FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG. Studieretning for. Prosess- og gassteknologi, Y-vei. (Process and Gas Technology, Y-vei) 180 studiepoeng

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG. Studieretning for. Prosess- og gassteknologi, Y-vei. (Process and Gas Technology, Y-vei) 180 studiepoeng"

Transkript

1 FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Prosess- og gassteknologi, Y-vei (Process and Gas Technology, Y-vei) 180 studiepoeng Gjeldende fra høsten 2012 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Godkjent i instituttstyret IIS Godkjent i studieutvalget NTF

2 Innledning Bachelor i ingeniørfag er en tverrfaglig profesjonsutdanning som gir studentene en allsidig teknologisk kompetanse innenfor studieretningens fagområde. Som ingeniør vil man ha mange spennende karrieremuligheter både i industri, forskning og offentlig forvaltning. Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet tilbyr ingeniørutdanning innenfor studieretningene automasjon, nautikk, prosess- og gassteknologi og sikkerhet og miljø. Ingeniørutdanningene har spesielt fokus på operasjonelle oppgaver i et nordområdeperspektiv. Som ingeniør i prosess- og gassteknologi vil det være yrkesmuligheter innen olje/gass, innen vann og avløp, næringsmiddelindustri og kraftproduksjon. Eksempler på prosessanlegg er oljeraffinerier, LNG-anlegg, smelteverk, varmekraftverk og kjøleanlegg. Typiske arbeidsoppgaver for en ingeniør i prosess- og gassteknologi vil være ansvar for den daglige drift av prosessanlegg, konstruksjon av prosessanlegg i ingeniørselskaper, eller som rådgivende ingeniør Studentene skal settes i stand til å løse drifts- og vedlikeholdstekniske problemer, både av teoretisk og praktisk karakter, og til å optimalisere driften av prosessanlegg, også ut fra sikkerhetsmessige og økonomiske kriterier. Dette oppnås ved at studentene tilegner seg: Innsikt i vitenskapelig tenkning og relevant teknologi Teoretiske kunnskaper innen matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag og tekniske basisfag Fordypning i fagområdene varme- og strømningslære, prosessteknologi, mekaniske fag og drift og vedlikehold av større anlegg innen prosessindustrien Praktisk erfaring gjennom laboratorieøvinger og prosessimuleringer, og ved bruk av andre industrielle dataverktøy.norsk ingeniørutdanning er styrt av en nasjonal rammeplan som skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå uavhengig av institusjon. Utdanningsinstitusjonene utarbeider selv mer detaljerte fagplaner for utdanningene i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i rammeplanen. Vedlagte fagplan er utarbeidet på bakgrunn av Rammeplan for ingeniørutdanning. Fullført og bestått 3-årig ingeniørutdanning gir den akademiske graden Bachelor i ingeniørfag. Graden innebærer at kandidaten har gjennomført et kvalitetssikret studium som tilfredsstiller nasjonale og internasjonale krav til faglig innhold på bachelor-nivå. Studiet gir grunnlag for masterstudier ved universiteter og høgskoler. Opptakskrav Kandidater med relevant fagbrev og 12 mnd. praksis tilfredsstiller kravene til opptak via Y-veien. Det blir utarbeidet et eget tilrettelagt løp innenfor studieretningen for dette opptaksgrunnlaget. Dette løpet blir bygget opp slik at kandidatene som er tatt opp gjennom Y-vei, oppnår det samme læringsutbyttet som øvrige kandidater. Relevant praksis for opptak på grunnlag av realkompetanse er arbeid og utdanning innen aktuelt fagfelt knyttet til den enkelte studieretningen. Utfyllende bestemmelser finnes i gjeldende forskrift om opptak til universiteter og høgskoler. For relevant fagbrev og praksis (Y-vei), jf. 3, kan det gis fritak for maksimalt 30 studiepoeng. Fritak med grunnlag i tidligere kompetanse skal innpasses i emnegruppene valgfrie emner (inntil 20 studiepoeng) og tekniske spesialiseringsemner (inntil 20 studiepoeng). Fritaket vil bli ført på vitnemålet. Side 1

3 Rammeplanens mål for ingeniørutdanningen I rammeplanen beskrives fremtidens ingeniør på følgende måte: Som ingeniør får du benyttet både dine analytiske og kreative evner til å løse samfunnsnyttige teknologiske problemstillinger. Du må arbeide innovativt, strukturert og målrettet. Du må ha gode evner både til nytenkning og til å analysere, generere løsninger, vurdere, beslutte, gjennomføre og rapportere altså være en god entreprenør. Ved siden av realfag og teknologiske fag er dine språklige ferdigheter viktige, både skriftlig og muntlig, norsk så vel som fremmedspråk. Systemer som samhandler er et viktig trekk i et moderne samfunn. Du må derfor være god til å arbeide selvstendig og til å arbeide i team både med ingeniører fra egen og andre fagretninger, fagpersoner fra andre profesjoner og i tverrfaglige team. Som ingeniør jobber du med mennesker, er etisk ansvarlig og miljøbevisst og har stor påvirkning på samfunnet! Ingeniørutdanningen er en integrert utdanning der enkeltelementer i utdanningen skal sees i sammenheng og samlet utgjøre en helhet. Kvalifikasjonene til en kandidat som har fullført og bestått 3-årig ingeniørutdanning er gitt ved læringsutbyttebeskrivelser. Fagplanene viser læringsutbyttebeskrivelser på studieprogram-, studieretnings- og emnenivå. Institusjonen bekrefter ved vitnemålsutstedelse at kvalifikasjonene er nådd. I utdanningene skal emnene synliggjøre at de enkelte kvalifikasjoner nås, og graderingen av prestasjonen i emnene gjøres ved hjelp av karakterskalaen. (kvalifikasjon) er definert i rammeverket i form av: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker/yrkesfelt eller bransjer. Under ferdigheter beskrives evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. Med generell kompetanse forstås evnen til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for ingeniørutdanning. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling, skal utvikle evner til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Undervisningen foregår på norsk og engelsk. Vurderingsformer/eksamen Vurdering av studentenes prestasjoner skal foretas på en slik måte at en på et mest mulig sikkert grunnlag tester om kandidatene har tilegnet seg kunnskapen og kompetansen som er gitt i læringsutbyttebeskrivelsene. Faglige prestasjoner vurderes enten med bokstavkarakterer eller som bestått / ikke-bestått. Der det ikke kreves vurdering kan godkjent/ikke-godkjent benyttes. For en rekke emner må et visst antall obligatoriske øvinger samt laboratorieøvinger være godkjent før en får gå opp til avsluttende eksamen. Opplysninger om antall obligatoriske øvinger/lab.øvinger og innleveringsfrister for disse, gis skriftlig av faglærer ved semesterstart. Dersom en eksamen består av flere deler, må alle normalt være bestått for å få eksamen godkjent. Ved stryk i en del må bare den ene delen tas på nytt dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen for det enkelte emne. Side 2

