ÅRSMØTE EXFLOOD 2. mai 2013, Trondheim kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMØTE EXFLOOD 2. mai 2013, Trondheim kommune"

Transkript

1 ÅRSMØTE EXFLOOD 2. mai 2013, Trondheim kommune Til stede: Helen French Stein Turtumøygard Atle Hauge Birgitte Gisvold Johannessen Olav Nilssen Bent Braskerud Ole Petter Skallebakke Thea Wang Zahra Kalantari Marte Lund Edvardsen (ref) Forfall: Jannes Stolte Tom Grooten Ola Hanserud Sandnes kommune NFR UMB Trondheim kommune Trondheim kommune NVE Fredrikstad kommune Masterstudent, UMB KTH, Stockholm REFERAT Trondheim kommune ved Birgitte Gisvold Johannessen ønsket velkommen. Helen French ledet møte, og møtets deltakere presenterte seg. Oppsummering av aktiviteter Helen French Hovedmålet med ExFlood er å bruke hele nedbørfeltet i flomplanlegging, for dermed å kunne sette i gang tiltak på det meste effektive området. WP1 Stakeholders: Database med lokale stakeholders og indikatorer. WP2 Modellering: Vise effekt av framtidig ekstremvær i kombinasjon med ulike tiltak. WP3 Tiltak: Hva slags tiltak finnes? Katalogisere og måle effekt av disse. WP4 Synergieffekt av prosjektet: Kombinere resultatene fra de øvrige arbeidspakkene, integrert i et brukervennlig GIS-verktøy for planlegging av tiltak. Det har vært flere publikasjoner, foredrag og samarbeid med andre prosjekter. I tillegg er det flere internships og masterstudenter tilknyttet prosjektet. Rapporter er skrevet og det har vært oppslag i media. Dette bør samles i et sluttprodukt en rapport eller special issue for å kunne formidles i etterkant av prosjektet. En samlet ExFlood-rapport som dette bør være klar til avslutningsmøtet som planlegges til høsten. Helen, Jannes og Marte ser på dette. Det er planlagt et avslutningsmøte i etterkant av prosjektet, og vi skal prøve å komme fram til tidspunkt og format i løpet av dagens møte. Dette tas opp mot slutten av dagen.

2 WP1 Resultater fra prosjektet Helen French Ola Hanserud har gjort arbeidet i WP1, og Helen presenterte dette i hans fravær i dagens møte. Det er gjennomført en stakeholder-analyse, der 20 huseiere og gårdbrukere har vært gjenstand for kvalitative undersøkelser. Resultater og faktaark er delvis publisert på ExFloods nettside. Faktaark for følgende nedbørfelt ble presentert: Veumdalen i Fredrikstad kommune Storånavassdraget i Sandnes kommune Sjøskogbekken i Trondheim kommune Det ble kommentert at det bør brukes én mal for alle faktaark i ExFlood-prosjektet, inkludert standard kartretning. Bent Braskerud tar tak i dette. Trondheim kommune etterspurte resultatene fra spørreundersøkelsen. Disse er per dato ikke publisert på hjemmesiden. WP2 Resultater, framgang og planlegging Helen French Helen presenterte arbeidet i WP2 om modelleringer. Den største utfordringen er at de fleste hydrologiske modeller er utviklet for en type arealbruk, vi ønsker en integrert modell som takler intense nedbørepisoder. Vinteren og snøsmelting gjør Norge spesielt, og gjør at det er vanskelig å bruke standardmodeller. Det er store økonomiske konsekvenser av flom etter store nedbørsmengder i urbane strøk, så tanken er å finne fram til tiltak som kan hindre dette. Flere studenter gjør arbeid i denne arbeidspakken. Minst arbeid er gjort på skog, men aktuelle tiltak kan være stenging av grøfter og å lage tørre dammer. Modeller som er brukt: Urbanområder SWMM, Mike Urban med MOUSE og Rosie. Landbruk og skog MIKE-SHE, Coup + HBV og LISEM. Tiltak: SUTRA og RECARGA. Det kom fram et ønske om å samle en database med illustrasjoner fra rapporter innen ExFlood. Helen, Jannes og Marte ser på dette. WP3 Resultater, framgang og planlegging Bent Braskerud Bent Braskerud og Atle Hauge har arbeidet med WP3. Det er gjort forsøk med regnbed og kvistdammer. En liste over leveranser fra WP3 ble presentert. Arbeidet har resultert i en masteroppgave og flere andre publikasjoner. Som eksempler ble resultater fra Halvard Widerøes master ved UMB presentert LOD eller rør, pro og contra. Veumdalen, Fredrikstad. Sett i 100-årsperspektiv: Investering av 3,3 mill i LOD gir skadereduksjon på 22 mill. Investering av 9 mill i LOD gir skadereduksjon på 39 mill. Konvensjonelle VA-tiltak (økt rørkapasitet) er kostnadsberegnet til 232 mill. Dette må sies å være samfunnsøkonomisk gode investeringer. Resultater fra Renate Saras masteroppgave fra Trondheim viste liknende resultater. Artikkel i Vann (1/2013) og NVE-rapport (http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2013/rapport2013_03.pdf) med forslag om design av regnbed. rapport (49/2012) om planlegging av flomdemping, erosjonssikring og rensetiltak i jordbruksbekker. Tiltakene er gjennomført av grunneierne. Rapporten bør legges på ExFloods hjemmeside.

