Allmennlærerutdanningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Allmennlærerutdanningen"

Transkript

1 Rammeplan for Allmennlærerutdanningen Fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet

2 INNHOLD Kapittel 1 LÆRERUTDANNING Formål og egenart Å være lærer Å bli lærer Samfunn, barnehage/skole, lærerutdanning Fra rammeplan til fagplan...9 Kapittel 2 ALLMENNLÆRERUTDANNING Formål og egenart Oppbygning og organisering Praksisopplæring Prinsipper for arbeids- og vurderingsformer Fra rammeplan til fagplan...16 Kapittel 3 PLANER FOR FAG OG FAGOMRÅDER Pedagogikk Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM) Kristendoms -, religions- og livssynskunnskap (KRL) Matematikk Norsk Engelsk Heimkunnskap Kroppsøving Kunst og håndverk Musikk Natur- og miljøfag Samfunnsfag Drama og rytmikk for døve Engelsk for døve Norsk for døve Norsk tegnspråk Samisk Duodji...55 FORSKRIFT TIL RAMMEPLAN FOR ALLMENNLÆRERUTDANNINGEN

3 Kapittel 1 LÆRERUTDANNING 3

4 1.1 Formål og egenart Lærerutdanningene skal samlet dekke det behovet samfunnet har for kvalifiserte lærere i alle fag og på alle fagområder innenfor barnehage, skole og voksenopplæring. Etter endt utdanning skal lærerne kunne arbeide for å realisere de målene som er satt for den enkelte virksomheten og for opplæringssystemet som helhet. I lov om universiteter og høgskoler 54a er formålet med lærerutdanning uttrykt slik: «Lærerutdanning skal gjennom undervisning, forskning og faglig utviklingsarbeid, gi den faglige og pedagogiske kunnskap og praktiske opplæring som er nødvendig for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, læring og oppdragelse. Utdanningen skal ta utgangspunkt i ulike forutsetninger hos elever og barnehagebarn og være i samsvar med målene for det opplæringsnivå utdanningen sikter mot. Utdanningen skal fremme studentenes personlige utvikling og yrkesetiske holdning, utvikle evne til refleksjon, vekke interesse for faglig og pedagogisk utviklingsarbeid som er relevant for arbeid i skole og barnehage, og gi forståelse for sammenhengen mellom læreryrket og opplæringssystemets funksjon i samfunnet.» Lærerutdanningen er mangfoldig. De ulike lærerutdanningene sikter mot læreroppgaver i bestemte fag eller i bestemte deler av opplæringen. Samtidig har lærerne en overlappende kompetanse slik at skoleeier kan sette sammen et lærerteam ut fra behovene i den enkelte skole. Gjennom profilering av studiet eller videre utdanning kan lærere også utvide sitt arbeidsfelt. Førskolelærerutdanning (treårig) kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehagen og første klassatrinn i skolen. Med ett års relevant videreutdanning kan førskolelærere tilsettes for arbeid på første til fjerde klassetrinn. Allmennlærerutdanning (fireårig) kvalifiserer for arbeid i grunnskolen og i voksenopplæring i grunnskolefag. Faglærerutdanning (treårig og fireårig) kvalifiserer for arbeid i fag i grunnskolen, i videregående opplæring, i voksenopplæring og for annet kulturelt arbeid med barn og unge. Yrkesfaglærerutdanning (treårig) kvalifiserer for arbeid i videregående opplæring, i voksenopplæring og i fag på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen. Praktisk-pedagogisk utdanning (ettårig) bygger på studier i fag eller på en yrkesutdanning med praksis og yrkesteori og kvalifiserer for arbeid på mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskolen, i videregående opplæring og i voksenopplæring. Integrert mastergrad (femårig) kvalifiserer for arbeid i noen fag på mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskolen, i videregående opplæring og i voksenopplæring. Samisk lærerutdanning Målet for de samiske lærerutdanningene er å sikre samiske områder kvalifisert personale i barnehage og skole. Utdanningene er i hovedtrekk organisert som annen lærerutdanning. Det skal være mulig å ta lærerutdanning med særlig vekt på både nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk språk og kultur. Samisk lærerutdanning er lagt til rette også for studenter fra Sverige og Finland. Samisk allmennlærerutdanning kvalifiserer for arbeid i norsk og samisk grunnskole. Samisk førskolelærerutdanning kvalifiserer for arbeid med barn i samiske og norske barnehager og i første klasse i grunnskolen. 4

