ÅRSMØTE EXFLOOD 2. mai 2013, Trondheim kommune

Transkript

1 ÅRSMØTE EXFLOOD 2. mai 2013, Trondheim kommune Til stede: Helen French Stein Turtumøygard Atle Hauge Birgitte Gisvold Johannessen Olav Nilssen Bent Braskerud Ole Petter Skallebakke Thea Wang Zahra Kalantari Marte Lund Edvardsen (ref) Forfall: Jannes Stolte Tom Grooten Ola Hanserud Sandnes kommune NFR UMB Trondheim kommune Trondheim kommune NVE Fredrikstad kommune Masterstudent, UMB KTH, Stockholm REFERAT Trondheim kommune ved Birgitte Gisvold Johannessen ønsket velkommen. Helen French ledet møte, og møtets deltakere presenterte seg. Oppsummering av aktiviteter Helen French Hovedmålet med ExFlood er å bruke hele nedbørfeltet i flomplanlegging, for dermed å kunne sette i gang tiltak på det meste effektive området. WP1 Stakeholders: Database med lokale stakeholders og indikatorer. WP2 Modellering: Vise effekt av framtidig ekstremvær i kombinasjon med ulike tiltak. WP3 Tiltak: Hva slags tiltak finnes? Katalogisere og måle effekt av disse. WP4 Synergieffekt av prosjektet: Kombinere resultatene fra de øvrige arbeidspakkene, integrert i et brukervennlig GIS-verktøy for planlegging av tiltak. Det har vært flere publikasjoner, foredrag og samarbeid med andre prosjekter. I tillegg er det flere internships og masterstudenter tilknyttet prosjektet. Rapporter er skrevet og det har vært oppslag i media. Dette bør samles i et sluttprodukt en rapport eller special issue for å kunne formidles i etterkant av prosjektet. En samlet ExFlood-rapport som dette bør være klar til avslutningsmøtet som planlegges til høsten. Helen, Jannes og Marte ser på dette. Det er planlagt et avslutningsmøte i etterkant av prosjektet, og vi skal prøve å komme fram til tidspunkt og format i løpet av dagens møte. Dette tas opp mot slutten av dagen.

2 WP1 Resultater fra prosjektet Helen French Ola Hanserud har gjort arbeidet i WP1, og Helen presenterte dette i hans fravær i dagens møte. Det er gjennomført en stakeholder-analyse, der 20 huseiere og gårdbrukere har vært gjenstand for kvalitative undersøkelser. Resultater og faktaark er delvis publisert på ExFloods nettside. Faktaark for følgende nedbørfelt ble presentert: Veumdalen i Fredrikstad kommune Storånavassdraget i Sandnes kommune Sjøskogbekken i Trondheim kommune Det ble kommentert at det bør brukes én mal for alle faktaark i ExFlood-prosjektet, inkludert standard kartretning. Bent Braskerud tar tak i dette. Trondheim kommune etterspurte resultatene fra spørreundersøkelsen. Disse er per dato ikke publisert på hjemmesiden. WP2 Resultater, framgang og planlegging Helen French Helen presenterte arbeidet i WP2 om modelleringer. Den største utfordringen er at de fleste hydrologiske modeller er utviklet for en type arealbruk, vi ønsker en integrert modell som takler intense nedbørepisoder. Vinteren og snøsmelting gjør Norge spesielt, og gjør at det er vanskelig å bruke standardmodeller. Det er store økonomiske konsekvenser av flom etter store nedbørsmengder i urbane strøk, så tanken er å finne fram til tiltak som kan hindre dette. Flere studenter gjør arbeid i denne arbeidspakken. Minst arbeid er gjort på skog, men aktuelle tiltak kan være stenging av grøfter og å lage tørre dammer. Modeller som er brukt: Urbanområder SWMM, Mike Urban med MOUSE og Rosie. Landbruk og skog MIKE-SHE, Coup + HBV og LISEM. Tiltak: SUTRA og RECARGA. Det kom fram et ønske om å samle en database med illustrasjoner fra rapporter innen ExFlood. Helen, Jannes og Marte ser på dette. WP3 Resultater, framgang og planlegging Bent Braskerud Bent Braskerud og Atle Hauge har arbeidet med WP3. Det er gjort forsøk med regnbed og kvistdammer. En liste over leveranser fra WP3 ble presentert. Arbeidet har resultert i en masteroppgave og flere andre publikasjoner. Som eksempler ble resultater fra Halvard Widerøes master ved UMB presentert LOD eller rør, pro og contra. Veumdalen, Fredrikstad. Sett i 100-årsperspektiv: Investering av 3,3 mill i LOD gir skadereduksjon på 22 mill. Investering av 9 mill i LOD gir skadereduksjon på 39 mill. Konvensjonelle VA-tiltak (økt rørkapasitet) er kostnadsberegnet til 232 mill. Dette må sies å være samfunnsøkonomisk gode investeringer. Resultater fra Renate Saras masteroppgave fra Trondheim viste liknende resultater. Artikkel i Vann (1/2013) og NVE-rapport ( med forslag om design av regnbed. rapport (49/2012) om planlegging av flomdemping, erosjonssikring og rensetiltak i jordbruksbekker. Tiltakene er gjennomført av grunneierne. Rapporten bør legges på ExFloods hjemmeside.

