Institutt for kjemisk prosessteknologi, NTNU Strategi og bemanningsplan

Transkript

1 21. mai 2010 Institutt for kjemisk prosessteknologi, NTNU Strategi og bemanningsplan Instituttets strategi- og bemanningsplan består av følgende dokumenter: Hovedrapport: 1. Innledning 2. Status 3. Strategi forskning 4. Strategi undervisning og utdanning 5. Strategi arbeidsmiljø og HMS 6. Bemanningsplan Vedlegg 1: Planer fra de enkelte faggrupper ved instituttet. Disse inngår ikke direkte i instituttets plan, men gir utfyllende informasjon og begrunnelse for enkelte av forslagene 1. INNLEDNING Institutt for kjemisk prosessteknologi ble dannet i 1999 ved en sammenslåing av de tidligere instituttene for kjemiteknikk, industriell kjemi og treforedlingskjemi (som alle ble opprettet i ca. 1949). Fagområdet kjemisk prosessteknologi omfatter utvikling, teknisk realisering og drift av kjemiske prosesser i industriell skala, heri også innbefattet produksjon, prosessering og videreforedling av olje og gass. I tillegg til NTNUs sentrale målsetting (KKK kreativ, konstruktiv, kritisk) er målene for institutt for kjemisk prosessteknologi: 1. Undervisning: Føre studenter frem til internasjonalt mastergradsnivå i fagområdet Chemical Engineering, og legge forholdene til rette slik at kandidatene er attraktive på arbeidsmarkedet. 2. Forskning: All forskning skal ligge på internasjonalt nivå, og skal være fremragende innen enkelte områder. 3. Det faglige miljøet skal være attraktivt og bidra til at instituttet tiltrekker seg de dyktigste kandidatene, både når det gjelder vitenskapelig ansatte, stipendiater og studenter. Det sosiale miljøet skal være slik at alle trives. I tillegg deler instituttet NTNU og NT-fakultetets mål om at vi skal drive forskning som er med på å løse verdens problemer innen områdene Energi, miljø, klima, helse og mat. Her er IKP særlig aktiv på forskning på produksjon, konvertering og effektiv bruk av energi. Vi har stor aktivitet på klimaforskning (CO 2 absorpsjon og separasjon) i tillegg til forskning på prosessløsninger som minimaliserer råvareforbruk, utslipp og energiforbruk. 1

2 Dimensjonering på utdanningen Prosessindustrien utgjør Norges klart viktigste industrigren, og institutt for kjemisk prosessteknologi utdanner nøkkelpersoner til de fleste bedrifter i denne sektoren. NTNU er det eneste universitetet i Norge som utdanner sivilingeniører (Master i teknologi) innen disse områdene. Ut fra erfaring over de siste 30 år antas behovet for masterstudenter fra vårt institutt å ligge på minst 70 kandidater pr. år. Siktemålet for dimensjoneringen av utdanningen (plantall) er 80 masterstudenter og 15 PhD stipendiater pr. år. Antallet kandidater har imidlertid vært betydelig lavere enn dette de siste 10 årene selv om trenden nå er svakt oppadgående. Rekrutteringen til master-studiet i Industriell kjemi og Bioteknologi i årene fra 1999 til i dag har vært på kandidater/år mens kapasiteten er minst 150. Vi arbeider meget aktivt med rekruttering, og tar sikte på at studenttallene vil ta seg opp. Forskning Det finnes en meget stor eksisterende prosessindustri i Norge og Instituttet er engasjert i mange forskningsområder av stor nasjonal interesse. Dette inkluderer for eksempel prosessering og videreforedling av olje- og gass, separasjon av CO 2, treforedling, og kjemisk og farmasøytisk produksjon. I tillegg til dette skjer fleste vitenskapelige nyvinningene i dag skjer innen skjæringspunktene mellom kjemi og biologi og mellom kjemi og fysikk. Disse nyvinningene er basert på en langt bedre forståelse av de fundamentale molekylære prosessene. Dette gir igjen grunnlag for helt nye produkter og for bedre (og ikke minste mer selektive) måter å lage eksisterende produkter på. Teknologisk grunnforskning er nødvendig for å dette skal kunne realiseres i industriell skala, og gir derved store utfordringer for vårt institutt. På lengre sikt er siktemålet å etablere ny norsk industri innen disse områdene. 2

