FOLKE- OG BUSTADTELJING 1. NOVEMBER 1980

Transkript

1

2 FOLKE OG BUSTADTELJING. NOVEMBER GAUSDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN

3

4 FOREORD Hovudformalet med Folke og bustadteljing 980 var gi eit bilete av befolkningen og levekara i det norske samfunnet ved sja opplysningar om alder, kjonn, yrke, arbeid, inntekt, utdanning, butilhove o.l. i samanheng. Eit anna viktig formal var A gi statistikk for mindre geografiske omrade, som kommunar og delar av kammunar. Del statistiske kommunehefta gir del forste resultata fra teljinga for A dekkje dette formalet. Fleire resultat for den enkelte kommunen vil liggje fore som eit sett upubliserte tabellar (ei "tabellpakke") kort tid etter at heftaer gitt ut. Tabellane Vil bli leverte som utskrift papapir eller microfiche, etter Onskje fr& brukaren. tar kammunehefta for alle kommunarieit fylke er publiserte, vil det bli laga eit samandrag for heile fylket med tabellar som svarar tildei som finst i kommunehefta. NAr kommunehefta for heile landet er utkomne, vil det ogsl bli laga eit samandrag for heile landet. Tilsvarande samandrag for fylka og heile landet vil bli laga av den "tabellpakka" som er nemnt ovanfor. Resultata fra Folke og bustadteljing 980 vil elles bli gitt i tabellpublikasjonar som vil kaste lys over spesielle emne, bl.a. sysselsetjing, bustadtilhove, familiar oghushald. Resultatavil ogsa bli viste i kart og diagram. Bl.a. vil det bli laga busetjingskart som svarar til dei som vart laga i samband med Folke og bustadteljing 970. Statistisk Sentralbyra, Oslo/Kongsvinger, 5. desember 98 Arne Oien JohanKristian TOnder

5

6 INNIIALD Side Tabellregister 7 Tekstdel. Opplegg og gjennomforing 8.. Omfang 8.. Grunnlag for statistikken 8.. Datainnsamling 8. Feilkjelder 9. Omgrep og kjennemerke 9.. Personkjennemerke 9.. Familie og hushaldstype 4.. Bustadkjennemerke 5.4..Inndelinga i grunnkrinsar 7 4. Bruk av tabellane 8 5. Merknader til tabellane 8 Tabelldel 9 Vedlegg. Grunnkrinsar i 980 og teljingskrinsar i 970. Endringar i kommuneinndelinga fra 970 til Kart over grunnkrinsinndelinga 9. Kart over tettstader Personskjema 4 5. Bustadskjema 45 Standardteikn i tabellar : Tal kan ikkje offentleggjerast Null

7

8 7 TABELLREGISTER. Folkemengda ved folketeljingane Folkemengda etter kjonn, ekteskapeleg status og alder. / Folkemengda etter trussamfunn/viktigaste kjelde til livsopphald, kjonn og alder. / Personar 666 ar etter yrkesaktivitet, arbeidstid, kjonn og hogste utdanning. /79 / Personar 6 ar og over, etter yrkesaktivitet, arbeidstid, kjonn og alder. /79 / Yrkesaktive 6 ar og over, etter alder og nmring. /79 /080 7 Yrkesaktive 6 ar og over, etter kjonn, arbeidstid og nmring/yrkesfelt. /79 / Yrkesaktive 6 ar og over i arbeid i veka 5/0 /0 980, etter kjonn, arbeidstid i veka og nmring/yrkesfelt 9. Yrkesaktive 6 ar og over med fast oppmoteplass pa arbeid i veka 5/0 /0 980, etter talet pa arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmoteplass 4 0. Yrkesaktive 6 ar og over med fast arbeidsreise i veka 5/0 /0 980, etter reisemate, oppmoteplass, talet pa arbeidsreiser og reisetid 5. Bustader etter hustype og talet pa rom. Busette etter talet pa rom i bustaden. / Bustader etter byggjear for huset og hustype/eige/leigeform. Busette og rom, etter byggjear for huset. / Bustader etter viktigaste kjelde til oppvarming og byggjear/installasjon av pipe. Busette etter bustadens viktigaste kjelde til oppvarming. / Bustader etter sanitmrutstyr og talet pa rom. Busette etter bustadens sanitmrutstyr. / Bustader, rom og busette, etter hustype. / Bustader etter eige/leigeform og areal. Busette etter eige/leigeforhold til bustaden. / Bustader, busette og rom, etter busette pr. rom i bustaden. / Bustader etter talet pa rom og talet pa busette. / Familiar og personar, etter familietype, hushaldstype og talet pa familiar i hushaldet/ yrkesaktivitet i familien. / Familiar og personar i privathushald, etter familietype og eige/leigeforhold til bustaden/talet pa rom i bustaden. / Talet pa privathushald med utvalde kjenneteikn for bustadstandard, og disponering av personbil. Busette i slike hushald, etter alder. / Folkemengda etter alder, kjonn og type bustadstrok/grunnkrins. / 980. Yrkesaktive 6 h. og over, etter nmring, kjonn og type bustadstrok/grunnkrins. / Talet pa privathushald med utvalde kjenneteikn for bustadstandard, og disponering av personbil. BustadstrOk/grunnkrins. / 980 Side 5

9 8. OPPLEGG OG GJENNOMFORING.. Omfang Folke og bustadteljing 980 omfattar alle personar (ogsg utanlandske statsborgarar) som etter "Forskrifter om foringen og ordningen av folkeregistrene" fastsett av Statistisk Sentralbyrg den 6. november 979, var registrert busette i Noreg pa teljingstidspunktet den. november 980. Bustadteljinga har med alle privatbustader (private husvmre m.m.) der minst ein person var registrert busett den. november 980. Husvmre der det ikkje budde nokon eller der det berre budde nokon mellombels (t.d. ugifte personar som budde utanom foreldreheimen pa grunn av skolegang, studiar), er ikkje med i teljinga. Det er heller ikkje innhenta opplysningar om husvmre for forpleide i aldersheimar, pleieheimar og andre fellesinstitusjonar. Eininga hus er ikkje med i teljinga denne gongen. Det blir likevel gitt enkelte opplysningar am det huset som husvmret ligg i. I avsnitt er det gjort nmrare greie for bustadomgrepet (staden der ein person skal reknast som busett) og husvmreomgrepet... Grunnlag for statistikken Deffleste opplysningane i folke og bustadteljinga byggjer pa oppggver som oppggvegivarane har gitt direkte pa eigne skjema. Personskjema vart sende til alle personar som hadde fylt 6 gr eller fylte 6 gr i 980, (sjg vedlegg 4). For personar under 6 gr fekk Statistisk Sentralbyrg dei nodvendige opplysningane frg folkeregisteret i den enkelte kommunen. Opplysningane am det enkelte privathusvmret er gitt pg eige bustadskjema (sjg vedlegg 5). Oppgavene over utdanningsbakgrunnen til befolkningen er henta frg utdanningsopplysningane gitt i folketeljinga 9700g "Arkivet for pgbegynt og avsluttet utdanning" i Statistisk Sentralbyrg som inneheld alle utdanningar som ein person har avslutta i Noreg i perioden I tillegg kjem oppggver over utanlandsk utdanning gitt i folketeljinga 980. Oppgaver over alder, kjonn og andre demografiske kjenneteikn er henta frg Det sentrale personregister i Statistisk Sentralbyrg. Nodvendige oppggver over dei vernepliktige og sivile tenestepliktige er innhenta gjennom Forsvarets overkommando og Administrasjonen for sivile tenestepliktige. Folke og bustadteljing 980 vart gjennomfort med heimel i Statistikkloven av 5. april 907 og Stortingsvedtak av 6. november Datainnsamling Ved folketeljinga i 980 vart skjema sende i posten direkte til den enkelte personen. FOr utsendinga tok til, vart namn og adresse fort pg skjemaa. Det var Det sentrale personregister som danna grunnlaget for denne pgforinga. Kvar person fekk tilsendt sitt eige personkjema saman med ei rettleiing. I tillegg fekk den eldste personen i familien eit bustadskjema. Med bustadskjemaet folgde ogsa ein svarkonvolutt. Utfylte personskjema frg alle som budde i husvmret saman med eitt bustadskjema vart sende samla tilbake i svarkonvolutten. Dersom det budde fleire familiar i same husvmret, nytta familiane same svarkonvolutt og berre eitt bustadskjema vart utfylt. Innsamlingsmetoden gay derfor grunnlag for g danne buhushald (sjg nedanfor) i folke og bustadteljinga. Den enkelte personen er i teljinga rekna g ha bustaden sin i det huswfretdervedkomandevarregistrert busett i folkeregisteret. november 980. Innsamlinga av opplysningane viste at enkelte personar budde i eit anna husvmre enn der dei var registrert busette i folkeregisteret. Dette gjaldt bl.a. ugifte studentar og skoleelevar som budde pa hybel og som sende personskjemaet sitt i same svarkonvolutten son hybelverten. Dette galdt ogsg personar som hadde flytta kort tid for. november

