familietjenesten (BFT) og i Helse og velferd. Tross lav svarprosent (bare svar fra 22 enheter) har enheter fra begge tjenesteområdene svart på spørsmålene i undersøkelsen. Enhetenes kunnskap om ombudet 21 av 22 enhetene var klar over at kommunen har et ombud for helse, omsorg og oppvekst 11 av lederne svarte at de hadde hatt kontakt med ombudet gjennom brukerråd, brukerutvalg og i ombudets arbeid med enkeltsaker. Erfaringene fra denne kontakten har vært positiv og nyttig Ombudet oppfattes som en aktiv bidragsyter til gode refleksjoner i enkeltsaker Tre av lederne svarer at deres ansatte har henvist brukere til ombudet Saksfremlegg - arkivsak 13/ / 16

5 Enhetenes synspunkter på ombudsordningen En god ordning at det er noen "utenfor systemet" å rådføre seg med, men det kan også være problematisk når ombudet kommer inn i pågående saker for eksempel i barnevernet Det kan være store interessemotsetninger mellom det offentlige og den enkelte innbygger i noen saker. Lovverket har både absolutte krav og krav om bruk av faglig skjønn. Begge deler kan være utfordrende for et ombud Faglige vurderinger bygger på omfattende drøftinger og noen ganger savner vi at innbyggere som henvender seg til ombudet, får nok hjelp til å "roe ned" og heller bruke krefter på å samarbeide rundt utfordringene God ordning, men tenker at dette er en ordning som jeg som leder i liten grad har bidratt til å gjøre kjent, evt vet nok om ordningen til å gjøre det godt kjent for ansatte Mener det er en god ordning. En mulighet for brukere til å få en utenfra til å se på saken. Forutsetter et ombud som er objektiv og kjenner regelverket, og det har vi i dag God ordning, støtte til brukere av tjenestene og til enhetene Ansattes erfaringer er at ombudet har stort personlig engasjement, og går for langt inn i barnevernssaker med fare for at brukere blir forledet De som har svart på undersøkelsen, gir en gjennomgående overveiende positiv tilbakemelding på ombudets arbeid, selv om enkelte problematiserer ombudets involvering i pågående saker. Ombudets egen vurdering Ombudet er et uavhengig kontrollorgan med et todelt mandat med råd og veiledning til enkeltpersoner og vurdering av forbedringspotensialet for de kommunale tjenestene. Ombudet skal være et lavterskeltilbud uten vedtaksmyndighet, men kan komme med en anbefaling. I noen sammenhenger er det også hensiktsmessig å megle mellom brukere/pårørende og kommunale enheter der kommunikasjonen virker fastlåst. Ombudet jobber for å ivareta/bedre rettsikkerheten til brukere og å avdekke rettssikkerhetsbrudd. Ombudet lytter til innbyggeres beskrivelser av sine opplevelser i møte med kommunens hjelpetjenester. I tillegg realitetsorienteres innbyggere som har urealistiske forventninger til hva kommunen har plikt til å bistå med. Ombudsordningen oppleves som sårbar, og saksbehandlingstiden for dem som henvender seg er i perioder alt for lang. Det er ikke tistrekkelig kapasitet til å besvare alle telefoner eller gjøre en god nok jobb i flere saker. Ombudet er et organ som ideelt sett også burde være bemannet med ansatte med ulik faglig bakgrunn. Mandatsområdet oppleves som for omfattende til å kunne fungere godt med bare en ansatt. Slik ordningen er i dag, er det mange brukere som ikke oppnår kontakt med ombudet. Det vises ellers til vedlagte eksempler fra ombudets arbeid. Uttalelser fra rådene Mangfoldsrådet: I møtet med kommunalt ombud for helse, omsorg og oppvekst oppleves det positivt for personer med innvandrere bakgrunn at det eksisterer en ombudsordning for kommunale tjenester. Rådet merker seg rådmannens forslag til videreføring av ressurser, som kan være sårbart. Dette da det per dato kun er en person tilsatt som ombud. Dette er alt for lite med tanke på hvor mange som har kontakt. Mangfoldsrådet peker på at både innvandrerbefolkningen generelt og flyktninger spesielt har mange flere utfordringer enn resten av befolkningen i forhold til kommunens tjenester. Mangel på kunnskap om det norske samfunnet og kulturforskjeller kan også medføre konflikter. Ombudet har Saksfremlegg - arkivsak 13/ / 16

6 en viktig funksjon i å finne omforente løsninger på slike konflikter og det må settes av nok tid til å arbeide med denne gruppen av klagere. Samtidig er det viktig at ombudet gjøres godt kjent i minoritetsbefolkningen slik at de ikke mister sine rettigheter på grunn av manglende kunnskap. KFU: I møtet med kommunen oppleves det positivt for personer med nedsatt funksjonsevne at det eksisterer en ombudsordning for kommunale tjenester. Rådet merker seg rådmannens forslag til videreføring av ressurser, hvilket kan være sårbart. Dette da det per dato kun er en personressurs tilsatt som ombud. Seniorrådet: Ombudsordningen er sårbar, og det er ikke tilstrekkelig kapasitet til å gjøre en god nok jobb. Mandatsområdet oppleves som for omfattende til å kunne fungere godt med bare en ansatt. Ombudet mottar en rekke henvendelser som er utenfor mandatsområdet. I all hovedsak gjelder dette klager som faller inn under den statlige delen av NAV. Rådmannen ser at ressursene som er avsatt til ombudets arbeid er knappe i forhold til utvidet arbeidsfelt fra pasientombud til ombud for helse, omsorg og oppvekst. Henvendelser ombudet får krever også ansatte med ulik faglig bakgrunn. Pasientombudet i Sør-Trøndelag har flere ansatte med ulik faglig bakgrunn. I tillegg til en økning av stillingsandel i det kommunale tilbudet, anbefaler seniorrådet et tettere samarbeid mellom det kommunale og det fylkeskommunale ombudet. Opprettelse av et NAV-ombud for å sikre brukernes rettigheter har vært på agendaen på Stortinget siden NAV-reformen ble innført. Bakgrunnen er at tusenvis av hjelpetrengende opplever at de ikke får innfridd sine lovfestede rettigheter. Flere partier på Stortinget har tatt til orde for å opprette et slikt ombud. Seniorrådet anbefaler Trondheim kommune å kreve at regjeringen snarest får på plass et eget NAV-ombud. Et NAV-ombud vil i tillegg til å styrke rettsikkerheten for mennesker i møte med NAV, redusere antall henvendelser til det kommunale ombudet. Seniorrådet støtter pkt 1 og 2 i forslag til innstilling. Økonomiske konsekvenser for kommunen Denne saken har ikke økonomiske konsekvenser for kommunen. Konsekvenser for klima og det ytre miljø Saken har ikke konsekvenser for klima og det ytre miljø. Rådmannens vurdering og konklusjon Helse- og omsorgsombudet har tradisjonelt hatt en lav terskel i forhold til innbyggerne og samtidig hatt en tilknytning og nærhet til organisasjonen Trondheim kommune. Stillingen har likevel hatt tilstrekkelig distanse til å kunne gi gode råd, veiledning og bistand til de som har tatt kontakt og har gjennom årene formidlet gode og nyttige innspill i forhold til behov og mangler i kommunens tjenestetilbud. Utvidelsen av ombudets mandatområde og tilsettingen av en jurist i stillingen har etter rådmannens vurdering fungert etter hensikten og ført til en ytterligere profesjonalisering av funksjonen. Erfaringene viser at en har greid å skape en ordning som fanger opp nye utfordringer i kommunen; barn og foreldre og brukere av kommunens barnevernstjenester. Rådmannen ser at ressursene som er avsatt til ombudets arbeid er knappe i forhold til det utvidede arbeidsfeltet, og at det er behov for å vurdere oppgaver og prioriteringer sammen med enhetene og ombudet. Prøveperioden har vist at funksjonen har stor betydning for mange enkeltbrukere av kommunale helse- og sosialtjenester, og at ombudet gir verdifulle råd til kommunens enheter, rådmannen og politisk nivå. Rådmannen vil på denne bakgrunn tilrå at dagens mandat og arbeidsområde for ombudet videreføres, men at oppgaver og prioriteringer for ombudets arbeid gjennomgås. En bør da særlig vurdere ombudets rolle i forhold til klagesaker fra Nav som utgjør en Saksfremlegg - arkivsak 13/ / 16

7 uforholdsmessig stor andel av sakene som meldes. Forholdet til pasient- og brukerombudet, gatejuristene i Kirkens bymisjon og Jushjelpa i Midt-Norge bør også tas med i denne gjennomgangen. Rådmannen i Trondheim, Helge Garåsen kommunaldirektør Lars Mostad seniorrådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Saksprotokoll Seniorrådet Saksprotokoll Mangfoldsrådet Saksprotokoll Ungdommens bystyre Saksprotokoll KFU Eksempler fra ombudets arbeid Saksfremlegg - arkivsak 13/ / 16

