"På vei mot egen bolig" Nasjonal strategi mot bostedsløshet. Statusrapport 1/2005 (pr )

Transkript

1 "På vei mot egen bolig" Nasjonal strategi mot bostedsløshet Statusrapport 1/2005 (pr )

2 1. Innledning 1.1 Om strategien Den nasjonale strategien mot bostedsløshet skal gjennomføres i perioden Strategien ble lagt fram som politisk satsning i St.meld.nr.23 ( ) "Om boligpolitikken", og er nærmere presentert i dokumentet "På vei til egen bolig" som statsrådene i Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justisdepartementet sendte ut i april I dette heftet finnes informasjon og ideer til gjennomføring av strategien. Heftet kan hentes på internett Strategien er en nasjonal oppfølging av Prosjekt bostedsløse, som ble opprettet i 2001 som et resultat av behandlingen av Utjamningsmeldingen (St.meld.nr ), og ble avsluttet ved utgangen av Strategien viderefører det fireårige arbeidet med utvikling av metoder og modeller for organisering av bolig- og tjenestetilbud bostedsløse, men skal favne bredere. Alle kommuner omfattes, og forebygging skal vektlegges. Visjonen om å forebygge og bekjempe bostedsløshet vil kreve langsiktig og systematisk innsats. I den nasjonale strategien legges det til grunn et mer kortsiktig perspektiv - i første omgang ut Etter dette skal den evalueres. Resultatene av evalueringen skal sammen med en videreutviklet strategi legges fram for Stortinget. Strategien har tre hovedmål - å motvirke at folk blir bostedsløse, å bidra til god kvalitet på døgnovernatting, og å bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om varig bolig. Innenfor hovedmålene har strategien fem resultatmål: 1) Antall begjæringer om utkastelser skal reduseres med 50 pst. og antall utkastelser med 30 pst 2) At ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra fengselsopphold 3) At ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidig løsninger etter utskrivelse fra institusjon 4) Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale 5) Ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidig botilbud Tiltak og aktiviteter innunder strategien skal rettes mot disse resultatmålene. Dette krever kunnskap og kompetanse til å gjennomføre tiltak. Verdifull erfaring er samlet gjennom Prosjekt bostedsløse, og dette vil framkomme i den internettbaserte verktøykassen som Husbanken har opprettet og som vil bli løpende oppdatert. Verktøykassen finnes på Husbankens nettside Det er imidlertid behov for å videreutvikle kunnskaps- og kompetansegrunnlaget. For å skaffe et forbedret kunnskapsgrunnlag for satsingen på oppfølgingstjenester for bostedsløse, ble det på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet ferdigstilt to nasjonale kartlegginger i Byggforsk kartla omfanget av bostedsløshet pr desember 2003 og hvem de bostedsløse er, se og Fafo kartla status for oppfølgingstjenester for bostedsløse - se I 2005 vil det bli arbeidet med ytterligere tre undersøkelser. Byggforsk og NOVA skal gjennomføre en undersøkelse om boligsituasjonen og bostedsløshet ved løslatelse fra fengsel, som skal foreligge i januar Ved Rokkansenteret i er det satt i gang et prosjekt der formålet er å få en bedre forståelse av årsaker til bostedsløshet ved overgang fra instutusjon - se Også denne undersøkelsen skal ferdigstilles i Videre skal omfanget av bostedsløshet kartlegges på nytt i Dette skal gjøres etter mønster av undersøkelsen som ble gjennomført i 2003, slik at undersøkelsestidspunktet vil være en uke i desember Resultatet skal foreligge våren Det er Husbanken som har det nasjonale ansvaret for tilrettelegging og koordinering av strategien. Kommunene er den sentrale operative aktør i arbeidet. 2

3 1.2 Om rapporteringen Husbanken vil utarbeide statusrapporter for arbeidet med strategien fire ganger i året. "På vei mot egen bolig" - statusrapport 1/2005 Rapportene vil omhandle igangsettingen av tiltak og annen aktivitet knyttet til strategien. Etter hvert som arbeidet utvikler seg, vil rapportene også peke på spesielle tiltak som det vurderes som spesielt viktige å få spredt kunnskap og erfaringer om. På denne måten håper vi at rapportene skal være et supplement til den internettbaserte verktøykassen. Rapportene vil også presentere utviklingen mht strategiens resultatmål. Tall for denne utviklingen vil imidlertid ikke framkomme hvert kvartal, men vil bli presentert når det foreligger oppdaterte registerdata - som regel halvårlig eller årlig. 1.3 Første rapportering Denne første rapporten presenterer oppstarten av arbeidet med strategien, med status pr To og en halv måned inn i strategiperioden befant Husbankens regionkontorer seg i etableringsfasen av tilretteleggingsarbeidet opp mot de sentrale aktørene. Dette gjelder spesielt på de områdene som knytter seg til bruken av regionale kontaktfora, kommunenettverk og samarbeidsavtaler. I denne rapporten blir det også presentert referansetall fra 2004 for ulike typer tiltak. Selv om strategien representerer en særskilt satsning i perioden , er ikke arbeidet mot bostedsløshet i seg selv noe nytt. Tall fra 2004 viser graden av kontinuitet i arbeidet mot bostedsløshet generelt. I rapporten blir det lagt fram referansetall fra 2004 for målsettingen om færre utkastelser. I kommende rapporter vil det bli lagt fram referansetall fra 2004 for de andre målsettingene ettersom tallene er tilgjengelige. 2. Strategiens resultatmål. I denne rapporten presenteres referansetall for 2004 for målsettingen knyttet til utkastelser. Neste rapportering på utkastelser vil foreligge i nr 3/2005 (medio oktober) - da vil det bli presentert halvårstall for For de øvrige målsettingene legges det opp til at referansetall fra 2004 bli lagt fram i nr 2/2005 (medio juli), avhengig av frigivelsen av tall fra Kostra. Tall for 2005 vil ikke foreligge før i Antall begjæringer om utkastelser skal reduseres med 50 prosent og antall utkastelser med 30 prosent I denne første rapporten presenteres tall på begjæringer og utkastelser for 2003 og Tallene fra 2004 vil danne referansegrunnlaget for måloppnåelsen. Tall for 1. halvår 2005 vil foreligge i rapport 3/2005 (medio oktober). Resultatmålet er definert til å gjelde utkastelser fra leieforhold, der saken starter med at en begjæring om fravikelse sendes namsmannen. Dette omfatter vanlige leieforhold, og leieforhold i egenskap av å være andelshaver i borettslag. Resultatmålet omfatter dermed ikke utkastelser fra eid bolig. Antallet begjæringer om utkastelser defineres som antallet begjærte fravikelser, og omfatter: Antall begjæringer om fravikelse som namsmannen har mottat i løpet av året. Dette omfatter både vanlige leieforhold, og andelshavere i borettslag (inntil ny lov om borettslag trer i kraft). Antallet begjæringer skal omfatte det totale antallet, dvs både de saker som fikk sin løsning før det gikk videre til utkastelse, og de saker som faktisk gikk videre til utkastelse. 3

