FOLKE- OG BUSTADTELJING 1. NOVEMBER 1980

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOLKE- OG BUSTADTELJING 1. NOVEMBER 1980"

Transkript

1

2 FOLKE- OG BUSTADTELJING 1. NOVEMBER 1980 SEL STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1981 ISBN

3

4 FOREORD HovudformAlet med Folke- og bustadteljing 1980 var A gi eit bilete av befolkningen og levekgra i det norske samfunnet ved A sja opplysningar om alder, kjonn, yrke, arbeid, inntekt, utdanning, butilhove o.l. i samanheng. Eit anna viktig formal var gi statistikk for mindre geografiske amrade, som kommunar og delar av kammunar. Dei statistiske kommunehefta gir dei forste resultata fra teljinga for A dekkje dette formalet. Fleire resultat for den enkelte kommunen vii liggje fore som eit sett upubliserte tabellar (ei "tabellpakke") kort tid etter at hefuaer gitt ut. Tabellane Vil bli leverte som utskrift papapir eller micro-fiche, etter Onskje fra brukaren. NAr kommunehefta for alle kommunarieit fylke er publiserte, vil det bli laga eit samandrag for heile fylket med tabellar som svarar dl del som finst i kommunehefta. tar kommunehefta for heile landet er utkomne, vii det ogsa bli laga eit samandrag for heile landet. Tilsvarande samandrag for fylka og heile landet vii bli laga av den "tabellpakka" som er nemnt ovanfor. Resultata fra Folke- og bustadteljing 1980 vii elles bli gitt i tabellpublikasjonar som vii kaste lys over spesielle emne, bl.a. sysselsetjing, bustadtilhove, familiar oghushald. Resultatavil ogsa bli viste i kart og diagram. Bl.a. vii det bli laga busetjingskart som svarar til dei som vart laga i samband med Folke- og bustadteljing Statistisk Sentralbyra, Oslo/Kongsvinger, 3. desember 1981 Arne Oien Johan-Kristian TOnder

5

6 INNHALD Side Tabellregister 7 Tekstdel 1. Opplegg og gjennamforing Omfang Grunnlag for statistikken Datainnsamling 8. Feilkjelder 9 3. Omgrep og kjennemerke Personkjennemerke Familie- og hushaldstype Bustadkjennemerke Inndelinga i grunnkrinsar Bruk av tabellane Merknader til tabellane 18 Tabelldel 19 Vedlegg 1. Grunnkrinsar i 1980 og teljingskrinsar i Endringar i kommuneinndelinga fri 1970 til Kart over grunnkrinsinndelinga 3. Kart over tettstader 4. Personskjema 5. Bustadskjema Standardteikn i tabellar : Tal kan ikkje offentleggjerast - Null

7

8 7 TABELLREGISTER 1. Folkemengda ved folketeljingane Folkemengda etter kjonn, ekteskapeleg status og alder. 1/ Folkemengda etter trussamfunn/viktigaste kjelde til livsopphald, kjonn og alder. 1/ Personar ar etter yrkesaktivitet, arbeidstid, kjonn og hogste utdanning. 1/ / Personar 16 ar og over, etter yrkesaktivitet, arbeidstid, kjonn.og alder. 1/ / Yrkesaktive 16 ar og over, etter alder og nmring. 1/ / Yrkesaktive 16 ar og over, etter kjonn, arbeidstid og nmring/yrkesfelt. 1/ / Yrkesaktive 16 ar og over i arbeid i veka 5/10-31/ , etter kjonn, arbeidstid i veka og nmring/yrkesfelt 3 9. Yrkesaktive 16 ar og over med fast oppmoteplass pa arbeid i veka 5/10-31/ , etter talet pa arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmoteplass Yrkesaktive 16 ar og over med fast arbeidsreise i veka 5/10-31/ , etter reisemate, oppmoteplass, talet pa arbeidsreiser og reisetid Bustader etter hustype og talet pa rom. Busette etter talet pa rom i bustaden. 1/ Bustader etter byggjear for huset og hustype/eige-/leigeform. Busette og rom, etter byggjear for huset. 1/ Bustader etter viktigaste kjelde til oppvarming og byggjear/installasjon av pipe. Busette etter bustadens viktigaste kjelde til oppvarming. 1/ Bustader etter sanitmrutstyr og talec pa rom. Busette etter bustadens sanitmrutstyr. 1/ Bustader, rom og busette, etter hustype. 1/ Bustader etter eige-/leigeform og areal. Busette etter eige-/leigeforhold til bustaden. 1/ Bustader, busette og rom, etter busette pr. rom i bustaden. 1/ Bustader etter talet pa rom og talet pa busette. 1/ Familiar og personar, etter familietype, hushaldstype og talet pa familiar i hushaldet/ yrkesaktivitet i familien. 1/ Familiar og personar i privathushald, etter familietype og eige-/leigeforhold til bustaden/talet pa rom i bustaden. 1/ Talet pa privathushald med utvalde kjenneteikn for bustadstandard, og disponering av personbil. Busette i slike hushald, etter alder. 1/ Folkemengda etter alder, kjonn og type bustadstrok/grunnkrins. 1/ Yrkesaktive 16 ar og over, etter flaring, kjonn og type bustadstrok/grunnkrins. 1/ Talet pa privathushald med utvalde kjenneteikn for bustadstandard, og disponering av personbil. BustadstrOk/grunnkrins. 1/ Side 31 33

9 8 1. OPPLEGG OG GJENNOMFORING 1.1. Omfang Folke- og bustadteljing 1980 omfattar alle personar (ogsa utanlandske statsborgarar) som etter "Forskrifter on foringen og ordningen av folkeregistrene" fastsett av Statistisk Sentralbyra den 6. november 1979, var registrert busette i Noreg pa teljingstidspunktet den 1. november Bustadteljinga har med alle privatbustader (private husvmre m.m.) der minst em n person var registrert busett den 1. november Husvmre der det ikkje budde nokon eller der det berre budde nokon mellombels (t.d. ugifte personar son budde utanom foreldreheimen pa grunn av skolegang, studiar), er ikkje med i teljinga. Det er heller ikkje innhenta opplysningar on husvmre for forpleide i aldersheimar, pleieheimar og andre fellesinstitusjonar. Eininga hus er ikkje med i teljinga denne gongen. Det blir likevel gitt enkelte opplysningar on det huset son husvmret ligg i. I avsnitt 3 er det gjort nmrare greie for bustadomgrepet (staden der emn person skal reknast son busett) og husvmreomgrepet. 1.. Grunnlag for statistikken Dei fleste opplysningane i folke- og bustadteljinga byggjer pa oppgaver son oppgavegivarane har gitt direkte pa eigne skjema. Personskjema vart sende til alle personar son hadde fylt 16 ar eller fylte 16 ar i 1980, (sjg vedlegg 4). For personar under 16 ar fekk Statistisk Sentralbyra del nodvendige opplysningane fra folkeregisteret i den enkelte kommunen. Opplysningane on det enkelte privathusvmret er gitt pg eige bustadskjema (sjg vedlegg 5). Oppggvene over utdanningsbakgrunnen til befolkningen er henta frg utdanningsopplysningane gitt i folketeljinga 1970 og "Arkivet for pgbegynt og avsluttet utdanning" i Statistisk Sentralbyra son inneheld alle utdanningar son emn person hat avslutta i Noreg i perioden I tillegg kjem opp-?aver over utanlandsk utdanning gitt i folketeljinga Oppggver over alder, kjonn og andre demografiske kjenneteikn er henta frg Det sentrale personregister i Statistisk Sentralbyrg. NOdvendige oppgaver over dei vernepliktige og sivile tenestepliktige er innhenta gjennom Forsvarets overkommando og Administrasjonen for sivile tenestepliktige. Folke- og bustadteljing 1980 vart gjennomfort med heimel i Statistikkloven av 5. april 1907 og Stortingsvedtak av 16. november Datainnsamling Ved folketeljinga i 1980 vart skjema sende i posten direkte til den enkelte personen. FOr utsendinga tok til, vart namn og adresse fort pg skjemaa. Det var Det sentrale personregister son danna grunnlaget for denne paforinga. Kvar person fekk tilsendt sitt eige personkjema saman med ei rettleiing. I tillegg fekk den eldste personen i familien eit bustadskjema. Med bustadskjemaet folgde ogsa emn svarkonvolutt. Utfylte personskjema fra alle son budde i husvmret saman med eitt bustadskjema vart sende samla tilbake i svarkonvolutten. Dersom det budde fleire familiar i same husvmret, nytta familiane same svarkonvolutt og berre eitt bustadskjema vart utfylt. Innsamlingsmetoden gay derfor grunnlag for danne buhushald (sja nedanfor) i folke- og bustadteljinga. Den enkelte personen er i teljinga rekna a ha bustaden sin i det husvatetdervedkomandevarregistrert busett i folkeregisteret 1. november Innsamlinga av opplysningane viste at enkelte personar budde i eit anna husvmre enn der dei. var registrert busette i folkeregisteret. Dette gjaldt bl.a. ugifte studentar og skoleelevar som budde pa hybel og son sende personskjemaet sitt i same svarkonvolutten son hybelverten. Dette galdt ogsa personar som hadde flytta kort tid for 1. november

