HASVIK. ø/t' t b Postdato: ? 7

Transkript

1 t FNNMARK FYLKESKOMMUNE FNNM,ÂRKKU FYLKKAGELDA Se ntrol od m i n istrosjo nen Guovddó5hólddohus Hasvik kommune Postboks BREVKBOTN HASVK 7 7 Gradering: ottattl ø/t' t b Postdato:? 7 Sak Til behanrlling For eksperjision T1ì giennomsyn 1l trklv en Vtu rcf: Deres ref: Saksbehandler: Nora Dahl Telefon: Nora.Dahl@ffk.no Grarl Ai'kiv nr: t Kopi: Oversendelse av søknad fra NRS Finnmark AS, org. nr , for offentlig utlysning og kommunal behandling - Søknad om lokalitetsklarering for akvakultur av laks, Ørret og regnbueørret i BørÏjord, Hasvik kommune. Finnmark fylkeskommune viser til søknad mottatt fra Norwegian Royal Salmon Finnmark AS (NRS) om klarering av ny lokalitet Børfjord i Hasvik kommune. Søknaden ble ansett som komplett , med forbehold om at C-undersøkelse blir gjennomført i samsvar med NS 9410 (2016) før produksjonsstart. Søknaden er gjennomgått med samtlige vedlegg, og Finnmark fylkeskommune vurderer at den kan sendes videre for behandling. Søknaden gjelder klarering av ny lokalitet i Hasvik kommune for akvakultur i flytende anlegg for laks, ørret og regnbueørret. NRS Finnmark AS begrunner sin søknad med at de har behov for å opprette en ny lokalitet for å bedre utnytte selskapets konsesjonsvolum i Finnmark. denne sammenheng er den omsøkte lokaliteten i Børfjord påtenkt som en avlastningslokalitet for eksisterende anlegg i NæringsbukVKlubben. An Lokalitet MTB Midtpunkt A1 A2 A3 A4 Børfjord 2835 N N N N N 70" ø ø Ø Ø Ø Flåtens Lokalitet Midtpunkt F1 F2 F3 F4 Børfjord N N N 70" N N Ø 22" Ø 22' Ø Ø Ø Tillatelsesnumre som skal knyttes til lokaliteten F-A 0057, F-LB 0014, F-LB 0015 Vurdere behovet for innhenting av supplerende opplysninger i henhold til forskrift om konsekvensutredn in ger henhold til forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover (FOR ) skal det vurderes om det er forhold rundt den spesifikke lokaliteten som ikke blir tilfredsstillende gjort rede for i søknaden og som derfor bør belyses før søknaden behandles, jf. kriteriene i $ 3 i forskriften. Postadresse Postboks VADSØ postmottak@ffk.no Besøksadresse Henry Karlsens plass 't 9800 VADSø Telefon Telefaks Org.nr Bankkonto

2 Søknaden er vurdert opp mot kritériene i forskriftens S 3. Vi finner ikke at tiltaket får vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, jf. Vedlegg lll iforskriften. Dersom berørte parter mener tiltaket kan få vesentlige virkninger, og.det ikke allerede er tilfredsstillende gjort rede for disse, må dette meldes til fylkeskommunen innen 4 uker etter àt utlysningen har funnet sted. Det må konkretiseres hvilke forhold som bør belyses nærmere, og vi minner om at det er fagmyndighetene for de respektive kriteriene i vedlegg lll som skal vurdere om de mener tiltaket kan få vesentlige virkninger innenfor sitt område og eventuelt melde dette inn til fylkeskommunen., i Søknaden sendes nå til kommunen for offentlig utlysning og kommunal behandling Finnmark fylkeskommune ber om en bekreftelse på at denne oversendelsen er mottatt. Kommunen gjør en rask vurdering av om søknaden er i tråd med arealplanen og skal deretter i samarbeid med søker utlyse søknaden og legge den ut til offentlig innsyn i en måned fra kunngjøringsdato. Kommunen skal gi en skriftlig tilbakemelding på om søknaden kan godkjennes på bakgrunn av allerede vedtatt kommunalplan og har anledning til å gi en uttalelse til saken. Ved denne oversendelsen skaleventuelle innkomne innspillfra den kommunale høringen vedlegges. Kommunen gis en frist for tilbakemelding til Finnmark fylkeskommune på 12 uker etter mottak av søknaden, jf. Forskrift om samordning og tidsfrister i behandling av akvakultursøknader. Søker må, i samarbeid med kommunen, foreta utlysning i norsk.lysningsblad.no og de 2 mest leste aviser i omsøkte område. Kunngjøring på norsk.lysningsblad.no sendes på e-post til lysningsbladet@norge.no. Utlysningsteksten må være fullstendig og godt synlig. Finnmark fylkeskommune skal ha tilsendt kopi av kunngjøringene i avisene samt utskrift av utlysningen i Lysningsbladet. Dette for å stadfeste at kunngjøringen er gjort. Søknaden sendes også til Fylkesmannen, Mattilsynet, Kystverket og Fiskeridirektoratet region Finnmark. Etter at kommunal- og sektorbehandling foreligger sluttbehandler fylkeskommunen og fatter enkeltvedtak. Med hilsen Nora Dahl Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Vedlegg: 1. Søknad 2. Anleggsskisse 3. Forflåte 4. Skisse av forflåte 5. Posisjoner 6. Olex Børfjorden 7. Sjøkart 8: Kystsoneplankart 9.MOM-B 10. Strømningsrapport 11. Beredskapsplaner 12. Oversikt over prosedyrer, instrukser og dokumenter 13. Svar på dispensasjon (fylkesmannen i Finnmark) 14. Svar Hasvik kommune

3 Likelydende brev sendt til: Hasvik kommune, Postboks 43, 9593 BREVKBOTN Sametinget / Sámedig gi, Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Káráöjohka/Karasjok Tromsø museum - Universitetsmuseet, Postboks 6050 Langnes, 9037 TROMSØ Plan- og kulturavdelinga, Postboks 701, 9815 VADSØ Kopitil: NRS FNNMARK AS, Postboks 1154,9504 ALTA

4 Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Bokmål Søknad i henhold til lov av lt.juni 2005 nr.79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadss\iemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags- og kystforvaltningen. Med unntak av havbeite, som har eget skjem4 gielder s(iemaet for alle typer akvakultur i landbaserte anlegg. Ferdig utrylt skjema sendes fulkeskommunen i det fulket det søkes i (Addresse se veileder) Søker har ansvar for å påse at fullstendige opplysninger er gitt. Opplysingene kreves med hjemmel i akvakultur-, mat-, forurensnings-, naturvem-, ûilufts- og vannressursog havne- og farvannsloven. Opplysninger som omfattes av forvaltningslovens $ 13, er unntatt fra offentlighet, jf. offentlighetslovens $ 5a. Ufullstendige søknader vil forsinke søknadsprosessen, og kan bli returnert til søkeren. Til rettledning ved ut$lling vises til veileder. Med sikte på å redusere bedriftenes skjemavelde, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret $$ 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan frs ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon , eller hos Fiskeridirektoratet på telefon ,1,1 Telefonnummer Postadresse Postboks , 9504 ALTA Generelle opplysn nger 1.1 Søker: NRS Finnmark AS Mobiltelefon ,5 E.post adresse per.magne.bolgen@salmon.no Faks 1.1,6 0rganisasjons eller personnr, ,2,1 Telefonnummer Fiskeridirektoratets region Nord Lokalitetsnavn Børfjord 1.2 Ansvarlig for oppfølging av søknaden (kontaktperson): 1.2,2 Mobiltelefon Maria Sparboe L3 Søknaden gjelder lokalitet i Fylke Finnmark E-postadresse Maria.sparboe@salmon.no Kommune Hasvik 1,3.5 Geografïske koordinater: Midtpkt anlegg: N Ø Midtpkt ftåte: N Ø Planstatus og arealbruk 2.1. Planstatus og vernetiltak: Er søknaden i strid med vedtatle arealplaner etter plan- og bygningsloven? EJa X Nei Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturvernloven? EJa E Nei Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven? EJa X Nei Behovet for søknaden: Se pkt Arealbruk - areal interesser (Hvis behov bruk pkt 5 eller pkt 6)! Foreligger ikke plan Foreligger ikke Foreligger ikke Annen bruldandre interesser i området: ngen andre kjente. Området er uplanlagt i Arealdelen av kommuneplanen for Hasvik kommune. Se brev fra Fylkesmannen. Atternativ bruk av området: Verneinteresser ut over pkl.2.1i ngen 2.3. Konsekvensutredning Mener søker at søknaden trenger konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven? EJa X Nei Konsekvensutredning: Søknaden ordinær saksbehandring av søknaden vil klargjøre alle forhold av betydning. ",.*í;1;ljili:t:åt;;itjil'ilë. Anlegget som søkes etablert overskrider ikke 3600 MTB som krever KU og vil ikke være berørt av konsekvensutredningsforskriftens $4 med krav om utredning etter plan og bygningsloven

5 3.1 [l Klarering av ny lokalitet (Når det ikke er tillatelser til akvakultur på lokaliteten per i dag). Søknad om ny tillatelse til akvakultur eller ny lokalitet for visse typer tillatelser, jf veileder Omsøkt størrelse: MTB inntil 2840 (tonn) Til latslsesn ummêr(e) : dersom delde er tildelt, jf veileder: F4,0057, FLB,0014,001 5 Søker andre samlokal sering på lokaliteten? E a Hvis ja, oppgi navn på søker: Se også pkt XNei 3 Søknaden gjelder eller 3.2 E Endring Lok. nr: Tillatêlsesnr(e): Endringen gjelder: Sett ffere kryss om nødvendig tr ArealbruUutvidelse tr B omasse: økning: Totalt etter endr ng: Annen størrelse Økning:... (tonn) Totalt etter endring: tr Tillatelse til ny nnehaver på lokal teten tr Endring av art n Annet 3.3 Art Spesifiser: X Laks, ønetog regnbueørret (detmåogså kryssesavforformålet) : n Annen fiskeart E Annen akvakulturart E Kommersiell matfisk tr Forskning! Fiskepark Undervisning tr Visningsformål tr Stamfiskn Slaktemerd Oppgi art: Latinsk navn: Oppgi art Latinsk navn: Settefisk Matfìsk Stamfisk Slaktemerd 3.4 Type akvakulturtillatelse (produksjonsform, sett flere kryss om nødvendig) tr Tidlige lirastadier av bløtdyr, kreps og pigghuder n Senere livsstadier av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder tr Annet,eks.manntall,fangshasert 3.5 Tilleggsopplysninger dercom søknaden gjelder matfisk av laks, ørret eller regnbueørret: 3.5.,l Disponible lokaliteter 3,5,2 Gjelder loltalitetsklareringen annen region enn tildelt Lok.nr.:13317 Lok.nr.: Lok.nr.: Lok.nr.: Lok.nr.: Lok.nr.: Lok.nr.: Lok.nr.:31797 Lok.nr.: Lok.nr.: Lok.navn: Lille Kval{ord Lok.navn: Elva i Ä.røysundet Lok.navn: Store Kvalf ord Lok.navn: Store Ku{ord Lok,navr:Lille Ku{ord Lok.nawr: Pollen Lok.navn: Mortensnes Lok.navr: Fartøyvika Lok.navn: Danielsvika Lok.navn: Store Kobbøy E a XNei Hvis ja, er det søkt dispensasjon i egen henvendelse? E a Ehte 3.6 Supplerende opplysninger

6 4. Hensyn til folkehelse, smittevern, dyrehelse, miljø, ferdsel og sikkerhet tilsjøs 4.1 Hensyn til folkehelse, ekstern forurensning Avstand til utslipp fra kloakk, industri (eksisterende eller tidligere virksomhet), landbruk o.l. innenfor 5 km. ngen innenfor 5 km 4.2 Hensyn til smittevern og dyrehelse Akvakulturelaterte virksomheter eller lakseførende vassdrag i nærområdet m.m. innenfor 5 km: Stedsnavn og type virksomhet(er) i lakseførende vassdrag: Egne matfiskanlegg Klubben og Næringsbukt Drifrsform: Generasjonsadskilt drift med brakklegging mellom generasjonene. 4.3 Hensyn til miljø Äilig planlagt produksjon: 2840 MTB 4.3,2 Forventet fôrforbruk i tonn: 2940 tonn sjø: B-undersøkelse (lht. NS 9410), tilstandsklasse: C-undersøkelse (lht. NS 9410): ü a E le ferskvann: 4.3,3 Miljøtilstand Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann EJa ENei Miljøundersøkelse: Undersøkelse av biologisk mangfold mm: D a ENei Alternativ miljøundersøkelse: [] a ENei 4.3,4 Strømmåling: Se vedlagte strømrapport Vannutskifringsstrøm: Spredningssbøm: 4 cm/sek 2 cmlsek 13 cm/sek 12 cm/sek Bunnstrøm: 2 cm/sek 12 cm/ sek 4.4 Hensyn til ferdsel og sikkerhet til sjøs Minste avstand til trafikkert farled/areal: Det er ingen farleder i området Salinitet (ved utslipp til sjø): Se strømrapport side 5 Maks.32,2%o Min: 31,9 %o Dybde:0-100 m Dybde:0-100 m Tidspunkt Rutegående trafikk i området: (oppgi navn på operatør) ngen rutegående trafikk Sjøkabler, vann-, avløp3- og andre rørledninger: (oppgi navn på e er) ngen sjøkabler, vann- og avløpsledninger i nærheten av lokaliteten Anleggets lokalisering i forhold t l sektorer tra ryr og lyker: tr Hvit tr Rød E Grønn A lngen 4.5 Supplerende opplysninger Konklusjon fra MOM-B undersøkelse: Sedimenteparamelrene tilsier tilstand 1 Fortøyningsdybder mv framgår av velegg, se Vedlegg Olex kart M 1:5000. nsen industri eller fastboende innbyqqere i fìorden Dønnesfìord området..

7 5. Supplerende opplysninger NRS Finnmark AS, har totalt 14 + syv grønne konsesjoner i Finnmark. Konsesjonene er opprinnelig hjemmehørende i kommunene Alta, Loppa og Lebesby. Grupperingen har l0 godkjente lokaliteter som har: Elva i Årøysundet 900 mtb Lille Kvalfiord 2700 mtb Mortensnes 2700 mtb Store Kufiord 2700 mtb Lille Kulord 1800 mtb Store Kvalfiord 1800 mtb Pollen 1800 mtb Fartøyvika 3600 mtb Næringsbukt 3600 mtb Klubben 3600 mtb Danielsvika 3600 mtb Store Kobbø.v 3600 mtb Totalt: mtb For at NRS - Finnmark AS skal kunne drifte og utnytte konsesjonene i Finnmark på en økonomisk og bærekraftig måte, samtidig som myndighetenes krav til generasjonsadskillelse og hskevelferd skal være oppfylt, må selskapet ha flere og større lokaliteter. Vi har for liten lokalitetskapasitet til å kunne utnytte selskapets konsesjonsvolum. På denne baþrunn søkes det om en ny lokalitet i Børf ord i Hasvik kommune. NRS sine lokaliteter i Dønnesf ord / Børfiord ligger isolert fra annen oppdrettsvirksomhet på yttersiden av Sørøya. Børf ord blir en avlastningslokalitet til NæringsbuklKlubben. Lokalitetene må sees i sammenheng og vil oppf'lle myndighetskrav om: o Styrke etablert produksjonsområde hvor det er lang avstand til andre oppdrettere r Bærekraftig vekst - akseptable miljøpåvirkninger Effektiv arealbruk - overordnet arealstruktur Kravet til strøm for å sikre gode oksygenforhold øker med økende merdstørrelse og store anlegg. Kyststrømmen gir mer stabile strømforhold enn de til dels skifterlde strømmene inne i fiordene. Tre lokaliteter med samme generasjon fisk i Dønnesfiord gir rom for lengre brakkleggingstid på enkeltlokalitetene. Lokalitetene i Dønnesfiord vil sikre ca. 10 årsverk på siølokalitetene i Hasvik kommune

8 6. Vedlegg 6.1 Til alle søknader (Jf pkt. 3.1 og 3.2) Kvittering for betalt gebyr E Strømmåling Kartutsnitt og anlsggsskisse Sjørart (M = 1 : ). Annenakvakultunelaterte v rksomheter mm. Kabler, vannledninger o.l. i området. Terskler med mer r Anlegget avmerket. fi Anleggsskisse (ca M = 1 : 2 500). Anlegget (inkl. flåter). Fortøyningssystem med festepunkter (bolt, lodd el anker) X Undervannstopografi Se strømundersøkelse og vedlagte kart. (Til âlle søknader som medfører ny eller endret arealbruk) Kystsoneplankart r Annenakvakultunelaterte virksomheter m.m.. Kabler, vannledninger o.l. i området. Anlegget avmerket t a a a Gangbroer Flom lys/produksjonslys Flytekrager fi Kart i N-5 serie,evt Olex, C-Map eller lignende (M=1:5000). Anlegget med fortøyningssystem og koordinatfestede yt terpunkt. Oppdatert kystkontur. Plassering av strømmåler. Utslipp fra kloakk, landbruk industri og lignende. Kabler, vannledn nger og rørledninger i området. Evt. flåter og landbase Andre fl ytende installasjoner Markeringslys eller lyspunkt på anlegget 6.f.5 E Beredskapsplan (f. Mattilsynets etableringsforskrift) E Konsekvensutredning jfveileder pkt f.7 E Spesielt vedlegg ved store lokaliteter 6.f.8 E Samtykkeerklar ng. Til alle søknader hvor annen innehaver har tillatelse på lokaliteten. 6.f.9 lk.system (f. Mattilsynets etabler ngsforskrifr) M ljøtilstendi Unntak : Endringer som gjelder annet enn biomasse (f 3.2) s ø ferskvann B-undersøkelse a tr Altemativ miljøundersøkelse: E C-undersøkelse a Tilsagn om akvakulturtillatelse Til noen søknader om lokalitet hvor tillatelsesnummer ikke er tildelt Kan bare gjelde laks mv Når søknaden gjelder akvakultur av fisk 6.3 Andre vedlegg spesifiseres Miljøundersøkelse Undersøkelse av biologiske mangfoldet m.m E Aktiv tetsboskrivelse t l søknad om stamfisk for laks, ørret og regnbueørret tr Alta Maria Spa Maria Sparboe Digitalt signert av Maria Sparboe r b o e 3i "ï:iì;f:å''i:.:;::hi:,iä'"' Dato: :1 1 ;51 +02'00'

9 VEDLEGG KART Sjøkart, M l: Kystsoneplankart, M 1: Økonomisk kart, M 1: m/ Olex bunntopografi Posisjoner på anlegg, flåte og fortøyninger

10 94 itì 3t -a 1lJ 3i 35 1 * : Bø zt g evll t5 15 d e o tn a 13 r6 Á"*"e'' tof q' 11 rr" rr^sws@d,? Wtsn i8 q l5 * 9 + 1? -J.-lì ^t : &Es 37 rl "'22',\?!iJlii",tl l 16 l0 rtll rì ; 19 ",11;-ql 18 â 18 ",; )/,:. l0 s 13 n\2.i'' 4" 19 ll 3/ ii r8 i;,'^v"' &ì 2A t!..-. o ie 36 î,o'j 23?2 j4 l\6 t :.:'':". 3ë l3 $ iol't J3 -. /, fi r* NRS Finnm%rk AS"' Bør f jord 12 /.,.ot' Br,'!io'd"n ',', Noø orrf, 3 't0.l' Zl 17.-:'" :: - 19,l a3 : 6?,.i li :,:ì. 3 '":.- ì NRS FNNMARK AS Børf,ord, Hasvik kommune Oppdrettsanlegg Sjøkart 5lF TTH YPA Yngve Pðulsen Thonnes thon ssen A3-1:50000 NRS FNNMARK AS AKVASAFE

11 ü ) a c'l.d+ T+t t i t t i NRS FNNMARK AS úú;den û t rf l ô :l Tegnforkladng t -t E VEG rj v ^\/ H rr,-*r H Veg Vegdekkekant Kommuneplan/Kommun&lplan Grense fur arealbuksompåde LNFområle LNF-områJe med spedt LNF-område nnd spedt Masseuttak - frarnùklig Alsakultur - nåyærerde r:::-3 n t(lrsf r Ha flate Kystkontur Skjær þ t \ -1 ì ö t.f.' ba a t'" t \-. l t + t NRS FNNMARKAS Børfiord, Hasvik kommune Oppdrettsanlegg, plassering Kystsoneplankart NRS FNNMARK AS AKVASAFE Sl9r Xih, 0?.06.20r6 lth Yngve Pèulsen A3-1: A 102 0

12 , Í J 1 l 34 1 L it!, ;l /,.t 'ç t4 { H t! N f{hjítl shô l f NRS FNNMARK AS Børfjord, Hasvik kommune TTH YPA ì Oppdrettsanlegg Olex bunntopografi/ Kart N5 serie Yñgve Pèulsen thohhes fhomèssen A3-1:6000,h â.? NRS FNNMARK AS AKVASAFE 1044 A 103 t* 0

13 Posisjoner Børfjord Anlegg Senter Hjørne AL Hjørne A2 Hjørne A3 Hjørne A4 Forankringer Flåte 10L LO L08 1_09 1_10 LTL L rt TL7 1L8 11"9 L20 Lzt L22 L23 L24 Senter Hjørne F1- Hjørne 12 Hjørne F3 Hjørne F4 Forankringer 101_ L02 L03 ro ro7 L08 N s 70 38, s _ N s0s L ø t t L L r r t.2r7 22 4L.O * L L L L ø ! L t L t Strømmåler

14 VEDLEGG 2 ANLEGGSUTFORMNG Anleggets utforming, M 1: 200 Flåte

15 Ankèrli e 100 Deler E z NRS FNNMARKAS Børford, Hasvik kommune Oppdrettsanlegg m/ fortøyning ANLEGGSSKSSE D b gcn TH Yngve Paulsen Thommes Thom ssen A3-1:2500 $9 YPÀ NRS FNNMARK AS A(VASAE F6t. * 1044 A't04 0

16 Fôrflåte - Akvamaster 450 /1e 450 Flåtens er designet i henhold t l NS9415 og flåten er beregnet og dimensjonert i henhold til dimensjoneringskriterier NS9415 og DNV "Rules for classification of ships" Pt.5 Ch.7 "Tugs, Supply Vessels and other Offshore/Harbour Vessels". Flåten tilfredsstiller stabilitets krav og fortøyningskomponent krav for en lokasjon gitt i NS9415. Dette tilsvarer B6lgehØyde H, 3,0 i NS9415:2009. Flåten er dimensjonert for signifikant bølgehøyde Ht =3,01 Kapasiteter: Lengde: Bredde : 22 meter t2 meter Skroghøydetil hoveddekk: 4 meter Minimum fribord me H,: Fôrkapasitet: Ensilasjetank : Dieseltank : Ferskvannstank : Septiptank: t,074 m 450tonn i8siloer 60 tonn 30 tonn 6 m3 5 m3

17 l(orûollrür, rb l SllodrE, l4ru, gal æ r

18

19 FNÀL ST\BLTY CALCUL,ATÐS CEHfiOltlS fheterel Buolæncy: LCB = îo.679 frvd ïcð =0-015 porl VCB = FloÞtion: LCF = 1O-999 frr d Under Wshr LP: f ñ /d of Orig n,0-174 belo$ tvstertne- Abøe W ter LP: fud ol Or gin, 3.2tr1 above waterlëre. Hole: Coetrcienle calculal d based on ìrraterfne hnqûh at given dnafl llydro*tatic Properties trsfr is frðm Esselne- Trin: âft 0.41 deg., No heel, VCG = LCF Displ LCB vcb LCF TPcm MTcrn KML KMT lkafi {MT} (ml (ml (m) $;Ttøn) {lult-m {m} (m) fml,deol tr g tt?33 fì tl 1fl 67!Ìr o 485 lo ltggf? At Wster Grav ty = F xed We ght Strü r tem Weight LCG TCG vcg MT} fml {ml lml LGHT SHP ß.670t 0-02ûs 3-stl5u Total F red:?3't"f!4 1ß.670f 0.{12ûo 3,505u Floating Statr e DrsfrFF m BrafrilS m DmfrAP!-025 m Trir LCe afr 0-41 d,eg- 10-O0fm Eli*planement ['T Heel Eqs l W nd ìiìlave vcs WaÞrSpgr port t.06 deg, Ho off No m 1.0$6 Gìr{Sol d} F S Coff. GM{Ru d} KM TPcnr ' m m 10"7f14 m 14.'t99 m 2.66

20 L E ffi ffil F-1.1-t+ i-rrj ffi Hffi f,rlr *1+tN tïll:f _-+4 -Ê +:+ ffi ffi ffi ffi tt [' H EHE] -- Wö" [EEg_i :-,--,:::::::r Ê-= Q[ : \ lj l) ar [/ (l^trdfì^pll ( lì[.ll H.,rtN rh-aln/ Ar i s,lc Dt.-. ÊRrDa. ra: \ rü: ru lan DE: if rr Ì\.1 l: irtarivl ParR : lll- - Dim sùir([es oñ èll lìqr's h F fp&r lêr ðrm w lh qsñ À lenè lo be ii t rê nrsr 2 oþþ ãble w ndôw i toolrri roûh ) ^ 1e à SfeÞs to thc rôôf i Coñ1.ôl roôñ l 5Þ(s mànsbùi dcwsùrhrollèrblrñcsltôñl ôl ôc l 5 p.s ôpp.blê liiious t bpnro ñs - rcfr dcf ) 5 i 9Þ qht8s.ñsors&sror.oo!!.r rl r penpt. r,o.s SB sh.ll DLàre ì 1 Add onsl re ilof(cment 8 Frs t r.s ro bc LftcC (.rc, q 6A 53 shell, à'e l 9 Hàndr il lo be srorrê y?0l.rb 0 Seè ÞùmÞ nñe.sàh ê l rr W stêo " t-cr L syst.ñ G r E. ) l2 r ookt ror çloves&oror5 ir òrorrlel ) 1l w lh lôol pl re bêhl.d.i dr werr ù d-'r {or rools { Sàr!Þ l 1 Vêñl shàfl qèr!ê! rñ òr. qàr. 800x200ao 2 fr àb ñà ide(k i l5 ll so(kci 2vl6Âhp SB âèr èftô odèt on re 5n ñãin..rk ) 1ó!o.kôt 2rl6À Þ 1 sb i. r ârr06od i.n rê ci nà nd..k ) È l'/. Sê!ète, ÞùnÞ nñ!rsable l ñêw pos ion oi i!,! Þcinis l9 AL vert.àl L i er! 1o!È Þ red n yc ow l00mñ rom båsr ne 20 Verer nèry room sr is 1o be movpd more on SB s de r, noórinq box 9t\+ lq o l o "-ç!?4!lrls Waveltlaster AC Á5n Confql 4rq1! f4tà 21 Door rr n prorê(l o Êt1ôn!,cñ v.ri ñ ry room ) ZZ No erler Liçhlç rc Òe isi llpa NovÊ nc rr! hoxis 7l W Lk ç p 1iorn mòl e.k infro r ò..riòdàt oñ ) 21 :cnrrctc floor i ER PLèyrooc rl.or jn r..h room 25 L!iñÊfooñ lô bê ðdd tic èlly so! d sùl re 2ú ràfc tor (hårqiñq ho is?l workben(h!ilh Lo.kers nd, s ì 9 prère,or cosers 28 Cèlel qhis l0kw 29 ùb ci r ih h.i n! sclll ô. l0 tolerrrr t-ày Lr dèr dosff< 31 floriri. hc iêf làns i ô.h (oid.chþ rrh.rf 32 Þ: wèlk! y i!ñdêr s Los ) Gengrc: orongeme l l\ryäcl NlUR.450 COMFORÌ traltta [/ tr \/tr i ñi: r! Ìt[" t:n: L^ni r! 5Ll VlllL!L kr rq i r.pli :]LWA' AffA GROUN \!Lrsô Rl A /',

21 VEDLEGG 3 STRøMMA-TCeR

22 NRS Finnmark M ljøundersøkelser 70p38.?24 N 2X41.613ø Etr st ty ú tr ffi Strømrapport Børrfjorden, Hasvi k kom m u ne r# Mulfi consuh fot NOßSK ^r*î,gltr'g

23 SrnøuR pponr BøRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE 2 Oppdragsgiver Firma Kontaktperson Dokument type Tittel NRS Finnmark Kåre Aas Strømrapport Prosjektnr Filplassering StrømrappoÉ, Børrtiorden, Hasvik, 2A15 Enterprise Connect\Lívelink\Enterprise\02 OPPDRAG\O2 NDUSTR\ND Txxxxx NORD\ND 7' \ NRS Finnmark miljøundersøkelser Kobbeflorden Børfiorden Sandøyf orde n\ SLUfi PRODU<\7' TEKNSKE DOKU M E NTE R\ Slr øm ra p po rt_b ø nfl orde n. pdf Sammendrag Det er utført strømmålinger ved lokalitet Børrfjorden, Hasvik, i perioden som grunnlag for lokalitetsundersøkelse i henhold til krav i NS 9415:2009 og veileder for søknad om lokalitet. ennomsnitts- maksimalstrøm andelnullmåli er som Dybde [m] Gjennomsnittstrøm [cm/s] Målinger <=1cm/s [%] Maksimalstrøm [cm/s] Retning av maksimalstrøm r m 15m m m Hydrografi: Det ble foretatt profilmålinger av salinitet, temperatur og oksygen som viser en lagdeling ved ca. 20 m dyp. Over 20 m dyp befinner seg et velblandet lag av litt høyre temperatur og salinitet. Mot bunnen avtar både saltholdigheten og temperatur. Vannutskiftning: Strømretningen er ensartet i vannsøylen fra 5 til 80 m med sør-sørøst og nordnordøst som vanligste strømretningene. Temperatur ligger mellom 3.6 'C og 4'C. Saliniteten ligger mellom 31.7 og 32.2 psu. Tidevann og vind: Både lokal vind og tidevann spiller liten rolle i det totale strømbildet ved Børrfjorden. Mulige andre prosesser som påvirker strømmen er værsituasjon over et større område (f.eks. trykk, temperatur, vind), variasjoner i kyststrømmen og ferskvannsavrenning som bidrar til lagdeling i sommerhalvåret, Oppdragsleder Saksbehandler Øyvind Nilsen Jan Potac REVSJONSSTATUS Rev Dato Beskrivelse Måling utf urf Kntr Godkient Strømrapport EB r -:-fê -üá. MULTCONSULT AS rev0

24 SrRøuR pporr BØRRr oroeru, HRsvrx KoMMUNE 3 1 lnnhold 1 lnnhold 2 Hydrografi... 3 Oversikt - Strømmå inger... 4 Statistisk analyse - Strømmå inger Horisontalstrøm 4.2 Vertikalstrøm 5 Vannutskiftning og nullmå inger... 6 Tidevann og vind 6.1 Tidevannsanalyse 6.2 Sammenheng mellom vind og strøm 7 Strøm - Todagersperiode... Sammendrag... 9 Referanser... Appendiks A Appendiks B Appendiks C Appendiks D Appendiks E Appendiks F Appendiks G Appendiks H Måling og kvalitetssikring Pinne- og rosediagram... Tidsserier Fjernet data... nstrumentspesifikasjoner... Kalibrering RDCP Kalibrering Seaguard RCM9 254 Kalibrering Seaguard RCM , MULT CONSULT AS rev0

25 SrRøuRappoRr BØRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE 2 Hydrografi Ved utsett av strømmålere ( ) ble det gjennomført profilmålinger på en stasjon (se Figur 2-1) med en Sensordata mini STD-sonde, modell SD 204, serienummer 314. Det ble målt temperatur, salinitet og oksygenmetning fra bunnen til overflaten med registrering hvert annet sekund. Resultatene er vist i Figur 2-2lil Figur Xwß. l ftr nfo 3D Her SlêHftk hú Sntü t--25{) mþr-l R lbff BokserltPrùft 5 58:5;6. MoM Ftåe Poúrla Olex Figur 2-1: Plassering og nummerering av stasjon hvor det ble gjennomført profilmålinger (grønt kryss) MULTCONSULT AS revo

26 SrRø ilrnpporr BøRRFJoRDEN, Hasvlr KoMMUNE E 860.cl o p2 p3 p Temperatur ["C] Figur 2-2: Vertikal temperaturprofil for undersøkte stasjoner E 40 8oo -o â Salinitet [psu] Figur 2-3: Vertikal salinitetsprofil for undersøkte stasjoner 32.4 MULTCONSULT AS rev0

27 Srnørr RRpponr BøRnr onoeu, Hasvlr xorr n une A tr -g oo -o ô 't Oksygenmetning [%] Figur 24: Oksygenmetningen i o/o for undersøkte stasjoner Resultatene viser at profilmålinger av salinitet, temperatur og oksygen viser en lagdeling ved ca.20 m dyp. Over 20 m dyp befinner seg et velblandet lag av litt høyre temperatur og salinitet. Mot bunnen avtar både saltholdigheten og temperatur. Profilmålingene representerer en punktobservasjon for tidspunktet målingene ble gjennomført. Det kan derfor ikke utelukkes at bilde kan endre seg gjennom året. MULTCONSULT AS rev0