3 2. STATUS Pr. januar 2010 har instituttet 32 ansatte i fast stilling: Antall pers. Stillingstype 19 Vitenskapelige i full stilling (13 Professor og 6 førsteamanuensis) 5 Vitenskapelige i 20% stilling (Professor II og førsteammanuensis II) 14 Tekniske (derav en i 50% stilling, inklusiv eksternfinansierte) 5 Administrative Videre er følgende tilknyttet instituttet: Antall pers. Tilknytning 85 PhD stipendiater 32 Postdoktor 1 Besøkende (PhD) 7 Professor Emeritus Instituttet har også et nært samarbeid med SINTEF på mange områder, og dette innbefatter ca. 40 SINTEF-ansatte. Disse har kontorplasser i kjemiblokk 4, 5 eller i kjemihallen. Videre har treforedlingsgruppen kontorfelleskap og forskningssamarbeid med PFI ved at de er lokalisert i andre og tredje etasje i PFI-bygningen. Følgende tall gjelder for utdanningen de siste år: Master PhD Instituttet er organisert i 5 faggrupper: Katalyse Overflate og kolloidkjemi Prosess-systemteknikk Miljø og Reaktorteknologi Bioraffineri og fiberteknologi 3

4 3. STRATEGI FORSKNING Forskningsmessig er situasjonen ved instituttet meget bra. Instituttet står sentralt plassert i mange fagområder der det internasjonalt skjer svært mye forskningsmessig. Videre har instituttet meget sterke forskningsmessige tradisjoner. Professor John Ugelstad er mest kjent og var tilknyttet instituttet i 40 år fra 1956 og utover. På 90-tallet utpekte NTNU og SINTEF i samarbeid en del styrkeområder, og Institutt for kjemisk prosessteknologi var beste institutt ved å få tildelt hele 3 styrkeområder: Innen kolloidkjemi (Ugelstad-gruppen), innen prosess-systemteknikk, og innen katalyse. Dagens situasjon for forskningen er bedre enn noen sinne. Da kjemiforskningen i Norge ble evaluert av NFR i 2009 var hovedkonklusjonen at tilstanden ved IKP var svært god. Det er flere av faggruppene som er internasjonalt fremragende. Instituttet ble anbefalt å videreføre de strategier og planer vi har for forskning. Ellers går anbefalingen langs retningene å dele ansvarsdelingen for fagområder mellom Norske universitet samtidig som forskningssamarbeidet styrkes. Instituttet utdanner årlig ca 15 Ph.D stipendiater. Dette muliggjøres ved at de vitenskapelig ansatte tiltrekker seg betydelige eksterne forskningsmidler. Instituttet har på mange områder et nært samarbeid med SINTEF, PFI, IFE og industri, og dette ønskes videreført. Instituttet har som mål å bidra til å legge til rette for forskningen, ved å ansette topp kvalifiserte personer og ved å fremskaffe hensiktsmessige laboratorier. Når det gjelder finansiering av forskningen er det imidlertid et faktum at det aller meste av midlene må fremskaffes av de vitenskaplige ansatte i samarbeid med sin forskningsgruppe og andre samarbeidspartnere. Forskningsfinansieringen kommer blant annet fra forskningsrådet, EU og nordiske kilder og fra nasjonal og internasjonal industri. Universitetets og instituttets klart viktigste strategiske beslutninger med hensyn til forskningen skjer ved nyansettelser, der to faktorer er avgjørende: Personlige kvalifikasjoner og fagområde. Fordi det i praksis er uvanlig for en etablert forsker å skifte fagområde, er det viktig ved utlysning av stillinger at det åpnes for å ta inn nye fagområder av stor fremtidig betydning. Samtidig er det klart at et enkelt institutt ikke kan dekke alle fagområder, og at vi i enkelte tilfeller må akseptere å gi opp fagområder som tidligere kan ha vært sterke ved instituttet. Siden vi ikke kan forvente å dekke alle fagområder, vil vi i enkelte tilfeller vurdere å lyse ut en stilling med