3 Trondheim kommune har gått i bresjen for arbeid med flomveier i byer via GIS-systemene. Nedre Eiker kommune har også jobbet med analyser av flomveger, og det er laget et faktaark om dette. Det er også laget nytt faktaark om Minnesund stasjon, samt at det kommer et om regnbed. Det er holdt flere foredrag. Avsluttende leveranser om grønne tak og regnbed samt et faktaark om regnveger. Videre er det laget faktaark om kumdammer og om flomdammer i utmark. Det er planlagt faktaark om flomdemping i landbrukets vannveier, fangdammer, frakoble takrenner (med Fredrikstad) og grønne tak, og i tillegg ønskes innspill på andre mulige faktaark. Beregningsverktøy Stein Turtumøygard Stein har vært med på å utvikle verktøyet WebGIS Flom, som kan brukes i ExFlood. WebGIS Flom er et planleggingsverktøy for flomdempende tiltak i landbruksområder. Masterstudent Torsten Starkloff har brukt LISEM og laget en modell over Veumdalen i Fredrikstad. Det ble vist hvordan WebGIS kan brukes med denne modellen som eksempel. Data om tiltaket legges inn i en tiltaksdatabase, LISEM kjøres på nytt og resultatet presenteres. En viktig oppgave blir å få gode data inn i tiltaksdatabasen. Beregningene gir ingen fasit, men kan brukes som indikator på hvor det mest sannsynlig vil være mest virkningsfullt å sette inn tiltak. Videre arbeid framover vil være å: videreutvikle bruken av Lisem i retensjonsberegningene inkludere flere tiltaksegenskaper i beregningen registrere tiltaksegenskaper i WebGIS-verktøyet definere flere tiltakstyper innarbeide dem i WebGIS-løsningen prøve ut verktøyet i flere områder Det ble påpekt at hvis det lå noen konkrete vannføringsmålinger til grunn, ville dataene som kom ut av WebGIS blitt tryggere. Eksempler på hvordan dette kan gjøres litt enkelt kunne vært framstilt på ExFloods hjemmeside. Dersom noen har forslag, kan disse sendes Jannes. Aktiviteter i Fredrikstad kommune Ole Petter Skallebakke Det har vært en del ekstremvær i form av regn de siste årene, så arbeidet med ExFlood har vært veldig relevant. Fredrikstad kommune har laget en vann- og avløpsplan der det er delt opp i 28 områder, og det investeres ca kr 140 millioner per år. Tiltak som er iverksatt: Store rør ved boliger som har hatt vann i kjeller 4 ganger de siste 5 år. Vann fra tak ledes vekk pålegges grunneier. Ringledning for drikkevann rundt sentrum er snart ferdig. Den siste strekningen skal gå i tunnell. Denne skal også brukes som flomvei for Veumbekken, og hindre flomtopp ved ekstremvær. Veumbekken lukket i dag, planlagt åpnet. Usikkert når og om dette kommer til å skje, og Veumbekken kan kanskje være egnet for vannføringsmålinger. Planlegger å bruke GIS til målinger. Nowcasting kan lage lister over sårbare huseiere (mtp flom), og bruke Gemini-varsling via sms og varsle når det er ekstremregn på vei. Grønt tak og regnbed ved planlagt nybygg i Fredrikstad. Det har vært 6-7 masteroppgaver knyttet til dette arbeidet i Vegard Saksæther og Kjetil Strand Kihlgren, Jakob Severin Eide Myking, Torbjørn Lothe Vik, Ingeborg Gjone Johannesen, Caroline Dilling og Bnar Fatah. I tillegg en oppgave som ikke var med på listen.