4 Tabell 1: Generell, kvalitativ beskrivelse av trinnene i bokstavkarakter-skalaen Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Dersom ikke annet er oppgitt er programmerbar kalkulator med tømt minne eller en enklere kalkulator eneste tillatte hjelpemiddel ved eksamen. Kalkulatoren må utgjøre en enkelt gjenstand. Det er ikke tillatt med utstyr for tilkopling til lysnett, magnetkort, bånd/utskrifts-enheter eller andre kalkulatorer. Kalkulatoren må ikke avgi støy. litteratur Det utarbeides bokliste ca. 2 måneder før starten av hvert semester. Internasjonalisering Universitetet ønsker å legge til rette for at studenter som ønsker det skal kunne ha utvekslingsopphold i utlandet. De som ønsker dette bes så tidlig som mulig kontakte internasjonal koordinator ved Instituttet. Studenter som ikke gjennomfører utvekslingsopphold i utlandet vil likevel få et internasjonalt perspektiv gjennom: internasjonale og flerkulturelle perspektiver i studiet engelskspråklig pensum og utenlandske gjesteforskere/forelesere ulike læringsformer og vurderingsformer. 3-årig ingeniørutdanning er en integrert ingeniørutdanning med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. Utdanningen skal tilrettelegge for og ivareta samspillet mellom etikk, miljø, teknologi, individ og samfunn. Studiet er bygget opp slik at det blir en logisk sammenheng mellom fagene, samtidig som det brukes læringsmetoder som gir jevn progresjon i studentenes læring. De matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfagene gir basiskunnskaper og er et verktøy for læringen i de tekniske fagene. Solid teknisk kunnskap og grundig kjennskap til tekniske metoder har prioritet. Utdanningene skal forholde seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekomme samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Utdanningen skal ha et internasjonalt perspektiv og sikre at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø. For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng studiepoeng bestående av følgende emnegrupper: - 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle Side 3

5 studieprogram studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. Et emne skal ha et omfang på minimum 10 studiepoeng. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave som er obligatorisk for alle og skal inngå i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunnsog næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. Det legges til rette for et internasjonalt semester og et internasjonalt perspektiv i utdanningen. Instituttet søker å ha tett kontakt med relevant nærings- og arbeidsliv. Utdanningen skal gjennom laboratoriearbeid og praksis vise teknologiens anvendelser og utfylle den teoretiske delen av utdanningen. Studiepoenggivende praksis som er relevant i forhold til studentens tekniske spesialisering, kan inngå i valgfrie emner, eller med inntil 10 studiepoeng i tekniske spesialiseringsemner. Studentenes kvalifikasjoner er formulert i form av læringsutbyttebeskrivelser. En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag skal ha samlet læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap LU-K1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig perspektiv på prosess- og gassteknologi, med fordypning i drift og vedlikehold av prosessanlegg. LU-K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning. LU-K3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi. LU-K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt. LU-K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. Ferdighet LU-F1: Kandidaten kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte. LU-F2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, og kan anvende programmer for modellering av ulike industrielle prosesser. LU-F3: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team. LU-F4: Kandidaten kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig. LU-F5: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. Side 4

6 Generell kompetanse LU-G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger for ulike typer prosessanlegg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. LU-G2: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. LU-G3: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. LU-G4: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. Tilpasninger til Y-vei Nedenfor vises hvilke fagbrev fra utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon som vil gi opptak til Prosess- og gassteknologi, Y-vei. Det er angitt under hvert fagbrev hvilke fargekoder som gjelder for det spesifikke fagbrevet i tabellen på neste side. I tillegg er det angitt hvilke fag Y-veistudentene får fritak fra i forhold til ordinært studieløp. 1. Arbeidsmaskiner: Fargekoder fagplan: hvit, gul og rød. Fritak fra PRO-2001 Materiallære og maskindeler og AUT-1002 Ellære og måleteknikk. 2. Brønnteknikk: Fargekoder fagplan: hvit, blå og grønn. Fritak fra PRO-1001 Prosessteknikk og PRO-2003 Prosessering av naturgass 3. Industriteknologi: Fagplan Identisk med 1. Arbeidsmaskiner 4. Kjemiprosess: Fargekoder fagplan: hvit, gul og grønn. Fritak fra PRO-1001 Prosessteknikk og AUT-1002 Ellære og måleteknikk Side 5

7 Prosess- og gassteknologi, Y-vei høst sem TEK-0001 TEK-0002 Matematikk og fysikk for Y-vei 2. sem Norsk for Y- vei FYS-1050 Fysikk for ingeniører 10 sp 3. sem MAT-1050 PRO-1002 Matematikk 1 Varme- og for ingeniører strømningslære 1 10 sp 10 sp TEK-1010 Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder 10 sp AUT-1002 Ellære og måleteknikk 10 sp TEK-1011 Anvendt mekanikk 10 sp KJE-1050 Kjemi 10 sp 4. sem MAT-1051 Matematikk 2 for ingeniører 10 sp 5. sem MAT-2050 Matematikk 3 for ingeniører 10 sp 6. sem TEK-2005 Drift, vedlikehold og økonomi 10 sp PRO-2002 Varme- og strømningslære 2 10 sp PRO-2004 Prosessimulering 10 sp PRO-2020 Bacheloroppgave 20 sp PRO-2003 Prosessering av naturgass 10 sp TEK-1011 Anvendt mekanikk 10 sp PRO-2001 Materiallære og maskindeler 10 sp PRO-1001 Prosessteknikk 10 sp Det tas forehold om endringer i fagplanen. Side 6

8 FELLES FOR ALLE Emnekode og emnenivå: Norsk for Y-vei Engelsk tittel: Norwegian for Y-vei TEK-0001 Kan ikke tas som enkeltemne. Det gis ikke studiepoeng for dette emnet. Arbeidsbelastningen tilsvarer 10 studiepoeng. Forkunnskapskrav, Ingen utover inntakskrav til Y-veien. Informasjonsinnhenting og samarbeid. Litteratur. Språket og kommunikasjonsprosessen. Skriftlig framstilling. Muntlig framstilling. Sidemål. Emnet er obligatorisk i ingeniørstudier som følger Y-veiløp. Studentene skal tilegne seg kunnskap om: språket som verktøy for god kommunikasjon sammenhengen mellom sender, mottaker, situasjon, mål, innhold og form i en kommunikasjonsprosess grammatikk, språklige, stilistiske og grafiske virkemidler de viktigste sjangrene i skjønnlitteratur og sakprosa norsk litteratur med hovedvekt på tida etter 1940 hovedtrekk i språksituasjonen og språkutviklingen i Norge massemediene og hvordan de fungerer Studentene skal utvikle ferdigheter i: å bruke språket som verktøy til kommunikasjon skriftlig og muntlig i ulike sjangre å bruke mål- og mottakeranalyse informasjonsinnhenting (bibliotek og Internett) og samarbeid å bruke IKT-hjelpemidler å strukturere stoff å redegjøre for faglig kunnskap å vurdere/kommentere tekster av ulike sjangrer i litteratur og sakprosa å kunne uttrykke seg både på hovedmålet og sidemålet å tilegne seg kunnskap og informasjon gjennom ulike kanaler Studentene skal tilegne seg holdninger til: å bli trygge på seg selv og sin egen identitet å bli språklig, kulturelt og samfunnsmessig bevisste om allmenndanningens egenverdi god kommunikasjons betydning for arbeids- og samfunnsliv Eksamen og vurdering Forelesninger og øvingstimer. Emnet blir undervist hele studieåret. Belastningen på høsten er tilsvarende 5 studiepoeng og om våren tilsvarende 5 studiepoeng. Studenten vurderes med én endelig bokstavkarakter som settes på bakgrunn av: én mappekarakter for arbeidet gjennom året (særoppgave, foredrag, prøver) som teller 50 % av endelig karakter. én karakter for en avsluttende 5 timers skriftlig eksamen som teller 50 % av endelig karakter Det gis bokstavkarakter. Både mappekarakteren og eksamenskarakteren må være bedre enn F for å få endelig karakter. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Side 7

