KVALITETSSIKRING FORSKERUTDANNINGEN

Transkript

1 DET ODONTOLOGISKE FAKULTET FAKULTETSSTYRET Sak nr. 26/06 Møtedato DLnr: 06/4213 DOF/gki KVALITETSSIKRING FORSKERUTDANNINGEN Bakgrunn Forskerutdanningen ved Det odontologiske fakultet skal vurderes av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i 2006 i forhold til akkreditering av forskerutdanningen som et utdanningsprogram. Med en felles PhD-grad på UiB har vi ikke lengre fakultetsvise doktorgradsreglement, men et felles for UiB. NOKUTs forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning 2-3 (6) påpeker at institusjonen skal redegjøre for hvordan doktorgradsstudiet/stipendprogrammet kvalitetssikres i institusjonens system for kvalitetssikring (se vedlegg). Ansvaret for forskerutdanningen ved Det odontologiske fakultet ligger til Forskningsutvalget, og utvalget har behandlet sak om kvalitetssikring av forskerutdanningen på møte og godkjent et opplegg for kvalitetssikring. Ettersom kvalitetssikringsarbeidet er relativt omfattende og griper inn i Fakultetsstyrets ansvar i forhold til oppnevnelser av bedømmelseskomiteer og godkjenning av innstillinger til forsvar for doktorgrad, har Forskningsutvalget ønsket å legge frem dette arbeidet for Fakultetsstyret for endelig godkjenning. Det odontologiske fakultet har i kraft av etableringen av en felles PhD-grad ved UiB allerede hatt en gjennomgang av forskerutdanningen ved fakultetet og endret noe på rutinene. Den faglige profilen er likevel i stor grad den samme som før opprettelsen av en felles PhD-grad. En god del av forskerutdanningen ved fakultetet holder i dag høy kvalitet og gir kandidatene den opplæring og oppfølging som kreves. Det har likevel vært grunn til å kvalitetssikre ulike forhold ved forskerutdanningen ved DOF. Forskningsutvalget har foretatt en fullstendig gjennomgang av utdanningen og sett på hvilke forhold som det har vært behov for å kvalitetssikre ytterligere. Det er i første rekke rammene rundt forskerutdanningen det har vært satt fokus på; opptak, forskerutdanningskurs, veiledning, kontrakter, forskningsetikk, internasjonalisering, innlevering av avhandling, opprettelse av komité, bedømmelseskomiteers arbeidspraksis, informasjonsflyt. Det har i stor grad vært mangel på dokumentasjon av praksis i forhold til disse rammene. Selv om det viktigste er ivaretatt i reglementer som styrer forskerutdanningen ved UiB har det likevel ikke vært tilstrekkelig i forhold til dokumentasjonen av rammeverkene slik de praktiseres eller bør praktiseres ved vårt fakultet. Kvalitetssikringsarbeidet Kvalitetssikringsarbeidet med forskerutdanningen er både en kvalitetssikring og en oppfølging av den nye forskningsstrategien. En del forhold ved utdanningen som berører forskergrupper og vurdering av kandidater er tatt inn i kvalitetssikringsarbeidet. Forskningsutvalget har i sin gjennomgang hatt fokus på både den faglige og administrative kvalitetssikringen. 1

2 Forskningsutvalget har spesielt vurdert følgende forhold: Opptak Veiledning Forskningsetikk Internasjonalisering Innlevering av avhandling Generell informasjonsflyt Som en del av kvalitetssikringsprosessen og på grunnlag av et generelt behov for informasjonsflyt i forskerutdanningen har Forskningsutvalget utarbeidet en Håndbok for forskerutdanningen ved Det odontologiske fakultet (se vedlegg). Håndboken er arbeidet ut fra et intranettformat, slik at alle punkter som berøres kan overlappe hverandre innholdsmessig. En del informasjon kan derfor forekomme flere ganger, men under ulike punkter. Opptak Mangel på karakterer fra søkere med tannlegeutdanning er en utfordring i forbindelse med opptak til forskerutdanningen. Forskningsutvalget foreslår følgende: For søkere som ikke har graderte karakterer (bestått/ikke bestått) vil vurderingen av eventuelle publikasjoner og tilleggsutdanning utover mastergrad være avgjørende. Et faglig intervju kan være del av denne vurderingen. Referanser som kan bekrefte ens vitenskapelige kapasitet, vil også støtte søknaden i de tilfeller hvor søker ikke har karakterer på grunnutdanning. Veiledning Veilederteamet består av hovedveileder(e) og medveiledere/biveiledere. Forskningsutvalget foreslår en vektlegging av veilederteamet i forhold til forskergruppene og aktuelle forskerkoler, der forskerutdanningskandidaten skal kunne ha både tilknytning til et veilederteam og til en relevant forskergruppe og forskeskole. Forskningsutvalget foreslår følgende: Tilknytning til forskergruppe Ved opptak blir kandidaten knyttet til en relevant forskergruppe og et veilederteam som har samarbeid med en forskerskole. Det er derfor en forutsetning for opptak at forskergruppen har kompetanse og kapasitet til å veilede kandidaten, samt at forskergruppen tar aktivt del i forskerutdanningen. Forskergruppens institusjons-cv (publikasjoner, kandidater) skal legges ved søknaden. Forskergruppen, i form av aktuelle veiledere og medforskere, skal delta aktivt i utformingen av prosjektbeskrivelsen og i opplegget av selve forskerutdanningen. En kandidat kan ha hovedveileder fra et annet fakultet enn det odontologiske så lenge hovedveilederen er aktiv deltaker i en forskergruppe ved Det odontologiske fakultet. 2