10 9 980 og som gay opp bustadopplysningar pa den nye adressa, medan flyttinga forst vart registrert i folkeregisteret etter. november 980. I slike tilfelle vart personane likevel rekna som busette i den bustaden/adressa dei var registrerte pa i folkeregisteret. november 980. I avsnitt er det gjort greie for kvar emn person skal reknast som busett. I same avsnittet er det ogsa gjort greie for omgrepet "buhushald". Dei personane som ikkje hadde svara pa folketeljingsskjemaa til rett tid, fekk tilsendt ei adressert purring. Dei son ikkje svara pa den adresserte purringa,, vart oppsokte av teljarar som kravde inn oppgavene.. FEILKJELDER Under gjennomforing og bearbeiding av ei statistisk teljing vii det alltid kunne oppsta ulike fell som kan gi utslag i teljingsresultata. Dei fleste feila oppstar vanlegvis under oppgaveinnhentinga og kjem av urette svar eller mangelfullt utfylte skjema. Fell som oppstar under bearbeidinga er forst og fremst knytte til koding av opplysningar, i vart tilfelle spesielt opplysningane om nmring og yrke. For a fa eit grunnlag dl vurdere kor omfattande feila er, vart det gjennomfort ei kvalitetskontrollundersoking i samband med teljinga. Resultata fra denne undersokinga blir publiserte i serien Statistiske analyser. Resultata er yenta a ligge fore i 98 og vil ta for seg sentrale kjenneteikn fra bustaddelen av teljinga, og kjenneteikn for sysselsetjing og arbeidsmarknad.. OMGREP OG KJENNEMERKE.. Personkjennemerke War ikkje annet er nemnt, refererer personopplysningane seg til. november 980. Bustad Den enkelte personen er i teljinga rekna a ha bustaden sin i den kommunen og i det husvmret der vedkomande var registrert som busett i folkeregisteret den. november 980. Hovudregelen er her at emn person skal registrerast som busett der vedkomande regelmessig tek dognkvila si. Dei viktigaste registreringsreglane er elles: BustadtilhOve Gift person som pga. arbeid, studiar, avtening av verneplikt e.l. oppheld seg utanom felleshusvmret til ektefellane Ugift person som pga. studiar, skolegang eller avtening av verneplikt oppheld seg utanom husvmret til foreldre/forsorgjar Ugift person med eige arbeid og som vanlegvis ikkje bur hos foreldre/forsorgjar Person som pga. ferie, besok hos kjende, forretningsreise e.l. er fraverande fra husvmret der vedkomande vanlegvis bur Person son er forpleid i barneheim, aldersheim, pleieheim eller er sett bort i privat pleie Person som er innlagd pa sjukehus eller plassert arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Skal registrerast som busett i Felleshusvmret til ektefellane Husvmret til foreldre/forsorgjar Husvmret der personen vanlegvis bur Husvmret der personen vanlegvis bur Barneheimen, aldersheimen, pleieheimen eller husvmret der personen er i pleie Husvmret der personen var busett for innlegginga eller plasseringa

11 0 Personar som ikkje kan heimforast til ein bestemt bustad, er rekna til gruppa "Utan fast bustad". Personar utan fast bustad er som regel registrerte som busette i den kommunen der dei sist hadde fast bustad. I det folgjande er omgrepet "Busett" brukt i same tyding som omgrepet "Registrert busett". Det er ikkje innhenta opplysningar am mellombels bustad. Det kan derfor ikkje bli gitt oppgayer over den tilstadeverande befolkninga. Opplysningane fra Folke og bustadteljing 980 er ikkje nytta til justere opplysningane i folkeregistra. Alder I fordelinga etter alder er den enkelte personen gruppert etter alder pr.. desember 980 (Alder = 980 fodselsar). Ekteskaelea status Det er brukt fire hovudgrupperingar etter ekteskapeleg status, nemleg ugifte, gifte, skilde og enkjer/enkjemenn. Sambuande Med sambuande meiner ein personar som lever saman (i ekteskapsliknande forhold) utan a ha inn Ott formelt ekteskap. I gruppa sambuande er rekna berre dei personane som er registrert busette pa same adressa i folkeregisteret I. november 980. Trussamfunn Det er brukt tre grupperingar etter trussamfunn, nemleg "Den norske kyrkja", "Trussamfunn utanfor den norske kyrkja" og "Ikkje tilslutta trussamfunn". Personar under 6 ar er som regel grupperte saman med foreldra sine. 'I dei tilfella foreldra ikkje hoyrer til same gruppe, er barna forte til gruppa for uoppgitt. UtdanninE minst 5 manader. Oppgavene over utdanning omfattar enkeltutdanningar p heil eller deltid son normalt varer For personar medfleire enkeltutdanningar, er den utdanninga som samla varer lengst (normal tid for enkeltutdanninga tillagt den tida som krevst til foreutdanning) rekna son den hogaste utdanninga. Av utdanningar som samla varer like lenge, er den som er rekna som den viktigaste yrkesmessig, oppfatta som den hogaste utdanninga til personen. Utdanningsgrupperinga er gjort etter 97utgava av Standard for utdanningsgruppering i offentleg norsk statistikk (Statistisk Sentralbyras HandbOker nr. 8). Standarden er bygd opp som eit pyramidisk klassifikasjonssystem. Enkeltutdanningane er forst ordna i grove grupper som I standarden blir kalla utdanningsniva. Innanfor kvart niva er det forst gjort ei sortering etter fagfelt, dernest ei finare sortering i faggrupper. Inndelinga i niva eller hovudgrupper er gjort pa denne maten: O. Inga utdanning og utdanning pa forskoleniva (utdanning for 6aringar og mindre barn) I. Utdanning pa barneskoleniva (6 ar, forskoleutdanning ikkje medrekna). Utdanning pa ungdomsskoleniva (7 9 ar). Utdanning pa gymnasniva I (0 ar) 4. Utdanning pa gymnasniva II ( ar) 5. Utdanning pa universitets og hogskoleniva I ( 4 ar) 6. Utdanning pa universitets og hogskoleniva II (56 ar) 7. Utdanning pa universitets og hogskoleniva III (78 ar) 8. Utdanning pa forskarniva (over 8 AO 9. Uoppgitt utdanning.

12 I tabellane over hogaste utdanninga til personen fra folketeljinga er gruppene 0 og 9 slatt saman til ei gruppe. Fagfelta er i standarden spesifiserte slik:. Ailment fagfelt. Humaniora og estetikk. Undervisning 4. Administrasjon, Okonomi, samfunnsvitskap og ius 5. Industri, handverk, naturvitskap og teknikk 6. Samferdsel 7. Helsevesen 8. Jordbruk, skogbruk og fiske 9. Tenesteyting og forsvar. I tabellane fra folketeljinga er berre dei viktigaste fagfelta under dei ulike niva eller hovudgruppene spesifiserte. Dei andre fagfelta er slatt saman til ei gruppe. I folketeljinga 970 vart det gjort ei tredeling av gymnasnivaet i standarden etter kor lenge utdanninga vara, 0 ar, ar og tr. I folketeljinga 980 folgjer inndelinga grupperinga i standarden, nemleg ei gruppering pa 0 ar og ar. Fagutdanningar avslutta for 97/7 og son ikkje byggjer p examen artium blir i teljinga 980 koda med 8 ars allmennutdanning son grunnlag. Fagutdanningar avlagde etter 97/7 blir koda med 9 ar son grunnlag. Viktigaste kielde til livsouhald Personar 6 ar og over er grupperte etter den kjelda til livsopphold son var viktigast dei siste manadene for teljingstidspunktet, dvs. fra. november 979 fram til. november 980. For personar under 6 ar son er busette i privathushald er inntekta fra andre personar alltid rekna son viktigaste kjelde til livsopphald. For personar under 6 Ar son er busette i felleshushald er pensjon, trygd rekna son viktigaste kjelde til livsopphald. Med "inntekt av eige arbeid" er meint inntekt av eigen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfattar sjuketrygd, arbeidsloysetrygd, forsorgjartrygd, uforetrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon, o.l. Son "stipend, lan, formue, foderad, leigeinntekt eller anna formuesinntekt" blir ogsa rekna utbetalingar i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. Underhald fra andre enn privatpersonar (t.d. stonader fra det offentlege, institusjonar eller bedrifter), sa nwr son pensjon og trygd blir ogsa rekna med her. Personar son har inntekta til andre personar son viktigaste kjelde til livsopphald er grupperte under "inntekt av eige arbeid eller andre personars arbeid/inntekt". Dette gjeld uansett on inntekta kjem fra arbeid, pensjon, trygd eller stipend, in m.m. Yrkesaktivitet I Folke og bustadteljing 980 er det innhenta oppgaver on yrkesaktiviteten bade for dei siste manadene for teljingstidspunktet og den siste veka for teljingstidspunktet. Son yrkesaktivitet er rekna alt arbeid son blir utfort not betaling i form av lonn, inntekt av eiga bedrift, provisjon, honorar o.l. Arbeid son familiemedlem utan fast inn i familiebedrift (t.d. gardsbruk, butikk) og verneplikts/sivilteneste er ogsa rekna son yrkesaktivitet. Son yrkesaktive dei siste manadene er rekna personar 6 ar og over son utforte yrkesaktivitet son vara minst 00 timar i denne perioden. Son yrkesaktive den siste veka for teljingstidspunktet er rekna personar 6 ar og over son utforte yrkesaktivitet son vara minst time i denne veka. Personar son var midlertidig borte fra arbeidet heile veka p grunn av sjukdom, permisjon, ferie e.l. er ikkje rekna med blant dei yrkesaktive.

