PLAN FOR HJORTEVILT for Øvre Surnadal hjorteviltområde Gjeldende for perioden

Transkript

1 PLAN FOR HJORTEVILT for Øvre Surnadal hjorteviltområde Gjeldende for perioden Godkjent i stiftelsesmøtet i Øvre Surnadal hjorteviltområde, den

2 Innhold Del 1. Innledning Grenser og beskrivelse av området Inndeling i jaktfelt Del 2. Målsettingen med planen... 4 Driftsplanens formål... 4 Hovedmålsetting... 4 Delmål... 4 Del 3. Status og vurdering av hjorteviltet Hjorteviltets utbredelse... 4 Fellingsstatistikk... 5 Slaktevekter av felte dyr... 6 Sett dyr data... 7 Del 4 Handlingsplan Jaktfeltinndeling... 7 Avskytingsplan... 8 Avskyting av hjort i perioden... 8 Avskyting av elg i perioden... 9 Avskyting av Rådyr i perioden Del 5 Gjennomføring Jaktregler og reaksjonsbestemmelser Regler ved feilskyting Del 6 Tiltak Registrering / overvåking av bestand Andre tiltak Vedlegg Vedlegg 1. Kart med grenser for hjorteviltområdet og jaktfeltgrenser Vedlegg 2. Oversikt over eiendommer pr. jaktfelt Vedlegg 3. Oversikt over medlemmer og andeler Vedlegg 4: Vedtekter for Øvre Surnadal hjorteviltområde

3 Del 1. Innledning. Navnet for hjorteviltområdet er Øvre Surnadal hjorteviltområde og er gjeldende for forvaltningen av hjort, elg og rådyr. Grenser og beskrivelse av området. Øvre Surnadal hjorteviltområde er medlem i Surnadal storvald og dekker store deler av Øvre Surnadal. Totalt areal er ca dekar. Tellende areal for hjort/elg/rådyr er på dekar. Kart med inntegna grenser for Øvre Surnadal hjorteviltområde, vedlegg 1. Eiendommer som er med i Øvre Surnadal hjorteviltområde, vedlegg 2. Vedtekter for Øvre Surnadal hjorteviltområde, vedlegg 3. Inndeling i jaktfelt. Øvre Surnadal hjorteviltområde består av 14 jaktfelt, som vist i tabell 1. Jaktfelt nr: (i hjorteviltregistret) Jaktfelt namn: Tellende areal: 1566J0052 Solem-Skjermo-Moen J0053 Fiske J0054 Dønnen-Dalsegg J0055 Sande J0063 Sæter-Harrang J0057 Garden J J0059 Fugelsøysetra-Litlesetra J0060 Utiton/Skjermomarka J0062 Liagarden J J0061 Svartåmoen-Slettåmoen J0064 Røv J0065 Røsta-Pebua J0066 Eiterdalen J0067 Kløftsetra SUM Tabell 1. Jaktfelt i Øvre Surnadal hjorteviltområde. 3

4 Del 2. Målsettingen med planen Driftsplanens formål Er å bidra aktivt til en positiv forvaltning av hjorteviltstammene i Øvre hjorteviltområde. Ivareta grunneigarane sine rettar, samt ta ansvar for forvaltning av egne hjorteviltressurser. Hovedmålsetting Forvalte en bærekraftig hjorteviltstamme med optimal produksjon og avkastning, sunne og friske dyr, god kjønns og aldersfordeling og med en passende størrelse i forhold til leveområdets bæreevne og skadepress for annen virksomhet. Delmål Bestandsutvikling Delmål Hjort Det tas sikte på å holde bestanden av hjort innenfor Øvre Surnadal hjorteviltområde på dagens nivå og ha ei avskyting som begunstiger områder med liten hjortebestand i jakttida. Ta vare på en gunstig bestandssammensetning som gir god produksjon, dyr med høye slaktevekter og god kondisjon. Delmål Elg Bestanden av elg holdes på samme nivå som i 2016, innenfor Øvre Surnadal hjorteviltområde. Beholde kvaliteten i bestandssammensetningen gjennom å ta vare på topp-produserende kyr og eldre okser. Delmål Rådyr Det tas sikte på å sikre bestanden av rådyr innenfor Øvre Surnadal hjorteviltområde. Del 3. Status og vurdering av hjorteviltet. Hjorteviltets utbredelse Hjort Hjorten er spredt i Øvre Surnadal hjorteviltområde, men det er til dels store forskjeller i tetthet og mengde i de ulike jaktfeltområdene. 4

5 Elg Elgen er stort sett spredt rundt om i området både sommer og vinterstid med en relativt stor bestandstetthet. Rådyr Det er liten forekomst av rådyr i Øvre Surnadal hjorteviltområde. Fellingsstatistikk Hjort, elg og rådyr I tabell 2, 3, 4 og 5 finner en oversikt over felling av hjort, elg og rådyr siste 5 år innafor Øvre Surnadal hjorteviltområde. Hjort, elg og rådyr: År Tildelt hjort Felt hjort Tildelt elg Felt elg Tildelt rådyr Felt rådyr Tabell 2. Tildelt og felt hjort, elg og rådyr i hjorteviltområdet fra 2012 til Hjort: År Tildelt totalt Felt han kalv Felt ho kalv Felt spissbukk Felt ungkolle Felt bukk Felt kolle Felt totalt Fellings % ,0 % ,3 % ,8 % ,4 % ,1 % SUM ,6 % % felte dyr 12,4 % 14,2 % 17,7 % 15,0 % 25,7 % 15,0 % Tabell 3. Tildelt og felt hjort i hjorteviltområdet fra 2012 til Elg: År Tildelt totalt Felt han kalv Felt ho kalv Felt ungokse Felt ungku Felt okse Felt ku Felt totalt Fellings % ,4 % ,2 % ,8 % ,0 % ,0 % SUM ,2 % % felte dyr 13,3 % 16,7 % 6,7 % 11,7 % 31,7 % 20,0 % Tabell 4. Tildelt og felt elg i hjorteviltområdet fra 2012 til