9 Vurdering med flere deleksamener Undervisnings- og Obligatorisk gruppearbeid, foredrag og særoppgave Norsk Side 8

10 Emnekode og emnenivå: Forkunnskapskrav, Matematikk og fysikk for Y-vei Engelsk tittel: Mathematics and physics for Y-vei Kan ikke tas som enkeltemne. Det gis ikke studiepoeng for dette emnet. Belastningen tilsvarer 20 studiepoeng. Ingen utover inntakskrav til Y-veien. Matematikk: Aritmetikk og algebra Mengdelære Likninger og ulikheter Trigonometri Første- og andregrads-funksjoner Polynomfunksjoner og rasjonale funksjoner Eksponential- og logaritmefunksjoner Grenseverdier og kontinuitet Derivasjon Geometri Vektorer i planet Integrasjon. Rekker Fysikk: Arbeidsmetoder i fysikk Rettlinjet bevegelse Kraft og bevegelse Energi Statikk. Fysikk i væsker og gasser Termofysikk Elektrisitet Lys og bølger Eksamen og vurdering Emnet er obligatorisk i ingeniørstudier som følger Y-veiløp. Matematikk: Studentene skal: få nødvendig kunnskap i matematikk til å kunne følge undervisningen i MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører. utvikle ferdigheter i grunnleggende emner i matematikk og få trening i matematisk tenkemåte få øving i å anvende matematikk til å løse tekniske og praktiske problemer Fysikk: Studentene skal: få nødvendig kunnskap i fysikk til å kunne følge undervisningen i FYS Fysikk for ingeniører. utvikle ferdigheter i å løse fysiske problemer med matematikk som verktøy utvikle ferdigheter i eksperimentelle arbeidsmetoder Forelesninger og regneøvingstimer. Side 9

11 Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Undervisnings- og 4 timers skriftlig eksamen på høsten (teller 40 %) og 5 timers skriftlig eksamen om våren (teller 60 %). Begge deler må bestås. Det gis bokstavkarakter. Obligatoriske øvinger. Norsk Side 10

12 Emnekode og emnenivå: Overlapp Forkunnskapskrav, Fysikk for ingeniører Engelsk tittel: Physics for Engineers FYS-1050 Programemne. Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. DS108 Fysikk Matematikk 1 for ingeniører eller tilsvarende kunnskaper i vektorregning og funksjonslære. Grunnleggende definisjoner og fysiske lover innen klassisk mekanikk, fluidmekanikk og varmelære: Klassisk mekanikk: Posisjon, hastighet og akselerasjon på vektorform, bevegelseslikninger, krefter, Newtons lover, arbeid og energi, massesenter, bevaring av bevegelsesmengde, rotasjon og rotasjonsenergi, kraftmoment, spinn, kraftmoment- og spinn-setningene, elastisitet, oscillasjoner. Fluidmekanikk: Trykk, Arkimedes lov, oppdrift, kontinuitetslikningen, Bernoullis likning med anvendelser, viskositet. Varmelære: Aggregattilstander, varmekapasiteter, varmeoverføring, gasslover, varmelærens 1. og 2. hovedsetning, termiske prosesser. Emnet er obligatorisk for ingeniørstudenter på linje for prosess og gass, og linje for sikkerhet og miljø. Kunnskap: Kandidaten skal kjenne de definisjonene og fysiske lovene som inngår i emnets faglige innhold, og være klar over deres gyldighetsområde og begrensninger. Ferdigheter: Innen de nevnte temaene skal kandidaten kunne analysere et fysisk problem, formulere det matematisk, og (om mulig) løse det. Generell kompetanse: Kandidaten skal forstå hvordan de generelle fysiske lover og prinsipper kan anvendes både i dagliglivet og innen ingeniørfaglige emner, og skal kunne tilegne seg videregående kunnskaper som bygger på de nevnte kunnskapene og ferdighetene. Forelesninger og regneøvinger. Emnet undervises om våren, med ordinær eksamen kun i vårsemesteret. Eksamen og vurdering 4 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A F. Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Praksis Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Ikke aktuelt. 5 obligatoriske øvinger der minst 4 må være innlevert og godkjent for å få tilgang til eksamen. Ikke aktuelt. Side 11

13 Undervisnings- og Norsk, men læremateriell kan være på engelsk. Oversikt over pensumlitteratur gjøres tilgjengelig ved kursstart. Privatister - - Andre bestemmelser - - Side 12

14 Emnekode og emnenivå: Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Engelsk tittel: Introduction to Professional Engineering Practice and Working Methods. TEK-1010 Fellesemne. Emnet er kun åpent for studenter som tar bachelor i ingeniørfag. 10 studiepoeng. Overlapp PG402 DAK Forkunnskapskrav, Spesiell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Ingeniørprofesjonen, ingeniørens rolle i samfunnet Teknologiens historie Bruk av dataverktøy/programvare DAK HMS (helse, miljø og sikkerhet) Måleteknikk Metoder for datainnsamling Prosjekt som, prosjektorganisering, rapportskriving Etikk Emnet er felles for alle ingeniørfaglige studieprogram. Kunnskap: Kandidaten har en grunnleggende forståelse for ingeniørprofesjonen og ingeniørens rolle i samfunn og arbeidsliv. Kandidaten har kunnskaper som gir grunnlag for å se teknologi både i historisk og framtidsrettet perspektiv. Kandidaten er kjent med vitenskapelig arbeidsmetode og har basiskunnskaper om prosjekt som, både organisering, gjennomføring og rapportering. Ferdigheter: Kandidaten kan identifisere ingeniørfaglige problemstillinger, søke nødvendig informasjon og kvalitetssikre denne som grunnlag for problemløsning. Kandidaten er kjent med grunnleggende prosesser for innovasjon og nytenkning i forbindelse med prosjektarbeid. Kandidaten er kjent med metoder for datainnsamling. Kandidaten kan bruke teknisk tegning som kommunikasjonshjelpemiddel. Generell kompetanse: Kandidaten er bevisst miljømessige og etiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger. Kandidaten er kjent med hvordan hun/han kan dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, både skriftlig og muntlig, og kan samarbeide i gruppe. Kandidaten kan bruke moderne dataverktøy i sitt ingeniørarbeid. Forelesninger, prosjektarbeid, øvinger. Eksamen og vurdering 1. Individuell eksamen innenfor DAK (teller 40 %) 2. 3 timers skriftlig eksamen som (teller 60 %) For å kunne delta på skriftlig eksamen må prosjekt - samt eventuelt andre krav til obligatorisk arbeid være godkjent. For å kunne delta på DAK-eksamen må Side 13