3 Trondheim kommune har gått i bresjen for arbeid med flomveier i byer via GIS-systemene. Nedre Eiker kommune har også jobbet med analyser av flomveger, og det er laget et faktaark om dette. Det er også laget nytt faktaark om Minnesund stasjon, samt at det kommer et om regnbed. Det er holdt flere foredrag. Avsluttende leveranser om grønne tak og regnbed samt et faktaark om regnveger. Videre er det laget faktaark om kumdammer og om flomdammer i utmark. Det er planlagt faktaark om flomdemping i landbrukets vannveier, fangdammer, frakoble takrenner (med Fredrikstad) og grønne tak, og i tillegg ønskes innspill på andre mulige faktaark. Beregningsverktøy Stein Turtumøygard Stein har vært med på å utvikle verktøyet WebGIS Flom, som kan brukes i ExFlood. WebGIS Flom er et planleggingsverktøy for flomdempende tiltak i landbruksområder. Masterstudent Torsten Starkloff har brukt LISEM og laget en modell over Veumdalen i Fredrikstad. Det ble vist hvordan WebGIS kan brukes med denne modellen som eksempel. Data om tiltaket legges inn i en tiltaksdatabase, LISEM kjøres på nytt og resultatet presenteres. En viktig oppgave blir å få gode data inn i tiltaksdatabasen. Beregningene gir ingen fasit, men kan brukes som indikator på hvor det mest sannsynlig vil være mest virkningsfullt å sette inn tiltak. Videre arbeid framover vil være å: videreutvikle bruken av Lisem i retensjonsberegningene inkludere flere tiltaksegenskaper i beregningen registrere tiltaksegenskaper i WebGIS-verktøyet definere flere tiltakstyper innarbeide dem i WebGIS-løsningen prøve ut verktøyet i flere områder Det ble påpekt at hvis det lå noen konkrete vannføringsmålinger til grunn, ville dataene som kom ut av WebGIS blitt tryggere. Eksempler på hvordan dette kan gjøres litt enkelt kunne vært framstilt på ExFloods hjemmeside. Dersom noen har forslag, kan disse sendes Jannes. Aktiviteter i Fredrikstad kommune Ole Petter Skallebakke Det har vært en del ekstremvær i form av regn de siste årene, så arbeidet med ExFlood har vært veldig relevant. Fredrikstad kommune har laget en vann- og avløpsplan der det er delt opp i 28 områder, og det investeres ca kr 140 millioner per år. Tiltak som er iverksatt: Store rør ved boliger som har hatt vann i kjeller 4 ganger de siste 5 år. Vann fra tak ledes vekk pålegges grunneier. Ringledning for drikkevann rundt sentrum er snart ferdig. Den siste strekningen skal gå i tunnell. Denne skal også brukes som flomvei for Veumbekken, og hindre flomtopp ved ekstremvær. Veumbekken lukket i dag, planlagt åpnet. Usikkert når og om dette kommer til å skje, og Veumbekken kan kanskje være egnet for vannføringsmålinger. Planlegger å bruke GIS til målinger. Nowcasting kan lage lister over sårbare huseiere (mtp flom), og bruke Gemini-varsling via sms og varsle når det er ekstremregn på vei. Grønt tak og regnbed ved planlagt nybygg i Fredrikstad. Det har vært 6-7 masteroppgaver knyttet til dette arbeidet i Vegard Saksæther og Kjetil Strand Kihlgren, Jakob Severin Eide Myking, Torbjørn Lothe Vik, Ingeborg Gjone Johannesen, Caroline Dilling og Bnar Fatah. I tillegg en oppgave som ikke var med på listen.