3 Veilederteamet Den organiserte forskerutdanningen er en veiledet utdanning hvor kandidaten inngår i et veilederteam bestående av hovedveileder og biveiledere. Sammensetningen av veilederteamet skal ivareta de ulike forskningsmessige aspektene ved de arbeidene som inngår i forskerutdanningsprosjektet til den enkelte kandidat. Veilederne skal i samarbeid med kandidaten utarbeide prosjektprotokoll og gi støtte gjennom hele forskerutdanningsprosessen. Veilederne har et spesielt ansvar for å sørge for at de forskningsetiske forhold ved alle sider ved kandidatens forskerutdanning er ivaretatt. Alle veilederne har ansvar for å sosialisere kandidaten inn i et faglig fellesskap og inkludere forskerutdanningskandidaten som en partner i forskningsgruppen og eventuelt forskerskolen. Veilederne kan ha ulike funksjoner i tillegg til de grunnleggende funksjoner som veileder. Dette gjelder rollene som: veileder, medforsker, medforfatter, prosjektleder For å kvalitetssikre veiledningen ved fakultetet utover veilederens faglige kompetanse, foreslår Forskningsutvalget følgende tiltak for å styrke veileders kompetanse som veileder: Det odontologiske fakultet arrangerer årlig en veiledersamling for alle veiledere knyttet til forskerutdanningskandidater ved Det odontologiske fakultet. Alle veiledere oppfordres til å ta kurs i veiledningspedagogikk som tilbys ved UiB. Forskningsetikk Forskningsetikk er ivaretatt i PhD-reglementet som et av de få obligatoriske kurs som kandidatene må ta. I tillegg er det veiledernes ansvar for å sørge for at de forskningsetiske forhold ved alle sider ved kandidatens forskerutdanning er ivaretatt. De etiske retningslinjer for forholdet mellom veileder og doktorgradskandidat ved UiB skal være kjent for både veileder og forskerutdanningskandidat. Forskningsutvalget foreslår følgende tiltak: Forskerutdanningskandidat og veiledere får tilsendt etiske retningslinjer for forholdet mellom veileder og doktorgradskandidat ved UiB i forbindelse med utsendelse av kontrakt om opptak til den organiserte forskerutdanningen. Veileder og forskerutdanningskandidat oppfordres til å ta opp de etiske retningslinjene på første veiledningsmøte mellom veiledere og forskerutdanningskandidat. Forskningsetiske forhold skal taes opp kontinuerlig i forskerutdanningen av både veiledere og forskerutdanningskandidat. Forskningsetiske forhold skal fokuseres spesifikt både ved framdriftsrapportering, løypemelding og ved midtveisevaluering av enkeltkandidater. Internasjonalisering Sentralt ved UiB fokuserer IPOD-prosjektet på forskerutdanningen og internasjonalisering, og hvordan en kan forbedre dette området. Forskningsutvalget har vurdert internasjonalisering og forskerutdanningen i forhold til hvordan en kan få flere kandidater ut på utenlandsopphold i løpet av forskerutdanningen. 3

4 Forskningsutvalget foreslår følgende: Forskerutdanningskandidatene oppfordres til å oppholde seg ved en utenlandsk forskningsinstitusjon som en del av forskerutdanningen såfremt dette er en integrert og tjenlig del av forskningsprosjektet. Oppholdet må settes i en faglig sammenheng og kandidaten skal reise i de prosjektnettverkene forskningsgruppen har etablert samarbeid med. Feltarbeid bør ikke overstige mer enn 1/4 av forskerutdanningstiden. Kandidater på feltarbeid er forpliktet å ha kontinuerlig kontakt med veilederne. Alle kandidater som reiser til utlandet i løpet av forskerutdanningstiden skal levere utreisepapirer til Forskningsutvalget med kontaktinformasjon i utlandet. Innlevering av avhandling Innlevering av avhandling og vurderingen av avhandlingen er detaljert beskrevet i PhDreglementet ved UiB. I forbindelse med opprettelse av komité og bedømmelseskomiteers arbeidspraksis har Forskningsutvalget foretatt en gjennomgang av rutinene ved innlevering og bedømming. Praksis ved fakultetet er i dag upåklagelig godt kvalitetssikret. Det eneste som mangler er utarbeidelse av rutinebeskrivelser for dette arbeidet. Forskningsutvalget foreslår følgende tiltak: Utarbeidelse av rutinebeskrivelser for det administrative arbeidet med innlevering og bedømmelse av avhandling Utarbeidelse av retningslinjer/rutinebeskrivelser for ledere av bedømmelseskomiteer i forhold til de sosiale og faglige forpliktelser i forbindelse med bedømmingsarbeidet og disputas. Gjennomgang av de dokumenter bedømmelseskomiteen får oversendt i forbindelse med bedømming av avhandling, for å sikre enhetlig praksis i bedømmelseskomiteers arbeid. For å sikre en god gjennomstrømmingstid fra levert avhandling til endelig disputas foreslår Forskningsutvalget at både oppnevning av bedømmelseskomité, godkjenning av avhandling til forsvar for doktorgraden, samt oppnevning av opponenter kan taes på fullmakt av dekanus ved fakultetet. PhD-reglementet gir anledning til dette (jfr 9 og 10.2). Generell informasjonsflyt Den generelle tilgangen på informasjon om forskerutdanningen og forskning er fortsatt ikke tilfredsstillende sentralt og lokalt på Fakultetet. Det ligger en del informasjon på internettet, og noe på intranett. Informasjon om forskerutdanningskurs foreligger på studentportalen. Felles for alle disse tre informasjonskanalene er at de ikke henvender seg til forskerutdanningskandidatene som én målgruppe og informasjonen blir derfor spredt og oftest vanskelig å finne. En annen utfordring er at informasjonen stort sett er på norsk, og det i en tid hvor forskerutdanningen ved UiB har en internasjonal profil. Sentralt er det et arbeid i gang med å utarbeide en PhD-portal som kan lette noe av utfordringen med informasjonsflyt. Forskningsutvalget har vurdert de behov for informasjon og informasjonsflyt en har i forskerutdanningen ved Det odontologiske fakultet og hvordan en kan imøtekomme disse. Forskningsutvalget har på grunnlag av dette utarbeidet Håndbok for forskerutdanningen ved Det odontologiske fakultet som et ledd i kvalitetssikringen. 4

5 Forskningsutvalget foreslår følgende tiltak: Håndbok for forskerutdanningen ved Det odontologiske fakultet godkjennes av Fakultetsstyret som et dokument som skal kvalitetssikre alle trinn i utdanningsprosessen. Håndboken skal ligge tilgjengelig på intranett. Håndboken oversettes til engelsk og gjøres tilgjengelig via internett. Det utarbeides rutinebeskrivelser for alle trinn i forskerutdanningsløpet (feltarbeid, laboratoriearbeid, kurs o.l) Rapportering og oppfølging i forskerutdanningen Forskningsutvalget har i tillegg gått gjennom alle trinn i oppfølgingen av forskerutdanningskandidatene. I en årrekke har Forskningsutvalget gjennomført progresjonssamtaler med forskerutdanningskandidatene. Dette er en oppfølging av kandidatene i forhold til rammene i den enkelte kandidats forskerutdanning. På grunnlag av progresjonssamtalene med alle kandidatene utarbeider Forskningsutvalget en Løypemelding for forskerutdanningen. Forskningsutvalget har sett et behov for å følge opp kandidatene i forhold til den faglige utviklingen i tillegg til det som allerede gjøres i veilederteamene. I Forskningsstrategien er det nevnt som mål å innføre en midtveisevaluering av forskerutdanningskandidatene. Forskningsutvalget har på grunnlag av dette utarbeidet et opplegg for midtveisvurdering. Valg av navnet midtveisvurdering istedenfor evaluering er for å kunne få frem at dette er en faglig vurdering av kandidatene. En ønsket heller ikke en forvirring i forhold til evaluering i betydningen studentevaluering hvor studentene evaluerer seg selv og studiet. Et eget opplegg for midtveisevurdering er utarbeidet som en oppfølging av Forskningsstrategien. Midtveisvurdering av forskerutdanningskandidatene skal ha følgende mål: å gjøre opp status for prosjektets progresjon og utvikling gi kandidatene anledning til å presentere arbeidet i sin helhet til en komité for vurdering Midtveisvurdering Forskningsutvalget foretar en midtveisvurdering av kandidatene som er kommet midtveis i forskerutdanningen sin. Midtveisvurderingen arrangeres én gang pr. semester hvor alle kandidater som er midtveis i forskerutdanningsløpet sitt skal presentere status på alle sine arbeider i forhold til metoder, mål og resultater. Midtveiskandidatene får nedsatt en komité bestående av 2 vitenskapelige fra Forskningsutvalget og 1 vitenskapelig (ekstern). Vurderingen gjennomføres i lukket forum med komiteen og kandidaten som deltakere og veilederteamene som observatører. Midtveiskandidatene skal få beskjed om midtveisvurderingen senest 2 måneder før vurderingen slik at de kan forberede seg og planlegge arbeidet i forhold til vurderingen. Kandidaten skal 1 måned før vurderingen sende inn all skriftlig dokumentasjon som er tilgjengelig i forhold til forskerutdanningsprosjektet; ferdige manuskript, utkast til manuskript, litteraturoversikter, oversikt over avlagte kurs og formidlingsaktiviteter. Forskerutdanningskandidaten presenterer status på sine arbeider i forhold til metoder, mål og resultater i form av en presentasjon for komiteen. Komitéen vurderingen kandidatens arbeider i forhold til de krav som stilles til avhandlingen. Komiteen skal også vurdere hvorvidt de etiske sidene ved forskningsarbeidene er ivaretatt. Midtveisvurderingen arrangeres på engelsk i de tilfeller hvor kandidaten eller én av komitémedlemmene er engelskspråklig. Midtveisvurderingen er tenkt som en faglig gjennomgang av og tilbakemelding på forskerutdanningsprosjektet og den vil derfor ikke betraktes som en eksamen. Det er 5

