Kvalitetsrapport 2015

Transkript

1 Kvalitetsrapport 2015 Med fokus på utdanningsområdet Med fokus på utdanningsområdet [ Med programrapporter ] Nøkkeltall Endring fra 2014 Campus 4 uendret Årsverk 189,64 +5,4 Antall Studieprogram 62 uendret Årsstudier og påbygningsår (60sp) 22 uendret Bachelorgrader 26 uendret 4årige yrkessutdanninger 7 uendret Masterstudier 7 uendret* Studenter totalt Søkere h *Antall Mastergrader er uforandret selv om noen grader er nedlagt og andre har startet opp

2 Kvalitetsrapport 2015 Med fokus på utdanningsområdet INNLEDNING... 3 DOKUMENTETS OPPBYGNING... 3 DATAGRUNNLAG... 3 PROSESS... 4 DEL 1 BESKRIVELSE AV KVALITETSSIKRINGSSYSTEMETS FUNKSJON I PRAKSIS I VURDERING AV KVALITETSSIKRINGSSYSTEMETS FUNKSJON I MULIGE VEIVALG/ANBEFALINGER FOR BRUK AV SYSTEMET DEL 2 INNTAKSKVALITET... 7 DEL 3 RELEVANSKVALITET INTERN UNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSEN 2015: RELEVANSVURDERING FRA EKSISTERENDE STUDENTER (STUDIEBAROMETERET) DEL 4 PROGRAMKVALITET GJENNOMFØRTE STUDIEPOENG GJENNOMFØRING PÅ NORMERT TID (GJENNOMSTRØMNING) STRYKSTATISTIKK UTEKSAMINERTE KANDIDATER VURDERING AV KVALITETEN PÅ STUDENTENES LÆRINGSUTBYTTE FLEKSIBEL UTDANNING INTERNASJONALISERING KOMPETANSE I FAGMILJØET UTVIKLING ADMINISTRATIVE STILLINGER ANBEFALINGER DEL 5 GJENNOMFØRINGSKVALITET STUDENTEVALUERINGER STUDIEBAROMETERET 2015 OM STUDIEKVALITET DEL 6 RAMMEKVALITET STUDIEMILJØ BIBLIOTEKS OG BIBLIOTEKSTJENESTER LIKESTILLING SI-IFRA-PORTALEN LÆRINGSMILJØUTVALG VED NLA HØGSKOLEN PROGRAMMENES SELVRAPPORTERING DEL 7 LOKUTS ARBEID VEDLEGG 1 : RELEVANSKVALITETUNDERSØKELSEN VEDLEGG 2 KVALITETSRAPPORTER FRA PROGRAMMENE

3 Innledning Kvalitetsrapport for utdanningsfeltet ved NLA Høgskolen 2015 følger opp rapportstrukturen for Kvalitetsrapport I tillegg er det i denne rapporten ifølge vedtatt fokusområde tillagt ekstra fokus på relevanskvalitet. Dette dokumentet er del av NLA Høgskolen sitt kvalitetssikringssystem. I følge NOKUTs Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av 28. februar 2013 er formålet med kvalitetsarbeidet: Få fram den kunnskapen som institusjonen trenger i sikring og utvikling av utdanningene og for å kunne vurdere kvaliteten i studiene. Vurdere resultatene med sikte på kvalitetsutvikling. Dette skal skje systematisk i årlig syklus og ved faste rutiner og prosesser. Informasjonen skal være tilstrekkelig dokumentert. NLA sitt kvalitetssikringssystem ligger til grunn for den systematiske innhentingen av erfaringer og vurderinger av arbeidet som gjøres på NLA Høgskolen. Utdanningskvalitet på NLA Høgskolen favner alle områder og alle prosesser som sikrer studentenes danning og kvalifisering. Det er viktig å være våken for grunnleggende spørsmål som «Fremmer kvalitetssikringssystemet utdanningskvalitet?» og «Hva legger vi i begrepet utdanningskvalitet?». Dette dokumentet har til hensikt å holde levende en diskusjonen rundt slike spørsmål og at nye og aktuelle spørsmål og svar stadig søkes på de ulike nivåer i NLA Høgskolen. Dokumentets oppbygning 1. KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET 2. INNTAKSKVALITET 3. RELEVANSKVALITET : med ekstra fokus i PROGRAMKVALITET 5. GJENNOMFØRINGSKVALITET 6. RAMMEKVALITET 7. LOKUTS arbeid 8. Vedlegg 1: NLA Høgskolens relevanskvalitetundersøkelse Vedlegg 2: Kvalitetsrapporter fra programmene. Dette vedlegget følger kun med «Intern versjon» av kvalitetsrapport, da programrapportene ikke er skrevet i et format som egner seg til bredere bruk. Datagrunnlag Kvalitetsrapporten tar for seg resultater av NLA sitt kvalitetssikringssystem som ble gjort i tilknytning til NLA Høgskolens arbeid i 2014, med særlig henblikk på utdanningssektoren. Dokumentet baserer seg på innsamlet data i NLA sin kvalitetsdatabase (studentenes emneevalueringer, emneansvarlig-rapporter, programrapporter m.m.), samt statistikk fra 3

4 Studiebarometeret, Samordnet opptak og DBH. For videre og mer inngående detaljer henvises det til statistikker og rapporter som ligger i databasene. NOKUT har initiert og er ansvarlig for studiebarometeret. NOKUT selv sier at «Informasjonen skal bidra til å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi studiesøkere nyttig informasjon for å velge studieprogram og studiested». Studiebarometeret.no er en nettportal som viser studentenes oppfatninger om studiekvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Data i studiebarometeret.no bygger på en nasjonal spørreundersøkelse. Undersøkelsen går årlig ut til alle 2. års bachelorstudenter, til alle 2. års masterstudenter og til 2. og 5. års studenter på mastergradsutdanninger som er fem år eller lengre. Også studenter på 4-årige lærerutdanninger omfattes av undersøkelsen. NOKUTs terskelverdier for å publisere data på portalen er at studieprogrammet har flere enn 9 svarende og mer enn 19,5 % svar, eller at studieprogrammet har mellom 6 og 9 svarende og mer enn 49,5 % svar. Terskelverdiene eksisterer for at tallene som presenteres skal være robuste og for å sikre anonymisering av de studentene som har svart på undersøkelsen. Følgende studieløp hadde nok respondenter til at studiebarometeret inkluderte de i den statistisk analysen: Bachelor i interkulturell forståelse - Sandviken Bachelor i pedagogikk Bachelor i praktisk teologi og ledelse Arbeidsplassbasert barnehagelærerrutdanning Barnehagelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning, trinn Grunnskolelærerutdanning, trinn med RLE og Kroppsøving Grunnskolelærerutdanning, trinn Bachelor i journalistikk, fordypning avis og nett Bachelor i journalistikk, fordypning radio og fjernsyn Bachelor i økonomi og administrasjon Det utgjør 11 av mulige 40 studieprogram. Vi opplever med dette et betydelig informasjonstap på grunn av manglende deltagelse i undersøkelsen fra studenter eller fordi studiemiljøet er så lite at statistisk data ikke aggregeres av personvernhensyn. Alle studieløp som ikke er med på denne listen er ikke med i datagrunnlaget når statistikk fra Studiebarometeret presenteres. Vi understreker at datagrunnlaget for denne kvalitetsrapporten er bredere enn studiebarometeret. Der studiebarometeret brukes som grunnlag, nevnes det eksplisitt og de dataene har altså begrenset datagrunnlag. Prosess Dokumentet er skrevet av rådgiver for utdanningskvalitet Stephen Reid. Dokumentet ble presentert for programforum Versjonen som da ble presentert var uten vedlagte programrapporter. Ønsker om endringer fra dette møtet ble innarbeidet i dokumentet. Dokumentet ble så behandlet i LOKUT Ønske om endringer og tillegg som fremkom på det møtet er blitt innarbeidet i det nåværende dokumentet. 4

5 Del 1 Beskrivelse av Kvalitetssikringssystemets funksjon i praksis i 2015 «NLA Høgskolen sitt kvalitetssikringssystem ble godkjent av NOKUT 18.september Den sakkyndige komiteen påpekte at det er lagt ned mye arbeid for å forbedre kvalitetssikringen av studienes praksisdel. Høyskolen har også hatt en faglig revisjon av alle studietilbudene sine. Komiteen oppfordrer imidlertid høyskolen til å utvikle kvalitetsarbeidet på noen punkter: Høyskolen bør styrke de delene av evalueringene som gjelder relevans og faglig kvalitet, og utvikle underveisevalueringene og tilbakemeldingene til studentene.» LINK: NOKUTS tilsynsrapport Kvalitetssystemet angir oversikt over kvalitetsrapporteringsprosessen: «Kvalitetsarbeidet er ein kontinuerleg utviklingsprosess. Evaluering med rapportering skjer årleg i tre fasar: - I fase 1 vert program, seksjonar og lokalt læringsmiljø evaluert. - I fase 2 vert forslag til styrets kvalitetsrapport utarbeidd med utgangspunkt i rapportane frå fase 1 og data på institusjonsnivå. Arbeidet skjer i samarbeid med dei leiarane som har hatt ansvaret i fase 1. Rapporten vert handsama i LOKUT og vedtak vert fatta i styret. - Strategisk råd vurderer og tilrår på bakgrunn av styrets rapport rullering av strategisk planverk. Dette er fase 3. I denne fasen vert rammer lagt både for vidare utviklingsarbeid og neste års kvalitetsarbeid.» LINK: NLA Høgskolens kvalitetssikringssystem Følgende diagram viser prosesslinjen fra studentens emneevaluering til strategiprosesser på topp i organisasjonen gjennom de tre fasene i kvalitetssystemet. Hver fase har et særegent fokus og muligheter/begrensninger i forhold til hvilke tiltak som kan iverksettes. Merk at det er adskillig fler datakilder enn dette,- her er vist til linjen fra studentens evalueringer. Vurdering av kvalitetssikringssystemets funksjon i 2015 Det har også i 2015 blitt gjennomført et omfattende bidrag av studenter, emneansvarlige, programansvarlige og administrasjon for å gjennomføre intensjonene i kvalitetssikringssystemet. Mange evalueringsskjemaer er fylt ut, mange rapporter er skrevet og mye data er rapportert til ulike instanser. Disse data og rapporter ligger til grunn for strategiske vurderinger og veivalg som skjer i mange ulike fora. Slik sett er systemet i 5

6 virksomhet på mange nivåer i organisasjonen. Samtidig ser vi også noen utfordringer med systemet slik det fungerer i dag: Deler av datagrunnlaget er fremdeles i mange sammenhenger usikkert på grunn av lav studentdeltagelse i emneevalueringer, relevansundersøkelser og studiebarometer. I 2015 har vi innført en sterkere standardisering av emneevalueringer (felles mal), med virkning særlig i evalueringene av emner høst Det finnes fremdeles et nødvendig rom for lokale ulikheter campusvis, studievis og emnevis. Datamaterialet fra studentenes emneevalueringer samles inn fra itslearning og gir i begrenset grad mulighet for gode statistiske beregninger. Datamaterialet fra kandidatundersøkelsen (relevanskvalitet) ble gjennomført med et nytt eksternt datasystem som tillot bedre statistiske analyser. Mulige veivalg/anbefalinger fo r bruk av systemet 2016 Det er viktig å sette inn gode tiltak for å styrke studentenes responsnivå på emneevalueringer. Et eksternt system for teknisk gjennomføring av emneevalueringer bør utprøves, siden begrensningene på bruk av datagrunnlaget i itslearning er stort. Vurdere andre metoder for innhenting av data Det er viktig å styrke samarbeidet mellom sentralt ledd, programnivå og emneansvarlige for å koordinere innsats for å styrke studenttilbakemeldingene. Det anbefales å formalisere en diskurs i organisasjonen knyttet til bevissthet om kvalitetsutviklingsprosesser. Dette vil kunne redusere opplevelsen av «skjemabyråkrati» og bidra til å heve motivasjonen for kvalitetsutvikling. En mulig måte å gjøre dette på er faste fora på tvers av ulike avdelinger og program som tar for seg ulike aspekter av kvalitetsarbeidet. Et tverr-forum for relevanskvalitet, ett annet for Inntakskvalitet osv. 6

7 Del 2 Inntakskvalitet SØKERE. NLA Høgskolen har hatt en positiv utvikling i søkertall det siste året: Søknader NLA Høgskolen Fra 2013 til 2014 falt søkertallet med 3,4%. Fra 2014 til 2015 økte søkertallet med 25% (Breistein +27%, Gimlekollen + 22%, Sandviken +17% og Staffeldtsgate +51%) Til sammenlikning økte det nasjonale søknadstallet med 7.98%. I forhold til nasjonal utvikling var derfor søknadstallene meget gode for STUDENTER. NLA Høgskolen har også hatt en positiv utvikling i antall studenter 2500 NLA Høgskolen studenter Fra 2013 til 2014 økte studenttallet med 42, dvs 2,2%. Fra 2014 til 2015 økte tallet med 140, dvs 7,1%. Til sammenlikning økte det nasjonale studenttallet med studenter, en økning på 4%. 7

8 Dersom man sammenholder søknader og studenttall, kan det synes som at institusjonen ikke klarer å øke studenttallet i samme grad som søkertallet går opp. Fra 2013 til 2015 er dette også en økende negativ trend.(færre og færre % av søkere ender opp som studenter.) Et naturlig spørsmål er hvorfor er det slik. Skjemaet under viser hvor mange prosent av søkere som blir studenter, fordelt på campus. Grafen baserer seg på «Søknader Alle» og «Studenter Alle» i DBH, Søknader gjennom Samordnet opptak (lavere grad og ikke medregnet lokalt opptak) så en liknende utvikling fra som vist over: Søknader alle Søknader førstevalg Økningen fra 2014 til 2015 utgjorde 1528 søkere,- en økning på 37,2%. Økningen av førstevalgssøkere i denne gruppen utgjorde 28,3%. På grunnlag av dette økte NLA Høgskolen sin 8

9 andel av søkere i samordnet opptak fra 2,5% i 2014 til 3,2% i Opptakspoeng Statistikk om opptakspoeng kan si noe om den faglige kvaliteten på de studenter NLA Høgskolen tar inn. Dette får i neste omgang trolig varierte konsekvenser med hensyn til andre kvalitetsmålestokker. Gjennomsnitt for høyere utdanning i Norge ,92 Gjennomsnitt for private høyskoler ,77 Gjennomsnitt for NLA Høyskolen ,45 Utvikling: Opptakstall (karakterer) NLA Høgskolen

10 Følgende graf viser NLA Høgskolens opptakstall på høyere og lavere nivå Utvikling studenter på høyere og lavere nivå Studenter på lavere nivå Studenter på høyere nivå Del 3 Relevanskvalitet I april 2015 kom NOKUT ut med rapporten «Arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Undersøkelse om universiteters og høyskolers arbeidslivskontakt og studienes relevans for arbeidslivet». Rapporten gir resultatene fra en undersøkelse omkring arbeidslivsrelevans i norsk høyere utdanning. Arbeidslivsrelevans har i seinere år fått økt oppmerksomhet fra myndighetenes side. Temaet har vært lite utforsket, men på bakgrunn av antakelser om svake koblinger mellom utdanningsbasert kompetanse og arbeidslivets kompetansebehov, og mellom teori og praksis i utdanningene, har det blitt utarbeidet analyser (2007 og 2008) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. I Stortingsmeldinga Utdanningslinja ( ) ble det som et tiltak slått fast at det skal opprettes Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) ved alle universiteter og høgskoler. Relevansbegrepet «Relevans kan sies å ha to ulike aspekter: Det første kan kalles porteføljerelevans og dreier seg om i hvilken grad tilbudte utdanninger motsvarer et behov i arbeidslivet. Dette aspektet må angå myndigheter og institusjonsledere i stor grad. Det andre, som vi kan kalle innholdsrelevans, går mer på hvordan det enkelte programs innhold og arbeidsprosesser er designet for å gi optimalt nyttig læring for det arbeidslivet det siktes mot. Videre må relevansbegrepet defineres vidt: Det er et stort spenn i hvordan profesjonsutdanninger og mer faglig-teoretiske utdanninger kan være relevante for arbeidslivet, og i hvordan de kan ha tett kontakt og samarbeid med dets aktører. Jo mer vi beveger oss i retning av profesjonsutdanninger, jo viktigere blir spørsmålet om innholdsrelevans, og jo mer naturlig blir det med kontakt og samarbeid.» 1 1 "Arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Undersøkelse om universiteters og høyskolers arbeidslivskontakt og studienes relevans for arbeidslivet." NOKUT. April

11 Som del av det vedtatte fokuset på relevanskvalitet i kvalitetsrapporten 2015 ble det gjennomført en innhenting av informasjon fra tre hold. 1. Intern undersøkelse: Først ble programansvarlige intervjuet om hvilke tiltak hvert program har i arbeidet med relevanskvalitet. 2. Kandidatundersøkelse: Deretter ble det gjennomført en skjemabasert undersøkelse blant tidligere studenter der de fikk noen spørsmål knyttet til i hvilken grad de opplevde studiene ved NLA Høgskolen som relevante, enten for de studiene de gikk videre med eller i forhold til det arbeidet de utførte. Gjennomføring av undersøkelsen skjedde i perioden november 2015 (18.nov 23.nov). 3. Studiebarometeret stiller også noen spørsmål om relevans og resultatene av disse spørsmålene presenteres her. 1. Intern undersøkelse Programansvarlige for alle program ved NLA ble kontaktet i begynnelsen av september 2015 og svarte på 3 spørsmål angående relevanskvalitet på deres program. Til det første spørsmålet skulle de programansvarlige svare på hvordan de stilte seg til det å arbeide med relevanskvalitet i det hele tatt. Dette er et kontroversielt tema innen høyere utdanning, der en del røster i det offentlige tar til orde for at egenarten ved høyere utdanning kan svekkes dersom man blir for opptatt av de umiddelbart nyttige og relevante. Et annet og viktig anliggende er at jo høyere relevans en utdanning har i dag, jo mer utdatert kan utdannelsen bli om noen få år. Utdannelse trenger derfor å gå mer grunnleggende til verks enn det etterspørres i relevanskvalitetstenkningen. Alle programansvarlige var positive til at relevanskvalitet ble reflektert over og undersøkt som del av kvalitetsrapporten. To programansvarlige reiste i tillegg problemstillingen knyttet til faren for en instrumentell tenkning knyttet til utdanning: at det ikke må bli for mye fokus på «hva kan konkret brukes i praksis og hva er ikke praktisk brukbart». En reiste også spørsmålet om tidsspenn: over hvor lang tid skal en måle relevans? Noen aspekter ved noen studier blir kanskje ikke relevante før man er i 40-årene men da til gjengjeld er svart viktig at man har med i bagasjen. Det andre spørsmålet gikk på om de programansvarlige hadde tanker om hvordan NLA Høyskolen bør måle relevanskvalitet. Begrepet kan måles og vurderes langs mange ulike akser og det må gjøres noen valg. Her var alle programansvarlige opptatt av at det må opprettes kontakt med relevante aktører i arbeidslivet som kan spille tilbake til oss om de opplever at våre studier er relevante og ettertraktede i deres sammenheng. Videre svarte alle at vi må ha en kontakt med tidligere studenter og skaffe oppdatert kunnskap på om våre kandidater går ut i de yrkene/yrkesgruppene som studiene sikter mot. På litt ulik måte ble også spørsmålet om relevansen av NLA Høgskolens egenart reist: vi bør vite noe om eller hvordan denne egenarten oppleves relevant i møte med arbeidslivet. Det tredje spørsmålet var «Har ditt program allerede et systematisk arbeid med relevanskvalitet? Hvordan? For hvilke studieprogram?». Som (kanskje) kjent er universiteter og høyskoler pålagt å ha RSA er (Råd for Samarbeid med Arbeidslivet). Mange høyskoler har derfor dette ofte på høyt nivå i organisasjonen slik at de rapporterer direkte til styret. RSA skal bidra til et systematisk samarbeid mellom høyskoleinstitusjonen og arbeids- og samfunnsliv. NLA har ikke noe institusjonalisert RSA. Det er svært varierende i hvilken grad det enkelte program har et systematisk arbeid knyttet til relevanskvalitet. Alle programansvarlige etterlyste statistiske data innhentet fra tidligere studenter. 11

12 Noen program hadde gjennomtenkte strategier for samarbeid med arbeidslivet, bl.a. gjennom praksisvirksomhet og innhenting av lærere fra praksisfeltet. Alle programmer har en oppfatning av at de henter inn signaler knyttet til relevans gjennom forskjellige kanaler, men det er få eller ingen som har en dedikert strategi slik som RSA-tenkning legger opp til. Her har NLA Høgskolen mulighet for a) strukturere det gode arbeidet som allerede gjøres med relevanskvalitet b) spre erfaringer fra de program som får til dette på en god måte c) systematisere RSA-arbeidet også på institusjonelt nivå. 2. Kandidatundersøkelsen 2015: Undersøkelsen og dens resultater presenteres i større detalj i vedlegg 1. Her er hovedfunnene. Målgruppen for undersøkelsen var studenter som hadde fullført en grad ved NLA Høgskolen i 2013, 2014 eller vår2015. Dette utgjorde et utvalg på 2624 personer. Resultatene i undersøkelsen baserer seg på de 361 svarene vi fikk inn. 55% av respondentene var nå i arbeid, 21% studerte og 17% kombinerte studier og arbeid. 2% var arbeidsledige. Undersøkelsen må sees på som en helhet og delsvar kan bli villedende. Eksempelvis Gimlekollen kommer tilsynelatende dårlig ut på noen spørsmål, noe som delvis forklares med svar på senere spørsmål der det fremkommer at journaliststudenter (muligens) bevisst velger et helt annet type studium for å få bredere faglig platform. Det vil da gi falsk negativ på relevans i forhold til nåværende studium. Vurdert av de i arbeid: «I hvilken grad er studiet du tok ved NLA Høgskolen relevant for det arbeidet du har nå?» Av de som var i arbeid eller kombinerte studier og arbeid svarte 70% en score på enten 4 eller 5 der 5 sto for «Svært relevant» (4:22%, 5:48%). På den negative siden svarte 13% score 1 eller 2, der 1 var «Svært lite relevant». De ulike campus og studieløp skilte seg en del fra hverandre på denne svarstatistikken, med Breistein i front med 85% på score 4 eller 5 og Gimlekollen med dårligst resultat på 24% på score 4 eller 5. Vurdert av de i studier: På spørsmålet «I hvilken grad er studiene ved NLA Høgskolen relevante for studiet du gjennomfører nå?» (som kun ble stilt til de som hadde meldt at de fremedeles var studenter eller kombinerte studier og arbeid svarte 54% score 4 eller 5.(4:16%, 5:38%). Fordelt campusvis slo det ganske likt ut for Sandviken, Breistein og Staffeldtsgate på disse svarene (60%,58%,63%), mens Gimlekollen fikk 32%. Relevant for hva studiet er til for? Det kan være mange hensyn som spiller inn når en respondent svarer på om studiet de tok ved NLA Høgskolen er relevant for det studiet eller det arbeidet han/hun har nå. Vi spurte derfor på et mer allment plan følgende spørsmål: «I hvilken grad mener du det studiet du tok ved NLA Høgskolen er relevant for de yrkesområder studiet er designet for?» For alle respondenter svarte 74% en score på 4 eller 5. Fordelt på campus var tallene Sandviken (70), Breistein(89), Staffeldtsgate(65), Gimlekollen(74). Disse tallene kan bidra til en korrigering av tidligere presenterte tall. En mulig tolkning kan være at studenter ved Gimlekollen i mindre grad enn andre campus har fått relevant jobb eller videre studier i forhold til sine studier ved Gimlekollen, selv om svært mange mener at studiene er relevante for de studiene er til for. Med motsatt fortegn: det 12

13 kan synes som at studenter ved Staffeldtsgate (merk: i hovedsak musikkstudenter svarte) i ganske stor grad er i studier eller arbeid der studiet er relevant, men når de vurderer studiets relevans i forhold til hva de mener studiet er til for kommer de ut «dårligst i klassen» ved NLA Høgskolen. Det hører med til historien at det er et forholdsvis lavt antall respondenter når vi ser campus-fordelt, og enkelt-kandidaters svar kan gi uforholdsmessige store utslag. 3. Relevansvurdering fra eksisterende studenter (Studiebarometeret) Fra datagrunnlaget vi fikk fra spørsmålet om relevans fra Studiebarometeret ser vi at eksisterende studenter ved NLA Høgskolen svarer i gjennomsnitt 4,55 av 5 mulige på spørsmålet: «Studiet er relevant for aktuelle yrkesområder» Svarforklaring: 1 = I liten grad, 5 = I stor grad Kilde: Studiebarometeret Når det gjaldt forventning om å få relevant jobb etter studiet («Studiet gir gode jobbmuligheter») var fordelingen slik: Svarforklaring: 1 = I liten grad, 5 = I stor grad 13 Kilde: Studiebarometeret

