PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for Jaren stasjon PLAN-ID E-244

Transkript

1 Reguleringsplan for Jaren stasjon PLAN-ID E-244 PLANBESKRIVELSE Dato: Revidert: Saks-nr.: Planbeskrivelse: PLU 28/16 Vedtak i Gran kommunestyre: KST 99/16

2 Reguleringsplan for Jaren stasjon Plan-ID E-244 Planbeskrivelse 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING BAKGRUNN BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET BELIGGENHET PLANOMRÅDETS AVGRENSING DAGENS SITUASJON Eksisterende bebyggelse og bruk Landskap, natur og grønnstruktur Trafikkforhold PLANSTATUS Kommuneplanens arealdel Reguleringsstatus for planområdet Vurdering av konsekvensutredningsplikt Pågående planarbeid i nærområdet/influensområdet BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET PLANKARTET AREALREGNSKAP BESKRIVELSE Bebyggelse, struktur og tiltak Universell utforming Grønnstruktur Naturmiljø og biologisk mangfold Landbruk og skogbruk Kulturminner Barn og unges interesser Samferdselsanlegg/trafikk Overvannshåndtering Teknisk infrastruktur Vegnavn Samfunnsberedskap Støy Forurensning og energiforbruk Gjennomføring av plan og økonomiske konsekvenser for kommunen PLANPROSESS OG MEDVIRKNING MERKNADER VED VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEIDET MERKNADER VED OFFENTLIG ETTERSYN FORSLAGSSTILLERS VURDERING VEDLEGG Jernbaneverket Adresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Telefonnr.: E-post: postmottak@jernbaneverket.no

3 Reguleringsplan for Jaren stasjon Plan-ID E-244 Planbeskrivelse 3 1. INNLEDNING 1.1. BAKGRUNN Forslagsstiller er Jernbaneverket. Planforslaget er utarbeidet av Asplan Viak på vegne av Jernbaneverket. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for hensettingsanlegg for togsett, ny drifts- og vedlikeholdsbase og oppgradering av stasjonsområdet, herunder plattform, parkering etc. Jaren er endestasjon for lokaltogene mellom Oslo S og Jaren. Jernbaneverket har behov for å øke kapasiteten for hensetting av togsett på Jaren, da det pga. manglende plass i dag må hensettes togsett i Oslo, som da må kjøre tomme til/fra hensetting. Jernbaneverket har også behov for å etablere en ny permanent drifts- og vedlikeholdsbase, da drifts- og vedlikeholdsbasen nå holder til i midlertidige lokaler. Det er også behov for å gjøre tiltak på stasjonsområdet med nye plattformer, utvidelse av parkering og bedre tilgjengelighet for togreisende med ny fotgjengerovergang over sporene. 2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 2.1. BELIGGENHET Planområdet ligger på Jaren, langs jernbanelinjen mellom Jaren sentrum og Jarenvatnet. Planområdet er vist med blått i figur 1. Jernbaneverket Adresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Telefonnr.: E-post: postmottak@jernbaneverket.no

4 Reguleringsplan for Jaren stasjon Plan-ID E-244 Planbeskrivelse 4 Figur 1: Planområdets beliggenhet. Jernbaneverket Adresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Telefonnr.: E-post: postmottak@jernbaneverket.no

5 Reguleringsplan for Jaren stasjon Plan-ID E-244 Planbeskrivelse PLANOMRÅDETS AVGRENSING Planområdet avgrenses av Jarenvegen og Nordre Ålsvegen samt adkomstvei til Nordre Ålsvegen og videre av eksisterende bolig- og næringseiendommer rundt jernbaneområdet. Planområdet omfatter flere eiendommer som eies av Jernbaneverket og Gran kommune samt boligeiendommen med gnr./bnr. 156/12 (Nordre Ålsvegen 33). Planområdets avgrensing er markert med stiplet linje i figur 2. Figur 2: Planområdet. Jernbaneverket Adresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Telefonnr.: E-post: postmottak@jernbaneverket.no