8 Saksprotokoll Utvalg: Trondheim seniorråd Møtedato: Sak: 2/17 Tittel: Saksprotokoll - Til uttalelse: Kommunalt ombud for helse, omsorg og oppvekst - evaluering av ordningen Resultat: Arkivsak: 13/10459 VEDTAK: Trondheim seniorråd avgir følgende Uttalelse: Ombudsordningen er sårbar og det er ikke tilstrekkelig kapasitet til å gjøre en god nok jobb. Mandatsområdet oppleves som for omfattende til å kunne fungere godt med bare en ansatt. Ombudet mottar en rekke henvendelser som er utenfor mandatsområdet. I all hovedsak gjelder dette klager som faller inn under den statlige delen av NAV. Rådmannen ser at ressursene som er avsatt til ombudets arbeid er knappe i forhold til utvidet arbeidsfelt fra pasientombud til ombud for helse, omsorg og oppvekst. Henvendelser ombudet får krever også ansatte med ulik faglig bakgrunn. Pasientombudet i Sør-Trøndelag har flere ansatte med ulik faglig bakgrunn. I tillegg til en økning av stillingsandel i det kommunale tilbudet, anbefaler seniorrådet et tettere samarbeid mellom det kommunale og det fylkeskommunale ombudet. Opprettelse av et NAV-ombud for å sikre brukernes rettigheter har vært på agendaen på Stortinget siden NAV-reformen ble innført. Bakgrunnen er at tusenvis av hjelpetrengende opplever at de ikke får innfridd sine lovfestede rettigheter. Flere partier på Stortinget har tatt til orde for å opprette et slikt ombud. Seniorrådet anbefaler Trondheim kommune å kreve at regjeringen snarest får på plass et eget NAV-ombud. Et NAV-ombud vil i tillegg til å styrke rettsikkerheten for mennesker i møte med NAV, redusere antall henvendelser til det kommunale ombudet. Seniorrådet støtter pkt 1 og 2 i forslag til innstilling. Behandling: Randi Wiggen fremmet følgende forslag: Ombudsordningen er sårbar og det er ikke tilstrekkelig kapasitet til å gjøre en god nok jobb. Mandatsområdet oppleves som for omfattende til å kunne fungere godt med bare en ansatt. Saksprotokoll for Trondheim seniorråd

9 Ombudet mottar en rekke henvendelser som er utenfor mandatsområdet. I all hovedsak gjelder dette klager som faller inn under den statlige delen av NAV. Rådmannen ser at ressursene som er avsatt til ombudets arbeid er knappe i forhold til utvidet arbeidsfelt fra pasientombud til ombud for helse, omsorg og oppvekst. Henvendelser ombudet får krever også ansatte med ulik faglig bakgrunn. Pasientombudet i Sør-Trøndelag har flere ansatte med ulik faglig bakgrunn. I tillegg til en økning av stillingsandel i det kommunale tilbudet, anbefaler seniorrådet et tettere samarbeid mellom det kommunale og det fylkeskommunale ombudet. Opprettelse av et NAV-ombud for å sikre brukernes rettigheter har vært på agendaen på Stortinget siden NAV-reformen ble innført. Bakgrunnen er at tusenvis av hjelpetrengende opplever at de ikke får innfridd sine lovfestede rettigheter. Flere partier på Stortinget har tatt til orde for å opprette et slikt ombud. Seniorrådet anbefaler Trondheim kommune å kreve at regjeringen snarest får på plass et eget NAV-ombud. Et NAV-ombud vil i tillegg til å styrke rettsikkerheten for mennesker i møte med NAV, redusere antall henvendelser til det kommunale ombudet. Seniorrådet støtter pkt 1 og 2 i forslag til innstilling. Votering: Wiggens forslag ble enstemmig vedtatt. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Trondheim seniorråd

10 Saksprotokoll Utvalg: Mangfoldsrådet Møtedato: Sak: 13/16 Tittel: Saksprotokoll - Til uttalelse: Kommunalt ombud for helse, omsorg og oppvekst - evaluering av ordnngen Resultat: Behandlet Arkivsak: 13/10459 Vedtak: Mangfoldsrådet avgir følgende uttalelse: I møtet med kommunalt ombud for helse, omsorg og oppvekst oppleves det positivt for personer med innvandrere bakgrunn at det eksisterer en ombudsordning for kommunale tjenester. Rådet merker seg rådmannens forslag til videreføring av ressurser, hvilket kan være mye følsom. Dette da det per dato kun er en person tilsatt som ombud. Dette er alt for lite med tanke på hvor mange som har kontakt. Mangfoldsrådet peker på at både innvandrerbefolkningen generelt og flyktninger spesielt har mange flere utfordringer enn resten av befolkningen i forhold til kommunens tjenester. Mangel på kunnskap om det norske samfunnet og kulturforskjeller kan også medføre konflikter. Ombudet har en viktig funksjon i å finne omforente løsninger på slike konflikter og det må settes av nok tid til å arbeide med denne gruppen av klagere. Samtidig er det viktig at ombudet gjøres godt kjent i minoritetsbefolkningen slik at de ikke mister sine rettigheter på grunn av manglende kunnskap. Behandling: Rådgiver i rådmannens fagstab Lars Konrad Mostad orienterte om saken. Mangfoldsrådets medlemmer fikk anledning til å stille spørsmål. Ismail Elmi (Ap) forslag: I møtet med kommunalt ombud for helse, omsorg og oppvekst oppleves det positivt for personer med innvandrere bakgrunn at det eksisterer en ombudsordning for kommunale tjenester. Rådet merker seg rådmannens forslag til videreføring av ressurser, hvilket kan være mye følsom. Dette da det per dato kun er en person tilsatt som ombud. Dette er alt for lite med tanke på hvor mange som har kontakt. Ismail Muhyadin (H) forslag: Saksprotokoll for Mangfoldsrådet

11 Mangfoldsrådet peker på at både innvandrerbefolkningen generelt og flyktninger spesielt har mange flere utfordringer enn resten av befolkningen i forhold til kommunens tjenester. Mangel på kunnskap om det norske samfunnet og kulturforskjeller kan også medføre konflikter. Ombudet har en viktig funksjon i å finne omforente løsninger på slike konflikter og det må settes av nok tid til å arbeide med denne gruppen av klagere. Samtidig er det viktig at ombudet gjøres godt kjent i minoritetsbefolkningen slik at de ikke mister sine rettigheter på grunn av manglende kunnskap. Votering: Elmis (Ap) forslag ble enstemmeig vedtatt. Muhyadins(H) forslag ble enstemmig vedtatt. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Mangfoldsrådet

12 Saksprotokoll Utvalg: Ungdommens bystyre Møtedato: Sak: 30/16 Tittel: Saksprotokoll: Til uttalelse: Kommunalt ombud for helse, omsorg og oppvekst - evaluering av ordnngen Resultat: Behandlet Arkivsak: 13/10459 VEDTAK: Ungdommens bystyre tok saken til orientering. Behandling: Ungdommens bystyre tok saken til orientering. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Ungdommens bystyre

13 Saksprotokoll Utvalg: Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato: Sak: 21/16 Tittel: Saksprotokoll - Til uttalelse: Kommunalt ombud for helse, omsorg og oppvekst - evaluering av ordnngen Resultat: Arkivsak: 13/10459 Vedtak: I møtet med kommunen oppleves det positivt for personer med nedsatt funksjonsevne at det eksisterer en ombudsordning for kommunale tjenester. Rådet merker seg rådmannens forslag til videreføring av ressurser, hvilket kan være sårbart. Dette da det per dato kun er en personressurs tilsatt som ombud. Behandling: Lars Mosand (rådmannens fagstab) orienterte og svarte på spørsmål. Håvard Ravn Ottesen fremmet følgende forslag: I møtet med kommunen oppleves det positivt for personer med nedsatt funksjonsevne at det eksisterer en ombudsordning for kommunale tjenester. Rådet merker seg rådmannens forslag til videreføring av ressurser, hvilket kan være sårbart. Dette da det per dato kun er en personressurs tilsatt som ombud. Votering: Ottesens forslag ble enstemmig vedtatt Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

14 Eksempler fra ombudets arbeid Mann i 40 årene fikk forsinket behandling av føflekkreft fordi fastlegen overså resultatet av prøvene. Han fikk derfor spredning av kreften og har hatt en rekke operasjoner og strålebehandlinger som følge av denne feilen. Saken ble sendt Fylkeslegen som opprettet tilsynssak. Mannen sendte erstatningsskjema til NPE med råd og veiledning fra ombudet. Ombudets anmodning etter denne saken er at legekontorene lærer av hverandre slik at samme feil ikke skjer flere ganger. Det etterlyses også at feil rapporteres inn i et register i kommunen på lik linje med kunnskapssenteret for spesialisthelsetjenesten. Ungdom 22 år hadde søkt om varig tilrettelagt arbeidsplass og ventet i to år på å få seg en slik jobb. I ventetiden ble han mer og mer ensom og tungsindig på grunn av mangel på aktivitet. Denne saken løste seg ikke etter kontakt med Nav som har ansvaret for slike tilbud, og ombudet hadde flere tilsvarende henvendelser i samme periode. Ombudet meldte dette som systemsak til fylket og kommunen, der saken ble tatt opp i samarbeidsforumet med anmodning om å øke antall tilrettelagte arbeidsplasser for ungdom med funksjonsnedsettelser. Kvinne på 98 år bodde i en tomannsbolig hvor datteren bodde i den andre delen. Kvinnen var utrygg, ustø, hadde nylig vært hofteoperert, spiste sent og hjemmetjenesten hadde ikke tid til å påse at hun fikk i seg maten. Mye av omsorgsoppgavene falt derfor på datteren som selv hadde helseplager. Til tross for henvisning fra fastlege om sykehjemsplass fikk kvinnen avslag på søknaden. Ombudet fikk til et møte hjemme hos henne hvor også helse og velferd, hjemmesykepleien og pårørende var til stede. Etter dette fikk hun til slutt sykehjemsplass. Brukere av Viktoria familiesenter kontaktet ombudet med klager på behandling og opplevelser etter opphold på senteret. Grunnet antallet klager og alvorlighetsgraden i disse ble saken oversendt fra ombudet til Fylkesmannen. Det er etter dette gjennomført to tilsyn med institusjonen, med tilrådning om forbedringer i rutiner for brukermedvirkning og i samarbeidet med barnevernet og spesialisthelsetjenesten. Kvinne som kontaktet ombudet fredag ettermiddag etter at NAV var stengt. Hun var bostedsløs og i svært dårlig forfatning. Ombudet ble med henne til kriseovernatting og fikk henne inn i hjelpesystemet. Hun har i dag fått vedtak på kommunal bolig og er i en mye bedre situasjon. Saksfremlegg - arkivsak 13/ / 16