10 og som gay opp bustadopplysningar pa den nye adressa, medan flyttinga forst vart registrert i folkeregisteret etter 1. november I slike tilfelle vart personane likevel rekna som busette i den bustaden/adressa dei var registrerte pa i folkeregisteret 1. november I avsnitt 3 er det gjort greie for kvar em n person skal reknast som busett. I same avsnittet er det ogsa gjort greie for omgrepet "buhushald". Dei personane som ikkje hadde svara pa folketeljingsskjemaatil rett tid, fekk tilsendt el adressert purring. Dei som ikkje svara pa den adresserte purringa,, vart oppsokte av teljarar som kravde inn oppgavene.. FEILKJELDER Under gjennomforing og bearbeiding av ei statistisk teljing vii det alltid kunne oppsta ulike feil som kan gi utslag i teljingsresultata. Dei fleste feila oppstar vanlegvis under oppgaveinnhentinga og kjem av urette svar eller mangelfullt utfylte skjema. Feil som oppstar under bearbeidinga er forst og fremst knytte til koding av opplysningar, i vart tilfelle spesielt opplysningane om nmring og yrke. For a fa eit grunnlag til vurdere kor omfattande feila er, vart det gjetnomfort ei kvalitetskontrollundersoking i samband med teljinga. Resultata fra denne undersokinga blir publiserte i serien Statistiske analyser. Resultata er yenta a ligge fore i 198 og vii ta for seg sentrale kjenneteikn fra bustaddelen av teljinga, og kjenneteikn for sysselsetjing og arbeidsmarknad. 3. OMGREP OG KJENNEMERKE 3.1. Personkjennemerke Nar ikkje annet er nemnt, refererer personopplysningane seg til 1. november Bus tad Den enkelte personen er i teljinga rekna a ha bustaden sin i den kommunen og i det husvmret der vedkomande var registrert som busett i folkeregisteret den 1. november Hovudregelen er her at em n person skal registrerast som busett der vedkomande regelmessig tek dognkvila si. Dei viktigaste registreringsreglane er elles: BustadtilhOve Gift person som pga. arbeid, studiar, avtening av verneplikt e.l. oppheld seg utanom felleshusvmret til ektefellane Ugift person som pga. studiar, skolegang eller avtening av verneplikt oppheld seg utanom husvmret til foreldre/forsorgjar Ugift person med eige arbeid og som vanlegvis ikkje bur hos foreldre/forsorgjar Person som pga. ferie, besok hos kjende, forretningsreise e.1. er fraverande fra husvmret der vedkomande vanlegvis bur Person som er forpleid i barneheim, aldersheim, pleieheim eller er sett bort i privat pleie Person som er innlagd pa sjukehus eller plassert pa arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Skal registrerast som busett i Felleshusvmret til ektefellane Husvmret til foreldre/forsorgjar Husvmret der personen vanlegvis bur Husvmret der personen vanlegvis bur Barneheimen, aldersheimen, pleieheimen eller husvmret der personen er i pleie Husvmret der personen var busett for innlegginga eller plasseringa

11 10.tar sam ikkje kan heimforast til em n bestemt bustad, er rekna til gruppa "Utan fast bustad". Personar utan fast bustad er som regel registrerte som busette i den kommunen der del 51st hadde fast bustad. I det folgjande er omgrepet "Busett" brukt i same tyding som omgrepet "Registrert busett". Det er ikkje innhenta opplysningar am mellombels bustad. Det kan derfor ikkje bli gitt oppgayer over den tilstadeverande befolkninga. Opplysningane fra Folke- og bustadteljing 1980 er ikkje nytta til a justere opplysningane i folkeregistra. Alder I fordelinga etter alder er den enkelte personen gruppert etter alder pr. 31. desember 1980 (Alder = fodselsar). Ekteskaeleg status Det er brukt fire hovudgrupperingar etter ekteskapeleg status, nemleg ugifte, gifte, skilde og enkjer/enkjemenn. Sambuande Med sambuande meiner em n personar som lever saman (i ekteskapsliknande forhold) utan a ha inngatt formelt ekteskap. I gruppa sambuande er rekna berre del personane som er registrert busette pa same adressa i folkeregisteret 1. november Trussamfunn Det er brukt tre grupperingar etter trussamfunn, nemleg "Den norske kyrkja", "Trussamfunn utanfor den norske kyrkja" og "Ikkje tilslutta trussamfunn". Personar under 16 ar er som regel grupperte saman med foreldra sine. I del tilfella foreldra. ikkje hoyrer til same gruppe, er barna forte til gruppa for uoppgitt. Utdanning Oppgavene over utdanning omfattar enkeltutdanningar pa heil- eller deltid som normalt varer minst 5 manader. For personar medfleire enkeltutdanningar, er den utdanninga son samla varer lengst (normal tid for enkeltutdanninga tillagt den tida som krevst til foreutdanning) rekna som den hogaste utdanninga. Av utdanningar som samla varer like lenge, er den son er rekna som den viktigaste yrkesmessig, oppfatta som den hogaste utdanninga til personen. Utdanningsgrupperinga er gjort etter 1973-utgava av Standard for utdanningsgruppering i offentleg norsk statistikk (Statistisk Sentralbyras HandbOker nr. 8). Standarden er bygd opp som eit pyramidisk klassifikasjonssystem. Enkeltutdanningane er forst ordna i grove grupper son i standarden blir kalla utdanningsniva. Innanfor kvart niva er det forst gjort ei sortering etter fagfelt, dernest ei finare sortering i faggrupper. Inndelinga i niva eller hovudgrupper er gjort pa denne maten: 0. Inga utdanning og utdanning pa forskoleniva (utdanning for 6-aringar og mindre barn) 1. Utdanning pa barneskoleniva (1-6 ar, forskoleutdanning ikkje medrekna). Utdanning pa ungdomsskoleniva (7-9 AO 3. Utdanning pa gymnasniva I (10 ar) 4. Utdanning pa gymnasniva II (11-.1 ar) 5. Utdanning pa universitets- og hogskoleniva I (13-14 AO 6. Utdanning pa universitets- og hogskoleniva II (15-16 AO 7. Utdanning pa universitets- og hogskoleniva III (17-18 AO 8. Utdanning pa forskarniva (over 18 ar) 9. Uoppgitt utdanning.

12 11 I tabellane over hogaste utdanninga til personen fra folketeljinga er gruppene 0 og 9 slatt saman til ei gruppe. Fagfelta er i standarden spesifiserte slik: 1. Ailment fagfelt. Humaniora og estetikk 3. Undervisning 4. Administrasjon, Okonomi, samfunnsvitskap og jus 5. Industri, handverk, naturvitskap og teknikk 6. Samferdsel 7. Helsevesen 8. Jordbruk, skogbruk og fiske 9. Tenesteyting og forsvar. I tabellane fra folketeljinga er berre dei viktigaste fagfelta under dei ulike niva- eller hovudgruppene spesifiserte. Dei andre fagfelta er slatt saman til ei gruppe. I folketeljinga 1970 vart det gjort ei tre-deling av gymnasnivaet i standarden etter kor lenge utdanninga vara, 10 Ar, 11 Ar og 1 Ar. I folketeljinga 1980 folgjer inndelinga grupperinga i standarden, nemleg ei gruppering pa 10 Ar og 11-1 Ar. Fagutdanningar avslutta for 197/73 og som ikkje byggjer pa examen artium blir i teljinga 1980 koda med 8 ars allmennutdanning son grunnlag. Fagutdanningar avlagde etter 197/73 blir koda med 9 Ar som grunnlag. Viktigaste kielde til livsouhald Personar 16 Ar og over er grupperte etter den kjelda til livsopphold som var viktigast dei siste 1 manadene for teljingstidspunktet, dvs. fra 1. november 1979 fram til 1. november For personar under 16 Ar son er busette i privathushald er inntekta fra andre personar alltid rekna som viktigaste kjelde til livsopphald. For personar under 16 Ar som er busette i felleshushald er pensjon, trygd rekna son viktigaste kjelde til livsopphald. Med "inntekt av eige arbeid" er meint inntekt av eigen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfattar sjuketrygd, arbeidsloysetrygd, forsorgjartrygd, uforetrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Som "stipend, lan, formue, foderad, leigeinntekt eller anna formuesinntekt" blir ogsa rekna utbetalingar i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. Underhald fra andre enn privatpersonar (t.d. stonader fra det offentlege, institusjonar eller bedrifter), nmr son pensjon og trygd blir ogsa rekna med her. Personar son har inntekta til andre personar son viktigaste kjelde til livsopphald er grupperte under "inntekt av eige arbeid eller andre personars arbeid/inntekt". Dette gjeld uansett om inntekta kjem fra arbeid, pensjon, trygd eller stipend, lin m.m. Yrkesaktivitet I Folke- og bustadteljing 1980 er det innhenta oppgaver on yrkesaktiviteten bade for dei siste 1 manadene for teljingstidspunktet og den siste veka for teljingstidspunktet. Son yrkesaktivitet er rekna alt arbeid son blir utfort not betaling i form av lonn, inntekt av eiga bedrift, provisjon, honorar o.l. Arbeid son familiemedlem utan fast lonn i familiebedrift (t.d. gardsbruk, butikk) og verneplikts-/sivilteneste er ogsa rekna son yrkesaktivitet. Son yrkesaktive dei siste 1 manadene er rekna personar 16 Ar og over son utforte yrkesaktivitet son vara minst 100 timar i denne perioden. Son yrkesaktive den siste veka for teljingstidspunktet er rekna personar 16 Ar og over son utforte yrkesaktivitet son vara minst 1 time i denne veka. Personar son var midlertidig borte fra arbeidet heile veka pa grunn av sjukdom, permisjon, ferie e.1. er ikkje rekna med blant dei yrkesaktive.