6 imidlertid en vurdering som vil kunne fange opp kandidater som bør veiledes ut av forskerutdanningen grunnet mangel på faglig progresjon. Midtveisvurderingskomiteen (2 vitenskapelige fra Forskningsutvalget) fungerer ett år av gangen. Komiteen skal levere en samlet rapport til Forskningsutvalget etter hver midtveisvurdering. Midtveisrapportene skal inngå som en del av den årlige løypemeldingen om forskerutdanningen. Forskningsutvalget foreslår følgende tiltak: Forskningsutvalget godkjenner forslag til midtveisvurdering Forskningsutvalget skal årlig utarbeide en løypemelding for forskerutdanningen på grunnlag av kandidatenes og veiledernes fremdriftsrapporter. Gjennomføringen av midtveisvurderingen bør være fleksibel i den grad at den kan gjennomføres på andre måter enn et felles seminar. I tilfeller hvor veilederteamet og kandidaten ønsker å arrangere midtveisvurdering selv etter en annen modell, må dette oppgis til Forskningsutvalget, og minst 1 av Forskningsutvalgets midtveisvurderingsrepresentanter skal delta som observatør for å kunne rapportere til FU. Saken legges fram for Fakultetsstyret med følgende forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner Forskningsutvalgets forslag til tiltak for kvalitetssikring av forskerutdanning slik de fremkommer i saksforelegget. Fakultetsstyret godkjenner Håndbok for forskerutdanningen ved Det odontologiske fakultet. Magne Raadal Dekanus Petter Bomann-Larsen Fakultetsdirektør Vedlegg: NOKUTs Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning Håndbok for forskerutdanningen ved Det odontologiske fakultet GKI 6

7 Håndbok for forskerutdanningen Det odontologiske fakultet Forskerutdanningen har en normert tidsramme på tre år og omfatter et selvstendig vitenskapelig arbeid som dokumenteres gjennom en avhandling som skal forsvares offentlig i disputas. I tillegg omfatter den organiserte forskerutdanningen en opplæringsdel av (minst) ett semesters varighet. Forskerutdanningen ved Det odontologiske fakultet er en del av den generelle forskerutdanningen ved UiB. Fakultetet legger tirette for forskerutdanningskurs ved fakultetet, benytter kurs ved andre fakultet, og i noen grad ved andre institusjoner. DOF har et nært samarbeid med fire ulike forskerskoler og innen disse tematiske områdene er opplegget tett integrert med forskerskolene: Forskerskole i inflammasjon Forskerskole i nevrovitenskap Forskerskole i internasjonal helse Forskerskole i translasjonell kreftforskning I tillegg arbeider Det odontologiske fakultet med å opprette egen Forskerskole i biomaterialer i løpet av Fakultetets forskning er organisert i hovedsak i fem tematiske forskningsgrupper som er aktive i forskerutdanningen. De fem tematiske forskningsgruppene har tilknytning til én eller flere forskerskoler. Forskningsgruppene er sammensatt av seniorforskere og yngre forskere i form av postdoktorer og forskerutdanningskandidater. Forskerutdanningsprosjekt skal som hovedregel legges til en av de tematiske forskningsgruppene. Disse forskergruppene er som følger: Forskergruppe i biomaterialer Forskergruppe i samfunns- og atferdsodontologi Forskergruppe i inflammasjoner og infeksjoner Forskergruppe i kreftbiologi Forskergruppe i kraniofacial utvikling og funksjon Fakultetet har et overordnet og koordinerende ansvar for forskerutdanningen. Fakultetet tilbyr en forskerutdanning som er forsøkt integrert med mastergradsutdanningene i Oral sciences og International health, samt spesial-/spesialistutdanningen. Dette betyr at kurs som tilbys ved Det odontologiske fakultet legges opp mot alle de tre utdanningene. Det er muligheter for å søke overgang fra mastergradsprogrammet til forskerutdanningen. Hvis progresjonen ikke er god nok på forskerutdanningen er det mulig å avslutte programmet med en mastergrad i Oral sciences eller International health istedenfor en doktorgrad (PhD). Intranettsidene som informerer om forskerutdanningen, er utformet for PhD-graden, som ble innført fra 11. oktober Målgruppen for informasjonen på intranett omfatter alle med tilknytning til den organiserte forskerutdanningen; søkere til forskerutdanningen, forskerutdanningskandidater, veiledere, vitenskapelig og administrativt ansatte ved institutter og forskerskoler, samt medlemmer av bedømmelseskomiteer og disputasledere. Intranettsidene er forsøkt organisert slik at de ulike målgruppene raskt kan finne fram til ønsket informasjon. Etter lenker til Universitetet i Bergens doktorgradsreglement, følger Forskerutdanningens A til Å. Dette er en håndbok som først og fremst gir praktisk informasjon om rutiner, prosedyrer, frister og liknende. Under Kurs og seminar finnes en oversikt over faglige tilbud som arrangeres av de ulike fakultet og de ulike forskerskolene. Den frie graden dr.philos. har en egen forskrift og omfattes ikke av ordningene for organisert forskerutdanning, og skal dermed ikke brukes som en del av den organiserte forskerutdanningen. Teksten under Innlevering, bedømmelse og disputas i Forskerutdanningens A til Å, gir sammen med forskriften nødvendig informasjon. Kandidater som er tatt opp på et forskerutdanningsprogram kan ikke framstille seg for dr.philos.-graden. Forskerutdanningens A til Å Denne håndboken gir praktisk informasjon og veiledning om rutiner og prosedyrer knyttet til forskerutdanningen. Håndboken er utformet for PhD-graden, som ble innført fra 11. oktober Den retter seg mot søkere til forskerutdanningen, forskerutdanningskandidater, veiledere, vitenskapelig og administrativt ansatte ved instituttene og forskerskolene, medlemmer av bedømmelseskomiteer og 7