5 Lærerutdanning for døve Målet med lærerutdanningene for døve er å sikre kvalifisert opplæring for døve barn og unge i barnehage og skole, og de omfatter blant annet fagene norsk tegnspråk og norsk for døve. I utdanningene er noen fag og opplegg justert slik at de passer for døve studenter, og slik at de gir didaktisk kunnskap om opplæring for døve. Allmennlærerutdanning for døve kvalifiserer særlig for tilsetting som lærer for døve og hørselshemmede barn og unge. Førskolelærerutdanning for døve kvalifiserer særlig for arbeid med døve og hørselshemmede barn i barnehagen og det første året i grunnskolen. 1.2 Å være lærer Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i barnehage og skole enn læreren. Den kvalifiserte læreren skal ha en allsidig kompetanse. Utviklingen i samfunnet bygger på at ny kunnskap blir utviklet, og at kjent kunnskap blir omformet. Læreren trenger metoder til å hente inn og oppdatere sin kunnskap hele livet. Lærerstudiet skal gi innsikt i slike metoder og trening i å bruke dem. En solid faglig kompetanse, bygd blant annet på vitenskapsfag, kunstfag og yrkesfag, er grunnlaget for den pedagogiske virksomheten. Samtidig må studiefagene ses i sammenheng med kunnskapsbehovet i skolefagene, yrkesfagene eller fagområdene i barnehagen. Også oppgavene som kulturformidler, veileder, forbilde og inspirator tilsier at læreren trenger solid faglig kompetanse. Kjernen i den didaktiske kompetansen er å kunne legge til rette for at elevene skal lære å lære, slik at de kan utvikle sin personlige danning og bidra til fellesskapet på en meningsfylt måte. Det dreier seg også om å kunne analysere forutsetninger og behov hos barn og unge, velge og grunngi læringsinnhold, arbeidsmåter, bruk av læremidler og vurderingsformer og kunne utforme individuelle opplæringsplaner. Skal barn beholde og videreutvikle lærelyst og tro på egen mestring, må læreren ha evne til å inkludere barna, foreldrene / de foresatte og kollegene aktivt i det pedagogiske arbeidet. Det er viktig å ha kunnskap om ulike læringsstrategier, særlig innen lese- og skriveopplæring. Didaktisk kompetanse er også å kunne planlegge opplæringen innenfor rammene som er satt i lover og forskrifter og i planverket for barnehage og skole. Læreryrket krever sosial kompetanse, det vil si evne til samhandling og kommunikasjon. Læreren skal kunne legge til rette for gode læringsmiljøer gjennom samvær med barn og unge, kunne vise omsorg for den enkelte og være tydelig som leder. For å komme alle barn og unge i møte, gi dem gode opplevelser og stimulere deres lærelyst, er det viktig at læreren samarbeider med foreldre/foresatte, kolleger og andre som har ansvar for barns oppvekstmiljø. Skal elevene etablere nye læringsstrategier, må de møte ei lærergruppe som samarbeider om nyskaping i et teamsamarbeid. Et slikt pedagogisk team vil bare lykkes der den enkelte har toleranse og evne til innlevelse, men også kunnskap om ledelse og konflikthåndtering. Lærere trenger endrings- og utviklingskompetanse når de skal fornye den pedagogiske virksomheten. Da må de være åpne for endring og nytenkning når det gjelder kunnskapsinnhold og læringsformer i fagene og i det pedagogiske synet på opplæring. De må samtidig vite hvordan de kan ta vare på det som er verdifullt. Lærerne må, individuelt og i teamsamarbeid, kunne analysere og vurdere aktivitetsplaner, fagplaner, arbeidsmåter og organisering av opplæringen. De må kunne se barn og unges utvikling, læring og danning i sammenheng med endringer i samfunnet. Det innebærer kreativitet og læringsstrategier som 5

