Planprogram kommuneplan for Lindesnes kommune Samfunnsdel og arealdel. Høringsutkast februar 2017

Transkript

1 Planprogram kommuneplan for Lindesnes kommune Samfunnsdel og arealdel. Høringsutkast februar

2 Innhold 1 Formål med planarbeidet Ny kommuneplan for Lindesnes kommune Hva er en kommuneplan? Planprogram Mål for planarbeidet Sentrale tema i planarbeidet Befolkningsutvikling Folkehelse; Oppvekstvilkår og levekår Likestilling og inkludering Omdømmebygging Samfunnssikkerhet og beredskap Klima, miljø og natur Boligområder og tettstedsutvikling Fritidsbebyggelse Næringsutvikling Tjenester Prinsipper for langsiktig arealbruk og konsekvensutredninger God sammenheng mellom samfunnsdelen og handlingsdelen Behov for utredninger Føringer for planarbeidet Nasjonale føringer Regionale føringer Interkommunale planer Lokale føringer Planprosessen Politisk organisering Administrativ organisering Framdriftsplan Aktiviteter i de ulike fasene Medvirkning Innspill fra befolkningen Vedlegg 1. Vedtatte planer i Lindesnes kommune Vedlegg 2 Tabell konsekvensvurderinger Vedlegg 3: Skjema for innspill til arealdelen

3 1 Formål med planarbeidet 1.1 Ny kommuneplan for Lindesnes kommune Kommuneplanen for Lindesnes består av samfunnsdel, arealdel og økonomiplan (handlingsdelen). Arealdelen ble revidert og vedtatt av kommunestyret i juni 2011, og gjelder for perioden Kommuneplanens samfunnsdel, som i hovedsak har fokus på levekår, er uforandret fra den ble vedtatt i Kommunens planbehov ble vurdert i planstrategien, og kommunestyret vedtok å revidere samfunnsdelen og arealdelen. Rådmannen har anbefalt at samfunnsdelen og arealdelen revideres i samme prosess. 1.2 Hva er en kommuneplan? Om kommuneplan i plan og bygningsloven 11-1: Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Om kommuneplanens samfunnsdel i plan og bygningsloven 11-2 og 11-3: «Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon.» «Samfunnsdelen skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private.» «Handlingsdelen gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer.» Om kommuneplanens arealdel i plan og bygningsloven 11-5: «Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk.» «Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for nye tiltak og ny arealbruk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Den skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. «Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer.» Kommuneplanen følges opp i mer detaljerte planer; kommunedelplaner, temaplaner, reguleringsplaner, økonomiplanen og virksomhetsplaner. I økonomiplanen følger etatene opp kommuneplanens mål og strategier med kortsiktige og konkrete mål og tiltak, og det bevilges midler til investeringer og drift. Oppbygningen av det kommunale plansystemet framgår av illustrasjonen under. 3

4 Figur 1: Kommunens styringssystem, og sammenhengen mellom de ulike plannivåene. 1.3 Planprogram Plan og bygningsloven stiller krav om at det skal lages et planprogram for arbeidet med kommuneplanen. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. 1.4 Mål for planarbeidet Dette er mål for planarbeidet, ikke for iverksetting av vedtatt plan. Prosessmål Planarbeidet er godt forankret både politisk og administrativt. Politikerne er involvert i hele planprosessen, også i tidlig planfase. Det er aktiv medvirkning fra innbyggere, næringsliv og organisasjoner. Resultatmål Kommuneplanen gir tydelige føringer for videre utvikling av Lindesnes kommune som lokalsamfunn og organisasjon. Det er god sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel reduserer behovet for etatsplaner og bidrar til tverrsektorielt samarbeid. 4

5 2 Sentrale tema i planarbeidet 2.1 Befolkningsutvikling Antall innbyggere i Lindesnes kommune har økt med gjennomsnittlig 1 prosent de siste seks årene, og vi nærmer oss 5000 innbyggere. Vigeland er kommunens hovedsentrum med nærmere 3100 innbyggere. Innbyggertallet har økt med 550 personer de siste 15 årene. Den største veksten har vært på Spangereid (350 personer), som nå har 1375 innbyggere. Veksten har skjedd i Høllen og på Reme/Svennevik. Mens befolkningen i kommunen samlet øker, så har innbyggertallet i Vigmostad stagnert. Lindesnes kommune har jevn økning i antall innvandrere, men vi har en lavere andel enn landet for øvrig. 10,8 % av innbyggerne er innvandrere (14,9 % på landsbasis). 7,2 % av disse kommer fra land i Europa (7,5 % på landsbasis). Befolkningsframskrivning Alderssammensetningen i befolkningen i Norge endres de neste årene. Hovedtrekket er at vi får en aldrende befolkning, der det blir færre arbeidende per eldre. Dette ser vi også i Lindesnes kommune. Figur 2: Befolkningsprognose for Lindesnes fram mot 2040 ved middels nasjonal vekst (kilde: FHI). Andelen innbyggere under 65 år vil gå ned fra 82 til 75 prosent fram mot De første fem årene vil vi få en veldig kraftig økning i aldersgruppen år, på lengre sikt øker gruppen over 80 år mest. Prognosene for barn og unge viser at det vil bli liten vekst i denne aldersgruppen som helhet de neste årene, det vil bli nedgang blant de yngste, og økning blant skolebarna. 5

6 2.2 Folkehelse; Oppvekstvilkår og levekår Kommunens folkehelseoversikt, som ble utarbeidet første gang våren 2016, skal legges til grunn for planarbeidet og følges opp med mål og strategier for folkehelsearbeidet. Folkehelseoversikten vil bli oppdatert våren Kommunen skal fremme folkehelse gjennom planlegging, utvikling av lokalsamfunnet, forvaltning og tjenesteyting: forebygge sykdommer og skader beskytte mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen utjevne sosiale helseforskjeller fremme livskvalitet og trivsel, for eksempel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir tilhørighet og opplevelse av mestring inkluderende tiltak for våre nye landsmenn Den store utfordringen i vår kommune er innbyggernes levekårssituasjon og mange har ikke så gode liv som de burde ha. Vi har en høy andel innbyggere som står utenfor arbeidslivet og/eller videregående opplæring, og det kan se ut som at sosiale problemer går i arv. Dette har konsekvenser for oppvekstforholdene, og vi må fortsette arbeidet med å bedre levekårene i kommuneplanen. Levekår i Lindesnes kommune Husholdningene i kommunen har lavere inntekt enn landsgjennomsnittet. Andelen som bor i husholdninger med lav inntekt har økt de siste årene, dette gjelder både barn mellom 0-17 år og innbyggere generelt. Færre innbyggere med universitet og høgskole enn Mandal og resten av landet. Lav andel av befolkningen i arbeid, mange kvinner jobber deltid. Høy andel unge sosialhjelpsmottakere. Flere barn med barnevernstiltak i Lindesnes kommune enn i resten av landet. Lindesnes Mandal Vest- Agder Hele landet Inntekt etter skatt per husholdning (kroner) Andelen barn 0-17 år, husholdninger med lav inntekt,2014 (%) 15,1 13,4 11,0 11,5 Andel sosialhjelpsmottakere år, av disse (prosent) 9,9 5,0. Andel av befolkningen i arbeid (20-66 år) Kvinner. % 74,4 73,6 76,5 77,7 Andel av befolkningen i arbeid (20-66 år). Menn. % 81,9 80,5 83,0 83,4 Utdanningsnivå (16 år og oppover). Grunnskole, 2015, % 29,4 25,4 26,4 26,9 Utdanningsnivå (16 år og oppover) Vid. nivå, 2015, prosent 48,8 46,9 44,8 40,9 Utdanningsnivå (16 år og oppover) Universitet og høyskole, kort, 2015, 16,7 22,6 22,2 23,0 Utdanningsnivå (16 år og oppover) Univ/høyskole, lang, % 4,1 5,2 6,6 9,2 Tabell 1: Levekårsdata. Kilde: SSB, FHI 6