8 disputasledere. Håndboken er organisert slik at den følger hovedforløpet i forskerutdanningen; først gis opplysninger om søknad og opptak, dernest om studiet, og så avslutning, innlevering og disputas. I de ulike avsnittene er det lagt inn lenker til skjema og andre relevante dokumenter. Håndboken er et supplement til informasjon om den faglige organiseringen og tilretteleggingen av forskerutdanningen ved fakultetet. Informasjon om faglige aktiviteter som tilbys forskerutdanningskandidatene, som f.eks. kurs og seminar, finner en under punktet Kurs og seminar. De som skal søke om å bli bedømt for graden dr.philos., kan gå rett til Innlevering, bedømmelse og disputas, som sammen med Forskrift for graden dr.philos. gir den nødvendige informasjon. Opptak til forskerutdanningen ved Det odontologiske fakultet De formelle kravene og prosedyrer ved opptak til forskerutdanningen ved Det odontologiske fakultet er hjemlet i reglementet for PhD-graden ved Universitetet i Bergen, som ble vedtatt av Universitetsstyret 12. juni 2003 med ikrafttredelse 20. juni Søkere oppfordres til å gjøre seg kjent med reglementet og gjeldende opptakskrav samtidig med at doktorgradsprosjektet planlegges. Alle søkere må dessuten kontakte den aktuelle forskergruppe så tidlig som mulig i prosessen både for å få faglig hjelp i utarbeidelse av prosjektbeskrivelsen og for å avklare hvem som kan være aktuelle veiledere. Ankerlinker: Opptakskrav Søknad og søknadsbehandling Avtale om opptak Veiledning til søkere til universitetsstipendiatstilling ved UiB Opptakskrav For opptak forutsettes at søkeren har godkjent utdanning, tilstrekkelig finansiering og godkjent prosjektbeskrivelse og plan for gjennomføring av forskerutdanningen. Planen skal omfatte både forskningsprosjektet og opplæringsdelen. Tilknytning til forskergruppe Ved opptak blir kandidaten knyttet til en relevant forskergruppe og et veilederteam. De som knyttes til en forskerskole har sine veiledere som del av denne tilknytningen. Det er en forutsetning for opptak at forskergruppen har dokumentert kompetanse og kapasitet til å veilede kandidaten, samt at forskergruppen har en aktiv deltakelse i forskerutdanningen. Forskergruppens institusjons-cv (publikasjoner, kandidater) skal legges ved søknaden. Videre skal forskergruppen i form av aktuelle veiledere delta aktivt i utformingen av prosjektbeskrivelsen og i opplegget av selve forskerutdanningen. En kandidat kan være tilknyttet en hovedveileder fra et annet fakultet enn det odontologiske så lenge hovedveilederen er aktiv deltaker i en forskergruppe ved Det odontologiske fakultet. Utdanningsbakgrunn For opptak kreves gjennomført femårig mastergrad i odontologi eller annet relevant fagfelt eller tilsvarende utdanning (hovedfag, profesjonsgrad e.l.). Minstekravet for søkere som har vitnemål med tallkarakterer, er laud både på hovedoppgaven og hovedfaget som helhet. For søkere som har vitnemål med bokstavkarakterer, skal karakteren være A eller B både på hoved-/masteroppgaven og for hovedfaget/mastergraden som helhet. For søkere som ikke har graderte karakterer (bestått/ikke bestått) vil vurderingen av eventuelle publikasjoner og tilleggsutdanning utover mastergrad være avgjørende. Et faglig intervju kan være del av denne vurderingen. Referanser som kan bekrefte ens vitenskapelige kapasitet, vil også støtte søknaden i de tilfeller hvor søker ikke har karakterer på grunnutdanning. Søkere som har mastergrad fra utenlandsk lærested, eller som ikke har 5-årig disiplinbasert mastergrad eller tilsvarende, skal legge ved oversikt over pensum til hovedfag/mastergrad. Utenlandske eksamener og grader vurderes gjennom ordinære rutiner ved Utdanningsavdelingen. Finansiering Søker må sammen med veilederne legge fram dokumentasjon på tilfredsstillende finansiering, både til livsopphold og forskningsutgifter for hele forskerutdanningsperioden. Det forutsettes at minst 50 % av 8

9 arbeidstiden kan benyttes til forskerutdanningen. Dette innebærer en samlet opptaksperiode på maksimalt 6 år. Vi forventer at alle kandidatene som blir tatt opp til forskerutdanningen skal ha finansiering som de har fått gjennom åpen utlysning. I praksis kan opptak altså kun påregnes dersom søkeren har finansiering via universitetsstipend, NFR-stipend, kvotestipend eller er ansatt i en rekrutteringsstilling. Fakultetet har anledning til å ta opp selvfinansierte kandidater. Selvfinansierte kandidater må betale ,- pr. år til fakultetet for å dekke husleie, driftsmidler og kontorutstyr, i tillegg til driftsmidler som trengs for å gjennomføre selve forskningsprosjektet, kostnader til livsopphold, helseforsikring etc. Ledige universitetsstipendiatstillinger lyses ut løpende og annonseres i dagspressen og under Ledige stillinger på UiB sine hjemmesider og gjennom ERA MORE portalen ( De enkelte forskergruppene søker stipendiatstillinger gjennom andre ulike kanaler som NFR, Helse Vest, Kreftforening; etc. For utenlandske forskerutdanningskandidater rekrutterer fakultetet gjennom opptaket av Kvotestudenter. Der er søknadsfristen 1. Desember og opptaket skjer i hovedsak gjennom først et opptak til Master s Programme in Oral Sciences. Utover universitetsstipendiatstillingene og kvotestipendiene har fakultetet ikke egne ressurser til rådighet for finansiering av forskerutdanning. Prosjektbeskrivelse Søkere som har mottatt stipend/finansiering på grunnlag av vurdering av prosjektbeskrivelse foretatt av sakkyndig komité, skal legge ved kopi av denne. Andre søkere må levere en prosjektbeskrivelse med et omfang på 5-8 sider. Beskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstillinger og valg av teori og metode. Beskrivelsen skal angi framdriftsplan for de ulike delene av forskningsprosjektet. Det er avgjørende at prosjektet er en del av et forskningsmiljø og at forskningspartnere og forskningsgruppen synliggjøres. Ved vurdering av søknaden vil det bli lagt avgjørende vekt på prosjektets kvalitet, prosjektets gjennomførbarhet innenfor normert tid, dvs. tre år, og kandidatens rolle og evne til å gjennomføre sin del av dette. Følgende viktige momenter må en huske på ved utarbeidelse av prosjektbeskrivelsen: - Søkeren må dokumentere god kjennskap til forskningsområdet, både nasjonalt og internasjonalt - Problemstillingen må være klart framstilt og tilfredsstillende avgrenset. Det må vises at prosjektet innebærer en utvidelse av eksisterende kunnskap, og/eller at kunnskapen gir grunnlag for videre forskning på feltet - Det må vises at de metodene og teoriene som tenkes brukt, er godt egnet til å besvare problemstillingen, eller at det er gode muligheter til å utvikle den nødvendige metode og teori. Analysemetoder må beskrives - Vurderinger knyttet til forskningsetikk - Det skal sannsynliggjøres at prosjektet kan gjennomføres på normert tid og innen de økonomiske rammebetingelsene - Tilknytningen til forskningsmiljø og eventuell forskerskole dokumenteres Søknad og søknadsbehandling Søknad om opptak skrives på eget søknadsskjema. Søknaden stiles til Forskningsutvalget ved Det odontologiske fakultet. Søknader om opptak kan behandles på alle møter i Forskningsutvalget. Søknadsfrister er dermed 2 uker før Forskningsutvalgsmøtene. Møtekalender Forskningsutvalget. (Link) Søknadsskjemaet må være fullstendig utfylt og signert av henholdsvis søker og hovedveileder og følges av de nødvendige vedlegg. Vedleggsliste og veiledning for utfylling er tatt inn i skjemaet. Søknaden må ikke være stiftet, men kan være heftet med binders. Dokumenter med trykk på begge sider bør helst unngåes. Forskningskonsulenten ved fakultetet skal påse at søknaden er fullstendig og at kravene til utdanningsbakgrunn og finansiering er oppfylt. Det er fakultetets Forskningsutvalg som vurderer søknaden og foretar opptaket. Som ledd i vurderingen skal Forskningsutvalget ta stilling til om prosjektet kan gjennomføres med de økonomiske midler som kandidaten har til rådighet. Driftsmiddelbeløpet er for tiden kr Hvis kandidaten har en finansieringsplan som overstiger driftsmidlene fra fakultetet, skal det legges ved en erklæring om at forskergruppen ved veiledere vil stille til rådighet nødvendige midler for at kandidaten kan gjennomføre sin forskerutdanning på forsvarlig måte. Forskningsutvalget foretar endelig behandling og vedtak om opptak. Ved opptak oppnevnes samtidig hovedveileder og medveiledere. Alle søkere får skriftlig melding fra fakultetet om vedtaket. Link: Søknadsskjema 9

