FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG. Studieretning for. Automasjon, Y-vei studiepoeng (Automation Engineering, Y-vei) Høst 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG. Studieretning for. Automasjon, Y-vei - 180 studiepoeng (Automation Engineering, Y-vei) Høst 2015"

Transkript

1 FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Automasjon, Y-vei studiepoeng (Automation Engineering, Y-vei) Høst 2015 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Godkjent i instituttstyret IIS Godkjent i studieutvalget NTF Revidert februar 2015

2 Innledning Bachelor i ingeniørfag er en tverrfaglig profesjonsutdanning som gir studentene en allsidig teknologisk kompetanse innenfor studieretningens fagområde. Som ingeniør vil man ha mange spennende karrieremuligheter både i industri, forskning og offentlig forvaltning. Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet tilbyr ingeniørutdanning innenfor studieretningene automasjon, nautikk, prosess- og gassteknologi og sikkerhet og miljø. Ingeniørutdanningene har spesielt fokus på operasjonelle oppgaver i et nordområdeperspektiv. Som ingeniør i automasjon vil det være yrkesmuligheter innen prosess- og næringsmiddelindustri, prosjekteringsbransjen, og kraftproduksjon. Eksempler på prosessanlegg er fiskeforedling, varme og ventilasjon i bygg, smelteverk, kraftverk og kraftdistribusjon og kjøleanlegg. Typiske arbeidsoppgaver for en ingeniør i automasjon, vil være ansvar for den daglige drift av prosessanlegg, konstruksjon av styring- og overvåkning i ingeniørselskaper eller som rådgivende ingeniør. Studentene skal settes i stand til å konstruere styre- og overvåkningssystemer og løse drifts- og vedlikeholdstekniske problemer, både av teoretisk og praktisk karakter, og til å optimalisere driften av prosessanlegg også ut fra sikkerhetsmessige og økonomiske kriterier. Dette oppnås ved at studentene tilegner seg: Innsikt i vitenskapelig tenkning og relevant teknologi Teoretiske kunnskaper innen matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag og tekniske basisfag Fordypning i fagområdene instrumentering, dataprogrammering og prosesstyring, elektrotekniske fag og drift og vedlikehold av styring- og overvåkningsanlegg innen prosessindustrien Praktisk erfaring gjennom laboratorieøvinger og prosess- simuleringer, og ved bruk av andre industrielle dataverktøy. Norsk ingeniørutdanning er styrt av en nasjonal rammeplan som skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå uavhengig av institusjon. Utdanningsinstitusjonene utarbeider selv mer detaljerte fagplaner for utdanningene i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i rammeplanen. Vedlagte fagplan er utarbeidet på bakgrunn av Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. Fullført og bestått 3-årig ingeniørutdanning gir den akademiske graden Bachelor i ingeniørfag. Graden innebærer at kandidaten har gjennomført et kvalitetssikret studium som tilfredsstiller nasjonale og internasjonale krav til faglig innhold på bachelor-nivå. Studiet gir grunnlag for masterstudier ved universiteter og høgskoler. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse samt Matematikk R1 + R2 og Fysikk. 2

3 Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk. Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk. Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk. Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk. Tre-semesterordning er et tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/ realkompetanse, men som mangler fordypning i matematikk og/eller fysikk. Y-veien Kandidater med relevant fagbrev og 12 mnd. praksis tilfredsstiller kravene til opptak via Y-veien. Det blir utarbeidet et eget tilrettelagt løp innenfor studieretningen for dette opptaksgrunnlaget. Dette løpet blir bygget opp slik at kandidatene som er tatt opp gjennom Y-vei, oppnår det samme læringsutbyttet som øvrige kandidater. Relevant praksis for opptak på grunnlag av realkompetanse er arbeid og utdanning innen aktuelt fagfelt knyttet til den enkelte studieretningen. Utfyllende bestemmelser finnes i gjeldende forskrift om opptak til universiteter og høgskoler. For relevant fagbrev og praksis (Y-vei), jf. 3, kan det gis fritak for maksimalt 30 studiepoeng. Fritak med grunnlag i tidligere kompetanse skal innpasses i emnegruppene valgfrie emner (inntil 20 studiepoeng) og tekniske spesialiseringsemner (inntil 20 studiepoeng). Fritaket vil bli ført på vitnemålet. Rammeplanens mål for ingeniørutdanningen I rammeplanen beskrives fremtidens ingeniør på følgende måte: Som ingeniør får du benyttet både dine analytiske og kreative evner til å løse samfunnsnyttige teknologiske problemstillinger. Du må arbeide innovativt, strukturert og målrettet. Du må ha gode evner både til nytenkning og til å analysere, generere løsninger, vurdere, beslutte, gjennomføre og rapportere altså være en god entreprenør. Ved siden av realfag og teknologiske fag er dine språklige ferdigheter viktige, både skriftlig og muntlig, norsk så vel som fremmedspråk. Systemer som samhandler er et viktig trekk i et moderne samfunn. Du må derfor være god til å arbeide selvstendig og til å arbeide i team både med ingeniører fra egen og andre fagretninger, fagpersoner fra andre profesjoner og i tverrfaglige team. Som ingeniør jobber du med mennesker, er etisk ansvarlig og miljøbevisst og har stor påvirkning på samfunnet! Ingeniørutdanningen er en integrert utdanning der enkeltelementer i utdanningen skal sees i sammenheng og samlet utgjøre en helhet. 3

4 Kvalifikasjonene til en kandidat som har fullført og bestått 3-årig ingeniørutdanning er gitt ved læringsutbyttebeskrivelser. Fagplanene viser læringsutbyttebeskrivelser på studieprogram-, studieretnings- og emnenivå. Institusjonen bekrefter ved vitnemålsutstedelse at kvalifikasjonene er nådd. I utdanningene skal emnene synliggjøre at de enkelte kvalifikasjoner nås, og graderingen av prestasjonen i emnene gjøres ved hjelp av karakterskalaen. Læringsutbytte (kvalifikasjon) er definert i rammeverket i form av: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker/yrkesfelt eller bransjer. Under ferdigheter beskrives evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. Med generell kompetanse forstås evnen til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for ingeniørutdanning. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling, skal utvikle evner til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Undervisningen foregår på norsk og engelsk. Vurderingsformer/eksamen Vurdering av studentenes prestasjoner skal foretas på en slik måte at en på et mest mulig sikkert grunnlag tester om kandidatene har tilegnet seg kunnskapen og kompetansen som er skissert i målsettingene for ingeniørutdanning. Faglige prestasjoner vurderes enten med bokstavkarakterer (tabell 1) eller som bestått / ikke-bestått. Der det ikke kreves vurdering kan godkjent/ikke-godkjent benyttes. For en rekke emner må et visst antall obligatoriske øvinger samt laboratorieøvinger være godkjent før en får gå opp til avsluttende eksamen. Opplysninger om antall obligatoriske øvinger/lab.øvinger og innleveringsfrister for disse, gis skriftlig av faglærer ved semesterstart. Dersom en eksamen består av flere deler, må alle normalt være bestått for å få eksamen godkjent. Ved stryk i en del må bare den ene delen tas på nytt dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen for det enkelte emne. 4

