Samenes Venn. God pinse og god sommer! Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 89

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 89 God pinse og god sommer! I ettertid av nasjonaldag og grunnlovsjubileum passer det å være med i Elias Blix sine ord (ja det er alltid på sin plass!) Gud signe vårt dyre fedreland, Vårt heimland i mørker lenge låg, og lat det som hagen bløma! og vankunna ljoset gøymde. Lat lysa din fred frå fjell til strand Men, Gud, du i nåde til oss såg, og vetter for vårsol røma! din kjærleik oss ikkje gløymde. Lat folket som brøder saman bu, Du sende ditt ord til Noregs fjell, som kristne det kan seg søma! Og ljos over landet strøymde. (Sangboken nr 814 vers 1 og 2)

2 2 Samenes Venn 4 14 Kretsmøtet i Oslo og Romerike krets Ved Carl Johan Johnsen Kretsmøtet i Oslo og Romerike krets fant sted 26. april i Den Indre Sjømannsmisjons Sjømannskirke, på Bygdøy i Oslo. Dette var 19. året kretsen var samlet her, og også dette året ble vi velsignet med en flott vårdag hvor vi alle kjente at solen varmet. Dette året var vi 38 personer samlet med smått og stort. Møtet ble åpnet av kretsstyremedlem Erik-Jan Billing med tanker over ordene fra Johs. 21, hvor Peter får spørsmålet fra Jesus: Simon, Johannes sønn, elsker du meg? Vi hadde dette året besøk av Åge Hunnestad. Han hadde bibeltime om formiddagen og tok opp tråden fra åpningen med spørsmålet: Elsker vi Jesus? Ut fra Ap. gj talte han om viktigheten av kristent fellesskap og vennesamfunnet. Jesus er vintreet og vi er grenene, (Johs. 15), Jesus er hodet for menigheten (Kol.1.18), og kristent fellesskap leder inn til et dypere fellesskap med Jesus. De første kristne ble kalt «Gullkristne». De samlet seg i fellesskapet i menigheten, og hentet glede og kraft til sin hverdagskristendom. Det var frukt, vekkelse og omvendelse. Slik skulle det også være i dag, med samling i menigheten rundt Bibelens ord, nattverd og bønnefellesskap. De første kristne holdt urokkelig fast ved apostlenes lære. Også for oss er lesing av Bibelen livsnødvendig for vår tro. Ingen kan leve som kristen uten Guds Ord, for troen kommer av forkynnelsen. Kristent samfunn, betegner at vi har funnet noe sammen. Det er noe vi er sammen om. Noe usynlig, som binder sammen i et åndelig slektskap. Misjonsilden tennes der hvor samfunnet er varmt. Paulus ønske og inderlige bønn til Gud var: «at de må bli frelst», (Rom. 10.1) Måtte nøden og bønnen om menneskers frelse også brenne i våre hjerter. Ved misjonsfesten om ettermiddagen talte Åge Hunnestad over Åp , og brevet til menigheten i Efesus. Som engelen formante menigheten, formanes også vi; «jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.kom i hu hva du er falt fra. Omvend deg.» Jesus kombinerer tukten og formaningens tale med omsorg. Jesus som elsket oss og gav seg selv for oss, han vil ha oss hjem. Han vet alt om oss, alt, også det som andre ikke vet. Våre fall og vårt svik er skjult for andre. Alt virker bra utad, men så har vi forlatt vår første kjærlighet til Jesus. Da må vi omvende oss. Gud ser det ingen andre ser. Vi må be som David i Salme 139, «se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!» Jesus er en kristens første kjærlighet. Har vi forlatt ham? Har du tid sammen med Jesus? Ikke noe må få komme mellom deg og Jesus, for da er vi falt fra. I menigheten i Efesus var alt i orden i det ytre, men noe hadde tatt plassen for Jesus. I vår tid er det sterke krefter rundt oss som vil ta det ene nødvendige bort. Så mange ting blir så viktige at Jesus må vike. Den som er ydmyk og innrømmer sitt fall og svik, finner tilgivelse og nåde og blir fylt av Den Hellige Ånd. «Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!» (Åp.3) Familien Brennsæter fra Hurdal, stilte opp med vakker sang, det gjorde også Misjonstrioen, med 4 medlemmer, fra Lande i Sarpsborg. Gerd Sunnset bidro med gripende diktlesing av Eva Flå s dikt. Vi ble tatt godt vare på fra Sjømannskirkens personale, som serverte både formiddagsmat og middag. Misjonsvennene bidrog som vanlig med mange deilige kaker til misjonsfesten. Bøye Vigdal, Rolvsøy, ble gjenvalgt til kretsstyret for 3 år, mens Leif Børge Larsen, Kvelde, ble valgt som varamedlem til kretsstyret. Det kom også inn kr i kollekt til Samemisjonens arbeid, og møtet ble avsluttet ca. kl Familien Brennsæter fra Hurdal bidro med sang.

3 Samenes Venn nr I dette nr kan du LESE OM: På lederplass Kretsmøte i Oslo og Romerike krets 2 Bibeltime på landsmøtet på Gardermoen 6-7 Radio DSF på tur til Israel 8-9 En kjær salme 9 Kretsmøte på Sørlandet 10 Fjellheim bibelskole på tur i Finnmark 11 Kretsmøte i Trøndelag Svar på bønn 13 Nytt fra Sapmi 14 Formannens hjørne 15 Barnas Stasjon i Revda, Kola 16 Forsidebilde: er hentet fra Samemisjonens arkiv og viser norsk og samisk flagg ved Máze kirke Et dårlig råd og et godt Samisk kirkeråd har vedtatt en anbefaling til Kirkemøtet i Den norsk kirke. De ønsker at kirken skal begynne å utarbeide forbønnsliturgi for det som blir kalt «ekteskap mellom likekjønnede par». Det har vakt oppsikt at Samisk kirkeråd går utenom Kirkerådet og direkte til Kirkemøtet med sine anliggender. Det får være en sak for kirkebyråkratiet. Vi finner det langt mer oppsiktsvekkende og alvorlig at Samisk kirkeråd på denne måten tilskynder til forbønn for et samliv som Bibelen avslører som udiskutabel synd. For det første bærer vedtaket videre den illusjonen at samliv mellom to av samme kjønn er ekteskap. Illusjonen har Stortinget riktig nok skrevet inn i Norges lover. Men helt til politikere og den såkalte «eliten» i noen få vestlige land samlet seg om å bruke et gammelt ord på en konstuert måte, har alle kulturer og deres religioner sett at fellesskapet mellom mann og kvinne, ordnet for at de skal få barn med hverandre, er noe som fortjener et eget navn. Dette navnet har vært ord som på norsk er «ekteskap». Mye godt og riktig kan sies om annen kjærlighet mellom mennesker. Men det blir ikke ekteskap av den grunn. De som kaller homofilt samliv for ekteskap, setter ordet som hører til én ting som navn på noe annet. Mange forsøker å skape en såkalt «teologisk