7 Barnevern Det er flere barn med barnevernstiltak i Lindesnes kommune enn i resten av landet. Figuren under viser utviklingen over tid Barn i fosterhjem Barn i tiltak 4-4 Figur 3: Antall barn i fosterhjem eller barn med barnevernstiltak i Lindesnes kommune. Vold i nære relasjoner Forskning viser at i de fem kommunene i Lindesnesregionen med ca innbyggere er det anslagsvis: over 400 barn fra 0-18 år som har vært utsatt for, eller blir utsatt for grov vold fra sine foreldre mellom kvinner (20-54 år) som opplever eller har opplevd grov vold fra sin partner ca. 200 personer over 65 år som har vært utsatt for eller blir utsatt for vold 1 til 2 i hver skoleklasse med 28 elever utsettes for seksuelle krenkelser Kilder: «Vold og overgrep mot barn og unge. (NOVA rapport 5/2016), NKVTS: Vold og overgrep i Norge 2014) Sysselsetting Lindesnes kommune har en stor andel innbyggere utenfor arbeidsmarkedet, og mange av disse mottar ulike ytelser fra NAV : Brutto arbeidsledig 23.desember 2016 Legemeldt sykefravær 3. kvartal 2016 Uføre 1.oktober 2016 Arbeidsavklaringspenger 1. desember 2016 Lindesnes 4,1 5,5 16,8 5,2 31,6 Mandal 3,3 5,7 15,7 5,0 29,7 Vest-Agder 4,3 5,5 12 4,8 26,6 Norge 2,8. 9,5 4,3 22,8 Tabell 2: Viser hvor stor prosentandel av innbyggerne som mottar ytelser fra NAV. Kilde: NAV Totalt som mottar yttelser fra NAV 7

8 Vi ligger litt over landsgjennomsnittet på andel innvandrere som er sysselsatt. Figur 4: Andel sysselsatte personer mellom 15 og 74 år fordelt på innvandrere og befolkningen unntatt innvandrere. (Kilde SSB, ) Gjennomføring av videregående opplæring Gjennomføringsgraden av videregående opplæring måles over en femårs periode. 72 % av elevene som var ferdige med ungdomsskolen i 2010 fullførte og besto videregående opplæring i løpet av fem år. Dette er litt færre enn gjennomsnittet for fylket. Dersom vi ser på de neste kullene er det flere fra Lindesnes som fullfører vg 1 og vg2. (Kilde: Vest-Agder fylkeskommune) Bestått vg1 Lindesnes Vest-Agder 89 % 86,5 % 90 % 86 % 91 % 85,3 % 92 % 86,2 % 89,5 % 84,4 % Bestått vg2 Lindesnes Vest-Agder 83 % 81,4 % 85 % 82,7 % 84 % 82,7 % 82 % 80,4 % Bestått vg3 Lindesnes Vest-Agder 72 % 74,5 % ikke tall enda 8

9 Ungdata Ungdata er en spørreundersøkelse som ble gjennomført våren 2016 blant alle elevene på ungdomsskolen. 174 elever svarte, det er en svarprosent på 90 prosent. Det er en omfattende undersøkelse med mer enn 100 spørsmål. Svarene viser at flertallet av ungdommene har det bra og lever svært aktive liv. De har gode venner å være sammen med, engasjerte foreldre og trives på skolen og i lokalmiljøet. De ønsker også å ta videre utdanning. Samtidig er det 22 elever som svarer at de ikke har faste venner, mange har det vondt inni seg, en del blir mobbet og flere har forsøkt å skade seg selv. Dette er litt flere enn i andre kommuner som har gjennomført undersøkelsen. Helse og trivsel 9

10 Lokalmiljøet Elever fra Lindesnes ungdomsskole presenterte resultater fra Ung-data undersøkelsen i kommunestyret 20. oktober 2016 sammen med SLT-koordinator Siri Løvås Severinsen 10

11 I januar startet rådmannen et oppvekstprosjekt som skal se nærmere på hvilke tiltak som kan gjøres for å bedre levekårene for barn og unge. Vi må få til en god sammenheng mellom dette prosjektet og kommuneplanen. Mål med prosjektet er at Alle barn og unge i Lindesnes kommunen opplever å ha gode liv Alle elevene fra Lindesnes kommune gjennomfører videregående opplæring. 2.3 Likestilling og inkludering Vi bosetter flere flyktninger nå enn tidligere og utfordringene blir også flere. Mange har lite skolegang/lærevansker og psykiske utfordringer. Vi har ingen eller få ledige barnehageplasser. Dette gjør at vi har foreldre som ikke kan starte introprogram. Det er også vanskelig å få arbeid etter endt introprogram, spesielt for de med lite utdanning fra hjemlandet. Vi ser at det er tendens til grupperinger i noen etniske miljøer som kan være uheldige. Lindesnes har vært gode på integrering, men er avhengige av nok ressurser for å få til en god oppfølging og et godt samarbeid med frivillige enkeltpersoner, lag og foreninger dersom vi fortsatt skal lykkes i dette arbeidet. En del av de dårlige levekårene henger sammen med likestillingssituasjonen i kommunen. Vi bør derfor se på hvordan vi kan få inn målsettinger fra LIM-planen for Lindesnesregionen. 2.4 Omdømmebygging Omdømme dreier seg om omverdenens oppfatning av Lindesnes kommune over tid, og kan defineres som summen av forventninger omgivelsene har til oss i forhold til deres opplevelser og erfaringer. Kommunen vil lage en strategi for å ytterligere styrke omdømmet vårt slik at vi framstår som en attraktiv kommune for innbyggerne, besøkende, næringslivet og omverdenen. 2.5 Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunen reviderte overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse i Analysen omfatter 19 ulike hendelser og vil brukes som grunnlag ved revisjonen av kommuneplanen. Vi vil oppdatere ROSanalysen dersom det blir behov for det underveis i planarbeidet. Trusselbildet har endret seg noe, men den viktigste identifiserte trusselen er likevel ekstremvær, spesielt vind og nedbør. Plan for kriseledelse og helsemessig og sosial beredskap ble revidert i GE Healthcare, kommunens største bedrift, er en kjemisk fabrikk med storulykkepotensiale. Kommunen har et nært og tett samarbeid med bedriften. Under kommuneplanrevisjonen vil det bli en gjennomgang av hensynsonene rundt fabrikkanlegget. 2.6 Klima, miljø og natur Lindesnes kommune har topp kvalitet på drikkevannet og ingen luftforurensning som har helsemessige konsekvenser. Områder i nærheten av E39 kan være utsatt for støy. Kommunen må bidra til å nå de nasjonale målene om reduserte utslipp av klimagasser. Kommunen har dårlig busstilbud, og vi er for få innbyggere til å få et godt utbygd kollektivtilbud, så dersom vi 11

