VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE. Bygg- og miljøutvalget. Dato: kl. 9:00 Sted: Sal 1 Arkivsak: 14/00005 Arkivkode: 033 SAKSKART

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Bygg- og miljøutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Sal 1 Arkivsak: 14/00005 Arkivkode: 033 SAKSKART Vedlegg til saker til behandling 35/14 14/ Gnr/bnr 49/50 - søknad om konsesjon 36/14 13/ /14 14/ Gnr/bnr 97/1, 2 og 3 - Beinestveit - søknad om dispensasjon fra LNF-formål Gnr.6, bnr Trend - søknad om dispensasjon for tilbygg av midlertidig kaldtlager 38/14 13/ Gebyrforskrift plan-, byggesak, oppmåling og eierseksjonering 39/14 14/ Adressetildeling - Røyknesvegen 40/14 14/ Adressetildeling - Vestbygda 41/14 14/ Adressetildeling - Bjellandsvegen 42/14 14/ Adressetildeling - Hægelandssletta 43/14 13/ Skiltplan for parkering Graslia Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 1

2 Saker til behandling 35/14 Gnr/bnr 49/50 - søknad om konsesjon Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 49/50 Saksbehandler Trude Engesland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 2

3

4

5

6

7

8 49/6 m.fl. 202/21 MATRIKKELFØRINGSKART 49/19 49/37 49/ " 13 49/40!( 2 " 12 " 11 Grensa går i bekken (Bekken ligger feil på kartet) 48/6! 10 6 # Monen 49/8 7 #! 8 # 9 49/50 Storebekk 5 # # 4 Høgebakken!( 1 3 # 2 # 1 # meter Målestokk 1:2000 Koordinatsystem: Bakgrunnskart: Kartgrunnlag Statens Kartverk, Geovekst

9 36/14 Gnr/bnr 97/1, 2 og 3 - Beinestveit - søknad om dispensasjon fra LNFformål Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 97/1(3) Saksbehandler Rune Iveland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 3

10

11

12

13

14 VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode 97/1(3)/---/V00 Saksbehandler Rune Iveland Saksgang Møtedato Bygg- og miljøutvalget GNR/BNR 97/1, 2 OG 3, BEINESTVEIT - SØKNAD OM OMDISPONERING AV JORDBRUKSAREAL OG FRADELING AV TOMT MED PÅSTÅENDE VÅNINGSHUS SAMMENDRAG: Astrid Karin Helgesen, Skårelandsvegen 8, 4715 Øvrebø, søker om samtykke til å fradele en parsell på ca. 2 daa. inkludert ett av de to våningshusene på eiendommen. Det søkes også om omdisponering av ca. 2 daa. jordbruksareal. Omsøkte parsell ligger på Beinestveit. Formålet er at søkers sønn skal overta huset. Etter en samlet vurdering mener rådmannen kriteriene som følger av jordloven 9 og 12 er oppfylt og tilrår at det gis samtykke til omdisponering og fradeling som omsøkt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av jordloven 9 gis det samtykke til omdisponering av ca. 1,2 daa. fulldyrka jord og innmarksbeite som omsøkt. 2. I medhold av jordloven 12 gis det samtykke til fradeling av en parsell på inntil 2 daa. med påstående våningshus fra grunneiendom gnr/bnr 97/1, 2 og 3, som omsøkt. Vedlegg: 1. Søknad om omdisponering av jordbruksareal. 2. Søknad om tillatelse til tiltak. 3. Situasjonskart. 4. Gårdskart fra Skog og landskap. 5. Utfyllende opplysninger og kart med inntegnet parsell. 1