5 Tabell 1: Generell, kvalitativ beskrivelse av trinnene i bokstavkarakter-skalaen Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Dersom ikke annet er oppgitt er programmerbar kalkulator med tømt minne eller en enklere kalkulator eneste tillatte hjelpemiddel ved eksamen. Kalkulatoren må utgjøre en enkelt gjenstand. Det er ikke tillatt med utstyr for tilkopling til lysnett, magnetkort, bånd/utskrifts-enheter eller andre kalkulatorer. Kalkulatoren må ikke avgi støy. Pensumlitteratur Det utarbeides bokliste ca. 2 måneder før starten av hvert semester. Internasjonalisering Universitetet ønsker å legge til rette for at studenter som ønsker det skal kunne ha utvekslingsopphold i utlandet. De som ønsker dette bes så tidlig som mulig kontakte internasjonal koordinator ved instituttet. Studenter som ikke gjennomfører utvekslingsopphold i utlandet vil likevel få et internasjonalt perspektiv gjennom: internasjonale og flerkulturelle perspektiver i studiet engelskspråklig pensum og utenlandske gjesteforskere/forelesere ulike læringsformer og vurderingsformer. Faglig innhold 3-årig ingeniørutdanning er en integrert ingeniørutdanning med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, 5

6 realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. Utdanningen skal tilrettelegge for og ivareta samspillet mellom etikk, miljø, teknologi, individ og samfunn. Studiet er bygget opp slik at det blir en logisk sammenheng mellom fagene, samtidig som det brukes læringsmetoder som gir jevn progresjon i studentenes læring. De matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfagene gir basiskunnskaper og er et verktøy for læringen i de tekniske fagene. Solid teknisk kunnskap og grundig kjennskap til tekniske metoder har prioritet. Utdanningene skal forholde seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekomme samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Utdanningen skal ha et internasjonalt perspektiv og sikre at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø. For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper: - 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. Et emne skal ha et omfang på minimum 10 studiepoeng. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave som er obligatorisk for alle og skal inngå i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. Det legges til rette for et internasjonalt semester og et internasjonalt perspektiv i utdanningen. Instituttet søker å ha tett kontakt med relevant nærings- og arbeidsliv. Utdanningen skal gjennom laboratoriearbeid og praksis vise teknologiens anvendelser og utfylle den teoretiske delen av utdanningen. Studiepoenggivende praksis som er relevant i forhold til studentens tekniske spesialisering, kan inngå i valgfrie emner, eller med inntil 10 studiepoeng i tekniske spesialiseringsemner. Studentenes kvalifikasjoner er formulert i form av læringsutbyttebeskrivelser. En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag skal ha samlet læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag Automasjon skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap LU-K-1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget 6

7 generelt, med fordypning innen Automasjon. Sentrale kunnskaper inkluderer problemløsning, systemforståelse, systemutvikling og prinsipper for automatiserte systemer. LU-K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematiske, naturvitenskaplige, elektrotekniske og datatekniske emner. I tillegg har kandidaten relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i automatiseringsteknisk problemløsning. LU-K-3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på automatiseringsteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av automatiseringsteknologi. (bla etiske dilemmaer). LU-K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor automasjonsfaget. LU-K-5: Kandidaten kan utvikle seg videre og oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. Ferdigheter LU-F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor automasjonsfaget og begrunne sine valg. LU-F-2: Kandidaten har ingeniørfaglig datatekniske ferdigheter, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. LU-F-3: Kandidaten kan identifisere ingeniørfaglige problemstillinger, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. LU-F-4: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette både skriftlig og muntlig, slik at det belyser en problemstilling. LU-F-5: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. Generell kompetanse LU-G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor fagområdet og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. LU-G-2: Kandidaten kan formidle automasjonsfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre automatiseringsteknologiens betydning og konsekvenser. LU-G-3: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon. LU-G-4: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. Studiets innhold Dette studiet har følgende oppbygning: Fellesemner: Matematikk 1, Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder og Fysikk/kjemi for ingeniører. 7

8 Programemner: Matematikk 2 og 3, Innføring i programmering og datamaskinens virkemåte, El-lære og måleteknikk & Elektronikk. Tekniske spesialiseringsemner: Programmering med mikrokontroller, Industriell styring, Elektriske lavspenningsanlegg, Automatiserte systemer, Reguleringsteknikk og Bacheloroppgave. Valgfrie emner: Applikasjonsutvikling. Det første året består av matematikk, elektrisitetslære/måleteknikk og innføring i dataprogrammering. Studentene får også en introduksjon til ingeniørprofesjonen. Andre studieår består hovedsakelig av tekniske emner. Studentene lærer om elektronikk, oppbygning og funksjons av automatiske styresystemer samt elektrisk skjemateknikk og lavspenningsanlegg. I tredje studieår spesialiseres det ytterligere, og det fokuseres på utvikling av automatiske styringssystemer og digital signalbehandling. Studiet avsluttes med bacheloroppgaven. Det undervises på engelsk i de emner som kreves ved deltagelse av engelskspråklige studenter. Fagbrev Følgende fagbrev gir opptak til Automasjon, Y-vei: Automatisering Dataelektronikk Elektriker Telekommunikasjon Andre fagbrev kan også være relevante. 8

9 Automasjon, Y-vei høst sem TEK-0003 TEK-0002 Matematikk og fysikk for Y-vei 2. sem Kommunikasjon og norsk for Y-vei AUT-1001 Programmering med mikrokontroller 3. sem MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører 10 sp 4. sem MAT-1051 Matematikk 2 for ingeniører 10 sp 5. sem MAT-2050 Matematikk 3 for ingeniører 10 sp 6. sem AUT-2005 Reguleringsteknikk 10 sp 10 sp AUT-1004 El-lære & Elektronikk for Y-vei 10 sp AUT-2008 Industriell Datakommunikasjon 10 sp AUT-2004 Applikasjonsutvikling 10 sp AUT-2020 Bacheloroppgave 20 sp INF-1100 Innføring i programmering og datamaskinens virkemåte 10 sp AUT-2007 Styringsteknikk 10 sp TEK-1010 Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder 10. sp AUT-2003 Automatiserte systemer 10 sp TEK-1013 Fysikk/kjemi for ingeniører 10 sp Det tas forbehold om endringer i fagplanen. 9