12 ønsker å redusere klimagassutslipp på grunn av bilkjøring, må flest mulig av boligene lokaliseres i gang/sykkelavstand til senterfunksjoner. Det er i liten grad tilrettelagt for elbiler, foreløpig har vi en ladestasjon på Lindesnes fyr. Klimaendringene gir utfordringer knyttet til våtere og villere vær, og en konsekvens er nye og strengere krav til sikker byggegrunn. Det kan tenkes at klimaendringene vil medføre andre forebyggende tiltak i forhold til hvordan det bygges og hvilke energibærere som skal brukes. Vi har et nytt biologisk renseanlegg hvor slam pumpes til et sivbed med takrør. Takrørene "spiser" kloakk. Deler av anlegget varmes opp med varmetråder, plassert ved biologisk del, som tar ut varme fra kloakken. Kommunen vil prioritere å bevare dyrka jord, beitearealer i inn- og utmark, samt verdifull dyrkbar jord som lett kan tas i bruk. Vi har en egen landbruksplan ( ), og denne bør revideres. Landbrukskontoret vil lage et nytt temakart for kjerneområde landbruk. Vi vil synliggjøre og bevare kulturminner og kulturlandskap og holder på med en kulturminneplan. Landbrukskontoret arbeider med et temakart over prioriterte kulturlandskap. Flott turområde i Sandvika på Underøy. Vi har god tilgang til attraktive friområder og turløyper, de fleste av disse ligger langs kystlinjen og i skjærgården. Det er en utfordring i å sikre og tilrettelegge tilstrekkelig med friluftslivs/rekreasjonsarealer nær boligområder, samt å gi disse en universell utforming som sikrer tilgang for alle. Kommunens klimaplan skal revideres i samarbeid med Mandal og Marnardal. 12

13 2.7 Boligområder og tettstedsutvikling Lindesnes kommune har tre lokale sentre; Vigeland, Spangereid og Vigmostad. Vi må legge til rette for framtidig bosetting og utvikling i alle sentrene, og nye boligområder bør lokaliseres i eller nær sentrum, med god tilgang til eksisterende infrastruktur, barnehage og skole. Det er et mål å utvikle og styrke sentrumsdannelse og bypreg på Vigeland. Vi har et variert bosettingsmønster, men andelen som bor i tettbygde strøk øker og utgjør nå halvparten av innbyggerne våre. Vi har fått flere små husholdninger de siste årene og har behov for boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Vi vil også få en kraftig vekst av innbyggere som er eldre enn 80 år, og det er naturlig å anta at en del av disse etter hvert ønsker å selge eneboligen sin og flytte inn i en leilighet nærme sentrum. Det er derfor viktig å få til et variert boligtilbud, med sentrumsnære leiligheter i ulike størrelser, i tillegg til eneboliger. Naturen i og rundt sentrene er viktige for trivselen og helsen til innbyggerne, og arealer som gir muligheter for rekreasjon, opplevelser og friluftsliv der folk bor må tas vare på og utvikles. Nærhet til sjøen og Audnaelva er viktige kvaliteter for innbyggerne. Det er derfor viktig å sikre allmennheten tilgang til kystlinja og Audna, ved å bevare mest mulig av de ubebygde arealene i 100- meters-beltet. Politisk har det vært et omforent ønske at folk skal få lov til å bygge bolig der de ønsker, dersom dette ikke er i konflikt med viktige naturinteresser. Dette er kostnadskrevende både i forhold til infrastruktur og ved behov for kommunale tjenester, som skoleskyss og hjemmetjenester. Det bør derfor drøftes hvorvidt dette fortsatt skal være praksis i kommunen, eller om mulighetene for spredt boligbygging det bør strammes inn. «Bystranda» på Vigeland er populær. 13

14 Boligarealer på Vigeland Vi har nok boligarealer på Vigeland til å dekke etterspørselen etter tomter de neste årene. Byggingen skjer i hovedsak på Vallemoen, hvor det er ledige tomter. Sølvberget er nesten ferdig utbygd. Det er levert inn planforslag for Brandsneskollen boligområde (ved Giskedalskilen, i forlengelsen av Sølvberget) med ca 67 tomter, i hovedsak eneboligtomter Livold boligfelt er vedtatt og grunnarbeid er igangsatt for vei. Her er det godkjent blanding av enebolig, 2-6 mannsbolig. Dette vil gi totalt ca 30 boenheter, avhengig av hvilke bygg man velger å bygge. På Egeland er det fortsatt ledige tomter og det er startet opp omregulering av eksisterende boligområde, med tanke på fortetting. Når ny gang/sykkelvei blir ferdig i løpet av to år gir det muligheter for nye utbyggingsområder på Ytre Egeland. I Snik sør (øst for fylkesvei 460) er det noen ledige tomter. Reguleringsplanen for Sniksmoen er ute til offentlig ettersyn og vil forhåpentligvis bli vedtatt i feb/mars. I Snik nord er det innregulert ca tomter som vil bli lagt ut for salg i årene framover. Det er også et uregulert boligområde på Snik. Spangereid I Spangereid er det behov for boligområder og tomter i nærheten av sentrum. De fleste tomtene på Bålymoen er solgt, men det er ledige og ubebygde arealer innenfor reguleringsplanen «Spangereid nye sentrum». Njervekollen er et nytt boligfelt med 34 tomer som skal opp til 1. gangsbehandling januar (nord for Hølleskaret). Det er fortsatt ledig kapasitet på Svennevik. Vigmostad På Vigmostad er det nok ledige tomter. Reguleringsplanen for Vigmostad er under revisjon, men arbeidet er stoppet opp på grunn av fornminner. 2.8 Fritidsbebyggelse Turisme er en viktig næring i Lindesnes og i 2015 var det nesten 2000 fritidsboliger i kommunen. Vi har ca. 150 ubebygde tomter, primært i Lussevika og Høyland, og det er åpnet for fortetting i diverse planer. Ved de to siste revisjonene av kommuneplanens arealdel, har kommunen fastsatt at det ikke skal etableres nye hyttefelt syd for E39 i planprogrammet. Dette er et viktig tema som må tas opp til ny vurdering i denne planprosessen. Den lange kyststripa og kystkulturen er vår viktigste attraksjon, og det er viktig å hindre nedbygging for å sikre fastboende og turister tilgang til sjøen og arealene langs Audna. Kommunen bør derfor ha en prinsipiell diskusjon på hvorvidt vi ønsker mer utbygging av fritidsboliger i løpet av planarbeidet. Dersom man velger å bygge ut nye områder må utbyggingsbehov vurderes opp mot vernebehov, og det bør være høy utnyttelsesgrad. Etter nærmere vurdering vil det kunne tillates fortetting innenfor reguleringsgrensene i eksisterende hytteområder. Det er viktig å ha en restriktiv holdning i forhold til nye hyttefelt i uberørte områder nær kysten og områder med viktige biologiske registreringer eller arealer med viktige friluftlivsinteresser. Det gjelder i særlig grad arealene på Lindesneshalvøya. 14

