Tilrådning til Miljødirektoratet. Verneplan for skog. Verneforslag for Storås og Spirås naturreservat i Sandefjord kommune

Transkript

1 Tilrådning til Miljødirektoratet Verneplan for skog Verneforslag for Storås og Spirås naturreservat i Sandefjord kommune Mars 2017 Fylkesmannen i Vestfold Telefon: Postadresse: Besøksadresse: Telefaks: Postboks 2076 Statens Park - Hus I E-post: fmvepost@fylkesmannen.no 3103 Tønsberg Anton Jenssens gate 4 Orgnr

2 1 Verneforslag Fylkesmannen i Vestfold legger med dette fram forslag om vern av arealer på privat grunn i Andebu, i Sandefjord kommune. Syv skogeiere har tilbudt areal til frivillig vern som naturreservat. Området som foreslås vernet er: Storås og Spirås naturreservat, ca. 850 dekar Berørte eiendommer: Sandefjord kommune (tidligere Andebu), gbnr. 285/2, 285/4, 285/5, 285/7, 287/2,10, 292/1,6 og 292/10. Inne i området, ved Mellomåsen, ligger det en eiendom med hytte (gbnr. 292/13) som er holdt utenfor vernet. 2 Lovgrunnlag Området foreslås vernet som naturreservat i medhold av lov av 19. juni nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Generelle mål for områdevern følger av naturmangfoldlovens 33. Formålet med det enkelte verneområdet må beskrives konkret og knyttes opp mot vilkårene som gjelder for den aktuelle vernekategori. Naturreservat er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldlovens 37, som lyder slik: «Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt naturtype, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfoldet, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel.» 3 Vurdering i forhold til naturmangfoldlovens kapittel II De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet. Fylkesmannen har gjort følgende vurderinger; 2

3 Kunnskapsgrunnlaget 8 Gjennom BioFokus- rapport 2016 foreligger det god dokumentasjon av naturtyper og verneverdier i området, jf. NARIN- databasen: Det er i tillegg gjort skogregistreringer som grunnlag for avtale med skogeierne. Føre- var- prinsippet 9 Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig i denne saken, slik at det er liten fare for at vernet vil ha ukjente konsekvenser for naturverdiene. Det er normalt lite behov for skjøtsel for å opprettholde verneverdiene i denne typen verneområder, men dette må vurderes fortløpende. Restriksjonene som innføres med vernevedtaket vil bidra til å bevare naturverdiene. Den bruken som tillates vil etter Fylkesmannens mening ha liten negativ innvirkning på disse. Det er bl.a. ikke gitt generelt unntak for beiting i forskriften, men det er åpnet opp for beiting etter søknad. Da kan Fylkesmannen vurdere tiltaket, og sette enkelte vilkår for eksempel til type dyr og antall (beitepress). Området har ikke hatt kontinuitet i beiting og det vil ikke åpnes opp for en (ny) beitepraksis i området som kan gå ut over verneverdiene. Eventuell beiting i området må også godkjennes av grunneier. Økosystemtilnærming og samlet belastning 10 Vernevedtak kan i enkelte tilfeller føre til økt bruk av området til naturopplevelse og undervisning, men vi mener at dette ikke vil ha vesentlig betydning så lenge vernet følges opp med nødvendig oppsyn og informasjon. Gjennom verneforskriften reguleres aktivitet i området slik at det ikke åpnes opp for tiltak som kan forringe verneformålet. Forskriften åpner kun for tiltak som normalt ikke vil gi negativ påvirkning på reservatet. Dette vil også følges opp med oppsyn og informasjon, samt vilkår i eventuelle dispensasjonsvedtak. Vi mener derfor at vernevedtaket ikke vil påvirke økosystemet og verneverdiene negativt. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 11 Prinsippet vil bl.a. være relevant ved planlegging og gjennomføring av tiltak som vil kreve en dispensasjon fra forskriften, og vil da bli konkretisert som vilkår e.l. i Fylkesmannens vedtak. Nødvendige kostnader til forvaltning, oppsyn, informasjon og eventuell skjøtsel må bæres av staten. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12 Dette prinsippet omfatter også lokalisering og avgrensning av tiltak. Verneforslaget omfatter de verneverdiene som bør inkluderes på grunneiernes eiendom og har en naturlig avgrensning som følger åskanten, vei og naboeiendommer. 4 Verneverdier og verneformål Verneverdier Området har regional verneverdi (**) og er kvalifisert til vern etter naturmangfoldloven. Det oppfyller flere av manglene påpekt i «Evaluering av skogvernet i Norge» (Framstad m.fl. 2002, 2003), bl.a.: Intakt, lavereliggende skog i boreonemoral sone Intakt forekomst av rike skogtyper (edellauvskog, lågurtskog) 3

