Langtidsarbeidssøkere stor variasjon i arbeidstilknytning og tidligere arbeidssøkerforløp

Transkript

1 AV SIGRID LANDE Artikkelen fokuserer på ordinære arbeidssøkere med de aller lengste arbeidssøkerperiodene, de som har vært tilmeldt Aetat i 2 år eller mer. Disse langtidsarbeidssøkerne består av personer ved utgangen av april 2006, og utgjør dermed 17 prosent av alle ordinære arbeidssøkere denne måneden. Antallet langtidsarbeidssøkere er i reduksjon og dette har sammenheng med redusert tilstrømning av nye arbeidssøkere de siste tre årene, et bedret arbeidsmarked samt forsterket oppfølging av svakere arbeidssøkergrupper. Det er stor variasjon mellom langtidsarbeidssøkerne når det gjelder personlige forutsetninger, arbeidstilknytning og tidligere arbeidssøkerforløp. Omkring en fjerdedel av dem har vært sammenhengende helt arbeidsledig i seks måneder eller mer. Disse langtidsledige representerer den svakeste gruppen blant langtidsarbeidssøkerne. Omkring en sjettedel av langtidsarbeidssøkerne har vært i deltidsarbeid i mer enn et halvt år sammenhengende. Disse langtids delvis sysselsatte utgjør den sterkeste gruppen blant langtidsarbeidssøkerne. Kontakt med ordinært arbeidsliv gjennom delvis sysselsetting er relativt utbredt også blant de som for øyeblikket er helt ledige eller på tiltak. En tredjedel av dem har vært delvis sysselsatt i løpet av det siste året. Én av fire langtidsarbeidssøkere har tidligere vært registrert som yrkeshemmet, de fleste for mindre enn ett år siden, slik at perioden som yrkeshemmet utgjør en vesentlig andel av hele arbeidssøkerperioden. Selv om ledighet og delvis ledighet generelt er et marginalt problem blant senior arbeidskraft, så er sannsynligheten for å bli langtidsarbeidssøker høyere for eldre arbeidssøkere enn for yngre når en først har blitt arbeidssøker. For arbeidssøkere med bakgrunn i land utenfor OECD er sammenhengen motsatt. Målt i forhold til arbeidsstyrken er ledigheten høy i denne gruppen, men arbeidssøkere med denne innvandringsbakgrunnen blir sjeldnere langtidsarbeidssøkere enn arbeidssøkere med norsk bakgrunn. Langtidsarbeidssøkere med bakgrunn i land utenfor OECDområdet har imidlertid ikke så ofte som andre kontakt med ordinært arbeidsliv gjennom delvis sysselsetting. Målt i forhold til arbeidsstyrken er arbeidsledighet et større problem blant personer uten fagutdanning eller høyere utdanning, enn det er blant de med slik utdanning. Utdanningsnivå ser imidlertid ikke ut til å spille noen rolle når det gjelder sannsynligheten for å nå to års arbeidssøkervarighet, når en først er blitt arbeidssøker. Kvinnelige langtidsarbeidssøkere er betydelig oftere delvis sysselsatte enn mannlige. Dette gjelder uavhengig av både utdanningsnivå og yrkesbakgrunn. Kvinnelige og mannlige arbeidssøkere blir omtrent like ofte langtidsarbeidssøkere. Tabell 1: Ordinære arbeidssøkere fordelt på arbeidssøkervarighet og arbeidssøkerstatus. April Langtidsarbeidssøkere stor variasjon i arbeidstilknytning og tidligere arbeidssøkerforløp Helt ledige Delvis Ordinære Andre Totalt sysselsatte tiltaks- ordinære deltaker tiltaksdeltakere Arbeidssøkervarighet under 1/2 år Arbeidssøkervarighet 1/2 1 år Arbeidssøkervarighet 1 2 år Arbeidssøkervarighet 2 år eller mer Totalt