15 2.9 Næringsutvikling Lindesnes hadde i arbeidstakere, en stor andel av disse (38,1 prosent) jobbet i andre kommuner. De fleste pendlerne jobbet i Mandal, deretter kommer Kristiansand og Lyngdal. Det er også mange fra Mandal som jobber i Lindesnes. Lindesnes har nesten 500 færre arbeidsplasser enn arbeidstakere. Det er flest som jobber innen helse- og sosialtjenester (20 %), industri (17 %), bygge- og anleggsvirksomhet (12 %) og varehandel/reparasjon av motorvogner (11,4 %). Dette gir ikke et fullstendig bilde av kommunens næringsstruktur, da vi har mye arbeidspendling. Største arbeidsplass er GE Healthcare med ca 350 ansatte, næringslivet for øvrig er allsidig med vekt på tjenesteyting og turisme. Spangereid har utviklet seg de siste årene med mye turist- og sjørettet næringsvirksomhet,og vi er stolt over at kommunen har mange vellykkede gründerbedrifter. Det er sentralt for kommunen å bidra til et godt fungerende næringsliv med lokale arbeidsplasser. I tillegg til å tilrettelegge med næringsarealer, må vi se på hvordan vi kan legge best mulig til rette for videre vekst og utvikling av dagens virksomheter og hvordan vi kan tiltrekke oss nyetableringer. God infrastruktur er viktig for næringslivet, og vi håper ny E39 er på plass så raskt som mulig. Vi vil fortsette å jobbe for bedre vei til Spangereid. Kommunen har fiskeri- og dypvannshavn på Båly, og samarbeider også med regionen om ny tømmerkai i Strømsvika. Kommunen vil prioritere effektiv saksbehandling i forhold til næringsetableringer og næringsutvikling. Kommunen har ikke egen næringssjef, men har lagt funksjonen til ordføreren. Vi deltar i næringssamarbeidet Lindesnesregionen Næringshage og har felles turistkontor med resten av regionen. Lindesnesrådet har samarbeidet om en felles næringsplan, men det arbeidet har dessverre stoppet opp. Det er naturlig å se på Lindesnes og omegnskommunene som et felles arbeidsmarked, så vi bør samarbeide med nabokommunene om næringsutvikling. Dette kan også omfatte utvikling av næringsområder. Kommunestyret bør avklare kommunens rolle i utvikling av næringsområder; skal vi ha en passiv rolle hvor vi kartfester arealer eller skal vi også bygge ut? Det er også behov for en avklaring av hvorvidt det er aktuelt å gå inn med midler for å utvikle næringsområder sammen med nabokommuner, istedet for å utvikle egne områder. Det er viktig å øke andelen innbyggere med høy utdanning og kompetanse. Ungdata-undersøkelsen viser at mange av dagens ungdommer planlegger å ta fagbrev eller høyere utdanning. Næringsarealer Både Vigeland og Spangereid har behov for næringsarealer. En sentral oppgave i denne rulleringen blir dermed å finne fram til slike. Det er ikke ledige næringstomter i Vigelandsområdet, og det er vanskelig å finne egnede arealer på grunn av terrengets beskaffenhet med bratte lisider og fulldyrka mark i dalbunnen. Kommunen har lenge arbeidet med en reguleringsplan for utvidelse av Hestehaven næringsområde på ca. 25 daa, men det er usikkert når dette arbeidet blir ferdig. Det kan bli tilgjengelig næringsareal i 15

16 forbindelse med ny E 39 ved Livold, men det er fortsatt usikkerhet om trasevalget gjennom kommunen. Kommunen har ikke mer næringsarealer igjen for salg på Spangereid, men det er fortsatt ledig kapasitet i områdene som er solgt til andre aktører. På Trebesmoen nord for Vigmostad er det ferdigregulert et næringsområde på 18 daa, som ikke er tatt i bruk på grunn av relativt høye opparbeidingskostnader. På Tryland er det et uregulert industri/forretningsområde på rundt 50 daa som delvis er tatt i bruk. Det er avsatt flere mindre industriområder knyttet til enkeltbedrifter, og det er også muligheter for mindre etableringer av forretningsdrift i alle de tre sentrumsområdene. Det vil være gunstig å etablere nye næringsarealer i tilknytning til E39. Kommunen ønsker et toplankryss på Udland for å ha mulighet for koble på ny vei til Remesvik (fylkesvei 460) Tjenester Lindesnes kommune yter mange viktige tjenester for at innbyggerne skal leve gode liv. De største ansvarsområdene er innen oppvekst og helse- og omsorgstjenester. Det er et overordnet mål å ha best mulig kvalitet på tjenestene våre. Samtidig har kommunen knappe økonomiske ressurser. Det kan derfor være behov for å foreta noen prioriteringer i kommuneplanarbeidet. Levekårssituasjon er utfordrende for tjenestene våre, og det hadde vært ønskelig med mer ressurser til forebyggende arbeid overfor barn og unge. Fra 2025 forventer vi en økning i de eldste eldre, og dette vil gi utfordringer både personellmessig og økonomisk. Med dagens pressede økonomi må vi omprioritere ressursbruken, finne nye og smartere måter å jobbe på eller øke inntektene for å møte disse utfordringene. Velferdsteknologi, digitalisering og innovasjon er viktige virkemidler. Det at vi er en liten kommune gir små og sårbare fagmiljøer og det kan være utfordrende å få ansatt godt kvalifiserte medarbeidere i alle tjenestene. En del av disse problemene løser vi med interkommunale samarbeid. Disse kan bli endret som en konsekvens av kommunereformen. De stramme økonomiske rammene gjør at det er vanskelig å finne ressurser til investeringer innenfor f.eks. tettstedsutvikling. Det er heller ikke tilstrekkelige ressurser til vedlikehold av bygg og veier Prinsipper for langsiktig arealbruk og konsekvensutredninger Følgende prinsipper for langsiktig arealbruk legges til grunn i revisjonsarbeidet: 16 Styrke og utvikle Vigeland sentrum Lokalisere nye boligområder i gang- /sykkelavstand til kommunesenter Høy utnyttelsesgrad i boligområder nær sentrum Høy utnyttelsesgrad i områder med fritidsbebyggelse Sikre tilgang til turområder der folk bor Ta vare på dyrka mark Ta vare på 100 meters beltet

