Praktisk erfaring gjennom laboratorieøvinger og prosessimuleringer, og ved bruk av andre industrielle dataverktøy.

Transkript

1

2 Innledning Bachelor i ingeniørfag er en tverrfaglig profesjonsutdanning som gir studentene en allsidig teknologisk kompetanse innenfor studieretningens fagområde. Som ingeniør vil man ha mange spennende karrieremuligheter både i industri, forskning og offentlig forvaltning. Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet tilbyr ingeniørutdanning innenfor studieretningene automasjon, nautikk, prosess- og gassteknologi og sikkerhet og miljø. Ingeniørutdanningene har spesielt fokus på operasjonelle oppgaver i et nordområdeperspektiv. Som ingeniør i prosess- og gassteknologi vil det være yrkesmuligheter innen olje/gass, innen vann og avløp, næringsmiddelindustri og kraftproduksjon. Eksempler på prosessanlegg er oljeraffinerier, LNGanlegg, smelteverk, varmekraftverk og kjøleanlegg. Typiske arbeidsoppgaver for en ingeniør i prosess- og gassteknologi vil være ansvar for den daglige drift av prosessanlegg, konstruksjon av prosessanlegg i ingeniørselskaper, eller som rådgivende ingeniør Studentene skal settes i stand til å løse drifts- og vedlikeholdstekniske problemer, både av teoretisk og praktisk karakter, og til å optimalisere driften av prosessanlegg, også ut fra sikkerhetsmessige og økonomiske kriterier. Dette oppnås ved at studentene tilegner seg: Innsikt i vitenskapelig tenkning og relevant teknologi Teoretiske kunnskaper innen matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag og tekniske basisfag Fordypning i fagområdene varme- og strømningslære, prosessteknologi, mekaniske fag og drift og vedlikehold av større anlegg innen prosessindustrien Praktisk erfaring gjennom laboratorieøvinger og prosessimuleringer, og ved bruk av andre industrielle dataverktøy. Norsk ingeniørutdanning er styrt av en nasjonal rammeplan som skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå uavhengig av institusjon. Utdanningsinstitusjonene utarbeider selv mer detaljerte fagplaner for utdanningene i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i rammeplanen. Vedlagte fagplan er utarbeidet på bakgrunn av Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. Fullført og bestått 3-årig ingeniørutdanning gir den akademiske graden Bachelor i ingeniørfag. Graden innebærer at kandidaten har gjennomført et kvalitetssikret studium som tilfredsstiller nasjonale og internasjonale krav til faglig innhold på bachelor-nivå. Studiet gir grunnlag for masterstudier ved universiteter og høgskoler. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse samt Matematikk R1 + R2 og Fysikk. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk. Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk. Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk. Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk. 2

3 Tre-semesterordning Dette er et tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler fordypning i matematikk og/eller fysikk. Y-veien Kandidater med relevant fagbrev og 12 mnd. praksis tilfredsstiller kravene til opptak via Y-veien. Det blir utarbeidet et eget tilrettelagt løp innenfor studieretningen for dette opptaksgrunnlaget. Dette løpet blir bygget opp slik at kandidatene som er tatt opp gjennom Y-vei, oppnår det samme læringsutbyttet som øvrige kandidater. Relevant praksis for opptak på grunnlag av realkompetanse er arbeid og utdanning innen aktuelt fagfelt knyttet til den enkelte studieretningen. Utfyllende bestemmelser finnes i gjeldende forskrift om opptak til universiteter og høgskoler. For relevant fagbrev og praksis (Y-vei), jf. 3, kan det gis fritak for maksimalt 30 studiepoeng. Fritak med grunnlag i tidligere kompetanse skal innpasses i emnegruppene valgfrie emner (inntil 20 studiepoeng) og tekniske spesialiseringsemner (inntil 20 studiepoeng). Fritaket vil bli ført på vitnemålet. Rammeplanens mål for ingeniørutdanningen I rammeplanen beskrives fremtidens ingeniør på følgende måte: Som ingeniør får du benyttet både dine analytiske og kreative evner til å løse samfunnsnyttige teknologiske problemstillinger. Du må arbeide innovativt, strukturert og målrettet. Du må ha gode evner både til nytenkning og til å analysere, generere løsninger, vurdere, beslutte, gjennomføre og rapportere altså være en god entreprenør. Ved siden av realfag og teknologiske fag er dine språklige ferdigheter viktige, både skriftlig og muntlig, norsk så vel som fremmedspråk. Systemer som samhandler er et viktig trekk i et moderne samfunn. Du må derfor være god til å arbeide selvstendig og til å arbeide i team både med ingeniører fra egen og andre fagretninger, fagpersoner fra andre profesjoner og i tverrfaglige team. Som ingeniør jobber du med mennesker, er etisk ansvarlig og miljøbevisst og har stor påvirkning på samfunnet! Ingeniørutdanningen er en integrert utdanning der enkeltelementer i utdanningen skal sees i sammenheng og samlet utgjøre en helhet. Kvalifikasjonene til en kandidat som har fullført og bestått 3-årig ingeniørutdanning er gitt ved læringsutbyttebeskrivelser. Fagplanene viser læringsutbyttebeskrivelser på studieprogram-, studieretnings- og emnenivå. Institusjonen bekrefter ved vitnemålsutstedelse at kvalifikasjonene er nådd. I utdanningene skal emnene synliggjøre at de enkelte kvalifikasjoner nås, og graderingen av prestasjonen i emnene gjøres ved hjelp av karakterskalaen. 3