4 Aktiviteter i Trondheim kommune Birgitte Gisvold Johannessen Trondheim kommune har blitt strengere på håndtering av overvann. Alle utbyggere er pålagt å bygge med nødvendig fordrøyning. Nedre grense i dag er 500 m2, og det har vært diskutert hvorvidt grensen skal senkes. Trondheim kommune har holdt på med dette i ca 2 år. Det kom innspill fra Bent Braskerud om at dette bør presenteres i en artikkel i Vann eller om det kunne holdes et seminar med diskusjon rundt dette, men Trondheim kommune mener dette ikke er så uvanlig praksis. Fredrikstad planlegger å adoptere samme prinsipp, men på en del ledningsstrekk må grensen settes lavt pga ledningskapasitet. Trondheim har kartlagt flomveier, som grunnlag for å avsette nødvendig areal til formålet ved nye reguleringsplaner og byggeplaner. Nye regnbed under planlegging: Åsvegen skole Strinda videregående skole Planlagte bekkeåpninger: Uglabekken. Bent Braskerud foreslo bruk av kvistdammer for å bremse vannføring. Fredlybekken separere rørløp til spillvann og overvannsløp. Ikke planlagt så mye fordrøyning, men litt terskler for å bevare vannspeil i bekken samt noe vannforbedringstiltak med regnvannsbed langs med bekken. Utleir bekkeåpning og fordrøyning. Utfordringer: Gjengroing og utette bekkeløp (man «mister» vannet gjennom erosjonssikringen). Krever trær og skygge rundt dammene for å hindre eutrofiering (algevekst). Oversikt over studentarbeid Helen French Eksempel fra Trondheim: Renate Sara 2012, Klimautfordringer og tilpasningstiltak. Analyse av avløpsnettet i Charlottenlund, Ranheim, Trondheim kommune. Eksempel fra UMB, Ås: Govinda, The effect of detention ponds in Skuterud. Prosjektpresentasjon Thea Wang, masterstudent UMB Modeling grass strips as a land use measure in the Skuterud catchment using LISEM. Gresstripe langs elveløpet 10 m på hver side (2% av jordbruksarealet). Gressdekte vannveier i områder som er utsatt for drogerosjon (3% av jordbruksarealet), og langs konturlinjer (høydelinjer) i jordbruksområder (5% av jordbruksarealet). Det er brukt reelle nedbørsmålinger fra aug 2008 og 2010, samt et simulert tilfelle der vannføringen ganges med 3. Gresstripene langs elveløp simulerer minst avrenning. Svakheter: Faktisk vegetasjonssone er mindre, og det er store celler (10x10), slik at det er vanskelig å få fram effekter av små ujevnheter i terrenget som lett kan føre til bekkeløp som skjærer seg rett gjennom vegetasjonssonene.

5 Prosjektpresentasjon - Zahra Kalantari, KTH Adaptation of road drainage structures to climate change. Climate change will lead to more frequent extreme weather, and it is necessary to analyse how this affects road dewatering and drainage facilities. A measure would be to improve modeling tools for prediction of water flows near roads and to identify and develop modeling techniques. There is lack of knowledge of location of drainage installations, and problems related to operation and maintenance. Communication between agriculture, forest, road builders and others is necessary to prevent problems in the future. Development of methods for calculation of extreme flows in small and medium-sized catchments. Proposed measures and priority in actions. Physically based models better simulated peak flows under winter conditions with frozen soil and snowmelt (MIKE SHE/LISEM). MIKE SHE is a time and data demanding model. LISEM requires better description of snowmelt, infiltration into frozen layers and tile drainage. LISEM No hydrograph without calibration. Lumped models more appropriate for simulation of runoff under winter conditions (Coup/HBV). The type of flood event and hydrological conditions considered for calibration might lead to different best models. Zahra has also done a similar study as Thea Wang, but with more scenarios and using MIKE SHE instead of LISEM. One of the results was that the method with grassed waterways was the most efficient measure to reduce peak flow in largest flood. Diskusjon Sluttmøte november (ev oktober)? Er det mulig å jobbe fram til november, og fakturere helt til da? Jannes/Marte undersøker med NFR om forlengelse av prosjektet. Målgruppe: VA-bransjen, grønn industri (landskap, landbruk og skog). Bør samordne med NIFS prosjekt (norske vei- og jernbanemyndigheter) + Vannforeningen og Norsk Vann. 1 eller 2 dager? Vanskeligere å samle til 2, men kanskje trenger vi 2 dager? Må diskuteres. Møtet bør holdes i området rundt Gardermoen for å gjøre det praktisk for tilreisende. WP-lederne + Jannes bør ha et planleggingsmøte før sommeren, da det ble for liten tid til å diskutere dette i dagens møte. Jannes og Marte finner dato og kaller inn Ekskursjon til Risvollan Regnbed Fordrøyningsanlegg Marte Lund Edvardsen, 24. mai 2013

