ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat

Transkript

1 ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat Kommunal- og moderniseringsdepartementet Saksnr Løpenr Dato 2010/ / MELDING OM VEDTAK KOMMUNEREFORMEN - RETNING FOR VIDARE PROSESS MED GRUNNLAG I KOMMUNEPROPOSISJONEN 2015 De får med dette melding om at det er gjort følgjande vedtak i sak PS 14/66 : Vedtak i Ulstein kommunestyre, : 1. Ulstein kommunestyre viser til Kommuneproposisjonen 2015 og er samd med departementet om behovet for større og meir robuste kommunar. Kommunestyret vil bidra aktivt i dei prosessar som no vert igongsett både lokalt og regionalt 2. Kommunestyret ser føre seg ein betydeleg reduksjon i talet på kommunar i vår region og vil legge vekt på å få til godt samsvar mellom kommunal organisering og naturlege bu- og arbeidsregionar 3. I lys av store samferdselsprosjekt i vår region, både etablerte og føreståande, er kommunestyret ikkje framand for at ein ny kommune kan bestå av alle kommunane på Søre Sunnmøre, sjølv om ytre søre Sunnmøre så langt har vore vurdert som mest tenleg. For å sikre demokratisk legitimitet bør løysingar med lokalutval vurderast nøye 4. Kommunestyret vil avvente endeleg konklusjon til etter at prosessar i regi av Ekspertutvalet, Fylkesmannen, Sunnmøre regionråd og ev. KS er gjennomført, og etter at innbyggarundersøkingane er gjennomført i alle kommunane. Samla saksframstilling ligg ved. Med helsing Marianne Hatløy politisk sekretær Postadresse: Informasjonen: postmottak@ulstein.kommune.no Org. nr: NO Postboks 143 Telefon (dir): marianne.hatloy@ulstein.kommune.no Bankgiro: Ulsteinvik

2 Side 2 av 8 Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Kopi til: Hareid kommune Herøy kommune Vanylven kommune Sande kommune Volda kommune Ørsta kommune Sunnmøre regionråd KS Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal

3 Side 3 av 8 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Einar Vik Arset Arkivsak: 2010/453 Løpenr.: 5735/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 14/75 Ulstein formannskap /66 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: KOMMUNEREFORMEN - RETNING FOR VIDARE PROSESS MED GRUNNLAG I KOMMUNEPROPOSISJONEN 2015 Vedtak i Ulstein kommunestyre, : 1. Ulstein kommunestyre viser til Kommuneproposisjonen 2015 og er samd med departementet om behovet for større og meir robuste kommunar. Kommunestyret vil bidra aktivt i dei prosessar som no vert igongsett både lokalt og regionalt 2. Kommunestyret ser føre seg ein betydeleg reduksjon i talet på kommunar i vår region og vil legge vekt på å få til godt samsvar mellom kommunal organisering og naturlege bu- og arbeidsregionar 3. I lys av store samferdselsprosjekt i vår region, både etablerte og føreståande, er kommunestyret ikkje framand for at ein ny kommune kan bestå av alle kommunane på Søre Sunnmøre, sjølv om ytre søre Sunnmøre så langt har vore vurdert som mest tenleg. For å sikre demokratisk legitimitet bør løysingar med lokalutval vurderast nøye 4. Kommunestyret vil avvente endeleg konklusjon til etter at prosessar i regi av Ekspertutvalet, Fylkesmannen, Sunnmøre regionråd og ev. KS er gjennomført, og etter at innbyggarundersøkingane er gjennomført i alle kommunane. Handsaming: Tilrådinga frå Ulstein formannskap vart vedteken med 25 mot 0 røyster. Tilråding frå Ulstein formannskap, :