14 Studiebarometeret 2015 stilte 4 spesifikke spørsmål knyttet til relevanskvalitet. Her er gjennomsnittsresultatene fra studentenes svar presentert hele NLA og campusvis. Svarforklaring: 1 = I liten grad, 5 = I stor grad Noen problemstillinger knyttet til arbeidet med relevanskvalitet - I NLA 2020 står følgende om relevanskvalitet: «Studietilbudet skal ha indre og ytre relevans ved at det både er i pakt med vårt formål og møter samfunnets behov. Vi vil gjennom profilering av vår egenart framstå som et innovativt alternativ.» - Rutiner knyttet til arbeid med relevanskvalitet er svært forskjellige ved de ulike program på høgskolen. Det synes ikke å ha vært tatt initiativ til felles tenkning og praksis knyttet til dette kvalitetsområdet. Det gjøres likevel mye arbeid i de enkelte program som bidrar til bevissthet knyttet til relevanskvalitet, men dette er ofte ikke formalisert og dokumenteres i varierende grad. - NLA Høgskolen har ikke institusjonalisert RSA på verken program eller institusjonsnivå. I NLA 2020 er følgende satt som målsetninger om dette: «Hvert program skal ha etablert et fast forum der representanter for vitenskapelig personale, studenter og representanter for samfunnet en utdanner til møtes minst en gang i året for drøfting av programmets relevans. Hvert program legger i 2015 fram en oversikt over hvordan dette realiseres eller er planlagt realisert.» I påvente av realisering av ny organisasjonsplan er dette foreløpig ikke implementert. - Undersøkelser blant programansvarlige, eksisterende studenter (Studiebarometeret) og tidligere studenter (kandidatundersøkelsen) viser mange gode signaler knyttet til opplevd 14

15 relevans. Det er også viktig å lese dataene helhetlig slik at der det fremkommer negative avvik ikke feiltolkes. - Som basis for denne rapporten har det ikke blitt gjort et systematisk arbeid med innhenting av vurderinger av relevanskvalitet hos potensielle arbeidsgivere. Til det er studieporteføljen for vid. Det er i ulik grad kontakt med arbeidsgivere på programnivå. Det anbefales at denne kontakten resulterer i en mer formalisert rapport (eks: som del av programrapport) som dokumenterer arbeidet med relevanskvalitet. Del 4 Programkvalitet Programkvalitet definert i kvalitetssikringssystemet tar for seg det faglige fundamentet for utdanningene som studieplaner, FoU-basering og internasjonalisering. I dette dokumentet utmyntes det i følgende hovedområder: gjennomstrømning, karakterstatistikk, strykstatistikk, internasjonalisering og kompetanseoversikt over vitenskapelig tilsatte. Gjennomførte studiepoeng Gjennomføring på normert tid (gjennomstrømning) Myndigheter er opptatt av at studenter gjennomfører studiene på normert tid. Studieplaner har også fastsatt normert tid for gjennomføring. Det er et viktig måltall for institusjonen, som har både aspekter av økonomiske og kvalitetsmessig art. Måltallet sier ikke noe spesifikt om kvaliteten, men påfallende lav gjennomstrømning kan fungere som et utropstegn om at her kan det være noe å se nærmere på. Gjennomføringsprosent = antall studiepoeng gjennomført i forhold til planlagt. Dersom en student har planlagt å ta 60 studiepoeng et studieår, men bare fullfører 50, så er gjennomføringsprosenten 83,33 % Datakilde: DBH. Tall for

16 Gjennomføring for hele U&H sektor: 85,66%. (opp fra 85,02% i 2014) Gjennomføringsprosent for private høyskoler: 90,33% ( ned fra 90,71% i 2014) Gjennomføringsprosent for NLA Høgskolen : 86,8% ( opp fra 86,54 i 2014) 16

17 Utviklingen av gjennomføringsprosent ved NLA Høgskolen: Vi ser av disse dataene at NLA Høgskolen sin studieløp ligger gjennomgående litt over UHsektoren, men noe under snittet for private høyskoler. Når vi ser nærmere på disse bakgrunnstallene ser vi også at det er markerte forskjeller mellom de ulike campus: 17

18 På DBH sin nettside ( ), finner man ytterligere detaljert fordelt på studietilbud, noe som vil være viktig for det enkelte program å se nærmere på for å vurdere strategier for å øke gjennomstrømningsprosenten. Et viktig aspekt ved gjennomføringsprosent er strykstatistikken. Stryk er en av flere årsaker til at gjennomføringsprosenten går ned. Strykstatistikk Nasjonal 7,9% 7,9% 7,62% Private Høyskoler 5,9% 6,3% 5,89% NLA Høgskolen 4,4% 4,6% 4,03% Breistein 4,1% 3,1% 2,16% Gimlekollen 3,7% 2,1% 1,15% Sandviken 5,0% 6,2% 7,36% Staffeldtsgate 4,6% 6,8% 7,76% Det er ikke et udelt gode å ha lav strykstatistikk. Dette kan ha flere årsaker, deriblant for snill vurdering. På den annen side kan lave stryktall være resultat av gode studenter eller godt pedagogisk opplegg og individuell oppfølging. Det er altså vanskelig å lese tydelig informasjon om studiekvaliteten fra disse tallene, men når vi over tid skiller oss fra nasjonale tall, er det verdt å se nærmere på hva dette representerer, samt gå etter i sømmene på hvordan ekstern sensur praktiseres og hvilke endrede resultater dette evt gir. Deet er også verdt å merke seg at det er store campusvise forskjeller i bruk av ekstern sensur. Breistein har ekstern sensur på nesten alle vurderinger. 18

19 Uteksaminerte kandidater Statistikken under viser hvilket nivåer NLA Høgskolen har på ulike typer studier og sier da også noe om fordeling av ressursbruk Vurdering av kvaliteten på studentenes læringsutbytte Vi har for 2015 ulike statistikker som gir indikasjoner på kvaliteten på studentenes læringsutbytte. Strykstatistikken er allerede presentert. Karakterstatistikken sier også noe om dette forhold. NLA gir 41,1% av studentene karakteren A eller B. Det nasjonale tallet er 38,2. I følgende graf som sammenlikner NLA Høgskolen med nasjonale tall på alle karakterer, ser vi at NLA Høgskolen ligger litt over på karakterene A, B og C, likt på D og litt under på E og F. Er NLA Høgskolen litt «snillere» i karaktersettingen, er studentene litt flinkere, eller er eventuelt oppfølgingen, undervisningen m.m. litt bedre i snitt slik at studentene gjør det bedre? Disse dataene svarer ikke på dette. 19

20 Sammenlikning av karaktersetting på bacheloroppgaver og masteroppgaver ved NLA Høgskolen og Nasjonalt: Kilde: DBH Fleksibel utdanning Fra NLA 2020: «- Fleksibel utdanning skal bygges ut, kvalitetsheves og tilpasses vår danningstradisjon.» Fleksibel utdanning er en målestokk innen programkvalitet og betegner utvikling og bruk av teknologi for læring og fleksibel utdanning. Kunnskapsdepartementet gjennomfører hvert tredje år undersøkelsen Digital tilstand i høyere utdanning og NLA vil gjennom en mer målrettet selvevaluering kunne måle seg mot andre høyskoler og universiteter på dette området. NLA 2020 stadfester at «Fleksibel utdanning skal bygges ut, kvalitetsheves og tilpasses vår danningstradisjon.» Det føres ingen egen rapport eller statistikk som følger utviklingen av dette ved NLA Høgskolen. I 2015 ble det påbegynt et pilotprosjekt med tilbud av kurs gjennom onlinesystemet «NLA Open College». Det foreligger ingen evalueringsrapport fra dette prosjektet enda. Internasjonalisering Studietilsynsforskriften ( 7-2 sjette ledd) fastsetter at alle studier skal ha internasjonaliseringsordninger. (Gjelder alle studier som krever egen studieplan= årsstudier, bachelorgrader, mastergrader og doktorgrader) «Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering. Disse ordningene skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart.» I merknaden til denne paragrafen understrekes dette «7-2 sjette ledd: Det skal finnes ordninger for både internasjonalisering og studentutveksling, det vil si at begge kravene må være oppfylt. Ordningene må dokumenteres i form av juridisk bindende avtaler.» I mal for studieplan for NLA Høgskolen er «Utveksling og internasjonalisering» et obligatorisk 20

21 element som må være med i studieplaner. Ved en gjennomgang av studieplaner som ligger på nla.no mars 2015 er det 10 av 33 studieplaner som angir internasjonaliseringsmuligheter og 23 av 33 som ikke angir dette. Merk at dette ikke nødvendigvis sier hvor mange studieløp som faktisk har eller ikke har internasjonalisering som tilbud, men siden det er angitt at informasjon om dette skal være med i studieplan, så er likevel dette resultatet viktig. Her er det mye rom for forbedring. Når det gjelder antall utvekslingsstudenter de senere år har NLA Høgskolen oppnådd følgende: (Dette er både utenlandske studenter som studerer ved institusjonen og norske studenter tilknyttet institusjonen som studerer i utlandet på grunnlag av utvekslingsavtaler/kvoteprogram med utdanningsinstitusjoner i andre land. Minstekravet for enhver rapportering gjelder at det må være en form for avtale med en ekstern institusjon. ) Utenlandske studenter ved NLA Høgskolen (Utenlandske studenter er personer som studerer ved universiteter og høgskoler i Norge, og som har utenlandsk statsborgerskap. En student skal telle med kun på ett program) Resultater i lys av NLA 2020 (her mål for ) 21

22 Andel innreisende studenter i 2015 var 0,2. (Prosent internasjonalestudenter i forhold til alle studenter) Indikatoren sier noe om institusjonens evne og vilje til internasjonalisering, målt ved andelen de innreisende utvekslingsstudentene (fra andre land) utgjør av den totale studentmassen. Snitt for alle institusjoner er 2,9%. NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende studier. En mulig forklaring på utviklingen er endring av opptak til master. At NLA i så sterk grad er en Bachelorhøgskole uten mange studier på engelsk er en viktig bakgrunn for å forstå disse lave tallene. Andel utreisende studenter i 2015 var 0,8. Indikatoren sier noe om institusjonens evne og vilje til internasjonalisering, målt ved andelen de utreisende utvekslingsstudentene (til andre land) utgjør av den totale studentmassen. Snitt for alle institusjoner er 2,2. NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende studier. Det er også verdt å merke seg at det sendes ut mange studenter i praksis til utlandet uten at dette gir uttelling på disse statistikkene. Konkluderende om internasjonaliseringsinnsats basert på disse tall er at NLA Høgskolen henger ganske langt etter nasjonalt gjennomsnitt når det gjelder både utreisende og innreisende studenter. Kombinert med funn om mangel av obligatorisk informasjon om internasjonalisering i studieplanene, så kan det se ut til at generelt satses det lite på internasjonalisering ved NLA Høgskolen i forhold til andre institusjoner. Kompetanse i fagmiljøet Studietilsynsforskriften 7-3 Fagmiljø tilknyttet studiet, angir detaljert hvordan minstekravene til fagmiljø skal være for et studium, definert som det studieløp en student møter (dette fordi det er angitt som vist gjennom studieplan) For alle studier (års, bachelor, master) gjelder at «Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet.» I tillegg angis det spesifikke krav som gjelder for hver syklus. 22

23 NLA har heller ikke i 2015 statistikk som måler dette for hvert studietilbud på års-, bachelor og master-nivå. Ansvaret for faglig forsvarlig nivå, i henhold til NOKUTs krav tillegges i organisasjonsplanen seksjonsleder. Resultat i lys av NLA 2020 NLA 2020 slår fast at «NLA Høgskolen skal som helhet ha minst 47 % førstekompetanse i undervisnings- og forskningsstillinger ha som målsetting at hvert enkelt bachelorprogram har minst 30 % førstekompetanse ha som målsetting at hvert enkelt masterprogram har minst 60 % førstekompetanse» Dette ligger 10% over NOKUTs krav på bachelorprogram og 20% over NOKUTs krav på masterprogram. NLA 2020 sier ikke noe om nivået på professorer eller dosenter, som NOKUT på masterprogram angir til 10%. I DBH føres det statistikk over stillinger på institusjonsnivå. Her presenteres systematiserte resultater: Utvikling av stillingstyper over tid: Fordelingen av vitenskapelige stillinger på ulike stillingstyper over tid (tallene på grafen angir nivå) 23

24 2013- Et viktig tall for faglig kvalitet er forholdstallet mellom student og faglig årsverk. Dette angir hvor mange studenter en institusjon har pr faglige årsverk. Med faglig årsverk menes her fagmiljøets størrelse. Indikatoren angir fagmiljøenes størrelse i forhold til antall heltidsekvivalenter (60sp), et mål som ofte brukes i kvalitetsvurderinger. Indikatoren kan tolkes på mange måter, og kan si noe om både organisering av undervisning, læringsmiljø, studentrekruttering eller ressursbruk med hensyn til utnyttelse av lærekreftene.) 24

25 Tallene for er: Her er det altså en faglig fordel (men ikke nødvendigvis økonomisk) at det er få studenter pr faglig tilsatt. Dataene for NLA Høgskolen er rapportert slik at det ikke er mulig å skjelne disse dataene på campusnivå eller studiumnivå. For første gang siden 2011 øker antall studenter på NLA Høgskolen i 2015 i forhold til faglig årsverk. Utvikling Administrative stillinger Fra 2013 til 2015 er administrative stillinger registrert som: Administrasjonssjef, Avdelingsleder, Avdelingsleder, Bibliotekar, Driftsoperator, Førstefullmektig, Førstekonsulent, Hovedbibliotekar, Ingeniør, Konsulent, Rektor, Renholdsbetjent, Rådgiver, Sekretær, Seniorkonsulent, Studieleder. Utviklingen i antall stillinger i denne kategorien har vært som følger: 25

26 Anbefalinger For å kunne følge utvikling av komptansenivået pr studium, der NLA 2020 har satt klare og ambisiøse målsetninger, må det utvikles statistikk på dette området, brutt ned på studieprogramnivå. Det anses nødvendig, både på grunnlag av NOKUTs krav og på grunnlag av NLA 2020 å starte med å registrere grunnleggende data om kompetansenivå som studenten møter i det enkelte studieprogram. Denne anbefalingen ble også gitt i årsrapport for 2014 (s.21) uten at dette har medført endring. Del 5 GJENNOMFØRINGSKVALITET Gjennomføringskvalitet forstås i kvalitetssikringssystemet som kvaliteten i planlegging og gjennomføring av utdanningsaktivitetene, informasjonsflyt, undervisning, veiledning, fra intensjon i plan til realitet. Behandlingen av gjennomføringskvalitet i dette dokumentet tar for seg resultater fra studentevalueringer, emneansvarligrapporter, og programansvarlig-rapporter. Datagrunnlaget her er svært omfattende og til dels umulig å lage noen overordnet bilde av som gjenspeiler institusjonen som helhet. Et viktig prinsipp i kvalitetssystemet er at analyser skal gjøres på ulike nivå i organisasjonen og tiltak og handling iverksettes på de ulike nivå. I denne kvalitetsrapporten på institusjonnivå er det derfor ikke sakssvarende å ha en fyldestgjørende og detaljert rapportering av gjennomføringskvalitet. NB: En viktig del av innholdet under dette punktet er å finne i de programvise rapporter i vedlegg 2. Studentevalueringer Insitusjonsoversikt. Alle resultattall er gjennomsnitt på insitusjonsnivå. Svarstatistikken pr emne er i snitt meget svak og kan i de fleste tilfelle ikke brukes pga dårlig svarprosent. Aggregert til institusjonsnivå blir det fler svar, men svarprosenten blir ikke bedre av den grunn. Følgende resultater er basert på de 181 svar som kom inn for emner gjennomført høsten Spørsmål 1: Vurder i hvor stor grad du mener at du har oppnådd målene for KUNNSKAPER i læringsutbyttebeskrivelsene for emnet [Læringsutbytte-område kunnskaper for det enkelte emnet angis]: Svar: 3,8 av 5 Spørsmål 2: Vurder i hvor stor grad du mener at du selv har oppfylt målene for FERDIGHETER i læringsutbyttebeskrivelsene [Læringsutbytte-område ferdigheter for det enkelte emnet angis]: Svar : 3,7 av 5 Spørsmål 3: Vurder i hvor stor grad du mener at du selv har oppfylt målene for GENERELL KOMPETANSE i læringsutbyttebeskrivelsen for emnet [Læringsutbytte-område generell 26

27 kompetanse for det enkelte emnet angis]: Svar: 3,8 av 5 Spørsmål 4: I hvor stor grad har du vært til stede på undervisningen? Svar: 4,5 av 5 Spørsmål 5 I hvilken grad gav undervisningen hjelp til å tilegne deg læringsutbyttene? Svar: 3,8 av 5 Spørsmål 6 I hvilken grad mener du arbeidskravene (skriftlige oppgaver og evt annet) har bidratt til at du har tilegnet deg læringsutbyttene for emnet? Svar: 3,8 av 5 Spørsmål 7 I hvor stor grad har du lest PENSUM for dette emnet? Svar: 3,6 av 5 (1=0-20%, 2=20-40%, 3=40-60%, 4=60-80%, 5=80-100%) Oversatt til % lest pensum betyr svar på 3,6 at studentene rapporterer i snitt at de har lest litt i overkant av 50% av pensum. Spørsmål 8 I hvilken grad gav pensum deg hjelp til å oppnå læringsutbyttene for emnet? Svar: 3,7 av 5 Studiebarometeret 2015 om studiekvalitet Et hovedspørsmål som studiebarometeret stilte var «Alt i alt, hvor fornøyd er jeg med studieprogrammet». I de studieprogrammene der nok antall studentene besvarte til å kunne produsere statistikk var resultatet på dette spørsmålet godt og i hovedsak over landsgjennomsnittet for sitt fagområde. 27

28 HELE NLA-HØGSKOLEN: BREISTEIN GIMLEKOLLEN SANDVIKEN 28

29 29

30 STAFFELDTSGATE Følgende tabell viser de sterkeste positive og negative utslag i enkeltspørsmål sammenliknet med nasjonale tall: (For NLA Høgskolen som helhet) 30

31 DEL 6 RAMMEKVALITET Rammekvalitet viser strukturelle rammer for utdanningsvirksomheten som regelverk, økonomi, infrastruktur. I dette dokumentet brukes resultater fra Studiebarometeret og data fra DBH som vesentlig input på dette felt. Studiemiljø (kilde: Studiebarometeret) Både IKT-tilbudet ( -0,2 under landsgj.snitt) og bibliotektilbud ( -0,5 under landsgj.snitt) er tall som skiller seg ut i forhold til de nasjonale gjennomsnitt. Biblioteks og bibliotekstjenester NLA høgskolen ligger i snitt under (-0,5) det nasjonale gjennomsnittet for studenters vurdering av kvaliteten på Bibliotek og bibiotekstjenester men dette slår svært ulikt ut fra studium til studium. Studiebarometeret

32 Likestilling Tilsatte: % kvinner NLA Høgskolen 50,45 Private Høgskoler 63,31 Nasjonalt 52,64 Stilling Antall Prosent kvinner Amanuensis 1 0% Dosent 1 100% Førsteamanuensis 28,75 38,09% Førstelektor 13,5 33,33% Høgskolelektor 61,03 53,71% Høgskolelærer 5,3 41,51% Professor 10,82 27,73% Professor II 1,2 16,67% Stipendiat 2,75 27,27% Si-ifra-portalen. Portalen ble etablert i Meldte saker «Fornøyd» «Kan forbedres» «Alvorlige feil og mangler» Meldingene under «fornøyd» går stort sett på at det er et godt læringsmiljø på de ulike studiestedene, og en del studenter nytter også muligheten til å gi ros til enkeltlærere. 32

33 Manglende eller dårlig informasjon er en gjenganger i studentenes tilbakemeldinger under fanen «Når ting kan forbedres». Ellers tas ulike problem med det fysiske læringsmiljøet opp her, som kalde klasserom, problem med lyd og lys etc. Det har også kommet en del meldinger der en etterlyser tettere faglig oppfølging på for eksempel arbeidskrav. Meldingene under «Alvorlige feil og mangler» er av varierende karakter. En del hører nok inn under forbedringskategorien, men det løftes også fram problem av en mer alvorlig karakter. Eksempel på dette er misnøye rundt eksamen og eksamensordninger. Henvendelsene følges opp av to i LOKUT-admininstrasjonen. Alle meldinger anonymiseres før de tas videre til aktuelle personer på insititusjonen. Alle studentene får tilbakemelding. I de sakene der det er behov for direkte kontakt mellom «melderne» og personer på NLA, klareres dette med studentene før kontakten opprettes. Læringsmiljøutvalg ved NLA Høgskolen Sentralt læringsmiljøutvalg (LMU) har hatt to møter i 2015, begge i vårsemesteret. Det ble også avholdt lokale LMU-møter på campusene Breistein, Staffeldtsgate og Gimlekollen. Ved Sandviken har det ikke vært avholdt lokalt LMU-møte siden mai For høstsemesteret og studieåret er det ikke etablert sentralt LMU og det ble heller ikke gjennomfør lokale LMU-møter ved noen av campusene i høstsemesteret. Det har vært innkalt til lokalt LMU på campus Breistein, men studentrepresentantene møtte ikke. LMU er lovpålagt organ som rapporterer direkte til styret. Derfor er det viktig med god forankring i ledelsen og tett oppfølging. I LMUs møte med eksternt kvalitetsutvalg ble det pekt på følgende: Det er behov for å synliggjøre LMU blant studentene. Det bør arbeides med hvilke type saker som skal behandles av sentralt LMU. Hva skjer med LMU-sakene i forhold til styret? Videre har LMU understrekt at det er viktig med sekretærfunksjon både i lokalt og sentralt LMU for å ivareta kontinuitet. Verken Sandviken eller Staffeldtsgate har fast sekretær for lokalt LMU. Det har også vært mangelfull oppnevning av representanter for ansatte ved disse to campusene. Det er en reell fare for at LMU bare blir et utvalg som diskuterer saker og mener noe om hvordan sakene bør løses, men uten at sakene tas videre. Det er blant annet behov for å si noe om hvordan LMUs årsrapport skal behandles og følges opp. Programmenes selvrapportering Generelt De enkelte programansvarlige har utarbeidet selvrapportering for sitt program. Dette bygger på studentevalueringer, rapporter fra emneansvarlige, referat fra programråd og andre tilgjenglige data. For 2015 var det lagt ganske åpne føringer for rapportering på programnivå, og derfor er rapportene ulike. Rapportene viser imidlertid at det arbeides systematisk med utvikling av kvalitet i eget program, og de programansvarlige er tydelige på tiltak og prioriteringer framover. Vurderinger 33

34 og tiltak i det studienære kvalitetsarbeidet har programmene et selvstendig ansvar for å følge opp, og dette utgjør selvfølgelig en vesentlig del av rapportene. Se vedlegg DEL 7 LOKUTS arbeid LOKUTs aktivitet i 2015 LOKUT hadde 6 møter i saker ble behandlet. De fleste saker var knyttet til endring eller opprettelse av nye emner eller studieprogrammer. I løpet av 2015 ble det arbeidet LOKUT-administrasjon for å avhjelpe LOKUT med håndtering av fortløpende administrativt arbeid. Lokut-administrasjonen består av prorektor, samt en rådgiver for utdanning fra hver studieby. På grunn av den overordnede natur som anbefalingene fra NOKUT-tilsynet hadde gjentas følgende avsnitt i kvalitetetsrapporten 2015 Tilsyn fra NOKUT, NOKUTs anbefalinger og forslag til NLAs oppfølging NLA Høgskolen ble i april 2014 evaluert av komité fra NOKUT. Arbeidet fram mot dette omfattet både revisjon av kvalitetssystemet og gjennomføring i henhold til dette. NOKUTs styre godkjente kvalitetssystemet i styremøte 18.september. Fra komitéens rapport siteres her i sin helhet kap.5 Ra d om videre utvikling av kvalitetsarbeidet og kvalitetssikringssystemet. Under følger prorektor for utdanning sin kommentar om hvordan dette er tenkt fulgt opp. NOKUTs innspill: 1. Tydeliggjør ma l, ansvarsdeling og begreper i kvalitetsarbeidet Komiteen mener at høgskolen bør vurdere utvalgsstruktur og sammenheng mellom organiseringen av kvalitetsarbeidet og organiseringen av høgskolen. Denne sammenhengen bør ogsa forklares i systembeskrivelsen, og bruken av terminologi bør samkjøres. Høgskolen bør ogsa fortsette arbeidet med a konkretisere ma lene i kvalitetsarbeidet. NLAs oppfølging: Dette tas inn i arbeidet med revisjon av organisasjonsplanen i NOKUTs innspill: 2. Styrke studentenes rolle i det faglige utviklingsarbeidet Studentenes aktive deltakelse i det faglige utviklingsarbeidet ved høgskolen bør styrkes. Studentenes representanter bør delta i praksisutvalget, seksjonsra d og høgskolens ledergruppe, og høgskolen bør følge opp planene med studentdeltakelse i det eksterne kvalitetsutvalget. NLAs oppfølging: Dette tas også inn i revisjon som nevnt under pkt.1. Det er allerede etablert faste møtepunkt mellom studentrepresentanter og rektor i forberedelse av styresaker. 34