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) 1 EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) The major objective of the ExFlood project is to define and analyze measures to combat negative impact of extreme

Detaljer

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig

Detaljer

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen Eksempler fra masteroppgaver i landskapsarkitektur tilknyttet ExFlood - prosjektet 10.februar 2014 Førsteamanuensis i landskapsarkitektur

Detaljer

Noen resultater fra UMBs Institutt for matematiske. Oddvar Lindholm UMB. realfag og teknologi innen ExFlood

Noen resultater fra UMBs Institutt for matematiske. Oddvar Lindholm UMB. realfag og teknologi innen ExFlood Noen resultater fra UMBs Institutt for matematiske Oddvar Lindholm UMB realfag og teknologi innen ExFlood Hva blir konsekvensene av klimaendringene for dagens avløpssystem? ExFlood Prosjektadministrator:

Detaljer

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse Bent Braskerud ExFlood årsmøte 30. sept. 2011 Fredrikstad Flomdempende tiltak som har multifunksjon Alt vann i rør Grå løsninger Løsninger som også stimulerer

Detaljer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket

Detaljer

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Bent Braskerud Urbanhydrologi 29. sept. 2011 Grunnlag for moderne og bærekraftig urban overvannshåndtering Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

Peter Shahres minnefond

Peter Shahres minnefond JULETREFF 2011 Onsdag 7. desember Svartediket vannbehandlingsanlegg i Bergen Peter Shahres minnefond Sveinn T. Thorolfsson Institutt for vann og miljøteknikk 1 Remembering Dr. Peter Stahre Peter Stahre,

Detaljer

Sterk økning i vannskader

Sterk økning i vannskader Ekstremvær i urbane områder. Konsekvenser og virkninger av LOD-tiltak. Noen bidrag til ExFlood-programmet fra: Institutt for matematiske realfag og teknologi Oddvar Lindholm NMBU Sterk økning i vannskader

Detaljer

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer

Detaljer

«Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet»

«Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet» Fylkesmannen i Nordland og Nordland Fylkeskommune Konferanse om Klimatilpasning i Nordland. Bodø 7. april 2016 «Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet» Professor i landskapsarkitektur

Detaljer

FM Seminar om overvann 6. november 2014

FM Seminar om overvann 6. november 2014 FM Seminar om overvann 6. november 2014 Overvann på overflaten eller i rør? Oddvar Lindholm Institutt for matematiske realfag og teknologi NMBU Tegning: Petter Wang NIVA Prognoser for klimautviklingen

Detaljer

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Bent C. Braskerud Grønne muligheter IV => Blå-grønne utfordringer 31. jan. 2012 Arr.: naml Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget Temaer Innledning Utfordringer Hvorfor Dp 5 - noen hendelser og

Detaljer

Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen?

Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen? Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen? Norsk Vanns Årskonferanse 2016 Trondheim, 6 7 september Senterleder Berit Time, SINTEF Byggforsk Hva vil jeg

Detaljer

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim Bent C. Braskerud og Kim H. Paus Grunnvann og kulturminner 4. Mars 2013 Vannforeningen Årsak til utfordringene: Tradisjonell håndtering

Detaljer

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)

Detaljer

VA-dagene i Midt-Norge 2015

VA-dagene i Midt-Norge 2015 VA-dagene i Midt-Norge 2015 Overvann og fordrøyning. Blå-grønne løsninger for håndtering av overvann Lars Risholt 2 Flom og oversvømmelse 3 Innhold Nedbørutvikling Overvannsstrategi Fordrøyningsanlegg

Detaljer

Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter

Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter Bent C. Braskerud 28. mars. Vått og vilt? Klimatilpassing Strømsø som eksempel Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold

Detaljer

Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs

Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs 7. sept. 2016 Gjøvik Bent C. Braskerud Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten Økt urbanisering og klimaendring => økt avrenning Avrenning Ekstra klimapådrag

Detaljer

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer Hvordan ta hensyn til fremtidig økt nedbør og havnivåstigning? Ny veiledning fra Norsk Vann Siv.ing. Trond Sekse, Norconsult AS Ny veiledning: Klimatilpasningstiltak

Detaljer

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget Møte med etatslederne 19. mars 2014 Dp 5 - Håndtering av flom og

Detaljer

Overvann til glede og besvær

Overvann til glede og besvær Overvann til glede og besvær «Den gode overvannssøknaden» Bent C. Braskerud Oslo VAV 6. mai 2015 Avrenning Økt urbanisering og klimaendring => avrenningen Ekstra klimapådrag Avløpnettets kapasitet Tid

Detaljer

Hvordan håndtere overvann i eksisterende bebyggelse?

