TRO BIBELSK. I dette nummeret: Lakeland vekkelse eller villfarelse? Ekteskapet i Guds ords lys Arbeid blant fattige i Ukraina

Transkript

1 BIBELSK TRO 5 le He ften ri Sk inspirert er av Gud 2 Tim 3,16 Nr. 5 oktober årgang Fritt, uavhengig tidsskrift på evangeliskluthersk grunn I dette nummeret: Lakeland vekkelse eller villfarelse? Ekteskapet i Guds ords lys Arbeid blant fattige i Ukraina

2 utgir tidsskriftet Bibelsk Tro Formål og grunnlag: Stiftelsens formål er å fremme bibeltro kristendomsforståelse etter Guds Ord på den evangelisk-lutherske bekjennelses-grunn. Stiftelsen skal på det grunnlag som er nevnt nedenfor ved litterær virksomhet og på andre tjenlige måter hjelpe til å utbre bibelsk forkynnelse og lære, slik at evangeliet kan nå ut til menneskene og nådegavene få sin naturlige funksjon. Likedan vil en vurdere religiøse og åndelige strømninger, bevegelser, tidsaktuelle tanker, ideologier og tiltak i lys av Skriften. Grunnlaget for stiftelsens virksomhet er den Hellige Skrift, forstått og brukt i lys av Bibelens eget Kristus-vitnesbyrd og Jesu og apostlenes skriftsyn, dvs. Skriftens vitnesbyrd om seg selv. Bibelen er Guds Hellige Ord, gitt ved den Hellige Ånds inspirasjon, troverdig og urokkelig, helt igjennom Guds Ord gitt i menneskelig språk. Bibelens ord - slik det opprinnelig ble gitt - er uten feil og selvmotsigelser i alle sine uttalelser når det forstås i samsvar med dens egne forutsetninger. Skriftens ord må tolkes ved Skriften selv. Bibelen er Guds åpenbaringsord, gitt oss som veiledning til frelse og evig liv. Den er den eneste, sanne og fullt ut tilstrekkelige, klare og absolutte autoritet og norm i alle spørsmål som angår kristen tro, lære og liv. Den evangelisk-lutherske lære som er nedfelt i Den norske kirkes bekjennelsesskrifter er i samsvar med Skriften og følgelig bekjennelsesgrunnlag for stiftelsens virksomhet. Sentralt i denne lære står overbevisningen om Skriften alene, rettferdiggjørelsen ved tro på Kristus alene og den evangeliske kirkeforståelse som legger vekt på det alminnelige prestedømme og nådegavehusholdningen. Styret: Lektor/cand. theol. Olav Hermod Kydland (formann), ingeniør Gordon Landro (nestformann/sekretær), avd.leder Olav Stokka, næringsdrivende Eivind Nilsen og baker Erik Nordbø. Varamenn: Adjunkt Gunnar Holth, eiendomsmegler Edvard Jekteberg, fengselsbetjent Tom Dervola Oseberg. Rådet: Rådgiver/sosialøkonom Dagfinn J. Hansen, misjonær Jan Ove Heggdal, bonde/cand. theol. Arvid Joramo, bonde Samuel Norland, tidligere maskin- og industrimaler Svein Brattgjerd, tidligere maskinist Arne Lars Bjerga. Faste medarbeidere i Bibelsk Tro: Forkynner Kjell Dahlene, adjunkt Gunnar Holth, typograf Narve Holmen, tidl. kretssekretær Erik Høiby, rektor Finn-Widar Knutzen, rektor Reidulf Tværåli, juridisk rådgiver Jan Endre Aasmundtveit, ekspeditør Immanuel Fuglsang (Danmark), pastor Henric Staxäng (Sverige).

3 5/08 Innhold Fritt, uavhengig tidsskrift på evangeliskluthersk grunn Redaksjon: Eivind Gjerde Olav Hermod Kydland Redaksjons- og ekspedisjonsadresse: Postboks 264, 4367 Nærbø Fax: Internett: Abonnement og gaver: Persokkrossen Hafrsfjord Postgiro: Bankgiro: Dansk postgiro: Svensk postgiro: Kasserer: Edvard Jekteberg Tlf: Utkommer 6 ganger i året. Årsabonnement: Norge og Norden kr. 160,- Til andre land kr. 190,- Skoleungdom kr. 140,- Bibelsk Tros kassettjeneste Tlf: Redaksjonen er ansvarlig for alt som kommer fram i lederspalten. Konkrete synspunkter forøvrig står de respektive forfattere ansvarlig for. Red. deler nødvendigvis ikke alle disse, men er ansvarlig for at ikke noe bryter med stiftelsens formål og grunnlag. Unntak fra dette kan være ytringer i klipp- og leserbrevspalten. Ettertrykk kan skje ved kildeangivelse. Layout: Rune Hegle Trykk: Allservice, Stavanger Tlf: Lakeland vekkelse eller villfarelse? Leder. Av Eivind Gjerde... 4 Det profetiske ord står fast Andakt. Av Olav Hermod Kydland... 5 Jeg er frelst av Jesu nåde Dikt. Av Ane K. Fredensborg... 7 Vitnesbyrd Vitnesbyrd. Av Ane K. Fredensborg... 7 Ekteskapet i Guds ords lys Kristen etikk. Av Øivind Andersen... 8 Seier ved Lammets blod Trossannhet. Av Ludvig Hofacker Mellom kors og herlighet Fra troens slagmark. Av Hans Erik Nissen Vekkelse eller forførelse? Bladklipp. Av Jan Bygstad Arbeid blant fattige i Ukraina Vitnesbyrd og tjeneste. Av Ivar Lyster Vi kan stole på Guds ord i dag! Bibeltillit. Av Olav Hermod Kydland Ny bok: Til jordens ender (Kristen misjon og Guds Ord) Bokmelding. Av Eivind Gjerde Ny bok: Ved nåden i Kristus Jesus Bokmelding. Av Kjell Dahlene Erstatningsteologi del 2 Fra troens slagmark. Av Haakonsen Sammenkomstens telt del 2 Bibelstudieserie. Av Kjell Dahlene Vår yppersteprest og våre skrøpeligheter Småstykke. Av Kristoffer Fjelde Av Faderen utkåret du kom og ble oss lik. Du verdens synd har båret, gjør sjelen evig rik. Du er vår salighet, vår ros, vår sol, vår ære, Vi ønsker kun å være hos deg i evighet! (Nr 565 vers 6 i Sangboken.) Neste nummer av Bibelsk Tro kommer i desember.

4 Leder 5/08 Lakeland vekkelse eller villfarelse? Av Eivind Gjerde I det siste året har vi kunne lese mye om den store såkalte vekkelsen i Lakeland i USA. Den sentrale forkynneren i vekkelsen har vært Todd Bentley. Tusenvis skal ha blitt frelst og helbredet. Mange kristne ledere fra Norge har reist over til Lakeland for å la seg inspirere, utruste og fornye. Det er særlig gjennom mediene at bevegelsen i Lakeland har fått så mye oppmerksomhet i vårt land. Norske seere har kunnet følge de daglige møtene via satellitt-tv. De norske pastorene og kristenledere som reiste til Lakeland fikk sponset turen av en eller flere forretningsmenn. Den eller de som betalte er hemmeligholdt. Den sammen tursponsingen skjedde også til møtene i Toronto Airport i sin tid. Pengemakt og mediemakt har altså vært sentrale når det gjelder å gjøre møtene fra Lakeland kjent. Hvem er så Todd Bentley, den sentrale personen i vekkelsen? Todd Bentley levde før sin omvendelse et meget klanderverdig liv i mange synder. En radikal omvendelse førte til et helt nytt liv. Hans omvendelse var nok ekte i bibelsk henseende, men den utviklingen han har hatt som forkynner har vært svært foruroligende. Under møtene i Lakeland har han sagt så mye galskap at det er helt uforståelig at ikke mange har vendt seg bort fra ham og hans forkynnelse for lenge siden. Talene er sterkt preget av fortellinger om ulike opplevelser han selv har hatt. Todd Bentley har kontakt og samtaler med en kvinnelig engel han til og med har navn på. Han har også sagt at Den Hellige Ånd har bedt ham om å slå ned folk. Noe han også har gjort. Ved en anledning sparket han ut flere tenner på en mann. Hva er dette for noe kan vi spørre? Å forkynne voldshandlinger i Den Hellige Ånds navn er ikke annet en den groveste blasfemi. Bibelsk kristendom kjennetegnes av et liv i kjærlighet, rettferd og fred. Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet (Gal 5,22). Å pleie omgang med engler er noe som en kristen skal holde seg langt unna. Ingen av apostlene eller Herren Jesus selv lærte oss at vi skulle søke kontakt med engleverden. Hvilken garanti har vi for at de englene vi kommer i kontakt med er onde eller gode? De onde englene som er demoniske ånder vil gjerne ha kontakt med oss, men dem skal vi forsake på samme måte som vi forsaker Satan selv. Aller farligst er de onde englene når de åpenbarer seg for menneskene med et budskap som de ønsker skal bli trodd. Til galaterne skriver apostelen Paulus: Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet (Gal 1,8). De onde engler bruker mennesker til å forkynne sitt falske og forførende evangelium. Paulus advarer mot disse og skriver: For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til Kristi apostler. Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel (2 Kor 11,13-14)! Lakelandvekkelsen er ellers kjennetegnet ved de samme ytre manifestasjoner som har vært i de tidligere ekstreme vekkelsene i Pensacola og Toronto. Mennesker faller om, hyler, ler, rister og oppføre seg som avsindige. Forsvarerne av disse utskeielsene viser gjerne til kong Saul og hans profetiske henrykkelse og det som skjedde med de kristne på pinsedag. Profetskoler av de som var på kong Sauls tid har vi ikke i dag og de kristne på pinsedag oppførte seg helt edruelige og normale. Det som de ufrelste rundt dem reagerte på var at de talte om Guds gjerninger på fremmede språk. Det var et språkunder som Gud lot manifestere på pinsedag. Poenget med det var at nå skulle evangeliet om Guds store frelsesgjerninger ved Sønnen Jesus Kristus forkynnes i hele verden. 4

