ÅRSMØTE EXFLOOD 2. mai 2013, Trondheim kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMØTE EXFLOOD 2. mai 2013, Trondheim kommune"

Transkript

1 ÅRSMØTE EXFLOOD 2. mai 2013, Trondheim kommune Til stede: Helen French Stein Turtumøygard Atle Hauge Birgitte Gisvold Johannessen Olav Nilssen Bent Braskerud Ole Petter Skallebakke Thea Wang Zahra Kalantari Marte Lund Edvardsen (ref) Forfall: Jannes Stolte Tom Grooten Ola Hanserud Sandnes kommune NFR UMB Trondheim kommune Trondheim kommune NVE Fredrikstad kommune Masterstudent, UMB KTH, Stockholm REFERAT Trondheim kommune ved Birgitte Gisvold Johannessen ønsket velkommen. Helen French ledet møte, og møtets deltakere presenterte seg. Oppsummering av aktiviteter Helen French Hovedmålet med ExFlood er å bruke hele nedbørfeltet i flomplanlegging, for dermed å kunne sette i gang tiltak på det meste effektive området. WP1 Stakeholders: Database med lokale stakeholders og indikatorer. WP2 Modellering: Vise effekt av framtidig ekstremvær i kombinasjon med ulike tiltak. WP3 Tiltak: Hva slags tiltak finnes? Katalogisere og måle effekt av disse. WP4 Synergieffekt av prosjektet: Kombinere resultatene fra de øvrige arbeidspakkene, integrert i et brukervennlig GIS-verktøy for planlegging av tiltak. Det har vært flere publikasjoner, foredrag og samarbeid med andre prosjekter. I tillegg er det flere internships og masterstudenter tilknyttet prosjektet. Rapporter er skrevet og det har vært oppslag i media. Dette bør samles i et sluttprodukt en rapport eller special issue for å kunne formidles i etterkant av prosjektet. En samlet ExFlood-rapport som dette bør være klar til avslutningsmøtet som planlegges til høsten. Helen, Jannes og Marte ser på dette. Det er planlagt et avslutningsmøte i etterkant av prosjektet, og vi skal prøve å komme fram til tidspunkt og format i løpet av dagens møte. Dette tas opp mot slutten av dagen.

2 WP1 Resultater fra prosjektet Helen French Ola Hanserud har gjort arbeidet i WP1, og Helen presenterte dette i hans fravær i dagens møte. Det er gjennomført en stakeholder-analyse, der 20 huseiere og gårdbrukere har vært gjenstand for kvalitative undersøkelser. Resultater og faktaark er delvis publisert på ExFloods nettside. Faktaark for følgende nedbørfelt ble presentert: Veumdalen i Fredrikstad kommune Storånavassdraget i Sandnes kommune Sjøskogbekken i Trondheim kommune Det ble kommentert at det bør brukes én mal for alle faktaark i ExFlood-prosjektet, inkludert standard kartretning. Bent Braskerud tar tak i dette. Trondheim kommune etterspurte resultatene fra spørreundersøkelsen. Disse er per dato ikke publisert på hjemmesiden. WP2 Resultater, framgang og planlegging Helen French Helen presenterte arbeidet i WP2 om modelleringer. Den største utfordringen er at de fleste hydrologiske modeller er utviklet for en type arealbruk, vi ønsker en integrert modell som takler intense nedbørepisoder. Vinteren og snøsmelting gjør Norge spesielt, og gjør at det er vanskelig å bruke standardmodeller. Det er store økonomiske konsekvenser av flom etter store nedbørsmengder i urbane strøk, så tanken er å finne fram til tiltak som kan hindre dette. Flere studenter gjør arbeid i denne arbeidspakken. Minst arbeid er gjort på skog, men aktuelle tiltak kan være stenging av grøfter og å lage tørre dammer. Modeller som er brukt: Urbanområder SWMM, Mike Urban med MOUSE og Rosie. Landbruk og skog MIKE-SHE, Coup + HBV og LISEM. Tiltak: SUTRA og RECARGA. Det kom fram et ønske om å samle en database med illustrasjoner fra rapporter innen ExFlood. Helen, Jannes og Marte ser på dette. WP3 Resultater, framgang og planlegging Bent Braskerud Bent Braskerud og Atle Hauge har arbeidet med WP3. Det er gjort forsøk med regnbed og kvistdammer. En liste over leveranser fra WP3 ble presentert. Arbeidet har resultert i en masteroppgave og flere andre publikasjoner. Som eksempler ble resultater fra Halvard Widerøes master ved UMB presentert LOD eller rør, pro og contra. Veumdalen, Fredrikstad. Sett i 100-årsperspektiv: Investering av 3,3 mill i LOD gir skadereduksjon på 22 mill. Investering av 9 mill i LOD gir skadereduksjon på 39 mill. Konvensjonelle VA-tiltak (økt rørkapasitet) er kostnadsberegnet til 232 mill. Dette må sies å være samfunnsøkonomisk gode investeringer. Resultater fra Renate Saras masteroppgave fra Trondheim viste liknende resultater. Artikkel i Vann (1/2013) og NVE-rapport (http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2013/rapport2013_03.pdf) med forslag om design av regnbed. rapport (49/2012) om planlegging av flomdemping, erosjonssikring og rensetiltak i jordbruksbekker. Tiltakene er gjennomført av grunneierne. Rapporten bør legges på ExFloods hjemmeside.