15 obligatoriske arbeider i dette delemnet være godkjent. Dersom man ikke er godkjent for eksamen i en av disse delene må hele emnet tas å nytt. Begge deler må være bestått for å få karakter i emnet. Det gis bokstavkarakter A-F. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Undervisnings- og Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, tilbys kontinuasjonseksamen / utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Resultater fra de tre eksamenene blir slått sammen og danner grunnlag for én karakter som følger karakterskalaen A-F. De tre delene utgjør en helhet. En kan ikke ta med seg én eller to av delene til et annet studieår. Undervisningsspråk er norsk. Enkeltforelesninger kan være på engelsk. Eksamensspråk er norsk. Legges i fronter ved semesterets start. Privatister Side 14

16 Emnekode og emnenivå: Matematikk 1 for ingeniører Engelsk tittel: Mathematics 1for Engineers MAT-1050 Fellesemne. Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng Overlapp Overlapp med DS107 Matematikk 1 Forkunnskapskrav, Ingen ut over de som ligger i opptakskravet til studiet. Grunnleggende funksjonslære. Derivasjon, integrasjon, matriser, determinanter og første ordens differensiallikninger alle temaene er med anvendelser. Emnet er et obligatorisk fellesemne på ingeniørprogrammene. Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper innenfor matematikk og evnen til å bruke matematikk som et verktøy i ingeniørfaglig problemløsning. Gi et første innblikk i hvordan kunne bruke relevant dataverktøy til modellering og algoritmisk problemløsning. Emnet vektlegger regneferdigheter og anvendelser av derivasjon og integrasjon. Kunnskap Kandidaten skal: Ha grunnleggende kunnskaper innenfor noen kjerneområder i matematikk som andre emner bygger på. Ha dybdekunnskap innenfor kjerneområdene: matriser, determinanter, derivasjon og integrasjon. Ha gode kunnskaper innenfor områdene: første ordens differensiallikninger. Ferdigheter Kandidaten skal: Ha god regneferdighet og kunne regne med relevante matematiske symboler og formler. Kunne anvende derivasjon og integrasjon på enkle praktiske problemer og løse disse analytisk og nummerisk. Kunne sette opp og løse enkle første ordens differensiallikninger. Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Undervisnings- og Generell kompetanse Kandidaten skal: Kommunisere i, med og om matematikk Utvikle ingeniørdannelse Forelesninger og øvingstimer. 5 timers skriftlig eksamen. Det gis bokstavkarakter. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Obligatoriske øvinger. Norsk Side 15

17 Varme- og strømningslære 1 Emnekode og emnenivå: Engelsk tittel: Thermo and Fluid Mechanics 1 PRO-1002 Teknisk spesialiseringsemne. Emnet kan tas som enkeltemne 10 studiepoeng. Overlapp PG421-1 Varme- og strømningslære 1 Forkunnskapskrav, Emnene Fysikk og Kjemi eller tilsvarende. Termodynamikk: Grunnleggende lover, ligninger og prosesser. Varmeoverføring og varmevekslere. Kretsprosesser: Forbrenning: Vanndampanlegg: Gassturbiner: Energistyring: Ettrinns kuldeanlegg: Luftteknikk: Otto-, Diesel-, Brayton- og Stirling-kretsprosesser. Ideelle og reelle kretsprosesser. Brennstoff, brennstoffkvalitet, forbrenningsligninger, luftoverskudd og røkgassanalyse. Moderne kjeleanlegg. Damp til oppvarming og prosess. Dampturbiner. Kompressorer, enkle og modifiserte kretsprosesser. Dampinnsprøyting. Kombinerte kretsprosesser. Energikilder. Energiforbruk, kraftproduksjon og virkningsgrader. Kuldemedier, kuldeprosessen og effektfaktor. Fuktig luft, luftbehandling og airconditionanlegg. Emnet inngår i ingeniørstudiet prosess- og gassteknologi. Kunnskap: Kandidaten tilegner seg inngående kunnskaper om fluider, tilstandsendringer, varmeoverføring og sentrale kretsprosesser. Kandidaten har grunnleggende kjennskap til lover, ligninger og prosessapparatur som styrer ulike varme- og strømningstekniske prosesser. Kandidaten kjenner til forenklede termodynamiske modeller som kan bli brukt til å beskrive forbrenningsmotorer, varmekraftanlegg, airconditionanlegg og ettrinns kuldeanlegg. Ferdigheter: Kandidaten kan gjøre varme- og strømningstekniske prosessberegninger, og drøfte den totale energiutnyttelsen til anlegg som bygger på prosessene som gjennomgås i kurset. Kandidaten kan gjøre røykgassanalyse. Generell kompetanse: Kandidaten har grunnleggende forståelse av forbrenningsmotorer, varmekraftanlegg, airconditionanlegg og ett-trinns kuldeanlegg. Forelesninger, regneøvinger og laboratorieøvinger. Eksamen og vurdering 5-timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A F. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Obligatoriske innleveringer. Undervisnings- og Norsk Side 16

18 Oppgis ved studiestart Side 17

19 Emnekode og emnenivå: Overlapp Forkunnskapskrav, Kjemi Engelsk tittel: Chemistry KJE-1050 Programemne. Emnet kan tas som enkeltemne 10 studiepoeng FS116 Kjemi og miljølære og SM111 Kjemi Ingen utover det som ligger i opptakskravet til studiet. Uorganisk kjemi. Organisk kjemi. Elektrokjemi. Radioaktivitet. Emnet er obligatorisk fellesfag for ingeniørlinjene: Prosess & gass og Sikkerhet & miljø Etter endt emne skal kandidaten ha godt faglig grunnlag innenfor uorganisk kjemi, organisk kjemi, elektrokjemi samt radioaktivitet.. Kunnskap Kandidaten skal ha gode kunnskaper om atomets oppbygging og kjemiske bindinger, ulike konsentrasjonsmål, kjemisk likevekt, forbrenningsreaksjoner og energi, syrer og baser, bufferløsninger, løselighet, gasslover, organiske stoffer og strukturformler, elektrolyse, galvaniske elementer, spenningsrekka, korrosjon og korrosjonsbeskyttelse, brann og eksplosjonsvern, radioaktivitet. Ferdigheter Kandidaten skal kunne anvende kunnskaper til å løse kjemiske problemstillinger av så vel regneteknisk som teoretisk art. Kandidaten skal kunne vurdere samfunnsmessige problemstillinger og løsninger som har sin bakgrunn i kjemiske forhold. Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Undervisnings- og Privatister Andre bestemmelser Generell kompetanse Kandidaten skal ha forståelse for at kjemiske metoder kan brukes til å beskrive og å forstå ingeniørfaglige problemstillinger og kunne kommunisere om slike problemstillinger ved hjelp av kjemi. Forelesninger og regneøvinger. Blir undervist på høsten. Ordinær eksamen kun i høstsemesteret. Skriftlig eksamen på 4 timer. Bokstavkarakter A(best) F(ikke bestått) Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 8 obligatoriske øvinger der minst 6 av øvingene må være beståtte for å få tilgang til eksamen. Norsk I henhold til pensumliste som offentliggjøres for studentene ved semesterstart. Side 18