6 Rådyr: År Tildelt totalt Felt hann kalv Felt ho kalv Felt bukk Felt geit Felt totalt Fellingsprosent ,6 % ,6 % ,6 % ,4 % ,6 % Sum ,3 % % felte dyr 7,7 % 7,7 % 61,5 % 23,1 % Tabell 5. Tildelt og felt rådyr i hjorteviltområdet fra 2012 til Slaktevekter av felte dyr Her er utvikling av slaktevekter i hjorteviltområdet. Hjort: Tabell 6. Slaktevekter for hjort felt i hjorteviltområdet i perioden Elg: Tabell 7. Slaktevekter for elg felt i hjorteviltområdet i perioden Rådyr Slaktevekt data foreligger ikke for rådyr og det satses ikke på rapportering av vekter fra felte rådyr. 6

7 Sett dyr data Sett dyr data fra jakta kan brukes til å si noe om utviklingen i bestandene av hjort og elg. I tillegg kan disse tallene brukes til å se på forholdet mellom kolle og bukk i bestanden. De kan også gi en pekepinn på hvor dyra befinner seg i jakttid og hvor mye hjort det finnes i de ulike jaktfelta. I mange områder brukes disse opplysningene når kvotene skal deles ut til neste jaktsesong sammen med andre bestandsopplysninger. Det er da selvsagt viktig at sett dyr (hjort og elg) blir skikkelig utfylt av jaktlaga. Sett hjort: Tabell 8. Oversikt over sett hjort data fra jakta i hjorteviltområdet. Sett elg: Tabell 9. Sett elg i perioden i hjorteviltområdet. Del 4 Handlingsplan. Jaktfeltinndeling Jaktfelta for hjort i hjorteviltområdet er de samme som de tidligere jaktvalda i området, og er beskrevet i Tabell 1. Jakta vil foregå omtrent på samme måte som tidligere. Det ligger muligheter for samarbeid over jaktfeltgrensene som er beskrevet under jaktreglene (se lengre ned). 7

8 Jaktfelta for elg i hjorteviltområdet avviker litt fra jaktfelta for hjort, og er beskrevet i tabell 10. Tabell 10. Jaktfelta for elg i hjorteviltområdet med tellende areal. Jaktfelt nr: (i hjorteviltregistret) Jaktfelt namn: Tellende areal: 1566J0052 Solem-Skjermo-Moen J J0046 Fiske/Dønnem J0055 Sande J0063 Sæter-Harrang J J0059 Fugelsøysetra-Litlesetra J0060 Utiton/Skjermomarka J J0061 Svartåmoen-Slettåmoen J0064 Røv J0065 Røsta-Pebua J0066 Eiterdalen J0067 Kløftsetra SUM Jaktfelta Garden og Liagarden har ikke elgjakt pr. nå. Tabell 10. Jaktfelta for elg i hjorteviltområdet med tellende areal. Nye jaktfelt som blir danna i Øvre Surnadal hjorteviltområde skal være geografisk sammenhengende og ha ei naturlig geografisk og topografisk arrondering. Minsteareal for å få godkjent ett jaktfelt på hjort i Øvre Surnadal Hjorteviltområde er 1000 dekar og for elg 4000 dekar. Avskytingsplan Det blir skrevet en flerårig avskytingsavtale med Surnadal storvald. Den skal inneholde antall fellingsløyver av hjort og elg til Øvre Surnadal hjorteviltområde og mål for fordelinga i avskytningen. Avskytningen av hjort og elg i Øvre Surnadal hjorteviltområde har sitt utgangspunkt i de målsettingene som er satt i denne planen. Hvis uforutsette bestandsendringer skulle skje kan avskytningen endres underveis. Det legges opp til en vurdering av dette hvert år. Avskyting av hjort i perioden Øvre Surnadal hjorteviltområde satser på en avskytning av hjort på dyr pr år i planperioden. Dette gir et uttak i løpet av planperioden på om lag dyr. Fordelinga i kjønn- og alder er beskrevet i tabell 11. 8

9 Årlig kvote hjort Nr. Tildelingsområde Totalt 5 Øvre Surnadal hjorteviltområde Kvote hjort fordelt på alder og kjønn Nr. Tildelingsområde Kalv Spissbukk Kolle Bukk Sum 5 Øvre Surnadal hjorteviltområde % fordeling 32,0 % 15,3 % 32,0 % 20,7 % 100 % * Voksne koller kan ikke overstige 25 % av alle felte dyr i planperioden. Type dyr Fordeling i % Antall dyr for hele perioden Veiledende antall 2017 Veiledende antall 2018 Veiledende antall 2019 Bukk 20,7 % Kolle/ungkolle 32,0 % Spissbukk 15,3 % Kalv 32,0 % Sum 100,0 % Tabell 11. Veiledende fordeling i avskytninga av hjort i planperioden fordelt på alder og kjønn i Øvre Surnadal hjorteviltområde. Styret i hjorteviltområdet oppfordrer til uttak av skrapdyr. Skrapdyr går ikkje av kvoten til jaktfeltet, men av totalkvoten til Surnadal storvald. Kvotene kan tildeles ut til jaktfelta som voksne dyr (bukk eller kolle), ungdyr (bukk eller kolle), kalv og fridyr. Avskyting av elg i perioden Øvre Surnadal hjorteviltområde satser på en avskytning på dyr hvert år i planperioden. Totalt uttak er planlagt til om lag dyr. Fordelinga i kjønn- og alder er beskrevet i tabell 14. Se også tabell 15. Årlig kvote elg Nr. Tildelingsområde Totalt 5 Øvre Surnadal hjorteviltområde Kvote elg fordelt på alder og kjønn Nr. Tildelingsområde Kalv 1,5 okse 1,5 ku Okse* Ku Sum 5 Øvre Surnadal hjorteviltområde % fordeling 33,4 % 13,3 % 13,3 % 20,0 % 20,0 % 100 * Det er ett framtidig mål å få innført slik regel for okse: «Før 10. oktober er det kun tillatt å felle okse med til og med 5 tagger». Utsendinger til første årsmøte i til Surnadal storviltvald setter fram forslag om å få dette innført i Surnadal storviltvald sitt område. 9

