ASTOR MODELLEN. Samarbeid. Flest mulig, lengst mulig, best mulig. En rød Tråd. eller

Transkript

1 En rød Tråd eller ASTOR MODELLEN Samarbeid Flest mulig, lengst mulig, best mulig Retningslinjer for hvordan Astor Yngres avdeling skal arbeide med å skape samhold i lagenhetene.

2 Innholdsfortegnelse. 1 Bakgrunn Verdigrunnlag 1.2 Hovedmål 2 Enkel oversikt over tiltak Gutt 15 Talentutvikling Laginndeling. 1 lag i 1.divisjon, 1 lag i 2/3.divisjon avhengig av antallet spillere. Inntakstopp ved 25 spillere + målvakter. Det betyr at det ikke skal hentes inn nye spillere slik at man overstiger det fastsatte antallet spillere. 2 3 Miniputt 8 og Laginndeling 3.2 Hovedtema spillemøter/samtaler 3.3 Kamper 3.4 Foreldresamarbeid 4 Lilleputt 10 og Laginndeling 4.2 Hovedtema spillemøter/samtaler 4.3 Kamper 4.4 Foreldresamarbeid 5 Gutt Laginndeling 5.2 Hovedtema spillemøter/samtaler 5.3 Kamper 5.4 Foreldresamarbeid 6 Gutt Laginndeling 6.2 Hovedtema spillemøter/samtaler 6.3 Kamper 6.4 Foreldresamarbeid 7 Gutt Laginndeling 7.2 Hovedtema spillemøter/samtaler 7.3 Kamper 7.4 Foreldresamarbeid 8 Gutt Laginndeling 8.2 Hovedtema spillemøter/samtaler 8.3 Kamper 8.4 Foreldresamarbeid 9 Junior Hovedtema spillemøter/samtaler 8.2 Hovedtema spillemøter/samtaler. Rusmiddelkurs. En videreføring og spesifisering av kurset på G 14. Ut i fra dette kurset skal spillere og lagledelsen sammen bestemme hvilke retningslinjer lagenheten skal forholde seg til i forhold til rusmidler. Treningskultur. Videreføring av temaet under G 14. Spillerne er inne i sitt siste år på grunnskolen, og må bestemme seg hvor mye de skal legge i idretten sin. Det er viktig at alle er innforstått med at de er plass til alle, uansett satsning. 8.3 Kamper. Ingen spillere skal sitte på reservebenken, eller ikke få spille over lengre perioder av en kamp, av sportslige hensyn. Trener kan ellers fritt benytte seg av de spillerne man har, i forhold til over- og undertallspill eller ved og endre på formasjonene og rekkesammensettingene. 8.4 Foreldresamarbeid. 9.0 Junior / På sikt! Talentutvikling 9.1 Hovedtema spillemøter/samtaler Ruskontroll. Spillerne skal hele tiden holdes innforstått med at rusmidler ikke hører sammen med idrett. Det skal på grunnlag av dette og tidligere kurs nedsettes retningslinjer for rusmisbruk som spillerne forplikter seg å følge. Det kan også gjøres individuelle avtaler med spillerne. Skole/Idrett. Spillerne skal få muligheter til å kunne kombinere idrett med skolearbeid på best mulig måte. Om nødvendig skal det opprettes egne tiltak slik at spillerne får muligheten til å kombinere skolegang og ishockey. 11

3 7.0 Gutt 14 + Talentutvikling 7.1 Laginndeling. Inntakstopp ved 25 spillere + målvakter. Det betyr at det ikke skal hentes inn nye spillere slik at man overstiger det fastsatte antallet spillere. Ved sesong start skal trener bli enig med trener på G 15 om en spillerpool som det kan flyttes spillere opp fra, til kamp og trening. Hovedtrener på G 14 bestemmer hvem som skal være med ved forespørsel ut i fra spillerpoolen for å unngå overforbruk av enkelt spillere. Alle spillere i denne spillerpoolen skal kun forholde seg til hovedtrener på G Hovedtema spillemøter/samtaler. Rusmiddelkurs. Alle spillere skal gjennomgå et opplegg hvor temaet er rusmidler. Det skal spesielt ta for seg rus kontra idrett, og rette fokus mot tobakk, snus, alkohol og ulovlige prestasjons fremmende midler. Treningskultur. Spillerne skal lære seg hva som kreves av en toppidrettsutøver i dag, og kunne danne et bilde av hvor mye de vil legge i idretten av tid i forhold til skole, venner osv. 7.3 Kamper. tilsidesatt av sportslige hensyn. Det vil si at spilleren ikke får delta resten av kampen eller over en lengre periode på grunnlag av at han ikke holder mål sportslig 7.4 Foreldresamarbeid. 