13 Arbeidstid Det er innhenta oppgaver over arbeidstida bade for dei siste manadene for teljingstidspunktet og den siste veka for teljingstidspunktet. Arbeidstida omfattar all den tida som er Ott med til yrkesaktivitet. Arbeidstid som har Ott med til forebuing i tillegg til ordinmr arbeidstid, er ogsa rekna med (t.d. forebuingar i tillegg til ordinmr undervisningstid for lmrarar). Tid som er brukt til skolearbeid, studiar og husarbeid for eigen familie, er ikkje rekna med. Fravmr pa grunn av sjukdom, permisjon,ferie e.. er heller ikkje rekna med i arbeidstida. Generelt om Eruerinaa etter nmrina, xrke oa zrkesstatus Personar 6 ar og over med yrkesaktivitet er grupperte pa nmring etter kva slags verksemd det er i den bedrifta der den enkelte arbeidde heile tida eller lengst tid dei siste manadene for teljingstidspunktet. Desse personane er vidare grupperte pa det yrket og den yrkesstatusen som dei hadde heile tida eller lengst tid i denne bedrifta i manadersperioden. Personar 6 Ar og over med yrkesaktivitet siste veka for teljingstidspunktet er grupperte etter den nmringa og det yrket vedkomande oppgav a ha hatt i den bedrifta der den enkelte arbeidde heile tida eller lengst tid del siste manadene for teljingstidspunktet. Det er saleis ikkje innhenta smrskilde oppgaver om nmring og yrke for dei yrkesaktive den siste veka for teljingstidspunktet. Nmrina Nmringsgrupperinga er gjort etter 978utgava av Standard for nmringsgruppering i offentleg norsk statistikk (Statistisk Sentralbyra's Handboker nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC). I standarden er grupperingssystemet utforma som eit femsifra pyramidisk system der kvart siffer gir eit grupperingsniva. Dei fem nivaa har fatt folgjande nemningar: Nmring Nmringsomrade Nmringshovudgruppe Nmringsgruppe Nmringsundergruppe sifra kode sifra kode sifra kode 4sifra kode 5sifra kode Ei oversikt over den vidare inndelinga i nmringsomrade m.m. finst i Standard for nmringsgruppering. Nmringane pa sifra niva har folgjande 9 inndelingar:. Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Bergverksdrift. Industri 4. Kraft og vassforsyning 5. Byggje og anleggsverksemd 6. Varehandel, hotell og restaurantverksemd 7. Transport, lagring, post og telekommunikasjonar 8. Bank og finansieringsverksemd, forsikringsverksemd, eigedomsdrift og forretningsmessig tenesteyting 9. Offentleg, sosial og privat tenesteyting. Nmringsgrupperinga i 980 teljinga er ikkje direktesamanliknbarmed nmringsgrupperinga i 970 teljinga. Arsaka til dette er overgangen til ny standard for nmringsgruppering i 97. I folketeljinga 970 vart nmringsgrupperinga gjort etter 960utgava av Standard for nmringsgrupper'ing. Tabellar med samanliknbare tal mellom teljinga i 970 og 980 vil bli publiserte ei tid etter kommunehefta i del sakalla "tabellpakkene". Nmringsoppgaver med resultat fra 970teljinga grupperte etter 978utgava av Standard for nmringsgruppering, vil da bli gitt. I folketeljinga 980 blir det gitt nmringsoppgaver ned pa nmringsgruppe (sifra kode).

14 Yrke Yrkesgrupperinga er gjort etter Standard for yrkesgruppering i offentleg norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 965). Standarden folgjer i prinsippet 958utgava av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Standarden er bygd opp slik at yrke som er i nmr slekt er forte saman til sakalla yrkesgrupper, som igjendannar yrkesomrade. Desse yrkesomrada er forte saman til yrkesfelt. Kvart yrke i klassifiseringa har femsifra kodenummer: forste siffer angir yrkesfelt forste og andre siffer angir yrkesomrade forste tredje siffer angir yrkesgruppe forste femte siffer angir yrke. Til folketeljinga 980 bar Statistisk Sentralbyra fort nye yrke inn i denne standarden. Den inndelinga i yrkesgrupper som er brukt i 965utgava, er stort sett brukt ogsa her. Vidare er em n del yrkesgrupper slatt saman og nokre er splitta i fleire grupper. Ei ny tresiffergruppe er tatt med for olje og gassarbeid. Dessutan er leiande tenestemenn i kommunal og fylkeskommunal administrasjon og forvaltning skilt ut som ny gruppe. Yrkes status Gruppene"Lmrarar" og "Faglmrarari praktiske yrke" er slatt saman til ei gruppe. Oppgaver over yrke er i teljinga gitt ned pa yrkesgruppe (sifra kode). I teljinga er det brukt folgjande tre grupperingar etter yrkesstatus:. Fast eller midlertidig tilsett. SjOlvstendig. Familiemedlem utan fast lon i familiebedrift. Personar (ogsa medeigarar) som arbeidde i firma organiserte som aksjeselskap, andelslag eller anna selskapsform med avgrensa ansvar, er alltid rekna som tilsette. Ein person er rekna som sjolvstendig dersom vedkomande dreiv verksemd aleine for eiga rekning eller saman med andre med uavgrensa ansvar (t.d. i ansvarleg selskap). Gruppa "Familiemedlem utan fast lonn i familiebedrift" omfattar personar som arbeidde i familieverksemd utan fast avtala lonn og som verken var eigarar eller medeigarar i verksemda. Ein familiemedlem utan fast lonn kan likevel ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, del av overskott el.l. I dei tilfelle der ektefellar arbeidde i felles verksemd (t.d. gardsbruk) som ikkje var organisert som aksjeselskap e.., er den eine ektefellen rekna som sjolvstendigog den andre som familiemedlem utan fast lonn i familiebedrift, med mindre begge ektefellane var registrerte som eigarar av verksemda. Generelt om oumoteplass, reisehmisheit, reisetid oa transportmate Kjennemerka gjeld personar 6 ar og over med yrkesaktivitet i siste veka for teljingstidspunktet. Reisehyppigheit, reisetid og transportmate gjeld yrkesaktive personar med fast oppmoteplass (sja oppmoteplass). Reisetid og transportmate gjeld yrkesaktive personar med fast arbeidsreise (sja reisehyppigheit). 0mOtelass Med oppmoteplass forstar em n den staden der vedkomande motte fram nar arbeidsdagen tok til. Personar 6 ar og over med yrkesaktivitet siste veka for teljingstidspunktet er grupperte etter kommunen den faste oppmoteplassen lag i (rute og i personskjemaet). Personar som i denne veka motte pa ulike arbeidsstader, var til sjos e.., er ikkje rekna ha fast oppmoteplass (rute i personskjemaet).

15 4 Reisequisheit Med reisehyppigheit forstar ein sea mange gonger sum vedkomande reiste fra heimstaden til arbeidsstaden den siste veka for teljingstidspunktet. Heimstaden er alltid rekna som den bustadadressa vedkomande er registrert busett pa i folkeregisteret. For personar som budde mellombels pa t.d. hybel eller brakke i denne veka, er reisa mellom hybel, brakke og arbeidsstad ikkje medrekna. For personar som var registrert busette pa arbeidsstaden er det rekna kor mange dagar vedkomande var pa arbeid siste veka for teljingstidspunktet. Med "fast arbeidsreise" meiner ein personar med fast oppmoteplass og son reiste minst ein gong feel heimstaden til arbeidsstaden i veka for teljingstidspunktet. Reisetid Reisetid er reisetida fel heimstaden (registrert bustadadresse) til arbeidsstaden. Reisetida er rekna ein veg. I reisetida er gangtid og ventetid under reisa teke med. Det same gjeld faste ' gjeremal son t.d. ta med barn til barnehage, dagmamma e.. Tilfeldige gjeremal og seinkingar er ikkje rekna med. For pendlarar son budde mellombels pa t.d. hybel, brakke e.., er reisetida rekna fra beim staden og fram til arbeidsstaden. Transortmate Med transportmate forstar ein dei transportmidla vedkomande til vanleg nytta ein veg fra heimstaden til arbeidsstaden siste veka for teljingstidspunktet. For personar son ikkje reiste pa same maten kvar dag, er det rekna med den reisematen vedkomande nytta flest dagar... Familie og hushaldstype.980. Grupperingane pa famine oghushaldstype refererer seg til teljingstidspunktet den. november Familie Til ein og same familie er rekna:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert busette i same privatbustad, aldersheim, pleieheim e... Far/nor med ugifte barn registrert busette i same privatbustad, aldersheim, pleieheim, pensjonat, hotell e... Kvar enkelt person son ikkje hoyrer inn.under noka av de to gruppene son er spesifiserte ovanfor(bl.a.personar utan fast bustad). Desse personane dannar saleis kvar for seg eigen familie (familie med ein person). I familiar med ektepar er ogsa teke med eventuelle ugifte barn av berre den eine ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikkje fosterbarn. Av reglane son er nemnde ovanfor gar det fram at personar (t.d. ektefellar) son ikkje var registrert busette i same privatbustad, aldersheim, pleieheim e.., aldri er grupperte under same familie. Vidare gar det fram at gifte, separerte, skilde, enkjer og enkjemenn ikkje i noko tilfelle er rekna til same familie som foreldra. Nr t.d. eit ektepar bur saman med ei skild dotter, dannar ektefellane eigen familie og dottera eigen familie. Elles kan nemnast at ugifte sysken som har felles husvmre, der ingen av foreldra er busette, kvar for seg er rekna son smrskild familie. Hushaldstxe Det er skilt mellom to hovudtypar av hushald, nemleg privathushald og felleshushald. Gruppa "Privathushald" omfattar persouar son var registrerte son busette i privat husvmre. Denne hushaldstypen er vidare splitta opp etter talet pa familiar i hushaldet. Son hushaldseining er