10 Type dyr Fordeling i % Antall dyr for hele perioden Veiledende antall 2017 Veiledende antall 2018 Veiledende antall 2019 Okse 20,0 % Ku 20,0 % Ungdyr 26,6 % Kalv 33,4 % Sum Tabell 12. Veiledende fordeling i avskytninga av elg i planperioden fordelt på alder og kjønn Styret i hjorteviltområdet oppfordrer til uttak av skrapdyr. Skrapdyr går ikkje av kvoten til jaktfeltet, men av totalkvoten til Surnadal storvald. Kvotene kan tildeles som voksne dyr (okse eller ku), ungdyr (okse eller ku), kalv og fridyr. Avskyting av Rådyr i perioden Øvre Surnadal hjorteviltområde legger opp til kvotefri jakt på rådyr, og hjorteviltområde tildeles kvotefri rådyrjakt i planperioden

11 Del 5 Gjennomføring. Jaktregler og reaksjonsbestemmelser Generelt 1. De krav som myndighetene setter gjennom de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter skal følges. 2. Vedtatte jaktregler kan kun endres av årsmøte. Jaktreglene skal respekteres og følges av alle som utøver jakt innenfor hjorteviltområdets grenser. 3. Endringer i jaktfeltgrenser og/eller sammenslåing av jaktfelt søkes styret innen 1. juni det aktuelle jaktåret. Styrets avgjørelse og eventuelt endringer i kvoter for de involverte jaktfelt skal skje innen 1.juli. Nedklassifisering, skrapdyr og vektgrenser for hjort og elg: Eldre dyr som ønskes tatt på «ungdyrkvote», og 1½-års dyr som ønskes tatt på kalvkvote, skal kontrolleres av 1 representant utenfor jaktfeltet (oppnevnt av styret). For dyr som veies ved slakting, gis en vektreduksjon på 4 %. På fellingsrapporten skal felte dyr plasseres i korrekt aldersklasse. Skrapdyr går av totalkvoten til Surnadal storviltvald. Det betales ikke fellingsavgift og administrasjonsavgift for godkjente skrapdyr. Skrapdyr skal kontrolleres av en representant utenfor jaktfeltet (oppnevnt av styret). På fellingsrapporten rapporteres riktig alder. Kjeve og tannsett bestemmer alder på dyret. Vektgrenser hjort: Kalv t.o.m. 24. september < 20 kg kvotefritt, kun rapporteres Kalv f.o.m 25. september < 22 kg kvotefritt, kun rapporteres Spissbukk < 45 kg godkjennes som kalv 1½ års kolle < 40 kg godkjennes som kalv Eldre kolle < 55 godkjennes som 1½ års kolle Eldre bukk < 60 kg godkjennes som spissbukk Ungdyr (1½ år) kan felles i stedet for voksne dyr av samme kjønn Kalv kan felles i stedet for ungdyr (1½ år) eller voksne dyr uavhengig av kjønn Vektgrenser elg: Kalv < 45 kg kvotefritt, kun rapporteres 1½ års ku og okse < 90 kg godkjennes som kalv Eldre ku < 145 kg godkjennes som 1½ års ku Eldre okse < 150 kg godkjennes som 1½ års okse Eldre okse T.o.m. 2 takker godkjennes som 1½ års okse Ungdyr (1½ år) kan felles i stedet for voksne dyr av samme kjønn Kalv kan felles i stedet for ungdyr (1½ år) eller voksne dyr uavhengig av kjønn 11

12 Skadeskyting. Skadeskyting skal, i tillegg til de krav som forskriften setter, varsles styret for hjorteviltområdet snarest (samme dag). Ansvarlig for å ha godkjent ettersøksavtale kan være både jaktlag, jaktfelt eller hele hjorteviltområdet. Velg det som er naturlig. Det er ingenting i veien for at hjorteviltområdet skriver ettersøksavtale som gjelder alle. Avgift må da betales inn til hjorteviltområdet. I tillegg til felles avtale kan de som har godkjente hunder bruke de ved ettersøk. Overføring/bytting av kvote mellom jaktfelt. Søknad om dette sendes styret. Styret har anledning til å innvilge 1 dyr eller inntil 30% av tildelt kvote i jaktfeltet. Overføring/bytting skal helst skje mellom nabojaktfelt. Slike avtaler skal være skriftlige og de skal godkjennes av styret før avtalen trer i kraft. Overføring/bytting av 1 dyr av tildelt kvote mellom nabojaktfelt kan skje uten styret sin godkjenning, men styret må bli underretta før jakta blir iverksett. Overgang mellom jaktlaga. Fellesjakt/samjakt. Det oppfordres til at det etableres samarbeide mellom jaktfelta og jaktlaga slik at fellesjakt i deler av jakttida kan utøves. Dette muliggjør en mye bedre utnyttelse av mulighetene som bestandsplanen gir og vil føre til en høyere fellingsprosent. Slike avtaler kan inngås når som helst mellom jaktlaga. Felling av skadedyr. Det oppfordres til at jaktfelt hvor det er stor skade på innmark/skog tillater at andre jaktfelt slipper til for å felle deler av sin kvote her. Jaktfeltet som har skade må ha skutt egen kvote først. Denne fellingen må være målrettet slik at de riktige dyrene tas ut. Regler for bytting/overføring av kvote følges. Styret kan etter søknad tildele skadedyr av kvote som de har i reserve. Skade må være dokumentert av jord- eller skogbrukssjefen ved kommunen. Avvik fra avskytingsplan / overføring av kvote Minimum 1 dyr, begrenset oppad til 10 % (kun hele dyr) av den årlige kvoten kan overføres fra ett år til et annet. For eksempel jaktfelt med en årlig kvote på 10 dyr (til sammen 30 dyr i planperioden) kan overføre 1 dyr fra 2018 til Det kan da felles 10 dyr i 2017, 9 dyr i 2018 og 11 dyr i 2019 (til sammen 30 dyr i planperioden). For å kunne overføre 2 dyr fra ett år til et annet, må den årlige kvoten være minst 20 dyr. Søknad om overføring av kvote sendes styret for godkjenning. Rapportering. Felte dyr av elg, hjort og rådyr skal varsles styret senest innen 24 timer etter felling. Jaktfelta i Folddalen og Vindøladalen rapporterer felling så snart som mulig. 12