13 1 Arbeidstid Det er innhenta oppgaver over arbeidstida bade for dei siste 1 manadene for teljingstidspunktet og den siste veka for teljingstidspunktet. Arbeidstida omfattar all den tida som er gatt med til yrkesaktivitet. Arbeidstid son har gatt med til forebuing i tillegg til ordinmr arbeidstid, er ogsa rekna med (t.d. forebuingar i tillegg til ordinmr undervisningstid for lmrarar). Tid son er brukt til skolearbeid, studiar og husarbeid for eigen familie, er ikkje rekna med. Fravmr pa grunn av sjukdom, permisjon,ferie e.l. er heller ikkje rekna med i arbeidstida. Generelt on aruerinaa etter nmrina, xrke oa xrkesstatus Personar 16 ar og over med yrkesaktivitet er grupperte pa nmring etter kva slags verksemd det er i den bedrifta der den enkelte arbeidde heile tida eller lengst tid dei siste 1 manadene for teljingstidspunktet. Desse personane er vidare grupperte pa det yrket og den yrkesstatusen son dei 'hadde heile tida eller lengst tid i denne bedrifta i 1-mAnadersperioden. Personar 16 ar og over med yrkesaktivitet siste veka for teljingstidspunktet er grupperte etter den nmringa og det yrket vedkomande oppgav a ha hatt i den bedrifta der den enkelte arbeidde heile tida eller lengst tid dei siste 1 manadene for teljingstidspunktet. Det er saleis ikkje innhenta smrskilde oppgaver on nmring og yrke for dei yrkesaktive den siste veka for teljingstidspunktet. Nmrina Nmringsgrupperinga er gjort etter 1978-utgava av Standard for nmringsgruppering i offentleg norsk statistikk (Statistisk Sentralbyra's HandbOker nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC). I standarden er grupperingssystemet utforma son eit femsifra pyramidisk system der kvart siffer gir eit grupperingsniva. Dei fen nivaa har fatt folgjande nemningar: Nmring Nmringsomrade Nmringshovudgruppe Nmringsgruppe Nmringsundergruppe 1-sifra kode -sifra kode 3-sifra kode 4-sifra kode 5-sifra kode Ei oversikt over den vidare inndelinga i nmringsomrade m.m. finst i Standard for nmringsgruppering. Nmringane pa 1-sifra niva har folgjande 9 inndelingar: 1. Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Bergverksdrift 3. Industri 4. Kraft- og vassforsyning 5. Byggje- og anleggsverksemd 6. Varehandel, hotell- og restaurantverksemd 7. Transport, lagring, post og telekommunikasjonar 8. Bank- og finansieringsverksemd, forsikringsverksemd, eigedomsdrift og forretningsmessig tenesteyting 9. Offentleg, sosial og privat tenesteyting. Nmringsgrupperinga i 1980-teljinga er ikkje direktesamanliknbarmed nmringsgrupperinga i teljinga. Arsaka til dette er overgangen til ny standard for nmringsgruppering i 197. I folketeljinga 1970 vart nmringsgrupperinga gjort etter 1960-utgava av Standard for nmringsgruppering. Tabellar med samanliknbare tal mellom teljinga i 1970 og 1980 vil bli publiserte ei tid etter kammunehefta i dei sakalla "tabellpakkene". Nmringsoppgaver med resultat fra 1970-teljinga grupperte etter 1978-utgava av Standard for nmringsgruppering, vii da bli gitt. I folketeljinga 1980 blir det gitt nmringsoppgaver ned p nmringsgruppe (3-sifra kode).

14 13 Yrke Yrkesgrupperinga er gjort etter Standard for yrkesgruppering i offentleg norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965). Standarden folgjer i prinsippet 1958-utgava av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Standarden er bygd opp slik at yrke som er i nmr slekt er forte saman til sakalla yrkesgrupper, som igjendannar yrkesomrade. Desse yrkesomrada er forte saman til yrkesfelt. Kvart yrke i klassifiseringa har femsifra kodenummer: forste siffer angir yrkesfelt forste og andre siffer angir yrkesomrade forste - tredje siffer angir yrkesgruppe forste - femte siffer angir yrke. Til folketeljinga 1980 har Statistisk Sentralbyra fort nye yrke inn i denne standarden. Den inndelinga i yrkesgrupper som er brukt i 1965-utgava, er stort sett brukt ogsa her. Vidare er em n del yrkesgrupper slatt saman og nokre er splitta i fleire grupper. Ei ny tre-siffergruppe er tatt med for olje- og gassarbeid. Dessutan er leiande tenestemenn i kommunal- og fylkeskommunal administrasjon og forvaltning skilt ut som fly gruppe. Yrkesstatus Gruppene "Lrarar" og"faglrarari praktiske yrke" er slatt saman til ei gruppe. Oppgaver over yrke er i teljinga gitt ned pa yrkesgruppe (3-sifra kode). I teljinga er det brukt folgjande tre grupperingar etter yrkesstatus: 1. Fast eller midlertidig tilsett. Sjolvstendig 3. Familiemedlem utan fast lon i familiebedrift. Personar (ogsa medeigarar) som arbeidde i firma organiserte som aksjeselskap, andelslag eller anna selskapsform med avgrensa ansvar, er alltid rekna som tilsette. Ein person er rekna son sjolvstendig dersom vedkomande dreiv verksemd aleine for eiga rekning eller saman med andre med uavgrensa ansvar (t.d. i ansvarleg selskap). Gruppa "Familiemedlem utan fast lonn i familiebedrift" omfattar personar son arbeidde i familieverksemd utan fast avtala lonn og som verken var eigarar eller medeigarar i verksemda. Ein familiemedlem utan fast lonn kan likevel ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, del av overskott el.l. I dei tilfelle der ektefellar arbeidde i felles verksemd (t.d. gardsbruk) son ikkje var organisert som aksjeselskap e.1., er den eine ektefellen rekna som sjolvstendigog den andre son familiemedlem utan fast lonn i familiebedrift, med mindre begge ektefellane var registrerte son eigarar av verksemda. Generelt om oumoteplass, reisehmiaheit, reisetid o transportmate Kjennemerka gjeld personar 16 ar og over med yrkesaktivitet i siste veka for teljingstidspunktet. Reisehyppigheit, reisetid og transportmate gjeld yrkesaktive personar med fast oppmoteplass (sja oppmoteplass). Reisetid og transportmate gjeld yrkesaktive personar med fast arbeidsreise (sja reisehyppigheit). 0mOteElass Med oppmoteplass forstar em n den staden der vedkomande motte fram nar arbeidsdagen tok til. Personar 16 ar og over med yrkesaktivitet siste veka for teljingstidspunktet er grupperte etter kommunen den faste oppmoteplassen lag i (rute 1 og i personskjemaet). Personar som i denne veka motte pa ulike arbeidsstader, var til sjos e.1., er ikkje rekna a ha fast oppmoteplass (rute 3 i personskjemaet).

15 14 Reisehmisheit Med reisehyppigheit forstar em n sa mange gonger sum vedkomande reiste fra heimstaden til arbeidsstaden den siste veka for teljingstidspunktet. Heimstaden er alltid rekna som den bustadadressa vedkomande er registrert busett pa i folkeregisteret. For personar som budde mellombels pa t.d. hybel eller brakke i denne veka, er reisa mellom hybel, brakke og arbeidsstad ikkje medrekna. For personar som var registrert busette pa arbeidsstaden er det rekna kor mange dagar vedkomande var pa arbeid siste veka for teljingstidspunktet. Med "fast arbeidsreise" meiner em n personar med fast oppmoteplass og som reiste minst emn gong fr.& heimstaden til arbeidsstaden i veka for teljingstidspunktet. Reisetid Reisetid er reisetida fra heimstaden (registrert bustadadresse) til arbeidsstaden. Reisetida.er rekna em n veg. I reisetida er gangtid og ventetid under reisa teke med. Det same gjeld faste gjeremal som t.d. ta med barn til barnehage, dagmamma e.1. Tilfeldige gjeremal og seinkingar er ikkje rekna med. For pendlarar som budde mellombels pa t.d. hybel, brakke e.1., er reisetida rekna fra heimstaden og fram til arbeidsstaden. TransortmAte Med transportmate forstar em n dei transportmidla vedkomande til vanleg nytta em n veg fra heimstaden til arbeidsstaden siste veka for teljingstidspunktet. For personar som ikkje reiste pa same maten kvar dag, er det rekna med den reisematen vedkomande nytta flest dagar. 3.. Familie- og hushaldstype Grupperingane pa familie oghushaldstype refererer seg til teljingstidspunktet den 1. november Familie Til em n og same familie er rekna: 1. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert busette i same privatbustad, aldersheim, pleieheim e.1.. Far/mor med ugifte barn registrert busette i same privatbustad, aldersheim, pleieheim, pensjonat, hotell e Kvar enkelt person som ikkje hoyrer inn under noka av de to gruppene son er spesifiserte ovanfor(bl.a.personar utan fast bustad). Desse personane dannar saleis kvar for seg eigen familie (familie med em n person). I familiar med ektepar er ogsa teke med eventuelle ugifte barn av berre den eine ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikkje fosterbarn. Av reglane son er nemnde ovanfor gar det fram at personar (t.d. ektefellar) son ikkje var registrert busette i same privatbustad, aldersheim, pleieheim e.1., aldri er gruppert under same familie. Vidare gar det fram at gifte, separerte, skilde, enkjer og enkjemenn ikkje i noko tilfelle er rekna til same familie son foreldra. Nar t.d. eit ektepar bur saman med ei skild dotter, dannar ektefellane eigen familie og dottera eigen familie. Elles kan nemnast at ugifte sysken son har felles husvmre, der ingen av foreldra er busette, kvar for seg er rekna son smrskild familie. Hushaldstue Det er skilt mellom to hovudtypar av hushald, nemleg privathushald og felleshushald. Gruppa "Privathushald" omfattar personar son var registrerte som busette i privat husvmre. Denne hushaldstypen er vidare splitta opp etter talet pa familiar i hushaldet. Son hushaldseining er