16 5 her rekna buhushald. Denne omfattar alle busette i same husvmre. Av dette folgjer at talet pa privathushald er det same som talet pa husvmre i teljinga. Til felleshushald er rekna forpleide som var registrert busette i aldersheimar, barneheimar, pleieheimar e.. Personale ved felleshushald er alltid grupperte under privathushald. Det same gjeld militmrt personell som budde i militmrforlegning... Bustadkjennemerke Bustadkjennemerka refererer seg til den bustaden der den einskilde var registrert busett. november 980. Bustad (husvmre m.m.) Med husvmre meiner em n t.d. rekkjehus, husvmre i tomannsbustad, husvmre i leiegard, blokkhusvmre, hybelhusvmre og hybel med eigen inngang. Einebustad blir ogsa rekna som husvmre. I hybelbygg er derimot kvar enkelt hybel alltid rekna som husvmre. Dette gjeld ogsa mar fleire hyblar bar felles gang, hall, bad og/eller kjokken. Vidare er hyblar for sjukepleiarar, legebustader og rom som er disponerte av privathushald i sjukehus, militmrforlegningar eller felleshushald, alltid rekna som eigne husvmre. Til eit husvmre er som hovudregel rekna rom som er bygde (eller ombygde) til bruk for em n eller fleire personar som bar felles kost og losji, og der det er tilgjenge til romma (rommet) utan at em n ma ga gjennom eit anna husvmre. Ein bustad vii derfor som regel falle saman med omgrepet husvmre. I enkelte tilfelle vii em n bustad omfatte mer enn eitt husvmre. Dersom t.d. ugifte barn bur i eige husvmre (hybel med eigen inngang e..), men pa same adressa som foreldra, er som hovudregel barna rekna a hoyre til same husvmre som foreldra. I dette tilfellet omfattar bustaden det husvmret som foreldra bur i og det husvmret som barna bur i. Berre dersom barna er registrerte som eigen familie i folkeregisteret, er husvmra rekna som smrskilde bustader. Hyblar utan eigen inngang som ikkje ligg i hybelbygg, institusjon e.., og der det bur personar som er registrerte i folkeregisteret pa vedkomande adresse, er alltid rekna til same bustad som hovudhusvmret. Med privatbustad er meint husvmre der det ikkje bur forpleide i aldersheimar, barneheimar og andre felleshushald. Husvmre for tilsette (t.d. sjukepleiarar) ved institusionar er saleis rekna som privatbustader. Det same gjeld husvmre for befal m.m. i militmrforlegningar. Det er ikkje innhenta oppgaver for husvmre som ikkje er privatbustader. I tabellane er "privatbustadene" for a gjera det enkelt kalla "husvmre". Rom Oppgavene over talet pa rom refererer seg til husvmre som er med i teljinga, og omfattar bustadrom pa 6 m eller meir, og som kan nyttast aret rundt. KjOkken, bad, entre, hall, alkove, hems, trimrom, vaskerom og rom som berre blir nytta til nmringsverksemd (f.eks. kontor) er ikkje med. I 980teljinga er det ikkje innhenta spesifiserte oppgaver over talet pa rom i husvmre med "meir enn 8 rom", slik som det vart gjort i teljinga i 970. oppgavene for "rom i alt" er tala pa rom i husvmre med meir enn 8 ram derfor rekna med. For kvar enkelt kommune er det laga gjennomsnittstal fra 970teljinga (dvs. gjennomsnittleg tal pa rom i husvmre med meir enn 8 rom). Dette gjennomsnittstalet er brukt for a fastleggje talet pa rom for husvmre med meir enn 8 rom i 980teljinga.

17 6 Areal Med areal for husvmret er meint nettoareal. I tillegg til bustadrom pa 6 m eller meir er ogsa teke med kjokken, bad, entrg, hall o.l. Rom som er felles for to eller fleire husvmre, t.d. felles gang, hall, bad e.., er ikkje rekna med i arealet. Eise/leiseform Son eigarar er ogsa rekna personar som eig aksje eller andel son gir burett. Med "vanleg leigekontrakt" er meint at vedkomande leiger eit husvmre av ein eigar etter dei reglar og avtalar som folgjer av husleigelova. Vanleg leigeforhold utan skriftleg kontrakt er ogsa rekna med her. KiOkken Med kjokken er i teljinga meint ein del av husvmret som er avgrensa fra andre delar av det, og der det er installert utstyr til matlaging for dei som bur der. KjOkkenet kan vera eit eige rom, men treng ikkje vera det. Dersom fleire husvmre har felles kjokken, t.d. hyblar i eit hybelbygg, er alle husvmra rekna a vera utan kjokken. I storleiken pa kjokkenet er ogsa medrekna golvplass til benker, skap o.l. Viktisaste kielda til oppvarmins DerSom to eller fleire kjelder er like viktige for oppvarming av husvmret, er be (alle) desse rekna med. Hushaldet disponerer bil Med a disponere bil meiner ein i teljinga a eige/leige bil eller a ha hove til bruke privat t.d. firmabil. Stasjonsvogn og varevogn er rekna som personbil berre dersom ho blir brukt ogsg til privatkjoring. Hustype Som hus er som hovudregel rekna bygningar som fra kjellar til loft er skilde fra andre bygningar. Kvar enkelt blokk er derimot rekna som eitt hus, sjolv on det frg kjellar til loft er skiljevegg(ar) utan gjennomgang i blokka. nmrmaste hus. I rekkjehus er heile rekkja av husvmre rekna som eitt hus. Son frittliggjande einebustad er rekna einebustad med minst ein halv meters avstand til Som hustype "einebustad" er ogsa rekna frittliggjande einebustader son inneheld eit hybelhusvmre, og/eller der eitt eller fleire rom er brukte som hybel. Rekkjehus er hus med husvmre som har minst ein vegg eller ein del av ein vegg felles med eit anna husvmre. Hus i kjede er hus som er bundne saman med eit anaa hus ved garasje, carport, svalgang o.l. Terrassehus er hus med husvmre som er bygde saman i ei bakkeskraning, og der fleireiav husvmra har heile eller delar av taket til husvmret under som terrasse. Horisontalt delt tomannsbustad er hus med to vanlege husvmre (som kan ha ulik storleik) og der det eine husvmret ligg i ein etasje'over det andre. Anna bustadbygg med mindre enn etasjar omfattar ogsg einebustader med mindre enn ein halv meters avstand mellom husa. Gruppa "forretningsbygg m.m." omfattar hus der halvparten eller mindre av golvarealet er nytta til privatbustad. Som bygg for felleshushaid er rekna hus der det er organisert felleshushald for dei busette og/ eller mellombels tilstadeverande.

18 7 Oppgaver over tal pa husvmre, rom og busette i bygg for felleshushald omfattar berre privathusvmre, ram og busette i deise bustadene. abadh Med byggjar meiner em n det aret da minst halvparten av husvmra i huset var ferdige til innflytting. Hus som er ombygde, er grupperte etter opphavleg byggjear. Giennomsnittstal Busette pr. husvmre er ilk talet pa busette i privathusvmre dividert med talet pa privathusvmre. Rom pr. husvmre er lik talet pa rom (kjokken ikkje medrekna) i privathusvmre dividert med talet pa desse husvmra. Busette pr. rom er lik talet pa busette i privathusvmre dividert med talet pa rom (kjokken er ikkje medrekna) i privathusvmre..4. Inndelinga i runnkrinsar Grunnkrinsinndelinga til bruk i folketeljinga er gjort av Byraet i samarbeid med kommunane og brukarar av statistikk pa regionalt niva. Folgjande kriterium er lagde til grunn for utarbeidinga av grunnkrinsane:. Utgangspunktet for grunnkrinsinndelinga er som regel inndelingi i folketeljingskrinsar i 970. Dersom inndelinga fra 970 er endra, er det lagt vekt pa at grupper av grunnkrinsar kan samanliknast med em n eller fleire tidlegare folketeljingskrinsar.. Grunnkrinsane er utforma silk at dei kan vera stabile over elm rimeleg tidsperiode.. Grunnkrinsane skal best a av eit samanhengande geografisk omrade. 4. Grunnkrinsane bor vera mest mogleg einsarta nar det gjeld natur og nmringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. 5. Foketal og areal bor ikkje variere for sterkt. Folketalet kan variere fra under 00 i sterkt spredtbygde strok dl over 000 i dei tettast utbygde byomrada. Fordi grunnkrinsinndelinga skal vera mest mogleg stabil, er ho ikkje knytt saman med ei avgrensing av tettbygde strok, da desse grensene stadig ma endrast. Tettstadavgrensinga er fort vidare uavhengig av grunnkrinsinndelinga. Retningslinene for tettstadavgrensinga folgjer i store trekk den som vart praktisert i 960 og 970. Hovudkriteriet ved avgrensinga av tettstad er at avstanden mellom husa i ei husklynge ikkje skal vera over 50 meter, men det er tillate skjonnsmessige avvik for omrade der det ikkje kan eller skal byggjast bustader, som t.d. lagerplassar, idrettsanlegg, parkar o.l. Omeadet ma ha minst 00 busette pa teljingstidspunktet. Det er ikkje stilt noko krav om at grensene for grunnkrinsane skal falle saman med grensene for kyrkjesokn, skole eller valkrinsar. Oppgaver over grunnkrinsar blir ogsa grupperte til delomrade (bydelar/bygdelag). Desse delomrada amfattar vanlegvis personar i spreidtbygde strok og personar i tettbygde strok. Eit delomrade kan t.d. vera eit =rade som soknar til eit lokalt sentrum i em n kommune. i vedlegg. El oversikt som viser forholdet mellom grunnkrinsar i 980 og teljingskrinsar i 970, er vist Kart som viser omfanget av grunnkrinsane og tettstadavgrensingane som det blir gitt resultat for i dette heftet, er vist i vedlegga og. For ei nmrmare orientering am grunnkrinsane m.m. viser vi til hefta "Grunnkretser og tett7 steder. Dokumentasjon 980"

19 8 4. BRUK AV TABELLANE Dette heftet inneheld tabellar for den enkelte kammunen. Tabellane i kommunehefta er inndelte i seks hovudgrupper. Tabellane gir resultat for enkelte demografiske kjenneteikn. Tabellane 4 0 gir hovudresultat for utdanning, yrke, nwring, arbeidstid m.m. Tabellane 4 7 refererer seg til dei siste manadene for teljingstidspunktet. Tabellane 8 0 gir oppgaver for kjennemerke son knyttar seg til den siste veka for teljingstidspunktet. Tabellane 8 gir resultat for bustaddelen av teljinga. Tabellane 9 gir resultat for familiar og privathushald. Tabellane 4 gir hovedresultat for befolkning, yrkesaktivitet og bustader pa grunnkrins. 5. MERKNADER TIL TABELLANE Tabell : I tabell har ein generelt teke sikte pa gi tal tilbake til 80 etter kommuneinndelinga i 980. I 879 vart Gausdal herad delt i to herad Ostre Gausdal og Vestre Gausdal. I 96 vart d:,.:sse to herada slegne saman til eitt herad igjen med namnet Gausdal.