forankring» for kirkens aksept av homofilt samliv. Som teologisk teori bærer disse forsøkene med seg mange av liberal-teologiens tydelige brister. Imidlertid hjelper det lite om samtidens mennesker synes forsøkene er vellykket. Avgjørende er det som blir sagt på dommens dag. Der gjelder ikke «nye teologiske perspektiver». Der møter vi apostlenes ord om saken i Den hellige Skrift. De er tydelige nok til at vi må sette alt inn på å leve etter dem, ta deres dom inn over oss, og lære andre å gjøre det samme. En kan også reflektere over at samisk kultur har fra gammelt av vært orientert mot fruktbarhet, både menneskers og dyrs. For en kultur der det gjaldt å overleve av jakt og fiske, reindrift og innsamling av markens grøde, er det naturlig. Fra førkristen tid finnes utslag av dette fruktbarhetsfokuset, som en i lys av Skriften må bedømme som «å dyrke skapningen framfor Skaperen». Men om en ser bort fra slike utslag, skulle det likevel være grunnlag for å mene at orientering mot fruktbarhet er et framtredende trekk ved samisk kultur. Det kan man se i alt fra urgamle kulturuttrykk til den berømte moderne billedkunstneren Iver Jåks sine verker. Derfor virker det helt på tvers av samisk livsforståelse at samliv, som i utgangspunktet har avskåret seg fra muligheten til å få barn med hverandre, ved hjelp av statlige nyord skal fremstilles som «ekteskap». Og så bli bedt til Gud for, på tross av apostelordets klare avvisning. Vi vil råde Samisk kirkeråd til å revurdere vedtaket sitt. Slik det nå står, er det lett å se det som nok et utslag av at det moderne storsamfunnets tankeverden dominerer over den samiske arven. Det har skjedd alt for mange ganger gjennom historien. Og vi vil oppmuntre alle som har lært Jesus, Guds Sønn å kjenne gjennom Den hellige skrift, til å holde fast på det som står skrevet. Gjennom mer enn fire generasjoners samarbeid og fellesskap i Sápmi, har respekten for Guds Ord stått frem som et tydelig trekk i samisk fromhet. Respekt for og hengivenhet til Ordet som er «en lampe som lyser på et mørkt sted, til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter». (2. Pet. 1,19) Thor Henrik With ass. generalsekretær

4 4 Samenes Venn 4 14 Rohkos Buot earáhuvvá go Jesusiin gávnnada Čálli: Oddbjørn Stjern Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen Johs «Lei eahket seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, ja máhttájeaddjit ledje čoahkkanan juvddálaččaid balus gitta uvssaid duohkái. De Jesus bođii; son čuoččui sin gaskkas ja celkkii: «Ráfi lehkos dinguin.» Ja go son lei cealkán dan, de čájehii sidjiide gieđaidis ja erttegis. Máhttájeaddjit illosedje go oidne Hearrá. Ohpit son celkkii sidjiide: «Ráfi lehkos dinguin. Nugo Áhčči lea vuolggahan mu, nu mun ge vuolggahan din.» Go son lei cealkán dan, de vuoiŋŋai sin ala ja celkkii: «Vuostáiváldet Bassi Vuoiŋŋa. Geaidda dii addibehtet sin suttuid ándagassii, de sidjiide leat dat ándagassii addojuvvon. Geaidda dii čatnabehtet sin suttuid, de dat leat čadnojuvvon.» Juohke olmmoš dárbbaša gávnnadit bajásčuožžilan Jesusiin Sámemišuvnnas mii jurddašit dan ahte juohke olmmoš dárbbaša Jesusa dovddiidit persovnnalaččat. Mun dovddan ieš dan jurddašanvuogi. Go mun galgen vihahuvvot báhppan, de dadjen ná: - Mun háliidan olbmuid čalmmiin oaidnit beroštumi. Dan beroštumi mii dadjá: Mun lean oaidnán Su! Ole Hallesby, báhppaoahpaheaddji, gii nuppi bealis diđii olu gástasakrameantta attáldagas, doalai maid dan ovdan man dárbbašlaš lei konfirmánttaide ja eará ollesolbmuide ahte sii oahpásmuvvet Beastiin persovnnalaččat. Máhttájeaddjit gulle ahte Jesus lei bajásčuožžilan jábmiid luhtte. Maria Magdalena lei dan muitalan. Sii gulle dan sága, ja oidne Maria čalmmiin man ilus son lei. Liikká sii eai nagodan dasa jáhkkit ovdalgo juohke okta sis lei ieš oaidnán su. Ja de dáhpáhuvai aiddo dat. Jesus bođii sin lusa. Su bokte bođii maid osku. Dat lei nu ahte buohkat osko, earret ovtta. Tomas ii lean das. Son ii gávnnadan Jesusiin ovdalgo 8 beaivvi maŋŋil. Muhto de son nai oskugođii. Dát nanne dan maid mii dadjat. Juohke olmmoš dárbbaša ieš gávnnadit Jesusiin nu ahte osku beassá bohciidit ja nanosmuvvat. Ja dan rájes olles eallin earáhuvvá. Ballu rievdá illun Máhttájeaddjit ledje balus. Muhto beasttis lei sáhka mii jávkadii sin balu: «Ráfi lehkos dinguin». Hebreagillii máksá shalom ráfi ja dan sánis leat máŋga čikŋodaga. Okta lea dat ráfi, árbmu ja buressivdnádus maid messiasriikka galggai buktit, ja maid profehtat ledje einnostan. Dál čuožžu beasti sin luhtte, son gii galggai buktit shalom (boahtit ráfiin) oppa su ollisvuođastis, ja buktit sidjiide ráfi. Sii eai ipmirdan dán dakkaviđe, muhto dan seammás go son lei cealkán dan, de lei dat sis. Maŋŋil sii ipmirdišgohte eambbo ja eambbo. Moraš rievddai illun Máhttájeaddjit šadde illui go oidne Hearrá. Sii fuomášedje ahte lei juoga erenoamáš dáhpáhuvvan, muhto dat lei buorre ođas. Sis lei rupmašis ain moraš go Jesus ii lean sin luhtte, son lei illástuvvon ja goddojuvvon. Maiddái beahtus. Muhto illu vuittii. Mun imaštalan ja lean guhká dan dahkan: Mis lea ain arvat buoridit das ahte buktit ovdan ilu dan dihtii go Jesus lea bajásčuožžilan. Mun ieš illá máhtán dan buktit ovdan, ja dovddan ahte in nagot sárdnidit bajásčuožžileami nu bures. Go galggašii buori saji addit dasa ahte sárdnidit ruossa birra, de báhcá nu unnán sadji bajásčuožžileami illui. Nu mun vásihan. Muhto mis lea stuora ágga illudit! Paulus cealká giddagasreivvestis! Illudehket alelassii Hearrás! Vel okte cealkkán: Illudehket! (Fil. 4.4) Fáŋgavuođas friddjavuhtii Sii besse eret sihke balus ja morrašis. Muhto vel hávskit lea čovdojuvvot suttus. Dat lea maid šaddan vejolažžan, dál beassášbeivviid maŋŋil. Máhttájeaddjit besse dan muosáhit: «Geaidda dii addibehtet sin suttuid ándagassii, de sidjiide leat dat ándagassii addojuvvon». Dál leat mii máhttájeaddjit ja mis lea dat seammá bargu ja vejolašvuohta. Stuorát bargu ii gávdno. Mii oažžut bajásčuožžileami ilus, Bassi Vuoiŋŋa fámus, ja Jesusa válddiin, muitalit bestojumi ja ráfi evangeliuma, ja muitalit persovnnalaš gávnnadeami beasti ja ovttaskas olbmuid gaskkas. Das boahtá osku ja illu.