15 Bakgrunn for saken: Astrid Karin Helgesen, Skårelandsvegen 8, 4715 Øvrebø, er hjemmelshaver til landbrukseiendom gnr/bnr 97/1, 2 og 3 på Beinestveit. Det er en eiendom på ca daa. med totalt to våningshus og tre andre bygninger. Hun søker om samtykke til fradeling av en parsell på ca. 2 daa. inkludert det ene våningshuset. Det søkes også om omdisponering av ca. 2 daa. «annet areal», dvs. jordbruksareal. Søker bor i det andre våningshuset som ligger ved Lonane, noe lenger innover vegen mot Murtedal. Formål med fradelingen er at søkers sønn skal overta huset og benytte det til bolighus. Det er også søkt om dispensasjon fra LNF-formålet og om tillatelse til oppretting av ny matrikkelenhet/grunneiendom. Den saken må først høres og vil bli behandlet etter Planog bygningsloven kap. 19 og 20-1 i et senere BYMI-møte. Jf. jordloven og rundskriv M-1/2013 skal kommunens saksutredning inneholde et minimum av opplysninger. Herav følger: I følge Gårdskart, Skog og landskap, består omsøkte eiendom/driftsenhet av følgende arealressurser: Fulldyrka jord Innmarksbeite Produktiv skog Annet markslag Bebygd, samf., vann, m.m. Sum driftsenhet 48,1 daa. 19,8 daa. 2967,4 daa. 1073,7 daa. 97,2 daa. 4206,3 daa. Jf. matrikkeldata består omsøkte landbrukseiendom av tre matrikkelenheter, dvs. bruksnummer 1, 2 og 3. Eiendommen er bebygd med to våningshus (kode 113), en «annen landbruksbygning» (kode 249), ett «hus for dyr/landbr./lager/silo» (kode 241) og ett «garasjeuthus» (kode 181). Eiendommen ligger i et område avsatt i kommuneplanens arealdel med LNF-formål. Det er ikke gitt opplysninger i søknaden om rettigheter eller deling av eventuelle rettigheter tilknyttet eiendommen. Landbrukseiendommen er i drift som egen driftsenhet, dvs. sønn til dagens eier søker om eget produksjonstilskudd i landbruket. Skogen drives aktivt av eier og ektefelle. Merknader: Deling av eiendom som er i bruk eller kan brukes til jord- eller skogbruk må godkjennes av kommunen. Omsøkte eiendom oppfyller kravene og delingen omfattes av bestemmelsene i jordloven 12. Bestemmelsen gjelder uavhengig av om eiendommen består av flere matrikkelenheter, så lenge den er på samme eierhand og den etter departementets skjønn må regnes som en driftsenhet. Spørsmålet er drøftet med Fylkesmannen i Vest-Agder og det er avklart at eiendommen skal anses som en driftsenhet. Dette er ikke bestridt og saken behandles i henhold til det. 2

16 Det følger av jordlovens formål ( 1) at det skal legges til rette for at arealressursene kan brukes på den måten som er «mest gagnleg for samfunnet og de som har sitt yrke i landbruket». Videre følger at arealressursene bør «disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar». «Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltninga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter». Samtykke til omdisponering og deling kan «givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som loven skal fremja». Omdisponering etter jordloven 9: Det er søkt om omdisponering av ca. 2 daa. «annet areal». Etter rådmannens vurdering omfatter omdisponeringen og delingen utkanten av jordbruksarealet som ligger nærmest omsøkte våningshus. Det dreier seg om ca. 0,4 daa. fulldyrka jord og ca. 0,8 daa. delvis gjengrodd innmarksbeite. Det resterende arealet som omsøkes er registrert som åpen fastmark. Dersom dyrka jord skal «takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller dyrkbar jord skal takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida», følger det av 12 at samtykke til deling ikke kan «givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9». I følge 9 kan det gis dispensasjon «i særlege høve». Det skal «mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter Plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi». Ved omdisponering skal det som nevnt tas hensyn til godkjente planer etter Plan- og bygningsloven. En omdisponering til boligformål inngår ikke i LNF-formålet og vil kreve en dispensasjon fra planformålet. Det vil i denne type sak være et moment som taler mot at arealene benyttes til andre formål. Selve omdisponeringen gjelder et areal med begrenset omfang, og som i tillegg ligger i kanten av jordbruksarealet. Arealet grenser til bygningen som i dag benyttes som bolig for sønnen. Søker har nevnt at sønnen etter all sannsynlighet skal overta gårdsbruket i framtida. Så lenge han er bosatt i bygningen vil omdisponeringen ha liten betydning. Arealene vil ventelig bli benyttet tilnærmet som i dag. Omsøkte våningshus ligger få meter fra jordbruksarealene på landbrukseiendommen. En omdisponering (og fradeling med bruksendring til bolighus) vil etter rådmannens vurdering kunne føre til drifts- og miljømessige ulemper. Ulempene kan være i form av 3