28 SrRøunnppont BøRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE 7 3 Oversikt - Strømmålinger Strømmålinger ble foretatt ved lokalitet Børrtjorden i perioden Tabell 3-1 sammenfatter den viktigste bakgrunnsinformasjonen for målingen:. Plassering av måler: Figur 3-1 og Figur 3-2 viser hvor måleriggen var plassert. Det planlegges å installere et oppdrettsanlegg på lokaliteten og plasseringen ble valgt fordi den er ansett som representativ for anlegget.. Målingsdybder: Det ble satt ut en doppler profilmåler på 19 m og to doppler punktmålere på 51 og 80 m dybde. Målet er å kartlegge strøm i dybdene hvor notposen befinner seg samt ved spredningsdybde og bunn.. Målingsutstyr: Målerne ble forankret fra bunn og opp med oppdriftelement overpå. Beskrivelse av riggen og instrumentene er gitt i Appendiks A.. Kvalitetsvurdering av målte data: Dataene ble kvalitetssikret i henhold til anbefalingene fra instrumentenes produsent. En nærmere beskrivelse av denne prosessen finnes iappendiks A.. Målingens varighet: Det ble målt i mer enn 39 dager. Dette er i henhold til kravene som sier at for å få representative strømmålinger, må disse foretas kontinuerlig over en periode på minst en måned (NS 9415). forbindelse med etablering av flytende oppdrettsanlegg krever NYTEK-forskriften beskrivelse av strømmen i anlegget ved 5 m og 15 m (NS 9415) utført av akkreditert inspeksjonsorgan for lokalitetsundersøkelser. Ved søknad om ny lokalitevutvidelse av eksisterende lokalitet kreves beskrivelse av vannutskiftningsstrøm, spredningsstrøm og bunnstrøm (Fiskeridirektoratet, 2008), samt dokumentasjon av nullmålinger og vannutskiftning (Mattilsynet, 2006). Multiconsult AS er akkreditert inspeksjonsorgan for lokalitetsundersøkelse iht. SO/lEC 17020, NYTEK-forskriften og NS denne rapporten faller analyser og beskrivelse av strømmen ved 5 og 15 m dybde under akkrediteringen. Analyser og beskrivelse av strømmen ved andre dybder er ikke underlagt myndighetskrav om akkreditering. Posision Tabell 3-l: Generell informasjon om strømmålingen utført ved Børrfjorden Ca. dybde på målestedet 70" N 22' Ø 81 m Måleperiode 04-Mar :51:19 til 1 3-Apr :51 :19 Varighet 39 dager, 12 timer, 0 minutter Antall målinger 5689 Kompass orientering Målertype- 19 m dybde Type måling - 19 m dybde Burst Målertype-51 m dybde Type målinq - 51 m dvbde Målertype-80mdybde Type måling - 80 m dybde Frekvens Mot magnetisk nord (ikke korrigert for misvisning) Doppler profilmåler (AAD RDCP 600, Serienummer 438), profilering av horisontal og vertikal strøm fra 4 til 15 m dybde, cellestørrelse 2 m, overlapp 50 % (måling ica. 2 minutter), 250 pinq Doppler punktmåler (RCM9, Serienummer 254), måling av horisontal strøm på instrumentdybde Kontinuerliq, 600 pinq Doppler punktmåler (RCM9, Serienummer 263), måling av horisontal strøm på instrumentdybde Kontinuerlig, 600 ping Hvert 10 minutt MULTCONSULT AS rev0

29 SrnøuRnpponr Bønnr oroeru, HASVTK KoMMUNE Mangler Figur 3-l: Lokalitet Børrfjorden. Målepunktet er merket med rødt kryss. Dybdekoter er på 1 0 meters dybdeintervall 7f38.7r4 N 2r"41.623Ø 8 llwn ft 0dl l!0ds S6r66ilc50netr <. < Fú8trrúd le Figur 3-2: 3D modell av lokalitet Børrfjorden. Målepunktet er merket med rødt kryss. Farget område er fra 0 m til 130 m dybde med fargeavstand på 10 m MULT CONSULT AS rev9

30 SrnøunnppoRr BøRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE 4 Statistisk analyse - Strømmålinger Formålet med strømmålingen er å kvantifisere strømhastighet ved forskjellige dybder og fra forskjellige retninger. Dette kapittelet er en oppsummering av de viktigste statistiske egenskapene for strøm ved dybdene som kreves: 5 m og 15 m, spredningsstrøm og bunnstrøm. For flere detaljer henvises det til:. Kapittel 8: Statistikktabell for forskjellige dybder. Appendiks B: Rose- og pinnediagram for alle dybder 4.1 Horisontal strøm Figur 4-1 viser et 3D diagram av horisontal strømhastighet over tid for de øverste 15 m samt minimum, middel- og maksimalstrøm ved forskjellige dybder. Tabell 4-1 viser maksimalstrøm i 8 retningssektorer for forskjellig dybde. Retningssektorene er sentrert rundt 0o, 45o, 90o osv. Figur 4-2 og Figur 4-3 viser maksimal- og gjennomsnittsstrøm i 15 graders sektorer for forskjellige dybder ito og tre dimensjoner. Figur 4-4 er et progressiv-vektor-diagram som viser hvordan en tenkt vannpartikkel på en gitt dybde ville forflytte seg i måleperioden der startpunktet er i midten av diagrammet. Dette er kun en visualisering. virkeligheten forlater vannpartikkelen målestedet og instrumentet måler forskjellige vannpartikler over hele perioden. Diagrammet gir imidlertid et inntrykk av hvor effektiv vannutskiftningen er. Dersom vannet hele tiden føres bort fra startstedet, er vannutskiftningen bra. Dersom vannmassene driver fram og tilbake, kan utskiftningen være redusert. Maksimalstrømmen for denne lokaliteten oppsto ved 5 m dybde og var 18 cm/s mot224". Figurene illustrerer at strømmens hovedretning ved Børrfjorden er relativ ensartet i hele vannsøylen. Ved bunn er sørøst den vanligste strømretningen. Ved 51 m dybde varierer strømretning mellom nord og sør-sørøst. Nærmere overflate er retningsfordeling mer spred. Ved 15 m dybde går strømmen oftest mot sørvest, sør og sør-sørøsl. Ved 5 m dybde er nord-nordøst og søt-søløst de vanligste strømretningene. Den totale vanntransporten ved 5 m dybde er mot nordøst. Vanntransporten lenge ned ivannsøylen er sørlig rettet. 9 Tabell 4-1: Maksimal horisontal strøm [cm/s] og tilsvarende retning i sektorer Dybde Retning (mot) " 1 35" 90" 225" 270" 31 5' Alle retninger N Nø Ø sø S SV V NV Maksimal horisontal strøm [cm/s] 5m (224"\ 15m (170') 51 m (196') 80m (146") MULTCONSULT AS rev0

31 SrRøn RnppoRr BøRRFJoRDEN, HASVK KOMMUNE 10 E J o E.9 q E o ø Horlrøt'l 3frmrtyrtð lcdrl mlddel makslmum av horlsonlal t0 E 7 c 6 o, o 5 o oo E 1 o oo 10 3 o 2 s $s 1 0 o ço 51 o o Dybde fml 22ñ3 Dâto 12tM 80 5 ' Shømhaslighet [crnlsl...,...,min-- Mkldet O Maks Figur 4-l: 3D diagram av horisontal strømstyrke over tid for de øverste 15 m (data er lavpassfiltrert, dvs. maksimumverdier er lavere enn 10 minutters maksimumverdier) og minimal, middelog maksimal horisontal strøm ved alle målte dybder o [cm/r Gjennomsn ttsstrøm N Maksimalstrøm N NV Nø NV sø sø S S 5 m dybde 15 m dybde 5'l m dybde 80 m dybde Figur 4-2: Gjennomsnitts- og maksimalstrøm for forskjellige retninger (15 graders sektorer) og dybder MULTCONSULT AS rev9

32 SrRøn nnppont BønRr oroeru, Hnsvrr KoMMUNE 11 NV SV 10m x Sø SV sø 15m 51 m 80m Figur 4-3: Gjennomsnitts- og maksimalstrøm for forskjellige retninger (15 graders sektorer) og dybder, 3D NV -.-_>5mdybde 15 m dybde -:> - **--> 51 m dybde ----> 80 m dybde s sø Figur 4-4: Progressiv-vektor-diagram, viser forflytningen av en tenkt vannpartikkel i løpet av måleperioden MULTCONSULT AS rev0

33 STRøMRAPPoRT BøRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE 4.2 Vertikal strøm Vertikal strøm fører til utskiftning av vann mellom lagene og kan dermed ha en rensende effekt. Figur 4-5 viser et 3D diagram av vertikal strømhastighet over tid for de øverste 15 m samt minimum-, middel- og maksimalstrøm ved forskjellige dybder. 12 Vèrflrâl drilrëlyrfe fcmld maksimum av vertikal ñ Ê o o E.9 õõ È Ë o a \.1 4 t0 12 't5t03 2S]t)3 05,04 li, lz:,u E ç6 o(t E b8 o,l ro! (! 6l Strømhastighet [cm/s] ùme[m] 11 * Min-- Middel O Maks thb o o o o o o o o 4 6 Figur 4-5: 3D diagram av vertikal strømstyrke over tid for de øverste 15 m (data er lavpassfiltrert, dvs. maksimumverdier er lavere enn 10 minutters maksimumverdier) og minimal, middel og maksimalvertikalstrøm ved alle dybdene MULTCONSULT AS rev0

34 srrørr nnpporr BøRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE 13 5 Vannutskiftning og nullmålinger Mattilsynets veileder krever dokumentasjon av nullmålinger og vannutskiftning. Vannutskiftningen er definert som vannfluksen, som er mengden av vann som transporteres gjennom en kvadratmeters flate i løpet av måleperioden. Dette beregnes som strømhastighet ganger tiden den varer og oppgis i m3/m2. Vannutskiftningen kan oppgis per sektor, dvs. per retningsintervall. Vannutskiftningen i en sektor er den delen av vannfluksen hvor strømretningen er i et visst retningsintervall. Vannutskiftningen i sektorer er inkludert i Tabell 5-1, mens nullmålingene er listet i Tabell 8-1 i kapittel B. Retningssektorene er sentrert rundt 0, 45, 90'osv. Figur 5-1 viser relativ vannutskiftning og antall målinger i 15 graders sektorer for forskjellige dybder. Tabell 5-l: Vannutskiftning [m3/m2] i 8 sektorer. Den største vannutskiftningen for hvert dyp er uthevet. Retning (mot) 00 45' 90' 1 35" 80" 225" 270" 31 5' Alle retninger N Nø Ø sø S SV V NV Dvbde Vannutskiftni 5m m m m Relativ vannutskiftning [o/ol NV Antall målinger per sektor N NV s sø s sø 5 m dybde 15 m dybde 5'l m dybde 80 m dybde Figur 5-1 : Relativ vannutskiftning og antall målinger per 15 graders sektor MULTCONSULT AS rev0

35 StRøunnppoRr BØRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE 14 6 Tidevann og v nd 6.1 Tidevannsanalyse Det ble foretatt en tidevannsanalyse av den målte strømmen ved forskjellige dyp, som gir informasjon om tidevannets bidrag til strømbildet. Tidevannet er en følge av tiltrekningskreftene mellom jord, måne og sol og de relative bevegelsene ijord-måne-sol systemet (Kartverket,2014). Det finnes tidevannskonstituenter med forskjellige perioder, som f.eks. halvdaglige (fra månen (M2) timer og fra solen (52) 12 timer), daglige (prinsipiell daglige månekonstituent (O1) timer) og langperiodiske konstituenter (spring og nipp syklus (MSF) dager). Det er lokale forhold som avgjør hvilke konstituenter dominerer. Resultatene fra tidevannsanalysen er gitt i Figur 6-1 til Figur 6-3. Figur 6-1 viser tidsserien av strømmen ved 5 m dybde med tidevannsanalyse for den nordgående og østgående komponenten av strømmen samt reststrømmen. Reststrømmen er den vektorielle differansen mellom den målte strømmen og tidevannsanalysen. Vektoriell i denne sammenhengen betyr at hvis det er målt 10 cm/s strøm mot nord og tidevannet på samme tid ville gitt en 5 cm/s strøm mot sør, så vil reststrømmen være 15 cm/s mot nord. Tidevannsanalysen ved Børrfjorden forklarer 22 o/o av variansen i strømdataen. Maksimal tidevannsstrøm ved 5 m dybde er 4 cm/s. Reststrømmen er stort sett under 6 cm/s (signifikant maksimum), men har en maksimalverdi på 14 cm/s. 20 5m strøm østover tt E o A 08/03 15/03 5m st nordover 05/ {) E C) Måling Tidevannsanalyse /03 15/03-22t03 5 m, reststrømh 29ß3 het 05/ ah Ê o /03 15/ t04 Figur 6-l: Horisontal strømhastighet, 5 m dybde, med tidevannsanalyse MULTCONSULT AS rev0

36 STRøMRAPPoRT BøRRFJoRDEN, Hnsvrr KoMMUNE 15 Tidevannsstrømmer følger en ellipse, dvs. at strømretningen roterer og strømhastigheten når maksimumsverdien og minimumsverdien to ganger i løpet av tidevannsperioden. Figur 6-2 viser tidevannsellipsene for de sterkeste tidevannskonstituentene av strømmen ved 5 m dybde. Hovedperiodene til tidevannssignalet ved 5 m dybde er dager, dager og 12.42limer. Det månedlige tidevannet med periode pà27.55 dager er mest framtredende og figuren viser at den månedlige tidevannsstrømmen oscillerer mellom øst-nordøstlig og vesl sørvestlig retning. Strømmen fra det "vanlige" tidevannet med to perioder per døgn oscillerer mellom nordlig og sørlig retning. Den vektormidlete strømmen er vist som en svart strek i Figur 6-2. Dette er en gjennomsnittlig strøm som tar hensyn til strømretningen. Hvis strømmen har vært 10 cm/s mot nord i en periode, og så 10 cm/s mot sør i like lang periode, så vil den vektormidlete strømmen være 0 cm/s, mens gjennomsnittsstrømmen ville være 10 cm/s. Tidevannsstrømmen som oscillerer fram og tilbake vil alltid ha 0 cm/s som vektormiddel. Den vektormidlete strømmen viser at vanntransporten ved 5 m dybde har nordøstlig retning ved Børrfjorden. Figur 6-3 viser resultatene av tidevannsanalysen ved alle målte dybder. Figuren lengst til venstre viser hovedaksen av tidevannsellipsen som er mest framtredende gjennom hele vannsøylen, i dette tilfellet MM. Figuren i midten viser den vektormidlete strømmen for hvert dyp, mens figuren til høyre viser maksimal awik av den faktiske strømmen fra tidevannsanalysen. Figuren viser at tidevannet er sterkest ved overflaten og avtar i dypet. Tidevannsanalysen i de forskjellige dybdene forklarer mellom 14 og22 % av variansen. Generelt kan det sies at tidevannsstrømmen spiller en rolle ved Børrfjorden. Mulige andre prosesser som påvirker strømmen er værsituasjon over et større område (f.eks. luftrykk, temperatur, vind), variasjoner i kyststrømmen og ferskvannsavrenning som bidrar til lagdeling i sommerhalvåret. N 5 m dybde NV 3cm/s strøm MM d MSF d M h -Vektormidlet s Sø Figur 6-2: Tidevannsellipsene av strømmen ved 5 m dybde. MM, MSF og M2 refererer til tidevannskonstituentene. Middelstrømmen er vektorbasert MULTCONSULT AS rev0

37 Srnø ReppoRr BØRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE 16 Tidevann - MM: d Vektormidlet strøm Maksimal reststrøm NV Nø NV SV sø sø SØ 10m 15m 51 m 80m Figur 6-3: Resultatene av tidevannsanalysen ved alle målte dybder 6.2 Sammenheng mellom v nd og strøm Sammenhengen mellom strøm og vind ble undersøkt. Det ble brukt vindmålinger fra Hasvik - Sluskfjellet (eklima) som ligger 10 km sørvest for Børrflorden og anses som mest representativ for lokaliteten. Verdiene er 10 minutters middelverdier 10 meter over bakken. Figur 6-4 viser vindhastighet og vindretning, samt reststrømhastighet og reststrømretning ved 5 m dybde (dvs. strøm uten tidevann). Profilmåleren måler også overflatestrømmen, dvs. strømmen av vannsøylens øverste millimeter. Dette tynne laget følger vinden, og overflatestrømmen reflekterer derfor effekten av den lokale vinden. Overflatestrømmen kan brukes til å estimere hvor representativ den valgte målestasjonen for vind er for lokaliteten. nærheten av elveutløp kan overflatestrømmen også være påvirket av avrenning. Figur 6-5 viser fordeling av retninger og styrke av både vinden, overflatestrømmen og strømmen ved 5 m dybde. Overflatestrømmen har tilnærmet samme retningsfordeling som vind ved 5 m dybde (Figur 6-5) som tyder på at vindmålingene kan anses som representativ for lokaliteten. Korrelasjon mellom vind og reststrøm ved 5 m dybde ble undersøkt (Figur 6-6). Korrelasjonskoeffisienten ligger alltid mellom -1 og 1, der 0 betyr at det ikke er en sammenheng mellom de undersøkte tidsseriene. Korrelasjonskoeffisient på 1 betyr at det er en perfekt lineær sammenheng der begge variablene går opp og ned samtidig og -1 betyr at det er en perfekt lineær sammenheng der en variabel går opp når den andre går ned. Sterk korrelasjon (nært 1) betyr ikke at strømmen nødvendigvis skyldes vinden, men indikerer en mulig sammenheng. For sammenfallende vind og strøm, dvs. ved null tidsforskjell, er korrelasjonskoeffisienten for nordlige og 0.05 for østlige komponentene ved Børrfjorden. tillegg til lav korrelasjon, viser Figur 6-4 ingen perioder der man klart kan identifisere sammenheng mellom vind og strøm. Vi konkluderer derfor at den lokale vinden ikke har påvirket strømmen ved 5 m dybde og nedover i stor grad i måleperioden. MULTCONSULT AS rev0

38 StRøwRRpponr BøRnr onoeru, Hnsvrr KoMMUNE ved Hasvik E m ø E (,, /03 12t03 17t03 22t03 27t03 01t04 06/04 11t ved Hasvlk - taê., t, le.1i '100 0 l åj aìè Reststrømretn 5m t03 27t03 01t04 06/04 11tO4 Figur 64: Vindretning, vindhastighet, reststrømretning og reststrømhastighet ved 5 m dybde, lavpassfiltrert V nd vèd Hasv k - Slusktsllel målostasion Overflatêstrøm Reststrøm 5 m dybde N V ndhâstighet6r lm/sl '=rs!ro"rs ls-ro z-s lo-z H6stigh têr lcr/sl l'=eo Sao - eo lzo - o lo-zo s Hæi ghel r lcrì/sl l'=zo lrs - zo lro - rs ls-ro lz-s lo-z Figur 6-5: Vind, overflatestrøm (få mm tykt lag) og reststrøm ved 5 m dybde MULTCONSULT AS rev0

39 SrRøunnpponr BøRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE 18 1 Korrelasjon mellom vind og reststrøm ved 5 m ç o lt ñ ol L o \ Vind og reststrøm nordover Vind og reststrøm østover Tidsforskjell itimer Figur 6-6: Korrelasjonskoeffisient mellom vind og reststrøm ved 5 m dybde. Verdien på grafen ved tidsforskjell null er korrelasjonen mellom sammenfallende vind og strøm. Det er også vist korrelasjon mellom strømmen og forutgående vind (tidsforskjell mellom vind og strøm itimer) MULTCONSULT AS revl

40 SrRøtt nnpport BØRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE 7 Strøm - Todagersper ode Figur 7-1 viser vind og strøm itodagersperioden rundt maksimalstrømmen ved 5 m dyp, V ved Hasvik - n 30 6 Ero m th E o Måling Tidevannsanalyse 0 l5m.t) E O m bde '15 al) E () m Ut E o RDCP6OO ' :00 06;00 12;00 18:00 00:00 06:00 12:00 Figur 7-l: Vind og strøm i todagersperioden :00 MULTCONSULT AS rev9

41 SrRøn R pporr BøRnr oroex, Hnsvlr KoMMUNE 8 Sammendrag Det er foretatt strømmålinger ved lokalitet Børrfjorden, Hasvik kommune i perioden fl Tabell 8-1 gir en oversikt over resultatene. Ved bunn er sørøst den vanligste strømretningen. Ved 51 m dybde varierer strømretning mellom nord og sør-sørøst. Nærmere overflate er retningsfordeling mer spred. Ved 15 m dybde går strømmen oftest mot sørvest, sør og sør-sørøst. Ved 5 m dybde er nord-nordøst og sør-sørøst de vanligste strømretningene. Den totale vanntransporten ved 5 m dybde er mot nordøst. Vanntransporten lenge ned i vannsøylen er sørlig rettet. Lokalvind spiller liten rolle mens tidevannet spiller noe rolle i å styre strømmen ved Børrfjorden. Mulige andre prosesser som påvirker strømmen er værsituasjon over et større område (f.eks. lufttrykk, temperatur, vind), variasjoner i kyststrømmen og ferskvannsavrenning som bidrar til lagdeling i sommerhalvåret. 20 Tabell 8-1: Oversikt statistikk, retningssektorene er sentrert rundt 15, 30 45' osv Dybde 5m 15m 51 m 80m Horisontal strøm Giennomsnittsstrøm (median) 4 (4) cm/s 4 (3) cm/s 2 (2) cmls 2 (2) cmls Standardavvik 2 cmls 2 cm/s 1 cm/s 2 cmls Siqnifikant maksim umstrøm 7 cm/s 6 cm/s 4 cm/s 4 cm/s Maksimumstrøm 18 cm/s 13 cm/s 12 cmls 12 cm/s Retning maksimumstrøm 224" 170" 1 96' 146' Signifikant minimumstrøm 1.6 cm/s 1.6 cm/s 0.6 cm/s 0.9 cm/s Minimumstrøm 0.0 cm/s 0.'l cm/s 0.0 cm/s 0.0 cm/s Neumanns parameter o.o Vektormidlet strøm 0 cm/s cm/s 1 cm/s 1 cm/s Vektormidlet strømretninq " 177" 140" Fire hyppigst forekommende strømretningene (synkende rekkefølge, 1 5 graders sektor) Fire hyppigst forekommende 15',165', 150',0' 1-3,3-4, 4-5, 5-6 strømhastiqhetene (synkende rekkefølqe) Vannutskiftninq Mest vannutskiftning pr. 15 graders sektor 7762 m3/m2 ved 165' Minst vannutskiftning pr 15 graders sektor 3415 m3/m2 ved 210" Gjennomsnittlig total vannutskiftning pr. time (alle retninger) 180',210', 165',195' 1-3,3-4, 4-5, m3/m2 ved 1 80' 1578 mr/mz ved 75' 165',150', 180',195' 1-3,0-1,3-4, m3/mz ved 165" 778 m3lm ved 60' 135',150', 120",165" 1-3, 0-1, 3-4, m3/m2 ved '135' 859 m'/m' ved270" 139 m"/m' 130 m"/m' 79 m"lm' 88 m'/m' ul Andel målinger <1cm/s 5.3 o/o 5.7 o/o 20.5 o/o 14.8 o/o Lengste periode <1cm/s 30 min 70 min 90 min 70 min Vertikalstrøm Gjennomsnittsstrøm 1.0 cm/s 0.9 cm/s Giennomsnittsstrøm absolutt 1.0 cm/s 1.0 cm/s Standardavvik 0.7 cm/s 0.8 cm/s Maksimalstrøm 5.9 cm/s 4.9 cm/s Minimalstrøm -1.9 cm/s -3.6 cm/s MULTCONSULT AS revl

42 SrRøuRnppoRr BøRRFJoRDEN, Hesvrr xor n uue 21 Tabell 8-l inkluderer både middelverdi og median. Middelverdien er summen av alle målte hastigheter delt på antall målinger, mens median er den midterste målingen av måledata sortert etter størrelse. Median er mindre påvirket av enkelte ekstremverdier. Signifikant maksimal strøm er gjennomsnittsverdien av den høyeste tredjedelen av alle målte hastigheter i perioden. Vektormidlet strøm er den vektormidlete strømmen over hele perioden. Den er alltid lavere enn gjennomsnittsstrømmen. Neumanns parameter er et mål for hvor stabil strømretningen har vært. Den beregnes ut ifra Figur 4-4 og er definert som forholdet mellom lengden av den rette linjen mellom start- og sluttpunkt og lengden av den totale banen. For Neumanns parameter under 0.7 er reststrømmen ikke representativ for store deler av strømmålingen i perioden. Neumanns parameter bør ses i sammenheng med vektormidlet strøm og gjennomsnittsstrømmen. A bruke kun Neumanns parameter til å beskrive vannutskiftningen blir utilstrekkelig. Den har flere begrensninger. For eksempel blir den påvirket variasjoner i strømhastigheten og er avhengig av midlingstiden. På steder med sterk tidevannsstrøm kan Neumanns parameter være nært null uten at vannutskiftningen er redusert. For nøyaktigheten av målingene, se Appendiks E. 9 Referanser Aanderaa, 2005: "TD 259 Operating Manual- Recording Current Meter, RCM LW, RCM 9 lw and RCM 11" Aanderaa, 2006: "TD 220c RDCP Primer" ekilma (eklima.no): Meteorologisk data fra Meteorologisk lnstitutt Fiskeridirektoratet, 2008: "Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbaserte anlegg" Kartverket, 2014 (sehavnivå.no): Kartverkets ressursnettsted om havnivå og vannstand Mattilsynet, 2006: "Veileder til forskrift av nr. 279 om godkjenning av etablering og utvidelse av akvakulturanlegg og registrering av pryddammer (etableringsforskriften) $ 5" NS 9415, 2009: "NS 9415: Flytende oppdrettsanlegg: Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift", Norsk Standard MULTCONSULT AS rev0

43 SrRø RcppoRr BøRRFJoRDEN, HRsvlr xon uurue 22 Appendiks A Måling og kvalitetssikring Strømmen ble målt med en akustisk doppler profilmåler (RDCP600) og to doppler punktmålere (RCM9) av merke Aanderaa. For nærmere beskrivelse, se Aanderaa (2006) og Aanderaa (2005). Målingene er basert på dopplereffekten. lnstrumentet sender ut en akustisk puls (et kort signal) med en bestemt frekvens og måler frekvensen av innkommende refleksjoner. Refleksjonen er forårsaket av små partikler eller bobler i vannet. Ut fra frekvensskiftet kan man beregne hastigheten av partiklene ivannet, som er antatt å være lik strømhastigheten. lnstrumentet sender ut pulser i fire stråler i forskjellige retninger for å kunne rekonstruere den horisontale strømhastigheten, RDCP600 måler også den vertikale strømhastigheten. RCMg har strålene orientert horisontalt og måler i instrumentdyp. RDCP600 har strålene orientert på skrå oppover og registrerer refleksjoner fra forskjellige dybder i vannet og får på denne måten en profil av strømhastighetene. Måleren ble forankret i bunn som vist i Figur 9-1. RDCP600 sto på ca. 19 m dybde, RCM9 ved 51 m og 80 m dybde. Ë n N d Figur 9-1: Skisse av riggen Det er gjennomført kvalitetssikring etter anbefalingene av instrumentenes produsent. Som kriterier brukes stamp og rull, signalstyrke og standardawik av enkeltmålingene. Generelt er anbefalingene som følgende for RDCP:. stamp og rull < 20o, signalstyrke > -45 db og standardawik av enkeltmålingen < 20 cm/s Tilfeller hvor disse kriteriene ikke blir møtt, må vurderes kritisk. tillegg til anbefalingene over ble målingene sjekket for uteliggere som også ble fjernet. Data som ble fjernet er beskrevet i Appendiks D. Figur 9-2 viser noen av parametrene etter datarensing. MULT CONSULT AS revo

44 SrnØunnpponr BøRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE CO $tam rull - - Stamp Rull m 9-ro Standardawik av enkeltmåli 5m ah Ë (J E t03 12t03 17t03 22t03 27t03 Figur 9-2: Kvalitetssikring RDCP600 etter datarensing o1lo4 06/04 11t04 MULTCONSULT AS rev0

45 Srnøn nnpporr BøRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE 24 f*-o Appendiks B Pinne- og rosediagram 5 m dybde f 0 cm/s M 't m dvbde lruor 10 cm/s '.t fu*o 51 m dybde 10 cm/s , 80 m dyme t*-o tl rt 10 cm/s 5 m dybde s l5 m dybdê s 5'l m dybde Hâstigheter cm/sl l'=zo lrs - zo ro - rs ls-ro z-s lo-z Hastigheter lcm/sl '=zo lrs - zo ro-rs ls-to lz-s o-z Hastlgheter [cm/s] lt=20 rs-zo lro- rs ls-ro lz-s lo-z 80 m dybde N s Hastigheter fcm/sl lt=20 rs - zo ro - rs ls-ro l:-s lo-z Figur 9-3: Strømretninger og strømhastigheter: pinnediagram som viser hastighet og retning over tid (en strek hver tredje time); rosediagram som viser fordelingen av retninger i kompasset og hastigheter i farge MULTCONSULT AS rev0

46 SrRøn Rnpponr BøRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE 25 Appendiks C Tidsserier Horisontal 5m 15 út E o t03 12t03 17t03 22t03 27t03 01t04 06t04 11t04 Horisontalstrøm het 15 m 15 at E (J t03 27t03 0',U04 06/04 11t04 Horisontal strømhasti 5lm 15 an E () *to È () Horisontal 22t03 27t03 01t04 06/04 11t04 80m 0 o7to3 12t03 17t03 22t03 27t03 Figur 9-4: Tidsserier av horisontal strømhastighet /04 11t04 MULTCONSULT AS rev0

47 StnøvRnppoRr BØRRp.,loRo:ru, Hnsvrr KoMMUNE t.. ri 5m ;l t..'l t.r :t g l.l, a i. Strømretn r'i t t.. a..f il,! a '3 15m 1.'i J 'l l Strømretni 5't m 300 r a f: t. j t,.a t {. 1' {. 300 tf-..,.{ Strømretni 80m t t. { {:. t t.l 07t t t03 01t04 06t04 't1t04 Figur 9-5: Tidsserier av horisontal strømretning MULTCONSULT AS rev0

48 SrnøunnppoRl BøRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE 27 Vertikal strøm het5m U' E o Vertikal strømhasti het 15 m a' E J t03 22t03 27t03 Figur 9-6: Tidsserier av vertikal strømhastighet 41t04 06/04 11t04 MULTCONSULT AS revl

49 SrnøuRnpponr Bønnr.ronoeN, HASVTK KoMMUNE 28 Strøm 5m bde o o, c.o E G c 't >100 o l'),g.õ E õ C, Strømhasti l5m S.100 >100 L O) o) c.õ E (5 C Strømha 51 m S.100 >100 Strøm het 80 m o) g).5 og E õ c s s >100 Strømhastighet [cm/s] Figur 9-7: Histogram av horisontal strømhastighet MULTCONSULT AS rev0

50 StRøluRnpponr BØRRFJORDEN, HASVK KOMMUNE 29 L o c', L := o(5 E (ú g Strømretni 5m Strømretni 15m L c) o) c 400 "ñ E ñ c c) g).c 400 õ Eñ 200 Strømretni 5lm c b E' 600 "p aoo = f eoo Strømretni 80m Strømretning ["] Figur 9-8: Histogram av horisontal strømretning MULTCONSULT AS rev0

51 SrRøuRRppoRt BøRRr onoeru, HASVTK KoMMUNE 30 Tabell 9-l: Strømstyrke-retningsmatrise ved 5 m dybde som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor Strømhastighet [cm/s] Utskiftning ó Ã_ >1 00 Sum% m'lm' o/o ' b ' " ' " ' ' " ' ' " " ' " " l " " " " 10 oo ' ' ' " o Sum% MULTCONSULT AS rev0

52 STRøMRAPPoRT BøRRFJoRDEN, HRsvrr KoMMUNE Tabell 9-2: Strømstyrke-retningsmatrise ved 15 m dybde som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor Strømhastighet [cm/s] Utskiftning >1 00 Sum% m"lm' o/o o ' ' " ' o " ' " ' o ' " b " " " ' ' l " l ' ' " " ' ' Sum% MULTCONSULT AS rev0

53 SrRøuReppoRr BønRr oroe, Hnsvrr KoMMUNE Tabell 9-3: Strømstyrke-retningsmatrise ved 51 m dybde som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor Strømhastighet [cm/s] Utskiftning >1 00 Sum% mt/m' o/o 0" ' ' " ' " ' '105' þ ' ' " o ' '180" ' " " o " " " " " " o Sum% MULTCONSULT AS rev0

54 SrRøuneppoRr Bønnr oroeru, HRsvrr xott rn urue Tabell 9-4: Strømstyrke-retningsmatrise ved 80 m dybde som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor Strømhastighet [cm/s] Utskiftning >1 00 Sum% m"lm' Yo ' ' " b ' o " ' " ' ' ' ' ' " o ' ' ' ' " ' ' Sum% MULTCONSULT AS rev0

55 SrRøutRlppoRr Bønnr oroeru, HASVTK KoMMUNE Appendiks D Fjernet data RDCP clata: Fjernet 1-7 punkter på grunn av pitch/ro >20: 13-Apr :31:18 til 13-Apr :1:L8 Fjernet 4 punkter på grunn av j-nstrumentdybde utenfor , 2.6ll. 13-Apr :11:18 til 13-Apr :31,:8 Fjernet 3 punkter på grunn av salinitet utenfor [31.85, :. 13-Apr :21:L9 tiì 13-Apr-20L5 22:3L:L8 Fjernet 2 punkter på grunn av temperatur ulenfor [3.55, 4.121:, 13-Apr :2Lt,L9, 13-Apr-20L5 22: 31: 18 Antalf NaN (huff) i intervalfet: 0 Standardavviket er over 20cm/s i cetler 17 (18 m) og oppover. Signalstyrken er al-ltid over -45dB. Cefle 13 ved 14 m dyp er valgt som Øverste ceffe. Fjernet 2 ceffer melfom 2 oq 3 m dybde pga støy. Fjernet 7 celfer melfom 15 og 21 m dybde pga sløy. Fjernet punkter utenfor intervaflet 04-Mar :51:00-13-Apr :55:00 for å bruke overlappende periode mel-l-om de forskjellige instrumentene. RCM9 data: Fjernet 18 punkter før utsetting av må-eren: 04-Mar :07: 00 til 04-Mar :57:00 Fjernet 107 punkter etter opptak av må-leren: 13-Apr :05:00 til 13-Apr :45200 RCM9 clata: F ernet 46 punkter før utsetting av må-leren: 04-Mar :11:00 til- 04-Mar :41:00 Fjernet 74 punkter etter opptak av måferen: 13-Apr :19:00 til 13-Apr-205 2L:29:00 Fjernet punkter utenfor interval-l-et 04-Mar-201,5 14:51:00-13-Apr :55:00 for å bruke overlappende periode meffom de forskjellige instrumentene. 34 Appendiks E lnstrumentspesifikasjoner Tabell 9-5: lnstrumentspesifikasjonene RCM9 RDCP6OO Horisontal nøyaktighet t0.15 cm/s, *1% t0.5 cm/s, t1.5o/o Vertikal nøyaktighet t1.0 cm/s Enkeltping statistisk støy cm/s t4.0 cm/s Nøvaktiqhet retninq ù5'-7.5' MULTCONSULT AS rev0

