Rapport. om arbeidsmarkedet. Nummer Utviklingen på arbeidsmarkedet. Kvar tredje tiltaksdeltakar er under 25 år. Mange nye på ventestønad

Transkript

1 Rapport om arbeidsmarkedet Nummer Utviklingen på arbeidsmarkedet Kvar tredje tiltaksdeltakar er under 25 år Mange nye på ventestønad Ledigheten svinger mest for unge arbeidssøkere 40 prosent er i jobb et halvt år seinere

2 Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken, november 2005

3 Innhold Utviklingen på arbeidsmarkedet Kvar tredje tiltaksdeltakar er under 25 år Mange nye på ventestønad Ledigheten svinger mest for unge arbeidssøkere prosent er i jobb et halvt år seinere Redaksjonen ble avsluttet mandag 5. desember Rapport om arbeidsmarkedet gis ut av Aetat Arbeidsdirektoratet. Rapport om arbeidsmarkedet er tilgjengelig på internett: Tall og analyser Rapport om arbeidsmarkedet Bestilling kan foretas ved henvendelse til: Aetat Arbeidsdirektoratet Telefon: Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 4/2005 1

4 Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Arbeidsmarkedet er nå i klar bedring. Den registrerte arbeidsledigheten går ned innenfor de fleste yrker og landsdeler, og nedgangen har forsterket seg de siste månedene. Samtidig øker tilgangen av ledige stillinger betydelig. Den registrerte arbeidsledigheten ser nå ut til å være på et lavere nivå enn på tilsvarende tidspunkt i forrige oppgangskonjunktur. Med tilsvarende styrke i konjunkturene som i 1998 og 1999 vil den registrerte ledigheten dermed kunne nå et lavere nivå enn den gang. Høykonjunkturen mot slutten av 1990-årene var imidlertid ikke forenlig med en stabil økonomisk utvikling, og rentepolitikken er i større grad enn den gang innrettet på å unngå kraftige høy- og lavkonjunkturer. Det avgjørende er derfor ikke om ledighetsnivået fra slutten av 1990-årene igjen nås, men at vi oppnår lavest mulig ledighet og høyest mulig sysselsetting over tid. Med forventninger om fortsatt konjunkturoppgang i 2006, blant annet som følge av fortsatt vekst i investeringene og konsum, går vi nå inn i en periode der sysselsettingen normalt vil øke sterkere og ledigheten gå mer ned enn tidligere i oppgangskonjunkturen. Aetat anslår at den registrerte ledigheten vil gå ned fra registrerte ledige i 2005 til helt ledige i gjennomsnitt i Dette anslaget er opprettholdt fra forrige Rapport om arbeidsmarkedet. Vi forventer videre at den registrerte ledigheten vil gå ned til i gjennomsnitt i Sysselsettingen antas å øke med henholdsvis personer og vel personer i gjennomsnitt i 2006 og ET ARBEIDSMARKED I KLAR BEDRING Midtveis i 2003 snudde konjunkturene og norsk økonomi gikk inn i en oppgangskonjunktur. Siden årsskiftet 2003/2004 har den registrerte ledigheten gått ned. Ved utgangen av november 2005 var det registrert helt ledige, justert for vanlige sesongvariasjoner. Dette er mer enn lavere enn da den registrerte ledigheten begynte å avta. I samme tidsrom har også antall deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak avtatt, slik at summen av antall registrerte ledige og ordinære tiltaksdeltakere har gått ned med nærmere personer, se figur 1. Figur 1 viser imidlertid at antall arbeidsledige målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU) har vist forskjellig utvikling fra de registrerte ledighetstallene. AKU baserer seg på en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg av befolkningen og brukes også ved internasjonale sammenligninger. Siden årsskiftet 2003/2004 fram til september 2005 har AKU-ledigheten økt med personer. Analyser av utvalgene i AKU og registrere arbeidssøkere indikerer at usikkerheten i AKU er én viktig forklaringsfaktor for forskjellen i utviklingen mellom disse målene. Én annen forklaring er at flere registrerte yrkeshemmede svarer at de er arbeidsledige i AKU. Registrerte yrkeshemmede er per definisjon ikke registrerte ledige ved Aetat da disse i utgangspunktet ikke ansees å være umiddelbart tilgjengelig for arbeidsmarkedet på samme måte som registrerte ledige. Aetat presenterer hver måned en beskrivelse av arbeidsmarkedet på våre hjemmesider på Internett. I «Arbeidsmarkedet nå ved utgangen av september 2005» 1 er det gitt en nærmere beskrivelse av årsakene til forskjellig utvikling i antall registrerte ledige og antall AKU-ledige. Figur 1: Utviklingen i antall AKU-ledige, summen av antall registrerte helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere og antall registrerte helt ledige. Januar 1999 november AKU-ledighet fram til september jan. 99 jan. 00 jan. 01 AKU-ledighet Registrerte ledige og tiltak Registrert ledige jan. 02 jan. 03 jan. 04 jan. 05 KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ OG AETAT. 1 Se Tall og analyse Arbeidsmarkedet nå. 2 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 4/2005