15 Saksframlegg Årsmelding for KFU 2016 Arkivsak.: 17/2515 Forslag til vedtak/innstilling: Bystyret godkjenner årsmelding 2016 fra Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (KFU). Saksutredning: I henhold til vedtektene skal KFU hvert år utarbeide ei melding som legges fram for bystyret. Rådmannen skal på sin side ha anledning til å uttale seg før meldinga legges fram for bystyret. Meldinga for 2016 ble behandlet i rådet 7.februar 2017, der det ble gjort slikt enstemmige vedtak: Årsmelding for KFU 2015 godkjennes. Årsmeldinga og rådmannens uttalelse til denne, følger vedlagt. Trondheim, Rita Ottervik ordfører Kristin Leinum Sekretariatsleder Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Årsmelding for KFU 2017 Uttalelse fra rådmannen Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

16 Saksframlegg Årsmelding for Trondheim studentråd 2016 Arkivsak.: 17/3779 Forslag til innstilling: Bystyret godkjenner årsmeldingen for 2016 fra Trondheim studentråd. Saksutredning: I henhold til vedtektene skal Trondheim kommune legge fram ei årsmelding som legges fram for bystyret. Årsmeldingen ble vedtatt enstemmig i Trondheim studentråd sitt møte 9. februar Årsrapporten er vedlagt. Ordføreren i Trondheim, Rita Ottervik ordfører Kåre Georgsen saksbehandler Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: - Trondheim studentråd årsrapport 2016 Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

17 Trondheim Studentråd ÅRSRAPPORT

18 Innhold 1 Formål og oppgaver Sammensetning...3 Faste medlemmer (politisk):...3 Faste medlemmer fra studentorganisasjonene:...3 Observatører og sekretær Aktivitet i Møteinnkallinger og protokoller på nett Møter og saker...4 Saker til uttalelse...4 Andre saker Møte hos Studentersamfundet Økonomi Rådets betraktninger...5 2

19 1 Formål og oppgaver Trondheim studentråd er et rådgivende høringsorgan for formannskapet og bystyret. Dette gjør at studentene nå har en direkte kommunikasjonslinje til politikerne i kommunen, samtidig som administrasjonen og bystyret har mulighet til å søke råd hos studentene i de sakene hvor det er nødvendig. Gjennom Trondheim studentråd får både studenter og kommunen jevnlig anledning til å komme sammen og utveksle idéer og enes om tanker som angår studiesituasjonen i Trondheim. 2 Sammensetning Rådet består av sju representanter med vararepresentanter. Av disse er to politisk oppnevnte og fem representanter kommer fra studentorganisasjonene. Rådmannen har observatørstatus i rådet og møter med representanter fra fagområdet kultur og næring. Studentsamskipnaden i Trondheim har observatørstatus med talerett. Studentorganisasjonene velger selv egne representanter og vararepresentanter. Rådets sammensetning varierer derfor etter valg i studentorganisasjonene. Rådet består opprinnelig av seks representanter fra studentorganisasjonene, men etter sammenslåingen av NTNU og HiST er rådets antall representanter redusert. Faste medlemmer (politisk): 1. Eirik Schrøder, leder (vara: Lucie Katrine Sunde-Eidem) 2. Mats Ulseth Ramo (vara: Mari Holm Lønseth) Faste medlemmer fra studentorganisasjonene: 1. Representant fra Velferdstinget 2. Representant fra Studenttinget ved NTNU 3. Representant fra Studentrådet DMMH 4. Representant fra Studentersamfundet 5. Representant fra BI Studentsamfunn Observatører og sekretær Anne Reinton, seniorrådiver i rådmannens fagsstab Amund Aarvelta, Jaya Thomlinson Kåre Georgsen, utvalgssekretær Sekretariatsfunksjonen er ivaretatt av Bystyresekretariatet. Informasjon om Studentrådet er publisert på rådets hjemmeside: 3

20 3 Aktivitet i 2016 Møteinnkallinger og protokoller på nett Rådets møteinnkallinger og møteprotokoller har blitt publisert på Trondheim kommunes hjemmesider under Innsyn og på rådets nettside. Innkallinger og møtedokumenter er publisert en uke før møtedato, og protokollene er publisert etter at rådets leder har godkjent disse. 4 Møter og saker I 2016 ble det avholdt 8 ordinære møter i rådet. Rådet har behandlet en rekke spørsmål og uttalelser fra rådets medlemmer, og avgitt formell uttalelse 9 saker til formannskapet/bystyret. I tillegg ble det arrangert et møte hos Studentersamfundet og hos Studentsamskipnaden. For å se rådets vedtak og uttalelser i sakene, henvises det til møteprotokollene på Saker til uttalelse Handlingsplan mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep Miljøpakke for transport i Trondheim: Handlingsprogram Kvalitetsmelding for trondheimsbarnehagene 2015 Gründerstrategi for Trondheim Gåstrategi for Trondheim Privat forslag - Styrk studenthelsetjenesten - fra Mats Ramo (FrP) Handlings- og økonomiplan , og budsjett 2017 Temaplan psykisk helse og rus Anbefalt lokalisering og kostnadsestimat - Nytt bydelsbasseng i Trondheim øst Andre saker I tillegg til saker som er oversendt rådet til uttalelse har det vært flere orienteringssaker samt saker rådet selv har tatt opp, enten på eget initiativ eller på grunn av henvendelser fra brukerorganisasjonene: Vedtekter Trondheim Studentråd endringer Planstrategi for Trondheim kommune Studenthelsehus i Campusprosjektet Mangel på godkjente lokaler for sosiale aktivitet for unge studenter Karrieredager Trondheim bycampus måldokument for utvikling Studenthelse Ny helhetlig studentpolitikk Kommunens arbeid med høring om campusutvikling NTNU ISFIT Befaring på Moholt studentby SiT 4

21 Klostergata 26 AtB nattbuss og studentpriser UKA Fritak for eiendomsskatt SiT 5 Møte hos Studentersamfundet I tillegg til de ordinære rådsmøtene har Studentrådet arrangert et møte hos Studentersamfundet med innledning fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen v/ Børge Beisvåg, næringspolitisk leder 6 Økonomi Trondheim studentråd hadde i 2016 et faktisk forbruk på kr Budsjettet var på kr Dette gir et mindreforbruk på kr Det ble i 2016 utbetalt kr i godtgjøring til rådets medlemmer oppnevnt av bystyret. Godtgjøringen utbetales fra bystyrets fellesbudsjett og belaster ikke rådets budsjett. 7 Rådets betraktninger Studentrådet har i 2016 hatt et aktivt år, med hovedvekt på tre områder. 1. Campusutvikling NTNU 2. Studenthelse 3. Kommunens rolle i studenthverdagen Campusutvikling NTNU Studentrådet har engasjert seg i forarbeidene til rådmannen og vært aktiv ovenfor politikerne for å finne gode løsninger for fremtidens campus i Trondheim. Studenthelse Studentrådet har fått løftet saken om studenthelse til bystyret gjennom et godt forarbeid gjennom flere runder i rådet. Kommunens rolle i studenthverdagen Rådet har diskutert både fritids-, buss- og bosettingstilbudet til studentene i flere saker gjennom året. Trondheim har som mål om å bli Nordens beste studieby, og rådet har ville bidratt inn i diskusjonen om fremtidens studieby. Rådet vil takke for et godt samarbeid i 2016, og ser frem til et nytt spennende år. 5

22 Trondheim Eirik Schrøder Leder Kåre Georgsen sekretær 6

23 Saksframlegg Årsrapport for Trondheim seniorråd 2016 Arkivsak.: 17/4174 Forslag til innstilling: Bystyret godkjenner årsrapport 2016 fra Trondheim seniorråd. Saksutredning: I henhold til vedtektene skal Trondheim seniorråd hvert år utarbeide en årsrapport (årsmelding), som legges fram for helse- og velferdskomiteen for innstilling til bystyret. Etter vedtak i bystyresak 128/05 skal rådmannen ha anledning til å uttale seg før årsrapporten legges fram for bystyret. Årsrapport for 2016 ble behandlet i rådet , der rapporten ble enstemmig godkjent. Årsrapporten og uttalelsen fra rådmannen er vedlagt. Ordføreren i Trondheim, Rita Ottervik ordfører Kristin Leinum sekretariatsleder Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Årsrapport 2016 Uttalelse fra rådmannen Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