3 Trondheim kommune har gått i bresjen for arbeid med flomveier i byer via GIS-systemene. Nedre Eiker kommune har også jobbet med analyser av flomveger, og det er laget et faktaark om dette. Det er også laget nytt faktaark om Minnesund stasjon, samt at det kommer et om regnbed. Det er holdt flere foredrag. Avsluttende leveranser om grønne tak og regnbed samt et faktaark om regnveger. Videre er det laget faktaark om kumdammer og om flomdammer i utmark. Det er planlagt faktaark om flomdemping i landbrukets vannveier, fangdammer, frakoble takrenner (med Fredrikstad) og grønne tak, og i tillegg ønskes innspill på andre mulige faktaark. Beregningsverktøy Stein Turtumøygard Stein har vært med på å utvikle verktøyet WebGIS Flom, som kan brukes i ExFlood. WebGIS Flom er et planleggingsverktøy for flomdempende tiltak i landbruksområder. Masterstudent Torsten Starkloff har brukt LISEM og laget en modell over Veumdalen i Fredrikstad. Det ble vist hvordan WebGIS kan brukes med denne modellen som eksempel. Data om tiltaket legges inn i en tiltaksdatabase, LISEM kjøres på nytt og resultatet presenteres. En viktig oppgave blir å få gode data inn i tiltaksdatabasen. Beregningene gir ingen fasit, men kan brukes som indikator på hvor det mest sannsynlig vil være mest virkningsfullt å sette inn tiltak. Videre arbeid framover vil være å: videreutvikle bruken av Lisem i retensjonsberegningene inkludere flere tiltaksegenskaper i beregningen registrere tiltaksegenskaper i WebGIS-verktøyet definere flere tiltakstyper innarbeide dem i WebGIS-løsningen prøve ut verktøyet i flere områder Det ble påpekt at hvis det lå noen konkrete vannføringsmålinger til grunn, ville dataene som kom ut av WebGIS blitt tryggere. Eksempler på hvordan dette kan gjøres litt enkelt kunne vært framstilt på ExFloods hjemmeside. Dersom noen har forslag, kan disse sendes Jannes. Aktiviteter i Fredrikstad kommune Ole Petter Skallebakke Det har vært en del ekstremvær i form av regn de siste årene, så arbeidet med ExFlood har vært veldig relevant. Fredrikstad kommune har laget en vann- og avløpsplan der det er delt opp i 28 områder, og det investeres ca kr 140 millioner per år. Tiltak som er iverksatt: Store rør ved boliger som har hatt vann i kjeller 4 ganger de siste 5 år. Vann fra tak ledes vekk pålegges grunneier. Ringledning for drikkevann rundt sentrum er snart ferdig. Den siste strekningen skal gå i tunnell. Denne skal også brukes som flomvei for Veumbekken, og hindre flomtopp ved ekstremvær. Veumbekken lukket i dag, planlagt åpnet. Usikkert når og om dette kommer til å skje, og Veumbekken kan kanskje være egnet for vannføringsmålinger. Planlegger å bruke GIS til målinger. Nowcasting kan lage lister over sårbare huseiere (mtp flom), og bruke Gemini-varsling via sms og varsle når det er ekstremregn på vei. Grønt tak og regnbed ved planlagt nybygg i Fredrikstad. Det har vært 6-7 masteroppgaver knyttet til dette arbeidet i Vegard Saksæther og Kjetil Strand Kihlgren, Jakob Severin Eide Myking, Torbjørn Lothe Vik, Ingeborg Gjone Johannesen, Caroline Dilling og Bnar Fatah. I tillegg en oppgave som ikke var med på listen.