35 Det er avklart med studentparlamentet at spørsmål om eventuell deltagelse i praksisutvalg og seksjonsråd primært skal drøftes med studentorgan knyttet til lærererutdanningene. NOKUTs innspill 3. Studentevalueringer Høgskolen bør ha noen felles bestemmelser om underveisevaluering av emner, og pa se at aktuelle forslag og beslutninger fra disse dokumenteres. Høgskolen bør ogsa systematisere at studentene fa r tilbakemelding om resultatet og oppfølging av studentevalueringer. Komiteen mener det er viktig at studentene kan levere anonyme meldinger gjennom «sei ifra»-portalen. NLAs oppfølging: Arbeidet med revisjon og samkjøring av studentevalueringer vil skje i 2015 med virkning for evaluering av studieåret Vurdering av Si-fra-portalen vil skje etter ett års erfaring med denne, altså høsten NOKUTs innspill 4. Systematisere vurdering av faglig kvalitet og relevans i studieprogrammene For a sikre den faglige (akademiske) kvaliteten bør høgskolen gjøre eksplisitte vurderinger av faglig kvalitet i emner og programmer, slik at en tilfredsstillende utvikling kan oppna s. Høgskolens a rsrapport angir at det skal jobbes videre med datainnsamling fra tidligere kandidater og arbeidsgivere. Komiteen anbefaler at høgskolen ogsa vektlegger medvirkning fra eksterne fagfeller i evaluering av studieprogrammene. NLAs oppfølging: Det er besluttet at relevans skal være fokus i det systematiske kvalitetsarbeidet

36 VEDLEGG 1 : Relevanskvalitetundersøkelsen 2015 Hensikt: Lære mer om hvordan tidligere studenter vurderte studienes relevans i forhold til det studiet eller arbeidet de i dag har. Spørsmålsutvalg: Spørsmålene er hentet fra Studiebarometerets spørsmål om relevanskvalitet pluss noen egne spørsmål. Utvalg og svarprosent: Studenter som har fullført et studium ved NLA Høgskolen vår2013-vår2015 hentet fra FS. (Enkeltemner, årsstudier, BA, MA) Antall kandidater hentet ut fra FS 2624 Eposter sendt 2234 Antall mottagere som åpnet eposten 1170 Antall mottagere som klikket på link til undersøkelsen 379 Antall skjemabesvarelser i alt 361 Antall fullstendig utfylte skjemabesvarelser 321 Antall delvis utfylte skjemabesvarelser 40 Av respondenter som åpnet eposten fra NLA Høgskolen var det 31% svar. I forhold til antall kandidater hentet ut fra FS var det 14% svar. Metode: Spørsmål med svarmulighet 1-5 (1= svært lite relevant, 5 = svært relevant) Kandidater fikk tilsendt epost med link (MailChimp). Epostadresser hentet fra NLA sitt FS. Ved klikk på link kom kandidatene til en nettskjema de skulle fulle ut. (Limesurvey) Spørsmålene er basert på de spørsmål som tidligere har blitt stilt i Studiebarometeret og utviklet for å tilpasses både NLA som institusjon og kandidater som målgruppe. Merk: Bastante konklusjoner på studieprogramnivå bør unngås, på grunn av ulik responsprosent for ulike studier. Svarene presenteres på institusjonsnivå og på campusnivå. Det er likevel noen studieløp som er overrepresentert ved noen campus, og andre sterkt underrepresentert. Eksempel: det nesten kun tidligere MML-studenter ved Staffeldtsgate som har svart. (Vi har ingen tidligere studenter ved Hauge School of management før høsten 2016 og antall tidligere TL studenter som har besvart undersøkelsen er svært lavt) 36

37 Oversikt over spørsmål: 1. Din nåværende situasjon Er du i arbeid? Studerer du? Er du arbeidsledig? Kombinerer du studier og arbeid? Ubesvart 2. Hvilken NLA Campus studerte du ved? 3. Hvilket studium tok du? (Tekstsvar) 4. Hva er ditt fødselsår? (Tekstsvar) 5. I hvilken grad mener du det studiet du tok ved NLA Høgskolen er relevant for de yrkesområder studiet er designet for? I hvilken grad mener du studiet gir gode jobbmuligheter? I hvilken grad er studiet du tok ved NLA Høgskolen relevant for det arbeidet du har nå? I hvilken grad er studiene ved NLA Høgskolen relevante for studiet du gjennomfører nå? I hvilken grad mener du studiet ved NLA Høgskolen er relevant for det arbeidet du ønsker å ha i fremtiden? I hvilken grad mener du studiet du tok ved NLA Høgskolen gir en kunnskap som er viktig i arbeidslivet? (Neste spørsmål går på ferdigheter, mens dette spørsmål fokuserer på kunnskaper) I hvilken grad mener du studiet ved NLA Høgskolen gir ferdigheter som er viktige i arbeidslivet? I hvilken grad mener du studiene ved NLA Høgskolen bidrar med en danning som er verdifull for livet - forstått som mer enn bare arbeidslivet? Er det noe annet du ønsker å fortelle til oss om din erfaring med studiene ved NLA Høgskolen, med særlig henblikk på din opplevelse av studienes relevans? 37

38 Resultater Spørsmål 1 1. Din nåværende situasjon Er du i arbeid? Studerer du? Er du arbeidsledig? Kombinerer du studier og arbeid? Ubesvart Studer Studerer og jobber I arbeid 38

39 Campusvis fordeling av svar på spørsmål 1 Sandviken Breistein Staffeldtsgate Gimlekollen 39

40 Spørsmål 2 2. Hvilken NLA Campus studerte du ved? 40

41 Spørsmål 3 1. Hvilket studium tok du? Fordelt på campus: Sandviken: Ped 74 Krd 26 IKF 40 ExPhilFac 5 Annet 20 Breistein: FLU: 21 GLU: 18 Annet: 77 Staffeldtsgate: MML : 15 TL: 1 Gimlekollen IK: 12 KL: 6 KM: 2 Journ: 20 41

42 Spørsmål 4 Hva er ditt fødselsår? (Tatt med for å kunne hente ut spesifikke resultater pr aldersgruppe) 42

43 Spørsmål 5 I hvilken grad mener du det studiet du tok ved NLA Høgskolen er relevant for de yrkesområder studiet er designet for? Alternativer 1-5 ( 5 = Svært relevant) 43

44 Spørsmål 5 campus-fordelt (Fargen på grafene varierer fra campus til campus les grafene med forklaringstekst) Sandviken Breistein Staffeldtsgate 44

45 Gimlekollen Spørsmål 6 I hvilken grad mener du studiet gir gode jobbmuligheter? Alternativer 1-5 ( 5 = Svært relevant) Alle: 45

46 Campusvise svar Sandviken Breistein Staffeldtsgate 46

47 Gimlekollen Spørsmål 7 I hvilken grad er studiet du tok ved NLA Høgskolen relevant for det arbeidet du har nå? Alternativer 1-5 ( 5 = Svært relevant) (Merk : Spørsmålet ble bare gitt til de som svarte at de var i arbeid eller kombinerte arbeid og studier) Alle: 47

48 Campusvise svar Sandviken Breistein Staffeldtsgate 48

49 Gimlekollen Spørsmål 8 I hvilken grad er studiene ved NLA Høgskolen relevante for studiet du gjennomfører nå? Alternativer 1-5 ( 5 = Svært relevant) Merk: Spørsmålet ble bare gitt til de som svarte at de studerte nå eller kombinerte arbeid og studier Alle: Campusvise svar 49

50 Sandviken Breistein Staffeldtsgate 50

51 Gimlekollen Spørsmål 9 I hvilken grad mener du studiet ved NLA Høgskolen er relevant for det arbeidet du ønsker å ha i fremtiden? Alternativer 1-5 ( 5 = Svært relevant) Alle 51

52 Campusvis Sandviken Breistein Staffeldtsgate 52

53 Gimlekollen Spørsmål 10 I hvilken grad mener du studiet du tok ved NLA Høgskolen gir en kunnskap som er viktig i arbeidslivet? (Neste spørsmål går på ferdigheter, mens dette spørsmål fokuserer på kunnskaper) 1 5 Alle 53

54 Campusvis Sandviken Breistein Staffeldtsgate 54

55 Gimlekollen Spørsmål 11 I hvilken grad mener du studiet ved NLA Høgskolen gir ferdigheter som er viktige i arbeidslivet? Alternativer 1-5 ( 5 = Svært relevant) Alle 55

56 Campusvis Sandviken Breistein 56

57 Staffeldtsgat e Gimlekollen Spørsmål 12 I hvilken grad mener du studiene ved NLA Høgskolen bidrar med en danning som er verdifull for livet - forstått som mer enn bare arbeidslivet? Alternativer 1-5 ( 5 = Svært relevant) Alle 57

58 58

59 Campusvis Sandviken Breistein 59

60 Staffeldtsgat e Gimlekollen 60

61 Vedlegg 2 Kvalitetsrapporter fra programmene (programmer i kursiv: rapport foreligger ikke pr ) - Sandviken: o Pedagogikk o Kristendom o Interkulturell forståelse o ExPhil/Exfac - Breistein o Barnehagelærerutdanning o Grunnskolelærerutdanning GLU - Gimlekollen o Kommunikasjon og medier o Kommunikasjon og livssyn o Journalistikk - Staffeldtsgate o Musikk o Teologi og ledelse o Hauge School of Managemenent 61

62 Kvalitetsrapport 2015 Sandviken: Pedagogikk NLA Høgskolen Program: Pedagogikk årsstudium, bachelor og master Programansvarleg: Jostein Sæther Denne rapporten må også i nokon grad gripe tilbake til 2014 fordi planlegging av ressursbruk og ressursrekneskap for undervisning skjer for studieår og ikkje kalenderår som bakgrunn - nokre bakgrunnsdetaljar I NLAs kvalitetsrapport for 2014 om pedagogikk heiter det samanfattande: Det har i flere år foregått en kontinuerleg utvikling av studieportefølgjen. Rapporten gir oversikt over framdriften i dette, det er gitt grunner for prioriteringer og tiltak og til en viss grad er det foretatt evaluering. Det pekes på at verdiene av studentevalueringene er begrenset siden svarprosenten er lav. På masternivå samarbeider en med barnehagelærerutdanningen om revisjon av deler av studieprogrammet, og dette vil fortsette. Det har vært vurdert å etablere eget deltidsstudum på masternivå fordi mange studenter fra starten av studiet planlegger å bruke lenger tid enn normert. Dette har ikke blitt prioritert i Generelt setter ressurssituasjonen rammer for hvor mye av planlagt utviklingsarbeid og revisjon som kan prioriteres. Valg framover som programmet ikke styrer selvstendig: - Tiltak for bedre svarprosent på studentevalueringar Kommentar januar 2016: I hovudsak ikkje gjennomført ved hjelp av dei standardiserte evalueringane i itslearning. Men det er delvis gode svarprosentar på midtvegsevalueringar og andre evalueringar som er spesielt tilrettelagt. I 2016 må ein arbeide meir med slik tilrettelegging. - Styrke ekstern sensur Kommentar januar 2016: Ikkje gjennomført (men eksterne sensorar er delvis brukt for å ta intern sensur). Innanfor noverande ressursramme: neppe realistisk i Styrke administrative støttefunksjonar inn mot programmet Kommentar januar 2016: Ikkje gjennomført. - Fortsette samarbeid med barnehagelærerutdanninga om utvikling av masterstudium. Kommentar januar 2016: I gang i den forstand at eksisterande masterstudium (c-varianten) skal gjerast meir eksplisitt relevant. «Barnehagen som forebyggende arena» i barnehagelærarutdanninga ved NLA er no godkjent som del av opptaksgrunnlaget, dvs. erstattar P261 og P Utvikle, godkjenne og starte opp deltidsstudium master. Kommentar januar 2016: Ikkje gjennomført. Ikkje realistisk innanfor noverande ressursramme. Det mest realistiske no er å vidareføre arbeidet for best mogleg å legge til rette for reelle deltidsstudentar i masterprogramma. Eit vanskeleg prioriteringsspørsmål er kor vidt ein skal prioritere heiltidseller deltidsstudentar. Resultat og erfaringar Den avslutta ressursrekneskapen for 14/15 viser at dei fleste lærarane har overforbruk. Dette gjeld også alle høgskulelektorar som har utvida undervisningsplikt med store faglege oppgåver, også på masternivået. Akkumulert overforbruk (dvs, innskott i FoU-bank ved oppstart av studieåret 15/16), dvs. tidlegare innskott i FoU-bank ikkje tatt ut i 14/15, utsette forskingspermisjonar + overforbruk i 14/15, utgjer 3384 timar. I tillegg kan nemnast ein halvårig forskingspermisjon innvilga for lærar i permisjon. Berre ein svært liten sum er betalt ut som overtid. Seksjonens tilsette har gitt vesentlege bidrag i andre program og i ekstern verksemd. Ein har meir enn 30 studentar pr. vitskapleg tilsett. To lærarar er ute i permisjon. Ressurssituasjonen for emna knytt til spesialpedagogikk har vore særs krevjande. For eksempel administrasjonen av opptak, innpassingssaker, praksis, vikarar og 62

63 erstatningsopplegg ved sjukdom, og eksterne oppdrag har vore krevjande saman med utvikling av emneplanar. Denne situasjonen har konsekvensar for forskingsvilkåra og vil kunne truge vår oppgåve med å gi forskingsbasert undervisning. Phd-satsinga vil kunne stå i fare ved problem med å dokumentere tilstrekkeleg forskingsaktivitet (publisering) som grunnlag for søknad og program. Resultat og erfaringar i 2015 bør sjåast i samanheng med mål som vart formulerte for 2015 i pedagogikk, i forhold til andre intensjonar som institusjonen har, og med utgangpunkt i nye utfordringar som har oppstått i Mål for alle nivå/program for 2015 med vurdering av status jan Å føre vidare arbeidet med dei målsetjingane for 2014 som ikkje eller berre delvis er oppnådde. 2. Studieadministrasjonen i samarbeid med seksjons- og programansvarleg bør ha informasjonsmøte for å rettleie studentar i emneval og fagkombinasjonar [gjeld bachelornivået]. Kommentar januar 2016: Ikkje realisert pga. av manglande prioritering og ressursar både i studieadministrasjon og i seksjons- og programleiarfunksjonen. Noko av dette behovet er dekt av informasjonsmøta ved oppstart av kvart semester, gjennom studiekonsulentens arbeid og i lærarane sitt møte med studentane. Men det er også behov for ei rådgjeving der ein tek ansvar for å gi meir yrkesrettleiande studierettleiing med tanke på at studenten skal kunne kombinere studium i pedagogikk med andre fag/studium. 3. Ein bør arbeide for å få større svarprosent i studentevalueringane og stimulere til midtvegsevalueringar. Kommentar januar 2016: Svarprosenten i studentevalueringane i itslearning er for låg. Mange emneansvarlege ser framleis ut til å vere usikre på korleis ein teknisk handterer evalueringssystemet i itslearning. Kanskje kan ein få høgare svarprosent dersom emneansvarlege supplerer/bearbeider den standardiserte undersøkinga i itslearning, og sender melding til sine studentar i sine emne og ber dei om å svare. Midtvegsevalueringar og andre evalueringar i undervisninga ser ut til å fungere betre. Jf. også «2014 som bakgrunn - nokre bakgrunnsdetaljar» 4. Ein bør legge til rette for formelle eller uformelle to-sensorordningar i emne med nytilsette lærarar med lita sensorerfaring. Kommentar januar 2016: I nokon grad gjennomført ved bruk av «uttrekkssensur». 5. Å arbeide for at undervisningstilbodet ikkje blir skadelidande ved at meir oppspart tid i forskingsbank kan takast ut i studieåret 2015/2016. Kommentar januar 2016: Ein har vore tilbakehaldande med å avlyse undervisningstilbod - uttaket av FoU-banken har i sterk grad blitt sett på vent. 6. Å arbeide for betre leiarskap og administrasjon av pedagogikkprogramma: Studieadminstrasjonen bør få meir tid til å støtte arbeidet på pedagogikkprogramma. Kommentar januar 2016: Av ressursgrunnar har ein i liten grad forsterka fagleg-administrative støttefunksjonar for pedagogikkseksjonen. Det ser ut til at vervet som program- og seksjonsleiar er ei «må-oppgåve» som få eller ingen har spesiell motivasjon til å gå inn i under rådande rammevilkår. Dermed blir arbeidet for betre leiarskap og administrasjon vanskeleggjort. 7. Studieadministrasjonen bør i samarbeid med program- og seksjonsleiar på nytt vurdere informasjonskanalen itslearning og kva andre informasjonskanalar som eventuelt er nødvendige med tanke på informasjonsbehov før og like etter semesterstart. Kommentar januar 2016: Det er framleis aktuelt å vake over dette punktet bl.a. med tanke på informasjon i 63

64 opptaksbrev. Det er eksempel på at studentar opplever manglande informasjon før tilgangen til itslearning er på plass. 8. Lysforholda er i aud. 4 og 5 bør vurderast og eventuelt forbetrast (når det er skarpt utelys som hindrar bruk av skjermpresentasjonar etc.). Kommentar januar 2016: Tiltak gjennomført. 9. Delar av emne-/studieplanen bør bli tilbakeført til nynorsk (Studieplanen som heilskap vart omsett til bokmål for nokre år sidan NLA som privat institusjon vil ikkje følgje mållova.) Kommentar januar 2016: Ikkje gjennomført. Det er behov for språkpolitikk på NLA. Det er no eksempel på at emne som er foreslått med nynorsk namn er publisert på bokmål under emneoversikta her 10. Relevansarbeid. I treårsplanen er det sagt: «Hvert program skal ha etablert et fast forum der representanter for vitenskapelig personale, studenter og representanter for samfunnet en utdanner til møtes minst en gang i året for drøfting av programmets relevans. Hvert program legger i 2015 fram en oversikt over hvordan dette realiseres eller er planlagt realisert. Kommentar januar 2016: Gjennomført ved fleire kontaktpunkt med representantar for samfunn/skole om pedagogisk leiing og tilpassa opplæring/spesialpedagogikk. Men formell byråkratisk organisering av dette «relevansarbeidet» er ikkje gjennomført bl.a. pga. vanskeleg ressurssituasjon. Dette formelle kravet bør sjåast i samanheng med det generelle kravet om innsparing gjennom det som blir kalla effektivisering i offentleg sektor. Er dette verkeleg eit krav som NLA må bøye seg for? Mål årsstudiet for 2015 med vurdering av status jan Arbeidet med å fremme studentaktive arbeidsformer må halde fram. Kommentar januar 2016: Det er gode rutinar knytt til heimeoppgåve 1. For å gjere meir må ein truleg ha meir av ressursar til arbeid i kollokvie- og seminargrupper. 2. Vurdering av pensum i lys av pensumevalueringar i emneansvarleg sine rapport. Kommentar januar 2016: Ja, har skjedd. 3. Ein må på nytt vurdere om det er behov for eit emne som kan takast på grunn-/mellomivået (utan P101-P104 som opptakskrav) slik at studentar som alt har ex.phil og ex.fac og ikkje ønskjer P270 og P71, kan få 60 stp. i eit årsstudium. Kommentar januar 2016: Vurdert, men ikkje realistisk å utvide tilbodet i noverande ressurssituasjon. Kanskje kan KME 207 også gjerast om til eit pedagogisk emne, dvs. emnet må da få to namn, noverande namn og eitt for pedagogikk, evnt. med to alternativ, dvs. også som 15sp- emne, da med semesteoppgåve og sjølvvalt pensum. Men fristen for nye emne for 16/17 er gått ut. Mål mellomnivået for 2015 med vurdering av status jan Ein bør vurdere om studietilboda på mellomnivået tilfredsstiller rimelege krav til fagleg breidde, studentrekruttering og opptakskrav, dvs. avvikling, samanslåing og oppstart av nye emne [må sjåast i denne samanhengen]. Å vurdere ressursbruken i undervisningstilbodet er viktig i denne samanhengen. (P272 og P273 synest no, dvs. januar 2015, å ha færre studentar enn tidlegare [samanlikna med P202 og P203]. P273 skal gå igjen hausten 2015 for å ivareta balansen i tilbodet haust og vår.) Det er ved årsstart 2015 gjort eit omfattande revisjonsarbeid og nyutviklingsarbeid for å tilby 60sp. i spesialpedagogikk. Det nye emnet P259 som skal gå hausten 2015 (erstattar P260 og P275), må vurderast særskilt med tanke på opptaksgrunnlag og rekruttering. Fører P259 til færre studentar når ein skal fange opp både tidlegare P260- og P275-studentar? Kommentar januar 2016: Eit omfattande utviklingsarbeidet på spes.ped.emna er fullført, dvs. utvikling av P259 og P263, også med gjennomtenking av andre spesielt 64

65 relaterte emne. Det er ein viss nedgang i studenttalet for emna P272 og P273 samanlikna med dei gamle tilsvarande 10sp-emna P202 og P203. I seksjonsrådet har det vore oppe forslag om å legge ned P273. Dette forslaget fekk ikkje tilslutning. For å få balanse i studietilbodet vart det undervist i P273 begge semester i Totalt gjekk 45 opp til eksamen. P259 har hatt god studentrekruttering. Det same kan seiast om P263 ved oppstart. Ein finn ikkje grunn til å endre opptakskravet for P259. Vedtak 73/15: «P230 går ut for studieåret 16/17, og det bør setjast av ressursar til ein grundig revisjon.» 2. Ressursbehovet for P271 må vurderast særskilt med tanke på å få til ein auke sett i lys av den relativt store interessa for emnet. Kommentar januar 2016: Ein viss auke vart gjennomført. 3. Kravet om bacheloroppgåve er nytt, og ein må vurdere behovet for revisjonar i lys av detaljarte forslag/vurderingar i emneansvarlege sine rapportar. Ein må arbeide vidare med å utvikle samarbeidet mellom P211+ og P290 i eit felles oppgåveseminar med felles rettleiingsdokument. Kommentar januar 2016: Rutinar for felles oppgåveseminar er etablert. Fullt ut felles rettleiingsdokument er ikkje å tilrå, men delar er felles. Mål masterstudia for 2015 med vurdering av status jan 2016: Ei generell utfordring er å drøfte profesjonsinnretting i våre mastertilbod i lys av krav til forskingsbasert undervisning, NLAs verdigrunnlag og vekt på grunnleggande pedagogisk tenking, sentrale føringar for profesjonsmastrar, og krav til PhD-program. 1. Å utvikle felles oppgåveseminar for alle 3 mastervariantane. Dette må planleggast hausten 2015 med tanke på realisering våren Dette arbeidet må sjåast i samanheng med behov for rettleiing i oppgåveskriving også på P300. Kommentar januar 2016: Gjennomført for A- og B-varianten. 2. Å vidareutvikle mastervariant C slik at denne blir meir relevante for barnehagelærarstudentar ved: a. I P340/P341 å opne opp meir for eit barnehageperspektiv og å planlegge eit undevisningsopplegg for våren 2016 som forsterkar dette (for eksempel også ved noko valfritt pensum). Kommentar januar 2016: Delvis gjennomført. b. I P300 i sterkare grad å legge vekt på eit barnehagerelevant perspektiv i drøftinga av grunnomgrepa. Kommentar januar 2016: Delvis gjennomført. c. I løpet av hausten 2015, i lys av dei sentrale føringane for barnehagemaster, å synleggjere i våre planar relevansen av C- varianten med tanke på opptaket i Kommentar januar 2016: Ikkje gjennomført, men vil bli vurdert i løpet av våren I løpet av 2015 har ein hatt interne drøftingar som har ført til sterkare bevisstheit om relevansen av C-varianten for barnehagelærarstudentar, og ein har lagt til rette for opptak av eigne barnehagelærarstudentar som tek den nye 30sp-spesialpedagogikkeininga «Barnehagen som forebyggende arena». C- varianten bør vidareutviklast med sikte på meir eksplisitt å få fram denne relevansen. 3. Å vurdere om også B-varianten kan opne opp for eit sterkare barnehageperspektiv parallelt med det som er sagt i punkt 2a og 2c. Kommentar januar 2016: Konklusjonen er at master B ikkje bør leggast særskilt til rette for barnehagelærarstudentar, men relevansen for barnehagelærarar som er i praksis, bør synleggjerast meir og vidareutviklast. 4. Ein bør legge betre til rette for deltidsstudium i masterprogramma. Ressursbehovet må synleggjerast i denne samanhengen. Kommentar januar 2016: Delvis gjennomført gjennom timeplanlegginga. Det er sprikande interesser knytt til ulike behov blant heiltids- og deltidsstudentar. 65

