Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 2 Utgitt 14. juni 2007

2 Innhold Side Forskrifter 1998 Mars 10. Forskrift om renovasjon og tømming av slamavskillere tette tanker mv., Nes (Nr. 1575) April 28. Forskrift om renovasjon, Gjerdrum (Nr. 1924) Sept. 29. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Gjerdrum (Nr. 1925) Des. 14. Forskrift for mindre avløpsanlegg, Nes (Nr. 1927) April 28. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Eidsberg (Nr. 1824) Mai 26. Forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall og for avfallsgebyr, Eidsberg (Nr. 1825) April 27. Forskrift for innsamling av husholdningsavfall, Bjerkreim (Nr. 1828) April 27. Forskrift for tømming av slam fra sanitæranlegg, Bjerkreim (Nr. 1829) Des. 7. Forskrift for fettholdig avløpsvann, Fredrikstad Østfold. (Nr. 1688) Des. 13. Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg, Storfjord (Nr. 1691) Juni 15. Forskrift for tømming av slamavskillere, mindre renseanlegg, priveter, tette tanker mv., Eidsberg (Nr. 1695) Juni 28. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, Surnadal (Nr. 1696) Sept. 14. Forskrift om hundehold, Bamble (Nr. 1697) Des. 11. Forskrift for håndtering av husholdningsavfall mv. BIR, Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal (Nr. 1698) Mars 1. Forskrift om sammensetningen av representantskapet og myndighet for havnestyret i Karmsund interkommunale havn, Rogaland (Nr. 313) Mars 1. Forskrift om sammensetning av havnerådet og myndighet for havnestyret i Ålesundregionens havnevesen (ÅRH), Møre og Romsdal (Nr. 314) Mars 14. Forskrift til lov om hundehold, Øvre Eiker (Nr. 315) Mars 23. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Holmestrand kommune for valgperioden , Holmestrand (Nr. 316) Mars 23. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Hurdal kommune for valgperioden , Hurdal (Nr. 317) Mars 23. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Ibestad kommune for valgperioden , Ibestad (Nr. 318) Mars 23. Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Klepp kommune for valperioden , Klepp (Nr. 319) Mars 23. Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Kvam herad for valperioden , Kvam (Nr. 320) Mars 23. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Kvinesdal kommune for valgperioden , Kvinesdal (Nr. 321) Mars 23. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Kvæfjord kommune for valgperioden , Kvæfjord (Nr. 322) Mars 23. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Lenvik kommune for valgperioden , Lenvik (Nr. 323) Mars 23. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Lier kommune for valgperioden 2007 Mars Mars Mars Mars 2011, Lier (Nr. 324) Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Lyngen kommune for valgperioden , Lyngen (Nr. 326) Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Molde kommune for valgperioden , Molde (Nr. 327) Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Målselv kommune for valgperioden , Målselv (Nr. 328) Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Modalen kommune for valperioden , Modalen (Nr. 329)

3 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Nesodden kommune for valgperioden , Nesodden (Nr. 330) Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Nord-Aurdal kommune for valgperioden , Nord-Aurdal (Nr. 331) Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Nøtterøy kommune for valgperioden , Nøtterøy (Nr. 332) Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Osen kommune for valgperioden , Osen (Nr. 333) Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Re kommune for valgperioden , Re (Nr. 334) Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Risør kommune for valgperioden , Risør (Nr. 335) Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Selje kommune for valperioden , Selje (Nr. 336) Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Skjervøy kommune for valgperioden , Skjervøy (Nr. 337) Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Skånland kommune for valgperioden , Skånland (Nr. 338) Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Songdalen kommune for valgperioden , Songdalen (Nr. 339) Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Spydeberg kommune for valgperioden , Spydeberg (Nr. 340) Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Stokke kommune for valgperioden , Stokke (Nr. 341) Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Strand kommune for valgperioden , Strand (Nr. 342) Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Sula kommune for valperioden 2007 Mars 2011, Sula (Nr. 343) Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Søndre Land kommune for valgperioden , Søndre Land (Nr. 344) Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Time kommune for valperioden , Time (Nr. 345) Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Tinn kommune for valgperioden , Tinn (Nr. 346) Mars Mars Mars Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Trysil kommune for valgperioden , Trysil (Nr. 347) Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Tønsberg kommune for valgperioden , Tønsberg (Nr. 348) Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Deanu gielda/tana kommune for valgperioden , Deanu/Tana (Nr. 349) Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Vindafjord kommune for valperioden , Vindafjord (Nr. 350) Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Vågsøy kommune for valperioden , Vågsøy (Nr. 351) Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Ørskog kommune for valperioden , Ørskog (Nr. 352) Mars 26. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse, Ullensaker (Nr. 353) Mars 27. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Eigersund kommune for valgperioden , Eigersund (Nr. 354) Mars 8. Forskrift om hundehold, Sigdal (Nr. 382) Mars 21. Forskrift om utvidet jakttid på bever, Åmot (Nr. 384) Mars 29. Forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og andre liknende motordrevne mindre fartøy konstruert for å føre personer, og som etter alminnelig språkbruk ikke kan betegnes som båter, Mandal (Nr. 385) Mars 30. Forskrift om politivedtekt, Dønna (Nr. 386) Mars 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Finnmark), Finnmark (Nr. 393) Mars 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Nordland), Nordland (Nr. 394) Mars 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Troms), Troms (Nr. 395) Mars 29. Forskrift om utvidet jakttid for bever, Lesja (Nr. 397)

4 Jan. 24. Forskrift om hundehold, Ås (Nr. 409) Mars 14. Forskrift om snøskuterløyper, Kvænangen (Nr. 410) Mars 26. Forskrift om renovasjon, Klepp (Nr. 411) Mars 26. Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensing fra nedgravde oljetanker, Klepp April (Nr. 412) Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde EN R186 over Oslo-området i forbindelse med NATO Utenriksministermøte april Oslo-området (Nr. 413) Feb. 26. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Notodden (Nr. 429) Mars 20. Forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Marker (Nr. 430) April 11. Forskrift om jakttider for bever, Elverum (Nr. 431) April 23. Forskrift om Flåm og Gudvangen som typiske turiststader, Aurland (Nr. 434) April April 25. Forskrift om tiltak mot pærebrann, Gulen, Austrheim, Øygarden, Fjell, Bergen, Sund, Austevoll, Tysnes, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Haugesund, Tysvær, Karmøy, Bokn, Rennesøy, Finnøy, Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Time, Gjesdal, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Kristiansand, Solund, Høyanger, Masfjorden, Lindås, Radøy, Meland, Askøy, Osterøy, Samnanger, Os, Fusa, Kvinnherad, Etne, Vindafjord, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand, Lund, Sokndal, Flekkefjord, Kvinesdal, Farsund, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Søgne, Vennesla, Birkenes og Lillesand (Nr. 435) Forskrift om forsøk med avvik frå forvaltningslova 28 andre ledd delegering av klagemynde for dispensasjonsvedtak i samband med forvaltningsansvar for den del av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane som ligg i kommunane Bygland, Bykle, Forsand, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Valle og Åseral kommunar (Nr. 436) Mars 22. Forskrift om bandtvang for hund, Lom (Nr. 450) April 17. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Hurum (Nr. 452) April 18. Forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker mv., Ringsaker (Nr. 453) April 27. Forskrift om jakttid for bever, Åsnes (Nr. 455) Mai 3. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 9 og 10, Søgne (Nr. 456) Mars 1. Forskrift om hundehold, Sortland (Nr. 482) Mars Mars 26. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Nannestad (Nr. 484) Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Ullensaker (Nr. 485) April 25. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Steigen (Nr. 488) April 26. Forskrift om tilgjenge til jakt etter elg, hjort og rådyr, Øystre Slidre (Nr. 489) Mai 3. Forskrift om minsteareal for elg og rådyr, Nesna (Nr. 490) Mai 4. Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Fauske (Nr. 491) April 26. Forskrift om hundehald, Sogndal (Nr. 509) Mai 11. Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak i landbruket, Aust-Agder (Nr. 510) April 17. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Nes (Nr. 532) April 30. Forskrift om alkoholomsetningen m.m., Vestby (Nr. 533) Mai 10. Forskrift etter hundeloven, Folldal (Nr. 534) Mai 14. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Nannestad (Nr. 535) Endringsforskrifter 2004 Nov. 9. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nes (Nr. 1926) Feb. 15. Endr. i vedtekter til plan- og bygningsloven, Fredrikstad kommune, Østfold. (Nr. 312) Mars 23. Endr. i forskrift om politivedtekt, Bergen kommune, Hordaland. (Nr. 325) Mars 20. Endr. i forskrift om godkjenning av vedtekter for forsøk med interkommunalt samarbeid mellom Levanger og Verdal (Nr. 383) Mars 21. Endr. i forskrift om minsteareal for jakt etter elg, hjort og rådyr Nore og Uvdal (Nr. 396) April 20. Endr. i forskrift om fiske utenfor vassdrag med laks eller sjøaure, Aust-Agder (Nr. 432) April 20. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Drangedal (Nr. 433) Mars 29. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Lesja (Nr. 451)