5 5/08 Andakt Det profetiske ord står fast Av Olav Hermod Kydland Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter 2 Pet 1,19. Det profetiske ord, Guds ord, blir her sammenlignet med en lampe som lyser på et mørkt sted. Vi kjenner også til denne sammenligningen fra Salme 119,5 hvor salmisten bryter ut og sier: Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. Apostelen Peter oppfordrer de troende til å akte på det profetiske ord, for det står fast til evig tid. Det er ikke vanlig menneskeord, men er fremkommet ved Guds Hellige Ånds inspirasjon. Guds Ånd åpenbarte for sine vitner hva de skulle skrive om og gav dem også de rette ord og uttrykk. Derfor er det profetiske ord, Guds ord i et menneskelig språk. Det samme gjelder også for det apostoliske ord i Det nye testamente. Derfor kan vi si at Guds ord, Bibelen, er Guds inspirerte og autoritative ord til evig tid. Apostlene var øyenvitner til Jesu Kristi storhet. På det hellige fjell hørte også tre av dem røsten fra den aller høyeste herlighet som uttalte: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i 2 Pet 1,17. Det profetiske ord om Jesu komme til jord hadde dermed gått i oppfyllelse, og Gud Fader stadfestet at Jesus er Guds elskede Sønn som Herrens vitner i den gammeltestamentlige tid Pinsedag var startskuddet for verdensmisjonen og samtidig grunnleggelsen av den kristne menigheten (Apg 2,1-21). Men hva er det som trekker så mange til slike møter? Det kan gis mange svar på det. Det viktigste er nok at alle mennesker dypest sett er svært religiøse og lengter etter sterke åndelige opplevelser. Opplever man noe som man mener kommer fra Gud, så er det et tegn på at Gud rører ved meg. Denne trangen til å se i stedet for å tro det usynlige er uttrykk for opplevelsestrelldom. Bibelens ord om frelsen i Jesus Kristus er ikke nok. Sterke åndelige opplevelser trengs i tillegg. Kan jeg le så jeg rister, gjø som en hund, synge og danse i Ånden, ja da har jeg virkelig med Gud å gjøre. En som virkelig har kommet til tro på Jesus, har gjort sterke erfaringer med Gud gjennom hans Ord. De to viktigste av disse erfaringene er en dyp syndenød og en sterk glede over frelsen i Jesus Kristus. Syndenøden erfares som en pinefull tilstand der mennesket opplever seg som fortapt i møte med den hellige Gud. Samvittigheten er tynget over å ha syndet. For det andre oppleves det som en stor og herlig befrielse når det ser at min synd er tilgitt for Jesu skyld. Anklagen i samvittigheten innfor Guds åsyn er borte. Jeg er tilgitt. Jeg er fri. Jeg er frelst. Disse to erfaringene i møte med Gud og hans hellige ord, hører vi dessverre sjelden om i dag. Syndenød og frelsesfryd virker å være utkjent for mange som oppsøker ulike menigheter og vekkelser. Sannheten er at mange vekkelser er falske og inspirert av onde åndsmakter. Mennesket selv og dets egen opplevelsestrang kommer i fokus. I en sann vekkelse derimot opplever mennesket nød over sin synd og glede i frelsen når syndene blir tilgitt ved troen på Jesus Kristus. I en sann vekkelse blir mennesket så lite og takknemlig, og Jesus Kristus blir stor og herliggjort. I dag trenges det en vekkelse mellom dem som bekjenner den kristne tro som aldri før! Til de kristne i Efesus lød ordet: Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg (Ef. 5,14). 5

6 Andakt 5/08 ved Guds Ånd hadde kunngjort skulle komme til jord. Jesus er det sanne lys som var i verden, men som ikke mange tok imot (se Joh 1,9-12). Men han tok all verdens synd og skyld på seg og døde en stedfortredende død for alle mennesker. Han stod opp fra de døde og for opp til himmelen hvor han sitter ved Guds høyre hånd og går i forbønn for sine (se Rom 8,34). Det profetiske ord er som en lampe eller lykt som lyser på et mørkt sted. Verden ligger i mørket hvor synd og urettferdighet florerer, og hvor denne verdens gud hersker og har forblindet de vantros sinn. Derfor ser de ikke lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde (2 Kor 4,4). De lever etter sine lyster i samsvar med sitt gamle menneske under tidsåndens målløse og forførende makt ved Satans bedrag og list. Bare Guds ord kan stoppe den enkelte som er på vei til dom og fortapelse. Ennå lyder Herrens kall til frelse og evig liv, men nådetiden er kort. Men for dem som har tatt sin tilflukt til Jesus Kristus, lyser evangeliet opp og viser vei mot målet, mot den dagen som snart skal komme. Det er den dagen da Jesus skal komme igjen for å hente sin frikjøpte brud. Morgenstjernen varsler at morgenen kommer. Nå skal den ikke gå opp i øst, men i de troendes hjerter. I Åp 22,16 er den klare morgenstjerne et bilde på Jesus Kristus. Morgenstjernen er da her et symbol på Kristus i hans triumferende komme, tenkt som en soloppgang i de troendes hjerter (David Hedegård). Når morgenstjernen går opp, da kommer Jesus igjen for å hente sine utvalgte. Det er som en soloppgang fra det høye, og natten er forbi for alltid. Da kommer Guds barn til å glede seg til evig tid. Da må mørke vike, og en evig sommer blir enhver til del som har elsket hans åpenbaring. Sangeren sier det slik: Tenk når engang den tåke er forsvunnet Som her seg senker over livet ned, Når dagen evig klar er der opprunnet, Og lys omstråler meg med himmelsk fred! Tenk når en gang med utildekket øye Jeg ham skal se som her jeg trodde på! Tenk når jeg der mitt kne for ham skal bøye Når jeg med takk skal for hans ansikt stå! (Wilhelm Andreas Wexels Nr 894, v. 1 og 4 i Sangboken). Bibelsamling på Solgry 31. okt. 2. nov Motto: Se han kommer. Talere: Norvald Yri og Dagfinn Natland. Sang: Torvald Kjetilstad. Bibelsk Tro. Påmelding: Tlf eller E-post: gordonlandro@hotmail.com Tasta bedehus Fest Lørdag 25. okt. kl Tale av Gunnar Soppeland. Sang av Frode Hegle. Servering. Velkommen! Bibelsk Tro. 6