Hvordan håndtere overvann i eksisterende bebyggelse? Hvordan håndtere overvann i eksisterende bebyggelse? 1) Ny veiledning om åpne flomveger (204/2014) 2) Senter for klimatilpasning i eksisterende bebyggelse (Klima 2050) Seniorforsker Jon.Rostum@SINTEF.no

Detaljer

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Norske landskapsingeniørers forening Fagdag og årsmøte fredag 21.mars 2014 NMBU Amanuensis Jon Arne Engan (jon.arne.engan@nmbu.no) Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder. Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing

Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder. Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing Jon.Rostum@Powel.no Fremtidig klimatilpasset bebyggelse? Åpne flomveger hvorfor er det så bra

Detaljer

Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Leder for Dp 5 - Håndtering av flom og vann på avveie Norconsult AS

Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Leder for Dp 5 - Håndtering av flom og vann på avveie Norconsult AS Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Leder for Dp 5 - Håndtering av flom og vann på avveie Norconsult AS NIFS sluttseminar 12. april 2016 NVE 2 Jordforsk/Bioforsk/NIBIO

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Bent Braskerud Verdens vanndag 22. mars 2011 Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Hvordan ser en urban flom ut? Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen

Detaljer

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!

Detaljer

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år

Detaljer

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

FLOMKARTLEGGING I ASKER KOMMUNE

FLOMKARTLEGGING I ASKER KOMMUNE FLOMKARTLEGGING I ASKER KOMMUNE ØYSTEIN RUSS KRISTIANSEN 15. JANUAR 2015 HENDELSER I ASKER Bankveien 12, 4. august 2007 Bro over Askerelva, 19. sep. 2011 Føyka, 19. sep. 2011 HVORDAN KAN ASKER KOMMUNE

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI Fagseminar om urbanhydrologi 29. September 2011, Auditorium VG1, Department of hydraulic and environmental engineering, NTNU S. P. Andersensvei 5. 7491 Trondheim Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Detaljer

Lokal overvannsdisponering, LOD. VA-sjef Signe S Kvandal, Sandnes kommune

Lokal overvannsdisponering, LOD. VA-sjef Signe S Kvandal, Sandnes kommune Lokal overvannsdisponering, LOD VA-sjef Signe S Kvandal, Sandnes kommune Rammevilkår VA-bransjen har lenge etterlyst både en sektorlovgivning og en overvannsmyndighet, i dag er ansvaret fordelt over mange

Detaljer

Urbanflomkartlegging

Urbanflomkartlegging Urbanflomkartlegging Webjørn Finsland og Mario Gil Sanchez Plan- og temakartenheten webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no mario.gil@pbe.oslo.kommune.no Kartlegging av flomveier i byområder Nov 2010 NOU

Detaljer

Utvalg: VEGENS KONSTRUKSJON. Arbeidsgruppe: Klimaforandring, virkning på vegens konstruksjon

Utvalg: VEGENS KONSTRUKSJON. Arbeidsgruppe: Klimaforandring, virkning på vegens konstruksjon Utvalg: VEGENS KONSTRUKSJON Arbeidsgruppe: Klimaforandring, virkning på vegens konstruksjon Dato: 20.06.2011 Møtereferat Sted: Torshavn, Færøyene Dato: 20.06.2011 Tid: 10.00-12:00 Møteleder: Referent:

Detaljer

By Bioforsk SEALINK Team

By Bioforsk SEALINK Team By Bioforsk SEALINK Team Csilla Farkas Johannes Deelstra Per Stålnacke SEALINK Meeting 16-17 September, 2009 Bioforsk Calibration period: 1 January, 1994 31 December, 1999 Validation period: 1 January,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.