5 Mars 15. Endr. i forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Gildeskål (Nr. 483) April 13. Endr. i forskrift om jakt etter elg, hjort og rådyr, Skjåk (Nr. 486) April 17. Endr. i forskrift om minsteareal for godkjenning av vald, Sandøy (Nr. 487) Mai 8. Endr. i forskrift om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark (Nr. 492) Diverse 2006 Sept. 19. Utbyggingsavtaler. Vedtekt til plan- og bygningslovens 64a, Nes (Nr. 1699) Des April 12. Vedtekt til plan- og bygningslovens 66a om tilknytingsplikt for fjernvarme i Årnes sentrum, Nes (Nr. 1700) Erstatning fra Bergen kommune til personer som har hatt opphold på institusjoner og i fosterhjem etter plassering av barneverntjenesten i Bergen i perioden , Bergen (Nr. 454) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer mv omslagsside 4. omslagsside

6 10. mars Nr NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 14. juni 2007 Nr mars Nr Forskrift om renovasjon og tømming av slamavskillere tette tanker mv., Nes kommune, Akershus. Fastsatt av Nes kommunestyre 10. mars 1998 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 26, 28 og 34, jf. 30 og lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. Kunngjort 24. mai Kap. 1. Renovasjon forbruksavfall Generelle bestemmelser 1. Definisjoner Forbruksavfall er vanlig avfall fra husholdning, butikker, bedrifter, kafeer, hoteller, kontorer, konferanselokaler o.l. Som forbruksavfall regnes også større gjenstander som inventar o.l. og avfall av tilsvarende art og mengde fra annen virksomhet. Som slam regnes innhold i slamavskiller og tett tank tilknyttet boligens avløp fra vask/bad og eller WC. Som abonnent regnes eier og fester av eiendom som er tilknyttet den kommunale renovasjonsordningen. Som abonnent regnes eier av eiendommen som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Dersom eiendommen er festet bort, kan likevel festeren regnes som abonnent, dersom festeavtalen kan fornyes slik at festetiden bli minst 30 år. Det vises forøvrig til: lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 27 definisjoner. Forskrift 8. juli 1992 nr. 519 om utslipp fra separate avløpsanlegg. Forskrift 5. mai 1994 nr. 339 om sortering, oppbevaring og levering til gjenvinning av brunt papir. Forskrift 19. mai 1994 nr. 362 om spesialavfall. 2. Virkeområde Forskriftene gjelder oppsamling, innsamling, transport og behandling av alt forbruksavfall i kommunen. Alle leiligheter (boligenheter) skal være tilknyttet den godkjente renovasjonsordningen. 3. Avfall som ikke omfattes av kommunal henteordning Avfall som er underlagt egne forskrifter omfattes ikke automatisk av den kommunale henteordningen uten at det er fattet spesielle vedtak om dette. Giftig og miljøfarlig forbruksavfall som f.eks. plantevernmidler, medisiner og kvikksølvtermometer skal tas hånd om som spesialavfall på særskilt ordning for denne type avfall. 4. Innsamling av forbruksavfall Kommunen skal samle inn avfall som omfattes av disse forskriftene. Alle eiendommer også hytter/fritidshus omfattes av kommunens renovasjonsordning. Kommunen kan der det foreligger særskilte grunner unnta enkelte eiendommer fra ordningen. Avfall skal i størst mulig grad gjenvinnes og sorteres i minst tre fraksjoner (papir, våtorganisk og restavfall) når 3-beholderkildesortering er innført. Andre gjenvinnbare fraksjoner kan tilrettelegges for innsamling i kildesortering, eller ved separate ordninger. Oppsamlingsenhetene må ikke overfylles eller pakkes så hardt at det er vanskelig å få avfallet ut av beholderen. Skarpe gjenstander må pakkes inn. Oppsamlingsenheten skal være ren. Større gjenstander som møbler o.l. som ikke passer til innsamlingssystemet, må abonnenten selv bringe til godkjent avfallsmottak, jf. forøvrig pkt. 9. Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i oppsamlingsenheten. Våtorganisk avfall skal hentes rutinemessig en gang hver 2. uke. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme en annen

7 10. mars Nr hentehyppighet, eller at innsamlingen bare skal foretas visse deler av året. Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt og støy. Naboer, borettslag eller sameiere oppfordres til samarbeid om fellesordninger for innsamling av sitt forbruksavfall. Kommunen kan i spesielle tilfeller vedta særordninger. 5. Anskaffelse av, og utlevering av oppsamlingsenhetene Oppsamlingsenhetene er kommunens eiendom og består av følgende enheter etter at 3-beholder kildesortering er innført. Alt. nr. 1 Alt. nr. 2 Alt. nr Beholder for restavfall 2. Beholder for papp/papir 3. Beholder for organisk/matavfall + innsett (små beholdere for organisk/matavfall) 1. Beholder for restavfall 2. Beholder for papp/papir 3. Isolert binge for varmekompostering + innsett (små beholdere for organisk/matavfall) 1. Beholder for restavfall 2. Beholder for papp/papir Alternativ behandling for våtorganisk avfall + innsett (små beholdere for organisk og papir). Nye avfallsbeholdere fåes i størrelse 140 l, 240 l, 360 l og 660 l. Det leveres ut 3 stk. dunker til hver eiendom/husstand, en for papp/papir, en for tørt restavfall og en for våtorganisk avfall. Alternativt kan 2 eller flere eiendommer/husstander gå sammen om felles beholdere etter godkjenning fra kommunen. Alle dunkene kan leveres i 3 forskjellige størrelser og kan gi forskjellig avgift etter størrelse. Borettslag vil kunne benytte felles oppsamlingsenhet. Hver husstand skal være registrert som abonnent og betale et minste avgift. Hver enkelt abonnent er ansvarlig for rengjøring av beholderne. 6. Plassering av oppsamlingsenhet Beholderne må plasseres slik at de ikke er til sjenanse for andre. Beholderne skal plasseres med en henteavstand på inntill 15 meter fra kjørbar veg der renovasjonsbilen kjører på hentedager for avfall. Alternativt kan den aktuelle beholderen trilles ned til kjørbar vei hentedagen og avhentes etter endt tømming. Plassering av beholderne på tømmedagen må være slik at renovatør ikke hindres av snø, vann eller andre sperringer. I perioder med snø og is kan det være nødvendig å ha annen plassering av beholderne som skal tømmes enn resten av året. Bygging av fast innretning for oppsamlingsenhetene kan oppføres under forutsetning av at tiltaket ikke medfører fare eller urimelig ulempe for omgivelsene og at nabovarsel er sendt. 7. Krav til kjørevei/kjørbar vei Kjørbar veg omfatter både offentlige og private veger. Kjørbar vei er vei som tilfredsstiller kravet til kjørbarhet for renovasjonsbilen sommer og vinter. F.eks. må fri høyde være minimum 3,5 m. Vinterstid må veien og snuplassen være brøyte/strødd. Tvilstilfeller vedrørende veiavstand mv. avgjøres av Teknisk sjef. Avgjørelse kan påklages til næringsutvalget. 8. Innsamlingsfrekvens/måte Nes kommune har bestemt følgende innsamlingsfrekvens for de ulike avfallsfraksjoner: Papp/papir hver 4. uke Våtorganisk avfall hver 2. uke Restavfall hver 2. uke. I sommerhalvåret, perioden 15. mai til 15. september kan kommunen bestemme hyppigere innsamlingsfrekvens på våtorganisk avfall hvis dette av hygieniske årsaker er nødvendig. Ved endring av tømmedag (eks. helligdager osv.) skal dette kunngjøres ved annonse i lokal presse eller ved melding direkte til abonnenten. Innsamling skal foretas slik at beboerne ikke sjeneres unødig. Beholdere skal forlates i lukket og oppreist tilstand. Under transport skal avfallet være sikret slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. 9. Avfall som krever spesiell innsamling: Større gjenstander, Spesialavfall og Produksjonsavfall Hvis abonnenten har avfall som ikke passer for kommunens innsamlingssystem på grunn av vekt, størrelse,

