Verdens Natur 2013 UTGIS AV WWF-NORGE 28. årgang

Transkript

1 MAGASIN MARS Verdens Natur 2013 UTGIS AV WWF-NORGE 28. årgang Hele verden samme handling Earth Hour 2013 En time i mørket Inviter til fest eller lek gjemsel når hele verden slukker lyset. Eventyrlig suksess Slik ble ideen om symbolsk mørklegging til verdens største folkeaksjon. Naturen overtar Nå tar naturen den majestetiske øya Sør-Georgia tilbake. Kampen mot tjæresand Statoils nye tjæresandplaner vekker reaksjoner i Canada.

2 Leder INNHOLD Leder 3 earth hour 2013 En time i mørket 4 Små Earth Hour-aktivister 8 Oslo blant miljøfinalister 9 Earth Hour i bilder 10 Intervjuet: Andy Ridley 12 Verdens første Earth Hour-skog 14 Din støtte nytter! 6 Fotoreportasjen: Sør-Georgia 18 Canadas indianere mot tjæresand 24 Naturvenn: Ingrid Gjessing Linhave 26 Quiz 27 Strategien 28 Norges beste telysjegere 30 Astrid Waller Richard Stonehouse/WWF-Canon julia naglestad Earth Hour i bilder 10 Det blir vakre bilder av en verden med lyset av! Fotoreportasjen: Sør-Georgia 18 Tom Schandy har vært i Sør- Georgia hvor nordmenn introduserte reinsdyr og rotter. Men nå tar naturen øya tilbake. En time i mørket 4 Andrea Bræin Hovig, Erik Solheim og Arne Hjeltnes har planene klare for Earth Hour. Intervjuet: Andy Ridley 12 Andy Ridley er mannen bak Earth Hour, som så dagens lys i Sydney, Australia i 2007 og hvor to millioner deltok. WWF-Canada / Frank PARHIZGAR Tom Schandy Kraften vi trenger for å endre verden En enkel idé om en time i mørket har vokst til en global mobilisering som kan endre verden. Det er nesten magisk hvordan noe så enkelt som å be folk skru av lyset i én time har vokst til et verdensomspennende fenomen. Earth Hour er den ene sjansen vi har, én gang i året, til å vise at vi står sammen og at vi deler en bekymring for hva som skjer med vår felles klode. I fjor skrudde flere hundre millioner mennesker i over byer, i 152 land, på alle kontinenter, av lyset i én time. Det er et budskap til verdens beslutningstakere, som ikke kan ignoreres: Vi står sammen. Det er nettopp den kraften vi trenger når vi skal endre verden. I år er det femte år på rad at WWF gjennomfører Earth Hour i Norge. Responsen er en stor in spirasjonskilde! Små og store bedrifter, kommuneansatte, departementer, restauranter og hoteller, skoleelever og barn e- Verdens Natur hagebarn, kjendiser og hverdagsmennesker, konge familien og statsråder, du og jeg alle har bidratt og bidrar med et fantastisk engasjement. WWF jobber hver dag hele året med å påvirke miljø- og klimapolitikken, for å bremse de massive klimaendringene og stanse tapet av natur og truede dyrearter. Energien fra Earth Hour tar vi med oss i det arbeidet. Jeg gleder meg til timen i mørket og er sikker på at Earth Hour i år 23. mars klokka blir en enda større begivenhet enn noensinne. Om du lurer på hva du skal finne på når lyset er slokket, har vi en mengde gode tips til deg i dette bladet! Nina Jensen, generalsekretær Ivan Tostrup / WWF Naturvenn 26 Ingrid Gjessing Linhave er glad i natur. I år markerer hun Earth Hour på radio. ISSN X Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post: post@wwf.no Hjemmeside: Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A Medlemsservice: medlem@wwf.no Bankgiro: Ansvarlig redaktør: Heidi Katrine Bang Redaktør: Signe Prøis Layout: Malin Redvall Redaksjonsråd: Zanete Andersone-Lilley Denise Kohn Fredrik Myhre Stefan Norris Trykk: Ecoprint AS, Tartu, Estland Papir: Multiart silk 150 (FSC-godkjent) Forsideillustrasjon: Malin Redvall Illustrasjoner: Malin Redvall 2 Verdens Natur, mars 2013 Verdens Natur, mars