10 FELLES FOR ALLE Navn Kommunikasjon og norsk for Y-vei Emnekode og emnenivå: Engelsk tittel: Communication and Norwegian TEK-0003 Emnetype Kan ikke tas som enkeltemne. Omfang Det gis ikke studiepoeng for dette emnet. Arbeidsbelastningen tilsvarer 10 studiepoeng. Forkunnskapskrav, Ingen utover inntakskrav til Y-veien. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Emnet har vekt på klar, målrettet og brukevennlig skriftlig og muntlig kommunikasjon, først og fremst på norsk, men også på engelsk. Det skal være ingeniørfaglig relevant og akademisk forberedende og vektlegge resonnerende, drøftende og reflekterende tekster. Relevans i Emnet er obligatorisk i ingeniørstudier som følger Y-veiløp. studieprogram Læringsutbytte Med bestått eksamen/vurdering i faget skal kandidaten ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - Kandidaten har kunnskap om kommunikasjonsprosesser og hvordan språket kan brukes som verktøy i forhold til situasjon, mål og mottaker. - Kandidaten har kunnskap om hvilken betydning kulturelle elementer har i kommunikasjonsprosesser. - Kandidaten kjenner til ulike sjangre i sakprosa og skjønnlitteratur og viktige forhold i språkutvikling. Ferdigheter - Kandidaten kan definere kommunikasjonsmål og velge egnet nivå og form på det som skal formidles i forhold til mottaker og situasjon. - Kandidaten kan strukturere egne tekster og bruke relevante virkemidler for form og tekstsammenbinding. - Kandidaten kan uttrykke seg skriftlig formelt korrekt, både på norsk og engelsk, i ulike funksjonelle tekster som kan være aktuelle for en ingeniør. - Kandidaten kan planlegge, strukturere og gjennomføre ulike former for muntlige presentasjoner på både norsk og engelsk. - Kandidaten kan analysere bruken av ulike virkemidler i skjønnlitteratur og sakprosa, saksframstilling og argumentasjon. Generell kompetanse - Kandidaten kan utforme klare, målrettede og brukervennlige rapporter, øvings- og prosjektdokumenter. 10

11 Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum - Kandidaten kan kommunisere effektivt i grupper. - Kandidaten kan planlegge og gjennomføre møter og diskusjoner. - Kandidaten kan innhente informasjon fra ulike kilder, bruke dem kritisk i egne arbeider, og angi kilder. - Kandidaten kan uttrykke seg skriftlig og muntlig både på norsk og engelsk gjennom ulike medier. Forelesninger og øvingstimer. Emnet blir undervist hele studieåret. Belastningen på høsten er tilsvarende 5 studiepoeng og om våren tilsvarende 5 studiepoeng. Studenten vurderes med én endelig bokstavkarakter som settes på bakgrunn av: én mappekarakter for arbeid gjennom året som teller 50 % av endelig karakter. én karakter for en avsluttende 5 timers skriftlig eksamen som teller 50 % av endelig karakter Det gis bokstavkarakter. Både mappekarakteren og eksamenskarakteren må være bedre enn F for å få endelig karakter. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Seks tekster inkl. gruppearbeid, foredrag, semesteroppgave Norsk og engelsk 11

12 Navn Emnekode og emnenivå: Matematikk og fysikk for Y-vei Engelsk tittel: Mathematics and physics for Y-vei Emnetype Kan ikke tas som enkeltemne. Omfang Det gis ikke studiepoeng for dette emnet. Belastningen tilsvarer 20 studiepoeng. Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Ingen utover inntakskrav til Y-veien. Matematikk: Aritmetikk og algebra Mengdelære Likninger og ulikheter Trigonometri Første- og andregrads-funksjoner Polynomfunksjoner og rasjonale funksjoner Eksponential- og logaritmefunksjoner Grenseverdier og kontinuitet Derivasjon Geometri Vektorer i planet Integrasjon. Differensiallikninger Rekker Kombinatorikk og sannsynlighetsregning Fysikk: Arbeidsmetoder i fysikk Rettlinjet bevegelse Kraft og bevegelse Energi Statikk. Enkel atomteori Fysikk i væsker og gasser Termofysikk Elektrisitet Lys og bølger Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk i ingeniørstudier som følger Y-veiløp. Med bestått eksamen/vurdering i faget skal kandidaten ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 12

13 MATEMATIKK Kunnskap Kandidaten har grunnleggende kunnskap om matematikk som fundament for dagens teknologiske samfunn. Kandidaten har kunnskap om matematiske tema som er grunnleggende for teknologiske fag. Kandidaten kjenner til fagets sentrale metoder og kan definere og forklare de viktigste begrepene geometri, algebra, funksjoner og differensialligninger Kandidaten kjenner til fagets sentrale metoder relatert til kombinatorikk og sannsynlighetsregning og kan definere og forklare disse. Kandidaten har grunnleggende kunnskap om bruk av digitale verktøy til beregninger og visualisering. Ferdigheter Kandidaten har regneferdigheter til å løse problemer innenfor algebra og det generelle grunnlaget i matematikk til å kunne fortsette på ingeniørutdanning Kandidaten kan løse problemer innenfor hovedområdene geometri, algebra, funksjoner, differensialligninger og sannsynlighetsregning. Kandidaten kan anvende regneferdigheter i matematikk på problemstillinger fra fysikk. Kandidaten kan uttrykke seg presist ved bruk av matematisk notasjon. Generell kompetanse Kandidaten har evne til abstrakt tenkning og forståelse for hvordan logisk og analytisk tankegang benyttes innen matematikkfaget. Kandidaten kan reflektere over mulige anvendelsesområder for de ulike hovedområdene i emnet. Kandidaten kan kommunisere med andre om realfaglige problemstillinger ved å benytte seg av matematiske begreper og størrelser FYSIKK Kunnskap Kandidaten kjenner til fagets metode og dens anvendelse i realfag Kandidaten kan definere og forklare de viktigste begrepene fra mekanikk, termofysikk og elektrisitetslære og redegjøre for enkel atomteori og elektromagnetisk stråling Kandidaten kjenner til energibegrepet og kan bruke det i fysiske problemstillinger Kandidaten har kunnskap om hvilke krav som stilles til forsøk. Ferdigheter Kandidaten kan regne på kraft og bevegelse i to dimensjoner og på termofysiske problemstillinger. 13