7 5/08 Dikt Jeg er frelst av Jesu nåde Jeg er frelst av Jesu nåde. Mine synder sonet er. Men det er en stadig gåte, Jesus, at du har meg kjær. Dog jeg klynger meg til dette, ja, jeg juble vil det ut: At for Jesu skyld med rette er jeg kledt i rettferdsskrud! Og om djevelen vil prøve i mitt hjerte tvil å så, aldri skal min skatt han røve, hvilken vei han enn vil gå. Når jeg er i Jesu hender, ei han rive kan meg ut. Jesus meg jo ser og kjenner, og han skjerme vil sin brud. Om min vei går gjennom trengsel, Jesus holder fast min hånd. Det har gitt meg himmellengsel, og har knyttet sterke bånd, som til Jesus meg har bundet, ja, om stor min smerte var: Jeg hos ham min hjelp har funnet, sett hans trofasthet jeg har. Når jeg på min vandring faller, Jesus er en trofast venn. Med sin frelserrøst han kaller og meg reiser opp igjen. Alltid er han ved min side, han vil ikke miste meg. For min synd han måtte lide. Dyrebar for ham er jeg. Når mitt livsløp er til ende, Jesus tar meg hjem til seg. Da skal jeg ham se og kjenne, som har fullbrakt alt for meg. Jeg skal møte mine kjære, som var med på veien her. Evig skal vi sammen være. Tenk, når jeg i Himlen er! Ane Katharine Fredensborg 1988 Jeg har blitt oppfordret til å fortelle litt om bakgrunnen for denne sangen som jeg har skrevet. Den 25.november 1961 giftet jeg meg. Var bondekone på den tiden da denne sangen ble skrevet. Vi overtok min manns barndomshjem, en gård på ca 370 mål. Jeg er mor til 6 barn, og den yngste ble født da vi var inne i en økonomisk svært vanskelig tid. Avlingen fra åkrene var dårlig for oss, som hos mange andre, og vi mistet også mange dyr. Det endte med at vi økonomisk ikke maktet det. Vi fikk heldigvis til en ordning hvor en nabo kjøpte jorden, og vi fikk lov å kjøpe bygningen meget fordelaktig for oss. Men i denne svært vanskelig tiden, fikk vi like vel den aller rikeste tiden, åndelig sett. Gud hjalp oss, dag for dag. En tid følte vi at alle dører utad var lukket, men på samme tid en 7

8 Kristen etikk 5/08 Ekteskapet i Guds ords lys Av Øivind Andersen Hva sier Guds Ord? I Matt 5,27-32 sier Jesus: De har hørt det er sagt: Du skal ikke drive hor! Men jeg sier eder: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte. Om ditt høyre øye frister deg, da riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete. Og dersom din høyre hånd frister deg da hugg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvete. Det er sagt: Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev. Men jeg sier eder at hver den som skiller seg fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor. Siterer så fra Matt 19. Fariseerne spurte Jesus om det gikk an å skille seg for en hver saks skyld. Jesus svarer: Har de ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyet, det skal et menneske ikke atskille. De sa til ham: Hvorfor bød da Moses å gi hustruen skilsmissebrev og skille seg fra henne? Jesus svarte dem: For eders hårde hjerters skyld gav Moses dere lov til vidåpen adgang oppover forunderlig. Vi hadde en trofast venneflokk som bad for oss. På denne tiden gav Gud meg tanker og ord som jeg skrev ned, og dette hjalp meg igjennom i denne vanskelige tiden. Min mann hadde fått jobb som bussjåfør. Dette var til stor hjelp for han. Her kunne han også la tankene stige opp i bønn til Gud. Jeg måtte ha ansvar for dyrene der hjemme, men nettopp i stallen hos dyrene gav Gud meg en meget god tid. Stallen ble faktisk min helligdom. Jeg gjorde arbeidet uten egentlig å tenke så mye på det, men der gikk jeg og snakket høyt med Gud. Ofte gråt jeg også, men jeg utøste mitt hjete for ham, og han har aldri aldri skuffet. Han forandret vår vei slik vi aldri kunne ha tenkt oss. Sangen Jeg er frelst av Jesu nåde ble skrevet en formiddag. Kvelden før hadde vi vært på et møte. Guds ord oppgløder, styrker og trøster i prøvelser som intet annet. Jeg stod faktisk og vasket opp. Og mens solen skinte inn til meg, fikk jeg en jubel og en glede i mitt indre. Jeg satte meg ned med min skriveblokk og da kom det ene verset etter det andre til meg. Han, Herren gav meg alt sammen, ja, jeg måtte bare takke for hans omsorg for meg. En liten opplevelse vil jeg gjerne nevne. Det viser meg at Gud har omsorg for barnet sitt. En dag da vi skulle ha ungdomsmøte i vårt hjem om kvelden, følte jeg meg litt nede i kjelleren. Da kom ei av nabojentene med en av sangene mine, som hennes bror hadde laget melodi til. Den begynner slik: Hvem skal jeg vel frygte, når Herren er med? Han værner mig legem og sjæl, alene han sender de ting, som han ved kan tjene mit evige vel. Omkvæd: Når Himmelens porte skal åbnes engang, Da glemmes al smerte og nød, Om Jesus istemmes en jublende sang, Som livet os gav i sin død. Da ble det glede og takk i hjertet igjen. Tenk at Gud formår å tenke på hvert lite menneskes behov til alle tider. Ane Katharine Fredensborg. 8

9 5/08 Kristen etikk å skilles fra deres hustruer. Men fra begynnelsen av har det ikke være således. Men jeg sier eder at hver den som skiller seg fra sin hustru uten for hors skyld, og gifter seg med en annen, han driver hor, og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor. Vi skal ta utgangspunkt i den form det sjette bud har i Guds ord. Det lyder slik i den oversettelsen vi har: Du skal ikke drive hor. Rett oversatt fra den hebraiske grunntekst i GT står det slik: Ikke bryt ekteskapet! Det er en bokstavelig oversettelse. Noen mener at det reduserer det sjette bud. Men det stemmer ikke. Det er bokstavelig det Gud sier: Ikke bryt ekteskapet. Men da blir jo det sjette bud bare aktuelt for dem som lever i ekteskap? Da kan jo ikke det sjette bud være aktuelt før en er gift? Og følgelig behøver en vel heller ikke ta hensyn til det sjette bud før en er gift? Dette er det dessverre mange som forkynner i dag, og dette syn blir lagt til grunn for mye av undervisningen i skolene i dag helt ned i grunnskolen. Dette er å fornekte Guds ord. Hva betyr ekteskap? Derfor må vi spørre: Hva betyr ekteskap? Hva betyr det i Bibelen? Jesus sier: Har dere ikke lest? Dette gjelder ikke bare fariseerne, de som Jesus talte til. Det gjelder oss. Det gjelder de unge. Har vi lest Guds ord? Vil vi rette oss etter Guds ord? Jeg tror faktisk at de fleste nettopp vil det. Har dere ikke lest, sier Jesus, at han som skapte dem fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne? Her ligger en veldig lærdom. I 1 Mos 1,26-27 står det at da Gud skulle skape mennesket var det en rådslutning i Gud på forhånd. La oss gjøre mennesker i vårt bilde. Gud rådslår med seg selv om å skape et menneske. Videre står det: Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Her er entall og flertall brukt i en og samme betydning. Da Gud skapte mennesket (entall), i sitt bilde, så skapte han dem til mann og kvinne, entall og flertall, det er mennesket. Mennesket er mann og kvinne. Dette er en forunderlig Guds ordning. Det er under menneskets liv på jorden ekteskapet gjelder. I det fullkomne Guds rike er det ikke noe kjønn lenger. Der sier Jesus: Det verken tas til ekte eller gis til ekte, for der er de som englene, og der er ikke mann og kvinne, der er ikke noe kjønn. Men under menneskets jordeliv var mennesket skapt som mann og kvinne, og Jesus sier: De er ikke lenger to, men de er ett kjød. Dette leser vi om i 1 Mos 2,24. Dette er altså Guds ord, dette er Guds tale, og dette sier hva ekteskapet egentlig er: Et samfunn, et samliv mellom en mann og en kvinne. Syndens følger Hvis ikke synden hadde kommet inn i verden, så ville dette vært høyhellig og rent. Synden ødela menneskets gudsbilledlighet. Ekteskapet ble også ødelagt. Like fullt er dette Guds ordning som gjelder fremdeles, slik Jesus sier. Men det hadde ikke blitt flere kvinner enn menn eller omvendt hvis ikke synden hadde kommet inn i verden. Det er så mange ting som er blitt ødelagt og forskjøvet på grunn av menneskenes synd. Men det som blir aktuelt for oss i denne sammenheng er følgende: Hvordan skjer egentlig synd mot det sjette bud? Hva vil det si å bryte ekteskapet? For det er det Jesus legger oss på hjerte her, og samtidig løfter fram alvoret og følgene. Han sier at den som bryter ekteskapet, han blir kastet i helvete. Det er ikke jeg som sier det. Om det høyre øye frister deg, da riv det ut og kast det fra deg, for det er bedre for deg at ett av dine lemmer går tapt en at hele ditt legeme blir kastet i helvete. Det er Jesus som sier det. Hvis et menneske synder mot det sjette bud, og ikke omvender seg fra det, blir han ikke frelst, da går han fortapt. Du må være klar over at det er Jesus, han som elsker oss, han som selv har kjøpt oss fri fra våre synder med sitt blod, som sier dette til oss for å advare oss. Vi kan ikke ta lett på spørsmålet om ekteskapet og det sjette bud. Jesus tar det ikke lettvint. Og hvilket lys det kaster over vår tid! Disse spørsmål viser 9