4 Aktiviteter i Trondheim kommune Birgitte Gisvold Johannessen Trondheim kommune har blitt strengere på håndtering av overvann. Alle utbyggere er pålagt å bygge med nødvendig fordrøyning. Nedre grense i dag er 500 m2, og det har vært diskutert hvorvidt grensen skal senkes. Trondheim kommune har holdt på med dette i ca 2 år. Det kom innspill fra Bent Braskerud om at dette bør presenteres i en artikkel i Vann eller om det kunne holdes et seminar med diskusjon rundt dette, men Trondheim kommune mener dette ikke er så uvanlig praksis. Fredrikstad planlegger å adoptere samme prinsipp, men på en del ledningsstrekk må grensen settes lavt pga ledningskapasitet. Trondheim har kartlagt flomveier, som grunnlag for å avsette nødvendig areal til formålet ved nye reguleringsplaner og byggeplaner. Nye regnbed under planlegging: Åsvegen skole Strinda videregående skole Planlagte bekkeåpninger: Uglabekken. Bent Braskerud foreslo bruk av kvistdammer for å bremse vannføring. Fredlybekken separere rørløp til spillvann og overvannsløp. Ikke planlagt så mye fordrøyning, men litt terskler for å bevare vannspeil i bekken samt noe vannforbedringstiltak med regnvannsbed langs med bekken. Utleir bekkeåpning og fordrøyning. Utfordringer: Gjengroing og utette bekkeløp (man «mister» vannet gjennom erosjonssikringen). Krever trær og skygge rundt dammene for å hindre eutrofiering (algevekst). Oversikt over studentarbeid Helen French Eksempel fra Trondheim: Renate Sara 2012, Klimautfordringer og tilpasningstiltak. Analyse av avløpsnettet i Charlottenlund, Ranheim, Trondheim kommune. Eksempel fra UMB, Ås: Govinda, The effect of detention ponds in Skuterud. Prosjektpresentasjon Thea Wang, masterstudent UMB Modeling grass strips as a land use measure in the Skuterud catchment using LISEM. Gresstripe langs elveløpet 10 m på hver side (2% av jordbruksarealet). Gressdekte vannveier i områder som er utsatt for drogerosjon (3% av jordbruksarealet), og langs konturlinjer (høydelinjer) i jordbruksområder (5% av jordbruksarealet). Det er brukt reelle nedbørsmålinger fra aug 2008 og 2010, samt et simulert tilfelle der vannføringen ganges med 3. Gresstripene langs elveløp simulerer minst avrenning. Svakheter: Faktisk vegetasjonssone er mindre, og det er store celler (10x10), slik at det er vanskelig å få fram effekter av små ujevnheter i terrenget som lett kan føre til bekkeløp som skjærer seg rett gjennom vegetasjonssonene.

5 Prosjektpresentasjon - Zahra Kalantari, KTH Adaptation of road drainage structures to climate change. Climate change will lead to more frequent extreme weather, and it is necessary to analyse how this affects road dewatering and drainage facilities. A measure would be to improve modeling tools for prediction of water flows near roads and to identify and develop modeling techniques. There is lack of knowledge of location of drainage installations, and problems related to operation and maintenance. Communication between agriculture, forest, road builders and others is necessary to prevent problems in the future. Development of methods for calculation of extreme flows in small and medium-sized catchments. Proposed measures and priority in actions. Physically based models better simulated peak flows under winter conditions with frozen soil and snowmelt (MIKE SHE/LISEM). MIKE SHE is a time and data demanding model. LISEM requires better description of snowmelt, infiltration into frozen layers and tile drainage. LISEM No hydrograph without calibration. Lumped models more appropriate for simulation of runoff under winter conditions (Coup/HBV). The type of flood event and hydrological conditions considered for calibration might lead to different best models. Zahra has also done a similar study as Thea Wang, but with more scenarios and using MIKE SHE instead of LISEM. One of the results was that the method with grassed waterways was the most efficient measure to reduce peak flow in largest flood. Diskusjon Sluttmøte november (ev oktober)? Er det mulig å jobbe fram til november, og fakturere helt til da? Jannes/Marte undersøker med NFR om forlengelse av prosjektet. Målgruppe: VA-bransjen, grønn industri (landskap, landbruk og skog). Bør samordne med NIFS prosjekt (norske vei- og jernbanemyndigheter) + Vannforeningen og Norsk Vann. 1 eller 2 dager? Vanskeligere å samle til 2, men kanskje trenger vi 2 dager? Må diskuteres. Møtet bør holdes i området rundt Gardermoen for å gjøre det praktisk for tilreisende. WP-lederne + Jannes bør ha et planleggingsmøte før sommeren, da det ble for liten tid til å diskutere dette i dagens møte. Jannes og Marte finner dato og kaller inn Ekskursjon til Risvollan Regnbed Fordrøyningsanlegg Marte Lund Edvardsen, 24. mai 2013