3 Earth Hour 2013 En time i mørket Earth Hour 2013 En time i mørket En time i mørket hva kan du gjøre? Astrid Waller INA TOFTEN / WWF Privat Skuespiller Andrea Bræin Hovig skal finne på noe hyggelig sammen med eldstedatteren og hennes venninne, mens Erik Solheim vil drikke rødvin og flørte med kona si. Tekst: Bente Bakken Årets mørklegging for klimaet skjer lørdag 23. mars som vanlig mellom klokka og Har du ikke planene klare for hva du skal gjøre under Earth Hour, er det tips å hente her: - Kanskje vi inviterer en venninne av eldstedatteren vår over til oss og gjør noe hyggelig sammen den timen. Vi bør inspirere barna våre til et mest mulig klimavennlig forbruk, og dette er en gylden anledning til å gjøre noe trivelig ut av det, sier skuespiller, forfatter og nybakt trebarnsmor Andrea Bræin Hovig. Tidligere utviklingsminister Erik Solheim, som ble valgt inn i WWF-Norges styre i fjor, er ikke i tvil om hva han kan tenke seg å gjøre. - Tente stearinlys, et glass rødvin og flørt med kona går veldig godt sammen! sier han og fortsetter: - Earth Hour er en super måte å vise betydningen av at vi begynner å bruke energi smartere og dermed bremser oppvarmingen av jorda. Koselig er det også, med en fin kveldstime og tidlig vår. Lag restemiddag! Arne Hjeltnes, også han nytt styre medlem i WWF-Norge, Skuespiller Andrea Bræin Hovig mener Earth Hour byr på en gylden anledning til å gjøre noe trivelig. Arne Hjeltnes oppfordrer folk til å lage middag av restemat både under Earth Hour-timen og ellers. I fjor delte han ut kortreist mat med WWF under Miljøfestivalen i Oslo. Her med Denise Kohn. Foto: Ina Toften INA TOFTEN / WWF Erik Solheim, tidligere utviklingsminister ble valgt inn i WWF-Norges styre i fjor. oppfordrer folk til å lage middag av restemat både under Earth Hourtimen og så ofte som mulig resten av året. - Her i Vesten kaster vi snart halvparten av all maten vår. Hadde vi ikke gjort det, ville verden hatt nok mat. Restematmåltider er både miljøvennlig og økonomisk. Magnus Eliassen i Sirkus Eliassen brukte bare 350 kroner på mat i fjor. Han driver med «dumpster diving», som er en protest mot overforbruk og handler om å leve av det andre, spesielt butikker, har kastet, forklarer han. Restemat var tema for Hjeltnes også under fjorårets Earth Hour. Da ut fordret han folk til å bruke det de allerede har i kjøleskapet, og endte selv med å servere kortreist mat på Miljøfestivalen i Sofienbergparken i Oslo. Brettspill eller turgåing Den kjente bloggeren Emilie «Voe» Nereng har også Earth Hourplanene klare: - Jeg skal skru av lys, TV og elektronikk, og i stedet tenne stearinlys og ha brettspillkos med familie eller venner. Når man først skrur av de vanlige lysene, er det utrolig hyggelig med stearinlys. Hvis man ikke vil sitte inne, er det koselig å gå en tur i nabolaget for å se om det er mange andre som også har slått av lyset, sier hun og fortsetter: Annelie Tell er HR-sjef og miljøkoordinator ved Quality Spa & Resort Norefjell. - Jeg synes at Earth Hour er en veldig fin markering for miljøet. Alle trenger å bli minnet om at det nytter med små endringer for hvis mange nok gjennomfører, får det stor virkning. Quiz og yoga Annelie Tell er HR-sjef og miljøkoordinator ved Quality Spa & Resort Norefjell, som er blitt kåret til «Årets Earth Hour-hotell» av Nordic Choice-kjeden de siste to årene. Norefjell er trolig en av de mest ivrige aktørene under Earth Hour i Norge. De arrangerer en rekke aktiviteter på selve dagen og under «den mørke timen», som kan være til inspirasjon både for andre hoteller og enkeltpersoner. - I år, som i fjor, skal vi opprette en egen barnesone på hotellet. Her blir det blant annet quiz og visning av filmer som er miljørelaterte. For de voksne kan vi by på en rekke andre aktiviteter: Yoga, foredrag om klima og miljø av ekstern foredragsholder, og matverksted med vekt på bærekraftig mat, sier Tell og fortsetter: - På kvelden skal vi servere en egen Earth Hour-meny til 900 gjester. Alle råvarene kommer til å være økologiske, lokale og i en fargeskala som er inspirert av elementene jord, luft, ild og vann. «Tente stearinlys, et glass rødvin og flørt med kona går veldig godt sammen!» Erik Solheim, tidligere utviklingsminister Andre ting du kan gjøre: Har du bare lyst til å se på tv og slappe av? Det er fritt frem! Samle vennegjengen og ha byttekveld! Ta med dere et par klesplagg, noen vesker eller annet som dere ikke bruker lenger, og bytt. Da kan dere få nye ting hele gjengen, og så har dere bidratt til miljøvennlig gjenbruk. Familiekveld er koselig. Spør barna hva de vil bli når de blir store, hvordan de tror vi reiser, hva de synes om vindmøller, om hvilke dyr de liker, eller bare hva de tror om fremtiden. Da passer det jo bra å fortelle hvordan det var når foreldrene var barn også. Ha piknik under stjernehimmelen! Det er kanskje bare mars, men ta med dere sitteunderlag og soveposer, kle på dere godt med klær og fyll termosen med noe varmt. Lær noe nytt om jorda under Earth Hour. Les i leksikon, se en dokumentar, og vedd om hvem som klarer å finne flest mulig rare fakta om planeten i løpet av en time. Har du en blogg? Er du på Facebook eller Twitter? Skriv om Earth Hour! #EarthHour Slukk og støtt! Les mer på baksiden av dette bladet. Uansett: Det viktigste er at alle har det koselig, og at man slår av lyset for klimaet. 4 Verdens Natur, mars 2013 Verdens Natur, mars

4 Earth Hour 2013 En time i mørket Earth Hour 2013 En time i mørket WWF Mat i mørket Oppskriftene er hentet fra og Alle oppskriftene er til 4 porsjoner. Malin Redvall Mari Hult Mat som er bra for klimaet, passer ypperlig for en mørklagt lørdagskveld. Vi har hentet inspirasjon til årets Earth Hourmeny fra Kjøttfri mandag (Framtiden i våre hender og Grønn Hverdag) og bloggerne Mari Hult og Kaja Østerud. Det betyr en meny med smakfulle retter helt uten kjøtt! Å kutte Slik lager du forretten: Fres løk og hvitløk i olje, ha så oppi krydderblanding, tomater, kokosmelk, sitronjuice og linser. Deretter har du i vann og buljongterning og lar suppen koke opp. La den småkoke i min. Smak så til med salt og dryss over ferskhakket koriander. Slik lager du hovedretten: Rens og finhakk sjalottløk og hvit løk. Skjær soppen i terninger og biter som er cirka én centimeter lange. Varm opp halvparten av oljen til medium varme i en gryte. Ha i sjalottløk og hvitløk og vend på dem til de er gylne. Ha i soppen og resten av oljen. Dryss over paprikapulver. Rør det hele sammen og la det surre noen minutter. Ha deretter i soyasaus, sennep og hvitvin og la det koke til hvit vinen er helt absorbert. Hell deretter i grønnsakskraft og la det småkoke noen minutter til. Hell i fløte og la det koke opp. Smak til med eventuelt litt mer salt samt pepper, og klipp i litt frisk timian helt til slutt. Server sopp stroganoff med potetstappe, ris eller pasta. i kjøttforbruket er godt for både helse og miljø. Helsedirektoratet anbefaler maks en halv kilo rødt kjøtt i uka og det er et effektivt klimatiltak! FORRETT: Kremet linsesuppe Ingredienser: 2 ss olje 2 hvitløksfedd, hakket eller presset 1 løk, finhakket 1/2 ts gurkemeie 1 ts garam masala 1/2 ts chilipulver, evt. fersk chili 1 ts spisskummen 1 boks hakkede tomater 3-4 dl kokosmelk 150 gram røde linser, tørre 1 ts sitronjuice 1 terning med grønnsaksbuljong 6 dl vann Salt (smakes til) Fersk koriander HOVEDRETT: Sopp stroganoff 1 sjalottløk 2 hvitløksfedd 400 gram sjampinjong 400 g aromasopp 200 g shiitakesopp 200 g østerssopp 4 ss olje til steking 1 ts paprikapulver 2 ss soyasaus 1 ss sennep 1 dl hvitvin 1 dl grønnsakskraft 2,5 dl matfløte av soya eller havre Salt og pepper Noen kvaster timian Fakta 5 gode tips for et godt liv Hva slags mat vi spiser har stor betydning både for egen og planetens helse. Her er fem enkle regler som kan føre til viktig endring for oss selv og miljøet: Spis mer frukt og grønnsaker Ikke kast maten. 50 prosent av all maten som produseres i verden når ikke matfatet. Spis mindre kjøtt. Kjøtt forbruk er en stor bidragsyter til klimagassutslipp. Spis mindre bearbeidet mat. Dette er mat som krever større ressurser å produsere, og dessuten er det ofte høyt innhold av sukker, fett og salt. Spis miljøsertifisert mat. Se etter MSC-merket for fisk og RSPO for palmeolje. DESSERT: Sjokoladefondue Ingredienser: 400 gram vegansjokolade 40 jordbær 4 bananer En halv ananas Trepinner (grillspyd eller tannpirkere) Mari Hult Slik lager du desserten: Del sjokoladen i grove biter, og ha i en bolle. Dekk bollen med aluminiumsfolie. Kok opp godt med vann i en gryte, ta den av varmen, og sett sjokoladebollen oppi. La det stå slik til all sjokoladen har smeltet. Rens bær og frukt, og skjær i biter. Sett smeltet sjokolade i en skål, legg fruktbiter og trepinner ved siden av. 6 Verdens Natur, mars 2013 Verdens Natur, mars