6 Reguleringsplan for Jaren stasjon Plan-ID E-244 Planbeskrivelse DAGENS SITUASJON Eksisterende bebyggelse og bruk Innenfor planområdet ligger jernbanelinjen for Gjøvikbanen og Jaren jernbanestasjon med plattformer og stasjonsbygninger samt parkeringsplass mot Jarenvegen. I nord på stasjonsområdet og øst for jernbanesporene ligger drifts- og vedlikeholdsbasen med tilhørende bygninger og parkering. Deler av området brukes til lagring av diverse jernbanerelatert utstyr og materialer. Planområdet inneholder også et jernbanespor i retning Røykenvika som ikke er i bruk. Drifts- og vedlikeholdsbasen holder til i midlertidige bygninger. Figur 3: Dagens situasjon. Nesten hele området brukes i dag til jernbaneformål. Mot Nordre Ålsvegen nord i planområdet og øst for spor er det i dag en boligeiendom (gnr./bnr. 156/12, Nordre Ålsvegen 33) og det er et mindre friområde mellom jernbanearealet og adkomstvegen til Nordre Ålsvegen Jernbaneverket Adresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Telefonnr.: E-post: postmottak@jernbaneverket.no

7 Reguleringsplan for Jaren stasjon Plan-ID E-244 Planbeskrivelse 7 Figur 4: Stasjonsområdet på vestsiden av spor med stasjonsbygning og parkering og lagring av utstyr mellom jernbanespor og nabobygg. Figur 5: Driftsbygninger og midlertidige lokaler på østsiden av spor Landskap, natur og grønnstruktur Terrenget i planområdet er relativt flatt ved stasjonsområdet og vest for jernbanelinjen og stiger opp mot Nordre Ålsvegen. Planområdet er stort sett bebygget med jernbanerelaterte bygg og installasjoner og inneholder lite naturpregede områder. Figur 6: Stasjonsområdet sett fra Nordre Ålsvegen mot nordvest (til venstre) og området mot nord sett fra stasjonen (til høyre). Jernbaneverket Adresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Telefonnr.: E-post: postmottak@jernbaneverket.no

8 Reguleringsplan for Jaren stasjon Plan-ID E-244 Planbeskrivelse 8 Det er ikke funnet naturverdier i planområdet, men det er registrert en rekke uønskede/fremmede arter i planområdet som lupiner, russekål, kanadagullris og kjempebjørnekjeks. Jarenvatnet, øst for planområdet, er en utvalgt naturtype av typen kalksjø kransalgesjø. Naturtypen er registrert som svært viktig. Vigga nedenfor Jarenvatnet er registrert som et viktig bekkedrag. De vegetasjonsdekte områdene er stort sett inngjerdet og ikke allment tilgjengelige. Arealressurskartet i Figur 7 gir et bilde av omfanget av grønne områder med noe skog. Figur 7: Arealressurskart (fra webkart Gran kommune). Figur 8: Parken foran stasjonsbygningen. Foran stasjonsbygningen, ut mot Jarenvegen, er det en liten park. Jernbaneverket Adresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Telefonnr.: E-post: postmottak@jernbaneverket.no

9 Reguleringsplan for Jaren stasjon Plan-ID E-244 Planbeskrivelse Trafikkforhold Jaren stasjon er en stasjon på Gjøvikbanen. Gjøvikbanen går fra Oslo S gjennom Nordmarka, over Hadeland til Toten og Gjøvik. Jaren stasjon trafikkeres primært av lokaltog (L3 Oslo S Jaren) og regiontog (R30 Oslo S Gjøvik) med 1-2 tog i timen i hver retning. Jaren stasjon har adkomst fra Jarenvegen syd for stasjonsbygningen for de reisende samt ytterligere en adkomst rett nord for stasjonsbygningen. For adkomst til østsiden av sporene og driftsområdet på denne siden er det adkomst fra Nordre Ålsvegen (som kan stenges med port) ca. 30 m syd for krysset med Sætergutua. Jarenvegen har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca kjøretøy pr. døgn, mens for Nordre Ålsvegen foreligger det ikke trafikktall. Det er bilparkering for togreisende på vestsiden av sporene syd for stasjonsbygningen, ca. 100 plasser inkl. 2 HC-plasser. Det er også parkering for ansatte på denne siden av sporet på nordsiden av stasjonsbygningen. Nærmest plattformen er det stoppested for buss samt taxi-holdeplass (3 plasser). Langs stasjonsbygningen er det fastmonterte sykkelstativer for 6 sykler. Jaren stasjon trafikkeres av servicebuss med én avgang pr. dag i hver retning. Nærmeste bussholdeplass med flere busslinjer er holdeplassen Gran Rådhus, rett øst for Nordre Ålsvegen langs planområdet PLANSTATUS Figur 9: Gjøvikbanen (Jernbaneverket) Kommuneplanens arealdel I gjeldende kommuneplan for Gran kommune, vedtatt 26. mai 2011, er planområdet avsatt til trafikkområde jernbane med unntak av arealet i nord som er nåværende boligområde og et lite område på vestsiden av spor som er nåværende næringsvirksomhet. Kommuneplanen inneholder bestemmelser som gir føringer for planen/området. Kommuneplanen angir (i 1.11) krav til biloppstillingsplasser for kontor med 1 plass pr. 50 m 2 bruksareal og for industri/lager 1 plass pr. 100 m 2 bruksareal. Ved nybygg skal det installeres radonsperre og radonbrønn ( 1.13). Kommuneplanen inneholder også estetiske retningslinjer. Jernbaneverket Adresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Telefonnr.: E-post: postmottak@jernbaneverket.no