6 fremmer entreprenørskap, det vil si evne til å ta initiativ til å starte nye aktiviteter eller virksomheter. Læreryrket forutsetter daglig planlegging og oppdatering av kunnskapene. I all sin virksomhet trenger læreren yrkesetisk kompetanse. Det innebærer å kunne se sammenhengen mellom allmenn moral og etikk og de særskilte kravene yrket stiller. Samværet med barn og voksne kan omfatte både informasjonsplikt og taushetsplikt. Ofte møter læreren barn i konflikt og krise, og det kan føre til etiske dilemmaer. Lærerrollen gir makt, og læreren må forvalte denne makten i samsvar med lovverk, erkjente grunnverdier og barns rett til likeverdig behandling. Yrket krever skjønnsomhet og etisk begrunnelse for valg av lærestoff og arbeidsmåter. Etisk kompetanse gir et grunnlaget for lærerens yrkesmessige danning og er nødvendig dersom rollen skal forvaltes med frimodighet, ansvarlighet og ydmykhet. De fem kompetanseområdene som er nevnt ovenfor, er alle aspekter ved lærerens mangfoldige yrkeskunnskap. De er kjernen i lærerens profesjonskunnskap. Disse aspektene blir utfordret i varierende grad i ulike situasjoner. Evnen til å handle under skiftende vilkår gir lærerkompetansen et samlet og personlig uttrykk. Læreren skal kunne reflektere over egen kompetanse, kunne vurdere kvaliteten på opplæringen og kunne stille kompetansen til rådighet for et lærende og handlende kollegialt fellesskap. 1.3 Å bli lærer Lærerutdanning er krevende, fordi studentene skal utvikle mange typer kompetanse og lære på flere arenaer. Lærerstudentene skal i studiet tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kan legge grunnlag for personlig vekst og danning og fungere som redskap i yrkesutøvelsen. Studiet må derfor legges opp slik at det fremmer sammenheng i opplæringen og hjelper studentene til å utvikle en helhetlig kompetanse. I en yrkesutdanning skjer læringsarbeidet på tre arenaer: Praksisfeltet som læringsarena Den praktiske opplæringen i barnehage, skole og bedrift skal være styrende for en yrkesrettet lærerutdanning. Institusjonene skal tilby lærerstudentene varierte praksiserfaringer, som kan gi en innføring i yrket. Denne praktiske delen av utdanningen må være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. lære å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring. I møte med barnet eller eleven skal studentene erfare hvor avgjørende et godt sosialt samspill er for vekst og utvikling. Praksisfeltet må også brukes i fagstudiet ved at en bearbeider teoretiske problemstillinger i en praktisk situasjon. Når studentene bearbeider erfaringer fra praksisfeltet, kan de utvikle analytisk ferdighet og evne til å variere arbeidsformer og tilnærmingsmåter. At de reflekterer over enkeltsituasjoner som de møter i praksisopplæringen, bidrar til at de utvikler et realistisk syn på læreryrket. Fagstudiet som læringsarena Lærerstudentene skal i studiet tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kan legge grunnlag for personlig vekst og danning og fungere som redskap i yrkesutøvelsen. Det kan skje på flere måter: For det første skal studentene skaffe seg grundig innsikt i fagene, både som basis for lærerarbeidet og som del av sin egen danningsprosess. Danning innebærer her at studentene utvikler personlig modenhet og selvforståelse, men også at de tilegner seg vitenskapelig 6

7 tenkemåte og bruker kunnskap fra ulike fagtradisjoner på en kreativ, konstruktiv og kritisk måte. For det andre må fagkunnskapen relateres til arbeid med fagene i ulike opplæringssituasjoner. Det skjer i det fagdidaktiske studiearbeidet i hvert enkelt fag og på tvers av fag. Studentene må skaffe seg erfaring med temabasert, tverrfaglig og flerfaglig læringsarbeid, slik at de kan stimulere elevene til varierte læringsstrategier. De skal kunne legge til rette for gode læringsmiljøer i barnegrupper, i klasserom og verksteder og i uteaktiviteter. De må få oppleve hva som skal til for å skape et stimulerende læringsmiljø, tilpasset barn i ulike aldersgrupper og med ulike forutsetninger. For det tredje må studentene bli kjent med vilkår og rammer for opplæringen. Det krever at de blir kjent med barn og unges læretrang og skaperglede. Studentene må kjenne til og kunne ta i bruk ulike pedagogiske perspektiver og læringsstrategier. De må lære hvordan de kan legge opp et aktivt og positivt samarbeid med hjemmet og med lokalsamfunnet. De skal tilegne seg innsikt i skole- og barnehagehistorie, i utdanningssystemets oppgaver og virkemåte og i viktige prinsipper for organisering og ledelse. Samhandling, utforsking og refleksjon som læringsarena De institusjonene som har ansvar for lærerutdanning, må samarbeide med praksisinstitusjonene om å utvikle en helhetlig lærerkompetanse. kunne analysere teorier, erfaringer og innsikter på tvers av fag og læringsarenaer. De må få drøfte praksiserfaringer og aktuelle problemstillinger fra fagstudiet med representanter for teorifagene og for praksisfeltet. Studiet skal på denne måten oppmuntre til studentaktive læringsformer og framstå som et pedagogisk læringsverksted. Slik kan studiet legge grunnen for aktiv deltakelse i faglig teamsamarbeid i barnehage og skole. Forsknings- og utviklingsarbeid er spesielt godt egnet til å identifisere og vurdere ulike tilnærmingsmåter og til å forstå hvordan praktisk-pedagogiske utfordringer kan håndteres. Når forskere i lærerutdanningen arbeider med faglige prosjekter i praksisfeltet, vil de bruke problemstillinger og utvikle kunnskap som er gyldig for barnehagen, skolen og yrkeslivet, men også for lærerutdanningen. Praksisnær forskning og forskning på dagens skole og barnehage kan gjøre utdanningen relevant og stimulerende, og studentdeltakelse i slike prosjekter kan stimulere evnen og viljen til fornyelse. Læring og utvikling skjer gjennom hele utdanningen, men det er først når studentene bearbeider erfaringer på tvers av fag og læringsarenaer, at kompetanseområdene blir sett i forhold til hverandre og kan danne en helhet. Slik kan den enkelte student legge grunnlaget for yrkeskunnskap og for handlekraft som lærer. 1.4 Samfunn, barnehage/skole, lærerutdanning Skal lærerutdanningen være relevant, må den forberede studentene på de kravene og forventningene samfunnet stiller til barnehagen og skolen. Samfunnet endrer seg, og dermed endres også vilkårene for opplæring. Det blir stilt krav til at barnehagen og skolen tar opp i seg og bearbeider tendenser og strømninger i samfunnet. Utfordringene for vår tids lærerutdanning er knyttet til blant annet disse utviklingstrekkene: Norge står i stigende grad fram som en del av et globalt samfunn. Det gir glede og nytte gjennom et større mangfold av kunnskaper, livssyn, livsstil, språk og kunstneriske uttrykk. Barn fra språklige minoriteter utgjør et økende innslag i opplæringssystemet, samtidig som behovene og interessene til urfolk og nasjonale minoriteter har fått økt oppmerksomhet. Læreren må ha kunnskap om situasjonen for to- og flerspråklige elever, om møtet mellom 7