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) 1 EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) The major objective of the ExFlood project is to define and analyze measures to combat negative impact of extreme

Detaljer

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig

Detaljer

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen Eksempler fra masteroppgaver i landskapsarkitektur tilknyttet ExFlood - prosjektet 10.februar 2014 Førsteamanuensis i landskapsarkitektur

Detaljer

Noen resultater fra UMBs Institutt for matematiske. Oddvar Lindholm UMB. realfag og teknologi innen ExFlood

Noen resultater fra UMBs Institutt for matematiske. Oddvar Lindholm UMB. realfag og teknologi innen ExFlood Noen resultater fra UMBs Institutt for matematiske Oddvar Lindholm UMB realfag og teknologi innen ExFlood Hva blir konsekvensene av klimaendringene for dagens avløpssystem? ExFlood Prosjektadministrator:

Detaljer

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse Bent Braskerud ExFlood årsmøte 30. sept. 2011 Fredrikstad Flomdempende tiltak som har multifunksjon Alt vann i rør Grå løsninger Løsninger som også stimulerer

Detaljer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket

Detaljer

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Bent Braskerud Urbanhydrologi 29. sept. 2011 Grunnlag for moderne og bærekraftig urban overvannshåndtering Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer

Detaljer

Sterk økning i vannskader

Sterk økning i vannskader Ekstremvær i urbane områder. Konsekvenser og virkninger av LOD-tiltak. Noen bidrag til ExFlood-programmet fra: Institutt for matematiske realfag og teknologi Oddvar Lindholm NMBU Sterk økning i vannskader

Detaljer

«Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet»

«Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet» Fylkesmannen i Nordland og Nordland Fylkeskommune Konferanse om Klimatilpasning i Nordland. Bodø 7. april 2016 «Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet» Professor i landskapsarkitektur

Detaljer

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Bent C. Braskerud Grønne muligheter IV => Blå-grønne utfordringer 31. jan. 2012 Arr.: naml Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

Peter Shahres minnefond

Peter Shahres minnefond JULETREFF 2011 Onsdag 7. desember Svartediket vannbehandlingsanlegg i Bergen Peter Shahres minnefond Sveinn T. Thorolfsson Institutt for vann og miljøteknikk 1 Remembering Dr. Peter Stahre Peter Stahre,

Detaljer

VA-dagene i Midt-Norge 2015

VA-dagene i Midt-Norge 2015 VA-dagene i Midt-Norge 2015 Overvann og fordrøyning. Blå-grønne løsninger for håndtering av overvann Lars Risholt 2 Flom og oversvømmelse 3 Innhold Nedbørutvikling Overvannsstrategi Fordrøyningsanlegg

Detaljer

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer Hvordan ta hensyn til fremtidig økt nedbør og havnivåstigning? Ny veiledning fra Norsk Vann Siv.ing. Trond Sekse, Norconsult AS Ny veiledning: Klimatilpasningstiltak

Detaljer

Overvann til glede og besvær

Overvann til glede og besvær Overvann til glede og besvær «Den gode overvannssøknaden» Bent C. Braskerud Oslo VAV 6. mai 2015 Avrenning Økt urbanisering og klimaendring => avrenningen Ekstra klimapådrag Avløpnettets kapasitet Tid

Detaljer

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Norske landskapsingeniørers forening Fagdag og årsmøte fredag 21.mars 2014 NMBU Amanuensis Jon Arne Engan (jon.arne.engan@nmbu.no) Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!