2 Begrepsdefinisjoner: Ordinære arbeidssøkere, arbeidssøkerstatus, arbeidssøkervarighet Med ordinære arbeidssøkere menes helt ledige, delvis sysselsatte, ordinære tiltaksdeltakere og andre ordinære arbeidssøkere. Se bakerst i Rapport om arbeidsmarkedet for nærmere beskrivelse. Med arbeidssøkerstatus menes den aktivitetsstatus en for øyeblikket er registrert med i Aetats register (helt ledig, delvis sysselsatt, yrkeshemmet o.s.v.). I løpet av tiden en er registrert ved Aetat kan den enkelte arbeidssøker veksle mellom perioder som helt ledig og perioder med delvis sysselsetting. Mange har også perioder i tiltak for ordinære arbeidssøkere. En del har vært registrert som yrkeshemmet. Arbeidssøkervarighet måler varigheten på hele 1 den tiden en har vært registrert ved Aetat, uavhengig av vekslingene mellom perioder som helt ledig, delvis sysselsatt, på tiltak, som yrkeshemmet eller i annen status. 1 Registrert arbeidssøkervarighet brytes dersom en i 28 dager eller mer ikke står registrert som arbeidssøker ved Aetat. Kortere avbrudd regnes med i arbeidssøkerperioden. INNLEDNING Ved utgangen av april 2006 var det ved Aetat registrert ordinære arbeidssøkere. Som vist i tabell 1 fordeler arbeidssøkerne seg på mange ulike grupper hvis vi deler dem inn etter arbeidssøkerstatus og arbeidssøkervarighet. Av de ordinære arbeidssøkerne i april 2006, var helt uten arbeid, var delvis sysselsatt mens var i arbeidsmarkedstiltak hadde vært registrert som arbeidssøkere i under et halvt år, hadde vært registrert i mellom 1/2 og ett år og hadde vært registrert i ett til to år. Denne artikkelen vil fokusere på ordinære 2 arbeidssøkere med de aller lengste varighetsperiodene, de som har vært registrert ved Aetat i mer enn to år. Vi skal kalle denne gruppen arbeidssøkere for langtidsarbeidssøkere. Ved utgangen av april besto gruppen av personer 3. 2 Dvs. at nåværende yrkeshemmede ikke er omfattet i analysen. 3 Aetat opererer ikke med noen fast avgrensning av begrepet langtidsarbeidssøker. Begrepet kan også benyttes om alle ordinære arbeidssøkere med mer enn et halvt års arbeidssøkervarighet. Se for eksempel artikkelen «Hvem har lange perioder som arbeidssøkere?» i Rapport om arbeidsmarkedet nr 3/2005. Begrepsdefinisjoner: Langtidsledige og langtidsarbeidssøkere Antallet langtidsledige kan ikke leses ut av tabell 1. Langtidsledige har vært sammenhengende helt uten arbeid eller tiltak i mer enn et halvt år (26 uker eller mer). En langtidsledig er ikke nødvendigvis langtidsarbeidssøker. De fleste har vært registrert ved Aetat i kortere tid enn 2 år. I denne artikkelen defineres «langtidsarbeidssøker» som alle ordinære arbeidssøkere med mer enn to års arbeidssøkervarighet. Langtidsarbeidssøkere behøver heller ikke å være langtidsledige. Mange er helt uten arbeid og tiltak men har vært det i kortere tid enn et halvt år. Mange er også delvis sysselsatt eller på tiltak. De to gruppene, langtidsarbeidssøkere og langtidsledige, er bare delvis er overlappende. ANTALLET LANGTIDSARBEIDSSØKERE ER I REDUKSJON Antallet langtidsarbeidssøkere har sunket siden inngangen av Dette har sammenheng med redusert tilstrømning av nye arbeidssøkere de siste tre årene, et bedre arbeidsmarked, samt at Aetat har intensivert oppfølgingen av svakere arbeidssøkergrupper. Andelen langtidsarbeidssøkere