4 Antallet utkastelser defineres som antallet gjennomførte fravikelser, og omfatter: Antallet saker der den begjærte fravikelsen ble gjennomført, dvs at låsen faktisk ble skiftet og saksøkte (beboeren) dermed ble nektet adgang til boligen. Antallet gjennomførte fravikelser tar ikke hensyn til om saksøkte seinere ble gjeninnsatt i boligen eller ikke. Dette antallet skjelnes fra antallet "holdte" fravikelser. Begrepet "holdte" fravikelser kan også omfatte de saker der namsmann og låsesmed kom til boligen for å gjennomføre utkastelsen, men der saken ble løst "på døra" og beboer forble boende. Dette antallet skjelnes også fra antallet "avsluttede" eller "endelig gjennomførte" saker, som er de sakene der beboer heller ikke ble gjeninnsatt i boligen etter først å ha blitt stengt ute. I noen spesielle tilfeller 1 skal begjæringen om fravikelse sendes til tingretten i stedet for namsmannen, selv om det dreier seg om leieforhold. I tillegg kommer de begjæringer som fremmes for tingretten i stedet for namsmannen. Dette gjaldt kun 221 begjæringer i , noe som kun er 1,5 prosent av det antall saker som begjæres for namsmennene. Det gås ikke nærmere inn på disse sakene i rapporten. Rapporteringen baseres på Husbankens regionkontorer henter inn data direkte fra namsmennene. Dette skal sikre at man rapporterer på det som faktisk har skjedd i sakene, og at det ikke blir sprik mellom tallene i rapporteringen og de tallene som namsmennene selv oppgir, for eksempel til media. Det gjør det også mulig å innhente data på kommunenivå, samt å fordele sakene på boligtyper. Det siste kan imidlertid være en tidkrevende øvelse der man har manuelle arkiver. I de få tilfeller der det av ulike årsaker ikke har vært mulig å få tall direkte fra namsmennene, er det i stedet benyttet tall basert på juridisk påløpte gebyrer ved begjæring om fravikelse og holdte fravikelser som er meldt inn til Gebyrsentralen i Brønnøysund 3. Av det totale antallet begjæringer og gjennomføringer for hele landet som presenteres nedenfor, utgjør tallene hentet fra Gebyrsentralen i underkant av 1 prosent. Tabell 1 viser at tallene for begjæringer og gjennomføringer har ligget relativt uendret fra 2003 til med rundt begjæringer og gjennomføringer i begge årene. Det er imidlertid større fylkesvise variasjoner i endringene. På fylkesnivå finnes de relativt største endringene i Sogn og Fjordane, med en økning i antall begjæringer på 65 prosent, Hedmark med en tilsvarende økning på 25 prosent, og Finnmark med en økning på 20 prosent. Størst nedgang i antallet begjæringer hadde Oppland, med nær 18 prosent. 1 Tvangsfullbyrdelsesloven 13-3 andre ledd. 2 Disse tallene framkommer gjennom opplysninger direkte fra tingrettene (92 begjæringer) og opplysninger fra Gebyrsentralen (129 begjæringer) for de tingretter det ikke lyktes å få tall fra direkte. 3 Årsaker til at tall fra Gebyrsentralen ikke er benytte som generelt datagrunnlag framkommer av det foregående avsnittet i teksten. 4

5 Tabell1. Begjærte og gjennomførte fravikelser 2003 og Hele landet og fylker Begjæringer Gjennomførte Endring Endring Hele landet ,1 % ,7 % Fylke. Østfold ,0 % ,0 %. Akershus ,2 % ,1 % ,1 % ,7 %. Hedmark ,1 % ,4 %. Oppland ,7 % ,9 %. Buskerud ,4 % ,7 %. Vestfold ,5 % ,9 %. Telemark ,5 % ,0 %. Aust-Agder ,1 % ,6 %. Vest-Agder ,7 % ,0 %. Rogaland ,0 % ,6 %. Hordaland ,4 % ,8 %. Sogn og Fjordane ,2 % ,4 %. Møre og Romsdal ,7 % ,2 %. Sør-Trøndelag ,7 % ,4 %. Nord-Trøndelag ,2 % ,0 %. Nordland ,1 % ,0 %. Troms + Svalbard ,0 % ,5 %. Finnmark ,5 % ,2 % "På vei mot egen bolig" - statusrapport 1/2005 Tabell 2 viser at i det på landsbasis er i underkant av en fjerdedel av begjæringene som medfører utkastelse. Denne andelen varierer mellom fylkene, fra 46 prosent i Vest -Agder, til 11 prosent i Sogn og Fjordane og Sør- Trøndelag. Det er imidlertid gjennomgående stor stabilitet i denne andelen fra 2003 til 2004, men de to Agderfylkene stikker seg ut med en økning på 10 og 20 prosentpoeng. Tabell 2. Gjennomførte fravikelser i prosent av begjæringer 2003 og Hele landet og fylker Andel Andel gjennomførte gjennomførte Hele landet 22,2 % 22,5 % Fylke. Østfold 14,7 % 17,7 %. Akershus 22,0 % 19,3 %. 25,5 % 24,5 %. Hedmark 12,2 % 15,5 %. Oppland 26,4 % 30,8 %. Buskerud 30,8 % 29,7 %. Vestfold 18,4 % 21,2 %. Telemark 11,0 % 13,4 %. Aust-Agder 26,2 % 46,2 %. Vest-Agder 32,7 % 43,3 %. Rogaland 40,6 % 39,6 %. Hordaland 14,6 % 18,0 %. Sogn og Fjordane 10,6 % 11,0 %. Møre og Romsdal 17,9 % 22,1 %. Sør-Trøndelag 10,2 % 11,3 %. Nord-Trøndelag 32,0 % 37,9 %. Nordland 21,8 % 18,0 %. Troms + Svalbard 23,8 % 20,3 %. Finnmark 18,2 % 19,5 % 5