5 Utviklingen på arbeidsmarkedet Stabil tilstrømning av nye arbeidssøkere Tilgangen av arbeidssøkere har de siste månedene holdt seg på et lavt, og tilsynelatende relativt stabilt nivå tatt i betraktning at tilgangen av arbeidssøkere viser store svingninger fra måned til måned, se figur 2. Tilgangen av nye arbeidssøkere ligger nå omtrent på samme nivå som i 2001 da ledigheten var lavere enn i dag. Den gangen utgjorde summen av registrerte ledige og ordinære tiltaksdeltakere om lag personer, mot personer i dag, justert for vanlige sesongvariasjoner. Figur 2: Tilgangen av ordinære arbeidssøkere per virkedag. Beholdning registrerte helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere. Sesongjusterte tall. Januar 2001 november Tilgang pr. virkedag Jan. 01 Mai 01 Sep. 01 Jan. 02 Mai 02 Sep. 02 Jan. 03 Mai 03 Sep. 03 Jan. 04 Mai 04 Sep. 04 Jan. 05 Mai 05 Sep. 05 Tilgang Beholdning Figur 3: Tilgang ledige stillinger offentliggjort i media. Januar 2000 november Sesongjusterte tall. Jan. 00 Mai 00 Sep. 00 Jan. 01 Mai 01 Sep. 01 Jan. 02 Mai 02 Sep. 02 Jan. 03 Mai 03 Sep. 03 Jan. 04 Mai 04 Sep. 04 Jan. 05 Mai 05 Sep. 05 Beholdning Dersom tilgangen av arbeidssøkere blir liggende på dette nivået, vil trolig avgangen av arbeidssøkere fortsatt kunne være større enn tilgangen. Dette vil redusere arbeidsledigheten ytterligere. Flere ledige stillinger indikerer økt etterspørsel Tilgangen av utlyste ledige stillinger har de siste månedene vist en tydelig trendmessig vekst, se figur 3. Dette viser at etterspørselen etter arbeidskraft øker. Det siste året har tilgangen av ledige stillinger økt særlig innenfor naturvitenskapelige yrker og industriarbeid. NEDGANG I FRIKSJONS- OG STRUKTUR- LEDIGHETEN? I en konjunkturoppgang vil nedgangen i ledigheten være påvirket av både styrken på selve konjunkturoppgangen og hvor lenge man har vært i en konjunkturoppgang. Norges Bank presenterer i Inflasjonsrapport nr 3/2005 en tallserie som viser hvordan produksjonen i Norge er i forhold til en produksjon som er forenlig med en stabil utvikling i norsk økonomi, et såkalt produksjonsgap, se figur 4. Et positivt prosentvis avvik viser at produksjonen er større og et negativt avvik viser at produksjonen er lavere enn en stabil utvikling tilsier. Over tid har potensielt bruttonasjonalprodukt for fastlands-norge økt med om lag 2,5 prosent, noe som tilsier at en vekst utover dette, vil øke et positivt produksjonsgap eventuelt redusere et negativt gap og vice versa. Om lag 2,5 prosents vekst kan med andre ord ansees om å være trendveksten i produksjonen. Et produksjongap større enn 0 indikerer høykonjunktur, og et produksjonsgap mindre enn 0 indikerer lavkonjunktur. En stigende kurve viser at vi er inne i en oppgangskonjunktur og en avtakende kurve viser at vi er inne i en nedgangskonjunktur. Produksjonsgapet baserer seg på faglig skjønn og er Norges Banks vurdering av kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi. Tallene har betydelig usikkerhet knyttet til seg. Vi kan bruke dette begrepet til å se om den underliggende friskjons- og strukturledigheten for et gitt nivå på produksjonsgapet har endret seg de siste årene. Med friksjonsledighet mener vi arbeidsledighet av relativt kort varighet som følge av at det vil ta litt tid for at arbeidssøkere og arbeidsgivere finner hverandre. Strukturledighet skyldes at arbeidssøkerne ikke har den kompetansen som arbeidsgivere etterspør og kan dermed være mer langvarig. Figur 4 viser at vi nylig har gått inn i en høykonjunktur, med en produksjon som ligger om lag 0,3 prosent over trend og med en arbeidsledighet på registrerte ledige. Det kan være interessant å Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 4/2005 3

6 Utviklingen på arbeidsmarkedet vurdere utviklingen på arbeidsmarkedet sett i lys av produksjonen nå og tidligere: Vi ser at ved tilsvarende konjunkturfase i forrige oppgangskonjunktur i 1996/1997 var det flere registrerte arbeidsledige enn det vi har i dag. Tilsvarende resultat får vi når vi studerer summen av registrerte ledige og ordinære tiltaksdeltakere. Dette indikerer at friksjons- og strukturledigheten ikke har økt de siste åtte årene, snarere tvert i mot. Med tilsvarende styrke i konjunkturene som i 1998 og 1999 vil den registrerte ledigheten dermed kunne nå et lavere nivå enn den gang. Høykonjunkturen mot slutten av 1990-årene var imidlertid ikke forenlig med en stabil økonomisk utvikling, og rentepolitikken er i større grad enn den gang innrettet på å unngå kraftige høy- og lavkonjunkturer. Det avgjørende er derfor ikke om ledighetsnivået fra slutten av 1990-årene igjen nås, men at vi oppnår lavest mulig ledighet og høyest mulig sysselsetting over tid. Følgende momenter bør tas i betraktning i forbindelse med at den registrerte ledigheten ser ut til å være lavere enn på samme tidspunkt i forrige konjunkturoppgang: Konjunktuoppgangen i siste halvdel av årene kom etter en kraftig konjunkturnedgang i tiden forut. Det kan være at det nå er mindre krevende å få ned ledigheten til tilsvarende nivå som den gang når ledigheten i utgangspunktet er langt lavere. Selve konjunkturforløpet var noe forskjellig i 1990-årene enn i dag med hensyn til hvilke bransjer som opplevde vekst og styrken på veksten. Antall registrerte ledige teller de som er umiddelbart disponible for arbeidsmarkedet. De siste seks årene har det vært en kraftig vekst i antall registrerte yrkeshemmede som følge av en målsetning om å redusere tilgangen av uføretrygdede. Antall uføretrygdede har også fortsatt å øke. Mange personer utstøtes helt eller delvis fra arbeidsmarkedet uten at de telles som arbeidsledige. Det er derfor relevant også å trekke inn andelen av befolkningen som er sysselsatt, se neste avsnitt. Sykefraværet blant de sysselsatte har gått noe ned de siste par årene, men ligger fortsatt betydelig over nivået fra 7-8 år tilbake. Norges Bank legger vekt på at det er betydelig usikkerhet i estimeringen av produksjonsgapet, særlig i nær fortid. Dette kan ha påvirket resultatene. Vi finner flere AKU-ledige enn på samme tidspunkt i forrige nedgangskonjunktur. Dette betyr at konklusjonene også vil avhenge av hvilken datakilde man baserer seg på. Figur 4: Antall registrerte ledige og produksjonsgapet. Årsgjennomsnitt 2. 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % Produksjonsgap Registrerte ledige i prosent av arbeidsstyrken 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % KILDE: NORGES BANK OG AETAT. Også høyere sysselsetting nå Den samlede sysselsettingen målt i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder, sysselsettingsfrekvensen, er også på et høyere nivå enn på tilsvarende tidspunkt i forrige oppgangskonjunktur, se figur 5. Dette skyldes i hovedsak at kvinner har høyere sysselsetting i dag enn den gang. Blant menn ligger sysselsettingen på omtrent samme nivå. Høyere sysselsetting blant kvinner har blant annet sammenheng med at kvinner over tid øker sin yrkesaktivitet blant annet som følge av at kvinner som tilhører en generasjon med relativt lav yrkesdeltakelse etter hvert går ut av yrkesaktiv alder. Til tross for at sysselsettingsfrekvensen totalt sett ligger over nivået fra samme tidspunkt i forrige oppgangskonjunktur, ser vi av figur 4 at sysselsettingsdeltakelsen i gjennomsnitt har gått ned de siste par årene, i en situasjon der kapasitetsutnyttelsen har økt og økonomien har vært på vei over i en høykonjunktur. Det er derfor ikke gitt at vi i en situasjon med samme styrke på høykonjunkturen som i 1998/1999 vil ha et høyere nivå på sysselsettingsfrekvensen enn den gang. Nedgangen i sysselsettingsfrekvensen de siste to årene skyldes blant annet at sykefraværet har gått ned slik at det ikke har vært nødvendig for bedriftene å ansette flere personer for å øke produksjonen. Nedgangen i sykefraværet målt i andel tapte dagsverk var trolig spesielt stor i 2. halvår i fjor, mens det siden den gang kan se ut som om nedgangen i sykefraværet har stoppet opp. Nedgangen i sykefraværet 2 Årsgjennomsnittet for registrerte helt ledige er gjennomsnittet av sesongjusterte tall, og er dermed korrigert for brudd i statistikken. 4 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 4/2005