10 Reguleringsplan for Jaren stasjon Plan-ID E-244 Planbeskrivelse 10 Utsnitt av kommuneplanens arealdel er vist i figur 10. Planområdet er markert med rød linje. Figur 10: Utsnitt av gjeldende kommuneplan for området Reguleringsstatus for planområdet Reguleringsplan for Jaren sentrum ble vedtatt Utsnitt av reguleringsplan for bl.a. området som omfattes av forslaget til reguleringsplan er vist til venstre. Planen er dels erstattet av andre planer som er vist nedenfor. Reguleringsplanen innenfor stasjonsområdet inneholder i nordvest en gangvegforbindelse med kulverter under sporene som ikke er opparbeidet. Jernbaneverket Adresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Telefonnr.: E-post: postmottak@jernbaneverket.no

11 Reguleringsplan for Jaren stasjon Plan-ID E-244 Planbeskrivelse 11 Gjeldende reguleringsplan for Fv. 53 (inkl. Jaren stasjon) ble vedtatt Til venstre er et utsnitt av gjeldende reguleringsplan for bl.a. selve stasjonsområdet som omfattes av forslaget til reguleringsplan. Området er regulert til jernbane. Gjeldende reguleringsplan for Nordre Ålsvegen ble vedtatt Plankartet vises til venstre. Området på sydvestsiden av adkomstvegen er regulert til friområde, mens det er regulert frisiktsone over boligareal rett syd for adkomstvegens kryss med Nordre Ålsvegen Vurdering av konsekvensutredningsplikt Planforslaget er vurdert i forhold til Konsekvensutredningsforskriftens 3 og 4. Planforslaget omfatter ikke tiltak nevnt i vedlegg 1 eller 2 og er dermed ikke konsekvensutredningspliktig Pågående planarbeid i nærområdet/influensområdet Det er ikke kjent at det pågår planarbeid i nærheten som har betydning for planområdet. Jernbaneverket Adresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Telefonnr.: E-post: postmottak@jernbaneverket.no

12 3. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 3.1. PLANKARTET Figur 11: Plankartet

13 I forslaget til reguleringsplan for Jaren stasjon er tilnærmet hele jernbaneområdet vist som bane. Mot Nordre Ålsvegen og Jarenvegen er det annen veggrunn (grøntareal). Planen inneholder et nytt friområde på deler av Nordre Ålsvegen 33. Stasjonsbygningene som er ønsket vernet er vist med juridisk linje for bygg som skal bevares, samt hensynssone kulturmiljø. Stasjonsparken er også regulert med hensynssone kulturmiljø AREALREGNSKAP Formål PBL 12-5, 1.ledd nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Fortau o_sf Kjøreveg o_skv Bane o_sb Annen veggrunn grøntareal o_svg Areal i daa 0,107 daa 0,46 daa 62,550 daa 2,052 daa PBL 12-5, 1.ledd nr. 3 Grønnstruktur Friområde o_gf 0,805 daa 3.3. BESKRIVELSE Planområdet er på totalt m 2. Planen innebærer at hensettingsanlegg for jernbanen etableres nord for stasjonsbygningen langs industribygningene. Drifts- og vedlikeholdsbasen etableres nord i planområdet på østsiden av spor, rett ovenfor hensettingsanlegget. Nye plattformer etableres i samme område som i dag, hvor plattform ved stasjonsbygningen forlenges og oppgraderes iht. dagens krav samt at det etableres ny plattform på østsiden av sporene i tilknytning til ny offentlig parkeringsplass. Det etableres ny overgangsbro med trapp og heis som gir forbindelse fra Nordre Ålsvegen til plattformer og stasjonsbygningen. Det etableres nytt parkeringsanlegg for togreisende øst for sporene langs Nordre Ålsvegen. Ny overgangsbro gir forbindelse fra ny parkering til vestsiden av sporene. Dagens parkeringsareal syd for stasjonsbygningen oppgraderes Bebyggelse, struktur og tiltak Dagens stasjonsbygning, godshus og ilgodshus bevares. Lokalitetene er vist i planen som bygg som skal bevares. Øvrige eksisterende bygninger i planområdet rives. Det skal etableres nye bygninger for drifts- og vedlikeholdsbase, administrative kontorarbeidsplasser, servicebygninger i tilknytning til hensettingsanlegget og lagerbygninger. Plassering og utforming vil bli detaljert i videre detaljplanlegging. Deler av anleggene vil bli gjerdet inn av sikkerhetshensyn.