8 kulturer mer allment, og han eller hun må selv kunne samarbeide med foreldre/foresatte fra ulike kulturer. Studentene må bli kjent med urfolks historie, kultur og institusjoner. I vårt land gjelder dette særlig nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk, kultur og samfunn. Lærerutdanningen bør på sin side rekruttere og inkludere stadig flere minoritetsspråklige studenter og ta vare på kompetansen disse studentene kan tilføre barnehagen og skolen. Mange unge reiser mye. Flere tar deler av utdanningen i et annet land. Det innebærer at det stilles stadig høyere krav til fremmedspråklig ferdighet og til kunnskap om andre land og kulturer. Institusjonene som gir lærerutdanning, skal se til at det internasjonale perspektivet blir integrert i alle fag og studieenheter. De må være åpne for impulser fra lærerutdanninger i andre land, gi flere studietilbud på engelsk og legge til rette for studentutveksling. Samtidig må de bli kjent med sin egen kultur gjennom sammenliknende analyser, blant annet av opplæringssystemet. De må også kjenne til de internasjonale menneskerettigheter og barns rettigheter som gjelder på tvers av landegrensene. Medieindustrien og informasjons- og kommunikasjonsteknologi med verdensomspennende rekkevidde preger samfunnet i stigende grad og fører med seg nye former for læring. Barn og unge er ofte de første til å ta ny teknologi i bruk. Det er en utfordring for lærere som ikke selv er fortrolige med den nye teknologien. Lærerstudentene skal kunne bruke teknologien til læring og kommunikasjon, men de skal også kunne reflektere kritisk omkring bruken av den. Kunstneriske ytringsformer er en viktig del av hverdagen. Framveksten av musikk- og kulturskoler har bidratt til at langt flere barn og unge har hatt mulighet til å utfolde seg innenfor ulike kunstarter. I tillegg er det frivillige forenings- og kulturlivet en berikelse for oppvekstmiljøet. I barnehagen, skolen og skolefritidsordningen skal skapende virksomhet, opplevelser og kreative uttrykksformer være en vesentlig del. Et nært samarbeid med musikkog kulturskoler og annet kulturliv i nærmiljøet vil berike barnehagen og skolens virksomhet. Forbrukersamfunnet slår stadig kraftigere inn i hverdagen til barn og unge. Det utgjør en sterk verdipåvirkning. Barnehagen og skolen må kunne møte denne påvirkningen med alternative kunnskaper og verdier. På dette området må lærere samarbeide nært med foreldre/foresatte. Lærerutdanningen skal på sin side forberede studentene på denne oppgaven. Gjennom kritisk drøfting av forbrukersamfunnet skal studentene lære hvordan de kan presentere elevene for alternative perspektiver, holdninger og verdier. Et samfunn der sterkere konkurranse også preger barnehage og skole, kan stimulere til ekstra innsats og gode læringssirkler, men kan også gi grobunn for mismot og vegring mot å lære. Det er en utfordring for lærere å hjelpe dem som ikke deltar aktivt. Læringsmiljøet må legges til rette slik at det inkluderer barn og unge med ulike forutsetninger, også de som har behov for spesialundervisning. Alle skal få oppleve at det nytter å arbeide, og at de kan lykkes. Tilpasset opplæring skal være en del av alle fag i lærerutdanningen. De fleste barn og unge opplever en trygg oppvekst, men noen barn har en utrygg tilværelse, preget av omsorgssvikt. Det kan prege læringsfellesskapet og undergrave motivasjonen. Slike problemer kan læreren bearbeide sammen med andre som har ansvar for oppvekstmiljøet til barna. Lærerutdanningen må forberede studentene på disse utfordringene og også gi dem opplæring i å løse konflikter og å forebygge og bekjempe mobbing, vold og rasisme. Utdanningen må hjelpe studentene til å takle situasjoner der barn og unge opplever dødsfall, krig, seksuelle overgrep eller andre kriser som krever særskilt omsorg og tiltak fra lærerens side. Opplæringen i barnehage og skole har som forutsetning at barna skal vokse opp i et langt mer likestilt samfunn enn det tidligere generasjoner gjorde. Det er et mål for opplæringen at begge kjønn skal kunne utfolde seg på egne premisser. Kunnskap om forskjellene mellom gutter og jenter er viktig i lærerutdanningen. Trykket fra en global kultur- og medieindustri, 8