66 5. Å legge til rette for kontakt mellom rettleiar(ar) på P3Pro og rettleiar på PMAS slik at overgangen kan skje best mogleg. Dette punktet er aktuelt når det er ny rettleiar på PMAS. Kommentar januar 2016: Emneansvarleg har arbeidd med dette. Gjennomført også ved at rettleiar i PMAS er med i sensuren for P3Pro. 6. Delar av pensum på P300 bør vurderast, jf. emneansvarlege sine rapportar. Kommentar januar 2016: Delvis gjennomført. 7. Å gjennomgå ordningar for rettleiing (PMAS) når arbeidet har stoppa opp for å sikre eit tilbod om fornya kontakt. Vi bør revitalisere den ordninga som var planlagt i løpet av våren Kommentar januar 2016: Oppfølging skjer formelt via studieadministrasjonen. Den ordninga som det blir referert til, har ein ikkje gjennomført i detalj, og finn det no, innanfor noverande ressursramme, ikkje realistisk å praktisere. Andre erfaringar og resultat Det er god rekruttering til studia med unntak av master A-varianten. På bakgrunn av at ein tre institusjonar som gir mastertilbod i pedagogikk i Bergen (HiB, UiB, NLA) er dette ikkje overraskande. Pr. dags dato har ein ikkje oversikt over talet på eksamenar (studiepoeng) i pedagogikk for Undervisningsopplegget er i hovudsak gjennomført etter dei planar som er bestemt med gode tilbakemeldingar frå studentane. Vi har likevel mange uløyste utfordringar: Innstillinga «Mulighet for en ph.d.-grad ved NLA Høgskolen» og phd-satsinga som er vedtatt, har ikkje ført til at ein har sett av ekstra ressursar til planlegging slik som pedagogikkseksjonen har sett som føresetnad. Det er for svak rekruttering til master A-varianten. Oppstarten av P240 våren 2016 vil kanskje bidra til auka interesse. Deltidsstudium på master. Erfaringane frå 2015 viser at det er vanskeleg å imøtekomme alle studentar sine behov. Mange vil ha konsentrert undervisning med tanke på lettare å kombinere studiet med lønnsarbeid. Andre vil ha meir tradisjonell timeplan. I rapporten for P300 er det detaljerte opplysningar frå ei spørjeundersøking om timeplanen. På slutten av studieåret 2015 vart det sendt ut spørsmål til alle studentar på B- og C-varianten med tanke på eventuelt å kunne komme studentønske i møte. Revisjon/presisering av rettleiars oppgåve ved avsluttande mastersensur gjennomført. Revisjonen av bachelorplanen er fullført. Tilbod til internasjonale studentar: Det er i løpet av 2015 gjort noko arbeid for å legge meir til rette for våre studentar som vil ut. Men etter at det engelskspråklege masterprogrammet vart lagt på is, har vi pr. dags dato ikkje tilbod for engelskspråklege studentar som vil studere pedagogikk hos oss. LOKUTs påpeiking av behovet for meir varierte og «studentaktive» evalueringsformer/arbeidskrav og kanskje praksis, i kombinasjon med institusjonens krav om innsparing: I løpet av 2015 kom slike moment fram i LOKUT sine vedtak (om P262 og P263). Eit forbetra opplegg er planlagt for P263. Avtalar om dette opplegget var gjort før oppfordring til innsparing. I løpet av 2015 har ein stilt spørsmål om ein har eit for omfattande undervisningstilbod på mellomnivået sett i lys av eksisterande ressurssituasjon. Ein har gitt tilråding om at P230 som tradisjonelt har gått haustsemesteret, blir sett på vent med tanke på vidare planutvikling. Eit forslag om å la P273 gå ut fekk ikkje støtte på seksjonen. 66

67 I sak 17/15 har seksjons- og programrådet tilrådd: «Med bakgrunn i den uavklara kompetanseog mannskapssituasjonen for 2015/2016 kan ein ikkje ta ansvar for «Mangfold og muligheter» våren 2016.» Likevel har ein sagt: «Seksjons- og programrådet ser positivt på å føre vidare og vidareutvikle emnet på eit seinare tidspunkt dersom dette er realistisk i lys av tilgjengelege ressursar og kompetanse på seksjonen.» Vi har pr. dags dato ikkje ressursar som gjer dette naturleg. Framleis fungerer ikkje det tekniske utstyret i aud.2 godt nok slik det skal (lyd). VUPPT301 Organisasjonsutvikling og innovasjon i barnehage og skule, modul 1, 15 stp er utarbeidd og gjennomført. Val framover Den vanskelege ressurssituasjonen vil måtte føre til at nokre utfordringar blir sett på vent. Phd: Så lenge det ikkje blir sett av særlege ressursar til Phd-satsinga, vil denne måtte skuvast ut i tid? Master Kva kan/bør skje av samordning av undervisning på master A, B og C med vekt på at B- og C- varianten kan bidra i A-varianten? Kan emne og perspektiv knytt til A-varianten komme inn på master B og C? Emneplanane opnar opp og set grenser for slik samordning. Bør ein også i nokon grad legge til rette for at studentane skal legge opp eit mindre sjølvvald pensum i tilknyting til heimeoppgåva på P301? Bakgrunn: Pedagogikkseksjonen har gjort dette vedtaket i sak 74/15 om master andre semester: a) Emneansvarlege vert bedne om å vurdere om det er mogleg at noko av opplegget på B- og C- varianten også går inn i A-varianten i vårsemesteret [Kommentar januar 2016: 12 t fellesundervisning vil bli gjennomført.] b) Emneansvarlege vert bedne om i løpet av vårsemesteret å komme med forslag til korleis vi kan utvikle meir av felles innhald / undervisning med tanke på studieåret 16/17. Timeplan / deltids master: Kan denne presenterast i opptaksbrevet? For både første og andre semester? Kan ressurstilgangen aukast slik at ein kan få til eit deltidsstudium i tillegg til det ordinære studietilbodet? Bør utarbeiding av formaliserte deltidssstudium skuvast fram i tid? Pedagogikkseksjonen har gått ut frå at dette ikkje er realistisk, men har gått ut frå ei minimumsløysing, jf. vedtaket i sak 74/15 om eit ikkje-formalisert deltidsstudium master i andre semester: «Dersom det blir ressursgrunnlag, bør det bli 2 seminarsamlingar både 2. og 3. semester for bl.a. å støtte/etablere kollokviegrupper.» Kan ein komme reelle deltidsstudentar betre i møte gjennom tydelegare kommunikasjon om timeplan og opplegg? Kan ein gi litt av rettleiing og seminartilbod i semester utan ordinær undervisning i eit emne? Kan det likevel skje ei tilrettelegging av masterstudiet som både deltidsstudium og fulltidsstudium utan auke i ressursbruk, ved å fordele P300 og A, B og C-emna over to semester? For hausten 2015 auka ein opptaket på master. Mange av desse skal inn i P3Pro hausten Korleis skal ein greie å følgje opp rettleiinga med auka studenttal på master? Bør satsinga på studentar i barnehagelærarutdanninga skje først og fremst i tilknyting til C- varianten? Bør satsinga på barnehageperspektivet på B-varianten skje først og fremst for barnehagelærarar i stilling? Kan/bør pedagogikkseksjonen eventuelt bidra i framtidige masterstudium i lærarutdanninga? Bachelor/årsstudium 67

68 1. Kan/bør emne på mellomnivået leggast ned? Eventuelt ikkje undervisast i kvart studieår? 2. Bør ein utarbeide eit 60sp program i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk? Bakgrunn: Spørsmålet har vore oppe på seksjonen, men ein har ikkje konkludert. 3. Ein har diskutert vektlegginga mellom «skoleeksamen» og semesteroppgåve2 i karaktergjevinga på grunnivået. Bakgrunnen er bl.a. karakterfordelinga våren 2015 for P101- P104: først samlekarakter, i parentes først semesteroppgåve 2, så «skoleeksamen»: A9 (17/ 4) - B30 (35/16) - C32 (20/33) - D9 (13/24) - E2 (6/11) - F9 (2/8) Dei kvinnelege studentane, som utgjer om lag ¾, har C som gjennomsnitt på skoleeksamen, men B i gjennomsnitt som sluttresultat. Betre resultat på semesteroppgåva, lik vekting av dei to eksamenane og avrundingsregelen om at beste eksamen dreg oppover fører til vesentleg betre samleresultat enn det «skoleeksamen» skulle tilseie. I gjennomsnittsutrekning tel ikkje F. Bør ein føre denne måten å rekne samlekarakter vidare? (I andre emne med semesteroppgåve og skoleeksamen gjeld same prinsippet.) Alle program Bør ein no bestemme emne som skal ha engelskspråkleg undervisning (og pensum) på bachelor- og masternivå? Bør ein trass i ein vanskeleg ressurssituasjon satse på å bidra i etter- og vidareutdanning? Kan ein få gehør for at pedagogikkprogramma har oppfylt dei formelle krava til relevansarbeid (dvs. byråkratiske strukturar for møte mellom samfunn/studiestad). Kan emneansvarlege gjerast meir aktive i bruk av itslearning i evaluering? Også med tanke på å oppnå betre svarprosent? Kan «si-fra-portalen» og Studentbarometeret brukast meir systematisk? Kan det leggast betre til rette for at emneansvarlege får hjelp eller blir fritatt frå arbeidet med Bolk? Pedagogikkseksjonen sende 8.september ein uttale til LOKUT om sensur (vedlegg til denne rapporten). Her blir fleire utfordringar om sensur tatt opp, bl.a. om administrativ hjelp til klargjering av premissgrunnlag. Bakgrunnen omtalar vi bl.a. slik: LOKUT bør drøfte situasjonen med utgangspunkt i oversikt av NLAs praksis, og praksis ved andre samanliknbare institusjonar. Administrasjonen bør utarbeide statistikk som viser karaktergjeving i ulike emne, for eksempel for dei siste tre åra. Med bakgrunn i medieoppslag er det grunn til å tru at ein i framtida vil få sterkare fokus på eventuelle ulike praksisar i karaktergjevinga ved ulike institusjonar. For pedagogikkseksjonen er det viktig at ein samanliknar vår praksis med praksis ved utvalde universitetsinstitutt i pedagogikk. Kan dette utgreiingsarbeidet gjerast? Også med tanke på problematikken presentert under bachelor punkt 3 Bør ein gjere meir for å legge til rette for kollokviegrupper og relatere førelesingar til arbeid i desse med tanke på å redusere total ressursinnsats, i alle fall utan å auke denne? Kan ein på nytt sjå på om lydanlegget i aud.2 tilfredsstiller krav til å skulle vere brukarvennleg og stabilt? Mål for 2016 Ei generell utfordring er å vidareutvikle våre studium i lys av krav til forskingsbasert undervisning, sterkare krav om (profesjons)relevans, det som skjer i grunnskolelærarutdanninga, og vår 68

69 verditradisjon med vekt på grunnlagsproblem, allmennpedagogisk forankring, kultur- og samfunnskritikk. Mål bør ikkje isolerast frå rammevilkår. Ikkje alle desse er til stades slik vi kunne ønske, og derfor er oppsett av realistiske mål ikkje lett. Ein føresetnad for langsiktig og realistisk arbeid med studiekvalitet forutset økonomi. Derfor bør ein kontinuerleg vurdere studenttilgangen til dei ulike emna. Prioriteringane i arbeidet for studiekvalitet bør sjåast i samanheng med forsking og arbeid for kompetanseoppbygging. Eit utganspunkt er intensjonane for 2015 og vurdering av måloppnåing i Måla er elles basert på bakgrunnen gitt i rapportar frå emneansvarlege, vedtak i program- og seksjonsråd, vedtak i andre NLA-organ, generelle inntrykk frå Studentbarometeret, Si-frå portalen og elles på programleiars skjønn. Phd-prosjektet: NLA Høgskolen må avklare ressurstildeling, framdriftsplan og pedagogikkseksjonens oppgåve i phd-prosjektet. Alle nivå 1. Relevansarbeid. Ein bør arbeide for å få gjennomslag for at pedagogikkseksjonen alt har gjennomført intensjonane i det sentralt pålagde kravet om relevansarbeid, dvs.: «et fast forum der representanter for vitenskapelig personale, studenter og representanter for samfunnet en utdanner til møtes minst en gang i året for drøfting av programmets relevans [med] oversikt over hvordan dette realiseres eller er planlagt realisert.» 2. Ein bør arbeide for å få større svarprosent i studentevalueringane, meir av midtvegsevalueringar, at emneansvarlege lærer korleis ein teknisk handterer evalueringssystemet i itslearning og dermed kan supplere/bearbeide den standardiserte undersøkinga i itslearning, og kan sende melding til sine studentar i sine emne og be dei om å svare. 3. Ein bør avklare om ein kan få til eit engelskspråkleg undervisningstilbod. 4. Det tekniske utstyret i aud.2 må bli profesjonelt (lyd). 5. Tavle eller liknande i tillegg til skjerm i alle undervisningsrom. Bachelor/årsstudium 1. Gi særlege ressursar til grunnivået i ein fase med skifte i lærarstaben. Dette er særs viktig sett i lys av den store vekt som grunnivået i pedagogikk har for inntening ved NLA. Både innhald og form i P må bli vurdert på nytt av dei som no skal ha ansvar for undervisninga. 2. Vurder den obligatoriske tverrfaglege veka med basis i evalueringa og drøftingar, der studentane vert trekt inn. 3. Ta stilling til, dersom adminstrativ støtte, omlegging av vektinga mellom «skoleeksamen» og semesteroppgåve2 i karaktergjevinga på grunnivået. 4. Vurder om studietilboda på mellomnivået tilfredsstiller rimelege krav til fagleg breidde, studentrekruttering og opptakskrav. Ta stilling til om emne på mellomnivået bør leggast ned, eventuelt ikkje undervisast kvart studieår? 5. Vurder å styrke interkulturell pedagogikk i bachelorstudiet. 6. Ta stilling til om ein bør utarbeide eit 60sp program i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk. 69

70 7. Vurdere om KME 207 også bør gjerast om til eit pedagogikkemne, dvs. emnet må da få to namn, noverande namn og eitt for pedagogikk, ev. med to alternativ, dvs. også som 15spemne, da med semesteroppgåve og sjølvvald litteratur. P230: Revisjon med tanke på oppstart studieåret 2017/2018. P259: Ordninga med å presentere «et sett eksamensoppgaver tidlig i semesteret der to av disse [eventuelt i revidert form] gis til eksamen» bør vidareførast og vidareutviklast. P261: Ordninga med rettleiingsseminar bør vidareførast og vidareutviklast i staden for individuell rettleiing. P262: Vurdere ordninga med eksternt utlyste kursdagar. P270: Ordninga med gruppeoppgåver bør førast vidare. P271: Ein bør vurdere omfanget og plasseringa av undervisninga og om delar av denne skal vere obligatorisk. P272: Ein bør vurdere å få inn meir bruk av gruppearbeid i undervisninga med vekt på case. P273: Samarbeidet mellom lærarane, dvs. mellom dei to hovuddelane i studiet: «mediedelen» og «holdningsdelen» bør førast vidare og vidareutviklast. Dersom ny lærar, bør ein vurdere om noko av pensumet kan bestemmast ved semesterstart. Master 1. Å gi særlege ressursar i ein fase med skifte i lærarstaben 2. Barnehageperspektivet Å vidareutvikle mastervariant C slik at denne blir meir eksplisitt relevante for barnehagelærarstudentar og barnehagelærarar. Vi vil «betre tilrettelegging av master B for barnehagelærarar». Å vidareutvikle også P300 slik at denne kan bli meir eksplisitt barnehagerelevant. 3. Samordning av undervisning på master A, B og C med vekt på at B- og C-varianten skal bidra i A-varianten. Avklare om emne og perspektiv knytt til A-varianten bør komme inn på master B og C. 4. Vidareføre arbeid for best mogleg å legge til rette for reelle deltidsstudentar i masterprogramma i spenninga mellom kryssande studentinteresser. Vurdere om det er mogleg å legge P300 og A, B, og C-emna over to semester. Dersom ikkje innføring av slik ordning: vurder innføring av litt rettleiing og seminartilbod i semester utan ordinær undervisning. Tydelegare kommunikasjon om timeplan og alternativ progresjon i møte med nye masterstudentar. P300. Det ligg føre omfattande rapport frå emneansvarleg med fleire forslag. P300 er eit felles emne på master og bør takast opp til felles drøfting i seksjonsrådet i vårsemesteret så snart råd er, og i siste møte i semesteret. Spesielt bør ein drøfte (a) timeplan og forholdet til dei interessene som deltidsstudentar har; (b) overgang til arbeidskrav for heimeoppgåva og innhald som denne skal ha; og (c) pensum. 70

71 P301: Samarbeid om oppgåvekurs: dvs. mellom master B og event. C bør vidareutviklast. Samarbeid om undervisning, dvs. utarbeiding av fellestema og felles litteratur mellom A og B (og event. C) bør vidareutviklast. Ein bør også drøfte: Kan arbeidet med semesteroppgåva integrerast meir med undervisninga? Kan ein opne opp for noko meir valfritt pensum? Kan noko av undervisningsressursen brukast meir til rettleiing med tanke på kollokvie- og sjølvstudium og oppgåvearbeid? P330: vurdere samanheng mellom P330/P331 og pensum; styrke barnehageperspektivet; stimulere personlege utviklingsprosessar; vurdere didaktikken i P330; vurdere om det kan gjevast auka ressursramme. P331: Fornye delar av pensum, styrke barnehageperspektivet og arbeid med felles oppgåvekurs mellom P301, P330 og event. P340/P341, og utvikling av noko felles pensum mellom P301 og P330/P331. P340: «Små justeringer bør gjøres av pensum» P341: Formalisering av praksisavtalar. Revisjon av pensum. P3Pro: Reduksjon til 3 prosjektplanutkast (inkludert eksamen) mot 4 i Reduksjon i tilbod om opne seminar. Vurdere å ta bort fagdagen. Meir fokus på arbeid med forskingslitteratur til gruppene. Imøtekomme ønske om støtte i arbeidet med forskingslitteratur. Opplæring i bruk av APA-stil (referanseteknikk og referanseliste) i fellesseminar og på gruppene. Vurdere om metodeseminaret kan inkludere presentasjon av dataprogram for kvalitativ/kvantiativ metode. Vurdere om studentar som oppfyller opptakskrava, kan få rettleiing for å starte arbeidet med første del av prosjektplanen frå februar Vurdere om stipendiatar kan bruke del av arbeidsplikt i P3Pro. «Det selvvalgte pensumet som ble innført høst 2015 bør innarbeides bedre i prosessen. Godkjenningsfrist i oktober utgår og det selvvalgte pensumet godkjennes sammen med innleveringen av prosjektplanen.» Vedlegg: Uttale LOKUT av (om sensur) NLA Høgskolen, Jostein Sæther Ferdig rapport: L:\Kvalitetsarbeid\2014\Rapporter 2014\2.Utdanning eller på it s learning siden «Kvalitetsarbeid» 71

72 Kvalitetsrapport 2015 Sandviken: Kristendom NLA Høgskolen Program: Kristendom (Teologi og Religion) Programansvarlig: Bård Eirik Hallesby Norheim Resultat og erfaringer Denne rapporten bygger på rapportene fra emneansvarlige for 2015, møter i seksjonsråd/programråd, drøftingar på seksjonsrådsmøter og på egne fagdager arrangert av seksjonen (som fellesdagen 1.-2.februar 2016), pågående revisjonsarbeid (bl.a. en rekke møter med fokus på ny engelskspråklig master, Master in Theology and Ministry (MATAM)) og erfaringer i møte med studenter og andre. Rapporten vektlegger noen utvalgte hovedpunkt i programarbeidet. Rapporten for 2015 forsterker og utvider mange av hovedinntrykkene i rapportene fra 2013 og Derfor videreføres hovedperspektiv derifra, men det er også noen nye motiv. Studierevisjoner og nye studietilbud Det store studierevisjonsarbeidet på grunn-nivå og bachelornivå ble fullført i 2013 og er nå inne i en gjennomførings- og evalueringsfase. Fra høsten 2016 vil det tilbys KRLE årsstudium i Oslo og Bergen. I forbindelse med denne samkjøringen er det naturlig å se på årsstudiet på nytt. I tillegg må en også se på årsstudiet og hvordan det kan brukes som del av en lærerutdanning i forbindelse med utviklingen av den nye lærerutdanningen med krav om master. Et emne som vi bli særlig gjennomgått i 2016 er derfor REL160, det religionsdidaktiske emnet med praksis. I løpet av 2015 har vi også fortsatt arbeidet med å revidere mastertilbudet, særlig i sømmen mot den nye engelskspråklige masteren, MATAM. Utover i 2016 vil dette revisjonsarbeidet intensiveres, med oppdatering og revisjon av læringsutbyttebeskrivelser på studieplan- og emneplan-nivå. Når MATAM starter opp, forhåpentligvis høsten 2016, dersom søknaden godkjennes i NOKUT, vil to varianter av nåværende mastergrad utfases den selvvalgte varianten og religionsdidaktikkvarianten. Dersom kateketikk-fordypningen i MATAM blir godkjent (av Kirkerådet for Dnk) som kateket-utdanning vil også kateketmastervarianten bli utfaset etter hvert. Da står en i så fall igjen med master i teologi (nytt navn), Master in Theology and Ministry, og Master i GLU-RLE. I tillegg vil de som fullfører BAREK kunne søke opptak på master i interkulturell forståelse. Følgende mål var satt opp for 2015: 1. Fortsatt evaluering av endringene og sambruket på grunnivå (mellom PTL, BATEO og årsstudium RLE/Religion). 2. Vurdering av hvilke tilbud som bør tilbys i religion/kultur-feltet inn mot videre- og etterutdanning. 3. Tilsvarende vurdere nedlegging av BAREK. 4. Vurdere å nedlegge RLE årsstudium som nettstudium pga nettressursene ikke blir brukt. 5. Fullføring revisjon av engelskspråklig master. 6. Fremdeles kontinuerlig vurdering av hvilke emner som kan drives mer rasjonelt, ikke bare av økonomiske hensyn, men også for å få studentgrupper av en viss størrelse, slik at undervisningen fungerer bedre. 7. Ut fra de prosesser som skjer i Dnk og vår egen studentrekruttering vurdere om det er strategisk riktig å etablere full praktisk-teologisk utdanning ved NLA Høgskolen (i Bergen). 72

73 Når det gjelder punkt 1, så vil dette først og fremst handle om sambruk mellom Oslo og Bergen og samarbeid mellom KRLE årsstudium og PTL, årsstudium og bachelor. Det gjelder også punkt 6 og vurdering av hvilke emner som kan brukes mer rasjonelt. Det var planlagt nedlegging av BAREK, men på grunn av en radikal økning av studenter (fra 1-4 årlig til 11 studenter) er denne nedleggelsen utsatt. Mona Helen Farstad, Hans Bringeland og Kåre Berge har fått ansvar for å utvikle spissede, nye tilbud innenfor religion/kultur-feltet, der vi kan bruke NLA Høgskolens spisskompetanse, slik en for eksempel gjør med Israel-semesteret. RLE årsstudium har endret navn til KRLE årsstudium fra og med 2015, men i utlysingen for 2016 er fremdeles nettstudium beholdt, bl.a. fordi det skal utvikles flere nettressurser i samarbeidet mellom Oslo og Bergen om KRLE årsstudium. Revisjonen/utviklingen av engelsksspråklig master (MATAM) blir fullført i skrivende stund i forbindelse med søknadsinnsending til NOKUT 1.mars. Hovedarbeidet på seksjonen ble gjort i Det har vært en jevn økning av studenter til NLA Høgskolens presteutdanning, og det vurderes slik at et søknad om evt full praktisk-teologisk utdanning blir særlig aktuelt å vurdere i 2017 eller 2018, avhengig av fortsatt studentrekruttering, og når det blir endelig klart hvilken godkjenningsordning som gjelder for et slikt studieløp fra departementet til NOKUT? Også i 2015 viste studentevalueringen på programmet at den obligatoriske innføringsturen på høsten er viktig for å forberede studentene på den akademiske studenthverdagen og for å samle de ulike studiegruppene og gi innføring i hvordan emner, program og studieopplegg er tenkt, slik at studentene kan være best mulig forberedte og motiverte ut fra det som er deres studieforventninger. Dette vil også kunne styrke felles identitet i de enkelte studentgruppene, noe som blir opplevd som viktig både for studiekvaliteten og i forhold til rekruttering til videre studier. Dette ble noe bedre i 2015 i forhold til 2014, men det er viktig å stadig utvikle dette fokuset på innføringsturen. Arbeidet med å samle teologi- og religionsfaglige område til felles program ble videreført i 2015 (se over), og et konkret resultat her er det nevnte samarbeidet mellom Oslo og Bergen når det gjelder KRLE og PTL (se over) og den nevnte fellessamlingen som ble arrangert 1.-2.februar Det er også et ønske fra Breistein å bli knyttet sammen til en religions- og teologifaglig seksjon i Bergen (evt med Oslo inkludert). For Kristiansand sin del virker det mindre aktuelt med et program- og seksjonssamarbeid Det minnes ellers, også i år, om at programmet/seksjonen ønsker å skifte navn til Teologi og Religion (alternativt Religion og Teologi) i stedet for Kristendom. Studentrekruttering eksternt og internt Følgende mål var satt opp for 2015: 1. Øke rekruttering til grunnivået (PTL, RLE/Religion årstudium, bachelor i teologi) gjennom reklame og aktiv studentrekruttering bl.a. gjennom å bruke eierorganisasjonens kanaler. 73