av alle ordinære arbeidssøkere har likevel holdt seg høy. I et arbeidsmarked i bedring er det de sterkeste gruppene, de med størst jobbmulighet, som først går ut av Aetats register og over i jobb. Relativt sett øker dermed omfanget av arbeidssøkere med lavere kompetanse, svakere jobbmuligheter og dermed lengre arbeidssøkervarighet. Figur 1: Utviklingen i antall langtidsarbeidssøkere siste 5 år. Mai 2001 april Antall langtidsarbeidssøkere Antall langtidsarbeidssøkere 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Andel langtidsarbeidssøkere 33

3 MER ENN HALVPARTEN AV LANGTIDS- ARBEIDSSØKERNE ER HELT UTEN ARBEID Ved utgangen av april var av langtidsarbeidssøkerne helt uten arbeid eller tiltak. Helt ledige langtidsarbeidssøkere utgjør dermed 54 prosent av alle langtidsarbeidssøkere. Hvor lenge en har vært helt uten arbeid varierer imidlertid. Omkring halvparten av de helt ledige langtidsarbeidssøkerne er også langtidsledige. Det vil si at de har vært helt uten arbeid i en sammenhengende periode på mer enn et halvt år. Disse langtidsledige representerer den svakeste gruppen blant langtidsarbeidssøkerne. Gruppen utgjør 26 prosent av alle langtidsarbeidssøkere. 35 PROSENT ER DELVIS SYSSELSATT Til sammen 6 600, dvs. 35 prosent av langtidsarbeidssøkerne ved utgangen av april 2006, er delvis sysselsatt. Omfang og varighet av slik delvis sysselsetting varierer. Noen har tett tilknytning til arbeidslivet gjennom tilnærmet fast deltidsarbeid. Andre har kun sporadiske og kortvarige arbeidsoppdrag. Arbeidssøkere må melde alle arbeidstimer på meldekortet hver 14. dag. Dersom en arbeidssøker på siste meldekort oppgir å ha vært i arbeid i løpet av siste meldeperiode, vil vedkommende bli registrert som delvis sysselsatt i Aetats statistikk. Dersom det ikke meldes arbeidstimer eller deltakelse i tiltak på neste meldekort, blir en (igjen) definert som helt ledig i statistikken. Dagpengemottakere får stønaden gradert i forhold til omfanget av deltidsarbeidet. Av de delvis sysselsatte har noe under halvparten, dvs personer, vært delvis sysselsatt i en sammenhengende periode på mer enn et halvt år. Disse langtids delvis sysselsatte utgjør den sterkeste gruppen blant langtidsarbeidssøkerne. Denne gruppen utgjør 18 prosent av alle langtidsarbeidssøkere. Ytterligere av langtidsarbeidssøkerne i april har vært delvis sysselsatt i løpet av det siste året, de aller fleste over en kortere periode enn et halvt år. Blant helt ledige og tiltaksdeltakere har en tredjedel vært innom status som delvis sysselsatt i løpet av det siste året. Til sammen utgjør delvis sysselsatte og personer som har vært delvis sysselsatt i løpet av det siste året 56 prosent av alle langtidsarbeidssøkere ( prosent, se tabell 3). Kontakt med ordi- Tabell 2: Helt ledige langtidsarbeidssøkere fordelt på korttids- og langtidsledige. April Korttidsledig (varighet i status som helt ledig mindre enn 26 uker) % 27 % Langtidsledig (varighet i status som helt ledig 26 uker eller mer) % 26 % Helt ledige langtidsarbeidssøkere i alt % 54 % Langtidsarbeidssøkere i alt % 100 % 100 % Tabell 3: Delvis sysselsatte fordelt på korttids og langtids delvis sysselsetting. April Korttids delvis sysselsatt (varighet i status som delvis sysselsatt mindre enn 26 uker) % 18 % Langtids delvis sysselsatt (varighet i status som delvis sysselsatt 26 uker eller mer) % 17 % Delvis sysselsatte langtidsarbeidssøkere i alt % 35 % Har vært korttids delvis sysselsatt i løpet av det siste året, men er ikke delvis sysselsatt nå % Har vært langtids delvis sysselsatt i løpet av det siste året, men er ikke delvis sysselsatt nå % Langtidsarbeidssøkere i alt % 100 % 34