16 15 her rekna buhushald. Denne omfattar alle busette i same husvmre. Av dette folgjer at talet pa privathushald er det same som talet pa husvmre i teljinga. Til felleshushald er rekna forpleide som var registrert busette i aldersheimar, barneheimar, pleieheimar e.1. Personale ved felleshushald er alltid grupperte under privathushald. Det same gjeld militmrt personell som budde i militmrforlegning Bustadkjennemerke Bustadkjennemerka refererer seg til den bustaden der den einskilde var registrert busett 1. november Bustad (husvmre m.m.) Med husvmre meiner em n t.d. rekkjehus, husvmre i tomannsbustad, husvmre i leieggrd, blokkhusvmre, hybelhusvmre og hybel med eigen inngang. Einebustad blir ogsg rekna som husvmre. I hybelbygg er derimot kvar enkelt hybel alltid rekna som husvmre. Dette gjeld ogsg ngr fleire hyblar har felles gang, hall, bad og/eller kjokken. Vidare er hyblar for sjukepleiarar, legebustader og rom som er disponerte av privathushald i sjukehus, militmrforlegningar eller felleshushald, alltid rekna som eigne husvmre. Til eit husvmre er son hovudregel rekna rom som er bygde (eller ombygde) til bruk for em n eller fleire personar som har felles kost og losji, og der det er tilgjenge til romma (rommet) utan at em n mg gg gjennom eit anna husvmre. Ein bustad vii derfor som regel falle saman med omgrepet husvmre. I enkelte tilfelle vii em n bustad omfatte mer enn eitt husvmre. Dersom t.d. ugifte barn bur i eige husvmre (hybel med eigen inngang e.1.), men pg same adressa som foreldra, er som hovudregel barna rekna a hoyre til same husvmre som foreldra. I dette tilfellet omfattar bustaden det husvmret som foreldra bur i og det husvmret som barna bur i. Berre dersom barna er registrerte som eigen familie i folkeregisteret, er husv.tra rekna som strskilde bustader. Hyblar utan eigen inngang som ikkje ligg i hybelbygg, institusjon e.1., og der det bur personar som er registrerte i folkeregisteret pg vedkomande adresse, er alltid rekna til same bustad som hovudhusvmret. Med privatbustad er meint husvmre der det ikkje bur forpleide i aldersheimar, barneheimar og andre felleshushald. Husvre for tilsette (t.d. sjukepleiarar) ved institusionar er saleis rekna som privatbustader. Det same gjeld husvmre for befal m.m. i militmrforlegningar. Det er ikkje innhenta oppggver for husvmre som ikkje er privatbustader. I tabellane er "privatbustadene" for a gjera det enkelt kalla "husvmre". Rom Oppggvene over talet pa rom refererer seg til husvmre som er med i teljinga, og omfattar bustadrom pa 6 m eller meir, og som kan nyttast gret rundt. KjOkken, bad, entre, hall, alkove, hems, trimrom, vaskerom og rom som berre blir nytta til nmringsverksemd (f.eks. kontor) er ikkje med. I 1980-teljinga er det ikkje innhenta spesifiserte oppggver over talet pg rom i husvmre med "meir enn 8 roe, slik som det vart gjort i teljinga i I oppggvene for "rom i alt" er tala 13.1 rom i husvmre med meir enn 8 rom derfor rekna med. For kvar enkelt kommune er det laga gjennomsnittstal frg 1970-teljinga (dvs. gjennamsnittleg tal pa rom i husvmre med meir enn 8 rom). Dette gjennomsnittstalet er brukt for g fastleggje talet pa rom for husvmre med meir enn 8 rom i 1980-teljinga.

17 16 Areal Med areal for husvmret er meint nettoareal. I tillegg til bustadrom pa 6 m eller meir er ogsa teke med kjokken, bad, entre, hall o.l. Rom som er felles for to eller fleire husvmre, t.d. felles gang, hall, bad e.1., er ikkje rekna med i arealet. Eige-/leigeform Son eigarar er ogsa rekna personar son eig aksje eller andel som gir burett. Med "vanleg leigekontrakt" er meint at vedkomande leiger eit husvmre av em n eigar etter dei reglar og avtalar som folgjer av husleigelova. Vanleg leigeforhold utan skriftleg kontrakt er ogsa rekna med her. KiOkken Med kjokken er i teljinga meint em n del av husvmret som er avgrensa fra andre delar av det, og der det er installert utstyr til matlaging for dei som bur der. KjOkkenet kan vera eit eige rom, men treng ikkje vera det. Dersom fleire husvmre har felles kjokken, t.d. hyblar i eit hybelbygg, er alle husvmra rekna vera utan kjokken. I storleiken pa kjokkenet er ogsa medrekna golvplass til benker, skap o.l. Viktisaste kielda til ouvarming rekna med. Dersom to eller fleire kjelder er like viktige for oppvarming av husvmret, er be (alle) desse Hushaldet disponerer bil Med a disponere bil meiner em n i teljinga eige/leige bil eller a ha hove til a bruke privat t.d. firmabil. Stasjonsvogn og varevogn er rekna som personbil berre dersom ho blir brukt ogsa til privatkjoring. Hustype Son hus er son hovudregel rekna bygningar son fra kjellar til loft er skilde fra andre bygningar. Kvar enkelt blokk er derimot rekna som eitt bus, sjolv om det f a kjellar til loft er skiljevegg(ar) utan gjennomgang i blokka. I rekkjehus er heile rekkja av husvmre rekna som eitt hus. Son frittliggjande einebustad er rekna einebustad med minst em n halv meters avstand til nmrmaste hus. Som hustype "einebustad" er ogsa rekna frittliggjande einebustader son inneheld eit hybelhuswere, og/eller der eitt eller fleire rom er brukte son hybel. Rekkjehus er bus med husvmre son bar minst em n vegg eller em n del av em n vegg felles med eit anna husvmre. Hus i kjede er bus son er bundne saman med eit anna bus ved garasje, carport, svalgang o.l. Terrassehus er bus med husvmre son er bygde saman i ei bakkeskraning, og der fleire av husvmra har heile eller delar av taket til husvmret under son terrasse. Horisontalt delt tomannsbustad er bus med to vanlege husvmre (son kan ha ulik storleik) og der det eine husvmret ligg i em n etasje - over det andre. Anna bustadbygg med mindre enn 3 etasjar omfattar ogsa einebustader med mindre enn em n halv meters avstand mellom husa. Gruppa "forretningsbygg m.m." omfattar bus der halvparten eller mindre av golvarealet er nytta til privatbustad. Son bygg for felleshushald er rekna bus der det er organisert felleshushald for dei busette og/ eller mellombels tilstadeverande.

18 17 Oppgaver over tal pa husvmre, rom og busette i bygg for felleshushald omfattar berre privathusvmre, rom og busette i desse bustadene. BM.i.4E Med byggjear meiner em n det aret da minst halvparten av husvmra i huset var ferdige til innflytting. Hus som er ombygde, er grupperte etter opphavleg byggjear. Giennomsnittstal Busette pr. husvmre er lik talet pa busette i privathusvmre dividert med talet pa privathusvmre. Rom pr. husvmre er lik talet pa rom (kjokken ikkje medrekna) i privathusvmre dividert med talet pia desse husvmra. Busette pr. rom er lik talet pa busette i privathusvmre dividert med talet pa rom (kjokken er ikkje medrekna) i privathusvmre Inndelinga i grunnkrinsar Grunnkrinsinndelinga til bruk i folketeljinga er gjort av Byraet i samarbeid med kommunane og brukarar av statistikk pg regionalt niva. Fo1gjande kriterium er lagde til grunn for utarbeidinga av grunnkrinsane: 1. Utgangspunktet for grunnkrinsinndelinga er som regel inndelingi i folketeljingskrinsar i Dersom inndelinga fra 1970 er endra, er det lagt vekt pa at grupper av grunnkrinsar kan samanliknast med em n eller fleire tidlegare folketeljingskrinsar.. Grunnkrinsane er utforma slik at dei kan vera stabile over em n rimeleg tidsperiode. 3. Grunnkrinsane skal best g av eit samanhengande geografisk omrade. 4. Grunnkrinsane bor vera mest mogleg einsarta nar det gjeld natur- og nmringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. 5. Folketal og areal bor ikkje variere for sterkt. Folketalet kan variere fra under 100 i sterkt spredtbygde strok til over i dei tettast utbygde byomrada. Fordi grunnkrinsinndelinga skal vera mest mogleg stabil, er ho ikkje knytt saman med ei avgrensing av tettbygde strok, da desse grensene stadig mg endrast. Tettstadavgrensinga er fort vidare uavhengig av grunnkrinsinndelinga. Retningslinene for tettstadavgrensinga folgjer i store trekk den som vart praktisert i 1960 og Hovudkriteriet ved avgrensinga av tettstad er at avstanden mellom husa i ei husklynge ikkje skal vera over 50 meter, men det er tillate skjonnsmessige avvik for omrade der det ikkje kan eller skal byggjast bustader, som t.d. lagerplassar, idrettsanlegg, parkar o.l. Omradet ma ha minst 00 busette pa teljingstidspunktet. Det er ikkje stilt noko krav om at grensene for grunnkrinsane skal falle saman med grensene for kyrkjesokn, skole- eller valkrinsar. Oppgaver over grunnkrinsar blir ogsa grupperte til delomrade (bydelar/bygdelag). Desse delomrada omfattar vanlegvis personar i spreidtbygde strok og personar i tettbygde strok. Eit delomrade kan t.d. vera eit omrade som soknar til eit lokalt sentrum i em n kommune. i vedlegg 1. Ei oversikt som viser forholdet mellom grunnkrinsar i 1980 og teljingskrinsar i 1970, er vist Kart som viser omfanget av grunnkrinsane og tettstadavgrensingane som det blir gitt resultat for i dette heftet, er vist i vedlegga og 3. For ei nmrmare orientering om grunnkrinsane m.m. viser vi til hefta "Grunnkretser og tett7 steder. Dokumentasjon 1980".