74 2. Utvikle rollen som kontaktlærer på for alle grunnivå-grupper (PTL, teologi, RLE/religion). 3. Videreutvikle og evaluere arbeidet med reklame og rekruttering (som besøk på folkehøyskoler, bibelskoler etc). Studentrekrutteringen til KRD/TEOL har fremdeles forbedringspotensiale, men vi ser likevel tydelige, positive tegn. For studieåret 2015/2016 var det en forsiktig oppgang totalt på PTL i forhold til de foregående årene, og en videreføring av oppgangen på BATEO fra året før. Mest gledelig var kanskje den økte søknaden til årsstudium i KRLE (vanlige studenter og nettstudenter til sammen) og ikke minst den svært markante økningen til BAREK. Det er mulig at en mer tydeliggjort profilering av NLAs studietilbud er i ferd med å bli bedre kjent i markedet. Her ser det ut til at fagkonferanser om kristent ungdomsarbeid og tilsvarende fagdager som har blitt arrangert jevnlig de seneste årene har vært med og bidrar positivt, sammen med svært positive tilbakemeldinger fra PTL-studentenes praksissteder. Elles så har både punkt 2 og 3 blitt arbeidet intenst med i 2015, som i Men alle tre punktene vil være i fokus også for Utdanningskontekst, faglig profil og praksis i studiet Følgende mål ble satt opp for 2015: 1. Videreutvikle integrert praktisk-teologisk utdanning som ble startet opp høsten Vurdere om/når det evt er aktuelt for NLA Høgskolen (Bergen) å utvikle full praktiskteologisk utdanning. 3. Fortsette å arbeide med hvordan en kan øke rekruttering til RLE/Religion årsstudium og Bachelor i Religion og Kultur (se over) 4. Fortsette arbeide med å utvikle undervisningen utfra profilfokuset som er skissert over, der det tegnes opp at religion- og teologiundervisningen på NLA Høgskolen (Sandviken) skal kjennetegnes av forskningsbasert undervisning som danner og utdanner i dialektikken mellom empirinærhet (tekst- og kontekstnærhet) og integrert praksis-erfaring og praksis-refleksjon. Knytte dette sammen med arbeidet med verdiog profildokument. Den integrert praktisk-teologiske utdanningen (TEOL210, TEOL220 og TEOL130) ble startet høsten Det var en vellykket oppstart med gode tilbakemeldinger. En helt avgjørende suksessfaktor var tilsettingen av praksisleder May Bente Matre, som også underviser i sjelesorg (TEOL220). Matre har i 2015 arbeidet med å utvikle tilbudet i sjelesorg ut fra tilbakemeldingene høsten 2014, og vil arbeide med videre revisjon også i I 2015 har hun særlig arbeid med å systematisere god kontakt med praksisplassene. Det er viktig også med tanke på rekruttering til PTL og BATEO/MATEO. I 2014 og 2015 ble det arbeidet aktivt med rekruttering til (K)RLE og BAREK. Det kan virke som det arbeidet har båret frukter, selv om den økte tilstrømmingen av studenter også må knyttes til større konjunkturendringer i samfunnet. Sommersemester i Israel hadde i 2015 god søknad av studenter, særlig var det en sterk øke i antallet eksterne studenter. Det er et opplegg som bør ha enda større potensiale. I tillegg vil 2015 bli brukt til å drøfte hvordan NLA kan tilby attraktive kurs i religion/kultur-feltet (for eksempel islam) i videre- og etterutdanningsmarkeded. Når det gjelder punkt 4 over, så er det, i år som i fjor og i kommende år, et profilvalg som både innvirker på alt pågående revisjonsarbeid og andre felt, som arbeidet med verdi- og profildokument. Det er også interessant i denne sammenheng at vi etter initiativ fra en gruppe studenter i teologi i 2016 har startet opp undervisning i latin (som valgemne). 74

75 Det fagdidaktiske emnet REL160, har fra studieåret blir overtatt av faglige krefter i Breistein-miljøet (RLE-seksjonen, v/inge Andersland). Det er også naturlig siden det er dette miljøet som sitter på NLA Høgskolens skolepraksis-portefølje. Det er også i 2015 slik at den største delen av studentene som kommer til NLA Høgskolen for å studere REL/KRD/TEOL, ser ut til å ha en kirke/menighetsorientering i sin motivasjon, men på årsstudiet i (K)RLE er det også en tydelige og stor gruppe som har skolemotivasjon. Det har vært jobbet bevisst med hvordan det nye årsstudiet tydeligere skal være en kvalifisering inn mot undervisning i Religion/RLE både i grunnskolen og den videregående skolen, og det ser nå ut til å gi sine første resultater. Samarbeid med RLE-seksjonen ved Berit Nøst Dale på Breistein er og har vært viktig her. Når det gjelder punkt 2 over, så vises det til vurderingen tidligere i rapporten, der det understrekes at det kan være grunn til å vurdere søknad om oppstart av full praktisk-teologisk utdanning i 2017 eller Sammenheng mellom utdanning og forskning Følgende mål ble satt opp for 2015: 1. (Fortsatt) Gjennom videreutvikling og evaluering av blokkundervisning gi rom for mer sammenhengende forskning. 2. Evt etablere flere forskergrupper, som for eksempel en forskergruppe knyttet til nye engelskspråklig master (se over), men også se på hvordan allerede eksisterende forskergrupper kan inkludere forskere fra andre av NLA sine andre campus. Det arbeides videre med å utvikle blokkundervisning, også med tanke på samarbeid mellom Oslo og Bergen, og så langt har det vært veldig positive tilbakemeldinger fra lærere og studenter på at mer av undervisningen har vært lagt i blokkundervisning, både ut fra et studieperspektiv og fra et forskningsperspektiv (for lærene). Det er likevel viktig at studentene, særlig BATEO og KRLE årsstudium får en god innføring i hvordan dette kan brukes studiestrategisk. For PTL-studentene virker dette å være godt integrert. Her spiller innføringsturen en nøkkelrolle. Epilog: Verdi- og profildokument Arbeidet med verdi- og profildokument ble startet i 2014 og komitèen som undertegnede ledet avsluttet sitt arbeid i mars Seksjonen ved leder er spent på om ledelsen greier å utvikle et dokument som kan fungere kommunikativt og om ledelser grier å koble sammen dette arbeidet med utviklingen av nybygg. Valg framover Hva bør vi ta vare på av gode erfaringer, og hva bør videreutvikles? Hvilke valg gjøres for neste år? (Her er det mye likt 2014 og 2015) 75

76 Studierevisjoner og nye studietilbud I forhold til videre studierevisjoner og nye studietilbud bør det være følgende fokus: 1. Fortsatt evaluering av endringene og sambruket på grunnivå også i samarbeid med Oslo og Breistein (mellom PTL, BATEO og årsstudium KRLE/Religion). 2. Vurdering av hvilke tilbud som bør tilbys i religion/kultur-feltet inn mot videre- og etterutdanning. Her er blir utredningsarbeidet knyttet til dette fra Mona Helen Farstad, Hans Bringeland og Kåre Berge viktig. 3. Vurdere BAREK sin posisjon etter å ha sett an studentrekruttering i Vurdere å nedlegge eller omlegge KRLE årsstudium ut fra arbeidet med utviklingen av nettressurser i samarbeid mellom Oslo og Bergen. 5. Fremdeles kontinuerlig vurdering av hvilke emner som kan drives mer rasjonelt, ikke bare av økonomiske hensyn, men også for å få studentgrupper av en viss størrelse, slik at undervisningen fungerer bedre, nå i samarbeid med Oslo. 6. Ut fra de prosesser som skjer i Dnk og vår egen studentrekruttering vurdere om det er strategisk riktig å etablere full praktisk-teologisk utdanning ved NLA Høgskolen (i Bergen). Her bør en vurdere innsending av søknad om dette til NOKUT (?) i 2017 eller Studentrekruttering eksternt og internt Følgende bør være fokus for den videre rekrutteringen: Ekstern rekruttering 1. Særlig fokus på hvilke tiltak som fungerer i forhold til ekstern rekruttering. I forhold til kirkelig sektor, så virker det som kontakt med feltet gjennom foredrag, fagdager og besøk på bibelskoler, folkehøyskoler og konferanser etc mye å si for rekruttering, ikke minst i et «spre ryktet»-perspektiv. Inntrykket er at vårt kirkelig rettede utdanningstilbud er i ferd med å bli bedre og bedre kjent. 2. Det blir også viktig å se på hvordan rekruttering til den delen av vårt utdanningstilbud som er rettet inn mot skole/samfunn kan bedres. Det å utvikle emner/kurs inn mot videreutdanning/etterutdanningsmarkedet i feltet religion/kultur bør utforskes videre (se over). 3. Vurdere hvordan en best kan rekruttere internt og eksternt til MATAM. Intern rekruttering: 1. Fortsette med og videreutvikle (se over) den forbedrede oppfølgingen av studenter på grunnivå, med kontaktlærer for hver av de tre grunnivå/årsstudium-gruppene, PTL, Teologi, RLE/Religion. 2. Evaluere hvordan det slår ut på rekruttering til bachelor- og masternivå med denne satsingen. 3. Fortsette å utvide satsingen på karrieredager e.l. som gir studenter som allerede er i NLAsystemet mer motivasjon og kunnskap om hvilke videre studiemuligheter som finnes. Utdanningskontekst, faglig profil og praksis i studiet Se vurderinger i punktene over. De siste årene har vi på KRD-seksjonen, som nevnt, hatt flere drøftinger og interne og eksterne fagsamlinger som har tematisert hvilken faglig profil (bl.a siktemål med studiene, rekrutteringsbase, utdanningsmarked og fagforståelse) det skal være knyttet til programtilbudet fra kristendomsseksjonen i Sandviken nå og i framtida. Følgende prosesser og saker har særlig bidratt til å tematisere dette: 76

77 1. Sviktende rekruttering og behov for nytenking bevisstgjøring av NLAs rekrutteringsbase (profil/«oppland» og geografi) 2. Utredning av disiplininndeling og evt rekrutteringsbehov/kompetansebehov i framtiden (2012) 3. Flere studierevisjoner (se over) 4. Fusjonsprosessen og samarbeid med kristendom-/teologi-religionsfaglege fagmiljø ved de andre NLA studiestedene (jf felles samling i begynnelsen av februar). 5. Samtaler med MHS og MF om samarbeid om praktisk-teologisk utdanning. 6. Arbeidet med engelskspråklig master. 7. Kontakt med utdanningskonteksten gjennom fagdag og kontakt med eierorganisasjoner og Dnk. Et viktig valg framover blir hvordan en kan utvikle forskningsbasert undervisning som danner og utdanner i dialektikken mellom empirinærhet (tekst- og kontekstnærhet) og integrert praksis-erfaring og praksis-refleksjon (se over). Sammenheng mellom utdanning og forskning Programråd for KRD/TEOL har tatt i bruk mer elementer av blokkundervisning, dvs at flere emner undervises mer samlet. Den foreløpige evalueringen indikerer at det har frigitt sammenhengende forskningstid for en del av lærerne. Ellers så vises det til punktet over i forhold til faglig profil på studier i teologi og religion på NLA Høgskolen. Det er også viktig at den kontinuerlige revisjonen av emner, som nå, reflekterer forskningsutvikling på enkelte fagfeltet. Det bør i år, som årene før, også arbeides videre med satsing på forskergrupper. Kanskje er det særlig viktig med en strategisk gjennomgang av dette arbeidet. En mulighet her er å etablere en forskergruppe knyttet til den nye engelskspråklige masteren, gjerne med professor II, Pete Ward, som leder. Mål for 2016 Studierevisjoner, nye studietilbud og sondering om felles program på tvers av campus 1. Samkjøre studietilbudet i KRLE mellom Oslo og Bergen, både når det gjelder evt emnerevisjoner og samarbeid om lærerkrefter, undervisningstilbud på nett og andre sider ved samarbeidet. Ut fra dette må en vurdere om en skal avslutte tilbudet med KRLE som nettstudium. 2. Arbeide videre med å utvikle tilbud om emner/kurs i fagfeltet religion/kultur inn mot videreutdanning/etterutdanningsmarkedet. (Ansvar: Mona, Kåre, Hans) 3. Avgjøre om BAREK skal videreføres eller legges ned ut fra studentrekruttering. 4. Godkjenning av ny engelskspråklig master (MATAM) i LOKUT (godkjent februar 2016)/NOKUT. 5. Grunnleggende revisjon av hele masternivået (studieplaner og emneplaner) med særlig fokus på master i teologi og sømmen mot MATAM. Studentrekruttering eksternt og internt 1. Øke rekruttering til grunnivået (PTL, KRLE/Religion årstudium, bachelor i teologi) gjennom reklame og aktiv studentrekruttering bl.a. gjennom å bruke eierorganisasjonens kanaler. 2. Utvikle rollen som kontaktlærer/koordinator for alle grunnivå-grupper og for MATEO og MATAM (PTL, teologi, RLE/religion). 77

78 3. Videreutvikle og evaluere arbeidet med reklame og rekruttering (som besøk på folkehøyskoler, bibelskoler etc). 4. Arbeide for sterk rekruttering til MATAM. Utdanningskontekst, faglig profil og praksis i studiet 1. Videreutvikle integrert praktisk-teologisk utdanning som ble startet opp høsten Fortsette vurdering av om det evt i 2017 eller 2018 kan være aktuelt for NLA Høgskolen (Bergen) å utvikle full praktisk-teologisk utdanning. 3. Fortsette å arbeide med hvordan en kan øke rekruttering til KRLE/Religion årsstudium og Bachelor i Religion og Kultur (se over) 4. Fortsette arbeide med å utvikle undervisningen utfra profilfokuset som er skissert over, der det tegnes opp at religion- og teologiundervisningen på NLA Høgskolen (Sandviken) skal kjennetegnes av forskningsbasert undervisning som danner og utdanner i dialektikken mellom empirinærhet (tekst- og kontekstnærhet) og integrert praksis-erfaring og praksisrefleksjon. Sammenheng mellom utdanning og forskning 1. (Fortsatt) Gjennom videreutvikling og evaluering av blokkundervisning gi rom for mer sammenhengende forskning. 2. Vurdere å etablere flere forskergrupper, evt prøve å samle forskningsarbeidet mer strategisk. 3. Utvikle forskningssamarbeid på tvers av studiesteder Bård Eirik Hallesby Norheim 78

79 Kvalitetsrapport Sandviken: IKF 2015 NLA Høgskolen Program: IKF Programansvarlig: Line Alice Ytrehus IKF - Bakgrunnsinformasjon; Emneportefølje og bemanning Rapporten bygger på lærerevalueringer, studentevalueringer, studiebarometer, samtaler med studenttillitsvalgte, referat fra programogseksjonsråd, og egne vurderinger. Det er ønskelig å i større grad ha tilgang til studenttall, karakterstatistikk, ol. data. Studenttallene i rapporten viser tendenser men må kvalitetssikres om de skal brukes videre. IKF-seksjonen har to separate årsstudier i Kristiansand og Bergen, et felles bachelorprogram i IKF på tvers av studiested med utvalgte videoverførte 200-nivåemner (fra studieåret 2014/15), og et masterprogram fra studieåret I tillegg har vi to flerfaglige bachelorprogram Interkulturell kommunikasjon og media (IKM, Kr.sand) og Kultur og Religion (KR, Sandviken). Til sammen har vi en emneportefølje på ca. 27 emner, hvorav fem lå på is, pga økonomi, lav rekruttering eller annet. Det var totalt 83 studenter som tok eksamen i første semester i årsstudiet IKF høsten 2015, mot 100 registrert i FS pr 18.08, og 87 i vårsemesteret. Antall studenter som tok eksamen i IKF 214, 215, 231 og 204 var hhv. 28, 24, 25 og 5, hvorav særlig antallet på sistnevnte var atskillig lavere enn oppmeldte. 13 studenter tok førstesemester master, hvorav 3 kvotestudenter og 2 selvfinansierte internasjonale og resten hovedsakelig med IKF bachelor. Det var relativ stor søkning til masterstudiet, men mange var ikke kvalifiserte, og 7 tok i mot studietilbud men møtte ikke. Det er totalt 11 ansatte på avdelingen hvorav to er i permisjon, og to i 20%-stilling. Tre ansatte har hovedarbeidsplass i Kr. Sand, resten i Bergen. To nye og dyktige medarbeidere begynte høsten 2015, en fast og en vikar (hhv Marit Brendbekken og Gaudencia Mutema). Vi har hatt mange sykemeldinger i år, både lange og korte. Mål for 2015 Følgende var satt opp som mål for Jeg har kommentert de enkelte mål fortløpende i kursiv: 1. Få på plass nye ansatte i de ledige stillingene. Utført. Mange gode kandidater søker seg til IKF v/ NLA. Innføringen for nyansatte kan trolig gjøres mindre belastende med bedre rutiner, mer standardisert informasjon, og ved å skape tydelige forventninger til oppmøte til regelmessige møtepunkt. 2. Planlegge og få en god start på IKF master. Utført. Enkelte justeringer bør gjøres til neste kull. 3. Vurdere ressursbruken på seksjonen som helhet og se hvordan vi best kan fordele ressursene mellom 100, 200 og 300 nivå uten at det går på bekostning av studiekvalitet og nærhet til studentene. Vurdere behovet for spesialisering og fordypning på 200-nivå opp mot potensiale for rekruttering og vekst. Vurdere ressursbruken på førstesemester IKF opp mot læringsutbytte. Utført. IKF er økonomisk bærekraftig, men etter hvert som analyseverktøyet 79

80 blir bedre bør det fortsatt være i fokus fremover, ikke minst fordi det er krevende med sparing av egenkapital i en oppbyggingsfase. 4. Fortsatt høy fokus på å finne tilfredsstillende digitale løsninger på å tilby undervisningen på 200nivåemnene både på Gimlekollen og i Bergen. Få til samarbeid med bla. fagmiljø på Gimlekollen som jobber med samme problemstillinger. Delvis utført. Vi har gjort store fremskritt mht rutiner for videooverføring og har økt tilbudet. Området krever fortsatt fokus 5. Økt fokus på studentevaluering av alle emner med mål om å få svarprosenten opp og supplere disse undersøkelsene med responsgruppe for tilbakemelding på hvordan hele årsstudiet oppleves fra studentsynspunkt. Delvis utført. Responsgrupper og midtveisevalueringer fungerer, men ikke sluttevalueringene på Its learning. Vi har også god erfaring med at studentrepresentanter får spørsmål som stilles til studentene og besvares til emneansvarlige i en samlet evaluering på alle emner i et kull, fra master og årsenheten. Likevel kreves det ekstra innsats å få opp svarprosenter på studentevalueringene. For 2.året,høstsemester kan studiebarometeret med fordel kombineres kun med midtveisevalueringer for å forbygge «evalueringsslitasje». 6. Promotere bachelor-og mastergradene, inkludert revidere beskrivelsene av IKF og IK på nettet i samarbeid med infoavdelingen. Nå bredere ut med våre feltarbeidsemner IKF 208, IKF 213 og evt 211. Ikke utført. Avhenger bla. av info, og programvare. nedprioritert. 7. Arbeide med å tilrettelegge bedre for FoU-tid for å fremme forskning og publisering på program og seksjon. Her vil vi satse på få til en IKF-blogg som samler korte tekster/publikasjoner om interkulturelle tema for et allment publikum. Ikke utført. Har ikke lyktes med dette. Resultat; erfaringer og vurderinger IKF og IK er det første fagmiljøet som ble fusjonert til en seksjon på tvers av studiested (i 2013). Det er fremdeles en del utfordringer med dette, og det tar tid å etablere gode rutiner. Vi jobber fortsatt med struktureringsprosesser og skriftliggjøring av rammer og strukturer, som innpasning og opptak på tvers av studiested, planlegging og gjennomføring av mappeseminar, studieturene, kvalitetssikring av budsjett, priser, og regnskap osv. Det er også utfordringer med kommunikasjon med studieadministrasjon på «motsatt studiested» pga andre rutiner, rollefordelinger ol. og at saker lett kan bli «kasteballer» og energi- og tidkrevende. Vi har også forsøkt å arbeide aktivt for å redusere tidstyver internt og fremmet ønsker på institusjonsnivå. I følge evaluering av programogseksjonsrådsmøtene før sommeren, har vi funnet en relativt tjenlig form på programogseksjonsmøtene med 7 felles programogseksjonsrådsmøter i året, hvorav 6 er videooverførte, og et todagers maimøte i Bergen med programogseksjonsråd, arbeidsmøte og forskningsseminar. Studentrepresentantene blir invitert. Det fungerer bra med forlag til vedtak på forhånd, evt en saksordfører. I tillegg til programogseksjonsråd har vi adhoc-komiteer og i Sandviken har vi regelmessige uformelle lunsjmøter i løpet av året (unntatt under studieturene febr- april). Programleder har også hatt et par lunsjmøter med de to andre programlederne i Sandviken. Hovedinntrykket fra emneansvarliges rapporter og de studentevalueringer vi har fått er at undervisningen og studentoppfølgingen stort sett har vært god, selv om vi har forbedringspotensial på flere punkt. Studiebarometeret for IKF bachelor (kun Sandviken) viser at vi ligger over 80

81 gjennomsnittet på de fleste indikatorene også i år, og at de fleste som svarer (41 % av studentene) alt i alt er fornøyde (4,2 av 5 mulige). Det er bra, men dessverre en nedgang fra i fjor 4, 6. IKF skårer særlig bra på engasjement (4,6/5) og dette er et ideelt grunnlag for å bygge et godt læringsmiljø. Vi har forbedringspotensial både på undervisning, veiledning og på tilbakemelding til studentene. Læringsutbytte scorer 3,9, og evne til kritisk refleksjon 4,4. Det største forbedringspotensialet i følge undersøkelsen er faglige ansattes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig (3,4), og miljøet mellom studenter og ansatte (3,3). Mens det sosiale miljøet skåret godt over gjennomsnittet i fjor, har det gått tilbake i år. Den relativt lave scoren skyldes trolig redusert nærvær og tilgjengelighet fra de ansatte, noe som i stor grad skyldes sykdomsfravær og stor arbeidsbelastning. Sist men ikke minst scorer IKF lavere enn ønskelig på yrkes- og fagspesifikk relevans (3,3), og gode jobbmuligheter (2,8 av 5!) (selv om respondentene mener de får kunnskaper som er viktig i arbeidslivet (4,8). Vi opprettet en arbeidsgruppe på tvers av campuser for å utarbeide forslag til sammensetning og mandat for to lokale utvalg med formål å øke studiets samfunnsrelevans, som bør følges opp. Antall timer studentene oppgir å bruke på studiene har gått opp til 21,1 timer på egenstudier og 8,3 timer organisert av NLA, dvs totalt 29,4. Det kan indikere at vi har lyktes med å stimulere studentene til jevnere og høyere arbeidsinnsats, bl.a. gjennom arbeidskrav, og å kommunisere tydeligere om forventningsnivå. Mastergraden bidrar trolig også til at vi rekrutterer mer studiemotiverte studenter enn tidligere. Studieturene er både til stor glede og bekymring for lederne. I møte med Dr Hauge & Co v/ Bergen Reisemedisin i mai kom det frem at NLA har et totalansvar for studieturene, (som for pakketurer). Studenter som ikke melder fra om alvorlige helseproblemer, eller som tar unødige risikoer på andre måter, setter lederne i en vanskelig posisjon i forhold til juridisk og moralsk ansvar, overfor den enkelte og gruppen. Det er behov for en klargjøring av ansvar, og bedring av rutinene og bedre rutiner for oppfølging på institusjonsnivå. IKF organiserte symposiet Religion, bistand og Afrika i endring for å hedre Arne Tolo 18. juni. Blant andre deltok Marit Tolo Østebø og Terje Østebø, i tillegg til Arne Tolo selv med presentasjon av forskningsarbeid. Konferansen hadde god oppslutning, både NLA-interne og eksterne. I den forbindelse arrangerte vi kurs i Teambasert Learning med Marit, som var åpent både for interne og eksterne. Også dette hadde god oppslutning, men det kunne vært plass til enda flere. I høst har vi også startet med Open intercultural seminar med IKF ansatte, masterstudenter og andre interesserte. Det har vært vellykket Årsenheten IK (Kr.sand) Opplegget for IK-emnene ble videreført omtrent som før, med undervisning, arbeidskrav og ekskursjoner. Det virker som det fungerer godt og med økt rekruttering. For våren 2017 foreslår fagansvarlige at IK112 knyttes nærmere til IK111, evt med parallell undervisning og felles emneansvarlig, slik at studentene gjennom ekskursjonene kan planlegge og forberede et feltopphold. IK101 undervises første halvdel av høstsemesteret med mye parallell undervisning med JO201. Organiseringen krever samarbeid med JO og at JO-studentene får samme informasjon om evt 81