5 Earth hour 2013: Enquete - Lek gjemsel i mørket! Disse fire første klassingene vet godt hva de vil gjøre når lyset slokkes under Earth Hour. Tekst og foto: Heidi Katrine Bang Håkon Mosvold Larsen / Scanpix Oslo verdens beste klimaby? Earth hour 2013: City challenge Om få dager kåres vinneren i den internasjonale tevlingen Earth Hour City Challenge. Oslo er med blant finalister fra seks land. Emina (6): Jeg synes man kan tenne på telys og for eksempel strikke litt. Og så kan man gi gaver til andre, kanskje også til fattige i andre land? Det er viktig å passe på naturen så alle kan leve fritt, alle kan få frisk luft og vi kan bo i hus og klatre i trærne og leke ute, plukke blomster og lage blomsterkranser. Alt det forskjellige som vi kan gjøre i naturen. Snorre (6) Tenk om man kan ha vannpistolkrig i mørket! Det hadde vært gøy! Tror du det er lov å se på TV selv om man skal slokke lyset? For da tror jeg kanskje jeg vil gjøre det. Eller spille spill, det er også fint. Å, nå vet jeg det! Når det er helt mørkt, kan man leke gjemsel. Det blir veldig gøy. Hvis det kommer gasser i lufta, blir jorda helt gul. Det er ikke bra. Oslo er i skarp konkurranse med byer fra seks land om å vinne Earth Hour City Challenge Oslo har ambisjoner om å bli verdens mest bærekraftige by. Alle kommunale bygg skal forsynes med energi fra fornybare kilder innen 2020, og byens strategi inkluderer en rekke pionertiltak for bærekraft som dekker alle områder: Fra miljøvennlige bygninger og offentlige rom til iverksetting av transportog gjenvinningssystemer av høy kvalitet, skriver den internasjonale Earth Hour City Challenge-juryen om Oslo etter å ha vurdert byens klimaplaner. Earth Hour City Challenge ble for første gang gjennomført i fjor med kommuner og byer i Sverige, og er et WWF-initiativ for å hylle byer som tar viktige skritt for å bli grønnere, renere og mer bærekraftige. I fjor ble Malmø kåret til vinner. I år kan det altså bli Oslos tur. 66 byer i seks land takket ja til å delta og få sine klimaplaner vurdert i internasjonal konkurranse i år. Oslos konkurrenter er finalistbyer i Canada, India, Italia, Sverige og USA. Vinneren kåres 19. mars. Følg med på Juryen ser spesielt etter byer som lanserer innovative, deltakerbaserte og ambisiøse initiativ for å nå en 100 prosent fornybar og bærekraftig økonomi. Andre kriterier er at byene har en tydelig, strategisk forbindelse mellom handlinger og mål. Juryen tar hensyn til re s- surser og ulike utgangspunkt, for å sikre at alle deltar på like vilkår. Earth Hour City Challenge handler ikke om å ha de mest høyteknologiske planene, men om å vise engasjement og ha innovative ideer som fremmer en bærekraftig livsstil. Johanne (6) Jeg tror det blir fint om man lager en fest når lyset er slokket. Det kan bli veldig koselig, så kan man invitere hele familien sin med bestemor og bestefar også, og kanskje mange flere. Det går an å lage en kake. Alle kan gjøre som de vil. Jeg synes det er viktig å passe på naturen, jeg synes det er veldig dumt når folk kaster søppel. Hver gang jeg ser søppel i naturen, pleier jeg å ta det opp i alle fall hvis det ikke ligger for langt unna eller dypt nede i snøen. Alexander (7): Når man skrur av lyset i huset, går det jo an å gå ned i kjelleren der ingen ser at du har på lyset. Eller, det er vel en bedre idé å gå ut en tur. Det er ganske fint å stå på ski eller sykle når det er mørkt. Jeg synes det er viktig å passe på jorda, sånn at trærne ikke forsvinner. Trærne gir luft. Det er også veldig viktig at det ikke kommer masse gasser ut i lufta som kan være farlige for oss. Earth Hour City Challenge - seminar Hvorfor står byene for de største utslippene av CO2? WWF, Klif og KS inviterer til spennende heldagsseminar! Sted: Håndverkeren, Rosenkrantzgate 7, Oslo Tid: 20. mars klokka Verdens Natur, mars 2013 Verdens Natur, mars

6 Earth Hour 2013: Verden i svart Earth Hour 2013: Verden i svart WWF/Jason Larkin WWF/EAA WWF/Vaios Chasialis/EUROKINISSI WWF/Heiko Junge / SCANPIX Giza, Egypt Athen, Hellas Earth Hour-feiring i Canada Jeremiah Armstrong / WWF-Canada WWF-Canada / Frank PARHIZGAR WWF/Nina Munn WWF/Stefan Angelescu Paris, Frankrike Earth Hour, Niagara Falls, Canada Bucuresti, Romania WWF/EAA Abu Dhabi, De forente arabiske emirater Oslo, Norge Denne gjengen staver Earth Hour med stjerneskudd mot mørk himmel i Vancouver i Canada. 10 Verdens Natur, mars 2013 Verdens Natur, mars