7 Utviklingen på arbeidsmarkedet Figur 5: Sysselsettingsfrekvensen 3 og produksjonsgapet. Produksjonsgap 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % har frigjort om lag årsverk. I tillegg har arbeidstiden blant de sysselsatte økt. Endringer i befolkningen i yrkesaktiv alder medfører også at en økende andel av befolkningen befinner seg i aldersgrupper med relativt lav yrkesdeltakelse. Som følge av EU-utvidelsen har det trolig vært betydelig vekst i sysselsettingen i Norge blant personer som ikke er bosatt i Norge. Dette er personer som ikke inngår i arbeidskraftundersøkelsene, og som man bare i begrenset grad har oversikt over i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Veksten i antall sysselsatte som ikke er bosatt i Norge kan isolert sett ha bidratt til noe nedgang i sysselsettingsfrekvensene i 2004 og 2005, i den grad økt sysselsetting blant personer ikke bosatt i Norge har kommet istedenfor, og ikke i tillegg til, sysselsetting blant personer bosatt i Norge. Sesongjusterte tall over sysselsettingen målt ved AKU tyder på at veksten i sysselsettingen nå er i ferd med å ta seg opp etter en relativt svak utvikling over lengre tid. FORVENTET UTVIKLING I 2006 OG ,0 % 70,0 % 68,0 % 66,0 % 64,0 % 62,0 % 60,0 % Produksjonsgap Sysselsettingsfrekvens KILDE: NORGES BANK OG STATISTISK SENTRALBYRÅS ARBEIDSKRAFTUNDERSØKELSER. Fortsatt vekst internasjonalt? I 2005 har veksten i verdensøkonomien vært noe avdempet, sammenlignet med den rekordsterke veksten i Det er betydelig usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen internasjonalt framover, og de ulike analysemiljøene har forskjellig vurdering av 3 Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder (16 74 år) som er i jobb Sysselsettingsfrekvens de økonomiske utsiktene. Utsiktene for våre viktigste handelspartnere vurderes imidlertid nå mer positive enn tidligere. Oljeprisene ser nå ut til å være på vei nedover fra svært høye nivåer, noe som kan bidra til at høye oljepriser i mindre grad enn i 2005 og tidligere forventet, vil dempe aktiviteten i verdensøkonomien de kommende årene. I USA fortsatte veksten i 1.halvår i år. De kraftige orkanene i Mexico-golfen vil trolig ha dempet veksten i 2. halvår noe, men gjenoppbyggingen vil kunne gi positive vekstimpulser til neste år. En eventuelt lavere oljepris vil bidra til å øke kjøpekraften blant husholdningene. Disse momentene kan trekke i retning av at oppgangskonjunkturen i USA fortsetter lenger enn tidligere forventet. Det forventes noe avmatning på boligmarkedet og moderat nedgang i investeringene i Alt i alt ventes det noe redusert vekst i USAs økonomi i 2006 sammenlignet med Det er store ubalanser i USAs økonomi som følge av høy privat gjeld og store underskudd på offentlige budsjetter, noe som gjør vurderingen av utviklingen framover særlig vanskelig. I Euroområdet har inneværende oppgangskonjunktur vært svak som følge av liten vekst i den innenlandske etterspørselen. Forventningene til vekst i området er imidlertid økende. Kinas økonomi har de siste årene vist sterk vekst. I likhet med Kina vil også andre asiatiske land som Japan og India kunne få betydelig økonomisk vekst til neste år. Fortsatt oppgang i norsk økonomi? Norge har nå vært inne i en oppgangskonjunktur i mer enn to år. I denne oppgangskonjunkturen har høy vekst i det private konsumet og høy vekst i oljeog boliginvesteringene vært viktige drivkrefter. I tillegg har den internasjonale konjunkturoppgangen bidratt med positive impulser. Vi legger til grunn at rentenivået i Norge skal videre opp i årene fremover. Dette vil virke dempende på det private konsumet. På den annen side vil fortsatt reallønnsvekst og vekst i sysselsettingen bidra til økt kjøpekraft. Privat konsum vil derfor fortsatt gi stimulanser til veksten i norsk økonomi framover. De siste årene har kommunene styrket sin finansielle situasjon. Økte overføringer til kommunene i 2006 og 2007 forventes å gi større vekstimpulser til norsk økonomi enn i de foregående årene. Hittil i 2005 har det vært en bred oppgang i investeringene. I 2006 og 2007 forventes det at olje- og boliginvesteringene fortsatt vil ligge på et høyt nivå, men vil trolig ikke gi ytterligere impulser til vekst i norsk økonomi. Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 4/2005 5

8 Utviklingen på arbeidsmarkedet Samlet sett vurderer vi at Norsk økonomi målt ved bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge vil vokse noe mindre i 2006 og 2007 enn i 2004 og 2005, men at veksten i gjennomsnitt i 2006 fortsatt vil være sterk nok til at oppgangskonjunkturen fortsetter. Nedgang i arbeidsledigheten i 2006 og 2007? Norsk økonomi har nå kommet i en fase i konjunkturutviklingen der man normalt vil forvente at sysselsettingen vil øke sterkt dersom konjunkturoppgangen fortsetter, jamfør figur 4 og figur 5. Virksomhetenes muligheter for å øke arbeidstiden og redusere sykefraværet blant de ansatte er nå sterkt redusert. Dette innebærer at virksomhetene i større grad må øke sysselsettingen for å dekke økt etterspørsel etter varer og tjenester. NHOs økonomibaromter for næringslivet viser også at bedriftene har klart større behov for nyansettelser enn tidligere. I 2005 ser det ut til at sysselsettingen vil øke med om lag personer. Aetat forventer at sysselsettingen vil øke med personer i gjennomsnitt i 2006, og med vel personer i gjennomsnitt i Befolkningen i yrkesaktiv alder vil fortsette å øke noe i 2006 og i Som følge av bedre utsikter på arbeidsmarkedet vil også noen flere personer melde seg på arbeidsmarkedet for å få jobb slik at arbeidsstyrken vil kunne øke noe mer enn det selve endringer i befolkningen i 2006 tilsier. Aetat anslår Figur 6: Antall registrerte ledige Prognoser for Årsgjennomsnitt på denne bakgrunn at arbeidsstyrken vil kunne øke med personer i gjennomsnitt i 2006 og personer i I 2005 ser det ut til at arbeidsstyrken vil øke med vel personer i gjennomsnitt. 4 Arbeidsstyrken er summen av arbeidsledige og sysselsatte. Når arbeidsstyrken øker mindre enn sysselsettingen slik som i gjennomsnitt fra 2004 til 2005 vil arbeidsledigheten øke. Denne konsistensen sikres dersom man bruker samme datakilder, dvs arbeidsledighet, sysselsetting og arbeidsstyrke målt ved arbeidskraftundersøkelsene. I 2005 har den registrerte ledigheten gått klart ned, mens AKU-ledigheten i gjennomsnitt har økt. Tabell 1: Aetats anslag for antall arbeidsledige i 2005, 2006 og Forutsetninger om tiltaksnivået i 2005, 2006 og Faktiske tall for Registrerte ledige, antall personer Registrerte ledige målt i prosent av arbeidsstyrken 3,9 % 3,5 % 3,0 % 2,9 % Tiltaksplasser (ordinære arbeidssøkere) Arbeidsledige, AKU, i prosent av arbeidsstyrken 4,5 % 4,6 % 4,1 % 3,9 % KILDER: STATISTISK SENTRALBYRÅ OG AETAT. Tabell 2: Endringer i arbeidsstyrke, sysselsetting og arbeidsledighet fra året før Arbeidsstyrke (AKU) Sysselsatte (AKU) AKU arbeidsledige Registrerte helt ledige ( Aetat) KILDER: STATISTISK SENTRALBYRÅ OG AETAT. 6 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 4/2005