20 05 9 TABELL. FOLKEMENGDA VED FOLKETELJINGANE AR FOLKE FOLKE FOLKE FOLKE FOLKE FOLKE MENGD AR MENGD AR MENGD AR MENGD AR MENGD AR MENGD TABELL. FOLKEMENGDA ETTER KJONN, EKTESKAPELEG STATUS OG ALDER. / 980 MENN KVINNER ALDER I ALT ENKJE SEPARERTE SEPARERTE I ALT UGIFTE GIFTE MENN OG SKILDE I ALT UGIFTE GIFTE ENKJER OG SKILDE I ALT AR " " " " ? " " AR OG OVER a TABELL FOLKEMENGDA ETTER TRUSSAMFUNN/VIKTIGASTE KJELDE TRUSSAMFUNN Ill LVSOPPHALD, KJONN OG ALDER. / 980 VIKTIGASTE KJELDE ILL LIVSOPPHALD KJONN TRUS IKKJE INNTEKT AV OG I ALT OEN SAMFUNN TILSLUTTA UOPP EIGE ELLER STIPEND, VERNE UOPPGITT ALDER NORSKE UTANFOR NOKO GITT ANDRE PENSJON/ LAN, PLIKTS/ KJELDE PERSONARS KYPKJA DEN NORSKE TRUSSAM TRUS TRYGD FORMUE SIVIL TIL LIVS KYRKJA FUNN SAMFUNN ARBEID E.L. TENESTE OPPHALD I ALT MEAN AR " " " " ' " r " " AR OG OVER KVINNER AR " " " " " " " AR OG OVER _ _

21 O 0 TABELL 4. PERSONAR 666 AR ETTER YRKESAKTIVITET, ARBEIDSTID, KJONN OG HOGSTE UTDANNING. 79 /080 IKKJE YRKESAKTIVE YRKESAKTIVE KJONN OG HOGSTE UTDANNING I ALT I ALT AV DETTE I GIFTE ALT I TIMAR TIMAR TIMAR OG OVER UOPP GITT AV AV AV ARB. ALT DETTE I ALT DETTE I ALT OETTE TIO GIFTE GIFTE GIFTE I ALT OOOOOOOOOOO a t I 5 : : : :. 5 KVINNER I ALT BARNESKOLENIVA, 6 AR UNGDOMSSKOLENIVA, 79 AR, I ALT FOLKESKOLEUTDANNING ARIG UNGDOMSSKOLE a 5 0 UNGDOMSSKOLENIVA FLIES ern MENN I ALT... O OOO BARNESKOLENIVA, 6 AR UNGDOMSSKOLENIVA, 79 AR, I ALT FOLKESKOLEUTDANNING ARIG UNGDOMSSKOLE OOOOO. O 7 94 UNGDOMSSKOLENIVA ELLES O GYMNASNIVA I, 0 AR, I ALT AILMENT FAGFELT INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN OOOOOOOO... JOR08RUK, SKOGBRUK OG FISKE (Ft 5 86 TENESTEYTING OG FORSVAR... 9 _ 9 GYMNASNIVA I ELLES GYMNASNIVA II, AR, I ALT ALLMENT FAGFELT ADMINISTRASJON OG OKONIMI 4 8 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK. 0 SAMFERDSEL... : : : HELSEVERN... JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITSKAP OG JUS NATURVITSKAP OG TEKNIKK HELSEVERN.. : : : UNIV. OG HOGSKOLENIVA I FLIES 6 : : UNIV. OG HOGSKOLENIVA II, III OG FORSKARNIVA, OVER 4 AR, I ALT UNDERVISNING ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITSKAP OG JUS NATURVITSKAP OG TEKNIKK 9 9 UNIV. OG HOGSKOLENIVA II, III OG FORSKARNIVA ELLES 76 6 UOPPGITT, NGA UTDANNING OG UTDANNING P4 FORSKOLENIVA... 0 TENESTEYTING OG FORSVAR... GYMNASNIVA II ELLES 9 9 UNIVERSITETS OG HOGSKOLENIVA I, 4 AR, I ALT..... UNDERVISNING GYMNASNIVA I, 0 AR, I ALT AILMENT FAGFELT INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL : : : : HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE : : TENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVA I ELLES P GYMNASNIVA Ti, AR, I ALT AILMENT FAGFELT ADMINISTRASJON OG OKONOMI 5 5 t : INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 4 : : : : : : SAMFERDSEL... HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE.. :. : TENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVA II ELLES 8 7 UNIVERSITETS OG HOGSKOLENIVA I, 4 AR,! ALT UNDERVISNING ADMINISTRASJON, oknnomi, SAMFUNNSVITSKAP OG JUS 4 NATURVITSKAP OG TEKNIKK : : : HELSEVERN UNIV. OG HOGSKOLENIVA I ELLES : : 9 UNIV. OG HOGSKOLENIVA II, III OG FORSKARNIVA, OVER 4 AR, I ALT 9 7 UNDERVISNING ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITSKAP OG JUS.. : : : NATURVITSKAP OG TEKNIKK... _ UNIV. OG HOGSKOLENIVA II, III OG FORSKARNIVA ELLES : : : UOPPGITT, INGA UTDANNING OG UTDANNING PA FORSKOLENIVA _ : : : 6 5 : _ : ? : : q _ : 0 : 7 : 0 : : : 5 : 5: : : : : : : : : : : : : : : : : 70 _

22 05 TABELL 5. PERSONAR 6 AR OG OVER, ETTER YRKESAKTIVITET, ARBEIDSTID, KJONN OG ALDER. / 79 /0 80 KJONN OG ALDER YRKESAKTIVE PRO IKKJE ARBEIDSTID. TIMAR SENT I ALT YRKES YRKES AKTIVE I ALT UOPP AKTIVE OG OVER GUT I ALT O ,. MENN I ALT ,5 69 AR ,8 AV DETTE GIFTE AR ,7 AV BETTE GIFTE v ,. 59 AR , AV DETTE GIFTE ,9 09 AR ,7 AV DFTTE GIFTE , 4049 AR AV DETTE GIFTE , 5059 AR ,0 AV DETTE GIFTE , AR , AR... ill ,8 70 AR OG OVER ,8 KVINNER I ALT ,0 69 AR ,0 AV DETTE GIFTE... 4,' 75,0 04 AR , AV DETTF GIFTE ,7 59 AR ,6 AV DETTE GIFTE ,0 09 AR , AV DETTE GIFTS , AR ,7 AV DETTE GIFTE , AR ,0 AV DETTE GIFTE , 6066 AR , AR , 70 AR OG OVER I 4, TABELL 6. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER, ETTER ALOER ng WRING. / 79 /0 80 ALDER. AR PROSENT WRING I ALT AV DEI 70 OG YRKES OVER AKTIVE I ALT ,0 JORDBRUK ,8 SKOGBRUK ,7 FISKE OG FANGST.. ve.oirososome... BERGVERKSDRIFT 6 I 0, INDUSTRI I ALT , PRODUKSJON AV WRINGSMIDDEL, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, KLEDEVARER, LER OG LERVARER PRODUKSJON AV TREVARER ? 4 5 TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVERKSEMD PROD. AY KJEMISKE PROD., MINERAL DUE, KOL, GUMMI OG PLASTPROD... 8 I PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKT... 9 PRODUKSJON AV METALL PRODUKSJON AV VERKSTADPRODUKT INDUSTRIPRODUKSJON ELLES... 4 KRAFT OG VASSFORSYNING , BYGGJE OG ANLEGGSVERKSEMD ,8 VAREHANDEL ,0 HOTELL OG RESTAURANTDRIFT ,0 LANDTRANSPORT ,5 SJOTRANSPORT , TRANSPORT ELLES, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJONAR ,9 BANK OG FINANSIERINGSVERKSEMD ,7 FORSIKRINGSVERKSEMD, EIGEDOMSDRIFT or;forretn.mess. TENESTEYTING ,8 OFFENTLEG ADM., FORSVAR, POLITI OG RETTSVESEN ,4 PENOVASJON OG REINGJERING... I UNDERVISNING OG FORSKINGSVERKSEMD , HELSE OG ANDRE SOSIALTENESTER ,6 KULTURELL T.YTING, UNDERH. OG SPORT ,7 PERSONLEG TENESTEYTING ,5 UOPPGITT WRING ,5

23 05 TABELL T. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER, ETTER KJONN, ARBEIDSTID OG NkRING/YRKESFELT. / 79 / MENN KVINNER I ALT UOPP UOPP GITT GITT I ALT TIMAR ARB. I ALT TIMAR ARB. TIMAR TIMAR OG OVER TID TIMAR TIMAR OG OVER TIO I ALT WRING JORDBRUK SKOGBRUK FISKE OG FANGST *... : : BERGVERKSORIFT : : : : : : : INDUSTRI I ALT PRODUKSJON AV WRINGSMIODEL, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, KLEDEVARER, LER OG LERVARER PRODUKSJON AV TREVARER TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVERKSEMD : : PROD. AV KJEMISKE PROD., MINERAL OLJE, KOL, GUMMI OG PLASTPROD PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKT PRODUKSJON AV METALL... : : : : _ PRODUKSJON AV VERKSTADPRODUKT : : : INDUSTRIPRODUKSJON FLIES : : : : _ KRAFT OG VASSFORSYNING BYGGJE OG ANLEGGSVERKSEMD VAREHANDEL HOTELL OG RESTAURANTDRIFT LANDTRANSPORT SJMTRANSPORT g 5 : : : TRANSPORT ELLES, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJONAR BANK OG FINANSIERINGSVERKSEMD FORSIKRINGSVERKSEMD, EIGEDOMSDRIFT OG FORRETN.MESS. TENESTFYTING... OFFENTLEG ADM., FORSVAR, POLITI 6 0 IP 6 OG RETTSVESEN RENOVASJON OG REINGJERING I : : : UNOERVISNING OG FORSKINGSVERKSEMD HELSE OG ANDRE SOSIALTENESTER KULTURELL T.YTING, UNOERHALDNING OG SPORT PERSONLEG TENESTEYTING UOPPGITT KERING YRKESFELT TEKNISK, VITSKAPELEG, HUMANISTISK OG KUNSTNARLEG ARBEID ADMINISTRASJONS OG FORVALTNINGS ARBEID, IEDRIFTS OG ORGANISASJONS LEUNG I ALT OFFENTLEG ADMINISTRASJON OG FORVALTNINGSARBEID : : BEDRIFTS OG ORGANISASJONSLEIING _ 49 _ 5 : : : KONTORARBEID HANDELSARBEID JORDBRUKS, SKOGBRUKS OG FISKEARBEID GRUVE OG SPRENGINGSARBEID M.M. 0 _ TRANSPORT OG KOMMUNIKASJONSARBEIO INDUSTRI, BYGGJE OG ANLEGGS ARBEID I ALT JERN OG METALLVAREARBEID : : : ELEKTROARBEID _ TREARBEID : : : WRINGSMIDDELARBETO ',LASKIN OG MOTORDRIFT LASTE, LOSSE OG LAGERARBEID INDUSTRI, BYGGJE OG ANLEGGSARBEID ELLES SERVICEARBEID MILIURT ARBEID, UOPPGITT FILER IKKJE IDENTIFISERT YRKE