17 Ta vare på viktige friluftsområder, områder med biologiske verdier, viktige kulturminner og kulturmiljøer. Utbygging som omfatter mindre enn 3 enheter vil ikke bli vurdert, da de skal behandles som enkeltsaker/dispensasjoner. Er det flere enheter vil det bli stilt krav om reguleringsplan eller detaljplan. Ifølge forskrift om konsekvensutredninger skal de delene av kommuneplanens arealdel som fastsetter rammer for fremtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan konsekvensutredes. Utredningen skal beskrive virkningene for miljø og samfunn av nye utbyggingsområder eller vesentlig endringer i arealbruken i eksisterende byggeområder. Omfanget og nivået på utredninger må tilpasses områdets størrelse, omfanget av utbyggingen og antatte konfliktgrad, og det må framgå om det er forhold som må vurderes nærmere ved regulering av området. De samlede virkningene for miljø og samfunn for endring av arealbruken skal også vurderes. Konsekvensutredningene vil baseres på kjente registreringer i kommunen, faglig skjønn og befaringer i områdene. Ved behov vil vi supplere og oppdatere de registreringene vi har i kommunen. Oversikt over eksisterende registreringer: temakart for vilt (DN-håndbok 11), Audna (laks) og innlandsfisk naturtyper/ biologisk mangfold etter DN-håndbok 13. Data ligger i Naturbasen og Artsdatabasen fornminner/kulturminner Miljøregistreringer i skog (MiS-registreringer) for store deler av private eiendommer i kommunen gjennomført av Agder-Telemark skogeierforening(a-t skog) viktige kulturlandskap, jordbruksområder og friluftslivsområder marin registrering av biologisk mangfold Aktuelle temaer for konsekvensvurderingene: Forholdet til kommunens mål og strategier Økonomiske konsekvenser for kommunen (infrastruktur og tjenester) Klima (energi og transport) Naturmangfold Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy Landbruk og jordvern Landskap Folkehelse Barn og unges oppvekstvilkår Grønnstruktur og friluftsliv, Tilgjengelighet til uteområder, gang- og sykkelveinett Risiko ved havstigning Beredskap og ulykkesrisiko Tabell som skal benyttes ved konsekvensvurderinger er vedlagt. 17

18 2.12 God sammenheng mellom samfunnsdelen og handlingsdelen Hvordan retning skal Lindesnes utvikle seg fram mot 2030? Hva slags lokalsamfunn vil vi ha? Hvordan kan vi styre kommunen for å komme dit? Det er slike overordnede spørsmål kommuneplanen handler om. Det er derfor viktig at vi har en visjon som gir oss framtidshåp og er en drivkraft til endring. Kommunens vedtatte visjons er «På lag med framtida», og vi bør vurdere om det er behov for å fornye visjonen. Den vedtatte samfunnsdelen mangler beskrivelser av etatene og handlingsdel, noe som gjør at den ikke er så godt egnet som styringsverktøy. I den nye kommuneplanen bør vi derfor være mer konkrete og lage strategier både for kommunens utvikling som lokalsamfunn og bostedskommune, og for kommunens virksomhet. Det er også viktig å inkludere mer av kommunens virksomhet i planen. Kommuneplanens hovedutfordring og overordnede mål bør fornyes i tråd med dagens utfordringsbilde. Vi foreslår at det velges ut noen satsingsområder tidlig i planprosessen. Til hvert satsingsområde må det formuleres mål og strategier, og det må angis hvem som har ansvar Retningsmål: Slik vil vi ha det Strategier: Slik gjør vi det Kommuneplanen skal være et overordnet, men samtidig strategisk dokument. Mål og strategiske grep skal detaljeres og konkretiseres i økonomiplan, virksomhetsplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Det er et mål å redusere antall planer i kommunen, og de overordnede målene i eksisterende planer vil innarbeides i samfunnsdelen. Det må jobbes med å formulere satsingsområdene, målene og strategiene slik at det er tydelig hvordan disse skal følges opp i enhetene. Endelig struktur på samfunnsdelen er ikke avklart, og det vil være en del av planarbeidet å finne en god struktur på dokumentet Behov for utredninger Vi har tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre planarbeidet uten spesielle utredninger. 3 Føringer for planarbeidet 3.1 Nasjonale føringer Ifølge plan og bygningslovens formålsparagraf skal «loven fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. I regjeringens nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2015) beskrives forventninger knyttet til: gode og effektive planprosesser bærekraftig areal- og samfunnsutvikling attraktive og klimavennlige by- og tettstedsregioner 18

19 Andre statlige føringer 2014-Statlige planretningslinjer (SPR)for samordnet bolig, areal og transportplanlegging 2011-SPR for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen 2009-SPR for klima- og energiplanlegging i kommunen 1995-RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen I tillegg kommer stortingsmeldinger, rundskriv, retningslinjer og lover som kommuneloven, kulturminnelov med mer. Kommunereformen Utgangspunktet for planarbeidet er at Lindesnes er en selvstendig kommune. Det blir avklart i løpet av våren 2017 om det blir kommunesammenslåing. 3.2 Regionale føringer Regionplan Agder 2020 er den viktigste overordnede planen for regional utvikling og det forventes at de fem satsingsområdene følges opp i kommunene: Klima: Høye mål lave utslipp Det gode liv: Agder for alle Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet Andre regionale planer Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder (LIM) Regional transportplan Agder Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder Strategisk handlingsplan for folkebiblioteket i Vest-Agder Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Interkommunale planer Lindesnesrådet: Regionplan Lindesnes 2009 I regionplan Lindesnes er det overordnede målet å bidra til at flere velger å leve og arbeide i regionen, og å utvikle livsmiljø, næringsliv og kulturliv. Deretter skisseres mål for Menneskene, Naturressursene, Infrastrukturen og Det skal vi skape. Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold Lokale føringer I planstrategien er det vedtatt å revidere samfunnsdelen og arealdelen av kommuneplanen. 19