5 Andakt Et møte med Jesus forandrer alt Ved Oddbjørn Stjern Ill.: Frode Kalleland Samenes Venn nr Johs Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.» Et personlig møte med den oppstandne Samemisjonen står i en tradisjon som ser det slik at hvert menneske trenger et personlig møte med Jesus. Jeg kjenner meg igjen i den tankegangen. Da jeg skulle bli ordinert til prest, sa jeg det slik: - Jeg ønsker å se glimtet i øyet på folket. Glimtet som sier: Jeg har sett Ham! Ole Hallesby, prestelæreren som på den ene siden hadde forstand på dåpssakramentets gave, holdt det også for viktig at konfirmanter og andre voksne trengte sitt personlige møte med Frelseren. Disiplene hadde hørt at Jesus hadde stått opp fra de døde. Maria Magdalena hadde fortalt det. Så de hadde hørt det, og sett begeistringen i ansiktet til Maria. Men likevel, det var ikke til å tro før hver av dem fikk se ham med egne øyne. Og så skjedde akkurat det. Jesus kom til dem. Og med ham kom også troen. Det vil si, for alle unntatt én. Tomas var ikke der. Så hans personlige møte med Jesus skjedde ikke før 8 dager etter. Men da løsnet det også for ham. Det forsterker poenget. Det må et personlig møte med Jesus til, for at troen skal få skikkelig feste. Men dermed ser også livet framover helt annerledes ut. Fra frykt til fred Disiplene var fanget av frykt. Men et budskap fra frelseren mer enn oppveier frykten: Fred være med dere. Shalom er det hebraiske ordet for fred og har flere dybder i seg. En av dem er den fred, nåde og velsignelse som messiasriket skulle komme med, og som profetene hadde varslet. Nå står han foran dem, han som skulle komme med shalom i all sin fylde, og gir det til dem. De forsto det neppe med det samme, men det var deres i samme stund som han sa det. Siden skulle det mer og mer gå opp for dem. Fra sorg til glede Disiplene ble glade da de så Herren. Det demret for dem at noe uvanlig, men herlig hadde hendt. Sorgen over at Jesus var blitt tatt fra dem, torturert og drept, satt enda i kroppen. Deres eget svik, også. Men gleden fikk overtaket. Jeg undres, og har gjort det lenge: Vi har vel en del å gå på, når det gjelder å uttrykke gleden over Jesu oppstandelse? Jeg famler selv etter ord, og kjenner at det ikke blir skikkelig løft over oppstandelsesforkynnelsen. Når man skal gi rikelig plass til ordet om korset, blir det ofte så lite igjen til gleden over oppstandelsen. Slik er min erfaring. Men det er stor grunn til glede! Og Paulus sier i sitt fangenskapsbrev! Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! (Fil. 4.4) Fra fangenskap til frihet De selv ble løst fra både frykten og sorgen. Men enda herligere er det å bli løst fra synden. Det er også blitt mulig, nå etter påskedagene. Og disiplene skulle få være med på det: Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Nå er det vi som er disipler med det samme mandat og privilegium. Større oppgave finnes ikke. Vi får i oppstandelsens glede, i Den Hellige Ånds kraft, og med myndighet fra Jesus selv, legge fram frelsens og fredens budskap, og formidle et personlig møte mellom frelseren og den enkelte. Da kommer troen, - og gleden.

6 6 Samenes Venn 4 14 «RETTFERDIGGJORT VED TROEN ALENE» (Rom. 3.24). Bibeltime på landsmøtet på Gardermoen 29. mars 2014 ved Åge Hunnestad I andaktsboken Livet forteller den danske biskop Olesen om en rundkirke i et fjellpass oppe i Alpene. Midt i rommet henger det et stort kors med et krusefiks av den korsfestede Jesus Kristus. Men rundt om ved kirkens vegger står det statuer av profeter og apostler som alle har det til felles at de peker inn mot sentrum: På JESUS KRISTUS! Ved hver statue står en bibeltekst. Men ved utgangsdøren står dette skrevet: Han gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. (Ap.gj fra Peters tale i Kornelius hus) Dette er det samstemte vitnesbyrd fra vitnene både i det gamle og nye testamente! Denne bibelske sannhet var det skolemannen Henrik Kaarstad fra Volda lærerskole formidlet til sine elever i avgangsklassen på lærerskolen: Han spurte dem: Hva er kristendom? (Kort og klart utrykt.) Da ingen vågde å svare høyt, sa han: Kristendom er tre ting: DET ER SYNDENES FORLATELSE! SYNDENES FORLATELSE! SYNDENES FORLATELSE! Kanskje noen vil be om ordet med et motspørsmål! Mener virkelig predikanten at kristendom ikke er mer enn syndenes forlatelse? Jeg vil svare som professor Carl Fredrik Wisløff svarte på det samme spørsmål: Det er ikke troens vesen å spørre slik: Om kristendom ikke er mer enn syndenes forlatelse. Men - troens vesen er å spørre: Er det mer syndenes forlatelse å få? Tenk om det var spørsmålsstillingen til mine tilhørere i dag? Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? (Slik spurte fangevokteren i Filippi - Ap.gj.16,30) Vi kan med rette spørre slik: Hvordan kan jeg vite at jeg er frelst? På hvilket grunnlag har jeg rett til å regne meg som en kristen? Disse nærgående spørsmål reiser bare den som har en anfektet samvittighet, som daglig omgåes den Hellige Gud i Bibelen. Men - enten det spørres etter frelse eller visshet om frelse - så gjelder det forskjellige sider av det ene samme problem, nemlig: frelsestilegnelsens problem. Og spørsmålet blir dette: Hvordan blir jeg frelst? Hvordan får jeg en nådig Gud? Jeg vil forsøke å svare på disse spørsmålene ut fra vår læresetning om Rettferdiggjørelsen ved troen alene! Vår kirke, som er evangeliskluthersk, orienterer sin frelseslære, ja, hele sin teologi, ut fra sannheten om: Rettferdiggjørelsen ved troen alene. Dette er ikke bare et lærepunkt blant mange andre. Nei denne sannhet er bestemmende for vår trosbekjennelse og vår kristendomsforståelse. Luther sier i den forbindelse: Artikkelen om Rettferdiggjørelsen er mester og fyrste over all slags lære, - ja over hele kirken. Derfor må vi stille spørsmålet med frimodighet: Hvorfor må vi frelses? (Rettferdiggjørelsens nødvendighet) Menneskets frelsesbehov må vi se i Guds Ords lys. (Det er da frelsesspørsmålet blir aktuelt.) I Augustana, art. 4 omtales Rettferdiggjørelsen. Dette må vi lese i lys av art. 2 (om synden.) Hva lærer vi om synden? Vi lærer at alle mennesker som er forplantet på naturlig vis etter Adams fall blir født med synd, dvs. uten frykt for Gud, uten tillit til Gud og med begjær. Og at denne arvelige sykdom og brist virkelig er synd, som fordømmer og også nå, fører med seg den evige død. Denne bekjennelse er i samsvar med det Bibelske vitnesbyrd om syndefordervet: Jeg henviser til bibelstedene: Job. 14,4: Kunne det bare komme en ren av en uren, ikke en. og videre Salme. 