10 Avtale om opptak Opptak til forskerutdanningen ved fakultetet gjøres normalt gjeldende for tre år, alternativt fire år dersom pliktarbeid inngår i finansieringsplanen. Dobbeltkompetansekandidater får opptak på 6 år. Alle som blir tatt opp, må inngå skriftlig avtale om dette. Avtalen sendes til kandidaten sammen med opptaksbrevet og skal returneres til fakultetet i utfylt og signert stand innen én måned. Avtalen består av tre deler: Del A. Generell del. Del A skal signeres av forskerutdanningskandidat, forskningsgruppeleder og fakultet ved prodekan for forskning. Del B. Avtale om faglig veiledning i forskerutdanningen. Del B skal signeres av doktorgradskandidat, veiledere og forskningsgruppeleder. Prosentvis fordeling av innsats mellom de ulike fagmiljøene (ved veiledere fra DOF skal forskergruppene føres opp) skal indikeres i avtalen. Denne skal bekreftes ved innlevering av endelig avhandling. Den faglige kreditten skal tildeles forskergruppen (e) og den endelige fordeling av belønningsmidler skal indikeres ved innlevering av avhandling. Innsatsfordelingene oppdateres ved endt forskerutdanning hvis det har skjedd endringer underveis. Del C. Avtale mellom ekstern institusjon og universitetet om gjennomføring av forskerutdanning. Del C brukes bare for kandidater som enten har ekstern finansiering eller som har arbeidsplass ved annen institusjon enn UiB. Avtalen kan også brukes for kandidater som har arbeidsplass ved annet institutt/fakultet/senter ved UiB enn det kandidaten er knyttet til gjennom opptaksavtalens Del A. Del C skal signeres av doktorgradskandidat, ekstern part og fakultetet. Kandidaten må sørge for at de aktuelle delene av avtalen signeres av veiledere, forskningsgruppeleder og eventuelt ekstern part før den sendes til fakultetet. Prodekan for forskning signerer avtalen på vegne av Universitetet i Bergen. Fakultetet sender kopi av avtalen til kandidat, veiledere, forskningsgruppe og eventuell ekstern part. Avtale ved opptak til organisert forskerutdanning Forskerutdanningskandidater som er ansatt ved UiB og kandidater opptatt gjennom Kvoteprogrammet, skal også inngå kontrakt med UiB om rettigheter til eventuell økonomisk utnyttelse av forskningsresultater som frambringes under arbeidet ved UiB. Kontraktinngåelse skjer i forbindelse med tilsettingen i stipendiatstilling eller opptak til doktorgrad for kvotestipendiater. Retningslinjer til søkere til universitetsstipendiatstilling ved UiB Ledige universitetsstipendiatstillinger lyses ut løpende og annonseres i dagspressen, mobilitetsportalen ERA MORE, NTF s Tidende, Forskerforum og på UiB s hjemmesider under Ledige stillinger. Søknad skrives på eget skjema. Det er utarbeidet veiledning for utfylling av søknadsskjemaet og for bedømmelse av søkere til stipendiatstillinger. Vær oppmerksom på at en først skal søke om opptak til forskerutdanningen etter tilsetting i stipendiatstilling. Kriterier for opptak til PhD legger føringer på tilsetting i stilling som universitetsstipendiat. Ved tilsetting i universitetsstipendiatstilling må en innen 3 måneder etter tiltredelse bli tatt opp til den organiserte forskerutdanningen. De 3 månedene kan således ansees som en prøvetid hvor kandidaten bearbeider forskningsprotokoll, forbereder den logistiske gjennomføringen for prosjektet og søker om opptak. Ledige stillinger ved UiB Lenker: Søknadsskjema for stipendiatstillinger Veiledning for søkere til stipendiatstillinger Veiledning for bedømmelse av søkere til stipendiatstillinger Forskerutdanningens opplæringsdel Innhold og omfang Godkjenning av gjennomført opplæringsdel 10