17 lukt, støv, støy eller tråkk og slitasje på jordbruksareal. Det faktum at sønnen bor/skal bosette seg i boligen kan ikke vektlegges nevneverdig så lenge en omdisponering og fradeling resulterer i en fritt omsettelig boligeiendom. En omdisponering vil også kunne ha en viss motsatt effekt og bidra til å minske risikoen for ulemper ved at eventuelle beitedyr og drift av jordbruksarealene flyttes litt bort fra boligen. Mulige ulemper vurderes derimot ikke å være av en slik størrelse eller slikt omfang at det vil få en avgjørende betydning for omsøkte omdisponering av jordbruksarealet. Selve omdisponeringen vil etter rådmannens vurdering ha liten betydning for kulturlandskapet. Derimot kan arealbruken eller eventuelle andre tiltak på boligeiendommen få betydning for kulturlandskapet. Slike tiltak vil sannsynligvis være lettere å regulere gjennom strengere krav til søknad og tillatelse til tiltak på en boligeiendom vs. landbrukseiendom. Rådmannen mener hensynet til kulturlandskapet ivaretas på en god måte. Rådmannen vurderer saken som et ledd i en eventuell framtidig overdragelse av landbrukseiendommen. Når hensynet til samfunnet skal vurderes, kan det i henhold til ovennevnte rundskriv, punkt 6.4.2, legges vekt på om omdisponeringen vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i området. Tiltaket har betydning for søker med familie, men etter rådmannens vurdering liten betydning for allmennheten og bosettingen i området. Etter en samlet vurdering mener rådmannen likevel hensynet til samfunnet ivaretas på en god måte ved at det legges til rette for sønnens mulighet til å overta eiendommen på sikt og at det dermed foreligger «særlege høve» slik at «jordbruksinteressene bør vika» i denne saken. Jordloven 12: Når kommunen vurderer om samtykke skal gis, skal det bl.a. legges vekt på om delingen vil føre til «ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket». Den vurderingen er sentral og et utgangspunkt for vurdering av søknaden. Synet på hva som er en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket vil kunne endre seg over tid. Bestemmelsen gjør det mulig å ta hensyn til samfunnsutviklingen i området. Dette gjelder for eksempel hvilken bruksstruktur som er tjenlig ut fra hensynet til bosetting på landbrukseiendommer og arbeidsmuligheter. Etter ovenstående utredning mener rådmannens at omsøkte deling vil være tjenlig ut fra hensynet til bosetting og arbeidsmuligheter. Hensynet til vern av arealressursene skal også vektlegges. Begrepet «arealressurser» omfatter ulike ressurser enten de består av jord, skog, bygninger, retter, m.m. Formuleringen «omsynet til vern av arealressursane» ivaretar noen av de hensyn som etter den gamle jordloven 12 gikk inn i vurderingen til «den avkastning eiendommen kan gi». Ved å vektlegge hensynet gis forvaltningen en mulighet til å treffe en avgjørelse som kan hindre at det oppstår enheter som det er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk. Formuleringen gjør det også mulig å hindre oppdeling av arealer som gjør det vanskelig å nekte senere omdisponeringer. 4