51,7: Se, jeg er født Åge Hunnestad i misgjerning og min mor har unnfanget meg i synd! Joh.3,6 og Rom.5.12 peker på det samme. Konsekvensen av dette bibelske vitnesbyrds forståelse blir dette: At mennesket, du og jeg, står i opprør mot Gud og hans vilje i Bibelen. Kjødets attrå (det kjødet vil) er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det. (Rom.8,7) Men, vi har jo en fri vilje blir det ofte sagt. Har vi det? Det er både sant og ikke sant. På fornuftens hverdagsplan har vi en viss viljesfrihet: Vi kan f. eks. velge yrke, ektefelle, pålegg på brødet og farge på gardinene. Men - vi kan ikke velge å være bare god. For Luther er det et nært samsvar mellom menneskesyn og frelsesforståelse. Etter syndefallet er det en illusjon å tale om: Den frie vilje! Dette understreker Bibelen klart...det finnes ikke én rettferdig --- det finnes ikke én som søker Gud. Alle er avveket. (Rom.3.10.) Mennesket ikke bare gjør synd, men det er selv en synder! I dette bibelske lys blir det mening å synge med i sangen av Per Nordsletten: O min Frelser så kjær. Hvor elendig jeg er. Med et hjerte fordervet av synd! I fra hode til fot. Hjertes innerste rot. Kun en eneste masse av synd. Konsekvensen av denne forståelse av SYNDEN er at mennesket ikke har noen mulighet til selvrettferdighet. Vi trenger frelse, og FRELSEN er utelukkende Guds verk. Det vil si: At mennesket er fortapt i seg selv og vil gå fortapt hvis Gud ikke griper inn og frelser det. Hva er frelsen og hva er rettferdiggjørelse? Når det sentrale spørsmålet reises

7 Samenes Venn nr da svarer vi med Bibelens egne ord: Vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger. (Rom.3,28.) Luther sier det slik: Denne sannhet er det lærestykket som Kirken står og faller med. For å forstå hva Bibelen forkynner om Rettferdiggjørelsen, vil vi først se på hva som menes med ordet Rettferdiggjørelse. Slik som Ordet lyder på vårt språk, så kunne vi nærmest tenke at det skulle bety: Å gjøre rettferdig eller å forvandle en urettferdig person til å bli en rettferdig person. Men, det er ikke meningen i det bibelske utrykk. I Bibelen betyr ordet rettferdiggjøre Å erklære eller å tilregne rettferdighet RETTFERDIGGJØRELSEN skjer ikke på en operasjonssal, men i rettssalen. Det skjer en domshandling. At Gud rettferdiggjør et menneske betyr altså ikke, at Gud forvandler mennesket, men at han på sitt dommersete avfeller en dom: Dette menneske er rettferdig i mine øyne. Salmedikteren Brorson har sett inn i dette når han synger: Gud for alle riker, dømmer selv og sier: Denne han er fri! Ja, - dette er en underlig domsavsigelse. Maken har du kanskje aldri hørt? Hvorfor? Fordi mennesket som står for Gud, - og som er erklært rettferdig, det mennesket er en synder. Det er ikke funnet noe menneske som er skyldfri (rettferdig) i Guds øyne. Unntatt mennesket JESUS KRISTUS! Bibelen sier at Gud hater synd. Fordi han er en Hellig Gud. Da begynner du kanskje å forstå hvilken domsavsigelse Gud selv har erklært. Rettferdiggjort blir den som ikke har gjerninger, men tror på Ham (Gud) som RETTFERDIGGJØR DEN UGUDELIGE. Du leser helt riktig, for det står i Bibelen: Gud erklærer, at denne ugudelige er rettferdig i hans øyne! Våre lutherske lærefedre formulerte denne sannhet slik: Simul justus et pikator. (Latin) Samtidig rettferdig og dog en synder! Det er kristenstanden til den som er: Rettferdiggjort ved troen alene! Hvilket grunnlag hviler rettferdiggjørelsen på? Jesus gikk i vårt sted på Golgata. Det er forsoningen. Vi får i Jesu sted gå frem for Gud. Det er rettferdiggjørelsen. Bibelen gjør det klart for oss, at grunnen til vår rettferdiggjørelse er Jesu stedfortredende forsoningsgjerning! Gud kan ikke uten videre erklære et syndig menneske for å være rettferdig. Mellom den Hellige Gud og det syndige menneske står det en streng dommer Hvem er det? Det er Guds Lov! LOVEN peker på meg og på deg og sier: Du er mannen (kvinnen) som har syndet! Du kan ikke sone syndens straff. Resultatet av loven ord blir det som Bibelen sier:..for at hver munn skal bli lukket og hele verden bli skyldig for Gud. (Rom.3.19.) Er det frelsesmulighet for meg når loven sier at jeg er skyldig for Gud? Hva skjer nå? En annen stiger fram for Guds domstol, Jesus Kristus. Han er menneskets stedfortreder. Overfor han har Loven ingen ting å si. For Jesus har oppfylt lovens krav mot meg og deg...jeg er ikke kommet for å oppheve (loven) men for å oppfylle. (Matt.5,17.) «Han er Guds enbårne Sønn, som Gud har velbehag i.» (Matt.3.17.) Og Guds dom blir slik: Han som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss, for at vi i Ham skulle være rettferdige for Gud. (2. Kor.5,21.) Jesu soningsdød er grunnlaget for rettferdiggjørelsen: Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. (Rom.3,24.) Grunnlaget for vår RETTFERDIGGJØRELSE er ikke vår omvendelse eller gjerning. Det er heller ikke vår viljes bestemmelse eller standpunkt. Grunnlaget er bare Jesus Kristus og hans rettferdighet. Og la meg få si til slutt: Rettferdiggjørelsen har to sider: Vi fraregnes det vi selv er og har gjort. Og vi tilregnes det Jesus er og har gjort. Dette blir mitt i det øyeblikk budskapet mottas i tro og tillit. Troen er bare en tom hånd som tar i mot gaven. Vi blir ikke rettferdiggjort på grunn av vår tro, men ved vår tro! Derfor spør jeg i siste hovedtanke: Hvordan får vi troen? Da vil jeg spørre deg som hører og leser dette, - du må svare ærlig og oppriktig: Har du bruk for Jesus? Er han din Frelser? Svaret på disse to spørsmål, sier mye om din tro. Læreren på søndagsskolen sa det slik: Kjære gutter! Dere må slippe Jesus inn i hjertet deres! Det var to gutter som hadde lang vei hjem, da de ble alene spurte den ene: Jeg skjønte ikke helt hva læreren mente. Den andre var litt veslevoksen og sa. Jeg skal forklare det for deg: Han (Jesus) går inn i øret, og så går han ned i hjertet! Her ligger hemmeligheten: Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, Og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord. (Rom.10,17.) Og videre: For av nåde er dere frelst ved tro og det er ikke av dere selv, det er en Guds gave. (Ef.2,8-9.) Bibelen sier at troen er en Guds gave. Denne gave gies ved Ordet og skapes ved Ånden og når troen er skapt i hjertet, da er vi frelst, rettferdiggjort ved tro Og Rettferdiggjørelsens vilkår gjelder hele kristenlivet: Av Nåde - Ved Tro - For Jesu Kristi skyld. Ren og rettferdig, Himmelen verdig. Er jeg i verdens frelser alt nu, Ordet forkynner: At mine synder kommer han aldri mer i hu! Å jeg er frelst og salig fordi, Sønnen har gjort meg virkelig fri. Fri i fra nøden, Dommen og døden. Amen, Halleluja! (Sangboken nr 284, vers 1)