24 05 TABELL 8. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER ARBEID I VEKA 5/0 /0 980, ETTER KJONN, ARBEIDSTIO I VEKA OG NkRING/YRKESFELT MENN KVINNER I ALT 0 0 I ALT 9 09 TIMAR UOPP I ALT 9 09 TIMAR UOPP TIMAR TIMAR OG OVER GITT TIMAR TIMAR OG OVER GITT I ALT. OOOOO NkRING. JORDBRUK... OOOOOOO SK9GBRUK FISKE OG FANGST... _ 5 _ ERGVERKSDRIFT... OOOOOO 5 INDUSTRI I ALT PRODUKSJON AV WRINGSMIDDEL, ORIKKEVARER OG TOBAKKSVARER I 0 5 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, KLEDEVARER, LER OG LERVARER 8 PRODUKSJON AV TREVARER TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVERKSEMD : : PROD. AV KJEMISKE PROD., MINERAL OLJE, KOL, GUMMI OG PLASTPROD. 6 6 h PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKT. 8 8 _ 7 _ PRODUKSJON AV METALL..... PRODUKSJON AV VERKSTADPRODUKT _ 55 : : : INDUSTRIPRODUKSJON FILES KRAFT OG VASSFORSYNING 6 : : : BYGGJE OG ANLEGGSVERKSEMO VAREHANDEL 40 5 I HOTELL OS RESTAURANTDRIFT LANDTRANSPORT SJTRANSPORT :. : : : : TRANSPORT ELLES, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJONAR BANK OS FINANSIERINGSVERKSEMD I 6 FORSIKRINGSVERKSEMD, EIGEDOMSORIFT OG FORRETN.MESS. TENFSTEYTING I 6 4 OFFENTLEG ADM., FORSVAR, POLITI OG RETTSVESEN RENOVASJON OG REINGJERING UNOERVISNING OG FORSKINGSVERKSEMO HFLSE IG ANDRE SOSIALTENESTER 6 I KULTURELL T.YTING, UNOERHALONING OS SPORT PERSONLEG TENESTEYTING UOPPGITT NkRING YRKESFELT TFKNISK, VITSKAPELFG, HUMANISTISK OG KUNSTNARLEG ARBEID I ADMINISTRASJONS OG FORVALTNINGS ARBEID, BEDRIFTS OG ORGANISASJONS LEIING I ALT _ 6 _ 5 _ 5 _ OFFENTLEG ADMINISTRASJONS OG FORVALTNINGSARBEIO : : BEORIFTS OG ORGAN : : : KONTORARBEID HANDELSAPREID JORDBRUKS, SKOGBRUKS OG M.M. TRANSPORT. OG KOMMUNIKASJONSARBEID FISKEARBEID GRJVE OG SPRENGINGSARBEID _ 4 6 INOUSTRI, RYGGJE OG ANLEGGS ARBEID I ALT JERN OG METAUVAREARBEID : : : ELEKTROARBEID _ TREARBEID : : : WRINGSMIDDELARBEID _ _ MASKIN OG MOTORDRIFT..... LASTE, LOSSE OG LAGERARBEID INDUSTRI, BYGGJE OG 4 ANLEGGSARBEIO ELLES.... SERVICEARBEID I MILIURT ARAEID, UOPPGITT ELLER IKKJF IDENTIFISERT YRKE

25 05 4 TABELL 9. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER MED FAST OPPMOTEPLASS PA ARBEID I VEKA 5/0 / ETTER TALET PA ARBEIDSREISER, REISETID OG YRKESFELT/OPPMOTEPLASS.. REISTE 4 GONGER REISTE GONG REISTE GONGER ELLER FLEIRE UOPP GITT I ALT REISTE RUSE REISE UOPP REISE RUSE UOPP REISE REISE UOPP TAL IKKJE TID TID GITT TID TID GITT TID TAD GITT PA UNDER 45 MIN UNDER 45 MIN UNDER 45 MIN REISER 45 MIN OG OVER 45 MIN OG OVER 45 MIN OG OVER YRKESFELT TEKN., VITSK., HUMANIS TISK OG KUNSTNARLEG ARBEID OFFENTLEG ADMINISTRA SJONS OG FORVALTN.ARBEID. 8 7 BEDRIFTS OG ORGANISA SJONSLEIING II HANDELSARBEID 47 4 _ KONTORARBEID JORDBRUKS, SKOGBRUKS OG FISKEARBEID GRUVE OG SPRENGINGS ARBEID M.M. 0 6 TRANSPORT OG KOMMUNIKA SJONSARBEID I INDUSTRI, BYGGJE OG ANLEGGSARBEID I ALT JERN OG METALLV.ARBEID ELEKTROARBEID TREARBEID t NfRINGSMIDDELARBEID MASKIN OG MOTORDRIFT LASTE, LOSSE OG LAGERARBEID... 0 INDUSTRI BYGGJE OG ANLEGGSARBEID ELLES SERVICEARBEID MILIURT ARBEID OG UOPPGITT YRKESOMRADE OPPMOTEPLASS OG KJONN INNAN HEIMSTADFYLKET MENN KVINNER Si I, HEIMSTADKOMMUNEN MENN KVINNER LILLEHAMMER MENN KVINNER OYER ooloosoeiroompaoo 4 I 5 6 MENN _ 5 KVINNER NORDFRON MENN KVINNER _ I 050 GJOVIK MENN... KVINNER... I 050 RINGEBU.. 4 MENN..., KVINNER. 05 LESJA MEW... KVINNER ANDRE KOMMUNAR I FYLKET. 6 MENN 9 4 I KVINNER UTANFOR FYLKET ' 5 4 MENN KVINNER eoo 5 00 OSLO I MENN KVINNER '4 AURLAND MENN 9 6 KVINNER STANGE I MENN KVINNER RINGSAKER... 6 MENN KVINNER _ ANDRE STADER UTANFOR FYLKET MENN KVINNER... UOPPGITT OPPMOTEPLASS

26 05 5 TABELL 0. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER MED FAST ARBEIDSREISE I VEKA 50 /0 980, ETTER REISEMATE, OPPMOTEPLASS, TALET PA ARBEIDSREISER OG REISETID I ALT TO ELLER FLEIRE EITT TRANSPORTMIDDEL TRANSPORTMIDDEL UDPP SYKKEL, BIL OG BUSS OG GITT TOG, MEIR BUSS/TOG/ TOG/ ANDRE TRANS BIL BUSS TRIKK, BAT ENN ANNA TRIKK/ TRIKK/ KOMBINA PORT TBANE 0 MIN TBANE/ BANE! SJONAR MIDDEL GONGE BAT BAT I ALT... II ill OPPMOTEPLASS, TALET PA ARBEIDSREISER OG REISETID OPPMOTEPLASS I HEIM STADKOMMUNEN REISTE GONG MIN... OOOOOOO MIN OG OVER UOPPGITT REISETIO REISTE GONGER MIN " / 45 MIN OG OVER UOPPGITT REISETID a REISTE 4 GONGER ELLER FLEIRE MIN " I 45 MIN OG OVER 6 6 / UOPPGITT REISETID OPPMOTEPLASS UTANFOR HEIMSTADKOMMUNEN REISTE GONG. OO. O MIN 8 45 MIN OG nver a UOPPGITT REISETID 7 REISTE GONGER MIN I 59 m " MIN OG OVER... 6 UOPPGITT REISETID... _ REISTE 4 GONGER ELLER FLEIRE _ MIN " " MIN OG OVER UOPPGITT REISETID... _ UOPPGITT OPPMOTEPLASS 8, 'CANN OG ALDER MENN AR " T 09 " " " " m AR OG OVER KVINNER AR..... OO ". OOOO " " OOOOO oat, OOOOO " " " osail0000eosseseo AR OG OVER 6 4

27 05 6 TABELL. BUSTADER ETTER HUSTYPE OG TALET PA ROM. BUSETTE ETTER TALET PA Rom I BUSTADEN. / 980 TALET pa ROM UTAN0M KJ0KKEN BUSTADER I VANINGSHUS I ANDRE I I TILKN. III EINE OG 0KK, UOPP GARDSORIFT TOMANNS LEIGE I GITT I ALT OG I FRITTL. BUSTADER GARD ANDRE HUS EINEBUSTADER OG SMAHUS E.L. BYGG TYPE BUSETTE I ALT PR. ROM ALLE ,7. ROM ,4 MED KJOKKEN 6 Kvm og OVER ,5 MED KJOKKEN UNDER 6 Kvm ,4 UTAN KJOKKEN , UOPPGITT ,5 Rom ,9 MED KJOKKEN 6 KVM OG OVER ,0 MED KJOKKEN UNDER 6 KvM ,0 UTAN KJ0KKEN ,6 UOPPGITT 6 4 0,8 Rom ,9 4, , ,6 6 n.. ****** ,6 7 m, ,6 8 RnM OG OVER ,4 UOPPGITT TABELL. BuSTADER ETTE BYGGJEAR FOR HUSET OG HuSTyPE/EIGE/LEIGEFoRm. BUSETTE 0G Rom, ETTER BYGGJEAR FOR HUSET. / 980 BYGGJEAR FOR HusET ALLE UrPp OG FOP c GITT BuSTADER I ALT HUSTYPE I VANINGSHUS I FRITTLIGGJANDE EINEBUSTAD I REKKJEHUS, TERR.HUS E.L 8 7 I HORISONTALT DELT ToMANNSBUSTAD S I ANNA BYGG UNDER FIG I BLOKK, LEIGEGARD E.L I FORRETNINGSBYGG I BYGG FOR FELLESHUSHALD I uoppgitt HUSTYPE EIGE/LETGEFoRHOLD TIL BUSTADEN EIGD I ALT PRIvAT GJENNom BURETTSLAG E.L LEIGD I All VED VANLEG LEIGEKONTRAKT SOm TENESTEBUSTAD FOR FIT AVGRENSA TIDSROm. 9 pa ANDRE vilkar. UoPPGITT BuSETTE I ALT RuSETTE PR. BuSTAD,8,7,5,6,9,5,7,4,4,4 ROM I ALT ROM PR. RUSTAD 4,4 4,8 4,5 4, 4, 4, 4,4 4, 4,, BUSETTE PR. ROM. 0,7 0,6 0,6 0,6 0,7 0,6 0,6 0,8 0,8 0,5