8 10. mars Nr konsistens e.l., må abonnenten selv besørge dette transportert til Esval fyllplass. Kommunen skal henvise til riktig mottak der sortert avfall leveres til gjenvinningsstasjonen og usortert avfall til sorteringsanlegget på fyllplassen. Ordningene vil være gjenstand for endringer, og abonnenten må rette seg etter de kommunale henvisninger. Klart og farvet glass og småbatterier leveres på 10 returpunkter på faste hensiktsmessige plasser som blir bestemt av teknisk sjef. Klær kan leveres i Fretex-contanerer på Årnes og Vormsund. Spesialavfall leveres til miljøstasjonene eller direkte på Esval fyllplass. Renovasjonsavgift og hygieniske krav 10. Renovasjonsavgift Abonnenten skal betale renovasjonsavgift til kommunen i henhold til kommunalt avgiftsregulativ vedtatt av kommunestyret. Avfallsavgift med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens 6 1 (jf. tvangsfullbyrdelsesloven med endringer av 8. januar 1993 nr. 20). 11. Differensiering av renovasjonsavgift Det gis adgang til at renovasjonsavgiften kan differensieres. Differensieringen henger naturlig sammen med sorteringsordninger og mengder av restavfall. Kommunestyret gir næringsutvalget fullmakt til å fastsette hvilke kriterier som skal danne grunnlag for differensiering. Differensiering og størrelse på renovasjonsavgiften fastsettes gjennom det årlige budsjettvedtaket. 12. Hygieniske krav til renovasjon Renovasjonsordningen skal i alle deler og til enhver tid være slik at sentrale og lokale helsemyndigheters krav til hygienisk avfallshåndtering oppfylles. Avsluttende bestemmelser 13. Forespørsler, klager, dispensasjoner Forespørsler og klager hva angår praktisk gjennomføring rettes til den som organiserer arbeidet, dvs. kommunens renovatør. Kommunen kan gi dispensasjon fra forskriften. Søknad om dispensasjon behandles og avgjøres iht. det til enhver tid gjeldende delegeringsreglement for Nes kommune. 14. Melding om endring av abonnementet Abonnenten plikter å melde endringer vedrørende abonnementet på eiendommen. Søknader om fritak og dispensasjoner skal inneholde korrekt avgivelse av adresse og riktig eier og rettes til kommunen. 15. Denne forskriften erstatter tidligere forskrifter for: Forskrifter for kommunal renovasjon i Nes kommune, gjeldende fra 1. januar Revidering Forskriftene revideres ved behov, dog minst en gang pr. valgperiode og felles med avfallsplanen for Nes. 17. Brudd på forskriften Ved brudd på renovasjonsforskriftene og andre bestemmelser fattet av kommunen i forbindelse med denne forskriften, kan kommunen oppheve inngåtte særavtaler og ilegge forurensningsavgift jf. forurensningslovens Ikrafttredelse Forskriftene i kap. 1 trer i kraft fra iverksetting av ny renovasjonsordning fra 1. juli Kap. 2. Renovasjon for hytter og fritidshus Avfall som samles inn på faste steder, hytterenovasjon og regionale miljøstasjoner kildesortering mv. For hytter og fritidshus skal den kommunale renovasjonen være basert på containere. Teknisk sjef bestemmer antall og plassering av containere. Abonnenten må da selv besørge levering av avfall til disse containere. 1. Omfang Renovasjonsordningen omfatter alle hytter og fritidshus og andre bygg som benyttes som fritidshus i kommune. Eiendom som blir fraflyttet og blir stående ubebodd kan etter søknad/varsel komme inn under forskrift for kommunal renovasjon for hytter og fritidshus. Ordningen iverksettes etter hvert som renovasjonskapasiteten utbygges. 2. Oppbevaring Abonnenten må på sin eiendom oppbevare avfallet på en betryggende og forsvarlig måte, slik at ikke hygieniske ulemper og fare for dyreliv oppstår. 3. Transport og anbringelse Den enkelte abonnent må sørge for å få brakt sitt avfall til en av de utplasserte oppsamlingsenhetene som er merket hytte- fritidsrenovasjon. Avfallet må emballeres forsvarlig under transport til oppsamlingsenheten.

9 10. mars Nr Avfall som ikke kan legges i oppsamlingsenhetene Det er ikke tillatt å legge flytende avfall, større metallstykker, sprøytespisser/skalpeller, varm aske, større mengder dyre-/fiskeavfall, etsende, eksplosive eller selvantennelige stoffer i oppsamlingsenhetene. Abonnenten må selv sørge for å bringe dette avfallet til avfallsplass eller godkjent oppsamlingsplass. 5. Avgift Hver enkelt abonnent betaler en avgift etter kommunens fastsatte avgiftssatser. Kap. 3. Innsamling og behandling av matrester og organiske restprodukter fra virksomheter 1. Virkeområde For å fremme avfallsminimering, gjenbruk og redusere miljøbelastningen for avfall kan Nes kommune iverksette ny særskilt innsamling av matrester/organiske restprodukter og biprodukter. Vedtak om dette treffes i kommunestyret. Formålet med innsamlingen er at matrester/organiske restprodukter etter forskriftsmessig behandling skal brukes til dyrefor. Forskriftene skal sikre en hygienisk og miljømessig forsvarlig behandling av dette avfallet. Matrester/organiske restprodukter og biprodukter som av forskjellige grunner ikke kan brukes til dyrefor skal gis en forsvarlig behandling. 2. Definisjoner Forskriften gjelder oppsamling, innsamling, transport og behandling av matrester/organiske restprodukter og biprodukter fra all næringsvirksomhet som har slike produkter. Matrester/organiske restprodukter fra butikker, kafeer, serveringssteder, storhusholdning, næringsvirksomhet. mv. defineres som forbruksavfall. Større produksjonsbedrifter kan søke fritak fra denne ordningen. Søknaden rettes til kommunen som forurensningsmyndighet. Søknaden skal legges fram for Næringsmiddeltilsynet. Større produksjonsbedrifter får eget avgiftsberegningsgrunnlag, der en tar hensyn til levert mengde, leveringsmåte og kvalitet. 3. Abonnentens plikter De som deltar i ordningen plikter å sortere ut alle matrester/organiske restprodukter og levere dette til transportør godkjent av kommunen. De som ikke i tilstrekkelig grad sorterer sitt avfall, vil bli belastet med de økte kostnadene dette medfører. Virksomheter som omfattes av forskrift for innsamling av matrester/organiske restprodukter, biprodukter og ikke har et godkjent innsamlingssystem for disse produktene, vil ikke få levert avfall til Esval fyllplass eller annet framtidig behandlingsanlegg som styres av kommunen. Sorteringsrutiner og plassering av oppsamlingsbeholdere inspiseres av kommunens løpende hygienekontroll. Avfallsbeholdere bør, der det er mulig oppbevares i kjølerom eller annet lukket rom som godkjennes av hygienekontrollen og med hensyn til adkomst for transportøren. Kommunen tar hensyn til avfallsrommets innretning og tilgjengelighet ved behandling av byggesaker. Nyetablering skal ha godkjent ordning for disse produktene før kommunen godkjenner oppstart. 4. Transportørens plikter Oppsamlingsbeholderene skal tømmes regelmessig og til faste tider. Tømmefrekvens er en gang pr. uke. Transportøren skal påse at beholderen er rengjort ved utplassering. Behandlingsanlegget skal sørge for å rengjøring av beholderne. Rengjøring av beholderne er regulert av lov 19. mai 1933 nr. 3 (Næringsmiddelloven) og dens forskrifter. 5. Bruk av beholdere For å unngå hygieniske ulemper skal fyllingsgraden ikke overskride 80% av beholdernes volum. Virksomheten står selv som eier av beholderne, og det må kun benyttes beholdere som er godkjente. Beholdere som kommer på avveie må erstattes av abonnenten. 6. Avsluttende bestemmelser Det opprettes særskilte avtaler som skiller mellom transport og behandling. Det opprettes to adskilte avgifter som skal skille mellom transport og behandling. Kommunestyret i den enkelte kommune vedtar avgiftene. Kap. 4. Hjemmekompostering av våtorganisk avfall 1. Kompostbingen Kompostbingen (type) må være godkjent av kommunen og tilfredstille bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven av 19. november 1982 nr. 66, jf. forskrifter om oppbevaring av avfallet og om renovasjon, og forskrifter om hygieniske forhold i hytteområder o.l., begge datert 2. september Kompostbingen må være forsvarlig sikret slik at skadedyr som rotter og fugler ikke tiltrekkes.