9 Utviklingen på arbeidsmarkedet Den registrerte ledigheten forventes å bli personer (3,5 %) i gjennomsnitt i Vi forventer at den registrerte ledigheten vil avta med vel personer til personer (3,0 %) i gjennomsnitt i 2006 og til personer (2,9 %) i gjennomsnitt i Vi opprettholder dermed anslaget på antall registrerte ledige i 2006 fra forrige Rapport om arbeidsmarkedet. Vi har da lagt til grunn personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak i gjennomsnitt i både 2006 og Fra 1. januar 2003 ble maksimal dagpengeperiode forkortet fra 3 til 2 år for nye dagpengesøkere. Personer med innvilget dagpengeperiode på 3 år fra før dette tidspunktet fikk innvilget overgangsordning fram til Fra 1. januar 2006 vil det ikke lenger være mulig å motta dagpenger etter gammelt regelverk. Om lag helt ledige vil trolig berøres av dette. Erfaringsmessig vil mange av disse ha krav på ventestønad, ha opptjent nye dagpengerettigheter eller vil få andre tilbud fra Aetat slik at det i gjennomsnitt vil bli anslagsvis færre helt ledige i gjennomsnitt som følge av dette i Vi har tatt hensyn til dette i anslagene for registrerte ledige i Prognosen for sysselsetting og arbeidsstyrke tilsier at arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftundersøkelsene vil utvikle seg mer parallelt med antall registrerte ledige enn det som har vært tilfellet de siste årene. Antall AKU-ledige ventes å gå ned med personer i gjennomsnitt i 2006 og i Figur 7: Prosentvis endring i antall registrerte ledige etter yrkesbakgrunn. November 2004 november % -5% -10% -15% -20% -25% -30% 8% 6% 4% 2% 0% -2% -4% -6% -8% Helse, pleie og omsorg Uoppgitt/Ingen yrkesbakgrunn Handelsarbeid Undervisningsarbeid Transportarbeid Annet servicearbeid Administrativt og humanistisk arbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Merkantile yrker Bygge- og anleggsarbeid Industriarbeid Naturvitenskapelige yrker Utv. av råolje og naturgass. Bank/finans Forr.mess.tjenesteyting, eiendomsdrift Helse- og sosialtjenester Varehandel, hotell og restaurant Transport/telekommunikasjon Industri og bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Andre sosiale og personlige tjenester Undervisning Kraft- og vannforsyning Offentlig adm., forsvar Jordbruk/skogbruk/fiske Sterkest sysselsettingsvekst innenfor tjenesteyting framover? I figur 7 og 8 presenterer vi endringen i ledigheten fordelt på yrkesgrupper og endringer i sysselsettingen fordelt på næringer det siste året. Yrkesgrupper og næringsgrupper er ikke det samme. Registrerte ledige fordelt på yrkesgruppene viser hva slags arbeidsoppgaver den arbeidsledige utførte i sitt siste arbeidsforhold mens sysselsatte fordelt på næringsgrupper viser type produksjon som foregår i bedriften den sysselsatte jobber i. Aetat forventer at nedgangen innenfor yrkesgrupper som er relatert til tjenesteyting vil bli sterkere det kommende året. Inntil nylig var det økning i ledigheten innenfor viktige yrkesgrupper i kommunesektoren som helse, pleie og omsorg og undervisningsarbeid. Imidlertid har det vært nedgang i ledigheten i disse yrkene i de siste månedene. En styrkelse av kommuneøkonomien vil bidra til større økning i sysselsettingen innenfor kommunesektoren og en større nedgang i ledigheten innenfor disse yrkesgruppene i tiden framover enn det som har vært tilfellet de siste årene. Andre yrkesgrupper innenfor tjenesteproduksjon som merkantile yrker, handelsarbeid og «annet servicearbeid» vil nyte godt av økt offentlig og privat forbruk med nedgang i ledigheten som resultat. I alt Figur 8: Prosentvis endring i antall sysselsatte fordelt etter næringer. Fra gjennomsnitt tre første kvartaler 2004 til gjennomsnitt tre første kvartaler KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅS ARBEIDSKRAFTUNDERSØKELSER. I alt Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 4/2005 7

10 Utviklingen på arbeidsmarkedet Figur 9: Den registrerte ledigheten i prosent av arbeidsstyrken. Fordelt på yrkesgrupper. Utgangen av november ,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Annet servicearbeid Handelsarbeid Transportarbeid Industriarbeid Bygge- og anleggsarbeid Merkantile yrker Bedre for teknisk personell Vi ser av figur 7 at nedgangen i ledigheten det siste året har vært sterkest innenfor naturvitenskapelige yrker. Innenfor naturvitenskapelige yrker jobber blant annet ingeniører, sivilingeniører og IKT-personell der de to førstnevnte gruppene blir sterkt påvirket av utviklingen innenfor industri og bygg og anlegg, se under. Mange jobber imidlertid også innenfor andre næringer der utsiktene til fortsatt vekst trolig er bedre. Mange ufaglærte blant de ledige innen bygg og anlegg Nedgangen i ledigheten innenfor bygge- og anleggsarbeid har sammenheng med en rekordhøy boligbygging og et høyt aktivitetsnivå innenfor oljesektoren. Tall over igangsatte boliger tyder på at aktivitetsnivået innenfor byggesektoren er i ferd med å nå toppen. Et eventuelt høyere rentenivå vil også dempe etterspørselen etter nye byggeprosjekter. Investeringene i oljesektoren kan også være i ferd med å nå toppen. Disse momentene trekker i retning av at nedgangen i ledigheten innenfor bygge- og anleggsarbeid blir noe mer avdempet framover. Figur 8 viser at sysselsettingen målt ved AKU hittil i 2005 har holdt seg omtrent uendret innenfor bygge- og anleggsnæringen. Dette skyldes trolig at man i AKU kun fanger opp sysselsatte som er bosatt i Norge. Veksten i sysselsettingen innenfor bygg og anlegg har særlig kommet blant personer som ikke er bosatt i Norge 5. Adm. og humanistisk arbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Helse, pleie og omsorg Naturvitenskapelige yrker Undervisningsarbeid I alt November er vanligvis en måned med relativt lav ledighet blant personer med bakgrunn fra bygge- og anleggsarbeid, se figur 9. Ledigheten er langt lavere blant de som har fullført 3 årig videregående skole enn blant de som har kortere utdanning. Dette viser at det er relativt mange ledige uten fagutdanning med bakgrunn fra bygg og anlegg. Lavere industriledighet også framover? Blant arbeidsledige med bakgrunn fra industriarbeid har ledigheten falt med 24 prosent det siste året. Riktignok har ikke sysselsettingen innenfor industrien økt, men den trendmessige nedgangen i sysselsettingen som observeres over tid ser nå ut til midlertidig å ha stoppet opp. Dette skyldes både den internasjonale oppgangskonjunkturen og høye innenlandske investeringer. Statistisk sentralbyrås investeringstellinger for 4. kvartal rekordhøye anslag for oljeinvesteringene i Også investeringer i industri, bergverksdrift- og kraftforsyning ser ut til å bli vesentlig høyere enn i år. Dette trekker i retning av at aktivitetsnivået i industrien vil øke langt ut i Figur 10 viser industri- og bergverksbedriftenes generelle bedømmelse av utsiktene det kommende kvartalet basert på Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer fram til og med 3. kvartal Figuren viser at utsiktene bedømmes som positive. Det er særlig bedrifter som produserer for hjemmemarkedet som har positive forventninger. Tall fra konjunkturbarometeret viser også at tilgang på arbeidskraft i økende grad er en begrensende faktor for produksjonen i industrien. Figur 10: Indeks for industri- og bergverksbedrifters generelle bedømmelse av utsiktene for det kommende kvartalet. Indikator. 1. kvartal kvartal K K K K K K K K K K K K K K K K K K1 5 Nasjonalregnskapstall viser noe vekst i sysselsettingen i bygg og anlegg. Heller ikke nasjonalregnskapstall fanger opp alle sysselsatte i bygge- og anleggsnæringen i Norge som ikke bor her i landet. KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ. 8 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 4/2005