56 SrRøuReppoRr BØRRFJoRDEN, Hnsvrx KoMMUNE 35 Appendiks F Kalibrering RDCP 438 Tabell 6: Test og spesifikasjoner Product Date RDCP SW Sensor Board Main Board Display Board Transceiver Head Transceiver Board 9' Tem perature Sensor Conductivity Sensor 401 9A Compass Tilt Sensor 3777 SN TabellT: Kalibrerin Product Date Temperature Sensor 4050 SN Pressure Sensor SNl Conductivity Sensor SN Sensing Foil PSt Appendiks G Kalibrering Seaguard RCM9 254 Tabell 8: Test og spesifikasjoner Produkt Dato RCM 9 LW Elboard 3970 for rcm DSU 2990E DCS Temperature Sensor Tabell9: Kalibrerin Appendiks H Kalibrering Seaguard RCM9 263 Tabell 10: Test og Spesifikasjoner Produkt Dato RCM 9 LW Temperature Sensor Tabellll: Kalibrering Produkt Dato RCM 9 LW Elboard 3970 for rcm DSU 2990E DCS Temperature Sensor Produkt Dato RCM 9 LW Tem perature Sensor MULTCONSULT AS rev0

57 VEDLEGG4 B-UNDERSøKELSE

58 f{rs Finnmark AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse April 2015 Børfiord i Hasvik YPKAS Yngve Paulsen Konsult AS

59 MOM-B UroensØrrlsr, BØnrlono, Hasvtr KoMMUNE Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer Oppdragsgiver Tittel NRS Finnmark AS v/kåre Aas MOM - B, Lokalitetsundersøkelse, Børfiord Prosiektnummer l 003 Sammendrag: Det er utført en MOM - B lokalitetsundersøkelse ved Børfiord i Hasvik kommune som grunnlag for overvåking av bunnforholdene under oppdrettsanlegg. Undersøkelsen er giort i henhold til krav i NS Følgende funn/konklusjoner ble giort: Tabell3: Parametere Gruppe 1, Faunaundersøkelse Gruppe 2, Kjemiske undersøkelser, ph/eh Gruppe 3, Sensorisk undersøkelse Tilstand A 1 Helhetsvurdering, tilstand 1 Helhetstilstand etter MOM - B undersøkelsen gir tilstandsklasse l, som er beste tilstandsklasse. Første B- undersøkelse etter at lokaliteten er tatt i bruk, skal tas om to år, jf frekvensene i NS 9410 (tabell 2) ogda fortrinnsvis når det er størst belastning eller biomasse på lokaliteten. Rev Dato Beskrivelse Godkient MOM B Yngve Paulsen \<v^lw nnhold l. Bakgrunn. 2. Metodikk. 3. Utstyr 4. Resultat l. Vurderinger 3 3 J Vedlegg 2. Olex kart.. Vedlegg 3. Prøvestasjoner, posisjon og dybde 6 7 Yngve Paulsen Konsult AS Grevlingveien Tromsø Tfi Firmapost: post@ypk.no

60 MOM-B UNopnsørelse, Bønr:ono, Hasvrc KoMMUNE 1. Bakgrunn Yngve Paulsen Konsult AS har etter avtale med NRS Finnmark AS glennomført MOM-B undersøkelse ved planlagt lokalitet Børfiord i Hasvik kommune. Planlagt lokalitet ligger øst for Vegvika i Børfiord päsørøya i Hasvik kommune. Det har ikke vært oppdrettsvirksomhet i området tidligere. 2. Metodikk Miljøovervåking av marine oppdrettsanlegg MOM er lagt opp til et system som brukes til å overvåke og regulere miljøvirkningene fra oppdrettsanlegg etter bæreevnen i området. MOM står for Modellering - Overvåkning - Matfiskanlegg. Overvåkningsprogrammet er hjemlet i akvakulturdriftsforskriften og beskrevet nærlnere i Norsk Standard NS Overvåkingsprogrammet består av to typer undersøkelser; B og C. En B-undersøkelse er en enkel trendovervåking med kartlegging av sedimentets tilstand under anlegget giennom en undersøkelse av en rekke sediment variabler. Undersøkelsen omfatter vurdering av en serie grabbprøver etter tre grupper parametre, faunaundrsøkelse, kjemisk undersøkelse (ph og redoks - potensial) og fysisk sensorisk undersøkelse (gass, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse). Alle parameterne gis poeng etter hvor mye sedimentene er påvirket av organisk stoff og vurderes samlet ved hjelp av skjema og diagram for å kategorisere sedimentets i forhold til ulike tilstandsklasser: 7,2,3 eller 4. Sluttvurderingen av sedimentet ved undersøkelsen bestemmes av kombinasjonen av verdiene fra de forskjellige parameterne. Påbaþrunn av klassifiseringen avgjøres hvilket overvåkingsprogram som skal gjennomføres i henhold til akvakulturdriftsforskriften, j f. Tabell 2. Tabell l. Hyppighet for A- og B-undersøkelser på lokaliteten i forhold til påvist lokalitetstilstand Lokalitetstilstand - meget god 2-god 3 - dårlig 4 - meget dårlig Overvåkningsnivå, B- undersøkelse hvert 2. år hvert år hver 6. måned Senest etter to måneder gjøres en utvidet B- undersøkelse med ekstra målepunkter og kjemiske analyser av sedimentet 3. Utstyr Grabb: Sikt: ph måler: Redoks - måler: KC Van Veen grabb, 250 cm2. KC sikt 1 mm. WTW Multimeter 3110 med Sen Tix ph elektrode WTW Multimeter 3110 med Redox Sentic OPR elektrode YP 1S Yngve Poulsen Konsult AS

61 MOM-B UNoBRSØKELSE, Bønr' ono, Hesvx KoMMUNE 4. Resultat Resultatene fra klassifiseringen er vist i tabell 3 nedenfor. Utfylt prøveskjema er vist i vedlegg. Tabell2. Resultat for klassifisering av lokaliteten (nærsonen) Parametere Gruppe 1, Faunaundersøkelse Gruppe 2, Kjemiske undersøkelser, ph/eh Gruppe 3, Sensorisk undersøkelse Helhetsvurdering, ti lstand Tilstand A 1 1 Planlagt lokalitet ligger øst for Vegvika i Børfiord päsørøya i Hasvik kommune. Det har ikke vært oppdrettsvirksomhet i området tidligere. Bunn Prøvetakingen på planlagt lokalitet viser bunn bestående av skjellsand og sand/grus, leire og fiell. Lokaliteten plamlegges lagt fe ca. 70 meter til ca. 110 meter på et relativt slett område som har ei <holle> i nord østre område av lokalitetsområdet. Dette området har ei naturlig sedimentering med leire som er relativ myk i konsistensen. Dyreliv Det ble funnet dyr i 7 av 1 0 prøver. Faunaen bestod i hovedsak av skj ell og mark i 7 prøver. de provene det ikke ble funnet dyr fikk vi ikke opp organisk materiale fra fiellbunnen. Dette gir indeks : 0.00 Akseptabel Kjemiske undersøkelse Alle prøver fikk poengscore O.ndeks ble beregnet til 0,00 som gir tilstand for denne parametergruppa. Sensoriske analyser Fire prøver hadde grabbvolum >1/ 4 som ga poeng. Fire prøver hadde myk konsistens som ga tilstand 2. ndeks ble beregnet til0,26. Middelverdi kjemiske og sensoriske analyser Middelverdi for gruppe to og tre parameter gav tilstand 1. lndeksen ble beregnet til 0,13 som gir tilstand 1 for gruppene tilsammen. Ut fra dyreliv og resultatene av kjemiske og sensoriske undersøkelser ble helhetstilstanden for lokaliteten fastsatt til 1. Meget god. l. Vurderinger Helhetstilstand etter MOM - B undersøkelsen gir tilstandsklasse 1, som er beste tilstandsklasse. Neste B- undersøkelse skal tas om to år,jf. frekvensene i NS 9410 (tabell 2) ogda fortrinnsvis når det er størst belastning eller biomasse på lokaliteten. YPK ls Yngve Paulsen Konsult AS

62 MOM-B UNoensør Lsp, Bønn ono, Hesvrr KoMMUNE Vedlegg 1. Prøvetakingsskjema YNGVE PAULSEN KONSULT AS F irm â: Lokâl t.tl NRs Finnmark As Bo fjord Skjema tor prøvetakningspunkt, 8,2 Prosjekt nr 1003 Dâto: q a2 f6 q8 fâ 8q û2 n qn A 6 6 1l ß Þ ãdhud. Stê nbunn Fiêllbunn rb ãfdvr FA Fâ Fâ notet6 V^lv* fngve PAULSEN KONSULT AS -okâlltet: NRS Finnmârk AS søtllotd Poone Prøveskjema,8.1 Prosjekt nr O lndêks Tilsbd lgìudôê l)l A ll Kor.. Sum (0.2) xétt ôkâ FFNS M DõF l SÀND sõnd, >Q'tV'-lv" YP AS Yngve Paulsen Konsult AS

63 MOM-B UNo nsørelse, Bønn:onn, 'ASVK KOMMUNE Vedlegg 2. Olex kart ij',.'ì: x: Xt Xr x x Xj Xd Xs Xro Xt it 1, ' BonjÞ,..,.ltdìr!,Nr,!ù!. li t tr.-,.io æ rm4l 1rr:: Figur 1. Kart over lokaliteten som viser plassering anlegg og stasjonene. Fargene på punktene viser' middelverdi gruppe og (f Prøveskjema 8.1, vedlegg l) for hver stasjon. Grønn gir tilstand l, blå tilstand 2, gul tilstand 3 ogrød tilstand 4. a'$;. 'taþ i.ða x -.Jrj' - r;- à t x ata é q t a, 1 x 1l t-.rl.é, rt ' i*l x -* tfüe]6 -\- r- i * JJ l t iù, u. q4 Figur 2. Topografisk bunnkart med prøvestasjoner inntegnet. YPK ÃS Yngve Paulsen Konsult AS

64 MOM-B UNDERSØKELSE, Bønr:ono, HasvK KOMMUNE Vedlegg 3. Prøvestasjoner, posisjon og dybde Tabell 4: Posisjon og dybde for prøvestasjonene som inngår i undersøkelsen Stasjon þ 7 10 nr Nordlig bredde 70' ' " " " " ' ' " ' Østlig lengde 022' ' " " " " " " " " Dybde (meter) YPß S Yngve Poulsen Konsult AS

65 VEDLEGG 5 BEREDSKAPSPLAN ( Mattilsynets etableringsforskr ft )

66 Beredskapsplan for rømming Doku mentad min istrator: Kristin e Kristoffersen Gyldig fra: Betedskapsplan ffi for rønming ld: 1301 Versjon: 1.4 BEREDSKAPSPLAÌ\ FOR RøM M NG NRS FinnmarkAS Markvn.38 B, Postboks 115,4, 9504Ata Konsesjonsnumre: lokaliteter: lcodkjente FAt0,58 lrtuo FAlo, ß,4,59. FL 23,24.FL813 to*r=*r*=' r % Kapasitet TN TN F458, 43, 44. FL 23, 24. FLB 13 lt,tt= r$/afjord TN FAlo, ß, 4, 58, 59. FL23, 24 lrto*= KUFJ'RD TN F44,45,56,57. FLB 13, /J TN PoLLEN FA.4,45,56,57. FLB 13, 1415 KVAFJoRD TN lsrore FA4,43,Æ, S,59. FLB 13,14,',15 KUFJORD TN LLLE FAl0, 43, 4, 58, 59. FL 23, 24 F410, ß,4,59, 59. FL23,24 FARTøWlKA PETTERNES 3', lm0 TN TN FA4, 10, 4, 59.FL23, 24.FLB 13 KOKELV TN F44,45,56,57 F44,45,56,57 FAA5, F456, FLB14, FLB5 l^ru"r=,u l***,*urbukra lo^,=rrr* TN (2.700 TN første gen.) TN (2.700 TN første gen.) tn (Første gen.) Driftsforskriften $ 7 stiller krav om beredskapsplan som skal inneholde en oversikt over hvordan en fremtidig rømming kan oppdages, begrenses og gjenfangst effektiviseres. Rømming omtales også i $ 32. 1t4

67 Beredskapsplan for rønmi ng ÏLTAKVED RØMMNG n Når rømming oppdages eller mistenkes skal de ansatte straks gjennomføre de tiltak som er mulig for å avgrense skaden / forhindre ytterligere rømming: o Tlkalling av dykker. NRS Finnmark har avtale med: ArdersenÆbeidsdykking AS tlf: o Lokalisering av skaden, ved inspeksjon fra båt med kamera eller helst med dykker. o Hvis det er hull i noten som er tilgjengelig fra båt eller merdkanten, sys dette umiddelbart igjen.. Opplining av not kan forverre rømmingen. o Hvis det er hull i noten må enten noten skiftes eller bøtes umiddelbart. n Varsling o Etter at umiddelbare tiltak for å avgrense rømmingen er påbegynt skal det varsles til offentlige myndigheter:. Fiskeridirektoratet, telefon nr , ' Skjema til myndigheter fylles ut. Skjemaet finnes på:. keridir. no/akvakultur/s kjem a/roem m ing. Fylkesmannen, miljørernavdelingen, telefon lt lattilsynet, pr. mail samt tlf O0 00. lf Forsikring tlf a Gjenfangst o Etter at myndighetene er varslet skal det iverksettes gjenfangst. Anlegget disponerer selv 15 antall garn som settes i nærheten av anlegget.. llkall lokale fiskere som kan sette ut garn. Oppstart og avslutning av gjenfangstfiske skal varsles FiskeridireKoratet. 2t4

68 Beredskapsplan for rønmi ng -HANDLNGSPLAN FOR A FOREBYGGE RØMMNG lnspeksjon ' Alle lokaliteter og alle merder med fisk skal inspiseres daglig, når været tillater det. De ansatte følger prosedyrer beskrevet i kvalitetssikrings håndboken.. Etter uvær skal det snarest mulig gjennomføres nøye ettersyn av alle merder Not. Det skal kun benyttes nøter som tilfredsstiller kravet til bruddstyrke ved strekktest. Strekktest utføres av godkjent notleverandør i henhold til deres prosedyrer. Nøter med bruddstyrke lavere enn definert grenseverdi skal kasseres. Godkjenning av not iht NS 9415 skalfremgå av notkortet o Nøter vaskes hos NOFpå Skjervøy. Kontaktperson: Bjørn Karlsen tlf: vasking skal hver enkelt not inspiseres for skader og maskebrudd Ved o Skader, maskebrudd etc repareres (bøtes)før noten returneres til anlegget o Noten desinfiseres etter vasking o Renhold, desinfeksjon og reparasjon skal dokumenteres i notkortet. ' Nedlodding av not i henhold til brukermanualfra notleverandør. ' Alle nøter skal testes av dykker etter at de er satt i sjøen Lokalitet, klassifisering ' Arleggets lokaliteter skalvære klassifisert i henhold til NYTEK (NS 9415) ' Utstyr, inkl. fortøyninger skal være dimensjonert i henhold til lokalitetens klasse Dykkerberedskap, lnspeksionsrutiner ' Det er inngått avtale om )gøp av dykkertjenester fra: ArdersenÆbeidsdykkingAS: tlf (evt. kan Arctic SeaworksAS, Hammerfest, benyttes tlf: l Røkenes AS, Alta, telefon nr (døgnvakt)) Nøtene / eventuelt fortøyningene skal inspiseres av dykker eller kamera når det har skjedd hendelser som medfører risiko for notskade, eksempel: r angrep fra predato sel, oter o.l.. drivende gjenstand som treffer anlegget. skade fra båtpropell på not. ekstremt uvær, drivis etc.. utsett eller skifte av not Rutiner ved kritiske arbeidsoperasjoner 3t4

69 Beredskapsfl an for rønming Notskifte o Skal foregå på en skånsom måte, slik at noten ikke utsettes for overbelastning o lnspiseres av dykker når noten er satt o Følg skriftlig prosedyre Lossing og levering av fìsk o Ansvarlig røkter på lokaliteten skal vurdere om det er forsvarlig å la brønnbåt legge til merden vurderes på bakgrunn av:. vind. bølgehøyde. strømforhold. følg skriftlig prosedyre o Ansvarlig røkter anviser hvor brønnbåten skal legge til Avlusning o Opplining av noten skal foregå på en skånsom måte, slik at noten ikke utsettes for overbelastning Sleping av oppdrettsmerder o Sleping foretas ikke i vanlig drift av anlegget o Hvis sleping vurderes skal tillatelse fra Fiskeridirektoratet innhentes; telefon nr o Ved nødsituasjoner (algeoppblomstring, manetinvasjoner) kan det vurderes å evakuere lokaliteten. Sleping skal da foretas:. i rolig tempo, fortrinnsvis med strømretningen. ikke ved vind over bris styrke. ikke ved bølgehøyde over 0,5 meter ' Lodd trekkes opp tilbunntelne. 414

70 Beredskapsplan for sykdom og rnassedød Dokumentadministrator: Kristine Kristoffersen Gyldig fra: Beredskapsplan for sykdom og massedød ld: 1309 Versjon: 1.8 BEREÐSKAPSPLAN FOR SYKDOM OG MASSEDøD NRS FinnmarkAS Markvn.38 B, Postboks ' 1il, 9504Alta (onsesjonsnumre lgodktente lokaliteter: FAlo, l=tuo FAl0, 43, 4, 59. FL 23, 24. FLBrS lrrrronrensnes 107% Kapasitet TN TN FA58,43, 4.FL23,24. FLB 13 lt,ttr r$/afjord TN FA10,43, 4,58,59. FL 23,24 ltto*= KUFJ.RD TN tfuq45,56,57. FLB 13, u TN PoLLEN FA4,45,56,57. FLB 13, 1415 [(VALFJORD TN lsrore FA4,43,45, S,59. FLB 13,14,15 KUFJORD TN LLLE FA1o,4l, 44,æ,59. FL 23,24 FA10,41, 4,æ,59. FL 23,24 FARTøwlKA PETTERNES TN TN FA4, 10, 4, ffi.flz3, 24.FLB 13 KOKELV TN FA'4,45,56,57 FA.4,45,56,57 F445, F456, FLB 14 FLB 15 l^ru"r=* l***,*orbukra lo^,rrrr* TN (2.700 TN første gen.) TN (2,700 TN første gen.) TN (første gen) 1t6

71 Beredskapsplan for sykdom og massedød TLTAK VED SYKDOM OG/ELLER MASSEDØD Ved mistanke om sykdom eller økt dødelighet skal: o Drifrsleder og daglig leder varsles umiddelbart. o Mattilsynetvarsles, 1',f o Fiskehelsetjenesten (Marin Helse tlf; ) skal varsles av driftsleder ved;. Økldødelighet.. Registrering av økning i antall svimere, eller at adferden på fisken forandrer seg brått og uforklarlig. ' Redusert matlyst.. Store mengder alger eller maneter i sjøen. Når sykdom blir konstatert i anlegget skal veterinær vurdere hvorvidt det skal medisineres. Ved medisinering skal det o Varsles til mattilsynettlf om tiltak som blir gjennomført. o Hvis medisineringen fører til tilbakeholdelsestid for flsken, skal skiltet <medisinering pågån> settes opp godt syrlig og slik at det sees fra sjøsiden og andre naturlige adkomstveier. Varslingsplikten gjelder fra første behandlingsdag til tilbakeholdelsestiden er over. Ved massedød pga sykdom, eller annen årsak til massedød (algeoppblomstring, manetan grep, oksygensvikt etc.) skal følgende tiltak iverksettes : o Få oversikt over situasjonen ' Hva skyldes massed øden? (Sykdom algeoppblomstri ng?, manetang rep?, oksygensvi kt?. Ved mistanke om sykdom iverksettes karantene/hygienetiltak.. Ved mistanke om alger/ maneter: Stopp fôringen ' Vannprøvetaking. Oksygensvikt: Stopp fôringen. '. Finn ut hva oksygensvikten skyldes: Trenging/villfiskstim/høye temperaturer etc. - ' lverksett tiltak etter årsak. o Varsle drifrsleder/ daglig leder som igjen varsler mattilsynettlt o Dødfisk tas opp kontinuerlig så lenge det er dødflsk i håven ved opptak, for å begrense smittepresset og bedre miljøet i merden. o Dødflsken håves forsiktig opp uten søl slik at smitte unngås i den grad det lar seg gjøre. Ved opptak av svimere bedøves de i overdosebad før de destrueres. o Dødfisken fraktes til ensilasjebeholdere på lokalitet eller landbase. Der hentes den av Scanbio tlf som vi har avtale med. o Fisk som må slaktes pga sykdom: wrderinger gjøres i samråd med Mattilsyn og veterinærtjenesten. o Ved bedøving og avliving av fisk, samt oppsamling og avhending, har vi avtale med Scanbio tlf: o Fôr blir levert med bil eller ved egen fôrbåt i samråd med fôrleverandørene. Ved levering med bil blir servicebåten å gå fôr videre til lokalitetene. o Landbaser: Mortensnes og Elva: Mikkelsby (og Arøya). Kuf,ordene, Kvalf,ord og Pollen: Kvalford. Fartøytika og Petternes: Sneford. Kokelv og Danielsvika: Kokelv Revsbotn. Næringsbukta og Klubben: Dønnestjord. 216

72 Beredskapsplan for sykdom og massedød Frakt avfolk til lokalitetene skjer etter normal prosedyre, ved oppmøte pà disse landbasene. henhold til prosedyre blir besøkende ikledd anleggets klær på landbasene før de tias med ut på lokalitetene. Dersom et anlegg er smittet blir det særskilte restriksjoner mot besøk mellom smittet anlegg og andre anlegg. 3/6

73 Beredskapsplan for sykdom og massedød -HANDLNGSPLAN FOR FOREBYGGNGAV SYKDOM OG MASSEDØD Kompetanse blant de ansatte r Alle ansatte i NRS FinnmarkAS skal ha gjennomført2 dagers fiskevelferdskurs. r Disse kursene blir holdt av fiskehelsetjenesten. Kurset skal bidra til at alle ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta fiskens helse og velferd i det daglige, samt gjøre dem kompatibeltilå oppdage endring i adferd hos flsken. a ltillegg har alle ansatte fått opplæring i bedriftens internkontroll, der er alle prosedyrer og forholdsregler som skal sikre flsken godt miljø, senke smittepresset, hindre rømming, samt sikre de ansattes helse, miljø og sikkerhet. n Fiskehelsetjenesten er oppfordret til å bruke tid på å informere de ansatte om fiskehelse når de er på rutinebesøk på lokalitetene. Dette for stadig å friske opp de ansattes kunnskap. Daglig tilsyn og dødfiskopptak n Alle lokaliteter og alle merder med fisk skal ha tilsyn daglig, så sant forholdene tillater det. a lfishtalk, Smartdok, EQS føres: o Utfôring i den enkelte merd o Dødfisk i den enkelte merd o Temperatu oksygen og eventuelt sikt og salinitet (i og utenfor merde) i sjø o Observasjoner (for eksempel maneter, predatorer rundt anlegget, spesielladferd på flsken) o Hovedårsak tildødelighet skalwrderes og skrives ned minimum en gang i uken o Det er ukentlige lusetellinger på lokalitetene ved temperaturer som tilsier dette. a Følg med på algevarsel: Varsling a Fiskehelsetjenesten skalstraks varsles på telefon ved; o Øktdødelighet. o Registrert økning av svimere, eller at adferden på fisken forandrer seg brått og uforklarlig. o Matlysten går brått ned. o Store mengder alger eller maneter i sjøen. a Daglig leder eller driftsleder på lokaliteten varsler Mattilsynet (tlf ) når det er mistanke om meldepliktig sykdom jfr. Matloven o Hensikten med varsling er å stille diagnose snarest mulig. Da er det lettere å komme i gang med tiltak så raskt som mulig, og varslingsplikten i matloven oppfylles. 416

74 Beredskapsplan for sykdom og massedød Helsekontroll n Bedriften har avtale om fiskehelsekontroll med Marin Helse: o Telefon o Lokaliteter med fisk skal ha helsekontrollbesøk regelmessig, minimum 6 ganger i året og straks ved mistanke om sykdom / økt dødelighet Smittesikring n Anlegget skal kontinuerlig arbeide for å redusere risiko for at smitte introduseres og spres internt mellom lokaliteter o Dokumentasjon på smoltens helsetilstand og smittesikringsrutiner hos smoltanlegget o Besøkende skalsluses inn på anlegget, ingen besøkende på lokalitet uten med anleggets tøy o Utstyr: a Utstyr skal alltid være rent n Dødfiskutstyr rengjøres mellom hver merde n Utstyr som kommerfra annet oppdrettsanlegg skal være vasket og desinfisert. ' Husk å vise aktsomhet i bruk av kjemikalier (fr. Driftsforskriftens $ 13) slik at det ikke slippes ut skadelige mengder i omkringliggende miljø. o Ulike generasjoner skal drives smittemessig atskilt så langt det praktisk lar seg gjennomføre. Egne klær og støvler for hver lokalitet. o Landbase, utstyr og båter rengjøres og desinfiseres hvis de skal skifte lokalitet. Miliø ianleggene a Fisken skal hele tiden være sikret så godt miljø som lar seg gjøre o Nøter skal være så ren at vanngjennomstrømmingen ikke hindres o Når noten begynner å bli begrodd skalden straks skiftes evt. spyles n Predatorer (fugl, dyr) skal hindres adgang til merdene ved bruk av fuglenett, selskremmer eventuelt annet godkjent utstyr. a Dødfisk håves daglig for å sikre godt miljø i merden. Dette gjøres på en smittehygienisk forsvarlig og skånsom måte (prosedyre for dødfiskopptak ligger i kvalitetssikringshåndboken) Dødelighet ved skadelige alge- og manetforekomster, vanntemperaturer og akutt forurensning. Dersom oppdrettsf sk dør Dersom det er høyere dødelighet enn normalt i oppdrettsanlegget eller akutt dødelighet, har vi en situasjon hvor deler av anleggets beredskapsplan skal iverksettes. Normalt bør følgende punkter raskt gjennomføres: 1. Kontakt tilsynsveterinæren. Dersom tilsynsveterinær og oppdretter kommerfrem til at dødeligheten kan ha andre årsaker enn sykdom, iverksettes punkt 2 og Varsle mattilsynet Ring beredskapstelefon Ta en eller flere vannprøver Mulige årsaker Det kan være flere årsaker til massedød blant oppdrettsfisk som ikke skyldes sykdom. Planktonalger og maneter er ofte årsaken til massedød av fisk i oppdrettsanlegg, men stor ferskvannsawenning til sjøområdet med oppdrett har også ført til uventet massedød. Tiltak Når skadelige alger eller maneter nærmer seg eller er påvist i oppdrettsanlegget, er det om à gjøre àla fisken være mest mulig i ro. Oppdretter må wrdere om fôring skal stoppe og om nødslaktingsplaner skal settes i verk. Ved høye manetforekomster, kan finmaskete garn og nøter settes opp i en plogform motstrøms foran oppdrettsanlegget slik at manetene glir unna. Det går også an å strø fin sand på manetene, så synker disse til bunns. Vannprøvetaking i akutte situasjoner Ved plutseliq forhøvet dødeli,ghet som ikke smdes sykdom, skal dettas utvannprøverfor à finne ut hva 5/6

75 dette er Beredskapsplan for sykdom og massedød Utstyr: Prøveflasker, vannhenter (dersom dette flnnes), prøvetakingsskjema og blyant. 1. Bruk helst vannhenter til å ta prøvene, men brusflaske og lignende som er godt skyllet er et godt alternativ. 2.Prøveflasken fy,lles til det er 2-3 centimeter luft igjen til toppen. Skru korken godt igjen og oppbevar prøven mørkt og kjølig inntil den skal sendes med egnet transport. 3. Fyll alltid ut prøvetakingsskjema for hver prøvetakingsstasjon med så mange opplysninger som mulig. Skjemaet skal sendes med vannprøven. Det kan være lurt å ta kopi eller skrive av skjemaet og oppbevare dette under en beredskapssituasjon. u Ved økt dødelighet som følge av alge- og manetforekomster, skadelige vanntemperaturer og akutt forurensing følges samme framgangsmåte som for dødelig sykdom. o Det må også vurderes tiltak som f.eks sette ut bremsenøter, lenser. n Ved mye rødmaneter på merdene, kan det brukes sand tilå få de tilå slippe taket. Ensilasje kapasitet: Flåte Johanne u Flåte Altaford s Flåte Astrid o Flåte Berit n Kvaltjord landbase a Flåte <Claire> a Flåte <Marienela> n Flåte <Benthe>> 22 m3 1,5 m3 30 m3 30 m3 8m3 30 m3 30 m3 30 m3 6/6

76 Beredskapsplan ved lav oksygenmetning D okumentad m i ni strator: Kri sti ne Kri stoffersen cyldig fra: Beredskapsfl an wd ffi lav oksygenmetning ld: 1332 Versjon: 1.4 Beredskapsplan ved lav oksygenmetn ng Beskrivelse/tiltak Ansvarlig Overvåking Oksygen blir overvåket kontinuerlig ved bruk avaos-box elleraqualog Teknisk controller og driftsleder Varsling Alarm går dersom oksygenmetning faller under 70 % ved at driftsleder (og eventuelt andre som er tilknyttet varslingen) mottar SMS Teknisk controller og driftsleder 70%02. Rengjør sensorer. Sjekk begroing på nøtet og rengjør eventuelt disse Dersom oksygenmetningen fremdeles er under 70 %: verifiser måling med håndholdt oksygenmåler. Observer adferd til fisken, bruk eventuelt kamera. Følg med på trenden på loggen Driftsleder og fôringssentralen 60%02 a a Stopp fôring Vrrder løfufierning av luseskjørt Observer adferd til fisken, bruk eventuelt kamera Driftsleder og fôringssentralen 55 o/o 02 a a Dra ut på lokalitet (dersom dette inntreffer utenom arbeidstid) lntens iver oksygenmålinger Minimer stressnivået til fisken Observer adferd til fisken, bruk eventuelt kamera Driftsleder og fôringssentralen 50 o/o 02 a Fjernlløft på luseskjørtet for å slippe inn ferskt sjøvann Observer adferd til fisken, bruk eventuelt kamera Driftsleder og driftsteknikere Oppfølging og registrering a a Når oksygenmetningen er normalisert, vurder å slippe ned/sette på luses(ørt. Kartlegg årsak til lav oksygenmetning Hvis beredskapsplan trer i kraft, registreres dette som awik Driftsleder, produksjons koordinator og kvalitetskoordinator Systemreferanse AOS-box http: //wuu. realfi sh. nortek. no/account/logon?retumud =%2f Logg på med brukernavn: NRSfinnmark og passord: markfinn Aqualog: https :i/logi n. storvikaqua. no Driftsledere og administrasjonen har personlig innlogging 111