11 Innhold og omfang Veiledende retningslinjer for opplæringsdelen (link til dok) i den organiserte forskerutdanningen (PhDgraden) ved Det odontologiske fakultet beskriver den obligatoriske og valgfri delen, samt retningslinjer for beregning av studiepoeng av ulike aktiviteter. Kandidaten kan ta forskerutdanningskurs ved UiB eller ved andre institusjoner som tilbyr forskerutdanningskurs som fakultetet kan godkjenne, i Norge eller i utlandet. Dersom kurs fra andre institusjoner enn UiB ikke er vektet i form av studiepoeng, skal fakultetet fastsette hvor mange studiepoeng det skal godskrives med. Fakultetet kan unntaksvis gi fritak for deler av opplæringsprogrammet dersom annen opplæring eller forskningsmessig erfaring som gir tilsvarende kompetanse, kan dokumenteres. Dette fritaket vil kun gjelde krav om obligatoriske fag, men vil ikke gi fritak for omfanget på 30 studiepoeng. Senter for vitskapsteori ved UiB er ansvarlig for undervisningen i vitenskapsteori og etikk. Alle kandidater skal gjennomføre kurs i vitenskapsteori og etikk. Det er også mulig å få godkjent et tilsvarende kurs ved annet universitet i inn- eller utland. Kurs tatt utenfor UiB skal godkjennes av Senter for vitskapsteori (SVT). Kandidatene kan velge mellom de ordinære kursene ved SVT eller det som undervises ved Forskerskolen i Internasjonal helse (SIH) Det anbefales at opplæringsdelen gjennomføres i første del av forskerutdanningen. Kurstilbud og andre faglige aktiviteter finnes under Kurs og seminarer. Godkjenning av gjennomført opplæringsdel Godkjenning av gjennomført opplæringsdel foretas av Forskningsutvalget. For øvrig må opplæringsdelen oppfylle følgende krav: Alle gjennomførte tiltak skal være dokumentert i form av diplom eller kursbevis fra kursarrangøren Kurs som er tatt fem år eller mer forut for opptak til forskerutdanning vil vanligvis ikke bli godkjent, og normalt må minst halvparten av kursene i opplæringsdelen avlegges etter opptak. Formidlingsdelen skal normalt gjennomføres etter opptak eller tilsetting i stipendiatstilling Kurs på mastergradsnivå kan godkjennes som del av opplæringsdelen, så sant de ikke inngår i kandidatens tidligere utdanning på lavere eller høyere grad. Kurs på 100- og 200-nivå kan ikke godkjennes som del av opplæringsdelen Fakultetet kan unntaksvis gi fritak for deler av opplæringsprogrammet dersom annen opplæring eller forskningsmessig erfaring som gir tilsvarende kompetanse, kan dokumenteres. Dette gjelder spesielt for kandidater med spesialistutdanning i klinisk odontologi, medisin eller psykologi. %Skjema for godkjenning av opplæringsdelen% (under utarbeidelse) Når kandidaten søker om å få framstille seg for doktorgraden skal kopi av godkjenningsskjemaet uten vedlegg, legges ved søknaden. Veiledning Tilknytning til forskergruppe Ved opptak blir kandidaten knyttet til en relevant forskergruppe og et veilederteam som har samarbeid med en forskerskole. Det er derfor en forutsetning for opptak at forskergruppen har kompetanse og kapasitet til å veilede kandidaten, samt at forskergruppen har en aktiv deltakelse i forskerutdanningen. Forskergruppens institusjons-cv (publikasjoner, kandidater) skal legges ved søknaden. Videre skal forskergruppen i form av aktuelle veiledere og medforskere delta aktivt i utformingen av prosjektbeskrivelsen og i opplegget av selve forskerutdanningen. En kandidat kan være tilknyttet en hovedveileder fra et annet fakultet enn det odontologiske så lenge hovedveilederen er aktiv deltaker i en forskergruppe ved Det odontologiske fakultet. Veilederteamet Den organiserte forskerutdanningen er en veiledet utdanning hvor kandidaten inngår i et veilederteam bestående av hovedveileder og biveiledere. Sammensetningen av veilederteamet skal ivareta de ulike forskningsmessige aspektene ved de arbeidene som 11

12 inngår i forskerutdanningsprosjektet til den enkelte kandidat. Veilederne skal i samarbeid med kandidaten utarbeide prosjektprotokoll og gi støtte gjennom hele forskerutdanningsprosessen. Veilederne har også et spesielt ansvar for å sørge for at de forskningsetiske forhold ved alle sider ved kandidatens forskerutdanning er i varetatt. I tillegg har alle veilederne ansvar for å sosialisere kandidaten inn i et faglig fellesskap og inkludere forskerutdanningskandidaten som en partner i forskningsgruppen. Veilederne kan ha ulike funksjoner i tillegg til de grunnleggende funksjoner som veileder. Dette gjelder rollene som: Veileder Medforsker Medforfatter Prosjektleder Disse rollene med tanke på ansvar, plikter og rettigheter er presentert i informasjon på UiBs hjemme side for forskerutdanning (LINK). Disse ulike funksjonene overlapper ofte og kan fylles av en og samme person. Det er viktig at både veiledere og forskerutdanningskandidaten er bevisst de ulike funksjonene og de nødvendige grenseoppgangene mellom dem. Forholdet mellom forskerutdanningskandidaten og veilederne avhenger av at disse ulike rollene avklares i forskningssamarbeidet slik at alle involverte parter er klar over hvilke forventninger, plikter og rettigheter som er knyttet til de ulike rollene. Veilederrollen er klart definert i veilederkontrakten, del B i avtalen om organisert forskerutdanning, hvor både kandidat og veiledere skriver under. Dette er en gjensidig avtale med gjensidige forpliktelser og rettigheter. Rollene som medforfatter, medforsker og prosjektleder omfattes ikke spesifikt av denne avtalen og bør derfor avklares i relasjonen mellom kandidat og veiledere. Dette er en avklaring som bør skje så raskt som mulig etter opptak til forskerutdanningen. Etiske retningslinjer i forholdet mellom veiledere og forskerutdanningskandidat er beskrevet i eget dokument og det påligger både veiledere og forskerutdanningskandidat å gjøre seg kjent med innholdet i dokumentet. Det odontologiske fakultet arrangerer årlig en veiledersamling for alle veiledere knyttet til forskerutdanningskandidater ved Det odontologiske fakultet. I tillegg oppfordres alle veiledere til å ta kurs i veiledningspedagogikk som tilbys ved UiB. (LINK). Linker: Etiske retningslinjer forholdet veileder-forskerutdanningskandidat Code of Conduct (EUcommission) Vancouverreglene Internasjonalisering Forskerutdanningskandidatene oppfordres til å oppholde seg ved en utenlandsk forskningsinstitusjon som en del av forskerutdanningen såfremt dette er en integrert og tjenlig del av forskningsprosjektet. Oppholdet må settes i en faglig sammenheng og kandidaten skal reise i de prosjektnettverkene forskningsgruppen har etablert samarbeid med. Feltarbeid bør ikke overstige mer enn 1/4 av forskerutdanningstiden. Kandidater på feltarbeid er forpliktet å ha kontinuerlig kontakt med veilederne. Alle kandidater som reiser til utlandet i løpet av forskerutdanningstiden skal levere utreisepapirer til Forskningsutvalget med kontaktinformasjon i utlandet. Dette er et pålegg i forbindelse med det ansvar UiB har for alle kandidatene som oppholder seg utenlands deler av tiden som forskerutdanningskandidat. LINK SKJEMA. Forskerutdanningskandidatens sosiale rettigheter skal ivaretaes også ved utenlandsopphold. ERAMOREs mobilitetsportal kan benyttes for å innhente praktisk informasjon forbundet med et utenlandsopphold som en del av forskerutdanningen. Rapportering og oppfølging Forskerutdanningskandidat og veiledere skal hvert år levere separate skriftlige rapporter om framdriften i forskerutdanningen. Veiledere og kandidat plikter aktivt å følge opp forhold som kan medføre fare for forsinket eller manglende gjennomføring av forskerutdanningen, slik at utdanningen, så langt som mulig, kan bli gjennomført innenfor normert tidsramme. Manglende eller utilfredsstillende framdriftsrapportering kan medføre tvungen avslutning av forskerutdanningen før avtaleperiodens utløp. Progresjonssamtaler Forskningsutvalget gjennomfører årlige progresjonssamtaler med forskerutdanningskandidatene på grunnlag av framdriftsrapportene. Prodekan for forskning og forskningskonsulent gjennomfører samtale med alle kandidatene senhøstes hvor alle forhold vedrørende forskerutdanningen kan belyses. Forskningsutvalget har det overordnede faglige ansvaret for Forskerutdanningen og gjennomfører i den sammenheng progresjonssamtaler med alle forskerutdanningskandidatene knyttet til Det odontologiske fakultet. Progresjonssamtalene er en oppfølging av fremdriftsrapportene som kandidatene og veilederne rapporterer til Forskningsutvalget tidlig på høsten hvert år. Progresjonssamtalene gjennomføres av Prodekan for forskning og forskningskonsulent og er et ledd i kvalitetssikringen av forskerutdanningen. I samtalene fokuseres det på: 12