24 Trondheim seniorråd ÅRSRAPPORT 2016

25 Innhold 1. Formål og oppgaver 3 2. Sammensetning 3 3. Aktivitet i Møter og saker 4 5. Representasjon 6 6. Økonomi 7 7. Tilskudd til tiltak i Leders kommentar 9 2

26 1. Formål og oppgaver Trondheim seniorråd er opprettet med hjemmel i lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. Rådet skal fungere som et rådgivende organ for kommunen, og skal gis anledning til å behandle alle saker som gjelder de eldres levekår. Rådet har avgjørelsesmyndighet i tildelingssaker som angår sosialt forebyggende arbeid blant eldre, samt de konti som budsjetteres særskilt for Trondheim seniorråd. 2. Sammensetning Rådet har i perioden bestått av ni representanter med vararepresentanter som alle er alderspensjonister. Tre av representantene er valgt blant bystyrets partier og seks representanter kommer fra pensjonistforeninger. En representant fra administrasjonen har møtt fast med møteplikt og talerett. Dette har vært rådgiver Knut Meinert Kiplesund. Rådgiver Eli Jahn Hjorth har vært vararepresentant. Kommunaldirektør for helse og velferd, Helge Garåsen, har deltatt på flere av rådets møter for å orientere om aktuelle saker og svare på spørsmål. Bystyret valgte følgende personer i rådet for perioden : Tre medlemmer fra Bystyret: Medlem: Randi Wiggen (H) leder Medlem: Nils A. Nesjan (Ap) Medlem: Lillian Dalager Bromseth (PP) Vara: Hans Walseth (FrP) Vara: Per Winsnes (KrF) Vara: Elisabeth Finne (MDG) Seks medlemmer fra organisasjonene: 1. Joar Tapper Brobakk (Ranheim Pensjonistforening) 2. Astrid Seim Ekeland (Trondheim lokallag av LOP) 3. Knut Solem (NITO-pensjonistene) 4. Bodil Skjånes Dugstad, Lade senior 5. Arne Silset (Sjetne pensjonistforening), nestleder 6. Anne Marie Evjen (Telepensjonistenes forening) Vara for 1.-6.: 1. Thor Johansen (K-Lund senior) 2. Inger Marie Moseng (PF Sykepleierforbudet) 3. Svenn Revdahl (Politiets pensjonistforening) 4. Aina Helene Misfjord (Jernbanepensjonistene forening i Trondheim) 5. Eldar Hernes (Fengselspersonalets pensjonistforening) 6. Britt Hallan (Stendal Pensjonistforening) 3

27 Bystyret valgte Brit Hallan (Stendal Pensjonistforening) som 4. faste medlem fra organisasjonene etter Bodil Skjånes Dugstad, og Frøydis Gaare (Fagforbundet Trondheim Pensjonistutvalget) som 6. varamedlem etter Brit Hallan. Bystyret valgte Oddvar Stålen (Ap) som nytt medlem etter Nils A. Nesjan (Ap). 3. Aktivitet i februar var rådet på besøk hos Hornemansgården. Her ble det orientert om drift og aktivitet ved huset juni deltok Randi Wiggen, Astrid Seim Ekeland og Arne Silset på storbykonferanse for eldrerådene i Drammen. I forkant av dette arbeidet rådet grundig med flere saker som ble oversendt Storbykonferansen for behandling. 26.april deltok Randi Wiggen i rådmannens workshop om Eldreplanen. 25.oktober arrangerte rådet temamøte om demens. 4. Møter og saker Rådet har hatt 12 møter i For å se rådets vedtak og uttalelser i sakene, henvises det til møteprotokollene på kommunens nettside Saker til uttalelse Kvalitetsindikatorer i eldreomsorgen Miljøpakke for transport i Trondheim: Handlingsprogram Handlingsplan mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep Godkjenning av revidert samarbeidsavtale mellom Trondheim kommune og St. Olavs Hospital HF Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim Handlingsplan for økt bosetting av flyktninger i 2016 Kvalitet i hjemmetjenesten, morgendagens hjemmetjeneste Kvalitetsmelding for eldreomsorgen Temaplan for eldre, Eldreplan Temaplan psykisk helse og rus Trondheim kommunes handlings- og økonomiplan , budsjett 2017 Retningslinjer for barnevern over landegrenser/barnebortføring Kommunedelplan: energi og klima

28 Andre saker: I tillegg til saker som er oversendt rådet til uttalelse har det vært flere orienteringssaker samt saker rådet selv har tatt opp, enten på eget initiativ eller på grunn av henvendelser fra brukerorganisasjonene: Konstituering av Trondheim seniorråd Oppnevning til ulike fora Eldreboliger med større innslag av fellesskapsløsninger. Orientering ved SINTEF. Hornemansgården, herunder åpne helligdager i påsken 2016 Plan for Marka og grønnstruktur Orientering om flyktningesituasjonen Lover, forskrifter og stortingsmeldinger som styrer eldreomsorgen Saker til Storbykonferansen i Fredrikstad Kriminalitet mot eldre Tildeling av midler til eldres lag og foreninger Digital trygghetsalarm hvor står Trondheim? Ordningen med livsgledesertifisering Høring om kommunale og fylkeskommunale råd for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsetting. Trykte rutetabeller fra AtB Arbeidet med ny planstrategi Prosjektet Ny helsevakt Bråk på Tilfredshets kirkegård Helse- og velferdskontorene - hva gjør de? Orientering om temaet demens Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste Trekk i pensjon og rettigheter til ektefelle som fortsatt bor i felles hjem, når den andre har flyttet til institusjon Fjerning av bussholdeplasser for ny E6 i Trondheim (v/storler) Evaluering av rådsmøtene Eldres rettigheter til tannbehandling Infosenteret for seniorer Frivilligsentralene i Trondheim Nettverk for brukerrådene på Helse og velferdssenter og helsehus Nedlegging av ny behandling for eldre med hoftebrudd Informasjonsbrosjyrer for eldre i Trondheim St Olavs hospital - Underdimensjonert geriatrisk avdeling spesielt og knapphet på senger generelt Superbusser Brukerutvalg ved St. Olavs Hospital Seniorkultur, kultur og helse 5

29 Følgende saker har blitt fremmet som eventueltsaker: Aldersvennlig by Høringsuttalelse i forbindelse med ny felles likestillings- og diskrimineringslov. Økning av tilskuddspotten Eldres dag Endringer av PFOs vedtekter Pensjonistforbundets utflytting fra Hornemansgården Rådets budsjett for 2017 Planarbeidet i forbindelse med bygging av nye Risvollan HV-senter. Evalueringsmøte om Trondheim kommunes frivillighetspolitikk 5. Representasjon I Trondheim er det praksis at seniorrådet oppnevner representanter til ulike fora. Det gir rådet innsyn i vesentlige forhold som er viktig for eldre, og det tilfører rådet kompetanse. Gjennom slik representasjon bidrar også rådet med overføring av sine erfaringer og sin brukerkompetanse til ulike styrer, brukerråd og prosjekter. Seniorrådet har i 2016 foretatt følgende oppnevninger: 1. Styret for Boligstiftelsen for Trygdeboliger i Trondheim Fast representant: Lillian Dalager Bromseth Vararepresentant: Oddvar Stålen 2. Styret for Trondhjems Hospital Fast representant: Randi Wiggen Vararepresentant: Astrid Seim Ekeland 3. Brukerutvalget for Trondhjems Hospital Fast representant: Randi Wiggen 4. Arrangementskomitéen for Eldres Dag Leder av seniorrådet leder arrangementskomitéen Fast representant: Arne Silset Vararepresentant: Thor Skjerpen 5. Brukerutvalget for Produksjonskjøkkenet Fast representant: Joar Tapper Brobakk Vararepresentant: Anne-Marie Evjen 6. Brukerrepresentant til styringsgruppen for Undervisningssykehjemmet Søbstad Fast representant: Arne Silset Vararepresentant: Hans Walseth 7. Brukerutvalget for Øya Helsehus: Fast representant: Arne Silset Vararepresentant: Anne-Marie Evjen 6

30 8. Redaksjonsrådet for avisen 70+: Fast representant: Lillian Dalager Bromseth Fast representant: Svenn Revdahl 9. Koordineringsgruppe for ny helsevakt (tidligere velferdsteknologiprosjektet) Fast representant: Knut Solem Vararepresentant: Astrid Seim Eikeland 10. Kontaktforum for interesseorganisasjonene innenfor eldreomsorgen Fast representant: Elisabeth Finne Vararepresentant: Per Winsnes 11. Styringsråd for kreftkoordinator Fast representant: Anne-Marie Evjen Vararepresentant: Per Winsnes 12. Brukergruppe i forbindelse med planlegging av Persaunet Helse- og velferdssenter Fast representant: Astrid Seim Ekeland Vararepresentant: Eldar Hernes 13. Representant i prosjektet Aldersvennlig by Faste representanter: Knut Solem og Elisabeth Finne 14. Brukerutvalg for hjemmetjenester, Midtbyen og Heimdal Fast representant: Randi Wiggen Vararepresentant: Hans Walseth 15. Brukerutvalg for hjemmetjenester, Lerkendal og Østbyen Fast representant: Astri Seim Ekeland Vararepresentant: Hans Walseth 16. Brukerutvalg HV-kontorene Fast representant: Randi Wiggen 17. Nettverk brukerråd: Fast representant: Randi Wiggen 18. Referansegruppe for seniorkultur og helse Fast representant: Hans Walseth 19. Brukergruppen, skisseprosjekt/detaljprosjektering av nye Risvollan helse- og velferdssenter Fast representant: Arne Silset Vararepresentant: Inger Marie Moseng 6. Økonomi Trondheim seniorråd har i 2016 et driftsbudsjett på kr Ved utgangen av 2017 er kr av dette disponert, hvorav er tildelt eldres lag og foreninger. Godtgjøring til rådets medlemmer var i 2016 totalt på kr Godtgjøringen ble utbetalt i juni og desember. Beløpet ble belastet bystyrets fellesbudsjett. 7

