Høringsinstansene er bedt om å gi tilbakemelding på følgende punkter:

Transkript

1 Sak: Høring Referansekatalog over IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten Klinikk: Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Til: Fag- og forskningssenter Saksbeh.: Heidi Merete Jacobsen Ephorte nr. 2015/ E-post: heidi.merete.jacobsen@unn.no Innspill fra Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin: Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin svarer på høringen både som nasjonalt kompetansesenter, og med bakgrunn som forvalter av elektronisk pasientjournal i UNN. Høringssvaret er utarbeidet av medisinsk EPJ-rådgiver Anne-Berit Normann Paulsen, medisinsk EPJ-rådgiver Einar Fosse, medisinsk rådgiver Thomas Schopf, EPJ-rådgiver Gro Wangensteen, sikkerhetsrådgiverne Eva Henriksen, Eva Skipenes og Benn Molund. Høringsinstansene er bedt om å gi tilbakemelding på følgende punkter: Om informasjonen om hvert enkelt kravdokument er tilstrekkelig for virksomhetens behov. I hovedsak er informasjonen om hvert enkelt kravdokument tilstrekkelig. Vi har kommentarer til følgende avsnitt: NLK brukes som forkortelse i teksten, uten at den defineres eksplisitt. Den burde kanskje brukes i overskriften, slik som for de andre kodeverkene Henvisning til tannhelsetjenesten det burde stå i innledningen hvem som kan sende slik henvisning Epikrise fra tannhelsetjenesten hvem kan være mottaker? Om det fremgår tydelig hvilke kravdokumenter som er obligatorisk eller anbefalt for den type virksomhet høringsinstansen tilhører. I hovedsak er det tydelig, men for enkelte meldingstyper er det ikke klart om disse er obligatoriske eller anbefalte. Dette gjelder spesielt kap Dialogmelding. Spesifikke dialogmeldinger, f.eks. PLO-meldinger, blir behandlet i senere avsnitt. Men den generelle dialogmeldingen som bl.a. skal kunne benyttes av behandler i spesialisthelsetjenesten for å etterspørre mer informasjon fra fastlegen om en henvist pasient, er ikke omtalt. Denne typen dialogmelding bør etter vår mening være obligatorisk for både fastleger og spesialisthelsetjenesten (sende og motta). Tilsvarende gjelder også meldingene i kap Svarrapportering av medisinske tjenester og i kap Kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten. Listen over metadata (versjon, status, dokument id etc.) bør hovedsakelig være det samme for alle kravdokumenter slik at det ikke er variasjon over hvilke data som vises. Eksempel og som har forskjellige felt. Under kapittel 4 om elektroniske meldinger er det referert til kravdokumentet Standard for dialogmelding - Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse, Men i opplisting av alle Postadresse: Avdeling: Fag- og forskningssenteret, PB 20 Telefon: UNN HF Besøksadr.: Internett: TROMSØ Fakturaadr: UNN HF, c/o Fakturamottak, Postboks 4220, Vika, 8608 Mo i Rana E-post: post@unn.no

2 Side 2 av 6 meldingstyper som er dialogmelding er ikke Dialogmeldingen NOTAT beskrevet særskilt slik som i for Avviksmelding og i pkt Forespørsel/Svar på forespørsel. Hvorfor er ikke denne dialogmeldingstypen beskrevet? Det er heller ikke beskrevet krav til at virksomhetene skal kunne sende og motta for eksempel dialogmeldinger for pasienter som har ulik relasjon til sjukehuset for eksempel i innleggelse og eller poliklinisk kontakter i sjukehus. Slik det er nå har leverandøren for sjukehus her i Helse Nord bare funksjon for å kunne bruke Dialogmeldinger knytta til innleggelsesforløp. Det burde være krav om at man skal kunne bruke dialogmeldinger mellom virksomhetene som samarbeider i alle relasjoner pasienten har; innleggelse, poliklinikk, langvarige tjenester fra PLO meldingen M25. Legemidler i bruk bør være obligatorisk å kunne sende fra sjukehus til kommunale PLO-instanser/KAD o.l. som skal overta ansvar/oppfølging av legemiddeladministrering for pasienten etter