10 Kristen etikk 5/08 hvordan vår tid er fordervet og ødelagt og hvor langt vi er kommet bort fra sannheten. Konkrete synder Hvordan skjer da synd mot det sjette bud? Prinsipielt skjer det på en av to måter. Enten ved å oppløse et ekteskap som består, eller ved å overtre skillelinjen mellom mann og kvinne utenom ekteskapet. Vi skal se litt på hver av disse. 1) Å oppløse et ekteskap som består, skilsmisse, det er synd, og all skilsmisse er synd, unntagen i det ene tilfelle hvor Jesus sier uten for hors skyld. Det kan jo hende at et ekteskap er ødelagt allerede, at en part har syndet. Da påbyr han ikke skilsmisse, og det beste ville jo være at den part som har syndet, omvender seg, så ekteskapet kan bli godt igjen. Men kan ikke det skje, så er det jo allerede brutt, og er det eneste unntak som er grunnlag for skilsmisse. Ellers er etter Guds ord all skilsmisse synd. Naturligvis kommer her et kor av protester, og der kommer alle slags motforestillinger. Men dette er Jesu ord, så får andre si hva de vil. Jeg har hele mitt liv villet følge Jesus, og det har jeg tenkt å gjøre så lenge jeg lever. Det jeg sier det er Herrens ord. Du kommer i konflikt med mange mennesker i dag når du innretter ditt liv etter Herrens ord. Jesus har sagt at det skal komme en tid da de enda tror at de gjør Gud en velgjerning når de slår oss i hjel. I den grad kan vi komme i motsetning til mennesker, men det får så være. 2) I og med at ekteskapet er, som jeg nevnte, samfunn og samliv mellom en mann og en kvinne har Gud satt en hellig skillelinje mellom mann og kvinne utenom ekteskap. Og det er klart at den skillelinjen gjelder alle mennesker, også de som ennå ikke er kommet i ekteskap. Å krenke denne skillelinjen som går mellom mann og kvinne utenom ekteskap det er å drive hor. Det kan skje på mange måter. Jesus sier det kan skje ved et blikk hvis høyre øye frister.. Vi hører om en mann som ser på en kvinne for å begjære henne. Det ordet som er brukt om en kvinne det betyr en kvinne som tilhører en annen mann. Om en ser på en kvinne som en ikke har rett til, som ikke tilhører en selv, for å begjære henne, sier Jesus, da har en allerede falt i synd i sitt hjerte. Og det står i Matt 15,19: Fra hjertet kommer vonde tanker, mord, hor, tyveri, bespottelse, falsk vitnesbyrd, osv. Synden begynner i hjertet. Selv om en synd ikke blir utført i handling, så er det en synd i hjertet allerede, og det er vår målestokk her. Det er dette Jesus sier, og så advarer han oss. Alt som vi på forhånd vet vil friste oss, skal vi unngå så langt det står til oss, enda om vi kanskje kommer til å leve et noe amputert liv, etter hva mennesker mener. Vi kan jo ikke bokstavelig rive øye ut av hodet eller hogge handa av i den forstand, men du skjønner hva Jesus mener. Selv om vårt liv ble amputert, og mange synes at vi må forsake og gi avkall på mange ting som skulle høre menneskelivet til, så er det bedre enn å falle i synd og risikere at hele ens legeme blir kastet i helvete. Og jeg gjentar, det er ikke jeg som sier det, det er Jesus. En hellig skillelinje Denne skillelinje mellom mann og kvinne, den kan overtres ved ord, simple vitser, lettsindige viser som det er så forferdelig meget av. Det er underlig at det ikke skal gå an å ha et underholdningsprogram i radio eller i fjernsyn uten at det skal dreie seg om hor i en eller annen form. Og hva som er så morsomt ved det, er uforståelig. Bibelen kaller slik tale for råttent snakk, og sier til oss som er kristne: La ingen råtten snakk gå ut av din munn. Videre krenkes denne skillelinjen mellom mann og kvinne utenom ekteskapet, ved at man simpelt hen lever sammen uten å være gift. Det er i sannhet å drive hor. Og om forlovede begynner å leve sammen før de er viet, er det å drive hor. Papirløse ekteskap er også hor. Det sier Guds ord. Man kan ikke si at vielsen er uten betydning. Etter Guds ord er det den det kommer an på om en har rett til å leve sammen eller ikke. En var veldig nøye med det etter Moseloven, og den gjelder fremdeles for oss som er kristne. 10

11 5/08 Kristen etikk Hva med vår tid? Og så kan vi spørre: Hvordan ser det ut i blant oss i dag? Jeg vil helst slippe å svare på det, og jeg tror egentlig ikke det er nødvendig. For etter det jeg allerede har sagt, i det jeg har henvist til Guds Ord, blir følgende klart for oss: Vi har syndet. Det må vi bøye oss for. Enda mellom kristne mennesker leves det i synd. Og den som er sjelesørger, han får se mange ting som gjør ondt inn i hjertets aller innerste. Det er ikke noen sjeldenhet at unge mennesker som reiser omkring og synger i sanggrupper, vitner om Jesus, holder bibeltimer og sier de er ute for å evangelisere, samtidig lever i hor. Så er det mange som sier: Man kan ikke ta det så nøye. Det sa de falske profetene også, og du kan lese for eksempel hos profeten Amos hva Herren sier om dem som ikke tok det nøye med det sjette bud. En annen sak har jeg merket meg. Med de falske profetene fulgte musikklag som hadde larmende sanger som det heter der, og det står hos profeten Amos at Herren sier: Jeg hater eders larmende sanger. Jeg undres på om dette har noe å si oss i dag, eller hva tror du? Jeg bare spør, uten å si mer om dette nå. Men her er mye å tenke på. En velsignet gave og oppgave Jeg vil gå tilbake til det som Gud har gitt oss i ekteskapet. Det er et velsignet samfunn Gud har opprettet. Et samfunn som er velsignet av Herren, mellom en mann og en kvinne, og som hører med til et sant og sunt menneskeliv. Det er ikke bare at det har betydning for vårt Gudsforhold at vi lever rett etter Guds ord, men det har også stor betydning for hva vi er som mennesker i samfunnet. Og du vet at dette med ekteskap og hjem det er selve fundamentet i samfunnet, og det er ikke å undres på at Djevelen er ute for å ødelegge det. Men jeg vil understreke at ekteskapet er en velsignet institusjon, hvis en i det lærer å innrette seg etter Guds ord. Vi har forskjellige formaninger i Bibelen om dette. Jeg henviser ikke minst til Ef 5. Der sier Herren noe til ektemennene: I menn, elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den. Han sier til hustruene: I hustruer, underordne eder under deres egne menn som under Herren. Det er ikke sideordning, men hustruen er underordnet mannen i ekteskapet. Det betyr at mannen er den ansvarlige instans overfor Gud. Det som er galt i et ekteskap og et hjem, det har mannen avsvaret for, og det skal han gjøre regnskap for. Til ektemannen Luther bruker sterke ord om dette og han sier at mannen i sitt hjem er konge, prest, biskop og lærer. Nå er det mange menn som misbruker dette, også kristne menn. La meg få lov å si et ord til deg som er ektemann: Du har ikke lov å si til din hustru: Du skal underordne deg under meg. Er du klar over at du ikke har lov å si dette? Det er Herren som sier: I hustruer. Du har ikke lov å si det, og du har ikke lov å anvende dette ordet på den måten at alt skal gå etter din bestemmelse i ekteskapet. Da er du en hustyrann, og da gjør du synd. Det er ikke det som var Herrens mening. Vi må se disse ting i Guds ords lys, og ikke etter menneskers tankegang. Når det gjelder underordning, er det Herren som sier noe til oss ektemenn, og det er Herren som sier noe til våre hustruer. Og det som Herren sier til dem, det kan ikke jeg ta i min munn. Du skjønner forskjellen. Og merk dette: I menn, elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den. Det er ordet til deg og meg. Hvordan elsket Kristus menigheten? Han tok på seg ansvaret for våre synder, han gjorde nettopp det som står her: Han gav seg selv for dem. Gjør du det for din hustru? Og jeg må spørre meg selv for Guds ansikt: Gjør jeg dette i mitt ekteskap? Hvordan tror du det ville bli i ekteskapet om vi praktiserte dette. Jeg kunne ha lyst å gi deg noen råd, du som er ektemann. Se på din hustru som Guds gave til deg. Det kan variere med våre følelser, de skifter og det er ikke noe unormalt i det. Men det er en ting som står fast. Min hustru er noe som ingen annen kvinne i denne verden er for meg. Hun er Guds gave til meg. Og en gave har 11

