PR O F IL H Å ND B O K

Transkript

1 PROFILHÅNDBOK

2 2 Logo i farger, sort-hvitt og negativ Vi skal bruke logoen vår i all skriftlig kommunikasjon utad. Hovedlogo Hovedlogoen er den vi først og fremst bruker. Den består av logosymbolet (stor Ø) sammen med navnetrekket. Navnetrekke er plassert til høyre for symbolet. Du kan aldri endre forholdet mellom symbolet og navnetrekket hverken i størrelse, avstand eller plassering. Sort logo Hverken navnetrekket eller logosymbolet bør stå alene. Logosymbolet kan noen ganger brukes som et frittstående grafisk element (se side 8 i profilen) For at logoen skal være tydelig bør bakgrunnen være hvit eller lys. Det gir god kontrast til navnetrekket. I tillegg finnes logoen i sort og negativ til bruk på andre bakgrunner. Negativ logo Sort logo Den sorte logoen skal du bruke når dokumentet ikke har farger. I noen tilfeller kan det også passe best visuelt å bruke denne versjonen. Negativ logo Denne versjonen skal du bruke når bakgrunnen er mørk eller et farget bilde.

3 3 Logo ikke gjør dette Feil bruk av logoen Eksempler på for lite kontrast mellom logo og bakgrunn: Det er ikke lov til å endre farge, størrelse, plassering og proporsjoner på logoen. Pass på at kontrasten mellom bakgrunnen og logoen er god slik at logoen blir tydelig. Ikke strekk logoen. Hveken i bredden eller i høyden. Ikke legg effekter på logoen. ikke sett ramme rundt logoen

4 4 Logo størrelse og plassering Størrelse For at intrykket skal bli ryddig, og for at det skal være lett å kjenne den igjen, har logoen faste størrelser. Vanlig størrelse A4 og større. Minste tillatte størrelse er bredde 35mm. Bruk denne på formater mindre enn A4. På A4 og A3-formater brukes vanlig størrelse: Bredde 71mm. På størrelser større enn A3 tilpasses logo til formatet. Minste tillatte størrelse. Mindre enn A4. Elementene i logoen må alltid skaleres proporsjonalt. Plassering Minsteavstand til andre elementer som bilder, tekst eller formatkant er 7,5mm. Minimumsavstand fra logo er ky i ordet, økonomistyring.

5 5 Farger fargepalett 100 % 0 % Farger er viktige når du skal skape et godt visuelt uttrykk. Men det er lett å gå seg vill. Vær nøktern i fargebruken. Og husk at fargevalget bør støtte budskapet ditt. C100/M0/Y0/K0 R0/G159/B227 PMS PROCESS CYAN C C100/M15/Y0/K17 R0/G127/B188 Husk å ta hensyn til universell utforming i fargebruken. Råd om universell utforming finner du her : uukurs.universell.no DFØs profilfarger Våre profilfarger består av et sett med én hovedfarge og seks støttefarger. I tillegg har disse fargene en dypere (mørkere) variant. Fargevariasjoner og sammensetninger Profilfargene kan brukes på en graderingsskala fra %. Alle profilfargene kan brukes alene eller i kombinasjon. Om å gjengi farger riktig Det er alltid en utfordring å gjengi farger likt fra gang til gang. Fargeinntrykket er blant annet avhengig av underlaget forskjellige trykkmetoder. I tillegg blir opplevelsen av en farge påvirket av lysforholdene. Til tross for bruken av internasjonale fargekontrollsystemer, er harmoniske fargegjengivelser vanskelig. Husk å sjekke fargebruken slik at det blir så likt som mulig fra gang til gang. C78/M0/Y60/K0 R0/G171/B132 PMS 339 C C1/M22/Y74/K0 R252/G203/B86 PMS 129 C C0/M86/Y57/K0 R232/G63/B83 PMS 1787 C C93/M11/Y33/K0 R0/G151/B171 PMS 7711 C C100/M61/Y22/K0 R0/G91/B145 PMS 7691 C C58/M47/Y42/K31 R100/R102/B106 PMS COOL GREY 10 C C78/M0/Y60/K27 R0/G127/B188 C1/M37/Y100/K4 R239/G167/B0 C0/M100/Y57/K17 R199/G4/B63 C100/M0/Y28/K13 R0/G142/B166 C100/M81/Y17/K24 R23/G54/B110 C0/M0/Y0/K100 R0/G0/B0