flere alternative fagområder, for så å velge den beste søkeren. Instituttet er som nevnt uformelt organisert i 5 forskningsgrupper. Disse fungerer i hovedsak bra og bidrar både til et sterkere samarbeid mellom de vitenskapelig ansatte og til en hensiktsmessig organisering av instituttet. Disse gruppene er ikke statiske, men tilpasses derimot den forsknings- og undervisningssituasjonen instituttet er i. Forskningsstrategien gjelder hele instituttet og endringer i forskningsfokus vil i fremtiden kunne medføre endringer og endog nedlegging av forskningsgrupper. Ved nyansettelser må en være fleksible når det gjelder plassering i forskningsgrupper. Nyansettelser professorater Når det gjelder nyansettelser, er instituttets store rolle nasjonalt og internasjonalt innen CO 2 -separasjon en viktig premiss. Innen CO 2 -absorbsjon vil et professorat bli besatt i Instituttet ønsker deretter å lyse ut et professorat til innen CO 2 -separasjon ved hjelp av membranteknologi. Begge disse professoratene vil styrke faggruppen for Miljø og reaktorteknologi som har en stor og svært vel ansett forskningsaktivitet innen de to aktuelle feltene. Ved NFR evalueringen av kjemiforskningen i Norge ble instituttet anbefalt å fortsette å styrke dette fagområdet. 4

5 Et annet svært aktuelt felt for instituttet er å støtte vår sterke eksperimentelle forskning innen minst et av feltene nedenfor med et professorat innen anvendt beregningskjemi: Gassabsorbsjon i væsker Adsorpsjon til overflater Katalytiske reaksjoner på overflater Instituttet har i over 10 år ønsket å styrke forsknings- og undervisningsinnsatsen innenfor bioteknologi. Et professorat innen systembiologi er nå en del av Prosess-systemteknikk gruppen. Imidlertid sett i lys av at samfunnet i fremtiden må bli mindre avhengig av fossile råvarer for produksjon av energi, kjemikalier og materialer, så ser vi et økende behov for et professorat innen biokjemiteknikk. Hey- Hawkinsrapporten anbefaler også en satsing mot biokjemiteknikk. Biokjemiteknikk, med innretning mot bioraffineri og kjemiteknisk prosessering av biologiske råvarer. Dette professoratet vil også naturlig ha et særlig ansvar for samarbeidsprosjekter i grensesjiktet mellom Kjemisk prosessteknologi (IKP) og Bioteknologi (IBI). I tillegg til disse har følgende forslag kommet fra gruppene og eller Hey-Hawkinsrapporten. Professorat innen: Væskeseparasjon og prosessintensifisering (Miljø og reaktorteknologi) Oppgradering av tunge oljer (Katalyse) Prosess-syntese (må kobles med et tettere samarbeid med andre faggrupper ved NTNU som jobber innen feltet. En revitalisering av PROST blir anbefalt). Nyansettelser ingeniører Instituttet har i de senere årene hatt en sterk økning i forskningsinnsatsen. Samtidig er lengden på PhD studiet kuttet ned fra tidligere ca 4.5 år til nå ned mot 3 år. Dessuten er nå innslaget av studenter som ikke har sin masterutdanning fra NTNU mye høyere noe som gjør at laboratorie- og HMS-kunnskapene er svakere på nye kandidater enn tidligere. I sum gjør dette at behovet for laboratorieingeniører er sterkt økende. Det er ønskelig at tre nye ingeniørstillinger opprettes, en i hver av forskningsgruppene med størst eksperimentell aktivitet. Ingeniørene skal jobbe med bygging, drifting og bruk av avanserte forskningsinstrument og pilotutstyr. Hver av ingeniørene skal også bistå med fellesoppgaver ved instituttet slik som undervisning og drift av undervisningslab, HMS-oppgaver og lignende. Ingeniør innen katalyse Ingeniør innen overflate og kolloidkjemi Ingeniør innen miljø og reaktorteknologi Nyansettelser Professor II En sterk tilknytning til industri og andre fremragende forskningsmiljø er viktig. En metode for å trekke slik kompetanse til IKP er bruk av professor II stillinger. Vi ønsker å øke denne bruken fra dagens lave nivå på kun 4 personer. Aktuelle fagområder er: Scaling i olje og gassindustrien Molekyldynamikk Bioraffineri/bioenergi Solid liquid separation CO 2 -separation 5