12 Kristen etikk 5/08 ikke bare betydning etter hva den er i seg selv, den har også betydning etter hvem er det som har gitt den. Vi hadde et alminnelig eggeglass av tre hjemme. Det var håndmalt og pent, men det som hadde den store betydning var at det opprinnelig var en gave fra dronning Maud. Hver gang jeg så det eggeglasset måtte jeg tenke på hun som hadde gitt det. Derfor ble det noe eget ved det. Din ektefelle har noe som ingen andre har for deg. Gud har gitt deg henne. Videre vil jeg spørre deg: Takker du din hustru noen gang? Ser du hva hun gjør for deg? Legger du merke til de nystrøkne gardinene? Tar du alt som en selvfølge? Har du kravmentalitet, eller har du takkementalitet? Begynn å takke! Og så endelig vil jeg få si deg: Se mer på dine plikter enn dine rettigheter i ekteskapet. Tenk om alle ektefolk gjorde det. Hvis du som hører nå, prøver å gjøre etter det du hører, vil du bli lykkelig Du får det godt. Men hvis du vil ha det ondt, så skal du bare trumfe ditt igjennom.. Jeg sier til dere ektemenn som alltid skal ha det som dere selv vil: Du gjør ondt, du blir ond, du skaper ondt, og du kjenner det best selv. Var det det du ville? Enn om vi begynte å se ekteskapet i Guds ords lys og innrette oss etter det! Ja, da ville mange ting bli annerledes, og jeg har sett at dette skjer. Det er som det står i en gammel salme: Når Jesus kommer inn i huset, det blir et ganske annet liv, et sant og elskelig Guds rike for små og store, mann og viv. Det blir et ganske annet liv! Skal alle leve i ekteskap? Guds ord nevner tre tilfelle hvor det ikke er aktuelt med ekteskap. Også her kan det henvises til Matt For det første de som ikke har forutsetning for det fra naturens side. Det er meget sjelden dette forkommer under våre forhold og våre breddegrader. Men hvis et menneske ikke har forutsetninger for å leve et samliv, så skal man naturligvis heller ikke gifte seg. - Det annet er om de er blitt slik ved menneskelig inngrep eller ved sykdom. Dette er også meget sjelden under våre forhold, men det kan saktens bli aktuelt for misjonærer å treffe på slike. - For det tredje er det de som frivillig gir avkall på å leve i ekteskap fordi de har en tjeneste for Herren. Det behøver ikke å være misjonærtjeneste, og det er slettes ikke sagt at alle misjonærer heller skal være ugift. Det ville være ganske feil å tro det. Det kan være hvilke som helst tjeneste. Det er mange slags tjenester i Guds rike og i samfunnet. Den som gir avkall på å leve i ekteskap for Herrens skyld, får også nådegave fra Herren til å leve ugift. Derfor går det godt. Men hvis en ikke har en slik tjeneste, og ikke får en slik nådegave og er et sunt alminnelig normalt menneske, så skal en ta sikte på at det er Guds vilje at en skal inngå ekteskap. Jesus kan gjøre det umulige mulig Og så til slutt. Jesus gjorde sitt første under i et bryllup. Altså i et nystiftet hjem. Der gjorde han vann til vin. Det er en anskuelsesundervisning. Det er en undervisning om at Jesus vil inn i våre hjem å gjøre det umulige mulig. Det er mange ekteskap som har begynt dårlig, begynt galt, og det er kommet inn mye ondt i mange kristne hjem også. Om det er slik hos deg, om det har begynt galt, og om det kan være broket og ugreit hos deg nå, behøver det ikke å fortsette slik. Jesus har vist at han har kommet inn hos deg i ditt hjem for å gjøre det som faktisk er umulig menneskelig sett. Vil du slippe ham til? Jeg får si i Jesu navn: Vær ikke redd for å erkjenne det som er galt. En ting som vi fremfor alt ikke skal være redde for vi som er kristne, det er å erkjenne vår synd som synd. Det blir hørt i himmelen det, og vi får hjelp. Han, vår egen Frelser, som kom for å sone, og har sonet vår synd, og har gitt oss det evige liv i seg selv, han vil inn i vårt daglige liv. La han få slippe til! (Fra møteopptak) 12

13 5/08 Trossannhet Seier ved Lammets blod! Av Ludvig Hofacker I Det Gamle Testamentes tider gas det også anledninger som lam ble ofret ved. Hint påskelam, hvis blod var strøket på israelittenes dørstolper i Egypt, forhindret jo morderengelens innbrudd, da han slo i hjel egypternes førstefødte. Men alle hine offer og også påskelammets blod hadde bare sin betydning og sitt verd i det nytestamentiske lams offer, i Jesu Kristi offer. Han er det sanne offerlam, utvalgt til det av Gud, før verdens grunnvoll var lagt, og åpenbart i tidens fylde for å finne en evig forløsning. Offer og gaver ville Faderen ikke ha, men et legeme gjorde Han i stand for Ham, til å bli et offer for verdens liv. Så gikk da Jesus Kristus hen, ren og uten synd, og lot seg villig myrde for sine brødres synder, og opplot ikke sin munn, likesom et lam som føres hen for å slaktes, og som et får, som er stumt for den som klipper det. Han var et bilde på saktmodighet og ydmykhet, et mønster på tålmodighet og overbærenhet. De slo Ham, Han tålte det. De spottet Ham Han hørte det og skjelte ikke igjen. De løy på Ham Han lot det skje. For Han visste at all denne lidelse var nødvendig til Hans brødres frelse. De naglet Ham til korset Han ba for dem: Far forlat dem, for de vet ikke hva de gjør! De gjorde Ham alt mulig ondt Han elsket dem og forløste dem med det blod som ble utøst ved deres mishandling, dem, Hans egne bødler for det fløt også for dem, uten at de visste det. Se det Guds lam, som bærer verdens synd. Med denne sin oppofrelse, med sin tålmodighet, med sin villige hengivenhet i Guds vilje, med sin kjærlighet inntil døden, med sin dødskamp og blodige sved har Han forsonet verden, den verden som har falt fra Gud, den verden som Guds vrede hvilte på for Han mellommannen mellom Gud og mennesker, bar våre synder og har tatt hele Guds vrede over synden på seg. Å en skrekkelig byrde! alle synderes synder! Men Gud være lovet! Lammet har vunnet Han har holdt ut Han har båret den offeret er fullbrakt det behøves ikke mer noe offer frafallet er innelukket, synden beseglet, misgjerningen dekket og en ny rettferdighet tilveiebrakt (Dan 9,24). Han har funnet en evig forløsning. Jesus Kristus har båret og tatt bort synden, slik at den i evighet ikke skal kommes i hu mer for Faderens ansikt. Å det er et skjønt og betegnende uttrykk Johannes bruker om det: som bærer verdens synd, det vil si, den som tar den bort ved å bære den. Den er altså ikke mer til stede den er altså senket ned i glemselens hav den tør altså ikke trede atskillende mellom meg og min Gud den er begravd, dekket, tilhyllet, forsonet i lammets sår. Å avgrunn, som har slukt alle synder og drept dem ved Jesu død. O Lammets blod O Lammets blod, det dyrebare blod, som gav meg liv da jeg ved korset stod, det er min trøst i all min sorg og nød, min trygge ankergrunn i liv og død. ( Sangboken, nr 279 v. 1) 13