1.0 Bakgrunn 1.1 Verdigrunnlag Driften av yngres avdeling har blant annet som målsetting å få frem spillere til byens seniorlag. Svært få spillere vil nå opp til dette sportslige nivået. Driften av Yngres avdeling må derfor ivareta andre målsetninger i tillegg til rekruttering av fremtidige eliteseriespillere. Ved å spille ishockey skal barn og unge ha det moro, de skal oppleve spenningen ved å konkurrere, de skal utvikle ferdigheter og oppleve kameratskap og fellesskap. Disse aktivitetene og opplevelsene er i seg selv mål med egenverdi for spillerne. Fra et samfunnssynspunkt kan barne- og ungdomsidretten fungere som forebyggende helsearbeid, forebyggende psyko sosialt arbeid og forebyggelse av rusmiddelmisbruk. Ved å få mange barn til å begynne å spille ishockey og ved å begrense frafallet mest mulig, vil vi oppnå flere målsetninger samtidig. Det vil gi bredde i rekrutteringen, det vil gi mange barn og unge mulighetene til å oppleve glede ved å spille ishockey og det vil ivareta samfunnets interesser innen forebyggende tiltak i forhold til helse og rusmisbruk. Det er viktig at barne- og ungdomsidretten driver sin virksomhet på en måte som er i overensstemmelse med sentrale forestillinger om hvordan en skal behandle barn og unge. Skolen er en sentral institusjon i samfunnet og måten skolen drives på avspeiler sentrale oppfatninger om riktig behandling av barn og ungdom. I dagens inkluderende skole gis det i utgangspunktet likt tilbud til alle, uansett ferdigheter, mellom 6 og 15 år. I åra var det kurs plandeling i ungdomsskolen der elever ble sortert ut i fra anlegg og interesser. Fra års alder. Denne ordningen er forlengs opphevet, i skolen er det et forbud mot slik topping inntil elevene begynner i videregående skole. Når det gjelder pedagogisk praksis forsøker en i norsk skole å være mest opptatt av å utvikle barnas selvtillit gjennom deltakelse og mestringsopplevelser, heller enn å skjelle ut ungene når de ikke lykkes. Barne- og ungdomsidretten bør sørge for å drive sin virksomhet i tråd med sentrale verdiforestillinger som en finner i skolen. Hvis ikke det skjer, vil møtet med idretten lett oppleves som en kulturkollisjon både hos foreldrene og barna. En slik kulturkollisjon er det stor sjanse for at idretten vil tape mest på. Gjennom driften av yngres avdeling ønsker vi å spre positive holdninger til, og redusere negative forestillinger om ishockey. Vi er avhengige av at ishockeyen har et godt rykte om foreldrene skal være positivt innstilte til å la barna velge denne idretten. Som ishockeyklubb påligger det Astor et særlig ansvar for å skape positive holdninger til ishockey. Til slutt en kort sammenfatning om hvilke verdier som skal være styrende for virksomheten vår: Trivsel, trygghet, tilhørighet, respekt og toleranse. Stimulere basisferdigheter (sosiale, fysiske, tekniske, taktiske) Inkludering og langsiktig utviklingsperspektiv, fremfor ekskludering (les: topping) og kortsiktig resultat fokusering, samtidig skal aktiviteten ivareta behovet for motiv tilfredstillelse her og nå. Aksept for at det å spille ishockey har en verdi i seg selv. 10 3