20 Kommuneplan Lindesnes samfunnsdelen Kommuneplanens samfunnsdel er uforandret fra den ble vedtatt i Når den ble laget hadde kommunen i flere år hatt lav score på SSBs levekårsindikatorer, og en var særlig bekymret for antall uføre, antall barn med barnevernsvedtak og befolkningens inntekts- og utdanningsnivå. Arbeidet med samfunnsdelen var en del av helsefremmingsprosjektet «Den nye veien», som man antok ville gi synlig effekt på levekårene innenfor en tidshorisont på omlag 20 år (generasjonsperspektiv). Kommunen formulerte sin hovedutfordring slik: I Lindesnes innretter kommune, næringsliv, lag og foreninger sine aktiviteter og tjenester slik at det fremmer trivsel, tilhørighet og god helse. Overordnede mål: Alle innretter sin virksomhet slik at vi kompenserer for sosiale ulikheter. Likestilling mellom kjønn og likeverd mellom mennesker gjenspeiles i all virksomhet. Alle innretter seg slik at det fremmer mulighet for deltakelse og medbestemmelse i eget liv og lokalsamfunnet. Planen fokuserer på muligheter og ressurser, og de faktorene som fremmer helse: Mestring, deltakelse og inkludering, likeverd og likestilling, mangfold og bærekraft, myndiggjøring og respekt, raushet og toleranse. Det ble arbeidet grundig med mål og verdier, og planen hadde stor betydning for å få oppmerksomhet rundt levekår og forebygging. Det er imidlertid en svakhet at mye av kommunens virksomhet ikke er nevnt i planen. Den mangler også tydelige strategier som sier noe om hvordan vi bør jobbe videre, og er derfor ikke så godt egnet som et styringsverktøy for kommunens utvikling. Kommuneplan arealdelen Ved forrige revisjon av arealdelen tok man utgangspunkt i de overordnede målsettingene i samfunnsdelen om helsefremming i kommunal tjenesteproduksjon og verdibasert styring. Føringer for revisjonsarbeidet: Gi viktige rammebetingelser for samfunnsutviklingen. Bidra til utvikling av lokaldemokrati og bærekraftig utvikling. Sikre hensynet til klimautfordringer, biologisk mangfold, naturverdier, dyrka mark, kulturlandskap og strandsone. Trygge lokalsamfunn og samfunnssikkerhet. Begrense nedbygging av nye arealer til hytter/fritidshus syd for E39. Konkret hadde følgende høy prioritet: Styrke Vigeland som sentrum. Legge til rette for utvikling av et lokalt næringsliv. Sikre tilstrekkelig med utbyggingsområder for boliger i nærhet til eksisterende tettsteder. Føringene ved forrige revisjon er fortsatt aktuelle. Kommunen trenger både nye næringsområder og boligområder, så dette er områder som må prioriteres. 20

21 Det vedtas flere dispensasjoner fra arealdelen og det reguleres i strid med kommuneplanen. Dette kan tyde på at planen ikke lenger er i takt med det politiske flertallet sine ønsker for arealforvaltning. Andre planer Kommunen har de senere årene vedtatt flere temaplaner og kommunedelplaner som legger føringer for planarbeidet. Se oversikt over visjoner og hovedmål i planene i vedlegg 1. Kommunedelplan for helse og omsorg OK-utvikling : Temaplan for oppvekst og kulturetaten Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Klima- og energiplan Trafikksikkerhetsplan Landbruksplan for Lindesnes Plan for kriseledelse og helsemessig og sosial beredskap, 2014 Arkivplan for Lindesnes 2007 Barnehageplan i Hovedplan for vann og avløp 2014 Temakart: Prioritert kulturlandskap 2012 Pågående planarbeid Kommuneplanarbeidet må ses i sammenheng med annet plan- og utredningsarbeid som pågår Kulturminneplan Helhetlig boligplan Alkoholpolitisk handlingsplan Regional energi og klimaplan Oppvekstprosjekt 4 Planprosessen Et sentralt punkt i planstrategien er prioriteringen av rekkefølgen i planarbeidet. Rådmannen har tidligere anbefalt at kommuneplanens samfunnsdel og arealdel revideres i samme prosess. Dette blir en krevende oppgave, men vi mener at en felles prosess vil forenkle det formelle arbeidet. Sentralt i dette arbeidet blir å få de to delene til å henge logisk sammen slik at arealdelen støtter opp om målene for utviklingen av kommunen Politisk organisering Kommunestyret har valgt et kommuneplanutvalg med 11 medlemmer; formannskapet, leder av teknisk utvalg, leder av levekårsutvalget, leder av BU og en representant for Senterpartiet. Kommuneplanutvalget er ansvarlig for prosess, framdrift og utkast til plan fram til kommunestyret har gjort endelig vedtak. Utvalgets oppgaver 21 behandle planprogrammet før høring vedta planprogrammet orienteres om og drøfter sentrale problemstillinger underveis i planarbeidet delta på folkemøter førstegangsbehandle planen før høring

22 innstille til kommunestyret. 4.2 Administrativ organisering Rådmannens ledergruppe er administrativ styringsgruppe. Styringsgruppa har ansvaret for sentrale overordnede beslutninger i planprosessen. Styringsgruppa vil opprette tverrfaglige interne arbeidsgrupper for alle hovedtemaene som skal behandles i samfunnsdelen, samt en arbeidsgruppe for arealdelen. For å sikre bred forankring skal det legges til rette for gode interne prosesser i etatene, slik at de ansatte kan være med å gi innspill til de delene av planen som berører deres områder. 4.3 Framdriftsplan Forslag planprogram oppstart, offentlig ettersyn vedta planprogram Planarbeid jan feb mar apri l mai juni juli aug sep okt nov des jan feb mar apr mai Høring planforslag Endre og behandle Vedtak i kom. styret 4.2 Aktiviteter i de ulike fasene Forslag planprogram oppstart, offentlig ettersyn Utarbeidelse av forslag til planprogram 8. februar: Kommuneplanutvalget vedtar oppstart av planarbeid og høring av forslag til planprogram Høring av planprogram: 17. februar -1. april. Møte i regionalt planforum i høringsperioden 22