10 10. mars Nr Kompostbingen må være slik at komposteringen foregår uavhengig av årstidsvariasjonen. Dette innebærer isolerte beholdere med tilstrekkelig luftehull for lufttilførsel, men ikke så stor at det dannes kuldebroer. Kompostbingens størrelse, utforming og plassering må være slik at den ikke blir til sjenanse for naboer eller brukere av gater/veier. Kompostbingen må plasseres slik at eventuelt sigevann ledes bort eller infiltreres i grunn, uten at det medfører forurensning av omgivelsene. 2. Kunnskap Kommunen skal sikre at alle som hjemmekomposterer, har grunnleggende kunnskaper om komposteringsprosessen og om mulige helseeffekter ved ikke tilfredsstillende drift. Slik kunnskap skal fortrinnsvis gis gjennom kurs arrangert av kommunen. Kommunen bør i tillegg ha tilgjengelig veiledningsmateriell om kompostering. 3. Drift Komposteringen skal drives hele året i form av varmkompostering. Avfallet må være sortert og fri for helse- og miljøgifter. Miljøfarlig avfall eller ikke nedbrytbart materiale må ikke legges i kompostbingen. Det må tilsettes tørt strø i form av bark, lauv, flis, halm, e.l. Det må tilstrebes et riktig forhold mellom husholdningsavfall og strø. Strø og avfall må blandes godt. Luftehullene må sikres slik at de holdes åpne. 4. Kontroll Alle abonnenter som starter med hjemmekompostering må underskrive en kontrakt med kommunen eller med den kommunen bemyndiger. For å sikre miljømessig forsvarlig drift av hjemmekomposteringsprosessen har forurensningsmyndighetene eller den han bemyndiger tilsynsrett. (jf. kap ) Kap. 5. Alternativ behandling av organisk avfall fra eget hushold forbeholdt husdyrbruk 1. Behandlingsanlegg Denne ordningen er forbeholdt husdyrbruk med gjødselkjeller i bruk hele året. Det må finnes en luke, hull eller annen adgang til gjødselkjelleren slik at det er enkelt for alle husstandsmedlemmer å tømme organisk avfall fra kjøkken ned i gjødselkjelleren. 2. Drift Det er kun avfall fra eget hushold som kan anvendes i denne behandlingsmåten. Jf. forskrift om sterilisering av avfall til dyrefor (fastsatt av Landbruksdepartementet 15. mars 1979 i medhold av husdyrloven 1). Alt våtorganisk avfall fra husstanden skal sorteres ut og behandles lokalt. Avfallet må være sortert og fri for helse- og miljøgifter. Miljøfarlig avfall eller ikke nedbrytbart materiale skal behandles på annen måte. Matrester som kan anvendes som fôr, gis til dyra slik at en får en god miljømessig utnyttelse av denne fraksjonen. Resten av avfallet skal behandles ved at det legges i gjødselkjelleren og blandes med gjødsel fra husdyrholdet. Ubehandlet våtorganisk avfall må ikke spredes på jorda under utkjøring av gjødsel fra gjødselkjelleren. 3. Kontroll Abonnenten må for å komme inn under ordningen inngå en avtale om lokal alternativ behandling av våtorganisk avfall med kommunen eller den som kommunen bemyndiger. For å sikre miljømessig forsvarlig drift av hjemmekomposteringsprosessen har forurensningsmyndigheten eller den han bemyndiger tilsynsrett (jf. kap ). Kap. 6. Tømming av slamavskillere, tette tanker mv. 1. Virkeområde Forskriften gjelder oppsamling og transport av slam fra alle slamavskillere, mindre renseinnretninger, tette tanker mv. innen hele Nes kommune. Alle eiendommer som ligger i kommunen omfattes av kommunens forskrift for tømming av slamavskillere. 2. Tvungen tømming av slamavskiller Kommunen skal sørge for tømming av alle slamavskiller, privet mv. som omfattes av disse forskriftene. Kommune kan gi tillatelse til at andre står for inntransporten. Transportøren har rett til å plassere slambilen på eiendommen under tømming. Tømmingen skal utføres så skånsomt som mulig slik at beboerne ikke sjeneres av støy, slam og lukt. Anlegget/kummen skal forlates i lukket stand. 3. Tømming av slamavskiller mv. For eiendommer med fast bosetning og med toalett tilknyttet slamavskilleren, skal slamavskilleren tømmes hvert 2. år. For eiendommer med fast bosetting uten toalett tilknyttet slamavskilleren og for fritidsbebyggelse,

11 28. april Nr skal slamavskilleren tømmes hvert 2. år. Tette oppsamlingskummer tømmes hvert år. Oftere tømming bekostes særskilt av eieren. Tanker utført i henhold til forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg fastsatt av Miljøverndepartementet 8. juli 1992, kan tømmes hvert annet år. Minirenseanlegg skal tømmes i henhold til bestemmelsene gitt av bygningsmyndighetene. Tette tanker og tanker som avviker fra forskriftene må tømmes etter behov eller etter nærmere bestemmelser. 4. Unntak I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme en annen tømmehyppighet. 5. Varsel Varsel om når tømming vil finne sted vil bli gitt gjennom lokal informasjon, pressen eller tilsendt abonnentene før tømming. 6. Avgift Hver enkelt abonnent betaler avgift etter kommunens fastsatte avgiftssatser. 28. april Nr Forskrift om renovasjon, Gjerdrum kommune, Akershus. Fastsatt av Gjerdrum kommunestyre 28. april 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 27 annet ledd, 30 annet og tredje ledd og 34. Kunngjort 4. april Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Virkeområde Disse forskrifter gjelder: hele kommunen sortering, oppsamling, innsamling og transport av husholdningsavfall husholdninger/virksomheter hvor det oppstår husholdningsavfall fastsettelse av avfallsgebyr for disse abonnenter. 2. Unntak Kommunen kan: unnta bestemte områder og etter søknad også bestemte eiendommer fra disse forskrifter. Skriftlig søknad om helt eller delvis fritak fra deltagelse i renovasjonsordningen skal sendes til Gjerdrum kommune, Teknisk etat og avgjøres av Teknisk Utvalg (TU). gi særskilte regler for bestemte områder, for fritidshus og for abonnenter gruppevis eller enkeltvis. unnta bestemte avfallsstoffer i husholdningsavfallet fra forskriftene eller fastsette særskilte regler for håndtering av slike stoffer. 3. Definisjoner Med husholdningsavfall forstås i disse forskrifter avfall fra boliger, hytter, fritidshus og lignende definert som private husholdninger, det vil si boliger som i hovedsak bidrar til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell. Kommunen avgjør i samarbeid med ROAF til enhver tid hva som regnes som husholdningsavfall. Som abonnent regnes eier av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordning. Dersom eiendommene er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. Med kildesortering forstås i denne forskrift at abonnenten holder nærmere bestemte stoffer i avfallet atskilt og behandler eller leverer dette etter nærmere fastsatte regler. 4. Abonnentens plikter Abonnenten er ansvarlig for oppsamlingsutstyret og skal følge de bestemmelser som er gitt i kapittel 2 om plassering, bruk, renhold m.m. Abonnenten plikter å betale fastsatt avfallsgebyr til kommunen. 5. Kommunens plikter Kommunen skal tilrettelegge og sørge for at abonnentene til enhver tid har et miljømessig hygienisk forsvarlig og effektivt tilbud for å kunne bli av med sitt husholdningsavfall, herunder muligheter for kildesortering av husholdningsavfallet. 6. Avfall fra andre virksomheter Virksomheter med annet avfall et husholdningsavfall skal selv sørge for og bekoste oppsamling og transport av dette avfall til offentlig godkjent avfallsbehandlingsanlegg eller til sorteringsgjenvinningsanlegg.