77 VEDLEGG 6 K-AKVAKULTUR DOKUMENTASJON ( Matilsynets etableringsforskr ft 6.1.9)

78 Þolùñentkåt go l Avfallhándterins or utslepp Beredskap Beredskâp Beredskåp Beredskåp Beredskap Beredskap Bêredskap Bêredskåp Beredskap Båter Båter Båter Daglig dr ft Daslis dr ft Daglig dr ft Dagl g dr ft Daglig d. ft Darlis dr ft Daslis dr ft Daslis d. ft Daslis dr ft Darl s dr ft Daslis dr ft Driftsutstyr Dr ftsutstyr D. ftsutstyr Dr ftsutstyr Driftsutstyr Dr ftsutstyr Driftsutstyr Dr ftsutstyr Fiskehelse os ff skevelf erd Fiskehelse or ff skevelf erd Fiskehelse og fi skevelf erd Fiskehelse og fi skevelferd F skehelse og fi skevelferd Flskehelse og fi skevelferd Fiskehelse os ff skevelf rd Fískehelse os ff stevelf èrd F skehelse os ff skevelf erd F skehetse og fi skevelferd F skehelse og ñskevelf erd Fiskehelse og fi skevelf erd F skehelse og ñskevêlf erd F skehelse os fi sft eve f erd F skehelse os ff sft eve ferd Fiskehelse os fi skevelf erd F skehelse og ñskevelf erd F skehelse og fi skevelf erd F skehelse og ñskevelf erd F skehelse og fi skevelferd F sk heìse or ñskevelf erd F skehelse, F skevelferd, smite os hysiene F skehelse, Fiskevelferd, smiüe os hysiêne F skehelse, F skevelferd, smitte og hygiene F skehelse, F skevelfe d, smitte og hygiene F skehelse, F skevelferd, smitte og hysiene F skehêlse, F skevelfe.d, smitte og hygiene F skehelse, F skev lferd, smlre ob hyglenê Fßkehelse, Fßkevelferd, smitte os hyslene Fßkehelse, F skevelferd, smitìe or hygiene F skehelse, F skevelferd, smitte og hysiene F skehelse, Fiskevelferd, smitte og hyciene Helse Helse M ljø ogsikkerhet Helse M ljø ossikkerhet Helse M ljø ossikkerhet Helse Miljø orsikk rhet Helse M ljø ossikkerhet H lsê M ljø ogsikkerhet H lse Mlljø ogsikkerhet H lse M ljø ogsikkerhet H lse M ljø ogsikkerhet H lse M ljø ossikkerhet H lse M ljø ossikkerhet Helse Miljø ossikkerhet H lse M ljø ossikkerhet Helse M ljø ogsikkerhet H lse Mlljø ôgsikkerhet H lse Mlljø ogsikkerhêt Hêlse Miljø ossikkerhet Hygìene os sm tebesrensninr Hyg ene os sm tebesrensninr Hyt ene og sm tebêgrensning Hygiene og sm tebêgrensning Hyg ene og sm tebegrensning Hyg ene og sm tebegrensning Hyt ene ot sm tebegrensning Hyt ene og smlfr ebegrensning Hyg ene ot sñ tebêgrênsñing Hyt ene og sm nebegrensning Hyg ene ot sm $ begrensning lnnkìøp os leveråndønurderins DokumedlD Thþl 1295 Avfâllshåndt ringsplân 1091 Aw kshåndtering 1387 Oppbyæing âv åwikskâtegôrisering i NRS 1194 Arbeidsulykke 1301 Beredskapsplan fo. rømming 1309 Beredskapsplan for sykdom og massedød 1332 Beredskapsplãn ved âv oksyg nmetning 1311 Generell beredskâpsplân 1305 Meldins om rømmins - skjema 1306 Prosedyre for sykdom os massedød av fisk 1373 Prosedyreforvarslins avforøketdødelaghet 1304 Pros dyr ved rømmins eller ved m stanke om rømm ng av frsk 1214 Eruk av polärcirkel-båter orandre småbåter 1181 D.rl s kontroll.v båt 1171 Skift av motoroüe 1156 Des nfiser nr 1354 Dykk ng 1340 Dødf skkâtegorise. ngsskjema 1168 Etersyn ogvedlikehold på sjøanles osfodøynins r 1169 Kalibrer ns av silo 1135 Mofrak av fôr 1139 NRS sikkerhebinsùukser sjp 1339 P.osedyrefordâgl g regßker ngogkategorßerinbavdødsârsaker 1374 Prosedyre for fôr ngsseníâlen 1160 Rensjørinr av fôrincsutstyr 1113 SnitNekt og individprøve av fßk 1168 Enersyn orvedlikehold på sjøanleg osfortøyninger 1109 FodøyninBåv merde 1116 lnspeksjon ãv not 1169 Kalibrerinsãv silo 1117 Oppt.kav not 1160 Rensjørinr av fôrinrsutstyr 1088 Utseft av notposerog lodd 1158 Vâsk ng av merd 1017 Avlusing- badebehãndline i merd 1086 Eekjempelse av lakselus 1030 Sikr ns av smoltkvalit t or dokumentåsjon 1101 Eruk or hold åv rornkjeks 1253 Delrappod 1 - Triploidprosjekt 1254 Delr.ppod3-T iploidprosjektet 1255 DeLappoñ 4 - Triploidprosjekt 1055 Dødfßkhåndter ng 1340 Dødf iskkâtegor seringsskjema 1064 Kontroll av miljøforhold på lokâliteten 1403 (onùoll pá tetthet på merdenivå 1092 tastinrav bronnbåt 1404 tever nr av fisktil brønnbat fm. slaktins, flytins, soder ns os behandlins 1031 tuset ll nr 1089 Oveilining avfßk 1397 Predâtorbehandling X339 Prosedyre for daglig regisheriñg ot kâtetoriser ng av dødsårsaker 1256 Prosedyre for fremskyndet term ner ng åv triploldprosjektet 1335 Prosedyre for målinr av oksysen, temperatu.os salinitet 1250 Prosedyre for overuåkins av helseuniklins t l tr ploid laks i matfiskanleæ 1373 Prosedyreforvarslins.vforøketdødel shet 1334 Skjema forsjekk av smoltkval tet i settefiskanless 1090 Smoltleveranser 1322 smoltprestàsjonsskjemâ 1164 Aúalkhå dter ng 1253 Dehappod 1 - Tr plo dprosjekt 1254 Delrappod3-Tr plojdprosjektet 1255 Del appod 4 - Tr plo dprosjekt 12S6 Prosedy eforfremskyndetterm ne nsavtriploidprosjektet 1250 Prosedyre for overuåkinr av helseuniklinr t l tr ploid laks matfìskanleæ 1163 Prosedyre for utbrudd av infeks øs sykdom 11s9 RengjÉring 1160 Rengjøring av fôr ngsutstyr 1322 smoltprestasjonsskjema 1321 SWM skjem Vaskins av merd 1123 Hyriene på matfiskanless 1212 Alenearbeid 1194 Arbeidsulykfte 1164 Aúallshåndtering 1207 Bruk âv hoytrykkspy ere {l k ellerover 2so bar) 1199 Eruk av kjem kalier 1094 Eruk av kommunikasjonsrådio 1214 Erukav polarckk l-båt rosandresmåbåter 1219 Bruk orferdsel med skut r 1208 Deffnisjon or rerlerv d esenmeldins 1156 Desinfisering 1369 oykkedrimâ mal HMs sjekkl ste st kkkontroll 1354 Dykking 1213 Eksempler på âlenearbe d 1123 Hysiene på matfiskanles 121s Håndter ns av fôrslanre. 14zs Mal sk ema kjemikai eresistrerins pá lokalitet Nru sikkerhetsinstrukser sjø 1485 Oversiltdokumenter i kategor Helse M Üø og sikkerhet 1308 skjeñâforvernerunde 1384 Eespks nsùukser 1156 Desiñfisering 1369 Dykkelrima mal HMS sjekklìste st kkkontroll 1340 Dødf iskkatesoriserinrsskjema 1123 Hysi n på matfìsk.nless 1167 Hysienekr.v til fôr-, brønn- os ens lasjebåt 1491 Matryshetsplan'fra produksjon i sjø t l lever ng hos künde 1339 Prosedy.efor daglit regßùering og kãtegoriser ng av dødsársaker 1159 Rengjøring 1160 Rensjørinr av fôrinssutstyr 1158 Vâsk ng âv merd 1370 DykkeÉirmå mal underleverandørkontroll sjekkl stê lnh.t NRS tinnma k Norway Royal Salmon NRS Oppdrett NRS Finnmark NRS Finnnârk NRS F nnmârk NRS F ññmârk NRS F nnmârk Nru Finnmark Nru F nnmark N6 Finnmark N6 Finnmark NRS F nnmark ñß Finnmark NN Finnmark NN Finnmark Norw y Royal salmon Nff Flnnmark NRS Finnmark NRS Finnmark Norway Royâl sâlmon Nff Oppdret NRS Fiññmãrk NRS Finnmârk NRS Finnmãrk NRS tinnmãrk NRS rinnmark Nm tinnmark NRS tinnmark NRS Finnmark NRS Finnmark NRS Finnmark NRS F nnmark NRS Finnmârk NRS F nnmârl NRS Oppdret NRs Oppdr tt NRS Oppdrett NRS F nnmark NN F nnmark N6 F nnmãrk N6 F nnmârk NN F nnmãrk NN Finnmãrk Nß Finnmark Nß Finnmark Nß Oppdrett Nru finnmark Ntr Finnmark Nru Finnmârk Nff F nnmðrk Nff F nnmârk Nß Finnmark NRS Finnmark NRS Finnmark Nß Oppdrett Nru Finnmark Nrc Fiñnmark NN Finnmark Nrc Finnmãrk Nß Finnmark Nß Finnmark NRS Finnmark NRS Finnmark NS Finnmark NR5 Finnmark NRS finnma.k Nrc Finnmark Nß Finnmark Nru Finnmark Nß Finnmark NRS Finnmark Nrc Finnmârk NRS Finnm rk Nrc Finñmãrk Nrc Finnmârk Nß Finnmark Nß Finnmark Nß Finnmark Nß Finnmark Nrc Finñmârk NN Oppd.efr Norwãy Royâl sâlmon Nru Finnmârk Nß Finnmark Nß Finnmark Nß Oppdrett Nß Oppdret Nrc Oppdret Norwåy Royâl salmon Nru oppdrett Nrc Finnmârk Nß Oppdrett Nß Finnmark Nß Finnmark Nß Finnmark NR5 Oppdrett Nß Finnma.k Nß Finnmark Nß Finnmark NR5 Finnmârk Nru Oppdretr Gyld Efô Gyldistil O O O O O r O O O O ! O O o O o o O A O o O o O A o1.o O O O1.20t o o o O or ! o o o o o.o O O O O o o O o a.! , o o O r o1.o3, o3, O O a o2,2017 2A.0\ t O3, O o2.2077

79 lnnkjpp og leverândpryurderine lnnkjøp os l veràndpryurdering Kompêtanse og opplæ/ñg KompÊtanse og opplærlnt Kvalitet og systemoppfélting Kvalitet or syst mo ppfølg ng (valit t ot sylt moppfplgìng (valitet or systemoppfølg ng tokalitet oeytre miljp Lokålitet orytre miljø tokãlltet orytre miljø Lokalitet orytr m ljø Lolclltet or Ytr miljø Lokål tetêr Matf sk Mãtf sk Matfisk Maf sk MaÉisk Mâúisk Matfisk Matfisk Matfisk Mamsk Matfìsk Matfisk Matfìsk Matfisk Matfisk MãtfÌsk Môtflsk M tlisk Mafisk M ffisk Mâffisk Matfisk Matfisk Matfìsk Matfisk Myndighetskrâv(inkl. loverogforskriftêr) Myndighetskràv ( nkl. lover og forskrifterl MyndìShetskrav ( nkl. lover og forskilft erl Myndighetskrav { ñkl. lover og forskrlft er} 1394 Nß pol cy på samfunnsânsvâi energi og miljø 1452 Opplær ns lenbåt 1121 Opplærinsog nte.nkontrollsystem 1381 Etiske r tningslinje. NRs 111a lñnrâppoftednt Altlnn 1121 opplædnsoslnt rnkohtrollsyst m X4o2 Retnlñgsllnjerforb hand lnravklase.fralokalbefolkninsorandreinteressenter. Nß Oppdrett Norwåy Royal Salmon Norway Royal Salnon Nru Finnmãrk Nru Finnmark Norway Royâl Salmon NN Finnmark Nff Flnnmark NN Finnma k Nff tinnmark Nrc Fiñnmark Nrc Fi nmark Nrc Flnnmârk NRS tlnñmõrk Nß rinnmark Nß Finnmårk NRS Finnmârk NÉ Fi nnark NS Oppdrett Norway Royal Salmon Nß Finnmark Nrc Finnmark Nru tlnnmark Ntr Oppdrett Nß Oppdrett Nß t nnmark Nre Flnnmark Nru Flnnmark NRs Flnnmark Nm Flnnmark Nm Finnmark NE Finnmark N6 Fin mârk N6 Finnmârl NS Finnmark NS Finnmark Nß rìnnmark Nß tinnmark Nff tlnnmõrk Nß Flnnmark NRS Flnnmark Nm Flnnmark NRS F nnmârk Mafisk Norway Royâl Sâlmon Nß F nnmârk Ma6lsk M tfisk M tfisk Matfisk Matfìsk Mâtf sk Mâtf rk Nß Finnmark Nß Finnmark NN Finnmark NN Finnmark Nru Finnmarft N6 Oppdret NS Finnmãrk Nrc Flnnmark Mlljø- oc biomancfold Miüø- oe biomàngfold Miljø- og biomånefold Miljg-og b omângfold Mofrâkskontroll Motaftskontroll Motåktkontroll Nrc Flnnmãrk Norway Royal salmon Nß tinnmark NRS rinnmårk Norway Royal salmon NRS Oppdre$ Norwåy Royal Salmon Myndlrhetsl(rav (inkl. lover or forskrifter) 1273 Foßkr fr om område (forskrift om admin sù t ve ordn Norwåy Royal Salmon Myndl8hetskrav {inkl. lover oe forskr fter) Myndl8hetskrav {lnkl. lover os forskr fter) Myndlchetskrav { nkl. lover oc forskrifter) Myndighetskråv (lnkl. lovêr og forskdfter) Myndighetsk âv (inkl. lover og forslilftêr) Myndighetskrãv (inkl. lover ôc f orslrlft er) Myndighetskrâv {inkl. lover og forskilfter) Mvndishetskrav (inkl. lover os forskr ft er) Mynd rh tskrav (inkl. lov r os forskrifr er) Mynd rheskrav (inkl. lover os forskrifr Ê4 Myndishebkrav ( nkl. lov r os forskrifr er) Mynd rhetskrav {inkl. lover og forskrifrer} Myndlghêtskråv (lnkl, lover os forskrifter) Myndlghetskrôv (lnkl, lover os forskr ft r) Myndighetskrav ( nkl. loverogforskrlfter) Myndighetskrav (inkl. lover og forskr fter) Nytek Nytek Nytek, T knisk ubtyr Nyt k, Teknkk utswr Nyt k, Teknkk ubtyr Nytek, T kn sk ubtyr Nytek, Têknlsk ubtyf Nytêk,lêknlsk ubtyr Nytêk,Têlnlsk utstyr Nytek, leknlsk ltstyr Nytek, Teknisk utstyr Nytek, T kn sk ubtyr Nyteb Teknisk utstyr Nytelç T knisk utstyr Nyte[ Teknisk utstyr Nytek, Teknßk ubtyr operasjoner operasjoner operasjoner 1397 Predåtorbehandl ng 1335 Prosedyrefor mål ñg åv oksygen, temperaturog salinltet 1402 Retningsl njerfor bêhandlingâv klagerfra lokâlbefolkn ng or andre int r ss nter 1398 R9dlisteater ôg predåtorer 1335 Prosedyr for mål ns av oksygen, temperaturog sal nitêt 1164 Avfallshåndter ng 1017 Avlusins- badebeh ndling i merd 1094 Eruk av kommunikasjonsrådio 1101 Br!k 06 hold av rosnkjeks 1354 Dykkins 1055 Dødfiskhándterinr 1111 Fodøynins av brønnbáttil merd!167 Hygienêkråv tll fôr, brønn- og nsllalebåt 1079 Håndt dng åv kke añti stat sk fórslanter 1118 lnnr.ppode.ing i Altinn 1116 nspeksjon âv not u69 K l breilneâv silo 1184 Kâllbredng âv utrtyr 1054 Konroll åvñlljøforhold på lokal teten 1403 Konroll på tethet på merd nivå 1092 tast neavbrpnnbåt 1O31 tüsetelling 1067 Motak avfôr og støvtest 1121 Opplærinsos nt rnkontrollsystem 1089 Overl ninr avfisk 1374 Pros dy e for fôr nbss ntralen 1250 Pros dyre for overvåkiq av h lseue klins til triploid laks i matfiskãnleg 1163 P.osedyre for utbrudd v ñfeksløs sykdôm 1373 Prosedyre fôr vårsl ng av forøket dødellghet 1159 Rêñglødng 1160 Rêng pdng åv fôlngsubtyr 1072 Rens ørineavnpter 1303 skjema fôreklãmãsjon 1115 SlepinÊav tomme merder 1090 Smoltleveranser 1U3 s ltþekt os ndlvldprøv avfisk 1U4 soûêdns os tellinsãv ffsk 1093 lømm ngãvdødfìsktãnk 1088 Ubet av notposerog lodd 1152 Uftak avfet- ogfâryeprpvene 1158 Vasking âv merd 1182 Vedl kehold âv krane 1064 Kontroll âv m ljpforhold på lokallteten 1394 Nß pollcy på samfunnsansvar, enegi or miljø 1397 Predatorb handlins 1398 Rødlistead r or pr datore Motak av fôr 1334 skjemâ forsjêkkav smohkvâhêt i setêñskânlegg 1303 skjemå fôrreklânasjoñ 1269 Forskr fr om bekjenpeke av lakselus i âkvåkulturânleg Norway Royal Salmon 1257 Forskr ft om drift av akvakulturanlerr (akvakulturdrifrsforskr ftên) Norway Royal salmon 1262 Forskr ftometabl rinroruw delseavakvakulturanleg,zoobutikkerm.m. NorwayRoyàlsalmon 1258 Forskr ft om sebyr or avr ft i forbindelse med akvakulturuirksomhêt Norway Royâl sâlmon 1261 Foßkr ftomsodkjenninsorbrukavdesinfeksjonsmidler âkvakulturânleggogùônspodenheter NorwayRoyalsâlmon 1279 Foßkr fr om kon*ruksjon, utforñ ng ogfrêmst lllng ãv arbeldsutstyrog kjemikalier(produsêntrrskrifté Norway RoyalSalmon 1271 Forskrifromkrðvtilte*nßkstandârdforflytendeâkvakulturanlers(Nw K-fo6kr fren) NorwayRoyalSalmon 1380 Foßkrlft om omsêtn ng av åkvåkulturdyr og produ kt r av akvaku ltu rdyr, forebyæ ng og bekjempêke av Norway Royal Salmon 1253 Foßkriftomopplysn ngertllmânllsynet NorwâyRoyalsalmon 1274 Forskriftomorg n s rinsl delseormedvirkning NorwayRoyalsalmôn 1264 Fo6kriftomsamordningogtidsfristeribehandl ngenâvåkvakultußpknôder NorwayRoyalsalmon 1277 Foßkr ftomsystematiskhelse,m ljø-ogsikkerhetsarbe divik!onheter(lnternkontrollfoßkr ften) NorwayRoyãlsâlmon 1260 Forskr ftom særskilte kravtil akvakulturrelàtedvrksomhêt i Êllerved nasjonale lãkrevassdrar or nasjo Norway Royal salmon 127s Forsldft om tl ltaksverd ler os Brenseverdle for foslsk os kjemßk faktorer i arbeidsmi ljøet sãmt snltre N orw.y Royal Salmon 1255 Forsldftomtrånspoßavðkv.kulturdyr NorwayRoyalsalmon 1272 Forskdftohutform ngor nnr tnlnsavarbeidsplasserorarbeidslokaler(ârbeidsplassfoekriften) Norw.yRoyalSalmon 1276 Forskrlft om utførelse åv arbeid, bruk avarb dsubtyros t lhørend tekniskê krav(forukdfr om utfgrels Norway Royal Salmon 1267 Lov oñ akvakultur (.kvakulturloven) Norway Royal Salmon 1278 Lovomarbe dsniljø,arbeidstidogstillingsver mv.{ârbeidsnlljøloven}. NorwãyRoyalSalmon 1268 Lov om dyrevelferd Norway Royal Salmon 1270 Lov om matproduksjon og matryæhêt mv. (nâiloven). Norwây Roy l Salmon 1281 tovomplanl sinsosbysesaksbehandl ns(pl n-otbygningsloven) NorwayRoyàlsalmon 1280 tov om v rn mot forurensninr r or om avfa ll (forurensn ngsloven) Norway Royal sâ mon 1016 Klarsjør nr av lokal tet Norway Royal sâlmon 1m7 l nktilh vbruksloæen NorwâyRoyalsâlmon 1506 Brukermânual Aqualôg NS tlnnmark 1181 Dâgllg konrol av båt Nru tlnnmark 13s4 Dykklng Norway Royal Sàlmon 1168 EtrersynosvedllkeholdpåsjÉanlegosfodøynlnrer N$tlnnmark 1109 Fodøyñingav merde Nrc Finnmârk 1169 Ka br ringâvsilo NRsF nnmârk 1184 Kalibrerlneav utstyr NRS F nnnark 1m7 link til Havbrukslogen Norway Rðyâl salmon 1170 opp,lllns av dlesel NRS F nnmark 1171 sklft âv motoroü Nre F nnmark U72 sklftavsmør oljefflter NruFinnmark 1173 Sklft õv brennoü fflter. ÆBrerat NN Finnmark 1174 Skìfr avkompressorolje NRsFinnmart 1182 V dl kehold âv krane Nß Finnmark 1354 Dykkine Norwây Royal salmon 1111 Fodøyningavbrønnbåttilmerd N$Finnmark 1109 Foñøynlngõvmerde NruFlnnmark 1404 têveil gãvffsltllbrønnbãtlfin.sl ktlng,flytlnbsoderintotbehandling NßOppdret 1139 Nß slkkerhêbhstrukser sjø Nru Oppdrett 1117 Opptåk av not NË Flnnmark 1115 Sep ng av tomme merder Nrc Flnnmãrk O M æ ø t2.o4.20t ø , ,O2, o3, U.2016 ø, O ß o ,O4.20! , O2, , O t G ,M , O1, ,o3, , , O O O ,03, , ø O , ! , , O O o o o M M O o2.o q ,O4, , o5, O LOr,20X7 22,O2, , ,O M, ,o7, O t2.20t6 25.O x2,o4, ,11, O2, O3.20!7 74.O4.20t O , , ,t2,2016 L7,11, O ,o4,20r7 09.o3, x O t o , ø O ,20!6 24, ,12, , o o3_2017

80 oper.sjon r oßan sasjon Or6anlsasjon og personål Oßanhasjon og personål Organlsasjon og peßonal Oßanlsasjon og personal oryan sasjon os p rsonal overs kter ov ruåkìng PeFon loppfølgins Pe60ñãloppfølglng P 60nðloppfølglng Pe60naloppføls ns Peßonaloppfølr ng Produkslon (prosedyrer / instrukserl Produkslon (prosedyrer / iñstrukser) Rapponer /dolumenbslon RãppodÊr /dokumenbsjon Rappoder /dokumenþsjon Rappodêr /dokumenbsjon Rappoter /dokunentâsjon Rappoñ r /dokumenbsjon Rappoder /dokumenbsjon Rlslkoanålyler Risikoanalys r RisikoanalF r R sikok dlee ng os ber dskap R sikokadlegg ns or be dskap salt og kundêoppfrlglng Sikkerh t Sikkerh t slkkerhet slkkerhet sikkerhet slkkêrhet sikkerhet Sikkerh t Sikkerh t sikkerh t slkkêrhet Stllllngsln!ùukser Stllllngsin!ùukser Stlllingsinltrukser St llinrsinstrukser Stillintsin*rukser St llinrsinstrukser Stillinrsinstruks r Stlllings nsùukser 5t lling.lnstrukser Stllllngsinstrukser Stllllngsinstrukser 1158 Vask ng av merd 1122 Organ saslonslad 1193 Arbeidsr glementfor NR5 F nnmârk Nß Finnma ( Ntr Finnmarft NRS Finnmark 1122 oreàn sasjonskåd :kk rheb nsruks bruker fôr ngssentral NN Fin ;ark 1376 sjekklisteny nsåsognárånsâfrêslufrer-fôringssentrål 1377 Taushebpllkt fôr nsssentral n 1396 Nß FinnmarkoveElkt uker.ppod r r dsl psplan ved lavokse nm tnins 1208 Deffnisjon os relerv d es nm ldins 1210 lndlvldu ll oppfølg ngsplanforsykêneldtê 1211 Log6vedoppf9lglneavlykefravær 1209 oppfrhlng av añsatte ved syleíiâvær 14m Retn ngsllnler for konf llkthå dteilng på ârb ldsplåssen NS Flnnmark 1484 oveßiktdokumentkat gori produksjon NS oppdrefr 1182 Vedllkehoìd åv krane Nff F nnmark 13rc Dødfìskkategor seringsskjema Nff Flnnmôrl 1455 [vålueilngsskjemãforlusebêhandling NruFlnnmark 1338 Havforsknin$ nstitufrehov ryåknins vvelfe.dsparametre-fr ploidlaks-overyåkningavfiskevelferd NrcFinnmark 1455 tus tellinssskjema NRs Finnmark 1491 Mafrryshêbplan - fra produksjon sjø til l verins hos kunde 1508 NN finnmarkove6lkt r sikovurderinr pêr produksjonsr nn 1511 R silo perproduksjonsù nn {ffskevelfêrd og sñlte) foregen enhet 1405 Rlslkomomentersene h9stutseü 1388 R slkomomenterved trãnspofr over ûe lettll og fra Dønnesfjord 1194 Arbeidsúlykke 1482 Rlsikovurderlng NRS 1367 sbndârd konùakt sâlg U94 Arbeidsulykke 1207 Bruk av høytrykkspylere (lik ellerover 250 bar) NRS Finnmârk Nß F nnmark Norway Royal Salmon Nß Ê nnmårk Nß Finnmark Nß Flnnmark NS Flnnmark Nru Flnnmark 14s3 samarbeids vt le for subreg onål bekjempelse av lakselusi F nnmârk NRs Finnnark 14s4 sâ mordnet plan for konroll oe betrjempelse âv lakselus N Rs Fin mãrk 1322 Smoltpr stasjonsskjema NN Finnmark 1321 SwMskj ma Nßtinnmark NN Oppdrett Nß tìnnmark 1214 Brukavpolarcirkel-båt rosandresmåbåter X213 Eksempler på aleneârbeld 1215 Håndtering âvfôrslanger 1079 Håndiering âv ikke ântl *âtßkê fórslânger 1X39 Nffi slkkerhêblnstruksêr sjø 1477 V deo- bruk avr saþ r dnin$v st 1m8 St llinssìnstruks driftsledere 1051 St ll nssinstruks drift steknik r 1195 St ll nrsinstruks for admin strasjonssekretær 1ø9 5t lllngslñ!ùuks for områdeledere 1385 st lllngsínsùuks fôrêr 1047 Stlll ngs nsùuks HMs- og HR koordlna or 13m Stillinrsinstruks l d r fôrinrssentralen o52 St llinssinstruks t knisk controller NRS Oppdrett Nß F nnmark Nß F nnmark NS F nnmark Nß Oppdrett Norway Royâl Sâlmon Nß Flnnmark Nß Flñnmårk NÆ Íinnmark Nß finnmârk NS rinnmårk Nru Finnmârk Nru Flnnmarft Nru Flnñmark NN Oppdr t Nm Oppdr tt NRs F nnmark NRS Finnmark Nm F nnmark NRs Finnmark NRS Flnnñark Nm Flnnmark Nm Finnñark Nß tinnmark NRS Finnmark Nrc Finnmark NRS Finnmark NN Finnmark 11.O o o o ,o M r ,O , ,Or, ,&, q ,M O x6 22.O xo , ú o o x o U o o ,20X5 18.O n , O o o o o3, O O O ú O , ,O1, O U u M.2011 M ø.o O o M o o O ,O ,o3, O ,11, , , , ú ú

81 Risikovurdering inrs Dokumentadministrator: Tsjipke Deuzeman Gyldig fra:'l '1 6 ld 1482 Versjon: 1.1 Risikowrdering i NRS St kkord Beskrivelse Ansvar Formål og omfang: Risikostyring av aktivileter er et av det mest grunnleggende arbeidet i kvalitetssikingen i NRS. Gjennom wrdering av risikobilde i vår virksomhet, og iverksetting av tiltak på de punk som er vurdert som for risikofylt, kan vi forebygge hendelser som kan få negat v påv rkning på vår virksomhet og sikkerhet. Anvendelse: På de overordnede virksomheter skal det foreligger en gener sk risikowrdering Det skalforeligge en lokalitetsspesifikk risikovurdering for hver lokal tet i NRS, eller på et område hvis flere lokaliteter er situert og blir driftet på en slik måte at det er sannsynlig at r sikobilde for produksjonsenhetene er likt. Risikovurdering blir gjennomgått ved start av hver produksjonssyklus. Fø det tas i bruk nye elementer (utstyr, rensefìsk, osv.) i produksjonen skal bruk av disse være risikovurdert Ved store endringer i drift skal risikowrdering gjennomgås for å sikre at risikobilde fortsatt er det samme og evenluelt lilpasses til nye forholdene. Nye metoder for håndtering eller behandling av flsk skal wrderes før bruk. Større eller farlige arbeidsoperasjoner skal før oppstart vurderes i form av Sikker Jobb Analyse (SJA) Ærsvars fordeling: Daglig leder har ansvar for at denne prosedyre blir mplemèntert i selskap. Driftsleder har ansvar for lokal tet spesifìkk r s kovurdering og at dette blir gjort i samarbeid med de ansatte på lokaliteten. Kvalitetsansvarlig oppdrett i NRS ASAhar ansvar for utuikling av melodikk som bli brukt for å kunne wrdere risiko. Ale ansatte har ansvar for å gjennomføre sikker jobb analyser i forkant av kompliserte eller farlige operasjoner. Gjennomføring Nletoder for risikovurdering Vurderinger som blir tatt ved søknad om ny lokalitet: Gjennom lokalitetsundersøkelser, eksterne analyser og vurdering fra myndigheter fremkommer det gjennom l llatelser som er gitt at lokalileten er egnet for tiltenk bruk etter at kjent risiko er wrdert. Lokalitetsspesif kk risikovurdering EQS Vurderinger som er fattet i ord og er satt i dokument form: Eksempelvis vurdering av risikobilde av velerinær før utsett, eller andre faglige vurder nger. Denne metodikken er ofie foretrukken når en skal vurdere mer kompliserte og sammensatte situasjoner. Vurder ng med hjelp av matriser sannsynlighet x konsekvens i som fører til en tallverd som sier noe om alvorlig hetsgrad av ri s i koen : vletoden er velegnet for bruk når en skal wrdere konkrete situasjoner (f.eks. utstyr eller operasjoner) dette er metoden som blir brukt i EQS for lokalitetsspesifikk vurdering. Deltakelse og omfang Risikovurdering på lokaliteten skal være knyttet mot de aktuelle aktivileter som utføres i vanlig arbeid på lokaliteten. For denne vurdering blir risikostyringsverkøy i EQS bruk. skjema i vedlegg forklares hvordan vurderinger i EQS er satt opp. Alle ansatte på lokaliteten skal være involvert ved vurdering av de punktene i risikovurdering som omfattes av den ansatt sitt arbeidsområde. For å kunne danne et rik g r sikobilde er det vildig at det blir tenk gjennom flest mulig scenarioer, det er derfor utarbêidet en liste med forhandsdefinerte faremomenter for hvert produksjonstrinn med underliggende aktivitet. Driftsleder Alle ansatte Avgrens ng For å ha en r sikovurdering som er knyttet til de aktuelle aktiv teter bedriften, blir hvert faremoment knyttet opp mot en akivitet. Dette skjer i 3 trinn, se skjema i vedlegg under avgrensing. Vedlegg 2 f nnes del oversik over produksjonstrinn og underliggende aktiviteter som det er mulig å registrere på i EQS. Den som utfører risikowrdering ieqs Beskrivelse av faremoment lvled faremoment menes alle forhold som dtrekte eller indirekte kan påvirke risiko for tap eller skade på personell, fisk, miljø eller økonomiske verdier. Ved besk velse av faremoment må det beskrives et konkret moment aktiv teten som kan utg.iøe en fare for en av de vurderingsområder. Her er det viktig å skille mellom hva som er årsak og hva som er konsekvens, de to begrepene blir ofre blandet. Hva som er forskjellen mellom de begrepene vises best gjennom en eksempel: Hv s faremoment er: Dårlig smoftifiseft smolt settes ut i sjøen Konsekvens for fiskevelferd: Høy dødelighet ved utsett Hvis årsak ikke er tydelig definert kan det være vanskel g å beskive konsekvens senere i prosess. Den som utfører risikoüurdering ieqs Risikowrdering risikovurdering blir metoden sannsynl ghet x konsekvens = n's ko bruk. For beskrivelse av prosess ved risikovurdering vises til beskrivelse i vedlegg Den som utfører risikowrdering ieqs ïltak Sikkert Jobb Analysê Hvis risiko etter vurderingen blir sett på som for høyt. Setles det inn tiltak med mål å redusere risiko. Tltak skal settes med ansvarlig og frist for gjennomføing i EQS. Etter tiltak er gjennomført gjøres en ny wrdering av faremoment. For å kunne se effekt av gjennomførte tiltak er det mulig å sammenligne versjoner av samme faremoment. For å kunne sammenligne to versjoner er det en knapp sammenlign under risikoskjema i EQS da får du opp to skjema. begge de to skjemaene kan du velge hvilke version du vil se på. Den som utfører risikovurdering ieqs S kkert jobb analyse Sikker Jobb Ana yse (SJA) er en systematisk og trinnvis gjennomgang av alle risikoelementer, i forkant av en konkret arbeidsoppgave eller operasjon, slik at t ltak kan iverksettes for å lerne eller kontrollere de identifiserte risikoelementene under forberedelse til og under gjennomføring av arbeidsoppgaven eller operasjonen. Driftsleder eller den som er påpek som operasjonsleder er også SJAansvarlig 1t6

82 Det kreves SJAfor et arbeid når det foreligger eller kan oppstå risikoelementer, dersom disse ikke er tilstrekkelig belyst og kontrollert gjennom gjeldende prosedyrer. Om SJAskal gjennomføres i forkant av operasjon er avhengig av faglig vurdering. Typiske vurderingsfakorer som skal veklegges i vurderingen er:. Om arbeidet er beskrevet i prosedyrer eller rutiner eller krever awik fra disse Om alle r s koelementer er belyst og kontrollert gjennom kvalitetssystem ' Om denne type arbeid har vært belastel med uønskede hendelser tidligere Om arbe det er risikofylt, komplekst eller involverer flere faggrupper/enheter Om det tas i bruk nytt utstyr eller metoder som ikke dekkes av prosedyrer eller rutiner. Om personell som er involvert arbeidet har erfaring med det aktuelle arbeidet ' Om flere grupper/enheter/bedrifter er involvert i operasjonen. Risikowrdering i NRS Gjennomføring av SJAbygger på at følgende trinnvise melode benyttes:. Arbeidet brytes ned i deloppgaver slik at gangen i arbeidet blir forstått av de involverte. Farêmomenter i de enkelte deloppgaver blir identifìsert. Sannsynlighet og konsekvens, dvs. risiko blir vurdert. 'liltak som eliminerer eller kontrollerer farer identif seres. Restrisiko blir vurdert og akseptert. Personell som er delaktig i eller blir påvirket av arbeidet er involvert og det legges til rette for kommunikasjon og informasjon. Tìdligere relevante erfaringer benyttes. Resullatet av SJAen, med identifiserte tiltak, ansvarlige for utføelse av tiltakene og deltakerne i analysen dokumenteres.. Ny gjennomgang av SJAblir gjort ved involvering av nytt personell i arbeidet Alle som er nvolvert i operasjonen. SJAansvarlig (primært for bruk i kombinasjon med risikomodul i EQS),.ì-:.i,r ;Ì:çF.r'ì?( n_v,gti9tlgllitst{.,, l(onrêhreí3 trlnn smolt mottâk fôñn O5v. Althrltch f.ek;: utsett av sâínryíl thet Hvà er sþnseñ ôt det k n s$er? xoniêkwns vurd res henhold t l 1 ay d $È forhend defimrt områder: HMS t lcvelf rd Ytremllþ Romlntssllrlng Smltte /Syldon Mettn/8ghet Økonomi/ produksior omdtmme OBS såilme Det er v har lrrl! Som for Rb ümly$e sån6ynlbhet x Koßdffms R g b Hvis rislko er wrdtrl sm for høyt bþesden op med Det som å Tiltak med med EQS en AY lôremomenl þn ha områderl for llere Vedlegg 2: Skjematisk oversikt avgrensing (primeert for bruk i kombinasjon med ris komodul i EQS) z6

83 Risikowrdering i NRS l(l reiør ng av lokalltet Mott k ðv f sk Oäglig dr fl Operðsjoner Lever n8 Awlutning lokâlnat Planleg8 ng Rlgg ñb 9Tlollkontroll smolmottak Mottak av rênsêf sk Fôr og fôring Dod t sk håndter ng Kontroll f skehels og velferd Renhold Vedlikehold/ kontroll aôlegg Erut og vedlikehold mâstiner Konlroll av miljoforhold AvlusinS mgrd Avlusin8 i bronnbát Mekanisk avlusing Oral behðndling ðv l st flytl ns,/ sorter nt Notsk ft Rendør ng av nol Sporbãrhêt Lever nß âv fl$k Trônsport Ookumentâs on RenSiorinf/ opprydning Hver uke 5 l0 1 gang per måned 12 HMS 1 gang per årlsyklus 6 12 gang hver 1-5 år gang per 5 år eller sjeldnere 5 Ubetydel g skade Skade som behøver, første hjelp FA tvledisinsk behandlet skade (MTl) MT Skade som fører til fravær over 14 daqer ufør eller Potensiell dødsfall Hver uke gang per måned 12 gang per årlsyklus Fiskevelferd gang hver 'l-5 år gang per 5 år eller sjeldnere 5 3/6