28 05 7 TABELL. BUSTADER ETTER VIKTIGASTE KJELDE III OPPVARMING OG BYGGJEAR/INSTALLASJON AV PIPE. ausette ETTER BUSTADENS VIKTIGASTE KJELDE TIL OPPVARMING. / 980 El KJELDE VIKTIGAST TO ELLER FLEIRE LIKEVERDIGE KJELDER GITT EL. EL. KJELDE OMNAR EL. OMNAR OMNAR OMNAR ALLE SEN ELEK FOR OMNAR OMNAR OG OMNAR FOR FAST OG OMNAR OPP ALLE TRAL TRISKE FLY FOR ALLE OG OMNAR FOR FLY OG FLY FOR FAST VAR a. VARME OMNAR TANDE FAST FOR FAST TANDE TANDE OG FLY MING E. L. BRENSEL BRENSEL BRENSEL BREN BRENSEL TANDE SEL BRENSEL BUSTADER I ALT BYGGJEAR 900 OG FOR UOPPGITT PtPE MED PIPE UTAN PIPE UOPPGITT ROSETTE I ALT BUSFTTE PR. BUSTAD,8,9,,8,8,9,9,9,0,7,,7 ROM I ALT ROM PR. BUSTAD 4,4 40 5, 4,0 4, 4, 4,4 4, 4, 4,4 4,8 4,4 ROSETTE PR. ROM 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,6 0,7 0,6 TABELL 4. BUSTADER ETTER SANTkRUTSTYR OG TALET PA ROM. BUSETTE ETTER BUSTADENS SANIMUTSTYR. / 980 MED BAD UTAN BAD TALET PA ROM WC WC UOPP 'UTANOM KJOKKEN ALLE WC I UTANFOR ANNA UOPP WC I UTANFOR ANNA UOPP GITT ALLE 8U BU DO GITT ALLE BU BU DO GITT ON STADEN STADEN DO STADEN STADEN DO BAD BUSTADER I ALT IRON MFD KJOKKEN 6 KVM OG OVER MED KJOKKEN UNDER 6 KVM UTAN KJOKKEN.. 0 _ 8 I 0 7 UOPPGITT ROM MED KJOKKEN 6 KVM OG OVER MED KJOKKEN UNDER 6 KVM UTAN KJOKKEN _ UOPPGITT ROM ROM OG OVER UOPPGITT BUSETTE I ALT BUSETTE PR. BUSTAD...,8,,,4,8,,7,5,,,5 BUSETTE PR. ROM ,7 0,7 0,7 0,6 0,6 0,7 0,6 0,5 0t6 0,6 0,5 0,7 ROM PR. BUSTAD.. 4,4 4, 4,7, ,4,,4,4,4,8,7

29 05 8 TABELL 5. BUSTADER, ROM OG BUSETTE, ETTER HUSTYPE. / 980 VA REKKJEHUS, NINGS FRITT TERRASSEHUS, HUS I LIGG HUS I KJEDE, ALLE TILKN. JANDE VERTIKALT TIL EINE DELT GARDS BUSTAD TOMANNS DRIFT BUSTAD NOR! SON ANNA TAIT BUSTADBYGG DELT MED FkRRE TO ENN MANNS ETASJAR BUST AD BLOKK, LEIGEGARD ELLER ANNA BUSTADBYGG MED ETAS JAR EL. FLEIRE FOR RET NINGS BYGG M.M. BYGG FOR UOPP FEL GUT LES HUS HUS TYPE HALO. BUSTADER I ALT BUSETTE I ALT BUSETTE PR. BUSTAD,8,0,0,4,5,6,9,8,6,7 ROM I ALT. as ROM PR. BUSTAD 4,4 4,7 4,,,,,9 4,5,,8 BUSETTE PR. ROM.. 0,7 0,6 0,7 0,7 0,8 0,8 0,7 0,6 0,8 0,6 TABELL 6. BUSTADER ETTER / 980 EGE/LEIGEFORM OG AREAL. BUSETTE ETTER EIGE/LEIGEFORHOLD III 9USTADEN. BUSTADEN BLIR EIGD BUSTADEN BLIP LEIGO UOPRGITT AREAL ALLE VED EIGF/ GJENNOM VANLEG SOM FOR FIT P?, LEIGF ALLF PRIVAT BURETTS ALLE LEIGE TENESTE AVGRENSA ANDRE FORM LAG E.L. KONTRAKT BUSTAD TISROM VILKAR BUSTADER I ALT UNDER 0 KVM KVM " " KVM OG OVER UOPPGTT AREAL BUSETTE I ALT BUSETTE PR. BUSTAD,8,,,9,5,4,6,8,0 ROM I ALT ROM PR. BUSTAD 4.4 4,6 4,6 4,0,,9,7 4,,.0 BUSETTE PR. ROM.. 0,7 0,7 0,7 0,7 0,8 0,9 0,7 0,7 0,6 0,6 TABELL 7. BUSTADER, RUSETTE OG ROM, ETTER BUSETTE PR. RPM I BUSTADEN. / 980 BUSETTE PR. ROM UTANOM KJOKKFN ALLE UNDER 0,5 0,5,49 0,50 0,74 0,75,99,0,4,5,50,49,74,75,99,00 OG OVER UOPP GITT BUSTADER I ALT BUSETTE I ALT BUSETTE PR. BUSTAD,8.,7,5,8,6 4,8 4,9 7.0,9,7 ROM I ALT ROM PR. BUSTAD... 4,4 6, 5,0 4,4 4,,6,7, 4,0,7

30 05 9 TABELL 8. BUSTADER ETTER TALET PA ROM OG TALET PA BUSETTE. / 980 TALET PA ROM TALET PA BUSETTE I ALT G UOPP OVER GITT I ALT _ 0 CG OVER... TABELL 9. FAMILIAR OG PERSONAR, ETTER FAMILIETYPF, HUSHALOSTYPE OG TALET PA FAMILIAR I HUSHALDET/ YRKESAKTIVITET I FAMILIEN. / 980 I ALT FAMILIAR MED TO ELLER FLEIRE PERSONAR FAMI LIAR MOR ELLER FAR FAM. MED I ALT EKTE EKTEPAR MED MED MED FAMI PER FIN PAR UGIFTE BARN UGIFTE BARN UOPP LIAR SONIAR PER UTAN GITT SON FAMI PER UGIFTE FAMI PER FAMI PER FAM. LIAR SONAR BARN LIAR SONAR LIAR SONAR TYPE I ALT I orivathushalo I ALT TALET PA FAMILIAR I HUS HALDET FAMILIE FAMILIAR 'I FAMILIAR OG OVER YRKESAKTIVITET I FAMILIEN FAMILIE UTAN YRKESAKTIVF FAMILIE MED YRKESAKTIV AV DETTE UNDER 000 ARB.TIMAR ARB.TIMAR OG OVER FAMILIE MED YRKESAKTIVE _ AV DETTE INGEN MED MINST 000 ARB.TIMAR FIN MED MINST 000 ARB.TIMAR BEGGE MED MINST 000 ARB.TIMAR FAMILIE MED YRKESAKTIVE AV DETTE INGEN MED MINST 000 ARB.TIMAR EIN MED MINST 000 ARB.TIMAR TO MED MINST 000 ARB TIMAR ALLE MED MINST 000 ARB.TIMAR FAMILIE MED 4 YRKESAKTIVE OG OVER I FELLESHUSHALD I UOPPGITT HUSHALDSTYPE

31 05 0 TABELL 0. FAMILIAR OG PERSONAR I PRIVATHUSHALD, ETTER FAMILIETYPE OG EIGE/LEIGEFORHOLO TIL BUSTADEN/ TALET PA ROM I BUSTADEN. / 980 I ALT FAMILIAR MED TO ELLER FLEIRE PERSONAR FAMI LIAR NOR ELLER FAR FAM. MED I ALT EKTE EKTEPAR MED MED MED FAMI PER FIN PAR UGIFTE BARN UGIFTE BARN UOPP LIAR SONAR PER UTAN GITT SON FAMI PER UGIFTE FAMI PER FAN! PER FAN. LIAR SONAR BARN LIAR SONAR LIAR SONAR TYPE I ALT EIGE/LEIGEFORHOLD TIL BUSTADEN EIGO I ALT..... RR PRIVAT GJENNOM BURETTSLAG E.L LEIGO I ALT VED VANLEG LEIGEKONTRAKT R SOM TENESTERUSTAD _ FOR EIT AVGRENSA TIDSROM _ 7 _ PA ANDRE VILKAR.... 6? 5 UOPPGITT TALET PA ROM I RUSTADEN UTANOM KJOKKEN ROM RO 04 6? I MED KJOKKEN 6 KVM OG OVER I 4 9 MED KJOKKEN UNDER 6 KVM UTAN KJOKKEN 0 9 UOPPGI TT 0 9 I ROM ED KJOKKEN 6 KVM OG OVER q MED KJOKKEN UNDER 6 KVM q 0 5 UTAN KJOKKEN UOPPGITT ROM , R Pq 66? ROM OG OVER q UOPPGITT TAELL. TALET P PRIVAPAUSHALO MED UTVALDE KJENNETEIKN FOR BUSTADSTANDARD, OG DISPONERING AV PERSONRIL. BUSETTE I SLIKE HUSHALD, ETTER ALlER. / 980 RUSTAD TELEFON RRENSEL EN HUSHALD KJOKKEN HUSHALO ALLE WC I BAD I I 94N I RYGD ET 6 KVM OG ET DIS BUSTADFN RUSTADFN BUSTADEN BUSTADEN ETTER EIG OVER I PONERER 945 BUSTADEN RUSTADEN RR PRIVATHUSHALD BUSETTE AR n AR OG OVER BUSETTE PR. RUSTAD...,8,,,0,0,,,0,4 ROM PR. BUSTAD... 4,4 4,6 4,7 4,7 4,4 4, 4,6 4,5 4,7 BUSETTE PR. ROM... 0,7 0,7 0,7 0,6 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 HUSHALD DER FOREKOMST AV KJENNETEIKNET IKKJE ER OPPGITT