4 Læringsutbytte (kvalifikasjon) er definert i rammeverket i form av: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker/yrkesfelt eller bransjer. Under ferdigheter beskrives evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. Med generell kompetanse forstås evnen til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for ingeniørutdanning. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling, skal utvikle evner til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Undervisningen foregår på norsk og engelsk. Vurderingsformer/eksamen Vurdering av studentenes prestasjoner skal foretas på en slik måte at en på et mest mulig sikkert grunnlag tester i hvilken grad kandidatene har tilegnet seg kunnskapen, ferdighetene og den generelle kompetansen som er gitt i læringsutbyttebeskrivelsene. Faglige prestasjoner vurderes enten med bokstavkarakterer eller som bestått / ikke-bestått. For en rekke emner må et visst antall obligatoriske øvinger samt laboratorieøvinger være godkjent før en får gå opp til avsluttende eksamen. Opplysninger om antall obligatoriske øvinger/lab.øvinger og innleveringsfrister for disse, gis skriftlig av faglærer ved semesterstart. Dersom en eksamen består av flere deler, må alle normalt være bestått for å få eksamen godkjent. Ved stryk i en del må bare den ene delen tas på nytt dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen for det enkelte emne. Tabell 1: Generell, kvalitativ beskrivelse av trinnene i bokstavkarakter-skalaen Symbol Betegnelse A Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 4

5 Dersom ikke annet er oppgitt er programmerbar kalkulator med tømt minne eller en enklere kalkulator eneste tillatte hjelpemiddel ved eksamen. Kalkulatoren må utgjøre en enkelt gjenstand. Det er ikke tillatt med utstyr for tilkopling til lysnett, magnetkort, bånd/utskrifts-enheter eller andre kalkulatorer. Kalkulatoren må ikke avgi støy. Pensumlitteratur Det utarbeides bokliste ca. 2 måneder før starten av hvert semester. Internasjonalisering Universitetet ønsker å legge til rette for at studenter som ønsker det, skal kunne ha utvekslingsopphold i utlandet. De som ønsker dette bes så tidlig som mulig kontakte internasjonal koordinator ved instituttet. Studenter som ikke gjennomfører utvekslingsopphold i utlandet vil likevel få et internasjonalt perspektiv gjennom: internasjonale og flerkulturelle perspektiver i studiet engelskspråklig pensum og utenlandske gjesteforskere/forelesere ulike læringsformer og vurderingsformer. Faglig innhold 3-årig ingeniørutdanning er en integrert ingeniørutdanning med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. Utdanningen skal tilrettelegge for og ivareta samspillet mellom etikk, miljø, teknologi, individ og samfunn. Studiet er bygget opp slik at det blir en logisk sammenheng mellom fagene, samtidig som det brukes læringsmetoder som gir jevn progresjon i studentenes læring. De matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfagene gir basiskunnskaper og er et verktøy for læringen i de tekniske fagene. Solid teknisk kunnskap og grundig kjennskap til tekniske metoder har prioritet. Utdanningene skal forholde seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekomme samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Utdanningen skal ha et internasjonalt perspektiv og sikre at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø. For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper: - 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. Et emne skal ha et omfang på minimum 10 studiepoeng. 5

6 Studiet avsluttes med en bacheloroppgave som er obligatorisk for alle og skal inngå i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. Det legges til rette for et internasjonalt semester og et internasjonalt perspektiv i utdanningen. Instituttet søker å ha tett kontakt med relevant nærings- og arbeidsliv. Utdanningen skal gjennom laboratoriearbeid og praksis vise teknologiens anvendelser og utfylle den teoretiske delen av utdanningen. Studiepoenggivende praksis som er relevant i forhold til studentens tekniske spesialisering, kan inngå i valgfrie emner, eller med inntil 10 studiepoeng i tekniske spesialiseringsemner. Studentenes kvalifikasjoner er formulert i form av læringsutbyttebeskrivelser. En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag skal ha samlet læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytte Kunnskap LU-K1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig perspektiv på prosess- og gassteknologi, med fordypning i drift og vedlikehold av prosessanlegg. LU-K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunnsog økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning. LU-K3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi. LU-K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt. LU-K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. Ferdighet LU-F1: Kandidaten kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte. LU-F2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, og kan anvende programmer for modellering av ulike industrielle prosesser. LU-F3: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team. LU-F4: Kandidaten kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig. LU-F5: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. 6

7 Generell kompetanse LU-G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger for ulike typer prosessanlegg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. LU-G2: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. LU-G3: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. LU-G4: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. Studiets innhold Dette studiet har følgende oppbygning: Fellesemner: matematikk 1, Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder og Drift, vedlikehold og økonomi. Programemner: matematikk 2 og 3, kjemi, fysikk og anvendt mekanikk. Tekniske spesialiseringsemner: varme- og strømningslære 1 og 2, prosessteknikk, prosessering av naturgass, ellære og måleteknikk og bacheloroppgaven. Valgfrie emner: materiallære og maskindeler og prosessimulering er anbefalte valgemner. Velges disse, kan ytterligere ett valgemne velges: for eksempel matematikk 4 eller praksis ved utplassering i industri og næringsliv. Det første året består hovedsakelig av matematikk og naturvitenskapelige grunnlagsfag. Studentene får også en introduksjon til ingeniørprofesjonen. Andre studieår består hovedsakelig av tekniske emner. Studentene lærer om konstruksjon av prosessanlegg, ulike termodynamiske systemer (f.eks. kuldeprosesser) og mekaniske fag. Produksjon, prosessering og transport av naturgass blir spesielt behandlet. I tredje studieår spesialiseres det ytterligere, og det fokuseres på prosessimulering, drift av prosessanlegg og materiallære. Studiet avsluttes med bacheloroppgaven. Emnet Drift, vedlikehold og økonomi undervises på engelsk. 7