13 Skriftlig fellingsrapport (felte hjort, elg og rådyr eget skjema) fra hvert jaktfelt leveres styret innen 5 dager etter at jaktsesongen er slutt. Hvis fellingsrapport ikke er levert innen 5 dager etter 1. purring, kan jaktfeltet bli trukket 1 dyr (fellingstillatelse) til neste år. Overlagt feilrapportering av antall felte dyr eller feil dyrekategori anses som et grovt brudd på jaktreglene og kan føre til reaksjoner som endringer i neste års kvote eller andre reaksjoner som styret eller årsmøtet bestemmer. Alle jaktlaga skal føre SETT HJORT skjema. SETT ELG skjema skal føres når det drives elgjakt, og når elg observeres under hjortejakt. Jaktfeltansvarlig har ansvaret for at dette blir gjennomført. Skjema skal være styret i hende senest 5 dager etter at jaktsesongen er slutt. Rapportering av SETT HJORT, SETT ELG og SLAKTEVEKTER skal skje på Registrering skal utføres innen 5 dager etter at jaktsesongen er slutt. Kontroll av felte dyr. Hodet av felte dyr skal oppbevares i 2 dager etter rapportering for eventuell kontroll. Etter kontroll blir hodet merket. I jaktfelt, eller i deler av jaktfelt, der dette er umulig dokumenteres dette med bilde. Styret fastsetter kontrollrutinene (hyppighet, veiing, merking, etc.). Regler ved feilskyting Feilskutte dyr og reaksjoner på eventuell feilskyting, felles for hjort og elg. Dyr som er skutt utover tildelt kvote på de enkelte jaktfelt må straks rapporteres inn til leder i hjorteviltområdet, slik at styret kan varsles og ta stilling til hva som skal gjøres med dyret. Jaktlag som har skutt et annet dyr enn de har tildelt innenfor kategorien «mild feilskyting», kan forsøke å bytte dette med dyr på annet jaktfelt, fortrinnsvis på nabojaktfelt. Ved grov feilskyting er det ikke anledning til å bytte dersom feilskytingen gjelder eldre bukk/okse med 10 spir eller mer. All bytte av dyr som følge av feilskyting skal godkjennes av styret i Øvre Surnadal hjorteviltområde. Jaktfelt som motsetter seg styrets beslutninger ved grov feilskyting blir ikke tildelt dyr før styrets beslutning er gjennomført. For hjort: Skytes eldre dyr i stedet for kalv: Er dyret fra kg klassifiseres det som mild feilskyting. Er dyret over 54 kg klassifiseres det som grov feilskyting og dyret kan inndras av styret og selges til inntekt for Øvre Surnadal hjorteviltområde. Følgende vektgrenser gjelder for innkreving av avgift: F.o.m. 40 kg. t.o.m 45 kg. kr. 75,- /kg. Over 45 kg. t.o.m 53 kg. kr. 150,- /kg. 13

14 Skytes eldre kolle i stedet for ungkolle (1 1/2 år): Klassifiseres som mild feilskyting. Følgende vektgrenser gjelder for innkreving av avgift: F.o.m. 55 kg. t.o.m. 60 kg. kr. 75,- /kg. Over 60 kg. kr. 150,- /kg. Skytes eldre bukk i stedet for andre kategorier: Klassifiseres som grov feilskyting. Dyret inndras og selges til inntekt i laget. Geviret blir også inndratt og forsøkt solgt. Skytes eldre kolle i stedet for voksen bukk: Klassifiseres som grov feilskyting. Dyret inndras og selges til inntekt i laget. Skytes spissbukk i stedet for kolle (ung eller eldre kolle) eller ung kolle i stedet for spissbukk: Klassifiseres som mild feilskyting. Dyret beholdes, og det betales kr ,- i avgift. Klassifisering; mild og grov feilskyting. Mild feilskyting (se ovenfor) fører til at laget må betale avgift for overliggende antall kg eller ei avgift på kr ,-. Ved gjentatte milde feilskytinger, eller overlagt mild feilskyting fra samme skytter/jaktfelt, kan styret vedta å gi en større avgift, oppad til kr ,- til vedkommende, eller endre framtidig kvote. Mild feilskyting som ikke kan forklares, kan medføre endringer i framtidig kvote for jaktfeltet. Ved mild feilskyting kan feilskutte dyr overtas av andre jaktfelt som har tilsvarende dyr igjen på sin kvote og er villig til å ta imot slaktet. I slike tilfeller kan jaktfeltet som skjøt feil fortsette jakta etter dyr med riktig alder og kjønn. Ved mild feilskyting kan dyret trekkes på neste års kvote, forutsatt at det godkjennes av styret. Grov feilskyting defineres som følgende: Eldre dyr (over 54 kg) felles i stedet for kalv. Eldre bukker felles i stedet for andre kategorier. Dyr utover tildelt kvote. Grov feilskyting medfører avgift for skytter/jaktfelt på kr ,- og kan føre til endringer i neste års kvote. Grov feilskyting skal tas opp i styret og styrebehandles i hvert tilfelle. Alle avgifter beregnes alltid fra vektgrensene for de respektive grupper. Eks.: Feilskutt eldre kolle på 65 kg i stedet for ungkolle (koller under 54 kg). Til sammen 6 kg a kr. 75 = kr. 450,- + 5kg a kr. 150,- = kr. 750,-. Sum = kr ,-. For elg: Skyter man eldre dyr i stedet for kalv: Er dyret mellom kg klassifiseres det som mild feilskyting. Er dyret over 110 kg klassifiseres det som grov feilskyting, og dyret kan inndras av styret og selges til inntekt for Øvre Surnadal hjorteviltområde. 14