6 Tabell 3 viser at utkastelsesproblematikken i stor grad tilhører de største byene. Bare kommune hadde 42 prosent av landets begjæringer i De fire største bykommunene hadde til sammen nær 60 prosent av begjæringene. Med unntak av, hadde samtlige store byer noe oppgang i både begjæringer og gjennomføringer fra 2003 til Nedgangen i begjæringer for kommune (som til sammen dekkes opp av fire namsmenn) framstår også som større enn den i realiteten er. Den er delvis preget av et dataproblem ved uttak for byfogdembete, som medfører rapportering av et for lavt antall begjæringer. Tabell 3. Begjærte og gjennomførte fravikelser 2003 og De fire største bykommunene og landet for øvrig. Begjæringer Gjennomførte Kommune Endring Endring ,1 % ,7 % Trondheim ,4 % ,0 % * ,3 % ,5 % Stavanger ,3 % ,0 % Landet forøvrig ,5 % ,8 % * Ved byfogdembete fører problemer med uttak fra datasystemet til at det for 2004 ikke kunne tas ut det fullstendige antall begjæringer maskinelt - dvs en underrapportering. Tallene fra byfogdembete utgjør i sin underrapporterte form 40 pst av tallene for begjærte utkastelser i totalt i kommune. Det viste seg vanskelig å få inn hentet inn fordeling på boligtyper fra alle namsmennene i storbyene. Namsmannen i kunne ikke skille mellom private utleiere og borettslag i uttak fra sine maskinelle systemer. For to av byene er det foretatt en manuell telling fra saksmappene til om lag 90 prosent av sakene. Tabell 4 og 5 viser derfor kun en prosentvis fordeling på boligtyper i de fire storbyene, med de nødvendige forbehold som er redegjort for. For 2005 vil Husbanken arbeide videre med å få sakene fordelt etter antall på boligtyper fra samtlige av de store byene. Tabell 4. Prosentvis fordeling på boligtyper* De fire største bykommunene.. Begjæringer Gjennomførte Kommunal Privat Borettslag Sum Kommunal Privat Borettslag Sum Kommune utleier utleier utleier utleier Trondheim Stavanger * : det kan ikke maskinelt skilles mellom privat utleie og borettslag Stavanger: basert på opptelling fra manuelle saksmapper - utgjør om lag 90 % av det totale antallet i det datasystemet Tabell 5. Prosentvis fordeling på boligtyper* De fire største bykommunene. Begjæringer Gjennomførte Kommunal Privat Borettslag Sum Kommunal Privat Borettslag Sum Kommune utleier utleier utleier utleier Trondheim Stavanger * : det kan ikke maskinelt skilles mellom privat utleie og borettslag Stavanger: basert på opptelling fra manuelle saksmapper - utgjør om lag 90 % av det totale antallet i det datasystemet : Bak sifrene for 2004 ligger det en estimering av årsfordeling for Sentrum bydel som er basert på fordelingen i første halvår

7 Det er relativt store forskjeller mellom kommunene med hensyn til fordelingen på boligtyper. Den største forskjellen fra 2003 til 2004 er i Trondheim, men en sterk reduksjon i andelen kommunal utleie og en sterk økning i andelen borettslag. Tabell 6 viser hvor mange av begjæringene som resulterer i en gjennomført fravikelse i de største bykommunene. Andelen er relativ stabil fra 2003 til 2004, men de er store, interessante forskjeller mellom Trondheim med nær 10 prosent i 2004 og Stavanger med 43 prosent i samme år. Tabell 6. Gjennomførte fravikelser i prosent av begjæringer 2003 og Fire største bykommunerog landet forøvrig Andel Andel gjennomførte gjennomførte 25,5 % 24,5 % Trondheim 9,2 % 9,9 % 14,6 % 17,4 % Stavanger 46,6 % 43,1 % Landet forøvrig 21,0 % 21,9 % Tabellene i dette avsnittet har avdekket relativt store variasjoner mellom fylker og store bykommuner. Dette vil bli fulgt opp det i videre arbeidet med strategien. Samarbeid mellom Husbanken, namsmenn, kommuner og boligutleiere vil være helt sentralt både for å få kartlagt årsaker og iverksette tiltak. Husbankens regionkontor i Trondheim har i 2005 utarbeidet en rapport om utkastelser i midt-norge - en undersøkelse blant namsmenn i forbindelse med nasjonal strategi mot bostedsløshet. Regionkontor har også utarbeidet et kortfattet notat om utkastelser i sentrum. Begge rapporter finnes på Vedlegg 1 gir en detaljert oversikt over begjærte og gjennomførte fravikelser pr namsmannsembete og kommune. 3. Igangsatte tiltak Under dette punktet rapporteres det på bruken av de mest sentrale, statlige økonomiske tilskuddsordninger som stilles til rådighet for kommunene i arbeidet med tiltak for å bosette bostedsløse. Dette er Husbankens boligtilskudd til etablering og utleieboliger, Sosial- og helsedirektoratets tilskudd til oppfølgingstjenester, og Husbankens tilskudd til kompetanseutvikling. 3.1 Boligprosjekter - bruken av Husbankens boligtilskudd Husbankens boligtilskuddet skal medvirke til at grupper med svak økonomi skal kunne disponere nøkterne og tjenelige husvære. Boligtilskudd kan gis både som tilskudd til prosjekter med utleieboliger, og som tilskudd til enkeltpersoner til kjøp av egen bolig. (I tillegg kan boligtilskuddet også gis til tilpasning av boliger for eldre og funksjonshemmede). Bostedsløse er blant de grupper som skal prioriteres. Tilskudd til utleieboliger kan i gjennomsnitt dekke inntil 20 prosent av investeringskostnadene i utleieprosjekter. Tilskuddet tildeles av Husbanken. Kommuner, stiftelser og frivillige organisasjoner kan søke om støtte, og søknaden sendes til det regionkontoret søker tilhører - se Av den totale budsjettrammen for boligtilskuddet, er det satt av 198 mill kr til prosjekter med utleieboliger i Tilskudd til enkeltpersoner for kjøp av egen bolig tildeles av den kommunen søker tilhører. Det er også kommunen som skal motta søknaden. Tilskuddsutmålingen vurderes ut fra en helhetsvurdering av behov, økonomi og muligheter for andre støtteordninger. I 2005 er det satt av 275 mill kr for tildeling fra kommunene til enkeltpersoner. 7