6 Når det gjelder forskningsstrategi vises det forøvrig til mer detaljerte diskusjonen i delrapportene fra forskningsgruppene som er vedlagt. 4. STRATEGI UNDERVISNING OG UTDANNING Instituttets målsetting er å tilby undervisning på internasjonalt mastergradnivå innen fagområdet Chemical Engineering. Instituttet mener at oppbyggingen av dagens studium fra i hovedsak grunnleggende fag i 1. klasse, og en økende andel ingeniørfag frem til spesialiseringen og hovedoppgave i 5. klasse i hovedsak tilfredsstiller dette. Innholdet i studiet, med en god balanse mellom grunnleggende fenomenfag og mer anvendte systemfag gir studentene et godt grunnlag for å håndtere en skiftende fremtid. Vi har imidlertid avdekket en mangel innen programmering og modellering. Et nytt fag innen dette området er derfor under planlegging og vil trolig bli undervist første gang i studieåret Faget vil gå i tredje årskurs og erstatte Bioteknologi 1 som er flyttet til 2. årskurs. Selvfølgelig vil det i fremtiden være behov for justeringer av innholdet, og også behov for å gjøre tiltak for å forbedre studiekvaliteten. Av kvalitetstiltak vi kommer til å jobbe med fremover er innføring av en liten faglærergruppe for hvert av de grunnleggende fagene våre (1.-4. årskurs) der hvert fag skal ha minst to personer som kan ta undervisningen på kort varsel. Dette for å øke beredskap og kvalitet ved sykdom, forskningsopphold etc. Vi skal samtidig innføre et fagrotasjonssystem for å sørge for at ingen enkeltfag blir hengende på samme professor i for mange år. Instituttet har 5 faggrupper (forskningsgrupper) som også gjenspeiles i et tilsvarende antall spesialiseringer for studentene. Dette er praktisk ordning som har fungert bra, men koblingen kan medføre at det blir vanskelig å opprette nye spesialiseringer (en miljøspesialisering har for eksempel vært vurdert), og kan bidra til at instituttet påtar seg for mye undervisning. For eksempel må det vurderes om det er hensiktsmessig at hver faggruppe tilbyr hvert sitt spesialiseringsfag i våren i 4. klasse. Instituttet rekrutterer hovedsakelig fra studenter som begynner i 1. klasse ved Industriell kjemi og bioteknologistudiet. I tillegg tas det i 4.klasse inn studenter fra ingeniørhøgskolene, og det tas sikte på å bedre rekrutteringen fra denne gruppen. Siden 2008 har instituttet også hatt en internasjonal mastergrad i Chemical Engineering. Vi tar til nå tatt opp ca 10 studenter hvert år, men satser på å øke dette tallet til All undervisning i 4. og 5. årskurs går på engelsk, mens all undervisning i går på norsk. Instituttet har også et stort innslag av internasjonale utvekslingstudenter (bl.a. fra Tyskland, Spania, Frankrike og Italia) som tar deler av studiet (3., 4. eller 5. klasse) ved NTNU. Antall ansatte ved instituttet vil i hovedsak dimensjoneres ut fra undervisningsbehovene. Som nevnt over er siktemålet for utdanningen ca. 80 siv.ing. (master) og ca. 15 PhD år. Dette regnes for å være et realistisk tall med hensyn på samfunnets behov, men det er meget bekymringsfullt at det siden 1999 har vært en stor nedgang i antall søkere og antall som begynner i 1. klasse i studiet. Instituttet har i samarbeid med fakultetet engasjert seg sterkt for å bedre på dette, men det vil ikke kunne unngås at antallet siv.ing. fra instituttet vil ligge betydelig under 80 pr år. Instituttet har som mål å rekruttere 50% av studentene i studieprogram for Industriell kjemi og bioteknologi. Når vi legger til ca 5-10 ingeniørstudenter og ca 15 internasjonale masterstudenter burde dette kunne bringe oss opp mot ca 70 uteksaminerte kandidater pr år. 6