18 Vurderingen må ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen og inntekten fra den ved å dele fra areal eller bygninger. Et bolighus i god stand vil kunne leies ut og i de fleste tilfeller være en ressurs for eiendommen. Samtidig vil et ekstra bolighus/våningshus kunne bety en kostnad i form av vedlikehold og ved en eventuell eiendomsoverdragelse i landbruket. Sistnevnte kostnad kan lett skape problemer for en som skal overta og drive et familiebruk videre. Kommunen har i lignende saker åpnet for fradeling av kårhus og ekstra våningshus. Driftsenheten ligger samlet med korte driftsavstander og begge våningshusene ligger greit plassert i forhold til enheten. En fradeling og omdisponering til boligeiendom vil derimot resultere i et bolighus som blir liggende «inneklemt» mellom jordbruksarealene og en driftsbygning på landbrukseiendommen. Sett i lys av at en fradelt boligeiendom vil kunne omsettes fritt, betyr det at en eventuell fradeling ikke nødvendigvis fører til «ei driftsmessig god løysing». Ved vurdering etter 12 skal det også legges vekt på om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Omsøkte våningshus ligger som nevnt få meter fra en driftsbygning som ikke omfattes av delingssøknaden. Det vil ofte kunne resultere i problemer og vanskeligheter for eventuell bruk av bygningen. I denne saken har derimot søker opplyst at driftsbygningen er gammel og i svært dårlig teknisk tilstand. Bygningen er ikke i bruk og det er ikke takhøyde til å gå oppreist i fjøsdelen. Bygningen holdt på å falle ned for en tid tilbake, og det ble derfor satt opp tett med sperrer innvendig. Det har resultert i at bygningen ikke kan brukes. Etter rådmannens vurdering vil delingen derfor ikke føre til driftsmessige ulemper som er av slikt omfang at delingen kan nektes av den grunn. Det er også redegjort for nevnte hensyn vedrørende omdisponering i siste avsnitt side 3. Det følger av rundskriv M-1/2013, punkt 8.3.2, første avsnitt, at det skal gis tillatelse til deling dersom momentene det er redegjort for så langt, ikke taler mot delingen. I tillegg følger det av den nye 12 at selv om det etter ovennevnte «ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området» sitat slutt. Selv om det dreier seg om delingssamtykke til endret bruk, fra våningshus til bolighus, mener rådmannen at delingen etter omstendighetene ikke fører til annen bruk enn den som er i dag. Delingen berører derfor ikke naturmangfold og det vil heller ikke være påkrevd med vurdering etter Naturmangfoldloven. Dette vil eventuelt måtte vurderes dersom det søkes om konkrete tiltak på omsøkte eiendom. Konklusjon: Etter en samlet vurdering mener rådmannen kriteriene som følger av jordloven 9 og 12 er oppfylt i tilstrekkelig grad til at det gir grunnlag for et samtykke til omdisponering og deling som omsøkt. 5

19 37/14 Gnr.6, bnr Trend - søknad om dispensasjon for tilbygg av midlertidig kaldtlager Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 6/115 Saksbehandler Jan Erik Heddeland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 4

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34 38/14 Gebyrforskrift plan-, byggesak, oppmåling og eierseksjonering Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Eivind Mauland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 5

35 Forskrift om gebyrregulativ for kommunale tjenester etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven og eierseksjonsloven, Vennesla kommune, Vest-Agder. Hjemmel: Fastsatt av Vennesla kommunestyre xx.xx.201x med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 33-1, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eiendomsregistrering (matrikkellova) 32, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) 7. Vennesla kommune har fastsatt gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven og eierseksjonsloven. Regulativet finnes i sin helhet på Vennesla kommunes hjemmeside Forskriften trer ikraft xx. xx.xxxx I II

36 UTKAST 12. november 2013 VENNESLA KOMMUNE GEBYRREGULATIV GEBYRER MED HJEMMEL I PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 33-1, MATRIKKELLOVENS 32 OG EIERSEKSJONSLOVENS 7 VEDTATT AV VENNESLA KOMMUNESTYRE 12. DESEMBER 2013 GJELDENDE FRA 1. januar 2014 Gebyrregulativ 2014 Side 1 av 14