8 Prosess- og gassteknologi høst 2013 og sem MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører 10 sp 2. sem MAT-1051 Matematikk 2 for ingeniører 10 sp 3. sem MAT-2050 Matematikk 3 for ingeniører 10 sp 4. sem TEK-1011 Anvendt mekanikk 10 sp 5. sem PRO-2001 Materiallære og maskindeler 10 sp TEK-1010 Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder 10 sp FYS-1050 Fysikk for ingeniører 10 sp PRO-1002 Varme- og strømningslære 1 10 sp PRO-2002 Varme- og strømningslære 2 10 sp PRO-2003 Prosessering av naturgass 10 sp KJE-1050 Kjemi 10 sp AUT-1002 Ellære og måleteknikk 10 sp PRO-1001 Prosessteknikk 10 sp PRO-2004 Prosessimulering 10 sp Valgemne 10 sp 6. sem TEK-2005 Drift, vedlikehold og økonomi 10 sp PRO-2020 Bacheloroppgave 20 sp Det tas forehold om endringer i fagplanen. 8

9 Navn Matematikk 1 for ingeniører Engelsk tittel: Mathematics 1 for Engineers Emnekode og emnenivå: MAT-1050 Emnetype Fellesemne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne Omfang 10 studiepoeng Overlapp DS107 Matematikk 1 Forkunnskapskrav, Ingen ut over de som ligger i opptakskravet til studiet. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Grunnleggende funksjonslære. Derivasjon, integrasjon, matriser, determinanter og første ordens differensiallikninger alle temaene er med anvendelser. Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk fellesfag for ingeniørlinjene: automasjon, nautikk, prosess & gass og sikkerhet & miljø. Læringsutbytte Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper innenfor matematikk og evnen til å bruke matematikk som et verktøy i ingeniørfaglig problemløsning. Gi et første innblikk i hvordan kunne bruke relevant dataverktøy til modellering og algoritmisk problemløsning. Emnet vektlegger regneferdigheter og anvendelser av derivasjon og integrasjon. Kunnskap Etter endt emne skal kandidaten ha grunnleggende kunnskaper innenfor noen kjerneområder i matematikk som andre emner bygger på. Emnet skal gi dybdekunnskap innenfor kjerneområdene: matriser, determinanter, derivasjon og integrasjon. Emnet skal gi gode kunnskaper innenfor områdene: første ordens differensiallikninger. Ferdigheter Kandidaten skal ha god regneferdighet og kunne regne med relevante matematiske symboler og formler. Anvende derivasjon og integrasjon på enkle praktiske problemer og løse disse analytisk og nummerisk. Sette opp og løse enkle første ordens differensiallikninger. Generell kompetanse Kommunisere i, med og om matematikk Utvikle ingeniørdannelse Forelesninger og regneøvingstimer. Emnet blir undervist på høsten. Ordinær eksamen kun på høsten. Skriftlig eksamen på 4 timer hvor av to timer uten hjelpemidler og to timer med hjelpemidler. Bokstavkarakter A (best)- F(ikke bestått). Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 9

10 deleksamener Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum 3 obligatoriske øvinger. 2 av 3 obligatoriske øvinger må være godkjente for å få tilgang til eksamen. Norsk 10

11 Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder English title: Introduction to Professional Engineering Practice and Working Methods. TEK-1010 Fellesemne. Emnet er kun åpent for studenter som tar bachelor i ingeniørfag. 10 studiepoeng. Overlapp PG402 Forkunnskapskrav, Spesiell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Ingeniørprofesjonen, ingeniørens rolle i samfunnet Teknologiens historie Bruk av dataverktøy/programvare DAK HMS (helse, miljø og sikkerhet) Måleteknikk Metoder for datainnsamling Prosjekt som arbeidsform, prosjektorganisering, rapportskriving Etikk Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er felles for alle ingeniørfaglige studieprogram. Kunnskap: Kandidaten har en grunnleggende forståelse for ingeniørprofesjonen og ingeniørens rolle i samfunn og arbeidsliv. Kandidaten har kunnskaper som gir grunnlag for å se teknologi både i historisk og framtidsrettet perspektiv. Kandidaten er kjent med vitenskapelig arbeidsmetode og har basiskunnskaper om prosjekt som arbeidsform, både organisering, gjennomføring og rapportering. Ferdigheter: Kandidaten kan identifisere ingeniørfaglige problemstillinger, søke nødvendig informasjon og kvalitetssikre denne som grunnlag for problemløsning. Kandidaten er kjent med grunnleggende prosesser for innovasjon og nytenkning i forbindelse med prosjektarbeid. Kandidaten er kjent med metoder for datainnsamling. Kandidaten kan bruke teknisk tegning som kommunikasjonshjelpemiddel. Generell kompetanse: Kandidaten er bevisst miljømessige og etiske konsekvenser av 11

12 Undervisning og arbeidsform teknologiske produkter og løsninger. Kandidaten er kjent med hvordan hun/han kan dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, både skriftlig og muntlig, og kan samarbeide i gruppe. Kandidaten kan bruke moderne dataverktøy i sitt ingeniørarbeid. Forelesninger, prosjektarbeid, øvinger. Eksamen og vurdering 1. Individuell eksamen innenfor DAK (teller 40 %) 2. 3 timers skriftlig eksamen som (teller 60 %) For å kunne delta på skriftlig eksamen må prosjekt - samt eventuelt andre krav til obligatorisk arbeid være godkjent. For å kunne delta på DAKeksamen må obligatoriske arbeider i dette delemnet være godkjent. Dersom man ikke er godkjent for eksamen i en av disse delene må hele emnet tas på nytt. Begge deler må være bestått for å få karakter i emnet. Det gis bokstavkarakter A-F. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, tilbys kontinuasjonseksamen / utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Vurdering med flere deleksamener Resultater fra de to eksamenene blir slått sammen og danner grunnlag for én karakter som følger karakterskalaen A-F. Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum De to delene utgjør en helhet. En kan ikke ta med seg én eller to av delene til et annet studieår. Undervisningsspråk er norsk. Enkeltforelesninger kan være på engelsk. Eksamensspråk er norsk. Legges i fronter ved semesterets start. Privatister 12