14 Fra troens slagmark 5/08 Mellom kors og herlighet hva er sunn åndelighet? Av Hans Erik Nissen Herlighetsforkynnelsen er som et virus som ikke kjenner landegrenser. Som en influensaepidemi har denne smitten bredt seg i den evangeliske kristenhet. Noen kirker, organisasjoner og bevegelser er hardere angrepet enn andre, men symptomene finnes over alt. Sykdommen setter sine spor i form av en åndelighet som umiddelbart virker tiltrekkende, og først etter en tid avslører at den bygger på sand og ikke på den grunnvoll som er lagt. Herlighetsforkynnelsen oppleves ikke umiddelbart som vranglære fordi den sier så mye rett. Den lever av Guds gode gaver; glede, fellesskap, lovsang, tjeneste, nådegaver og evangelisering. Den har syn for sider av det bibelske budskap som har vært fortrengt. Herlighetsteologien retter også relevante spørsmål til stivnet lutherdom og rosenianisme der dogmatikken mer eller mindre er blitt et intellektuelt regnestykke, og den åndelige puls blir stadig svakere. Det tragiske er imidlertid at det liv herlighetsteologien spør etter, er ikke livet i spenningsfeltet mellom lov og evangelium, men langt på vei en oppblomstring av den religiøsitet som alle mennesker eier som en medfødt gave i kraft av skapelsen. En avgrunnsdyp forskjell Luthers livshistorie sier oss hva forskjellen er på religiøsitet og kristendom. Så lenge Luther var den fromme, alvorlige og ydmyke munk som nidkjært tjente Gud, var han æret og aktet av den katolske kirke, men da han ble født av Guds levende og vedvarende ord, evangeliet, så den katolske kirke i ham en fiende av den kristendom den hadde tro for. Derfor søkte den med alle midler å lukke munnen på ham. Det som skjedde var at Luther ble frelst fra herlighetsteologien til korsteologien. Han gikk fra et åndelig liv hvor det dypest sett var hans egen religiøsitet og åndelighet som var i sentrum, til et åndelig liv hvor korset og dets virkelighet gjennomtrengte alt. Det kom noe helt nytt inn i hans hjerte, og det ble avgjørende for alt som han talte og skrev. Hans erkjennelse av forsoningen ble både sentrum og en sentrifugalkraft i så vel erkjennelse som livsførsel. Han ble den Paulus som ikke ville vite noe annet enn Jesus Kristus og ham korsfestet. Jesu eksempel Jesus er kvass i sin skildring av fariseeren og tolleren om sann åndelighet, kors og herlighet. De hører begge til menigheten og lever begge et åndelig liv i bønn. De vet begge at Herren er i sitt tempel, og der hvor han er, ønsker også de å være. Men bare den ene møter Gud. Det blir et knusende møte. Det gjør det alltid når en synder skal fram for den Helliges åsyn. Men bare på den måten kan det også bli et frelsende møte. Gud gir de to mennene det de hver for seg ber om. Den ene fikk nåde, den andre fikk ingenting. Han hadde ikke behov for noe, og derfor bad han ikke om noe. Han var en av de rike Laodikeakristne med takk og lovprisning som grunntone i livet med Gud. Sannheten om ham var at han var ynkelig, blind og naken, men han visste det ikke. Han kom ikke for å få noe, men for ennå engang å bekrefte for seg selv hvor godt det var å være kristen! Det gir mening, glede og harmoni og frelser fra lav selvfølelse. Hos tolleren finner vi den frelsende kraft. Hans kristendom dreier seg om noe helt annet enn fariseerens. Han er en nådekristen som nåden ikke er en teori for, men fører til et hellig liv hvor det ikke bare dreier seg om ytre hellighet. 14

15 5/08 Fra troens slagmark I et sant kristenliv åpnes øynene for hvor elendig jeg er, og troen oppøves gjennom hele livet ved å be frelsesbønnen: Gud vær meg synder nådig. I templet får fariseeren ikke noe møte med Gud. Han møter bare seg selv. Tolleren derimot møter den Hellige. Et slikt møte gjør synden levende og føder bønn som kommer fra hjertedypet. Han opplever seg selv så langt nede at det bare dreier seg om en eneste ting: nåde. Men han gikk hjem som rettferdig. Slik er Gud! Så langt jeg kan se tegner denne lignelsen et avslørende bilde av dagens kristenhet. Ser vi tilbake noen tiår, har vi hatt kontakt med mange unge. Vi så dem på gudstjenester, møter, leirer og stevner. De kom noen år, men i dag setter flertallet av dem ikke lenger sin fot i de sammenhenger hvor Guds folk samles. Mange mener at grunnen til det er stivnede, ytre former, og arbeider derfor intenst med å forandre møteformene. Det hjelper en stund, man opplever tallmessig framgang, men etter noen år begynner hverdagen å vise seg igjen. I København var det først én kirke som var kirken. Så ble det en annen. Nå er det en tredje. Folk kommer og går. Det er ikke formene som er det avgjørende problemet, men derimot at de fleste aldri har blitt ført inn i en kristendom der det blir et spørsmål om liv og død, og alltid på nytt å få høre en forkynnelse som tar alt mitt eget fra meg og gir meg alt i Kristus. Herlighetsforkynnelsens kristendom taper sin kraft. Etter noen år gir den oss ikke lenger noe, og en følelse av å være utenfor sniker seg inn når en gang på gang synger de samme enkle sanger og kor med dertil melodier. I hver ny kristengenerasjon er det bare de unge som føres gjennom omvendelsens trange port, som bevares i Guds menighet. Det forstår ikke de fleste. To slags herlighet Både fariseeren og tolleren opplevde kristenlivets herlighet. Også fariseeren gjør det i kraft av Guds inngrep i sitt liv. Hans givertjeneste, faste, bønn og livsførsel er ikke noe vi så snart skal gjøre oss ferdige med. Her er han et forbilde, og den som ikke går i hans spor, går glipp av mye velsignelse. Likevel er det noe som er helt galt: I virkeligheten er det hans kristendom som står i veien mellom ham og Jesus. Uten at han vet om det, er det en ugjennomtrengelig mur. Han når aldri fram til Gud. Hans kristendom er en religiøsitet der han forholder seg til seg selv ikke til Gud. Derfor blir han aldri så fortapt slik han bare kan bli ansikt til ansikt med den Gud der ordene blir få. Derfor får han ikke bruk for ham som bor i det høye og hellige og hos dem som er knust og nedbøyet i ånden. Når den evangeliske kristenhet har mistet så mye av sin kraft, henger det sammen med herlighetsteologiens framgang. Bevisst eller ubevisst unngår en det som verden umiddelbart reagerer på som dårskap og forargelse. Det ser en som en hindring når det gjelder å vinne mennesker. Derfor nedtoner en det bibelske budskapet om loven, synden, omvendelsen, gjenfødelsen, åndens fattigdom, nødvendigheten av å innrette seg etter Guds ord og å holde Guds bud, det hellige livet og nei til verden. I takt med dette framhever en de sider av kristendommen som ikke-kristne umiddelbart kan forstå, og som ligger i forlengelse av det de mener at kristendommen må være hvis den skal si dem noe. Den skal hjelpe dem inn i et liv preget av harmoni, overskudd, frihet og glede. Den nye begynnelsen Veien til et sant og sunt åndelig liv er at korset gjenvinner sin kraft iblant oss. Skal det skje, må Kristus som korsfestet i langt høyere grad enn tilfelle er i dag, bli malt for våre øyne i forkynnelsen. Denne avtegning av den korsfestede må gå hånd i hånd med forkynnelsen av det budskap som skaper behov for Kristus som korsfestet. Det nytter ikke bare å tale om Guds kjærlighet til forherdede mennesker. Vi må tale som Jesus taler. Han kjenner sin Far som er ett med sitt ord i både lov og evangelium. Jesus åpner himmelens port for de fortapte, men hvem har talt sterkere enn han har talt om Guds vrede og dom, helvetes ild, mørket, der de gråter og skjærer tenner og den dør Forts. s. 17 u 15