13 På overordnet nivå: Forholdet mellom forventet og faktisk progresjon i forhold til kandidatens tid i utdanningen Og hvordan dette henger sammen med: Gjennomføring av kurs Veiledernes rolle i prosjektet(ene) Etiske utfordringer (i prosjektet, i forskningssamarbeid, i publikasjonspraksis) Skriveprosess og publiseringspraksiser Tilknytning til forskergruppe/forskerskole Fokus er på kandidatens progresjon og hvilke tiltak som eventuelt er nødvendig å gjennomføre for å bedre denne. Samtalene åpner også for å drøfte rammene i forskerutdanningen, og ikke kun kandidatens faglige progresjon. Kandidatene skal også ha mulighet til å ta opp de tema som kandidaten selv finner det hensiktsmessig å drøfte. Midtveisvurdering Midtveisvurdering av forskerutdanningskandidatene skal ha følgende mål: å gjøre opp status for prosjektets progresjon og utvikling gi kandidatene anledning til å presentere arbeidet i sin helhet til en komité for vurdering Forskningsutvalget foretar en midtveisvurdering av kandidatene som er kommet midtveis i forskerutdanningen sin. Midtveisvurderingen arrangeres som et seminar én gang pr. semester hvor alle kandidater som er midtveis i forskerutdanningsløpet sitt skal presentere status på alle sine arbeider i forhold til metoder, mål og resultater. Midtveiskandidatene får nedsatt en komité bestående av 2 vitenskapelige fra Forskningsutvalget og 1 vitenskapelig (ekstern). Vurderingen gjennomføres i lukket forum med Komiteen og kandidaten som deltakere og veilederteamene som observatører. Midtveiskandidatene skal få beskjed om midtveisvurderingen senest 2 måneder før vurderingen slik at de kan forberede seg og planlegge arbeidet i forhold til vurderingen. Kandidaten skal 1 måned før vurderingen sende inn all skriftlig dokumentasjon som er tilgjengelig i forhold til forskerutdanningsprosjektet; ferdige manuskript, utkast til manuskript, litteraturoversikter, oversikt over avlagte kurs og formidlingsaktiviteter. Forskerutdanningskandidaten presenterer status på sine arbeider i forhold til metoder, mål og resultater i form av en presentasjon for Komiteen. Komiteen vurderer kandidatens arbeider i forhold til de krav som stilles til avhandlingen. Komiteen skal også vurdere hvorvidt de etiske sidene ved forskningsarbeidene er ivaretatt. Midtveisvurderingen arrangeres på engelsk i de tilfeller hvor kandidaten eller én av komitémedlemmene er engelskspråklig. Midtveisvurderingen er tenkt som en faglig gjennomgang av og tilbakemelding på forskerutdanningsprosjektet og den vil derfor ikke betraktes som en eksamen. Det er imidlertid en vurdering som vil kunne fange opp kandidater som bør veiledes ut av forskerutdanningen grunnet mangel på faglig progresjon. Midtveisvurderingskomiteen (2 vitenskapelige fra Forskningsutvalget) fungerer ett år av gangen. Komiteen skal levere en samlet rapport til Forskningsutvalget etter hver midtveisvurdering. Midtveisrapportene skal inngå som en del av den årlige løypemeldingen om forskerutdanningen. Løypemelding Framdriftsrapportene, progresjonssamtalene og midtveisevalueringene danner grunnlag for den årlige løypemeldingen om forskerutdanningen og skal foreligge på begynnelsen av hvert kalenderår. Forskningsutvalget skal på grunnlag av løypemeldingen foreslå eventuelle tiltak for forbedringer i forskerutdanningen. Løypemeldingen skal sendes ut til alle veiledere og samarbeidende forskerskoler. Rapportering 2006: Rapporteringsfrist for forskerutdanningskandidater og deres hovedveiledere er 1. september Framdriftsrapport - kandidat Framdriftsrapport - hovedveileder 13

