PRØV ÅNDENE OM DE ER AV GUD. Av Torleiv M. Haus.

Transkript

1 PRØV ÅNDENE OM DE ER AV GUD Av Torleiv M. Haus 1 Joh 4:1-6 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden. 2 På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, 3 og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. 4 Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. 5 De er av verden. Derfor taler de av verden, og verden hører dem. 6 Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører oss. Den som ikke er av Gud, hører oss ikke. Av dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd. INNLEDNING Når jeg blir spurt om å tale på en søndag, har jeg nesten gjort det til å en regel å si noe om en av dagens tekster. Som overskrift på det jeg har tenkt å si har jeg satt: Prøv åndene om de er av Gud. Først skal jeg si litt om hvorfor det er viktig å prøve åndene, og deretter litt om hvordan vi kan gjøre det. NOEN GRUNNER TIL AT DET ER VIKTIG Å PRØVE ÅNDENE: 1. Det finnes mange falske profeter. Noe av det som jeg finner skremmende når jeg leser i bibelen er den forteller om mange falske profeter. Johannes advarer oss jo i 1 Joh 4:1 når han sier: Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden. Det samme advarselen finner vi igjen i 2 Joh 1:7 For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød. Dette er forføreren og Antikrist. Men dette var ikke noe nytt på apostlenes tid. Også i den gamle pakts tid var de falske profetene en trussel mot Guds folk. Jeremias klager i Jer 5:31 Profetene profeterer løgn, og prestene styrer etter deres råd, og mitt folk vil gjerne ha det slik. Men hva vil dere gjøre når enden på dette kommer? Jeg har i de senere årene prøvd å lære meg litt matematikk. En dag mens jeg satt og prøvde å løse en oppgave, slo det meg plutselig at det finnes bare et rett svar på et regnestykke, men det finnes uendelig mange feil svar. Ofte kan det være vanskelig å finne det rette svaret, og være sikker på at det er rett. Dette kan vi også anvende på virkeligheten. Vi mennesker kan ha mange tanker om hvordan virkeligheten er. Men det er langt ifra sikkert at disse tankene er korrekte. For eksempel var det vanlig å tro at tyngre legemer ville falle med større fart enn et lettere legeme. Men slik er det ikke. Et blylodd og en fjær faller med nøyaktig den samme farten på månen hvor det ikke er luftmotstand. Det at det finnes så uendelig mange måter å ta feil på, og at det bare er en måte å ha rett på, gjør at vi har all grunn til å være skeptiske hver gang vi hører noe. Særlig er det god grunn til å prøve de tankene vi har om virkeligheten, og de tankene som andre forkynner for oss.