14 Illustrasjonen i figur 12 viser tiltenkt bruk av området og foreløpig plassering av bygninger og gangbru. Figur 12: Illustrasjon av tiltenkt bruk av arealene i fremtidig situasjon

15 Ved material- og fargevalg på bygninger skal det tas utgangspunkt i stedets eksisterende byggematerialer og fargebruk, men det utelukkes ikke et moderne formspråk. Planen innebærer innløsning av boligeiendommen 156/12 på m 2 som medfører endring fra boligformål til jernbaneformål og friområde. Planen medfører også endring av friområdet på 2644 m 2 på nedsiden av adkomstveien til Nordre Ålsvegen til jernbaneformål. Her blir det også en ny avkjørsel for adkomst til lasteplattformen som er planlagt i dette området. Da Jernbaneverket har behov for adkomst via denne veien vil det om nødvendig bli inngått en egen avtale som sikrer rett til denne bruken Universell utforming Ved detaljprosjektering skal tiltak ha universell utforming i henhold til gjeldende forskrifter. Ny gangbru vil gi bedre muligheter til å bevege seg på tvers av jernbanesporene og gangbrua vil få både heis og trapper Grønnstruktur Vegetasjon i planområdet består mest av naturlig spredt bjørk samt noe furu og gran. Ellers er skråningene kledd med ulike mindre busker og gress. Stasjonsparken er opparbeidet med gressplen og høy hekk. Ved opparbeidelse av planområdet vil det tas utgangspunkt i eksisterende beplantning i området og tilstøtende områder for å skape sammenheng. Beplantningen kan bidra til å avskjerme, skape rom og lemuligheter, men trær og busker kan også virke som barriere, og skjerme for synlighet og oversikt over stasjonen. Beplantning skal foretas med stedlige masser og vekster, for å gi et naturlig visuelt uttrykk og sikre en hurtig tilbakeføring av vegetasjonen. Beplantning på stasjonsområdet vil bli detaljert i prosjektering Naturmiljø og biologisk mangfold Planområdet er befart og vurdert av biolog. Det er ikke påvist verken sårbare arter eller naturtypelokaliteter. Det ble derimot påvist en rekke fremmede arter spredt over store deler av planområdet. Det må ved gjennomføring av tiltaket påses at arbeidet utføres på en måte som ikke medfører at fremmede arter spres. Ellers må det påses at anleggsarbeidet ikke fører til økt næringsbelastning til Jarenvatnet, spesielt mengde fosfor. Vurdering etter naturmangfoldloven Naturmangfoldloven er gjeldende for all bruk av natur. Når det fattes et offentlig vedtak skal de miljørettslige prinsipper i denne legges til grunn for vedtaket. Det er særlig 8-12 som i denne forbindelse er relevant og man er forpliktet til å redegjøre for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. I tråd med disse kravene har utbygger utført det som kan sies å være utbyggers forpliktelser i henhold til kravene i loven. Det er gjennomført feltarbeid innenfor plan- og influensområdet for å vurdere om de har areal som kvalifiserer til å være naturtypelokaliteter noe som oppfyller 8 og 9. I tillegg er det gjort søk i artskart (artsdatabanken.no) og naturbase (naturbase.no). Når nye naturområder planlegges tatt i bruk til utbyggingsformål, er det viktig at arealet først undersøkes ved hjelp av kvalifisert personell, da kun om lag 20 % av verdifulle områder