31 7. Tilskudd til tiltak i 2016 Trondheim seniorråd har en årlig tildeling av tilskudd til tiltak i regi av eldres lag og organisasjoner, eller organisasjoner som har aktiviteter for eldre mennesker i Trondheim kommune. Det var i 2016 totalt 25 søkere hvorav 22 fikk tildelt støtte. Samlet søknadssum var på kr Trondheim seniorråd vedtok i møte 20.april å tildele midler på denne måten: NAVN OG ADR. SØKNAD 2016 VEDTAK 2016 Veidekke Seniorklubb. Lamertsen, margrethe Thomsets vei 17, , ,00 TRONDHEIM Norges Blindeforbund Sør-Tr.lag, Olav Trygvasons gt. 25, , ,00 Kattem Pensjonistlag C/O Kattem friv.sentral, Utåsen 4, 7082 KATTEM , ,00 Seniorteateret i Trondheim v/torbjørg Bøe. Kvitsteinveien , ,00 AEO-pensjonistene, C/O AEO, Fossegrenda , ,00 Nordea pensjonistforening, Munkegt. 21, 7011 TRONDHEIM , ,00 Ranheim Pensjonistforening, Reppev. 2b , ,00 Tiller seniordansering, Ringdueveien 1, 7082 KATTEM , ,00 Brundalen seniordans, Sanna Hjertø, Trygve Thesens vei 1, 7020 Ikke spesifisert Avslag TRONDHEIM Dalaringen Pensjonistforening, Saupstadringen 35 D, 7078 SAUPSTAD , ,00 NSF Sør-Trøndelags Pensjonistforum, Beddingen 8, 7014 TRONDHEIM , ,00 Trondheim grafiske pensjonistforening, Innherredsv , ,00 Charlottenlund Sanitetsforening, Boks 8243, 7458 TRONDHEIM , ,00 Strindheim sanitetsforening, Persaunev. 52, 7046 TRONDHEIM , ,00 Trondheim Døves Seniorgruppe, Klostergt. 60, 7030 TRONDHEIM , ,00 Sjetne Pensjonistforening, Sjetnemarkv. 16b, 7081 SJETNEMARKA , ,00 Beboerforeningen i Th. Angells stiftelser, Bispegt. 4, , ,00 Norsk Folkehjelp Nardo, Risvollv. 8e, 7036 TRONDHEIM , ,00 Trivselsgruppa ved Trondhjems Hospital, Hospitalsløkkan 2-4, 7.250,00 Avslag Pensjonistforeningen Coop Norge Trondheim, Ingrid Hansen, , ,00 Rønningsbakken 30, 7045 Lade Senior, Ingemann Torps v. 13, 7040 TRONDHEIM ,00 Avslag LUPE, Boks 5337, Nardo, 7430 TRONDHEIM 2.400, ,00 Bratsberg Helselag, Ny Jord vegen 67, 7039 TRONDHEIM 9.500, ,00 Prestepensjonistene i Nidaros, Rimfaksv. 8h, 7033 TRONDHEIM 7.500, ,00 Trondheim seniorkor, Bispegt. 4, 7013 TRONDHEIM , ,00 SUM , ,00 8

32 8. Leders kommentar Et nyoppnevnt seniorråd ble i 2016 invitert til workshop. Bystyresekretariatet hadde utarbeidet og la fram et interessant og lærerikt opplegg om saksgang og møtekultur i Trondheim kommune. Rådet anbefaler at dette arrangeres ved oppstart av hver ny valgperiode. Rådet fungerer som høringsinstans og har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder eldre og som bystyret skal gjøre vedtak i. I forrige valgperiode var det i perioder viktige saker rådet ikke fikk til høring eller informasjon om. Rådet påpekte dette ved flere anledninger og viste til hvilke saker som naturlig burde vært innom rådet, men som rådet ikke fikk. Dette har forbedret seg i Rådet videreførte rutiner fra forrige periode hvor et rådsmøte hvert halvår gjennomføres på et helse- og velferdssenter/aktivitetssenter. I 2016 besøkte rådet Hornemansgården og Trondhjems Hospital. Rådet utarbeider spørsmål til senteret, som sendes inn på forhånd. Rådets medlemmer er opptatt av en best mulig hverdag for eldre på institusjon og i hjemmetjenesten. God munnhygiene er en viktig forutsetning for eldre for å beholde tennene hele livet, for sosialt samvær og samtale og for å kunne spise og smake mat normalt. Etter leders møte og samtale med fylkestannlegen, har rådet sendt inn en begrunnet bekymring til administrasjonen. Rådet forventer at tannhelse og tannpleie på institusjoner og i hjemmepleien med spesiell fokus på den daglige tannpleie, skjerpes. Rådet inviterte politiet til å redegjøre om hva som ble gjort for å trygge eldre mot kriminelle handlinger og lære dem hvordan de skal forholde seg i gitte situasjoner med henvisning til Manglerud politikammer og deres aktive innsats på området. Her skuffet politiet i Trondheim med manglende tiltak. Rådet vil forfølge saken. Rådet ble invitert til workshop på kveldstid, om rullering av eldreplanen. Dette var en arbeidsform som ga en praktisk forståelse av planen og la et godt grunnlag for å komme med innspill da planen kom til høring i rådet. Våren 2016 samarbeidet rådet med LOP (Landslaget for offentlige pensjonister) og PFO(Pensjonistenes fellesorganisasjon) og fikk omgjort ATBs nedleggelse av papirutgaven av rutetabeller. Fra august samme år var nye rutetabeller i papir tilgjengelig for et lite kronebeløp til de som ønsket og hadde behov for det. Den årlige Storbykonferansen er lærerik og gir inspirasjon til det videre arbeidet i hjemkommunen. Rådet har økonomi til å sende 3 representanter til konferansen. Medlemmene 9

33 er aktive i debatter og i å fremme saker som sendes det aktuelle departement. Nytt av året er at rådet ønsket å sette fokus på alvorlige diagnoser og hvordan Trondheim kommune møter, behandler og følger opp pasienter og pårørende. I 2016 satte vi fokus på demens. Rådet besøkte Trondhjems Hospital i august og fikk informasjon om arbeidet med yngre demente. Rådet arrangerte deretter et kveldsseminar om temaet og inviterte Helse- og velferdskomiteen til å delta. Alle innenfor kommunens ledelse innen demensomsorgen stilte opp og informerte og imponerte. En privatperson redegjorde også for hvordan det er å leve med Alzheimer i hverdagen. Etter møtet sendte rådet inn forslag på tiltak som kunne lette og forbedre hverdagen til de som lever med demente. Brukerrådene ved institusjoner har av naturlige årsaker ofte utskiftninger og kan lett bli kun en møteplass for informasjon. Det er viktig med en viss stabilitet i rådene. Seniorrådet har sendt inn forslag om at 1-2 personer med erfaring som pårørende kan velges inn i brukerråd, gjennom valg som følger kommunevalgets fireårsperiode, noe som kan vitalisere rådene, gi en viss stabilitet og være en styrke for enhetsleder. FNs internasjonale dag for eldre, Eldres dag, arrangeres hvert år med leder av rådet, to rådsmedlemmer, leder i PFO, Infosenteret for seniorer og to personer fra Den kulturelle spaserstokken, som arrangementskomite. Hovedarrangementet foregår på NOVA kino. Samtidig er det mindre arrangement i 4 bydeler/helse-og velferdsentre, hvor representanter for de politiske partiene rullerer årlig med å delta sammen med representanter fra seniorrådet. Arrangementskomiteen ønsker å nå ut til de eldre i innvandrermiljøene. Det sendes ut en egen invitasjon og kulturpersoner fra miljøene inviteres til å opptre. Dette har vært en populær fornying av arrangementet. Saken om nedleggelse av etterbehandling av hofteopererte eldre på St. Olavs Hospital, var en stor nedtur. Det samme gjelder det lave antall geriatriske senger sykehuset har i forhold til det som var planlagt. Rådet satte sakene på sakskartet med uttalelser både inn til administrasjonen i Trondheim kommune og med innlegg i Adresseavisen. Økt livskvalitet for de eldre og økonomiske besparelser for kommunen, er vektige grunner til at rådet vil forfølge sakene og etterspørre kommunens innsats for å få på plass igjen etterbehandling etter hoftebrudd og muligheten for økt sengekapasitet. Leder av rådet har blitt intervjuet av studenter om hvordan det er å være eldre i Trondheim og om eldres kunnskap om frivillige organisasjoner. Intervjuene la grunnlaget for prosjekt de jobbet med. Leder har deltatt på Helse Midt -Norges 2-dagers workshop om ny helseplattform og Regional brukerkonferanse for området brukermedvirkning i helse- og velferdstjenestene. Leder har sammen med sekretær, utarbeidet en power-pointpresentasjon som viser hva rådet jobber 10