15 Følgende vektgrenser gjelder for innkreving av avgift: F.o.m. 100 kg. t.o.m. 110 kg. kr. 75,- /kg. Skytes eldre ku i stedet for ung ku (1 1/2 år): Klassifiseres som mild feilskyting. Følgende vektgrenser gjelder for innkreving av avgift: F.o.m. 145 kg. t.o.m. 155 kg. kr. 75,- /kg. Over 155 kg. kr. 150,- /kg. Skytes eldre okse i stedet for andre kategorier: Klassifiseres som grov feilskyting. Dyret inndras og selges til inntekt i laget. Geviret blir også inndratt og forsøkt solgt. Skytes eldre ku i stedet for voksen okse: Klassifiseres som grov feilskyting. Dyret inndras og selges til inntekt i laget. Skytes det 1½ år okse i stedet for ku (ung eller eldre ku) eller 1 ½ år ku i stedet for 1½ år okse: Klassifiseres som mild feilskyting. Dyret beholdes og det betales kr ,- i avgift. Alle okser, uansett alder, som har 1 spir på hver side, er å betrakte som 1 1/2 års okse. Med spir regnes takker like eller større enn 2 cm. Klassifisering; mild og grov feilskyting. Mild feilskyting (se ovenfor) fører til at laget må betale avgift for overliggende antall kg eller ei avgift på kr ,-. Ved gjentatte milde feilskytinger eller overlagt mild feilskyting fra samme skytter/jaktfelt kan styret vedta å gi en større avgift, oppad til kr ,- til vedkommende eller endre framtidig kvote. Mild feilskyting som ikke kan forklares kan medføre endringer i framtidig kvote for jaktfeltet. Ved mild feilskyting kan feilskutte dyr overtas av andre jaktfelt som har tilsvarende dyr igjen på sin kvote og er villig til å ta imot slaktet. I slike tilfeller kan jaktfeltet som skjøt feil fortsette jakta etter dyr med riktig alder og kjønn. Ved mild feilskyting kan dyret trekkes på neste års kvote, forutsatt at det godkjennes av styret. Grov feilskyting defineres som følgende: Eldre dyr (over 110 kg) felles i stedet for kalv. Eldre okser felles i stedet for andre kategorier. Dyr utover tildelt kvote. Grov feilskyting medfører avgift for skytter/jaktfelt på kr ,- og kan føre til endringer i neste års kvote. Grov feilskyting skal tas opp i styret og styrebehandles i hvert tilfelle. Styret får fullmakt til dispensere fra regelverket i forhold til mild feilskyting for hjort og elg. Styret oppnevner to personer til å utføre kontroll av felte dyr. 15

16 Del 6 Tiltak Registrering / overvåking av bestand. Sett hjort og Sett elg føres av alle jaktlag samt enkeltjegere. Rapportering skal helst skje på Registrering skal utføres innen 5 dager etter jakttidas slutt. Vårtelling. Valdet skal delta som før i den kommunale vårtellinga. Iverksettes av viltnemnda. Andre tiltak. I planperioden kan det komme frem andre tiltak som kan iverksettes. Dette kan være beiteregistreringer, beiteforsterkende tiltak i skogbehandlingen, utsetting av saltstein, bygging av jakttårn for å bedre sikkerhet, stimulering til felling av rev og lignende. 16

17 Vedlegg Vedlegg 1. Kart med grenser for hjorteviltområdet og jaktfeltgrenser. 17

18 Vedlegg 2. Oversikt over eiendommer pr. jaktfelt. Medlemsliste - Øvre Surnadal Hjorteviltområde Jaktfelt, Solem-Skjermo-Moen: Gnr/Bnr Eiere: 8/1 Georg Solem og Ann Elisabet Holten Solem 8/2 Olav Moen 8/3 Odd Solheim 8/4, 9/4 Solmund Solstad 9/1 Ellinor Fugelsnes 9/3, 18/2 Synnøve Skjermo 11/1 Jon Gunnar Opsal og Anita Bugge Opsal 11/4 Leif Arne Børset 11/5 Kåre Moen (1 teig) 11/9 Kari Skei 11/10 Arnfinn Moen 18/1 Anders Sæter Moen 18/6 Gunnveig Aune og Klara Aune 18/7 Surnadal kommune 18/9 Klara Aune 18/11 Bjarne Norlund 18/13 Ola Vaseng og Marit Kvammen Eiendommer innenfor jaktfeltet under 100 dekar tellende areal: 9/2 Øystein Berset 9/5 Marit N. Bolme 11/15 Ivar Moen Jaktfelt, Fiske: Gnr/Bnr Eiere: 6/1 John Fiske 6/2 Hugo Pedersen og Jorunn Fiske Pedersen 6/3 Ola L. Fiske 6/4 Ivar Fiske 6/5, 18/4 Per Rindal 6/7 Berit Dønnem 6/9 Einar Fiske 18/23 Anders Kjell Skrondal Eiendommer innenfor jaktfeltet under 100 dekar tellende areal: 6/10 Marit Larsdatter Moen 6/11 Arne Sande 6/12 Kari Kleive 6/8 Nanna Ranes 18

19 Jaktfelt, Dønnem-Dalsegg: Gnr/Bnr Eiere: 1/4 John Einar Dalsegg 2/1 Jo Fugelsøy 2/6, 2/13, 2/14, 4/1 Ola Anders Dønheim 2/8 Gaute Berset mfl 2/9 Karl Jørgen Sogge 4/3 John L. Dønnem 4/4 Ole Bolme 4/6 Per Dønnem Eiendommer innenfor jaktfeltet under 100 dekar tellende areal: 2/11 Oddvar Bolme 2/12, 4/8 Arne Sande Jaktfelt, Sande-Kvammen: Gnr/Bnr Eiere: 7/1 Lars Inge Harrang 3/1, 3/12 Ola Vaseng og Marit Kvammen 3/3 Ola M. Fiske 3/5 Ragna Meisingset 5/1 Ingebrigt G. Moen 5/2 Otto Dalseg 5/3 Jan Henrik Moen 5/4 Ola G. Sande 5/5 Per Gunnar Sande 5/6 Ola Sande 5/17 Mikal Dalsegg, dødsbo Eiendommer innenfor jaktfeltet under 100 dekar tellende areal: 5/7 Alf Magne Sande Jaktfelt, Garden: Gnr/Bnr Eiere: 16/2 John E. Fiske 16/4, 41 Lars Løset 16/10,11,53 Otto Dalseg 16/18 Ola G. Sande 16/21 Jon Kristian Aune 16/54 Mange eiere, Stein Heggset mfl. 16/8,16,17,33,35 Mange eiere, Lars Løseth mfl. Eiendommer innenfor jaktfeltet under 100 dekar tellende areal: 16/19 Jon Bolme Jaktfelt, Svartåmoen - Slettåmoen: Gnr/Bnr Eiere: 16/1 Ola Vaseng og Marit Kvammen 16/2 John E. Fiske 16/20, 16/27 Hugo Pedersn og Jorunn Fiske Pedersen 19