4 1.2 Hovedmål Det er vesentlig å skille mellom målsettinger og virkemidler innen eliteidrett og barne- og ungdomsidrett. For å få frem dette skillet kan en operere med 3 nivåer: Talentutvikling. 3. Eliteidrett. I yngres avdeling skal vi ivareta de to øverste nivåene. Til og med 12 årsalderen skal de overordnede målsetningene baseres ut i fra nivå en. Det vil si få flest mulig til å begynne med ishockey og unngå at de slutter. Fra 13 år er det aktuelt med ulike tilbud til spillerne ut i fra ambisjoner og sportslig nivå. En kan rette mer oppmerksomhet mot de spillerne som er dyktige og treningsivrige, og sikre disse de rette utfordringene. Spillere med mindre interesse eller svakere ferdigheter skal få tilbud tilpasset deres nivå. Dette skal skje ved oppdeling ved å tilby ekstratreninger til de ivrigste/dyktigste eller ved lag i forskjellige divisjoner. I junioralderen er det en sentral oppgave å gi et tilbud til spillere som vil satse på en karriere som ishockeyspillere. En må legge forholdene til rette slik at de kan kombinere skolegang og utvikle sitt potensiale som ishockeyspillere. Samtidig skal en også i junioralderen gi et tilbud til de spillerene som ønsker å spille ishockey uten større ambisjoner. I dette dokumentet er det noen målsettinger som er spesielt vektlagt, nemlig: Spillernes generelle trivsel. Oppførsel på og utenfor isen. Spillerne skal lære å ta ansvar for seg selv i en gruppesammenheng. Spillernes generelle trivsel. Dette er målbart gjennom antall spillere som slutter med ishockey, det generelle treningsfremmøte og antall barn som starter med idretten. For å nå denne målsettingen er det viktig at alle føler tilhørighet til laget og at det ligger sportslige utfordringer tilpasset alle til grunn. Oppførsel på og utenfor isen. Det betyr generelt holdninger og respekt i forhold til andre, og at man viser generelt god folkeskikk også i idrettssammenhenger. At alle lærer å jobbe sammen og ta vare på hverandre. Her vil det være delmålsettinger som er tilpasset den enkelte aldersgruppe. 6.0 Gutt Laginndeling. Inntakstopp ved 25 spillere + målvakter. Det betyr at det ikke skal hentes inn nye spillere slik at man overstiger det fastsatte antallet spillere. Ved sesong start skal trener bli enig med trener på G 14 om en spillerpool som det kan flyttes spillere opp fra, til kamp og trening. Hovedtrener på G 13 bestemmer hvem som skal være med ved forespørsel ut i fra spillerpoolen for å unngå overforbruk av enkelt spillere. Alle spillere i denne spillerpoolen skal kun forholde seg til hovedtrener på G Hovedtema spillemøter/samtaler. Dommerkurs. Så mange som helst spillere skal gjennomføre et dommerkurs på G 12 eller G 13. Ernæring/Kosthold. Spillerne skal lære betydningen av et godt kosthold. Dette kan komme til uttrykk gjennom obligatoriske matpakker, godterirestriksjoner og spillemøter hvor viktigheten av dette blir belyst. (Som G 12) Samarbeid. Spillerne skal lære å hjelpe hverandre ved konstruktive tilbakemeldinger. Regelverk. Spillerne kan og bør være med på utformingen av de interne reglene. 6.3 Kamper. tilsidesatt av sportslige hensyn. Det vil si at spilleren ikke får delta resten av kampen eller over en lengre periode på grunnlag av at han ikke holder mål sportslig. Med det mener jeg at alle spillerne til enhver tid skal ha tilhørighet i en rekkeformasjon. Spesielle overtallsformasjoner skal ikke forekomme, og i undertall er det aldri den samme spilleren som skal sitte over sitt bytt to ganger på rad. 6.4 Foreldresamarbeid. Spillerne skal lære å ta ansvar for seg selv i en gruppesammenheng. Hva som legges i dette varierer i forhold til aldersgruppe, men holdninger i forhold til rusmidler, kosthold, møte til rett tid, personlig orden og hygiene er områder som vektlegges. 4 9