2 Et problem med sannheten er at den ofte ikke passer oss. Virkeligheten er ikke alltid slik vi skulle ønske den var. Derfor har vi så lett for å pynte på sannheten eller dekke over sannheten, eller bare legge vekt på litt av sannheten. Det er det de falske profetene gjør. De gir folk det folk vil ha. Mitt folk vil gjerne ha det slik, sier Jeremias. Det vil ha løgn. Men hva vil dere gjøre når enden kommer? Før eller senere møter vi virkeligheten og sannheten, og da vil det vise seg om vi har levd på en livsløgn. 2. Vranglære fører til fortapelse. Den andre grunnen henger nøye sammen med den første. Bibelen vitner klart om farene ved vrang lære. Peter sier for eksempel i 2 Pet 2:1: Men det stod også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse. Også Paulus advarer flere steder mot farene ved vranglære. Han sier blant annet i 1 Tim 4:1 Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. Paulus bruker enda sterkere ord i Gal 1:9 Som vi før har sagt, så sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har mottatt, han være forbannet! Dette betyr at de som forkynner et annet evangelium enn det som Paulus forkynte kommer inn under forbannelse. Så alvorlig så han på dette. I dag er det mange som sier at det er ikke så nøye med læren, for det er livet det kommer an på. I mange kristne sammenhenger er det nesten en uvilje mot å være for mye opptatt av læren. Dessverre er det blitt slik i vår tid at det som er viktig er å få gode opplevelser, og derfor blir det lagt til rette for akkurat det mange steder. Det er sant at lære uten liv er farlig. Men det også sant at det kan ikke bli liv uten sann kristen lære. 3. Det er klokskap å teste om påstander er holdbare. Kloke mennesker tar ikke alt for god fisk. De har vennet seg til å undersøke nærmere om påstander som blir servert er holdbare. Jeg synes det er gripende å lese om jødene som bodde i Berøa i Apg 17:11 Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt. Disse var av et edlere sinn, og derfor gransket de Skriftene hver dag om det forholdt seg slik som det ble sagt. Jeg finner lite av denne holdningen i dag, både i samfunnet generelt og blant de troende. I dag er holdningen mer slik at vi tror på det som passer oss, og så bryr vi oss ikke om det som ikke passer oss. Jeg tror at mangelen på evnen til å undersøke om det forholder seg slik som det blir sagt er en av grunnene til at i dag er det mye som blir akseptert i Guds forsamling som før var utenkelig. Akkurat som Israels barn ble påvirket av avgudsdyrkelsen til nabofolkene, slik blir vi påvirket av de tanker og ideal som hersker i samtiden. Dersom vi ikke øver oss i å prøve de tankene vi møter, da blir vi som umyndige barn som lar oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep. (Ef 4,14)

3 HVORDAN KAN VI PRØVE ÅNDENE? Vi har sett på noen grunner til at det er viktig å prøve åndene. Men jeg har ikke sagt noe om hvordan vi kan gjøre det. Derfor skal vi se litt nærmere på det nå. 1. Lær sannheten godt å kjenne. Det første jeg vil nevne er at det er viktig at vi lærer sannheten godt å kjenne. De som prøver om mynter er ekte bruker mest tid på å lære klangen til de ekte myntene å kjenne. Først når en er blitt svært fortrolig med klangen til de ekte myntene kan en begynne å skille ut de falske. Slik er det også med den bibelske lære. Den som kjenner og er fortrolig med Skriftens ord og som kan si at "jeg vet på hvem jeg tror", blir ikke så lett forført av fremmed lære. Dessverre er det i mange menigheter lite plass for grundig bibelsk undervisning. De troende blir derfor i liten grad ført inn i den bibelske verden og får liten hjelp til å vokse i nåde og kjennskap til Herren. Men slik var det ikke i den første kristne tid. I Det nye testamentet er nettopp læren og undervisningen i den lagt vekt på. Noen eksempler kan vise det. Paulus skriver til sin unge medarbeider Timoteus og sier i 1 Tim 4:13 Legg vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen og på læren, til jeg kommer. Litt lenger ned sier han: 1 Tim 4:16 Gi akt på deg selv og på læren! Bli ved med dette. For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg. Og han praktiserte selv det han lærte andre. For da han samtalte med de eldste i Efesus sa: Apg 20:31 Våk derfor! Kom i hu at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer. I Apg 19:9 hører vi at Paulus "holdt daglige samtaler i Tyrannus' skole". For Paulus var læren så viktig at han hver eneste dag i to år underviste de troende. Paulus og Johannes og de andre apostlene skjønte det som vi i dag bare i liten grad forstår, nemlig det som står i 2 Joh 1:9 Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. 2. Kjennemerket på Guds verk Det er klart at ikke alle kan bli eksperter i alle sider av den kristne lære. Noen har et større ansvar for dette enn andre, nemlig de som er satt til å være hyrder og lærere i Guds menighet. Noen har et større ansvar enn andre, nemlig de som er satt til å være hyrder og lærere i Guds forsamling. Men dessverre er det langt ifra alltid at disse lever opp til sitt ansvar. Derfor må hver enkelt troende være villig til å prøve læren, om den er fra Gud eller ikke. Johannes har gitt oss en enkel prøve som vi kan gjøre. Han sier nemlig i Joh 4,2: På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, 3 og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud. Å bekjenne noe betyr etter grunnteksten det samme som å si det samme som noen har sagt før. Å bekjenne at Jesus er Kristus betyr at vi gir vår fulle tilslutning til det som Gud har åpenbart om Jesus og ikke trekker noe fra eller legger noe til det vitnesbyrd som Faderen har gitt. Derfor er det å bekjenne i bibelsk forstand noe mer enn bare å si at vi tror.