16 Reguleringsplan for Jaren stasjon Plan-ID E-244 Planbeskrivelse 16 (naturtypelokaliteter) er funnet. En undersøkelse tidlig i en planfase vil ofte medføre at ev. konflikter mellom utbygging og naturbevaring i større grad kan unngås ved at planene kan tilpasses naturverdiene på stedet. En slik fremgangsmetode imøtekommer også kravene i Naturmangfoldloven. Tiltaket er finansiert av utbygger, noe som kan sies å oppfylle Landbruk og skogbruk Planen medfører ikke inngrep i arealer som benyttes til landbruk eller skogbruk Kulturminner Jaren stasjon med stasjonsbygning, godshus, ilgodshus og park er omtalt i Jernbaneverkets liste over fredete, vernede og verneverdige baner, miljøer og objekter i jernbanen som er utarbeidet i forbindelse med arbeidet med «Landsverneplan for jernbanen». Verneplanen er foreløpig og skal gjelde frem til en endelig plan er godkjent av Riksantikvaren. En foreløpig forvaltningsplan for Gjøvikbanens stasjoner er utarbeidet, men ferdigstillelse er stilt i bero. Foreløpig konklusjon per taler for at ingen av Gjøvikbanens stasjoner blir tatt inn i Landsverneplan for jernbanen. Det er videre i Jernbaneverket aktuelt å utarbeide en kulturhistorisk forvaltningsplan for banens stasjoner nord for Hakadal for å bevare og verne om nasjonal arkitekturhistorie, men dette har foreløpig ikke blitt prioritert. For å ivareta kulturmiljøet er det i planforslaget lagt juridisk linje for bygninger som skal bevares rundt stasjonsbygningen, den eldste delen av godshuset og ilgodshuset. Det er også lagt hensynssone for bevaring av kulturmiljø med tilhørende bestemmelser på disse tre bygningene samt rundt stasjonsparken. Det nye anlegget skal designes slik at det passer inn i det eksisterende området. Tiltaket vil dermed ha en begrenset påvirkning på kulturmiljøet i området. Hensynet til kulturminner er også ivaretatt i planen ved at reguleringsbestemmelsene angir at det dersom det i forbindelse med utbyggingen oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter. Det skal gjennom byggeplan og konkurransegrunnlag stilles krav om at de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelsen og at melding om funn straks skal sendes fylkeskommunens kulturavdeling, jfr. lov om kulturminner 8, annet ledd Barn og unges interesser Det er ikke kjent at planområdet brukes som leke eller aktivitetsområde for barn. Mesteparten av planområdet er avstengt mht. jernbanedriften, men planområdet omfatter også et areal som er regulert til friområde på sydsiden av adkomstveien til Nordre Ålsvegen Dette friområdet omreguleres til jernbaneformål med denne planen. Erstatningsareal skal opparbeides på deler av Nordre Ålsvegen Samferdselsanlegg/trafikk Det anlegges korttidsparkering for togreisende foran stasjonsbygningen for henting/bringing. Langtidsparkering for togreisende beholdes på eksisterende parkeringsplass syd for stasjonsbygningen. For å utvide parkeringskapasiteten legges det opp til etablering av ny offentlig parkering på østsiden av sporet med adkomst fra Nordre Ålsvegen, via samme avkjørsel som til øvrig virksomhet på denne siden av jernbanesporene. En slik utvidelse av det Jernbaneverket Adresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Telefonnr.: E-post: postmottak@jernbaneverket.no