5 5.0 Gutt Laginndeling. 2 lag i samme serie. Inntakstopp ved 30 spillere + målvakter. Det betyr at det ikke skal hentes inn nye spillere slik at man overstiger det fastsatte antallet spillere. Lagene skal deles inn etter vennskap og sosiale vurderinger. Med det menes at lagene skal deles inn etter hvilke spillere som passer og trives best sammen. Det skal tilstrebes at det sportslige nivået på lagene skal være så likt som mulig. Treningsgruppen skal være aldershomogen. Disposisjoner kan bli gitt om det er store avstander som krever felles kjøring, slik at en spiller må flyttes opp en klasse. Eventuell oppflytting av spillere til kamp på G 13 kan forekomme ved at hovedtrener på G 12 bestemmer hvem som skal flyttes ved eventuell forespørsel. Oppflytting skal ikke forekomme på bekostning av spillere på G Hovedtema spillemøter/samtaler. Dommerkurs. Så mange som mulig skal gjennomføre et dommerkurs på G 12 eller G 13. Ernæring/Kosthold. Spillerne skal lære betydningen av et godt kosthold. Dette kan komme til uttrykk gjennom obligatoriske matpakker, godterirestriksjoner og spillemøter hvor viktigheten av dette blir belyst. Samarbeid. Regelverk. Spillerne kan og bør være med på utformingen av de interne reglene. 5.3 Kamper. tilsidesatt av sportslige hensyn. Det vil si at spilleren ikke får delta resten av kampen eller over en lengre periode på grunnlag av at han ikke holder mål sportslig. Spesielle overtallsformasjoner skal ikke forekomme, og i undertallsituasjoner er det den spilleren i neste rekke med samme posisjon som den utviste som skal sitte over. (eks: center i 2 rekke blir utvist så skal center i 3 rekke sitte over) 5.4 Foreldresamarbeid. 2.0 Enkel oversikt over tiltak Nivå Laginndeling Oppflytting til kamp/ Hovedtema Kamper Foreldre. Klasse trening? spillemøter/samtaler. Junior Talentutvikling + Ruskontroll Bredde Skole/Idrett G 15 Talentutvikling + 1 lag i 1. Div, 1 lag i 2. Div. Ved sesongstart blir trenerne Rusmiddelkurs Det skal ikke Alle nye foreldre Bredde Inntakstopp ved 25 utespillere i enige om en spillerpool som under noen skal informeres om G 14 treningsgruppen. består av 5-10 spillere som kan Treningskultur. omstendigheter virksomheten. Lagene tas ut fra kamp til kamp. flyttes opp til kamper eller forekomme G 13 Bredde Ingen faste 1. Eller 2. lagspillere treninger etter behov. Treneren Dommerkurs topping hvor Foreldrevett på laget det flyttes fra spillere av bestemmer her for å unngå Interne regler som sportslige Det skal jobbes overforbruk. Spillerpoolen spillernekan være hensyn blir aktivt for å kan hele tiden endres etter med å bestemme. tilsidesatt. engasjere vurdering foreldrene. G 12 2 like lag i samme serie Trener på laget det flyttes fra Ernæring/kosthold Trenere skal Inntakstopp ved 30 barn. velger spillere ved eventuell vise holdninger Lagene deles inn etter forespørsel. Oppflytting skal ovenfor vennskap og andre særskilte ikke forekomme