8 Tabell 7 viser at det i 2004 ble gitt boligtilskudd til 292 boliger beregnet for bostedsløse, og at de aller fleste befant seg i prosjekter med utleieboliger. Tabellen viser også at boliger beregnet på bostedsløse utgjorde 26 prosent av samtlige utleieboliger som fikk boligtilskudd. Tabell 7. Tildelte boligtilskudd - etablering og utleieboliger Alle brukergrupper (totalt) og brukergruppe bostedsløse Totalt Bostedsløse Andel bostedsløse Antall prosjekter Antall boliger Antall prosjekter Antall boliger Andel prosjekter Andel boliger Utleieprosjekter % 26 % Enkeltpersoner % Sum % I vedlegg 2 framkommer en oversikt over fordelingen på husbankregioner og kommuner. I 2005 var det pr gitt tilskudd til 5 boliger beregnet på bostedsløse. Dette er et lavere antall enn i samme periode i 2004, da det ble gitt tilskudd til 59 boliger beregnet på bostedsløse. Vedtakene i 2004 var i stor grad initiert i Prosjekt bostedsløse. Det vil ta noe tid før nasjonal strategi på samme måte fører til flere søknader. Nye tilskuddsregler kan også ha medført utsettelser. Utviklingen vil bli fulgt opp i neste statusrapport (medio juli). 3.2 Oppfølging i bolig - Sosial- og helsedirektoratets tilskudd til oppfølgingstjenester Det ble i 2003, i forbindelse med regjeringens tiltaksplan mot fattigdom (St.meld.nr.6 ( )), etablert et kommunerettet tilskudd til styrking og utvikling av oppfølgingstjenester for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere. Tilskuddet er senere blitt styrket i statsbudsjettet både for 2004 og 2005, til en total ramme på 48 mill kr i inneværende år. Sammen med en videreføring av midler fra Prosjekt bostedsløse, disponerer Shdir 58,5 mill kr i Målgruppen for tilskuddet er: De største byene i Norge Nabokommuner til kommune Kommuner over innbyggere Kommuner etter anbefaling fra fylkesmannsembetene Per var 45 kommuner/bydeler fordelt på 13 fylker inkludert i ordningen. 4 I seks fylker er det ingen kommunale prosjekter. Anslagsvis over personer mottok bistand i 2004 som følge av tiltaket. Dette er mer enn en firedobling i forhold til /3 av de som mottar bistand bor i. 5 Det bør i denne sammenheng bemerkes at det i rapportringen fra Bydel St.Hanshaugen i ikke skilles mellom de opprinnelige ressursene i Prosjekt bostedsløse og de to stillingene som er dekket opp av tilskuddsmidlene fra SHdir. Blant tiltak som er iverksatt er bistand til anskaffelse av bolig, midlertidig husvære, bistand til etablering i bolig, tilsyn/kontakt i bolig, praktisk hjelp/miljøtiltak knyttet til det å bo, helsetjenester, økonomisk råd og veiledning. Anslagsvis over 1000 personer har mottatt flere enn to av de ovennevnte tiltakene. De mest benyttede tiltak er økonomisk råd og veiledning, bistand til anskaffelse av bolig, tilsyn og miljøtiltak og praktisk hjelp/miljøtiltak knyttet til å bo. 4, (4 tiltak) Akershus (9 kommuner), Buskerud (5 kommuner), Hedemark (1 kommune), Hordaland (6 kommuner), Sør-Trøndelag (3 kommuner), Østfold (4 kommuner), Vestfold (5 kommuner), Vest-Agder (2 kommuner); Rogaland (3 kommuner), Nordland (1 kommune), Troms (1 kommuner) og Finnmark (1 kommune). 5 I følgende fylker (foruten ) er det over 100 mottakere av bistand: Akershus, Buskerud, Sør-Trøndelag, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland. 8

9 Målgruppene for tiltak er i hovedsak personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser. Mange er uten arbeid og har lite arbeidserfaring. Flertallet er enslige voksne menn, selv om ungdom og familier også er blant de som mottar bistand. rapporterer som eneste kommune om brukere med ikke-vestlig bakgrunn. Tilbakemeldingen fra kommunene er at innsatsen er av stor betydning for å kunne tilby egnet bolig og tjenesteoppfølging for gruppen bostedsløse rusmiddelmisbrukere. Tilskuddet er et viktig virkemiddel i forbindelse med gjennomføringen av den nasjonale bostedsløshetsstrategien På vei til egen bolig for perioden For 2005 er status per at 57 kommuner har søkt om tilskudd. Søknadene skal etter planen behandles innen utgangen av april. På finnes informasjon om kommuner og tiltak som har fått tilskudd. 3.3 Utviklingsprosjekter - Husbankens kompetansetilskudd Husbanken kan blant annet gi kompetansetilskudd til utvikling av kunnskap, metoder og modeller for organisering, forvaltning, miljøtiltak, planlegging og bygging av boliger, bomiljø og boligområder, samt formidling av dette. Et prioritert formål er prosjekter og tiltak som kan bidra til å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Tilskuddet kan f eks benyttes til pilotprosjekter, og til utviklingsprosjekter som blant annet sikrer forvaltningssamarbeid mellom kommuner og kriminalomsorgen, mellom kommuner og helseforetakene (behandlingsapparatet) mellom kommuner og private utleiere/namsmyndighet for å forebygge utkastelser Generelt kan kommuner, boligbyggelag, borettslag, selskaper, organisasjoner, utredningsinstitusjoner og liknende søke om tilskudd. Søknaden sendes til det regionkontoret søker tilhører - se I 2005 er den totale tilskuddsrammen på 56,7 millioner kroner. Dette er en økning på 20 millioner fra Kompetansetilskuddet i 2004 I 2004 ble det gitt kompetansetilskudd til 19 prosjekter som helt eller delvis omhandler bostedsløshet. Av disse er det 5 prosjekter som berører en av målsettingene i strategien som er satt i verk fra og med To av disse prosjektene er knyttet til delmål 1, to er knyttet til delmål 2, ett er knyttet til delmål 3 og to er knyttet til delmål 5. De øvrige prosjektene forholder seg til mer generelle sider ved bostedsløshet, samt til forhold som ikke fanges opp av strategiens avgrensning av satsningsområder slik de er konkretisert i målsettingene. Et av prosjektene fra 2004 som imidlertid faller klart inn under en av strategiens målsettinger, er Trondheim kommunes "Reduksjon i antall utkastelser og begjæringer om utkastelser i kommunale boliger". Prosjektet skal drøfte og lage oversikt over anbefalte tiltak og samarbeidsrutiner internt i kommunen for å forsterke en felles boligsosialfaglig satsning for å unngå utkastelser eller begjæring av utkastelser. Sentrale elementer i en god boligprosess er helhetlig søknadsbehandling og gode tildelingsrutiner, og koordinering og samarbeid når ting begynner å gå galt. Kommunen legger opp til å presentere resultater fra prosjektet i juni. En kort omtale av øvrige enkeltprosjekter knyttet til bostedsløshet som fikk tilsagn i 2004 følger i vedlegg 3. Kompetansetilskuddet i 2005 Det var allerede pr stor aktivitet og pågang på kompetansetilskuddet. Regionkontorer hadde fått inn mange søknader til behandling. For eksempel forelå det allerede i midten av mars måned bare ved kontoret 8 søknader på til sammen nær 10 mill kr innenfor strategiens område. Flere regionkontorer er også i kontakt/samarbeid med miljøer som har prosjekter under utvikling, og som det forventes å komme søknader om støtte til. 9