Detaljer

Modeller for landbruk i Norge

Modeller for landbruk i Norge Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter

Detaljer

Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann

Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann Kim H. Paus, Asplan Viak(kimh.paus@asplanviak.no) Fagtreff i Norsk Vannforening: Grønn teknologi for urban overvannsbehandling. Vitenparken

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Klima 2050 og overvannshåndtering

Klima 2050 og overvannshåndtering Klima 2050 og overvannshåndtering Edvard Sivertsen (SINTEF Byggforsk) Per Møller-Pedersen (Storm Aqua AS) Vannforsk 29. november 2016 Målsetning Hovedmål er å redusere samfunnsrisiko på grunn av klimaendringer

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Inspirasjon Overvannshåndtering i Oslo. Emelie Andersson

Inspirasjon Overvannshåndtering i Oslo. Emelie Andersson Inspirasjon Overvannshåndtering i Oslo Emelie Andersson 03.06.2016 Økt urbanisering og klimaendring => økt avrenning Avrenning Ekstra klimapådrag Avløpnettets kapasitet Tid Økt urbanisering Kapasitet pga.

Detaljer

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer Cathrine Andersen Aller først: Samfunnssikkerhet enkelt forklart Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet

Detaljer

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Overvann i tre trinn og regnbed

Overvann i tre trinn og regnbed Overvann i tre trinn og regnbed Stauder i fokus Ås 20. september 2016 dr.ing, Kim H. Paus Avrenning Utfordring 1: Fortetting påvirker avrenningen Kapasitet på ledningsnett (rørdiameter etc.) Tid Increasing

Detaljer

EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM.

EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM. Til nettverkssamling om klimatilpasning, i Fredrikstad 31.8.2010 og 1.9.2010, ved Synøve Tangerud EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM. nheim Trondheim kommunes

Detaljer

Sluttrapport: Redusert jordtap ved ekstremvær (EksTap)

Sluttrapport: Redusert jordtap ved ekstremvær (EksTap) Sluttrapport: Redusert jordtap ved ekstremvær (EksTap) Prosjektnr Landbruksdirektoratet: 14/5799 Av Eva Skarbøvik, Jannes Stolte, Sigrid Haande, Inga Greipsland, alle NIBIO. Innhold 1. Brukerinvolvering

Detaljer

REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING.

REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING. Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 603633-01 Bekkelukking-Holmsbu 2015_10_01 Ludolf Furland Rolf Lunde REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING. INNHOLD Innledning...

Detaljer

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des. Avrenning i Norge NVEs satsning på urbane og kystnære felt Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit Vannforeningsmøte 14. des. 2006 Når helvete er løs! Urbane skadeflommer Kjennetegnes ved: Intensiv nedbør

Detaljer

Målt og modellert hydrologisk ytelse til regnbed i Trondheim

Målt og modellert hydrologisk ytelse til regnbed i Trondheim Målt og modellert hydrologisk ytelse til regnbed i Trondheim Av Torstein Dalen, Kim H. Paus, Bent C. Braskerud og Sveinn T. Thorolfsson Torstein Dalen er masterstudent ved Institutt for vann- og miljøteknikk,

Detaljer

ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen

ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER Hvorfor åpne overvannsløsninger? Større kapasitet mht vannføringsvariasjoner, flom, etc. Ressurs for opplevelse, lek og biologisk mangfold Normalt billigere, og lavere driftskostnader?

Detaljer

FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495

FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495 08.2016 FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495 RAPPORT ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 08.2016 FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495 RAPPORT OPPDRAGSNR.

Detaljer

Blågrønn struktur i by og tettsted

Blågrønn struktur i by og tettsted Fylkesmannen i Oppland/Oppland fylkeskommune/ KS Hedmark Oppland, 18.- 19. mars 2015 Blågrønn struktur i by og tettsted Svein Ole Åstebøl, COWI AS - overvann som problem og ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

NOTAT. Thea Cegla, prosjektgruppa for Brøset. Anne Kristine Misund og Birgitte Gisvold Johannessen

NOTAT. Thea Cegla, prosjektgruppa for Brøset. Anne Kristine Misund og Birgitte Gisvold Johannessen NOTAT Til: Thea Cegla, prosjektgruppa for Brøset Fra: Anne Kristine Misund og Birgitte Gisvold Johannessen Tema Overvann. Innspill til konkurransegrunnlag for Brøset Dato: 19 April 2010 Kopi til: Are Risto

Detaljer

Tenk smart unngå flom

Tenk smart unngå flom Tenk smart unngå flom Bent C. Braskerud NLA fagdag 1. april 2011, Bergen Redesign Skader koster reassurandørene teller sine tap! Steinar Taubøll (UMB) - Tapene øker - Høyere premier, som ikke alle har