14 Kandidaten kan regne med størrelser og enheter i SI systemet, og behersker omregning mellom enheter. Kandidaten kan tegne koplingsskjema og gjøre beregninger på enkle elektriske kretser. Kandidaten kan identifisere variabler som forekommer i idealiserte modeller med fysiske størrelser i virkeligheten. Kandidaten kan gjennomføre forsøksarbeid på en kvalifisert og sikker måte, gjøre målinger, tolke resultatene og skrive rapport. Generell kompetanse Kandidaten kan gjøre greie for prinsipper for naturvitenskapelig tenking. Kandidaten kan kommunisere med andre om realfaglige problemstillinger ved å benytte seg av fysiske begreper og størrelser. Kandidaten forstår sammenhengen mellom fysikk og kjemi, og teknologiske anvendelser. Kandidaten forstår fysikkfagets ambisjoner om å lage kvantitative modeller av naturens fenomener. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Forelesninger og regneøvingstimer. 4 timers skriftlig eksamen på høsten (teller 40 %) og 5 timers skriftlig eksamen om våren (teller 60 %). Det gis bokstavkarakter. Vurdering med flere deleksamener Adgang til 2. deleksamen (vår) forutsetter at 1. deleksamen (høst) er bestått. Det gis bokstavkarakter. Arbeidskrav Obligatoriske øvinger. Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Norsk 14

15 Navn Programmering med mikrokontroller English title: Embedded Programming with microcontrollers Emnekode og emnenivå: AUT-1001 Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Emnet kan ikke tas som enkeltemne 10 studiepoeng AS208 INF-1100 Innføring i programmering og datamaskinenes virkemåte Kurset tar for seg Embedded C og mikrokontrollere. Enn så lenge Atmel AVR, i IDE Codevision AVR. Vi går gjennom konfigurering og bruk av AVR, herunder interrupts, Timere, ADC, analoge komparatorer, seriell og parallell kommunikasjon med blant annet USART, sleep modes osv. Faglærer mener faget er meget relevant for studentene. Mikrokontrollere er ypperlige problemløsere for en automatiker. For en som mestrer mikrokontrollere godt kan hva som helst bygges. Læringsutbytte - Beherske paradigmet Embedded Programming, foreløpig i språket C (Embedded C) anvendt på (enn så lenge) Atmel AVR mikrokontrollere. - Lære om integrerte og perifere kretser i og rundt AVR mikrokontrollere Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjons-eksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum 36 t undervisning, 24 t øvinger. 3 obligatoriske arbeider må være godkjent for å få adgang til eksamen. En av disse godkjennes av sensor 4 timer skriftlig eksamen Det gis bokstavkarakter A F. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Kan være aktuelt med løpende innleveringer, som dokumentasjon på egen arbeidsinnsats. Norsk Lærebok (enn så lenge) Embedded C Programming and the Atmel AVR Forelesningsnotater fra fronter Øvinger og obligatoriske oppgaver. 15

16 Navn Styringsteknikk English title: Control techniques Emnekode og emnenivå: AUT-2007 Emnetype Teknisk spesialiseringsemne. Omfang 10 Studiepoeng Overlapp AS217 Anbefalte forkunnskaper Faglig innhold PLS-Programmering Om PLS-er: Oppbygning og prinsipiell virkemåte. Konfigurering. Adressering. Signaler og utstyr: Diskrete signaler og digitalt utstyr. Sampling og diskretisering. Analoge signaler og analogt utstyr. Givere, sensorer og aktuatorer. Tilkobling. Kabling. Støy og filtrering. Kommunikasjons med PLS og mellom PLS-er. Aksess over Ethernet. Lagring av logge-data til fil og evt. database. Planlegging og metodikk: Prosessbeskrivelse. I/O-liste. Kravspesifikasjoner. Kombinatorisk og sekvensielt design. Sekvensdiagram. Flytskjema. Tilstandsdiagram. IEC : Navngiving. Konvensjonell adressering vs. variable og objekt. Variable og variabeltyper. Datatyper. Variabeldeklarering. I/Oadressering. Tasks. Programmering: Fra kildekode til maskinkode. POUs. Standard funksjoner og funksjonsblokker. Definering, koding og kall av egnedefinerte funksjoner og funksjonsblokker. Debugging. Funksjonsblokkdiagram (FBD). Ladderdiagram (LD). Strukturert tekst (ST). Sekvensielle Funksjonskart (SFC). Debugging. Handtering av analoge signal og regulering med PLS. Visualisering: Konstruksjon av visualisering lagret i PLS-ens webserver. LabVIEW Introduksjon til LabVIEW: Introduksjon til grafisk programmering og bruk av datakommunikasjon og I/O kort til datainnsamling, styring og regulering av ekte prosesser og simulerte prosessmodeller. Relevans i studieprogram Innholdet i emnet er sentralt for en Automasjonsingeniør. Sammen med Datakommunikasjon danner emnet et av grunnlagene for emnet Applikasjonsutvikling. 16

17 Læringsutbytte Etter endt kurs skal kandidaten være i stand til å anvende tilegnet kunnskap til å programmere og implementere en automatisert styring og tilhørende overvåking av industrielle prosesser. Kunnskap Kandidaten skal: Ha dybdekunnskaper innen virkemåte og anvendelse av PLS-er og om ulike programmeringsspråk. Kunne det essensielle i standarden IEC Ha grundige kunnskaper om metodiske fremgangsmåter for design og utvikling av strukturerte PLS-program. Kunne flere typer programmeringsspråk og deres styrker og svakheter. Kunne bruk av grafisk programmering i LabVIEW. Kunne oppsett og bruk av I/O-kort til datainnsamling og output. Ferdigheter Kandidaten skal: Kunne kople opp PLS-er, konfigurere disse og implementere programkode. Kunne kople til ulike typer sensorer og aktuatorer. Kunne lage enkle grafiske visualiseringer (web-grensesnitt) i CODESYS. Kunne logge data til fil. Kunne anvende LabView til styring og regulering av både ekte prosesser og simulerte prosessmodeller, samt lage enkle grafiske operatørgrensesnitt for dette. Generell kompetanse Kandidaten skal: Forstå andre anvendelser og muligheter av/med LabView Vite forskjellen mellom kildekode og maskinkode. Planlegge, strukturere og dokumentere programkode. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Emnet undervises med tradisjonelle ukentlige forelesninger jevnt fordelt utover semesteret. I tillegg gis det en veiledningstimer for både teoretiske og praktiske oppgaver. Enkelte øvinger krever bruk av utstyr som PLS, datainnsamlingskort og laboratoriemodeller, og må utføres på laboratoriet. Kurset innbefatter bruk av flere ulike programvarer. Emnet avsluttes med en 4 timers skriftlig eksamen som blir vurdert med bokstavkarakter. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen i neste semester. 17

18 Vurdering med flere deleksamener Det blir satt karakter på både eventuelt prosjekt og eksamen, men kun en total karakter vil fremkomme på vitnemålet. Et eventuelt prosjekt må være godkjent for å kunne få ta eksamen. Dersom kandidaten stryker på eksamen, er det ikke nødvendig å gjennomføre prosjektet på nytt. Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum For å få adgang til å avlegge eksamen må 7 av 9 obligatoriske arbeider være gjennomført og godkjent. Undervisningen vil i utgangspunktet foregå på norsk, men dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnet, kan forelesningene bli gitt på engelsk. Fremkommer av bokliste eller oppgis ved semesterstart 18