4 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et relativt stort løv- og barskogsområde i lavlandet med tilhørende biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Området representerer en typisk skoglokalitet i denne delen av Vestfold. Det er kartlagt flere sjeldne arter i området, og området har den eneste kjente forekomsten i Norge av rosa lundlav (kritisk trua). Trusler mot verneverdiene Skogsdrift vil være en trussel mot verneverdiene i området i dag. Planstatus Arealet er avsatt til LNF- område i kommuneplanens arealdel. 5 Saksbehandling Tilbud og registreringer Fylkesmannen mottok samlet tilbud om frivillig vern den , og det ble etter avtale med Miljødirektoratet gjennomført naturfaglige registreringer i feltsesongen Rapport fra BioFokus forelå i mai Det ble i tillegg gjennomført skogregistreringer i feltsesongen 2016, som grunnlag for erstatningen. Meldingsfasen Fylkesmannen meldte oppstart av planarbeidet og det kom inn 6 merknader til kunngjøringen. Uttalelsene til kunngjøringen er oppsummert og kommentert i høringsbrevet, og tas også med i tilrådningen. Høringsfasen Verneforslaget ble sendt på høring den , med uttalefrist Det ble foretatt en felles lokal og sentral høring. Ved fristens utløp var det kommet inn 8 uttalelser. Videre saksgang Ved frivillig vern blir verneavtale normalt inngått med grunneier før oppstart og høring av verneforslag. Slik avtale omfatter erstatningsbeløp, områdeavgrensning og utkast til vernebestemmelser. For å få en raskere gjennomføring av denne vernesaken, ble den sendt på høring før avtaler var inngått. Forslag til vernebestemmelser og vernekart er utarbeidet i samråd med grunneierne, og avtaler er nå inngått. På bakgrunn av høringsforslaget og innkomne uttalelser sender Fylkesmannen sin tilrådning til Miljødirektoratet. Direktoratet vurderer forslaget og sender sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet, som deretter forbereder saken og legger forslag om vernevedtak fram for Kongen i statsråd. Etter vedtak ved kongelig resolusjon vil erstatningen bli utbetalt i tråd med inngåtte avtaler. Fylkesmannen vil bekjentgjøre vedtaket og sørge for at naturreservatet blir merket og skiltet. Grensemerkingen blir normalt utført av Jordskifteretten. Statens naturoppsyn har ansvaret for annen merking. 6 Endringer og presisering av verneforslaget etter høringen Etter høringen ble det gjort noen mindre justeringer i vernekartet. Det innebærer mindre endringer av vernegrensen mot øst og sør. Grensen mot øst er i sin helhet lagt utenom traktorveien /skiløypa etter innspill. Hytte med vei i sørenden er også lagt utenfor vernegrensa etter grunneiers ønske. 4