14 Avhandlingen Arbeidet med avhandlingen utgjør hoveddelen av forskerutdanningen, normalt 2,5 år av den normerte studietiden på 3 år. Avhandlingen skal bedømmes av en sakkyndig komité og forsvares offentlig i disputas. Veiledning vedrørende krav til PhD-avhandlingen ved Det odontologiske fakultet beskriver de viktigste krav i forhold til nivå, omfang, forfatterskap og form på avhandlingen. Kompetansenivået forutsettes å være det samme for PhD graden som er en organisert, tidsnormert grad, og dr.philos.- graden som er en fri grad hvor avhandlingen evalueres og forvares på samme måte som PhD graden. Prinsippet om likeverdighet refererer til faglig nivå og kvalitet, ikke til avhandlingens omfang. Fraværet av krav til organisert opplæring ved dr.philos.-graden forventes kompensert ved at selve avhandlingsarbeidet er noe mer omfattende. Uansett grad skal doktoranden tilfredsstille de samme minstekrav til forskerkompetanse når det gjelder problemformuleringer, presisjon og logisk stringens, originalitet, beherskelse av aktuelle analysemetoder og refleksjon over deres muligheter og begrensninger, samt oversikt over, forståelse av og et reflektert forhold til annen forskning på området. Avhandlingen skal vise kandidatens selvstendige vitenskapelige arbeid på høyt faglig nivå, og det totale forskningsbidraget kandidatens arbeid er en del av. Dette innebærer at avhandlingen skal kunne bidra til å utvikle ny faglig kunnskap, at den tilfredsstiller internasjonal standard på fagområdet, og at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Avhandlingen kan være et frittstående arbeid eller en videreføring av faglig arbeid som er utført tidligere i studiet. Avhandlingen skrives på et språk som kommuniserer godt med det internasjonale forskermiljøet i feltet. I de fleste tilfeller vil det være engelsk. Det skal utarbeides et sammendrag av avhandlingen på engelsk (1-3 sider), som skal følge avhandlingen, samt et allment tilgjengelig sammendrag både på norsk og engelsk. Veiledning vedrørende krav til PhD-avhandlingen ved Det odontologiske fakultet Vedtatt av Styret for Det odontologiske fakultet En avhandling til PhD-graden ved Det odontologiske fakultet skal inneholde nye observasjoner av vitenskapelig verdi innenfor det odontologiske feltet. Som en hovedregel skal avhandlingen bestå av flere artikler publisert i tidsskrift med uavhengig fagbedømming. I tillegg skal det lages en samlet presentasjon av de vitenskapelige resultatene med en inngående og oppdatert sammenstillende vitenskapelig diskusjon. Det gis åpning for å levere monografier dersom formatet ikke gjør det mulig å publisere materialet som artikler i et tidsskrift. 1. Kravet til god vitenskapelig kvalitet er grunnleggende. Problemstillingene skal være klart og presist formulert. Anvendt materiale og metoder skal være adekvate. Resultatene skal gi god og kontrollerbar dokumentasjon. Tabeller, figurer og andre illustrasjoner skal være presentert på en hensiktsmessig måte. Konklusjonene skal være holdbare. Litteraturbehandlingen skal være adekvat med hensyn til kritisk utvalg og vurdering. Henvisningene skal være konkrete. Presentasjonen av teksten skal være klar, presis og språklig tilfredsstillende. 2. Omfanget av doktorarbeidet skal være slik at graden kan oppnås ved forskningsinnsats tilsvarende 3 årsverk. En doktoravhandling bør minst bestå av 3 vitenskapelige artikler utarbeidet for internasjonale tidsskrift med uavhengig fagbedømming. Dersom kandidaten både har lagt ned uvanlig stor arbeidsinnsats i en artikkel og artikkelen er av meget høy kvalitet, kan antallet likevel reduseres. På den annen side kan det kreves flere artikler dersom disse har et begrenset vitenskapelig innhold. Minst 1 artikkel må være akseptert for publisering ved innleveringstidspunktet av avhandlingen. 3. Doktoravhandlingen skal i tillegg til enkeltartikler inneholde en samlet presentasjon av de vitenskapelige resultatene med en inngående og oppdatert sammenstillende diskusjon. Denne samlede fremstillingen skal være et vitenskapelig dokument der kandidaten har mulighet for å utdype og eventuelt korrigere aspekter i artiklene. Den skal vise vitenskapelig innsikt og modenhet, samt evne til å penetrere spesialiserte vitenskapelige problemstillinger. Sammenstillingen kan eventuelt ta form som en oversiktsartikkel, da med doktorgradskandidaten som førsteforfatter. 4. Doktorgradskandidaten bør som hovedregel være førsteforfatter på minst 2 artikler. I tilfeller hvor kandidaten ikke er førsteforfatter, må hans/ hennes selvstendige innsats være klart definert. Under disse forutsetninger kan samme artikkel inngå i flere doktoravhandlinger. Med avhandlingen skal det følge en erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt delarbeid, underskrevet av kandidat, hovedveileder og eventuelt biveileder. 5. En avhandling kan unntaksvis i sin helhet være et fellesarbeid for to doktorgradskandidater. Avhandlingen skal da i omfang tilsvare to vanlige doktorgradsavhandlinger. I tillegg skal hver enkelt 14

15 kandidats selvstendige innsats være klart definert og utgjøre omkring halvparten av det vitenskapelige arbeidet. Dette gjelder også sammendraget. 6. Ikke publiserte monografier skal bedømmes etter samme kriterier som en samling av trykte artikler med sammenskriving. Det betyr at minimumskravene til vitenskapelig kvalitet og kvantitet er identiske. 7. Følgende dokumenter regulerer de formelle krav til PhD-graden ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Reglement for graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet i Bergen av , ikrafttredelse I tillegg finnes Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader, godkjent av Det norske universitetsråd Bedømmelse av avhandling I bedømmelsen av avhandlingen legges det spesiell vekt på om avhandlingen er et selvstendig og helhetlig vitenskapelig arbeid på høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon, behandling av litteratur og framstillingsform. Spesielt vurderes om materialet og metodene er tjenlige for de spørsmål som reises i avhandlingen og om argumentene og konklusjonene som framføres, er holdbare. Universitets- og høgskolerådets Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader sendes til bedømmelseskomiteens medlemmer og skal legges til grunn ved vurderingen av hvorvidt avhandlingen tilfredsstiller kravene til en norsk doktorgrad. Ferdigstilling og trykking av avhandlingen Arbeidet med ferdigstilling og trykking av avhandlingen skjer i samarbeid mellom kandidat, fakultet og Allkopi. UiB har inngått en avtale med Allkopi som skal sikre en enkel, rimelig og profesjonell håndtering av prosessen fra manus til ferdig avhandling. Formidlingsavdelingen ved UiB har utformet et standardomslag som skal brukes ved trykking av alle doktoravhandlinger ved UiB. Videre er det utarbeidet en enkel tekstmal som kan brukes ved skriving av innhold. Mer informasjon om dette finnes på sentraladministrasjonens intranettsider under produksjon av doktoravhandlinger. Allkopi har gitt ut heftet Hvordan forberede produksjon av doktoravhandlinger? som beskriver prosessen. Doktorgradskandidater i sluttfasen kan får heftet fra fakultetet. Prosessen er i korthet som følger: 1. Så snart positiv innstilling fra komiteen foreligger, tar kandidaten kontakt med Allkopi v/ Ivar Hallem (tlf / , ivar.hallem@allkopi.com) for gratis konsulentbistand for å sikre at formattering mm. blir slik at trykkeprosessen blir så enkel som mulig. Allkopi gir prisoverslag på ulike alternativer. 2. Kandidaten får oppgitt bestillerkode fra fakultetet. 3. Det skal trykkes 6 eksemplarer til Nasjonalbiblioteket, 3 til Universitetsbiblioteket og 6 eksemplarer til fakultetet. I tillegg kommer det antall kandidaten selv har bruk for. 4. Allkopi leverer avhandlingene til bibliotekene og kandidaten/fakultetet. Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputasen. 5. Avhandlingen skal publiseres i fulltekst i BORA når disputasen er endelig godkjent. Ved levering av avhandling skal kandidaten signere på eget skjema for publisering i BORA hvis en ikke vil at avhandlingen skal gjøres tilgjengelig i BORA. Driftsmidler Det er en forutsetning for opptak på forskerutdanningen at doktorgradskandidaten har tilstrekkelig finansiering til å gjennomføre utdanningen. Driftsmidlene skal typisk dekke innkjøp av bøker og programvare, kurs- og konferansedeltakelse, utgifter til mindre laboratorieutstyr, datainnsamling og - bearbeiding, utgifter til feltarbeid, språkvask etc. Dersom gjennomføring av doktorgradsprosjektet forutsetter kostnader som overstiger de ordinære driftsmidlene som inngår i stipendet, må finansieringen av slike kostnader være avklart med forskergruppen før en søker om opptak. 15