84 Risikowrdering i NRS Hver uke 5 l0 gang per måned 12 1 gang per årlsyklus 6 12 Ytre Miljø 1 gang hver 1-5 år 6 l0 gang per 5 år eller sjeldnere 5 Mndre selvopprettelig mil.iøskade Mndre miljøskade som krever opprydding Betydelig miljøskade som ryddes umiddelbart, Kan ikke håndteres selv Stor langvarig miljøskade, som krever opprydning. Etterlater s Þor Uopprettelig miljøskade. Hver uke 5 l0 gang per måned 12 Rømmingssikring gang per årlsyklus gang hver 'l-5 år 6 t0 gang per 5 år eller sjeldnere 5 Liten til ingen mulighet for rønming vl.ilighet for rømming Sannsynlig rømming lredfører mindre rønming mindre en 1000 fisk [Vedfører Stor rønming fver en 1000 fsk Hver uke 5 l0 1 gang per måned 12 Smitte / Sykdom 1 gang per årlsyldus

85 1 gang -5 år 6 t0 Risikowrdering i NRS gang per 5 år eller sjeldnere 5 fare for smitte. rngen for smitte. spredning Sannsy lig fare for smitte Høyfarelor smittespredning Smittespredn ng Hver uke 5 t0 gang per måned 12 gang per årlsyklus Mattrygghet gang hver 1-5 år gang per 5 år eller sjeldnere 5 lngen eller lett ubehag/ kvalme Ubehag som krever første hjelp/ selvmed sinering Ubehag / sykdom som medfører medisinsk behandl ng Kan resultere i alvorlig sykdom med nnlegging i svkehus Stor konsekvens, kronisk sykdom eller dødsfall Hver uke 5 l0 1 gang per måned 12 gang per årlsyklus Økonomi Produksjon 1 gang hver 1-5 år 'l gang per 5 år eller sjeldnere 5 Dr fts eller akt vitetsstans inntil 4 timer eller 0,05% av budsie-tt Dr fts- eller aktivtetsslans inntil 1 dag eller 0,1% av budsie-tt Dr fts- eller aktivtetsstans opptil 1 uke eller 0,5% av budsiett Dr fts- eller akivtetsstans opptil 1 mnd eller 5% av budsiett Dr fts- eller aktivtetsstans i over 1 mnd til 1 år eller l0% av brdsiett Hver uke gang per måned 12 1 gang per årlsyklus /6

86 Omdømme 1 gang hver 1-5 år 6 10 gang per år eller sjeldnere 5 Risikowrdering i NRS skaper kun mindre d skusjon organisasjonen skaper diskusjon innen organisasjonen, lvþllomledere må forklare seg overfor ledelsenlokale og sosiale media, offentlig debatt, ledelsen må forklare seg over for eierne medieoppslag, Negat vt omdørnme, ekstern gransking medieoppslag, ekstern gransk ng, negativt omdømme, tap av kontraker/ salg 6/6

87 Prosedyre for sykdom og rnassedød av fisk Doku mentad mi n istrator: Kristine Kristoffersen Gyldig fra: Prosedyre for sykdom og massedød avfisk ld: 1306 Versjon: 1.5 PROSEDYRE FOR SYKDOM OG MASSEDØD AV FSK FORMAL Hindre spredning/økning av dødelighet. ANSVARLG Drifts leder, daglig leder, driftstekni ker og produksjons koordinator ABE DSBESKRVELSE \þd utbrudd eller nistanke om sykdom og død på fisk varsles: Þ D riftsleder og daglig leder/produksjons koordinator vars les um iddelbart. Þ Fiskehelsetjenesten skal varsles på telefon av driftsleder ved; øl,4. dødelighet. observeres økning av svimere, eller at adferden på fisken forandrer seg brått og uforklarlig. ' matlysten går brått ned. store mengder alger eller maneter i sjøen. ' tvhttilsynet varsles, llf , i samråd med veterinærtjenesten. \êd rmssedød/sykdom av fisk: 1. Få oversikt over situasjonen. 2. Kontakt daglig leder/ produksjonskoordinator/ driftsleder. 3. Benytt lift-up dersom mengde dødfisk ikke kan håndteres med dødfiskhåv. Lift-up er lokalisert pà A,røya og i Snef,ord Servicebåt kobles inn og er behjelpelig ved store mengder dødfisk. Tlf: Dødfisken oppmales og ensileres fortløpende. Ta kontakt med slakteri. Kontakt deretter etter behov; a. Fiskehelsetjenesten b. tr attilsynet c. Ensilasjeselskap, Scanbio d. Dykker: Ærdersen Arbeidsdykking v/ Ulf-Stian Andersen flf flf flf flf Ved destruering/ensilering av fisk kontaktes Scanbio av daglig leder/produksjonskoordinator. Ved sykdomsutbrudd skal daglig leder/produksjonskoordinator gjøre en vurdering på om fisken kan slaktes.jtstyr Dødfisk-container, ka lift-up, servicebåt. 1t1

88 Prosedyre wd rønming ellerwd mistanke om rønming ffi avfisk ld: 1304 Versjon: 1.3 Prosedyre ved rømm ng eller ved mistanke om rømming av fisk Doku mentad mi nistrator: Kristine Kristoffersen Gyldig fra: '16 FornËl: Forhindre/redusere omfanget ved rømming av fisk. Arsvarlig Driftstekniker Daglig leder / Prod uksjons koordinator Æbeidsbeskrivelse: 1. Forsøk å lokalisere hvor rømmingen foregår. 2. Reparer og sikre skaden. Dersom det er hull i not og det ikke lar seg gjøre og line opp posen, prøv og legg avkastnoten over hullet. 3. Varsle driftsleder og daglig leder/produksjonskoordinator 4. Sett ut gam rundt anlegget. Hver lokalitet har egne beredskapsgarn. 5. ïlkallhjelp. Ta gjerne kontakt med andre oppdrettere og lokale fiskere Daglig leder / Produksjons koordinator 1. Varsle: - Fiskeridirektoratets beredskaptlf: Skjema til myndigheter fylles ut. Skjemaet finnes på: ENletOing om rømming - skjema (Gytdig) - Fylkesmannen miljøvernavd. i Finnmark pr e-post, (tlf ) - lf forsikring tlf fvlattilsynet pr mail, tlf; Tlkalldykker: - Andersen Arbeidsdykking v/ Ulf-Stian Andersen Tlf gg Utstp: Garn, fiskeutstyr, avkastnot, nålog tråd S æte nforbi ndelse/dokunæ ntrefe ranse : HVeUing om rømming - skjema (Gytdig) i ala akulturfors kriften 111

89 VEDLEGG 7 ORENTERNG OM PLANSTATUS Brev fra Fylkesmannen i Finnmark Brev fra Hasvik kommune

90 FYLKESMANNEN FNNMARK Miljøvernavdelingen # W FNNMÁRKKU FYLKKAMÁru Birasgáhttenossodat Hasvik kommune Fjellv Breivikbotn Deres ref DeÍes dato Vår ref Sak 2016/946 Ark Vår dato Saksbehandler/direkte telefon: Harrief Reiestad Uttalelse til søknad fra NRS Finnmark om dispensasjon fra kommuneplanens arealplan for etabler ng av opprettsanlegg Fylkesmannen viser tíl brev datert 24.februar NRS Finnmark søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel ( ) for etablering av oppdrettsanlegg i Børfjord. Så vidt Fylkesmannen kan se er omsøkt område uplanlagt og uten rettsvirkning etter planog bygningsloven $ lnnenfor omsøkt område har dermed ikke kommunen hjemmel i arealdelen til verken å avslå eller gi dispensasjon til omsøkt tiltak. Kommunen skal í gjennom planstrategiarbeidel, jamf ør plan- og bygníngsloven g 10-1, ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Det er uheldig at kommunen har store sammenhengende område i sjø som er uten rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen ser det av den grunn som viktig at kommuneplanes arealdel rulleres i denne kommunestyreperioden. Vi minner i denne forbindelsen om plan- og bygningsloven $ Midlertidig forbud mot tiltak. Her fremgår det at kommunen kan nedlegge midlertidig dele- og byggeforbud når den finner planlegging. 1 {åifiå 3',? r' ' r å:: Med hilsen Margareth W. Sundfør seksjonsleder r,c<:üsy,4 f5'f d :;:t:t;:!qf l 'i l! :,:, ttådgiver.r,1, il ',i,r. ' :Jij r; ll i: i]'r -citiåitl: ñw Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten i l:: r:t,,;' i'i1ï!;ë t)tz & d Posladresse: Statens hus 9815 VADSø Telefon: Telefaks: Ë-posl: fmf postmotlâk@fylkesmânnen.no lnternett: k

91 HASVK KOMMUNE Fjellvn Breivikbohr Yngve Paulsen Dato Saksnr. l6i8l-9 Løpew. 3028/r6 Arkivkode u43 &r8 Etat/AvdlSaksb. RÄOnE(/nw Deres ref, VEDR UTVDELSE AV ANLEGG DøNNESF'JOR) Hasvik kommune viser til deres henvendelse om utvidelse av oppdrettsanlegget i Dønnesfiord mot Børfiorden. det aktuelle området er det ikke innført bygge- og/eller delingsforbud. Med hilsen :*x;k#/,{ Teknisk rådgiver Kopi til: yngve@.ypk.no Telefon: Telefax: l Saksbeh: Kim-Are Walsø Saksbeh. dir. tlf: Org.nr: Bankkonto:

92 VEDLEGG 8 KVTTERNG FOR BETALT GEBYR

93 Side 1 av 1 Benk Danske Bank Large Customers Postboks Trondheim Telefon Telefax BC/SWFT: DABANO22 Betaling - Overføring med melding Betalingstype: Betali Fra konto: Til konto: Mottaker: Melding: Beløp: Betalingsdato: Statusopplysninger Betalingsstatus: Opprettet: Godkjent: Godkjent: Tekniske referanser er Overføring med melding NRS FNNMARK AS NOK Fiskeridirektoratet Gebyr akvakultursøknad, Børfiord NRS Finnmark AS C/O Norway Royal Salmon ASA Postboks 2608, 7 4L4 Trondheim ,00 NoK Utført av 2J , av 2J OL6 âv 0D8604 Bankens arkivreferansenr: Utskrlft fra Business Online av 2J

94 Añlêrl ñe 100 nêter E z NRS FNNMARK AS Børtiord, Hasvik kommune Oppdrettsanlegg m/ fortøyning ANLEGGSSKSSE NRS FNNMARK AS AKVASAFE o.to TrH Yngve Pðulsen sls Thommes Thom ssen A3-1:2500 YPA t A.104 0

95 Fôrflåte - Akvamaster 450 1:; t lr.. A (l,a..,., Flåtens er designet i henhold til NS9415 og flåten er beregnet og dimensjonert i henhold til dimensjoneringskriterier i NS9415 og DNV "Rules for classification of ships" Pt.5 Ch.7 "Tugs, Supply Vessels and other Offshore/Harbour Vessels". Flåten tilfredsstiller stabilitets krav og fortøyningskomponent krav for en lokasjon gitt i NS9415, Dette tilsvarer Bølgehøyde H, 3,0 i NS9415:2009. Flåten er dimensjonert for signifikant bølgehøyde H' =3,01 Kapasiteter: Lengde: Bredde : 22 meter l-2 meter Skroghøyde til hoveddekk: 4 meter Minimum fribord me H,: t,o74 m Fôrkapasitet: Ensilasjetank : Dieseltank : Ferskvannstank : Septiptank: 450tonn i8siloer 60 tonn 30 tonn 6 m3 5 m3

96 AJÉ xordlrgrì,tr.-ç ',' Ë f, G!t [il t: Éi $ F.*: ::1.:*:.1Ë-'--+'Ù:Ë,Ë /n -'' Slbddr, frfë, gtrd.+!ù.r rt

97

98 FNAL STABLTY CALCU-ATÐHS CEHTRODS {lleter*l Buoyanty: LCB = 1t-679 frt d TCS =0.015 port VCB = F otalion: LCF = frr d Under WatÊr LP: liml of Ofigin, þelow rvaþrlne. Ahove Water LP: 10.83? tu d of Or g fl, above waterline, Note: Co ilficienb cûlculalad hås d on ìvat rlne hnglh at given draft Hydrortatic Propcrt e$ Drafr is from Bqse[ne. Trin: aft 0. ll deg." Ns heel" VCG = LCF Dis$ LC8 VCB LCF TPcm MTcm KML t$tt Ðrafr {MT} {ml tml (m) (MT/cm! (MT-m (m) tm) fml,deol 0.s4f 233-fHt lo.67s fl- t S9f f Waùer $peeìñc Gravity = F x d WÊ ght Slstr Ð lùem Weight LCG TCG vcg MT lm lml fml LGHT S-P 233_04,lo.670f O-tlïlD 3-5{t&r Total Fired:?3{,04,lo.670f O-tlï1D 3.5{1sil Floating $tstus Draff fp t.ã68 m orsfr l lg m Drsü AP m Trim sñ 0-41 deg. LCG 10.T0tlf m Displacement MT Heel Equil Wind Wave VCG WaterSpgr port 0.06 deg, No tff No m 1-0{ 0 GM{Solid} FfS tor. GM{Fluad} KMt TPcm m 0.t{11 m m 14-l99 m 2.66

99 ffi f,ntr llii+-ll t ül ffi r:lill s.t]++ tlt 1l Ji";rlil + t r r+ )-ç ffi FE] tji l ffi ffifl El:lf, H i H,4trtr\ trdar[/ ql^þdaì^ilfì QrÌl: art-ñ r-ç,aln/ ^tt qr f al. -ap af f a, 1ilililt.tl::::-,:: j l--- =r: nft innmnmmrltnliä HWg' =]- r-\@,/rt,,1an DEiK \Jç trrn fra)ft i-arls Dr F e&v er à rñ w lh qsh ànlþi Aóleôà lo bp n thê q sl 2 0Þên hlê wirdôñ!ôñtrr rôôh ) SieDs to ihe foor to rrol room l 4 5 Þ(5 r,n 5B wlndows v,1h rollêrbl, ds toñrrol rocn 5 lprs opei blevlidowrl 2bÊdrDohs.foÍdôr ) ó t!p q\tlsþ sors&shorêþo!ér rotle( pc êtlrr ó s 1 SB sh.ll Þ à1. )? Add t on l rei fcrede l lpr! tres ic e lfred à..ordnq 6A SBshe L Þ åre - Dim sr:r.h?s ci all lghrs i l0 Seè! i-"r pùmþ nñersàblþ ) ll W siecil sysien 6òr çè ) 2 Hoots lor! oves&tools 1 tr ù roùrler ì 1l W rh lô pl:tp beh ñd ñd drãwêrt! dfr for lool.: q.9e l 1À Venl sh rl - E r lr!àrf àh 1!ùr! 800r200ii'2 n à) n ire(k ) l5 LL so(kei 2'164hÞ SB neèr à!rcnodài cn re on nainh(k ) l6 t so(kei 2x16ÁmÞ SB ne r årrônodài on r.r ci m ini..k ) f--- - t_-\?. Sêè ràier Þlhp mmersàblè ) l8 Nîv Dos i oñ ôr tô! ñq poinis 19 ÀlLverri. Lê!dêrsrobepà1ed nye o! l00mmlrombås:lne 20 V,"rer n y room sièis lo be movid more o SB s de t(l noor nq box 21. DÒor.r n p.ol r i o.r1r.n.,ôr vc ni.ìry, ooñ l 22 No erler àl!hls io De nst lled àbove noô n9 roxrs ç-+,o '( o F e o +ç Wavel'tlaster AC Ám Cññ{Nl Zl WàLk ñç p ètrc.o { oèi e(k iñiro r à.rrhc àt c } 24 ton.rpte rloor n tn PLèyNoo flcor ln rêrh room Z5 tñq ñeroom ro be dd tro àlly soui!j sùlèred. Z6 rràfo for rhàrgi! boàts?'r Wc.kben(h kilh o(kers ènd, sfin9 plè!e lor dosers 28 C!eL qhis 40kW 29 lud! oil th hêêt n! scllt on. l0 tô er ô" " trày u dêr dôsþrc l1 tlé.t.,.t heàterlãhshôàrh.ôld.orþ rih.rl 12. Pt! Lk! y ü der s Los ) r1!!!llt5 Ge eroi oroogement AKVAC[Ñ'tR 450 COMFOR R')TTÔ[/ tr \/a F!L Ú L fll:i wa LR L!51r4 t r1 SjLl VLìLL Ml tià 8r!B loñ Êrl :i! a6t irl 0 A(yA 6ROUP it LscÁRc Aa450C-0: 1/1

100 Posisjoner Børfiord Anlegg Senter Hjørne RL HjØrne A2 Hjørne A3 Hjørne A4 Forankringer Flåte Senter 10L ro4 L05 L06 t L0 TLL ttz 1_13 Lt L15 L L9 120 tzl Hjørne FL Hjørne F2 Hjørne F3 Hjørne F4 Forankringer to7 L08 N s t Lr N s0s L _ L ø 22 4L ,.57L t r , t t L r , t ø 22 4L , * L r r L Strømmåler t2

101 ) i i F{Err ú l ( ( ".&h, NRS FNNMARK AS Børfjord, Hasvik kommune Oppdrettsanlegg Olex bunntopograf / Kart N5 serie NRS FNNMARK AS AKVASAFE 't6 tth YPA Yngve Pàulsen Thoñhês hohàssen A3-1: A 103 0

102 :t7 37 s.t 3n! 49 6!il* 37 1:l B ø e a' 12 (den îa 13 tf :t5 19 l" 22',!,',!iJli{" å ts le sl-jr 10,,-13 r2tt!ì5 6zt 19 "ftç 1ô 18 & 4 31 '',, i8 f, ü :f) 7 (:;, tii.*,^. n g) s 27 3Á 42' r '5 Æ l! l" 1\ô o 3n t3 ttt 3t 2f 46 "rttt -,i,.t.:' :.-, - t srngsbd -, 33 NRS Finnm%rk AS"' 23 a Bør f jord,tz rc,, 42,n Nod r:o, n _ú nto B""Íio'dun?3 :!- '- rl1 " ', :.a' 3? 7l 1ß t tl 10 J9 J. tt 52 'r.. ' i..'. ";).'/', 1., NRS FNNMARK AS Børford, Hasvik kommune Oppdrettsanlegg Sjøkart NRS FNNMARK AS AKVASAFE s[l ïth Yngve Paulsen Ïhohhes Thomãssên A3-1: Al01 sbr YPA l* 0

103 _.þ o t t ri Tegntuldadng e t t", d-l ( t ß t-[ ii Fr \.rû i a.rñ."1,! j.,t'- i.* i\ âlt \ - - '. - d:.=.----'t- ' {! t_ þ-- NRS FNNMARKAS B,úorden + -t -,-:,i {! t û hl ElÆG rj Veg r/,-\, Vegdekkeþnt H Ko m m unepl anlkom m u tndel pl an -\./ Grensefuraredbuksonråle LNFonnårJe LNF-område med spedt t+ LNFområle red spedt.f ffiw Masseuttak-fran*idig Akmkultur - nåværende t$rsf v l--_l Hadate Kystkontur Skþr NRS FNNMARKAS BørÍord, Hasvik kommune Oppdrettsanlegg, plassering Kystsoneplankart NRS FNNMARK AS AKVASAFE T'rH Yngve PðuLsen slt Thomnes thonassen A3-1:2500O t* 1044 A't02 0

104 NRS Finnmark AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Aprit 2015 Børfjord i Hasvik rpkas Yngve Paulsen Konsult AS

105 MOM-B UNDERSØKELsE, Bønr ono, Hesvx KoMMUNE Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer Oppdragsgiver Tittel NRS Finnmark AS v/kåre Aas MOM - B, Lokalitetsundersøkelse, Børfiord Prosjektnummer 003 Sammendrag: Det er utført en MOM - B lokalitetsundersøkelse ved Børfiord i Hasvik kommune som grunnlag for overvåking av bunnforholdene under oppdrettsanlegg. Undersøkelsen er gjort i henhold til krav i NS Følgende funn/konklusjoner ble giort: Tabell3: Parametere Gruppe, Faunaundersøkelse Gruppe 2, Kjemiske undersøkelser, ph/eh Gruppe 3, Sensorisk undersøkelse Helhetsvurdering, tilstand Tilstand A Helhetstilstand etter MOM - B undersøkelsen gir tilstandsklasse 1, som er beste tilstandsklasse. Første B- undersøkelse etter at lokaliteten ertaíti bruk, skal tas om to år, jf frekvensene i NS 9410 (tabell 2) ogda fortrinnsvis når det er størst belastning eller biomasse på lokaliteten. Rev Dato Beskrivelse Godkient MOM B Yngve Paulsen Yy<V*lw nnhold l. Bakgrunn.. 2. Metodikk.. 3. Utstyr 4. Resultat l. Vurderinger Vedlegg l. Prøvetakingsskjema Vedlegg 2. Olex kan.. Vedlegg 3. Prøvestasjoner, posisjon og dybde Yngve Paulsen Konsult AS Grevlingveien Tromsø 'lf Firmapost: post@ypk.no

106 MOM-B UNocRSØKELSE, BØnr'.rono, Hasvrr KoMMUNE 1. Bakgrunn Yngve Paulsen Konsult AS har etter avtale med NRS Finnmark AS gjennomført MOM-B undersøkelse ved planlagt lokalitet Bør{ord i Hasvik kommune. Planlagt lokalitet ligger øst for Vegvika i Bør{ord päsørøya i Hasvik kommune. Det har ikke vært oppdrettsvirksomhet i området tidligere. 2. Metodikk Miljøovervåking av marine oppdrettsanlegg MOM er lagt opp til et system som brukes til å overvåke og regulere miljøvirkningene fra oppdrettsanlegg etter bæreevnen i området. MOM står for Modellering - Overvåkning - Matfiskanlegg. Overvåkningsprogrammet er hjemlet i akvakulturdriftsforskriften og beskrevet nærmere i Norsk Standard NS Overvåkingsprogrammet bestar av to typer undersøkelser; B og C. En B-undersøkelse er en enkel trendovervåking med kartlegging av sedimentets tilstand under anlegget giennom en undersøkelse av en rekke sediment variabler. Undersøkelsen omfatter vurdering av en serie grabbprøver etter tre grupper parametre, faunaundrsøkelse, kjemisk undersøkelse (ph og redoks - potensial) og $'sisk sensorisk undersøkelse (gass, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse). Alle parameterne gis poeng etter hvor mye sedimentene er påvirket av organisk stoff og vurderes samlet ved hjelp av skjema og diagram for å kategorisere sedimentets i forhold til ulike tilstandsklasser: 1, 2, 3 eller 4. Sluttvurderingen av sedimentet ved undersøkelsen bestemmes av kombinasjonen av verdiene fra de forskjellige parameterne. På baþrunn av klassifiseringen avgjøres hvilket overvåkingsprogram som skal gjennomføres i henhold til akvakulturdriftsforskriften, j f. tabell 2. Tabell l. Hyppighet for A- og B-undersøkelser på lokaliteten i forhold til påvist lokalitetstilstand Lokalitetstilstand - meget god 2-god 3 - dårlig 4 - meget dårlig Overvåkningsnivå, B- undersøkelse hvert 2. år hvert år hver 6. måned Senest etter to måneder giøres en utvidet B- undersøkelse med ekstra målepunkter og kjemiske analyser av sedimentet 3. Utstyr Grabb: sikt: ph måler: Redoks - måler KC Van Veen grabb, 250 cm2. KC sikt 1 mm. WTW Multimeter 3110 med Sen Tix ph elektrode WTW Multimeter 3110 med Redox Sentic OPR elektrode YPß ÃS Yngve Paulsen Konsult AS

107 MOM-B UNorRSØKELSE, BØnruono, Hasvtr KoMMUNE 4. Resultat Resultatene fra klassifiseringen er vist i tabell 3 nedenfor. Utfylt prøveskjema er vist i vedlegg. Tabell 2. Resultat for klassifisering av lokaliteten (nærsonen) Parametere Gruppe 1, Faunaundersøkelse Gruppe 2, Kjemiske undersøkelser, ph/eh Gruppe 3, Sensorisk undersøkelse Helhetsvurdering, ti lstand Tilstand A Planlagt lokalitet ligger øst for Vegvika i Børfiord pâsørøya i Hasvik kommune. Det har ikke vært oppdrettsvirksomhet i området tidligere. Bunn Prøvetakingen på planlagt lokalitet viser bunn bestående av skjellsand og sand/grus, leire og fiell. Lokaliteten plamlegges lagt fe ca. 70 meter til ca. 110 meter på et relativt slett område som har ei <holle> i nord østre område av lokalitetsområdet. Dette området har ei naturlig sedimentering med leire som er relativ myk i konsistensen. Dyreliv Det ble funnet dyr t 7 av 1 0 prøver. Faunaen bestod i hovedsak av skjell og mark i 7 prøver. de provene det ikke ble funnet dyr fikk vi ikke opp organisk materiale fra fiellbunnen. Dette gir indeks = 0.00 Akseptabel Kjemiske undersøkelse Alle prøver fikk poengscore O.ndeks ble beregnet til 0,00 som gir tilstand 1 for denne parametergruppa. Sensoriske analyser Fire prøver hadde grabbvolum >l/ 4 som ga poeng. Fire prøver hadde myk konsistens som ga tilstand 2. ndeks ble beregnet til0,26, Middelverdi kjemiske og sensoriske analyser Middelverdi for gruppe to og tre parameter gav tilstand l. ndeksen ble beregnet til 0,13 som gir tilstand 1 for gruppene tilsammen. Ut fra dyreliv og resultatene av kjemiske og sensoriske undersøkelser ble helhetstilstanden for lokaliteten fastsatt til l. Meget god. 1. Vurderinger Helhetstilstand etter MOM - B undersøkelsen gir tilstandsklasse 1, som er beste tilstandsklasse. Neste B- undersøkelse skal tas om to år,jf. frekvensene i NS 9410 (tabell 2) ogda fortrinnsvis når det er størst belastning eller biomasse på lokaliteten. ÏPT AS Yngve Paulsen Konsult AS

108 MOM-B UNosnsØrelse, BØnrrono, H svrr KoMMUNE Vedlegg 1. Prøvetakingsskjema YNGVE PAULSEN NONSULT AS F rna: Lôkâlitêt: NRS Finnmerk AS Børtiord Skjema tor p øvelakn ngspunkt, 8.2 P osjekt nr 1003 Datoi Prdlt k tr6s!þd rrúññgrì 1 ) 3 Â Såndtdr0r L!lrÊ tltrdd.r Sl.ínbrnr ' û2 77 s Fà Fá Fà BñdialÈ n 0 n n Bôblin! lv.d rd.trkín6l 0 n n 0 Bôhlinô ll rrôv.l 0 n n râbb ârêâl:250 cm2 ad dominerer. " Antall ndivider noteres Sifla n ï!môrtålrr 25 0ll 8,0 Eh fmvì n2 MAlw YNGVE PAULSEN KONSULT AS Loialltet: Børrlord Prøveskj ñâ,8.1 Proslekt nr Dâô 1003 a Gf PæN9 lndoks f il6bd lcruodê lìl A n Me*nd: vd Kor. Sum (0.2) il&ilt 1 s.nâu.: >Q^V'^lw YP AS Yngve Poulsen Konsult AS

109 M OM-B UNoensør r-se, Bønrtono, Hns\ r r KoMrvr uh\e Vedlegg 2. Olex kart 't x: Xt x, Xr X5 Xd x ]: i l' 'ì, '( ',:i t 1 Xr x l riñ.r,'.j Diri, d(,ù,r.' ' r0 { s lllqj rr! jü Ul. Olcx Figur l. Kart over lokaliteten som viser plassering anlegg og stasjonene. Fargene på punktene viser middelverdi gruppe og (if Prøveskjerna B.l, vedlegg l) for hver stasjon. Grønn gir tilstand 1, blå tilstand 2, gul tilstand 3 og rød tilstand 4.!Q ",& +t: x..tr? x " rt- {,.u*.x lrt '.ü. -t, ',( É 'd., ;3, 4. o1 f '-?o. * ç t":t ràn** to.".'i: "'tr *n, t )r x r3 1' x -, 't 4.'!t.Eq,. ùl- '* l1 \ a- \ { -:J J ()lex Figur 2. Topografisk bunnkart med prøvestasjoner inntegnet. YP S Ynove PouLsen Kansult AS

110 MOM-B UNoEnsørelse, Bønr ono, H svk KOMMUNE Vedlegg 3. Prøvestasjoner, posisjon og dybde Tabell 4: Posisjon og dybde for prøvestasjonene som inngår i undersøkelsen Stasjon nr Nordlig bredde 70' ' ' ' " " " " " ' Østlig lengde 022" " " " " " " " " " Dybde (meter) YPK AS Yngve Paulsen Konsult AS

111 NRS Finnmark MiljøundersØkelser 22"4t.62ß ø N Strømrapport Børrtjordêh, Hasvi k kommune & al{orst( Muht consuh Ä(flgfF'nilG

112 SrRøuR pponr BøRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE 2 Oppdragsgiver Firma Kontaktperson Dokument type NRS Finnmark Kåre Aas Strømrapport Tittel StrømrappoÉ, Børrtjorden, Hasv k, Prosjektnr Filplassering Enterprise Connect\Livelink\Enterprise\02 OPPDRAG\02 NDUSTR\ND 7xn<xx NORD\ND \ NRS Finnmark miljøundersøkelser Kobbetjorden Børfi orden Sandøyfi ordenv SLUTTPRODUK\ TEKNSKE DOKU MENTER\ _Strømrapport_Bønf orden.pdf Sammendrag Det er utført slrømmålinger ved lokalitet Børrfjorden, Hasvik, i perioden som grunnlag for lokalitetsundersøkelse i henhold til krav i NS 9415:2009 og veileder for søknad om lokalitet. Dybde [ml maksimalstrøm andelnullmåli er som fø Gjennomsnittstrøm lcm/sl Maksimalstrøm [cm/sl Retning av maksimalstrøm r1 Målinger <=1cm/s [%] 5m m 4 l m 2 't m Hydrografi: Det ble foretatt profilmålinger av salinitet, temperatur og oksygen som viser en lagdeling ved ca. 20 m dyp. Over 20 m dyp befinner seg et velblandet lag av litt høyre temperatur og salinitet. Mot bunnen avtar både saltholdigheten og temperatur. Vannutskiftning: Strømretningen er ensartet ivannsøylen fra 5 til 80 m med sør-sørøst og nordnordøst som vanligste strømretningene. Temperatur ligger mellom 3.6 'C og 4'C. Saliniteten ligger mellom 31.7 og 32.2 psu. Tidevann og vind: Både lokal vind og tidevann spiller liten rolle i det totale strømbildet ved Børrfjorden. Mulige andre prosesser som påvirker strømmen er værsituasjon over et større område (f.eks. trykk, temperatur, vind), variasjoner i kyststrømmen og ferskvannsavrenning som bidrar til lagdeling i sommerhalvåret. Oppdragsleder Saksbehandler Øyvind Nilsen Jan Potac REVSJONSSTATUS Rev Dato Beskrivelse Måling utf urf Kntr Godkient Strømrapport EB -_rp -:-f(ê clrla. MULTCONSULT AS rev0

113 SrnøruRlppoRr BøRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE 3 1 lnnhold 1 lnnhold..3 2 Hydrografi Oversikt - Strømmå inger Statistisk analyse - Strømmå1inger Horisontalstrøm Vertikal strøm 12 5 Vannutskiftning og nullmå inger Tidevann og vind Tidevannsanalyse Sammenheng mellom vind og strøm Strøm - Todagersperiode... '19 Sammendrag Referanser Appendiks A Appendiks B Måling og kvalitetssikring Pinne- og rosediagram... Appendiks C Tidsserier AppendiksD Fjernetdata... Appendiks E lnstrumentspesifikasjoner... AppendiksF KalibreringRDCP Appendiks G Kalibrering Seaguard RCM9 254 Appendiks H Kalibrering Seaguard RCM MULTCONSULT AS rev0

114 SrRø RnppoRr BØRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE 2 Hydrografi Ved utsett av strømmålere ( ) ble det gjennomført profilmålinger på en stasjon (se Figur 2-1) med en Sensordata mini STD-sonde, modell SD 204, serienummer 314. Det ble målt temperatur, salinitet og oksygenmetning fra bunnen til overflaten med registrering hvert annet sekund. Resultatene er vist i Figur 2-2fil Figur ìæßê '\ftr lnfo 3D Hêr SleDÉhk Blffi sdú --.{ 0 tg LalDn cd.owrlkt Plottslac >>> Arm onéc rnadd ln tm flådertu MoM Sfiñ Ftåe Peld Olex Figur 2-l: Plassering og nummerering av stasjon hvor det ble gjennomført profilmålinger (grønt kryss) MULTCONSULT AS rev0

115 SrRøuReppoRr BøRRr oroeru, Hnsvrx ron uuue ts 40 ã' uo -c ô p2 p3 p Temperatur ["C] Figur 2-2: Vertikal temperaturprofil for undersøkte stasjoner E -40 oo -o o Salinitet [psu] Figur 2-3: Vertikal salinitetsprofil for undersøkte stasjoner 32.4 MULTCONSULT AS rev0

116 SrRøn Rnpponr BøRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE E 8oo -o o Oksygenmetning [%] Figur 24: Oksygenmetningen io/o for undersøkte stasjoner Resultatene viser at profilmålinger av salinitet, temperatur og oksygen viser en lagdeling ved ca. 20 m dyp. Over 20 m dyp befinner seg et velblandet lag av litt høyre temperatur og salinitet. Mot bunnen avtar både saltholdigheten og temperatur. Profilmålingene representerer en punktobservasjon for tidspunktet målingene ble gjennomført. Det kan derfor ikke utelukkes at bilde kan endre seg gjennom året. MULTCONSULT AS 71272'l rev0