8 8 Samenes Venn 4 14 På tur til Israel. («Radio DSFs reportasjetur») Tekst: Einar Hagalid Foto: Leif Petter Grønmo Jeg hadde ikke vært i Israel siden Det var første og eneste gang jeg hadde vært der, men jeg har på en måte lengtet tilbake til dette Bibelens land som synes å være selve verdens midtpunkt. På en måte er alles øyne rettet mot dette landet - og Jerusalem. Jeg satt og filosoferte over disse tingene da jeg så lysene over Tel Aviv nærme seg i horisonten. Her på flyplassen ventet buss med sjåfør og guide. Vi var en gruppe på femten personer på tur til Det Hellige Land arrangert av Radio DSF i Karasjok. Det var midnatt da vi landet, så det var godt å få sove etter en lang flytur. Rundreisen tok til med besøk i Immanuelkirken som drives av Israelsmisjonen. Kirken ligger i Jaffa. Det var sabbat og vi fikk være med på gudstjeneste med nattverd. Det var godt å kunne starte turen på denne måten. Vi besøkte så Simon garverens hus, der vi leste om da Peter fikk se en duk som ble senket ned fra himmelen med alle slags dyr (Ap.gj. 10). Da Peter fikk høre fra Gud at det han hadde erklært for rent skulle ikke Peter kalle urent, da forstod Peter at evangeliet gjaldt for alle, også for hedninger (ikke-jøder). Takk og lov, det gjelder for oss! Derfor var det godt å følge i Peters fotspor på hans «første misjonsreise» fra Joppe langs Middelhavet til Cæsarea der han møtte den romerske offiseren Kornelius, som lot seg døpe med hele sitt hus. Det er den første hedningekristne som vi hører om. Her var det også at Paulus satt i fangenskap i over to år, og holdt sin berømte forsvarstale for kong Agrippa (Ap.gj. 25 og 26). Turen gikk videre om Karmelfjellet til Nasaret. Personlig syntes jeg det var sterkt å stå i Bebudelseskirken og se grotten som kanskje Maria og hennes foreldre bodde i. Det var som en kjente en himmelsk nærhet - og tenkte: Her stod kanskje engelen Gabriel med budskapet om Han som skulle fødes for å frelse meg. Vi dro videre til Genesaretsjøen hvor vi bodde tre netter. Jeg kan ikke ta med alle de stedene vi var, så jeg nøyer meg med å nevne det som gjorde mest inntrykk på meg personlig. Og da må jeg nevne turen opp på Golanhøydene. Når en står der høyt over Genesaretsjøen og ser ned på alle byene og kibbutzene, og ser nesten til Haifa, og sørvestover mot Jerusalem, du, da skjønner en hvor sårbart Israel er for angrep fra fiendtlige naboer. Da skjønner en at det er umulig for Israel å gi ifra seg disse områdene. Vi kan like det eller mislike det, men en må se det for å forstå det. Det var også en fin opplevelse å dra med båt ut på Genesaretsjøen. Her var det Jesus stillet stormen. Her var det han kom gående mot dem og Peter gikk ham i møte, og ble berget da han begynte å synke (Matt. 14, 22 ff). Her var det at Peter og andre av apostlene fisket og bøtte sine garn. Her var det de vokste opp, her var det de levde sin hverdag. Her i områdene rundt sjøen var det at Jesus hadde sitt virke, og gjorde mange av sine undergjerninger blant folket. Han tok bolig i Kapernaum som ligger på nordsiden av sjøen. Dette gjorde han for at Skriften skulle oppfylles. Det var derfor litt spesielt å bade i Genesaretsjøen. Og mange av deltakerne benyttet anledningen til et bad her. Rundturen fortsatte ned Jordandalen, vi kom inn på det som kalles vestbredden, med staten Jordan på østsiden av Jordanelven. Vi stanset ved stedet hvor Johannes døperen drev sin virksomhet. Det var også her i nærheten at Josva førte Israelsfolket inn i det lovede land. Vi dro etter et stopp i Jeriko opp til Jerusalem. Ja, det er en stigning på ca meter. Mens vi nærmet oss Gruppen samlet i Cæsarea Filippi

9 Samenes Venn nr Nattverdsmåltid ved Gordons Golgata, Lars Haugan forretter, Klemet J O Hætta er tolk Jerusalem sang vi «Se vi går opp til Jerusalem» på samisk og norsk. Det var som forventningen dirret i bussen. Å se Jerusalem foran seg med all historie som ligger der, er en stor opplevelse. Det skulle vi også etter hvert få erfare. Vi overnattet der i fem netter. Første dagen startet på Oljeberget. Der har en god oversikt over gamlebyen med bymuren, der vi ser den gylne port som de venter Messias skal komme ridende inn gjennom. Den er nå muret igjen for å hindre ham. Vi gikk ned til Getsemanehagen der Jesus i sin bønnekamp svettet blod, og det var her han ble tatt til fange og ført videre til ypperstepresten sin gård (les Jesu lidelseshistorie i slutten av evangeliene!) Vi fulgte i Jesu fotspor, og leste om Peters fornekting av Jesus. Jeg tenkte med meg selv hvor lett det er å fornekte, eller skjule at en er en kristen, og jeg måtte be: «Jesus gi meg mer frimodighet». Dagen etter startet vi ved klagemuren, for deretter å følge i Jesu fotspor der han bar sitt kors langs Via Dolorosa hen til Golgata. Å besøke det som kalles Gordons Golgata er en stor opplevelse. Her ser vi en fjellklippe som ligner en hodeskalle. Her er en olivenhage, og en grav som er hogget inn i fjellet. En får en umiddelbar følelse, at her var det det skjedde. Høydepunktet for hele turen var da vi da vi sammen åt nattverdsmåltidet der i hagen. Det var en hellig stund. En dag kjørte vi ned til Jeriko og Jordandalen igjen. Vi kjørte forbi Qumran der en gjetergutt fant Dødehavsrullene. Videre kom vi ned til Dødehavet. Det var merkelig å tenke på at vi var 410 m under havet. I Ein-Gedi stanset vi. Her tok vi en tur opp i fjellet der David gjemte seg i en hule for kong Saul. Det var varmt, ca. 34 gr. i skyggen, derfor var det godt med ett bad i Dødehavet. Der flyter en som en kork. Jeg var uheldig og fikk vann i øynene. Jeg ble helt blind, og måtte få hjelp til å komme meg på land og skylle øynene. Hermed en advarsel: Pass deg! Videre dro vi gjennom Judeas ørken forbi Hebron opp til Jerusalem. Siste dag var vi ved det nasjonale minnesmerket, og i Holocaustmuseet, som viser historien om hvordan 6 millioner jøder ble drept. Det var kanskje for knapp tid, men samtidig nok, fordi jeg ble kvalm og kjente meg dårlig av noe av det vi fikk se. Opplevelsen forteller meg at jødene står alene. Deres erfaring gjennom alle tider, også i våre dager, er at de må klare seg selv. De kan ikke stole på at andre hjelper dem når krisen rammer. Derfor kaller de det som vi kaller Davidstjernen, for Davids skjold. Derfor minner Davidsskjoldet i flagget dem om at de må forsvare seg selv. Må Gud velsigne Israel! Takk til alle dere som var med. For meg var det en festreise. Jaana Walle og Olaug Eriksen i Dødehavet Min salme Det er så mange sterke og gode kristne sanger og salmer for de forskjellige hendelser som vi møter på vår reise gjennom livet, så for meg er det mange sanger som er "min salme", alt etter hvilken situasjon jeg er i. Når jeg nå skal velge en salme, så må det bli en som dekker det meste, og da tar jeg denne: Alene Gud i himmerik skje lov for all sin nåde som Han har vist på jorderik i disse signede dager. På jord er kommet glede, fred, og mennesker kan gledes ved Guds miskunn og god vilje. Vi lover, priser, tilber deg, og gir deg takk og ære. Med evig troskap hersker du, ditt navn velsignet være! Ja, uten grenser er din makt, og alt må skje som du har sagt, du allmakts Gud og Fader. Du Guds enbårne, Jesus Krist, høyt over verdens riker, du ene er vår frelser visst, som oss med Gud forliker. O, du Guds lam som for oss led, for din skyld har vi vunnet fred, miskunn deg over alle! O Hellig Ånd, vår trøster sann, all sannhet du oss lære, så vi ved Ordet holder fast, og lever til Guds ære! Vokt oss for djevlens falske list, lær oss å tro på Jesus Krist, og så bli salig! Amen. Hilsen Elsa Pettersen