10 Når de innkomne søknader blir endelig vurdert og tilsagn gitt, avhenger av rutinene for saksbehandlingen av søknader som varierer mellom kontorene. Flere regionkontorer behandler søknader i bolker et bestemt antall ganger i året, til fastlagte tidspunkter, mens andre kontorer i noe større grad behandler søknader fortløpende. Prosjekter knyttet til bostedsløshet skal ha høyeste prioritet for kompetansetilskudd. For nærmere informasjon om krav til søknader og rutiner for saksbehandlingen, tar man kontakt med det regionkontor man tilhører - se Fordi saksbehandlingen i stor grad foregår i bolker for å oppnå en samlet prioritering, var det pr ikke gitt så mange formelle tilsagn. Det forventes imidlertid at den første runden med behandlinger vil være gjennomført medio mai, og at det dermed vil være betydelig flere ferdigbehandlede prosjekter med tilsagn som kan presenteres i neste statusrapport. Eksempler på prosjekter som har fått tilsagn om tilskudd så langt, er kommune har fått tilskudd til utvikling av tjentestetilbud, metoder og erfaringsutveksling. Dette skjer innefor rammen av Prosjekt bostedsløse, som kommunen har forskjøvet med ett år. Støtten går til en kunnskapsutvikling som kommer som følge av at prosjektet ennå ikke er avsluttet, men det er ikke gitt penger til en generell videreføring av prosjektet. kommune har fått tilskudd til en videreføring av arbeidet med boligsosial handlingdplan, der bostedsløshet er et sentralt tema. kommune utarbeidet i 2002/2003 en "forenklet" utgave av boligsosial handlingsplan. Kommunen foretok bl.a. ikke kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunen har i ettertid sett et klart behov for å gjøre et mer omfattende arbeid innefor boligsosial planlegging, bl.a. med tanke på systematisk kartlegging av samlede behov. I det arbeid som nå pågår i kommunen benyttes Bokart som kartleggingsverktøy. Kommunens arbeid i forhold til de mest utsatte gruppene på boligmarkedet har vært basert på et nært samarbeid med de frivillige organisasjonene. Frelsesarmeen driver hhv. natthjem og hybelhus og Kirkens bymisjon driver et botilbud. En viktig del av arbeidet med boligsosial handlingplan vil være å vurdere de eksisterende tiltakene sett i lys av bl.a. behovskartleggingen. Vurdering av utvidet samarbeid med bl.a. oppfølging i egen bolig vil være et sentralt tema. Kommunens rusplan og psykiatriplan evalueres og boligdelen tas inn i boligsosial handlingsplan. Kommunen har trukket inn ulike brukerorganisasjoner/pårørendeorganisasjoner tidlig i prosessen. Prosjekter innen strategien mot bostedsløshet blir fortløpende presentert og fulgt opp på Samarbeidsavtaler Samarbeidsavtaler er et virkemiddel som kan være aktuelt å benytte for å bedre samhandling mellom eksempelvis kommuner og helseforetakene, og kommuner og kriminalomsorgen. Slike avtaler kan også være et virkemiddel for bedre samarbeid til eksempelvis private utleiere. Avtalene kan være initiert av Husbanken, men like naturlig vil det være at andre tar initiativet til denne type avtaler Strategien innebærer et utstrakt samarbeid på tvers av forvaltningsnivå. Forpliktende forvaltningssamarbeid nedfelt i avtaler vil derfor være et viktig virkemiddel for å gjennomføre strategien. Regionkontorene har startet arbeidet med å kartlegge eksisterende samarbeidsavtaler. Pr var det kun meldt om til sammen 4 kjente samarbeidsavtaler som er inngått i 2004 eller tidligere - se tabell 8. Som det vil framgå under avsnitt 4, er imidlertid arbeidet med de regionale kontaktfora og etableringen av kommunenettverk under oppstart. Kartleggingen av eksisterende samarbeidsavtaler er antakelig langt fra fullstendig, og forventes å bli mer omfattende når disse fora er etablert. Tabell 8. Kartlagte pr , fungerede samarbeidsavtaler knyttet til bostedsløshet. Når ble avtalen inngått Innhold og samarbeidspartnere Hvilke av målsettingene innenfor strategien dekker avtalen RK 2003 Meland kommune/ At ingen skal måtte tilbringe tid i 10

11 landsfengsel 2002 Ytrebygda sosialkontor og Stft sklinikken RK Trondheim Trondheim kommune og Trondheim fengsel. Samarbeidsavtale vedrørende domfelte og varetektsfengslede innsatte mellom Trondheim fengsel og Trondheim kommune Sentrum politistasjon og Trondheim kommuner. Retningslinjer for samarbeid mellom sentrum politistasjon og Trondheim kommune vedrørende botilbud for personer med rusproblemer. idlertidige løsninger ved løslatelse fra fengselsopphold Nr. 2,3,4 og 5 nr 2 Alle Pr har regionkontorene ikke meldt om kjennskap til noen nye samarbeidsavtaler som var opprettet i 2005, men flere meldte at de kjente til avtaler som var under opprettelse. Når de regionale kontaktfora og kommunenettverkene er etablert, vil det også være arenaer for å ta initiativ til å opprette slike avtaler, både fra regionkontorenes og de andre deltakernes side. 4. Annen aktivitet Under denne overskriften rapporteres det på ulike løpende samarbeidsfora, og annen møte- og konferanseaktivtet. Sentralt i strategien står opprettelsen av kommunenettverk og regionale kontaktfora. 4.1 Kommunenettverk Strategien har konkrete resultatmål og skal gjennomføres innen en kort tidsramme. For å sikre erfaringsoverføring skal Husbanken i samarbeid med fylkesmennene tilby deltakelse i kommunenettverk. Pr hadde ett av regionkontorene (Arendal) 1 kommunenettverk i funksjon med bostedsløshet som fokus. Det arbeides imidlertid med dette ved samtlige kontorer, og regionkontor hadde på samme tidspunkt tre konkrete nettverk under etablering. Samtlige kontorer hadde planer for hvordan de skal kunne opprette og nå fram til kommunene i slike nettverk. De fleste ser det som hensiktsmessig å kunne benytte eksisterende nettverk, og søker inngangen til disse gjennom kontakten med fylkesmennene og opprettelsen av de regionale kontaktfora. De fleste regionkontorer har avholdt, eller har berammet, innledende møter omkring etablering av nettverk. Husbanken arrangerte i slutten av mars et todagers seminar med kompetanseoppbygging omkring opprettelse og drift av kommunenettverk for nettverksansvarlige ved regionkontorene og representanter fra fylkesmannkontorene, i samarbeid med Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) og KS Sør-Trøndelag. 4.2 Regionale kontaktfora Det skal opprettes regionale kontaktfora hvor sentrale statlige aktører på regionalt nivå samles to til tre ganger årlig. Dette forumet skal sikre god statlig koordinering. Kommunene i regionen kan også være representert med en eller to representanter. Pr var statusen for opprettelsen av de regionale kontaktfora omtrent som for kommunenettverkene. To regionkontor hadde opprettet slike fora, og fastlagt de første møtedatoer. Trondheim har valgt å opprette tre 11