sjukehusinnleggelse eller ved endringer i legemiddellista som skjer etter polikliniske kontakter i sjukehuset. Om høringsinstansen mener at enkelte kravdokumenter som er oppført i katalogen som obligatoriske for virksomhetstypen, ikke burde vært obligatoriske. NST ser ingen obligatoriske krav som ikke burde være det. Om høringsinstansen mener at enkelte kravdokumenter som er oppført i katalogen som anbefalte for virksomhetstypen, ikke burde vært anbefalte. NST ser ingen anbefalte dokumenter som ikke burde være det, men det er flere meldingstyper i kapitel 4 som er angitt som «anbefalt» som burde være «obligatoriske», f.eks. i følgende avsnitt: for HF er det obligatorisk å kunne motta henvisning, men bare anbefalt å kunne sende. Det har ofte vært snakk om behov for å kunne sende henvisning fra ett sykehus til et annet. I så fall burde det også være obligatorisk at sykehus kan sende henvisning. (Jf. avsnitt Epikrise, der det er obligatorisk at spesialisthelsetjenesten både skal kunne sende og motta.). Det burde også være en lenke til hvem som har henvisningsrett til sjukehus, derav ville det følge hvem det burde være obligatorisk for å kunne sende. Under «anbefalt for» burde alle de nevnte instanser være listet opp under punktet for obligatorisk for å sende og motta. Etterspør om for eksempel rustjenesten i kommunene også burde kunne sende henvisning til sjukehus, samt kiropraktor? Det burde også være obligatorisk for legevakt både å kunne sende og motta epikriser. Under «anbefalt for» burde alle de nevnte instanser være listet opp under punktet for obligatorisk for å sende og motta rekvisisjon til laboratoriemedisin er bare angitt som anbefalt, mens svarrapportene, avsnittene , er obligatorisk. Etter vår mening bør det være obligatorisk for helseforetak, private sykehus og private laboratorier å kunne motta elektronisk rekvisisjon til laboratoriemedisin. Rekvisisjon til radiologi, avsnitt 4.3.7, er dessuten angitt som obligatorisk å motta for virksomheter som tilbyr radiologisk undersøkelse meldingen Innleggelsesrapport burde også være obligatoriske innad i kommunene; sende fra PLO (Virksomheter som yter tjenester som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6) til KAD/Medisinske heldøgnssentre (motta). Meldingen Innleggelsesrapport burde også være obligatorisk å kunne sende fra KAD/Medisinske heldøgnssentre til spesialisthelsetjenesten

3 Side 3 av Meldingen Helseopplysninger burde være obligatorisk å kunne sende og motta innad i kommunene mellom PLO og KAD/Medisinske heldøgnssentre utskrivningsrapport, er bare angitt som anbefalt, men bør etter vår mening være obligatorisk å kunne sende fra spesialisthelsetjenesten til både til PLO (Virksomheter som yter tjenester som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6) og til KAD/Medisinske heldøgnssentre (motta). I tillegg burde meldinga være obligatorisk å kunne sende innad i kommunene mellom fra KAD/Medisinske heldøgnssentre til PLO Logistikkmeldingene Innlagt pasient og Utskrevet pasient burde være obligatorisk for KAD/Medisinske heldøgnssentre å kunne sende til PLO (Virksomheter som yter tjenester som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6) legemiddelopplysninger, er bare angitt som anbefalt, men bør etter vår mening være obligatorisk Forespørsel og Svar på forespørsel burde også være obligatorisk å kunne sende og motta for KAD/Medisinske heldøgnssentre Følgende anbefalinger foreslås i tillegg til de som allerede er foreslått i Referansekatalogen: det bør gjerne være anbefalt for fastleger og helseforetak å kunne motta Epikrise tannhelsetjenesten det bør gjerne være anbefalt også for private sykehus å kunne sende rekvisisjon/henvisning radiologi. Det er uklart for oss hva som er forskjellen på «Virksomheter som yter spesialisthelsetjenester» og «Helseforetak og private sykehus». Slik som vi ser det er «Helseforetak og private sykehus» en del av «Virksomheter som yter spesialisthelsetjenester». Derfor er det ikke tydelig hva som er obligatorisk/anbefalt for den type virksomheter. Eksempel Det er angitt som obligatorisk for «Virksomheter som yter spesialisthelsetjenester» å kunne sende epikriser, men det er angitt som anbefalt for «Helseforetak og private sykehus» å kunne sende. Om høringsinstansene mener det tilstrekkelig å publisere pdf-versjonen av Referansekatalogen en gang i året eller om den bør publiseres flere ganger En gang årlig er et minimum. Ved endringer som kommer f.eks. kort tid etter publisering, må det være et system for distribusjon av informasjonen til de berørte partene. Hvordan høringsinstansen mener informasjon om innfasing og utfasing av versjoner best kan formidles Informasjonen må være tydelig merket i nettutgaven, oversikt i egen logg over endringer, og som eksplisitt informasjon til aktuelle aktører. Hvor lett det er å finne frem til de standarder som er relevante for virksomheten Aktører/virksomheter må enkelt kunne få en totaloversikt over relevante standarder, men det finnes ingen filtrering/søke mulighet som gir dette. Forslag er at det på under «Avgrens visning» kunne være et valg for «aktør/virksomhet» med valg som Fastlege, Helseforetak, Pleie- og omsorg, Privat sykehus, Privat spesialisthelsetjeneste etc.

4 Side 4 av 6 Et annet forslag for å få rask oversikt over innholdet i referansekatalogen kan kanskje være å framstille innholdet med nøkkelord i et skjema (som kan ligge som vedlegg i dokumentet) med lenker inn til selve punktet inne i referansedokumentet. Særlig kapittel 4 med alle meldingene er vanskelig å få oversikt over omfanget av meldinger og hvem de gjelder for. Man kunne for eksempel liste opp alle meldingstypene og lage skjema over hvem som kan motta og sende de ulike og hvem det er obligatorisk for osv. Om søkemulighetene er hensiktsmessige Se forrige kommentar. Har ikke funnet hensiktsmessig søkefunksjonalitet på nettsiden. Om presentasjonsformen er hensiktsmessig NST anser presentasjonsformen som hensiktsmessig. Fint at hvert pkt. skilles med en egen side. Det hadde lettet lesinga av referansekatalogen om det også hadde kommet fram i linja med hyperlenke til kravdokumentet at det er samme referanse-id som er utgivers ID og ID som også står i overskriften. Slik det står nå kan man kanskje være usikker på om det er ulike dokument som ligger i linja for kravdokument og utgivers dokumentid. Andre kommentarer I innledningskapitlet, side 9-10, under overskrifta «Om overgang mellom versjoner av standarder» står det i punktene 3 og 5 at noen virksomheter kan delta i utprøving av nye versjoner, mens andre virksomheter fortsatt bruker gamle versjoner, og at i en overgangsfase kan både gamle og nye versjoner brukes samtidig. For elektroniske meldinger kan dette by på problemer, dersom samhandlingspartene ikke bruker samme versjoner. Det bør også beskrives krav til samtidighet for alle leverandører og deres meldinger og tilhørende meldingsprogrammer (fagsystem, broker og meldingstjener) når det gjelder utvikling av meldingsversjoner og tilhørende funksjoner som skal sikre overgang til nye versjoner. Mangel på krav om samtidighet gjør at innføring av nye versjoner vanskelig kan realiseres Lenkene til dokumenter/nettsider i Referansekatalogen bør åpnes i nye faner slik at man kan se på dokumentene det lenkes til samtidig som man har referansekatalogen åpen/tilgjengelig. Samlet sett er det flere forhold som burde vært mer utfyllende behandlet i kravdokumentene: Kravdokumentene er ikke tydelig nok på interaksjonen mellom bruker og EPJ. Effektiv utveksling av informasjon i helsevesenet er en forutsetning for god samhandling. Referansekatalogen fremhever betydningen av EPJ som et sentralt verktøy, både til kommunikasjon mellom helsepersonell og til å