Detaljer

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

FLOMKARTLEGGING I ASKER KOMMUNE

FLOMKARTLEGGING I ASKER KOMMUNE FLOMKARTLEGGING I ASKER KOMMUNE ØYSTEIN RUSS KRISTIANSEN 15. JANUAR 2015 HENDELSER I ASKER Bankveien 12, 4. august 2007 Bro over Askerelva, 19. sep. 2011 Føyka, 19. sep. 2011 HVORDAN KAN ASKER KOMMUNE

Detaljer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Bent Braskerud Verdens vanndag 22. mars 2011 Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Hvordan ser en urban flom ut? Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen

Detaljer

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI Fagseminar om urbanhydrologi 29. September 2011, Auditorium VG1, Department of hydraulic and environmental engineering, NTNU S. P. Andersensvei 5. 7491 Trondheim Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Detaljer

Urbanflomkartlegging

Urbanflomkartlegging Urbanflomkartlegging Webjørn Finsland og Mario Gil Sanchez Plan- og temakartenheten webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no mario.gil@pbe.oslo.kommune.no Kartlegging av flomveier i byområder Nov 2010 NOU

Detaljer

Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann

Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann Kim H. Paus, Asplan Viak(kimh.paus@asplanviak.no) Fagtreff i Norsk Vannforening: Grønn teknologi for urban overvannsbehandling. Vitenparken

Detaljer

Utvalg: VEGENS KONSTRUKSJON. Arbeidsgruppe: Klimaforandring, virkning på vegens konstruksjon

Utvalg: VEGENS KONSTRUKSJON. Arbeidsgruppe: Klimaforandring, virkning på vegens konstruksjon Utvalg: VEGENS KONSTRUKSJON Arbeidsgruppe: Klimaforandring, virkning på vegens konstruksjon Dato: 20.06.2011 Møtereferat Sted: Torshavn, Færøyene Dato: 20.06.2011 Tid: 10.00-12:00 Møteleder: Referent:

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Inspirasjon Overvannshåndtering i Oslo. Emelie Andersson

Inspirasjon Overvannshåndtering i Oslo. Emelie Andersson Inspirasjon Overvannshåndtering i Oslo Emelie Andersson 03.06.2016 Økt urbanisering og klimaendring => økt avrenning Avrenning Ekstra klimapådrag Avløpnettets kapasitet Tid Økt urbanisering Kapasitet pga.

Detaljer

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.

Detaljer

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Modeller for landbruk i Norge

Modeller for landbruk i Norge Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Målt og modellert hydrologisk ytelse til regnbed i Trondheim

Målt og modellert hydrologisk ytelse til regnbed i Trondheim Målt og modellert hydrologisk ytelse til regnbed i Trondheim Av Torstein Dalen, Kim H. Paus, Bent C. Braskerud og Sveinn T. Thorolfsson Torstein Dalen er masterstudent ved Institutt for vann- og miljøteknikk,

Detaljer

EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM.

EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM. Til nettverkssamling om klimatilpasning, i Fredrikstad 31.8.2010 og 1.9.2010, ved Synøve Tangerud EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM. nheim Trondheim kommunes

Detaljer

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des. Avrenning i Norge NVEs satsning på urbane og kystnære felt Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit Vannforeningsmøte 14. des. 2006 Når helvete er løs! Urbane skadeflommer Kjennetegnes ved: Intensiv nedbør

Detaljer

ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen

ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER Hvorfor åpne overvannsløsninger? Større kapasitet mht vannføringsvariasjoner, flom, etc. Ressurs for opplevelse, lek og biologisk mangfold Normalt billigere, og lavere driftskostnader?

Detaljer

Blågrønn struktur i by og tettsted

Blågrønn struktur i by og tettsted Fylkesmannen i Oppland/Oppland fylkeskommune/ KS Hedmark Oppland, 18.- 19. mars 2015 Blågrønn struktur i by og tettsted Svein Ole Åstebøl, COWI AS - overvann som problem og ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

Frida Et vilt og vått bekjentskap 6. august 2012. Per Holmen Driftsansvarlig, Nedre Eiker kommune

Frida Et vilt og vått bekjentskap 6. august 2012. Per Holmen Driftsansvarlig, Nedre Eiker kommune Frida Et vilt og vått bekjentskap 6. august 2012 Per Holmen Driftsansvarlig, Nedre Eiker kommune 1 Hva skjedde? Hva har vi gjort? Hva gjør vi? 2 Hva skjedde? Litt fakta. Søndag kveld, OBS varsel blir ikke

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013 Blågrønn struktur Overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS og grøntområder Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 21.11. 2013 OSLO KOMMUNE STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Strategi for overvannshåndtering i Oslo 2013 1 Forsidebilde: Strategi for

Detaljer

Byutvikling, fortetting og blågrønne verdier

Byutvikling, fortetting og blågrønne verdier TEKNA 15. 16. oktober, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen En blågrønn fremtid vårt ansvar? Byutvikling og overvannshåndtering Byutvikling, fortetting og blågrønne verdier Landskapsfaglig, helhetlig

Detaljer

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?