6 Direktoratet for Økonomistyring Profilhåndbok 6 Profilfont Source Sans Pro Source Sans Pro er profilfonten til DFØ. Denne fonten skal skal brukes i alt informasjons- og markedsmateriell der DFØ er avsender. Unntak er brev, notater og digitalt materiell. Ta alltid hensyn til retningslinjene for universell utforming. Se eksempler på bruk fra side 12 og utover. Source Sans Pro Source Sans Pro Extra Light Source Sans Pro Light Source Sans Pro Extra Light Italic Source Sans Pro Light Italic Source Sans Pro Regular Source Sans Pro Italic Source Sans Pro Semibold Source Sans Pro Semibold Italic Source Sans Pro Bold Source Sans Pro Bold Italic Source Sans Pro Black Source Sans Pro Black Italic

7 7 Digital profilfont Arial Arial er den digitale profil fonten vår. Den skal brukes på alle offentlige dokumenter og digitale flater, med unntak av web, nettbrett og mobil. Ta alltid hensyn til retningslinjene for universell utforming. Arial Regular Arial Italic Arial Bold Arial Bold Italic

8 8 Grafisk element logosymbolet Ø Logosymbolet er en stilisert Ø fra ordet «økonomistyring». Den blir også brukt som et grafisk element. Som grafisk element skal den store Ø-en helst brukes som et vannmerke på et bilde eller en farget bakgrunn. Du skal helst ikke bruke hele Ø-en, men heller deler av den. Se eksempel på neste side. Det grafiske elementet bruker du for å skape egenart og dynamikk. I tillegg er det lett å kjenne igjen Ø-ens form. Slik binder den det visuelle sammen.

9 9 Grafisk element eksempler på farget bakgrun

10 10 Foto manér Stikkord for fotomanér Natur Norsk typisk Årstider Geografi IKKE mennesker Dekor Abstrakt Stemning Stolt Panorama Detaljer Evt. duotone fargestikk profilfarger En fotomanér omfatter farger, komposisjon og tematikk der en kombinasjonen av disse bygger opp om vår visuelle identitet og våre verdier. Vi har valgt norske naturbilder fordi de er tidløse. Norsk natur går ikke «av moten» og vi unngår fotos med elementer som krever stadig fornyelse. Videre synes vi norsk natur gir positive signaler samtidig som den er en dekorativ stemningsskaper. Det vil fortsatt være tillatt å benytte illustrasjoner av mer konkret eller symbols karakter der det bidrar til å styrke eller tydeliggjøre kommunikasjonen.

11 11 Foto og grafisk element eksempler

12 12 Rapportomslag trykk eksempler Overskrifter skal fortrinnsvis settes i kapiteler (store bokstaver), midtstilt og med god kerning (avstand mellom bokstavene). I tillegg skal det settes en horisontal midtstilt strek under eller i overskriften. Husk at du alltdi skal følge de generelle retningslinjene som er beskrevet i denne profilhåndboken også på omslaget. Ta alltid hensyn til retningslinjene for universell utforming. ÅRSRAPPORT 2015 DFØS FORVALTNING AV Direktoratet for økonomistyring ØKONOMIREGELVERKET dfo.no Tlf: I 2014 Direktoratet for økonomistyring dfo.no Tlf: RAPPORT 2 APRIL 2015