13 Navn Kjemi Engelsk tittel: Chemistry Emnekode og emnenivå: KJE-1050 Emnetype Programemne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne Omfang 10 studiepoeng Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper FS116 Kjemi og miljølære og SM111 Kjemi Ingen utover det som ligger i opptakskravet til studiet. Faglig innhold Relevans i studieprogram Uorganisk kjemi. Organisk kjemi. Elektrokjemi. Radioaktivitet. Emnet er obligatorisk fellesfag for ingeniørlinjene: Prosess & gass og Sikkerhet & miljø Læringsutbytte Etter endt emne skal kandidaten ha godt faglig grunnlag innenfor uorganisk kjemi, organisk kjemi, elektrokjemi samt radioaktivitet.. Kunnskap Kandidaten skal ha gode kunnskaper om atomets oppbygging og kjemiske bindinger, ulike konsentrasjonsmål, kjemisk likevekt, forbrenningsreaksjoner og energi, syrer og baser, bufferløsninger, løselighet, gasslover, organiske stoffer og strukturformler, elektrolyse, galvaniske elementer, spenningsrekka, korrosjon og korrosjonsbeskyttelse, brann og eksplosjonsvern, radioaktivitet. Ferdigheter Kandidaten skal kunne anvende kunnskaper til å løse kjemiske problemstillinger av så vel regneteknisk som teoretisk art. Kandidaten skal kunne vurdere samfunnsmessige problemstillinger og løsninger som har sin bakgrunn i kjemiske forhold. Undervisning og arbeidsform Generell kompetanse Kandidaten skal ha forståelse for at kjemiske metoder kan brukes til å beskrive og å forstå ingeniørfaglige problemstillinger og kunne kommunisere om slike problemstillinger ved hjelp av kjemi. Forelesninger og regneøvinger. Blir undervist på høsten. Ordinær eksamen kun i høstsemesteret. Eksamen og vurdering Skriftlig eksamen på 4 timer. Bokstavkarakter A(best) F(ikke bestått) Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære 13

14 Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 8 obligatoriske øvinger der minst 6 av øvingene må være beståtte for å få tilgang til eksamen. Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser Norsk I henhold til pensumliste som offentliggjøres for studentene ved semesterstart. 14

15 Navn Matematikk 2 for ingeniører Engelsk tittel: Mathematics 2 for Engineers Emnekode og emnenivå: MAT-1051 Emnetype Programemne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne Omfang 10 studiepoeng Overlapp DS107 Matematikk 1 Forkunnskapskrav, MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Komplekse tall, differensiallikninger, differenslikninger, tallfølger, rekker, egenverdier, egenvektorer og numeriske beregninger. Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk fellesfag for ingeniørlinjene: automasjon, nautikk, prosess & gass og sikkerhet & miljø Læringsutbytte Etter endt emne skal kandidaten ha godt faglig grunnlag og matematisk forståelse i de temaene som gjennomgås, som andre emner kan bygge videre på. Emnet skal gi studenten kunnskap om matematikk og numeriske metoder som viktige verktøy i ingeniørfaglig problemløsning. Kunnskap Kandidaten har dybdekunnskaper innen kjerneområdet differensiallikninger og grundige kunnskaper om egenverdier og egenvektorer og noen av deres anvendelser. Kandidaten har gode kunnskaper om komplekse tall, rekker, potensrekker og differenslikninger. Kandidaten har gode kunnskaper om numeriske løsning av ordinære differensiallikninger og kjenner til noen av deres muligheter og begrensninger. Ferdigheter Kandidaten kan resonnere matematisk og bruke digitale hjelpemidler til å løse matematiske problemstillinger. Kandidaten kan formulere og løse enkle differensiallikninger både ved analytiske og numeriske metoder og vurderer resultatet. Undervisning og arbeidsform Generell kompetanse Kandidaten har forståelse for at matematiske metoder kan brukes til å beskrive og å forstå ingeniørfaglige problemstillinger og kunne kommunisere om slike problemstillinger ved hjelp av matematikk. Forelesninger og regneøvingstimer. Blir undervist på våren. Ordinær eksamen kun på vårsemesteret. Eksamen og vurdering Skriftlig eksamen på 4 timer. Bokstavkarakter A(best) F(ikke bestått) 15

16 Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 6 obligatoriske øvinger der minst 4 av øvingene må være bestått for å få tilgang til eksamen. Norsk Privatister 16

17 Navn Fysikk for ingeniører Engelsk tittel: Physics for Engineers Emnekode og emnenivå: FYS-1050 Emnetype Programemne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne Omfang 10 studiepoeng. Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper DS108 Fysikk Matematikk 1 for ingeniører eller tilsvarende kunnskaper i vektorregning og funksjonslære. Faglig innhold Grunnleggende definisjoner og fysiske lover innen klassisk mekanikk, fluidmekanikk og varmelære: Klassisk mekanikk: Posisjon, hastighet og akselerasjon på vektorform, bevegelseslikninger, krefter, Newtons lover, arbeid og energi, massesenter, bevaring av bevegelsesmengde, rotasjon og rotasjonsenergi, kraftmoment, spinn, kraftmoment- og spinn-setningene, elastisitet, oscillasjoner. Fluidmekanikk: Trykk, Arkimedes lov, oppdrift, kontinuitetslikningen, Bernoullis likning med anvendelser, viskositet. Varmelære: Aggregattilstander, varmekapasiteter, varmeoverføring, gasslover, varmelærens 1. og 2. hovedsetning, termiske prosesser. Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk for ingeniørstudenter på linje for prosess og gass, og linje for sikkerhet og miljø. Læringsutbytte Kunnskap: Kandidaten skal kjenne de definisjonene og fysiske lovene som inngår i emnets faglige innhold, og være klar over deres gyldighetsområde og begrensninger. Ferdigheter: Innen de nevnte temaene skal kandidaten kunne analysere et fysisk problem, formulere det matematisk, og (om mulig) løse det. Generell kompetanse: Kandidaten skal forstå hvordan de generelle fysiske lover og prinsipper kan anvendes både i dagliglivet og innen ingeniørfaglige emner, og skal kunne tilegne seg videregående kunnskaper som bygger på de nevnte kunnskapene og ferdighetene. Undervisning og Forelesninger og regneøvinger. Emnet undervises om våren, med ordinær 17