4 nært arbeidsliv gjennom delvis sysselsetting er altså relativt vanlig blant arbeidssøkerne med lengst arbeidssøkervarighet. EN AV TI ER I ARBEIDSMARKEDSTILTAK 10 prosent av langtidsarbeidssøkerne ved utgangen av april 2006, var på tiltak. Mer enn en tredjedel av disse tiltaksdeltakerne var i opplæringstiltak (AMOkurs), 26 prosent var i arbeidspraksis i ordinær virksomhet mens 20 prosent hadde lønnstilskudd. Fordelingen tilsvarer noenlunde langtidsarbeidssøkeres gjennomsnittlige fordeling på type tiltak i løpet av I tillegg til de som er i tiltak i april, har ytterligere av langtidsarbeidssøkerne vært i tiltak i løpet av det siste året. Tabell 4: Fordeling på type arbeidsmarkedstiltak. Langtidsarbeidssøkere som er i tiltak i april AMO-kurs 37 % Jobbklubb 8 % Forsøks- og andre tiltak 9 % Midlertidig sysselsettingstiltak 0 % Arbeidspraksis i ordinær virksomhet 26 % Lønnstilskudd 20 % Totalt 100 % N AV 4 AV LANGTIDSARBEIDSSØKERNE HAR TIDLIGERE VÆRT REGISTRERT SOM YRKES- HEMMET En fjerdedel av langtidsarbeidssøkerne har tidligere vært registrert som yrkeshemmet 4. Generelt er de fleste yrkeshemmede personer som har søkt og fått innvilget attføringsbistand etter Folketrygdlovens paragraf En del er arbeidssøkere som ikke fyller de medisinske inngangsvilkårene for attføring, men som på grunn av andre særlige behov regnes som yrkeshemmet og deltar i tiltak for yrkeshemmede. Disse har ikke krav på attføringspenger. Yrkeshemmede av sosiale årsaker utgjør om lag 10 prosent av alle yrkeshemmede. Blant langtidsarbeidssøkere som tidligere har vært registrert som yrkeshemmet, har 73 prosent mottatt attføringspenger. 27 prosent har ikke mottatt attføringspenger og har således vært yrkeshemmet av ikke-medisinske årsaker. Når denne gruppen er overrepresentert blant de tidligere yrkeshemmede langtidsarbeidssøkere, tilsier det at de har større problemer med å bli avklart i forhold til arbeid eller trygd enn de som er yrkeshemmet av medisinske årsaker. 4 Opplysninger om tidligere yrkeshemming er sjekket tilbake til Tabell 5: Andel tiltaksdeltakere og tidligere tiltaksdeltakere. Langtidsarbeidssøkere i april Ordinær tiltaksdeltaker Har deltatt i ordinært arbeidsmarkedstiltak i løpet av det siste året, men er ikke i tiltak nå % Langtidsarbeidssøkere i alt % Tabell 6: Antall og andel som tidligere har vært registrert som yrkeshemmet. Ordinære arbeidssøkere med arbeidssøkervarighet 2 år eller mer. Mars Tidligere yrkeshemmet med attføringspenger % Tidligere yrkeshemmet uten attføringspenger % Tidligere yrkeshemmede i alt % 25 % Ikke tidligere yrkeshemmet % % 35