11 Utviklingen på arbeidsmarkedet Figur 11: Prosentvis endring i antall registrerte ledige fordelt på fylke. November 2004 november Figur 12: Utviklingen i antall yrkeshemmede. Januar november Sesongjusterte tall. 6 0% -5% -10% Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket -15% % -25% Jan. 98 Jul. 98 Jan. 99 Jul. 99 Jan. 00 Jul. 00 Jan. 01 Jul. 01 Jan. 02 Jul. 02 Jan. 03 Jul. 03 Jan. 04 Jul. 04 Jan. 05 Jul % KILDE: AETAT KILDE: AETAT Ofte vil lønnsveksten bli sterkere når arbeidsledigheten går ned og det blir økende knapphet på arbeidskraft. I tillegg er det en risiko for at kronen vil være relativt sterk blant annet som følge av forventninger om økte renter. En eventuell høyere lønnsvekst og sterk krone vil kunne svekke konkurranseevnen til norske industribedrifter. Disse momentene vil eventuelt kunne bidra til noe svakere utvikling i industrien fra 2. halvår Sterk nedgang i ledigheten i Møre og Romsdal og Rogaland Arbeidsledigheten går ned over hele landet når vi sammenligner med november 2004, se figur 11. Nedgangen i arbeidsledigheten det siste året har vært særlig sterk over store deler av Vestlandet og det sørlige Østlandsområdet. Dette har blant annet sammenheng med at høyt aktivitetsnivå i oljerelatert virksomhet og annen industri har gitt positive ringvirkninger i dette området. I tiden framover forventer vi at nedgangen i arbeidsledigheten vil bli størst i de fylkene hvor tjenesteproduksjon står sterkest slik som store deler av Østlandet og de nordligste fylkene. I Industrifylkene på Vestlandet og sørlige deler av Østlandet venter vi etter hvert noe mindre nedgang i ledigheten. Ved utgangen av november var arbeidsledigheten lavest i Sogn og Fjordane med 2,0 prosent av arbeidsstyrken. Ledigheten var høyest i Finnmark (4,9 %). Antall yrkeshemmede vil avta Fra 1999 til 2004 økte antall registrerte yrkeshemmede sterkt, se figur 12. Økningen skyldes at vilkårene for å motta uføretrygd gradvis er skjerpet slik at eventuell arbeidsevne prøves for flere som søker uføretrygd enn tidligere. Fra 2004 skyldes mye av veksten at Aetat overtok ansvaret for attføring på et tidligere tidspunkt i trygdeforløpet enn tidligere. I tillegg ble det en sterkere oppfølging av sykemeldte og personer under medisinsk rehabilitering i Trygdeetaten. Vi ser av figur 11 at tallet på yrkeshemmede har holdt seg relativt stabilt hittil i 2005 og at det også var tendenser til nedgang tidligere i år. Tall fra Rikstrygdeverket viser noe nedgang i antall personer som starter langvarig sykefravær, noe som også har bidratt til at det hittil i år har vært en nedgang i tilgangen av nye yrkeshemmede. Aetat forventer at denne effekten vil forsterkes utover i I 2005 ser det ut til å bli om lag yrkeshemmede i gjennomsnitt, en økning på personer i gjennomsnitt fra Aetat forventer at tallet på yrkeshemmede vil gå ned til om lag personer i gjennomsnitt i Tidsserien er forsøkt korrigert for bedrede avregistreringsrutiner av yrkeshemmede i løpet av 2005 og andre kjente tekniske forhold. Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 4/2005 9