34 med og tilbud Trondheim kommune har til hjemmeboende, friske eldre. Presentasjonen tilbys gratis til pensjonistforeninger og leder har deltatt på 8 pensjonistmøter i Rådsmedlemmene er aktivt med på å drøfte og foreslå saker som gjelder aldersgruppen vi representerer. Seniorrådet velges inn i mange styrer og råd for perioden(se side? i rapporten). Både rådsmøtene og deltakelsen i styrer og råd evalueres ved årsslutt slik at rådsmøtene kan forbedres både i ledelse av og aktivitet under møtene. Gjennom evalueringen gis det også informasjon om styrer og råd utenfor selve rådet fungerer optimalt. Følg oss på Facebook! Randi Wiggen leder Øyvind Øyen sekretær 11

35 Kommunaldirektør helse og velferd Trondheim seniorråd v/bystyresekretariatet Vår saksbehandler Knut Meinert Kiplesund Vår ref. 16 /5980/033/// oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato Årsmelding fra Trondheim seniorråd 2016 Rådmannen har mottatt årsmelding for 2016 fra Trondheim seniorråd til uttalelse. Årsmeldingen viser på en oversiktlig måte rådets aktiviteter for Rådmannen har ingen kommentarer utover det. Rådmannen vil takke for et godt, engasjerende og konstruktivt samarbeid i 2016 og ønsker rådet lykke til med arbeidsoppgavene i Med hilsen TRONDHEIM KOMMUNE Helge Garåsen kommunaldirektør Knut Meinert Kiplesund rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Kommunaldirektør helse og velferd Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: NO /17

36 Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: Sak: 13/17 Tittel: Saksprotokoll - Privat forslag - Trondheim - En foregangskommune for enslige - fra Svein Otto Nilsen (PP) og Morten Kokaas (PP) Resultat: Behandlet Arkivsak: 17/8795 Vedtak: Privat forslag fra Svein Otto Nilsen (PP) og Morten Kokaas (PP) oversendes helse- og velferdskomiteen for innstilling til bystyret. Behandling: Ordfører Rita Ottervik (Ap) foreslo: Privat forslag fra Svein Otto Nilsen (PP) og Morten Kokaas (PP) oversendes helse- og velferdskomiteen for innstilling til bystyret. Votering: Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Bystyret

37 Privat forslag Trondheim - En foregangskommune for enslige - fra Svein Otto Nilsen (PP) og Morten Kokaas (PP) Arkivsaksnr.: 17/8795 Privat forslag: Bystyret ber rådmannen fremme en sak for bystyret om hvordan Trondheim kan bli en foregangskommune for enslige. Bystyret mener det er viktig at Trondheim kommune har en godt tilrettelagt singelpolitikk. Bakgrunn: Et generelt høyt kostnadsnivå gjør at mange alenebeboere opplever at de befinner seg i en økonomisk krevende situasjon. Målet må være at de enslige skal få vilkår som reflekterer at antallet single/enslige er stadig økende. Dette kan gjøres ved å se på skatte og avgiftstrykket for denne store gruppen. Er det mulig å senke skatter og avgifter på nødvendighetsgoder som arbeid, bolig og mat, samt at målt forbruk legges til grunn for offentlige avgifter? Norge har enslige som utgjør en fjerdedel av befolkningen over 16 år. Dette er en stor og betydelig andel av Norges befolkning som fortjener å bli tatt på alvor. Situasjonen på boligmarkedet gjør at mange unge og enslige sakker akterut med å skaffe seg egen bolig. Kommunale avgifter er like store for single som for par. Økningen av disse utgiftene rammer de enslige hardere, og særlig de eldre. Vi ser med uro på utviklingen, og ønsker å sette fokus på de ensliges vilkår. Husbankens ordninger bør blant annet ta høyde for at ikke alle boligkjøpere har tilgang til to inntekter. Avgifter og gebyrer knyttet til bolig bør i størst mulig grad differensieres, ved at det betales for målt forbruk, og ikke etter stipulert forbruk basert på boligens areal? Singelpolitikken har vært fraværende i den offentlige debatten. Det er på tide å sette fokus på de ensliges livsvilkår. Vi ønsker at Trondheim skal bli en foregangskomune som setter de ensliges situasjon på dagsordenen. Målet er at singelpolitikken skal være i fokus på alle områder som kan gjøre situasjonen bedre for de enslige. Man kan gjerne utvide prosjektet til også å gjelde firma i kommunen (f.eks. hoteller, reisebyrå mm) som også kan gi gode referanser når det gjelder god singelpolitikk både for byens innbyggere og for tilreisende til byen. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Privat forslag - arkivsak 17/ / 17

38 Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: Sak: 27/17 Tittel: Saksprotokoll - Privat forslag - Tiltak for bedre psykisk helsehjelp i Trondheim Kommune - fra Mats Ramo (FrP) Resultat: Behandlet Arkivsak: 17/9703 Vedtak: Privat forslag fra Mats Ramo (FrP) oversendes helse- og velferdskomiteen for innstilling til bystyret. Behandling: Ordfører Rita Ottervik (Ap) foreslo: Privat forslag fra Mats Ramo (FrP) oversendes helse- og velferdskomiteen for innstilling til bystyret. Votering: Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Bystyret

39 Privat forslag Tiltak for bedre psykisk helsehjelp i Trondheim Kommune - fra Mats Ramo (FrP) Arkivsaksnr.: 17/9703 Privat forslag: Bystyret ber Rådmannen utrede et samarbeid mellom fastlegekontorene og psykologstudentene for å gi et lavterskeltilbud til de som sliter med mindre alvorlige psykiske lidelser. Bystyret ber Rådmannen henvende seg til Helse- og Omsorgsdepartementet med forespørsel om psykologtjenester hos private i Trondheim Kommune kan komme inn under frikortordningen for helsetjenester. Bystyret ber rådmannen utrede muligheten for å tilby helsesøstere videreutdanning i psykisk helse for å bedre førstelinjetilbudet til brukerne. Tiltak for bedre psykisk helsehjelp i Trondheim Kommune Det antas at halve Trondheims befolkning på et eller annet tidspunkt i livet kommer til å slite psykisk. I løpet av et år antas det at 30% av befolkningen på et eller annet tidspunkt opplever problemer med psyken. I følge verdens helseorganisasjon kommer psykiske lidelser i løpet av kort tid til å være det største sykdomsproblemet i den vestlige verden. De aller fleste som har behov for hjelp i Norge får denne hjelpen gjennom private. Norsk Psykologforening har tidligere gått ut og advart mot at det er alt for lang ventetid for å få time hos psykolog gjennom det offentlige. Mangelen på spesialpsykologer gjør at det kan ta mange måneder fra man får henvisning fra fastlege til første time hos psykolog. Dette koster det norske samfunnet mange hundre millioner kroner i året, og svært mange av de som havner utenfor arbeidslivet grunnet psykiske lidelser gjør dette i behandlingskø. Etter Høyre-FrP regjeringen gjeninnførte den gyldne regel har situasjonen bedret seg noe, det er fortsatt en lang vei å gå før tilbudet for de med psykiske lidelser og psykiske problemer er like bra som tilbudet til de som har fysiske plager opplever. For de gruppene som har en annen registrert bostedsadresse enn Trondheim Kommune oppleves det ekstra utfordrende å få hjelp, til tross for at samskipnaden gjør en god jobb med de som får hjelp der. Trondheim Kommune kan innenfor dagens rammer ta noen grep som bedrer situasjonen for de som sliter med mindre eller moderate psykiske problemer. Et av disse er å gi fastlegene bedre verktøy for å hjelpe de som oppsøker et fastlegekontor for å be om henvisning. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Privat forslag - arkivsak 17/ / 17

40 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 71/17 Tittel: Saksprotokoll - Behovsplan for helse- og velferdssentre/helsehus Resultat: Saken utsatt Arkivsak: 17/8219 Vedtak Saken sendes helse- og velferdskomiteen for uttalelse. Følgende innstilling følger saken: Formannskapet tar saken om behovsplan for helse- og velferdssentre og helsehus til orientering. Behandling: Saken sendes helse- og velferdskomiteen for uttalelse, jf konstitueringa av møtet. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Formannskapet

41 Saksframlegg Behovsplan for helse- og velferdssentre og helsehus Arkivsak.: 17/8219 Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken om behovsplan for helse- og velferdssentre og helsehus til orientering. Bakgrunn I bygningsrådssak 221/16 Fossegrenda 23, detaljregulering av helse og velferdssenter, sluttbehandling ble saken vedtatt utsatt til etter at investeringsplan for sykehjem er behandlet i bystyret. Formål Denne saken skal gi en beskrivelse av behovet for nye helse- og velferdssentre og helsehus frem til Saken drøfter ikke de økonomiske konsekvensene av vedtatt dekningsgrad, men den vil skissere behovet for nybygg/større rehabiliteringer som vil bli konkretisert ved årlig rullering av handlings- og økonomiplan. De økonomiske konsekvensene vil bli presentert i en 10-årig investeringsplan for Trondheim kommune, og som forventes fremlagt høsten I Eldreplanen bystyresak 174/16 ble prinsippene for utbygging av sykehjemsplasser fremover vedtatt. Den sier at dekningsgradene for heldøgns omsorg skal holdes frem mot 2025 for deretter å følge den forebyggende strategien. Denne saken konkretiserer disse prinsippene. Behov for heldøgns omsorgstilbud Planene for både utbygging og rehabilitering av helse- og velferdssentre og helsehus innebærer at en større del av helse- og omsorgstjenesten ytes i hjemmet og en redusert andel på institusjon. Dette er i samsvar med strategiene lagt fram i Eldreplanen og de ønsker eldre selv uttrykker. Det er lagt vekt på at utbygging av helse- og velferdssentre skjer i samsvar med utviklingen i behovet. Drøftingene i Eldreplanen viser at det er usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling av behovet. Det er derfor viktig med en fleksibilitet som sikrer en utbygging i samsvar med behov (korttidsplasser langtidsplasser). Etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester er økende. Det er en stadig økning i gruppen eldre og særlig i antallet eldre over 80 år. Det forventes liten vekst for aldersgruppen 80+ i perioden , mens det i perioden forventes en dobling i aldersgruppen 80+. Ser vi på befolkningen samlet sett, så er det ca. 50 % sannsynlighet for at man innen man har fylt 85 år vil ha behov for omfattende helse- og omsorgstjenester. Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