5 15 prosent av tidligere yrkeshemmede langtidsarbeidssøkere har lang arbeidssøkervarighet uavhengig av perioden som yrkeshemmet 15 prosent av de tidligere yrkeshemmede var sist registrert som yrkeshemmet for mer enn to år siden. I hele denne perioden har de vært tilmeldt Aetat. Denne gruppen tidligere yrkeshemmede kan man si er langtidsarbeidssøkere uavhengig av tiden som yrkeshemmet. Ved utgangen av april 2006 teller gruppen 711 personer, og utgjør 4 prosent av alle langtidsarbeidssøkere. En omtrent like stor gruppe langtidsarbeidssøkere var sist registrert som yrkeshemmet for ett til to år siden. De fleste avsluttet perioden som yrkeshemmet for mindre enn ett år siden 70 prosent av de tidligere yrkeshemmede langtidsarbeidssøkerne, var sist registrert som yrkeshemmet for mindre enn ett år siden. Denne gruppen Tabell 7: Tid siden siste måned registrert som yrkeshemmet. Tidligere yrkeshemmede blant ordinære arbeidssøkere med arbeidssøkervarighet 2 år eller mer i april Mindre enn et halvt år siden % 1/2-1 år siden % 1-2 år siden % Mer enn 2 år siden % Total % som til sammen teller personer, har altså nokså nylig vært gjennom et attføringsløp. Av disse igjen var sist registrert som yrkeshemmet for under et halvt år siden. For disse er det tiden på attføring som er den vesentlige årsaken til lang arbeidssøkervarighet. En tredel av tidligere yrkeshemmede langtidsarbeidssøkere mottar attføringspenger i påvente av arbeid Litt under halvparten av de langtidsarbeidssøkere som var ferdig attført i løpet av det siste året mottar attføringspenger. Yrkeshemmede som har mottatt attføringspenger gjennom vedtak etter 11-5 i Folketrygdloven, kan i påvente av arbeid fortsette å motta attføringspenger i inntil 1/2 år etter avsluttet attføring. Antallsmessig omfatter denne gruppen personer, og utgjør dermed omkring en tredel av alle tidligere langtidsarbeidssøkere som tidligere har vært yrkeshemmet. ALDER, UTDANNING, LANDBAKGRUNN, KJØNN OG YRKESØNSKER BLANT LANGTIDSARBEIDSSØKERNE Lavt utdannede arbeidssøkere ikke mer utsatt for å bli langtidsarbeidssøkere Målt i forhold til arbeidsstyrken er arbeidsledighet et større problem blant personer uten fagutdanning eller høyere utdanning, enn det er blant de med utdanning. Når en først registrerer seg som arbeidssøker, ser det likevel ikke ut til at utdanning har vesentlig betydning når det gjelder sannsynlighet for å bli langtidsarbeidssøker. Personer med kun grunnskoleutdanning eller med utdanning på nivå med påbegynt videregående skole, er ikke vesentlig overrepresentert blant langtidsarbeidssøkerne. Tabell 8: Fordeling på utdanningsnivå. Langtidsarbeidssøkere, langtidsledige og alle ordinære arbeidssøkere. Ordinære Langtids- Langtidsarbeidssøkere arbeidssøkere ledige Grunnskole 17 % 19 % 20 % Videregående skole, GK og VKI 31 % 29 % Videregående avsluttet utdanning 28 % 26 % 26 % Høyere utdanning, inntil 4 år 18 % 18 % 18 % Høyere utdanning, over 4 år 6 % 5 % 6 % N

6 Riktignok er andelen med kun grunnskoleutdanning relativt høy. Imidlertid kompenseres dette når en også ser på andel med utdanning på videregående skoles nivå. Dermed finner vi omtrent like mange med utdanning utover videregående skole blant langtidsarbeidssøkerne som blant ordinære arbeidssøkere generelt. Arbeidssøkere fra land utenfor OECDområdet blir sjeldnere enn andre langtidsarbeidssøkere Målt i forhold til arbeidsstyrken finner vi relativt mange arbeidssøkere med bakgrunn i land utenfor OECD-området. Likevel er ikke sannsynligheten for å bli langtidsarbeidssøker høyere for arbeidssøkere fra denne innvandrergruppen enn