9 som ofte er stereotyp i uttrykk og innhold, påvirker barn og unge. Lærerstudentene må ha innsikt i hvordan dette preger kjønnssosialiseringen, og de må kunne trekke konsekvenser av denne påvirkningen i den pedagogiske planleggingen og det metodiske opplegget. Endringene i nærings- og arbeidslivet stiller store krav til fleksibilitet og endringsvilje, til personlig initiativ og skaperkraft, til å kunne sette visjoner og planer ut i handling. Både barnehage og skole må åpne seg mot lokalt arbeids- og næringsliv. Barn og unge må få kunnskap om ulike yrkesgrupper. Praktisk entreprenørskap er et læringsmål som skolen legger stadig mer vekt på. Dette skal bidra til å utvikle personlige egenskaper som kreativitet og evne til initiativ, og gi kunnskaper som er nyttige for senere arbeidsliv. Kunnskap om å starte egen virksomhet bør inkluderes i en slik opplæring for de eldste elevene. De tilsatte i lærerutdanningen har derfor et ansvar for å utvikle sin kompetanse om nærings- og arbeidslivet. De må også utvikle læringsstrategier som stimulerer til pedagogisk bruk av entreprenørskap hos framtidens lærere. Det er et dypt forankret prinsipp i norsk barnehage og skole at barn har rett på likeverdig opplæring, uansett bakgrunn, evner og kjønn. Det er en verdi som er spesielt relevant i et flerkulturelt samfunn. Dette prinsippet må få et særskilt uttrykk i lærerutdanningen ved at en legger vekt på rettferdighet, likeverd og tilpasset opplæring. 1.5 Fra rammeplan til fagplan Lov om universiteter og høgskoler 46-2 slår fast at departementet kan fastsette nasjonale rammeplaner for enkelte utdanninger. Lov og rammeplaner utgjør et forpliktende grunnlag for institusjonene som gir lærerutdanning, for de tilsatte, studentene og representantene for praksisopplæringen. Med utgangspunkt i rammeplanene utvikler institusjonene fagplaner for obligatoriske og valgfrie studieenheter. Planene skal tolke og presisere mål og fastsette innhold, studielitteratur, arbeidsmåter og vurderingsordninger for hvert fag. De skal også vise helheten i studiet. 9

10 10

11 Kapittel 2 ALLMENNLÆRERUTDANNING 11

12 2.1 Formål og egenart Allmennlærerutdanningen skal kvalifisere for arbeid som lærer i grunnskolen og fremme personlig danning hos studentene. Studiet er yrkesrettet og praksisbasert og tar utgangspunkt i lærerens arbeidsfelt, prinsippene i opplæringslova og gjeldende læreplaner for grunnskolen. Barn er naturlig nysgjerrige og opptatt av å lære gjennom lek, utforsking og skapende virksomhet. Grunnskolen skal bygge på og videreutvikle denne tilnærmingen til kunnskap, ferdighet og læring. Lærere må gi elevene anledning til å gjøre erfaringer som skaper nysgjerrighet og innsikt, som gir en opplevelse av mestring, og som gir læring om det å lære. Lærerutdanningen må derfor gi studentene erfaringer som kan brukes når de skal utvikle stimulerende læringsmiljøer. Alle elever har krav på opplæring som er tilpasset deres evner, interesser og behov. Skolen skal være et inkluderende læringsmiljø, også for elever som trenger ekstra støtte og hjelp. Slik opplæring utvikles best i et samarbeid mellom lærere med ulik bakgrunn, som i teamsamarbeid støtter hverandre i planlegging og gjennomføring av opplæringen. Lærerutdanningen må gi studentene kjennskap til hvordan de som lærere kan ta i bruk ulike ressurser i og utenfor skolen når de skal gi elever særskilt hjelp og støtte. Elevgruppa i grunnskolen har et stort aldersspenn, et vidt spekter av evner og interesser og en mangfoldig sosial, språklig og kulturell bakgrunn. Dette krever at allmennlæreren har innsikt i barn og unges oppvekstmiljø og livssituasjon. Læreren må stå fram med en faglig og pedagogisk trygghet som skaper tillit, og må kunne lede opplæringen og samarbeide med kolleger, foreldre/foresatte og med andre som har ansvar for barns oppvekst og læring. Allmennlærerutdanningen har som mål å hjelpe studentene til å fylle et vidt spekter av yrkesfunksjoner. Derfor skal fagstudiet, praksisopplæringen og studentens refleksjoner danne en helhet og rettes mot de oppgavene studenten vil møte i sitt daglige arbeid som lærer. Gjennom utdanningen skal studentene utvikle? faglig kompetanse: kjenne innhold, teorier og metoder i de enkelte basisfagene, ha kunnskaper om barn, barndom og pedagogisk arbeid og kunnskaper om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag? didaktisk kompetanse: kunne analysere læreplaner og reflektere over innhold og arbeidsmåter og legge til rette lærings- og utviklingsprosesser for alle elever? sosial kompetanse: kunne observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter, kunne samarbeide med elever, kolleger og foreldre/foresatte og kunne være ledere i et lærende fellesskap? endrings- og utviklingskompetanse: kunne vurdere egen og skolens virksomhet, være med på å prege utviklingen i yrket, delta i lokalt utviklingsarbeid og styrke egen kompetanse? yrkesetisk kompetanse: ha innsikt i egne holdninger og de etiske utfordringene i yrket og kunne vurdere læringssituasjonene i lys av de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på 12