37 UTKAST 12. november 2013 Innholdsfortegnelse 1 KAPITTEL - ALMINNELIGE BESTEMMELSER Betalingsplikt Tidspunkt for gebyrfastsettelsen Betalingstidspunkt Søknader/rekvisisjoner som endres, trekkes, avvises eller ikke kan matrikkelføres Søknader som fører til avslag Urimelig gebyr Klageadgang Tingslysingsgebyr, dokumentavgift mv Gyldighet og endring KAPITTEL - PRIVATE REGULERINGSPLANFORSLAG Grunngebyr Tilleggsgebyr Boligområder Andre formål Endring av reguleringsplan Maksimum samlet plangebyr KAPITTEL - BYGGE- OG DELESAK Byggesaker etter PBL 20-1, jfr SAK Byggesaker etter PBL 20-2, jfr SAK 10, veiledning Ulovlighetstiltak og overtredelse etter PBL - kapittel 32 og SAK Tekniske planer Delingssaker etter 21-1, m KAPITTEL - DISPENSASJONER Dispensasjonssøknader etter PBL - kapittel KAPITTEL - TJENESTER ETTER MATRIKKELLOVEN Etablering av matrikkelenhet Grunneiendom og festegrunn Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Oppmåling av uteareal på eierseksjon Etablering av anleggseiendom Registrering av jordsameie Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Opprettelse av matrikkelenhet uten oppmåling etter 10 i Matrikkelloven Grensejustering Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Anleggseiendom Klarlegging av grense Gebyrregulativ 2014 Side 2 av 14

38 UTKAST 12. november Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning eller kartforretning Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt og/eller klarlegging av rettigheter Registrering av privat grenseavtale Utstedelse av matrikkelbrev Kartdatapriser KAPITTEL - SEKSJONERING Uten befaring Med befaring KAPITTEL - TIMESATSER Gebyrregulativ 2014 Side 3 av 14

39 UTKAST 12. november KAPITTEL - Alminnelige bestemmelser 1.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet skal betale gebyr (tiltakshaver/ forslagstiller/bestiller). Ved flere tiltakshavere/forslagstillere/bestillere regnes disse som solidarisk ansvarlige for gebyret. Fastsatt gebyr skal betales uavhengig av senere endringer, refusjoner eller eventuell søknad om redusert gebyr/klage på gebyr. Saker som etter matrikkelloven krever tillatelse/vedtak for å kunne gjennomføres, regnes ikke som fremsatt før slike forutsetninger foreligger. 1.2 Tidspunkt for gebyrfastsettelsen Gebyr fastsettes etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad, endringssøknad, rekvisisjon eller fullstendig planforslag foreligger. Saker som etter matrikkelloven krever tillatelse/vedtak for å kunne gjennomføres, regnes ikke som fremsatt før slike forutsetninger foreligger. 1.3 Betalingstidspunkt I saker om eiendomsmåling, regulerings- og eiendomsbekreftelse og seksjonering hvor det ikke fattes vedtak, behandles ikke saken ferdig før gebyret er betalt. I plansaker faktureres gebyret når det foreligger fullstendig planforslag. Planforslaget legges ikke ut for offentlig ettersyn før gebyret er betalt. I saker som avsluttes før fullstendig planforslag foreligger, eller før offentlig ettersyn, faktureres gebyret når saken avsluttes. I andre saker kreves gebyret etterskuddsvis. Ved betaling etter forfall påløper purregebyr samt forsinkelsesrente. 1.4 Søknader/rekvisisjoner som endres, trekkes, avvises eller ikke kan matrikkelføres For byggesøknader som trekkes etter at rammetillatelse er gitt, men før igangsettingstillatelse er gitt, betales 75 % av ordinært gebyr. For byggesøknader, plansaker og seksjoneringssøknader som returneres ubehandlet som følge av manglende dokumentasjon, fastsettes ikke gebyr. Gebyrregulativ 2014 Side 4 av 14