12 28. april Nr Dersom virksomheten omfatter midlertidige eller permanente boliger, oppholdsrom, o.l. er virksomheten abonnent på linje med vanlige husholdninger. Disse forskrifter gjelder da for virksomhetens husholdningsavfall. Virksomheten skal holde dette avfall klart atskilt fra annet avfall. Kap. 2. Innsamling mv. av husholdningsavfall 7. Type, størrelse av oppsamlingsutstyr Det skal benyttes godkjent oppsamlingsutstyr med tilstrekkelig volum for aktuelle avfallsfraksjoner, og sikret mot skadedyr og hygieniske ulemper. 8. Anskaffelse, renhold og fornyelse av oppsamlingsutstyr ROAF besørger normalt anskaffelse, utsetting og fornyelse av oppsamlingsenhetene. Abonnentene er ansvarlig for at enhetene ikke kommer bort, skades eller ødelegges. Abonnentene er ansvarlig for renhold og oppsamlingsenhetene, slik at det ikke oppstår hygieniske problemer. Hvis abonnenten ikke følger eventuelle pålegg om renhold kan kommunen utføre slikt renhold for abonnentens regning. 9. Felles oppsamlingsutstyr Kommunen kan i samråd med ROAF gi tillatelse til eller påby oppsamlingsutstyr felles for flere abonnenter. 10. Plassering av oppsamlingsutstyr Beholdere på hjul skal abonnenten sette fram til tømming maksimalt 5 meter fra kjørbar vei (jf. 11). Det kan etter søknad i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne bestemmelse. Containere skal plasseres slik at tømmebilen kommer frem uhindret under alle slags føreforhold og slik at tømmebilen har tilstrekkelig bevegelsesrom for tømmingen. Kommunen kan godta lengre henteavstand hos abonnent ved tegning av serviceabonnement. Kostnader forbundet med økt henteavstand belastes abonnenten i form av et servicegebyr. 11. Definisjon av kjørbar vei Som kjørbar vei regnes gjennomgående vei og blindvei som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle et renovasjonskjøretøy. Langs veien må det ikke være grener eller annet som kan hindre renovasjonsbilen. Om vinteren må veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Ved tvist om hvor vidt en privat vei er kjørbar etter ovenstående, er kommunens syn avgjørende. 12. Bruk av oppsamlingsutstyret Oppsamlingsutstyret må kun brukes til oppsamling av det husholdningsavfallet som omfattes av disse forskriftene. Oppsamlingsenheter til bestemte avfallsfraksjoner skal kun benyttes til disse. Oppsamlingsenhetene skal ikke overfylles og de må ikke pakkes fastere med avfallet enn at de lett kan tømmes. Abonnenter som enkelte ganger kan ha behov for større tømmekapasitet kan benytte de tilleggstjenester kommunen tilbyr. I oppsamlingsenhetene skal det ikke legges flytende avfall, varm aske, stein, bygningsavfall, selvantennelige eller etsende stoffer, bilbatterier, sprøytespisser, olje e.l. Skarpe gjenstander tillates lagt i beholderne, men skal pakkes inn forsvarlig. Fuktig avfall, f.eks. matavfall, skal alltid være pakket inn slik at tilsøling av beholderne unngås. Avfallsfraksjoner som det er etablert sentrale mottaksstasjoner for, skal leveres til disse. 13. Innsamling av husholdningsavfall Den som samler inn avfallet, er bare pliktig til å ta med avfallet fra de avtalte oppsamlingsenheter. De ulike avfallsfraksjoner avhentes regelmessig. Hentehyppigheten fastsettes for den enkelte avfallsfraksjon og slik at det ikke oppstår hygieniske problemer. Endringer i hyppighet og tømmedager skal kunngjøres og meddeles de enkelte abonnenter i god tid. Forøvrig skal innsamlingen utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt og støy. Oppsamlingsenhetene skal forlates i lukket stand. 14. Egen levering av avfallsmaterialer Abonnentene kan uten tilleggsgebyr levere nærmere bestemte sorterte avfallsmaterialer til dertil etablerte innsamlings- og gjenbruksstasjoner. Gjenbruksstasjoner skal også kunne motta blandet avfall fra abonnentene mot gebyr. Kap. 3. Renovasjonsgebyrer 15. Gebyrer Abonnentene skal betale et årlig renovasjonsgebyr til kommunen. Det årlige renovasjonsgebyret fastsettes av kommunen etter samråd med ROAF. Det kan fastsettes differensierte gebyrsatser. Satsene fastsettes slik at de fremmer sortering, gjenvinning og effektiviteten i renovasjonssektoren. Det presiseres at satsene skal fastsettes slik at de også fremmer reduksjon av avfallsmengden. ROAF fastsetter leveringsgebyrer for levering til egne mottaksanlegg.

13 29. sept. Nr Innkreving, renter Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven 5 1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr, gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende. Kap. 4. Avsluttende bestemmelser 17. Klage Vedtak etter disse forskrifter fattes av Teknisk Utvalg (TU) og kan påklages til Formannskapet. 18. Straff Overtredelse av forskriftene kan straffes med bøter etter forurensningslovens 79 annet ledd. 19. Forhold til helseforskrifter Helsesjefen skal godkjenne den til enhver tid gjeldende renovasjonsordning. 29. sept. Nr Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Gjerdrum kommune, Akershus. Fastsatt av Gjerdrum kommunestyre 29. september 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr Kunngjort 3. mai Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: utendørs forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning er brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt når det ikke medfører fare eller er til sjenanse for folk som bor eller ferdes i området: a) åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og lignende, b) bråtebrenning og brenning av små mengder tørt hageavfall utenfor tettbebygd strøk (varslingsplikt til brannvesenet ved bråtebrenning), c) Sankthansbål (krever brannvesenets tillatelse, jf. forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn), d) turbål (all brenning i perioden 15. april 15. september i eller i nærheten av skogsmark tillates ikke), e) åpen brenning av halmstubber ute på jordet (varslingsplikt til brannvesenet ved brenning i eller i nærheten av skogsmark, jf. forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn), f) organisert øvelsesbrenning i regi av brannvesenet. 6. Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i 4 etter begrunnet søknad. 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 8. Klage Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunestyret. 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningslovens Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar Kommentarer til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner Miljøvernmyndighetene arbeider generelt for å redusere avfallsmengder som oppstår, øke gjenvinningen og redusere miljøproblemene som avfall forårsaker. Derfor stilles det strenge miljøkrav til avfallsanleggene, og det

14 29. sept. Nr stilles krav om at alle må betale det det faktisk koster å få avfall behandlet på en måte som er forsvarlig ut fra hensyn til miljø og ressurser. Behandling av avfall utenom de etablerte ordningene, for eksempel ved åpen brenning, vil bidra til å undergrave arbeidet med å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall og bør reduseres til et minimum. Åpen brenning eller brenning av avfall i småovner er generelt ikke miljømessig akseptable behandlingsmetoder for avfall. Til 1. Formål Åpen brenning og brenning av avfall i småovner gir relativt store utslipp av karbonmonoksid (kullos), sot, støv og tjærestoffer. Dette kan medføre helseproblemer og trivselsulemper lokalt, særlig for den del av befolkningen som har kroniske luftveissykdommer eller allergiproblemer. Forskriftens formål er å forhindre slike lokale helse- og miljøproblemer. Den vil også kunne føre til mindre regionale og nasjonale utslipp og bidra til bedre ressursutnyttelse. Til 3. Definisjoner Definisjonene er hentet fra Miljøverndepartementets delegeringsbrev av 19. juli 2001 nr og beskriver hva kommunen har fått myndighet til å regulere. Til 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Forskriften fastsetter et generelt forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner ut fra vurderinger av helse- og miljøaspektet knyttet til slik brenning. Til 5. Unntak fra forbudet I 4 er det som nevnt fastsatt et generelt forbud mot åpen brenning og brenning i småovner. Også forskrift 26. juni 2006 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn har bestemmelser om bruk av ild utendørs. Denne forskriften fastsetter i 8 2 at det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting utendørs på en slik måte at det representerer en brannfare. Det er også fastsatt et generelt forbud mot å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogmark i perioden 15. april til 15. september uten tillatelse fra kommunen. Lokal forskrift åpner allikevel ikke opp for å gi slik tillatelse i nevnte periode. Det er imidlertid fastsatt noen unntak fra dette generelle forbudet når brenning ikke er til sjenanse for folk som bor eller ferdes i området: Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og lignende. Bråtebrenning og brenning av små mengder tørt hageavfall utenfor tettbebygd strøk (varslingsplikt til brannvesenet ved bråtebrenning). Sankthansbål. (Krever brannvesenets tillatelse). Turbål. Det kan gjøres opp bål i skogsområder i den perioden av året hvor dette er tillatt etter forskrift 26. juni 2006 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn (16. september til 14. april). Åpen brenning av halmstubber ute på jordet. Oppsamlet halmavfall vil anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningslovens 32. Varslingsplikt til brannvesenet hvis halmbrenningen skjer i eller i nærheten av skogsmark i henhold til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Konkrete tilfeller kan allikevel bli stanset ut fra en brannteknisk eller sikkerhetsmessig årsak. Til 6. Dispensasjon Kommunen, ved brannvesenets forebyggende avdeling, kan etter å ha mottatt begrunnet søknad og på visse vilkår gi dispensasjon fra forbudet om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Ved avgjørelsen av søknaden vil det bli lagt vekt på branntekniske, forurensningsmessige og helsemessige forhold. Kommunen vil generelt ikke kunne gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall eller brenning av avfall i småovner. Slik brenning vil kreve utslippstillatelse etter 11 i forurensningsloven. Søknad om utslippstillatelse for slik brenning må sendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn gir tillatelse til flatebrenning og brenning av hogstavfall i skogmark, samt gras- og lyngsviing i eller i nærheten av skogmark på visse vilkår. I slike tilfeller skal det utarbeides en plan for brenningen, det skal være utpekt en ansvarlig leder og det skal sendes melding til brannvesenet i god tid før brenningen skal finne sted. I tillegg må det sendes søknad om dispensasjon fra forbudet om åpen brenning og brenning i småovner til kommunen, hvis det gjelder brenning av hogstavfall i skogmark. Kommunen vil bare kunne gi dispensasjon dersom det dreier seg om åpen brenning av skogavfall på stedet. Oppsamlet skogsavfall er å betrakte som produksjonsavfall. Dette skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningslovens 32. Dette vil også gjelde for oppsamlet halmavfall. Søknad om utslippstillatelse for brenning av slikt avfall kan imidlertid som nevnt sendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Til 7. tilsyn Miljøverndepartementet har delegert myndigheten til å føre tilsyn og å treffe enkeltvedtak etter forurensningslovens 7, fjerde ledd, til kommunene.