13 2.2 Oppbygning og organisering Allmennlærerutdanning er en fireårig yrkesutdanning på 240 studiepoeng. Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 120 studiepoeng og en valgbar del på 120 studiepoeng. Utdanningens obligatoriske del består av pedagogikk kristendoms-, religions- og livssynskunnskap matematikk norsk grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring praksisopplæring som en integrert del av studieenhetene Utdanningens valgbare del består av valg mellom skolerelevante fag* 30 studiepoeng 20 studiepoeng 30 studiepoeng 30 studiepoeng 10 studiepoeng uker 120 studiepoeng * Disse skal omfatte minst 60 studiepoeng i fag som tilsvarer fag i grunnskolen. Fagene kan være påbygging av fag i obligatorisk del eller nye fag med minst 30 studiepoengs omfang og skal omfatte fagdidaktikk og til vanlig praksisopplæring. Inntil 60 studiepoeng kan være andre skolerelevante studier av ulikt omfang. Institusjonen avgjør om studiene er relevante for arbeid i grunnskolen. Studentene kan rette utdanningen mot lavere trinn i grunnskolen ved å velge flere fag eller mot høyere trinn ved å velge færre fag. Natur, samfunn og miljø som integrert studietilbud kan defineres som et fagområde i grunnskolen. Institusjonene utarbeider planer for fag som ikke er med i rammeplanen. Ved påbygning av fag utover 30 studiepoeng vil fagdidaktikken i hovedsak være rettet mot ungdomstrinnet dersom ikke fagets egenart tilsier noe annet. Avhengig av de fagvalg som er gjort i de tre første årene og universitetenes og høgskolenes tilbud og opptaksreglement til masterstudiet, kan det fjerde året innpasses som en del av et masterstudium. Samisk allmennlærerutdanning Samisk allmennlærerutdanning rekrutterer norske, svenske og finske studenter som har samisk som første- eller andrespråk. Den samiske elevens livsverden er det sentrale utgangspunktet for lærere i samisk skole, og opplæringen skal omfatte variasjonen og mangfoldet i det samiske samfunnet. Samisk allmennlærerutdanning har som mål å kvalifisere studentene for å gi opplæring i og på samisk i alle fag. Allmennlærerutdanning for døve Allmennlærerutdanning for døve retter seg mot studenter som er døve eller hørselshemmede og har norsk tegnspråk som sitt førstespråk. Enkelte fag er tilpasset slik at de kvalifiserer for å gi en opplæring som tar utgangspunkt i behovet hos døve eller hørselshemmede elever som bruker tegnspråk. 13

14 Allmennlærerutdanning med særskilt profil Den enkelte institusjonen utvikler studietilbud ut fra lokale behov og ressurser. De kan tilby allmennlærerutdanning med særskilt profil. Eksempler på profiler på utdanningen kan være: særskilt vekt på enkeltfag eller faggrupper, innretning mot ulike nivåer eller funksjoner i opplæringssystemet, vekt på ledelse og organisering av opplæring, eller særskilt vekt på det minoritetsspråklige og flerkulturelle. Fag i allmennlærerutdanningen Allmennlærerutdanning Samisk allmennlærerutdanning Allmennlærerutdanning for døve Obligatoriske fag Studiepoeng Studiepoeng Studiepoeng Pedagogikk KRL Norsk Matematikk GLSM Samisk 30 Norsk for døve 30 Norsk tegnspråk 30 Valgbare fag Grunnskolens fag 60 eller 2 x Grunnskolens fag / skolerelevante fag 60 Enheter av ulikt omfang 60 Enheter av ulikt omfang 60 Enheter av ulikt omfang Grader Dersom lærerstudiet er lagt opp slik at det tilfredsstiller kravene i institusjonens reglement, kan studentene etter tre år be om å få tildelt en bachelorgrad. Denne graden gir ikke undervisningskompetanse. Navnet på graden fastsettes av utdanningsinstitusjonen. Ordet lærer kan ikke inngå i benevningen. Internasjonalisering Institusjonene skal legge til rette for at studentene i de enkelte delene av utdanningen får et internasjonalt perspektiv på studiefag og lærerarbeid. Institusjonene skal også legge til rette for at studentene kan ta deler av utdanningen i utlandet. Det skal fastsettes vilkår for at studentene får godkjent oppholdet som del av fagstudiet og av praksisopplæringen. 2.3 Praksisopplæring I praksisopplæringen skal studentene møte de kravene og forventningene som blir stilt til læreren. De skal utvikle sin profesjonskunnskap gjennom å prøve ut og bearbeide egne faglige og didaktiske kunnskaper. Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet er et sentralt utgangspunkt også for fagstudiene. For å gjøre sammenhengen mellom de ulike læringsarenaene tydelig må studiet legge til rette for didaktisk refleksjon (se avsnitt 1.3). 14