40 UTKAST 12. november 2013 Dersom en byggesøknad trekkes etter at tillatelse til tiltak/rammeplan er gitt eller ved bortfall av tillatelse i henhold til plan- og bygningslovens 21-9, refunderes ikke noe gebyr. Ved skriftlig tilbaketrekking av et planforslag før saken er vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn fastsettes gebyret til 50 % av ordinært gebyr. Det samme gjelder når en sak må avsluttes som uaktuell, som følge av manglende oppfølgning av saken fra forslagsstiller. Gjør en rekvirent av en oppmålingssak under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før saken er fullført, saken må avvises eller saken ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold, settes til 1/3 av gebyrsatsene. 1.5 Søknader som fører til avslag Saken anses som avsluttet dersom det ikke er sent endring/klage innen klagefristens utløp. Ved avslag på søknad etter plan- og bygningslovens 20-1 og 20-2 fastsettes et gebyr på 80 % av ordinært gebyr. Ved avslag etter plan- og bygningslovens kapitel 19 (dispensasjoner) betales fullt gebyr. Ved avslag på seksjoneringssøknader beregnes 50 % gebyr. 1.6 Urimelig gebyr Når særlige grunner foreligger, kan det søkes om redusert gebyr. Søknad om nedsatt gebyr utsetter ikke betalingsfristen. Personlige/sosiale forhold regnes ikke som særlige grunner. Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmakthaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. Gebyrregulativ 2014 Side 5 av 14

41 UTKAST 12. november Klageadgang Gebyrregulativet er en forskrift fastsatt av kommunestyret og kan ikke påklages. Anvendelsen av regulativet kan i henhold til forvaltningsloven påklages til Fylkesmannen. 1.8 Tingslysingsgebyr, dokumentavgift mv. Tinglysingsgebyr, dokumentavgift og gebyr for tillatelse etter andre lover kommer i tillegg. 1.9 Gyldighet og endring Regulativet gjelder fra og med 01. januar Kommunestyret kan vedta mindre justeringer i satsene som ledd i årlig behandling av budsjett. Gebyrregulativ 2014 Side 6 av 14

42 UTKAST 12. november Kapittel - Private reguleringsplanforslag Plangebyret består av et grunngebyr som gjelder alle private reguleringsforslag og et tilleggsgebyr som gjelder areal regulert til bebyggelse og anlegg etter PBL 12-5 nr Grunngebyr Per plan til 1. gangs behandling kr ,- 2.2 Tilleggsgebyr Boligområder Inntil 5 boenheter kr , boenheter kr , boenheter kr , boenheter kr ,- <100 boenheter kr , Andre formål Annet areal regulert til bebyggelse og anlegg (PBL 12-5 nr 1): a) Byggeområder med tillatt gesimshøyde under 8 meter og/eller mønehøyde under 9 meter (PBL 29-4) per påbegynt daa b) Byggeområder med gesimshøyde over 8 meter og/eller mønehøyde over 9 meter (PBL 29-4) per påbegynt daa kr 2.500,- kr 5.000,- 2.3 Endring av reguleringsplan Endring PBL ledd Mindre endringer PBL ledd Små reguleringsendringer PBL ledd (delegert til administrasjonen) Fullt gebyr 1/3 av fullt gebyr ¼ av grunngebyr 2.4 Maksimum samlet plangebyr kr ,- Gebyrregulativ 2014 Side 7 av 14

43 UTKAST 12. november Kapittel - Bygge- og delesak 3.1 Byggesaker etter PBL 20-1, jfr SAK 10 2 Bolig-/fritidsbygg: Boligbygg/fritidsbolig første boenhet kr ,- Tillegg pr ekstra boenhet kr 6.400,- Til- og påbygging/ombygging bolig kr 4.400,- Til- og påbygging/ombygging annet kr 6.600,- Alle andre søknadspliktige tiltak på bolig, fritidseiendom (garasje, anneks) mm kr 3.980,- Murer, levegger, brygger, basseng, piper etc. kr 2.010,- Andre: Bygninger, konstruksjoner, anlegg på egen bedrift kr 4.950,- Grunnpris til andre bygg, til- og påbygg, vesentlige endringer. kr 3.600,- Tillegg som følger: m² pr m² kr 95, m² pr m² kr 75,- >500 m² pr m² kr 33,- 50 % reduksjon for parkeringskjeller, drivhus, ombygging osv Annet: Tekniske installasjoner, VA-anlegg Vesentlig terrenginngrep/ støttemurer (PBL 20-1 K) Trafikk- og samfunnsanlegg (veg, parkeringsplasser kr 4.950,- o.l.) Innhegning, gjerder, støyskjermer Fasadeendring kr 2.940,- Midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg, skiltplan kr 2.940,- Søknadspliktige skilt, reklameskilt kr 1.240,- Bruksendring: Pr boenhet kr 3.920,- Rivingssøknad: Uten krav om avfallsplan eller miljøsaneringsplan kr 1.700,- Med krav om avfallsplan eller miljøsaneringsplan <500 m² kr 2.950,- >500 m² kr ,- Endringssøknad(er): Endring av tillatelse, etter PBL 20-1 kr 3.150,- Endring av tillatelse, etter PBL 20-2 kr 1.600,- Gebyrregulativ 2014 Side 8 av 14