Detaljer

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag?

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hege Hisdal, E. Langsholt & T.Skaugen NVE, Seksjon for hydrologisk modellering Bakgrunn Ulike modeller Et eksempel Konklusjon 1 Bakgrunn: Hva skal vannføringsestimatene

Detaljer

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Gjennomførte prosjekter med bekkeåpning: Hydroteknikk UMB, Ås (NLH) 1982 Fylkesmannen i Nordland 1984-2000 Bioforsk 2000-2010

Detaljer

GIS programvare et godt verktøy for planlegging av overvannshåndtering. Frode Brokhaug Nedre Eiker kommune

GIS programvare et godt verktøy for planlegging av overvannshåndtering. Frode Brokhaug Nedre Eiker kommune GIS programvare et godt verktøy for planlegging av overvannshåndtering Frode Brokhaug Nedre Eiker kommune Nedre Eiker Frida 6. august 2012 TEK10 7-1 Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik

Detaljer

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.

Detaljer

Tap av jord som følge av flom og ras: Hva vet vi og hva kan gjøres?

Tap av jord som følge av flom og ras: Hva vet vi og hva kan gjøres? VOL. 1 NR. 11 DESEMBER 2015 Tap av jord som følge av flom og ras: Hva vet vi og hva kan gjøres? Eva Skarbøvik (NIBIO), Marit Ness Kjeve (Vannområde Morsa), Johan Kollerud (Landbruksdirektoratet), Ole Petter

Detaljer

Lokal overvannsdisponering. løsninger

Lokal overvannsdisponering. løsninger VA DAGENE PÅ SØRLANDET 26. 27. mars 2014 Lokal overvannsdisponering Eksempler Svein Ole Åstebøl, på COWI tekniske AS løsninger Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer Overvann som ressurs/blågrønne løsninger

Detaljer

STARTPAKKE FOR KLIMATILPASNING

STARTPAKKE FOR KLIMATILPASNING STARTPAKKE FOR KLIMATILPASNING STARTPAKKE FOR KLIMATILPASNING Klimatilpasning er egentlig ikke et nytt fagområde, men en prosess som krever nytt tverrfaglig samspill og forståelse av hvilke ringvirkninger

Detaljer

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? 1 Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på høring i regi at Teknologirådet 27. januar 211 1 2 Problemstilling: Vil en sterk

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN 1 Centre for environmental design of renewable energy CEDREN Centre for Environmental Design of Renewable Energy - CEDREN 2 The main objective of CEDREN is to develop and communicate design solutions for

Detaljer

The Proactima way PREPARED. Hvordan bruke oljedriftsimuleringer til å forbedre planlegging av brønner og optimalisere oljevernberedskap

The Proactima way PREPARED. Hvordan bruke oljedriftsimuleringer til å forbedre planlegging av brønner og optimalisere oljevernberedskap The Proactima way Hvordan bruke oljedriftsimuleringer til å forbedre planlegging av brønner og optimalisere oljevernberedskap Tekna Beredskapsdagene 2014 Espen Hoell og Jared Eckroth PREPARED. Proactima

Detaljer

Geoanalyseworkshop En metode for å løse utfordringer

Geoanalyseworkshop En metode for å løse utfordringer Geoanalyseworkshop En metode for å løse utfordringer Webjørn Finsland Plan- og temakartenheten webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Disposisjon Hva er Geoanlyseworkshop Eksempler Framtidige muligheter?

Detaljer

Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet

Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet Hans de Beer Norges geologiske undersøkelse ism. Bent Braskerud, NVE og Sveinn Thorolfsson, NTNU Fagseminar Urbanhydrologi NTNU, Trondheim, 29.