19 18 4. BRUK AV TABELLANE Dette heftet inneheld tabellar for den enkelte kammunen. Tabellane i kammunehefta er inndelte i seks hovudgrupper. Tabellane 1-3 gir resultat for enkelte demografiske kjenneteikn. Tabellane 4-10 gir hovudresultat for utdanning, yrke, nmring, arbeidstid m.m. Tabellane 4-7 refererer seg til dei siste 1 manadene for teljingstidspunktet. Tabellane 8-10 gir oppgaver for kjennemerke som knyttar seg til den siste veka for teljingstidspunktet. Tabellane gir resultat for bustaddelen av teljinga. Tabeilane 19-1 gir resultat for familiar og privathushald. Tabellane - 4 gir hovedresultat for befolkning, yrkesaktivitet og bustader pa grunnkrins. 5. MERKNADER TIL TABELLANE Tabell 1: I tabell 1 har emn generelt teke sikte pa a gi tal tilbake dl 1801 etter kommuneinndelinga i Men over sa lang tid bar det skjedd sa mange endringar kommuneinndelinga at det for dei fleste kommunane er vanskeleg A gi em n samanliknbar talserie for heile perioden. For dei folketeljingane der det ikkje bar yore mogleg A gi eksakte folketal, inneheld tabellen tal som er rekna ut av Norsk Samfunnsvitskapeleg Datateneste. Desse tala er funne ved at folketala for tidlegare Ar er justerte pa basis av talet pa personar som blir overforte fra em n kommune til em n annan ved grensereguleringar. Ein viser til NSD for nmrmare dokumentasjon. Sel vart eige herad i 1908, da Vaage herad vart delt i treherad -Vaage (seinare Vaga), Sel og Heidal. I 1965 vart Heidal, em n del av Vaga og em n del av tidlegare Nord-Fron herad slegne saman med Sel. Resten av Nord-Fron vart siege saman med Sor-Fron herad, med namnet Fron.

20 19 11 TABELL 1. FOLKEMENGDA VED FOLKETELJINGANE /kfk FOLKE- FOLKE- FOLKE FOLKE FOLKE- FOLKE- MENGD AR MENGD AR MENG AR MENGO AR MENGE) AR MENGD ) (303) (4491) (3665) (4398) (46) (3417) (4164) (3837) (5105) (7 1) ( ) (3603) 190. (3905) ) TALA I PARFNTES EP REKNA UT AV NORSK SAMFUNNSVITSKAPELFG DATATENESTE. SJA ELLES MERKNADENE TIL TABELL 1 PA SIDE 18. TABFLL. FOLKE4FNGDA ETTER KJONN, FKTESKAPELEG STATUS OG ALDER. 1/ MENN KVINNER ALDER I ALT ENKJE- SEPARERTE SEPARERTE I ALT UGIFTE GIFTE MENN (1G SKILDE I ALT UGIFTE GIFTE ENKJER OG SKILDE I ALT AR ? " " " " " " CO " P " F f7-69 " ? " PO AP 0G OVER... 10? TARELL 3 FOLKEMENGDA ETTER TRUSSAMFUNN/VICTIGASTE KJELDE ILL LIVSOPPHALD, KJONN OG ALDER. 1/ TRUSSAMFUNN VIKTIGASTE KJELDE TIL L/VSOPPHALD KJ'INN TRUS- IKKJE INNTEKT AV OS I ALT DEN SAMFUNN TILSLUTTA UOPP- EIGE ELLER STIPEND, VERNE- UOPPGITT ALDER NOPSKE UTANFOR NOKO GUT ANDRE PENSJON/ LAN, PLIKTS-/ KJELDE KYRKJA DEN NORSKE TRUSSAM- TRUS- PERSONARS TRYGn FORMUE SIVIL- TIL LIVS- KYRKJA FUNN SAMFUNN ARBEID E.L. TENESTE OPPHALD I ALT ENN AR " " " " " " " S " g S " AR OG 3VER KVINNER AR " " " " 33? " " " " AR OG OVER

21 0 TABELL 4. PERSONAR AR ETTER YRKESAKTIVITET, ARBEIDSTID, KJONN OG HOGSTE UTDANNING. 1/ /10-80 IKKJE YRKESAKTIVE YRKESAKTIVE TIMAR KJ3NN OG HOGSTE UTDANNING I ALT TIMAR TIMAR ng OVER unpd- AV GITT T ALT OETTE I ALT AV AV AV ARR. GIFTE I ALT OETTE I ALT DETTE I ALT DETTF TIO GIFTE GIFTE GIFTE ALT MENN I ALT BARNESKOLENIVA, 1-6 AR _ _ _ UNGDOMSSKOLENIVA, 7-9 AR, I ALT FOLKESKOLFUTDANNING ARIG UNGDOMSSKOLE UNGDOMSSKOLENIVA ELLES GYMNASNIVA I, 10 AR, I ALT ? 18 ALIMENT FAGFELT INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL 1 : : 19 : : : : HELSEVERN 1 :.. : : : : : JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVA I ELLES ? GYMNASNIVA II, 11-1 AR, I ALT _ AILMENT FAGFELT ADMINISTRASJON OG oknnomi INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL 1. : : : : : : t : HELSEVERN : :.. : : :. : JORD1RUK, SKOGBRUK OG FISKE _ _ TENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVA IT FILES : : - UNIVERSITETS OG HOGSKOLENIVA I AR, I ALT UNDERVISNING _ _ ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITSKAP OG JUS NATURVITSKA 9 OG TEKNIKK HELSEVERN : : - UNIV. OG HOGSKOLENIVA I ELLES 14 : : 1 : : 7 : UNIV OG HOGSKOLENIVA TI, III OG 80 UNDEPVISNING 37 1 _ FORSKARNIVA, nvelq,14 AR, I ALT ? 6 30 ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITSKAP OG JUS _ NATURVITSKAP OG TEKNIKK 1 1, 10 6 UNIV. OG HOGSKOLENIVA II, III OG FORSKARNIVA ELITES JOPPGITT, INGA UTDANNING OG ATDANNING PA FOPSKOLENIVA KVImNER I ALT RARNESKOLENIVA, 1-6 AR _ UNGIOMSSKOLENIVA, 7 g AR, I ALT FOLKESKOLFUTDANNING ARIG UNGDOMSSKOLE UNGDOMSSKOLENIVA ELLES GYMNASNIVA I, 10 AR, 1 ALT ALIMENT FAGFELT INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL. 13 :. 10. : : : 8. HELSEVERN JORDBRUK, SKOGPRUK CG FISKE.... :. : : : : : TENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVA I FLIES q 3 1 9?0 9 3 ;YMNASNIVA II, 11-1 AR, I ALT ALLMENT FAGFELT ADmINISTPASJON OG OKON0m INDUSTPI, HANOVERK 9G TEKNIKK :. : SAMFFROSEL _ _ HELSFVERN JCPORRUK, SKOGRRUK PG FISKE : :. TENESTFYTING OG FORSVAP GYMNASNIVA It FILES UNIVERSITETS ng HOGSKOLENIVA I, AR, I ALT UNDERVISNING ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITSKAP OG JUS NATURVITSKAP OG TEKNIKK 1 : : : : : : HELSEVERN UNIV. OG HOGSKOLENIVA I ELLES 7 : : : : : : : INIV. OG HOGSKOLENIVA II, III OG FORSKARNIVA, OVER 14 AR, I ALT UNDERVISNING ADMINISTRASJON, OKONOM1, _ _ : : : : : : : SAMFUNNSVITSKAP OG JUS. NATURVITSKAP OG TEKNIKK 1 : UNIV. OG HOGSKOLENIVA II, III OG F9RSKARNIVA ELLES 5 : : : : a. : 90PRGITT, INGA UTDANNING OG UTDANNING PA FORSKOLENIVA I. 1 1