4 Side 4 av 8 1. Ulstein kommunestyre viser til Kommuneproposisjonen 2015 og er samd med departementet om behovet for større og meir robuste kommunar. Kommunestyret vil bidra aktivt i dei prosessar som no vert igongsett både lokalt og regionalt 2. Kommunestyret ser føre seg ein betydeleg reduksjon i talet på kommunar i vår region og vil legge vekt på å få til godt samsvar mellom kommunal organisering og naturlege bu- og arbeidsregionar 3. I lys av store samferdselsprosjekt i vår region, både etablerte og føreståande, er kommunestyret ikkje framand for at ein ny kommune kan bestå av alle kommunane på Søre Sunnmøre, sjølv om ytre søre Sunnmøre så langt har vore vurdert som mest tenleg. For å sikre demokratisk legitimitet bør løysingar med lokalutval vurderast nøye 4. Kommunestyret vil avvente endeleg konklusjon til etter at prosessar i regi av Ekspertutvalet, Fylkesmannen, Sunnmøre regionråd og ev. KS er gjennomført, og etter at innbyggarundersøkingane er gjennomført i alle kommunane. Handsaming: Tilleggsframlegg (i kursiv) til pkt. 4 frå Knut Erik Engh: at prosessar i regi av Ekspertutvalet, Fylkesmannen, Røysting: Tilrådinga frå Rådmannen med tilleggsframlegg frå Knut Erik Engh vart vedteken med 7 mot 0 røyster. Tilråding frå Rådmannen: 1. Ulstein kommunestyre viser til Kommuneproposisjonen 2015 og er samd med departementet om behovet for større og meir robuste kommunar. Kommunestyret vil bidra aktivt i dei prosessar som no vert igongsett både lokalt og regionalt 2. Kommunestyret ser føre seg ein betydeleg reduksjon i talet på kommunar i vår region og vil legge vekt på å få til godt samsvar mellom kommunal organisering og naturlege bu- og arbeidsregionar 3. I lys av store samferdselsprosjekt i vår region, både etablerte og føreståande, er kommunestyret ikkje framand for at ein ny kommune kan bestå av alle kommunane på Søre Sunnmøre, sjølv om ytre søre Sunnmøre så langt har vore vurdert som mest tenleg. For å sikre demokratisk legitimitet bør løysingar med lokalutval vurderast nøye 4. Kommunestyret vil avvente endeleg konklusjon til etter at prosessar i regi av Fylkesmannen, Sunnmøre regionråd og ev. KS er gjennomført, og etter at innbyggarundersøkingane er gjennomført i alle kommunane.

5 Side 5 av 8 Saksfakta: Vedlegg: 1 Kommuneproposisjonen Prop. 95 S 2 Statusvurdering og handlingsplan for Søre Sunnmøre region frå 2009 Samandrag av saka: Kommunalministeren har bede alle norske kommunar om å ta den annonserte kommunereformen opp til drøfting. Det er på grunnlag av dette og signal frå temamøtet 22.mai 2014 at det vert fremja sak til kommunestyret no. Saka er i sin heilskap relatert til Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S) «Kommunereform», som er vedlagt denne saka. Det blir kort referert til nøkkelinformasjon i dette dokumentet, samt nokre betraktningar frå rådmannen. Utplukket frå proposisjonen (del 1 og 4) er informativ og dannar eit godt bakteppe for dei føreståande endringane i kommunestruktur. I tillegg er vedlagt ei statusvurdering av Søre Sunnmøre frå 2009 med handlingsplan, som gir eit kortfatta bilete av staus og utfordringar for desse sju kommunane. Grunnlag for reforma Reformbehovet er basert på at regjeringa ynskjer å gi meir makt og mynde til meir robuste kommunar. Nærleiksprinsippet blir lagt til grunn, og regjeringa ynskjer å legge fleire oppgåver og fleire vedtak så nært dei det gjeld som mogleg. Kva slags oppgåver og kva slags vedtak er omtala, men er ikkje nærare spesifisert. Det vil etter tidsplanen bli fremja neste vår. Det blir fokusert på kva slags kriterium som definerer ein robust kommune. Sentralt i diskusjonen er at det er aukande krav til kommunane si utøving av mynde, og at det over tid ha blitt gitt kommunane fleire lovpålagte rettar og plikter. Det blir stadig fleire komplekse enkeltvedtak, og stigande rapporteringskrav. Dette blir sett opp mot at innbyggjarar og næringsdrivande har ei velgrunna forventning om gode tenester og service, rettsriktige avgjersler, likebehandling, upartiske avgjersler, teieplikt, habilitet og effektiv sakshandsaming. Storleiken og samansetnaden av fagmiljøa i kommunane vil difor etter regjeringa sitt syn ha betyding for kvaliteten i dei tenestene som blir tilbodne innbyggjarane. Dei små fagmiljøa vil vere sårbare for sjukdom og turnover, og ha for lite ressursar til vidareutvikling av tenestene. I mangel av tilstrekkeleg kompetanse har staten registrert at det ikkje berre er staten åleine som er pådrivar for statleg styring, og i mange tilfelle har det vore små kommunar som etterspør statleg styring og vegleiing. Dette kom særleg fram i høve Kunnskapsløftet. Det blir også vektlagt at det mangslungne interkommunale samarbeidet er eit uttrykk for at kommunane sjølve ikkje er i stand til å løyse større oppgåver åleine. Regjeringa har fylgjande mål for reforma: Gode og likeverdige tenester for innbyggjarane Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftig og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati

6 Side 6 av 8 Ideelt sett bør ein kommune etter kommunereformen ha ei avgrensing som ligg til den naturlege bu- og arbeidsmarknaden i området. Dette betyr for Ulstein kommune at heile Søre Sunnmøre bør bli ein kommune, etter statens idealløysing. Staten har vore tydeleg på at reisetid under 1 time ikkje er for ulempe å rekne, og arbeidsgjevars styringsrett vil kunne virke innanfor denne ramma utan at ein må kompensere arbeidstakar for ulempe med lenger reiseveg til arbeidsstad. Ekspertutvalet har i sin rapport lagt til grunn at ei idealkommune bør minst ha til innbyggjarar, for å sikre god oppgåveløysing. Argumentet bak dette er at dette innbyggjartalet sikrar behovet for kompetanse innanfor spesialiserte helsetenester som er utvikla på kommunenivå, og effektiv drift av pleie- og omsorgstenester og grunnskule. I tillegg blir det også argumentert for at denne storleiken gir betre grunnlag for areal- og samfunnsplanlegging, næringsutvikling, miljø- og ressursforvaltning og folkehelse. Regjeringa legg likevel opp til at minste innbyggjartal ikkje er eit absolutt krav, men at det blir stilt krav til at ei framtidig kommune skal kunne sikre levering av gode og stabile tenester. Grunnlaget for å vurdere framtidig kommunestruktur er gitt etter fylgjande kriterier: 1. Tilstrekkeleg kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkeleg distanse 4. Effektiv tenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valfridom 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområde 8. Høg politisk deltaking 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Desse 10 punkta er alle målekriterier for å vurdere korleis Ulstein kommune skal vurdere seg sjølv knytt til kven det er aktuelt å slå seg saman med. Små og mellomstore kommunar har i fleire tiår jobba aktivt for å levere gode tenester til innbyggjarane, og bygd opp gode haldningar til eiga kommune. Sjølvkjensla og tilhøyrsla til eiga kommune står gjerne sterkt, og blir derfor utfordra når staten legg såpass klare føringar for endring. Kommuneproposisjonen 2015 tek opp mange relevante argument og kriteria, men legg rimelegvis ikkje vekt på dei meir emosjonelle sidene ved den føreståande reformen. I eigen kommune er dette ikkje vurdert som ei særleg stor sak, men ser ut til å vere det mange stader. Det er uansett eit element som ikkje bør undervurderast. Prosess Tradisjonelt har spørsmål om kommunesamanslåing medført store og tidkrevjande utgreiingar og folkeavstemming. Departementet ynskjer no å legge til rette for ein meir standardisert organisering av arbeidet ved å etablere faktagrunnlag for lokale diskusjonar, og eit opplegg for å innhente synspunkt frå innbyggjarane. Fylkesmannen vil spele ei rolle i denne prosessen. Det er også føreslått at fylkesmannen skal få mynde til å godkjenne låneopptak til kommunane, for å hindre at nokre kommunar nyttar