15 Institusjonene lager en plan for praksisopplæringen. Denne planen bygger på målene for de enkelte fagstudiene og for utdanningen som helhet. Planen skal vise hvordan praksisopplæringen er organisert, og hvordan progresjonen er sikret gjennom studieløpet. Den skal understreke det ansvaret faglærere, studenter og praksisskoler sammen har for å planlegge, gjennomføre og bearbeide praksiserfaringene. Praksisopplæringen tilsvarer arbeidsuker, skal være veiledet og primært foregå i grunnskolen, men inntil 2 uker kan også foregå på andre aktuelle praksisfelt. ha en vurdering med karakteren bestått/ikke bestått etter hver praksisperiode. Praksisopplæringen skal legges opp slik at studentene? blir kjent med mangfoldet i yrkesoppgavene? møter praksisfeltet som arena for studiearbeid i fagene og som arena for utforskning? utvikler kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, kunnskap om skoleledelse, klasseledelse og teamarbeid? reflekterer over og utvikler didaktisk kunnskap i fagene og på tvers av fagene? arbeider i et flerkulturelt læringsmiljø og legger til rette tilpasset opplæring for alle? får erfare samarbeid med foreldre/foresatte og andre med ansvar for barnas oppvekstmiljø? analyserer praksiserfaringene i lys av teori, læreplaner for grunnskolen og egne erfaringer med elever? får erfaring med arbeidsmetoder som fremmer entreprenørskap 2.4 Prinsipper for arbeids- og vurderingsformer Institusjonene har ansvar for at studentene får erfaring med yrkesrelevante arbeids- og vurderingsformer. Oppgaver og dokumentasjonsformer må integrere fag, fagdidaktikk og praksisopplæring, slik at en oppnår helhet og sammenheng i studiet. Arbeidsformene skal legges opp slik at studentene? arbeider med kunnskap fra ulike fag og læringsarenaer? henter kunnskap fra ulike kilder og vurderer kildene kritisk og selvstendig? deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av de ulike delene av utdanningen? gjør seg kjent med og analyserer forskning, kartlegging og det nasjonale vurderingssystemet? får erfaring med metoder som fremmer entreprenørskap på ulike nivåer? får anledning til estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse? bearbeider yrkesetiske spørsmål? framfører og formidler stoff for ulike mottakergrupper? arbeider med IKT og andre læremidler og vurderer læremidlene kritisk Vurderingsformene skal legges opp slik at studentene? møter vurdering både underveis og til slutt i studieenhetene? ser sammenheng mellom praksis og teori og mellom fag? opplever varierte vurderingsformer, tilpasset målene og arbeidsformene i studiet? blir kjent med aktuelle vurderingsformer i grunnskolen? får veiledning og støtte i sin egen læring og personlige utvikling 15

Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv.

Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv. Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv. 2.2 Oppbygning og organisering Allmennlærerutdanning er en fireårig yrkesutdanning

Detaljer

Allmennlærerutdanningen

Allmennlærerutdanningen Rammeplan for Allmennlærerutdanningen Fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet INNHOLD Kapittel 1 LÆRERUTDANNING...3 1.1 Formål og egenart...4 1.2 Å være lærer...5 1.3 Å bli lærer...6

Detaljer

Allmennlærerutdanningen

Allmennlærerutdanningen Rammeplan for Allmennlærerutdanningen Fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet Sist endret 10. november 2009 INNHOLD KAPITTEL 1 LÆRERUTDANNING... 3 1.1 Formål og egenart... 5 1.2

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning

Praktisk-pedagogisk utdanning Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning Fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet INNHOLD Kapittel 1 LÆRERUTDANNING... 3 1.1 Formål og egenart... 4 1.2 Å være lærer... 5 1.3

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning

Praktisk-pedagogisk utdanning Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning Fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet INNHOLD Kapittel 1 LÆRERUTDANNING...3 1.1 Formål og egenart...4 1.2 Å være lærer...5 1.3 Å bli

Detaljer

2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12N Studiepoeng: 10+5 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk

Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk Rammeplan for Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk Fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet INNHOLD Kapittel 1 LÆRERUTDANNING...3 1.1 Formål og egenart...4 1.2 Å