fatte kliniske beslutninger. Kravdokumentene i referansekatalogen er hovedsakelig fokusert på teknisk kompatibilitet og at informasjon ikke skal gå tapt over tid. Det er oppført en rekke tekniske krav som skal sikre at informasjon kan sendes og mottas elektronisk mellom ulike aktører i helsevesenet. De elektroniske dokumentene som beskrives i referansekatalogen er i all hovedsak en direkte videreføring av tidligere papirbaserte dokumenttyper. Det legges opp til at informasjonen hovedsakelig skal lagres som narrativ tekst. Kommersielt tilgjengelige EPJ-systemer betjenes nå via grafiske brukergrensesnitt tilsvarende mange andre dataprogrammer i privat og jobbmessig sammenheng (f.eks. nettlesere, nettbank,

5 Side 5 av 6 epost). Man må anta at et godt utformet grafisk brukergrensesnitt, som er intuitivt å betjene, vil bidra til økt effektivisering. Kravdokumentene bør gi føringer på hvordan brukergrensesnittet skal være utformet. Prinsipielt kan EPJ brukes på to måter: 1 Helsepersonell benytter seg av informasjon som er lagret i journalen. 2 Helsepersonell fører inn ny informasjon i journalen. Dette kan utdypes nærmere: Punkt 1: Helsepersonell benytter seg av informasjon som er lagret i journalen. Opplysningene kan brukes til å ta beslutninger eller gjennomføre en behandling. For at helsepersonell skal kunne benytte seg av informasjonen, må den være lett å finne. Det innebærer at menyen må ha en oversiktlig og logisk struktur. Det bør være god søkefunksjonalitet. Informasjonen bør presenteres på en hensiktsmessig måte. Dette punktet er spesielt viktig i forbindelse med komplekse sykehistorier. Det kan være nødvendig at bruker av journalen ønsker å se ulike typer informasjon samtidig, f.eks. notater fra lege og beskrivelse av et røntgenbilde. Det kan også tenkes at bruker ønsker å sammenligne denne informasjonen med tidligere journaldokumenter. EPJ bør være fleksibel med tenke på hvordan informasjonen presenteres. Tekstbaserte journalnotater bør kunne vises enkeltvis eller som fortløpende tekst. Det bør være filtrere som ved behov kan trekke ut spesifikk informasjon, f.eks. kun innhold skrevet av leger ved en bestemt avdeling. Det bør være enkelt og intuitivt å endre på disse innstillingene da behovet kan variere i forhold til ulike pasientgrupper. Resultater av supplerende undersøkelser (blodprøver, rtg.bilder, patologisvar) bør vises kronologisk, men slik at man likevel kan se en direkte oppstilling av en bestemt prøve over tid. Dersom egne elektroniske systemer benyttes til å dokumentere supplerende undersøkelser, bør disse systemene være fullt integrert i EPJ - det er ikke hensiktsmessig at bruker må logge seg på et eget system for å få tilgang til prøvesvar. Punkt 2 Helsepersonell fører informasjon inn i journalen: Det kan eksempelvis dreie seg om dokumentasjon av nye funn eller planlegging av neste legetime. EPJ bør ha funksjonalitet som gjør bruker i stand til å føre inn dokumentasjon raskt og effektivt. Det bør være mulig å bruke predefinerte fraser slik at f.eks. standard pasientbrev kan brukes der dette er hensiktsmessig, f.eks. om negative prøvesvar. I forbindelse med utviklingen av strukturerte journaler (inkludert arketyper) vil det i fremtiden være behov for å kunne krysse av på en liste med enkelte punkter (jf. sjekklister), spesielt i forbindelse med standardiserte oppgaver som avviker lite fra gang til gang. Dette vil spare tid sammenlignet med at bruker må opprette tekst manuelt hver gang. Både punkt 1 og 2 gjenspeiler grunnleggende funksjonalitet i EPJ-systemer. Man har sett at dagens EPJ har betydelige svakheter i sine brukergrensesnitt. Kravdokumentene inneholder lite informasjon angående interaksjonen mellom bruker og EPJ. Det er uheldig om utformingen av brukergrensesnitt helt skal overlates private leverandører. Dimensjonering av ulike tjenester nevnes i liten grad.