Detaljer

AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell

AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP 2: Oljedrift AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP 3: Havneutvikling Litt orientering Status på arbeidspakkene AP1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP2: Oljedrift AP3: Moss havn Fremdriftsplan Oppsummering

Detaljer

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer Hvordan ta hensyn n til fremtidig økt nedbør og havnivåstigning? Ny veiledning fra Norsk Vann Siv.ing. Trond Sekse, Norconsult AS Ny veiledning: Klimatilpasningstiltak

Detaljer

FoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem og renseanlegg

FoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem og renseanlegg VA-yngre seminar Lillehammer 5. 6. mai 2015 Regnbyge 3M FoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem og renseanlegg Kaia Bing, NMBU Regnbyge 3M Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Prosjekt:

Detaljer

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? Hva nytt skjer i Bergen. Vann, Avløp og Overvann. Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? MARE-prosjektet EU-

Detaljer

Skalaproblematikk. Tar vi de riktige valg? Har vi forstått prosessene? Hvorfor bedres ikke vannkvalitet tross tiltak

Skalaproblematikk. Tar vi de riktige valg? Har vi forstått prosessene? Hvorfor bedres ikke vannkvalitet tross tiltak Skalaproblematikk. Tar vi de riktige valg? Har vi forstått prosessene? Hvorfor bedres ikke vannkvalitet tross tiltak JOHANNES DEELSTRA, PER STÅLNACKE Bioforsk Soil and Environment Division, Norway. Innhold/temaer

Detaljer

TRÅL-, SNURPE- OG SNURREVADVINSJER

TRÅL-, SNURPE- OG SNURREVADVINSJER TRÅL-, SNURPE- OG SNURREVADVINSJER Som et konkurransefortrinn ved bygging av båter til kystfiskeflåten startet MBH først på 80 tallet å lage lette fiskerivinsjer i aluminium og rustfritt stål til egne

Detaljer

Rensesystemer i nedbørfelt

Rensesystemer i nedbørfelt Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte

Detaljer

Hvordan komme i gang med ArchiMate? Det første modelleringsspråket som gjør TOGAF Praktisk

Hvordan komme i gang med ArchiMate? Det første modelleringsspråket som gjør TOGAF Praktisk Hvordan komme i gang med ArchiMate? Det første modelleringsspråket som gjør TOGAF Praktisk Logica 2012. All rights reserved No. 3 Logica 2012. All rights reserved No. 4 Logica 2012. All rights reserved

Detaljer

Høgskolen i Ålesund Avdeling for maritim teknologi og operasjoner. Bachelor Skipsteknisk Drift

Høgskolen i Ålesund Avdeling for maritim teknologi og operasjoner. Bachelor Skipsteknisk Drift Høgskolen i Ålesund Avdeling for maritim teknologi og operasjoner Bachelor Skipsteknisk Drift Bachelor Skipsteknisk Drift Høgskolen i Ålesund jobber med påbygging på maskinistutdanningen i fagskolen. Påbyggingen

Detaljer

Fra tradisjonell til mer bærekraftig overvannshåndtering

Fra tradisjonell til mer bærekraftig overvannshåndtering Det 20. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeologi Knut S. Heiers konferansesenter, NGU 14. 15. februar 2011 Fra tradisjonell til mer bærekraftig overvannshåndtering Av Sveinn T. Thorolfsson Institutt

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Krav vedrørende drenering i revidert håndbok 018 Norsk Vannforening, fagtreff 14. feb. 2011, UMB, Ås Øystein Myhre, Vegdirektoratet, TMT-avd. Hvordan sikre tilstrekkelig

Detaljer

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak - en oversikt over pågående arbeid i Ecomanage Prosjektet NVE 21.01.2015 David N. Barton, NINA Ana Adeva Bustos, Berit Köhler, Vilde Fluge Lillesund, Dagmar

Detaljer

Rensing av overvann i byområder

Rensing av overvann i byområder Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Informasjonsbrev til beboere og grunneiere

Informasjonsbrev til beboere og grunneiere Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/06218-2 15.10.2015 Informasjonsbrev til beboere og grunneiere Du mottar dette brevet som beboer/grunneier på adressen over. Hvis du mener at du ikke er riktig mottaker av

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Liste baserer seg på Arealbruk

Liste baserer seg på Arealbruk Liste baserer seg på Arealbruk Kontakt: bcb@nve.no for komentarer/innspill Bygninger Lista gir ingen anvisning om foretrukne eller mindre gode tiltak. Dette er kun en oversikt Lista er utviklet i Interreg

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Åpne overvannsløsninger - hvorfor?