19 Navn Matematikk 1 for ingeniører Engelsk tittel: Mathematics 1for Engineers Emnekode og emnenivå: MAT-1050 Emnetype Fellesemne. Emnet kan tas som enkeltemne. Omfang 10 studiepoeng Overlapp Overlapp med DS107 Matematikk 1 Forkunnskapskrav, Ingen ut over de som ligger i opptakskravet til studiet. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Grunnleggende funksjonslære. Derivasjon, integrasjon, matriser, determinanter og første ordens differensiallikninger alle temaene er med anvendelser. Relevans i Emnet er et obligatorisk fellesemne på ingeniørprogrammene. studieprogram Læringsutbytte Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper innenfor matematikk og evnen til å bruke matematikk som et verktøy i ingeniørfaglig problemløsning. Gi et første innblikk i hvordan kunne bruke relevant dataverktøy til modellering og algoritmisk problemløsning. Emnet vektlegger regneferdigheter og anvendelser av derivasjon og integrasjon. Kunnskap Kandidaten skal: Ha grunnleggende kunnskaper innenfor noen kjerneområder i matematikk som andre emner bygger på. Ha dybdekunnskap innenfor kjerneområdene: matriser, determinanter, derivasjon og integrasjon. Ha gode kunnskaper innenfor områdene: første ordens differensiallikninger. Ferdigheter Kandidaten skal: Ha god regneferdighet og kunne regne med relevante matematiske symboler og formler. Kunne anvende derivasjon og integrasjon på enkle praktiske problemer og løse disse analytisk og nummerisk. Kunne sette opp og løse enkle første ordens differensiallikninger. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Generell kompetanse Kandidaten skal: Kommunisere i, med og om matematikk Utvikle ingeniørdannelse 60 t Forelesninger og 24 øvingstimer. 6 obligatoriske øvinger må være godkjent for å få adgang til eksamen. 6 obligatoriske øvinger må være godkjent for å få adgang til eksamen. 5 timers skriftlig eksamen. Det gis bokstavkarakter. 19

20 Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 6 obligatoriske øvinger må være godkjent. Norsk 20

21 Navn Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Emnekode og emnenivå: Emnetype English title: Introduction to Professional Engineering Practice and Working Methods. TEK-1010 Fellesemne. Emnet er kun åpent for studenter som tar bachelor i ingeniørfag. 10 studiepoeng. PG402 Spesiell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Ingeniørprofesjonen, ingeniørens rolle i samfunnet Teknologiens historie Bruk av dataverktøy/programvare DAK HMS (helse, miljø og sikkerhet) Måleteknikk Metoder for datainnsamling Prosjekt som arbeidsform, prosjektorganisering, rapportskriving Etikk Relevans i Emnet er felles for alle ingeniørfaglige studieprogram. studieprogram Læringsutbytte Kunnskap: Kandidaten har en grunnleggende forståelse for ingeniørprofesjonen og ingeniørens rolle i samfunn og arbeidsliv. Kandidaten har kunnskaper som gir grunnlag for å se teknologi både i historisk og framtidsrettet perspektiv. Kandidaten er kjent med vitenskapelig arbeidsmetode og har basiskunnskaper om prosjekt som arbeidsform, både organisering, gjennomføring og rapportering. Ferdigheter: Kandidaten kan identifisere ingeniørfaglige problemstillinger, søke nødvendig informasjon og kvalitetssikre denne som grunnlag for problemløsning. Kandidaten er kjent med grunnleggende prosesser for innovasjon og nytenkning i forbindelse med prosjektarbeid. Kandidaten er kjent med metoder for datainnsamling. Kandidaten kan bruke teknisk tegning som kommunikasjonshjelpemiddel. Generell kompetanse: Kandidaten er bevisst miljømessige og etiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger. 21

22 Kandidaten er kjent med hvordan hun/han kan dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, både skriftlig og muntlig, og kan samarbeide i gruppe. Kandidaten kan bruke moderne dataverktøy i sitt ingeniørarbeid. Undervisning og 48 t Forelesninger, 12 t øvinger. 2 obligatoriske arbeider må være godkjent arbeidsform Eksamen og vurdering 1. Individuell eksamen innenfor DAK (teller 40 %) 2. 3 timers skriftlig eksamen som (teller 60 %) For å kunne delta på skriftlig eksamen må prosjekt - samt eventuelt andre krav til obligatorisk arbeid være godkjent. For å kunne delta på DAKeksamen må obligatoriske arbeider i dette delemnet være godkjent. Dersom man ikke er godkjent for eksamen i en av disse delene må hele emnet tas på nytt. Begge deler må være bestått for å få karakter i emnet. Det gis bokstavkarakter A-F. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, tilbys kontinuasjonseksamen / utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Vurdering med flere deleksamener Resultater fra de to eksamenene blir slått sammen og danner grunnlag for én karakter som følger karakterskalaen A-F. Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum De to delene utgjør en helhet. En kan ikke ta med seg én eller to av delene til et annet studieår. 2 obligatoriske øvinger må være godkjent. Undervisningsspråk er norsk. Enkeltforelesninger kan være på engelsk. Eksamensspråk er norsk. Legges i fronter ved semesterets start. Privatister 22

23 Navn El-lære og elektronikk for Y-vei English title: Electrical circuits and electronics Emnekode og emnenivå: AUT-1004 Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Emnet kan ikke tas som enkeltemne 10 studiepoeng Delvis: MS525 Måle og kontrollteknikk, AUT-1002 Ellære og måleteknikk, AS-207 Elektronikk, AUT-2006 Elektronikk Ingen utenom de som ligger i opptakskravet til studiet. Grunnbegreper, serie- og parallellkretser Kretsanalyse Måleteknikk Kondensatorer Magnetisme Induktanser Vekselstrøm Signaler, forsterkning av signaler og frekvensrespons. Operasjonsforsterkeren, halvledere, dioder, transistorer, forsterkerkretser. Bruk av dataprogrammer for kretsskjema, simulering og utlegging av kretser. Bygging av enkle elektroniske kretser. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk for studenter på Y-vei ingeniørfag, linje for automasjon. Emnet skal gi kandidaten innføring i grunnleggende kunnskaper innen elektrotekniske, måletekniske emner, og gi en innføring i elektronikk slik at studentene kan konstruere, simulere og analysere grunnleggende analoge kretser og digitale komponenter. Kandidaten skal kunne arbeide i relevante laboratorier og beherske målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Kunnskap Kandidaten skal: Ha grunnleggende kunnskaper innenfor noen kjerneområder i elektrotekniske emner og elektronikk som andre emner bygger på. Ha dybdekunnskap innenfor kjerneområdene: el-lære, måleteknikk, kretsanalyse, og analog elektronikk. Ferdigheter Kandidaten skal kunne: Arbeide i relevante laboratorier med målemetoder, feilsøking og bruk av relevante instrumenter og programvarer Anvende matematiske kunnskaper for analytiske beregninger og 23