10 10 Samenes Venn 4 14 Årsmøte i Sørlandet krets av Norges Samemisjon Ved Kristian Hørte Skiftenes samemisjonsforening kunne i fantastisk fint vårvær ønske over 30 utsendinger velkommen. Synnøve Flak fortalte fra foreningens virksomhet, som i over 80 år har vært til glede og velsignelse både for Samemisjonsarbeidet og for foreningens arbeid. Kristian Hørte ønsket velkommen til årsmøtet, som denne gangen var lagt til Skiftenes i Grimstad Kommune. Dette bygdesamfunnet hadde tidligere bygging av sjekter og robåter som attåtnæring til gårdsdriften. Nå er det bare Westermoen båtbyggeri som er i drift. Ellers er det både et kraftverk og sagbruk som trenger lokal arbeidskraft. Alf lngebretsen holdt en tankevekkende andakt og minnet om at selv om ting synes vanskelige skal vi ikke miste motet, men i tro og tillit legge alt i Herrens hender. Sven Sunset sang norske og samiske tekster og folketoner. Under årsmøtet, som ble ledet av Magnhild Teistedal, ble det lagt frem en innholdsrik årsmelding og et regnskap som viser et driftsresultat på kr ,-, og hele ,- er overført hovedkontoret. Det største enkeltarrangementet er skalldyrtreffet på Flekkerøya Det er en fantastisk dugnadsinnsats og offervilje som her blir vist. Der var det gjester fra Kola, og pastor Aleksander understrekte takknemligheten for vårt arbeid der. Her var sang og musikk av "Flekkerøyguttene" og taler fra scenen Scenen er en av fiskebåtene som ligger ved bryggekanten Kr ,- er sendt videre mot Kola fra skalldyrtreffet ordnet økonomi var var ønskemålet. Årsmeldingen og regnskapet ble enstemmig godkjent. Valget resulterte i en del nye "'koster" (3). Nye styremedlernmer ble Peder Asbjørn Pedersen, Jørgen Lien og Trygve Søndbø. Varamedlem ble Lise Øygarden. Fra før i styret sitter Bodil Eskeland og Kristian Hørte,. Jørgen Lien orientene i løpet av dagen om landsmøtet og om veien videre for Samemisjonen og for Sørlandet krets. Etter middagen var det kveldsmøte der Teodor Teistedal talte over ordet i Lukas 5: ''På dette ord Herre vil vi kaste ut garnet'' Det er grunnlaget for vårt arbeid. Sølvi Endresen fortalte nytt fra Murmansk, Revda og Lowozero. Hun poengterte at det er viktig å holde det evangeliske arbeidet i gang. Det trengs forkynnelse og det trengs humanitært arbeid. Vårt misjonsarbeid er viktig! Det ble gitt uttrykk for at kontakten med landsstyret kunne vært bedre. Derfor ønsker Sørlandet krets å invitere landsstyret til Sørlandet krets i forbindelse med Skalldyrtreffet. Det ble også gitt uttrykk for forventninger til det nye landsstyret, der misjonerende virksomhet og Geir Nybro Olsen og Solveig Jakobsen, gode hjelpere i Sørlandet krets MØRE OG ROMSDAL KRETS Sentrale personer i kretsen, fra venstre Norman Risholm, Anne Sofie Hansen, Sven Sunnset og Magnhild Teistedal Kretsårsmøte 14. juni 2014 på Valle Bedehus i Skodje. Kl. 11,00. Velkomstkaffe Kl. 12,00. Bibeltime v/ Knut Strand og sang av Skodje Musikklag. Kl. 13,15 Middag KL. 14,30 Forhandlingsmøte (kaffepause) Kl. 18,00 Festmøte m/ kveldsmat Tale av Arnstein Ytterland Sang og musikk av Adonai country/ gospel team Velkommen fra hele kretsen til årsmøtedag på Valle!

11 «Fjellheim-gjeng» takker for fine dager i Máze, Lahpoluoppal og Mieron! Skuterkjøring, bålkos, midtnattsvolleyball, ekstraordinær service og Guds Ord er noen av ordene som kan oppsummere helgen vi tre elever og kjøkkenleder ved Fjellheim Bibelskole i Tromsø, fikk privilegiet å oppleve da vi tilbrakte siste helg i april i Máze. For oss søringer var det ganske spennende når vi fikk vite at vi skulle reise til nettopp Máze. Rike på nysgjerrighet etter et rykte om at vi skulle sove i lavvo, pakket vi alle våre varmeste klær og soveposer og satte kursen nordover. Da vi kom, ble vi møtt av mange behjelpelige sjeler som assisterte oss med det ene og det andre. Vi hadde en fantastisk grillkveld rundt bålet ved hytten til Tore Turi samt en utfordringsrik «topptur» med flott utsikt til bygda. Det ble likevel sparsomt med entusiastiske lavvo-sovere ettersom nattetimene og kuldegradene snek seg innpå oss men det ble likevel en opplevelse vi sent vil glemme! Lørdag var det ordentlig hytteliv med kaffekoking på ovn og vedfyring før vi satte kursen mot kapellet i Láhpoluoppal. På enkelte partier ble snøskuter om til vannskuter. For noen førte dette til stor begeistring mens for de som satt på sleden førte det heller til myrsmak i munnen. I Láhpoluoppal fikk vi dele Guds Ord på et møte i kapellet før vi nøt synet av Guds skaperverk i solnedgangen på veien hjem. Vel fremme i Máze fikk vi nyss i at ungdommen i bygda var i gymsalen og ville utfordre oss til spill noe vi selvsagt ikke kunne si nei til! Det var utrolig gøy både å spille og møte unge på vår alder, resultatet trenger vi derimot ikke si så mye om Søndag var vi på startstreken av Bæskadesrennet, dessverre ikke for å delta men holde en andakt og synge en sang, tradisjonen tro. Flott å se at så mange er med på dette skiløpet, selv 49. gang det blir arrangert. Kanskje vi blir spreke nok til å kunne delta på 50-årsjubileet? Ved leirbålet, foto Richard Skollevoll. Klar for tur på vidda, foto Richard Skollevoll. Samenes Venn nr Etter å ha tatt farvel med Máze og den gamle sykestua vi var så heldige å få låne, drog vi videre til Mieron for å delta på møte/søndagsskole. Svært gledelig å se så mange andre kristne både barn og foreldre! Siste godbit for helgen stod familien Hætta i Mieron for. Takk for en uendelig gjestfrihet og for at dere tok dere tid til å ta oss med på en siste skutertur der vi ble fraktet med stor komfort ut på vidda for å kjenne litt ekte Finnmarksluft. Med nybakt brød og varm solbærtoddy sammen med herr og fru Hætta var toppen av en fantastisk helg nådd! Vi sitter dermed igjen med stor takknemlighet for at vi ble så fantastisk godt mottatt alle stedene vi kom og for alle som var med oss. Gjestfrihet, service, livsglede, godt humør og evnen til å fikse alle problem som måtte oppstå preget folkene vi var så heldige å stifte bekjentskap med denne helgen Tusen takk! David Berge - «Jeg vurderer å bli same etter denne fantastiske helgen!» Andreas Samnøy - «En fin tur til Máze. Vil gjerne komme tilbake for mer skutekjøring og treffe folkene igjen. Takk for alt det de lokale stilte opp med!» Anne-Britt Bjerga - «Veldig kjekt å komme til en helt ny plass jeg aldri har vært før. Avslappede stunder i den gamle sykestuen samt volleyballen (selv om vi ble gruset) er de beste minnene. Jeg fikk også øynene opp for historiske hendelser i og rundt Máze.» Anne Kari Jekteberg Nordpoll - «Jeg har aldri opplevd en slik gjestfrihet og evne til å ordne ut for fortumlede søring som er i ekstase av å få kjøre skuter tusen takk. Tror kanskje jeg er forelsket i Finnmark?!»