16 Bladklipp 5/08 Vekkelse eller forførelse? Av Jan Bygstad Vi har de siste årene vært vitne til hvordan den ene ytterliggående karismatiske vekkelse etter den andre har spredd seg fra USA til våre kyster. Snart er det Toronto, snart Kansas prophets, snart apostelbevegelse, og nå altså Lakeland-bevegelsen. Med store bokstaver og fete overskrifter får vi høre hva Ånden gjør i våre dager. Kristenledere reiser over there for å hente inspirasjon og muligens bringe ilden også hit. Avisen DagenMagazinet har den senere tid brakt flere ganske ukritiske reportasjer fra Lakeland, og kritiske røster (som f.eks. A. H. Teigen) har blitt møtt med tradisjonelle påstander om at de står Ånden imot. For egen del har jeg aldri sluttet å undre meg over at disse åndsretningene som er så opptatt av nådegavene, i så påfallende grad mangler nådegaven til å prøve åndene, ja, også mangler seriøs vilje til å prøve alt på Guds ord. I stedet synes det som at en tar for gitt at bare det kan henvises til store tegn og under og at der samles mye folk, da er også Gud på ferde. I følge Guds ord er det som skjer i ytre forstand, ikke noe sannhetskriterium. Gud kan tillate at der skjer tegn og under ved falske profeter (5M 13,1-5) for på den måten å prøve sitt folk om de vil holde fast på hans ord. Det avgjørende kriterium er alltid hva som forkynnes. Derfor er de troende i Berøa (Apg 17,11) et forbilde for oss i så måte. Derfor formaner også Herrens apostel: Dere elskede, tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud (1Joh 4,1). Likeledes advarer Jesus mot falske profeter i Bergprekenen: Vokt dere for de falske profeter som kommer til dere i saueham, men innvortes er glupende ulver (Mat 7,15ff). Sauehammen betyr at de gir seg ut for å være kristne, gir seg ut for å forkynne Guds ord, men ved nærmere ettersyn viser seg å være noe annet enn de foregir. I Oldkirken ble det å kunne skjelne (discretio) å eie åndelig dømmekraft regnet som den viktigste av alle nådegaver for åndelige ledere. I dag synes dette å være glemt, og Guds folk forføres, Herrens små plages. Lakeland Når det gjelder Todd Bentley og Lakeland, kan det ikke være noen tvil om at vi her står overfor en falsk profet. I flere opptak fra hans møter kan en høre han berette at Gud sa til ham at han skulle sparke en eldre dame i ansiktet med sine biker boots. Han så gjorde, og når det stakkars offeret faller til jorden, har han den frekkhet å påstå at hun er slått over ende av Guds kraft. Likeledes forteller han om hvordan han under et annet møte får befaling fra Gud om å slå en koreansk pastor som er til stede over ende og sparke ham i ansiktet. Stakkaren mister flere tenner av behandlingen, og på opptakene hører vi hvordan forsamlingen skoggerler. Er det slik Herrens hellige opptrer? At Bentley kan sitere Bibelen i sine taler, betviles ikke. Men det gjør ham ikke til en rett forkynner av Guds ord, djevelen kan også det! Toronto Hos Bentley ser en også i rikt mon den type fenomener som er kjent fra den såkalte Toronto-vekkelsen. Åndens nærvær skal vise seg særlig kraftfullt ved at mennesker faller til jorden ved berøring fra predikanten for så å bli liggende hikstende av latter eller skrikende og hylende. Bentley forteller selv om hvordan han ved en anledning opplevde Guds nærvær særlig kraftig, noe som fikk til følge at hans kone som oppholdt seg i det samme rommet sprang rundt på alle fire og laget lyder som en apekatt. Lignende fenomener har en kunnet være vitne til også på våre breddegrader innen karismatiske og herlighetsteologiske menigheter. Ja, en har sågar kunnet se men- 16

17 5/08 Bladklipp nesker grepet av denne åndsmakt gjøre uhemmede seksuelle bevegelser. På flere opptak ser vi også Bentley opptre som om han er ravende full. Han skal visstnok ha drukket av Ånden. Hvor står det i Bibelen at slike ytringer er tegn på Åndens nærvær? I Bibelen er det viktigste kjennetegnet på Åndens nærvær at mennesker blir stille for Guds ord, at de gråter over sine synder, og at de gleder seg over evangeliet om syndenes forlatelse. Denne slags sensasjonelle ytringer har intet med Den hellige Ånd å gjøre, men er tegn på det som Bibelen kaller en annen ånd (2 Kor 11,4). Den hellige Ånd fører med seg en hellig verdighet, en ærbødig ærefrykt innfor den hellige Gud, som utelukker slike uverdige ytringer. Helbredelser Etter sigende skal det nå arbeides på å kunne dokumentere 17 oppvekkelser fra de døde i Lakeland. Jeg tror ikke et øyeblikk at slik dokumentasjon vil finnes. Det hele er neppe annet enn et ledd i den hype, det sensasjonsmakeriet som kjennetegner disse bevegelsene: Der er ingen mangel på store ord. En viktig side ved disse bevegelsene, er at man gjør helbredelser til show: En arrangerer helbredelsesmøter. Den slags har alltid pirret sensasjonshungeren, og derfor ser vi også at slike møter sjelden mangler publikum. I tillegg til de mange stakkars syke som loves hjelp og helbredelse, har en tilskuerne og TVkameraene. Noen syke får kanskje hjelp også, men langt flere går skuffet hjem. For mange blir en rad skuffelser i møte med denne slags kristendom årsak til at en vender Gud ryggen. I Bibelen har Herren gitt oss klare retningslinjer for hvordan en skal gå fram i forbønn for syke (Jak 5,13ff). Det skal skje i stillhet i hjemmets lukkede rom uten nysgjerrige øyne til stede. Herren har knyttet sine løfter til denne framgangsmåten. Og når den syke blir hjulpet, springer en ikke ut på gaten og roper det ut for all verden. For forkynnelsen skal til sitt innhold først og fremst være Ordet om korset. Grunnskaden Martin Luther taler ofte om svermeriets fare. Med svermeri mente han den type åndelighet som skiller Ånden fra Ordet. Svermerne kunne høre Guds røst og Åndens tale i sine egne hjerter. På dette grunnlag skryter de av store åpenbaringer eller profetier som gjør at folk følger dem etter i nesegrus beundring. Her i Bergen har vi for eksempel med ujevne mellomrom hatt besøk av profeter som forteller om den store vekkelsen som er på vei, og skal begynne her hos oss. Hvor ble det av? Bibelen lærer oss at Ånden alltid er bundet til det ytre talte eller skrevne Guds ord (Gal 3,1 5) Den ånd som kommer uavhengig av dette gjennom løse luften eller i mitt eget hjerte er ikke av Gud. Derfor er Bentleys (og alle andre som måtte påstå det samme) tale om Guds direkte tiltale til ham, i strid med Bibelen. Det som gjør dette farlig for Guds folk, er at når en blir så opptatt av røsten i eget hjerte, blir læren uviktig. Men blir læren uviktig, er frafallet kommet innenfor døren (Kronikk i DagenMagazinet 8. juli 2008) Fra s. 15 u som er lukket? Snudde menneskene seg bort i sinne? Ja. Fant synderne veien, sannheten og livet? Ja. Tenk på resultatet av denne forkynnelsen og tenk over i hvor stor grad den forkynnelsen som du har lyttet til år etter år svarer til den. Jeg er redd for at mange må si: også hos oss har herlighetsforkynnelsen langt på vei satt oss og våre behov i sentrum på bekostning av den forkynnelsen som skaper åndelig hunger og tørst og gjør korset til både vårt hvilested og vårt blivested. Men vi er ikke uten håp. Vi har en Gud som er begynnelsen, som skapte i begynnelsen, og som begynner igjen! 17