24 Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum vurderinger Designe og analysere enkle elektroniske kretser manuelt og ved simuleringer. Generell kompetanse Kandidaten skal: Ha god forståelse av: o Relevante definisjoner og begreper o Anvendelse av teori og metoder Kommunisere med andre om el-lære, måleteknikk og elektronikk Ha et godt grunnlag for videre emner i studieplanen og eventuelt videre studier 48 t Forelesninger, 12 t regneøvinger, simuleringer, 15 t laboratoriearbeid og prosjekt. 5 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakterer. Obligatoriske regneøvinger samt deltagelse på laboratorieøvinger inkludert godkjente laboratorierapporter må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Obligatoriske arbeider: 6 av 7 obligatoriske øvinger samt 5 lab-øvinger må være godkjent å få adgang til eksamen. Norsk Oppgis ved studiestart 24

25 Navn Matematikk 2 for ingeniører English title: Mathematics 2 for Engineers Emnekode og emnenivå: MAT-1051 Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Emnet kan ikke tas som enkeltemne 10 studiepoeng DS107 MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører Komplekse tall, differensiallikninger, differenslikninger, tallfølger, rekker, egenverdier, egenvektorer og numeriske beregninger. Emnet er obligatorisk fellesfag for ingeniørlinjene: automasjon, nautikk, prosess & gass og sikkerhet & miljø Læringsutbytte Etter endt emne skal kandidaten ha godt faglig grunnlag og matematisk forståelse i de temaene som gjennomgås, som andre emner kan bygge videre på. Emnet skal gi studenten kunnskap om matematikk og numeriske metoder som viktige verktøy i ingeniørfaglig problemløsning. Kunnskap Kandidaten har dybdekunnskaper innen kjerneområdet differensiallikninger og grundige kunnskaper om egenverdier og egenvektorer og noen av deres anvendelser. Kandidaten har gode kunnskaper om komplekse tall, rekker, potensrekker og differenslikninger. Kandidaten har gode kunnskaper om numeriske løsning av ordinære differensiallikninger og kjenner til noen av deres muligheter og begrensninger. Ferdigheter Kandidaten kan resonnere matematisk og bruke digitale hjelpemidler til å løse matematiske problemstillinger. Kandidaten kan formulere og løse enkle differensiallikninger både ved analytiske og numeriske metoder og vurderer resultatet. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Generell kompetanse Kandidaten har forståelse for at matematiske metoder kan brukes til å beskrive og å forstå ingeniørfaglige problemstillinger og kunne kommunisere om slike problemstillinger ved hjelp av matematikk. 48 t Forelesninger og 24 t regneøvingstimer. 6 obligatoriske innleveringer må være godkjent for å få adgang til eksamen. Skriftlig eksamen på 4 timer. Bokstavkarakter A(best) F(ikke bestått) 25

26 Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 6 obligatoriske øvinger må være godkjent for å få tilgang til eksamen. Norsk 26

27 Navn Industriell Datakommunikasjon English title: Industrial Data Communication Emnekode og emnenivå: AUT-2008 Emnetype Teknisk spesialiseringsemne. Omfang 10 studiepoeng Overlapp Anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Grunnleggende datakommunikasjon: OSI-modellen (hovedvekt på de 3 nedre lagene), standarder, anvendelser, topologier, aksessmetoder og protokoller. Fysiske standarder: Asynkron og synkron kommunikasjon. RS232, RS485, USB. Signaloverføring: Installasjon, kabling, terminering, jording og støyskjerming. Konfigurering og feilsøking. Modbus-protokollen: Modbus vs. OSI, overføringsmodi, data-rammer, feilsjekkmetoder, koding. Adressering og spørring. Instrumenteringsbusser/feltbusser: HART, ASi-bus og CANbus/CANOpen. Trådløs kommunikasjon: WiFi (802.11), RF-baserte protokoller som ZigBee, Bluetooth. Nettverksplanlegging og diagnostiske verktøy for trådløs kommunikasjon. Bygg-automasjon-standarder: Lonworks, BACNet, og KNX (kommunikasjonsmedier, systemkomponenter, topologier, konfigurasjon). Datanett: Ethernet (LAN/WAN), protokoller som TCP/IP og UDP. Nettverkenheter som hub, switch, broer, modem, og rutere. Nettverkstopologier og klassifisering. Virtuelle private nettverk (VPN). Nettverks-parametere som tjenestekvalitet and kødannelse. Praktisk innføring i datanett. Profibus: Anvendelse. Topologi. Installasjon, kabling, terminering, skjerming og jording. DP- og PA-protokollen. GSD-filer og konfigurering av enheter. Meldingsformat. Telegramtyper. Bussparameter og syklustid. OPC: Generell arkitektur og standarder, COM, dataaksess. Annet: Modellering/simulering/analyse av kommunikasjon ved hjelp av verktøy som for eksempel MatLab. 27

28 Relevans i studieprogram Læringsutbytte Innholdet i emnet er en sentral og anvendbar kunnskap for en Automasjonsingeniør. Sammen med Styringsteknikk utgjør emnet grunnlag for emnet Applikasjonsutvikling. Kunnskap Kandidaten skal sitte igjen med en grundig kunnskap om fundamentet og terminologien i datakommunikasjon. Dette gjelder: Fysiske standarder/ kabling Nettverks-topologier Adressering Ulike aksessmetoder Protokollene Proifbus, AsI-bus, Modbus og KNX i tillegg til Ethernet. Ferdigheter Kandidaten skal kunne: Ulike former for feilsjekk Kople opp utstyr og konfigurere hardware og software nettverksprotokollen Profibus, Modbus, Ethernet og KNX Planlegge og implementere en egen kommunikasjons-protokoll med å bruke mikrokontrollere og annet nødvendig utstyr. Generell kompetanse Kandidaten skal: Forstå hva datakommunikasjon er og hvordan utstyr kan kommunisere sammen. Ha god forståelse av dataprotokoller og essensielle begrep og terminologi relatert til dette. Kjenne til flere ulike standarder innen datakommunikasjon Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Emnet undervises med tradisjonelle ukentlige forelesninger jevnt fordelt utover semesteret. I tillegg gis det en veiledningstimer for både teoretiske og praktiske oppgaver. Enkelte øvinger krever bruk av utstyr og må utføres på laboratoriet. Det kan også gitt et prosjekt. Kurset innbefatter bruk av flere ulike programvarer. Emnet avsluttes med en 4 timers skriftlig eksamen som blir vurdert med bokstavkarakter A - F. Vurdering av prosjekt vil muligens inngå som en del av vurderingen i kurset. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 28