4 Jeg regner med at det er kjent for dere at Jesus er et navn, mens Kristus er en tittel som betyr "den salvede". Kristus eller Christos er den greske oversettelsen av det hebraiske Masiach. I den gamle pakts tid var det tre ulike tjenestebærere som ble salvet, nemlig profeten, kongen og presten. Profeten ble vanligvis ikke salvet med olje slik som presten og profeten. Men alle ble salvet med Guds Ånd. Så når vi bekjenner at Jesus er Kristus, bekjenner vi at det historiske mennesket Jesus fra Nasaret, Marias Sønn, han er Kristus, dvs. at han er profeten, presten og kongen. Som profeten åpenbarer Jesus sannheten om Gud og menneskene. Ja, han er selv sannheten. Som prest er Jesus vår stedfortreder som gjør soning for våre synder og forliker oss med Gud Fader. Som konge er han gitt all makt i himmel og på jord, og alle mennesker skal før eller senere måtte anerkjenne ham som konge. Jesus er Kristus, kommet i kjød, sier Johannes. Teologene taler gjerne om inkarnasjonen, det at Guds Sønn har tatt på seg vår natur og blitt som en av oss. Dette er helt grunnleggende i Det nye testamentes vitnesbyrd om Jesus. Evangeliet handler om hvordan Guds Sønn ble menneske og fridde oss ut av mørkets makt. Joh 1:14 Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. 1 Tim 3:16 Og det må alle bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Gud åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet. 3. Avslør falsk lære og de moderne avgudene. Når vi har lært sannheten å kjenne og er blitt grunnfestet i troen, da er det viktig at den falske lære blir avslørt for det den er. Det må bli satt navn på det som er i strid med Guds ord slik at de troende kan erkjenne løgnen. Johannes advarer mot avgudene i 1 Joh 5:21 hvor han sier: Mine barn, ta dere i vare for avgudene! I bladet "Åpne Dører" for august/september 2004 er gjengitt en samtale mellom en kinesisk og en amerikansk pastor. De samtaler om Johannes Åpenbaring og hvordan denne boken skal forstås. Den amerikanske pastoren mener at Åpenbaringen handler om hvordan enden vil arte seg, mens den kinesiske hevder at "vi alltid lever i de siste tider". Boken er en beskrivelse av verden slik den har vært siden Jesu død på korset. Litt lenger ned sier den kinesiske pastoren: Vi kunne vanskelig unngå å legge merke til at Mao opphøyde seg selv til en gud og krevde tilbedelse. Gjennom dette ble våre øyne åpnet, og vi fikk se verden slik den egentlig er: en plass der en rekke falske guder krever vår tilbedelse. I USA er ikke dette like iøynefallende- der skjer slike prosesser på en mer raffinert og diskret måte. Verden er en plass der en rekke falske guder krever vår tilbedelse. Slik har det vært siden Adams fall i Edens hage. Dessverre er det også slik at mange av disse falske gudene har meget stor tiltrekningskraft på oss og vi kan kjenne fristelsen til å dyrke dem. Penger og makt og nytelse kan fort bli avguder vi ofrer mye for å dyrke. Avgudene må avsløres. De gir ikke det de lover.