7 Intervjuet: Andy Ridley Intervjuet: Andy Ridley I dag er Andy Ridley sjef for hele den globale Earth Hour-bevegelsen. Mørkets mann Australske Andy Ridley ønsket å vekke klima engasjementet hos folk med håp og inspirasjon, ikke frykt og pessimisme. Slik ble Earth Hour til. Tekst: Signe Prøis Ideen om Earth Hour startet med ønsket om å finne en ny måte å in spirere folk til å gjøre noe med klima endringene. I dag er Earth Hour verdens største klimakampanje og engasjerer flere hundre millioner mennesker i hele verden. Vi har snakket med mannen som satte det hele i gang. - Jeg jobbet som kommunikasjonsdirektør for WWF-Australia. Mitt team og jeg hadde lekt med en idé vi kalte Big Flick, en kampanje som skulle starte med symbolske lyskutt i Sydney, for å bevise at folk ønsker å bidra mot klimaendringene, og som skulle utvikle seg til en bærekraftkampanje ut over selve Earth Hour-timen. Vi håpet at hvis det var vellykket, kunne vi eksportere ideen til verden, som et slags omvendt nyttårsfyrverkeri, forteller Ridley. Det aller første Earth Hour fant sted i Sydney 31. mars 2007 Richard Stonehouse/WWF-Canon mellom klokka Hele 2,2 millioner innbyggere og bedrifter deltok. I år går Earth Hour av stabelen 23. mars og man regner med at flere hundre millioner mennesker fra flere enn byer og tettsteder i 152 land og territorier vil slå av lyset for klimaet. - Den første gangen vi organiserte Earth Hour var verden liksom på vår side. Filmen til Al Gore, «An Inconvenient Truth», hadde akkurat kommet og Stem-rapportene, som tok for seg virkningene av en global oppvarming fra et økonomisk perspektiv, sendte massive advarsler til myndighetene globalt om konsekvensene av å ignorere klimatrusselen. Al Gores dokumentar nådde folk fra alle samfunnslag, noe som førte til en økt bevissthet om behovet for bærekraftig utvikling, sier Ridley. I starten var den aller største utfordringen å iscenesette Earth Hour i en stor nok skala. I dag er utfordringen todelt: Å få flere og flere mennesker til å delta gjennom å slå av lyset, for deretter å videre føre klimaengasjementet med handlinger som varer lenger enn den ene mørke timen, sier Ridley. - Earth Hour ble født ut av håpet om at vi kunne mobilisere et svært stort antall mennesker fra alle deler av samfunnet til å vise at de bryr seg om jorda og at vi sammen kan få til en bærekraftig fremtid. Dette engasjementet fortsetter å vokse seg stort, ikke minst fordi verden blir stadig tettere knyttet sammen på so siale medier. Nå bruker vi earthhour.org, Facebook, Twitter, YouTube, Google+, Instagram og Pinterest til å verve nye klimaaktivister, forteller Ridley. Earth Hour-pioneren tror både at Earth Hour vil fortsette å vokse, og at kampanjens mål forblir «Vi håpet at hvis det var vellykket, kunne vi eksportere ideen til verden, som et slags omvendt nyttårsfyrverkeri.» det samme i fremtiden: Å bruke en symbolsk hendelse til å bringe folk sammen, oppfordre dem til å ut føre klimahandlinger og skape et globalt samfunn som tar opp kampen for en bærekraftig planet. Dette er noen eksempler på hva vår bevegelse har oppnådd til nå: I Botswana har den tidligere presidenten Mr Festus Mogae, sammen med Earth Hour Botswana-koordinatorene Wena Environmental Education og News Trust, nylig lansert et prosjekt de har kalt One Million Trees Plant For Life som en del av sin «Ta en ut fordring»-kampanje. Målet er å gjenoppbygge ødelagt land, øke karbonlagre og styrke bevisstheten om betydningen av skogvern i Botswana. På Fiji utfordret president Ratu Epeli Nailatikau fem bedrifter, fem ikke-statlige organisasjoner og fem statlige etater til å gjennomføre konkrete tiltak til gagn for miljøet i forbindelse med «Ta en ut fordring» -kampanjen. Til gjengjeld skulle han gå 30 kilometer til fots for å øke bevisstheten om globale klimaspørsmål. Utfordringen ble gjennom ført: Bedrifter skaffet midler til skog planting, organisasjonene innførte søppelsekker på det offentlige transportsystemet for å redusere forurensning og gjennomførte mange andre handlinger som tok Earth Hour Fiji til et helt nytt nivå. Hundrevis av mennesker ble med den 70 år gamle presidenten på hans historiske fottur fra administrerende direktører og departements sekretærer til kvinner og barn. - Et annet eksempel er hvordan australske myndigheter bevisst har brukt budskapet fra Earth Hour for å få innført et system for skattelegging av karbonutslipp. I fremtiden tror jeg det vil bli flere slike koblinger mellom konkrete tiltak og Earth Hour. I dag, sju år etter den første Earth Hour, er vi veldig, veldig klar over at hver enkelt av oss må gjøre noe for å ta vare på planeten. I dag er klimaendringene både på den sosiale og politiske agendaen. Det gjør Earth Hour mer aktuell enn noensinne, sier Andy Ridley. 12 Verdens Natur, mars 2013 Verdens Natur, mars

8 Earth Hour 2013: Utfordringer som gir resultater UGANDA Verdens første Earth Hour-skog Vladimir Filonov/WWF-Canon Andrey Nekrasov/WWF-Canon Uganda får verdens første Earth Hour-skog. Dette er et ledd i bevaringen av hektar skog, som blir hogget i det østafrikanske landet hver eneste måned. Mye av skogen omgjøres til drivstoff, og den raske avskogingen truer med å utslette hele det grønne dekket i «Afrikas perle», som Uganda kalles nettopp på grunn av sin frodige natur. WWFs team i Uganda har sikret mer enn hektar land, og satt som mål å plante minst opprinnelige trær som en del av deres Earth Hour 2013-kampanje. Bedrifter, offentlige tjenestemenn og mange enkeltpersoner er blitt med på utfordringen satt i gang av WWF-Uganda. Standard Chartered Bank - Uganda, har vist vei og allerede forpliktet seg til å plante trær. Den ugandiske miljøvernministeren har lovet at han personlig skal plante trær. WWF håper å kunne involvere hele det globale Earth Hour-nettverket i skog plantingsprosjektet i Øst-Afrika, så følg med på utviklingen på www. earthhour.org. RUSSLAND Ny lov beskytter havet Boreplattformen Molipac ligger midt i et leveområde for gråhval utenfor Sakhalin-kysten i Russland. Belugahvalen er blant dyreartene i Russlands havområder. Steve Morello/WWF-Canon Som en del av Earth Hours «Ta en utfordring»- kampanje, er det russiske havet ett skritt nærmere beskyttelse mot oljesøl. Det russiske parlamentet vedtok i desember i fjor en etterlengtet lov om beskyttelse av landets hav fra oljeforurensning. Loven er et direkte resultat av underskriftene til russere til den russiske regjeringen etter Earth Hour i WWF-Russland har jobbet med et lovforslag siden det katastrofale oljeutslippet i Kerchensky-stredet i Sør-Russland i 2007, og har presentert ideen til ulike statlige organer for å samle politisk vilje bak forslaget. Etter en rundebordskonferanse i den russiske Dumaen, har økologer videreutviklet lovutkastet sammen med en spesialkomité for miljø siden Et år senere vedtok Dumaen et lignende lovforslag utarbeidet av Miljøverndepartementet, et forslag som ikke inkluderte tiltak som er nødvendige for fullt ut å beskytte havområdene i tilfelle et oljeutslipp. Som svar besluttet WWF-Russland å bruke Earth Hours «Ta en utfordring»-kampanje i 2012 til å motivere innbyggerne til å si hva de mente til regjeringen, og dermed bidra til en fullstendig versjon av lovforslaget. Som resultat av den massive responsen, ble det etter Earth Hour inngått en avtale mellom WWF-Russland, det russiske miljøverndepartementet og spesialkomiteen i Dumaen, om å samarbeide for å bedre lovforslaget. Den bearbeidede utgaven inkluderer de fleste sentrale tiltak som trengs for å beskytte havene fra oljeforurensning, inkludert etablering av særlige vil kår for utvinning og transport av hydrokarboner på kontinentalsokkelen, i indre farvann og i territorialfarvannet rundt av Russland.Loven utvider også ansvaret oljeselskapene har for å hindre oljesøl. - Det er et stort fremskritt for hvordan vi koordinerer beredskapen i tilfelle oljesøl," sier Ekaterina Khmeleva, rådgiver for miljørett hos WWF-Russland. - Den nye loven etablerer obligatorisk full erstatning til gjenoppbygging av miljøet i tilfelle et olje - utslipp, inkludert vann- og bioressurser, og understreker at eieren av oljelisensen har hovedansvaret, selv i tilfeller hvor ulykken er resultat av feil begått av underselskaper, fortsetter hun. Loven vil også gjøre det mulig for frivillige å engasjere seg i oljevern og rydding på land. - Vi tror at de framskritt som denne loven representerer, i høy grad vil bedre situasjonen for havets rettslige beskyttelse i Russland, sier Khmeleva. - Men den løser ikke alle problemer, og derfor vil vi ikke stoppe med det som har blitt oppnådd til nå, men fortsette vårt arbeid til vi har et lovverk som dekker alle sider ved en mulig oljeforurensning. Den ugandiske skogen er hjem for over 5000 sjimpanser. 14 Verdens Natur, mars 2013 Verdens Natur, mars