12 Kvar tredje tiltaksdeltakar er under 25 år AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG I løpet av 1. halvår 2005 var personar deltakarar på ordinære tiltak i ein kortare eller lengre periode. I gjennomsnitt var det kvar månad deltakarar i ordinære tiltak. Ungdom under 20 år og personar med innvandrarbakgrunn er, saman med langtidsledige, prioriterte målgrupper ved tildeling av tiltaksplass. Tiltaksintensiteten, som er ei tilnærming til kor stor prosentdel av dei heilt arbeidslause som kjem på tiltak, er 50 prosent for ungdom under 20 år. Tiltaksintensiteten for innvandrarar utafor OECD landa er på 25 prosent, mot 14 prosent for personar utan innvandrarbakgrunn. Mange tiltaksdeltakarar kjem i tiltak etter ein kort arbeidssøkjarperiode, dette gjeld først og fremst ungdom under 20 år og personar med innvandrarbakgrunn. Heile 19 prosent av tiltaksdeltakarane har vore registrert som arbeidssøkjarar i 81 veker eller meir ved oppstart i noverande tiltaksperiode. Det er store skilnader mellom fylka når det gjeld bruk av tiltak. Medan tiltaksintensiteten var 23 prosent i Buskerud var tilsvarande tal berre 11 prosent i Akershus. Tiltaksintensiteten er høgast for personar med bakgrunn frå yrke innan helse, pleie og omsorg og handelsarbeid. Personar med utdanning på grunnskolenivå har ein tiltaksintensitet på 18 prosent, medan personar med inntil 4 år høgare utdanning har lågast tiltaksintensitet med 15 prosent. Arbeidspraksis er det vanlegaste tiltaket blant ungdom. Heile 92 prosent av dei under 20 år på tiltak er i arbeidspraksis. Opplæring er det vanlegaste tiltaket for personar over 25 år. Innvandrarar er oftare i opplæringstiltak enn personar utan innvandrarbakgrunn. INNLEIING Aetat disponerer over ei rekkje arbeidsmarknadstiltak for arbeidssøkjarar som treng hjelp for å koma i arbeid. Ein del av tiltaka er spesielt retta mot yrkesvalhemma, medan ordinære tiltak i utgangspunktet er aktuelle for alle arbeidssøkjarar som treng arbeidstrening eller kvalifisering for å koma i arbeid. Omfanget av tiltaksaktiviteten vert kvart år fastsett ved løyvingar over statsbudsjettet. Figur 1 viser årsgjennomsnitt for deltakarar på ordinære arbeidsmarknadstiltak i perioden Føremålet med arbeidsmarknadstiltak er å: styrkja kompetansen og evna til arbeid hos deltakarane auka sjansen for at den einskilde kjem i arbeid skaffa til vege kvalifisert arbeidskraft førebyggja og dempa skadeverknadene av arbeidsløyse hindra at arbeidstakarar fell ut av arbeidslivet Tiltaka er i prinsippet opne for alle arbeidssøkjarar som har trong for hjelp for å koma i arbeid, men Aetat avgjer kven som er aktuelle for deltaking i tiltak. For nokre typar tiltak gjeld det særskilde vilkår for opptak. Aetat skal prioritere grupper som har særleg vanskar med å finna høveleg arbeid. Prioriterte grupper er: Innvandrarar Ungdom under 20 år Langtidsledige Denne artikkelen ser på kva som karakteriserer deltakarar på ordinære tiltak i første halvår KVEN KJEM PÅ TILTAK? Talet på tiltaksdeltakarar vil til ei kvar tid variera etter løyvingane frå Stortinget, samt kostnadene på dei tiltaka Aetat kan tilby. I løpet av 1. halvår 2005 var personar deltakarar på ordinære tiltak i ein kortare eller lengre periode. I gjennomsnitt var det kvar månad deltakarar i ordinære tiltak. Kven som kjem på tiltak vil i første rekkje vera avhengig av kor mange tiltaksplassar løyvingane gir rom for, samt kva for grupper Aetat prioriterer ved tildeling av tiltak. Arbeidssøkjarane kan sjølve ta kontakt med Aetat og ta initiativet til å søkja om plass på eit tiltak. Det er Figur 1: Tiltaksdeltakarar Årsgjennomsnitt KJELDE: AETAT. 10 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 4/2005

13 Kver tredje tiltaksdeltakar er under 25 år også vanleg at sakshandsamarar ved Aetat vel ut arbeidssøkjarar dei vurderer har størst behov for tiltak og tilbyr desse plass. Ved utvalet av kven som kjem i tiltak gjer Aetat ei vurdering av den einskilde søkjar sin situasjon. Difor vil personar som ikkje fell inn under dei prioriterte målgruppene kunna koma på tiltak, samstundes som ikkje alle i dei prioriterte gruppene får tilbod om tiltak. Tiltaksintensiteten kan brukast som ei tilnærming til kor stort sannsyn det er for at ein arbeidslaus kjem på tiltak. Tiltaksintensiteten er definert som talet på tiltaksdeltakarar som andel av summen av tiltaksdeltakarar og heilt arbeidslause. Ved å samanlikna tiltaksintensiteten for ulike grupper av arbeidssøkjarar kan vi sjå i kva grad grupper av arbeidssøkjarar kjem i tiltak. Figur 2: Tiltaksdeltakarar og tiltaksintensitet etter aldersgruppe, gjennomsnitt for 1. halvår Under 20 år år Deltakarar år år år Tiltaksintensitet år 60 år og over 60% 40% 20% 0% KJELDE: AETAT. INNVANDRARAR OG UNGDOM ER PRIORITERT PÅ TILTAK Figur 2 viser at det er flest tiltaksdeltakarar i dei yngste aldersgruppene. Om lag kvar 3 person som er deltakar i ordinære arbeidsmarknadstiltak er under 25 år. Talet på tiltaksdeltakarar fell med aukande alder. Dette skuldast først og fremst at dei under 20 år er prioriterte på tiltak, samt at det er høgast arbeidsløyse blant unge vaksne. I aldersgruppa under 20 år, som er særleg prioritert for å koma på tiltak, er tiltaksintensiteten 50 prosent. Sidan tiltaksintensiteten er eit tilnærma mål på kor stor andel av de arbeidslause som er på tiltak, tyder dette at om lag annakvar arbeidslaus under 20 år er på tiltak. Blant personar i alderen år er tiltaksintensiteten 17 prosent. I aldersgruppa år er tiltaksintensiteten stabil på 15 prosent. For personar år er tiltaksintensiteten svakt fallande med aukande alder. For dei over 60 år er tiltaksintensiteten lågast, 5 prosent. Innvandrarar er ei prioritert gruppe når det gjeld tiltak. Figur 3 viser at av dei personane som var deltakarar i ordinære arbeidsmarknadstiltak i 1. halvår i år hadde innvandrarbakgrunn 1. Dei fleste av desse, heile 25 prosent av alle tiltaksdeltakarar, har bakgrunn frå land utafor OECD, medan berre 5 prosent er frå OECD land. Tiltaksintensiteten er høgast for personar med bakgrunn frå land utafor OECD (25 prosent), medan innvandrarar frå OECD land har ein tiltaksintensitet på nivå litt under det som gjeld for nordmenn (13 prosent mot 14 prosent) Lengd på perioden som arbeidssøkjar før oppstart i tiltak er estimert ut i kor mange dagar ein saman- Figur 3: Tiltaksdeltakarar og tiltaksintensitet etter landbakgrunn. Gjennomsnitt for 1. halvår Noreg Deltakarar Innvandrar OECD land Tiltaksintensitet Innvandrar ikkje- OECD land KJELDE: AETAT. Figur 4: Estimert varighet som arbeidssøkjar ved oppstart i siste tiltak. Gjennomsnitt for 1. halvår under 4 veker veker veker veker veker varighet som arbeidssøkjar ved start på tiltak veker veker veker og meir 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 1 Som innvandrar er rekna personar som er født utafor Noreg. KJELDE: AETAT. Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 4/