7 Ved nyansettelser av vitenskapelig ansatte må en i tillegg til forskningsområde (og forventet fremtidig betydning av dette) også ta hensyn til de mer kortsiktige undervisningsbehov. Her er det et potensielt problem at vi i det siste har ansatt en god del personer som ikke har prosessteknisk bakgrunn eller med utenlandsk bakgrunn som kan gjøre det vanskelig for dem umiddelbart å gå inn i grunnleggende undervisning (1-3. klasse) og veiledning ved prosjektering (4. klasse). Det er i den forbindelse viktig at alle nyansatte gjøres oppmerksom på at de vil måtte regne med å delta i slik undervisning og at de er innstilt på å ta den ekstrainnsats som det vil kunne kreve å sette seg inn i dette. 5. ARBEIDSMILJØ OG HMS Arbeidsmiljøet er behandlet i det tredje av IKPs mål : Det faglige miljøet skal være attraktivt og bidra til at instituttet tiltrekker seg de dyktigste kandidatene, både når det gjelder vitenskapelig ansatte, stipendiater og studenter. Det sosiale miljøet skal være slik at alle trives. I tillegg til dette skal instituttet legge til rette for godt og sikkert fysisk arbeidsmiljø i laboratorier og kontorer og sørge for grundig opplæring i HMS for ansatte og studenter slik at den enkelte bidrar til en sikker arbeidsplass. Instituttets løpende arbeidsmiljøtiltak er: HMS-kurs for alle nye ansatte og studenter Opplæring på den enkelte utstyrsenhet før den kan tas i bruk Værnerunder i laboratoriene i samarbeid med SINTEF og PFI Risikovurdering av hver enkelt eksperimentelt oppsett av den som er ansvarlig for forsøket Apparaturkort for hver forsøksapparatur Arbeidsmiljøundersøkelse hvert annet år og oppfølging av denne Medarbeidersamtaler en gang pr år Sosiale tiltak slik som kaffekroker, fester, gruppearrangement Aktiv oppfølging av likestilling og integrering av nye medarbeidere IKP har en HMS-koordinator som gjennomfører de fleste av de HMS-relaterte aktivitetene på vegne av instituttleder som er ansvarlig for instituttets HMS-virksomhet. Instituttet ønsker å styrke HMS og arbeidsmiljø ved å iverksette følgende tiltak: Obligatorisk risikovurdering av alle diplom og prosjektoppgaver. Dette gjennomføres av den enkelte student og veileder i samarbeid ved oppstart av oppgaven. Hensikten er hovedsakelig å trene studentene i risikovurdering. Oppfølging av det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet til den enkelte i medarbeidersamtalene Oppfølging av kurs og videreutdanningsbehov i medarbeidersamtalene. Alle nyansatte skal få en kontaktperson/fadder som hjelper den nye med praktiske spørsmål og tar den med i de sosiale arenaene vi har. For at kvaliteten på det som gjøres ved IKP skal være så høy som mulig og trivselen til den enkelte medarbeider så god som mulig, er det sentralt at alle har den kompetansen som trenges til jobben samt mulighet til å utvikle seg faglig. IKP vil derfor at den enkelte ansatte skal ha en plan for sin faglige 7

8 utvikling. Dette temaet skal følges opp i medarbeidersamtale med leder. Eksempler på slike kompetansehevende tiltak for ulike ansattgrupper kan være: Vit. ansatte konferanser, kurs (e.g. Pedup), sabattsår Teknisk og administrativt ansatte etterutdanning, kurs, hospitering i annen enhet Ph.D. og Post Doc. konferanser, kurs (for eksempel norskkurs), industribesøk, gjesteforskeropphold, fagstudium 6. BEMANNINGSPLAN Vitenskapelig ansatte Størrelsen på staben er første rekke bestemt av undervisningsbehovene. Utgangspunktet her er at antall studenter vil være omtrent det som samme som de siste 10 år (ca.70 masterstudenter pr. år kommentar: 80 er dimensjoneringstall mens 70 er forventet midlere antall). Instituttets bemanningsplan for perioden er oppsummert under (dagens tall i parentes): Gruppe