12 fora, med basis i de tre fylkesmannsembetene, mens Arendal ønsker å benytte et nettverk mellom de største byene som utgangspunkt. Tabell 9 viser sammensetningen. I tillegg arbeidet regionkontorene i Hammerfest og med et felles regionalt kontaktforum for Nordland, Troms og Finnmark. Arbeidet med etablering var også i gang ved de øvrige regionkontorene. Tabell 9. Etablerte regionale kontaktfora pr Når ble forumet opprettet Hvem deltar i forumet RK Arendal Første egentlige møte medio mars Storby-nettverket skal ivareta funksjonen som regionalt kontaktforum. Det er dannet et nettverk av 6 kommuner, de to største i hvert fylke, samt KS og de tre fylkesmennene. Nettverket skal danne kjernen i arbeidet. Det skal ha kontakt med Namsmenn, Helseforetak, kriminalomsorgen, frivillige organisasjoner m.m. RK Trondheim Feb/ mars 2005 Første møte i april Feb/ mars 2005 Første møte i april Feb/ mars 2005 Første møte i april 3 fora: Sør Trøndelag: Fylkesmannen (sosial, psykiatri og rus), Kriminalomsorgen Nord, Helse Midt-Norge v/ Midt-Norsk kompetansesenter for Rus v/psykisk helsevern, Namsmannen i Trondheim Trondheim kommune (bolig- og tjenestesiden), Høyskolen i Sør-Trøndelag, UDI, Husbanken Nord- Trøndelag: Fylkesmannen (sosial, fylkeslegen og rus) Kriminalomsorgen Nord Helse Midt-Norge v/ Midt-Norsk kompetansesenter for rus - Levanger v/ psykiatri Namsmannen i Verdal Verdal kommune Høyskolen i Nord Trøndelag Husbanken Møre og Romsdal: Fylkesmannen Kriminalomsorgen Vest Helse Midt-Norge v/ Midt-Norsk kompetansesenter for rus - Ålesund v/ Psykiatri Namsmannen i Ålesund Kristiansund kommune Husbanken 4.3 Annen møte- og konferansevirksomhet Det er avholdt mange møter, seminarer og konferanser omkring bostedsløshet i løpet av rundt 30 i tallet. Det kan imidlertid skjelnes mellom evenementer der bostedsløshet er det sentrale temaet, og arrangementer der det inngår som tema i en større boligsosial sammenheng. I vedlegg 4 framkommer en oversikt over arrangementene i 2004 med temaer, arrangør og antall deltakere fordelt på husbankregionene. 12

13 Hittil i 2005 har det mest vært møter knyttet til etablering av arbeidet med strategien. Tabell 10 gir en oppsummering av status pr

14 Tabell 10. Oppsummering av møter, seminarer og konferanser pr Type arrangement Regionkontor Akershus: Arbeidsmøte med representanter for namsamennene, fylkesmannen og bolig/sosialledere. Begrenset antall kommuner deltok Østfold: Nettverksmøte. Økonomiske rådgivere og namsmenn Vestfold og Buskerud: Samarbeidsmøte Oppland og Hedmark: Samarbeidsmøte : Samarbeidmøter Møte med byrådavdeling for velferd og sosiale tjenester Tema Planlegging av oppfølging av strategien ; strategier og utfordringer for kommunenettverkene, status og utvikling av begjæringer og utkastelser. Videre samarbeid Planlegging av oppfølging av strategien; strategier og utfordringer for kommunenettverkene, Planlegging og oppfølging av strategien ; strategier og utfordringer for kommunenettverkene, Planlegging av oppfølging av strategien; strategier og utfordringer for kommunenettverkene, Planlegging av oppfølging av strategien. Samordning av søknader til 78 posten Møte mellom Shdir og Husbanken Samordning av søknader fra de to instansene. Erfaringsutveklsing, samarbeid Regionkontor Seminar Idedugnad bostedsløseproblematikken Hovedarrangør og medarrangør Husbanken og fylkesmannsem bete Antall deltakere 14 Husbanken og 40 fylkesmannsem betene Husbanken? Husbanken og statlige aktører i fylkene. Husbanken og fylkesmannen Byrådsavdeling en, Shdir og Husbanken SHdir, Husbanken Askøy kommune 7 5 Ca 20 Nettverksamling for ledere med ansvar for sosialtjenesten Regionkontor Møte mellom de tre nordligste fylkesmenn og Husbanken i og Hammerfest Møte mellom fengsel, Fylkesmannen i Nordland og Husbanken i Regionkontor Hammerfest Møte med 5 kommuner i Finnmark Møte med Kautokeino kommune Bostedsløshet og rusproblematikken Strategien På vei til egen bolig Møte med representanter fra fylkesmannsembetene i Nordland, Troms og Finnmark for å diskutere strategi for å nå målene i Boligmeldinga Boligproblematikk ved løslatelse fra fengsel Møte med 5 kommuner i Finnmark med tema erfaringsutveksling og hvordan vi kan samarbeide for å nå målene i Boligmeldinga. Møte med Kautokeino kommune som fremstår med å ha spesiell problematikk i forhold til boligsosialt arbeid. Fokus på utarbeidelse av boligsosial handlingsplan og virkemidler. Fylkesmannen i Rogaland Husbanken Hammerfest og Husbanken Husbanken i Hammerfest Husbanken Hammerfest Ca

15 Møte med adm. og politisk ledelse i Tromsø Møte med Kautokeino kommune og fylkesmannen i Finnmark 5. Bokart Møte med administrativ og politisk ledelse i Tromsø for å etablere tverrsektoriell gruppe for videreføring av arbeidet overfor bostedsløse. Møte med Kautokeino kommune, Fylkesmannen i Finnmark og Husbanken om opptrappingsplanen for psykisk helse. Husbanken Hammerfest Fylkesmannen i Finnmark 8 16 Programvaren Bokart er et system for kontinuerlig kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet og gjennomførte tiltak for disse, og er utviklet for bruk i kommunene. Det faglige innholdet i Bokart er utviklet i et samarbeid mellom Husbanken, Byggforsk og fire kommuner. Systemet er et hjelpemiddel i det boligsosiale arbeidet generelt, og vil kunne være svært nyttig i det spesifikke arbeidet mot bostedsløshet. Gjennom Bokart kan kommunen registrere kjennetegn, type problemer og behov for husstander med utilfredsstillende boforhold - det vil si de som er uten egen eid eller leid bolig, som står i fare for å miste boligen, eller som har en uegnet bolig. Det kan også registreres hvilke tiltak som er gjennomført. Bokart er utviklet til bruk på tjenestestedene i kommunene og til kommunal planlegging. Systemet kan gi den enkelte kommune - systematisk kunnskap om vanskeligstiltes boligbehov ved hjelp av standardrapporter - kontinuerlig oversikt over gjennomførte tiltak - et bedre grunnlag for boligplanlegging i kommunene ved økt mulighet til å ivareta de vanskeligstilte på boligmarkedet - mulighet for å synliggjøre de problemer kommunen står overfor i forhold til de økonomiske midlene som står til rådighet - en forenkling av rapporteringen til KOSTRA Husbanken gir tilskudd til kjøp av Bokart. Husbanken gir også opplæring i bruk, samt faglig brukerstøtte via Ekstranettet for kommunene. Det er også under utvikling en analyse-veileder som vil bli lagt ut på Husbankens internettsider. Ytterligere informasjon fås ved det regionkontor kommunen tilhører - se Pr hadde 58 kommuner bestilt Bokart. Av disse er det 3 kommuner med over innbyggere (Kristiansand, Drammen og Sandnes), og ytterligere 33 kommuner med mer enn innbyggere. De resterende 22 kommunene har under innbyggere. Ingen av de fire største byene har så langt bestilt Bokart, men Husbanken er i dialog med, Trondheim og Stavanger. Det samme gjelder Tromsø kommune. Tabell 11 viser antall kommuner som har bestilt Bokart fordelt på regionkontor. Tabell 11. Antall kommuner som pr hadde bestilt Bokar. Fordelt på regionkontor Regionkontor Antall kommuner 21 Arendal 8 10 Trondheim 11 7 Hammerfest 1 Totalt 58 Detaljert oversikt over hvilke kommuner som har bestilt Bokart framkommer av vedlegg 5. 15