9 Din støtte teller! Som bidragsyter til WWF er du med på å ta vare på truede arter og økosystemer, bremse klimaendringene og bringe naturen tilbake i balanse. Her er noen av våre prosjekter: 1. Dette er en av 16 tigerunger som ble reddet fra smuglere i Thailand. Ulovlig handel med truede dyrearter fører tigeren stadig nærmere utryddelse. WWF jobber for å stanse denne handelen. I tillegg til å støtte viltvoktere som beskytter dyrene, arbeider vi med etablering av verneområder og med å bygge «korridorer» som gjør det mulig for dyrene å bevege seg mellom disse. 2. Lokal forvaltning av verneområder har reddet en rekke bestander av ville dyr og gitt økt velstand for menneskene som lever side om side med dem. Takket være bedre forvaltning av Namibias dyreliv, er antallet svarte neshorn i landet økende. 1 WWF-Canon / James Morgan 3. WWF og Coca-Cola har gått sammen om kampanjen «Arctic Home» for å skape oppmerksomhet om hvordan klimaendringene påvirker Arktis, og for å bidra til å ta vare på isbjørnens arktiske hjem. Pengene som samles inn fra isbjørnfadderne og gjennom «Arctic Home»-kampanjen går til å styrke WWF-Norges arbeid mot klimautslipp og skadelig virksomhet i Arktis, og til å finansiere nye radiosendere til isbjørn på Svalbard. Shutterstock.com Steve Morello / WWF-Canon. Martin Harvey / WWF-Canon 4. WWF-Norge støtter et namibisk naturvernprosjekt som motiverer lokalsamfunn til å forvalte dyrelivet på en bærekraftig måte. Siden prosjektet startet opp på begynnelsen av 1990-tallet, har antallet elefanter nordøst i landet økt betraktelig Verdens Natur, mars 2013 Verdens Natur, mars

10 Fotoreportasjen Naturen tar Sør-Georgia tilbake Kongepingvinene er i fremgang, og er langt mer tall rike i dag enn på hval fangernes tid. Norske hvalfangere tok hvaler rundt Sør-Georgia fra 1904 til De introduserte også reinsdyr og rotter. Men nå tar naturen øya tilbake. Tekst og foto: Tom Schandy Sør-Georgia, en majestet i et osean uten ende. En isolert utpost i det kalde og forblåste Sørishavet, men likevel vakker og inntagende. Som ved et trylleslag reiser de høye og spisse fjellene seg i horisonten, dramatisk, brått og brutalt fra Atlanterhavet. Mektige isbreer dekker fjellsidene. Kaptein Cook var den første som kom hit, i Han plantet det engelske flagget, avfyrte muskettsalver og erklærte landet som en del av Hans Majestet kong Georg den tredjes rike. Øya gjorde imidlertid lite inntrykk på den berømte kapteinen. Cook skrev at den «ikke var verdt oppdagelsen». Da han kom til sør østenden av øya, forsto han at han bare hadde funnet ei øy og ikke Antarktis. Det sier litt om hans skuffelse at han ga denne delen av Sør-Georgia navnet Cape Disappointment. Cooks nedtegnelser av selforekomstene på øya ble godt lagt merke til. Bare 11 år etter, i 1786, var engelske selfangere på plass, og de var langt fra skuffet. Like etterpå kom amerikanerne, og snart var det hundre skip på selfangst i Søris havet. Behovet for olje og tran var hovedmotivasjonen for fangsten, men anvendelsesområdet var større enn som så fra medisiner til stearinlys, smøremidler og brennstoff i lamper. Skinnene var også ettertraktet. I sesongen tok selfangstskipet Ann med seg mer enn pelssel-skinn fra Sør- Georgia, og allerede i 1825 var det tatt mer enn 1,2 millioner skinn fra øya. Dette førte til at pelsselen nesten ble utryddet. Ved siden av pelsselen ble det også tatt elefantsel. De ble kokt i gryter for å få ut oljen, og elefantsel kunne gi opptil tonn kvalitetsolje i året. Hvalfangsteventyret Da seleventyret var over, kom hval fangerne. Om det var bare 100 pelsseler igjen etter selfangerne, bugnet havet av hval på begynnelsen av 1900-tallet. Den 16. november 1904 gled de to seilskutene Louise og Rolf, samt hvalbåten Fortuna, inn Cumberland Bay. Om bord var det 60 nordmenn, med kaptein Carl Anton Larsen fra Larvik i spissen. De tre fartøyene hadde med seg tungt fabrikkutstyr, bygningsseksjoner og hundrevis av tonn med kull. I løpet av en måned satte nordmennene opp tre prefabrikkerte hus, en opphalingsplass for skip og en fabrikk med 13 spekk-kokere. Bare fem uker etter ankomst ble den første knølhvalen tatt, og på selveste julaften samme år produserte fabrikken sin første hvalolje. Hvalfangerne slo seg ned i Grytviken, men etter hvert kom det flere stasjoner rundt omkring på øya hvaler senere, i 1965, pakket nordmennene sakene sine og dro hjem. Havet var nesten tomt for hval, og det var ikke lenger lønnsomt å drive fangst. I løpet av disse årene hadde nordmenn hatt jobb på øya som ble begrep i Sandefjord, Tønsberg og Larvik. Det er en underlig opplevelse å komme til Sør-Georgia nesten 50 år senere. Jeg rusler rundt blant rustne spekk-kokere og fabrikkbygninger, og jeg studerer de gamle hvalbåtene som fortsatt ligger i havnen: Albatros, Dias og Petrel. Foran i baugen på Petrel står fortsatt harpunen klar til å bli avfyrt. I Grytviken troner hval fangernes gamle kirke fra 1914, nyoppusset med norske penger, og her ligger også et nyoppusset hvalfangstmuseum. Plutselig blir jeg møtt av en sint elefantsel, en diger hann som kan veie tre eller fire tonn. Nesa er som en snabel. Han ligger og velter seg i spekket sitt. Han liker ikke inntrengere. Han sprer edder og galle mot meg og høres ut som et tordenskrall. I dag er det ingen industriell utnyttelse av noe slag på Sør-Georgia. Øya er en naturperle for hele menneskeheten, og folk kommer hit for å oppleve naturen og det fantastiske dyrelivet. Naturen er i ferd med å ta tilbake øya. Reinsdyr på overtid Ved den gamle hvalfangststasjonen Godthul treffer jeg på reinsdyr etterkommere etter rein som norske hvalfangere tok med seg. De har formert seg godt: Bestanden teller nå nærmere dyr. Da jeg kommer opp på fjellet, dukker det opp en flokk som løper forbi i snøen. Det er nesten som en scene fra norske fjell, bortsett fra at reinsdyrene passerer en koloni med bøylepingviner. Alt ser idyllisk ut, men på den andre siden av 18 Verdens Natur, mars 2013 Verdens Natur, mars