Detaljer

Hvilken kompetanse trengs for å imøtekomme urbanhydrologiens utfordringer? Erlend Brochmann

Hvilken kompetanse trengs for å imøtekomme urbanhydrologiens utfordringer? Erlend Brochmann Hvilken kompetanse trengs for å imøtekomme urbanhydrologiens utfordringer? Erlend Brochmann Eksisterende ledningsnett i bakken Viktig å kjenne ledningsnettet sitt Plassering, dimensjon, alder og tilstand

Detaljer

Erfaringer fra JOVA-felt. Johannes Deelstra og Hans Olav Eggestad

Erfaringer fra JOVA-felt. Johannes Deelstra og Hans Olav Eggestad Hydrologi i mindre nedbørfelt Erfaringer fra JOVA-felt Johannes Deelstra og Hans Olav Eggestad Bioforsk Jord og miljø JOVA felter Feltene overvåkes med hensyn på erosjon og avrenning av næringsstoff og

Detaljer

Frida Et vilt og vått bekjentskap 6. august 2012. Per Holmen Driftsansvarlig, Nedre Eiker kommune

Frida Et vilt og vått bekjentskap 6. august 2012. Per Holmen Driftsansvarlig, Nedre Eiker kommune Frida Et vilt og vått bekjentskap 6. august 2012 Per Holmen Driftsansvarlig, Nedre Eiker kommune 1 Hva skjedde? Hva har vi gjort? Hva gjør vi? 2 Hva skjedde? Litt fakta. Søndag kveld, OBS varsel blir ikke

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013 Blågrønn struktur Overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS og grøntområder Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig

Detaljer

FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM

FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM 11.2015 FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM RAPPORT ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 11.2015 FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM RAPPORT

Detaljer

Byutvikling, fortetting og blågrønne verdier

Byutvikling, fortetting og blågrønne verdier TEKNA 15. 16. oktober, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen En blågrønn fremtid vårt ansvar? Byutvikling og overvannshåndtering Byutvikling, fortetting og blågrønne verdier Landskapsfaglig, helhetlig

Detaljer

GIS programvare et godt verktøy for planlegging av overvannshåndtering. Frode Brokhaug Nedre Eiker kommune

GIS programvare et godt verktøy for planlegging av overvannshåndtering. Frode Brokhaug Nedre Eiker kommune GIS programvare et godt verktøy for planlegging av overvannshåndtering Frode Brokhaug Nedre Eiker kommune Nedre Eiker Frida 6. august 2012 TEK10 7-1 Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik

Detaljer

Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer

Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer Presentasjon på ROBÆR seminar «Robuste og bærekraftige lokalsamfunn i Norge»

Detaljer

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?

Detaljer

FoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem og renseanlegg

FoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem og renseanlegg VA-yngre seminar Lillehammer 5. 6. mai 2015 Regnbyge 3M FoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem og renseanlegg Kaia Bing, NMBU Regnbyge 3M Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Prosjekt:

Detaljer

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag?

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hege Hisdal, E. Langsholt & T.Skaugen NVE, Seksjon for hydrologisk modellering Bakgrunn Ulike modeller Et eksempel Konklusjon 1 Bakgrunn: Hva skal vannføringsestimatene

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 21.11. 2013 OSLO KOMMUNE STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Strategi for overvannshåndtering i Oslo 2013 1 Forsidebilde: Strategi for

Detaljer

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Gjennomførte prosjekter med bekkeåpning: Hydroteknikk UMB, Ås (NLH) 1982 Fylkesmannen i Nordland 1984-2000 Bioforsk 2000-2010

Detaljer

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? 1 Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på høring i regi at Teknologirådet 27. januar 211 1 2 Problemstilling: Vil en sterk

Detaljer

Kraftsamling Innovasjon 2016 Presentasjon BINGO EU-prosjekt

Kraftsamling Innovasjon 2016 Presentasjon BINGO EU-prosjekt Kraftsamling Innovasjon 2016 Presentasjon BINGO EU-prosjekt The BINGO project has received funding from the European Union's Horizon 2020 Research and Innovation programme, under the Grant Agreement number

Detaljer

Et blikk i krystallkulen med sannsynlige gjetninger

Et blikk i krystallkulen med sannsynlige gjetninger Overvannsutvalget kommer med NOU om regelverket for håndtering av overvann 1.desember 2015 Utvalgets arbeid er fortrolig og ukjent for andre enn utvalget. Et blikk i krystallkulen med sannsynlige gjetninger