117 SrRøn R pporr BøRRFJoRDEN, Hnsvrr KoMMUNE 7 3 Oversikt - Strømmålinger Strømmålinger ble foretatt ved lokalitet Børrflorden i perioden Tabell 3-1 sammenfatter den viktigste bakgrunnsinformasjonen for målingen:. Plassering av måler: Figur 3-1 og Figur 3-2 viser hvor måleriggen var plassert. Det planlegges å installere et oppdrettsanlegg på lokaliteten og plasseringen ble valgt fordi den er ansett som representativ for anlegget.. Målingsdybder: Det ble satt ut en doppler profilmåler på 19 m og to doppler punktmålere på 51 og 80 m dybde. Målet er å kartlegge strøm idybdene hvor notposen befinner seg samt ved spredningsdybde og bunn.. Målingsutstyr: Målerne ble forankret fra bunn og opp med oppdriftelement overpå. Beskrivelse av riggen og instrumentene er gitt i Appendiks A.. Kvalitetsvurdering av målte data: Dataene ble kvalitetssikret i henhold til anbefalingene fra instrumentenes produsent. En nærmere beskrivelse av denne prosessen finnes iappendiks A.. Målingens varighet: Det ble målt i mer enn 39 dager. Dette er i henhold til kravene som sier at for å få representative strømmålinger, må disse foretas kontinuerlig over en periode på minst en måned (NS 9415). forbindelse med etablering av flytende oppdrettsanlegg krever NYTEK-forskriften beskrivelse av strømmen i anlegget ved 5 m og 15 m (NS 9415) utført av akkreditert inspeksjonsorgan for lokalitetsundersøkelser. Ved søknad om ny lokalitevutvidelse av eksisterende lokalitet kreves beskrivelse av vannutskiftningsstrøm, spredningsstrøm og bunnstrøm (Fiskeridirektoratet, 2008), samt dokumentasjon av nullmålinger og vannutskiftning (Mattilsynet, 2006). Multiconsult AS er akkreditert inspeksjonsorgan for lokalitetsundersøkelse iht. SO/lEC 17020, NYTEK-forskriften og NS denne rapporten faller analyser og beskrivelse av strømmen ved 5 og 15 m dybde under akkrediteringen. Analyser og beskrivelse av strømmen ved andre dybder er ikke underlagt myndighetskrav om akkreditering. Posisjon Tabell 3-l: Generell informasjon om strømmålingen utført ved Børrfjorden 70" N 22" Ø Ca. dybde på målestedet 81 m Måleperiode 04-Mar :51:19 til 1 3-Apr O2:51:19 Variqhet 39 dager, 12 timer, 0 minutter Antall målinger 5689 Kompass orientering Målertype- 19 m dybde Type måling - 19 m dybde Burst Målertype-51 mdybde Type måling - 51 m dybde Målertype-80mdybde Type måling - 80 m dybde Frekvens Mot magnetisk nord (ikke korrigert for misvisning) Doppler profilmåler (AAD RDCP 600, Serienummer 438), profilering av horisontal og vertikal strøm fra 4 til 15 m dybde, cellestørrelse 2 m, overlapp 50 % (målinq i ca. 2 minutter), 250 ping Doppler punktmåler (RCM9, Serienummer 254), måling av horisontal strøm på instrumentdybde Kontinuerlig, 600 ping Doppler punktmåler (RCM9, Serienummer 263), måling av horisontal strøm på instrumentdybde Kontinuerlig, 600 ping Hvert 10 minutt MULT CONSULT AS rev0

118 StRøvRepponl BØRRFJoRDEN, HRsvtr KoMMUNE Mângler rl t' Figur 3-l: Lokalitet Børrfjorden. Målepunktet er merket med rødt kryss. Dybdekoter er på 1 0 meters dybdeintervall N 2N" Brll æm ñ.0 dl 13û ücc [--Ei-l S6r6djòdc5 mde <<i< > Fûgffiddl0DÉs s<' fwieñt Figur 3-2: 3D modell av lokalitet Børrfjorden. Målepunktet er merket med rødt kryss Farget område er fra 0 m til 130 m dybde med fargeavstand på l0 m MULTCONSULT AS rev0

119 SrnØunnpponr BøRRFJoRDEN, Hnsvrx KoMMUNE 4 Statistisk analyse - Strømmålinger Formålet med strømmålingen er å kvantifisere strømhastighet ved forskjellige dybder og fra forskjellige retninger. Dette kapittelet er en oppsummering av de viktigste statistiske egenskapene for strøm ved dybdene som kreves: 5 m og 15 m, spredningsstrøm og bunnstrøm. For flere detaljer henvises det til:. Kapittel 8: Statistikktabell for forskjellige dybder. Appendiks B: Rose- og pinnediagram for alle dybder 4.1 Horisontal strøm Figur 4-1 viser et 3D diagram av horisontal strømhastighet over tid for de øverste 15 m samt minimum, middel- og maksimalstrøm ved forskjellige dybder. Tabell4-1 viser maksimalstrøm i B retningssektorer for forskjellig dybde. Retningssektorene er sentrert rundt 0', 45', 90o osv. Figur 4-2 og Figur 4-3 viser maksimal- og gjennomsnittsstrøm i 15 graders sektorer for forskjellige dybder i to og tre dimensjoner. Figur 4-4 er et progressiv-vektor-diagram som viser hvordan en tenkt vannpartikkel på en gitt dybde ville forflytte seg i måleperioden der startpunktet er i midten av diagrammet. Dette er kun en visualisering. virkeligheten forlater vannpartikkelen målestedet og instrumentet måler forskjellige vannpartikler over hele perioden. Diagrammet gir imidlertid et inntrykk av hvor effektiv vannutskiftningen er. Dersom vannet hele tiden føres bort fra startstedet, er vannutskiftningen bra. Dersom vannmassene driver fram og tilbake, kan utskiftningen være redusert. Maksimalstrømmen for denne lokaliteten oppsto ved 5 m dybde og var 18 cm/s mot224". Figurene illustrerer at strømmens hovedretning ved Børrfjorden er relativ ensartet i hele vannsøylen. Ved bunn er sørøst den vanligste strømretningen. Ved 51 m dybde varierer strømretning mellom nord og sør-sørøst. Nærmere overflate er retningsfordeling mer spred. Ved 15 m dybde går strømmen oftest mot sørvest, sør og sør-sørøst. Ved 5 m dybde er nord-nordøst og søt-søtøst de vanligste strømretningene. Den totale vanntransporten ved 5 m dybde er mot nordøst. Vanntransporten lenge ned i vannsøylen er sørlig rettet. Tabell 4-l: Maksimal horisontal strøm [cm/s] og tilsvarende retning i sektorer Dybde Retning (mot) " 35' 1 80' 225" 270" 31 5' Alle retninger N NØ Ø sø S SV V NV Maksimal horisontal strøm [cm/s] 5m l3 't2 18 (224") 15m (170') 51 m (196') 80m (146") MULTCONSULT AS rev0

120 STRøMRAPPoRT BøRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE 10 Horisonttl 3trømslyrlô fcm/sl mlddel makslmum av horlsonlal 9 8 E o 5 a! E 4 E o 10 J o o E 2 ([ o L 1 o 0 E! g(! E o 51 o U' r0 o oo f o o o [cm/r Dybde [m] 14 08/ Dato 12t l Strømhastighet þmlsl...min-- Middel O Maks Figur 4-1: 3D diagram av horisontal strømstyrke over tid for de øverste 15 m (data er lavpassfiltrert, dvs. maksimumverdier er lavere enn 10 minutters maksimumverdier) og minimal, middel og maksimal horisontal strøm ved alle målte dybder Gjennomsnittsstrøm Maksimalstrøm NV NV sø sø S S 5 m dybde 15 m dybde 51 m dybde 80 m dybde Figur 4-2: Gjennomsnitts- og maksimalstrøm for forskjellige retninger (15 graders sektorer) og dybder MULTCONSULT AS rev0

121 StRøunnpponr Bønnr;onoeru, HASVTK KoMMUNE 11 NV Gj ennomsn ittstrøm N NV 5m SV sø SV sø 't0 m 15m 51 m 80m Figur 4-3: Gjennomsnitts- og maksimalstrøm for forskjellige retninger (15 graders sektorer) og dybder, 3D N NV m dybde > 15 m dybde *-=+> 51 m dybde 80 m dybde --> sø Figur 44: Progressiv-vektor-diagram, viser forflytningen av en tenkt vannpartikkel i løpet av måleperioden MULTGONSULT AS rev0

122 SrnøuRappont BøRRFJoRDEN, Hnsvrr xon n urue 4.2 Vertikal strøm Vertikal strøm fører til utskiftning av vann mellom lagene og kan dermed ha en rensende effekt. Figur 4-5 viser et 3D diagram av vertikal strømhastighet over tid for de øverste 15 m samt minimum-, middel- og maksimalstrøm ved forskjellige dybder. 12 VsrflalsÍrMe lcnlr] maksimum av vertlkal E o c Fo þ Ø.1 4 ñ sl L l,. E c6 o a9 b8 o.e ro! c(! øl o o o o o o o o 4 6 t0 oybde lml í03 u03 1i03 Dab 2Sr03 05'04 Strømhastighet [cmls] + M n--mirjdel O Maks Figur 4-5: 3D diagram av vertikal strømstyrke over tid for de øverste 15 m (data er lavpassfiltrert, dvs. maksimumverdier er lavere enn 10 minutters maksimumverdier) og minimal, middel og maksimal vertikal strøm ved alle dybdene MULTCONSULT AS rev0

123 SrRøn RRppoRr BønRr onorru, Hnsvtr KoMMUNE 13 5 Vannutskiftning og nullmålinger Mattilsynets veileder krever dokumentasjon av nullmålinger og vannutskiftning. Vannutskiftningen er definert som vannfluksen, som er mengden av vann som transporteres gjennom en kvadratmeters flate i løpet av måleperioden. Dette beregnes som strømhastighet ganger tiden den varer og oppgis i m3/m2. Vannutskiftningen kan oppgis per sektor, dvs. per retningsintervall. Vannutskiftningen i en sektor er den delen av vannfluksen hvor strømretningen er i et visst retningsintervall. Vannutskiftningen i 8 sektorer er inkludert i Tabell 5-1, mens nullmålingene er listet i Tabell 8-1 i kapittel 8. Retningssektorene er sentrert rundt 0, 45, 90" osv. Figur 5-1 viser relativ vannutskiftning og antall målinger i 15 graders sektorer for forskjellige dybder. Tabell 5-l: Vannutskiftning [m3/m2] i 8 sektorer. Den største vannutskiftningen for hvert dyp er uthevet. Retning (mot) 00 45" 90' 35' 1 80' 225" 270" 31 5' Alle retninger N NØ Ø sø S SV V NV Dvbde Vannutskiftnin 5m r m r m r m Relativ vannutskiftning [%] Antall målinger N per sektor NV NV NØ s s sø 5 m dybde 15 m dybde 51 m dybde 80 m dybde Figur 5-l: Relativ vannutskiftning og antall målinger per 15 graders sektor MULTCONSULT AS rev0

124 Srnøti RnppoRr BøRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE 14 6 Tidevann og v nd 6.1 Tidevannsana yse Det ble foretatt en tidevannsanalyse av den målte strømmen ved forskjellige dyp, som gir informasjon om tidevannets bidrag til strømbildet. Tidevannet er en følge av tiltrekningskreftene mellom jord, måne og sol og de relative bevegelsene ijord-måne-sol systemet (Kartverket,2014). Det finnes tidevannskonstituenter med forskjellige perioder, som f.eks. halvdaglige (fra månen (M2) 12.42timer og fra solen (52) 12 timer), daglige (prinsipiell daglige månekonstituent (O1) timer) og langperiodiske konstituenter (spring og nipp syklus (MSF) dager). Det er lokale forhold som avgjør hvilke konstituenter dominerer. Resultatene fra tidevannsanalysen er gitt i Figur 6-1 til Figur 6-3. Figur 6-1 viser tidsserien av strømmen ved 5 m dybde med tidevannsanalyse for den nordgående og østgående komponenten av strømmen samt reststrømmen. Reststrømmen er den vektorielle differansen mellom den målte strømmen og tidevannsanalysen. Vektoriell i denne sammenhengen betyr at hvis det er målt 10 cm/s strøm mot nord og tidevannet på samme tid ville gitt en 5 cm/s strøm mot sør, så vil reststrømmen være 15 cm/s mot nord. Tidevannsanalysen ved Børrfjorden forklarer 22o/o av variansen i strømdataen. Maksimal tidevannsstrøm ved 5 m dybde er 4 cm/s. Reststrømmen er stort sett under 6 cm/s (signifikant maksimum), men har en maksimalverdi på 14 cm/s het østover 10 ah E o /03 15/ t03 29t03 nordover 05/04 12t04 10 U, E o 0-10 Måling Tidevannsanalyse /03 15/03 22t03 29t03 05/04 5m reststrøm - 12t04 U' E o /03 15/ Figur 6-l: Horisontal strømhastighet, 5 m dybde, med tidevannsanalyse MULTCONSULT AS rev0

125 StRøn nnpporr BØRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE 15 Tidevannsstrømmer følger en ellipse, dvs. at strømretningen roterer og strømhastigheten når maksimumsverdien og minimumsverdien to ganger i løpet av tidevannsperioden. Figur 6-2 viser tidevannsellipsene for de sterkeste tidevannskonstituentene av strømmen ved 5 m dybde. Hovedperiodene til tidevannssignalet ved 5 m dybde er dager, dager og 12.42timer. Det månedlige tidevannet med periode pâ27.55 dager er mest framtredende og figuren viser at den månedlige tidevannsstrømmen oscillerer mellom øst-nordøstlig og vestsørvestlig retning. Strømmen fra det "vanlige" tidevannet med to perioder per døgn oscillerer mellom nordlig og sørlig retning. Den vektormidlete strømmen er vist som en svart strek i Figur 6-2. Dette er en gjennomsnittlig strøm som tar hensyn til strømretningen. Hvis strømmen har vært 10 cm/s mot nord i en periode, og så 10 cm/s mot sør i like lang periode, så vil den vektormidlete strømmen være 0 cm/s, mens gjennomsnittsstrømmen ville være 10 cm/s. Tidevannsstrømmen som oscillerer fram og tilbake vil alltid ha 0 cm/s som vektormiddel. Den vektormidlete strømmen viser at vanntransporten ved 5 m dybde har nordøstlig retning ved Børrfjorden. Figur 6-3 viser resultatene av tidevannsanalysen ved alle målte dybder. Figuren lengst til venstre viser hovedaksen av tidevannsellipsen som er mest framtredende gjennom hele vannsøylen, i dette tilfellet MM. Figuren i midten viser den vektormidlete strømmen for hvert dyp, mens figuren til høyre viser maksimal avvik av den faktiske strømmen fra tidevannsanalysen. Figuren viser at tidevannet er sterkest ved overflaten og avtar i dypet. Tidevannsanalysen ide forskjellige dybdene forklarer mellom 14 og22 7o av variansen. Generelt kan det sies at tidevannsstrømmen spiller en rolle ved Børrfjorden. Mulige andre prosesser som påvirker strømmen er værsituasjon over et større område (f.eks. lufttrykk, temperatur, vind), variasjoner i kyststrømmen og ferskvannsavrenning som bidrar til lagdeling i sommerhalvåret. 5 m dybde NV 3cm/s MM d MSF d M h -Vektormidlet strøm sø S Figur 6-2: Tidevannsellipsene av strømmen ved 5 m dybde. MM, MSF og M2 refererer til tidevannskonstituentene. M iddelstrømmen er vektorbasert MULTCONSULT AS rev0

126 SrRøuRnppoRr BønRr oroex, HASVTK KoMMUNE 16 Tldevann. MM: d Vektormidlet strøm Makslmal reststrøm NV Nø Nø f0m sø SV sø 15m 51 m 80m Figur 6-3: Resultatene av tidevannsanalysen ved alle målte dybder 6.2 Sammenheng mellom v nd og strøm Sammenhengen mellom strøm og vind ble undersøkt. Det ble brukt vindmålinger fra Hasvik - Sluskfjellet (eklima) som ligger 10 km sørvest for Børrfjorden og anses som mest representativ for lokaliteten. Verdiene er 10 minutters middelverdier 10 meter over bakken. Figur 6-4 viser vindhastighet og vindretning, samt reststrømhastighet og reststrømretning ved 5 m dybde (dvs. strøm uten tidevann). Profilmåleren måler også overflatestrømmen, dvs. strømmen av vannsøylens øverste millimeter. Dette tynne laget følger vinden, og overflatestrømmen reflekterer derfor effekten av den lokale vinden. Overflatestrømmen kan brukes til å estimere hvor representativ den valgte målestasjonen for vind er for lokaliteten. nærheten av elveutløp kan overflatestrømmen også være påvirket av avrenning. Figur 6-5 viser fordeling av retninger og styrke av både vinden, overflatestrømmen og strømmen ved 5 m dybde. Overflatestrømmen har tilnærmet samme retningsfordeling som vind ved 5 m dybde (Figur 6-5) som tyder på at vindmålingene kan anses som representativ for lokaliteten. Korrelasjon mellom vind og reststrøm ved 5 m dybde ble undersøkt (Figur 6-6). Korrelasjonskoeffisienten ligger alltid mellom -1 og 1, der 0 betyr at det ikke er en sammenheng mellom de undersøkte tidsseriene. Korrelasjonskoeffisient på 1 betyr at det er en perfekt lineær sammenheng der begge variablene går opp og ned samtidig og -1 betyr at det er en perfekt lineær sammenheng der en variabel går opp når den andre går ned. Sterk korrelasjon (nært 1) betyr ikke at strømmen nødvendigvis skyldes vinden, men indikerer en mulig sammenheng. For sammenfallende vind og strøm, dvs. ved nulltidsforskjell, er korrelasjonskoeffisienten for nordlige og 0.05 for østlige komponentene ved Børrfjorden. tillegg til lav korrelasjon, viser Figur 6-4 ingen perioder der man klart kan identifisere sammenheng mellom vind og strøm. Vi konkluderer derfor at den lokale vinden ikke har påvirket strømmen ved 5 m dybde og nedover i stor grad i måleperioden. MULTCONSULT AS rev0

127 SrnøunnppoRl BøRnrlonoeru, HAsvtK KoMMUNE ved Hasvik - Q'20.E, m 6 E o t03 22t t04 06/04 11t r J ved Hasvlk - rttr tei t, te.xf,l '.rþ # 5m i03 12t03 17t03 22t03 27t03 01t04 06/04 11tO4 Figur 6-4: Vindretning, vindhastighet, reststrømretning og reststrømhastighet ved 5 m dybde, lavpassfiltrert Vind ved Hasvik - Slusk ell6t målestasion Overflataslrøm Reststrøm 5 m dybde V ñdhâst ghêlêr [m/$] l'=ls $]ro - rs s-ro z-s lo- N Hð6tighêter lontsl '=oo ffiao - oo lzo-to lo-zo s Hastighetêr {cûùlsl l'=zo rs - zo lro - rs ls-ro l:-s lo-z Figur 6-5: Vind, overflatestrøm (få mm tykt lag) og reststrøm ved 5 m dybde MULTCONSULT AS rev9

128 StRølvlRappoRr Bønnr onoeru, HAsvtK KoMMUNE 18 Korrelasjon mellom vind og reststrøm ved 5 m c o 'd G o) - L o Y Vind og reststrøm nordover Vind og reststrøm østover Tidsforskjell itimer Figur 6-6: Korrelasjonskoeffisient mellom vind og reststrøm ved 5 m dybde. Verdien på grafen ved tidsforskjell null er korrelasjonen mellom sammenfallende vind og strøm. Det er også vist korrelasjon mellom strømmen og forutgående vind (tidsforskjell mellom vind og strøm itimer) MULTCONSULT AS rev0

129 SrRØun pponr BøRnr.lonoeru, Hnsvrr KoMMUNE 7 Strøm - Todagersper ode Figur 7-1 viser vind og strøm i todagersperioden rundt maksimalstrømmen ved 5 m dyp, u, E,'O 10 0 Vindhasti ved Hasvik - het5m n 15 9 ''o Ë o 5 - Måling Tidevannsanalyse 0 15m rn E O m 15 9ro t() m Ut E o RDCP6OO 20 E :00 06;00 '12:00 18:00 00:00 06:00 12:00 18:00 Figur 7-1: Vind og strøm i todagersperioden MULTCONSULT AS rev0

130 SrRøuneppoRr BØRRFJoRDEN, Hasv r xon n une Sammendrag Det er foretatt strømmålinger ved lokalitet Børrfjorden, Hasvik kommune i perioden til Tabell 8-1 gir en oversikt over resultatene. Ved bunn er sørøst den vanligste strømretningen. Ved 51 m dybde varierer strømretning mellom nord og sør-sørøst. Nærmere overflate er retningsfordeling mer spred. Ved 15 m dybde går strømmen oftest mot sørvest, sør og sør-sørøsl. Ved 5 m dybde er nord-nordøst og søt-sørøst de vanligste strømretningene. Den totale vanntransporten ved 5 m dybde er mot nordøst. Vanntransporten lenge ned ivannsøylen er sørlig rettet. Lokal vind spiller liten rolle mens tidevannet spiller noe rolle i å styre strømmen ved Børrfjorden. Mulige andre prosesser som påvirker strømmen er værsituasjon over et større område (f.eks. lufttrykk, temperatur, vind), variasjoner i kyststrømmen og ferskvannsavrenning som bidrar til lagdeling i sommerhalvåret. 20 Tabell 8-l: Oversikt statistikk, retningssektorene er sentrert rundt 15, 30 45" osv Dybde 5m 15m 51 m 80m Horisontalstrøm Gjennomsnittsstrøm (median) 4 (4) cm/s 4 (3) cm/s 2 (2) cmls 2 (2) cmls Standardavvik 2 cmls 2 cm/s 1 cm/s 2 cm/s Signifikant maksim umstrøm 7 cm/s 6 cm/s 4 cm/s 4 cm/s Maksimumstrøm 18 cm/s 13 cm/s 12 cmls 12 cmls Retning maksimumstrøm " 1 96' 146" Signifikant minimumstrøm 1.6 cm/s 1.6 cm/s 0.6 cm/s 0.9 cm/s Minimumstrøm 0.0 cm/s 0.1 cm/s 0.0 cm/s 0.0 cm/s Neumanns parameter Vektormidlet strøm 0 cm/s 1 cm/s 1 cm/s 1 cm/s Vektormidlet strømretninq 56' 205" 177" 140" Fire hyppigst forekommende strømretningene (synkende rekkefølge, 15 graders sektor) 15",165", 150',0' Fire hyppigst forekommende 1-3,3-4,4- strømhastiqhetene (svnkende rekkefølqe) 5, 5-6 Vannutskiftning Mest vannutskiftning pr. 15 graders sektor 7762 m3/m2 ved 1 65' Minst vannutskiftning pr 15 graders sektor 3415 m3/m2 ved 210" 180",210', 165',195' 1-3,3-4, 4-5,5-6 1r080 m3/m2 ved 1 80" 1578 m3,mz ved 75" 165",150", 180',195' 1-3,0-1,3-4, mr/mz ved 165' 778 m3lmz ved 60' 135',150', 120",165" 1-3,0-1,3-4, m3/m2 ved 1 35' 859 mo/m' ved 270" Gjennomsnittlig total vannutskiftning pr. time 139 m3/mz 130 m3/mz 79 mrlm 88 m3/mz (alle retninger) Nullmålinqer Andel målinger <1cm/s 5.3% 5.7 % 20.5 o/o /o Lenqste periode <1cm/s 30 min 70 min 90 min 70 min Vertikalstrøm Gjennomsnittsstrøm 1.0 cm/s 0.9 cm/s Gjennomsnittsstrøm absolutt 1.0 cm/s 1.0 cm/s Standardawik 0.7 cm/s 0.8 cm/s Maksimalstrøm 5.9 cm/s 4.9 cm/s Minimalstrøm -1.9 cm/s -3.6 cm/s MULTCONSULT AS rev0

131 SrRøn nnpporr BØRRFJoRDEN, HASVK KOMMUNE 21 Tabell 8-1 inkluderer både middelverdi og median. Middelverdien er summen av alle målte hastigheter delt på antall målinger, mens median er den midterste målingen av måledata sortert etter størrelse. Median er mindre påvirket av enkelte ekstremverdier. Signifikant maksimal strøm er gjennomsnittsverdien av den høyeste tredjedelen av alle målte hastigheter i perioden. Vektormidlet strøm er den vektormidlete strømmen over hele perioden. Den er alltid lavere enn gjen nomsnittsstrømmen. Neumanns parameter er et målfor hvor stabil strømretningen har vært. Den beregnes ut ifra Figur 4-4 og er definert som forholdet mellom lengden av den rette linjen mellom start- og sluttpunkt og lengden av den totale banen. For Neumanns parameter under 0.7 er reststrømmen ikke representativ for store deler av strømmålingen i perioden. Neumanns parameter bør ses i sammenheng med vektormidlet strøm og gjennomsnittsstrømmen. A bruke kun Neumanns parameter til å beskrive vannutskiftningen blir utilstrekkelig. Den har flere begrensninger. For eksempel blir den påvirket variasjoner i strømhastigheten og er avhengig av midlingstiden. På steder med sterk tidevannsstrøm kan Neumanns parameter være nært null uten at vannutskiftningen er redusert. For nøyaktigheten av målingene, se Appendiks E. 9 Referanser Aanderaa, 2005: "TD 259 Operating Manual- Recording Current Meter, RCM LW, RCM lw and RCM 11" Aanderaa, 2006: "TD 220c RDCP Primer" ekilma (eklima.no): Meteorologisk data fra Meteorologisk lnstitutt Fiskeridirektoratet, 2008: "Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbaserte anlegg" Kartverket, 2014 (sehavnivå.no): Kartverkets ressursnettsted om havnivå og vannstand Mattilsynet, 2006: "Veileder tilforskrift av nr.279 om godkjenning av etablering og utvidelse av akvakulturanlegg og registrering av pryddammer (etableringsforskriften) $ 5" NS 9415, 2009: "NS 9415: Flytende oppdrettsanlegg: Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift", Norsk Standard MULTCONSULT AS rev1

132 SrRØuRnppoRr Bønnr onoeru, HASVTK KoMMUNE 22 Appendiks A Màling og kvalitetssikring Strømmen ble målt med en akustisk doppler profilmåler (RDCP600) og to doppler punktmålere (RCM9) av merke Aanderaa. For nærmere beskrivelse, se Aanderaa (2006) og Aanderaa (2005). Målingene er basert på dopplereffekten. lnstrumentet sender ut en akustisk puls (et kort signal) med en bestemt frekvens og måler frekvensen av innkommende refleksjoner. Refleksjonen er forårsaket av små partikler eller bobler i vannet. Ut fra frekvensskiftet kan man beregne hastigheten av partiklene ivannet, som er antatt å være lik strømhastigheten. lnstrumentet sender ut pulser i fire stråler i forskjellige retninger for å kunne rekonstruere den horisontale strømhastigheten, RDCP600 måler også den vertikale strømhastigheten. RCMg har strålene orientert horisontalt og måler i instrumentdyp. RDCP600 har strålene orientert på skrå oppover og registrerer refleksjoner fra forskjellige dybder i vannet og får på denne måten en profil av strømhastighetene. Måleren ble forankret i bunn som vist i Figur 9-1. RDCP600 sto på ca. 19 m dybde, RCM9 ved 51 m og 80 m dybde. E N d Figur 9-l: Skisse av riggen Det er gjennomført kvalitetssikring etter anbefalingene av instrumentenes produsent. Som kriterier brukes stamp og rull, signalstyrke og standardawik av enkeltmålingene. Generelt er anbefalingene som følgende for RDCP:. stamp og rull < 20", signalstyrke > -45 db og standardawik av enkeltmålingen < 20 cm/s Tifeller hvor disse kriteriene ikke blir møtt, må vurderes kritisk. tillegg til anbefalingene over ble målingene sjekket for uteliggere som også ble fjernet. Data som ble fjernet er beskrevet i Appendiks D. Figur 9-2 viser noen av parametrene etter datarensing. MULTCONSULT AS rev0

133 STRøMRAPPoRT BøRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE 23 Stam 20 CO - rull Stamp Rull si na 5m co lf Standardawik av enkeltmåli 5m U' E () E t03 12t03 17t Figur 9-2: Kvalitetssikring RDCP600 etter datarensing 01t04 06/04 1'U04 MULTCONSULT AS rev0

134 SrRøuRnppoRr BøRRFJoRDEN, Hasvlx rouuurue 24 f*-o Appendiks B Pinne- og rosediagram 5 m dybde 10 cm/s '.t m dybde i. or 10 cm/s,ilwffi-tffnffið*n 5 m dybde s Hâstigheter [cm/s] l'=zo lts - zo ro - rs s-ro l:-s l'o-z , f'-o 5l m dybde cm/s , 80 m dybde f**o, 10 cm/s m dybdê s 5l m dybde s Hastigheter lcm/s lr=eo rs-zo ro-rs s-ro fz-s o-z Hastigheter [cm/s] l'=zo lts - zo ro- rs ls-ro l:-s lo-z 80 m dybde N s Hastigheter fcm/s lr=20 rs - zo ro - rs ls-ro fz-s )o-z Figur 9-3: Strømretninger og strømhastigheter: pinnediagram som viser hastighet og retning over tid (en strek hver tredje time); rosediagram som viser fordelingen av retninger i kompasset og hastigheter i farge MULTCONSULT AS revo

135 SrRøuRnppoRr BøRRFJoRDEN, Hnsvrx KoMMUNE 25 Appendiks C Tidsserier Horisontal strømhasti hetsm Ø E (J / t03 22t03 27t03 A1t04 06t04 11t04 Horisontalstrøm 15m e 15 an Ë o t03 12t03 17t03 22t03 27t03 A1t04 06/04 11t04 Horisontalstrøm 51 m û E o t03 17t03 Horisontal /04 11tO4 het 80 m (1, E (J t03 27t03 Figur 94: Tidsserier av horisontal strømhastighet t04 11t04 MULTCONSULT AS revo

136 StRøn R pponr BøRnrlonoer., Hnsvrx KoMMUNE r t l,f,. 't..f t.. li. Strømretni t'! il,.?! a 'l.i 5m l5m ;T ri 1,l i r.a:? J r 'c l i 300 õ a t t ì.i:. Strømretni a t., f: 51 m {.l 1 lr { $ : 'i.ùt: Strømretni., { 80m...:!? i: t 07t03 12t03 17t03 22t03 27t03 01t04 06t04 11t04 Í. Figur 9-5: Tidsserier av horisontal strømretning MULTCONSULT AS rev0

137 STRøMRAPPoRT BøRRFJoRDEN, Hnsvlr ron n u lr 27 Vertikal het5m ø E () Vertikalstrøm het 15 m.n E () t Figur 9-6: Tidsserier av vertikal strømhastighet uta4 06/ MULTCONSULT AS revl

138 SrRøn RnppoRr BøRRFJoRDEN, Hnsvrr KoMMUNE 28 Strøm hetsm o o).=.o E (ú C l0-t >100 o o).(g E o Strømhasti 15m S100 >100 og) c.(u E (ú c Strømha 5lm e ,100 >100 Strøm het 80 m de o o).g "o E ñ g >100 Strømhastighet [cm/s] Figur 9-7: Histogram av horisontal strømhastighet MULTCONSULT AS rev0

139 SRørunnpponr BøRRFJoRDEN, Hnsvrr KoMMUNE 29 L o 300 o).c 200.r E (5 q 100 Strømretni 5m L o o) L :=.(6 E $ c Strømretni l5m o c', L := 400 "o E Strøm 5lm (ú C rb m L o) (') c.(t E (o Strømretning ['] Figur 9-8: Histogram av horisontal strømretning MULTCONSULT AS rev0

140 STRøMRAPPoRT BøRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE Tabell 9-l: Strømstyrke-retningsmatrise ved 5 m dybde som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor ó Strømhastighet [cm/s] '100 Utskiftning >1 00 Sum% m"lm' o/o ' b ' JÞ ' " þ ' ' Þ " o ' ' ' " " ' ' ' ' ' " 10 oo " " ' " Sum% MULTCONSULT AS rev0

141 SRøH'lRqppoRt BØnRr onoeru, HRsvlx KoMMUNE ' Tabell 9-2: Strømstyrke-retningsmatrise ved 15 m dybde som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor þ 6-8 Strømhastighet [cm/s] Utskiftning >1 00 Sum% m J lm' o/o ' ' " " þ ' ' ' " " l " " ' o 1 95' b " " o 240" l " " " ' ' ' ' Sum% MULTCONSULT AS rev0

142 SrRøn ReppoRr BøRRFJoRDEN, Hesvrr KoMMUNE Tabell 9-3: Strømstyrke-retningsmatrise ved 51 m dybde som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor 4-5 t Strømhastighet [cm/s] Utskiftning >1 00 Sum% m'/m' % ' ' " " ' ' þ " ' ' o ' " " " " " " ' ' ' ' o Sum% MULTCONSULT AS rev0

143 SrnøuRRpponr BøRnr oroeru, Hnsvrr rouuu r Tabell 9-4: Strømstyrke-retningsmatrise ved 80 m dybde som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor þ 6- Strømhastighet [cm/s] 8- l >1 00 Sum% m3lm2 Utskiftning ' o ' " ' o " ' " " ' o ' ' ' ' " " ' " ' " ' ' ' ' Sum% o/o MULTCONSULT AS rev0

144 SrRøn RnppoRr BøRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE Appendiks D Fjernet data RDCP data: Fjernet 17 punkler på grunn av pitch/ro:-:- >20; 13-Apr :31:18 ti1 13-Apr-20L5 22:L1:78 Fjernet 4 punkter på grunn av instrumentdybde utenfor , 2.61)z 13-Apr :11:18 til 13-Apr :31:18 Fjernet 3 punkter på grunn av salinitet utenfor [31.85, 36.54]: 13-Apr :21:1,9 ti1 13-Apr-201,5 22:3:8 Fjernet 2 punkter på grunn av temperatur utenfor [3.55, 4.12]: 13-Apr :2Lt19, 13-Apr-20L5 22:31:18 Antaff NaN (hul1) i intervaflet: 0 Standardavviket er over 20cm/s i cefler 17 (l-8 m) og oppover. Signalstyrken er alftid over -45dB. Ceffe 13 ved 14 m dyp er valgt som Øverste celìe. Fjernet 2 cel-fer mel-.1-om 2 oq 3 m dybde pga støy. Fjernet 7 cel-fer meffom 15 og 21 m dybde pga sløy. Fjernet punkter utenfor intervall-et 04-Mar :51:00-13-Apr :55:00 for å bruke overlappende periode meflom de forskjellige instrumentene. RCM9 data: Fjernet 1B punkter før utsetting av måferen: 04-Mar :07:00 til 04-Mar :57:00 Fjernet 107 punkter etter opptak av måferen: 13-Apr :05:00 ti1 13-Apr-20L5 20:45:00 RCM9 data: Fjernet 46 punkter før utsetting av måferen: 04-Mar :11:00 tif 04-Mar-20L5 14:41:00 F ernet 74 punkter etter opptak av måleren: 13-Apr :19:00 til 13-Apr-205 2:29:00 Fjernet punkter utenfor intervallet 04-Mar-201,5 14:51:00-13-Apr :55:00 for å bruke overlappende periode mel-fom de forskjellige instrumentene. 34 Appendiks E lnstrumentspesifikasjoner Tabell 9-5: lnstrumentspesifikasjonene RCM9 RDCP6OO Horisontal nøyaktighet t0.15 cm/s, t1% t0.5 cm/s, t1.5o/o Vertikal nøyaktighet +1.0 cm/s Enkeltpinq statistisk støy *0.45 cm/s *4.0 cm/s Nøyaktiqhet retninq t MULTCONSULT AS rev0