16 Vedlegg 1 Begjærte fravikelser og gjennomførte fravikelser i 2003 og 2004, etter namsmannsembete og kommune. Der talle stammer fra Gebyrsentralen, er dette markert med kursiv skrift Regionkontor Fylke Namsmanns-embete Kommune Begjæringer Gjennomførte Begjæringer Gjennomførte Akershus Asker og Bærum tingrett Asker og Bærum Akershus Lensmannen i Aurskog-Høland Aurskog-Høland Akershus Lensmannen i Eidsvoll og Hurdal Eidsvoll og Hurdal Akershus Lensmannen i Enebakk Enebakk Akershus Lensmannen i Fet og Rælingen Fet og Rælingen Akershus Lensmannen i Lørenskog Lørenskog Akershus Lensmannen i Nannestad og Gjerdrum Nannest. og Gjerdr Akershus Lensmannen i Nes Nes Akershus Lensmannen i Nesodden Nesodden Akershus Lensmannen i Nittedal Nittedal Akershus Lensmannen i Oppegård Oppegård Akershus Lensmannen i Skedsmo Skedsmo Akershus Lensmannen i Ski Ski Akershus Lensmannen i Sørum Sørum Akershus Lensmannen i Ullensaker Ullensaker Akershus Lensmannen i Vestby Vestby Akershus Lensmannen i Ås Ås Akershus Lensmannen i Frogn Frogn SUM AKERSHUS Buskerud Lensmannen i Gol og Hemsedal Gol Hemsedal Buskerud Lensmannen i Hol Hol Buskerud Lensmannen i Hole/Ringerike Hole/Ringerike Buskerud Lensmannen i Kongsberg Kongsberg Buskerud Lensmannen i Krødsherad Krødsherad Buskerud Lensmannen i Lier Lier Buskerud Lensmannen i Modum Modum Buskerud Lensmannen i Nedre Eiker Nedre Eiker

17 Regionkontor Fylke Namsmanns-embete Kommune Begjæringer Gjennomførte Begjæringer Gjennomførte Buskerud Lensmannen i Sigdal Sigdal Buskerud Lensmannen i Øvre Eiker Øvre Eiker Buskerud Lensmannen i Ål Ål Buskerud Lensmannen i Nes Nes Buskerud Namsmannen i Drammen Drammen Buskerud Lensmannen i Hurum Hurum Buskerud Lensmannen i Røyken Røyken Buskerud Lensmannen i Flå Flå Buskerud Lensmannen i Nore og Uvdal Nore og Uvdal Buskerud Lensmannen i Flesberg Flesberg Buskerud Lensmannen i Rollag Rollag SUM BUSKERUD Hedmark Lensmannen i Ringsaker Ringsaker Hedmark Hamar Politistasjon Hamar Hedmark Lensmannen i Eidskog Eidskog Hedmark Lensmannen i Elverum Elverum Hedmark Lensmannen i Grue Grue Hedmark Lensmannen i Kongsvinger Kongsvinger Hedmark Lensmannen i Løten Løten Hedmark Lensmannen i Nord-Odal Nord-Odal Hedmark Lensmannen i Stange Stange Hedmark Lensmannen i Folldal og Alvdal Folldal Hedmark Lensmannen i Folldal og Alvdal Alvdal Hedmark Lensmannen i Sør-Odal Sør-Odal Hedmark Lensmannen i Tolga og Os Os Hedmark Lensmannen i Tolga og Os Tolga Hedmark Lensmannen i Trysil Trysil Hedmark Lensmannen i Tynset Tynset Hedmark Lensmannen i Våler Våler Hedmark Lensmannen i Åmot Åmot Hedmark Lensmannen i Stor-Elvdal Stor-Elvdal Hedmark Lensmannen i Engerdal Engerdal Hedmark Lensmannen i Rendalen Rendalen Hedmark Lensmannen i Åsnes Åsnes SUM HEDMARK

18 Regionkontor Fylke Namsmanns-embete Kommune Begjæringer Gjennomførte Begjæringer Gjennomførte Oppland Lensmannen i Brumunddal Brummundal Oppland Lensmannen i Etnedal Etnedal Oppland Lensmannen i Fron Sør-Fron Nord-Fron Oppland Lensmannen i Gausdal Gausdal Oppland Lensmannen i Gjøvik Gjøvik Oppland Lensmannen i Gran Gran Oppland Lensmannen i Jevnaker Jevnaker Oppland Lensmannen i Lesja og Dovre Lesja Dovre Oppland Lensmannen i Skjåk Skjåk Oppland Lensmannen i Lillehammer Lillehammer Oppland Lensmannen i Lunner Lunner Oppland Lensmannen i Moelv Oppland Lensmannen i Nord-Aurdal Nord Aurdal Oppland Lensmannen i Nordre Land Nordre Land Oppland Lensmannen i Ringebu Ringebu Oppland Lensmannen i Sel Sel Oppland Lensmannen i Søndre Land Søndre Land Oppland Lensmannen i Vang Vang Oppland Lensmannen i Vestre Toten Vestre Toten Oppland Lensmannen i Vågå Våga Oppland Lensmannen i Østre Slidre Øystre Slidre Oppland Lensmannen i Østre Toten Østre Toten Oppland Lensmannen i Vang Vang Oppland Sør-Aurdal Sør-Aurdal Oppland Vestre Slidre Vestre Slidre Oppland Lensmannen i Øyer Øyer SUM OPPLAND Byfogdembete SUM OSLO Vestfold Lensmannen i Andebu Andebu Vestfold Lensmannen i Borre Borre Vestfold Lensmannen i Hof Hof Vestfold Lensmannen i Tjølling/Larvik Tjølling og Larvik

19 Regionkontor Fylke Namsmanns-embete Kommune Begjæringer Gjennomførte Begjæringer Gjennomførte Vestfold Lensmannen i Re Re Vestfold Lensmannen i Sande Sande Vestfold Lensmannen i Stokke Stokke Vestfold Lensmannen i Svelvik Svelvik Vestfold Lensmannen i Lardal Lardal Vestfold Lensmannen i Tønsberg og Nøtterøy Tønsberg Vestfold Nøtterøy Vestfold Namsmannen i Sandefjord Sandefjord Vestfold Namsmannen i Tjøme Tjøme Vestfold Underfogden i Holmestrand Holmestrand SUM VESTFOLD Østfold Lensmannen i Halden Halden Østfold Lensmannen i Eidsberg Eidsberg Østfold Lensmannen i Hobøl Hobøl Østfold Lensmannen i Hvaler Hvaler Østfold Lensmannen i Kråkerøy og Rolvsøy Fredrikstad Østfold Lensmannen i Onsøy Fredrikstad Østfold Lensmannen i Rakkestad Rakkestad Østfold Lensmannen i Rygge Rygge Østfold Lensmannen i Råde Råde Østfold Lensmannen i Skiptvet Skiptvet Trøgstad og Askim Spydeberg Østfold Namsmannen i Moss Moss Østfold Sarpsborg politistasjon Sarpsborg Østfold Lensmannen i Aremark Aremark Østfold Lensmannen i Marker og Rømskog Marker Rømskog Østfold Lensmannen i Våler Våler Østfold Underfogden i Fredrikstad Fredrikstad SUM ØSTFOLD TOTALT REGIONKONTOR OSLO Arendal Aust-Agder Lensmannen i Birkenes Birkenes Arendal Aust-Agder Lensmannen i Evje og Hornnes Evje og Hornes