23 Vedta planprogram Planprogrammet behandles i kommuneplanutvalget 20. april, som innstiller til kommunestyret Kommunestyret vedtar planprogrammet 27. april Planarbeid Arbeide med visjon og satsingsområder mars- juni Felles møte med kommuneplanutvalget og rådmannens ledergruppe i vår. Tema: visjon, satsingsområder og hovedmål. Få innspill fra innbyggerne til arealdelen og samfunnsdelen: 1. mai 1. august Arbeide med mål og strategier: august oktober Vurdere innspill til arealdelen: august - oktober. Utarbeide planforslag og kart oktober - desember Høring av planforslag 23 Kommuneplanutvalget innstiller om å legge ut planforslag til offentlig ettersyn januar 2018 Kommunestyret vedtar å legge ut kommuneplanforslag til offentlig ettersyn og høring - januar 2018 Høringsperiode 6 uker Endre og behandle innspill etter høringen Vedtak i kommunestyret Behandle endelig plan i kommuneplanutvalget april-mai 2018 Vedta endelig plan i kommunestyret mai Medvirkning Plan og bygningsloven stiller krav til medvirkning i arbeidet med kommuneplanen. Både planprogrammet og planforslaget skal legges ut på høring i minimum seks uker. Det er viktig med en bred medvirkning både for at alle skal høres, men også for at kommunen skal få en best mulig plan for utviklingen av Lindesnes. Underveis i planarbeidet vil kommunens hjemmeside skal være en sentral informasjonskanal. For å nå ut til de som ikke bruker digitale media, vil også Lindesnes avis bli brukt til kunngjøringer og informasjon om viktige tema i planarbeidet. Sentrale plandokumenter vil ligge på kommunens hjemmeside og være tilgjengelig i papirformat i servicekontoret på rådhuset. Vi vil ha åpne folkemøter i Vigmostad, Vigeland og Spangereid etter at planprogrammet er vedtatt i begynnelsen av mai, hvor vi inviterer til innspill til planarbeidet. Behovet for åpne møter når vi legger ut planforslag til høring vil bli vurdert. Grupper som krever spesiell tilrettelegging eller ikke er i stand til å delta direkte i planarbeidet, skal i følge loven sikres aktiv medvirkning. Kommunen vil tilrettelegge for medvirkning ved gjennom dialog med de kommunale rådene; barne- og ungdomsrådet, Lindesnes fellesråd for eldre og

24 funksjonshemmede. Vi ønsker også å innhente synspunkter fra brukerrådene innen for helse og omsorgstjenestene som vil bli opprettet våren Det er viktig med intern medvirkning for å få et godt kunnskapsgrunnlag og for å forankre planene i administrasjonen og på den måten legge til rette for eierskap til planene. For å sikre en helhetlig kommuneplan, skal arbeidet med kommuneplanen være tema på ledersamlingene i kommunen. Når det gjelder medvirkning og samarbeid med fylkeskommunen, fylkesmannen og andre relevante statlige og regionale aktører vil kommunen bruke regionalt planforum som møtearena. Kommunen vil søke avklaringer på et tidlig tidspunkt i planprosessen, og ha drøftinger med aktuelle aktører underveis. 5.1 Innspill fra befolkningen Det ønskes innspill fra befolkningen til mål og strategier i samfunnsdelen og forslag til endret arealbruk i kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel er en overordnet plan, og vi kommer ikke til å vurdere innspill i forhold til enkeltbygg eller mindre tiltak. For innspill til arealdelen ønsker vi at du bruker vedlagte skjema. Du må legge ved kart som viser avgrensningen av det foreslåtte arealformålet og vise hvor atkomsten til området er tenkt (målestokk 1:5000). Kartet må inneholde eiendomsgrenser og være basert på best tilgjengelige basisdata. Kartgrunnlag kan for eksempel hentes fra Innspill sendes på e-post til postmottak@lindesnes.kommune.no eller per post til Lindesnes kommune, Postboks 183 Vigeland, 4524 Lindesnes. 24

25 Vedlegg 1. Vedtatte planer i Lindesnes kommune Kommunen har de senere årene vedtatt flere temaplaner og kommunedelplaner som legger føringer for planarbeidet: Kommunedelplan for helse og omsorg Visjon: Sammen for mestring Stå sammen om å fremme mestringsstrategier og legge til rette for at innbyggerne kan leve et selvstendig liv. Det gode liv innebærer å klare seg mest mulig selv, og at det kommunale hjelpeapparatet skal innrettes slik at dette lykkes i størst mulig grad. Hovedmål: Helse- og omsorgsetaten skal utvikle tiltak og tjenester som fremmer Innbyggernes mulighet og evne til selv å utvikle og ivareta egne livsfunksjoner, gleder og lyster. Innbyggernes trygghet for at man skal få nødvendig hjelp til å mestre eget liv. Kvalitet med vekt på rettssikkerhet, verdighet, brukermedvirkning og forutsigbarhet. To hovedstrategier: Tidlig innsats: få oversikt over helseutfordringene i befolkningen og styrke mestringsevnen, før det utvikler seg til varige problemer. Hovedfokus skal være barn, unge og barnefamilier, sett i generasjonsperspektiv, og et tett samarbeid mellom barnehage, skole, kultur og helse. Også overfor eldre innbyggere må det inn gode tiltak for tidlig innsats. Hverdagsrehabilitering: Kjennetegnes ved å være tverrfaglig, tidsavgrenset, brukerstyrt og foregår der hverdagslivet leves - i hjemmet. Ta innbyggeren på alvor, stille krav og ha forventninger - «gå fra pleie til trening». Fokus på folks ressurser framfor hjelpebehov. OK-utvikling : Temaplan for oppvekst og kulturetaten Visjon: Lek, læring og utvikling i oppveksten for alle barn og unge. Hovedmål: Alle elevene fra Lindesnes kommune gjennomfører videregående opplæring. Verdier: Mestring - Deltagelse og inkludering - Likeverd og likestilling - Mangfold og bærekraft- Myndiggjøring og respekt - Raushet og toleranse (Jf. Kommuneplanen) Mål for barnehage: Barn i Lindesnesbarnehagene skal få erfaring med og utvikle seg i forhold til læring og danning i leken. Grunnleggende ferdigheter: Barn i Lindesnesbarnehagene skal utvikle et aldersadekvat språk og ha kjennskap til matematikk og digitale verktøy i samarbeid med barnas hjem. Voksenrollen rundt barnet: Autoritative voksne som bygger relasjoner og setter grenser for barn. Mål for skole Lokalt arbeid med læreplaner: Lindesnesskolen ser opplæringen fra trinn i sammenheng med særlig fokus på måloppnåelsen etter 7. trinn og 10. trinn i fagene norsk, matematikk og engelsk. 25