22 1 TABELL 5. PERSONAP 16 AR OG OVER, ETTER YRKESAKTIVITET, ARBEIDSTID, KJONN OG ALDER. 1/ /10 80 YRKESAKTIVE PRO- TKKJE ARBEIDSTID. TIMAR SENT KJN 17,', AL')Eo I ALT YRKES- YRKES- AKTIVE I ALT I 000- I 300 UOPP- AKTIVF I 99 OG OVER GITT I ALT ,8 MEIN 1 ALT , AR ,9 AV OETTF GIFTF AR ,6 AV DETTF GIFTE ,0 5-9 ER ,6 AV DETTE GIFTE , AR ,6 AV DETTE SIFTE , PR ,9 AV DETTE fs,ifte , AR ,1 AV DETTE GIFTE , AR , SR ,4 70 ikr 1:, G 0VER ,9 KVINNER 1 ALT P 53, /) ,4 AV DETTE GIFTE : :... : SR * ,4 AV DETTE GIFTE ,7 5-9 $o ,1 AV OETTE SIETE , AR ,6 AV DETTE GIFTE P 65, AR ,4 AV OFTTF GIFTF , AR ,3 &V OETTE GIFTE , AP , SR ,7 70 AR fig OVER ,4 TABELL 6. YOKESAKTIVE 16 C5 OVER, ETTER ALDER OG NfRING. 1/ /10 80 ALDER. AR POOSENT NV DE! NfoING I ALT 71 0; YRKFS OVER AKTIVE I ALT ,0. : JOROWY. 5? ,9 SKEIGBRUK ,5 FISKE OG FANGST _ _ - BERGVERKSDRIET ,0 INOUSTRI I ALT IIP 99 3, ,9 1 RODUKSJON AV WINGSMIDDEL, IRIKKEVARFR OG TORAKKSVARER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, KLEDEVARFR, LER OG LERVAPER _ RoDUKSJON AV TREVARFP TPTFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OC,FORLAT,SVERKSPAJ) IT _?PD. AV KJEmISKF PROD., "11NFRAL- 1LJE-, KOL-, GTA_YI- OG PLASTPO PnD(W;JO AV,PINEPALSKE 9 OODUKT , M)!JKSIC, j. AV 41ETAtL 1 - _ 1 _ - _,, ROOUKSV7N AV VERKSTADPRODUKT _ - - _ INDUSTRIPRCOUKSJON ELLES KRAFT- OG VASSFORSYNING I , RYGGjE- CO ANLEOGSVERKSEMO ? ,8 VAREHANDEL ' 6 1,6 WITFLL- OG PFSTAURANTnRIFT ,0 LANDTRANSPORT ,0 SJOTRANSPORT ,3 TRANSPORT ELLES, LAGRING, POST OS TELFKOMMUNIKASJONAR _ 3, BANK- OG FINANSIERINGSVERKSEMD ,9 FORSIKRINGSVERKSEMD, EIGEOOMSDRIFT ry; FORRFTN.MESS. TENESTEYTING _ 1 1,3 OFFFNTLEG ADM., FORSVAR, POLITI OG PETTSVESEN ,4 RENOVASJON OS REINOJERING , UNDERVISNINO OS FORSKINGSVERKSEMO ,7 HELSE- OS ANDRE SOSIALTENESTER ,4 KULTURELL T.YTINO, UNDERH. OG SPORT , PERSONLEG TENESTEYTINO ,3 UOPPGITT WRING ,1

23 TABELL 7. YRKESAKTIVE 16 AR CG OVER, ETTER )(J), ARBEIDST1D 7G NEPTNG/YRKESFELT. 1/ /10 80 KVINNFR jnpp G1TT ALT 49'? TPAAR tpp.- TI.1\ P PV,0 T1 -) TIPp n- 1 COO GITT ALT 499 gq9 T1mAR ARR.- T1mAp TIMAR OVE0 T I ALT 193 1q ? WRING JORD8RUK SKOGBRUK FISKE OG FANGST... OOOOOOO. _ _ ERGVERKSORIFT 4 INDUSTRI I ALT... PRODUKSJON AV WRINGSMIDDEL, 9 DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER ? PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, KLEOEVARER, LER OG LERVARER '. : : _ PRODUKSJON AV TREVARER T TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON - IG FORLAGSVERKSEMD NWO. AV KJEMISKF PROD., MINERAL LJE-, KOL-, GUMMI- OG PLASTPROD PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKT ' 4 1. DROOUKSJON AV METALL _ -? PRODUKSJON AV VERKSTADPR9DUKT INDUSTRIPRODUKSJON FLITS : _ -(RAFT- OG VASSFORSYNING P P - 8 _ - - _ BYGGJE- OG ANLEGGSVERKSEMD _ 13 VAREHANDEL HOTELL- OG RFSTAURANTDRIFT It LANDTRANSPORT SJITRANSPORT :. TRANSPORT ELLES, LAGRING, POST 9G TELEKOMMtINIKASJONAR. 1) BANK- OG FINANSIERINGSVERKSEMD ? FORSIKRINGSVERKSEMO, EIGEDOMSDRIFT I OG FORRETN.MESS. TENESTEYTING. OFFENTLEG ADM., FORSVAR, POUT! Q na RETTSVESEM 4, ' RENOVASJON ng REINGJFRING 1W0FRVISNING OG FORSKINGSVERKSEMD HFLSE- OG ANDRE SOSIALTENESTER... KOLTURELL T.YTING, UNDERHALDNING 9G SPORT : : 4-30 FRSONLEG TENESTEYTING UOPRGITT %RING YRKESFELT TFKNISK, VITSKAPELEG, HUMANISTISK r.1g KUNSTNARLEG ARBFID ADMINISTRASJONS- OG FORVALTNINGS- ARRFID, BEDRIPTS- OG ORGANISASJONS- LEUNG I ALT OFFENTLEG AOMINISTRASJON OG _ 3 10 _ - FORVALTNINGSARBEID 1EDR1FTS- OG ORGANISASJONSLEIING _ _ 4 H ANDELSAR1E10... JORDBRUKS-, SKOGBRUKS KtINTORARBEID ,? ,) PO 4 FISKEARBEID P TT LI GRAVE- 9G SPRENGINGSAR3F19 M.M Pr, : TRANSPORT OG KOMM.JNIKASJONSAR8FM INOUSTRI-, 9YGGJF- OG ANLEGIS- )7 11) 1" 1' 157 4) 5' t*4 ARBEID I ALT qq 5i c JERN- OG 4ETALLVAREAR8FI 'Y.) 1 1 ELEKTRoARBEIO AI ' "' 1 ' ' 4 TRFARBEID 1-)9 19,i :,, WRINGSMIDOELAPBFID 6 R 1, n () MASKIN- OG motordrift.. gq PR f-, : LASTE-, LOSSE- OG LAGrRARRFID... 7f, 6 1 _ INDUSTRI-, BYGGJF- OG 11 ANLEGGSARBEIO ELLES SERVICEARBE A, 507?1,, S IKKJE IDENTIFISFRT YRKF militfrt AR 4 EID, UOPPGITT FILER ' Sc

24 3 TABELL 8. YRKESAKTIVE CVR I 4R8EID I VEKA 5/ , ETTER KJONN, ARBEIISTID I VEKA OG NKRING/YRKPSF, LT 4FNN KVINNER T..T" I ALT 1-19 TImAR 0-9 TTmAR 10 TIMAR OG nver UOPP- GITT I ALT 1-19 TIMAR TIMAR TIMAR OG OVER UOPP- GITT WRING T. OOOOO JORDBRUK SKGBROK.... OOO 4 - _ FISKE j(7, FANGST..4, ,.-. _ '..... PERGVERKSDPIFT TNIUSTRI I ALT PR1OUKSJON AV WRINGSMIODEL, 9RIKKEVAPER OG TOBAKKSVARPR PPOOUKSJON AV TEKSTILVARER, KLFOEVARER, LER OG LERVARFR 1 1 ' : PRIIDUKSJON AV TREVARE TREFORFILING, GRAFISK PROOUKSJON (7, FORLAGSVERKSED PR70, AV KJEMISKE_ PRO%, MINERAL- OLJE-, KOL-, GUMMI- OG PLASTPROD. 6P 1 3? )0 q0duksj9n AV MINFRALSKE PRODUKT. 60,,,0 _ '4 3 3 _ DRT)UKSJON AV 1ETALL.. OOOOO _ - _ PpC9UKSJON AV VFPKSTA1PR01)UKT INDUSTPIPRPOIIKSJIIN alfs - - KPAFT- fl( VASSFORSYNIV; 3 p _ PYSGJE- OC, ANLEr,f;SVERKSFmn ? _ VAREHANDEI.. O HOTFLL- ng PFSTAURANTRIFT LANDTRANSPRT ,. 7 P 1-9 _ S.PTPANSPCRT TPANSP7RT FLLFS, LAGRINC, POST og TELFKMMUNIKASJI7'NAR _ BANK- CG INANSIERINGSVERKSEMO? I FRSIKRINGSVFRKSEMO, FIGFOOMSTWIrT f..7g FfRPETN.MESS. TENESTEYTING OFFENTLEG AlM., TOPSVAR, POLITI (?; RETTSVESEN () RFNQVASJnN ng REINGJERING UNDERVISING flr, FORSKINGSVEPKSEmn ) HFLSE- DG ANDRE SOSIAITENFSTER? KULTUPELL T.YTING, UNDERHALONING ng SPORT... O _ PF:RSENLEG TEI,J7 STFYTI1G Lr'PRGITT N4fING YRKT- SFFIT TEKNISK, VITSKAPELEG, HUmANISTISK OG KUNSTNARLFG ARBEIO ? AY.IINISTRASJCNS- G FnRVAITNINGS- ARREID, 9EORIFTS- CG PRGANISASJIINS- LcIING I ALT ? 11? 7 "T?FFENTLG :,, MINITRASJr)NS- OG F'RVALT, 1"05AR9E11) F-)RIPT-,Y7, NIsASJONSLEIING " a 1 1 F -, JORAQ, F EISAQ 1 F ? 64 1 I',,7: 9 RK''.-, SKOGQR, IKS- PG I- T -YE"., uri' 341 ',, + ' q 1' 53 4 ",p/ r- - '; c: Dt."- Gi'', CA Q 'CT' '4 4 *..., 71,, : T1"FP,, T r'[ III IT:-I-,, Y";JE- rf; AET3 1 ALT....,-_,9? '",, ' JFPN-,-, mc:tailvr 9 FT7?R : 71 F,(It; 'APQFI)...?c,:i 7' - - 7P TREAPPcT) _ qfringsaid9elar8fid _? 3 _ AASKIN- PG motnrorift ? 1 : : : LASTE-, LOSSE- PG LAGFRARBFID...?3 " INOUSTRI-, BYGGJF- OG ANLEGSSAR8EI0 FLIES g SE9VICEA9BEI MILITCRT ARBEIO, Ur'PPGITT TILLER IKKJE IDENTIFISERT YRKF q