15 14. des. Nr Dette innebærer at kommunene kan fatte enkeltvedtak og pålegge den som forurenser å sørge for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensningen etter forurensningslovens 7, fjerde ledd. Kommunen kan også ilegge forurensningsgebyr etter forurensingslovens 73 og kreve refusjon av eventuelle utgifter som den har i forbindelse med gjennomføring av tiltak på vegne av forurenser etter forurensningslovens 74 og eventuelt anmelde ulovlig forurensning til politiet etter 78 og 79. Henvendelser fra publikum om ulovlig brenning av avfall kan rettes til kommunen ved brannvesenet. 9. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nes kommune, Akershus. Fastsatt av Nes kommunestyre 9. november 2004 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 24. mai I I forskrift 18. november 2003 nr om vann- og avløpsgebyrer, Nes kommune, Akershus, gjøres følgende endringer: 6 fjerde ledd skal lyde: Ved vannforbruk over m 3 og m 3 reduseres prisen pr. m 3 både for vann og avløp. 7 første ledd niende strekpunkt skal lyde: Abonnenten er ansvarlig for at måleren blir avlest og at tilsendte avlesningskort returneres til fastsatt tid. Dersom avlesning av vannmåler ikke utføres til bestemt tid eller dersom data ikke innmeldes til kommunen etter purring stipuleres årsforbruket tilsvarende ett forbruk på 300 m 3 for husstander. Kommunen kan ev. selv velge å foreta avlesning av forbruket for abonnentens regning (avlesningsgebyr). Avlesningsgebyret fastsettes av kommunen og fremgår av gebyrregulativet. 8 annet ledd skal lyde: For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til årsgebyret og tilknytningsavgiften for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Endringene trer i kraft straks. II 14. des. Nr Forskrift for mindre avløpsanlegg, Nes kommune, Akershus. Fastsatt av Nes kommunestyre 14. desember 2004 med hjemmel i forskrift 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg 5, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9. Kunngjort 24. mai Formål Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg skal tre i stedet for enkelttillatelse etter 4 i avløpsforskriften. Forskriften skal sette krav til tekniske løsninger slik at hensynet til resipientene og brukerinteressene ivaretas. 2. Virkeområde Forskriften gjelder utslipp av avløpsvann fra bolig og/eller annen bebyggelse med innlagt vann, hvor utslippet ikke overstiger 15 personenheter (PE). Fritidsboliger er ikke inkludert i forskriften. Forskriften gjelder i hele kommunen, med egne bestemmelser for nedslagsfeltet til Kampåa, Uåa, Sagstuåa, Sloråa og Dyståa. Unntatt fra forskriftens virkeområde er bebyggelse der avløpet kan føres til offentlig avløpsanlegg i medhold av plan- og bygningsloven 66 nr. 2. For utslipp som overstiger 15 PE eller for utslipp mindre enn 15 personenheter (PE) som faller utenfor forskriftens virkeområde eller som ikke utformes i samsvar med denne forskrift, må det innsendes søknad om utslipp etter avløpsforskriften Definisjoner Med avløpsvann menes i denne forskrift avløp fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs. Med gråvann menes avløpsvann fra vask, dusj, badekar m.m. Med svartvann menes det avløpsvann fra klosett.

16 14. des. Nr Med avløpsfrie klosetter menes klosett hvor svartvannet går til tett tank, biologisk klosett eller forbrenningsklosett. Med personenheter (PE) forstås i denne forskriften den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF 5 ) på 60 gram per døgn. 15 PE tilsvarer et utslipp fra 23 personer eller 5 boliger. 4. Melding om utslipp (utslipp uten særskilt tillatelse) Etablering av utslipp av avløpsvann fra bolig-, fritidsbebyggelse og/eller annen bebyggelse som omfattes av 2 og 3 kan utføres uten særskilt tillatelse etter avløpsforskriften 4 dersom: a) naboer og andre berørte parter er varslet og deretter ikke fremmer begrunnet krav om at planene legges fram for kommunen som søknad etter avløpsforskriften 4. Krav om slik saksbehandling må være kommet til kommunen innen 2 uker etter at varsel er sendt, og b) melding om utslippet er sendt kommunen og kommunen ikke innen 3 uker etter at det har mottatt slik melding, krever at utslippet legges fram for kommunen som søknad etter avløpsforskriften 4, og c) utslippet renses og utføres i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift 6 og 7, og d) utslippet ikke skal knyttes til offentlig avløpsnett, jf. plan- og bygningsloven 66 nr. 2 eller e) utslippet ikke skal knyttes til private felles avløpsanlegg, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 23. Reglene i første ledd gjelder også ved bruksendring, eller når utslipp økes vesentlig. Som vesentlig økning regnes blant annet innlegging av vann og installering av vannklosett. Er arbeidet ikke igangsatt senest 3 år etter at melding er sendt til kommunen, eller hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år, faller retten til å etablere utslippet bort. Dersom utslipp fremdeles er aktuelt, må ny melding sendes inn, jf. 4 første ledd. 5. Innhold i melding Meldingen skal sendes kommunen etter 4. Meldingen skal inneholde de opplysninger som er nødvendige for at berørte parter kan ta stilling til utslippet og ellers dokumentere at planlagt avløpsløsning er i samsvar med utslippsreglene i 6 og 7. Meldingen skal utarbeides på kommunens meldeskjema. 6. Krav til avløpsløsninger Generelt Tillatte avløpsløsninger i Nes kommune for behandling av svart- og gråvann er infiltrasjon i stedlige løsmasser, jordhauginfiltrasjonsanlegg, våtmarksfilter og minirenseanlegg kl. 1 og 3. Avløpsløsninger for behandling av gråvann er infiltrasjon og kompaktfilter. For avløpsfrie toalett tillates biologisk løsninger. Dersom stedlige løsmasser er egnet for rensing av avløpsvann, skal infiltrasjon i grunnen alltid benyttes. Ny bebyggelse nytt utslipp Der infiltrasjon i grunnen eller jordhauginfiltrasjonsanlegg ikke kan benyttes, kan det brukes våtmarksfilter. Utslippet bør ikke ledes direkte til vassdrag, men fordrøyes i myr eller terreng før utslipp til resipienten. Tett tank og minirenseanlegg tillates kun i spesielle tilfeller, krever behandling etter 4 i forskriften om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Eksisterende bebyggelse med etablert utslipp. Ved hevet sanitær standard, eller der anlegget må oppgraderes gjelder bestemmelsene nedenfor. I områder som ikke inngår i sone 1 5 gjelder de generelle bestemmelsene. Sone 1: Nedslagsfeltet til Kampåa Følgende løsninger kan benyttes: Infiltrasjonsanlegg/jordhauginfiltrasjonsanlegg Våtmarksfilter Minirenseanlegg kl. 1 med etterpolering Biologisk toalett Biologisk filter for gråvann. Utslipp fra minirenseanlegg skal infiltreres/fordrøyes i myr eller i terreng før utslipp til resipienten. Sone 2: Nedslagsfeltet til Uåa Følgende løsninger kan benyttes: Infiltrasjonsanlegg/jordhauginfiltrasjonsanlegg Våtmarksfilter Minirenseanlegg kl. 1 med etterpolering Biologisk toalett Biologisk filter for gråvann.

17 14. des. Nr Sone 3: Nedslagsfeltet til Sloråa Følgende løsninger kan benyttes: Infiltrasjonsanlegg/jordhauginfiltrasjonsanlegg Våtmarksfilter Minirenseanlegg kl. 1 med etterpolering Biologisk toalett Biologisk filter for gråvann. Utslipp fra våtmarksfilter og minirenseanlegg skal infiltreres/fordrøyes i myr eller i terreng før utslipp til resipienten. Sone 4: Nedslagsfeltet til Sagstuåa Følgende løsninger kan benyttes: Infiltrasjonsanlegg/jordhauginfiltrasjonsanlegg Våtmarksfilter Minirenseanlegg kl. 1 Biologisk toalett Biologisk filter for gråvann. Sone 5: Nedslagsfeltet til Dyståa Følgende løsninger kan benyttes: Infiltrasjonsanlegg/jordhauginfiltrasjonsanlegg Våtmarksfilter Minirenseanlegg kl. 1 med etterpolering Biologisk toalett Biologisk filter for gråvann. Utslipp fra våtmarksfilter og minirenseanlegg skal infiltreres/fordrøyes i myr eller i terreng før utslipp til resipienten. 7. Særskilte utslippsregler Krav til utslippssted (Bestemmelser i de enkelte sonene i 6 gjelder i tillegg til denne paragrafen) Ved bruk av landbruksdrenering som resipient skal anlegget være intakt og lukket frem til vassdrag og vassdraget skal med dagens tilstand ha kapasitet til å ta imot tilført mengde avløpsvann. Utslipp fra minirenseanlegg Dersom utslippet er planlagt direkte til elv eller vassdrag, skal utslippspunktet være minimum 100 meter fra nærmeste offentlige badeplass, vannet skal slippes ut under laveste vannstand. Renseanlegg som skal bygges i Nes kommune skal tilfredsstille følgende krav: Infiltrasjonsanlegg: Bygges og drives i samsvar med VA/Miljøblad nr. 59 (utarbeidet september 2003). Infiltrasjonsanlegg skal alltid ha støtbelaster. Våtmarksfilter: Bygges og drives i samsvar med VA/Miljøblad nr. 49 (utarbeidet februar 2001). Det skal være mulig å ta ut prøver av utløpsvannet. Minirenseanlegg: Bygges og drives i samsvar med VA/Miljøblad nr. 52 (utarbeidet juli 2001). Det tillates kun typegodkjente minirenseanlegg i klasse I, alternativt klasse 3 med etterpolering/ fordrøyning i myr eller terreng. Kompaktfilter: Bygges og drives i samsvar med VA/Miljøblad nr. 60 (utarbeidet oktober 2003). Slamavskiller: Bygges og drives i samsvar med VA/Miljøblad nr. 48 (utarbeidet januar 2001). Tett tank: Tett tank skal kun benyttes til svartvann og vannbesparende toalett. Boliger skal ha tette tanker med volum på min 6 m 3 og ha varsling med alarm når tømming må utføres. 8. Krav til stoffinnhold i utslippet og prøvetakingssted For å dokumentere at maksimum utløpskonsentrasjon ikke overstiges, må det etableres et prøvetakingssted der en kan ta prøver av utløpsvannet fra renseanlegget. I tillegg skal det være mulig å måle utslippsmengden. Unntatt er infiltrasjonsanlegg der kravet om prøvetakingssted avgjøres i hvert enkelt tilfelle av forurensningsmyndighet.