82 endringer som IK-studentene. Det var ingen overføring fra IK112 studenter til Sandviken (IKF120) i 2015, noe som utfordret våre kommunikasjonsrutiner i IK erfaring hadde god rekruttering, og har desentralisert undervisning på Bibelskolen i Grimstad, Hald Internasjonale Senter, Gå Ut Senteret og TeFT/Fjellhaug. IK har godt samarbeid med de ulike institusjonene og får jevnlig tilbakemelding. Ettersom IK ansatte har få treffpunkt med studentene, kan informasjonsflyten likevel være en utfordring. Årsenheten IKF (Sandviken) Tar med vurdering fra i fjor som gjelder fortsatt: Vi har arbeidet for å få frem sammenhengen i studiet gjennom å samle forelesningene tematisk i den grad det lar seg gjøre på store emner med mange forelesninger og ved å fokusere på dette ved oppstart og i obligatorisk informasjonsmøte. Dette bør videreføres. Det å skape en faglig identitet er nok avgjørende for rekrutteringen videre og for hvordan studentene tar med seg kompetansen ut i arbeidslivet. Studieturene er generelt studienes høydepunkt, og selv om forventningene er høye, er de generelt svært vellykkete (både for IK og IKF), om ikke uten komplikasjoner og uventede hendelser. For oppstartsuke, mappeseminar og metodekurs se valg fremover (i dette dokumentet). Det er viktig å minne studentene om at vi forventer at de oppdateres seg på It s learning. 200nivå (felles) Vi har etter hvert lykkes med å finne tekniske og praktiske løsninger på hvordan 200-nivåsemnene gjennomføres på begge studiesteder med overføring av forelesninger via skype. De fleste 200.nivåemnene er nå åpnet for studenter fra andre fag og institusjoner. For eksempel IKF 231 som tilbys fra Gimlekollen hadde 18 av 25 studenter fra journalistikkutdanningen, og 4 deltok med videooverføring til Sandviken 300nivå (Sandviken) 13 studenter startet på dette første masteremnet, og 4 NLA-ansatte deltok i undervisningen. Det ble lagt opp til tre samlinger /forelesninger/seminarer) i uken fra oppstart medio august til oktober. Undervisningssesjonene fungerte rimelig godt og der foreleserne tok for seg undertemaer som emnet bygger på. I begge emner (301, 302) er det grunn til å vurdere reduksjon av antall arbeidskrav og revidere pensum. Eksamensformen muntlig gruppeeksamen var lite populært. Studentene brukte mye energi på å problematisere muligheten for et antatt «svakt ledd» vil ødelegge for de andre i gruppen. På den andre siden ble vektleggingen av individuell karaktergiving av gruppearbeid forvirrende og undergravde idéen med å samarbeide. En online multiple choice oppgave fungerte bra, selv om det oppsto forvirring om dette var en eksamen (det var et arbeidskrav). (se eget notat fra møte med de tillitsvalgte masterstudentene) Et oppsett for oppbygging av mastergradsoppgaven bør etableres tidlig og standardiseres som en norm alle lærere/veiledere er kjent med og følger når den individuelle veiledningen tar til. Koordinator for 82

83 master mener at koordinator-rollen for hele masterprogrammet og emneansvarlig spesielt i dette første emnet i et tungt program bør være en ansatt som til daglig er fysisk til stede i Bergen. Valg framover Jeg mener det i hovedsak er god kvalitet på utdanningen og på læringsmiljø, og mange gode erfaringer å ta vare på, men jeg vil først og fremst peke på noen utfordringer og muligheter. 1. BOLKsystemet gir en del utfordringer, men er trolig kommet for å bli. Noen av kompendiene blir store og uoversiktlige, noen utdrag er for store/dyre, og noen utdrag tar for lang tid å få klarert. Det bør vurderes om overgang til digitale kompendier bør få konsekvenser for pensumlistene, og i hvilken grad en bør bruke bøker heller enn tidsskrift- og bokutdrag med copyright. 2. Nettleksjoner/podcast kan gi potensiale for vekst både i ordinær undervisning, og for fjernstudenter, campus.til campus undervisning og videreutdanningsstudenter. Noen forelesninger bør trolig være samlingsbasert, evt med en kontaktperson på det andre studiestedet. Det kreves også noe innsats for forelesere (og opplæring?) å sette seg inn i og gjennomtenke de digitale mulighetene 3. For IKF 204 er det forslag om å øke til 15 stp. for å gi studentene mulighet til fordypning i HDCA og gjøre oppgaven til et arbeidskrav. Det kan gi bedre læring, bedre oppslutning om forelesningene og færre drop outs, men det kan også føre til færre oppmeldte studenter. Mange tar trolig dette emnet sammen med exfil og exfac. Noen melder seg opp til mer enn 30 stp i høstsemesteret, følger undervisningen om høsten og tar eksamen om våren når emnet ikke gis. Det er også et spørsmål om inntjening er større når det ikke er knyttet arbeidskrav til emnet. 4. IKF 208 har et godt potensial, og burde rekruttere langt flere enn i dag hvis offentliggjøringen blir mer synlig. Det er viktig å komme tidlig i gang med forberedelsen, både mht potensielle studenter og ISEAT. Det er tjenlig å ha en innføringsforelesning i bistandspensumet før avreisen, dvs i desember. 5. IK erfaring har et stort potensial. Det bør vurderes om undervisningen skal foregå på engelsk med tanke på engelsktalende studenter. 6. Årsenheten IKF -Sætervika: Studentene har ikke vært så fornøyd med oppstartsturen til Sætervika de to siste gangene som tidligere år. Mens studentene mente programmet var for tettpakket og for lite tid til sosiale aktiviteter i 2014, mente de det var for lite program for pengene i 2015 selv om vi gikk tilbake til tidligere program med sterk vekt på studieturene og sørget for at det ikke kolliderte med fadderopplegget. Neste studieår legger vi det til en dag på Breistein (kortere og billigere). 7. Årsenheten IKF mappeseminar og metodekurs: Vi har over flere år strevd med hvordan vi skal organisere mappeseminar og metodekurs for årsenheten uten at det blir for ressurskrevende. Mappekurset er særdeles viktig fordi svært mange av studentene kommer rett fra videregående skole. Det er viktig å finne gode og realistiske arbeidsformer i forhold til de målene vi vil oppnå og samtidig stimulere studentene til mer selvstendig arbeid og mer realistiske forventinger. Samtidig har eksterne sensorer gitt tilbakemelding om at studentene våre behersker akademisk skriving og feltarbeidgenren godt. Vi ønsker at dette skal være et varemerke for våre studenter. Metodekurset ser ut til å ha fått en tjenlig form, 83

84 og studentene er stort sett meget fornøyde. Det er viktig at studentene blir stimulert til å komme i gang tidlig med feltarbeidsplanleggingen. Mappeseminarene ble i høst slått sammen til to x2 grupper med en lærer og en undervisningsassistent (fordelt på to masterstudenter). Det er trolig en forbedring, men er likevel fremdeles et arbeidskrevende kurs for de ansvarlige, og studentene har fremdeles høyere forventinger om individuelle tilbakemeldinger enn det vi kan klare. Emneansvarlig har utarbeidet ny modell for mappeseminarene neste studieår. Det er også viktig å koordinere tematisk overlapp mellom mappeseminarenes fokus på akademisk skriving i IKF 110, og tilsvarende fokus i IKF 120 innenfor den eksisterende emnestruktur (som nå fungerer). Praksisen omkring bruken av prosjektoppgaveskjemaene for registrering av studentenes problemstilling, selvvalgt pensum og intervjuguide før landturene må være felles mellom de forskjellige lederne. Det bør vurderes å dele IKF 117 i sine respektive landturer, f.e.ks i IKF 117 LA, osv. 8. IKF 200-nivå: IKF 210, 213 og 216 ble ikke tilbudt i studieåret for å spare ressurser, i tillegg til 211* og 212 som allerede ligger på is. Det betyr at vi hadde ingen tilbud i fjerde semester, og vi har også kuttet emner som var obligatoriske i Bachelor for Kultur og Religion. At valgmulighetene er blitt såpass redusert, fører trolig til lavere rekruttering totalt. Kanskje noen emner skal tilbys bare 2.hvert år, evt promoteres på en annen måte/til annen målgruppe (f.eks IKF 213). 9. Vurdere ressursbruken på seksjonen som helhet og se hvordan vi best kan fordele ressursene mellom 100, 200 og 300 nivå uten at det går på bekostning av studiekvalitet og nærhet til studentene. Vurdere behovet for spesialisering og fordypning på 200-nivå opp mot potensiale for rekruttering og vekst. Vurdere ressursbruken på førstesemester IKF opp mot læringsutbytte. 10. IKF 301: Det bør vurderes å kutte muntlig gruppeeksamen og erstattes den med noe annet, evt vanlig muntlig eksamen. Mål for Få på plass ny ansatt i den ledige stillingen. Integrere (ny)ansatte og masterstudenter gjennom forskningssamarbeid, Open intercultural seminar, og regelmessige møtepunkt 2. Være god arrangør for NIC-konferansen i november Utvikle deltid etterutdanningstilbud (formalisering og videre utvikling av kompetanse) for yrkesaktive (EVO), med utgangspunkt i IK erfaring. 4. Utvikle digitale løsninger på undervisningen på 200nivåemnene både i Kristiansand og i Bergen, evt. i samarbeid med fagmiljø på Gimlekollen som jobber med tilsvarende tiltak. 5. Utarbeide plan for å øke studiets samfunnsrelevans, og/eller bevisstheten om dette. 6. Få opp svarprosent på studentevaluering av alle emner og skriftlig-gjøre rutiner for evaluering med responsgruppe for studentenes tilbakemelding på hvordan helheten pr kull og program oppleves. 7. Revidere beskrivelsene av IKF og IK på nettet i samarbeid med infoavdelingen og promotere våre feltarbeidsemner, IK-erfaring og andre emner. evt. promotere gjennom en IKF-blogg som samler korte tekster/publikasjoner om interkulturelle tema for et allment publikum 8. Videreutvikle IKF master og øke rekrutteringen. 9. Arbeide med å tilrettelegge bedre for FoU-tid for å fremme forskning og publisering på program/seksjon. 84

85 10. Etablere gode rutiner, klare ansvarsforhold og rammer, som innpasning og opptak på tvers av studiested, mappeseminar, studieturene, kvalitetssikring av økonomiske forhold. Klargjøre ansvarsforhold og tydeliggjøre rutiner i fbm studieturer 11. Forbedre kollegiets undervisning, veiledning og tilbakemelding til studentene gjennom eksplisitt tilknytning til læringsutbytteforventningene 12. Organisere symposium for å hedre Live Danbolt Drange (Dato) (Navn) Line Alice Ytrehus * IKF 211 ble lagt på is pga. den spente situasjonen på Zanzibar (og fordi det har vært få studenter på det emnet). Ang. 212 hadde for få studenter de siste årene det ble tilbudt. Noen har tatt emnet som selvstudium. 85

86 Kvalitetsrapport 2015 Breistein: Gr unnskolelærerutdanningene (GLU) Programansvar grunnskolelærerutdanningene (GLU) NLA Høgskolen Program: GLU Leder: Anne Karin Rudjord Unneland Resultat og erfaringer Programrådsmedlemmer: Anja Gjerde, Astrid Blindheim Husdal, Helga B Harnes, Odette Tetlie, Per Ivar Kjærgård, Inger Anne H (stud), Kristin Andvik (stud), Tora Fiskå (stud), Anne Karin R Unneland. Anne Guro S Antun (koordinator 4.år), Øyvind A Fosse (koordinator deltid). Rapporten bygger på referat fra møter i programråd, rapporter fra praksisleder og årstrinnsledere og egne vurderinger. Rapportene fra årstrinn og praksis bygger på studentundersøkelser, referat fra møter, emnerapporter og egne vurderinger. I tillegg er det gjennomført en kandidatundersøkelse og studiebarometeret har en undersøkelse på GLU Følgende var satt opp som mål for Jeg har kortfattet kommentert de enkelte målområdene fortløpende. Mål for Omfattende revisjon av spørreundersøkelser og datainnsamling knyttet til det kontinuerlige kvalitetsarbeidet: NLA har ansatt en rådgiver for utdanningskvalitet, Stephen Reid som har dette som del av ansvarsområdet. 2. Videreutvikle samarbeid pedagogikk/fag/praksis knyttet til praksisperiodene: Praksisadministrasjonen viser til at dette arbeidet har gitt positive resultater på noen studieår og bør fortsette. 3. Videreutvikle akademisk skriving, profileringsdager, profesjonsdager og profesjonsveiledning samt sikring av kompetanse i sidemål: Det planlegges styrket samarbeid med SiB sine tilbod for å arbeide mer helhetlig med studiemestring. Revisjonsarbeid har foregått knyttet til profesjonsveiledning og profesjonsdager. 4. Igangsette arbeid med å forbedre fasiliteter knyttet til fagene kroppsøving og idrett, og dusjforhold på campus: ingen resultater 5. Utarbeide plan og prioritere ressurs til systematisk internopplæring, både tid til ansatte og ressurs til kurs/undervisning: oppstart av IKT-satsing, 5t seminar for alle lærere på Breistein 6. Videreføre samarbeid med HiSF om nåværende og nye deltidstilbud: oppstart deltidskull på Gardermoen høsten 2015 og avtale om nytt deltidskull i Oslo høsten Vurdere konsekvenser av nytt karakterkrav: Arbeid i gang med tilrettelegging av forkurs i samarbeid med HiSF. Ca 30 % av søkerne 2015 hadde ikke innfridd karakterkravet 8. Styrke målrettet rekrutteringsarbeid, særlig knyttet til 1-7 og økt andel menn: ingen egne tiltak 9. Sette i gang prosess med endring til 15sp RLE i PEL: utsatt til innføring av ny GLU 86

87 10. Planlegge prosess med reform 2017 og ansette prosjektledelse: Bjarne Kvam og Anne Karin R Unneland leder prosjektet og søknadsprosessen. I forhold til mål som var satt for 2015 ser vi at de fleste målsetninger enten er under arbeid eller er gjennomført. Jeg vil kommentere på to av målområdene der ikke noe er igangsatt. Det første gjelder fasiliteter til kroppsøvingsfaget og dusjforhold på campus Breistein. NLA skal som kjent flytte til Minde, men i de 5 årene som gjenstår må forholdene på Breistein utbedres. For det andre så er det slik at ny GLU skal inneholde en modul på 15sp RLE i pedagogikkfaget, og vi bør i tiden fram til reformen se om vi kan styrke RLE i nåværende 4-årig GLU og slik gjøre oss erfaringer. Høsten 2015 fikk totalt 90 (75) studenter studieplass på GLU. Av disse var 31 (30) menn. Tallene i ( ) er fra forrige studieår. På GLU 1-7 var det 29 studenter. Linjen RLE/KRØV fikk 14 (20) studenter. På deltidsstudiet på Voss 5.år er det 33 studenter, og på deltidsstudiet i Nordhordaland, campus NLA Breistein, 4.år 20 studenter. Deltidsstudium på Os 3.år har 22 studenter. Nytt deltidstudium på Gardermoen tok opp 29 studenter (2 menn). På GLU ble valgfagene RLE og naturfag igangsatt høsten På GLU ble utenom norsk og matematikk, RLE, samfunnsfag og naturfag tilbudt som valg. Per i dag er det 85 (69) studenter på GLU 1, 28 av dem på 1-7 og totalt er det 27 (27) menn. Rekrutteringen er stabil og det er fortsatt 5-10 utdanningen som trekker flest studenter. Andelen menn totalt sett økende, men få er knyttet til GLU 1-7 4(3). Vi har relativt lite frafall (ca 10 %-15 %). På GLU 2 er det 64 (70) studenter og på GLU 3 er det 68 (45) studenter. På fjerde år har studentene et bredt tilbud pga samordning med videreutdanning. Rapportene fra årstrinnsledene og praksisleder viser at det vedvarende arbeides med kvalitetsutvikling og endringer på bakgrunn av erfaringer, drøfting i team og innspill fra studenter. De fleste saker som kommenteres i rapporter fra emneansvarlig og årstrinn er forhold lærerne og årstrinnslederne vil og kan videreutvikle og som ikke har økonomiske konsekvenser. Naturfag viser til en interessant utprøving av studentaktive arbeidsmåter. Studentundersøkelser viser at studentene overveiende er fornøyd med utdanningene. Også studiebarometeret på 1-7 viser samme tendens. Oppsummert viser undersøkelsen en positiv trend, men vi vil videre studere enkeltresultat for å finne forbedringsområder. Deltidsstudiene som vi tilbyr sammen med HiSF har også vist seg å fungere svært godt, lite frafall og ivrige studenter. Relevanskvalitet skulle spesifikt undersøkes og kandidatundersøkelsen viser at studentene fra Breistein gjennomgående er fornøyd med studiene og har fått jobb med sin utdannelse. De opplever i stor grad at studiene var relevante for yrket. Det nevnes noen sentrale tema som noen kandidater menes bør styrkes. Studiebarometeret 1-7 viser også at studentene mener at studiet gir gode jobbmuligheter, er relevant for yrket og gir kunnskap og ferdigheter som er viktig i arbeidslivet. Valg framover 87

88 For å ivareta perspektiver som forskrift for GLU løfter fram har vi arbeidet systematisk når gjelder samiske/flerkulturelle perspektiv, IKT knyttet til utdanningen, akademisk skriving, bærekraft og miljø og profesjonsretting. Dette arbeidet må vi stadig vektlegge. På alle studieår er arbeid i gang med videreutvikling av flerfaglige profesjonsdager og profesjonsveiledning. Akademisk skriving bør ytterligere styrkes på GLU 1. Det ledes av norskfaget i samarbeid med andre fag. Opplæring knyttet til annet målføre for studenter som ikke har norsk er ikke helt tilfredsstillende og bør arbeides med. Når det gjelder IKT må det stadig settes av ressurser til kompetanseheving for lærere. Inneværende år har et årstrinn gjennomført samarbeidsprosjekt mellom pedagogikk, fag og praksis som styrker praksisretting. Dette kan videreutvikles til alle studieår. Grunnskolelærerutdanningene står overfor en større reform. Det innføres karakterkrav 4 i matematikk. Det er foreslått 15 sp RLE innlemmet i PEL-faget, og fra 2017 skal utdanningen bli 5- årig med master. Det er viktig å komme i gang med forberedelser av reformen og det må gjennomtenkes hvordan fagansatte og praksisfelt skal involveres i arbeidet, hvilke mastre vi skal tilby, hva pedagogikkfaget skal inneholde og hvilken modell som skal vedtas. Det må settes av økonomiske ressurser. Mål for Legge til rette en effektiv og involverende prosess knyttet til ny 5-årig GLU. Friske midler må settes av til arbeid med emneplaner og studieplan, samt søknad til NOKUT. 2. Fortsatt systematisk arbeid med studiestart og 1.studieår for å redusere frafall 3. Fokus på akademisk skriving og RLE kompetanse 4. Fortsatt utviklingsarbeid knyttet til samarbeid praksis, fag og PEL 5. Videreutvikle studentaktive arbeidsmåter, vurdere antall undervisningstimer og drøfte erfaringer når det gjelder obligatorisk undervisning 6. Fortsatt arbeid med å styrke IKT- kompetanse 7. Styrke arbeidet med relevanskvalitet bl. a ved å vurdere hvordan sentrale tema som fagdidaktikk, klasseledelse, klassemiljøarbeid (mobbing), læreplanarbeid (også IOP) og forskningsopplæring blir vektlagt. 8. Systematisk arbeid med å øke antall studenter pr fag og avlyse fag med for få studenter 9.februar 2016 Anne Karin Rudjord Unneland 88

89 89

90 Kvalitetsrapport 2015 Sandviken: Examen philosophicum, Examen facultatum, Filosofi og ledelse. I studieåret 2015 har det vært forelesninger til examen philosophicum og examen facultatum ved NLA Høgskolen i Sandviken, Bergen. Forelesningene har foregått på dagtid og kveldstid i vårsemesteret og høstsemesteret. I 2015 har ca. 400 studenter avlagt eksamen. Fra 2007 til 2014 har denne undervisningen bidratt med mange studiepoeng som har medført statlige overføringer til NLA Høgskolen med ca. 14 millioner kroner i denne perioden. Undervisningen blir gjennomført med en og en halv stillingsressurs. Lars Steinar Hauge har 100 % stilling og Silje Haga 50% stilling. Lars Steinar Hauge er dessuten fagansvarlig. Filosofi og ledelse Det blir dessuten gjennomført desentralisert undervisning med eksamen i faget Filosofi og ledelse. Dette gjelder ledere i kommuner på Vestlandet, dessuten representanter for NAV og noen i helsevesenet. Lars Steinar Hauge er fagansvarlig og strukturerer undervisningen. Forelesere er hovedsakelig en rekke professorer fra universitetsmiljøet, særlig fra Universitetet i Bergen. Det er 4 moduler i dette fagtilbudet som hver modul gir 15 studiepoeng ved bestått vurdering. Undervisningstilbudet blir finansiert eksternt, men studiepoeng går til NLA Høgskolen. Det er intern og ekstern sensor. Bergen 10 februar 2016 Lars Steinar Hauge Magister(Dr. filosofi) sign 90

91 Kvalitetsrapport 2015 Gimlekollen: Kommunikasjon og Livssyn NLA Høgskolen Program: Bachelorstudier i kommunikasjon og livssyn Programansvarlig: Margunn Serigstad Dahle Rapporten omfatter kalenderåret 2015 og er delt inn i Resultat og erfaringer, Valg framover og Mål for 2016, i tråd med gjeldende mal. Det henvises også til enkeltrapportene fra emne-ansvarlige. I tillegg til evalueringer på emnenivå i løpet av kalenderåret, utgjør ellers spontane tilbakemeldinger fra studenter og formelle evalueringer fra programrådet, samt drøftinger og egenevalueringer i «faggruppe KL» (gammel term, nå en integrert del av seksjon for kommunikasjon) grunnlaget for denne rapporten. Tre år siden formelt fusjonstidspunkt, bærer rapporten fortsatt preg av en rekke fusjonsrelaterte prosesser, utfordringer og muligheter. Resultat og erfaringer Utdanningsprogrammet kommunikasjon og livssyn (KL), med de to bachelorvariantene kommunikasjon og livssyn med kristen apologetikk (KLA) og kommunikasjon og livssyn med medier (KLM), ble i all hovedsak videreført i Som det fremgår av emnerapportene, ble undervisningen i all hovedsak gjennomført i samsvar med oppsatte planer både vår og høst. Av ressursmessige hensyn var antallet kursdager på enkelte emner noe redusert, slik tilfellet også var i Også i 2015 fikk vi meget gode tilbakemeldinger fra studentene på våre faglige konsepter og vår tette oppfølging, både når det gjelder profil, innhold og relevans. Evalueringene peker gjennomgående på kombinasjonen av teori og praksis og på relevansen i møte med samtidens utfordringer som særlig vesentlige. Problemstillingene som reises i de ulike emnene knyttet til kjerneordene i KL - apologetikk, livssyn, ungdomskultur og medier - oppleves både livsnære, utfordrende og utbytterike. Det internasjonale utblikket og den sterke vektleggingen av veiledning og bruk av oppgaver som vurderingsgrunnlag omtales også i meget positive ordelag. Om en skal bedømme ut fra det forholdsvis høye karakternivået innen KL, synes læringsutbyttet å være stort. På KL104 («Kristent ungdomsarbeid i apologetisk perspektiv») ble det i 2014 foretatt noe mer omfattende justeringer etter erfaringene fra første år, noe som har slått veldig positivt ut for Et nytt emne: KL107 («Kristent ungdomsarbeid i sjelesørgerisk perspektiv») ble godkjent i Lokut høsten 2015, og tilbys fra studieåret Web basert pilot på KL103 («Kristent livssyn i apologetisk perspektiv») ble godt tatt imot våren 2015, og danner dermed et godt utgangspunkt for den videre utviklingen her. På andre emner er det kun foretatt kontinuerlige, mindre justeringer av pensum og undervisningsopplegg. Flere av KL-emnene hadde en oppgang i studenttall i Dette gleder vi oss over, samtidig som det er trist at vi ikke er kommet opp på nivået vi hadde før fusjonen. Dessverre ser vi oss nødt til enda en gang å peke på utfordringene i forhold til markedsføring i den fusjonerte høgskolen (se også nedenfor), da det er grunn til å forklare svingninger i studenttall delvis ut fra dette. De fortsatte økonomiske og personalmessige innstrammingene i kristne organisasjoner og kirkesamfunn, der mange i vår målgruppe erfaringsmessig befinner seg, virker selvsagt også inn, samtidig som antallet lignende tilbud på emne- og bachelornivå har økt betydelig de siste årene, og da med lavere studieavgift enn hos oss. Flesteparten av studentene er på emne-/årsstudium-nivå, mens den typiske bachelorgradstudent fullfører programmet over tid. Konseptet med få kursdager og resten på nett, samt nærheten til 91