7 Side 7 av 8 tida fram mot kommunesamanslåing til å posisjonere seg unødig ut over å levere lovpålagde tenester. Tidsplan for kommunereformen: Vår 2014: Stortingsbehandling av mål for reforma og opplegget for vidare arbeid. Haust 2014, 2015 og vår 2016: Regionale prosesser med KS, fylkesmenn og kommunar. Vår 2015: Regjeringa legger frem forslag til nye oppgåver for kommunane. Stortingsbehandling av denne meldinga. Haust 2015 og vår 2016: Kommunale vedtak om samanslåing. Vår 2016: Vedtak i kongelige resolusjonar om samanslåing av kommunar for dei kommunane som er tidleg ute med lokale vedtak. Vår 2017: Regjeringa fremjar proposisjonar om ny kommunestruktur og om nye oppgåver til kommunane. Stortingsbehandling av desse proposisjonane. 1. januar 2020: Siste frist for kommunesamanslåing. Reformen legg opp til at kommunane skal fatte vedtak om kommunesamanslåing innan sommaren Vedtaka skal meldast inn til fylkesmannen, og fylkesmannen vil få mandat til å gjere eigne vurderingar på sjølvstendig grunnlag. Regjeringa vil deretter fremje ein samla proposisjon til Stortinget om kommunestruktur våren Det er elles greitt å merke seg at «I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlaget for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker frå de lokale vedtakene». Departementet legg til grunn at samanslåing som eit utgangspunkt skal skje seinast 1. januar Det er ynskjeleg at det blir gjennomført val i forkant av ei samanslåing, slik at kommunestyrevalet hausten 2019 blir val til det nye kommunestyret. Økonomi Det blir lagt opp til ein modell med aukande dekning av eingongskostnadar i reformperioden, og aukande reformstøtte, etter storleiken på den framtidige kommunen. Det blir også vidareført dagens inndelingstilskot i 15 år etter kommunesamanslåing. Det betyr at dersom ein kommune med småkommunetilskot går inn i ei større kommune, vil det aktuelle småkommunetilskotet fylgje den nye kommunen i 15 år. Vurdering og konklusjon: Det er viktig at Ulstein kommune deltek i dei lokale og regionale prosessane som no blir gjennomført i kommunereformen. Fylkesmannen blir gitt eit mandat til å fylgje opp reforma, og dei samtalar, møteplassar og diskusjonar som fylgjer av dette vil legge føringar for framtida. Dersom ein ikkje er aktivt med i prosessen, vil ein truleg oppleve å bli overstyrt frå statleg hald. Det blir såleis viktig å ta posisjon i dette arbeidet. Rådmannen har registert at kommunereformen i Danmark måtte gjennomførast i to steg fordi synergiane ved samanslåing av kommunar vart små for dei mindre kommunane der.

8 Side 8 av 8 Samanlikningar med Danmark skal ein ikkje trekke for langt, men det er viktig at ein evnar å tenke framtidsretta i eit fleirgenerasjonsperspektiv. Søre Sunnmøre har siste tiåret vakse saman som ein fullverdig bu- og arbeidsmarknadsregion. Nyetablerte og føreståande samferdselsprosjekt bidreg og vil bidra endå sterkare til dette. Søre Sunnmøre som region har ein typisk polysentrisk struktur med langt på veg likeverdige kommunesenter, sterk lokal stadsidentitet og ønskje om framleis sterkt lokalt folkestyre. Kommuneproposisjonen berører denne problemstillinga på s : «Departementet er enig i at det må være oppmerksomhet om at innbyggernes vurdering av lokaldemokratiet kan endre seg som følge av at kommunene blir større. Et nærliggende tiltak for de nye kommunene vil være å vurdere oppretting av lokalutvalg/bydelsutvalg for å legge bedre til rette for lokal deltakelse. Oppretting av lokalutvalg kan være en god strategi for å involvere befolkningen i saker som angår dem og gjøre avstanden mellom innbyggere og politikere i den nye kommunen mindre. Lokalutvalgene gir også gode muligheter til å samarbeide med aktører i sivilsamfunnet og mobilisere ressurser og innsats. Lokalutvalgene/kommunedelsutvalgene er i dag hjemlet i kommuneloven og disse kan gis kompetanse fra å være en høringsinstans til å kunne få delegert myndighet for konkrete oppgaver. Det er gode erfaringer fra tidligere sammenslåinger med slike lokalutvalg, blant annet i Bodø og Vindafjord. Det er viktig at den politiske ledelsen i de nye kommunene tidlig vurderer og finner fram til løsninger som kan ivareta interessene til de ulike delene av kommunen.» Sjølv om kommunestruktur har vore på sakskartet i tjue år, riktignok med varierande kraft og intensitet, er det i dette konkrete reformarbeidet rett å seie at vi er i ein tidleg fase. Det er difor fornuftig å avvente endeleg konklusjon til etter at prosessar i regi av Fylkesmannen, Sunnmøre regionråd og ev. KS er gjennomført, og til etter at innbyggarundersøkingane er gjennomført i alle kommunane. Men denne gongen meiner kommunalministeren alvor. Alt tyder på at lokalvalet neste haust vert det siste for Ulstein kommune åleine. Ulsteinvik, Einar Vik Arset rådmann