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

Lokal overvannsdisponering. løsninger

Lokal overvannsdisponering. løsninger VA DAGENE PÅ SØRLANDET 26. 27. mars 2014 Lokal overvannsdisponering Eksempler Svein Ole Åstebøl, på COWI tekniske AS løsninger Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer Overvann som ressurs/blågrønne løsninger

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Høgskolen i Ålesund Avdeling for maritim teknologi og operasjoner. Bachelor Skipsteknisk Drift

Høgskolen i Ålesund Avdeling for maritim teknologi og operasjoner. Bachelor Skipsteknisk Drift Høgskolen i Ålesund Avdeling for maritim teknologi og operasjoner Bachelor Skipsteknisk Drift Bachelor Skipsteknisk Drift Høgskolen i Ålesund jobber med påbygging på maskinistutdanningen i fagskolen. Påbyggingen

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013 2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Overvannshåndtering 2013 Samarbeid om overvann i Oslo på tvers av sektorer og interesser Oslo er en

Detaljer

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.

Detaljer

Hvordan komme i gang med ArchiMate? Det første modelleringsspråket som gjør TOGAF Praktisk

Hvordan komme i gang med ArchiMate? Det første modelleringsspråket som gjør TOGAF Praktisk Hvordan komme i gang med ArchiMate? Det første modelleringsspråket som gjør TOGAF Praktisk Logica 2012. All rights reserved No. 3 Logica 2012. All rights reserved No. 4 Logica 2012. All rights reserved

Detaljer

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? Hva nytt skjer i Bergen. Vann, Avløp og Overvann. Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? MARE-prosjektet EU-

Detaljer

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen

Detaljer

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN 1 Centre for environmental design of renewable energy CEDREN Centre for Environmental Design of Renewable Energy - CEDREN 2 The main objective of CEDREN is to develop and communicate design solutions for

Detaljer

Rensesystemer i nedbørfelt

Rensesystemer i nedbørfelt Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte

Detaljer

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test Expertise in planning & estimation What is it and can one improve it? Jo Hannay (Simula) 1 What is expertise? Individual differences (three central ones): easy to test Personality easy to test Intelligence

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

STARTPAKKE FOR KLIMATILPASNING

STARTPAKKE FOR KLIMATILPASNING STARTPAKKE FOR KLIMATILPASNING STARTPAKKE FOR KLIMATILPASNING Klimatilpasning er egentlig ikke et nytt fagområde, men en prosess som krever nytt tverrfaglig samspill og forståelse av hvilke ringvirkninger

Detaljer

Revisjon av byggesaksveileder Blågrønn Faktor

Revisjon av byggesaksveileder Blågrønn Faktor Revisjon av byggesaksveileder Blågrønn Faktor Landskapsarkitekt Valborg Leivestad, Multiconsult Hva er blågrønn faktor? Blågrønn faktor er et kvantitativt verktøy hvor man bruker poengsetting av ulike

Detaljer

Geoanalyseworkshop En metode for å løse utfordringer

Geoanalyseworkshop En metode for å løse utfordringer Geoanalyseworkshop En metode for å løse utfordringer Webjørn Finsland Plan- og temakartenheten webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Disposisjon Hva er Geoanlyseworkshop Eksempler Framtidige muligheter?

Detaljer

EcoManage. Forbedret metodikk for utvikling og forvaltning av energi- og vannressurser. Brukermøte november 2015

EcoManage. Forbedret metodikk for utvikling og forvaltning av energi- og vannressurser. Brukermøte november 2015 Kronikk fra EcoManage i Aftenposten 14. september 2015 EcoManage Forbedret metodikk for utvikling og forvaltning av energi- og vannressurser Brukermøte november 2015 www.cedren.no/projects/ecomanage "I

Detaljer

Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet

Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet Hans de Beer Norges geologiske undersøkelse ism. Bent Braskerud, NVE og Sveinn Thorolfsson, NTNU Fagseminar Urbanhydrologi NTNU, Trondheim, 29.

Detaljer

AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell

AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP 2: Oljedrift AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP 3: Havneutvikling Litt orientering Status på arbeidspakkene AP1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP2: Oljedrift AP3: Moss havn Fremdriftsplan Oppsummering

Detaljer

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer Hvordan ta hensyn n til fremtidig økt nedbør og havnivåstigning? Ny veiledning fra Norsk Vann Siv.ing. Trond Sekse, Norconsult AS Ny veiledning: Klimatilpasningstiltak

Detaljer

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune Strategier og planer Bestemmelser i kommuneplanen Hovedplan avløp og vannmiljø

Detaljer