92 praksisfeltet, gjør at de fleste som fullfører bachelorvarianten med kristen apologetikk gjør det parallelt med å være i jobb. Det bør også nevnes at denne kombinasjonen av obligatoriske kursdager og nettleksjoner gjør at flere KL-emner er meget relevante også som videreutdanning. Gjeldende organisasjonsstruktur med felles seksjon for kommunikasjon oppleves stadig mer berikende. Ikke minst har utviklingen av MF-oppdraget synliggjort den viktige berøringsflaten mellom KL og fagområdet kommunikasjon og medier. Samtidig er relasjonen KL - journalistikkutdanningen stadig like vesentlig, både i forhold til undervisning, forskning og felles prosjekt, som fagboka Kors på halsen? Innføring i livssynsjournalistikk. Samtidig var også 2015 preget av en betydelig grad av usikkerhet hos oss primære fagpersoner i KL når det gjelder KLs strategiske og faglige plassering som utdanningsprogram i en fusjonert kontekst. Dette har sin bakgrunn i flere forhold: Dels har KL som studium et unikt tverrfaglig preg som ligger mellom mediefag/ kommunikasjon og kristendom / teologi / livssyn. Dels skaper den tydelige institusjonelle prioriteringen av PTL usikkerhet om institusjonens reelle verdsetting av KL, og dette til tross for at studietilbudene ikke kan forstås som konkurrenter. Dels er det et paradoks at KL siden fusjonstidspunktet i stor grad har blitt usynliggjort og fått redusert studenttall. Disse viktige utfordringene er enda ikke løst, men er gjenstand for fortsatt dialog. Det bør ellers understrekes at KL som utdanningsprogram også i 2015 har vært preget av nærheten til randsonevirksomheten Damaris Norge generelt, til trosopplæringsprosjektene «ReliQuiz Konfirmant» (avsluttet sin prosjektperiode i 2015) og «Hvorfor akkurat Jesus?» (prosjektet avsluttes i 2016), samt av sentrale fagpersoners deltakelse i internasjonale nettverk som European Leadership Forum ( og Lausannebevegelsen ( Videre er det et viktig anliggende at KLs faglige særpreg og teologiske identitet gjenspeiles i det nordiske apologetiske tidsskriftet Theofilos, som primært drives av fagfolk knyttet til KL-programmet. Vi har et ønske om at all denne strategiske KL-relaterte FoU- og formidlingsvirksomheten skal komme studentene stadig mer til gode. Når det gjelder kontakt med praksisfeltet ellers, bør relasjonen til Agder- og Telemark bispedømme løftes fram, ikke minst med tanke på at KL fra 2015 også er godkjent som kvalifiserende inn mot menighetspedagogrollen. I tillegg til seminarer og foredrag på arrangement i regi av bispedømmet, arrangerte vi felles fagdag oktober 2015, og planlegger ny i juni Dette illustrerer viktigheten av å ha en regional tilnærming. Valg framover På emnenivået skjer det en kontinuerlig vurdering av behovet både for mindre justeringer og større endringer, på bakgrunn av tett dialog med studenter og mellom kollegaer. I lys av dette er det grunn til å fremheve følgende valg framover: Emner som KL101, KL103, KL104 og KL209 bør vektlegges sterkere som profileringsemner i markedsføringen, da disse emnene fungerer særlig godt som enkeltemner, og dermed som en vei inn i KL. KL107 tilbys høsten 2016, og vil allerede i juni være integrert del i fagdag som skal arrangeres sammen med Agder- og Telemark bispedømme. Dermed økes sannsynligheten for større lokal rekruttering. KL103 er som kjent valgt ut som webpilot for nysatsingen NLA Open College, med oppstart våren Konseptet videreutvikles våren 2016, og danner grunnlag for utviklingen av andre KL-emner som fullstendig webbaserte. Det er ønskelig å etablere ex. phil. og ex. fac så snart som mulig i Kristiansand, med KL / seksjon for kommunikasjon som utgangspunkt men med relevans for alle lokale 92

93 studieprogram og med bruk av nettressurser. I tilknytning til en slik satsing er det også aktuelt å utvikle et nytt engelskspråklig emne med arbeidstittelen «Christian Spirituality in the University Context». Det er behov for å etablere det skisserte emnet KL105 (arbeidstittel: «Medieetikk for kristne medieformidlere»), ikke minst i relasjon til videreutviklingen av varianten kommunikasjon og livssyn med medier (se nedenfor). Det bør vurderes hvorvidt det på kortere eller lengre sikt skal innføres bacheloroppgave (15-20 stp) i KLs utdanningsprogram. Det henvises ellers til emnerapportene fra de emneansvarlige. På bachelornivået står vi overfor flere vesentlige strategiske valg fremover: Bachelorvarianten kommunikasjon og livssyn med kristen apologetikk (KLA) vil videreutvikles som et fullt ut nettbasert engelskspråklig tilbud (med «flipped classroom») fra og med studieåret På grunn av strammere ressursrammer enn først forespeilt, er altså omleggingen forsinket. Et nettbasert tilbud er imidlertid av stor strategisk betydning. Utdanningsprogrammet er unikt for NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, og svarer til sentrale behov i det pluralistiske samfunnet samtidig som det korresponderer med en renessanse for apologetikken både internasjonalt og nasjonalt. En forsiktig omlegging til nettstudium begynte allerede våren 2015, som nevnt ovenfor med KL103 som pilot for NLA Open College-konseptet. Bachelorvarianten kommunikasjon og livssyn med medier (KLM) vil bli relansert og fortsatt være lokalt studium, i nært samspill med KM-studiet og KLs randsonevirksomhet Damaris Norge. Bruk av «Damaris TV»-studio åpner her for mange muligheter. KM-samarbeidet med MF om «Church, Mission and Media» er her svært relevant for videreutviklingen av KLM. Vi ønsker å profilere denne programvarianten som særlig aktuell for formidlere av kristen tro i et pluralistisk mediesamfunn. Det er ønskelig med et konstruktivt faglig samspill mellom KL og PTL i pakt med høringsuttalelsen vi gav allerede høsten Fra KLs perspektiv vil vi her fremheve den strategiske betydningen av et fremtidig gjensidig tilbud av sentrale emner, på tvers av campusene, i pakt med den gode dialogen i tilknytning til fellesmøtet på Fjell-ly februar I en tidligere fase var KL nevnt som aktuell fremtidig leverandør av ett emne i det nye mastertilbudet innenfor KRD/PTL. Parallelt med dette bør det også nevnes at KL for flere år siden ble kontaktet av European Leadership Forum (ELF)-fellesskapet om mulig fremtidig «bestilling» av en «MA in Christian Thought» som ønskelig videreutdanningstilbud for yngre europeiske evangelikale ledere. Så langt er ikke prosessen med ELF kommet videre, pga. manglende «funding». På programnivået fortsatte utrednings- og utviklingsfasen med tanke på veien videre i mer langsiktig perspektiv, både i relasjon til PTL (Sandviken / Staffeldtsgate) og i relasjon til de øvrige kommunikasjons- og mediestudiene på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, uten at en er kommet i mål. I begge relasjonene er det avgjørende viktig å ivareta både KL-programmets faglige og teologiske særpreg (sml. missiologi, apologetikk og praktisk teologi) og dets tverrfaglige karakter (sml. kommunikasjonsteori, livssynskunnskap og livssynsanalyse, samt medieproduksjon). Mål for 2016 I lys av det som er sagt ovenfor, samt tidligere og nåværende strategiprosesser, er det grunn til å framheve følgende mål for KL som program for 2016: Gjennomføre de konkrete tiltak som er skissert ovenfor. 93

94 Aktivere den økende interessen («renessansen») for kristen apologetikk både i internasjonal og norsk kontekst (i og utenfor kirkelig kontekst) til beste for KL-programmet, både når det gjelder profilering, rekruttering, innhold og relevans. Dette skjer i 2016 i tilknytning til en gradvis lansering av NLA Open College (på tross av at søknader om ekstern støtte så langt ikke er innvilget), med fokus på videreutvikling av KLA som nettbasert engelskspråklig tilbud og med KL103 som den første piloten. Dette inkluderer bruk av MOOC. Styrke «mediedimensjonen» på program- og emnenivå i hele KL-programmet, både når det gjelder mediebevisstgjøring, medieanalyse og medieproduksjon. Dette bør sees i nær sammenheng både med videreføringen og videreutviklingen av MF-oppdraget, som jo i realiteten er en versjon av «KLM»-, og med de nære faglige relasjonene til Damaris Norge, Lausanne Media Engagement Network og ELF. Videreutvikle samarbeidet med Damaris Norge som randsonevirksomhet, både som praksisarena (for studenter), som FoU-arena (for vitenskapelig ansatte) og som formidlingsarena (for institusjonen). I 2016 skjer dette ikke minst i tilknytning til siste fase av trosopplæringsprosjektet «Hvorfor akkurat Jesus?» og til samarbeidet med Acta (Normisjon) om ressurser for tweens i Dig Deeper-konseptet. Videreføre samtaler om faglig samspill og samarbeid med PTL (Sandviken / Staffeldtsgate), med utgangspunkt i (1) KLs tilhørighet i seksjon for kommunikasjon, (2) KLs faglige særpreg, (3) KLs teologiske tradisjon og identitet, samt (4) det faktum at både PTL og KL nå er godkjent som kvalifiserende inn mot menighetspedagogrollen. Inkludere målrettet markedsføring for rekruttering både på bachelor- og emnenivå - i samarbeid med informasjonsavdelingen og andre aktuelle program / seksjoner - i arbeidsplanene for KLs fagpersoner. Dette gjelder særlig inn mot sentrale målgrupper i kristen-norge. NLA Mediehøgskolen Gimlekollen , Margunn Serigstad Dahle 94

95 Kvalitetsrapport 2015 Staffeldtsgate: Musikk NLA Høgskolen Staffeldtsgate Program: Musikk Programansvarlig: Ole Kristian Kogstad Rapporten bygger i hovedsak på referat fra møter i programråd, rapport fra programansvarlig fra i fjor og rapportering emne-ansvarlige. Disse rapportene bygger på studentundersøkelser, referat fra møter, emnerapporter og egne vurderinger. Programrådsmedlemmer: Peter Sandwall (seksjonsleder musikk), Tore W. Aas, John Børge Askeland, Vegard Schow, Tove Rustan Skaar (seksjonsleder teologi, til våren 2015), Asbjørg Bryne (programsekretær), Knut Nesse Stavseth (studentrepresentant MML3 v-15), Malin Tolås (studentrepresentant MML2 v-15), Ole Kristian Kogstad, programansvarlig musikk. Det gjøres oppmerksom på at hele høsten 2015 har det manglet studentrepresentasjon på samtlige programrådsmøter. Det har vært et stort savn. De er nå på plass. Studentrådet oppfordres på det sterkeste til å være mye raskere med å ordne dette, da programråd er en av de viktigste fora der studenter har reell påvirkningskraft i forhold til studiene sine. Mål for Sikre og evaluere nye og gamle BA-studieløp kontinuerlig. Erfaringer og evalueringer bør registreres systematisk. Programansvarlig (Kvalitetsleder?). 2. Sikre og evaluere nye årsstudier kontinuerlig. Programansvarlig (Kvalitetsleder?). 3. Evaluere opptaksmodell til BA-studier og nye årsstudier. Programansvarlig/studiekonsulent (AHB) 4. Innkjøp av digitalt kirkeorgel, fullføre MP-lab og utstyre tilleggslokaler for avlastning. Ressursbehov 5. Reorganisere nåværende praksisordning på TL og MML. Arbeidsgruppe 6. Studentrekruttering fra hele Norden, spesielt MML. Seksjonsleder/informasjonskonsulent 7. Økt fokus på studentenes egeninnsats/øving/forberedelse til timene. Program-/emneansvarlige 8. Økt fokus på studentenes ferdigheter innenfor akademisk skriving. Ressursbehov/Seksjonsleder/ Kvalitetsleder 9. Fullføre og videreutvikle studentutveksling for MML og URM (5.sem). Programansvarlig/Seksjonsleder/Leder for internasjonalisering 10. Utviklingsplan for musikk, NLA Programansvarlig 11. Undersøke markedet for videreutdanning i rytmisk kirkemusikk for kantorer og organister. Opprette samarbeidsgruppe mellom NLA, NMH og kirkerådet for en felles strategi for rekruttering og utdanning av kirkemusikere. Programansvarlig/Seksjonsleder/Prorektor for utdanning 12. Fullføre studieplanen for MML4, ny modell. Kvalitetssikre overgang til videre masterstudier (utøvende og vitenskaplige) for studenter som har fullført URM, MML3, MML4. Programansvarlig 13. Kvalitetssikre og evaluere nettsidene for alle musikkstudier. Programansvarlig/-konsulent 14. Finne lokale PPU-tilbud til musikkstudentene våre. Programansvarlig/Prorektor for utdanning 15. Arbeide med supplerende markedsføringsmodeller for musikkstudiene, for eksempel ved sponsing av studentprosjekter av høy kvalitet, mot å få benytte dem i promotering av NLA. Musikkseksjonen og Infoavdelingen. 95

96 16. Fullføre pilotprosjektet for kantorutdanning i MML og evaluere med tanke på permanent opprettelse. Programansvarlig 17. Vurdere videre styrking av musikkstab. Ansettelse av timelærer på permanent basis. Finne/ansette person som kan overta timelæreroppgavene for studiekonsulent (AHB) Prorektor for utdanning? 18. Vurdere nivået på studieavgiftene mer grundig. Programansvarlig/økonomiavd. m.fl. 19. Sikre bedre håndtering av studentevalueringene: At de blir lagt ut i god tid for studentene, at viktigheten av å besvare dem blir tilstrekkelig bekjentgjort og at dataene blir samlet og tilrettelagt på en slik måte at emneansvarlige, programansvarlig og seksjonsleder kan nyttegjøre seg av informasjonen. Kvalitetsleder/Programansvarlig. Resultat og erfaringer Herunder følger resultatene på målene beskrevet ovenfor (i punktvis rekkefølge): 1. I fjor arbeidet vi kontinuerlig med å kvalitetssikre det nye URM-studiet og det reviderte MMLstudiet. Den faglige kvaliteten på undervisningen var under lupen og i noen tilfeller ble undervisningen justert. Undervisningsutstyr ble oppgradert. Kvalitetssikringen har foregått i dialog med studentene, og grep har blitt utført i forhold til faste og tilfeldige evalueringer. URM2 bør følges opp på liknende måte. Kvalitetssikringen av MML har forgått parallelt med det nye URM-studiet. Identitet og danning for musikere (IDAM) i samarbeid med HSM, er under arbeid for bedre tilrettelegging for musikkstudentene i forbindelse med endring av studiepoeng. 2. De nye årsstudiene UML og UMK har hatt en tett oppfølging. Betydelige endringer er blitt utført ettersom behov er blitt oppdaget, og begge studieplaner er oppgradert og forbedret med bl.a. nytt musikkteoriemne, utvidet låtskrivingsemne og fjerning av et emne som stilte for høye forkunnskaper til årsstudentene på UML. Endringene ble godkjent i Lokut og begge årsstudiene er betydelig forbedret, klare til høsten Vi mottok også uoppfordret et brev fra årsstudentene på UML der de pekte på hva som var bra og hva som kunne forbedres. Programansvarlig skrev et hyggelig svar til alle studentene som hadde signert brevet. Brevet ble tatt opp i seksjon og program, og aktuelle lærere var med i prosessen. På grunn av en utsettelse i Lokut, fikk vi utrettet en viktig endring til som ble påpekt i brevet. Enkelte emner har fortsatt et uutnyttet potensiale, særlig Korledelsesemnene. Dette er nå i en prosess, der det samarbeides med eksterne kor, kirker og skoler. UMK s lave søkertall i fjor, krever en kraftigere profilering av studiet. Dette er nå en del av prosessen. Årsstudiene er designet med tanke om en mulighet til prøvespill på MML2. Det er med glede at vi registrerer en liten interesse for dette fra begge årsstudier. Interessen er størst fra UMK. 3. Den nye opptaksmodellen til BA URM og BA MML-studiene har ført til et jevner og høyere faglig nivå på bachelorgradene våre. Dette er svært positivt både faglig sett og for studentmiljøet. Vi er også bedre rustet i møte med videreutdanning, noe som kommer til syne i NMH s uventede interesse for å vurdere å kunne tilby PPU til våre studenter. Nye og gamle studieplaner er oversendt til vurdering hos dem. Årsstudentene UMK og UML er tatt opp via SO. De har hatt et svært sprikende musikkteoretisk nivå. Dette har vært medvirkende til noen av endringene i studieplanene, men det er ikke nødvendigvis 96

97 problematisk at ferdighetene for årsstudentene er annerledes en BA-studentene. I de fleste emnene holdes de adskilt. Vi er i stand til å møte et annet marked med årsstudietilbudene. 4. Digitalt kirkeorgel av typen Johannus Ecclesia, 43 stemmer 3 manualer er kjøpt inn og er i flittig bruk. Et stort behov er møtt, og vi har for første gang kunnet tilby kantorutdanningen vår offentlig. Oppgradering av musikkproduksjonslab en med maskiner, lydkort og software er utført og blir kvalitetssikret og holdt tak i av Vegard Schow (emneansvarlig for Musikkproduksjon) som har vedlikeholdsansvar for lab en i sin stilling. Han har også initiert ominnredning av et gammelt datarom til et ministudio som ble en nødvendighet da vi fikk så mange søkere til UML. Det legges i tillegg til rette for innspillingceller på to av øvecellene. Utstyr til dette er delvis innkjøpt, resten er lagt inn i investeringsbudsjett for Arbeidet med reorganisere nåværende praksisordning på TL og MML er nå i en prosess i forbindelse med at TL byttes ut med PTL på Staffeldtsgate. Praksisansvarlig for MML er på plass.. 6. Studentrekruttering fra hele Norden til MML er fulgt opp av informasjonsavdelingen bl.a. ved Facebook-annonser. Søkningen til MML er fortsatt liten, og vi arbeider med å spisse profilen på BA MML. Stephen Reid, Knut Tveitereid er med programansvarlig for musikk i prosessen for PTL/KRLEemner og program for musikk jobber med musikkemner og helheten på dette studieløpet. I tillegg samarbeides det på tvers med andre kirkemusikkutdanninger i Norge og med kirkerådet. Vi har foreløpig ingen oversikt over andelen søkere fra andre nordiske land. 7. Det er blitt et økt fokus på studentenes egeninnsats/øving/forberedelse til timene, særlig merkes dette på bruken av øvingsceller, musikkproduksjonsrom, studio og band/komprom. 8. Vi har ikke prioritert målet med økt fokus på studentenes ferdigheter innenfor akademisk skriving. Målet videreføres til neste år og legges større vekt på. 9. Fullføre og videreutvikle studentutveksling for MML og URM (5.sem). Vi har kommet et godt stykke videre på dette punktet, ved å avlegge besøk på BIOLA (Bible Institute of Los Angeles, USA) i september 2014, Calvin College (Grand Rapids, MI, USA) i januar 2014 og 2015 og North Park University (Chicago, USA) i februar 2014 og På Calvin og North Park foreligger det kontrakt allerede, og gjennom møtene er det knyttet gode kontakter og relasjoner. Høsten 2015 besøkte vi North Park (3 lærere og 24 studenter) og vi hadde en hel dag der. De ønsker oss velkommen! Det gjenstår å avlegge et besøk på Mykane Yesu i Etiopia for å sjekke den faglige kvaliteten og relevansen ved deres studier (5-årig BA i Jazz), og våre kontakter på BIOLA må formaliseres i en utvekslingsavtale på institusjonsnivå før vi kommer videre. 10. Utvikingsplan for musikk, NLA 2020 er under stadig utvikling. Høsten 2015 startet vi opp årsstudiene UML og UMK med gode resultater. Det blir spennende å se hvordan interessen for disse utvikler seg og hvor stort markedet for disse er på sikt, og hvordan de eventuelt vil fungere som et eventuelt 2.år i PTL. Det er åpnet for 10 studenter på hvert årsstudium. Neste skritt i utviklingsprosessen blir å utvikle etterutdanningstilbud i rytmisk kirkemusikk (60 sp deltid). Vi vil ikke forhaste oss i denne prosessen, men foreslår å gjøre dette i tett samarbeid med NMH og Kirkerådet. Vi trenger også tid til å sikre funksjonalitet, stabilitet og kvalitet i alle nye pågående studier, og sørge for tilstrekkelig markedsføring og oppfølging av disse. Neste mål blir å se på 97

98 muligheten av å tilby masterutdanning, både rytmisk utøvende og MML er aktuelle. Hele musikkseksjonen (5 lærere) arbeider for tiden med opprykk. 11. Vi har arbeidet med å evaluere og kvalitetssikre reglement og praktisering for fravær/arbeidskrav. 12. Studieplanen for MML4, ny modell er nesten ferdig. Kvalitetssikring av overganger til videre masterstudier er bl.a. gjort ved et møter med institutt for musikkvitenskap på Universitetet i Oslo den 15/ Der ble det klart at overgang til master i m.v. fra MML4 er i orden som før (krever god C i snitt), men med små justeringer vil det også være mulig å søke master etter URM3 og MML3. For URM3 og MML3 handler det om å ha musikktenkning (10 sp) i tillegg til fullført BA. Vi tar sikte på å legge emnet inn som valgemne på MML3 i revidert utgave h Vi har kvalitetssikret og evaluert nettsidene for UML, UMK, URM- og MML-studiet, men en del gjenstår. Prosessen vil pågå videre. 14. Siden det ikke ble PPU i Staffeldtsgate for musikkstudentene våre studieåret 2015/16, har HIT og UIO (deltid over tre semestre fra v16) vært de mest aktuelle alternativene. Vi avventer fortsatt svar fra NMH. To-faglig PPU er nå ikke lenger en mulighet for MML-studentene, da det er kommet krav om master. Unntak for utøvende kunstfag, så studenter fra våre to BA-studier vil fortsatt kunne ta PPU. 15. Markedsføring og informasjon om musikkstudiet er blir godt tatt hånd om av informasjonsavdelingen. Seksjon og program må fortsette å spisse formuleringene. Mer faglig beskrivelse og mindre skryt av oss selv, kan gi nettsidene er mer seriøst preg hjelpe oss til å nå riktige målgrupper på en bedre måte. 16. Pilotprosjektet for kantorutdanning i MML går mot slutten. F.o.m. høsten 2016 tar vi inn søkere til kantorutdanning gjennom 4 år på MML. Kirkerådet har bekreftet godkjenningen fra Vurdere styrking av musikkstab. Vegard Schow s 40% stilling ble øket til 60% fast, 80% for inneværende år, inkludert 18% FoU. Dette er svært gledelig og var en nødvendighet for å få en stabil lærerstab rundt krevende emner og vedlikehold og ettersyn av studio og innspillingsrom- og fasciliteter. Vi er også svært glade for at Agata er tilbake og at hun har overtatt timelæreroppgavene for studiekonsulent (AHB). Hun utfører dette på en utmerket måte. 18. Vurdering av nivået på studieavgiftene er et komplekst regnestykke. I 2015 har vi arbeidet grundig med detaljerte beregninger å hva de enkelte studier og emner koster. Det er så langt ingen grunn til å heve studieavgiftene så lenge vi driver så sparsommelig som vi gjør nå. Vi har arbeidet med begrunnelsene for nivåforskjellen mellom URM og MML, og vi har laget en skriftlig begrunnelse. Vi kommer ikke til å gjøre endring på dette før ny MML er klar i Mål for 2015 som ikke ble oppfylt Mål knyttet til endring av praksisordning, økt rekruttering fra hele Norden til MML var ikke blitt oppfylt så langt vi kan se. PPU, rekruttering, internasjonalisering, og arbeidet med utviklingsavtaler må følges tett opp videre. Det er også investeringer som var ønsket utført i 2015 som ikke er blitt utført på grunn av sparing og utgiftsstopp. Disse er overført til busjett for