20 Jaktfelt, Liagarden: Gnr/Bnr Eiere: 16/25 Peder I Rindalsholt 16/14 Lars Gudmund Fiske Jaktfelt, Fugelsøysetra-Litlesetra: Gnr/Bnr Eiere: 16/9 John Langli 16/5 Olav Skjermo 16/6 og 16/12 Jo Fugelsøy og Ola Anders Dønheim/John Dønnem Jaktfelt, Utiton/Skjermomarka: Gnr/Bnr Eiere: 16/28 Ola L. Fiske 16/7, 16/30 Ola L. Fiske Ukjent gnr/bnr Utmarksareal vest for Gråsjøen. Jaktfelt, Sæter-Harrang: Gnr/Bnr Eiere: 10/1 Peder Sæter 10/3 Mira Sæther 10/4, 10/5 Trine Eidsli 10/6, 10/7 Arne O. Sæter 7/2 Rolf Harang 7/3 Lisbeth Fiske Harang Felles 7/2 og 7/3 Rolf Harang og Lisbeth Fiske Harang 7/6 Tor Gunnvald Løvli 17/23 Peder Sæter Eiendommer innenfor jaktfeltet under 100 dekar tellende areal: 10/2 Kjetil Fugelsøy Jaktfelt, Røv: Gnr/Bnr Eiere: 13/1 Olav Aune 13/2 Eivind Fiske 13/3 Gunnar Ståle Røv 13/8 Margrete Mogstad 13/19 Ellinor Fugelsnes 13/1,2,3 Fellesareal, 13/1,2,3 Eiendommer innenfor jaktfeltet under 100 dekar tellende areal: 13/11 Marit Bolme 20

21 Jaktfelt, Røsta-Pebua: Gnr/Bnr Eiere: 17/1 Eivind Fiske 17/3 Jon Honnstad Røv 17/6 Lars Børset Røv 17/7 Eivind Wiig 17/8 Elin Moen 17/9 Ola M. Fiske 17/10 Liv Sæter 17/11 Øystein Berset 17/12,25 Gunnar Ståle Røv 17/13 Steinar Røv 17/14 Rolf Inge Nergård 17/17 Emil Skrede Buvarp 17/20 Odd Magne Haugen 17/24 Olav Halgunset og Rannveig Holte 17/54 Råg Ranes og Mona K. Rosvold 17/169 Nina Hognestad Eiendommer innenfor jaktfeltet under 100 dekar tellende areal: 17/15 Ingebrigt Røv og Steinar Røv 17/27 Margrete Mogstad Jaktfelt, Kløftsetra: Gnr/Bnr Eiere: 17/5, 17/24, Gunnar Ståle Røv 17/25 Sameie Olav Halgunset og Rannveig Holte Gunnar Ståle Røv Jaktfelt, Eiterdalen: Gnr/Bnr Eiere: 17/4, 17/24, Olav Aune 17/25 Sameie Olav Halgunset og Rannveig Holte Gunnar Ståle Røv 17/4 Olav Aune 21

22 Vedlegg 3. Oversikt over medlemmer og andeler. Gnr/Bnr Eigar: Innmeldt (sett kryss) Andeler 1/4 John Einar Dalsegg 4 2/1 Jo Fugelsøy 4 2/6, 2/13, 2/14, 4/1 Ola Anders Dønheim 3 2/8 Gaute Berset og Oddrun Harang 1 2/9 Karl Jørgen Sogge 2 3/1, 3/12, 18/13 Ola Vaseng og Marit Kvammen 4 3/3, 17/9 Ola M. Fiske 3 3/5 Ragna Meisingset 2 4/3 John L. Dønnem 3 4/4 Ole Bolme 1 4/6 Per Dønnem 1 5/1 Ingebrigt G. Moen 3 5/2, 16/10, 16/11, 16/53 Otto Dalseg 4 5/3 Jan Henrik Moen 3 5/4, 16/18 Ola G. Sande 7 5/5 Per Gunnar Sande 6 5/6 Ola Sande 1 5/17 Mikal Dalsegg, dødsbo 1 5/1,2,3,4,5 felles utmark Ingebrigt G. Moen, Otto Dalseg, Jan Henrik 1 6/1, 16/2 Moen, John E. Ola Fiske G. Sande, Per Gunnar Sande 4 6/2, 16/20, 16/27 Hugo Pedersen og Jorunn Fiske Pedersen 12 6/3, 16/7, 16/28, 16/30 Ola L. Fiske 12 6/4 Ivar Fiske 4 6/5, 18/4 Per Rindal 2 6/7 Berit Dønnem 1 6/9 Einar Fiske 1 7/1 Lars Inge Harrang 6 7/2 Rolf Harang 2 7/2 og 7/3 Sameie Rolf Harang og Lisbeth Fiske Harang 6 7/3 Lisbeth Fiske Harang 2 7/6 Tor Gunnvald Løvli 1 8/1 Georg Solem og Ann Elisabet Holten Solem 4 8/2 Olav Moen 1 8/3 Odd Solheim 1 8/4, 9/4 Solmund Solstad 2 9/1, 13/19 Ellinor Fugelsnes 4 9/3, 18/2 Synnøve Skjermo 8 9/5, 13/11 Marit N. Bolme 1 10/1, 17/23 Peder Sæter 11 10/3 Mira Sæther 1 10/4, 10/5 Trine Eidsli 1 10/6, 10/7 Arne O. Sæter 1 11/1 Jon Gunnar Opsal og Anita Bugge Opsal 4 11/4 Leif Arne Børset 2 22