11 Fotoreportasjen Fotoreportasjen Den store elefantselhannen har tatt kontroll over den gamle hvalfangstbyen Grytviken. Naturen tar Sør-Georgia tilbake. havet legges planer om å utrydde reinsdyrene på Sør-Georgia. Alle som én skal bort. Når dette leses har norske samer allerede startet arbeidet med å slakte reinsdyrene på Sør-Georgia, et arbeid som fortsetter også neste vinter. Grunnen er at reinsdyrene er en fremmed art. De hører ikke hjemme her, så derfor har britiske myndigheter bestemt seg for at de må fjernes. Reinsdyrene har forårsaket omfattende overbeite på det stedegne tussock-graset, hvilket har ført til erosjon og endret vegetasjonssammensetningen, og også påvirket fuglelivet i negativ retning. Reinsdyr fra Numedal ble første gangen satt ut i november 1911 og mars 1912 for at hvalfangerne skulle få ferskt kjøtt og kunne drive jakt. I 1918 var stammen vokst til 20 dyr, men så omkom hele flokken i et snøras. I 1925 ble det satt ut sju nye dyr, som er opphavet til dagens bestand. Rottekrigen Reinen er ikke den eneste fremmede arten på øya. En enda større trussel er brunrotta, Rattus norvegicus, som kom med selfangere og hval fangere, kanskje allerede på 1700-tallet. I dag finnes rotta langs 65 prosent av Sør-Georgias kystlinje. Rottene gjør enorm skade ved å ta egg og ungene til fugler som hekker i huler på øya. Millioner av ulike petreller, stormsvaler og hvalfugler hekket en gang inne på hoved øya, men har måttet flytte ut på rottefrie øyer for å klare seg. Det samme gjelder sørgeorgiapiplerka, som ikke finnes noen andre steder. Også andre fuglearter, deriblant ender, terner og skarver, rammes hardt av rottene. Men nå skal rotta bort. I mars 2011, etter at hekkesesongen for de fleste fugleartene var over, gikk South Georgia Heritage Trust Habitat Restoration Project av stabelen. Det er den største og mest ambisiøse rotte-utryddelseskampanjen noensinne. Ved hjelp av helikopter ble det spredd rottegift over store områder, til en kostnad av 14 millioner kroner. Kampanjen skal etter planen avsluttes i Det gjelder å skynde seg, for klimaendringene påvirker isbreene på Sør-Georgia. Når isbreene smelter, vil rottene kunne nå stadig nye områder. Så fort de er fjernet, vil øya forhåpentligvis blomstre opp som hekkeplass. Blomstrende dyreliv En art som allerede blomstrer, er kongepingvinen. Her finnes den nest største forekomsten i verden, etter Crozetøyene i Det indiske hav, med anslagsvis par kongepingviner. Den aller største kolonien finnes i St. Andrews Bay med par. Denne kolonien ble først beskrevet av tyske polarforskere i , og i 1925 ble det rapportert om beskjedne konger i denne bukta. Siden den gang har antallet skutt i været. Man tror at økningen skyldes at hvalfangerne har tømt havet for hval. De store bardehvalene tok nemlig godt for seg av ressursene. Nå som hvalene er blitt borte, har det blitt mer mat til pingvinene. Også pelsselene har tatt revansj. Da hvalfangerne kom i 1904, var det bare hundre pelssel igjen på øya. Nå har tallet vokst til forbløffende tre millioner individer.de okkuperer strendene i sommermånedene, så det nesten er umulig å komme i land. Til strendene på Sør-Georgia kommer også elefantsel for å yngle hver vår, og det er over halvparten av verdensbestanden. De største hannene veier fire tonn 20 Verdens Natur, mars 2013 Verdens Natur, mars

12 Fotoreportasjen Våre samarbeidspartnere Sammen for en bedre verden Reinsdyr og pingviner, en sjelden kombinasjon. Snart er det ikke lenger mulig å ta dette bildet da alle reinsdyrene nå skal bort fra øya. De ble innført av hvalfangerne og er derfor en fremmed og uønsket art på øya. Sørgeorgiaspissanden finnes bare her på øya. Den er én av mange arter som har lidd på grunn av de mange brunrottene på Sør-Georgia. og kan ha et harem på hundre hunner. På stranda i St. Andrews Bay må jeg gå sikksakk mellom de mange elefant selene som er kommet for å yngle. De store hannene er her bare noen uker, før de drar tilbake til sjøen for å dyrke sin store liden skap: Blekksprutfangst. Elefantselene spiser anslagsvis 3,5 millioner tonn blekksprut hvert år. Albatrosser i fare Noen skjær i sjøen er det fortsatt. Mens kongepingvinene fortsetter å strømme til Sør-Georgias strender, sliter vandrealbatrossene. De siste tjue årene har bestanden av fuglen med verdens lengste vingespenn gått tilbake med tretti prosent, og i dag hekker bare par på øya. Årsaken til denne dramatiske tilbakegangen er langlinefiskerier som fanger tunfisk ved å bruke en op ptil 100 kilometer lang line med tre tusen kroker med agn. Vandrealbatrosser og andre sjøfugler kaster seg over agnet, fester seg i krokene og blir dratt med under vann. I dag er det satt i gang tiltak som har gjort at ingen vandre albatrosser er blitt drept av slikt fiske i farvannene rundt Sør-Georgia siden Men vandrealbatrossene bruker hele Sørishavet som sin tumleplass, så lignende tiltak må gjøres på alle båter som fisker på denne måten. Ellers er man like langt. Til slutt jokeren i økosystemet i sør: Krillen. Den globale oppvarmingen fører til varmere havvann som krillen ikke liker så godt. Hvis krillbestanden går tilbake i farvannene rundt Sør-Georgia, vil hele økosystemet få problemer. WWF jobber for å bekjempe klimaendring og global oppvarming, og for å ivareta sikkerheten og livsvilkårene til folk, dyr og øko system, slik at steder som Sør-Georgia kan fortsette å være som i dag: Ei unik naturperle i Sør ishavet. Og kanskje kommer hvalene til bake også. Selv femti år etter at hvalfangsten opphørte, er bestanden fortsatt svært lav. Det viser at menneskers tukling med naturens økosystemer gir langvarige konsekvenser. Fakta om Sør-Georgia Sør-Georgia tilhører det britiske, oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Øya har et areal på km². Norske hvalfangere drev sju hvalfangststasjoner her fra 1904 til 1965: Grytviken, Strømnes, Leith, Husvik, Godthul, Ocean Harbour og Prince Olav Harbour. Nettsteder: South Georgia Heritage Trust: Øyas Venner: 22 Verdens Natur, mars 2013 Verdens Natur, mars