på bekostning dommere og sosiale vurderinger av andre. andre som er Lp 11 Bredde 2 like lag i samme serie Oppflytting skal forekomme Orden. forbilledlige. Inntakstopp ved 35 barn kun ved spesielle behov. Holdninger i forhold til Lagene deles inn etter Alle skal få tilbud og det skal dommere, hverandre, Lp 10 vennskap og andre særskilte ikke gå på bekostning av ledere. Trenere skal sosiale vurderinger. spillere på noen av lagene. Melde fravær. oppmuntre M 9 Bredde 3 like lag i samme serie Følge interne regler. heller enn å Inntakstopp ved 40 barn i Dusje etter trening kritisere. treningsgruppen. Hilse når man kommer M 8 Lagene deles inn etter eller går. vennskap og andre særskilte Respektere andre. sosiale vurderinger. Takke for kampen. Ikke slå med kølla i vantet. 8 5

6 3.0 Miniputt 8 og Laginndeling. Maksimalt 3 lag i samme serie. Plass til minimum 40 spillere i treningsgruppen. Rullerende målvakter. Lagene skal deles inn etter vennskap og sosiale vurderinger. Med det menes at de skal deles etter hvem som passer best sammen. Det skal tilstrebes at det sportslige nivået på lagene skal være så likt som mulig. Oppflytting av spillere til laget i aldersgruppen over skal kun forekomme ved spesielle behov. Alle skal få tilbud, og det skal ikke gå ut over spilletiden til spillere på laget det flyttes til. Treningsgruppen skal være aldershomogen. Disposisjoner kan bli gitt om det er store avstander som krever felles kjøring, slik att en spiller må flyttes opp en klasse. 3.2 Hovedtema spillemøter/samtaler. Oppførsel på og utenfor isen: Holdninger i forhold til hverandre, trenere og dommere. Takke for kampen. Ikke slå med kølla i vantet. Være en god representant for klubben. Hilse når man kommer eller går. Respektere andre. Lære å ta ansvar for seg selv: Holde orden i garderobe og buss. Melde fravær. Følge interne regler. Dusje etter trening. 3.3 Kamper. tilsidesatt av sportslige hensyn. Alle spillere skal spille likt, og om antallet spillere ikke går opp i hele rekker skal rulleringsskjema benyttes. 3.4 Foreldresamarbeid. Det skal jobbes aktivt for å engasjere foreldrene 4.0 Lilleputt 10 og Laginndeling. Maksimalt 2 lag i samme serie. Plass til 35 barn. Rullerende målvakter. Lagene skal deles inn etter vennskap og sosiale vurderinger. Med det menes at de skal deles etter hvem som passer best sammen. Det skal tilstrebes at det sportslige nivået på lagene skal være så likt som mulig. Oppflytting av spillere til laget i aldersgruppen over skal kun forekomme ved spesielle behov. Alle skal få tilbud, og det skal ikke gå ut over spilletiden til spillere på laget det flyttes til. Treningsgruppen skal være aldershomogen. Disposisjoner kan bli gitt om det er store avstander som krever felles kjøring, slik at en spiller må flyttes opp en klasse. 4.2 Hovedtema spillemøter/samtaler. Oppførsel på og utenfor isen: Holdninger i forhold til hverandre, trenere og dommere. Takke for kampen. Ikke slå med kølla i vantet. Være en god representant for klubben. Hilse når man kommer eller går. Respektere andre. Lære å ta ansvar for seg selv: Holde orden i garderobe og buss. Melde fravær. Følge interne regler. Dusje etter trening. 4.3 Kamper. tilsidesatt av sportslige hensyn. Alle spillere skal spille likt, og om antallet spillere ikke går opp i hele rekker skal rulleringsskjema benyttes. 4.4 Foreldresamarbeid. Det skal jobbes aktivt for å engasjere foreldrene 6 7