23 11/5 Kåre Moen (1 teig) 1 11/9 Kari Skei 1 11/10 Arnfinn Moen 1 13/1, 17/4 Olav Aune 18 13/2, 17/1 Eivind Fiske 7 13/3, 17/12, 17/25 Gunnar Ståle Røv 8 13/8 Margrete Mogstad 1 13/1, 13/2, 13/3 Utmark Olav Aune, Eivind Fiske, Gunnar Ståle Røv 4 16/1 og 16/2 Sameie Ola Vaseng/Marit Kvammen og John E. Fiske 14 16/4, 16/41 Lars Løset 1 16/5 Olav Skjermo 12 16/9 John Langli 7 16/14 Lars Gudmund Fiske 2 16/21 Jon Kristian Aune 1 16/25 Peder I Rindalsholt 2 16/54 Mange eiere, Stein Heggset mfl 1 16/6 og 16/12 Sameie Jo Fugelsøy og Ola Anders Dønheim/John 14 16/8,16,17,33,35 Dønnem Mange eiere, Lars Løseth mfl 4 17/3 Jon Honnstad Røv 3 17/6 Lars Børset Røv 2 17/7 Eivind Wiig 2 17/8 Elin Moen 2 17/10 Liv Sæter 1 17/11 Øystein Berset 1 17/13 Steinar Røv 2 17/14 Rolf Inge Nergård 2 17/17 Emil Skrede Buvarp 1 17/20 Odd Magne Haugen 1 17/24 Olav Halgunset og Rannveig Holte 3 17/54 Råg Ranes og Mona Kristine Rosvold 1 17/169 Nina Hognestad 1 17/4, 17/24, 17/25 Sameie Olav Aune, Olav Halgunset og Rannveig Holte, 4 17/5,17/24, 17/25 Sameie Gunnar Ståle Røv, Olav Halgunset og Rannveig 13 18/1 Holte, Anders Gunnar Sæter Moen Ståle Røv 1 18/6 Gunnveig Aune og Klara Aune 2 18/7 Surnadal kommune 1 18/9 Klara Aune 1 18/11 Bjarne Norlund 1 18/23 Anders Kjell Skrondal 1 Ukjent gnr/bnr Utmarksareal vest for Gråsjøen. 2 SUM

24 Eiendommer innenfor hjorteviltområdet under 100 dekar tellende areal: Gnr/Bnr Eigar: 2/11 Oddvar Bolme 2/12, 4/8, 6/11 Arne Sande 5/7 Alf Magne Sande 6/8 Nanna Ranes 6/10 Marit Larsdatter Moen 6/12 Kari Kleive 9/2 Øystein Berset 10/2 Kjetil Fugelsøy 11/15 Ivar Moen 16/19 Jon Bolme 17/15 Ingebrigt Røv og Steinar Røv 17/27 Margrete Mogstad Innmeldt (sett kryss) Andeler 24

25 Vedlegg 4: Vedtekter for Øvre Surnadal hjorteviltområde. Vedtekter for Øvre Surnadal hjorteviltområde (videre kalt laget) i Surnadal kommune 1. Laget. Laget er en sammenslutning av grunneiere/rettighetshavere med jaktrett innenfor området beskrevet i Formål. Lagets formål er å samle grunneiere og rettighetshavere i området for i fellesskap å forvalte hjorteviltressursene i samsvar med medlemmenes mål, det offentliges føringer og lovverkets intensjoner. I følge samme føringer og lovverk kan det også utøves kvote- og lisensjakt på rovdyr innen lagets område. Det gjelder på de eiendommer som har gitt sitt samtykke i innmeldingserklæringen. Laget har gjennom disse vedtektene påtatt seg et biologisk forvaltningsansvar ovenfor medlemmene når det gjelder hjort, elg og rådyr. I sitt arbeide skal lagets drift søke å bevare ressursene på lang sikt og foreta en bærekraftig forvaltning, samt sørge for at beiteskader på skog og innmark blir begrenset. 3. Lagets område. Lagets område er begrenset innenfor følgende område: Se vedlagte kartskisse. Hjorteviltområdet omfatter følgende gårds og bruksnummer: Se egen liste. 4. Tilslutning. Laget kan, etter vedtak i årsmøte, slutte seg til annet samarbeidsorgan med tilsvarende arbeidsområde og forplikte seg til å følge retningslinjer for disse eller felles retningslinjer. (Eks. kommunale utmarksråd, annet vald osv.) 5. Regnskaps og arbeidsår. Regnskaps- og arbeidsår følger kalenderåret. Laget forpliktes av lederen sammen med sekretær. 6. Medlemskap. Den som er grunneier eller rettighetshaver i området har rett til å bli medlem. Grunneier kan bemyndige ektefelle, samboer, barn, barnebarn eller søsken, heretter kalt fullmektig, til å representere i styret. Grunneier som eier mindre enn 100 daa totalareal kan ikke bli medlem uten spesiell godkjenning av styret. Sameie betraktes som en eiendom. Flere adskilte eiendommer registrert på samme eier, slås sammen ved beregning av andeler og betraktes som en eiendom. Innmelding skjer ved undertegning av innmeldingserklæring. Det utstedes medlemsbevis med angivelse av antall andeler hvert medlem har. Medlemskapet skal lyde på vedkommende eiendom og 25