5 Ved produksjon av vernekartet har Fylkesmannen beregnet arealet til ca. 850 dekar. Endring i areal (ca. 50 dekar) er tatt inn i forslaget til verneforskrift. Kjente veier og stier er i etterkant av høringen gått opp med GPS og markert i vernekartet. I tillegg er et fuglesjul (observatorie) i form av en liten kamuflert bygning sør for Storås, markert i vernekartet. Andre kjente innretninger er en brønn like nordvest for hytta på gbnr. 292/13, ved Mellomåsen. Det eksisterer også et vanninntak fra bekk på gbnr. 292/10, til hytta sørvest på åsen (utenfor reservatgrensen). En sort plastslange er lagt ut i bekken med fall sørover. I tillegg er det strukket en strømledning fra hytta opp til fuglesjulet. Fylkesmannen har som nevnt i høringen valgt å ta med området i vest som ikke er vurdert som verneverdig pga. ungskog. Området er ut fra arealinformasjon i Kilden (kilden.nibio.no) ca. 65 dekar, og utgjør ca. 7 % av totalarealet. Det er særlig hensynet til en god arrondering som ligger til grunn for vår tilrådning her. Det er ikke gjort noen endringer i forslaget til verneforskrift, bortsett fra at arealet er korrigert til ca. 850 dekar etter grensejustering i vernekartet, og gårds- og bruksnummer er endret etter at Andebu kommune ble slått sammen med Stokke og Sandefjord kommuner den Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Siden verneformålet er å bevare intakt løv- og barskog under naturlig dynamikk, er det lite trolig behov for skjøtsel i verneområdet. Det vil bli utarbeidet og satt opp informasjonstavle om reservatet. I forskriften åpnes det for å gi dispensasjon for enkelte tiltak etter søknad. Slike saker behandles fortløpende av forvaltningsmyndigheten. Ut over dette kjenner ikke Fylkesmannen til oppgaver eller problemstillinger som vil kreve særlige ressurser økonomisk eller arbeidsmessig. Eventuelt behov for forvaltningsplan og skjøtsel vil bli vurdert, og ved behov vil det bli søkt midler fra Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn på vanlig måte. Statens naturoppsyn har oppsynsansvar i alle verneområder, og vil organisere oppsyn i nye naturreservater etter vernevedtak. 8 Lokal og sentral høring Verneforslaget ble sendt på lokal høring til grunneiere, Andebu kommune, Vestfold fylkeskommune, samt til følgende brukerorganisasjoner, regionale statlige etater, næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: Naturvernforbundet i Vestfold, NOF avd. Vestfold, Andebu Jeger- og Fiskerforening, Tønsberg og Omegn Turistforening, Andebu Idrettslag, Høyjord Idrettslag, Norges Vassdrags- og energidirektorat Region Sør, Statens vegvesen Region sør, Tønsberg soppforening v/per Marstad, Vestfold Bonde- og småbrukarlag, Vestfold Bondelag, Forum for natur og friluftsliv i Vestfold og Vestfold orienteringskrets. Verneforslaget ble sendt på sentral høring til: NSB hovedadm., Jernbaneverket, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og 5

6 Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Orkideforening, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Orienteringsforbund, Norges Handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU, Vitenskapsmuseet, NTNU, Ringve botaniske have, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norsk Industri og Skagerak energi. 9 Innkomne uttalelser til kunngjøring og høring Jernbaneverket uttaler følgende: Verneplanområdet berører ikke jernbanens interesser og vi har ingen merknader. Tønsberg soppforening ved Per Marstad uttaler følgende: Lørdag (9.4) besøkte jeg Storås i Andebu. Gikk over hele åsen, fra bøkeskogen i syd. På denne tiden er det jo ikke så mye sopp å finne, men fant noen barksopper og kjuker, bl.a. svartsonekjuke. Vi har vært i søndre delen en del ganger. I rapporten til Olberg er noen av våre funn nevnt bl.a. sinobersløropp. Direktoratet for mineralforvaltning uttaler følgende: Vi har sjekket Norges geologiske undersøkelse (NGU) sine databaser for området. Per i dag er det ikke registrert mineralske forekomster eller tildelt bergrettigheter i området. I vårt eget register over gamle gruveåpninger, deponier, velter og andre landskapsendringer fra mineraluttak har vi ikke opplysninger om tidligere gruveaktivitet. Dette registeret er ikke fullstendig. Direktoratet har ellers ingen kommentarer til forslaget til vern. Språkrådet, stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene uttaler følgende: Skrivemåten av de to enkeltnavnene er uproblematisk, men i samsvar med vanlig praksis anbefaler vi å droppe tankestreken og heller kalle området Storås og Spirås naturreservat. Vi minner Fylkesmannen om at alle nye naturreservatnavn skal meldes inn til Sentralt stedsnavnregister v/kartverket, 3507 Hønefoss eller på e-post post@kartverket.no, jf. 12 i stedsnavnloven. Melding skal også sendes til stedsnavntjenesten, jf. 9 i forskriften til stedsnavnloven. Forsvarsbygg uttaler følgende: Forsvarsbygg gir høringssvar til denne typen saker med det utgangspunktet å ivareta Forsvarets arealbruksinteresser. Vi har ingen merknader til planavgrensningen i sakene. Vi har derimot en generell kommentar før verneforskriftene blir utarbeidet. Standardmalen for verneforskrifter inneholder et generelt ferdselsforbud av motorkjøretøy: Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Videre er det gitt en generell unntaksbestemmelse fra ferdselsforbudet: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse- politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 6