17 Reguleringsplan for Jaren stasjon Plan-ID E-244 Planbeskrivelse 17 offentlige parkeringsarealet skaper mulighet for å parkere på begge sider av sporområdet, noe som gjør stasjonen lettere tilgjengelig for dem som ankommer i bil. En del av parkeringsarealet skal avsettes til parkering for moped/mc. Sykkelparkering etableres i tilknytning til adkomst til plattformene på begge sider av sporområdet. Sykkelparkering plasseres så tett på adkomst til plattformene som mulig, inkl. adkomst via gangbru. Stativene skal være lette få øye på og plasseres på syklistenes naturlige vei til målet. Sykkelparkeringsarealene skal ha god belysning for å skape trygghet og oversiktlighet. Ny gangbru over sporene gir en ny gangforbindelse fra sentrum til stasjonen og forbinder parkeringsarealene på østsiden med plattformen på vestsiden av spor. Det er også gangforbindelse til stasjonen langs eksisterende fortau langs fv. 50. I planen opprettholdes 3 avkjørsler mot fv. 50 på vestsiden av stasjonen som i dag. Avkjørselen til Nordre Ålsvegen som er stengt med port i dag blir adkomst til parkeringen og jernbanefunksjonene på østsiden. Denne legges om slik at den kommer nærmest vinkelrett på Nordre Ålsvegen. Det etableres også en avkjørsel fra adkomstveien til Nordre Ålsvegen for å gi tilgjengelighet til lasteplattformen som planlegges plassert i dette området. Dette vil ikke medføre vesentlig økt trafikk i adkomstvei og kryss da den daglige trafikken til området øst for jernbanesporene hovedsakelig vil benytte avkjørselen til Nordre Ålsvegen som i dag er stengt med port. Med antatt bruk av lasteplattformen vil det være behov for å kjøre til denne ca. 1 gang pr uke. All aktivitet ved lasterampen vil foregå på dagtid. Ny bru i den nordre enden av plattformene gir en ny øst/vest krysning av jernbaneområde for fotgjengere. I dag er det kun broen i Jarenvegen som kan brukes til å krysse sporområdet. I ny situasjon kan gående fra de nordøstre deler av Jaren krysse sporområdet og nå stasjonsbygning/perrong eller Jarenveien via ny gangbru. Det vil gi en kortere og mer direkte forbindelse for de gående på denne strekningen. Det legges til rette for at brukere av bru skal krysse Nordre Ålsvegen i kryss ved Sætergutua. Fra krysset til adkomstveg til sporområdet er det foreslått et kort fortau på vestsiden av Nordre Ålsvegen. Gående fra sørøst som skal til ny østre plattform må bruke eksisterende gang- og sykkelveg som går parallelt med Nordre Ålsvegen frem til Sætergutua. Hovedtyngden av gående fra Jaren syd vil imidlertid bruke eksisterende kryssing av sporområdet via Jarenveien frem til stasjon. I reguleringsplanen for Jaren sentrum fra 1978 er det regulert inn en gang- og sykkelveg som gir forbindelse på tvers av jernbanelinjene nordvest i planområdet via midtstykket mellom de to sporene med kulverter under sporene. Denne vill gitt mulighet for en rundtur rundt stasjonsområdet. Denne gangforbindelsen er ikke videreført i planforslaget for Jaren stasjon. Forbindelsen erstattes av den nye gangbrua over sporene Overvannshåndtering Det vil være behov for å etablere overvannssystemer som håndterer overflatevann fra tette flater som bygg, veger og plasser. Den raske avrenningen av vann fra asfalterte flater og tette tak må forsinkes og fordrøyes i magasin for å forhindre økt og hurtig tilførsel av overvann til vassdrag og ledningsnett. Lokalisering og dimensjonering av fordrøyningsmagasiner må beregnes i detalj når det foreligger konkrete planer for arealer og infrastruktur. Jernbaneverket Adresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Telefonnr.: E-post: postmottak@jernbaneverket.no

18 Reguleringsplan for Jaren stasjon Plan-ID E-244 Planbeskrivelse Teknisk infrastruktur Tiltakene tilkoples eksisterende anlegg. Eventuelle endringer i infrastruktur mht. ledningsnett for vann og avløp og elektrisitet er ikke detaljert da plassering og funksjon i nye bygg ikke er avklart. Vann- og avløpsløsninger skal dimensjoneres i.h.h.t. Gran kommunes VA-norm Vegnavn Planforslaget medfører ingen nye veger eller endring av vegnavn Samfunnsberedskap Det er utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse som følger som vedlegg til planbeskrivelsen. Tiltaksområdet er ikke spesielt utsatt for naturrisiko, men det må tas hensyn til klimaendringer med økt nedbør og potensiale for radon i grunnen. I videre detaljplanlegging må overvannshåndtering løses innenfor planområdet både med hensyn til å forhindre økt avrenning fra området generelt da området vil få mer tette flater bl.a. pga. ny parkering og med hensyn til å unngå økt avrenning av næringsstoffer til Jarenvatnet som er en viktig naturtype. Det er gjort geoteknisk vurdering og det er ikke påvist noen risiko for utilstrekkelig stabilitet med det planlagte tiltaket og det er lav risiko for setninger. Det er risiko for forurenset grunn fra jernbanevirksomheten i planområdet. Miljøprøvetaking er gjennomført som viste lavt innhold av forurensning, men det må utføres supplerende prøvetaking på tiltaksområdet der det skal utføres terrenginngrep i videre detaljplanlegging. Ved anleggsarbeidet er det risiko for forurensning fra riveavfall som sviller, kabler o.l, som må håndteres korrekt som farlig avfall, samt risiko for utslipp til vann og grunn ved evt. spill av drivstoff og kjemikalier. Ved anleggsgjennomføring må det også unngås spredning av fremmede arter. Trafikksikkerhet må ivaretas ved anleggstrafikk og i permanent løsning bl.a. ved utforming av avkjørsler og ivaretakelse av sikt Støy Området er allerede noe utsatt for støy fra jernbanen og det er gjennomført støyberegninger for å kartlegge om endringene i planområdet og den økte aktiviteten på hensetningsområdet kan medføre et økt støybidrag for bebyggelse i nærheten av hensettingsområdet. Ingen boliger ligger i gul eller rød støysone i dagens situasjon. Bruk av planlagt togtype vil gi lavere støynivå for omgivelsene. Moderne støysvake tog medfører at det vil bli en reduksjon i støy fra rutemessig trafikk selv med en økning i antall togmeter per døgn. Ingen boliger utsettes da for nivå i gul eller rød sone, og både ekvivalentog maksimalnivåer forventes derfor å være lavere når nye togtyper introduseres på Gjøvikbanen. Det vil være noe terminalstøy knyttet til støyende hendelser i forbindelse med aktivitet ved lasterampen, sammenkobling og istandgjøring på uttrekksspor, hensetting av tog og Jernbaneverket Adresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Telefonnr.: E-post: postmottak@jernbaneverket.no