26 kan ikke skilles fra denne. Lagets styre plikter snarest å gjøre nye eiere av vedkommende eiendom kjent med medlemskapet. 7. Medlemskapets varighet. Medlemskapet gjelder for perioder på 3 år med automatisk forlengelse av nye perioder. 8. Utmelding. Utmelding kan skje skriftlig i rekommandert brev med ett års varsel til styrets formann innen utgangen av 3-års perioden. Utmelding må være styret i hende før utgangen av 2. arbeidsår i perioden for at medlemskapet ikke skal forlenges 3 nye år. Årsmøtet kan forlenge medlemskapet til utmeldt medlem for så langt tidsrom som det kreves for å avvikle forpliktelser som laget har påtatt seg. Utmeldt medlem kan ikke gjøre krav på andel i lagets fond eller eiendeler. 9. Andelsfordeling. Hvert medlem får tildelt andeler på følgende måte: 1 andel for tellende areal inntil 500 daa. 2 andeler for tellende areal inntil 1000 daa. 3 andeler for tellende areal inntil 1500 daa. 4 andeler for tellende areal inntil 2000 daa. 5 andeler for tellende areal inntil 2500 daa. 6 andeler for tellende areal inntil 3000 daa. 7 andeler for tellende areal inntil 3500 daa. 8 andeler for tellende areal inntil 4000 daa. For hver nye påbegynte 1000 daa tellende areal over de første 4000 daa gis en andel. Vedtak om justering av andelsgrunnlaget fattes av årsmøtet. Andelene brukes ved gradert avstemming i årsmøte. 10. Styret. Laget ledes av et styre på 5 medlemmer med 2 varamedlemmer. Styremedlemmene søkes fordelt mellom jaktfelta. Styret er beslutningsdyktig når minst 4 medlemmer er til stede. Gyldig vedtak treffes med minst 4 stemmer. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. Det kan leies inn sekretær og kasserer som ikke er rettighetshaver og derav ikke medlem i styret. 1. vara kalles også inn til styremøter. Styrets arbeidsoppgaver er blant annet: Arrangere årsmøte og avgi årsmelding med revidert regnskap. Utarbeide forslag til fordeling av kvoter og retningslinjer for den praktiske utøvelse av jakta, herunder reaksjonsbestemmelser ved brudd på disse. Skal sørge for at det ikke legges hindringer i veien for de som ønsker å utnytte sine eiendommer i næring av jakt. Føre kontroll med jakt etter ordning som er fastlagt av årsmøtet. Fordele årets fellingstillatelser på jaktfeltene. Organisere lisensjakt på rovdyr i tråd med årsmøtevedtak. Arbeide for tilslutning til laget. Det skal føres protokoll over styrets møter. 26

27 11. Ordinært årsmøte. Årsmøte skal holdes hvert år innen utgangen av februar. Rett til å delta på årsmøtet har bare medlemmer eller deres fullmektig. Et medlems fullmektig kan innvelges i styret. Fullmakt må medbringes årsmøtet. Et medlem kan møte med skriftlig fullmakt og avgi stemme for ett annet medlem, men ikke for flere. Saker som medlemmene ønsker tatt med på sakslista må være innkommet til styret innen 1. februar. Skriftlig innkalling til årsmøtet må være ute til medlemmene minst 2 uker før årsmøtet. Saksliste vedlegges innkallingen sammen med nødvendige sakspapirer. Vedtak på årsmøtet fattes med vanlig flertall blant de fremmøtte. Til vedtektsendring kreves 2/3 flertall av frammøtte på årsmøte. Ved skriftlig avstemming anses blanke stemmer som ikke avgitte stemmer. Dersom det i en sak kreves av minst ett medlem, brukes gradert stemmerett etter andeler. Gjelder ikke ved valg. Er et sameie medlem, har de sameieberettigede samlet det antall andeler arealet tilsier. Ved ordinær avstemming har de 1 stemme. Årsmøtet skal: 1. Godkjenne saksliste og innkalling. 2. Godkjenne fullmakter - foreta navneopprop. 3. Velge ordstyrer og sekretær. 4. Velge 2 personer sammen med ordstyrer til å underskrive lagets årsmøteprotokoll. 5. Behandle styrets årsmelding og reviderte regnskap. 6. Behandle forslag fra styret, herunder forslag til plan/regelverk for hjorteviltområdet. 7. Ta stilling til evt. lisensjakt på rovdyr. 8. Behandle innkomne forslag fra medlemmene. 9. Foreta følgende valg: a) Leder (for 1 år) b) Nestleder/sekretær (for 2 år) c) Kasserer (for 2 år) d) 2 styremedlemmer (for 2 år) e) 2 varamedlemmer (for 2 år) f) 2 revisorer (for 2 år) g) 1 utsending til årsmøte i Surnadal storviltvald Styremedlemmer velges for 2 år om gangen og slik at 2 medlemmer er på valg ved loddtrekning etter 1. år. 10. Velge valgkomite på 2 medlemmer. 11. Fastsette evt. administrasjonsavgift. Årsmøtet kan ikke gjøre bindende vedtak i andre saker enn dem som er nevnt i innkallingen. 12. Ekstraordinært årsmøte. Ekstraordinært årsmøte holdes når styret eller minst 1/3 av lagets medlemmer forlanger det. Det kan bare fattes vedtak i de saker som er nevnt i innkallingen og møtet skal kunngjøres og innkalles på den måte som gjelder for ordinært årsmøte. 27

28 13. Oppløsning av laget. Oppløsning av laget kan besluttes med 2/3 flertall av ett årsmøte etter at det har vært foreslått for foregående ordinære årsmøte. Minst halvparten av stemmeandelen må være til stede. Møter ikke så mange medlemmer, kan forslaget vedtas på nytt årsmøte med vanlig flertall blant de møtende. Ved oppløsning tilfaller lagets eiendeler medlemmene i forhold til andeler. Før oppløsning må lagets forpliktelser og eventuelle økonomiske fordringer være dekket. 14. Økonomi. Øvre Surnadal hjorteviltområde skal forvalte så lite penger som mulig. Hvert enkelt jaktfelt har ansvar for vedkommende områdes næringsmessige utnyttelse av tildelt ressurs. Fordeling av inntekter og utgifter innen det enkelte jaktfelt ordnes av grunneierne internt og er laget uvedkommende. Til drift av laget skal hvert jaktfelt svare en administrasjonsavgift som fastsettes av årsmøtet. Denne avgift legges på tildelte dyr og skal dekke deler av driftskostnadene. Resterende driftskostnader samt tiltak søkes dekket av kommunalt viltfond. Inntekter fra hjorteviltområdet kan bare nyttes til drift av Øvre Surnadal hjorteviltområde. 15. Tvister. Alle tvister mellom laget og dets medlemmer eller mellom medlemmene innbyrdes om forståelsen og gjennomføringen av disse vedtekter, avgjøre med bindende virkning for alle parter av en voldgiftsrett på 3 medlemmer. Av disse velger partene ett medlem hver. Det siste oppnevnes av sorenskriveren i distriktet. Før saken bringes inn for en voldgiftsrett skal laget forsøke å oppnå enighet gjennom forhandlinger. Vedtektene ble vedtatt på stiftelsesmøte i Øvre Surnadal Hjorteviltområde, den