20 Regionkontor "På vei mot egen bolig" - statusrapport 1/ Fylke Namsmanns-embete Kommune Begjæringer Gjennomførte Begjæringer Gjennomførte Arendal Aust-Agder Lensmannen i Froland Froland Arendal Aust-Agder Lensmannen i Gjerstad Gjerstad Arendal Aust-Agder Lensmannen I Lillesand Lillesand Arendal Aust-Agder Lensmannen i Risør Risør Arendal Aust-Agder Lensmannen i Tvedestrand Tvedestrand Arendal Aust-Agder Lensmannen i Åmli Åmli Arendal Aust-Agder Namsmannen i Arendal Arendal SUM AUST-AGDER Arendal Telemark Lensmannen i Bamble Bamble Arendal Telemark Lensmannen i Bø Bø Arendal Telemark Lensmannen I Drangedal Drangedal Arendal Telemark Lensmannen i Kragerø Kragerø Arendal Telemark Lensmannen I Nissedal Nissedal Arendal Telemark Lensmannen i Nome Nome Arendal Telemark Lensmannen i Notodden Notodden Arendal Telemark Lensmannen i Sauherad Sauherad Arendal Telemark Lensmannen I Seljord Seljord Arendal Telemark Lensmannen i Siljan Siljan Arendal Telemark Lensmannen i Tinn Tinn Arendal Telemark Lensmannen i Tokke Tokke Arendal Telemark Skien og Porsgrunn tingrett Skien, Porsgrunn SUM TELEMARK Arendal Vest-Agder Lensmannen i Farsund Farsund Arendal Vest-Agder Lensmannen i Flekkefjord Flekkefjord Arendal Vest-Agder Lensmannen i Kvinesdal Kvinesdal Arendal Vest-Agder Lensmannen i Lindesnes Lindesnes Arendal Vest-Agder Lensmannen i Lyngdal Lyngdal Arendal Vest-Agder Lensmannen i Marnardal og Audnedal Marnard.ogAudned Arendal Vest-Agder Lensmannen i Søgne og Songdalen Søgne og Songd Arendal Vest-Agder Lensmannen i Vennesla og Iveland Vennesa og Iveland Arendal Vest-Agder Namsmannen i Kristiansand Kristiansand Arendal Vest-Agder Namsmannen i Mandal Mandal SUM VEST-AGDER TOTALT REGIONKONTOR ARENDAL

21 Regionkontor Fylke Namsmanns-embete Kommune Begjæringer Gjennomførte Begjæringer Gjennomførte Hordaland Byfogdembete Hordaland Lensmannen i Arna og Åsane Hordaland Lensmannen i Askøy Askøy Hordaland Lensmannen i Bømlo Bømlo Hordaland Lensmannen i Fana Hordaland Lensmannen i Fitjar Fitjar Hordaland Lensmannen i Fjell og Sund Fjell Hordaland Lensmannen i Fusa Fusa Hordaland Lensmannen i Kvam Kvam Hordaland Lensmannen i Kvinnherad Kvinnherad Hordaland Lensmannen i Lindås og Meland Lindås Meland Hordaland Lensmannen i Laksevåg Hordaland Lensmannen i Odda Odda Hordaland Lensmannen i Os Os Hordaland Lensmannen i Osterøy Osterøy Hordaland Lensmannen i Radøy Radøy Hordaland Lensmannen i Stord Stord Hordaland Lensmannen i Sund Sund Hordaland Lensmannen i Sveio Sveio Hordaland Lensmannen i Tysnes Tysnes Hordaland Lensmannen i Ullensvang Ullensvang Hordaland Lensmannen i Ulvik Ulvik/Granvin Hordaland Lensmannen i Vaksdal Vaksdal Hordaland Lensmannen i Voss Voss Hordaland Lensmannen i Øygarden Øygarden SUM HORDALAND Rogaland Lensmannen i Eigersund Eigersund Rogaland Lensmannen i Gjesdal Gjesdal Rogaland Lensmannen i Hå Hå Rogaland Lensmannen i Karmøy Karmøy Utsira Rogaland Lensmannen i Klepp Klepp Rogaland Lensmannen i Lund Lund Rogaland Lensmannen i Randaberg Randaberg

22 Regionkontor "På vei mot egen bolig" - statusrapport 1/ Fylke Namsmanns-embete Kommune Begjæringer Gjennomførte Begjæringer Gjennomførte Rogaland Lensmannen i Rennesøy Rennesøy Rogaland Lensmannen i Sandnes Sandnes Rogaland Lensmannen i Sauda Sauda Rogaland Lensmannen i Strand og Forsand Strand Forsand Rogaland Lensmannen i Suldal Suldal Rogaland Lensmannen i Time Time Rogaland Lensmannen i Tysvær Tysvær Bokn Rogaland Lensmannen i Vindafjord Vindafjord Rogaland Namsmannen i Sola Sola Rogaland Stavanger Byfogdembete Stavanger Rogaland Underfogden i Haugesund Haugesund SUM ROGALAND Sogn og Fjordane Lensmannen i Askvoll Askvoll Sogn og Fjordane Lensmannen i Bremanger Bremanger Sogn og Fjordane Lensmannen i Fjaler Fjaler Sogn og Fjordane Lensmannen i Flora Flora Sogn og Fjordane Lensmannen i Førde og Naustdal Førde Sogn og Fjordane Lensmannen i Hyllestad Hyllestad Sogn og Fjordane Lensmannen i Høyanger Høyanger Sogn og Fjordane Lensmannen i Jølster Jølster Sogn og Fjordane Lensmannen i Sogndal Sogndal Sogn og Fjordane Lensmannen i Stryn og Hornindal Stryn Hornindal Sogn og Fjordane Lensmannen i Årdal Årdal SUM SOGN OG FJORDANE TOTALT REGIONKONTOR BERGEN Trondheim Møre og Romsdal Lensmannen i Aure Aure Trondheim Møre og Romsdal Lensmannen i Fræna Fræna Trondheim Møre og Romsdal Lensmannen i Giske Giske Trondheim Møre og Romsdal Lensmannen i Gjemnes og Eide Gjemnes Eide Trondheim Møre og Romsdal Lensmannen i Haram Haram