44 UTKAST 12. november 2013 Ansvarsrett/lokal godkjenning: Søknad om ansvarsrett der foretaket har sentral godkjenning kr 400,- Søknad om ansvarsrett der foretaket ikke har sentral godkjenning kr 2.190,- Søknad om personlig godkjenning (selvbygger) kr 1.450,- 3.2 Byggesaker etter PBL 20-2, jfr SAK 10, veiledning 3 Tiltak på bebygd eiendom: <15 m² kr 1.580, m² kr 3.150, m² kr 5.630,- Oppføring, endring og reparasjoner av driftsbygning: <150 m² kr 1.580,- >150 m² kr 3.150,- Midlertidig eller transportable tiltak: Bygninger, konstruksjoner eller anlegg kr 3.150,- Andre mindre tiltak: kr 1.580,- 3.3 Ulovlighetstiltak og overtredelse etter PBL - kapittel 32 og SAK 10 Det vises til PBL femte del, kapittel 32 om ulovlighetsoppfølging og håndhevings- og gebyrregler. Mht. beløpene for de enkelte typer overtredelser henvises til SAK 10, Tekniske planer Behandling av tekniske planer. kr 5.000,- 3.5 Delingssaker etter 21-1, m Fradeling av: Byggetomt, uregulert, pr tomt kr 5.630,- Tilleggsareal, grensejustering kr 2.820,- Tilleggsareal som mindre vesentlig endring kr 5.630,- Gebyrregulativ 2014 Side 9 av 14

45 UTKAST 12. november Kapittel - Dispensasjoner 4.1 Dispensasjonssøknader etter PBL - kapittel 19 Saker delegert til administrasjonen og som ikke krever høring kr 2.500,- Saker som gjelder bolig- og fritidshus i Landbruks-, naturog fritidsformålsområder (LNF) kr 4.500,- Dispensasjon fra 60/100 meter byggeforbudssone kr 5.000,- Andre dispensasjonssaker kr ,- Gebyrregulativ 2014 Side 10 av 14

46 UTKAST 12. november Kapittel - Tjenester etter Matrikkelloven 5.1 Etablering av matrikkelenhet Grunneiendom og festegrunn Areal fra: m² kr , m² kr , m² kr , m² økning pr. påbegynt daa kr 500,- Ved fradeling av flere tilgrensende tomter samtidig, betales 90 % av satsene for den 4. t.o.m. den 10. tomten og 80 % av satsene f.o.m. den 11. tomten Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Areal fra: m² kr , m² kr , m² økning pr. påbegynt daa kr 500,- Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking gis det 50 % reduksjon av laveste sats. (Jfr Matrikkelloven 34 og forskriftens 40) Oppmåling av uteareal på eierseksjon Grunngebyr kr ,- Tilleggsgebyr per eierseksjon kr 2.000, Etablering av anleggseiendom Areal fra: m² kr , m² økning pr. påbegynt daa kr 3.000,- Gebyret beregnes ut fra anleggseiendommens grunnflate Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Gebyr etter henholdsvis 5.1.1, 5.1.2, eller pluss kr 2.170,- Gebyrregulativ 2014 Side 11 av 14