14 Kver tredje tiltaksdeltakar er under 25 år hengande har vore registrert som arbeidssøkjar, minus kor mange dagar det er sidan ein sist starta opp i eit tiltak. Opphald i registreringa som arbeidssøkjar, eller som tiltaksdeltakar på mindre enn 28 dagar er rekna inn i perioden som arbeidssøkjar/tiltaksdeltakar. I gjennomsnitt har arbeidssøkjarane vore registrert i 46 veker hos Aetat før dei startar opp i det tiltaket dei er i no. Mange startar opp i tiltak etter ein kort arbeidssøkjarperiode, 23 prosent av arbeidssøkjarane har vore registrert som arbeidssøkjar i 4 veker eller mindre ved oppstart som tiltaksdeltakar. Dette gjeld i første rekkje ungdom under 20 år og personar med innvandrarbakgrunn, 71 prosent av dei som starta i tiltak før dei har vore registrert som arbeidssøkjarar i 4 veker er ungdom under 20 år og /eller personar med innvandrarbakgrunn. Det er også mange som har ein lang periode som arbeidssøkjar bak seg ved tiltaksstart. 46 prosent av tiltaksdeltakarane har vore registrert som arbeidssøkjarar i 26 veker eller meir før dei startar i noverande tiltaksperiode. 19 prosent av dei som startar i tiltak har vore registrert som arbeidssøkjarar i 81 veker eller meir. Denne gruppa er dominert av noko eldre arbeidssøkjarar, 47 prosent er 40 år eller eldre. Det er også færre med innvandrarbakgrunn blant dei som har vore arbeidssøkjarar i 81 veker eller meir før dei startar i tiltak, 24 prosent har innvandrarbakgrunn mot 30 prosent av alle tiltaksdeltakarar. STORE VARIASJONAR I TILTAKSBRUKEN MELLOM FYLKA Figur 5 viser at det er store skilnader i tiltaksintensiteten mellom fylka. I Buskerud, som er det fylket som ligg høgast, er tiltaksintensiteten 23 prosent. Figur 5: Tiltaksintensitet etter fylke, samanlikn med landsgjennomsnittet. Gjennomsnitt for 1. halvår % 20% 15% 10% 5% 0% Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tiltaksintensitet per fylke Landsgjennomsnitt KJELDE: AETAT. I Akershus, som er det fylket som ligg lågast, er tiltaksintensiteten 11 prosent. Også Oslo og Sogn- og Fjordane har relativ sett låg tiltaksintensitet med 12 og 13 prosent. Oslo skil seg ut ved at kommunen i 2005 har fått eigne tiltaksmidlar ved direkte løyvingar utanom Aetat, noko som verkar til at Aetat disponerer færre tiltak i hovudstaden. Den store variasjonen i tiltaksbruken mellom fylka skuldast mellom anna at det er store forskjellar i arbeidsmarknaden mellom fylka. Næringsstruktur, arbeidsløyse, alderssamansetjing og andelen innvandrar i arbeidsstyrken varierer frå fylke til fylke. Ei anna forklaring er at det er variasjonar mellom fylka når det gjeld fordeling av tiltaksaktiviteten utover i året, slik at fylke som har høg tiltaksaktivitet i første halvår tilsvarande vil ha lågare tiltaksaktivitet i 2. halvår. MANGE MED BAKGRUNN FRÅ HELSE, PLEIE OG OMSORGSYRKA PÅ TILTAK Flest tiltaksdeltakarar har bakgrunn frå yrkesgruppa Servicearbeid, som omfattar mellom anna reinhaldsarbeid og yrke innafor hotell og restaurant. Tiltaksintensiteten i denne yrkesgruppa er som gjennomsnittet for alle uansett yrkesbakgrunn, 16 prosent. Tiltaksintensiteten for arbeidssøkjarar med bakgrunn frå Helse, pleie og omsorg er høgast med 20 prosent, medan personar med bakgrunn frå Administrativt og humanistisk arbeid har lågast tiltaksintensitet med 11 prosent. Også blant personar med bakgrunn frå Handelsarbeid og Jordbruk, skogbruk og fiske er tiltaksintensiteten høgare enn gjennomsnittet. Årsaka til den høge tiltaksintensite- Figur 6: Tiltaksdeltakarar og tiltaksintensitet etter yrkesbakgrunn. Gjennomsnitt for 1. halvår Servicearbeid Helse, pleie og omsorg Merkantile yrker Industriarbeid tiltaksdeltakarar Handelsarbeid Adm. og hum. arbeid Bygg- og anleggsarbeid Naturvitskapleige yrke tiltaksintensitet Undervisningsarbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Transportarbeid KJELDE: AETAT. 25% 20% 15% 10% 5% 0% 12 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 4/2005

15 Kver tredje tiltaksdeltakar er under 25 år Figur 7: Tiltaksdeltakarar og tiltaksintensitet etter utdanningsnivå. Gjennomsnitt for 1. halvår Grunnskole Vidaregåande skole, GK og VKI Titlaksdeltakarar Vidaregåande avslutta utdanning Høgare utdanning, inntil 4 år Tiltaksintensitet Høgare utdanning, over 4 år KJELDE: AETAT. Dei tiltaka Aetat disponerer for ordinære arbeidssøkjarar i 2005 kan i hovudsak delast inn i 5 hovudgrupper 18% 17% 16% 15% 14% 13% Arbeidspraksis. Målgruppa for arbeidspraksis er arbeidssøkjarar med behov for tilrettelagt arbeidstrening og opplæring. Tiltaket skal gi slik trening og opplæring for deltakaren, og skal vera med på å prøva ut kva for utsikter den einskilde har på arbeidsmarknaden. Tiltaket skal styrkja den einskilde sine føresetnader for å koma i arbeid eller utdanning. Lønstilskott skal verka til at arbeidssøkjarar som har særlege problem med å koma inn i arbeidsmarknaden blir tilsett på ordinære løns- og arbeidsvilkår. Dette skal skje gjennom å gi tidsavgrensa lønstilskott til arbeidsgjevarar som tilset arbeidssøkjarar i målgruppa på ordinære løna og arbeidsvilkår, med sikte på eit varig arbeidstilhøve. Opplæring skal verka til at arbeidssøkjarar vert kvalifisert for ordinære jobbar og skal hindra utstøyting av arbeidstakarar som står i fare for å falla ut av arbeidslivet. Opplæring for ordinære arbeidssøkjarar vert organisert i form av arbeidsmarknadskurs (AMOkurs). Aldersgrensa for opplæringstiltak er 19 år. Mellombels sysselsetjing skal gi arbeidserfaring for personar som står i fare for å verta varig utestengd frå arbeidslivet eller som har problem med å etablera seg på arbeidsmarknaden. Andre aktuelle tiltak skal vera vurdert før ein kan starta i dette tiltaket. Målgruppa for tiltaket er langtidsledige. Forsøks- og andre tiltak er i 2005 to forsøksordningar med kjøp av formidlingsretta tenester frå eksterne leverandørar. Ordninga «Kjøp av formidlingsrettede arbeidssøkertenester» er for ordinære arbeidssøkjarar retta mot langtidsledige, og «Forsøk med bonus for formidling av arbeidssøkere med ventelønn» er retta mot mottakarar av ventelønn. ten blant personar med bakgrunn frå Helse, pleie og omsorg, er truleg at medan arbeidsløysa gjekk ned for dei fleste yrkesgrupper i 1. halvår i år, auka arbeidsløysa noko i denne yrkesgruppa. Figur 7 viser tiltaksdeltakarar og tiltaksintensitet etter utdanningsnivå. Tiltaksintensiteten er høgast for personar med utdanning på grunnskolenivå med 18 prosent og lågast for personar med inntil 4 år med høgare utdanning. MANGE UNGE I ARBEIDSPRAKSIS Figur 8 viser fordeling på type tiltak for dei ulike aldersgruppene av tiltaksdeltakarar. Arbeidspraksis er det største tiltaket, 42 prosent av tiltaksdeltakarane i 1. halvår 2005 var i arbeidspraksis. Arbeidspraksis er det mest bruke tiltaket i dei yngste aldersklassane. Blant tiltaksdeltakarane under 20 år var heile 92 prosent i arbeidspraksis, medan 48 prosent av tiltaksdeltakarane i alderen 25 til 29 år var arbeidspraksis. Opplæringstiltak utgjer den nest største tiltaksgruppa 1. halvår prosent av alle tiltaksdeltakarane er i opplæringstiltak. Opplæring er den vanlegaste tiltakstypen for alle tiltaksdeltakarar over 24 år. Blant tiltaksdeltakarane i alderen år er heile 51 prosent i opplæring. Berre 6 prosent av dei under 20 år er i opplæringstiltak. Dette skuldast at opplæringstiltak har ei nedre aldersgrense på 19 år. Blant alle tiltaksdeltakarane er 14 prosent i arbeid med lønstilskott. Blant tiltaksdeltakarar over 60 år er 22 prosent i dette tiltaket. Berre 4 prosent av alle tiltaksdeltakarane er i «Forsøks- og andre tiltak». Forsøkstiltaka i 2005 er retta mot langtidsledige og ventelønsmottakarar, dette forklarer at bruk av desse tiltaka er mest Figur 8: Type tiltak etter aldersgruppe. Gjennomsnitt første halvår Uansett alder 60 år og over år år år år år under 20 år 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Arbeidspraksis Lønstilskott Mellombels sysselsetjing Opplæring Forsøks- og andre tiltak KJELDE: AETAT. Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 4/