20 Emnekode og emnenivå: Matematikk 2 for ingeniører Engelsk tittel: Mathematics 2 for Engineers MAT-1051 Programemne. Emnet kan tas som enkeltemne 10 studiepoeng Overlapp DS107 Matematikk 1 Forkunnskapskrav, MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører må være bestått Komplekse tall, differensiallikninger, differenslikninger, tallfølger, rekker, egenverdier, egenvektorer og numeriske beregninger. Emnet er obligatorisk fellesfag for ingeniørlinjene: automasjon, nautikk, prosess & gass og sikkerhet & miljø Etter endt emne skal kandidaten ha godt faglig grunnlag og matematisk forståelse i de temaene som gjennomgås, som andre emner kan bygge videre på. Emnet skal gi studenten kunnskap om matematikk og numeriske metoder som viktige verktøy i ingeniørfaglig problemløsning. Kunnskap Kandidaten har dybdekunnskaper innen kjerneområdet differensiallikninger og grundige kunnskaper om egenverdier og egenvektorer og noen av deres anvendelser. Kandidaten har gode kunnskaper om komplekse tall, rekker, potensrekker og differenslikninger. Kandidaten har gode kunnskaper om numeriske løsning av ordinære differensiallikninger og kjenner til noen av deres muligheter og begrensninger. Ferdigheter Kandidaten kan resonnere matematisk og bruke digitale hjelpemidler til å løse matematiske problemstillinger. Kandidaten kan formulere og løse enkle differensiallikninger både ved analytiske og numeriske metoder og vurderer resultatet. Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Undervisnings- og Generell kompetanse Kandidaten har forståelse for at matematiske metoder kan brukes til å beskrive og å forstå ingeniørfaglige problemstillinger og kunne kommunisere om slike problemstillinger ved hjelp av matematikk. Forelesninger og regneøvingstimer. Blir undervist på våren. Ordinær eksamen kun på vårsemesteret. Skriftlig eksamen på 4 timer. Bokstavkarakter A(best) F(ikke bestått) Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 6 obligatoriske øvinger der minst 4 av øvingene må være bestått for å få tilgang til eksamen. Norsk Privatister Side 19

21 Varme- og strømningslære 2 Emnekode og emnenivå: Engelsk tittel: Thermo and Fluid Mechanics 2 PRO-2002 Teknisk spesialiseringsemne. Emnet kan tas som enkeltemne 10 studiepoeng. Overlapp PG421-2 Varme- og strømningslære 2 Forkunnskapskrav, Varme- og strømningslære 1. Kuldeanlegg og kuldeprosesser: Kuldemedier, kuldebærere, kaskadeanlegg, flertrinnsanlegg, gass-sykluser som følger den omvendte Braytonprosessen, absorpsjonsanlegg med ammoniakk, varmepumper, regulering, tap i virkelige anlegg, kjølekompressorer og turbiner, større kjølesystemer, kaskade kuldeprosesser med blandede fluid, kryogene prosesser og nedkjøling av metangass til LNG. Totalvurdering av energiforbruk. Introduksjon til Coolpack. Emnet inngår i ingeniørstudiet prosess- og gassteknologi. Kunnskap: Kandidaten har dybdekunnskaper om de forskjellige kuldeprosessene som gjennomgås i kurset. Kandidaten vet hvordan varmepumper og vanlige kuldetekniske prosessanlegg er bygd opp. Ferdigheter: Kandidaten kan beregne kuldeeffekt og energiforbruk til forskjellige typer kuldeanlegg. Kandidaten vil være i stand til å foreslå kjøleprosesser og kuldemedier som egner seg til en bestemt nedkjøling. Generell kompetanse: Kandidaten har grunnleggende forståelse av industrielle kuldeanlegg og underliggende prosesser. Kandidaten oppnår praktisk erfaring gjennom laboratoriearbeid. Forelesninger, regneøvinger og laboratorieøvinger. Eksamen og vurdering 5-timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A F. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Obligatoriske øvinger og laboratoriearbeid. Undervisnings- og Norsk Oppgis ved studiestart Side 20

22 Emnekode og emnenivå: Overlapp Forkunnskapskrav, Matematikk 3 for ingeniører Engelsk tittel: Mathematics 3 for Engineers MAT-2050 Programemne. Emnet kan tas som enkeltemne 10 studiepoeng DS209 Matematikk 2/statistikk MAT-1050 Matematikk 1 og MAT-1051 Matematikk 2 må være bestått. Fourier-rekker, Laplacetransformasjon, funksjoner av flere variable, sfærisk trigonometri, statistikk, sannsynlighetsfordelinger, hypotesetest, korrelasjon og regresjon. Emnet er obligatorisk fellesfag for ingeniørlinjene: automasjon, nautikk, prosess & gass og sikkerhet & miljø Etter endt emne skal kandidaten ha godt faglig grunnlag og matematisk forståelse som de andre emnene kan bygge videre på. Emnet skal gi studenten kunnskap om matematikk og statistikk som viktige verktøy i ingeniørfaglig problemløsning. Kunnskap Kandidaten har gode kunnskaper om Fourier-rekker, Laplacetransformasjon, funksjoner av flere variable, statistikk, sannsynlighetsregning og hypotesetest. Kandidaten kjenner til sfærisk trigonometri. Ferdigheter Kandidaten kan resonnere matematisk og bruke digitale hjelpemidler til å løse matematiske problemstillinger. Kandidaten kan fremstille statistisk data på en forståelig måte og vurdere gyldigheten av resonnement basert på statistiske metoder. Generell kompetanse Kandidaten har forståelse for at matematiske og statistiske metoder kan brukes til å beskrive og å forstå ingeniørfaglige problemstillinger og kunne kommunisere om slike problemstillinger ved hjelp av matematikk og statistikk. Kandidaten har matematisk forståelse som kan gi grunnlag for livslang læring. Forelesninger og regneøvingstimer. Blir undervist på høsten. Ordinær eksamen kun på høstsemesteret. Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Undervisnings- og Skriftlig eksamen på 4 timer. Bokstavkarakter A(best) F(ikke bestått) Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 3 obligatoriske øvinger der minst 2 av øvingene må være bestått for å få tilgang til eksamen. Norsk Privatister Side 21