19 Reguleringsplan for Jaren stasjon Plan-ID E-244 Planbeskrivelse 19 innkjør/utkjør fra aktuelle terminalspor. 2-3 boliger kan bli eksponert for støy over anbefalt grenseverdi og det anbefales å vurdere nærmere tiltak som støyisolering av soverom. Normal praksis etter retningslinje T-1442 med veileder M-128, er at kun støykilder innenfor ny reguleringsplan skal inngå i støyberegningene. Dette er grunnlaget for å velge ut hvilke boliger som skal vurderes videre for tiltak i byggeplanfasen. Støykilder utenfor reguleringsplanområdet vil inngå som en del av vurderingen i byggeplanfasen når tiltak skal dimensjoneres for å ivareta de reelle støynivåene Forurensning og energiforbruk Tiltakene i planen vil ikke påvirke forurensnings- eller energiforbruket vesentlig. Nye bygg som erstatter eksisterende vil være mer energieffektive og vil således være positivt. Foreløpige undersøkelser viser at det er lavt innhold av forurenset grunn i tiltaksområdet, men fullstendig miljøteknisk grunnundersøkelse skal utføres når tiltaksområdet og tiltak (gravearbeider) er avklart. Det er utarbeidet et miljøprogram for tiltaket som fungerer som et miljøstyringsdokument. Det er også utarbeidet en miljøoppfølgingsplan som skal håndtere miljøspørsmål i bygge- og anleggsperioden. Videre skal det gjennomføres en miljørisikoanalyse for anleggsfasen i henhold til Jernbaneverkets verktøy for risikovurdering av ytre miljø. En overordnet miljøkonsekvensanalyse er også utarbeidet Gjennomføring av plan og økonomiske konsekvenser for kommunen Tiltaket gjennomføres og bekostes av Jernbaneverket. Tiltakene innenfor planen vil bli etablert trinnvis og vil være avhengig av bevilgninger. Jernbaneverket Adresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Telefonnr.: E-post: postmottak@jernbaneverket.no

20 Reguleringsplan for Jaren stasjon Plan-ID E-244 Planbeskrivelse PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Diagrammet under viser planprosess for detaljplan, i henhold til plan- og bygningsloven. Varsel om oppstart av planarbeid. Merknadsfrist 4 uker. Behandling av planforslag i kommunens planutvalg. Offentlig ettersyn i minst 6 uker. Behandling av planforslag i kommunens planutvalg. Sluttbehandling med vedtak i kommunestyret MERKNADER VED VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEIDET Oppstart av planarbeidet ble varslet , med frist for innsending av merknader Forslagsstiller har mottatt 5 merknader pr. brev og e-post. Sammendrag av og kommentarer til merknadene følger under. Det ble sendt et begrenset varsel om utvidelse av planområdet til berørte parter og myndigheter med frist for merknader Det innkom ingen merknader til utvidelsen av planområdet. Fylkesmannen i Oppland, brev datert : Fylkesmannen ser positivt på at Jernbaneverket satser på en videreutvikling av Jaren stasjon. Fylkesmannen ber om at det legges til rette for effektive parkeringsløsninger og at det bør sikres nok parkering for sykler og sykkelparkering under tak innenfor området. Forslagsstillers kommentar: Planforslaget innebærer utvidet parkering i forhold til eksisterende situasjon ved at det også legges til rette for parkering på nordsiden av jernbanesporene. Det planlegges for parkering på bakkeplan. Sykkelparkering vil også bli ivaretatt ved stasjonen på begge sider, inkl. plasser under tak. Oppland fylkeskommune, brev datert : Oppland fylkeskommune mener at utviklingen av Gjøvikbanen er i samsvar med Regional planstrategi for Oppland og at utbyggingen av stasjoneringsområdet og forbedret gangforbindelse i tettstedet er positivt. Fylkeskommunene minner om at pbl 5-1 nå legger større vekt på aktiv medvirkning i planprosesser og fylkeskommunen forventer at planbeskrivelsen redegjør for medvirkningsopplegget og hvordan man har lagt til rette for medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging for å delta. Fylkeskommunen forventer at det gjøres grundige vurderinger i forhold til universell utforming og tilgjengelighet for alle. Det anbefales at reguleringsplanforslaget oversendes til kartverket for å sikre oppfyllelse av gjeldende standard og produktspesifikasjon før vedtak og gjerne før høring. Det bes om at kartmateriale sendes Statens kartverk ved utlegging til offentlig ettersyn slik at kartet kan legges i en høringsbase i InnlandsGis. Jernbaneverket Adresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Telefonnr.: E-post: postmottak@jernbaneverket.no