13 13 Rapportoppslag trykk eksempler Rapporter som skal lagres som PDF og kunne skrives ut skal følge de generelle retningslinjer beskrevet i denne profilhåndboken. Ta alltid hensyn til retningslinjene for universell uforming. 2. KRAV TIL INNHOLD I BESLUTNINGS GRUNNLAGET 2.1 MINIMUMSKRAVENE TIL UTREDNING UTREDNINGSINSTRUKSENS PUNKT 2.1 En utredning skal besvare følgende spørsmål: For større tiltak vil kravene til omfang og grundighet øke. Dette innebærer at de seks spørsmålene må besvares mer omfattende, og detvil være krav om enten en forenklet analyse eller en samfunnsøkonomisk analyse. For veiledning om disse analyseformene, se DFØs vveileder i samfunnsøkonomiske analyser og øvrig kompetansetilbud. Utredningens omfang og grundighet 1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå? 2. Hvilke tiltak er relevante? 3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene? 4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt? 5. Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor? 6. Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring? Samfunnsøkonomisk analyse Forenklet analyse Utredningen skal omfatte virkninger for enkeltpersoner, privat og offentlig næringsvirksomhet, statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning og andre berørte. Minimumskravene Tiltakets størrelse HVA ER MINIMUMSKRAVENE TIL UTREDNING? Figur 2.1 «Utredningstrappen»: Illustrasjon av hvordan utredningens omfang og grundighet er avhengig av tiltakets størrelse. KRAV TIL INNHOLD I BESLUTNINGS- GRUNNLAGET Dette kapittelet gir veiledning om instruksens krav til innhold i beslutningsgrunnlaget. Det gis først veiledning om hvordan vi kan oppfylle minimumskravene til en utredning. For mindre tiltak vil veiledningen i avsnitt 2.1 være tilstrekkelig. For større tiltak bør vi gjennomføre enten en forenklet analyse eller en samfunnsøkonomisk analyse i tråd med DFØs veiledningsmateriell. Avsnitt 2.2 gir veiledning om hvor grundig og omfattende utredningen skal være. Mer konkret gis det veiledning om kriteriene som skal benyttes for å vurdere omfang og grundighet, hvordan man kan finne et passende utredningsnivå, og når det er krav om å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse. Det framgår av instruksens punkt 2 1 at spørsmålene fra 1 til 6 alltid skal besvares ved utredning av statlige tiltak. Disse seks spørsmålene utgjør dermed minimumskravene til enhver utredning. Dette kan gjøres svært enkelt, eller mer omfattende og grundig, avhengig av omfanget av tiltaket. Et viktig prinsipp er at kravene til grundighet og omfw wang øker desto mer omfattende tiltaket er, jf. instruksens punkt 2 2. Dette innebærer at mindre omfattende tiltak kan utredes enklere og mer kortfattet enn mer omfattende tiltak. Når tiltaket blir mer omfattende, må også de seks spørsmålene besvares mer utfyllende. Figur 2.1 illustrerer at de seks spørsmålene kan besvares svært enkelt og på en kortfattet måte ved utredning av mindre tiltak, og det vil være tilstrekkelig å lese veiledningen i dette kapittelet. Med mindre tiltak menes tiltak der man forventer at virkningene blir små for små grupper i samfunnet (jf. veiledning i avsnitt 2.2). Avsnitt 2.2 gir veiledning om hvordan man kan finne et passende utredningsnivå. Avsnitt 2.2 gir veiledning om hvordan man kan finne et passende utredningsnivå. Norges internasjonale forpliktelser skal vurderes og beskrives i utredningen i tilfeller der dette er relevant. Dette gjelder forpliktelser som for eksempel følger av handels, miljø og klimaavtaler og tilslutning til internasjonale konvensjoner (herunder WTO regelverket). Flere av de seks spørsmålene kan være relevante for internasjonale forpliktelser. Spørsmålene skal også besvares for regelverk som er under utvikling i EU, og som vi antar skal innføres i Norge. Disse besvares normalt i form av henholdsvis EØS- og Schengen-notat og følger malene for disse. Der det er hensiktsmessig, kan man i mest mulig grad benytte EUs utredninger, supplert med informasjon om eventuelle særskilte virkninger for Norge. Dersom konsekvensene av regelverket er vidtrekkende for Norge 1, bør man for eksempel vurdere å sette inn kompenserende tiltak for å avverge uheldige virkninger. Hvor omfattende og grundig departementene skal utrede sakene, er avhengig av det handlingsrommet vi har når regelverket skal gjennomføres i norsk rett. 1 Nyttevirkninger kan også betegnes som gevinster, positive virkninger/effekter eller fordeler. 2 3 Maks 75 tegn per linje Dette kapittelet er relevant for dem som skal gjennomføre utredningen av statlige tiltak. For ledere i statlige forvaltningsorgan vil det være nyttig å ha en overordnet kjennskap til innholdskravene. 1

14 14 Digitale rapporter Eksempler Digitale rapporter skal følge de generelle retningslinjer beskrevet i denne profilhåndboken. Ta alltid hensyn til retningslinjene for universell uforming. Maks 75 tegn per linje

15 15 Rapport digitalt eksempler på mobil Digitale rapporter på mobil skal følge de generelle retningslinjer beskrevet i denne profilhåndboken. Ta alltid hensyn til retningslinjene for universell ufroming.