16 Kver tredje tiltaksdeltakar er under 25 år utbreidd blant dei eldste. 22 prosent av tiltaksdeltakarane over 60 år, og 19 prosent av tiltaksdeltakarane i alderen år, er i denne gruppa. Figur 9 viser at ein større andel av innvandrarane er i opplæringstiltak samanlikna med personar utan innvandrarbakgrunn. Medan 48 prosent av innvandrarane frå land utafor OECD er i opplæringstiltak, gjeld dette 36 prosent av de utan innvandrarbakgrunn. Tilsvarande er arbeidspraksis det mest bruke tiltaket blant arbeidssøkjarar utan innvandrarbakgrunn. Årsaka til dette er at det er mange unge under 20 år som er i tiltak. Figur 9: Type tiltak etter landbakgrunn. Gjennomsnitt for 1. halvår Noreg Innvandrar OECD land Innvandrar ikkje-oecd land 43% 35% 40% 15% 16% 1% 10% 0% 0% 44% 36% 48% 5% 5% 2% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Arbeidspraksis Lønstilskott Mellombels sysselsetjing Opplæring Forsøks- og andre tiltak KJELDE: AETAT. 14 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 4/2005

17 Mange nye på ventestønad AV SIGRID LANDE Ved utgangen av november 2005 mottok personer ventestønad fra Aetat. Antallet ventestønadmottakere har økt sterkt de siste tre årene. Veksten har flere årsaker. Én forklaring er at tilstrømningen av arbeidssøkere med dagpenger økte betydelig i perioden som følge av svake økonomiske konjunkturer. Flere dagpengemottakere har medført økt omfang av tilfeller der arbeidssøkere avslutter en såkalt lang dagpengeperiode (se faktaboks) uten å ha fått jobb, og dermed kan ha krav på ventestønad. En annen årsak til veksten er at ventestønadsordningen er blitt mer kjent blant arbeidssøkerne de siste årene. Når det gjelder veksten i 2005, er en viktig årsak endringer i dagpengeregelverket med virkning fra Fra denne datoen ble lang dagpengeperiode nedkortet fra 3 år til 2 år. I 2005 har vi dermed hatt både arbeidssøkere som har avsluttet 3 år med dagpenger og arbeidssøkere som har avsluttet 2 år. Antallet tilfeller med utløpt maksimaltid for dagpenger har dermed ligget spesielt høyt i år. I tillegg kommer at andelen som går over til ventestønad etter avsluttet lang dagpengeperiode ser ut til å ha økt noe som følge av regelverksendringen. De eldste aldersgruppene er sterkt overrepresentert på ventestønad. Dette skyldes delvis at arbeidssøkere i 50-årene oftere enn andre aldersgrupper mottar dagpenger helt til utløpt maksimaltid, og delvis at sannsynligheten for overgang til ventestønad øker med økende alder når en ser på de som har avsluttet maksimal dagpengeperiode. Personer som er født i Norge går noe sjeldnere på dagpenger hele perioden ut, men de som gjør det har høyere sannsynlighet for å gå over på ventestønad enn arbeidssøkere født i andre land enn Norge. Dagpengemottakere med bakgrunn i merkantile yrker (kontor- og kundeservicearbeid) går relativt ofte over på ventestønad. Også de med bakgrunn i naturvitenskapelige yrker (ingeniører, sivilingeniørerer, IKT-yrker), industriarbeid og administrativt/ humanistisk arbeid (saksbehandling, administrasjon, informasjon) er overrepresentert på ordningen når en sammenligner med hvor stor andel disse yrkesgruppene utgjør blant dagpengemottakere. Det er også noen fylkesforskjeller. Kjønn og utdanningsnivå ser ikke ut til å ha betydning for overgang til ventestønad etter avsluttede dagpenger. Menn er imidlertid overrepresentert på ventestønad fordi flere menn enn kvinner mottar dagpenger helt til utløpt maksimaltid. Avgangsraten fra ventestønad er svært lav. Blant de som forlater ordningen har det likevel skjedd en positiv utvikling de siste årene. I 2002 gikk bare 39 prosent av de som forlot ventestønadsordningen over i arbeid. Andelen var økt til 44 prosent i 2003, og lå på 69 prosent i Hittil i år i 2005 ligger andelen på hele 77 prosent. Den positive utviklingen kan ha sammenheng med at gjennomsnittsalderen blant mottakerne har gått ned de siste årene, samtidig som utdanningsnivået er blitt høyere. INNLEDNING Ventestønad er en stønad til livsopphold forvaltet av Aetat. Bare tidligere dagpengemottakere kan motta ventestønad. Den består av en fast basisytelse og et dagpengebasert tilllegg, og utgjør omtrent det samme som det hver enkelt tidligere fikk utbetalt i dagpenger. Ytelsen er regulert i forskrift om arbeidsmarkedstiltak av kapittel 10. Formålet med ventestønad er å erstatte tapt arbeidsinntekt hvis man har avsluttet en såkalt «lang dagpengeperiode». Ventestønad er skattefri og ikke tidsbegrenset. Se egen faktaboks når det gjelder de nærmere vilkårene for å få innvilget ventestønad. STERK VEKST I ANTALLET MOTTAKERE Ventestønadsordningen ble opprettet i I 1998 og 1999 var gjennomsnittlig antall ventestønadsmottakere omkring 400, og i 2000 og 2001 lå gjennomsnittet på personer. Høsten 2002 begynte antallet mottakere å vokse kraftig. Veksten var jevn gjennom 2003 og 2004, før den intensiverte seg ytterligere etter nyttår i Ved utgangen av november 2005 er antallet arbeidssøkere med ventestønad Utviklingen er vist i figur 1. Figur 1: Utviklingen i antall arbeidssøkere med ventestønad, juli 1997 november Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 4/