18 arbeidsform eksamen kun i vårsemesteret. Eksamen og vurdering 4 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A F. Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Ikke aktuelt. Arbeidskrav 5 obligatoriske øvinger der minst 4 må være innlevert og godkjent for å få tilgang til eksamen. Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Ikke aktuelt. Norsk, men læremateriell kan være på engelsk. Oversikt over pensumlitteratur gjøres tilgjengelig ved kursstart. Privatister - - Andre bestemmelser

19 Navn Ellære og måleteknikk Engelsk tittel: Electrical circuits and instrumentation. Emnekode og emnenivå: Emnetype AUT-1002 Teknisk spesialiseringsemne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold 10 sp MS525 Måle og kontrollteknikk Ingen uten om de som ligger i opptakskravet til studiet. Introduksjon/oppstart: Case (gruppearbeid) se utlevert problemstillinger Litt repetisjon av ellære fra fysikken i vg. skole. Komponent., størrelser og enheter (egenrepetisjon/selvstudium) Repetisjon - Ohms lov, serie-/ parallellkretser samt energi og effektbl. Grunnbegreper: Definisjoner av ladning, strøm, spenning og resistans. Ulike resistanstyper, resistansens temperaturavhengighet - følere og givere. U-I-karakteristikk. Bruk av ohm- ampere- og voltmeter. Serie- og parallellkretser: Resistanser og spenningskilder i serie og parallell, samt blandet kopling (serie-parallellkretser). Kirchhoffs spennings og strømlov. Effekt. Resistans i ledere, spennings- og effekttap i ledere. Spenningsdeler og strømdeler. Spennings-/strømkildemodell. Kildenes lastlinje. Ulineære laster. Wheatstones målebro. Måleteknikk: Prinsipp/oppbygning og bruk av volt-, ampere- og ohmmeter. Måling av posisjon, trykk, strømning og nivå. Temperaturmålinger: Måleproblemet, Pt100, termistor. Resistansmåling: Brokoplinger, 2-, 3- og 4-leder kopling, termoelement. Strekklapper: Virkemåte, temp.kompensering, anvendelser. Transmittere: Kalibrering, linearitet. Målenøyaktighet. Støy. Motstandsnettverk/Kretsteoremer: Bruk av Kirchhoffs lover. Superposisjonsprinsippet. Thevenin og Norton s topolekvivalent. Maskelikninger. Kondensatorer: 19

20 Litt om elektriske felt. Kondensatorens ppbygging, egenskap (virkemåte), kapasitans, serie- og parallellkopling, ladningsfordeling. Inn- og utkopling av kondensatorer i likestrømskretser med resistans. Måleteknikk med basis i Kapasitive prinsipper Magnetisme: Magnetiske grunnbegreper. Magnetiske kretser med jernkjerne og jernkjerne med luftgap. Magnetisk kraft mellom jernkjerne og åk. Induktanser:INDUKTANSER (spoler): Magnetisk induksjon indusert spenning - Generatorprinsippet. Magnetisk kraft på strømførende leder i et magnetisk felt motorprinsippet. Spolens egenskap (virkemåte), energi i induktansen, serie- og parallellkopling. Inn- og utkopling av spoler i likestrømskretser med resistans. Litt om transformatorprinsippet. (Basisforståelse innenfor Magnetisme og Induksjon, er særdeles viktig innen måleteknikk (magnetiske (bl.a. differensialtransformator) og induktive prinsipper). Videre er denne basisforståelsen en forutsetning for AC-kretser og for «magnetisk støy» i signaloverføring og i elektroniske systemer. I tillegg vil dette være grunnlag for eventuelle andre emner, som - lavspenningsanlegg, motorer, kraftelektronikk, etc.) Vekselstrøm: Introduksjon (uten bruk av komlpeksmetoden) Sinusspenning og strøm. Middelverdi og effektivverdi Vekselstrømskretser (RC-, LC- og RLC-kretser). Reaktans, impedans, spenning, strøm, effekt, faseforskyvning. Viserdiagram. Komplekse tall og kompleksmetoden brukt i vekselstrømskretser. Introduksjon. Beregningseks. Serie- og parallellresonans Fasekompensering med regneeks. Filtrering av ulike signaler. Målebroer i vekselstrømskretser. Prinsipp for måling av kapasitans, induktans og frekvens Løsning av AC-kretser ved hjelp av Superposisjonsprins., Thevenin og Maskelikninger. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk for studenter på ingeniørfag, linje for automasjon og prosess- og gassteknologi. Emnet skal gi kandidaten innføring i grunnleggende kunnskaper innen elektrotekniske og måletekniske emner. Kandidaten skal kunne arbeide i relevante laboratorier og beherske målemetoder, feilsøkingsmetodikk, 20

21 Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering bruk av relevante instrumenter og programvare som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Forelesninger, regneøvinger, simuleringer, laboratoriearbeid og prosjekt 4 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakterer Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Obligatoriske innleveringer må være godkjent for å få gå opp til eksamen. Det gis bestått eler ikke bestått. Begge deler må bestås. Ved kontinuasjonseksamen kan studenter velge å levere inn samme prosjekt som tidligere. Norsk Oppgis ved studiestart 21