99 SØKERTALL I g 2013 har MML-opptaket vært gjennomført via SO (samordnet opptak). Om det har vært positivt eller negativt i forhold til tidligere ordning er vanskelig å si. Andre faktorer kan gi større utslag enn det, f.eks. PR. I følge grafene kan SO tolkes som en negativ ordning for MML. SO har vært unaturlig i og med at de fleste andre opptak til studier i utøvende musikk i Norge skjer lokalt. 99

100 BA URM og MML (lokal opptaksprøve): Førsteprioritetssøkere ca. én uke før fristen, andreprioritetssøkere i parentes: 2014: Søkere pr 8/4: URM1: 33 MML1: 10 (Søknadsfrist 15/4). 2015: Søkere pr 26/1: URM1: 43 (+2) MML1: 13 (+11) Søknadsfrist 1/ : Søkere pr 26/1: URM1: 49 (+1) MML1: 6 (+9) Søknadsfrist 1/ : Søkere pr 29/1: URM1: 51 (+3) MML1: 11 (+10) Søknadsfrist 1/2. ÅRSSTUDIENE UMK og UML (Samordna opptak pr. frist): 2015: Søkere til UML: 134, 38 førsteprioritetssøkere. 2015: Søkere til UMK: 22, 6 førsteprioritetssøkere. (Planlagte studieplasser var 10 for begge årsstudier) STUDENTTALL FOR DE FEM SISTE ÅRENE, BEREGNE PÅ HØSTSEMESTERET MML1: 2015 (2014/2013/2012/2011/2010 i parentes): 10 ( 8/34/45/41/49) MML2: 2015 (2014/2013/2012/2011/2010 i parentes): 6 (29/28/24/35/26) MML3: 2015 (2014/2013/2012/2011/2010 i parentes): 28 (20/22/35/21/18) MML4: 2015 (2014/2013/2012/2011/2010 i parentes): 15 (14/23/14/14/16) URM1: 2015 (Nyoppstartet høsten 2014): 12 (14) URM2: 2015 (Nyoppstartet høsten 2015): 10 UMK: 2015 (Nyoppstartet høsten 2015): 3 UML: 2015 (Nyoppstartet høsten 2015): 14 Totalt på musikk: 2015/2014/2013/2012/2011/2010: 98 / 85 / 107 / 118 / 111 / 109 Ut av studenttallene kan vi lese at opptaket til første året (MML1 + URM1) er gått ytterligere ned fra 2013 til Årsaken til det er sammensatt av bl.a.: 1, Generelt synkende interesse i Norge for kunstneriske studier: Registrerte 1.årsstudenter fra 2010 til 2014: 49, 41, 45, 34, 22. Men den synkende trenden for våre musikkstudier ser ut til å snu for 2015, da søkertallet ved fristen for førsteopptaket er øket med ca. 20 studenter. 2, Omlegging av opptaksordning fra innsendt attestert teoritest og demo (lydfil) av hoved- og biinstrument, til lokalt prøvespill. Den faglige lista er blitt høyere, og kanskje har geografisk avstand til prøvespill vært et hinder for noen få. (Opprettelse av årsstudier via samordnet opptak med innsending av attester/lydopptak f.o.m. høsten 2015 er et grep vi har tatt for å imøtekomme dette). STUDENTEVALUERINGER, FORBEHOLD OG AVVIK Kommentarer som går på spesifikke emner er i stor grad overlatt til emneansvarlig, og vil bli arbeidet med på det nivået. Det bør nevnes at ikke alle studentevalueringer var tilgjengelig for de emneansvarlige da deres rapporter ble skrevet. Emneansvarlige implementerer resultatene fra studentevalueringene i svært ulik grad. Svarprosenten fra studentene har dette året så liten at det knapt finnes noen grunn til å benytte de som datagrunnlag, se nedenfor: 100

101 Antall respondenter Evalueringsrapport for Musikkemner høsten 2015 Arr III 4 EnsLed gml 2 Geh akk og imp 1 KoralHarm 1 KorLed II 5 LitHymn 4 MetSamsEns 4 MusProd Ia 3,0 MusTenkn 2 GTP 0 MusHist I 0 MusProd 1b 0 PopMusHist 0 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Respons % Vi har spurt studentrepresentanter Antall om respondenter hva som kan gjøres, og de mener at det har vært mangel på informasjon eller informasjonen har befunnet seg på steder de ikke leter (Itslearning): Muntlig oppfordring på timer kombinert med epost der linken ligger vedlagt vil hjelpe mye. En liten kuriositet, se tabell til høyre: De få som har svart på evalueringen sier om seg selv at de har vær på så å si all undervisning. Det er altså de pliktoppfyllende som har besvart evalueringene. Da har vi grunn til å tro at de svarene som er gitt i evalueringene er svar fra studenter som i kraft av sin fysiske tilstedeværelse har et godt grunnlag for å uttale seg om undervisningen. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 I hvor stor grad har du vært til stede på undervisningen? Studentevalueringene for høsten 2015 er blitt presentert på en tydelig og tilgjengelig måte. Resultatene av evalueringene våren 2015 er det mye mer krevende å forholde seg til da de kun finnes som råmateriale, og er av derfor av de fleste lærerne ikke benyttet i emnerapportene. Langt fra alle rapportene fra emneansvarlige var kommet inn da programrapporten ble skrevet, selv om programansvarlig ventet helt til frist med å levere den. Vi har imidlertid på programnivå arbeidet godt både med evalueringer vi har mottatt tidligere år, og med innspill som har kommet underveis i studieåret. Spesielt bør det trekkes frem at opprettelsen av studieløpene UML og UMK og forbedring av disse er resultater av systematisk arbeid med økonomi, emnesammensetning, faglige og markedsmessige vurderinger, konkrete innspill fra 101

102 studenter og lærere og effektiv behandling av disse. GENERELLE KOMMENTARER FRA STUDENTENE (Relevante poenger fra tidligere år er tatt med) Kvaliteten vurderes som jevnt god til svært god. Studentene virker generelt svært motiverte for studiet. Studentmiljø, studietur til USA, samt lærernes dyktighet og evne til å se den enkelte student trekkes frem som positivt i evalueringer. Studenter påpeker det positive ved at lærerne er tilgjengelige og engasjerte, og de føler seg trygge på at de kan på faglig hjelp og veiledning. Klassemiljøet har vært bra, skolen er liten nok til at man blir kjent med hverandre i klassen. Lærerne, skolens beliggenhet, andaktslivet, det sosiale miljøet, hver elevs synlighet, bra balanse mellom praktiske og teoretiske fag. Studenter fra MML3 og 4 påpeker at det først er nå etter tre år de ser helheten i studiet og det endelige målet med en helhetlig menighetsmusikerutdannelse og føler seg godt utrustet som kristen musiker. Som forslag til forbedringer nevnes mer inspirerende øvingsmuligheter, flere øvingsrom (noen øvingsrom kan ikke benyttes i eksamensperioder. Noen rom krever utstyrsmessige oppgraderinger for å kunne fungere tilfredsstillende. Andre rom fungere godt. Noen emner er i ubalanse mellom faglighet/akademia og forkynnelse/åndelig oppbyggelse. Skolen bør være strengere og mer konsekvent i behandling av for mye fravær/ikke-leverte oppgaver i tide. Studenter påpeker det positive ved at det er bra læremiljø, høy faglig kvalitet (musikkfagene er fremhevet), frihet til å velge retning og fokus på MML4 (der vi i år åpnet for ekstra mange valgemner), den brede kompetansen man får, stor variasjon av undervisningsformer og emner, dyktige forelesere og instrumentallærere. (Med PPU-tilbud ville totalkarakteren på studieløpet vært hevet fra B til A, skrev en student i 2014) Det bør nevnes at en av responsen på ny MML er at det fortsatt er for mange og krevende emner i dette studiet og at det er et sterkt savn at det ikke lenger er valgemner i musikk innenfor BA MML. Det er kun valgemner i påbygningsåret MML4 (20sp). (I gammel modell MML var det 5sp valgemner på MML2 og 3, samt 10sp på MML4. Vi kommer til å legge inn valgemner i forbindelse med prosessen der TL-emner skal erstattes av PTL-emner (gjeldende fra H-2017). Som en foreløpig ordning har vi søkt om å gjøre Musikkproduksjon Ib (5sp) om til valemne (MML3), og håper å få dette godkjent. ØKONOMI. For flere detaljer, se ressursplan 15/16 og budsjettforslag musikk 2016 v3 (27/1-2016) Musikkutdanningen ved Staffeldtsgate er blant de mest kostbare utdanningene ved NLA. Mange emner med små grupper, individualundervisning, store krav til lokaliteter og utstyr koster. Samtidig er inntjeningen stor, høy studieavgift på mange studenter og høy inntjening på studiepoengsproduksjon. Det er arbeidet mye med å få oversikt over inntekter og utgifter, og det viser seg at musikkstudiene er blant de som er bærekraftige ved NLA. For studieåret 2015/16 vil studieavgiften alene utgjøre ,- dersom alle studentene fullfører våren Dette dekker så vidt vi kan se alle lærerutgifter, både timelærere og fastansatte, inkludert feriepenger og arbeidsgiveravgift. I tillegg kan vi grovt beregne ca. 5. millioner i studiepoengsproduksjon. Etter 102

103 fratrekk av investeringer og resten av programbudsjettet er resultatet på ca. 4.millioner i overskudd før andel av administrativt personale, husleie og andre fellesutfgifter er trukket fra. I forbindelse med opprettelsen av URM, ble for et par år siden arbeidet med å alle emner som finnes på URM primærtilknytning til URM siden URM som utøvende musikkstudier har fått kategori B. Tidligere var det kun MML4 som genererte til kategori B ved Staffeldtsgate. Dersom man beregner gjennomføringen av musikkemner utfra deres primærtilknytning, vil studieåret 2015/2016 generere over 8 millioner som vil komme til inntekt to år frem i tid. FoU% for faste musikklærere er øket med samlet 44% for inneværende studieår. Dette er gledelig og er en viktig faktor for opprykkprosessen som nesten hele seksjonen er involvert i. Dette har ført til økt benyttelse av timelærere. Samtidig har timelærerne får en kraftig oppjustering av sin lønn. Programbudsjettet er derfor kraftig overskredet. Økning i inntekt fra studieavgift i forhold til forrige studieår (14 flere studenter) dekker inn dette gapet med god margin. I hele 2014 og 2015 har vi vært nøye med å benytte hele arbeidspotensialet til alle fastansatte (liten/ingen resttimer). Det er søkt om midler til innkjøp av utstyr til drøyt pr år i et par år fremover. Dette er i versjon 3 øket til ,- for 2016 og ,- pr. år videre. Musikk trenger også noe mer ressurser på administrasjon. Det jobbes med å fastansette noen timelærere i mindre stillinger. I KORTE TREKK FRA EMNERAPPORTER Arrangering I og II: (revidert) Utfordringer i musikkteoretisk nivå hos årsstudenter. F.o.m. høsten blir nytt emne Arrangering III: (Strykekvartett). Ikke mottatt emnerapport. Fra 2014: Emnet er nødvendig og utviklende. Arrangering IV: (Strykekvartett). Ikke mottatt emnerapport Bi-piano I: Stud.evalueringer ikke tilgjengelig fra v-15. Emnet ser ut til å fungere godt. En del videoundervining. Bi-piano II: Ikke mottatt emnerapport som i fjor. Bi-sang I: Fungerer godt. Grupper gir mulighet for koring og samspill, men mindre til til indiv. tilbakemelding. Bi-sang II: Som over, emnet fungerer godt. Ensembleledelse: Ikke mottatt emnerapport (Utgående emne) Klassisk forum: Endelig orgel på skolen!! Ønsker også å konsentrere timene enda bedre, f.eks. kjøre noen halvdagsseminarer, kapellet eller Røa kirke (bruke det store orgelet). Planene for v-2016 er å ha lunsjkonsert før påske med pasjonsmusikk, samt prøvekonserter for de fire eksamenskandidatene i slutten av mai. Studentene viser stort engasjement og innsatsvilje. Utrolig positive. Alle 7 studentene er flinke til å støtte hverandre, og miljøet i gruppa er godt. Korledelse I: Emnet er ikke gjennomført i år Korledelse II: Ikke mottatt emnerapport Liturgikk og hymnologi: Varierende interesse blant studentene, men seriøse med bra resultat. Tungt fag for noen med all pensumlitteratur på engelsk. Variasjon i undervisningsform, dvs forelesning, lytteeksempler fra CD, DVD og nettet, noteeksempler, synging, samtaler. Et tungtveiende fag som omfatter all kristen sang, dvs kirkens sang under 2000 år. Umulig å dekke alt. Et ønske er å få flere timer for å få mulighet til å analysere det vi lytter til og leser fra noter. Ellers fungerer timene best der de nå er i Aud 2 med fullt utstyr. Musikkproduksjon Ia: Høsten 2015 gjennomførste vi to grupper med UML i MP1a. Dette har fungert bra. God motivasjon for å spille inn egne låter. Som alltid er forkunnskapene forskjellige. Noen av innspillingene har vært første-reis, mens andre har holdt et meget høyt nivå. Studentene opplever faget som relevant og er 103

104 skuffet over å ikke ha mulighet til å ta MP1b. Musiker-nivået er mer variabelt enn på URM (som naturlig er), men noen har levert produksjoner på høyt nivå som det kan være vi får høre i riksdekkende kanaler snart Vi får se. Musikkproduksjon Ib: Studentene har gjennomgående hatt god innstilling og som ifjor endt opp med å levere kreative produksjoner med bra nivå. Faget nyter godt av at det er høyt nivå på musikerne slik at det er lett å få til innspillinger med gode musikere. Dette gjelder komp-instrumenter og vokal. I tillegg til opptak med kompinstrumenter fikk vi gjort en session med strykeopptak. Det var hovedsakelig med tanke på MML3 som har strykearrangering, men det var også lærerikt for URM. Utstyr har stort sett fungert bra i store studio, bortsett fra en preamp som har vært uten phantom. Rett før studiostart bygget / dempet vi datarommet slik at dette kunne fungere som opptaksrom og miksesuite. Det fungerer bra, men bør ha noen videre oppgraderinger i form av studiobord/pult. Vi har også dempet øverom i kjeller og studentene kan gjøre vokalopptak der. I tillegg har vi supplert noe utstyr. Videre tekniske oppgraderinger / vedlikehold er det nå en plan for og en student har fått medansvar for drift noe som er veldig positivt. Vi håper dette vil fungere bra. Fra fjorårsrapporten: Selve innspillingsrommet i studio bør i løpet av 2016 oppgraderes / shines slik at det ikke ser så slitt ut. Piano i studio må stemmes jevnlig og alltid stemmes dagen før eksamen i MP1b og MP2. Interpretasjon: Opplever at høgtalerne i konsertsalen spiller mer og mer nasalt. Hadde også vært fint med en fast scene og et akustisk piano. Det begrenser litt stilarter uten. Det som er viktig er at MML og URM kjører interpret sammen. Opplever at det har fungert fint nå i høst. Gehør I: Ikke mottatt emnerapport Gehør II: Gruppestørrelsen har stor betydning. Max 8 pr. gruppe Gehørbasert akkompagnement og impr. I: Emnet er populært, men bør nivådeles bedre. Flere kjente sanger. Gehørbasert akk.t og impr. II: Populært og relevant emne. Studentene savner flere pop-låter i pensum. Gudstjenestepraksis I: Ny metodikk som er mer konkret og delvis basert på videoundervisning. Viktig at studentene får mer ansvar i sang og salmevalg i praksismenighetene. Bekjentgjort i mail til menighetene. Gudstjenestepraksis II: Emnet bygger på en dialog læreren/klassen om aktuelle spørsmål som boken The Heart of The Artist stiller. Det varierer fra år til år i hvilken grad studentene er motiverte. Høsten 2015 var et bra år med god respons fra de fleste. Lærerikt. Rommet er viktig for å tilrettelegge en samtale. Bra å unngå forelesningslokaler som Aud1 og Aud2 og prøve å finne en løsning der en klasse for plass i et annet rom. Improvisasjon: Ofte personer som ikke har mye erfaring med improvisasjon som velger det. De som har erfaring velger det i større grad inn i samspill. Men nyttig for de som har det. Gjør det at vi får jobbe godt i gruppa. Vi kjører det ganske likt. Høsten: en gruppe på bare to studenter, men de er erfarne improvisatører og jeg er med å spille med dem. Dette gjør at det blir noe mer knyttet opp til låter enn det vi har gjort før. Metodisk samspill: Ikke mottatt emnerapport (Utgående emne) Musikkhistorie I: Ikke mottatt emnerapport Musikkhistorie II: Ikke mottatt emnerapport Musikktenkning: Møte med studenter/institusjon, utelukkende positivt! Interesserte stud. og ryddige forhold. Popmusikkhistorie: Pensum «WOW! 520 sider. Satt av 8 ganger a 2 undervisningstimer. Timene er forelesninger og avspilling av relevante musikk-eksempler. Studentene virker interesserte og jeg mener de forstår at emnet er relevant. Deres forkunnskaper er svært varierende. De har god oversikt over nyere populærmusikk og har sine favorittområder. De fleste av dem ser ikke sammenhengene og linjene i historien særlig de lange linjene, men også de mer detaljerte. På grunn av dette velger jeg å legge vekt på eldre populærmusikk (fra ca 1890 ca 1975, med størst fokus på siste halvdel av denne perioden). Ut fra en nøktern pedagogisk vurdering, skulle jeg gjerne ha sett at emnet hadde flere forelesninger, slik at jeg kunne utvide tidsepoken til å gjelde fram til millenniums-skiftet. Dette ville kreve en utvidelse på omtrent 50%. Samspill (obl.) I og II: MML3 og 4; gammel ordn. der samspill er eget emne. Opplevde det ble gjennomført på en grei måte. Mye arbeid med å finne meningsfylte samspill. Det var mange som valgte små grupper, det gjorde at det ble lite samspill tid på hver gruppe (2,5 timer pr. stud). Jeg opplever at måten samspill blir gjennomført på i den nye ordningen ivaretar de manglene som er i den gamle ordning. Jeg har vært mer aktivt inne for å sette sammen større band. De som ikke har tatt initiativ har blitt plassert i grupper. 104

105 Samspill valgemne: Ikke mottatt emnerapport PRAKSIS MML1 og MML2 har obligatorisk praksis i tre uker (112,5t som tilsvarer 4,5 sp pr år). Uke 4-6 er også i 2016 satt av til denne praksisen, men det er også mulig for studentene å gjennomføre langsgående praksis. Praksis på MML1 har til nå vært styrt/ledet av skolen, på MML2 har studentene i større grad måttet finn praksis selv. Praksisen skal inneholde relevante erfaringer innen musikk/menighet/ledelse. Dette kan separeres mellom årene. Praksis stjeler i praksis () ca. 2 timers arbeidstid pr studiepoeng fra alle emner på MML1 og 2. Praksisordningen var til revisjon v- 2014, men er fortsatt ikke endret. Linda Kristengård Skyttemyr (lærer i gehør I) er fungerende praksisleder på timebasis. SAMARBEID Programansvarlig og studieadministrasjonen samarbeider tett, og jeg opplever at ordningen med forankring av ansvar for oppfølging av ulike sider ved MML/URM/UML/UMK fungerer godt. Det kan i noen tilfeller bli enda tydeligere hvem som har ansvar for ulike initiativ og hvem som har ansvar for å følge opp. Samarbeidet i musikkseksjonen er svært godt, med mange god visjoner, men også i kombinasjon med en god porsjon gjennomføringsevne. FAGLIGE RESULTATER Programansvarlig har p.t. ikke tilgang til alle karakterutskrifter. Dette kan frembringes hvis ønskelig. Valg framover 2015 har vært et år med mye fokus på gjennomføringen og kontinuerlig evaluering av nye årsstudier studieløp UML og UMK, og revidering av disse. Ny MML står fortsatt under lupen, samt parallellkjøring med gammel modell (for MML3 og 4). For 2016 vil det prioriteres arbeid med revidering av MML: TL-emner går ut og skal erstattes, samtidig må MML s profil styrkes både som utøvende studium, spissing mot kirke og korvirksomhet. Eget MML-kor vil opprettes fra høsten Arbeidet med kurs/videreutdanning for kantorer og organister står for tur. Ny MML4 er klar for Lokut. Masterstudier i musikk følger etter dette, derfor vil 2016 bli tid for arbeid med opprykk på seksjonen. Det komer derfor godt med at FoU er øket med 44% på seksjonen i Ansettelse av noen timelærere i 20% stillinger vil sannsynligvis også gjennomføres i Mål for Sikre og evaluere nye og gamle BA-studieløp kontinuerlig. Erfaringer og evalueringer bør registreres systematisk. Programansvarlig (Kvalitetsleder?). 2. Sikre og evaluere nye årsstudier kontinuerlig. Programansvarlig (Kvalitetsleder?). 3. Gjennomføre søknadsprosedyrer for opprykk av minimum 4 personer på seksjonen bl.a. med tanke på å kunne arbeide med utvikling av masterstudier i musikk. 105

106 4. Nødvendig oppgradering av lydanlegg i konsertsal, utskifting av defekte keyboards/digitalpianoer, vedlikehold, stemming og oppgradering av pianopark, behov, oppgraderinger og vedlikehold av musikkproduksjonsrom, innspilingceller og studio m.m. Ressursbehov 5. Reorganisere nåværende praksisordning på TL og MML, våren Arbeidsgruppe 6. Studentrekruttering fra hele Norden, spesielt MML. Seksjonsleder/informasjonskonsulent 7. Økt fokus på studentenes egeninnsats/øving/forberedelse til timene. Program-/emneansvarlige 8. Økt fokus på studentenes ferdigheter innenfor akademisk skriving. Ressursbehov/Kvalitetsleder 9. Fullføre og videreutvikle studentutveksling for MML og URM (5.sem). Programansvarlig/Seksjonsleder/Leder for internasjonalisering 10. Utviklingsplan for musikk, NLA 2020: Videreutdanning- og masterstudier. Programansvarlig 11. Utvikle kurs og videreutdanning i rytmisk kirkemusikk for kantorer og organister. Benytte eksisterende samarbeid mellom NLA, NMH KUN, UiA og UiS, initiert av kirkerådet for en felles strategi for rekruttering og utdanning av kirkemusikere. Prog.ansv./Seksj.led./Prorekt. utd. 12. Fullføre studieplanen for MML4, ny modell. Kvalitetssikre overgang til videre masterstudier (utøvende og vitenskaplige) for studenter som har fullført URM, MML3, MML4. Programansvarlig 13. Kvalitetssikre og evaluere nettsidene for alle musikkstudier. Programansvarlig/markedskonsulent 14. Finne lokale PPU-tilbud til musikkstudentene våre. Programansvarlig/Prorektor for utdanning 15. Arbeide med supplerende markedsføringsmodeller for musikkstudiene, for eksempel ved sponsing av studentprosjekter av høy kvalitet, mot å få benytte dem i promotering av NLA. Musikkseksjonen og Infoavdelingen. 16. Fokusere på styrking av rekruttering til MML, både rytmisk og klassisk, bedre og mer presis info til rytmiske søkere, samt satsning på strykekvartett og kantorutdannelsen. 17. Vurdere videre styrking av musikkstab. Ansettelse av timelærer på permanent basis i 20% stillinger. Lage utkast til stillingsutlysninger. Seksjonsleder/Prorektor for utdanning. 18. Fortsette arbeidet for å få helhetlig økonomisk oversikt. Programansvarlig/økonomiavd. m.fl. 19. Sikre bedre bekjentgjøring og håndtering av studentevalueringene: At de blir lagt ut i god tid for studentene, at viktigheten av å besvare dem blir tilstrekkelig bekjentgjort og at dataene blir samlet og tilrettelagt på en slik måte at emneansvarlige, programansvarlig og seksjonsleder kan nyttegjøre seg av informasjonen. Kvalitetsleder/Programansvarlig. NLA Høgskolen Staffeldtsgate, Oslo, 31. januar 2016, 106