for andre arbeidssøkere. Situasjonen er heller motsatt. Innvandrere fra land utenfor OECD utgjør 16 prosent av alle ordinære arbeidssøkere, men bare 13 prosent av langtidsarbeidssøkerne. Arbeidssøkere med denne innvandrerbakgrunnen blir altså noe sjeldnere enn andre langtidsarbeidssøkere. Når arbeidssøkende innvandrere fra ikke-vestlige land i mindre grad enn andre når to års arbeidssøkervarighet, kan det ha flere årsaker. For det første ser det ut til at disse i større grad enn andre går over i arbeid de er overkvalifiserte for 5. Dette kan delvis skyldes større villighet til denne type arbeid, og delvis at de sjeldnere enn andre mottar dagpenger, og dermed i mindre grad har økonomiske muligheter for å avvente en bedre jobb. For det andre er arbeidssøkere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn en prioritert gruppe for arbeidsmarkedstiltak, nettopp på grunn av høy ledighet i forhold til arbeidsstyrken i denne gruppen. Langtidsarbeidssøkere med bakgrunn i ikke-vestlige land er sjeldnere enn andre delvis sysselsatte, 5 Aetats oppfølgingsundersøkelse blant tidligere arbeidssøkere, se under Tall og analyse / Andre analyser. Figur 2: Fordeling på arbeidssøkerstatus blant arbeidssøkere med norsk bakgrunn og innvandringsbakgrunn. Langtidsarbeidssøkere april % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 20 % 0 % 2 % 1 % 1 % 1 % 17 % 11 % 9 % 25 % 56 % 56 % 53 % 54 % Innvandrer ikke-oecd land 32 % 36 % 35 % Innvandrer OECD land Andre arbeidssøkere Ordinære tiltaksdeltakere Delvis sysselsatte Helt ledige Norge Uavhengig av bakgrunn og er oftere enn gjennomsnittet helt ledige eller på tiltak (figur 2). Senior arbeidssøkere overrepresentert blant langtidsarbeidssøkerne Målt i forhold til arbeidsstyrken er ledighet et marginalt problem for personer i 50- og 60-årene. Bare 3,1 prosent av arbeidsstyrken i års alder er helt ledig, delvis sysselsatt eller på tiltak, mot 4,6 prosent gjennomsnittlig. Blant de over 60 år er den tilsvarende andelen 3,9 prosent. For de senior arbeidstakere som blir arbeidssøkere, er likevel sannsynligheten for lang arbeidssøkervarighet større enn den er for yngre arbeidssøkere. Dermed er senior arbeidssøkere overrepresentert blant langtidsarbeidssøkere. 30 prosent av langtidsarbeidssøkerne har passert 55 år, mot Tabell 9: Fordeling på innvandrerstatus. Langtidsarbeidssøkere, langtidsledige og ordinære arbeidssøkere. Ordinære Langtids- Langtidsarbeidssøkere arbeidssøkere ledige Innvandrer ikke-oecd land 16 % 13 % 16 % Innvandrer OECD-land 5 % 5 % 5 % Norge 79 % 83 % 78 % 37

7 Figur 3: Langtidsledige og langtidsarbeidssøkere i prosent av arbeidsstyrken, etter alder. Mars Figur 4: Andel delvis sysselsatte på ulike alderstrinn. Langtidsarbeidssøkere april ,0 % 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % 19 år og under 0,8 % år 0,3 % 0,9 % år 0,6 % 0,8 0,8 % % år 0,6 % år 0,9 % 0,6 % år Langtidsledige i prosent av arbeidsstyrken Langtidsarbeidssøkere i prosent av arbeidsstyrken 0,9 % 1,4 % år 1,8 % 45 % 40 % 35 % 25 % 20 % 15 % 5 % 0 % 42 % 39 % 39 % 37 % 38 % 35 % 32 % 32 % 27 % 27 % 22 % 16 % 11 % 24 år og under år år år år år 60 år 61 år 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 35 % Uavhengig av alder, STATISTISK SENTRALBYRÅ 12 prosent gjennomsnittlig