22 Navn Matematikk 3 for ingeniører Engelsk tittel: Mathematics 3 for Engineers Emnekode og emnenivå: MAT-2050 Emnetype Programemne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne Omfang 10 studiepoeng Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper DS209 Matematikk 2/statistikk MAT-1050 Matematikk 1 og MAT-1051 Matematikk 2 må være bestått. Faglig innhold Relevans i studieprogram Fourier-rekker, Laplacetransformasjon, funksjoner av flere variable, sfærisk trigonometri, statistikk, sannsynlighetsfordelinger, hypotesetest, korrelasjon og regresjon. Emnet er obligatorisk fellesfag for ingeniørlinjene: automasjon, nautikk, prosess & gass og sikkerhet & miljø Læringsutbytte Etter endt emne skal kandidaten ha godt faglig grunnlag og matematisk forståelse som de andre emnene kan bygge videre på. Emnet skal gi studenten kunnskap om matematikk og statistikk som viktige verktøy i ingeniørfaglig problemløsning. Kunnskap: Kandidaten har gode kunnskaper om Fourier-rekker, Laplacetransformasjon, funksjoner av flere variable, statistikk, sannsynlighetsregning og hypotesetest. Kandidaten kjenner til sfærisk trigonometri. Ferdigheter: Kandidaten kan resonnere matematisk og bruke digitale hjelpemidler til å løse matematiske problemstillinger. Kandidaten kan fremstille statistisk data på en forståelig måte og vurdere gyldigheten av resonnement basert på statistiske metoder. Undervisning og arbeidsform Generell kompetanse: Kandidaten har forståelse for at matematiske og statistiske metoder kan brukes til å beskrive og å forstå ingeniørfaglige problemstillinger og kunne kommunisere om slike problemstillinger ved hjelp av matematikk og statistikk. Kandidaten har matematisk forståelse som kan gi grunnlag for livslang læring. Forelesninger og regneøvingstimer. Blir undervist på høsten. Ordinær eksamen kun på høstsemesteret. 22

23 Eksamen og vurdering Skriftlig eksamen på 4 timer. Bokstavkarakter A(best) F(ikke bestått) Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 3 obligatoriske øvinger der minst 2 av øvingene må være bestått for å få tilgang til eksamen. Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Norsk Privatister 23

24 Navn Varme- og strømningslære 1 Engelsk tittel: Thermo and Fluid Mechanics 1 Emnekode og emnenivå: PRO-1002 Emnetype Teknisk spesialiseringsemne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne Omfang 10 studiepoeng. Overlapp PG421-1 Varme- og strømningslære 1 Forkunnskapskrav, Emnene Fysikk og Kjemi eller tilsvarende. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Termodynamikk: Grunnleggende lover, ligninger og prosesser. Varmeoverføring og varmevekslere. Kretsprosesser: Otto-, Diesel-, Brayton- og Stirlingkretsprosesser. Ideelle og reelle kretsprosesser. Forbrenning: Brennstoff, brennstoffkvalitet, forbrenningsligninger, luftoverskudd og røkgassanalyse. Vanndampanlegg: Moderne kjeleanlegg. Damp til oppvarming og prosess. Dampturbiner. Gassturbiner: Kompressorer, enkle og modifiserte kretsprosesser. Dampinnsprøyting. Kombinerte kretsprosesser. Energistyring: Energikilder. Energiforbruk, kraftproduksjon og virkningsgrader. Ettrinns kuldeanlegg: Kuldemedier, kuldeprosessen og effektfaktor. Luftteknikk: Fuktig luft, luftbehandling og airconditionanlegg. Relevans i Emnet inngår i ingeniørstudiet prosess- og gassteknologi. studieprogram Læringsutbytte Kunnskap: Kandidaten tilegner seg inngående kunnskaper om fluider, tilstandsendringer, varmeoverføring og sentrale kretsprosesser. Kandidaten har grunnleggende kjennskap til lover, ligninger og prosessapparatur som styrer ulike varme- og strømningstekniske prosesser. Kandidaten kjenner til forenklede termodynamiske modeller som kan bli brukt til å beskrive forbrenningsmotorer, varmekraftanlegg, airconditionanlegg og ettrinns kuldeanlegg. Ferdigheter: Kandidaten kan gjøre varme- og strømningstekniske prosessberegninger, og drøfte den totale energiutnyttelsen til anlegg som bygger på prosessene som gjennomgås i kurset. Kandidaten kan gjøre røykgassanalyse. Undervisning og arbeidsform Generell kompetanse: Kandidaten har grunnleggende forståelse av forbrenningsmotorer, varmekraftanlegg, airconditionanlegg og ett-trinns kuldeanlegg. Forelesninger, regneøvinger og laboratorieøvinger. 24

25 Eksamen og vurdering 5-timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A F. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Arbeidskrav Obligatoriske innleveringer. Undervisnings- og Norsk eksamensspråk Pensum Oppgis ved studiestart 25

26 Navn Prosessteknikk Engelsk tittel: Process Engineering Emnekode og emnenivå: PRO-1001 Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Teknisk spesialiseringsemne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne 10 studiepoeng. PG423-1 Konstruksjon av prosessanlegg 1 og PG402 DAK Emnene Fysikk og Kjemi eller tilsvarende. Prosessteknikker og prosessapparatur. Prosessapparatur som rør, pumper, kompressorer, tanker, ventiler, filter, varmevekslere, hydrauliske anlegg, rektifikasjonskolonner. Termiske og mekaniske separasjonsmetoder som blir brukt i industrien. Bernoullis ligning med tap, trykkfallberegninger, pumpediagrammer og anleggskarakteristikk. Aktuelle norske og internasjonale standarder, lover og forskrifter for maskindeler, gassprosessutstyr og anlegg. Lesing/tegning av prosess flyt skjemaer (PFD) og rør instrument diagram (P&ID) bl.a. med bruk av Autocad. Emnet inngår i ingeniørstudiet prosess- og gassteknologi Kunnskap: Kandidaten kjenner oppbygning av prosessanlegg, og tilegner seg viktig basiskunnskap om ulike prosesser og prosessapparatur. Kandidaten kjenner til enkelte elementer i drift og vedlikehold av et prosessanlegg. Ferdigheter: Kandidaten kan gjennomføre trykkfallberegninger, beregne anleggskarakteristikk, dimensjonere rør og kunne foreslå tanker og pumper med turtallregulering som egner seg til en gitt situasjon. Kandidaten vil ha kjennskap til apparatur som blir brukt til mekanisk og termisk separasjon, og vil kunne gjøre enkle beregninger av antall trinn som trengs i en rektifikasjonskolonne. Kandidaten vil være i stand til å bruke prosess flyt skjemaer (PFD) og rør instrument diagram (P&ID). Kandidaten kan bruke Autocad til tegne prosesstegninger. Generell kompetanse: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til sine medstudenter både alene og i gruppe. Kandidaten har en begynnende prosessforståelse. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Forelesninger, øvinger, gruppeoppgaver, ekskursjoner og laboratorieøvinger. 5-timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære 26