12 12 Samenes Venn 4 14 Kretsmøte på Laberget leirsted 26. og 27. april 2014 Ref. Anne Marie Gravås og Edel Skaalvik - Foto: Jon Amundal En flott vår-lørdag i slutten av april var Trøndelag krets samlet til kretsmøte. Også i år som de to foregående årene, var kretsmøtet på Laberget leirsted som ligger idyllisk til ved Trondheimsfjorden i Skogn i Levanger kommune. Vi var vel 40 påmeldte til kretsmøtet, av disse var det 36 deputerte. Kretsmøtet startet kl med formiddagsmat og kaffe/ te, noe som smakte godt ettersom flere hadde noen timers biltur bak seg. Kretsmøtet ble formelt åpnet og ønsket velkommen til Laberget av både kretssekretær Jon Amundal og kretsformann Marit Grøtte Børnes. Kretsformannen takket for dugnadsinnsatsen i året som er gått og minnet bl.a om ordene i Rom. 12, 4-6b Vi har en kropp, men med mange lemmer, alle med ulike oppgaver. På samme måte er vi alle en kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Bibeltime Etter åpningen, fortsatte kretsmøtet med bibeltime ved Odd Eivind Høyvik. Han tok utgangspunkt i Dommernes bok og historien om Samson. Samson begynner å leke med synden. I begynnelsen virket Marit Grøtte Børnes, Ingvild Sandrød og Ingrun Norum det ufarlig, men til slutt ble han bastet og bundet av synden og mistet sin styrke. Slik går det med alle som leker med synden, til slutt kommer vi på avstand fra Herren og mister den styrken vi har fra ham. På samme måte som Samson fikk komme tilbake til Herren, kan vi også komme tilbake til ham. Det ble tatt opp en gave på kr. 4200,- til radio DSF. Forhandlingsmøte Fra bibeltimen gikk vi etter en liten pause over på forhandlingsmøte. Det startet med å minnes trofaste misjonsvenner som var kalt hjem til Herren siden forrige årsmøte. Deretter gikk kretssekretæren gjennom årsmelding og regnskap som ble kommentert og godkjent. Valg: Kretsstyret har bestemt å redusere kretsstyret fra 7 til 6 medlemmer. Fire medlemmer gikk ut av kretsstyret og det skulle velges inn tre styremedlemmer for to år og et medlem for ett år. Disse ble innvalgt: Ida Alte, Nord-Statland, Sverre Solberg, Orkdal og Edel Skaalvik, Trondheim, innvalgt for 2 år og Petter Skansen, Åfjord, innvalgt for 1 år. Vara ble: Odd Hamstad, Mosvik, Hjørdis Sætereng, Mosvik og Turid Sørhus, Levanger, henholdsvis 1., 2. og 3. vara. Veien videre var også tema på forhandlingsmøtet: Samemisjonen er inne i en krevende tid med mange utfordringer. Positivt at vi har fått på plass et nytt landsstyre. Det nye styret arbeider videre med å utrede tre alternativer for veien videre: 1. Nedleggelse av Samemisjonen. Midler settes i fond 2. Sammenslåing med annen organisasjon 3. Beholde Samemisjonen, men forenkle organisasjonen Av de tre som grep ordet og kommenterte veien videre, var det ingen som mente at Samemisjonen hadde utspilt sin rolle og burde legges ned. Alle så et behov for Samemisjonen også i fremtiden, spesielt ble viktigheten av forkynnelsen understreket. Til tross for utfordringene, er det gledelig at det jevne arbeidet både på Kola og i Norge går videre. Misjonsfest På ettermiddagen, var ca 60 personer samlet til misjonsfest. Kretssekretæren åpnet med å minne om den store kjærlighet Faderen har vist oss, at vi får være hans barn. Inderøy sang- og musikkor forkynte de kristne sannheter gjennom oppbyggende sang og musikk. Ettermiddagens festtaler var Trygve Wold, tidligere lærer og frikirkepastor, nå pensjonist. Han kom bl. a. inn på hva som skal til for å holde motet oppe hos en kristen. Paulus så brødrene, takket Gud og fattet mot! Han understreket viktigheten av det kristne fellesskap som et fellesskap der man kan hjelpe

13 Samenes Venn nr Samuel og Linda Silje Høyvik lurer på hva som er best av kjøttkaker og lammestek og oppmuntre hverandre. Gud ga oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd, (2. Tim 1, 7). Gud gir fremtid og håp. Mange mennesker trenger å få del i dette budskapet, men noen må være villige til å gå Guds ærende. Vi har et godt såkorn og noe vil falle i god jord og spire, derfor er det viktig å så mens det ennå er tid! Odd Eivind Høyvik ga oss et glimt inn i arbeidet i Finnmark. Opplever at det nytter! Fortalte fra husmøter der forsamlingen ikke er så stor og der man også kan nå ufrelste med Guds ord. Han opplever at det er stor åpenhet for Guds ord og takknemlighet for at Samemisjonen kommer på besøk. Vi har et levende håp, en levende Gud og en levende Jesus å forkynne! Lørdag kveld og søndag Etter kveldsmat på lørdag hadde vi en samling for oss som overnattet på leirstedet, 14 i tallet hvorav to barn. Det ble en uhøytidelig sammenkomst med sang, konkurranser, lørdagsgodt og andakt ved Aina Toven Malum som tok utgangspunkt i påskesalmen Påskemorgen slukker sorgen. Etter en deilig frokost søndag morgen, hadde vi åpent møte kl der Odd Eivind Høyvik fortalte om Gideon som ble utvalgt av Gud, selv om han var den yngste i søskenflokken. Gideon hadde en grenseløs tillit til Gud og var lydig mot kallet, Gud kunne bruke ham, noe som fikk store følger for Israel. Hva med oss? Er vi villig/ lydig? Hvilke konsekvenser vil våre valg ha for våre omgivelser? Vekkelsen må begynne med oss! Kretsmøtet ble avsluttet med middag kl Travels Events Adventures Travels Events Adventures Bibelcamp i Spania Bibeluker i Spania Høsten 2013 Sted: Bibeluker Hotel Calabahia i Spania (4****), Høsten Malaga 2013 Sted: Malaga - Hotel Calabahia (4****) Uke Sted: 1 Hotel september Calabahia (4****), Malaga Tid: Talere: Rolf Uke Lavik, 40: Jan-Tore 27. sept. 4. Olsen og okt. Juan 2014 Carlos Garcia Uke Tema: 1 Guds september navn (RL), Jesu lignelser (JTO) Talere: Rolf Uke Lavik, 41: Jan-Tore Olsen okt og Juan Carlos Garcia Uke Tema: 2: Guds 28.sept navn (RL), 5.oktober Jesu lignelser (JTO) Talere: Kjell Dahlene, Marit Andersen, Rosario Talere: Vegard Svensen, Jan-Tore Olsen og Gustavo Lavia Tema: Uke 2: Hebreerbrevet Urieta 28.sept Arispe 5.oktober (VS), og Salomos Jan-Tore Høysang Olsen (JTO) (uke 40) Talere: Vegard Svensen, Jan-Tore Olsen og Gustavo Lavia Uke 3: Birger oktober Helland, Dag Erik Asdahl og Tema: Hebreerbrevet (VS), Salomos Høysang (JTO) Talere: Endre Jan-Tore Stene, Olsen Jan-Tore (uke Olsen 41) og Gustavo Lavia Uke Tema: 3: Profeten oktober Hosea (ES), Hebreerbrevet (JTO) Sang: Talere: Endre Erlend Stene, Namsvatn/Kjetil Jan-Tore Olsen og Gustavo Apeland Lavia(uke 40) Pris: Tema: kr Profeten 3.350,- Hosea pr. (ES), uke inkl. Hebreerbrevet 7 netter (dobbeltrom), (JTO) Ingibjørg H. og Arild Melberg (uke 41) frokost, kaffe og middag alle dager Pris: kr Kr 3.350, pr. uke pers. inkl. pr. 7 uke netter (dobbeltrom), frokost, kaffe og middag alle dager Ta kontakt via caminantetravel@gmail.com eller tlf for nærmere info og program. Ta kontakt Eller via sjekk caminantetravel@gmail.com eller tlf for nærmere info og program. Eller sjekk Sommerstevner i Finnmark Også i sommer vil Samemisjonen arrangere bortimot 20 sommerstevnemøter i Finnmark og Nord-Troms. Program vil du snart finne på Samemisjonens nettsider Husk møtene i bønn! Anno Anno Anno