blant ordinære arbeidssøkere. På grunn av lav ledighet i de høyere aldersgruppene, utgjør langtidsarbeidssøkere i 50-årene en relativt liten andel av arbeidsstyrken i denne aldersgruppen. For de over 60 er imidlertid antallet langtidsarbeidssøkere høyt også i sett i forhold til arbeidsstyrken. Langtidsledighet er et betydelig større problem for aldersgruppen over 60 år, enn for de i 50-årene. Dette har sammenheng med at delvis sysselsetting er vanlig helt opp til 61 års alder blant langtidsarbeidssøkerne (figur 4). Andelsmessig finner vi flere delvis sysselsatte blant langtidsarbeidssøkere i 50- og 60-årene enn det vi finner blant yngre arbeidssøkere. Senior langtidsarbeidssøkere beholder altså i større grad enn yngre kontakten med ordinært arbeidsliv gjennom deltidsarbeid. På den måten opprettholdes kompetanse og motivasjon, slik at sjansene for retur til fullt arbeid økes. Generelt sett er overgangen til jobb også høy blant senior arbeidssøkere. Tabell 10: Fordeling på aldersgrupper langtidsarbeidssøkere og langtidsledige sammenlignet med hele gruppen ordinære arbeidssøkere Ordinære Langtids- Langtidsarbeidssøkere arbeidssøkere ledige 19 år og under 4 % 0 % 1 % år 14 % 3 % 9 % år 14 % 7 % 12 % år 28 % 24 % 27 % år 19 % 25 % 20 % år 7 % 11 % 8 % år 6 % 12 % 8 % 60 år og over 6 % 18 % 15 % N

8 Tabell 11: Andel kvinner og menn blant langtidsarbeidssøkere, langtidsledige og hele gruppen ordinære arbeidssøkere. Ordinære Langtids- Langtidsarbeidssøkere arbeidssøkere ledige Kvinner 51 % 52% 45 % Menn 49 % 48 % 55 % Kvinnelige langtidsarbeidssøkere er ofte delvis sysselsatt Kvinnelige og mannlige arbeidssøkere blir omtrent like ofte langtidsarbeidssøkere. Kvinner er imidlertid sjeldnere enn menn å finne blant de langtidsledige. Dette har sammenheng med at mange kvinnelige arbeidssøkere er delvis sysselsatt. Også blant langtidsarbeidssøkere er delvis sysselsetting mer vanlig blant kvinner enn blant menn. Dette gjelder uavhengig av aldersgruppe, utdanningsnivå og yrkesbakgrunn. og til kontorarbeid. Menn ønsker seg oftere til industriarbeid, ingeniør- og ikt-fag, til lederstillinger, megler- og konsulentstillinger samt reiseliv og transport. 3 AV 10 LANGTIDSARBEIDSSØKERE MOTTAR DAGPENGER 30 prosent av langtidsarbeidssøkerne mottar dagpenger. Dette er mange tatt i betraktning at maksimal lengde på en dagpengeperiode nå er to år. Når Store kjønnsforskjeller når det gjelder yrkesønske Kvinnelige og mannlige langtidsarbeidssøkere fordeler seg noe ulikt når det gjelder yrkesønsker. Kvinner ønsker seg oftere enn menn til barne- og ungdomsarbeid, butikk- og salgsarbeid, helse/pleie/omsorg Figur 5: Fordeling på arbeidssøkerstatus blant kvinnelige og mannlige langtidsarbeidssøkere. April % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 20 % 0 % 1 % 2 % 9 % 11 % 44 % 46 % Kvinner 4 Andre arbeidssøkere 3 Ordinære tiltaksdeltakere 2 Delvis sysselsatte 1 Helt ledige 25 % 62 % Menn Tabell 12: Yrkesønsker blant kvinnelige og mannlige langtidsarbeidssøkere, april 2006 Uavhengig Kvinner Menn av kjønn Akademiske yrker 4 % 5 % 4 % Barne- og ungd.arbeid 7 % 1 % 4 % Butikk- og salgsarbeid 14 % 6 % Bygg og anlegg 0 % 8 % 4 % Helse, pleie og omsorg 14 % 3 % 9 % Industriarbeid 9 % 18 % 13 % Ingeniør- og ikt-fag 2 % 11 % 6 % Jordbruk, skogbruk og fiske 1 % 1 % 1 % Kontorarbeid 28 % 15 % 22 % Ledere 1 % 3 % 2 % Meglere og konsulenter 2 % 6 % 4 % Reiseliv og transport 7 % 8 % Serviceyrker og annet arbeid 7 % 8 % 8 % Undervisning 3 % 2 % 3 % Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt 2 % 3 % 3 % 39