23 Emnekode og emnenivå: Overlapp Forkunnskapskrav, Prosessimulering Engelsk tittel: Prosess simulation PRO-2004 Valgfritt emne. Emnet kan tas som enkeltemne 10 studiepoeng. PG432 Prosessimulering Emnene Prosessering av naturgass og Måle- og kontrollteknikk eller tilsvarende. Grunnleggende tekniske prosesser med bruk av simuleringsprogrammene Aspen HYSYS og D-spice. HYSYS: Modellering av ulike komponenter i en prosess. Modellering av ulike typer prosesser: separasjonsprosesser, kjøleprosesser, prosesser med resirkulasjon m.m. Statiske og dynamiske modeller. Konvertering fra statisk til dynamisk modell. D-Spice: Dynamisk simulering. Bruk av ferdigbygde modeller for å studere ulike dynamiske sammenhenger i prosessene. Emnet inngår i ingeniørstudiet prosess- og gassteknologi Kunnskap: Kandidaten vet hvordan en simuleringsmodell i Hysys skal lages. Kandidaten vet hvordan en modell i D-Spice kan brukes. Ferdigheter: Kandidaten kan modellere deler av et prosessanlegg. Kandidaten kan konvertere en statisk modell i Hysys til dynamisk. Kandidaten kan sette opp en stabil regulering på enkle dynamiske modeller i Hysys. Kandidaten kan bruke prosesstegninger og -data til å lage en modell av en prosess i Hysys. Generell kompetanse: Kandidaten kan se sammenhengen i ulike prosesser, både statisk og dynamisk. Kandidaten har god prosessforståelse. Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og Forelesninger, øvinger, gruppeoppgaver og simuleringsprogram. 5-timers praktisk eksamen på pc. Bokstavkarakter. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Obligatoriske øvinger. Norsk Oppgis ved studiestart. Side 22

24 Emnekode og emnenivå Overlapp Forkunnskapskrav, Drift, vedlikehold og økonomi. Engelsk tittel: Operation, maintenance and business management. TEK-2005 Fellesemne. Emnet kan tas som enkeltemne. 10 sp PG430 Drift av prosessanlegg og TEK-3001Drift og vedlikeholdsstyring Emnet tar for seg de viktige metoder som anvendes for å optimalisere industrielle aktiviteter i forhold til risiko knyttet til HMS så vel som økonomisk risiko, lønnsomhet og kostnadskontroll. Emnet har et livsløpsperspektiv og tar for seg industriell utvikling og konstruksjon, installasjon og igangkjøring, drift og vedlikehold. Emnet tar for seg begreper, verktøy og metoder innen drift og vedlikehold, standarder, lover og regler, lagerhold og logistikk, styring av data og informasjon Emnet er obligatorisk i bachelorprogram i prosess- og gassteknologi og sikkerhet og miljø. Kunnskap a) Kandidaten har utviklet en grunnleggende forståelse av sentrale forhold, prinsipper, metoder og verktøy knyttet til styring av drift og vedlikehold av komplekse maskiner, utstyr, produkter og systemer. b) Kandidaten har forståelse av modelleringsteknikker og livsløpsanalyser. c) Kandidaten har tilegnet seg nødvendige kunnskaper for systemdefinisjon, delsystemer, systemgrenser, systemanalyse, systemsyntese, strategianalyse og usikkerhetsananlyse. d) Kandidaten har forstått grunnleggende sammenhenger mellom tekniske enkeltelementer og systemmessig helhet. e) Kandidaten har evne til å identifisere, formulere og løse problemer knyttet til drift og vedlikehold Ferdigheter: a) Kandidaten kan anvende sin kunnskap om drift og vedlikehold i en praktisk industriell sammenheng. b) Kandidaten har opparbeidet ferdigheter i systemmodellering, kan gjennomføre systemanalyse, etablere delsystemer og systemsyntese og kan formidle slike resultater. c) Kandidaten kan utvikle drift- og vedlikeholdsplaner for et system, komponent, eller prosess for å møte behov innenfor økonomiske, miljømessige og andre rammer d) Kandidaten kan anvende matematikk, naturvitenskap og teknologi som grunnlag i drift- og vedlikeholdsarbeidet, og å anvende dataverktøy for praktisk drift og vedlikeholdsstyring. Generell kompetanse: a) Kandidaten har forståelse av at tverrfaglighet er nødvendig for gode systemløsninger. b) Kandidaten har konsekvensforståelse. c) Kandidaten kan formidle ingeniørfag i en systemmessig kontekst. d) Kandidaten har utviklet teamegenskaper. Forelesninger og prosjekt. Emnet tilbys bare i vårsemesteret. Side 23

25 Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og Prosjektrapport (40%) og 3 timers skriftlig eksamen (60%). Bokstavkarakter A - F. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen kan endres fra skriftlig til muntlig eksamen Prosjektrapport. Ikke bestemt blir presentert i begynnelsen av semesteret Side 24

26 Emnekode og emnenivå: Overlapp Forkunnskapskrav, Bacheloroppgave Engelsk tittel: Bachelor Thesis PRO-2020 Teknisk spesialiseringsemne. Emnet tas som det avsluttende emnet i bachelorutdanningene i ingeniørfag. 20 studiepoeng PG490 Hovedprosjekt Studentene må ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår for å få lov til å starte på bacheloroppgaven. Oppgaven skal være forankret i reelle ingeniørfaglige problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid. Innføring i vitenskapsteori skal inngå og vil være med å gi utdanningen en forskningsbasert forankring. Det er utviklet egne retningslinjer og formelle dokumenter til bruk i forbindelse med gjennomføring av bacheloroppgaven. Institusjonen har ansvar for at studentene får god veiledning uavhengig av om oppgaven utføres i tilknytting til en ekstern institusjon eller bedrift. Bacheloroppgaven utgjør den avsluttende delen av ingeniørutdanningen, der studentene benytter de kunnskapene de har ervervet gjennom studiet. Kunnskap: Kandidaten kjenner til relevante metoder og arbeidsmåter innenfor forsknings- og utviklingsarbeid. Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer Ferdigheter: Kandidaten kan planlegge, gjennomføre og presentere (muntlig og skriftlig) et større selvstendig arbeid innenfor ett eller flere av studieretningens fagområder. Kandidaten kan anvende relevante metodeverktøy. Generell kompetanse: Kandidaten behersker ingeniørprofesjonen. De kan integrere tidligere ervervede kunnskaper og tilegne seg ny kunnskap i løsning av en problemstilling. Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde, og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjonen. Eksamen og vurdering Studentene arbeider i prosjektgrupper à 3-4 studenter. Hver gruppe får tildelt en veileder og evt. en eller flere ressurspersoner. Gruppen skal selv organisere, lede og gjennomføre bacheloroppgaven i nær kontakt med veileder og evt. ressursperson eller oppdragsgiver. Det blir gitt forelesninger om vitenskapsteori og metode. Vurderingen skjer på bakgrunn av: 1. Prosjektrapporten og evt. produkt 2. Muntlig presentasjon av prosjektet og evt. produkt, sammen med Side 25