32 05 TABELL. FOLKEMENGDA ETTER ALDER, KJONN OG TYPE BUSTADSTROK/GRUNNKRINS. / 980 ALDER. AR 06 I ALT OG OVER KOMMUNEN 6646 MENN OOOOOOOOOOO KVINNER. OOOOO TYPE BUSTADSTROK OG KJONN TETTBYGDE STROK 976 MENN. OOOO... OOOOO 976 KVINNER SEGALSTAD BRU 655 MENN 7 KVINNER.. OOOOO 8 6 FOLLEBU 77 MENN 5 XVINNER 76 6 FORSET 594 MENN 98 KVINNER 96 SPREIDTBYGDE STROK 4666 MENN... OOOOOO 8 KVINNER... OOOOO 84 UOPPGITT BUSTADSTROK GRUNNKRINS OG KJONN 5 0 OSTRE GAUSDAL MENN KVINNER OOOOOOO ENGJOM MENN KVINNER ENGJOM MENN KVINNER ENGJOM MENN 75 6 KVINNER MYRA MENN KVINNER MYRA MENN KVINNER MYRA am.* MENN KVINNER MYRA MENN KVINNER FJERDUM MENN KVINNER FJERDUM MENN KVINNER FJERDUM MENN 46 0 KVINNER FJERDUM MENN KVINNER FJERDUM MENN KVINNER FOLLEBU MENN KVINNER FOILEBU MENN KVINNER FOLLEBU MENN KVINNER FOLLEBU MENN KVINNER t FOLLEBU 5 45 MENN KVINNER FOLLEBU MENN KVINNFR It

33 .05 TABELL (FORTS.) ALDER. AR I ALT OG OVER 0 VESTRE GAUSDAL SOR MENN KVINNER FORSETH MENN KVINNER FORSETH MENN KVINNER FORSETH MENN KVINNER FORSETH MENN KVINNER FORSETH MENN ; KVINNER AUGGEDAL MENN KVINNER AUGGEOAL MENN KVINNER VESTRE GAUSDAL NORD MENN KVINNER BODAL MENN KVINNER OLSTAD MENN KVINNER BORDE MENN KVINNER NEDRE SVATSUM MENN KVINNER PYRE SVATSUM MENN ossamosee... 4, KVINNER ESPEDALEN MENN KVINNER UOPPGITT HEIMSTAD a

34 05 TABELL. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER, ETTER KERING, KJONN OG TYPE BUSTADSTROK/GRUNNKRINS. / 980 BANK, FI NANS OG JORD VARE TRANSPORT, FORSIK BRUK, INDU KRAFT BYGGJE HANDEL, LAGRING, RINGSVERK OFFENTLEG, SKOG STRI OG OG HOTELL POST OG SENO, SOSIAL OG UOPP I ALT BRUK, OG VASS ANLEGGS OG RES TELE EGED. PRIVAT GI TT FISKE BERG FOR VERK TAURANT... KOMMUNI DRIFT OG TENESTE NkRING OG VERKS SYNING SEND VERK KASJONAR FORR.MESS. YTING FANGST DR/FT SENO TENESTE YTING KOMMUNEN MENN. OOOOOOOOOOOO... KVINNER OOOO OOO TYPE BUSTADSTROK OG KJONN TETTBYGDE STROK MENN KVINNER.: GRUNNKRINS OG KJONN 50 0 OSTRE GAUSDAL OOOOO MENN KVINNER ENGJOM 6 MENN KVINNER ENGJOM 4 5 MENN Li KVINNER ENGJOM MENN 4, KVINNER MYRA MENN 54 0 KVINNER OOOOO MYRA.... MENN OOOOOOOOOO KVINNER 006 MYRA MENN KVINNER MYRA MENN. OOOOO KVINNER OO FJERDUM MENN 7 9 KVNNER 6 _ 009 FJEROUM MENN a KVINNER FJEROUM... MENN KVINNER 0 FJEROUM MENN KVINNER FJEROUM MENN... 0 KVINNER 4 0 FOLLEBU MENN KVINNER FOLLEBU MENN 4 6 KVINNER 7 05 FOLLEBU I._, V 8 MENN OOOOO KVINNER FOLLEBU 4 99 MENN 6 KVINNER 6 07 FOLLEBU 5 00 MENN KVINNER. '' a 6 SEGAISTAD BRU MENN KVINNER... OOOOO FOLLEBU MENN.4.. OOOOOOOO KVINNER FORSET... OOOOO MENN... OOOOO KVINNER... OOOOO... 0 SPREIDTBYGDE STROK MENN. OOOOOO... OOOOO KVINNER UOPPGITT BUSTADSTROK IT I _ 7 Ct , / I.,_...

35 05 4 TABELL (FORTS.)... s......a.m... a,,. a... JORD BRUK, INDU SKOG STRI I ALT BRUK, OG FISKE BERG OG VERKS FANGST DRIFT VARE TRANSPORT, KRAFT BYGGJE HANDEL, LAGRINGs OG OG HOTELL POST OG VASS ANLEGGS OG RES TELE FOR VERK TAURANT KOMMUNI SYNING SEND VERK KASJONAR SEND BANK, F! MANS OG FORSIK RINGSVERK OFFENTLEG, SEND, SOSIAL OG UOPP EIGED. PRIVAT GITT DRIFT OG TENESTE NERI FORR.MESS. YTING TENESTE YTING 08 FOLLEBU MENN KVINNER VESTRE GAUSDAL SOR MENN KVINNER FORSETH 9 4 MENN 57 9 KVINNER 4 00 FORSETH MENN KVINNER MENNORSETH F KVINNER FORSETH MENN 75 7 KVINNER F ORSETH MENN KVINNER AUGGEDAL 65 8 MENN KVINNER AUGGEDAL t MENN KVINNER VESTRE GAUSDAL NORD MENN KVINNER B ODAL MENN KVINNER OLSTAD MENN 59 6 KVINNER BORDE 6 5 ' MENN... 4 KVINNER NEDRE SVATSUM 5 57 MENN KVINNER OVRE SVATSUM MENN 8 48 KVINNER ESPEDALEN MENN KVINNER UOPPGITT HEIMSTAD a _

36 .05 5 TABELL 4. TALET PA PRIVATHUSHALD MEDUTVALDE KJENNETEIKN FOR BUSTADSTANDARD, OG DISPONERING AV PERSONBIL. BUSTADSTROK/GRUNNKRINS. / 980 ALLE WC I BUSTADEN WC UTANFOR BUSTADEN TELEFON ANNA BAD I I PIPE I DO BUSTADEN BUSTADEN BUSTADEN BU STADEN BYGD ETTER 945 HUSHALD ET EIG BUSTADEN KJOKKEN HUSHALD 6 KVM OG ET DISPO OVER I NERER BUST/WEN BIL KOMMUNEN TYPE BUSTADSTR K TETTBYGDE STROK SEGALSTAD BRU FOLLEBU FORSET ' SPREIDTBYGDE STROK UOPPGITT BUSTADSTROK 4 GRUNNKRINS 0 OSTRE GAUSDAL ENGJOM ' ENGJOM ENGJOM MYRA MYRA MYRA MYRA FJERDUM FJERDUM TO FJERDUM FJERDUM FJERDUM FOLLEBU FOLLEBU FOLLEBU FOLLEBU FOLLEBU FOLLEBU VESTRE GAUSDAL SO FORSETH FORSETH FORSETH FORSETH FORSETH AUGGEDAL AUGGEDAL VESTRE GAUSDAL NO BODAL OLSTAO BORDE NEDRE SVATSUM OVRE SVATSUM ESPEDALEN UOPPGITT HEIMSTAD 4

37

38 7 Vedlegg OVERSYN SOM VISER KVA FOR KOMMUNE OG FOLKETELJINGSKRINS ) GRUNNKRINSANE I 980 HOYRDE TIL VED FOLKE OG BUSTADTELJINGA I 970 GRUNNKRINS 980,M....MMOMP, imilwamp.w MO.WMO MUM. 00 ENGJOM I 00 ENGJOM 00 ENGJOM 004 MYRA 005 MYRA 006 MYRA 007 MYRA FJERDUM 009 FJERDUM 0 FJERDUM 0 FJERDUM 4 0 FJERDUM 5 0 FOLLEBU 04 FOLLEBU 05 FOLLEBU 06 FOLLEBU 4 07 FOLLEBU 5 08 FOLLERU 6 00 FORSETH 00 FORSETH 00 FORSETH 004 FORSETH FORSETH AUGGEDAL 007 AUGGEDAL 008 VESTFJELL 009 VESTFJELL 00 BODAL 00 OLSTAD 00 BPRDE 004 NEDRF SVATSUM 005 OVRE SVATSUM 006 ESPEDALEN KOMM FOLKETELJINGSKRINS HEIL KRINS DEL AV KRINS IKKJE BUSETNAD 05 IKKJE BUSETNAD ) OVERSEKTA ER FOREBELS OG KAN INNEHALDE FEIL. ENDELEG UTGAVE VII LIGGJF FORE I EIGE DOKUMENTASJONSHEFTE: "GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER. DIIKUMENTASJON 980".

39

40 9 Vedlegg MP, Lai I!IX M. I L.7 co I I L, ".4 I o

41 40