Åpne overvannsløsninger - hvorfor? Hvorfor velge åpne overvannsløsninger. Johan Steffensen, VAV 31 januar 2012 Åpne overvannsløsninger - hvorfor? Større kapasitet mht vannføringsvariasjoner, flom, etc. Bedre vannkvaliet Ressurs for opplevelse,

Detaljer

Åpning av Ilabekken - Trondheim kommunes arbeid med bekkeåpninger i forhold til kravene i vanndirektivet

Åpning av Ilabekken - Trondheim kommunes arbeid med bekkeåpninger i forhold til kravene i vanndirektivet Birgitte Johannessen, Stabsenhet for byutvikling 13.10.2010 Åpning av Ilabekken - Trondheim kommunes arbeid med bekkeåpninger i forhold til kravene i vanndirektivet Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Ilabekkens

Detaljer

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Utfordringer i Ski Kommunen vil få stor vekst når den nye Follobanen er etablert For å møte utvikling nær

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier

Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier Hva er forskningsbehovet slik ETT SINTEF ser det? Jon Røstum (VA) Jan Ove Busklein (Geo) Berit Time (Bygninger) Knut Noreng (Tak, membraner)

Detaljer

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst.

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012 Agenda Brukerkrav og use case Diagrammer Tekst Praktisk eksempel 1 OOAD i livsløpsperspektiv Krav Design Konstruksjon Her er vi i nå Testing

Detaljer

Norsk Vannforening Vann i bymiljø

Norsk Vannforening Vann i bymiljø Norsk Vannforening Vann i bymiljø Bergen kommunes overvannsnorm og problemstillinger knyttet til: Nedbør Klimaendringer Klimatilpasning Magnar Sekse Bergen kommune Norsk Vannforening 13.10.10 ms 1 Vann-

Detaljer

Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB

Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB Kommunalteknikk 30. oktober 2008 Klimautfordringene og nødvendige endringer i dimensjoneringspraksis Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag

Detaljer

Noen tanker om brobygging mellom forskning og forvaltning eller hei der ute, hører dere oss?

Noen tanker om brobygging mellom forskning og forvaltning eller hei der ute, hører dere oss? Noen tanker om brobygging mellom forskning og forvaltning eller hei der ute, hører dere oss? Odd Terje Sandlund Kunnskap for framtidens vannforvaltning, Helsfyr, 15.-16. april 2009 Brobygging sett fra

Detaljer

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Klimasystemet Bergen - skred november 2005 Skredet i Hatlestad

Detaljer

Planlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring. Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR

Planlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring. Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR Planlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer Faglig fokus på fem tema: 1. Arealplanlegging (NIBR)

Detaljer

Tunge kjøretøyers effekt på vegens levetid

Tunge kjøretøyers effekt på vegens levetid Tunge kjøretøyers effekt på vegens levetid Resultater fra forstudie i regi av Roadex Network NADim-seminar, Oslo, 4. desember 2014 Per Otto Aursand, Statens vegvesen, Region Nord Roadex Network The fifth

Detaljer

L esson Learned Bransjesamarbeid for bedre læring fra uønskede hendelser. 30. 31. mai 2011, Clarion Airport Hotel Sola. Chul Aamodt, Mintra AS

L esson Learned Bransjesamarbeid for bedre læring fra uønskede hendelser. 30. 31. mai 2011, Clarion Airport Hotel Sola. Chul Aamodt, Mintra AS L esson Learned Bransjesamarbeid for bedre læring fra uønskede hendelser 30. 31. mai 2011, Clarion Airport Hotel Sola Chul Aamodt, Mintra AS Lesson Learned Bedre læring fra uønskede hendelser Lesson Learned

Detaljer

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Hvordan arbeider kommunen med klimatilpasning Norm for overvannshåndtering m/tydelige krav Lokal håndtering, åpne løsninger, flomveier Skal vurderes

Detaljer

Referat fra møte under EU-kommisjonen

Referat fra møte under EU-kommisjonen Referat fra møte under EU-kommisjonen 1. Møte/gruppe: Tredje møte i Working Group on Adaptation (WG6), Sted og dato: Brussel, 22 juni 2015 2. Rettsakter (nummer og navn): Ingen. Er knyttet opp mot "The

Detaljer

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). Skisseforslag fra Bergen kommune/va-etaten (IDK/GEB): Justert 12.august -14 Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). På og ved Nygårdstangen pumpestasjon skal det informeres:

Detaljer

Web Accessibility Toolbar. Struktur. Funksjonene. Headinger. Mer om tilgjengelighet og Flash.

Web Accessibility Toolbar. Struktur. Funksjonene. Headinger. Mer om tilgjengelighet og Flash. Web Accessibility Toolbar Mer om tilgjengelighet og Flash. Kirsten Ribu 16.10.2007 HiO Virker bare i Internet Explorer for Windows Alternativ: Web Developer Toolbar for Firefox har lignende funksjonalitet

Detaljer