7 Militær operativ virksomhet i luften omfatter også den treningsvirksomhet som er nødvendig for at Luftforsvarets enheter til enhver tid skal ha den beredskap og kompetanse som politiske myndigheter krever. Luftoperativ virksomhet må være beordret av operativ myndighet/ Forsvarets operative hovedkvarter. Det alt vesentlige av Luftforsvarets flyvninger vil være av operativ karakter. For ikke å få motstrid mellom det generelle ferdselsforbudet og unntaket for militær operativ virksomhet vil vi anmode om at forholdet mellom det generelle ferdselsforbudet og unntaksbestemmelsene presiseres ved at det tas inn følgende bestemmelse i verneforskriften under de generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: -Landing og start med forsvarets luftfartøy. Kartverket uttaler følgende: Datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder, inngår fra 1. januar 2015 i det offentlige kartgrunnlag, jf. plan- og bygningsloven 2-2 og kart- og planforskriften kapittel 2. Det offentlige kartgrunnlaget skal danne kunnskapsgrunnlag for avgjørelser etter plan- og bygningsloven. Se også liste over godkjente datasett på Kartverket forutsetter at kartet over verneområdet utarbeides og presenteres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon som finnes på nevnte nettsted. 20naturvernomr%C3%A5der_produktspesifikasjon-miljodir-foreslattenaturvernomrader _.pdf Videre vises det til brev av 27. april 2016 fra Stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene, der de anbefaler å droppe tankestreken i navnet på naturreservatet. Brevet skal være sendt Fylkesmannen. Kartverket lar det være opp til vernemyndigheten å avgjøre om rådet fra Stedsnavntjenesten blir fulgt. Kartverket forutsetter at vernemyndigheten melder inn det endelig navnet på naturreservatet til Kartverket for registrering i Sentralt stadnamnregister. Melding sendes Sentralt stadnamnregister ved Kartverket, postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss eller på e-post - post@kartverket.no. Vi viser her til lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr Andebu idrettslag og orienteringsgruppe uttaler følgende: Idrettslaget ser det som naturlig at reservatets begrensning mot øst er kanten av skiløype/helårsløype mellom Håsken og Høyjord. Andebu idrettslag har orienteringskart over området, men dette er ikke ajourført etter trykking i Områdene er ikke aktuelle for orienteringsløp. Vi ser positivt på at området blir naturreservat. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) uttaler følgende: Vi kan ikke se at det foreslåtte verneområdet inkludert forslag til verneforskrifter er i konflikt med kjente energiressurser. Det er ingen konflikt mellom eksisterende nett og det foreslåtte verneområdet, men det går en 420 kv sentralledning, eid av Statnett, noe sør for verneområdet. Det går også en distribusjonsledning, eid av Skagerak Nett, helt inntil det ene alternativet for verneområdet. Det er ingen konkrete planer for regional- eller sentralnett i det aktuelle området i 7