18 14. des. Nr Utløpsvannet fra avløpsanlegget skal ikke overstige følgende verdier: Parameter Maksimum utløpskonsentrasjon Tilsvarende prosent rensegrad Total fosfor (tot P), mg/l < 1,0 90% Organisk stoff (BOF 7 ), mg/l < 20 90% Termotolerante koliforme bakterier (TKB), antall pr 100 ml < ,9% 9. Krav til melder og utførende Melding om utslipp må utarbeides på kommunens skjema iht. 4 og 5. Melderen har ansvar for at valg av avløpsanlegg tas i henhold til forskriften. Valg av avløpsløsning skal baseres på dokumentert avløpsteknisk kompetanse. Det skal begrunnes hvorfor løsningen er valgt. Avløpsanlegget (byggetiltaket) er søknadspliktig i medhold av plan- og bygningslovens 93. Bygging/montering av anlegget kan først starte når det foreligger en skriftlig igangsettingstillatelse fra kommunen. Den ansvarlige for utførelsen av avløpsanlegget har ansvar for at anlegget er bygget/montert i henhold til og tilfredsstiller kravene i denne forskriften. 10. Drift og tilsyn Eier av avløpsanlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at kravene i forskriften følges. Det skal føres driftsjournal som viser oppfølging av anlegget. Nes kommune kan kreve at eier fremlegger dokumentasjon for utløpsvannets kvalitet. Det skal opprettes skriftlig service- og driftsavtale mellom anleggseier og kompetent fagmiljø for avløpsanlegget. Kopi av avtalen skal sendes til kommunen. Kommunen fører tilsyn med at denne forskriften følges. Kommunen skal ha adgang til anlegget for prøvetaking og kontroll, samt kunne føre kontroll med driften av anlegget. 11. Endring/opphør av utslipp Kommunen kan i medhold av forurensningsloven 18 i spesielle tilfeller, gi pålegg om endring eller opphør av lovlig utslipp etter denne forskriften. 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar Kommentarer til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Nes kommune Til 2. Virkeområde Byggeområder angitt i arealplan eller reguleringsplan unntas fra virkeområdet da disse enkelte områdene har avklart avløpsforholdet gjennom planarbeidet. Tilknytning til kommunalt nett vil her være aktuelt. Kravet i forurensingsloven 11 om at forurensningsspørsmål om mulig skal søkes løst for større områder under ett, vil fortsatt gjelde. Forskriften gjelder i hele kommunen, med egne bestemmelser for nedslagsfeltet til Kampåa, Uåa, Sagstuåa, Sloråa og Dyståa. Unntatt fra forskriftens virkeområde er bebyggelse der hvor avløpet kan føres til offentlig avløpsanlegg i medhold av plan- og bygningsloven 66 nr. 2. Innlegging av vann i fritidsbolig godkjennes kun etter søknad. Forhold til annen bebyggelse og brukerinteressene i nærheten skal vurderes særskilt før kommunen avgjør om slik utslippstillatelse kan gis. Utslipp som faller utenfor forskriftens virkeområde eller som ikke utformes i samsvar med denne forskrift, må det innsendes søknad om utslipp etter avløpsforskriften 4. Til 4. Melding om utslipp (utslipp uten særskilt tillatelse) Utslippet skal meldes til kommunen som fører tilsyn med at alle krav til utslipp i medhold av lokal forskrift er ivaretatt. Naboer og berørte parter skal være varslet. Disse har anledning til å avgi merknad til kommunen mot det planlagte utslippet. Som nabo regnes i denne sammenheng grunneiere ved utslippspunktet og nærmeste eiendom nedstrøms. Ved kjente brukerinteresser eller andre forhold som tilsier at andre naboer blir berørt skal disse også varsles. På bakgrunn av melding kan kommunen på eget initiativ eller på bakgrunn av merknad ta saken til ordinær behandling etter avløpsforskriften 4. Fortsatt gjelder at dersom det er mulig å knytte utslippet til offentlig avløpsledning, kan kommunen kreve dette etter plan- og bygningsloven 66 nr. 2. Som vesentlig økning regnes innlegging av vann og installering av vannklosett, bruksendring av boenhet eller næringsbygg til flere selvstendige boenheter dette inkludert hybelleiligheter. Til 5. Innhold i meldingen Det henvises til kommunens meldeskjema om utslipp. Meldeskjemaet skal reflektere de krav og forutsetninger som ligger i lokal forskrift, og skal gi kommunen de nødvendige opplysninger om det aktuelle utslippet. Meldingen skal minimum omfatte: 1. Navn på søker og adresse (gnr./bnr.) der anlegget skal plasseres.