26 Lindesnesskolen har etablert en kollektiv forståelse av hva grunnleggende ferdigheter er, hva arbeid med grunnleggende ferdigheter innebærer og gjennomføres i praksis med særlig fokus på lesing og skriving. Læringsmiljøet preges av kultur for læring gjennom forutsigbarhet, raushet, høy grad av motivasjon, muligheter og mestring. Mål for SFO Sosial kompetanse gjennom lek: Oppleve mestring gjennom lek Sosialt samspill gjennom fysisk aktivitet og friluftsliv: Bli kjent med nærmiljøet, oppleve glede og mestring i naturen. Sosial kompetanse gjennom kulturaktiviteter: Få mulighet til å oppleve mestring og skaperglede gjennom å delta i kulturaktiviteter. Mål for kultur Allmennkultur i utvikling: Stimulere kulturutviklingen slik at den skaper tilhørighet, inspirasjon og mestring. Kulturtorvet skal være et sted for formidling, opplevelse, fordypning og debatt. Kulturskolen gir barn og unge muligheter til opplæring i ulike kunstfag og ta del i kulturelle aktiviteter ut fra de forutsetninger de har. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Visjon: Fysisk aktivitet og god livskvalitet for alle kommunens innbyggere. Hovedmål: Kommunen, det frivillige og det kommersielle arbeid legger til rette for aktivitet for innbyggere og turister, slik at alle kan få muligheten til fysisk aktivitet på den måten vedkommende ønsker. Delmål 1. Stimulere til idrettsaktivitet, som både gjelder bredde og topp ved å videreføre tilskuddsordninger og fordelaktige utleiebetingelser for kommunale bygg og idrettsanlegg. 2. Stimulere til integrering av personer med minoritetsbakgrunn, eller som trenger spesiell tilrettelegging 3. Tilrettelegge for egenorganisert aktivitet og lavterskelaktivitet. 4. Vedlikeholde og videreutvikle attraktive turstier og løypenett. 5. Stimulere til hverdagsaktivitet 6. Rusfrie idretts- og aktivitetsmiljø Klima- og energiplan Overordnet målsetting: Lindesnes kommune tar sin del av ansvaret for energieffektivisering og for å redusere egne klimagassutslipp. Mål for kommunen som samfunnsutvikler: Tydelige holdninger og adferd. Kommunens politikere og ansatte kjenner og følger planens mål og strategier. Ved behandling og gjennomføring av kommunale vedtak er energi og klima vektlagt. Planens mål og strategier er innen 2011 gjort kjent i lokalbefolkningen slik at flest mulig innbyggere gjennomfører energieffektivisering og reduserer klimagassutslipp. Kommunen oppfordrer innbyggerne til å prioritere kortreiste varer og produkter. 26

27 Øke den relative andelen av totalt energiforbruk med lokale fornybare energikilder med 10 % innen 2016 Redusere dagens klimagassutslipp med 10 % innen Kommunen utnytter de muligheter lovverket gir for energieffektivisering og klimatilpasning innen byggesaks- og arealforvaltning. Mål for kommunens egen virksomhet Redusere energiforbruket i kommunale bygg og anlegg med 14 % innen 2014 Øke bevisstheten hos ansatte vedrørende energisparing og klimagassutslipp Redusere energiforbruket og klimagassutslippet i all kommunal virksomhet. Trafikksikkerhetsplan Visjon: 0 drepte, 0 hardt skadde: transport skal ikke føre til død, livstruende skader eller varig helsetap. Mål: Ivareta god utvikling mht målet om 0 døde, livstruende skader eller varige helsetap i trafikken. Det skal være trygt og attraktivt å gå og sykle i Lindesnes kommune, og på denne måten øke andelen som sykler eller går. Tilrettelegge for trygg og aktiv skolevei slik at antall søknader om fri skyss grunnet farlig skoleveg reduseres. Sikre systematisk og kontinuerlig trafikkopplæring for alle aldersgruppene i kommunen. Sikre at trafikksikkerhetsmessige forhold ivaretas tidlig i all kommunal planlegging. Strategi: Ta initiativ til samarbeid med flere instanser, barnehage/skole/politi for å samordne trafikkopplæring/holdningsskapende arbeid. Tilrettelegge for myke trafikanter. Utbedre eksisterende vegnett i kommunen. Landbruksplan for Lindesnes Hovedmål: Livskraftige og levende grender med variert og miljøvennlig næringsliv Slik kommer vi dit: Bidra til aktiv skjøtsel av kulturlandskapet Bidra til å øke verdiskapinga i landbruket basert på fornybare ressurser Bidra til sterkt jordvern Bidra til attraktive bomiljøer i grendene Andre vedtatte planer Plan for kriseledelse og helsemessig og sosial beredskap, 2014 Arkivplan for Lindesnes 2007 Barnehageplan i Hovedplan for vann og avløp 2014 Temakart: Prioritert kulturlandskap

28 Kriterier som bør være oppfylt Kriterier som må være oppfylt Vedlegg 2 Tabell konsekvensvurderinger Konsekvensvurderinger Søker: Adresse: Gnr./Bnr: Ikke relevant Utbyggingsformål: Dagens planstatus: Sted: for Naturgitte forhold Ikke oppfylt Oppfylt søknaden Ingen fare for snø- eller steinras Ingen fare for utglidning (geoteknisk stabilt) Ingen fare for alvorlige ulykker, spring-/stormflo/havnivåstigning Ingen flomfare (sjø, vann, elv/bekk) Miljø Små konsekvenser for allmennheten Små konsekvenser for biologisk mangfold Avstand fra vassdrag >50 meter Avstand fra vernede vassdrag/sjø >100 meter Ikke Delvis Naturgitte forhold Oppfylt oppfylt oppfylt Ingen radon i grunnen Godt lokalklima (ikke spes. vind-/kuldeutsatt) Sol, lys og utsikt Landskapshensyn Natur-/ kulturlandskap/miljø Konfliktfritt i forhold til kulturminner Konfliktfritt i forhold til jordvern og landbruksdrift Konfliktfritt i forhold til kulturlandskap Konfliktfritt i forhold til friluftsliv Forholdet til tidligere utbygginger Upåvirket av trafikk- og annen samfunnsstøy (skytebane m.m.) Ikke forurenset fra tidligere bruk (søppelfyllinger/industriavfall) Infrastruktur og utforming Universell utforming (tilgjengelighet/stigninger) Lekeplasser innenfor området Grønnstruktur innenfor området Nærhet til skole og barnehage (skoleskyss unødvendig) Nærhet til større arbeidsplasser Tilstrekkelig avstand til høyspentlinjer Tilstrekkelig tilgang på godkjent vann, godkjent avløpssystem Trygg vei for gående, syklende og kjørende innenfor området, og mellom området og nærmeste tettsted, skole, fritidstilbud etc. Renovasjon og brannberedskap Tilgang til teletjenester Handel og service Nærhet til serviceinstitusjoner og helsetjenester Nærhet til de vanligst brukte forretningene, spesielt dagligvare Kultur- og fritidstilbud Nærhet til forsamlingshus/grendehus Nærhet til idretts-, nærmiljøanlegg Båtplass (tilgang til, nært/fjernt) Nærhet til andre tilbud (kirke, teater, kino, bibliotek m.m.) Nærhet til natur, turområder og friområder Transporttilbud Lokalbuss innen gangavstand fra bolig Konsekvenser/konklusjoner: 28