6 Side 6 av 6 Elektronisk kommunikasjon gjennom EPJ skjer via ulike dokumenttyper, f.eks. henvisningsskriv, epikriser, dialogmeldinger. På basis av referansekatalogen er det vanskelig å si noe om volumet på datatrafikken. Dette gjelder både hvor mye informasjon hver enkelt dokumenttype skal kunne inneholde samt hvor ofte hver dokumenttype opprettes. Man må f.eks. anta at antall dialogmeldinger vil øke betydelig i fremtiden og at det kan være mange meldinger som sendes frem og tilbake angående en enkelt problemstilling. Referansekatalogen bør inneholde informasjon om hvilket volum datatrafikken mellom de ulike aktørene i helsevesenet forventes å få. Det kan oppstå uheldige konsekvenser dersom programvare og IT-struktur ikke kan håndtere den forventede økningen. Bruk av bildediagnostikk og multimedia nevnes i liten grad. I referansekatalogen er det gitt eksempler på klassiske radiologiske bildeundersøkelser samt video og audioopptak. Ordinær digital fotografering gjennom vanlige digitalkameraer er ikke nevnt. Denne typen digitale fotografier har fått økende betydning både i diagnostikk og gjennomføring av behandling. Spesielt interessant er det at denne teknologien gjør det lettere for pasienten å kommunisere viktig klinisk informasjon som ellers i verste fall kan gå tapt. Dagens EPJ-systemer har dårlig tilpasset funksjonalitet på dette området, og det er svært vanskelig for klinikere å benytte seg av dette hjelpemiddelet. Moderne EPJ-systemer bør ha funksjonalitet for multimediafiler (inkludert vanlige digitale fotografier) med optimale brukergrensesnitt som er intuitivt å betjene. Under kapitel 2 er det ingen kodeverk som gjelder for sjukepleiefaget. Sjukepleien er en stor del av den helsehjelp som gis i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. For kommunehelsetjenesten er IPLOS et mulig kodeverk å sette krav skal være del av EPJ. Et liknende kodeverk for funksjonsnivå burde være tilgjengelig for sjukepleietjenesten i spesialisthelsetjenesten og bør utarbeides nasjonalt (St-Olavs hospital har en lokal variant av IPLOS utarbeidet og implementert). Klassifikasjonene NIC og NANDA er i bruk i spesialisthelsetjenesten pr. i dag og det bør spesifiseres at klassifikasjoner for sjukepleietjenesten i spesialisthelsetjenesten skal være obligatorisk i EPJ. Under pkt Det mangler beskrivelse av og krav om obligatorisk bruk av nasjonale visningsfiler for elektroniske meldinger. Krav om å bruke den til enhver tid siste versjonen av nasjonal visnings fil er påkrevet for å sikre presentasjon av meldingsinnhold og sikre at det er overensstemmelse mellom sendt og mottatt melding. Til slutt vil vi gi tilbakemelding om at gruppen som har gitt innspill på denne høringen ikke har hatt anledning å drøfte innholdet ytterligere i fellesskap før høringsfristen grunnet ferieavvikling. Vennlig hilsen Susann Bäckström Senter leder Heidi Merete Jacobsen Avd.leder E-helse og IKT