13 Kampen mot tjæresand Provosert av Statoils nye tjæresandplaner Greenpeace/ Emile Holba. Statoil vil åpne nye områder for tjæresand. En ny skamplett for Norge, sier Crystal Lameman. Hun er medlem av Beaver Lake Cree-folket, som påvirkes av Statoils aktivitet i Canada. Tekst: Heidi Katrine Bang Utvinning av olje fra tjæresand i Canada har ført til massiv ødeleggelse av enorme villmarksområder. I 2007 kjøpte Statoil fire lisenser som blir kalt Kai Kos Dehseh. Det første lisensområdet, Leismer, startet produksjonen i Nå vurderer Statoil å investere videre i neste område; Corner. Det går fram av selskapets nettsider. Også Cornerområdetligger innenfor Beaver Lake Cree-indianernes territorium. Skamplett Hvis dette skjer, kan jeg ikke skjønne annet enn at det vil være en stor skamplett for Statoil og Norge, som jo ønsker å være ledende innen bærekraft og redelighet i forhold til alle berørte parter der de opererer, sier Crystal Lameman. Kampen mot tjæresand har mobilisert urfolk gjennom en rekke organisasjoner og langt utenfor Canadas grenser. Ett eksempel er urfolkskampanjen «Idle No More» ( Den tar opp kampen mot det foreslåtte lovverket Bill C-45, som i praksis vil fjerne urfolks rett til å nekte selskaper å utvinne mineral- og petroleumsressurser i deres egne traktatfestede områder. Beaver Lake Cree-folket har gått til sak mot Canadas myndigheter for å ha åpnet området som Statoil vil inn i. Saken skal opp for retten i Det vil være helt uakseptabelt av Statoil å gå inn i dette området, sier WWFs seniorrådgiver Stefan Norris. WWF, Greenpeace og representanter fra Den norske Kirke samarbeider «Det vil være helt uakseptabelt av Statoil å gå inn i dette området.» med Beaver Lake Cree-folket om å dokumentere områdets kulturog naturverdier, før Statoil eventuelt går inn. Norske skattebetalere Om Statoil gjør alvor av disse planene, vil det vekke sterke reaksjoner fra en global urfolksbevegelse, Den norske Kirke, en samlet miljøbevegelse og en rekke aksjonærer. Den norske stat eier 67 prosent av Statoil. Norske skattebetalere er dermed delaktige i selskapets satsing på ut vinning av verdens skitneste olje, fortsetter Norris. Stefan Norris, WWF. Utvinning av olje fra tjæresand er den mest forurensende formen for oljeutvinning. Vanndamp og kjemi kalier pumpes flere hundre meter ned i bakken for å smelte tjære fra sand, som så må pumpes opp igjen. Tjæren må gjennom flere tunge og energikrevende raffineringsprosesser før den kan nyttiggjøres. Naturgass brukes til å koke dampen og produsere energi til pumpene og raffinerings anleggene. Hele prosessen beskrives ofte som «å bruke den fineste champagne til å brygge dårlig øl». WWF og tjæresand WWF-Norge har i flere år jobbet med å få Statoil og norske interesser ut av tjæresand i Canada. Mobilisering av Statoil-aksjonærer, opplysningsturné i Norge, reiser med store investorer til tjæresandfelt i Canada og løpende oppdatering av norske politikere, er blant tiltakene. Du kan gi din stemme for at Norge må ut av tjæresand på Statoils generalforsamling i Stavanger i mai. Følg med på for mer informasjon om hvordan du kan bidra. Statoil vil åpne nye områder for tjæresand. En ny skamplett for Norge, sier Crystal Lameman. Hun er medlem av Beaver Lake Cree-folket, som påvirkes av Statoils aktivitet i Canada. 24 Verdens Natur, mars 2013 Verdens Natur, mars

14 19. Klokka Norefjell 17. Kjøtt 18. Nitimen 15. MSC 16. Frukt og grønnsaker 13. Malmö prosent 11. Canada 12. Earth Hour City Challenge 9. Grytviken 10. Rein og rotte 7. Lid skole i Hordaland 8. Atlanteren 5. Kampala 6. Dumaen mars 4. Thomas Edison Australia Naturvenn Quiz Hva er greia med bittesmå damer på byveier i enorme biler? VISSTE DU AT julia naglestad Ingrid Gjessing Linhave markerer Earth Hour både i Nitimen på radio og hjemme. «Jeg synes alle som pendler med tog eller tar T-bane/buss hver dag i rushtrafikk fortjener hver sin lille miljøpris.» Ingrid Gjessing Linhave Tekst: Heidi Katrine Bang Hva skal du gjøre under Earth Hour i år? Da er jeg nok hjemme, som vanlig, men skal tenke ut en liten hjemmeplan så jeg også markerer det. Men tidligere på dagen i Nitimen har jeg nok tatt opp dette som et tema for de som hører på, så da har jeg i hvert fall bidratt litt. Hva er din beste naturopplevelse? Sommeren generelt på Sørlandet på hytta ved Herefoss, hvor vi er nesten helt alene, bare oss og ørn og fisk og mus Sola skinner, vannet er varmt og jeg og barna og mannen min ror i båt og tiden står helt stille. Og din verste naturopplevelse? Topptur i Rondane i barndommen da jeg og en familievenninne valgte å løpe litt for fort nedover, vekk fra de voksne, tok av fra stien, endte langt ute på en myr, ropte «Myyyyyyyyr» og vi så at de voksne langt der bak ble kjemperedde. De trodde (viste det seg i ettertid) at vi ropte «Dyyyyyr» så en av pappaene løp og knakk ankelen, og vi forstod at de opplevde vår situasjon som farlig, da ble jo også vi vettskremte og trodde vi var i en sumpmyr og at vi kom til å bli slukt og dø. Så de minuttene der var vel ingen høydare preget av naturlykke, men heller en god historie i ettertid. Hva ville du gjort om du ble miljøvernminister for en dag? Lavere priser kollektivt, flere T-baner, flere tog, flere busser, NATURVENN Ingrid Gjessing Linhave Programleder, Nitimen NRK P1 sykkelhjelm-påbud, sykkelveier i hele Oslo og lav makspris på frukt og grønt Samt hvis en miljøvernminister kan mene noe om det: Fasttannlege. Har kanskje ikke noe med miljø å gjøre, men er man minister så er man minister og kan vel mene litt om alt. Hva gjør du for å leve grønt i din egen hverdag? Kildesortering, miljøvennlig ovn, elsker tog fremfor fly, men det er nok valgt ut fra litt flyskrekk og ikke bare miljø. Prøver å lufttørke klær mest mulig fremfor tørketrommel, sparepærer og så bruker jeg støvsugeren så lite som mulig, hi hi. Hvilken miljøhelt fortjener en pris? Jeg synes alle som pendler med tog eller tar T-bane/buss hver dag i rushtrafikk fortjener hver sin lille miljøpris. Og hvem er miljøsynder? Jeg skjønner ikke helt greia med bittesmå damer på byveier i enorme biler. Men de skal vel noe viktig høyt til fjells dagen etter? Også blir jeg gal av folk som kaster søppel med den største selvfølgelighet, midt på gaten! Hvem vil du helst telte i villmarken med? Familien. mange fisk, spesielt torsk, er så glupske at du kan fiske dem med sølvpapir på kroken? silda snakker med promp? Galago (en type lemur) bruker sine egne ører som øreplugg? Når den går i dvale om morgenen, bretter den de store ørene sine og bruker dem som øreplugger. Quiz 1. Hvilket år var det første året Earth Hour ble avholdt? 2. Og hvor gikk arrangementet av stabelen? 3. Hvilken dato avholdes Earth Hour 2013? 4. Hvem oppfant lyspæren? 5. Hva er hovedstaden i Uganda, verdens første Earth Hourskogland? 6. Hva heter nasjonalforsamlingen i Russland som nå har vedtatt å beskytte russiske hav mot oljesøl? 7. Hvem ble årets norgesmestre i telysjakt? 8. Hvor ligger Sør-Georgia? 9. Hva heter den norske hvalfangststasjonen som ble opprettet der? 10. Hvilke dyr ble introdusert til øya av norske hvalfangere? 11. I hvilket land har Statoil investert i tjæresandutvinning? en kamel kan gå mer enn 100 km om dagen? spissmus er de eneste landlevende dyr som kan bruke ekko for å orientere seg? flodhestens melk er rosa? skilpaddearten Elseya Irwini kan puste gjennom rumpa under vann? 12. Hva heter konkurransen der Oslo kan bli kåret til verdens beste klimaby? 13. Hvilken by vant denne konkurransen i fjor? 14. Hvor mye av maten som produseres i verden når ikke matfatet? 15. Hva heter miljømerket du bør se etter når du kjøper fisk? 16. Hva bør du spise mer av om du vil leve mer miljøvennlig? 17. Og hva bør du spise mindre av om du vil leve mer miljøvennlig? 18. Hvilket program er Ingrid Gjessing Linhave programleder for? 19. Hvilket klokkeslett starter Earth Hour? 20. Hvor ligger hotellet som er kåret til «Årets Earth Hour-hotell» av Nordic Choice-kjeden de siste to årene? Hva med kino på fredag? Les svaret i et speil! Knall! 26 Verdens Natur, mars 2013 Verdens Natur, mars