27 individuell eksaminasjon Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Prosjektrapportens oppbygning og innhold skal være i tråd med gjeldende retningslinjer. For å kunne presentere prosjektet og evt. produkt muntlig samt gå opp til individuell eksaminasjon, må prosjektrapporten være bestått og refleksjonsnotatet godkjent. Det gis en samlet bokstavkarakter A F på del 1 og 2. Refleksjonsnotatet må være godkjent. Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og Norsk eller engelsk Side 26

28 FAGBREV ARBEIDSMASKINER HAR I TILLEGG FØLGENDE EMNER: Emnekode og emnenivå Overlapp Forkunnskapskrav, Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og Anvendt mekanikk Engelsk tittel: Applied Mechanics TEK-1011 Programemne. Emnet kan tas som enkeltemne. 10 sp. PG403 Mekanikk og PG401-2 Mekanikk Emne Fysikk eller tilsvarende. Statikk: Kraftbegrepet. Resultanten av kraftsystemer. Dekomponering av krefter. Statisk moment og kraftpar. Momentteoremet. Statisk likevekt av plane kraftsystemer. Belastningstyper og opplagerbetingelser. Fritt-legeme-diagram og belastningsdiagram. Sammensatte konstruksjoner, kraft og motkraft, indre og ytre krefter, statisk bestemthet. Ledd og stive forbindelser. Aksialstaver og fagverk. Snittkrefter inkl. aksialkraft-, skjærkraft- og bøyemomentdiagram. Tau og kabler. Friksjon. Mekanisk arbeid. Utveksling. Stabilitet. Masse- og flategeometri. Fasthetslære: Spenning og tøyning. Materialegenskaper. Elementær bjelketeori. Bøyespenningsformelen. Dimensjonering og sikkerhetsfaktorer. Kombinert belastning. Utbøyningsformlene. Knekking. Torsjon. Bøyeindusert skjær og klipping. Flerakset spenningstilstand. Jevnføringsspenning. Emnet inngår i ingeniørstudiene nautikk, prosess- og gassteknologi og sikkerhet og miljø. Kunnskap - Forstå begrepene kraft, kraftpar, resultant og statisk likevekt, - kraft/motkraft og indre/ytre krefter. - Elementær bjelketeori. - Forstår hvordan ytre krefter påvirker en konstruksjon - Materialspenninger og materialegenskaper Ferdigheter - Kan anvende prinsippene for statiske likevekt for å bestemme ukjente kraftstørrelser på virkelige konstruksjoner - Er i stand til å finne dimensjonerende snittkrefter og beregne tilhørende materialspenninger. - Dimensjonere konstruksjoner i forhold til materialstyrke, deformasjoner og stabilitet. Generell kompetanse - Innsikt i hvordan man bestemmer ukjente størrelser i statisk bestemte kraftsystemer. - Forståelse av hvilke forhold som bidrar til å gi styrke til en konstruksjon. - Forstå hvordan ulike konstruksjonselementer fungerer og hvordan disse kan modelleres og dimensjoneres. Emnet tilbys i vårsemesteret. 2x2t forelesning og 2t regneøving med veiledning per uke. Praktiske øvinger. Skriftlig prøve, 5t. Bokstavkarakter. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Obligatoriske regneøvinger og praktiske øvinger. Norsk Øistein Vollen, Mekanikk for ingeniører statikk og fasthetslære. Forelesningsnotater Side 27

29 Emnekode og emnenivå: Prosessering av naturgass Engelsk tittel: Natural Gas Processing PRO-2003 Teknisk spesialiseringsemne. Emnet kan tas som enkeltemne 10 studiepoeng. Overlapp PG423-2 Konstruksjon av prosessanlegg 2 Forkunnskapskrav, Emnene Varme- og strømningslære 1 og Prosessteknikk eller tilsvarende. Massebalanser: balanseligninger, frihetsgrader. Produksjon: offshore og onshore separasjon, fakkel- og avlastningssystem Naturgass: forekomster, egenskaper, sammensetning, hydratdannelse, prosessering, tørking, fraksjonering, behandling av sur gass og andre renseprosesser, transport, lagring og LNG. Emnet inngår i ingeniørstudiet prosess- og gassteknologi Kunnskap: Kandidaten har kjennskap til hvordan sammensetningen bestemmer de ulike egenskapene til en naturgass. Kandidaten vet hvordan en naturgass kan renses for uønskede komponenter. Kandidaten vet hvordan en naturgass kan fraksjoneres i ulike deler. Ferdigheter: Kandidaten kan sette opp massebalanser for ulike prosesser. Kandidaten kan beregne hydratdannelsestemperaturen for en naturgass og nødvendig mengde hydratinhibitor. Kandidaten kan dimensjonere horisontale og vertikale tofase separatorer. Kandidaten kan lage enkle modeller i prosessimuleringsprogrammet Hysys. Generell kompetanse: Kandidaten kan designe deler av et prosessanlegg. Kandidaten har en grunnleggende prosessforståelse. Forelesninger, øvinger, gruppeoppgaver og simuleringsprogram. Eksamen og vurdering 5-timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A F. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Obligatoriske øvinger. Undervisnings- og Norsk Oppgis ved studiestart. Side 28

30 Emnekode og emnenivå: Overlapp Forkunnskapskrav, Prosessteknikk Engelsk tittel: Process Engineering PRO-1001 Teknisk spesialiseringsemne. Emnet kan tas som enkeltemne 10 studiepoeng. PG423-1 Konstruksjon av prosessanlegg 1 og PG402 DAK Emnene Fysikk og Kjemi eller tilsvarende. Prosessteknikker og prosessapparatur. Prosessapparatur som rør, pumper, kompressorer, tanker, ventiler, filter, varmevekslere, hydrauliske anlegg, rektifikasjonskolonner. Termiske og mekaniske separasjonsmetoder som blir brukt i industrien. Bernoullis ligning med tap, trykkfallberegninger, pumpediagrammer og anleggskarakteristikk. Aktuelle norske og internasjonale standarder, lover og forskrifter for maskindeler, gassprosessutstyr og anlegg. Lesing/tegning av prosess flyt skjemaer (PFD) og rør instrument diagram (P&ID) bl.a. med bruk av Autocad. Emnet inngår i ingeniørstudiet prosess- og gassteknologi Kunnskap: Kandidaten kjenner oppbygning av prosessanlegg, og tilegner seg viktig basiskunnskap om ulike prosesser og prosessapparatur. Kandidaten kjenner til enkelte elementer i drift og vedlikehold av et prosessanlegg. Ferdigheter: Kandidaten kan gjennomføre trykkfallberegninger, beregne anleggskarakteristikk, dimensjonere rør og kunne foreslå tanker og pumper med turtallregulering som egner seg til en gitt situasjon. Kandidaten vil ha kjennskap til apparatur som blir brukt til mekanisk og termisk separasjon, og vil kunne gjøre enkle beregninger av antall trinn som trengs i en rektifikasjonskolonne. Kandidaten vil være i stand til å bruke prosess flyt skjemaer (PFD) og rør instrument diagram (P&ID). Kandidaten kan bruke Autocad til tegne prosesstegninger. Generell kompetanse: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til sine medstudenter både alene og i gruppe. Kandidaten har en begynnende prosessforståelse. Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og Forelesninger, øvinger, gruppeoppgaver, ekskursjoner og laboratorieøvinger. 5-timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Obligatoriske øvinger og laboratoriearbeid. Norsk Oppgis ved studiestart. Side 29

Relevant praksis for opptak på grunnlag av realkompetanse er arbeid og utdanning innen aktuelt fagfelt knyttet til den enkelte studieretningen.