27 Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Obligatoriske øvinger og laboratoriearbeid. Norsk Oppgis ved studiestart. 27

28 Navn Anvendt mekanikk Engelsk tittel: Applied Mechanics Emnekode og emnenivå TEK-1011 Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Programemne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne 10 sp. PG403 Mekanikk og PG401-2 Mekanikk Emne Fysikk eller tilsvarende. Statikk: Kraftbegrepet. Resultanten av kraftsystemer. Dekomponering av krefter. Statisk moment og kraftpar. Momentteoremet. Statisk likevekt av plane kraftsystemer. Belastningstyper og opplagerbetingelser. Fritt-legemediagram og belastningsdiagram. Sammensatte konstruksjoner, kraft og motkraft, indre og ytre krefter, statisk bestemthet. Ledd og stive forbindelser. Aksialstaver og fagverk. Snittkrefter inkl. aksialkraft-, skjærkraft- og bøyemomentdiagram. Tau og kabler. Friksjon. Mekanisk arbeid. Utveksling. Stabilitet. Masse- og flategeometri. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Fasthetslære: Spenning og tøyning. Materialegenskaper. Elementær bjelketeori. Bøyespenningsformelen. Dimensjonering og sikkerhetsfaktorer. Kombinert belastning. Utbøyningsformlene. Knekking. Torsjon. Bøyeindusert skjær og klipping. Flerakset spenningstilstand. Jevnføringsspenning. Emnet inngår i ingeniørstudiene nautikk, prosess- og gassteknologi og sikkerhet og miljø. Kunnskap: - Forstå begrepene kraft, kraftpar, resultant og statisk likevekt, - kraft/motkraft og indre/ytre krefter. - Elementær bjelketeori. - Forstår hvordan ytre krefter påvirker en konstruksjon - Materialspenninger og materialegenskaper Ferdigheter: - Kan anvende prinsippene for statiske likevekt for å bestemme ukjente kraftstørrelser på virkelige konstruksjoner - Er i stand til å finne dimensjonerende snittkrefter og beregne tilhørende materialspenninger. - Dimensjonere konstruksjoner i forhold til materialstyrke, deformasjoner og stabilitet. Generell kompetanse: - Innsikt i hvordan man bestemmer ukjente størrelser i statisk bestemte kraftsystemer. - Forståelse av hvilke forhold som bidrar til å gi styrke til en 28

29 Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum konstruksjon. - Forstå hvordan ulike konstruksjonselementer fungerer og hvordan disse kan modelleres og dimensjoneres. Emnet tilbys i vårsemesteret. 2x2t forelesning og 2t regneøving med veiledning per uke. Praktiske øvinger. Skriftlig prøve, 5t. Bokstavkarakter. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Obligatoriske regneøvinger og praktiske øvinger. Norsk Øistein Vollen, Mekanikk for ingeniører statikk og fasthetslære. Forelesningsnotater 29

30 Navn Varme- og strømningslære 2 Engelsk tittel: Thermo and Fluid Mechanics 2 Emnekode og emnenivå: PRO-2002 Emnetype Teknisk spesialiseringsemne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne Omfang 10 studiepoeng. Overlapp PG421-2 Varme- og strømningslære 2 Forkunnskapskrav, Varme- og strømningslære 1. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Kuldeanlegg og kuldeprosesser: Kuldemedier, kuldebærere, kaskadeanlegg, flertrinnsanlegg, gass-sykluser som følger den omvendte Braytonprosessen, absorpsjonsanlegg med ammoniakk, varmepumper, regulering, tap i virkelige anlegg, kjølekompressorer og turbiner, større kjølesystemer, kaskade kuldeprosesser med blandede fluid, kryogene prosesser og nedkjøling av metangass til LNG. Totalvurdering av energiforbruk. Introduksjon til Coolpack. Relevans i Emnet inngår i ingeniørstudiet prosess- og gassteknologi. studieprogram Læringsutbytte Kunnskap: Kandidaten har dybdekunnskaper om de forskjellige kuldeprosessene som gjennomgås i kurset. Kandidaten vet hvordan varmepumper og vanlige kuldetekniske prosessanlegg er bygd opp. Ferdigheter: Kandidaten kan beregne kuldeeffekt og energiforbruk til forskjellige typer kuldeanlegg. Kandidaten vil være i stand til å foreslå kjøleprosesser og kuldemedier som egner seg til en bestemt nedkjøling. Generell kompetanse: Kandidaten har grunnleggende forståelse av industrielle kuldeanlegg og underliggende prosesser. Kandidaten oppnår praktisk erfaring gjennom laboratoriearbeid. Undervisning og Forelesninger, regneøvinger og laboratorieøvinger. arbeidsform Eksamen og vurdering 5-timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A F. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Arbeidskrav Obligatoriske øvinger og laboratoriearbeid. Undervisnings- og Norsk eksamensspråk 30