9 Figur 6: Ytelsesstatus blant langtidsarbeidssøkere i april Tidligere yrkeshemmede og ikke tidligere yrkeshemmede. Tidligere yrkeshemmet Ikke tidligere yrkeshemmet Alle langtidsarbeidssøkere 41 % 37 % 38 % 33 % arbeidssøkere mottar dagpenger også etter at de har vært registrert som arbeidssøkere i mer enn to år, skyldes dette at de har opparbeidet seg nye dagpengerettigheter gjennom delvis sysselsetting underveis i perioden som arbeidssøker. Også blant tidligere yrkeshemmede finnes det dagpengemottakere. Andelen som mottar dagpenger er 18 prosent i denne gruppen. Blant de som ikke tidligere har vært yrkeshemmet er andelen 35 prosent. Når tidligere yrkeshemmede mottar dagpenger, innebærer det at de underveis i attføringsløpet eller i en periode etter fullført attføring har vært delvis sysselsatt og tjent opp dagpengerettigheter. 4 prosent av langtidsarbeidssøkerne mottar individstønad. Individstønad gis til arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak og som ikke har krav på 8 % Ingen livsoppholdsytelse Attføringspenger Dagpenger 35 % 18 % 4 % 15 % Individstønad Ventestønad Ventelønn 4 % 4 % 1 % 4 % 12 % 7 % 6 Dersom dagpengeutbetalingen er lavere enn individstønaden, kan man velge å motta individstønad. Dagpengeperioden løper ikke så lenge en mottar individstønad. dagpenger eller andre ytelser fra Aetat, eller velger å motta individstønad framfor dagpenger prosent av langtidsarbeidssøkerne, dvs personer ved utgangen av april 2006, mottar ventestønad. Til sammen mottar om lag personer ventestønad. Ventestønadsmottakere med arbeidssøkervarighet på mer enn to år utgjør dermed tre fjerdedeler av alle ventestønadsmottakere. 7 prosent av langtidsarbeidssøkerne mottar ventelønn. Ventelønn gis til tidligere statsansatte som er uten fast arbeid. 4 AV 10 MOTTAR INGEN LIVSOPPHOLDS- YTELSER FRA AETAT 38 prosent av langtidsarbeidssøkerne, dvs personer ved utgangen av april 2006, mottar ingen ytelser fra Aetat. Noen av disse mottar økonomisk sosialhjelp fra kommunen. Andre kan være mottakere av overgangsstønad som enslig forsørger. I enkelte tilfeller kan arbeidssøkerne være delvis sykemeldt, eventuelt med sykepenger. Trygde- eller sosialstønader kan være eneste inntekt, eller komme i tillegg til inntekt fra deltidsarbeid. I mange tilfeller setter sosialtjenesten vilkår for sosialhjelpen at mottakeren er registrert ved Aetat. Også mottakere av overgangsstønad som ikke er i arbeid eller utdanning må være registrert som arbeidssøker, dersom yngste barn er fylt tre år. AVSLUTTENDE BETRAKTNINGER Som vist er de omkring langtidsarbeidssøkerne en svært mangfoldig og sammensatt gruppe når det gjelder både sosial bakgrunn, arbeidstilknytning og tidligere historie ved Aetat. Behovet for bistand er dermed svært varierende. Langtidsledige langtidsarbeidssøkere representerer de med størst bistandsbehov blant langtidsarbeidssøkerne. I andre ytterkant finner vi de langtids delvis sysselsatte, den mest ressurssterke gruppen blant langtidsarbeidssøkerne. 40