8 de plandokumentene som NVE kjenner til. NVE har ikke kjennskap til planer vedrørende distribusjonsnettet. Vi ser at områdekonsesjonær Skagerak Nett AS, samt Statnett SF også er høringsinstanser, slik at eventuelle konflikter vedrørende nett dermed kan bli vurdert også av netteiere. Ingen av nettselskapene hadde kommentarer til oppstartmeldingen. Landbrukskontoret i Andebu og Stokke kommuner uttaler følgende: Landbrukskontoret mener grensene bør være utenfor den registrerte traktorveien og skiløype langs områdets østkant. Bakgrunnen for dette er muligheten for veivedlikehold med dagens standard og muligheten for at det kan gis tillatelse til omlegging og standardheving av eksisterende veier og kjøretraseer. Dette vil kunne lette forvaltningsmyndigheten for en del saksbehandling når det gjelder kurante søknader. Det må ikke legges begrensninger på bygging av landbruksveier utover det landbuksveiforskriften selv setter. Landbrukskontoret i Andebu og Stokke kommuner støtter opprettelsen av Storås og Spirås naturreservat. 10 Fylkesmannens vurdering av uttalelser til kunngjøring og høring Forsvarsbyggs anbefalte bestemmelse er tatt inn i forskriften og Språkrådets forslag om å droppe bindestrek i navnet er imøtekommet. Videre er vernegrensen lagt utenom traktorvei/skiløype i øst som anbefalt av landbrukskontoret i Andebu og Stokke kommuner. Kartverket forutsetter at kartet utformes og presenteres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Vernekartet er i etterkant av høringen endret og utarbeidet etter mal fra Miljødirektoratet. Fylkesmannen tar merknaden om at vernemyndigheten må melde inn navnet på reservatet til Kartverket til orientering, og legger til grunn at Miljødirektoratet følger opp dette. Øvrige uttalelser tas til etterretning. 11 Fylkesmannens tilrådning Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med forskrift i samsvar med høringsforslaget, bortsett fra endring i gårds- og bruksnummer og enkelte justeringer av vernegrensen med tilhørende korrigering av areal. Kjente veier, stier og bygning er nå markert i vernekartet. Se vedlegg 1 og 2. 8

9 Vedlegg 1. Forslag til forskrift om vern av Storås og Spirås naturreservat i Sandefjord kommune i Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klima og miljødepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et relativt stort løv- og barskogområde i lavlandet, med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske prosesser. Området representerer en typisk skoglokalitet i denne delen av Vestfold, med raske vekslinger i topografi og vegetasjonstyper, og har en variert og stedvis rik treslagsblanding. Det er innenfor området forekomster av rik og gammel bøkeskog, samt truede og sjeldne arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 285/2, 285/4, 285/5, 285/7, 287/2,10, 292/1,6, 292/10 i Sandefjord kommune Naturreservatet dekker et areal på ca. 850 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Klima- og miljødepartementet De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Sandefjord kommune, hos Fylkesmannen i Vestfold, Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre 9

10 konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Utsetting av saltsteiner til vilt og beitedyr. c) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. d) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. e) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. f) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt. g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. h) Vedlikehold av eksisterende bygninger, traktorveier, stier og andre anlegg og innretninger, i henhold til tilstand på vernetidspunktet. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. b) Utenom eksisterende traktorveier og stier, er bruk av sykkel, hest og ridning forbudt. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, og med traktor og ATV på eksisterende traktorveier inntegnet på kartet. b) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Avgrenset bruk av naturreservatet til aktiviteter nevnt i 3 d. b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. c) Beiting og oppsetting av gjerder for beiting. d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. e) Merking av traktorveier og stier. f) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. g) Nødvendig motorisert ferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til hytte på gbnr. 292/13. h) Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i 4 h, samt 7 c og d. 10

11 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av naturreservatet. 11 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Vedlegg 2. Forslag til vernekart 11