FOLKE- OG BUSTADTELJING

FOLKE- OG BUSTADTELJING FOLKE- OG BUSTADTELJING 1. NOVEMBER 1980 1238 KVAM STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1981 ISBN 82-537-1406-8 FØREORD Hovudformålet med Folke- og bustadteljing 1980 var å gi eit bilete av befolkningen

Detaljer

FOLKE- OG BUSTADTELJING

FOLKE- OG BUSTADTELJING FOLKE OG BUSTADTELJING. NOVEMBER 980 547 AUKRA STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 825374289 FØREORD Hovudformålet med Folke og bustadteljing 980 var å gi eit bilete av befolkningen og levekåra

Detaljer

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BUSTADTELJING. NOVEMBER 980 083 FYRESDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 82-537-270-7 FØREORD Hovudformålet med Folke- og bustadteljing 980 var å gi eit bilete av befolkningen og

Detaljer

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BUSTADTELJING 1. NOVEMBER 1980 1420 SOGNDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1981 ISBN 82-537-1353-3 FØREORD Hovudformålet med Folke- og bustadteljing 1980 var å gi eit bilete av befolkningen

Detaljer

FOLKE- OG BUSTADTELJING

FOLKE- OG BUSTADTELJING FOLKE- OG BUSTADTELJING. NOVEMBER 980 0822 SAUHERAD STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 82-537-460-2 .. FOREORD Hovudformålet med Folke- og bustadteljing 980 var å gi eit bilete av befolkningen

Detaljer

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE OG BUSTADTELJING. NOVEMBER 980 STORD STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 857 FØREORD Hovudformålet med Folke og bustadteljing 980 var å gi eit bilete av befolkningen og levekåra i det norske

Detaljer

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BUSTADTELJING 1. NOVEMBER 1980 0833 TOKKE STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1981 ISBN 8-537-171-5 FØREORD Hovudformålet med Folke- og bustadteljing 1980 var å gi eit bilete av befolkningen

Detaljer

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE OG BUSTADTELJING 1. NOVEMBER 1980 0829 KVITESEID STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1981 ISBN 8253712685 FOREORD Hovudformålet med Folke og bustadteljing 1980 var å gi eit bilete av befolkningen

Detaljer

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE OG BUSTADTELJING. NOVEMBER 980 MIDSUND STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 87 FØREORD Hovudformålet med Folke og bustadteljing 980 var å gi eit bilete av befolkningen og levekåra i det norske

Detaljer

1443 Eid Folke- og bustadteljing 2001

1443 Eid Folke- og bustadteljing 2001 443 Eid Folke- og bustadteljing 200 Tabell. Folkemengd ved folketeljingane. 769-200 Teljingstidspunkt Folkemengd Teljingstidspunkt Folkemengd 5. aug. 769... 2 037. des. 90... 4 378. feb. 80... 2 276. des.

Detaljer

1520 Ørsta Folke- og bustadteljing 2001

1520 Ørsta Folke- og bustadteljing 2001 520 Ørsta Folke- og bustadteljing 200 Tabell. Folkemengd ved folketeljingane. 769-200 Teljingstidspunkt Folkemengd Teljingstidspunkt Folkemengd 5. aug. 769... 2 690. des. 90... 5 604. feb. 80... 2 776.

Detaljer

1504 Ålesund Folke- og bustadteljing 2001

1504 Ålesund Folke- og bustadteljing 2001 504 Ålesund Folke- og bustadteljing 200 Tabell. Folkemengd ved folketeljingane. 769-200 Teljingstidspunkt Folkemengd Teljingstidspunkt Folkemengd 5. aug. 769... 2 337. des. 90... 7 59. feb. 80... 2 35.

Detaljer

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990 FOLKE OG BUSTADTELJING 1990 KOMMUNEHEFTE 0834 VINJE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLOKONGSVINGER 1991 ISBN 8253732562 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger

Detaljer

1 Folkemengda er gitt opp i samsvar med kommunegrensa 1. januar 2002. Folkemengda frå 1769 til 1960 er berekna av NSD. Sjå tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengda er gitt opp i samsvar med kommunegrensa 1. januar 2002. Folkemengda frå 1769 til 1960 er berekna av NSD. Sjå tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og bustadteljing 200 4 Bjerkreim Tabell. Folkemengd ved folketeljingane. 769-200 Teljingstidspunkt Folkemengd Teljingstidspunkt Folkemengd 5. aug. 769... 223. des. 90... 693. feb. 80... 277. des.

Detaljer

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990 FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990 KOMMUNEHEFTE 0618 HEMSEDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3305-4 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser

Detaljer

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990 FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990 KOMMUNEHEFTE 1228 ODDA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3521-9 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser

Detaljer

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990 FOLKE- OG BUSTADTELJING 990 KOMMUNEHEFTE 083 FYRESDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 99 ISBN 82-537-3254-6 EMNEGRUPPE 3 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser

Detaljer

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990 FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990 KOMMUNEHEFTE 0617 GOL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3304-6 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser

Detaljer

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990 FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990 KOMMUNEHEFTE 1566 SURNADAL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3548-0 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1980 BUSKERUD STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1575-7 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene

Detaljer

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990 FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990 KOMMUNEHEFTE 0S21 BØ STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3307-0 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 ULLENSAKER STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1982 ISBN 82-587-0087-1 FORORD Hovedformalet Med Folke- og boligtelling 1980 var gi et bilde av befolkningen og levekarene

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 0427 ELVERUM STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1982 ISBN 82-587-0076-6 FORORD Hovedformålet Med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen og

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 1901 HARSTAD STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1981 ISBN 82-537-1485-8 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen og

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 0703 HORTEN STATiSTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 982 ISBN 825870282 FORORD Hovedformalet med Folke og boligtelling 980 var a gi et bilde air befolkningen og levekarene

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 050 GJØVIK STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 198 ISBN 8-537-1654-0 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 0719 ANDEBU STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1982 ISBN 82-587-0136-3 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen og

Detaljer

1525 Stranda Folke- og bustadteljing 2001

1525 Stranda Folke- og bustadteljing 2001 525 Stranda Folke- og bustadteljing 200 Tabell. Folkemengd ved folketeljingane. 769-200 Teljingstidspunkt Folkemengd Teljingstidspunkt Folkemengd 5. aug. 769... 2 6. des. 90... 3 20. feb. 80... 2 38. des.

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 0707 LARVIK STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 8-587-044-4 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 VEST-AGDER STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1580-3 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen og

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 0904 GRIMSTAD STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1982 ISBN 82-587-0150-9 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen

Detaljer

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990

FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990 FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990 KOMMUNEHEFTE 0829 KVITESEID STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1991 ISBN 82-537-3251-1 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser

Detaljer

1 Folkemengda er gitt opp i samsvar med kommunegrensa 1. januar 2002. Folkemengda frå 1769 til 1835 er berekna av NSD. Sjå tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengda er gitt opp i samsvar med kommunegrensa 1. januar 2002. Folkemengda frå 1769 til 1835 er berekna av NSD. Sjå tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og bustadteljing 200 0829 Kviteseid Tabell. Folkemengd ved folketeljingane. 769-200 Teljingstidspunkt Folkemengd Teljingstidspunkt Folkemengd 5. aug. 769... 598. des. 90... 3 47. feb. 80... 990.