42 Det er flere forhold som påvirker denne sannsynligheten, først og fremst funksjonsnivå og helsetilstand, men også sosiale forhold. Figur 1: fremskrivninger - demografi Et annet demografisk forhold er at en stor andel av arbeidskraften går av med pensjon uten at tilveksten av personer i yrkesaktiv alder øker tilsvarende. Tilgang på arbeidskraft kan derfor bli en større utfordring enn bevilgninger til eldreomsorgen. Kommunesammenslåing Trondheim kommune og Klæbu kommune har vedtatt å slå seg sammen, og kommunene har som mål å etablere ny kommune fra 1. januar Klæbu kommune har 38 sykehjemsplasser og i tillegg benytter kommunen tilbud ved Selli rehabiliteringssenter. Klæbu kommune mangler i dag omsorgsboliger med mulighet for heldøgns omsorg samt et aktivitetstilbud for seniorer. Klæbu kommune jobber med et skisseprosjekt av ett nytt helse- og velferdssenter (Klæbu servicesenter) som skal stå klart i Dette byggetrinnet er planlagt med 24 nye sykehjemsplasser og 24 nye omsorgsboliger med heldøgns omsorg, 18 sykehjemsplasser beholdes i eksisterende bygg. Gitt en god utnyttelse av omsorgsboligene vil dette kunne gi ca plasser med heldøgns bemanning. Med bruk av Trondheim kommune sine dekningsgrader vil dette bygget kunne tilfredsstille behovene i dagens Klæbu kommune frem til ca Det ses i tillegg på muligheten for et siste byggetrinn med 12 nye sykehjemsplasser og 7 nye omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Det vil kunne tilfredsstille dagens Klæbu kommune sine behov frem til ca Med en god utnyttelse av omsorgsboligene vil dette kunne gi ca plasser med heldøgns bemanning. Trondheim kommune har beregnet at fram mot 2035 vil en kommunesammenslåing med Klæbu kunne gi et økt behov på totalt 80 plasser. Dvs. et ytterligere behov på plasser utover dagens samlede planer i Klæbu. I utbyggingsplanene for Trondheim, bør man således prioritere et nytt helse- og velferdssenter sør i byen. Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

43 Helse- og velferdssentre Et helse- og velferdssenter bør minimum bestå av 72 sykehjemsplasser og i utgangspunktet minimum 50 omsorgsboliger. Dette gir en god arealutnyttelse og en effektiv drift. Videre vil et helse- og velferdssenter bestå av et kultur- og aktivitetssenter for funksjoner som aktivitetstilbud for seniorer, bydelskafe, frisør, fotpleier, storstue, mulig utleieareal for eksempel legesenter m.m. Dette er lagt inn som grunnlag for dimensjoneringen og behov for antall helse- og velferdssentre. Rådmannen ser at lokaliseringen av et helse- og velferdssenter er avgjørende for å lykkes med ønsket om at senteret skal være et godt møtested, hvor det utløses engasjement og energi i fellesskapet og hvor helse- og velferdssenteret er attraktivt og tilgjengelig for innbyggerne. De definerte lokalsentrene i Kommuneplanens arealdel anses som gode utgangspunkt for å gi et helse- og velferdssenter en sentral og tilgjengelig beliggenhet. Behovet for nye helse- og velferdssentre Figuren under viser det anslåtte behovet for antall helse- og velferdssentre frem til 2035 ut fra demografisk vekst. Slik dette er beskrevet i vedtatte alternativ to fra Eldreplanen. Figur 2: anslått behov for antall helse- og velferdssentre frem til Figuren viser at kommunen i perioden fram til 2035 har behov for et sted mellom 12 og 15 helseog velferdssentre, avhengig av utnyttelsen av omsorgsboligene. Klarer vi å utnytte omsorgsboligene bedre, så vil vi kunne klare oss med 3-4 færre helse- og velferdssentere. Figuren under viser en mer detaljert beskrivelse av antall plasser samt antall helse- og velferdssentre i perioden fram til 2035 slik dette er beskrevet og vedtatt i Eldreplanen. 1 Handlings- og økonomiplan Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

44 Figur 3: behov antall plasser og antall helse- og velferdssentre 2 Perioden vil være den perioden som vil kreve mest utbygging i forhold til den demografiske veksten. Rehabiliteringsbehov Det er viktig at det ikke bare bygges nytt, men at kommunen også sørger for at den kommunale eiendomsmassen i dag fremstår som egnet og formålstjenlig fremover. De nye helse- og velferdssentrene som er bygd, antas å ha en normal levetid på om lag år. Innen den tid (erfaringsmessig fra ca år) vil bygningene i stor grad ha behov for totalrehabilitering av teknisk anlegg samt deler av bygningsmassen. Rådmannen har foretatt en gjennomgang av alle helse- og velfredssenter og helsehus og sett på rehabiliteringsbehovene for å oppnå funksjonsforbedring og bedre den bygningsmessige standarden (utskiftning av tekniske installasjoner og lignende). Dette er presentert i formannskapssak 85/15 Rehabiliteringsbehov helse- og velferdssentre/helsehus. Både Nidarvoll helsehus og Søbstad helsehus har utfordringer både av teknisk og funksjonell art, og det er behov for tiltak for å tilpasse byggene til dagens krav til standard. Våren 2016 foretok rådmannen en mulighetsstudie av Nidarvoll helsehus for å konkretisere behov og kostnadsestimater. Dette ble presentert politisk i formannskapssak 244/16 Nidarvoll - plan for bygg til offentlige formål. Rådmannen har igangsatt en mulighetsstudie for å se på behovene for rehabilitering ved Søbstad helsehus. Figuren under viser byggeår for de 32 kommunale byggene som til sammen utgjør dagens helse- og velferdssentre og helsehus. Dette viser at fra så vil et stort antall av de eksisterende helse- og velferdssentrene har behov for omfattende rehabilitering. Dette vil være samme tidsrom hvor behovet for nye helse- og velferdssentre er størst. 2 Forutsetter at ca. 20 omsorgsboliger kan erstatte sykehjemsplasser Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

45 Figur 4: byggeår for eksisterende helse- og velferdssentre/helsehus i tiårsintervall. I forbindelse med vedlikeholdsplanen til Trondheim eiendom blir det foretatt en grundig tilstandsanalyse av hvert helse- og velferdssenter med en syklus på fire år. Denne gir rådmannen god kjennskap til hvert enkelt bygg. Vekst per bydel Som nevnt over er det i perioden at det forventes en dobling i aldersgruppen 80+. Økningen i aldersgruppen vil fordele seg noenlunde jevnt over de fire overordnede bydelene, spesielt dersom man ser fram til Per i dag er dekningen av helse- og velferdssentre noe lavere i aksen Byåsen - Heimdal - Tiller, mens ca. 65 % av plassene er i aksen Sentrum - Strinda - Ranheim. Rådmannen er først og fremst opptatt av godt egnede tomter for formålet, men har i denne planen til en viss grad tatt hensyn til dagens plasseringer av helse- og velferdssentrene i prioritering av rekkefølgen. Fram til 2035 vil økningen være relativt jevnt fordelt mellom Midtbyen, Østbyen og Lerkendal. Heimdal vil på sin side ha en mindre økning av denne aldersgruppen. Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

46 Figur 5: antall 80+ fram til 2035 Planlagt utbygging I inneværende handlingsplan 3 periode fram mot 2020 er det foreslått å iverksette bygging av et nytt helse- og velferdssenter på Risvollan, se formannskapssak 57/17 Nytt helse- og velferdssenter på Risvollan - rammer for videre planlegging. Det er videre foreslått et samarbeid med Boligstiftelsen om etablering av omsorgsboliger i Yrkesskoleveien 20. Nye Nidarvoll helsehus er foreslått ferdigstilt i 2022, se formannskapssak 244/16 Nidarvoll - plan for bygg til offentlige formål. Framtidig utbygging Prosessen med erverv og regulering av tomt for et nytt helse- og velferdssenter bør startes opp senest 4-5 år før et nytt helse- og velferdssenter kan forventes klart til drift. Det er således viktig at man til enhver tid har oversikt over hvilke tomtemuligheter som finnes, for å kunne ta stilling til spørsmål om konkrete enkelttomter, enten det gjelder salg av kommunalt areal eller eventuelt kjøp av private arealer som blir tilgjengelig. I Kommuneplanens arealdel er det avsatt areal til offentlige formål, og i tråd med retningslinjene skal behov for areal til offentlige formål alltid vurderes ved regulering av areal vist som boligbebyggelse eller sentrumsformål. Det vises også til Plan for areal til offentlige tjenester som skal behandles av Bystyret våren 2017 og 130/13 Erverv og finansiering av tomteareal til kommunens tjenester Ved prioritering av fremtidige utbyggingsprosjekter vil den demografiske fordelingen av byens innbyggere være et moment. Men det avgjørende for fremtidig plassering av helse- og velferdssentre vil være muligheten for godt egnede tomter som er i tråd med lokaliseringskriteriene i Kommuneplanens arealdel og Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim. 3 Handlings- og økonomiplan Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