Detaljer

2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLB2N Studiepoeng: 10 + 5 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte Mål

Detaljer

2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Studiepoeng: 15 og 10 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Mål for studiet er at

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell)

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell) 2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell) Emnekode: 2RLEFB21 Studiepoeng: 15 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Første 10 stp: Mål for studiet er at studentene skal kunne:

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag

Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Rammeplan for Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet INNHOLD Kapittel 1 LÆRERUTDANNING...3 1.1 Formål og egenart...4 1.2 Å være lærer...5

Detaljer

Førskolelærerutdanningen

Førskolelærerutdanningen Rammeplan for Førskolelærerutdanningen Fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet INNHOLD Kapittel 1 LÆRERUTDANNING...3 1.1 Formål og egenart...5 1.2 Å være lærer...6 1.3 Å bli lærer...7

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag

Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag Rammeplan for Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag Fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet INNHOLD Kapittel 1 LÆRERUTDANNING...3 1.1 Formål og egenart...4 1.2 Å være

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Yrkesfaglærerutdanning

Yrkesfaglærerutdanning Rammeplan for Yrkesfaglærerutdanning Fastsatt 10. januar 2006 av Kunnskapsdepartementet INNHOLD Kapittel 1 LÆRERUTDANNING...3 1.1 Formål og egenart...4 1.2 Å være lærer...5 1.3 Å bli lærer...6 1.4 Samfunn,

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL)

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL) Fordypningsenhet i religion og etikk, 10 vekttall, er en videreføring av og en fordypning i det faglig-pedagogiske

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08)

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: PEDAGOGIKK Kode: PE130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring 2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring Emnekode: 2GLSM19 Studiepoeng: 30 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Se generell beskrivelse av studiet Læringsutbytte MATEMATIKK

Detaljer

KRISTENDOM-, RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP

KRISTENDOM-, RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KRISTENDOM-, RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL120-B Studiepoeng: 20 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 17. juni 2003 (sak A30/03) med senere

Detaljer

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk 2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften

Detaljer

Pedagogikk med elevkunnskap

Pedagogikk med elevkunnskap HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Kode: 4PEEL160 Studiepoeng: 60 Vedtatt: Foreløpig plan Pedagogikk med elevkunnskap Fagplanens inndeling: 1. Nasjonale føringer 2. Innledning til lokal fagplan

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

1KDD21PH og 1KDD21PD Fagdidaktikk i religion og livssyn

1KDD21PH og 1KDD21PD Fagdidaktikk i religion og livssyn 1KDD21PH og 1KDD21PD Fagdidaktikk i religion og livssyn Emnekode: 1KDD21PH og 1KDD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal gi studentene grunnlag for å undervise i KRL

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir lærerutdanning

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk

2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk 2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk Emnekode: 2RLE5101-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen sspesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er et

Detaljer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer 2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april

Detaljer

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for

Detaljer

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGA

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGA HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGA Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 10. mai 2005 (sak A 23/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan 2. Innledning til

Detaljer

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru Bachelorstudium - faglærerutdanning for tospråklige lærere 3-årig utdanning; 180 studiepoeng Kan tas

Detaljer

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige. Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige. Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru Bachelorstudium - faglærerutdanning for tospråklige lærere 3-årig utdanning; 180 studiepoeng Kan tas

Detaljer

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR SAMISK GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING TRINN 1-7. Samisk 1 og 2

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR SAMISK GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING TRINN 1-7. Samisk 1 og 2 1 NASJONALE RETNINGSLINJER FOR SAMISK GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING TRINN 1-7 Samisk 1 og 2 2 Forord UHR-Lærerutdanning (tidligere Nasjonalt råd for lærerutdanning) har fra 2014 hatt ansvar for å revidere og

Detaljer

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring 2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring Emnekode: 2MPEL171S-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte Ved bestått emne har

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK

Detaljer

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:

Detaljer

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Hva gjør vi i norskfaget på GFU? Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som

Detaljer

STUDIEPLAN KRLE Modul 1 Faglig innhold: Læringsutbytte: Kunnskap

STUDIEPLAN KRLE Modul 1 Faglig innhold: Læringsutbytte: Kunnskap STUDIEPLAN KRLE 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold: Et overordnet mål for KRLE i lærerutdanningene er at studiene skal styrke studentenes interkulturelle kompetanse. Samtidig skal emnet forberede studenten

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner som et

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn,

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø Emnekode: 2MPEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte

Detaljer

LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING

LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING 18.03.2019 FREMMEDSPRÅK + ENGELSK+ NORSK Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Å lære nye språk fremmer elevenes

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan Gimsøy barnehage Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) Emne GLU1P45_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:47 Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport 11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:08 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Norsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er videreutdanning på 30 studiepoeng og kan inngå i en bachelorgrad. Studiet går over to semestre.

Detaljer

-den beste starten i livet-

-den beste starten i livet- Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Kunnskap har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider

Detaljer