31 Pensum Oppgis ved studiestart 31

32 Navn Prosessimulering Engelsk tittel: Prosess simulation Emnekode og emnenivå: PRO-2004 Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Valgfritt emne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne 10 studiepoeng. PG432 Prosessimulering Emnene Prosessering av naturgass og Måle- og kontrollteknikk eller tilsvarende. Grunnleggende tekniske prosesser med bruk av simuleringsprogrammene Aspen HYSYS og D-spice. HYSYS: Modellering av ulike komponenter i en prosess. Modellering av ulike typer prosesser: separasjonsprosesser, kjøleprosesser, prosesser med resirkulasjon m.m. Statiske og dynamiske modeller. Konvertering fra statisk til dynamisk modell. D-Spice: Dynamisk simulering. Bruk av ferdigbygde modeller for å studere ulike dynamiske sammenhenger i prosessene. Emnet inngår i ingeniørstudiet prosess- og gassteknologi Kunnskap: Kandidaten vet hvordan en simuleringsmodell i Hysys skal lages. Kandidaten vet hvordan en modell i D-Spice kan brukes. Ferdigheter: Kandidaten kan modellere deler av et prosessanlegg. Kandidaten kan konvertere en statisk modell i Hysys til dynamisk. Kandidaten kan sette opp en stabil regulering på enkle dynamiske modeller i Hysys. Kandidaten kan bruke prosesstegninger og -data til å lage en modell av en prosess i Hysys. Generell kompetanse: Kandidaten kan se sammenhengen i ulike prosesser, både statisk og dynamisk. Kandidaten har god prosessforståelse. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Forelesninger, øvinger, gruppeoppgaver og simuleringsprogram. 5-timers praktisk eksamen på pc. Bokstavkarakter. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Obligatoriske øvinger. 32

33 Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Norsk Oppgis ved studiestart. 33

34 Navn Prosessering av naturgass Engelsk tittel: Natural Gas Processing Emnekode og emnenivå: PRO-2003 Emnetype Teknisk spesialiseringsemne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne Omfang 10 studiepoeng. Overlapp PG423-2 Konstruksjon av prosessanlegg 2 Forkunnskapskrav, Emnene Varme- og strømningslære 1 og Prosessteknikk eller anbefalte forkunnskaper tilsvarende. Faglig innhold Massebalanser: balanseligninger, frihetsgrader. Produksjon: offshore og onshore separasjon, fakkel- og avlastningssystem Naturgass: forekomster, egenskaper, sammensetning, hydratdannelse, prosessering, tørking, fraksjonering, behandling av sur gass og andre renseprosesser, transport, lagring og LNG. Relevans i Emnet inngår i ingeniørstudiet prosess- og gassteknologi studieprogram Læringsutbytte Kunnskap: Kandidaten har kjennskap til hvordan sammensetningen bestemmer de ulike egenskapene til en naturgass. Kandidaten vet hvordan en naturgass kan renses for uønskede komponenter. Kandidaten vet hvordan en naturgass kan fraksjoneres i ulike deler. Ferdigheter: Kandidaten kan sette opp massebalanser for ulike prosesser. Kandidaten kan beregne hydratdannelsestemperaturen for en naturgass og nødvendig mengde hydratinhibitor. Kandidaten kan dimensjonere horisontale og vertikale tofase separatorer. Kandidaten kan lage enkle modeller i prosessimuleringsprogrammet Hysys. Generell kompetanse: Kandidaten kan designe deler av et prosessanlegg. Kandidaten har en grunnleggende prosessforståelse. Undervisning og Forelesninger, øvinger, gruppeoppgaver og simuleringsprogram. arbeidsform Eksamen og vurdering 5-timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A F. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Arbeidskrav Obligatoriske øvinger. Undervisnings- og Norsk eksamensspråk 34

35 Pensum Oppgis ved studiestart. 35

36 Navn Materiallære og maskindeler Engelsk tittel: Material Science and Machine elements Emnekode og emnenivå: PRO-2001 Emnetype Valgfritt emne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne Omfang 10 studiepoeng Overlapp PG401-3 Material- og korrosjonlære og PG420 Maskindeler Forkunnskapskrav, Emne Anvendt mekanikk eller tilsvarende. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Materiallære: Fremstilling, oppbygging og egenskaper til konstruksjonsmaterialer, spesielt stål, pulvermetaller, lettmetaller, plast og komposittmaterialer. Materialprøving og -testing. Legeringer, varmebehandling, sveisemetallurgi, materialvalg, tilvirkningsmetoder. Grunnleggende kjemiske prosesser ved korrosjon. Ulike korrosjonsformer, korrosjonsvern, anodisk- og katodisk beskyttelse, naturlige og pålagte overtrekk, konstruktive tiltak. Maskindeler: Last- og spenningsanalyse, stivhet og deformasjon. Dimensjonering i forhold til statiske og dynamiske laster. Maskindynamikk. Mekanismer og transmisjoner. Beskrivelse og dimensjonering av sammenføyningsmetodene sveis, skruer og krympeforbindelser. Konstruksjon av de viktigste maskinelementene, herunder aksler, glideog rullingslager, bremser og koplinger, fjærer og dempere, svinghjul, reim- og kjedeoverføringer, tannhjul, trykkrør og -tanker. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet inngår i ingeniørstudiet prosess- og gassteknologi Kunnskap: Konstruksjonsmaterialers oppbygging og tilvirkningsmetoder De viktigste materialegenskapene De fysiske og kjemiske betingelsene for korrosjon og tiltak for å motvirke korrosjon. Ferdigheter: gjennomføre materialprøving gjøre materialvalg knyttet til tekniske løsninger vurdere tiltak for korrosjonsbeskyttelse dimensjonere kritiske maskindeler ift statiske og dynamiske laster dimensjonere ulike typer sammenføyninger Generell kompetanse: Innsikt i konstruksjonsmessige muligheter og begrensninger gjennom materialvalg. Forstår ulike maskinkomponenters funksjon og hvordan disse 36