4 Aktiviteter i Trondheim kommune Birgitte Gisvold Johannessen Trondheim kommune har blitt strengere på håndtering av overvann. Alle utbyggere er pålagt å bygge med nødvendig fordrøyning. Nedre grense i dag er 500 m2, og det har vært diskutert hvorvidt grensen skal senkes. Trondheim kommune har holdt på med dette i ca 2 år. Det kom innspill fra Bent Braskerud om at dette bør presenteres i en artikkel i Vann eller om det kunne holdes et seminar med diskusjon rundt dette, men Trondheim kommune mener dette ikke er så uvanlig praksis. Fredrikstad planlegger å adoptere samme prinsipp, men på en del ledningsstrekk må grensen settes lavt pga ledningskapasitet. Trondheim har kartlagt flomveier, som grunnlag for å avsette nødvendig areal til formålet ved nye reguleringsplaner og byggeplaner. Nye regnbed under planlegging: Åsvegen skole Strinda videregående skole Planlagte bekkeåpninger: Uglabekken. Bent Braskerud foreslo bruk av kvistdammer for å bremse vannføring. Fredlybekken separere rørløp til spillvann og overvannsløp. Ikke planlagt så mye fordrøyning, men litt terskler for å bevare vannspeil i bekken samt noe vannforbedringstiltak med regnvannsbed langs med bekken. Utleir bekkeåpning og fordrøyning. Utfordringer: Gjengroing og utette bekkeløp (man «mister» vannet gjennom erosjonssikringen). Krever trær og skygge rundt dammene for å hindre eutrofiering (algevekst). Oversikt over studentarbeid Helen French Eksempel fra Trondheim: Renate Sara 2012, Klimautfordringer og tilpasningstiltak. Analyse av avløpsnettet i Charlottenlund, Ranheim, Trondheim kommune. Eksempel fra UMB, Ås: Govinda, The effect of detention ponds in Skuterud. Prosjektpresentasjon Thea Wang, masterstudent UMB Modeling grass strips as a land use measure in the Skuterud catchment using LISEM. Gresstripe langs elveløpet 10 m på hver side (2% av jordbruksarealet). Gressdekte vannveier i områder som er utsatt for drogerosjon (3% av jordbruksarealet), og langs konturlinjer (høydelinjer) i jordbruksområder (5% av jordbruksarealet). Det er brukt reelle nedbørsmålinger fra aug 2008 og 2010, samt et simulert tilfelle der vannføringen ganges med 3. Gresstripene langs elveløp simulerer minst avrenning. Svakheter: Faktisk vegetasjonssone er mindre, og det er store celler (10x10), slik at det er vanskelig å få fram effekter av små ujevnheter i terrenget som lett kan føre til bekkeløp som skjærer seg rett gjennom vegetasjonssonene.

5 Prosjektpresentasjon - Zahra Kalantari, KTH Adaptation of road drainage structures to climate change. Climate change will lead to more frequent extreme weather, and it is necessary to analyse how this affects road dewatering and drainage facilities. A measure would be to improve modeling tools for prediction of water flows near roads and to identify and develop modeling techniques. There is lack of knowledge of location of drainage installations, and problems related to operation and maintenance. Communication between agriculture, forest, road builders and others is necessary to prevent problems in the future. Development of methods for calculation of extreme flows in small and medium-sized catchments. Proposed measures and priority in actions. Physically based models better simulated peak flows under winter conditions with frozen soil and snowmelt (MIKE SHE/LISEM). MIKE SHE is a time and data demanding model. LISEM requires better description of snowmelt, infiltration into frozen layers and tile drainage. LISEM No hydrograph without calibration. Lumped models more appropriate for simulation of runoff under winter conditions (Coup/HBV). The type of flood event and hydrological conditions considered for calibration might lead to different best models. Zahra has also done a similar study as Thea Wang, but with more scenarios and using MIKE SHE instead of LISEM. One of the results was that the method with grassed waterways was the most efficient measure to reduce peak flow in largest flood. Diskusjon Sluttmøte november (ev oktober)? Er det mulig å jobbe fram til november, og fakturere helt til da? Jannes/Marte undersøker med NFR om forlengelse av prosjektet. Målgruppe: VA-bransjen, grønn industri (landskap, landbruk og skog). Bør samordne med NIFS prosjekt (norske vei- og jernbanemyndigheter) + Vannforeningen og Norsk Vann. 1 eller 2 dager? Vanskeligere å samle til 2, men kanskje trenger vi 2 dager? Må diskuteres. Møtet bør holdes i området rundt Gardermoen for å gjøre det praktisk for tilreisende. WP-lederne + Jannes bør ha et planleggingsmøte før sommeren, da det ble for liten tid til å diskutere dette i dagens møte. Jannes og Marte finner dato og kaller inn Ekskursjon til Risvollan Regnbed Fordrøyningsanlegg Marte Lund Edvardsen, 24. mai 2013