47 Rådmannen vil komme tilbake til mer konkrete forslag til planer i de fremtidige handlings- og økonomiplanene. En eventuell utbygging i Klæbu må også innpasses i de fremtidige behovene. I Plan for areal til offentlige tjenester som skal behandles av Bystyret våren 2017, blir Trondheim kommune delt inn ni bydeler. I denne behovsplanen har rådmannen benyttet fire bydeler. For hver av de fire bydelene, beskrives det hvilke bydeler som omfattes. Under følger en oversikt over tomtesituasjonen i de ulike bydelene. MIDTBYEN Bydelen Midtbyen består av bydelene Sentrum og Byåsen. Sentrum har høy dekningsgrad av sykehjemsplasser i forhold til andre bydeler. Dette er på sin side med på å dekke behovet i de andre bydelene, da sentrum er lett tilgjengelig for hele kommunen. Byåsen er en stor og omfattende bydel preget av en gradvis utbygging over tid og mange fortettingsprosjekter. Med sine klare avgrensninger, Bymarka i vest og Nidelvkorridoren i øst, vil all ny utbygging innenfor sonen også videre måtte skje som fortetting. Det er derfor vanskelig å finne nye tomter som er store nok for et helse- og velferdssenter uten å tenke omdisponering av arealer som allerede er i bruk til andre byggeformål eller fortetting i grønne areal. Byåsen har fire områder definert som lokalsenter; Byåsen, Hallset, Munkvoll og Stavset. Kommunen har ervervet to egnede tomter for helse- og velferdssentre på Byåsen. Disse ligger ved Hallset og Stavset lokalsenter. Det er også ønskelig å bygge et nytt helse- og velferdssenter ved Byåsen lokalsenter. ØSTBYEN Bydelen Østbyen består av bydelen Ranheim-Charlottenlund samt deler av bydelene Lade- Strindheim og Strinda-Dragvoll. Ranheim- Charlottenlund er i dag skilt fra tettbebyggelsen i vest av kulturlandskapet og jordbruksarealene på Rotvoll. Disse arealene er tatt inn som framtidig boligbebyggelse i gjeldende KPA. Det er ett definert lokalsenter i bydelen; Ranheim. I tillegg foreslås et nytt lokalsenter i øst i forbindelse med utvikling av Rotvoll øvre og Overvik. Kommunen har behov for en til to tomter på Ranheim, men har per i dag ikke sikret seg noen tomter for fremtidige helse- og velferdssentre. Blant annet er egnetheten til den kommunale tomten på Kruskajordet avhengig av valg av trase for dobbeltspor for jernbanen. Lade- Strindheim er avgrenset av klare barrierer i nord og i øst ved henholdsvis Strindfjorden og det særegne kulturlandskapet på Rotvoll. Bydelen er med sin beliggenhet inn mot sentrum preget av både boligbebyggelse og arealkrevende næringsvirksomhet i Lade- Leangen-området. De åpne arealene, som finnes, er stort sett avsatt som viktige grøntområder i kommuneplanens arealdel. Øvrige muligheter finnes dersom man vurderer tomter som i dag er bebygd og har en annen bruk. Det er ett definert lokalsenter i bydelen; Ladetorget. Handelsområdet på Leangen og Valentinlyst vil også fungere som lokalsentre for deler av denne bydelen. Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

48 Kommunen har en tomt ved City Lade som er godt egnet for et fremtidig helse- og velferdssenter. LERKENDAL Bydelen består av bydelene Nardo-Bratseberg samt deler av bydelene Strinda-Dragvoll, Lade- Strindheim og Saupstad. Tettbebyggelsen i Nardo- Bratsberg ligger mellom Nidelva og de bratte skråningene mot Estenstadmarka og Snaustrinda. Bydelen består også av den søndre delen av Strindamarka og grenda Bratsberg. Bebyggelsen i bydelen er preget av både boligbebyggelse og arealkrevende næringsvirksomhet i Tempe-området. Bydelen har store ubebygde arealer mot sør som er disponert til LNF-område. I grensen til dette området er det lagt ut tre nye utbyggingsområder i forbindelse med siste rullering av KPA. Det er to definerte lokalsentre i bydelen; Nardo og Risvollan. Kommunen er i gang med regulering og forprosjektering av et nytt helse- og velferdssenter på Risvollan. Videre har rådmannen igangsatt regulering av tomt i Fossegrenda. Rådmannen ser også på tomtealternativer på Tempeområdet. Strinda- Dragvoll består av den midtre delen av historiske Strinda, og består av tetthusbebyggelse som ligger på linje mellom sentrum og Estenstadmarka. Området ligger i hovedsak på et platå over byen og er i sør avgrenset av høydeforskjellen mot Nardo og Estenstadmarka. Det er tre definerte lokalsentre i bydelen; Valentinlyst, Moholt og Dragvoll. Det er avsatt tomt til formålet i områdeplanen for Brøset. Videre er det tomten ved Dragvoll helseog velferdssenter ferdig regulert for omsorgsboliger. Ved Bergheim omsorgsboliger er det en kommunal tomt som kan egne seg for sykehjemsplasser, slik at man får et helse- og velferdssenter på Bergheim. Lade- Strindheim (se beskrivelse over) har handelsområdet på Leangen og Valentinlyst som fungere som lokalsentre for deler av denne bydelen. Kommunen har en tomt på Tyholt (gamle Tyholt sykehjem) som er godt egnet for et fremtidig helse- og velferdssenter, med kun sykehjemsplasser, da rådmannen ser sambrukspotensialer med nye Persaunet helse- og velferdssenter mht aktivitetsarealer m.v. Dette vil kunne gi oss muligheten til å bygge sykehjemsplasser på første plan. Videre vurderes det om et fremtidig helse- og velferdssenter bør inn på området Leangen travbane dersom dette skal transformeres til boligbebyggelse. Saupstad er avgrenset av et grøntdrag langs Leirelva i nord og Bymarka i vest. Bjørndalen gir en naturlig avgrensing i øst. Det er to definerte lokalsentre i bydelen; Saupstad og Flatåsen. På Flatåsen senterområde har kommunen tomter som kan egne seg godt for et nytt fremtidig helse- og velferdssenter. Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

49 HEIMDAL Bydelen Heimdal består av bydelene Heimdal-Byneset samt deler av Tiller og Saupstad Heimdal- Byneset består av stasjonsbyen Heimdal og omland. Det vil si den sørligste delen av tettstedet Trondheim og landbruksarealene og grønnstrukturen vest for Bymarka med grendesentrene Rye, Spongdal og Klett. Det er et definert lokalsenter i bydelen; Heimdal. Kommuneplanens arealdel definerer ingen andre lokalsentra, men beskriver at tjenestetilbudet i grendesentrene ønskes opprettholdt. Kommunen har en tomt midt i lokalsenteret som er godt egnet for et fremtidig helse- og velferdssenter. Bebyggelsen på Tiller har en naturlig avgrensing mot nord og øst i Nidelv-korridoren og grøntdraget som ligger langs med denne. Det regionale handelssenteret har en dominerende plass på Tiller. Dette er et område som er satt av til nærings- og sentrumsformål. Ellers er bydelen preget av småhusbebyggelse med større områder med rekkehus og eneboliger. KPA definerer ingen lokalsentra i bydelen, fordi sentrumsbebyggelsen i Tillerbyen også er et naturlig lokalsenter. Kommunen har en tomt på senterområde som kan egne seg for et fremtidig nytt helse- og velferdssenter. Gjennomføringsplan Under følger et forslag til en overordnet gjennomføringsplan fram til Fra 2025 er tomtene satt opp uten prioritering, og fra 2030 vises det kun til områder for bygging av nytt helse- og velferdssenter. Gjennomføringsplanen har ikke hensyn tatt større rehabiliteringer av helse- og velferdssentre som vil kunne medføre at kommunen må bygge før man har behov rent demografisk, for å håndtere logistikken med utflytting i rehabiliteringsperioden. Dette vil bli konkretisert i enkelt saker samt framlagt og behandlet i framtidige handlings- og økonomiplaner. Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

50 Figur 6: overordnet gjennomføringsplan Økonomiske konsekvenser for kommunen Konkret oppfølging av utbyggingsprosjektene, med økonomiske konsekvenser, vil bli framlagt og behandlet i framtidige handlings- og økonomiplaner. Kommunale helse- og velferdssentre finansieres med låneopptak og investeringstilskudd fra Husbanken. Investeringstilskuddet er endret slik at det kun er netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser som vil gi investeringstilskudd. Netto tilvekst betyr at det totale antallet heldøgns omsorgsplasser i kommunene skal øke. Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17