15 Telysjakten Telysjakten IKEA Det brøt ut øredøvende jubel da første- og andreklasse ved Lid skole i Hordaland ble hyllet som norgesmestere i telysjakt. 11 elever klarte å samle inn hele brukte telys på tre måneder! Når telys blir til sykler - Dette er den beste dagen i livet mitt! utbrøt en av elevene da førsteog andreklasse ved Lid skole i Hordaland fikk medaljer for seieren i Telysjakten. Tekst: Bente Bakken og Marianne Lodgaard Telysjakten er en konkurranse for skoleelever i regi av WWF og IKEA, i samarbeid med Grønt Punkt, Syklus og Hydro. Jakten går ut på å samle brukte telyskopper og levere dem til gjenvinning. Telyskoppen er nemlig laget av aluminium, et av de mest gjenvinningsvennlige metallene som finnes. Ved gjenvinning forbrukes det 95 prosent mindre energi enn ved ny produksjon. Gjenvunnet aluminium finnes blant annet i sykler og fly og selvfølgelig i alu miniumsfolie. Telysjakten ble av sluttet den 31. januar, og da hadde elever samlet inn hele brukte telys til gjenvinning. Første- og andreklasse på Lid skole i Sveio, Hordaland, ble årets norgesmestere. De samlet inn brukte telys på tre måneder, noe som tilsvarer per elev. - At 11 første- og andreklassinger ved en liten skole i Sveio har klart å samle inn et slikt antall er mildt sagt imponerende. Konkurransen går ut på å samle flest brukte telys per elev, men disse elevene har i tillegg samlet nest flest telys i hele konkurransen! De har vist et fantastisk engasjement for miljøet, og det gjør dem til verdige vinnere av Telysjakten 2013, sier Nina Jensen, generalsekretær i WWF-Norge. Miljøførsteplass til IKEA Førstepremien er en klassetur til Hydros aluminiumsanlegg i Holmestrand for å lære mer om hvordan resirkulering av aluminium faktisk foregår. - Med Telysjakten ønsker vi å bidra til at skolebarn kan lære om gjenvinning av aluminium på en morsom og enkel måte. Samtidig gjør elevene et viktig miljøarbeid, både gjennom selve innsamlingen og ved at de er ambassadører og sprer gode miljøholdninger i lokalsamfunnet sitt, sier Nina Schefte, leder for bærekraft i IKEA Norge. WWF og IKEA har hatt et glo balt samarbeid siden 2002 om ulike klimatiltak, ansvarlig skogforvaltning og bærekraftig bomullsproduksjon. I fjor kom IKEA på miljøførsteplass i Ipsos MMIs undersøkelse om hvilke bedrifter «Samarbeid med næringslivet gir oss rett og slett mer miljøvern enn vi ville ha fått ellers.» Nina Jensen, generalsekretær i WWF-Norge nordmenn synes er best på miljø. -En slik utmerkelse er en sterk motivasjon for WWF og IKEAs videre samarbeid. Den høye scoren viser at samarbeidet vårt med WWF har påvirket holdningene til IKEA i den norske befolkningen på en positiv måte, sier Nina Schefte. IKEA har også i fire år vært hovedsamarbeidspartner til WWFs Earth Hour-kampanje. Partene samarbeider også om under visningsaktiviteten «Klimabudbringerne på IKEA», der sjetteklassinger følger miljøarbeidet til et lokalt IKEAvarehus gjennom et skoleår. - Akkurat nå ser vi på hvordan vi kan utvikle samarbeidet i Norge videre de neste tre årene, sier WWFs Nina Jensen. Skog og bomull Internasjonalt samarbeider WWF og IKEA blant annet om prosjekter for ansvarlig forvaltning av skog. Dette har resultert i en økning av FSC-sertifisert skog på rundt 30 millioner hektar i Russland og 2 millioner i Kina. - Et annet samarbeidsområde er bære kraftig bomullsproduksjon, hvor IKEA er en av gründerne bak Better Cotton Initiative, BCI. Prosjektene har resultert i at bomullsdyrkere har klart å redusere forbruket av vann, sprøytemidler og kunstgjødsel, samtidig som inntektene deres har økt, forteller WWFs Nina Jensen og fortsetter: - Arbeidet med miljø og natur er viktigere i dag enn noensinne, og sammen med bedrifter kan vi lagde gode miljøprosjekter, formidler ny kunnskap, støtte innovasjon og påvirke beslutningstakere. Samarbeid med næringslivet gir oss rett og slett mer miljøvern enn vi ville ha fått ellers. 28 Verdens Natur, mars 2013 Verdens Natur, mars