19 14. des. Nr Område avløpssone og planstatus der anlegget skal plasseres. 3. Krysse av om saken gjelder oppføring av bolig/bygning, endring/rehabilitering av eksisterende bolig/bygning, bruksendring eller annet. 4. Beskrivelse av anleggstype som ønskes benyttes. Dimensjoneringsgrunnlag for hele anlegget og de ulike komponentene. Valg av type anlegg skal baseres på vurdering og anbefaling foretatt av et faglig kvalifisert foretak med dokumentert avløpsteknisk kompetanse. 5. Gjenpart av nabovarsel. 6. Oversiktskart i målestokk 1:5000. Kartutsnitt på 1:1000 der anlegget er inntegnet, det skal klart fremgå avstanden til vassdrag, resipient, bygninger, veier, eiendomsgrenser. Skal det benyttes drensgrøft må dette tegnes inn. Foreligger det andre brukerinteresser i nærområdet som kan bli berørt av utslippet, som drikkevannsinteresser (brønner, bekker og lignende), plasser for bading, fiske og friluftsliv, jordvanning mv. skal dette opplyses om og påføres. 7. Underskrift av hjemmelshaver og faglig medhjelper. Dersom utslippet skal føres til grunnen, stilles det i tillegg krav til følgende opplysninger: 1. Jordprofil med skisse. 2. Kornfordelingsanalyse og infiltrasjonstest. 3. Vurdering og inntegning av influensområde for infiltrasjonsanlegget, utstrømmingsområde for grunnvann, og avstand til åpen resipient. 4. Avstand/dybde til grunnvann/tettemasser/fjell, landbruksdrenering og drikkevannskilder. 5. Terrenghelning. Til 6 Krav til avløpsløsninger Forskriften er gjeldende for hele kommunen. Krav til avløpsløsning er definert for områder, det stilles generelle krav til godkjente avløpsløsninger for hele kommunen, med spesifikke krav til avløpsløsninger i nedslagsfelt til de større vassdragene Kampåa, Uåa, Sloråa, Sagstuåa, og Dyståa. Hvis en godkjent renseløsning velges og alle fremsatte krav i forskriften tilfredsstilles og verken kommunen eller andre rettighetshavere som kommer inn under 4 har merknader, er utslippet tillatt. I sone 1, 2, 3 og 5 er det etter minirenseanlegg satt krav til etterfølgende etterpoleringsenhet og infiltrering/fordrøyning slik at krav i forskriften for utslipp til resipienten overholdes. Etterpoleringsenhet er rettet mot miljømål og badevannsinteresser i resipient, eller andre brukerinteresser hvor det settes krav til lavt bakterieinnhold i vannet. Denne enheten vil fjerne mikroorganismer og organisk stoff i tillegg til at slam fra tidligere renseprosess holdes tilbake før vannet slippes ut. Her vil etterpoleringskombinasjoner med prefabrikkert løsninger eller plassbygde løsninger kunne benyttes. Ved infiltrering/fordrøyning til myr eller terreng, etableres det et kunstig diffust utløp til resipient. Grøften dekkes til med fiberduk og løsmasser slik at en ikke kommer i fysisk kontakt med avløpsvannet. Minimum oppholdstid på 3 5 døgn. Innenfor kommunenes grenser i områder hvor det foreligger kjente brukerinteresser som drikkevannskilder for mennesker og dyr, områder brukt for bading, jordvanning, fiske og friluftsliv som setter krav til lavt bakterieinnhold i vannet gjelder det krav til sikring av utslippet ved etablering av etterpolering og infiltrering/fordrøyning etter minirenseanlegg. Ved etterpoleringsanlegg etter minirenseanlegg vil det alltid foreligge en fare for gjentetting av sistnevnte. Ved denne løsningen anbefales det å etablere et sikkerhetsfilter mellom enhetene, dette kan være slamavskiller eller en kum med grov sand, grus eller lecakuler som kan skrapes eller tømmes. Denne problemstillingen overlates til leverandør av anlegget. Til 7. Særskilte utslippsregler Bruk av landbruksdrenering som resipient/etterpolering stiller krav til anleggets funksjonalitet og utslippspunkt. Primært tenkes det her på drensledninger, slik at det oppnås en fortynning av avløpsvannet med grunnvann, før det når bekk eller vassdrag. Utslipp planlagt ført i rør el. landbruksdrenering skal være plassert minimum 100 meter fra nærmeste badeplass. Er det badevannsinteresser i nedslagsfeltet bør det også benyttes etterpolering i slike tilfeller. Eier av drensledningen må avgjøre om utslipp kan tillates eller ikke. Av hensyn til faren for gjentetting av drensledningen bør det settes ned et sikkerhetsfilter før utløpet ledes inn på drensledningen. Det inngås avtale mellom tiltakshaver og eier av drensledning med krav til tiltakshaver om vedlikehold og oppgraving dersom drensledningene på sikt skulle tettes som en følge av kloakkutslipp. Infiltrasjon bør nyttes der dette er mulig, da dette er en kjent løsning med svært lave utslipp og diffust utslipp i grunn. For dimensjonering, bygging og drift henvises det til VA/Miljøblad nr. 59. For at infiltrasjon i grunn kan nyttes, må det være egnede jordmasser både hydraulisk og rensemessig. Der hvor resipient- eller influensområdet forøvrig er egnet, men har noe marginal mektighet i jordsmonnet, kan det vurderes ved god dokumentasjon å tillate påkjørte masser. Våtmarksfilter bygges og drives i samsvar med VA/Miljøblad nr. 49. Det skal være mulig å ta ut prøver av utløpsvannet.

20 14. des. Nr Minirenseanlegg bygges og drives i samsvar med VA/Miljøblad nr. 52. Det tillates kun typegodkjente minirenseanlegg i klasse I, alternativt klasse 3 med etterpolering/ fordrøyning i myr eller terreng. Hvis resipient ikke har helårs vannføring skal etterpolering, sikkerhetsfilter eller drensledninger for en naturlig fortynning vurderes. Slamavskiller bygges og drives i samsvar med VA/Miljøblad nr. 48. I enkelte tilfeller kan etablering av tett tank være en aktuell avløpsløsning. Tett tank vurderes kun ved overliggende fare for forurensning av drikkevannsinteresser, da i en kombinasjon med svartvann til tett tank med vannbesparende toalett og avløpsløsninger for behandling av gråvann med infiltrasjon eller kompaktfilter. Tett tank godkjennes kun etter søknad, løsningen skal kun benyttes til svartvann sammen med vannbesparende toalett. Tanken skal ha varsling med alarm når tømming må utføres. Boliger skal ha tette tanker med volum på min 6 m 3, og tankene skal tømmes i henhold til Nes kommunes reglement for slamtømming. Minirenseanlegg tillates ved ny bebyggelse kun i de tilfeller hvor det etter grunnundersøkelser er funnet at infiltrasjon ikke kan etableres. Renseløsningen må dokumentere lik renseeffekt som infiltrasjonsløsninger. Løsningen godkjennes kun etter søknad. For plassbygde anlegg og filterkummer skal støtbelastning skje ved bruk av pumpe, eller ved andre tiltak som gir tilsvarende effekt. Infiltrasjonsanlegg og jordhauginfiltrasjon skal ha peilerør for å kontrollere vannoppstuvning i anlegget. Vann fra svømmebasseng bør behandles/fordrøyes, ikke ledes inn på noen type renseanlegg. Skal større vannforbrukende enheter installeres skal renseanleggene dimensjoneres til å tåle belastningen. Til 8. Krav til stoffinnholdet i utslippet og prøvetakingssted Vassdragene i Nes har generelt høyt innhold av næringsstoffer (fosfor og nitrogen) og tarmbakterier (TKB). Av hensyn til ekstra belastning på vassdragene velger en derfor å stille strenge rensekrav til nye anlegg som skal bygges. På bakgrunn av resipienttilstand er det satt maksimumskrav til stoffinnhold i utslippet som renseløsningene må tilfredsstille. Det settes krav til et prøvetakingssted for utløpsvann fra minirenseanlegg og fra våtmark. For infiltrasjonsanlegg er det opp til forurensningsmyndighet å avgjøre om det skal stilles krav om et prøvetakingssted. Dette begrunnet i at det er praktisk vanskelig å ta prøve av utløpsvannet fra et infiltrasjonsanlegg der grunnvannet ligger veldig dypt. For infiltrasjonsanlegg som får krav om prøvetaking, må det anlegges sandspiss nedstrøms infiltrasjonsgrøftene. Til 9. Krav til melder og utfører Avløpsanlegg som fysisk tiltak innenfor forskriften er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Byggherre er tiltakshaver og må knytte til seg kompetanse for å bistå i søknad- og byggeprosessen. For avløpsanlegget som fysisk tiltak gjelder krav om sentral godkjenning eller kompetanse for lokal godkjenning for prosjektering, kontroll av prosjektering og for utførelse og kontroll av utførelse. Den ansvarlige for utførelsen av anlegget har ansvar for at anlegget er bygget/montert i henhold til og tilfredsstiller kravene i denne forskriften. Melding til kommunen innsendes når arbeidet er utført og kontrollert, med anmodning om at ferdigmelding etter plan- og bygningsloven utstedes. I de fleste tilfeller er det sannsynlig og naturlig at avløpsanlegget meldes parallelt med byggesøknaden. Det er imidlertid ikke noe i veien for at utslipssaken kan fremmes først for å få avgjort om avløpsspørsmålet kan løses. Anbefalingen skal utføres av faglig medhjelper/foretak med dokumentert avløpsteknisk kompetanse. Kravet om tidsfrist for utførelse etter 4 er imidlertid gjeldene. Til 10. Drift og tilsyn Eieren av avløpsanlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at kravene i forskriften følges. Eier må kunne dokumentere at utløpsvannet ikke overstiger grenseverdiene til valgt avløpsanlegg, parametere for analyse vil være total fosfor (Tot-P), organisk stoff (BOF) og termotolerante koliforme bakterier (TKB). Eier er ansvarlig for at avtale om drift og vedlikehold er inngått. Serviceavtalen gjelder for alle anlegg med tekniske/mekaniske detaljer og/eller behov for periodisk tilsyn for opprettholdelse av dens funksjonalitet. Obligatoriske punkter i skriftlig avtale om drift og vedlikehold: 1. Servicebesøk (antall besøk pr. år, hvilke oppgaver som skal utføres ved service som kontroll av slammengde, tømming av slam, kontroll av vannkvalitet, kontroll av alarm mv.). 2. Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget. 3. Rapportering av service og slamtømming til kommunen, anleggseier og leverandør. 4. Leveranse av deler. 5. Eventuelle andre forhold som også er av forurensningsmessig betydning for det aktuelle anlegget. Prøvetakingen skal være representativ, i enkelte anlegg kan en få representative prøver med stikkprøver, mens ved andre anleggstyper må det døgnblandprøver til. Dette avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Årsrapporten skal gi en oversikt over anleggets drift siste år, og skal sendes kommunen innen 1. februar hvert år. Minimum hvert tredje år skal det legges ved resultat fra prøvetaking av avløpsanlegget. Det kan avtales med leverandør at foretaket tar anlegget inn i felles årsrapport fra leverandør som sendes kommunen samlet for alle anlegg fra denne leverandøren. Kravet til individuell årsrapportering bortfaller da. Resultat fra prøvetaking hvert tredje år må likevel sendes inn.