18 Vitnesbyrd og tjeneste 5/08 Arbeid blant fattige i Ukraina Av Ivar Lyster En liten beretning om Guds forunderlige ledelse til et hjelpearbeid blant fattige og hjelpeløse i Ukraina. Starten går så langt tilbake som til På denne tiden hadde skribenten av denne fortellingen hatt konfirmantundervisning på Fjelltun Bibelskole i ganske mange år, og hadde slik kontakt med svært mange ungdommer i Rogaland. En ide dukket opp at noen kanskje burde ta med disse ungdommene til et fattig u- land så de kunne se at fattige mennesker også har noen kvaliteter som vi her i det rike Norge er i ferd med å miste. Det første landet som det ble tenkt på var Romania, men det lyktes ikke å få noen kontakter der som vi kunne besøke. Fra en som hadde reist mye i Øst-Europa kom da anbefalingen om å reise til Ukraina som var minst like fattig som de andre landene bak det nå forsvunne jernteppet. Første turen Rent praktisk var det vanskeligere å kunne reise til Ukraina, for her måtte vi ha offentlig invitasjon og visum for å komme inn i landet. Alle vanskeligheter viste seg å være overkommelige, og i påsken 1998 dro en gruppe på i alt 44 personer østover. Turen gikk gjennom Danmark Tyskland Tsjekkia Slovakia til Ukraina. En lang tur full av merkelige hendelser som det var vanskelig å finne noen enkel forklaring på, og vi begynte å undres om det var noe Gud ville at vi skulle gjøre i dette fremmede landet som ingen av oss hadde vært i før. Endelig fremme på grensen til Ukraina var det flere problemer og vanskeligheter som vi ikke hadde regnet med. Timene gikk i den ene kontrollen etter den andre, men endelig midt på natten var vi klare for å dra inn i landet. Første møte med våre nye venner Her på grensen møtte vi også Vasya Fenchak (bildet til venstre) som vi siden har arbeidet sammen med. Han var 19 år og god i engelsk og skulle være vår tolk under oppholdet. Selv om vi aldri hadde sett Vasya før, så var det som å møte en gammel venn. Turen gikk til en landsby som hette Veliki Lutchky hvor vi ble innkvartert privat. Vi var alle spente på hva som ventet oss når vi kom midt på natten, men her ventet mer enn 100 mennesker med en kjempegod middag. Ikke bare det, men her stod kirkens ungdomskor oppstilt og sang for oss hele tiden mens vi spiste. Vi gråt alle, for vi forstod at en slik velkomst hadde vi ikke maktet å gi noen her i Norge. Det ble noen flotte dager i Ukraina, og da dagen kom at vi måtte dra vestover igjen var det ingen av ungdommene som ville heim. Mange gråt svært lenge og på spørsmål om hvorfor det var så kjekt å være i Ukraina svarte de at her er de mere lykkelig enn 18

19 5/08 Vitnesbyrd og tjeneste hva vi er i Norge. På den tid var det ikke noe fjernsyn i Ukraina, ikke noe varer i butikkene, ingen mobildekning. Ingen kiosker eller bensinstasjoner fulle av tilbud. Likevel fant de norske ungdommene ut at de unge var mer lykkelige enn hva de selv var. Kirker og Gudshus var alltid fulle av folk og barna satt stille og lyttet i både tre og fire timer. Vitnemøte på bussen Etter at vi hadde krysset grensen til Slovakia var det vitnemøte på bussen. Det varte til vi svinget inn til hotellet vårt i Krakow i Polen, en kjøretur på ca 40 mil. Alle lengtet vi bare tilbake, og mange turer til Ukraina har det blitt i årene som fulgte. Hjelpearbeidet blir en realitet Hjelpearbeidet har gått til forskjellige steder i dette store landet, til byen Lutsk og helt opp til Tsjernobyl, men som regel var hovedstasjonen i Veliki Lutchky. Nå ble det etter hvert et mere planmessig hjelpearbeid. Hjelpesendinger ble tatt med østover og penger ble samlet inn til forskjellige formål. Vasya Fenckak som alltid var sammen med oss, hadde på egen hånd begynt å arbeide blant gatebarna i byen Uzhgorod. Dette ble flere av ungdommene interessert i og vi begynte å kjøpe mat til dem på en restaurant. Det kom over 50 hver gang og vi var forbauset over at mange av dem var så små som helt ned til tre år. Senere har vi funnet ut at det ikke er uvanlig med barn som bor på gata i 5-6 års alderen. Vi begynte også å kjøre ut mat til dem der hvor de sov om natten. Det var som regel i dype kjellere og kloakker. Vi ble forbauset over enda en ting, og det var at gatebarna ba til Gud før de spiste. De ba alltid med egne ord da bordvers ikke er vanlig i Ukraina. Det ble en nød for oss at det måtte bli gjort mere for disse barna. Et stort og halvferdig hus ble kjøpt. I 2005 stod det ferdig og de første barna kunne flytte inn. I dag er det 19 barn som bor på senteret vårt House of Mercy (Barmhjertighetens hus) i Uzhgorod. 120 fattige familier får mat tilkjørt to ganger i måneden. To sigøynerlandsbyer med ca 1000 mennesker får regelmessig mat og andre ting de trenger. Vi hjelper mange gamle og uføre med medisiner og annet de må ha. Vi tar oss også av ca 100 barn utenom dem vi har på senteret vårt. To sykehus får hjelp med materiell og utstyr. Tre ganger for året går en stor trailer østover med klær, sko og andre nyttige ting. Og mye, mye mere. KPK (Kristne pensjonerte konfirmanter) I dag er det Stiftelsen KPK-Ukraina som står for alt dette. Det begynte med en tur for ungdommer som skulle se hvordan fattige hadde det, og så har det ved Guds ledelse blitt mange som har fått et leveverdig liv og som også har fått et håp for evigheten. Jeg kjenner ikke verken min mor eller far, forteller en av de store jentene på senteret, men her har jeg kommet til mennesker som er glad i meg, og Jesus har gitt meg trygghet i hjertet. I en av sigøynerlandsbyene vi besøker er det nå over 50 som samles om Guds ord, og det er stadig flere som tar imot Jesus. Arbeidet i Ukraina har alltid vært som å vandre i ferdiglagte gjerninger. Veien har blitt til mens vi har gått, og vi er full av forventning til hva Gud vil lede oss inn i videre framover. 19

20 Bibeltillit 5/08 Vi kan stole på Guds ord Av Olav Hermod Kydland Stiftelsen På Bibelens Grunn avholdt sin 13. bibelsamling på Audnastrand leirsted juli 2008 under mottoet: Vi kan stole på Guds Ord i dag! Over 40 faste deltakere fra Oslo til Stord hadde satt seg stevne på leirstedet i Lindesnes kommune. Flere fra bygdene omkring deltok på enkelte møter. Erling Yrkje og Dagfinn Natland talte Guds ord ved bibeltimer og møter, og Gordon Landro hadde et foredrag om Hans Adolph Brorson, og det ble sunget noen sanger fra hans rikholdige sangskatt. Ellers deltok Gunnleiv Stensland og Sigmund Voll med god og vakker sang. Det ble også anledning til å ta en båttur i Sørlandets vakre og fascinerende skjærgård. Forkynnelsen på bibelsamlingen var preget av en inderlig troskap mot Guds ords inspirasjon og autoritet og med en klar forkynnelse av synd/ nåde, lov/evangelium til oppbyggelse og evig liv. Livets to utganger ble poengtert med alvor og fasthet. Bare i Jesus Kristus er frelse å få! I samtalene under bibelsamlingen kom flere inn på den alvorlige situasjon det norske folk er i. Det viktigste i vår overflatiske og normoppløsende tid er en klar forkynnelse av Guds ord, en forkynnelse av lov/evangelium, synd/nåde til vekkelse, frelse, oppbyggelse og tjeneste. Lovens krav og syndens alvor må forkynnes med fasthet og klarhet slik at enhver blir skyldig overfor den levende og hellige Gud. Samtidig må Jesus Kristus som korsfestet males for tilhørernes øyne til frelse, frelsesvisshet og tjenesteiver. Bare en klar forkynnelse av hele Guds råd på grunnlag av Bibelens inspirerte og autoritative ord vil være til gagn, hjelp og velsignelse for Guds folk i endetida. Derfor må alle sekulære ideologier og religiøse bevegelser som bryter med Den Hellige Skrift, avsløres og forkastes. Følgelig oppfordres kristenfolket i landet vårt å være med og arbeide for, med alle lovlige midler, å avskaffe landets lover som bryter med Den treenige Guds livslover for menneskelivet (de ti bud). Den nylig vedtatte felles ekteskapslov (kjønnsnøytral ekteskapslov) er brudd med Guds skaperordning og Guds livslover for menneskelivet. Derfor bør den tas opp til ny vurdering og avskaffes. La oss i vår iver imidlertid ikke glemme å be for kongen og hans hus, storting og regjering, og alle med makt og myndighet og hele det norske folk! Det er godt og trøsterik å vite at Herrens løfte står fremdeles ved lag: Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende! Mat 28,20. Guds ord det er vårt arvegods Guds ord, det er vårt arvegods, det våre barns skal være. Gud, gi oss i vår grav den ros, vi holdt det høyt i ære! Det er vår hjelp i nød, vår trøst i liv og død. O Gud, hvordan det går, la dog mens verden står, det i vår ætt nedarves! ( Sangboken, nr 592) 20