5 4. Noen eksempler på falsk lære Finnes det noen som nekter Faderen og Sønnen i dag? Jeg vil peke på to åndsretninger eller ideologier som kan tjene som eksempler på antikrists ånd. Den ene er hva jeg vil kalle for den radikale feminismen og den andre er islam. I mange feministiske miljøer er det i dag en sterk uvilje mot å kalle Gud for Far og Jesus for Guds Sønn eller Sønnen. Det er blant annet grunnen til at det har kommet ut såkalt kjønnsnøytrale bibler i engelskspråklige land. Gud skal ikke kalles for Faderen, men for Skaperen. Jesus skal ikke kalles for Sønnen, men for Frelseren. Til slutt ender dette med at man til slutt fornekter at Gud er Far og at Jesus er Guds Sønn. Jeg kunne ha nevnt eksempler på hvordan feministiske teologer har begynt som moderate feminister og til slutt tatt fullstendig avstand fra kristendommen. Etter min mening er dette dypest sett en form for moderne gnostisisme som er meget farlig for sann kristendom. En annen fare som jeg tror vi også må være oppmerksomme på i dag er islam. Dette er en åndsmakt som er direkte antikristelig, og jeg tror det er nødvendig at dette blir sagt i dag. Som kristne er det viktig at vi tenker rett og sant om islam. Det betyr blant annet at vi er pliktige til å elske alle muslimer og ta avstand fra all respektløs omtale eller behandling av dem. Men det betyr også at vi må avsløre og si sannheten om islam. Johannes sier at vi kan kjenne antikrists ånd på den kjensgjerning av at antikrist fornekter Faderen og Sønnen. Dere kan selv høre hva koranen sier om dette. Vantro er de som sier: «Gud, det er Kristus, Marias sønn!» Men Kristus sa: «Dere Israels barn, tilbe Gud, min Herre og deres Herre.» Sannelig, for dem som gir noen plass ved Guds side, har Gud stengt paradiset, og deres herberge blir Ilden! For illgjerningsmenn er det ingen hjelpere. (Sure 5,72) «Se, vi har drept Messias, Jesus, Marias sønn, Guds sendebud!» Men de drepte ham ikke, og de korsfestet ham ikke, men det fortonet seg slik for dem. De som er uenige om ham, er i tvil med hensyn til dette. De har ingen kunnskap om det, men følger formodninger. De har ikke drept ham med sikkerhet (Sure 4,157) Koranen fornekter at Jesus er Guds Sønn og at han døde på korset for våre synder. Jeg for min del er bekymret når såkalt kristne ledere uttaler seg om at kristendom og islam så å si går ut på det samme. Det er ikke sant. Selv om jeg nevner disse to åndsretningene som farlige for den troende menighet, så betyr ikke det at vi bare finner den antikristelige ånd her. På Johannes' tid var den største faren i kirken. Det står skrevet i 1 Joh 2:18-19 Mine barn, det er den siste time. Og likesom dere har hørt at Antikrist kommer, så er det alt nå stått fram mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time. 19 De er utgått fra oss, men de var ikke av oss. For hadde de vært av oss, så ville de ha blitt hos oss. Men det skulle bli åpenbart at ikke alle er av oss. 5. Kristus er størst. Det er mye som kan virke skremmende for oss i dag. Derfor vil jeg til slutt minne om det som Johannes sier: Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. Som kristne har vi dypest sett ikke noe å frykte så lenge som vi holder fast ved Jesus Kristus og det som han har lært oss. For Jesus er den største. Han er større enn Muhammed og Buddha og hvem du enn kan nevne. Vi eier den visshet at 1 Joh 5:4 For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.

6 For at vi skal holde fast ved den tro som seirer over verden, gjelder det som profeten Jesajas uttalte: Jes 8:20 Til ordet og til vitnesbyrdet! - Dersom de ikke taler i samsvar med dette ord, så er det ingen morgenrøde for dem. Kommer vi bort fra Guds ord, så er det ingen morgenrøde for oss. La oss derfor granske dette ordet og holde det fram i sin helhet. Da skal vi seire.