Relevant praksis for opptak på grunnlag av realkompetanse er arbeid og utdanning innen aktuelt fagfelt knyttet til den enkelte studieretningen. Innledning Bachelor i ingeniørfag er en tverrfaglig profesjonsutdanning som gir studentene en allsidig teknologisk kompetanse innenfor studieretningens fagområde. Som ingeniør vil man ha mange spennende

Detaljer

FAGPLAN. Prosess- og gassteknologi, Y-vei -180 studiepoeng (Process and Gas Technology, Y-vei)

FAGPLAN. Prosess- og gassteknologi, Y-vei -180 studiepoeng (Process and Gas Technology, Y-vei) FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Prosess- og gassteknologi, Y-vei -180 studiepoeng (Process and Gas Technology, Y-vei) Høst 2015 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og

Detaljer

Fagplan. Sikkerhet og miljø - 180 studiepoeng (Safety and Environment Engineering)

Fagplan. Sikkerhet og miljø - 180 studiepoeng (Safety and Environment Engineering) Fagplan BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Sikkerhet og miljø - 180 studiepoeng (Safety and Environment Engineering) Gjeldende fra høsten 2013 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap

Detaljer

Praktisk erfaring gjennom laboratorieøvinger og prosessimuleringer, og ved bruk av andre industrielle dataverktøy.

Praktisk erfaring gjennom laboratorieøvinger og prosessimuleringer, og ved bruk av andre industrielle dataverktøy. Innledning Bachelor i ingeniørfag er en tverrfaglig profesjonsutdanning som gir studentene en allsidig teknologisk kompetanse innenfor studieretningens fagområde. Som ingeniør vil man ha mange spennende

Detaljer

2. Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning

2. Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning 1. Innledning Bachelor i ingeniørfag er en profesjonsutdanning som gir en allsidig teknologisk kompetanse innenfor studieretningens fagområde. En ingeniør har mange spennende karrieremuligheter innenfor

Detaljer

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet Gjeldende fom. høsten 2015 UiT Norges

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

FAGPLAN. Nautikk - 180 studiepoeng (Nautical Science)

FAGPLAN. Nautikk - 180 studiepoeng (Nautical Science) FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Nautikk - 180 studiepoeng (Nautical Science) Høst 2016 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Godkjent i instituttstyret:

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen:

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen: Gjeldende fom. sommeren 2014 3-SEMESTERSORDNINGEN 3-semestersordningen (også kalt TRESS) er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler

Detaljer

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-PETGEO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

FAGPLAN. Sikkerhet og miljø -180 studiepoeng (Safety and Environment Engineering)

FAGPLAN. Sikkerhet og miljø -180 studiepoeng (Safety and Environment Engineering) FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Sikkerhet og miljø -180 studiepoeng (Safety and Environment Engineering) Høst 2015 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Dette er rammeplansutvalgets enstemmige forslag til revidert rammeplan for ingeniørutdanning. Forskriften har fremkommet etter en åpen og involverende

Detaljer

3. Krav til læringsutbytte

3. Krav til læringsutbytte Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde Forskriften

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE)

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Heltid - ikke studiepoenggivende utdanning Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen 14. mars 2011 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG. Studieretning for. Automasjon, Y-vei - 180 studiepoeng (Automation Engineering, Y-vei) Høst 2015

FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG. Studieretning for. Automasjon, Y-vei - 180 studiepoeng (Automation Engineering, Y-vei) Høst 2015 FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Automasjon, Y-vei - 180 studiepoeng (Automation Engineering, Y-vei) Høst 2015 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-PETROL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av

Detaljer

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-KJEMIL, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:50 Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN110_3, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart og

Detaljer

Programplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013 Side 1/11 Programplan for studieprogram elektro Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt til 14.mars 2013 DAG Endret Audioteknologi til Signalbehandling

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Utfordringer for de klassiske realfagene : Matematikk

Utfordringer for de klassiske realfagene : Matematikk Utfordringer for de klassiske realfagene : Matematikk Jan O. Kleppe, HiOA I regi av FFI, NITO og Tekna: Ingeniørutdanningskonferansen, 11. 12. nov 2012 Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin

Programplan for studieprogram maskin Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2013-2016 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring 2. mars 2012 Kjell Enger Oppdatering fag og datoer 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG. Studieretning for. Automasjon, Y-vei - 180 studiepoeng (Automation Engineering, Y-vei) Høst 2014

FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG. Studieretning for. Automasjon, Y-vei - 180 studiepoeng (Automation Engineering, Y-vei) Høst 2014 FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Automasjon, Y-vei - 180 studiepoeng (Automation Engineering, Y-vei) Høst 2014 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Programplan for studieprogram data. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram data. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013 Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner... 3 Internasjonalisering...

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Matematikk påbygging

Matematikk påbygging Høgskolen i Østfold Matematikk påbygging Omfang: 1 år 60 studiepoeng Påbyggingsstudium Godkjent Av Dato: 14.08.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Programplan for studieprogram data. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram data. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Programplan... 1 for studieprogram data... 1 Studieår... 1

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer omfatter utforming,

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning

Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emne FIN130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:31 Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN130_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

MØTEINNKALLING. Side1

MØTEINNKALLING. Side1 Dato: 10.09.2015 MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi Møtested: M1 - A155, Fakultetsadministrasjonen NT-fak, Realfagbygget Møtedato: 17.09.2015 Tidspunkt:

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. Tysk 325 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning På vei mot fremtiden! Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er fastsatt 03.02.2011 av Kunnskapsdepartementet, og definerer de nasjonale rammer for

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Petroleum Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Engineering - Master of Science Degree Programme Studieprogram M-PETENG, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Petroleum Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av:

Detaljer

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere som har godkjent lærerutdanning med innslag

Detaljer

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning På vei mot fremtiden! Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er fastsatt 03.02.2011 av Kunnskapsdepartementet, og definerer de nasjonale rammer for

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

MASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram

MASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram MASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram Utdanningen gir undervisningskompetanse i to realfag i tillegg til kompetanse i teknologi. Programmet passer godt for dem som vil bli lektor

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. 300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-

Detaljer