16 16 Roll-up eksempler Følg de generelle retningslinjene som er beskrevet i denne profilhåndboken. Dette gjelder både logo-, font- og fargebruk. Eksemplene til høyre er laget i standardformatet for roll-ups. SPAR TID MED DIGITALE LØNNSTJENESTER Elektroniske skjema forenkler din hverdag Selvbetjeningsløsninger for ansatt, leder og mottaker av honorar SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER mer effektiv ressursbruk dfo.no dfo.no

17 17 Stillingsannonse eksempler Annonsene våre følger retningslinjene for typografi og de generelle retningslinjene som er beskrevet i denne profilhåndboken. Annonsene trykkes i CMYK (4-farger). Tilpass annonsene til de forskjellige avisenes moduler i henhold til malen. Skriv all tekst i 100 % sort for å sikre best mulig lesbarhet. Eksemplene på denne siden viser tre forskjellige varianterav «Modul 24B» (Aftenposten). Direktoratet for økonomistyring (DFØ) er statens ekspertorgan for økonomi- og virksomhetsstyring i staten. Direktoratets overordnede mål er å legge til rette for hensiktsmessige fellesløsninger i staten og god styring i de enkelte statlige virksomheter. Direktoratet skal bidra til effektiv ressursbruk i staten gjennom forvaltningen av regelverket og gjennom kompetansetiltak, rådgivning og utvikling av metoder og verktøy. DFØ leverer lønns- og/eller regnskapstjenester til rundt 80 prosent av alle statlige virksomheter. DFØ har ansvaret for statsregnskapet og statens konsernkontoordning. Det er om lag 370 ansatte i DFØ. Til kommunikasjonsenheten i Oslo søker vi: RÅDGIVER/SENIORRÅDGIVER Til ledig stilling som rådgiver/seniorrådgiver i DFØs kommunikasjonsenhet søker vi en engasjert og selvgående person med erfaring fra markeds- og kommunikasjonsarbeid. Den som ansettes skal blant annet jobbe med ekstern kommunikasjon og omdømmebygging, samt koordinering og gjennomføring av kundeaktiviteter. For mer informasjon, se fullstendig utlysning på Ved spørsmål om stillingen, kontakt kommunikasjonsdirektør Ruth Høyland Jønsrud, tlf Søknadsfrist: 11. mars Direktoratet for økonomistyring (DFØ) er statens ekspertorgan for økonomi- og virksomhetsstyring i staten. Direktoratets overordnede mål er å legge til rette for hensiktsmessige fellesløsninger i staten og god styring i de enkelte statlige virksomheter. Direktoratet skal bidra til effektiv ressursbruk i staten gjennom forvaltningen av regelverket og gjennom kompetansetiltak, rådgivning og utvikling av metoder og verktøy. DFØ leverer lønns- og/eller regnskapstjenester til rundt 80 prosent av alle statlige virksomheter. DFØ har ansvaret for statsregnskapet og statens konsernkontoordning. Det er om lag 370 ansatte i DFØ. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) er statens ekspertorgan for økonomi- og virksomhetsstyring i staten. Direktoratets overordnede mål er å legge til rette for hensiktsmessige fellesløsninger i staten og god styring i de enkelte statlige virksomheter. Direktoratet skal bidra til effektiv ressursbruk i staten gjennom forvaltningen av regelverket og gjennom kompetansetiltak, rådgivning og utvikling av metoder og verktøy. DFØ leverer lønns- og/eller regnskapstjenester til rundt 80 prosent av alle statlige virksomheter. DFØ har ansvaret for statsregnskapet og statens konsernkontoordning. Det er om lag 370 ansatte i DFØ. AVDELINGSCONTROLLER DFØ har ledig stilling som avdelingscontroller i Forvaltnings- og analyseavdelingen i Oslo sentrum. Vi søker en ny medarbeider som skal jobbe med avdelingens økonomioppgaver og gi lederstøtte til avdelingsleder og ledergruppen. Vi søker deg som er flink med regnskap og økonomisk styring, samtidig som du er driftig og er god på å se helheten i detaljer. Du må ha økonomiutdanning på minimum bachelornivå. Du trives med å ha oversikt, yte service og lage strukturer. Du er også positiv og omgjengelig og liker at det skjer mye rundt deg. Se full kunngjøring og søk på stillingen på dfo.no/jobb Søknadsfrist: 27.september AVDELINGSCONTROLLER DFØ har ledig stilling som avdelingscontroller i Forvaltnings- og analyseavdelingen i Oslo sentrum. Vi søker en ny medarbeider som skal jobbe med avdelingens økonomioppgaver og gi lederstøtte til avdelingsleder og ledergruppen. Vi søker deg som er flink med regnskap og økonomisk styring, samtidig som du er driftig og er god på å se helheten i detaljer. Du må ha økonomiutdanning på minimum bachelornivå. Du trives med å ha oversikt, yte service og lage strukturer. Du er også positiv og omgjengelig og liker at det skjer mye rundt deg. Se full kunngjøring og søk på stillingen på dfo.no/jobb Søknadsfrist: 27.september 2015.