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 AUST-AGDER STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1578-1 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var a gi et bilde av befolkningen og

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 077 BORRE STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 8-587-09-0 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 0102 SARPSBORG STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1981 ISBN 82-537-1303-7 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 0625 NEDRE EIKER STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1676-1 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 06 KRØDSHERAD STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 8-537-666-4 FORORD Hovedformalet med Folke- og boligtelling 980 var a gi et bilde av befolkningen og levekarene

Detaljer

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 78 LEKSVIK STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 8-587-09-6 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 980 var gi et bilde av befolkningen og levekårene i

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 040 HAMAR STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 858700677 FORORD Hovedformålet med Folke og boligtelling 980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene i

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 848 STEIGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 8258700049 FORORD Hovedformålet med Folke og boligtelling 980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 95 BJARKØY STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 85374866 FORORD Hovedformålet med Folke og boligtelling 980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene i

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 190 TROMSØ STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1981 ISBN 8-537-1381-9 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 1634 OPPDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1981 ISBN 82-587-0052-9 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen og

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 66 KLÆEBU STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 8-587-0034-0 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 00 ASKER STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 8-57-686-9 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 0811 SILJAN STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 198 ISBN 8-537-1689-3 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 032 LYNGDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 982 ISBN 82-587-06-4 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 1001 KRISTIANSAND STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 198 ISBN 8-587-0154-1 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 1502 MOLDE STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1981 ISBN 82-537-1284-7 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen og

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 0501 LILLEHAMMER STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1981 ISBN 82-587-0063-4 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen

Detaljer

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 0136 RYGGE STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1981 ISBN 8258700154 FORORD Hovedformålet med Folke og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING FOLKE OG BOLIGTELLING NOVEMBER 980 08 TRYSIL STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 887007t FORORD Hovedformålet Med Folke og boligtelling 980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 0903 ARENDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1699-0 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen og

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 1103 STAVANGER STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1981 ISBN 82-587-0024-3 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen

Detaljer

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 09 BÆRUM STATISTISK SENTRALBYRA KONGSVINGER 98 ISBN 8-7-8-0 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 0 BERGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 857700 FORORD Hovedformålet med Folke og boligtelling 980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 0706 SANDEFJORD STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 8-87-00- FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 1106 HAUGESUND STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1981 ISBN 82-537-1304-5 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 0806 SKIEN STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1690-7 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen og

Detaljer

FOLKE OG BOLIGTELL1NG 1. NOVEMBER 1980

FOLKE OG BOLIGTELL1NG 1. NOVEMBER 1980 FOLKE OG BOLIGTELL1NG 1. NOVEMBER 1980 1703 NAMSOS STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1982 ISBN 82-587-0174 9 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen og

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING FOLKE- OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 060 KONGSBERG STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 8-5-6- FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 00 OSLO STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 8-57-705-9 FORORD Hovedformålet med -Folke- og boligtelling 980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene

Detaljer

Problemet «den nyaste tids busetnadshistorie»

Problemet «den nyaste tids busetnadshistorie» Problemet «den nyaste tids busetnadshistorie» Av Arnfinn Kjelland Innleiing Først ei presisering: med «busetnadssoge» meiner eg den tradisjonsrike lokalhistorie- /bygdeboksjangeren «gards- og ættesoge».

Detaljer

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k.

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Tabell F-k Kriteriedata. Kommunane. Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Kolonne 1 Innbyggjartal per 1. januar 2015 Statistikk frå Statistisk

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE- OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 80 BODØ STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 8-587-W89-8 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 980 var A gi et bilde av befolkningen og levekårene

Detaljer

Forbrukerrådets husleiekontrakt

Forbrukerrådets husleiekontrakt Om kontrakten Dette er Forbrukarrådet sin standardkontrakt for leige av bustad. På Forbrukerrådets hjemmeside finn de informasjon om reglar i husleigeforhold, skjema ved overtaking av bustad, og inventarliste

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter Bustønad 2008 Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter 2 Denne brosjyren gir eit oversyn over bustønadskontoret. Brosjyren byggjer på gjeldande reglar per 1. januar 2008. Vi gjer

Detaljer

D 022 Noregs offisielle statistikk Official Statistics of Norway. Folke- og bustadteljing 2001

D 022 Noregs offisielle statistikk Official Statistics of Norway. Folke- og bustadteljing 2001 D 022 Noregs offisielle statistikk Official Statistics of Norway Kommune Folke- og bustadteljing 2001 Førde Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Noregs offisielle statistikk I denne

Detaljer

Reglane gjeld òg for personlege skattytarar som overfører aksjane o.a. til ein ektefelle busett i utlandet.

Reglane gjeld òg for personlege skattytarar som overfører aksjane o.a. til ein ektefelle busett i utlandet. Skatteetaten Rettleiing til RF-1141 Gevinst og tap på aksjar og partar ved utflytting og til RF-1314 Realisasjon av aksjar og partar etter opphøyr av skattemessig bustad i Noreg INNLEIING Etter skattelova

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Søknad om verjemål (eller endringar i eksisterande verjemål)

Søknad om verjemål (eller endringar i eksisterande verjemål) GA-8025 N Send skjemaet til fylkesmannen i det fylket der personen som treng verje, er folkeregistrert. Søknad om verjemål (eller endringar i eksisterande verjemål) Dette skjemaet skal brukast dersom det

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Tillegg 1 til Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgåver. Tillegg til 9. utgåve Gjeld frå og med inntektsåret 2006 og inntil ny oversikt er fastsett

Tillegg 1 til Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgåver. Tillegg til 9. utgåve Gjeld frå og med inntektsåret 2006 og inntil ny oversikt er fastsett Tillegg 1 til Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgåver Tillegg til 9. utgåve Gjeld frå og med inntektsåret 2006 og inntil ny oversikt er fastsett Kodeoversikta og tillegget finst òg på www.skatteetaten.no

Detaljer

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer

Detaljer

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015 Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO Gjeld frå 1. januar 2015 1 Innhald Innleiing... 3 Del 1: Reglar om inhabilitet... 4 1.1. Automatisk

Detaljer

Skattekommune. Fødselsdato/ D-nr, Telefon Privat Arbeid. Sambuar. Einsleg forsørgjar. Namnet på barnet Fødselsdato Namnet på barnet Fødselsdato.

Skattekommune. Fødselsdato/ D-nr, Telefon Privat Arbeid. Sambuar. Einsleg forsørgjar. Namnet på barnet Fødselsdato Namnet på barnet Fødselsdato. Skatteetaten Sjølvmelding for person som ikkje har motteke førehandsutfylt sjølvmelding 2014 Namn Skattekommune Fødselsdato/ D-nr, Det er utarbeidd ei eiga rettleiing, RF-2042 Fristen for innlevering er

Detaljer

TEVLINGSREGEL FOR NORGESKUNNSKAP

TEVLINGSREGEL FOR NORGESKUNNSKAP TEVLINGSREGEL FOR NORGESKUNNSKAP Revidert 2009 NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1 MÅLET MED TEVLINGA Denne tevlinga er ny av 2009, og fremstår som en hybrid mellom Dialekttevling, NBU-quiz og Musikktevling altså

Detaljer

Melding om behov for verjemål (eller endring i eksisterande verjemål)

Melding om behov for verjemål (eller endring i eksisterande verjemål) GA 8029 N Send skjemaet til fylkesmannen i det fylket der personen som treng verje, er folkeregistrert. Melding om behov for verjemål (eller endring i eksisterande verjemål) Dette skjemaet skal brukast

Detaljer

FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygda, har rett på foreldrepengar eller eingongsstønad. Du finn meir informasjon

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980 FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 07 NESSEBY STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 853768 FORORD Hovedformålet med Folke og boligtelling 980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Folke- og bustadteljing 2001

Folke- og bustadteljing 2001 Folke- og bustadteljing 200 26 Sveio Tabell. Folkemengd ved folketeljingane. 769-200 Teljingstidspunkt Folkemengd Teljingstidspunkt Folkemengd 5. aug. 769... 357. des. 90... 3 430. feb. 80... 720. des.

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING FOLKE- OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 085 KRAGERØ STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 982 ISBN 82-537-695-8 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VÅGÅ.

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VÅGÅ. VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VÅGÅ. Vedtekne av Vågå kommunestyre 7.mai 1979 og seinare justerte i vedtak i Vågå kommunestyre, sak 78/82, 119/88, 10/89, 18/91,19/93, 31/94, 138/94, 7/97, 25/2000,

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Søknad om løyve til sal av alkohol gruppe 1 (Alkoholhaldig drikk 2.5% < 4,5% alk) jf. Alkoholloven av 2.juni 1989 nr.27

Søknad om løyve til sal av alkohol gruppe 1 (Alkoholhaldig drikk 2.5% < 4,5% alk) jf. Alkoholloven av 2.juni 1989 nr.27 Søknad om løyve til sal av alkohol gruppe 1 (Alkoholhaldig drikk 2.5% < 4,5% alk) jf. Alkoholloven av 2.juni 1989 nr.27 1. Det vert søkt om slikt løyve Nytt løyve Endring Verksemda er overdregen Dato Informasjon

Detaljer

Arbeidsliv 2014-2030

Arbeidsliv 2014-2030 Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 03-14 Foto: Business Region Bergen Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 2018 MÅSØY STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1991 ISBN 82-537-3083-7

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 2018 MÅSØY STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1991 ISBN 82-537-3083-7 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 2018 MÅSØY STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1991 ISBN 82-537-3083-7 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser

Detaljer