145 Stnøunnpponr BøRRFJoRDEN, HASVK KoMMUNE 35 Appendiks F Kalibrering RDCP 438 Tabell 6: Test og spesifikasjoner Product Date RDCP SW Sensor Board Main Board Display Board Transceiver Head Transceiver Board Tem perature Sensor Conductivity Sensor 401 9A Compass Tilt Sensor 3777 SN TabellT: Kalibreri Product Date Temperature Sensor 4050 SN Pressure Sensor SN Conductivity Sensor SN Sensing Foil PSt Appendiks G Kalibrering Seaguard RCM9 254 Tabell 8: Test og spesifikasjoner Produkt Dato RCM 9 LW Elboard 3970 for rcm DSU 2990E DCS Temperature Sensor Tabell9: Kalibreri Appendiks H Kalibrering Seaguard RCM9 263 Tabell l0: Test og Spesifikasjoner Produkt Dato RCM 9 LW Tem perature Sensor Tabell 11: Kalibrering Produkt Dato RCM 9 LW Elboard 3970 for rcm DSU 2990E DCS Temperature Sensor Produkt RCM 9 LW Temperature Sensor 3621 Dato 17.O o MULTCONSULT AS rev0

146 Beredskapsplan for rømming Doku mentadmin istrator: Kristine Kristoffersen Gyldig fra: ld: 1301 Versjon: 1.4 Beredskapsdan for rønming BEREDSKAPSPLAT\ FOR RØM M NG NRS FinnmarkAS Markvn.38 B, Postboks 1'154, 9504Alta Konsesjonsnumre: lokaliteter: lgodkjente FAlo, l=tuo FA10, ß,4,59. FL 23,24.FL813 ltto*t=*tt=t 107% Kapasitet TN 5.4{t0 TN FA59,43, 4.FL23,24, FLB 13 lt,tt= r(/afjord TN FAlo, 43, 4,8,59. FL 23,4 lrto*= KUFJ.RD r TN FA4,45,56,57. FLB 13, /; TN PoLLEN FAA, 45,56, 57. FLB 13, KVAFJoRD TN isrore FA{,43,Æ, S,59. FLB 13,14,15 KUFJORD TN LLLE F410, 43, 4,8,59. FL 23,24 F410,43, 4,8,59. FL 23,24 FA4, 10, 4, 59. FL23, 24. FLB 13 FA4,45,56,57 FAA,45,56,57 FA45, FA56, FLB14, FLB5 KA FARrøYVr TN PETTERNES TN TN KOKELV TN ( TN første gen.) l^rurrr* l*r=*,*urbukra lo^,.rrr* TN (2.700 TN første gen.) tn (Første gen.) Driftsforskriften $ 7 stiller krav om beredskapsplan som skal inneholde en oversikt over hvordan en fremtidig rømming kan oppdages, begrenses og gjenfangst effektiviseres. Rømming omtales også i $

147 Beredskapsplan for rcrnming ÏLTAK VED RØMMNG n Når rømming oppdages eller mistenkes skal de ansatte straks gjennomføre de tiltak som er mulig for å avgrense skaden / forhindre ytterligere rømming: n Varsling o ïlkalling av dykker. NRS Finnmark har avtale med: Ardersen Æbeidsdykking AS tlf: o Lokalisering av skaden, ved inspeksjon fra båt med kamera eller helst med dykker. o Hvis det er hull i noten som er tilgjengelig fra båt eller merdkanten, sys dette umiddelbart igjen.. Opplining av not kan forverre rømmingen. o Hvis det er hull i noten må enten noten skiftes eller bøtes umiddelbart. o Etter at umiddelbare tiltak for å avgrense rømmingen er påbegynt skal det varsles til offentlige myndigheter:. Fiskeridirel<toratet, telefon nr ,. Skjema til myndigheter fylles ut. Skjemaet finnes på: ' keridir.no/akvakultur/skjema/roem m ing. Fylkesmannen, miljøvernavdelingen, telefon [Vattilsynet, pr. mail samt tlf O 00. lf Forsikring tlf o Gjenfangst o Etter at myndighetene er varslet skal det iverksettes gjenfangst. Anlegget disponerer selv 15 antall garn som settes i nærheten av anlegget.. ïlkall lokale fiskere som kan sette ut garn. Oppstart og avslutning av gjenfangstflske skal varsles FiskeridireKoratet. 214

148 Beredskapsplan for rønmi ng -HANDLNGSPLAN FOR A FOREBYGGE RØMMNG lnspeksjon. Alle lokaliteter og alle merder med fisk skal inspiseres daglig, når været tillater det. De ansatte følger prosedyrer bes krevet i kvalitetssikrings håndboken.. Etter uvær skal det snarest mulig gjennomføres nøye ettersyn av alle merder Not ' Det skal kun benyttes nøter som tilfredsstiller kravet til bruddstyrke ved strekkest. StrekKest utføres av godkjent notleverandør i henhold til deres prosedyrer. Nøter med bruddstyrke lavere enn definert grenseverdi skal kasseres. Godkjenning av not iht NS 9415 skal fremgå av notkortet o Nøtervaskes hos NOFpå Skjervøy. Kontaktperson: Bjørn Karlsen tlf: vasking skal hver enkelt not inspiseres for skader og maskebrudd Ved o Skader, maskebrudd etc repareres (bøtes)før noten returneres tilanlegget o Noten desinfiseres etter vasking o Renhold, desinfeksjon og reparasjon skaldokumenteres i notkortet. ' Nedlodding av not i henhold til brukermanualfra notleverandør. ' Alle nøter skal testes av dykker etter at de er satt i sjøen Lokalitet, klassifisering. Ærleggets lokaliteter skalvære klassifisert i henhold til NYTEK (NS 9415) ' Utsty inkl. fortøyninger skal være dimensjonert i henhold til lokalitetens klasse Dykkerberedskap, lnspe ksjonsruti ner ' Det er inngått avtale om kjøp av dykkertjenester fra: ArdersenÆbeidsdykkingAS: tlf (evt. kan Arctic Seaworks AS, Hammerfest, benyttes tlf: Røkenes AS, Alta, telefon nr (døgnvakt)) Nøtene / eventuelt fortøyningene skal inspiseres av dykker eller kamera når det har skjedd hendelser som medfører risiko for notskade, eksempel: r angrep fra predato sel, oter o.l.. drivende gjenstand som treffer anlegget. skade fra båtpropell på not. ekstremt uvær, drivis etc.. utsett eller skifte av not Rutiner ved kritiske arbeidsoperasjoner 314

149 Beredskapsplan for rønming Notskifte o Skal foregå på en skånsom måte, slik at noten ikke utsettes for overbelastning o lnspiseres av dykker når noten er satt o Følg skriftlig prosedyre Lossing og levering av fisk o Ansvarlig røl<ler pà lokaliteten skal vurdere om det er forsvarlig å la brønnbåt legge til merden vurderes på bakgrunn av:. vind. bølgehøyde. strømforhold. følg skriftlig prosedyre o Ansvarlig røkter anviser hvor brønnbåten skat legge til Avlusning o Opplining av noten skal foregå på en skånsom måte, slik at noten ikke utsettes for overbelastning Sfeping av oppdrettsmerder o Sleping foretas ikke i vanlig drift av anlegget o Hvis sleping vurderes skal tillatelse fra Fiskeridirektoratet innhentes; telefon nr o Ved nødsituasjoner (algeoppblomstring, manetinvasjoner) kan det vurderes å evakuere lokaliteten Sleping skal da foretas: '. ikke ved vind over bris styrke. ikke ved bølgehøyde over 0,5 meter. Lodd trekkes opp tilbunntelne. i rolig tempo, fortrinnsvis med strømretningen 4t4

150 Beredskapsplan for sykdom og rnassedød Doku mentad mi n istrator: Kristine Kristoffersen Gyldig fra: Beredskapsplan for sykdom og ffi massedød ld: 1309 Versjon: 1.8 BEREDSKAPSPLAN FOR SYKDOM OG MASSEDøD NRS FinnmarkAS Markvn.38 B, Postboks 1154, 9504Alta (onsesjonsnumre lgodklente lokaliteter: FAlo, l=tuo FA10, 43, 4, 59. FL 29, 24. FLB1 S lrrlonrensnes 107çr4 Kapasitet TN TN F458,43, 4.FL23,24. FLB 13 lt',-r= (/ALFJ.RD TN FA10,43, 4,ß,59. FL 23,24 lrto*= KUFJ.RD TN FA4,45,56,57. FLB 13, /, TN PoLLEN FA4,45,56,57. FLB 13, 1+15 KVALFJORD TN STORE FA4,43,Æ, S,59. FLB 13,14,15 KUFJORD TN LLLE FA10,43, 4,ffi,59. FL 23,24 F410,43, 4,58,59. FL 23,24 FA4, 10, 4, 59. FL 23, 24. FLB 13 F44,45,56,57 F44,45,56,57 F445, F456, FLB 14, FLB 15 FARTøWKA PETTERNES KoKELV l^rurr=* l***,*orbukra lo TN TN r20 TN ,=rrr* TN (2.700 TN første gen.) TN (2.700 TN første gen.) TN (første gen) 116

151 Beredskapsplan for sykdom og massedød TLTAK VED SYKDOM OG/ELLER MASSEDØD o Ved mistanke om sykdom eller økt dødelighet skal: o Driftslederog daglig ledervarsles umiddelbart. o Mattilsynetvarsles, t\f o Fiskehelsetjenesten (Marin Helse tlf; ) skal varsles av drifrsleder ved;. Øktdødelighet.. Registrering av økning i antall svimere, eller at adferden på fisken forandrer seg brått og uforklarlig.. Redusert matlyst. Store mengder alger eller maneter i sjøen. ' Når sykdom blir konstatert i anlegget skal veter nær vurdere hvorvidt det skal medisineres. Ved medisinering skal det o Varsles til mattilsynettlf om tiltak som blir gjennomført. o Hvis medisineringen fører til tilbakeholdelsestid for fisken, skal skiltet <medisinering pågånr settes opp godt synlig og slik at det sees fra sjøsiden og andre naturlige adkomstveier. Varslingsplikten gjelder fra første behandlingsdag til tilbakeholdelsestiden er over. Ved massedød pga sykdom, eller annen årsak til massedød (algeoppblomstring, manetan g rep, oksygensvikt etc.) skal følgende tiltak iverksettes : o Få oversikt over situasjonen. Hva skyldes massed øden? (Sykdom algeoppblomstri ng?, manetang rep?, oksygensvi kt?. Ved mistanke om sykdom iverksettes karantene/hygienetiltak.. Ved mistanke om alger/ maneter: Stopp fôringen ' Vannprøvetaking. Oksygensvikt: ' Stopp fôringen. Finn ut hva oksygensvikten skyldes: Trenging/villfiskstim/høye temperaturer etc. - ' lverksett tiltak etter årsak. o Varsle driftsleder/ daglig leder som igjen varsler mattilsyrettlf o Dødfisk tas opp kontinuerlig så lenge det er dødflsk i håven ved opptak, for å begrense smittepresset og bedre miljøet i merden. o Dødfisken håves forsiktig opp uten søl slik at smitte unngås i den grad det lar seg gjøre. Ved opptak av svimere bedøves de i overdosebad før de destrueres. o Dødfisken fraktes til ensilasjebeholdere på lokalitet eller landbase. Der hentes den av Scanbio tlf som vi har avtale med. o Fisk som må slaktes pga sykdom: wrderinger gjøres i samråd med Mattilsyn og veterinærtjenesten. o Ved bedøving og avliving avfisk, samt oppsamling og avhending, har vi avtale med Scanbio tlf: o Fôr blir levert med bil eller ved egen fôrbåt i samråd med fôrleverandørene. Ved levering med bil blir servicebåten å gå fôr videre til lokalitetene. o Landbaser: Mortensnes og Elva: Mikkelsby (og Arøya). Kuflordene, Kvaltiord og Pollen: Kvalflord. Fartøyvika og Petternes: Snef,ord. Kokelv og Danielsvika: Kokely Revsbotn. Næringsbukta og Klubben: Dønnesf,ord. 216

152 Beredskapsplan for sykdom og massedød Frakt avfolk til lokalitetene skjer etter normal prosedyre, ved oppmøte pà disse landbasene. henhold til prosedyre blir besøkende ikledd anleggets klær på landbasene før de tas med ut på lokalitetene. Dersom et anlegg er smittet blir det særskilte restriksjoner mot besøk mellom smittet anlegg og andre anlegg. 3t/6

153 Beredskapsplan for sykdom og massedød --ANDLNGSPLAN FOR FOREBYGGNGAV SYKDOM OG MASSEDØD Kompetanse blant de ansatte o Alle ansatte i NRS FinnmarkAS skal ha gjennomlørt2 dagers fiskevelferdskurs. a Disse kursene blir holdt avfiskehelsetjenesten. Kurset skal bidra til at alle ansatte har tilstrekkelig kompetanse tilå ivareta fiskens helse og velferd i det daglige, samt gjøre dem kompatibeltilå oppdage endring i adferd hos fisken. ltillegg har alle ansatte fått opplæring i bedriftens internkontroll, der er alle prosedyer og forholdsregler som skal sikre fisken godt miljø, senke smittepresset, hindre rømming, samt sikre de ansattes helse, miljø og sikkerhet. Fiskehelsetjenesten er oppfordret til å bruke tid på å informere de ansatte om fiskehelse når de er på rutinebesøk på lokalitetene. Dette for stadig å friske opp de ansattes kunnskap. Daglig tilsyn og dødfiskopptak r Alle lokaliteter og alle merder med fisk skal ha tilsyn daglig, så sant forholdene tillater det. a lfishtalk, Smartdok, EQS føres: o Utfôring i den enkelte merd o Dødfisk i den enkelte merd o Temperatu oksygen og eventuelt sikt og salinitet (i og utenfor merde) i sjø o Obseruasjoner (for eksempel maneter, predatorer rundt anlegget, spesiell adferd på fisken) o Hovedårsak tildødelighet skalwrderes og skrives ned minimum en gang i uken Det er ukentlige lusetellinger på lokalitetene ved temperaturer som tilsier dette. a Følg med på algevarsel: Varsling Fiskehelsetjenesten skalstraks varsles på telefon ved; o Økldødelighet. o Registrert økning av svimere, eller at adferden på fisken forandrer seg brått og uforklarlig. o Matlysten går brått ned. o Store mengder alger eller maneter i sjøen. r Daglig leder eller driftsleder på lokaliteten varsler Mattilsynet (tlt ) når det er mistanke om meldepliktig sykdom jfr. Matloven o Hensikten med varsling er å stille diagnose snarest mulig. Da er det lettere å komme i gang med tiltak så raskt som mulig, og varslingsplikten i matloven oppfylles. 4t6

154 Beredskapsplan for sykdom og massedød Helsekontroll u Bedriften har avtale om fiskehelsekontroll med Marin Helse: o Telefon o Lokaliteter med fisk skal ha helsekontrollbesøk regelmessig, minimum 6 ganger i året og straks ved mistanke om sykdom / økt dødelighet Smittesikring a Anlegget skal kontinuerlig arbeide for å redusere risiko for at smitte introduseres og spres internt mellom lokaliteter o Dokumentasjon på smoltens helsetilstand og smittesikringsrutiner hos smoltanlegget o Besøkende skalsluses inn på anlegget, ingen besøkende på lokalitet uten med anleggets tøy o Utstyr: o Utstyr skal alltid være rent a Dødfiskutstyr rengjøres mellom hver merde n Utstyr som kommer fra annet oppdrettsanlegg skal være vasket og desinfisert. ' Husk å vise aktsomhet i bruk av kjemikalier fifr. Driftsforskriftens $ 13) slik at det ikke slippes ut skadelige mengder i omkringliggende miljø. o Ulike generasjoner skal drives smittemessig atskilt så langt det praktisk lar seg gjennomføre. Egne klær og støvler for hver lokalitet. o Landbase, utstyr og båter rengjøres og desinfiseres hvis de skal skifte lokalitet. Miljø ianleggene o Fisken skal hele tiden være sikret så godt miljø som lar seg gjøre o Nøter skal være så ren at vanngjennomstrømmingen ikke hindres o Når noten begynner å bli begrodd skal den straks skiftes evt. spyles Predatorer (fugl, dyr) skal hindres adgang til merdene ved bruk avfuglenett, selskremmer eventuelt annet godkjent utstyr. o Dødfisk håves daglig for å sikre godt miljø i merden. Dette gjøres på en smittehygienisk forsvarlig og skånsom måte (prosedyre for dødfiskopptak ligger i kvalitetssikringshåndboken) Dødelighet ved skadelige alge- og manetforekomster, vanntemperaturer og akutt forurensning. Dersom oppdrettsfisk dør Dersom det er høyere dødelighet enn normalt i oppdrettsanlegget eller akutt dødelighet, har vi en situasjon hvor deler av anleggets beredskapsplan skal iverksettes. Normalt bør følgende punkter raskt gjennomføres: 1. Kontakt tilsynsveterinæren. Dersom tilsynsveterinær og oppdretter kommer frem til at dødeligheten kan ha andre årsaker enn sykdom, iverksettes punkt 2 og Varsle mattilsynet Ring beredskapstelefon Ta en ellerflere vannprøver Mulige årsaker Det kan være flere årsaker til massedød blant oppdrettsfisk som ikke skyldes sykdom. Planktonalger og maneter er ofte årsaken til massedød av fisk i oppdrettsanlegg, men stor ferskvannsawenning til sjøområdet med oppdrett har også ført til uventet massedød. Tiltak Når skadelige alger eller maneter nærmer seg eller er påvist i oppdrettsanlegget, er det om å gjøre å la fisken være mest mulig i ro. Oppdretter må wrdere om fôring skalstoppe og om nødslaktingsplaner skal settes i verk. Ved høye manetforekomster, kan finmaskete garn og nøter settes opp i en plogform motstrøms foran oppdrettsanlegget slik at manetene glir unna. Det går også an å strø fln sand på manetene, så synker disse til bunns. Vannprøvetaking i akutte situasioner Ved plutselig forhøyet dødelighet som ikke skyldes sykdqm-skal def fas ut vannprøver for å finne ut hva 5/6

155 Beredskapsplan for sykdom og massedød dette er. Utstyr: Prøveflasker, vannhenter (dersom dette finnes), prøvetakingsskjema og blyant. 1. Bruk helst vannhenter til å ta prøvene, men brusflaske og lignende som er godt skyllet er et godt alternativ. 2. Prøveflasken ñ/les til det er 2-3 centimeter luft igjen til toppen. Skru korken godt igjen og oppbevar prøven mørkt og kjølig inntil den skal sendes med egnet transport. 3. Fyll alltid ut prøvetakingsskjema for hver prøvetakingsstasjon med så mange opplysninger som mulig. Skjemaet skal sendes med vannprøven. Det kan være lurt å ta kopi eller skrive av skjemaet og oppbevare dette under en beredskapssituasjon. a Ved økt dødelighet som følge av alge- og manetforekomster, skadelige vanntemperaturer og akutt forurensing følges samme framgangsmåte som for dødelig sykdom. a Det må også vurderes tiltak som f.eks sette ut bremsenøter, lenser. o Ved mye rødmaneter på merdene, kan det brukes sand tilå få de tilå slippe taket. Ensilasje kapasitet: a Flåte Johanne a Flåte Altaflord n Flåte Astrid a Flåte Berit a Kvaltjord landbase Flåte <Claire> o Flåte <Marienela> a Flåte <Benthe> 22 m3 1,5 m3 30 m3 30 m3 8m3 30 m3 30 m3 30 m3 6/6

156 Beredskapsplan ved lav oksygenmetning D okumentad mi ni strator: Kri sti ne K ri stofferse n Gyldig fra: Beredskapsplan wd ffi lav oksygenmetning ld: 1332 Versjon: 1.4 Beredskapsplan ved lav oksygenmetning Beskrivelse/tiltak Ærsvarlig Overvåking Oksygen blir overvåket kontinuerlig ved bruk avaos-box elleraqualog Teknisk controller og driftsleder Varsling Alarm går dersom oksygenmetning faller under 70 % ved at driftsleder (og eventuelt andre som er tilknyttet varslingen) mottar SMS Teknisk controller og driftsleder 70%02. Rengjør sensorer. Sjekk begroing på nøter, og rengjør eventuelt disse Dersom oksygenmetningen fremdeles er under 70 %: verifiser måling med håndholdt oksygenmåler. Observer adferd til fisken, bruk eventuelt kamera. Følg med på trenden på loggen Driftsleder og fôringssentralen 60%02. Stopp fôring. Wrder løfuf,erning av luseskjørt. Observer adferd til fisken, bruk eventuelt kamera Driftsleder og fôringssentralen 55%02. Dra ut på lokalitet (dersom dette inntreffer utenom arbeidstid). lntensiver oksygenmålinger. Minimer stressnivået til fisken. Observer adferd til fisken, bruk eventuelt kamera Driftsleder og fôringssentralen 50%02 a a Fjernfløft på luseskjørtet for å slippe inn ferskt sjøvann Observer adferd til fìsken, bruk eventuelt kamera Driftsleder og driftsteknikere Oppfølging og registrering Systemreferanse. Når oksygenmetningen er normalisert, vurder å slippe ned/sette på luseskjørt.. Kartlegg årsak til lav oksygenmetning. Hvis beredskapsplan trer i kraft, registreres dette som awik AOS-box http: //www realfi sh. norlek. no/account/logon?retumurl = %ã Logg på med brukernavn: NRSfinnmark og passord: markfinn Aqualog: https ://login.storvi kaqua. no Driftsledere og administrasjonen har personlig innlogging Driftsledet prod u ksjons koordinator og kvalitetskoordinator 111

157 Awiksbehandl ns Aw ksbehãndling Beredskap Eeredskap Eeredskap Be.edskap Beredskap Beredskâp Båte. Båter Båter Dagl gdr ft Daslisdr ft Daslisdr ft Dasl sdrift Dagligdr ft Dåslirdr ft Dåslirdr ft Dårlirdrift Dasliedrift Dãglig drift Dag ir drift Driftsutstyr Drifrsutstyr Driftsutstyr Driftsutstyr Driftsutstyr Driftsutstyr Driftsutstyr tiskehelse og fr skevelferd Fiskehelse os fr skevelferd Fiskehelse os fìskevelferd Fiskehelse os fiskevelferd Fiskehelse os fìskev lferd Fiskehelse or fiskev lferd Fiskehelse og fr skevelf erd F skehelse og fr skevelf erd F skehêlse og fi skevelf erd Fßkeh lse os ff sk velf erd Fßkehelse or fìskevelf rd F skehelse os fìskevelf rd F skehelse og fi skevelferd Fiskehelse og fi skevelfe d Fiskehelse og fi skevelferd Fiskehelse os fi skevelferd Fiskehe s os fi skevelferd Fiskehelse os fi skev lferd Fiskehelse or fìskêvelferd Fiskehelse, Fisk velfêrd, sm tte or hyrlene Fiskêhelse, Fisftev lfêrd, smltte ob hyr e e riskehelse, r skevelferd, sm tte oe hy8 ene Fìskehelse, Fiskevelferd, sm tte og hys ene tìskehelse, F skevelferd, smitte og hygiene Fiskehelse, F skev lferd, sm ttê og hygiene F skehelsê, Flrk v lfe d, smitte or hysiene Fßkehelse, Fßkev lferd, smit or hysiene Flskehelse, F rkevelferd, smitt or hysiene f!kehelse, F skevelferd, smitte og hygiene riskehelse, F skevelferd, smitte og hygiene Hebe Hels M ljø ogs kkerhet Helse M ljø ossikkerhet Helse M ljø oss kkerhet Helse M ljø orsikkerhet Helse M ljø ogslkkerhet Helsê Miljø ors kkêrhet Helse Miljø or S kkerhet Helse Miljø or Sikkerhet Helse Miljø og sikkerhet H lse Miljp ogsikkerhet Helse Miljø ogsikkerhet Helse Miljø ogsikkêrhet H lse Miüø ossikkerh t Helse Miljø ossikkerh t Helse Miljø ossikkerhet Helse Mlljø ôgsikkerhet Helse Mlljø ogslkk rhet Hygienè og sm tebegreñsnlng Hygiene ôg smlrêbegrensnlng HWiene ot sminebegrensning Hytiene og sminebecrensn ng Hvsien os smifr ebeer nsnine Hygiene og sñitebegrensñ nt Hyg ene og smitebegrensn hb Hyg enê og smitebegreñsñinb Hyg ene og smitebegrensn ng lnnkjþp or leveråndøryurderinr Dokumêñtlo TiR l 1295 Avfallshåndt rinssplan 1091 Aw kshåndterinr 1387 Oppbyssinr av awikskatesoriserinr i NRS 1194 Arb idsulykke 1301 Beredskåpsplân for rømming 1309 Beredskapsplan forsykdom ogmâssedød 1332 Be edskapsplån ved lâv okrygênmetning 1311 Generell beredskapspìân 13os MeldinSomrommins skjema 1306 Prosedyre for sykdom og màssedød avfisk 1373 Prosedyre for vâßling àv forøket dødel ghet 1304 Prosedyreved rømñ ng ellerved m stânke om rømming av frsk 1214 Bruk av polarcirkelbåter os andre småbåter 1181 Dagl s kontroll av båt 1171 skifr av motorolje 1156 Desinf sering 1354 Dykkins 1340 Dødf iskkatesoriserinrsskjema 1168 Eft rsyn osvedlikehold på sjøanletr orfortøyninrer 1169 Kalibrer neav silo 113s Monal av fôr 1139 NRS sikkerhêts nstukser sjø 1339 Prosedyr fordåslisresiilrerinsoskatesoriser ñsåvdødsårsaker 1374 Prosedyre for fôrinrssentralen 1160 Rengjør ñg âvfôringsutstyr 1113 Sn tnekt og ndiv dprøve âv fßk 1168 Ete6yn os vedlikehold på sjø nlesg ogfortøyñ nger 1109 Fonøyn ns av merde 1116 lnsp ksjon ãv not 1169 Kalibrer ng av silo 1117 opptak av not 1160 Rengiøring âv fôr ngsutstyr 1088 Uts t av notporeror lodd 1158 Vask ns avmerd 1017 Avlusins - bad b handl ns i merd 1086 Eekjempelse av lakselus 1O3O Sikr ngâvsñoltkval tetogdokumentåsjon 1101 Eruk og hold âv rognkjeks 1253 Dek ppod 1 -Tr ploidprosjelt 1254 Dehâppod 3 - Tr ploidprosjektet 12sS Delrappod 4 - Tr ploidprosjekt 1055 Dødfiskhándterins 1340 Dødfßkkatesoriser nssskjema 1064 Kontroll av miljøforhold på lokaliteten 1403 Konlroll pã tellhet pã merdenivå 1092 Lästintäv brønnbåt 1404 Lever nr åv ffsktil brønnb.t fm. slakt n& flytins, sodering os behåndlins 1031 Luset ll ns 1089 Ovedining avfßk 1397 Predatorbehandling 1339 Prosedyre for dagl g reg sùering og kâtegorßer ng av dødsársaker 1256 Prosedyre forfremskyndet terminering av ùiploidprosjektet 1335 Prosedyreformål nsãvoksys n,temp råturossålinitet 1250 Prosedyre for overvåk ns av hels uw kl ns til tr ploid aks i natfiskanless 1373 Prosedyre forvarsl nr av forøket dødelirhet 1334 Skjema for sjekk av smoltkval t t i setefìskänless 1322 smoltprestãsjonsskjema 1164 Avfâlkhåndtering 1253 Dekâppod 1 - Triploidprosjekt 1254 Dekappod 3 - Triploidprosjektet 1255 Delrappod 4 - Triploidprosjekt 1256 Prosedyreforfremskyndetterminerinravtriplo dprosjektet 1250 Prosedyre foroveryåk ns av helseuw kl nr t l tr p old laks i matffskanle# 1163 Prosedyrefor utbrudd âv nfeksiøs sykdom 1159 Ren8iøring 1160 Rengiørine âv fôringsutstyr 1322 smoltprêstôsjohsskjemâ 1321 SWM skjem 1158 Vasking av merd 1123 Hvs ene på matfßkan ese 1212 Alenearbe d 1194 Arbeldsulykk 1164 Avfallshándter ns 1207 Bruk av høltrykkspyler (lik ellerov r250 bar) 1199 Bruk av kjemikalier 1094 Bruk av kommun kàsjonsrãdio 1214 Bruk av polârcrkelbåter oc ândre småbåt r 1219 Bruk og ferdsel med skuter 12oB Dêfin sjon ob rqlerved egenmeld ng 1156 Desinfiserinr 1369 Dykkerfr ma mal HMS sjekkliste stikkkonkoll 1354 Dykking 1213 Eksempler pà alenearbeid 1123 Hysiene på mãtfiskanlêbg 1215 Håndterins åv fôrslanser 1425 Mal skj ma kjem kal ereslstrerinr på lokalltet Nß sikk rhets nstrukser sjø 1485 OveEiktdokumenter i kat gor Hels Miljø og sikkerhet 1308 skjemaforvernerunde 1384 Besøksinstrukser 1156 DêsinfßÊr ng 1369 Dykkerfr ma mal HMS sj kklist stikkkontroll 1340 Dødf iskkatesoriserinbsskjema 1123 Hwiene på matfirkanleæ 1167 Hysienekrav til fôr-, brønn- os ensilasjebåt 1491 Màtrygghetspian-lra produksjon sjø til leverìnehoskunde 1339 Prosedyrê for dab is ree srering og kãtesorßerineav dødsårsak 1159 Rengjør ns 1160 R ngjør ns av fôrinssutstyr 1158 Vasklng ãv merd 1370 DykkêÉùmâ mâl underleverândørkontroll sj kkliste Ënhôt NRs Finnmark Norway Royal Salmon NRS Oppdret NRS Finnmark NRs tinnmark NRS Finnmark NRS Finnmark NRS tinnmark NRS Finnmark NRS Finnmårk NRS Fiñnñärk NRS Finnmôrk Nru Finnmãrk Nru F ñnmârk Nre Finnmârk N6 Finnmârk Norway Royãl Salmon NRs F nnmark Nß F nnmark NN Finnmark Norway Royal Sålmon Nß Oppdrett Nff F nnmark NRS F nnmark Nff F nnmark Nff F nnmark Nß F nnmårk NRS F nnmark NRS Finnmark NR5 Finnmark NRS finnmârk NR5 Finnmãrk NRS Finnmark NRS Finnmark NRS finnmark Nru oppdret NRS Oppdrett NRS Oppdrett NRs tinnmðrk NRs tinnmark NRS Finnmark NRS Finnmark NRS rinnmark NRS rinnmark NRS tinnmark NRS tinnmark NRS Oppdrett NRS tinnmark NRS rinnmark NRS Finnmârk NRS Finnmark NE Finnmârk NRS tìnnma.k NRS tinnmark NRS tinnmark Nß Oppdrett NRS Finnñârk NÉ Fiññmârk N6 Finñmårk NË Fiñnmårk NN r nnmark Nß F nnmark NRs t nnmark NS F nnmark NN Flnñmark NN Flnnhârk N6 Finnmark Nru Finnmark Nru F nnm rk Nru F nnmã.k Nru F nnm rk Nß F nnmark Nru F nnmark Nß F nnmark Nß F nnmark NN F nnmârk NN F nnmârk Nffi F nnmårk N6 F nnmårk Nre tinnmark Nru oppdrett Norway Royal salmon Nff Finnmark Nru F nnmark Nro F nnmårk Nff Oppdr tt Nff Oppdr tt Nff oppdrett Norwãy Royal sãlmon NN Oppdres Nff F nnmark Nff Oppdrett NS Finnmark Ntr F nnmark Nru Finnmark Nru Oppdret Nru tinnmark NS finnmark Nru Finnmark NR5 Oppdretr Gyldi fr O O O o O O æ @ O o o O O O U O O O ldl t l O O O M O O O A.OL o O O O O O O O1, o7.o OL o o A.O1.20t O O ,O o o! @ O o A o O M o V O o O , , O to.o2.2017