Kund Anno Kund Adven Kund Kjøpe Adven Først Kjøpe Siste_ Først Antall Siste_ Side:A Antall Selge Side:A Meldi Selge Faxnr Meldi Faxnr Bønnesvar: Jeg er blitt bedt om å skrive litt til Samenes venn. Som noen av dere kanskje husker, skrev jeg for en tid siden. Jeg fortalte da om vår sønn på 3 mnd. som ble helbreda. Han hadde en kul på halsen som ingen leger visste noe råd for. Han bare skreik og skreik, og ville ikke ta til seg føde. «Gud», - sa jeg, «jeg vet du kan». Og gutten var frisk i samme stund. I en alder av 80 år har det blitt mange bønnesvar, eller «tilfeldigheter» som andre vil si. Men det er hendelser som styrket barnetroen. På en julefest under krigen: Store mirakel - en plate sjokolade ble lodda ut! «Kjære, kjære Gud», ba jeg, «la meg vinne den plata!» Jeg takket Gud lenge, lenge etter - sjokoladeplata ble min. I senere år har det blitt mere viktig å takke for alt jeg allerede har fått, og stadig får. Sangen: «Takk min Gud for alt som hendte, toner ofte i meg». Han som har sagt: Før dere roper vil jeg svare, har vært trofast i alle år. Mitt største ønske og min stadige bønn er at alle måtte få se: Den herlige Frelser vi eier. I påsketiden hørte jeg på radioen om Hartvik Kiran i NRK. Han oversatte utenlandske sanger til nynorsk. Det var spørsmål om hva som var den beste og fineste salmen. «Det må være: Jesus lever graven brast», sa han. Det hadde jeg ikke oppdaget før, men leste den og jublet med på slutten av salmen: «Åpen har jeg himlen funnet, Jesus vant og jeg har vunnet». Halleluja. Hjørdis Steilbu, Vangsvik

14 14 Samenes Venn 4 14 Nytt fra Sapmi Bierna Leine Bientie slutter som prest for sørsamer Etter 16 år som prest for sørsamer velger nå Bierna Lein Bientie nå å slutte. Bientie slutter i august. Han er den eneste presten i landet som snakker sørsamisk. Jeg blir pensjonist, men jeg slutter mest fordi at jeg da får mer tid og anledning til å oversette bibeltekster, for det er et arbeid som jeg har vært engasjert i, og som jeg nå synes er viktig blir gjort, sier Bientie. Bientie har oversatt blant annet Markusevangeliet til sørsamisk. Det finnes to søkere til stillingen han nå trer ut av. Bientie forteller at iallfall den ene av dem kan såpass mye sørsamisk at han nok vil berges. NRK Sapmi Samisk krigsmonument på Kola Presidenten i Sametinget i Russland er glad for at det snart skal reises et monument for reinsoldatene som kjempet mot nazistene under andre verdenskrig. Ja, dette initiativet kom fra oss i Somet Sobbar (Sametinget i Russland). Spesielt har Nina Jesjov gjort en viktig innsats. Vi mener at monumentet bør bli plassert i Murmansk, uttaler sametingspresident Valentina Sovkina. Nylig ble ideen godkjent av den regionale ledelsen i Murmansk fylke, og snart vil et monument over reintransporttroppene bli reist i byen. På Kolahalvøya ville det vært en nærmest håpløs oppgave for troppene å klare seg uten den hjelpen de fikk fra samene, komiene og nenetserne. Bare det å finne frem i et bortimot totalt veiløst landskap var svært krevende. Transporten av diverse varer og gods med rein var av uvurderlig betydning. I årene 1942 til 1943 førte reinekvipasjene titusentalls skadde soldater fra frontlinjen og dypt inne bak fiendens stillinger i sikkerhet. De leverte tonn ammunisjon til de åttetusen soldatene ved fronten. NRK Sapmi Samiske gudstjenester i Oslo En søndag i vår var det samisk gudstjeneste i Sofienberg kirke i Oslo, med samisk prest. Oslosamene kan treffes til åndelig samvær fire ganger i året. Det er Samisk kirkeråd som ordner med gudstjeneste og sosialt samvær for de som måtte ønske det. Disse gudstjenestene er veldig viktige for samer, særlig for dem som ikke treffer andre samer ellers i året. Det er kun disse fire gangene i året at man kan få med seg en preken på samisk, oftest tolket. Det er som oftest ikke så stort oppmøte (20 30 samer), det er ikke så lett å samle «bysamene». Men responsen fra de som kommer er god, de opplever det godt å føle det samiske fellesskapet i kirkelig sammenheng. Alle er selvsagt velkomne til disse samlingene. NRK Sapmi Reindrifta til rettssak mot staten p.g.a rovdyrproblemer? Reindrifta vurderer nå å gå rettens vei mot staten for å få bukt med en økende rovdyrproblematikk. Per Mathis Oskal (Sørreisa) beskriver situasjonen for næringa som svært alvorlig. Ja, situasjonen med rovdyr, både ørn, gaupe og jerv er så alvorlig nå at næringa er sterkt truet. Vi har nesten ikke dyr igjen å slakte lenger. Halvparten av kalvene våre går tapt. Dette er ikke en situasjon bare for vårt distrikt, det gjelder flere. Situasjonen gjør det veldig vanskelig for de unge å komme i gang. Hvis vi ikke har slaktedyr går det ikke rundt. Dette går bare ikke lenger, vi er nødt til å gjøre noe, sier Oskal Han mener rovdyrpolitikken er totalt feilslått. -Slik jeg ser det har vi ikke annet valg enn å gå rettens vei. Staten bryter her grunnlovens paragraf 110 A, at en plikter å ivareta det materielle grunnlaget for samisk kultur. Sametinget står også bak dette kravet, sier Oskal. (Folkebladet.no) Identitet for norsk/samiske barn ved samlivsbrudd Domstolleder for Indre Finnmark tingrett, Finn-Arne Schanche Selfors, etterlyser flere sakkyndige i retten som har kunnskap om det samiske samfunnet og kulturen når tingretten skal ta en avgjørelse om hvilken forelder som skal få omsorgsretten i barnefordelingssaker. Samiske fedre som har barn med ikkesamiske mødre mener at barnets samiske identitet ikke tas hensyn til når det skal avgjøres hvem barnet skal bo hos. Dette er en sak som burde få mer fokus i samfunnet, sier Mikkel Anders Eriksen, som selv har opplevd at foreldreretten tilfalt hans tidligere kone, som er norsk. Han er bekymret for at barna mister sin tilhørighet til den samiske kulturen. I Norge er det årlig ca rettssaker hvor foreldre ikke er enige om hvem barnet skal bo hos. De siste årene har tallet økt og i de fleste sakene gis moren den daglige omsorgen for barn. Schancke Selfors kan ikke si hvor mye barnas samiske identitet vektlegges i slike saker. Nrk Sapmi Samisk omsorgsavdeling i Oslo? Sametinget ønsker en egen omsorgsavdeling for eldre samer i Oslo, og jobber nå opp mot kommunen for å få dette til. Spesielt viktig er dette tilbudet for demensrammede samer. Utviklingssenter for sykehjemstjenster for den samiske befolkningen i Karasjok ønsker tilrettelegging for eldre samer bosatt i Oslo. De har nå bedt statssekretæren for samiske saker om å ta tak i dette. Jeg tror det kommer til å være behov for samiske helsetjenester også i Osloregionen fremover, sier sametingspresident Aili Keskitalo, som mener det er viktig å få dette på plass. Det endelige målet er å få til en samisk avdeling med samisk personale og samiske aktiviteter, man skal kunne se at dette er en avdeling hvor det bor samer. Ingen vet hvor mange samer som bor i Oslo, men man vet at det er blitt flere og flere. Det er spesielt de som rammes av demens man mener har behov for tilrettelagt omsorgstjenester fordi sykdommen ofte gjør at man bare snakker morsmålet. NRK Nordnytt