47 UTKAST 12. november Opprettelse av matrikkelenhet uten oppmåling etter 10 i Matrikkelloven Etablering av grunneiendom fra eksisterende teig i LNF områder kr ,- 5.2 Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie kr 5.470, kr per m² Tilleggsareal, fradeling med krav om sammenføying kr 5.140, kr per m² Ved grensejustering er regelen at netto avgitt eller tilført areal til involverte matrikkelenheter ikke kan overstige 5 %, eller maksimalt 0,5 daa I tillegg kan ingen enhet avgi brutto areal som i sum overstiger 20 % av enhetens areal før justering. Anleggseiendom kr , kr per m² For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m 3. Gebyret beregnes ut fra endringen i anleggseiendommens grunnflate. 5.3 Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. Arealoverføring kr , kr per m² ved areal opp til 500 m 2 For areal over dette settes gebyret tilsvarende pkt med et påslag på 30 % Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Arealoverføring kr , kr per m 2 ved areal opp til 500 m 2 For areal over dette settes gebyret tilsvarende pkt med et påslag på 30 %. Gebyret beregnes ut fra endringen i anleggseiendommens grunnflate. Gebyrregulativ 2014 Side 12 av 14

48 UTKAST 12. november Klarlegging av grense Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning eller kartforretning For inntil 2 punkt kr 3.820,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 500,- Maksimalt gebyr ikke høyere enn fullt gebyr etter pkt Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt og/eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkt kr 6.600,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 1.650,- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Når hele tomten måles opp settes gebyret ikke høyere enn etter pkt Registrering av privat grenseavtale Gebyr fastsettes etter medgått tid. 5.6 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 5.7 Kartdatapriser Vennligst se Geovekst priskalkulator. Gebyrregulativ 2014 Side 13 av 14

49 UTKAST 12. november Kapittel - Seksjonering 6.1 Uten befaring Der det ikke foretas befaring fastsettes et gebyr på 3 ganger rettsgebyret (jfr eierseksjonsloven 7 - Seksjoneringsbegjæring). 6.2 Med befaring Der det foretas befaring fastsettes et gebyr på 5 ganger rettsgebyret (jfr eierseksjonsloven 7 - Seksjoneringsbegjæring). 7 Kapittel - Timesatser For tjenester som ikke fastsettes på annen måte, eller skal beregnes etter medgått tid jfr. regulativet, skal en bruke følgende timesatser: Timesats for kontorarbeid inkl. administrativ støtte kr 1.000,- Timesats for markarbeid inkl. transport, utstyr og materiell kr 1.290,- Gebyrregulativ 2014 Side 14 av 14

50 VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 13/03287 Arkivkode Saksbehandler Eivind Mauland Behandlet av Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /13 2 Plan- og økonomiutvalget /13 3 Kommunestyret /13 SAKSPROTOKOLL Justering av kommunale gebyrer plan- byggesak og oppmåling Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 84/13. Votering: Innstillingen fra Plan- og økonomi ble enstemmig vedtatt Kommunestyrets vedtak: 1 Fremlagt gebyrregulativ for behandling av saker etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven og eierseksjonsloven datert 12. november 2013 vedtas. 1

51 39/14 Adressetildeling - Røyknesvegen Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Kjell Øyvind Greibesland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 6

52

53 40/14 Adressetildeling - Vestbygda Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Kjell Øyvind Greibesland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 7

54

55 41/14 Adressetildeling - Bjellandsvegen Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Kjell Øyvind Greibesland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 8

56

57 42/14 Adressetildeling - Hægelandssletta Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Kjell Øyvind Greibesland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 9

58

59 43/14 Skiltplan for parkering Graslia Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Daniel Angelstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 10

60

61 POLITIKAMMER: KRISTIANSAND SKILTVEDTAK: VEDTAKSNUMMER: FYLKE: VEST-AGDER KOMMUNE: VENNESLA ÅR: 2014 SKILT OPPSATT STED: INNFARTSPARKERING GRASLIA DATO:... STREKNING: PARK'N'RIDE KL:... KART NR: STR VEDTAKS MERKNAD NR. NR. DATO POS SKILT SKILTTEGNING x Tosidig x Ensidig x Ensidig x Ensidig l Tosidig. l x - Tosidig-evt. klebeskilt på 260 leskur Alle skilt foliekl. 1 og montert på 60 mm stolpe om ikke annet er nevnt.