29 Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Det blir satt karakter på både eventuelt prosjekt og eksamen, men kun en total karakter vil fremkomme på vitnemålet. Et eventuelt prosjekt må være godkjent for å kunne få ta eksamen. Dersom kandidaten stryker på eksamen, er det ikke nødvendig å gjennomføre prosjektet på nytt. For å få adgang til å avlegge eksamen, må laboratorieoppgaver og eventuelt prosjekt være gjennomført og godkjent. I tillegg skal minimum 4 av 5 teoretiske øvinger være gjennomført og godkjent. Emnet kan bli undervist på engelsk. Fremkommer av bokliste eller oppgis ved semesterstart. 29

30 Navn Automatiserte systemer English title: Automated systems Emnekode og emnenivå: AUT-2003 Emnetype Emnet kan ikke tas som enkeltemne Omfang 10 studiepoeng Overlapp AS321 Forkunnskapskrav Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Undervisning og arbeidsform AUT-1002 El-lære og måleteknikk og AUT-1003 Elektronikk - Distribuerte systemer - Remote fjernovervåking/-styring via for eksempel Ethernet. - Embedded Systems, utvikling av elektronikk-systemer, eller konfigurering/oppsett/bruk/programmering av (halv-) ferdige systemer. - Integrerbare komponenter, for eksempel Bluetooth, GPS, akselerometer, XBee. - FPGA/VHDL-programmering - Minidatamaskiner og Webapplikasjoner, for eksempel Raspberry Pi - Introduksjon til reguleringsteknikk - Introduksjon til signalbehandling i Matlab - Bildebehandling i Matlab Emnet er sentral for studiet og gir grunnlag for å skaffe seg dybde i enkelt systemer. Innholdet i emnet er en sentral og direkte anvendbar kunnskap for en Automasjonsingeniør. Emnet skal gi kandidaten innsikt og forståelse av mer spesifikke elektroniske og datarelatert styresystemer. Kandidaten vil her få større dybde i enkelt automatiserte systemer som det i andre emner som AUT-1001 og AUT-1003 er gitt grunnleggende innføring i. Kompetansen vil gjøre kandidatene i stand til å bygge større styresystemer med kunnskap fra dette emnet og bruk av halvferdige systemer. Kandidatene vil også bli stand til å forstå og bruke mer avanserte elektroniske identifiseringsteknikker som kamerabasert deteksjon/kontroll, RFID og strekkoder. Kandidatene skal gis kunnskap og evner til selv å bygge automatiske styre- og innlæringssystemer basert robotteknikk. 36 t Forelesninger, 36 t øvinger, laboratorieoppgaver og større gruppeoppgaver. Eksamen og vurdering Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener 5 obligatoriske øvinger må være godkjent for å få adgang til eksamen 4 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A F. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 30

31 Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum 5 obligatoriske arbeide som må være godkjent for å få adgang til eksamen. Norsk og engelsk. Pensum baserer seg på handouts i Fronter og obligatoriske oppgaver. Detaljer oppgis ved studiestart 31

32 Navn Matematikk 3 for ingeniører English title: Mathematics 3 for Engineers Emnekode og emnenivå: MAT-2050 Emnetype Emnet kan ikke tas som enkeltemne Omfang 10 studiepoeng Overlapp DS209 Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører må være bestått. MAT-1051 Matematikk 2 for ingeniører Fourier-rekker, Laplacetransformasjon, funksjoner av flere variable, sfærisk trigonometri, statistikk, sannsynlighetsfordelinger, hypotesetest, korrelasjon og regresjon. Emnet er obligatorisk fellesfag for ingeniørlinjene: automasjon, nautikk, prosess & gass og sikkerhet & miljø Etter endt emne skal kandidaten ha godt faglig grunnlag og matematisk forståelse som de andre emnene kan bygge videre på. Emnet skal gi studenten kunnskap om matematikk og statistikk som viktige verktøy i ingeniørfaglig problemløsning. Kunnskap Kandidaten har gode kunnskaper om Fourier-rekker, Laplacetransformasjon, funksjoner av flere variable, statistikk, sannsynlighetsregning og hypotesetest. Kandidaten kjenner til sfærisk trigonometri. Ferdigheter Kandidaten kan resonnere matematisk og bruke digitale hjelpemidler til å løse matematiske problemstillinger. Kandidaten kan fremstille statistisk data på en forståelig måte og vurdere gyldigheten av resonnement basert på statistiske metoder. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Generell kompetanse Kandidaten har forståelse for at matematiske og statistiske metoder kan brukes til å beskrive og å forstå ingeniørfaglige problemstillinger og kunne kommunisere om slike problemstillinger ved hjelp av matematikk og statistikk. Kandidaten har matematisk forståelse som kan gi grunnlag for livslang læring. 48 t Forelesninger og 24 t regneøvingstimer. 3 obligatoriske øvinger må være godkjent. Skriftlig eksamen på 4 timer. Bokstavkarakter A(best) F(ikke bestått) Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 32

Plan for realfagskurs (halvårig)

Plan for realfagskurs (halvårig) Plan for realfagskurs (halvårig) Studiested: Tromsø Gir ikke uttelling i form av studiepoeng Bygger på Nasjonal plan for ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske

Detaljer

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet Gjeldende fom. høsten 2015 UiT Norges

Detaljer

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet

Detaljer

STUDIEPLAN. <0> studiepoeng.

STUDIEPLAN. <Forkurs i realfag> <0> studiepoeng. <Narvik, Alta, Bodø*, Mo i Rana*> STUDIEPLAN studiepoeng Bygger på av og av

Detaljer

FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG. Studieretning for. Automasjon - 180 studiepoeng (Automation Engineering) Høst 2015

FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG. Studieretning for. Automasjon - 180 studiepoeng (Automation Engineering) Høst 2015 FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Automasjon - 180 studiepoeng (Automation Engineering) Høst 2015 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Godkjent i

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

FAGPLAN. Bachelor i automasjon (ingeniørfag) 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av

FAGPLAN. Bachelor i automasjon (ingeniørfag) 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av FAGPLAN Bachelor i automasjon (ingeniørfag) 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Fagplanen er godkjent av IVT-fakultetet den xx.xx.xxxx. Innledning

Detaljer

FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG. Studieretning for. Automasjon, Y-vei - 180 studiepoeng (Automation Engineering, Y-vei) Høst 2014

FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG. Studieretning for. Automasjon, Y-vei - 180 studiepoeng (Automation Engineering, Y-vei) Høst 2014 FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Automasjon, Y-vei - 180 studiepoeng (Automation Engineering, Y-vei) Høst 2014 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav. Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG. Studieretning for. Automasjon - 180 studiepoeng (Automation Engineering) Høst 2014

FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG. Studieretning for. Automasjon - 180 studiepoeng (Automation Engineering) Høst 2014 FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Automasjon - 180 studiepoeng (Automation Engineering) Høst 2014 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Godkjent i

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor Elkraftteknikk. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av

STUDIEPLAN. Bachelor Elkraftteknikk. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av <dd.mm.yyyy> STUDIEPLAN Bachelor Elkraftteknikk 180 studiepoeng Narvik Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av Studieplanen er godkjent av styret ved den Navn på studieprogram

Detaljer

FAGPLAN. Prosess- og gassteknologi, Y-vei -180 studiepoeng (Process and Gas Technology, Y-vei)

FAGPLAN. Prosess- og gassteknologi, Y-vei -180 studiepoeng (Process and Gas Technology, Y-vei) FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Prosess- og gassteknologi, Y-vei -180 studiepoeng (Process and Gas Technology, Y-vei) Høst 2015 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

STUDIEPLAN. sivilingeniørutdanning> studiepoeng.

STUDIEPLAN. sivilingeniørutdanning> <Forkurs for ingeniør-og. <0> studiepoeng. <Narvik, Alta, Bodø, Mo i Rana> STUDIEPLAN studiepoeng Bygger på av og

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget

Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget HiOA og HiB Fagmøte i Matematikk, 4. 5. okt 2011 1 / 23 Kjennetegn og indikatorer Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning 2 / 23 Kjennetegn og

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen:

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen: Gjeldende fom. sommeren 2014 3-SEMESTERSORDNINGEN 3-semestersordningen (også kalt TRESS) er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler

Detaljer

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Ny rammeplan ingeniørutdanningen Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Programplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013 Side 1/11 Programplan for studieprogram elektro Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt til 14.mars 2013 DAG Endret Audioteknologi til Signalbehandling

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

2. Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning

2. Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning 1. Innledning Bachelor i ingeniørfag er en profesjonsutdanning som gir en allsidig teknologisk kompetanse innenfor studieretningens fagområde. En ingeniør har mange spennende karrieremuligheter innenfor

Detaljer

Relevant praksis for opptak på grunnlag av realkompetanse er arbeid og utdanning innen aktuelt fagfelt knyttet til den enkelte studieretningen.

Relevant praksis for opptak på grunnlag av realkompetanse er arbeid og utdanning innen aktuelt fagfelt knyttet til den enkelte studieretningen. Innledning Bachelor i ingeniørfag er en tverrfaglig profesjonsutdanning som gir studentene en allsidig teknologisk kompetanse innenfor studieretningens fagområde. Som ingeniør vil man ha mange spennende

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:52 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Fagplan. Sikkerhet og miljø - 180 studiepoeng (Safety and Environment Engineering)

Fagplan. Sikkerhet og miljø - 180 studiepoeng (Safety and Environment Engineering) Fagplan BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Sikkerhet og miljø - 180 studiepoeng (Safety and Environment Engineering) Gjeldende fra høsten 2013 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap

Detaljer

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Navn: Bokmål: Matematikk og statistikk - bachelor Nynorsk: Matematikk og statistikk - bachelor Engelsk: Mathematics and Statistics - bachelor Oppnådd grad:

Detaljer

Programplan for studieprogram data. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram data. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Programplan... 1 for studieprogram data... 1 Studieår... 1

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

3. Krav til læringsutbytte

3. Krav til læringsutbytte Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde Forskriften

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Programplan for studieprogram data. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram data. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013 Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner... 3 Internasjonalisering...

Detaljer

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-PETGEO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Programplan for studieprogram elektro. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2012

Programplan for studieprogram elektro. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2012 Side 1/10 Programplan for studieprogram elektro Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2012 Dato Sign Endring 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt til 7. juni 2013 Lars Johansen Kode RFMS-2100 endret til

Detaljer

MØTEINNKALLING. Side1

MØTEINNKALLING. Side1 Dato: 10.09.2015 MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi Møtested: M1 - A155, Fakultetsadministrasjonen NT-fak, Realfagbygget Møtedato: 17.09.2015 Tidspunkt:

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 8 Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Dette er rammeplansutvalgets enstemmige forslag til revidert rammeplan for ingeniørutdanning. Forskriften har fremkommet etter en åpen og involverende

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG. Studieretning for. Prosess- og gassteknologi, Y-vei. (Process and Gas Technology, Y-vei) 180 studiepoeng

FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG. Studieretning for. Prosess- og gassteknologi, Y-vei. (Process and Gas Technology, Y-vei) 180 studiepoeng FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Prosess- og gassteknologi, Y-vei (Process and Gas Technology, Y-vei) 180 studiepoeng Gjeldende fra høsten 2012 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor Elkraftteknikk Y-vei. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av

STUDIEPLAN. Bachelor Elkraftteknikk Y-vei. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av <dd.mm.yyyy> STUDIEPLAN Bachelor Elkraftteknikk Y-vei 180 studiepoeng Narvik Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av Navn på studieprogram Bokmål: Elkraftteknikk Y-vei Nynorsk: Elkraftteknikk Y-vei

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram 2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag

Detaljer

Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av

Detaljer

Oppstart H2011, 1. kl.

Oppstart H2011, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2011 2015 Industribachelor elektro Oppstart H2011, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE)

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Heltid - ikke studiepoenggivende utdanning Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen 14. mars 2011 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi Fører til

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de

Detaljer

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i teknologi og - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN110_3, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart og

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Matematikk påbygging

Matematikk påbygging Høgskolen i Østfold Matematikk påbygging Omfang: 1 år 60 studiepoeng Påbyggingsstudium Godkjent Av Dato: 14.08.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp, er et videreutdanningstilbud for lærere som er

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 9 Studieplan 2015/2016 Matematikk 2 for ungdomstrinnet Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et videreutdanningstilbud i matematikk på Bachelornivå og tilbys gjennom Kompetanse

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

DATAANALYSE OG SENSORTEKNOLOGI - MASTER (5-ÅRIG), SIVILINGENIØR

DATAANALYSE OG SENSORTEKNOLOGI - MASTER (5-ÅRIG), SIVILINGENIØR Studieplan: DATAANALYSE OG SENSORTEKNOLOGI - MASTER (5-ÅRIG), SIVILINGENIØR Navn Bokmål: Nynorsk: Engelsk: Dataanalyse og sensorteknologi - master (5-årig), sivilingeniør Dataanalyse og sensorteknologi

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn)

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn) januar 17 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn) Flerspråklighet og litterære kulturmøter Studieåret 2017/2018 Norsk 2 Flerspråklighet og litterære kulturmøter består av to emner og går over

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i digital kommunikasjon Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 60 studiepoeng og tas på heltid over 1 år. Det er også mulig å ta det på deltid over

Detaljer