Hovedstillinger Professor II Katalyse 4 (5) 3 (2) Kolloid og polymer 3 (3) 2 (1) Miljø og reaktorteknologi 7 (5) 2 (2) Systemteknikk 4 (4) 0 (0) Treforedling 2 (2) 1 (0) Andre/Nye områder 2 (0) 0 (0) Totalt vit. ansatte 23 (19) 8 (4) Tekniske 11 (8) Admininistrative 6 (5) Merk at 3 av de fulle vitenskapelige stillingene er foreløpig ikke fordelt på faggrupper. Dette er for å få den ønskede fleksibiliteten når det gjelder valg av beste person som er nevnt over. Følgende hovedstillinger må utlyses på kort sikt (ca. tidspunkt for utlysning) Miljø og reaktorteknologi (CO 2 separasjon, membran), 2011 Beregningskjemi (vid utlysning) 2012 På noe lengre sikt planlegges følgende stillinger utlyst Biokjemiteknikk (vid utlysning) 2013 Instituttet har pr. i dag 5 professor II stillinger. To av disse er finansiert fra NTNU og tre prosjekt/industrifinansiert. Siden professor II- stillinger betraktes som en effektiv måte å styrke bredden i kompetansen, bl.a. mot industrielle anvendelser, tas det sikte på å øke antall professor II, spesielt på områder der industriell finansiering kan fremskaffes. Konkret er det aktuelt med tilsetting av professor II i følgende fagområder: 8

9 Scaling i olje og gassindustrien Molekyldynamikk Bioraffineri/bioenergi Solid liquid separation CO 2 -separation Stipendiater / Vitenskapelig assistenter Instituttet har tidligere hatt en ordning der stipendiater ble tilbudt inntil et ekstra års ansettelse mot å jobbe som vit.ass. og dermed undervise i laboratoriefag og lignende. Vi hadde 8 årsverk til dette. Denne ordningen ble endret fra og med 2008 i og med at fakultetet trakk disse stillingene inn. Undervisningsbehovet er imidlertid like stort. Instituttet vil i fremtiden skrive kontrakt om 1 års undervisningstid med enkelte av stipendiatene. Undervisningen skal da være planlagt i et fireårsperspektiv ved kontraktsinngåelse og skal dekke instituttets behov for undervisningshjelp. Administrativt ansatte Instituttets administrasjon består i dag av 5 årsverk. Administrasjonen har blitt styrket med en person som er prosjektstøtte for eksternfinansierte prosjekter og en studieveileder (ansettes 2010) i foregående planperiode. Dette gjør at vi nå har god kompetanse innen LP området og får god kompetanse og ressurs på studiesiden. Ny rollefordeling og nye rutiner innen økonomiområdet har medført delegering av registrering og saksbehandling til instituttet fra sentral og fakultetsnivået. Samtidig er instituttet er i stadig vekst som gjør at vi vil ha behov for 60% stilling på økonomifeltet innen variabel lønn, bestiller, bilagshåndtering. Teknisk ansatte Instituttet har et teknisk personale på 8 årsverk som fordeler seg på kjemikalie- og gasshåndtering, mekaniske tjenester, og laboratorietjenester. En fordeling av teknisk personale er vist i tabellen under: Oppgaver Årsverk Laboratoriedrift/undervisningsassistanse 3 Mekaniske tjenester 2 Kjemikalie-, utstyrs- og gasshåndtering 2 Brukerstøtte data 1 Sum 8 Det er et utstrakt samarbeid med tilsvarende grupper ved SINTEF-kjemi og PFI. Det har lenge vært en utbredt oppfatning ved instituttet at det er for liten teknisk støtte i forbindelse med drift og utvikling av undervisningslaboratorier, og til utvikling, drift og vedlikehold av teknisk utstyr til forskning. I tillegg til dette kommer at instituttet har et generasjonsskifte i den vitenskapelige staben som medfører en stor utskiftning av komplisert teknisk utstyr. På datasiden er det et problem at det ved fakultetet er begrenset kompetanse og kapasitet på spesialprogramvare som anvendes ved instituttet, som f.eks. Hysys og Unix-systemer. Som konklusjon ønsker instituttet å øke bemanningen innen gruppen teknisk personale med 3 årsverk og administrativt personale med 0,6 årsverk. 9