158 lnnkj6p ot leverandødurdêr ng lnnkjrp og lweranddûurder nr Konpetanseogopplæring Kompetånse og opplæring Kvâlltet og systemoppfolging Kv l t t os syst moppfølsins (val tet ot systemoppfølrinr Kvålit t ot systemoppfølr nr Lokalitet otytre miljø LokalitetosYtre mlljø tokalitet ogytre mlljø tokalitet osytre miljø tokalitet osytre miljø [okallteter Mâtfisk Matfisk Matfisk Mâfrsk Mâúisk Matflsk Matfisk Mâtfisk Måúsk Maúisk Matfsk Matfìsk Mafisk Matf sk Matfisk Matfisk Matflsk Maffisk Mâtfisk Matfisk Mamsk Matfìsk Matfisk Måtf rk Måtf sk Matf tk Matf tk Matfisk Maffisk Matfisk Madisk M tflsk M.tfisk M.tf tk Mlljø- og b onanbfold Miljo- os biomanbfold Miljø- ot biomånrfold Miljo- or b omandold Motãkrko troll Mynd ghetçkråv ( nl. lover oc forskrifter) Myñdlghetskråv (lnll. lover og forskrift er) Mvnd ßhetskrav ( nkl. lover oc forsft rift r) Mynd shetskrav (inkl. lover os forskrifter) Mynd rhetskrav ( nkl. lover or forskrift d Mvnd ßhetskrav {inkl. lover oc forskrift er} Myndlghetskrãv (lnkl. lover og forskrjfter) Myndlghetskrâv (hkl. lover og forskrift er) Myndlghet!kråv (inkl, lover og forskrift er) Myndlghetskråv (lnkl. lover og forskrifter) Mvndish tskrav (inkl. lover oc forskrift er) Mvnd ßh tskrav (inkl. lover oc forskrift r) Mynd sh tskrav (inkl. lover oc forskrift er) MyndlghetÉkrãv (inkl. lover og forskr fr er) Myndlghetskrâv (inkl. lover og forskr ft er) Myndlghetskrav (inkl. lover og forskrìfter) Myndlghetskrãv (lnkl, lover og forskr'fter) Myndlghetskrãv (lnkl, lover og forskrìfter) Myndirhetskr v (inkl. lov r os forskr fter) MyndBhetskrav (inkl. lov r or forskr ft d Myndishetskr v (inkl. over or forskr fted Myndlghetskrôv (lnkl, over og forskr fler) Myndlghetskrav (lnkl, lover og forskdfter) Nytek Nytek Nytek,ekn sk utstyr Nytek, Teknisk utsryr Nytêk, ekn sk ubtyr Nytek,ekn sk utstyr Nytek, Teftnlsk utstyr Nytek, Teknlsk utstyr Nytek, Teftn sk utstyr Nytek, Tel(n sk utttyr Nytek,Tekn sk ubtyr Nytek, eknisk ubtyr Nytek, leknisk utstyr Nytek,ekn sk ubtyr Nytek, Teknlsk utstyr Nytek, Telnlsk ubryr operasloner Operaslon r Operåsjon r Operâsjoner operasjoner 1369 Dykkerfrlmâ mal HMS slekkllste stlkkkontroll 1135 Motðk avfôr 1394 Nß policy på samfunnsansvar, energl og mlllø 1452 Opplæring l tbåt 1121 opplær ngoginternkontrollsystem 1381 Et skê retn ngslinjer NRs 1118 lnnrappodednr ialtinn 1121 Opplæriîsos int rnkontrollsvst m 1402 Retn nssl njerforbehandl nravklaserfralokalbefolkn ngogandre nterêssenter Avfallshåndt rincsplan 1397 Predâtorbehândllng 1335 Prosedyreformållngôvoksyg n,teñperaturotsalinitet 1402 RetnlnBsllnlerforbehandlinsavk arerf.aloka befolkninsorandreinteressente 1335 Prosedyrê for målingâv oksygen, tênpe âturot rãllnltet 1164 Añllshåndtêr ng 1017 Avlusing- badebehåndllng ñerd 1094 Bruk ôv kommunlkaslonsradlo 1101 Eruk og hold åv rognkjeks 1354 Dykking loss Dødfiskhándtering 11U Foñøyning av brønnbåttll ñêrd 1167 Hys enekravtilfôr-, brønn-osensilàsjebåt 1079 Håndte. nr av ikk ant statiske fôrslànger 1153 lnnfargins os kontroll 1118 lnnrâppodering i Altinn 1116 lnsp ksjon av not 1169 Xalibr rinsav silo 1184 (alibr rinrav utstyr 1064 (ontroll av miljøforhold på okaìiteten 1092 tâ*l gåvbrgnnbåt 1031 tusetêìl ng 1067 Motål( av fôrog stóüest 1121 opplær ngog nternkontrollsystem 1089 Oveil n ngavfisk 1374 Prosedyr for fôringssenù len 1250 Prosedyre foroveruåkiñg av helseuwikling t l trlp o d laks måtf skanleæ 1163 Pros dyr for utbrudd av infefts øs sykdom 1373 P.osedyreforvarslinr avforøk tdødel shet 1159 R nsjørlnr 1160 R ndør ns av fôr nrsutstyr 1072 Rengjør ng av nøter 1303 skjemafôrreklamasjon 1115 Slepingåv tomme merdêr 1O9O Smoltlêverãnser 1113 Snittekt ob ind vidprøve av fìsk 1114 Sod r ns or t llinrav fìsk 1093 Tømmlnravdødfisfttank 1088 Uts frav notposeror lodd 1152 Utak ãvfefr- ogfârgeprøvene 1158 Vãsking âv merd 11s2 Vêdlikêhôld ãv krânê 1394 Nß poliry på samfunnsansvar, energi og miljø 1397 Predatorb handling NS Oppdret Norwãy Royal Salmon Norway Royal s lmon Nru F nnmark NN Íinnmark Norway Royal salmon Nß Finnmark NRS Finnmark Nß Flnnmark Nß tinnmark N6 Flñnnârk Nru F nnmârk Nß Flñnmðrk Nß F nnmark NÆ Finnmark Nff Flnnmårk Nß Oppdrett Norway Royal sãlmon NRS Finnmark Nrc Finnmark NRS Finnmark Nß Oppdrett Nß Oppdrett Nß rìnnmårk Nm Flñnmôrk NRS F nnñark Nm F nnmark Nß Finnmark NN F nnmar ( NN Flnnmârk NN Flnnmârl Nß Finnmark Nß Finnmark Nß Íinnmark Nß tinnmark Nre Flnnmark NRS Finnmãrk Nrc Fiñnûark Nru Finñmark Nß Finnmark Norwày Royal sa mon NRS Finnmårk Nru Fìnnmårk Nm Flnnmark Nm F nñmark Nm Flnñmark Nß Flnnmark Nß oppdrett Nre F nnmark NN F nnmark N6 Finnmark Norw.y Royal Salmon Nff F nnm.rft Nru F nnmark 1135 Motakavfôr NorwayRoyðlsalmon 1334 skjemâ for sjekk âv smoltkvâ lltet i sereffskanless N ru oppd rett 1303 skjênâ fôíeklâmâsjon Norway Royal salmon 1273 FoEkr fromadninisùât veordñl Berpåarbeidsm ljølovensområde(forskriftomadmìnisíat veordn nnorwayroyalsålmon 1269 FoEkrlfronbekjempêlseavlakÉeiur âkv.kulturanleb NorwayRoyals lmon 1257 Forskr ft om dr ft av akvakultur nlegg (àkv kulturdrifrsfoßkrifren) Norway Roy.l Salmon 1262 Forskr ftometablerinrogutidelseavakvãkulturânleg&zoobut kkerm.m, NorwayRoyalSalmon 1258 Foßkr ftomsebyrosavdftiforbindelsem dakvâkulturu[ksomhet NorwayRoy.lSalmoñ 1261 Forskrift om sodkjennins or bruk av des nf ksjonsmidler i akvåkultu.ånleæ og ùânspone heter Norway Royal Salmoh 1279 Forskílftonkonshuksjon,ufrorm nsobfr mstilllgavarbe dsutsty.orkjemikal r(produsentfoßkr ft NorwayRoyalsãìmon 1271 Foßkriftomkråvtilteknßkstandardforf yt ndeakvakulturanleæ(nfe(-fo6kriften) NorwåyRoyalsãlmon 1380 FoEkriftomomsetningâvâkvåkuhurdyroBprodükt ravakvakúlturdyr,forebyg nbotbekj mp lseavnorwåyroyalsalmon 1263 FoßkriftomopplysnhgertlManllsynet NorwayRoyals lmon 1274 Forskriftom orsanis rin& ledelseor medvirkning Norway Royal Sålmoñ 1264 toßkrlftomsamordn ryort dsfr st ribehandlingenavakvakultußøknâder NorwayRoyalsalhon 1277 Forskrift om syst matisk helse-, m ljø- os sikkerhebârbe d i vrksomheter (lntêrnkontrol lforskrlften) Norway Royâl Sâlmon 1260 toßkriftom sæ.sk lte kravtil akvakulturrelatedvirksomhet i ellerved nâljonâle lâksevassdrðgog ârjo Norway Royôt Sâlmon 1275 Forekrift om t ltâksverd ler og grênsêverdler for fyslsk or kjemiske faktorer i a rbe dsmiljø t samt smifre Norway Roy l Salmon 1265 Forskriftomùânspoñavakvâkulturdyr NorwayRoyalsalmon 1272 Foßkriftomutrorm ngog nnret lngavarbe dsplasserosarbeidslokale {arb ldsplassforskriften) No.wayRoy lsalmon 1276 Forskriftom uúørelsê av arbeld, bruk åvarbeldsutrtyros tllhlrend tekniske krav {forskriftom utførels Norwày loyål salmon 1267 tovomakvâkultur{âkvalulturloven} NorwayRoyålsalmon 1278 tov om arbeidsmiljø, a rbe dstid og stillingsvêrn nv. (â rbeidsm ljøloven l. Norway Royal Salmon 1268 Lovomdyrevelferd NorwayRoyalsalmon 1270 Lov om matproduksjon og matryghet mv. (matloven). Norway Royal Salmon 1281 lov om plãnleging og bygesaksb handllns (plan- or byrn nrsloven) Norway Royal salmo 1280 Lovomvêrnmotforurênsnlnterogomavfall(forurensnintdoven) NorwayRoyalSalmon 1m7 l nltll Håvbrukslogen 1306 BrukermanuåÌAquatog 1181 Darligkontroll avbåt 1354 Dykk nt 1158 Efrersyn ogvedlikehold pâ sj9ånlegg ogfortøyninger 1109 Fonøynlnt av m rde 1169 Kallbr rlnravs lo 1184 Kallbr dng av útstyr 1m7 llñktllffavbrulrlos n 1170 oppfyllineavd esei 1171 skift av motorolje 1172 skift avsmøreoljefilter 1173 skifte av brennoljefrlter. Aggregat 1174 Sklfte av koñprêssorolje 1354 Dykk ng 1111 Foñøyning av brpnnbåt tll merd 1109 Foløyniryõv merde 1404 L verlnrav ffskr l brønnbat lfrn. slaktin& flytin& sod r nros behandling 1117 opptâkâv not 1115 Slepingâv tomme merdêr Norway Royâl salmon Norway Royål salmon NN Flnnmark NS Finnmark Norway RoyalSalmon NS Finnmark N6 Flnnmark N6 F nnmark Norway Royâl salmon Nß Flnnmarft NS F nnmark Nru Flnnmark Nru F nnñark NE Finnmark Nru Íinnmark Norw v Royal S lmon Nß F nnmark Nru oppdrett NRs oppdrett NRs Finnmark Nß Finnmark 11.O2, ,O G U o ,2016 ø U.2016 o1.o O L O ,O3, , , O O ,O x ,12, X2, X2,201s & ,M, ,03, O!, O O , O O X , ,ø, ,O2, ,20! ,12, , ,12,20rs 29.12, o o O O O o ,o2, ,o1, M o u.o O o , o3, o3, O4.20L O M o O3, , ,12, M o o , t ,O ,04, ,o3,2017 r\8, o o ,12, ,12, ,12,20! , o o4.20r7 09, ,o a O ,03, ,O3, ,o3, O O O O L5.O O O O O3, O O O O O O OL ø ,o4.20t7 22,O ,r2.20t6 o ,12, , , , o2.o ,O2, ,2017 o o2.o O o3.2017

159 operasjoner Orsanßasjon orgånisâ!jon og persona, orgån sâsjon og personal orgânisâsjon og personal organ sãsjon og personal Orranisasjon or personal Ove6il(t r overuåk ns P rsonaloppføls ns Peßonaloppfølglng Peßonaloppfølg ng PeßoñaloppfølBlng PeßonaloppfølBlng Produksjon (prosedyr r / ìnsùukserl Prodüksjon (prosedyrer / an*ruksêrl Rappoñer /d oku mentôsjon Rappoñer /dokumênþsjon RapÞorter /doku mentå s on Rappoû r /doku menta sjon R pport r /doku menta sjon Rå ppoñer /doku mentâsjon Ra ppod r /doku mentasjon Rappod r /dokumentasjon Risikoanalyser Risikoanalyser Rlslkoãnalyser Rlsikokadle#inr os b redsft ap Risikokadle#inr os b redskap sâlg og kundeoppftlglng Slkkerhet Sikkerhet sikkerhet sikkerhet sikkerhet Sikk rhet Slkkerhet Slkk rhet S kk rhet S kk rhet slkkerhet Stilllng!insFukser Stilllngsinstrukser Stilllngsin*rukser Stilllnssinstrukser Still nssinstrukser Still nssinstrukser Still nrsinstrukser Stllllngslnitruksêr Stlll ngslnstruksêr 5t ll ngslnsrukser Stllllngslnstrukser 1158 Vðsking av merd 1122 OrgðnlsãrJonskan 1193 Arbeidsreglem nt for NRS Flnnmark 1122 oreånisasjonskan 1375 Sikk rhetsinstruks bruker fôr nrssentral 1376 sjekklist nyansafrog nár ansat slut r- fôr ngsçentral 1377 Taushebpllkt f6lngssenrâlen 1396 Nß Flnnmark oveßlkt ukeråppoder 1332 Beredskapsplån ved lâv oksygenmetning 1208 Deffnisjon og relerved egenmelding 1210 lndiv duelloppfplgìngsplan forsykemeldte 1211 Loggved oppfølgingav sykefr vær 1209 oppfølglng av ansåfreved sykefravær 14oo Rêtñlngsllnjerforkonflikthåndtering på rbeidsplassen 1484 Ov ßikt dokumentkat rorl produtsjon 1182 Vedlikehold av k.ane 1340 Dødf iskkâtegoriseringsskj ma 1456 Evalueringsskjemå forlüsebehandl nr 1338 Havforskn ngslnstltutetroveruåkn ngâvvelferdsparånetre-triploidl ks'overyákningavfiskevelferd 1455 Lus tell nrsskjema 1453 Sam rbe dsavbl forsübreglonal beklempelsê âv lâksêlus F nnmark 1454 Samordnet plan for kontro l os bekl mpelse ãv lâkselus Smoltprestâsjonsskjema 1321 SWM skjema 1491 Matryshetsplan - fra produksjon i sjp til leveringhos kundê 1508 Nru Finnmarkoverslktr slkovurdelngpêrproduksjonsh nn 1s11 Risiko per produksjo sùinn (ffskevelferd ossm te) for sen enhet 1388 Rlslkomomenterved transpoéoverûellett lorfra Dønn sfjord 1194 Arbelds!lykkê 1482 Rlsikovurdeilng NRs tàndârd kontraktsalg 1212 AlenÊarbeid 1194 Arbeidsulykke 1207 Bruk av høytryftkspylere (llk ellerover 2so bâr) 1094 Bruk av kommun kasjonsrôd o 1214 Eruk av polarc rkel-båt r oaandrê småbåter 1219 Erukos ferds l med skuter 1213 Ekremplêr på ålenêarbe d 1215 Håndteilng âv fôrslânger 1079 Håndteilngâvlkkeantistâtiskefôrslanter 1139 Nm slkkerhêtslñstrukser s t 1477 Video'b.uk av retafra redninrsv st 1@8 still ngsinstruks dritul dere 1051 stillingsinstruks dritut knikere 119s stillingsinstruks for administrasjonssek etær 1@9 st lllñtslnstruks for områdeledere 1047 Sl llin8siñsroks HMS-og HR koordinåtor 1046 St lllñtslñstruks kval tetskoordinator 13æ st llingsinstruks leder fôr nsssentralen loso st llingslnsruks produksjonskoordinator t llings nstruks teknisk controlle stillingshstrukser i NRS Flnmark Nß Finnmark Nß Finnmark NN Finnmårk NS Fhnmark NN Finnnark NN F nnmark Norw y Royal Salmon Nru Finnmark Nru Finnmark Nff Flnnmarl Nm Flnnñar ( Nm Flnnmark Nß tlnnmark NË Oppdret NN Finnmãrk NË Flnnmark NE F nñmôrk Nru r nnm rk Nru Fìnnmårk NN Flnnmârk NRS F nnmark NRS F nnmark Nß Oppdrett NRs Finnmark Nß Oppdrer NN Finnmark Nß F nnmark NN Finnmark Nß Oppdrett Norwåy Royal Salmon Nß Flnnnårk Nß Flnnmark NË F nnmark N6 Flnnmark Nff F nnmark NE F nnmark Nru Finnmark Nru Finnmar ( Nff Oppdr tt Nß Oppdr tt Nrc Fln mark Ntr Flnnñark NE Flnnmark Nff Fln ñark Nru Finnmark N6 rinnmark Nru Finnm rk Nru rinnmark Nm Flnnmark Nß Finnmãrk Nm Flnnmãrk NRS Flñnmark !7.O X2,201s O1, ,ß q ø q O o o O , , , O ,M, , , , ! o2.o o o O O O ,t2, ,12, , O q U o O ,M,20r o o O ú ø ,o2.20x , !7 12.O o7.o o ,M, ,01,20x7 01,o3.20!7 04,o1, A o1,

160 Risikovurdering inrs Dokumentadministrator: Tsjipke Deuzeman Gyd g fta: ld:1482 Versjon: 1.1 ffi Risikowrdering i NRS St kkord Beskr velse Ansvar Formål og omfang: Risikostyring av akiviteter er et av det mest grunnleggende arbeidet i kvalitetssikingen i NRS. Gjennom vurdering av risikobilde i vår virksomhet, og iverksetting av tiltak på de punkt som er vurdert som for risikofylt, kan vi forebygge hendelser som kan få negativ påvirkning på vår virksomhet og sikkerhet. Anvendelse: På de overordnede v rksomheter skal det foreligger en generisk risikovurdering Det skal foreligge en lokalitetsspesifikk risikowrdering for hver lokalitet inrs, eller på et område hvis flere lokaliteter er situert og blir driftet på en slik måte at det er sannsynlig at risikobilde for produksjonsenhetene er likt. Risikovurdering blir gjennomgått ved start av hver produksjonssyklus. Før det tas i bruk nye elementer (utstyr, rensef sk, osv) i produksjonen skal bruk av disse være r sikovurden Ved store endringer i drift skal risikowrdering gjennomgås for å sikre at risikobilde fortsatt er det samme og eventuelt t lpasses til nye forholdene. Nye metoder for håndtering eller behandling av fisk skal vurderes før bruk. Støre eller farlige arbeidsoperasjoner skal før oppstart vurderes i form av Sikker JobbAnalyse (SJA) Ansvars fordeling: Daglig leder har ansvar for at denne prosedyre blir implementert i selskap. Driftsleder har ansvar for lokalitet spesifikk risikovurdering og at dette bl r gjort i samarbe d med de ansatte på lokaliteten. Kvalitetsansvarlig oppdrett i NRS ASAhar ansvar for utvikling av metodikk som blir brukt for å kunne vurdere r s ko. Ale ansatte har ansvar for å gjennomføre sikke jobb analyser i forkant av kompliserte eller farlige operasjoner. Gjennomfør ng lmetoder for risikovurdering Vurderinger som blir latt ved søknad om ny lokal tet: Gjennom lokalitetsundersøkelser, eksterne analyser og vurdering fra myndigheter fremkommer det gjennom tillatelser som er gitt at lokaliteten er egnet for tiltenld bruk etter at kjent risiko er wrdert. Lokalitetsspes fikk risikowrdering EQS Vurderinger som er fattet i ord og er satt i dokument form: Eksempelvis wrdering av risikobilde av veterinær fø utsett, eller andre faglige vurder nger. Denne metodikken er ofte foretrukken når en skal wrdere mer kompliserte og sammensatte situasjoner. Vurdering med hjelp av matriser sannsynlighet x konsekvens i som fører til en tallverdi som sier noe om alv orl ighetsgrad av ris i koen : l,4etoden er velegnet for bruk når en skal vurdere konkrete situasjoner (f.eks. utstyr eller operasjoner) dette er metoden som blir brukt i EQS for lokalitetsspesifìkk vurder ng. Deltakelse og omfang Risikowrdering på lokaliteten skal være knyttet mot de aktuelle aktiviteter som utføres ivanlig arbeid på lokaliteten. For denne wrdering blir risikostyringsverkøy i EQS bruk. skiema i vedlegg 1 forklares hvordan wrderinger i EQS er satt opp. Ale ansatte på lokaliteten skal være involvert ved vurdering av de punkene i risikovurdering som omfattes av den ansatt sitt arbeidsområde. For å kunne danne et rikig risikobilde er det viktig at det blir tenk gjennom fest mulig scenarioer, det er derfor utarbeidet en liste med forhandsdefìnerte faremomenter for hvert produksjonstrinn med underliggende aktivitet. Driftsleder Ale ansatte Avgrensing For å ha en risikowrdering som er knyttet til de aktuelle aktiviteter i bedriften, blir hvert faremoment knyttet opp mot en akivitet. Dette skjer i 3 trinn, se skjema i vedlegg under avgrensing. Vedlegg 2 f nnes det oversik over produksjonstrinn og underliggende aktiviteter som det er mulig å registrere på i EQS. Den som utfører risikowrdering i EQS Beskrivelse av faremoment lvled faremoment menes alle forhold som d rekte eller indireke kan påvirke r siko for tap eller skade på personell, fìsk, miljø eller økonomiske verdier. Ved beskfivelse av faremoment må det beskr ves et konkret moment i akiv têten som kan utgjøre en fare for en av de vurderingsområder. Her er det viktig å skille mellom hva som er årsak og hva som er konsekvens, de to begrepene blir ofte blandet. Hva som er forskjellen mellom de begrepene vises best gjennom en eksempel: Hvis faremoment er: Dårlþ smo/f,llserl smolf settes ut sjøen Konsekvens for fiskevelferd: Høy dødel ghet ved utsett Hvis årsak ikke er tydelig def nert kan det være vanskelig å beskive konsekvens senere i prosess. Den som utfører risikowrdering i EQS Risikovurdering risikowrdering blir metoden sannsynlighet x konsekvens = rlsiko brukt. For beskrivelse av prosess ved risikovurdering vises til beskrivelse i vedlegg 1 Den som utfører risikovurdering i EQS 'lrltak Sikkert JobbAnalyse Hvis risiko etter vurderingen bl r sett på som for høyt. Settes det inn tiltak med mål å redusere ris ko. Tltak skal settes med ansvarlig og frist for gjennomføing i EQS. Etter tiltak er gjennomfrrt gjøres en ny wrdering av faremoment. For å kunne se effek av gjennomførte tiltak er det mulig å sammenligne versjoner av samme faremoment. For å kunne sammenligne to versjoner er det en knapp sammenlign under risikoskjema i EQS da får du opp to skjema. begge de to skjemaene kan du velge hvilke versjon du vil se på. Den som utfører risikovurdering ieqs Sikkertjobb analyse Sikker Jobb Analyse (SJA) er en systematisk og trinnvis gjennomgang av alle risikoelementer, i forkant av en konkret arbeidsoppgave eller operasjon, slik at tiltak kan iverksettes for å ferne eller kontrollere de identifiserte risikoelementene under forberedelse til og under gjennomfør ng av arbeidsoppgaven eller operasjonen. Driftsleder eller den som er påpek som operasjonsleder er også SJAansvarlig 116

161 Det kreves SJAfor et arbeid nàr det foreligger el er kan oppstà r s koelementer, dersom d sse kke er tilstrekkelig belyst og kontrollert gjennom gjeldende prosedyrer. Om SJAskal gjennomføres i forkant av operasjon er avhengig av faglig vurdering. Typiske vurderingsfakorer som skal vektlegges i vurderingen er: Om arbeidet er beskrevet i prosedyrer eller rutiner eller kever awik f 'a disse ' Om alle risikoelementer er belyst og kontrollert gjennom kvalitetssystem Om denne type arbeid har vært belastet med uønskede hendelser tidligere Om arbe det er risikofylt, komplekst eller involverer flere faggrupper/enheter Om det tas i bruk nytt utstyr êller metoder som ikke dekkes av prosedyrer eller rutiner. Om personell som er nvolvert i arbeidet har erfaring med det aktuelle arbeidet ' Om flere grupper/enheter/bedrifter er involvert i operasjonen. Risikowrdering i NRS cjennomfør ng av SJAbygger på at følgende trinnvise metode benyttes:. Arbe det brytes ned i deloppgaver slik at gangen i arbeidet blir forstått av de involverte. Faremomenter i de enkelte deloppgaver blir identifìsert Sannsynlighet og konsekvens, dvs. risiko blir vurdert ' lìltak som eliminerer eller kontrollerer farer identiflseres Restrisiko blir vurdert og akseptert. Personell som er delaktig i eller bl r påvirket av arbeidet er involvert og det legges t l relte for kommunikasjon og informasjon f dligere relevante erfaringer benyttes. Resultatel av SJAen, med ident f serte tiltak, ansvarllge for utførelse av tiltakene og deltakerne i analysen ' dokumenteres. Ny gjennomgang av SJAblir gjort ved involvering av nytt personell i arbeidet Alle som er involvert i operasjonen. SJAansvarl g xons lven3 trlnn smoh tôrk8 Ogu s.rnryñl ithet Hv er sþrien ðl det kðn stier? (onsekræns vurderes i henhold t l av d sse fo hand deûûerle områder: t{ms t stevéllêrd Ytremilþ Rûnmln$slkrinS Smltte /sytdoír Måttrygghet økonomi / produksion Omdommê Det 5külleikjer Sm Rb kmnalyse sånßynlthet x Koß kvms RiEko Hvis ris ko er wrdst sm for høyt fteesd n oþ med Det som Tiltâk Eqs Etter en ny OBS!! såmme fâremmffit kån ha furlþrè områderl Vedlegg 2: Skjematisk oversikt avgrensing (primaert for bruk i kombinasjon med risikomodul i EQS) z6

162 Risikourdering NRS l(l r&irrins av lokål tet Mott k åv f sk DsBl B drifi Operâsjonar Levering Avslutn ng lokalitet Plðnle8ging Rl8g ng gnoltkontroll smolmotlak Mottð ôv rènjêtisk Fôr og fðr n8 Død f sk håndter ng Kontroll fiskehelse og velterd Renhold Vedlikehold/ kontróll nlegg Bruk ob vêdlikêhold mâsk ner Kontroll av m üolorhold Avlusing i merd ^vlus ng brønnbåt Mekân sk avlus ng Oral behandling av ff k Flyfl ng/ sorterinb Notsk tt Rengiør n8 av not Sporbarhet Lever ng av l sl( Transport OokumentasiÖn RenSjøring/ oþprydn n8 Hver uke gang per måned ' 2 HMS 1 gang per år/syklus gang hver 1-5 àr 6 10 '1 gang per 5 år eller sjeldnere 5 Ubetydelig skade Skade som behøver, første hjelp FA lvledisinsk behandlet skade (MTl) MT Skade som fører til fravær over '14 deoel ufø eller Potensiell dødsfall Hver uke 5 l0 gang per måned 12 1 gang per årlsyklus 6 12 Fiskevelferd gang hver 1-5 år 6 10 gang per år eller sjeldnere 5 3/6

163 Risikourrdering i NRS Hver uke gang per måned 12 1 gang per årlsyklus 6 12 Ytre Miljø 'l gang hvêr 1-S àr 6 t0 gang per 5 år eller sjeldnere 5 Mndre selvopprettelig miljøskade Mndre miljøskade som krever opprydding Betydel g miljøskade som ryddes umiddelbart. Kan ikke håndteres selv Stor langvar g miljøskade, som krever opprydning. Etterlater soor Uopprettelig miljøskade. Hver uke 5 10 gang per måned 12 Rømmingssikring gang per årlsyklus gang hver 1-5 àr gang per 5 år eller sjeldnere 5 L ten til ingen mulighet for rømm ng tvl.ilighet for rømming Sannsyìlig rønming \4edfører mindre rønming mindre en 1000 fisk lvedfører Stor rømming tller en 1000 fsk Hver uke 5 10 gang per måned 12 Smitte / Sykdom gang per årlsyklus

164 Risikowrdering i NRS at gang per 5 år eller sjeldnere 5 til ingen fare for smitte. Forøket fare for smittespredning Sannsynlig fare for smitte Høy fare for smitte spredning Smittespredning Hver uke gang per måned 12 1 gang per årlsyklus 6 12 Mattrygghet 1 gang hver 1-5 àr 6 l0 1 gang per 5 år eller sjeldnere 5 lngen eller lett ubehag/ kvalme Ubehag som krever første hjelp/ selvmedisinering Ubehag / sykdom som medføer medisinsk bêhandling Kan resultere i alvorlig sykdom med nnlegging i Stor konsekvens, kronisk sykdom eller dødsfall Hver uke 5 l0 gang per måned 12 gang per årlsyklus 6 12 Økonomi Produksjon gang hver 1-5 år 6 10 gang per 5 år eller sjeldnere 5 Dr fts eller akivitetsstans inntil4 timer eller 0,05% av budsiett Drifts- eller akivtetsstans inntil 1 dag eller 0,1% av budsiett Drifts- eller akivtetsstans opptil 1 uke eller 0,5% av budsiett Drifts- eller aktivtetsstans opptil 1 mnd eller 5% av budsieft Drifts- eller aktivtetsstans i over 1 mnd til 1 år eller 10% av budsieft Hver uke gang per måned 12 1 gang per årlsyldus /6

165 Omdømme af 6 10 gang per 5 år eller sjeldnere 5 Risikowrdering i NRS skaper kun mindre diskusjon i organisasjonen skaper diskusjon innen organisasjonen, ft/lellomledere må forklare seg overfor ledelsen. lokale og sosiale media, offentlig debatt, ledelsen må forklare seg over for eierne medieoppslag, Negativt omdønme, ekstern gransking (inter)nasjonal medieoppslag, ekstern gransking, negativt omdømme, tap av kontrakter/ salg 6/6

166 Prosedyre for sykdom og massedød av fisk Dokumentadministrator: Kristine Kristoffersen Gyldig fra: Prosedyre for sykdom og massedød avfisk ld: 1306 Versjon: 1.5 PROSEDYRE FOR SYKDOM OG MASSEDøD AV FSK FORMAL Hindre spredning/økning av dødelighet. ANSVARLG D rifts leder, daglig leder, driftstekni ker og produksjonskoordinator ABEDSBESKRVELSE \êd utbrudd eller nistanke om sykdom og død på fisk varsles: Þ Driftsleder og daglig leder/produksjons koordinator varsles um iddelbart. Þ Fiskehelsetjenesten skal varsles på telefon t av driftsleder ved; øl< dødelighet. observeres økning av svimere, eller at adferden på flsken forandrer seg brått og uforklarlig ' matlysten går brått ned. store mengder alger eller maneter i sjøen. ' lvhttilsynet varsles, tl'f , i samråd med veterinærtjenesten. \êd mssedød/sykdom av fisk: L Få oversik over situasjonen. 2. Kontakt daglig leder/ produksjonskoordinator/ driftsleder. 3. Benytt lift-up dersom mengde dødfisk ikke kan håndteres med dødfiskhåv. Lift-up er lokalisert pà Avøya og i Snef,ord. 4. Servicebåt kobles inn og er behjelpelig ved store mengder dødfisk. Tlf: Dødfisken oppmales og ensileres fortløpende. 6. Ta kontak med slakteri. 7. Kontakt deretter etter behov; a. b. c. d. Fiskehelsetjenesten t\íattilsynet Ensilasjeselskap, Scanbio Dykker: Andersen Arbeidsdykking v/ Ulf-Stian Ærdersen flf flf t f flf Ved destruering/ensilering av fisk kontaktes Scanbio av daglig leder/produksjonskoordinator. Ved sykdomsutbrudd skal daglig leder/produksjonskoordinator gjøre en vurdering på om flsken kan slakes TJTSTYR Dødfi sk-container, ka lift-up, servicebåt. 111

167 Prosedyre wd rønming eller wd mistanke om rønming ffi avfisk ld: 1304 Versjon: 1.3 Prosedyre ved rømm ng eller ved mistanke om rømming av fisk Doku mentadministrator: Kristine Kristoffersen Gyldig fra: FornËl: Forhindre/redusere omfanget ved rømming av flsk. Arsvarlig Driftstekniker Daglig leder / Prod uksjons koordinator Æbeidsbeskrivelse: 1. Forsøk å lokalisere hvor rømmingen foregår. 2. Reparer og sikre skaden. Dersom det er hull i not og det ikke lar seg gjøre og line opp posen, prøv og legg avkastnoten over hullet. 3. Varsle drifrsleder og daglig leder/produksjonskoordinator 4. Sett ut gam rundt anlegget. Hver lokalitet har egne beredskapsgarn. 5. ïlkallhjelp. Ta gjerne kontakt med andre oppdrettere og lokale fiskere Daglig leder / Produksjons koordinator 1. Varsle: - Fiskeridirektoratets beredskaptlf: Skjema til myndigheter flles ut. Skjemaet finnes på: Htvt"tOing om rømming - skjema (Gytdig) - Fylkesmannen miljørernavd. i Finnmark pr e-post, (tlf ) - lf forsikring t f t\4attilsynet pr mail, 11Í: O OO ïlkalldykker: - Andersen Arbeidsdykking v/ Ulf-Stian Ærdersen Tlf Utstyr: Garn, fiskeutstyr, avkastnot, nål og tråd. Systenforbi ndelse/dokunæntrefe ranse : EtvtetOing om rømming - skjema (Gyldig) i al<vakulturfors kriften 111

168 FYLKESMANNEN FNNMARK Miljøvernavdelíngen # W FN NMÁRKKU FYLKKAMÁNN Birasgáhttenossodat Hasvik kommune Fjellv Breivikbotn Deres ref Þeres dato Vår ref Sak 2016/946 Atk Vår dato Saksbehandler/direkte telefon: Harriet Reiestad Uttalelse til søknad fra NRS Finnmark om dispensasjon fra kommuneplanens arealplan for etabler ng av opprettsanlegg Fylkesmannen viser til brev datert 24. februar 2016 NRS Finnmark søker om díspensasjon fra kommuneplanens arealdel ( ) for etablering av oppdrettsanlegg i Børfjord. Så vidt Fylkesmannen kan se er omsøkt område uplanlagt og uten rettsvirkning etter planog bygningsloven $ lnnenfor omsøkt område har dermed ikke kommunen hjemmel i arealdelen til verken å avslå eller gi dispensasjon til omsøkt tiltak. Kommunen skal i gjennom planstrategiarbeidet, jamf ør plan- og bygningsloven g 10-1, ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Det er uheldig at kommunen har store sammenhengende område i sjø som er uten rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen ser det av den grunn som vi ktig at kommuneplanes arealdel rulleres idenne kommunestyreperioden. Vi minner idenne forbindelsen om plan- og bygningsloven $ 1 nedlegge midlertid planlegging. Med hilsen Margareth W. Sundfør seksjonsleder Midlertidig forbud mot tiltak. Her fremgår det at kommunen kan ig dele- og byggeforbud når den finner iì l 1r,,,:,latLl lb' ll t,rt,,r,, 1 (n-/tl i ii l: 1 hlar,t'gt 'üå!giyqr,,1,r' l,. ;r,r J. r : r rl Ë rsiliåiët : i ::!rti.l ñw ir i å.å f:l i : ç*'y'tb Dette dokumentet er godl<jent elektronisk og derfor uten lj:,:i..1,:; i. tj'( t &i{ i!r';ï-!nlm Posfadressei Statens hus 9815 VADSø Telefon: Tele{aks: E-post: f mfìposlmottâk@fylkesma nnen.no lnlernett: ylkesmãnnen- no/f nnmark