21 Reguleringsplan for Jaren stasjon Plan-ID E-244 Planbeskrivelse 21 Fylkeskommunen er ikke kjent med at tiltaket kommer i konflikt med kulturminner og krever ikke befaring etter kulturminnelovens 9 da potensialet for automatisk fredete kulturminner vurderes som lavt. Det gjøres oppmerksom på at dersom det i forbindelse med tiltaket blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent skal arbeidet straks stanses, jf. lov om kulturminner 8 og melding sendes kulturminnemyndighetene. Fylkeskommunen påpeker at Jaren stasjon er vurdert som verneverdig i Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen, men stasjonen er ikke formelt vernet. Stasjonsbygninger/stasjonsmiljøet skal inntil annen informasjon blir gitt betraktes som vernet. Det bes om at det tas tilstrekkelig hensyn til eksisterende stasjonsmiljø i det videre planarbeidet. Forslagsstillers kommentar: Under planarbeidet er det tilrettelagt for medvirkning ved skriftlige innspill ved varsel om oppstart og ved offentlig ettersyn samt åpent møte i høringsperioden dersom det er behov/ønske om dette. Utforming mht. universell utforming vil tilstrebes i videre detaljprosjektering. Ny gangbru over sporene vil få heis og trapper. Rutiner for kartmateriale og eventuelle funn av automatisk fredete kulturminner tas til etterretning. Kulturminnefunn og vern av kulturminner er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. Oppland fylkeskommune, e-post datert : Fylkeskommunen påpeker at Jaren stasjon med stasjonsbygning, ilgodshus, eldste del av godshuset og parkanlegget er vurdert å være i verneklasse 2 i foreløpig versjon av Jernbaneverkets egen verneplan. Fylkeskommunen ber om at dette blir ivaretatt ved det videre planarbeidet. Det anbefales at bygningen reguleres til bevaring ved at det utarbeides reguleringsbestemmelser i kombinasjon med juridisk linje. Alternativt kan miljøet ivaretas gjennom hensynssone som det bør knyttes bestemmelser til. Forslagsstillers kommentar: Stasjonsmiljøets verneverdi er i planforslaget ivaretatt ved at stasjonsbygning, ilgodshus og den eldste delen av godshuset vernes med juridisk linje og hensynssone med bestemmelser. Det omfatter også stasjonsparken. Statens vegvesen, brev datert : Statens vegvesen minner om at planområdet delvis overlapper med reguleringsplan for Rv 4 Jaren Sandvold. Det foreslåtte planområdet omfatter deler av fv. 50 Jarenvegen og Statens vegvesen ber om at vegens sideareal (grøft og skjæring) reguleres til «Annet vegformål». Fv. 50 har på strekningen byggegrense 30 m fra vegens midtlinje dersom ikke annet framgår av vedtatt reguleringsplan. Eventuell annen byggegrense bør avklares med Statens vegvesen før høring. Jernbaneverket Adresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Telefonnr.: E-post: postmottak@jernbaneverket.no

22 Reguleringsplan for Jaren stasjon Plan-ID E-244 Planbeskrivelse 22 Det forutsettes at avkjørsler og kryss til fv. 50 samt siktsoner vises på plankartet. Tiltak som berører fylkesvegen eller byggegrensen til vegen bes avklart med vegvesenet før planen sendes på høring. Forslagsstillers kommentar: Merknadene tas til etterretning. Planområdet for planen berører ikke lenger reguleringsplanen for rv. 4. Det er regulert inn «annet vegformål» langs hele fv. 50. Avkjørsler til fv. 50 er vist i plankartet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), brev datert : NVE påpeker at planområdet omfatter vassdrag og vassdragsnære områder. Vassdraget må vises i plankartet. Det må være avklart tilstrekkelig sikkerhet mot flom før bygging kan starte og det kan være nødvendig å dokumentere relevante forhold utenfor selve planområdet. Inngrep i vassdrag som bekkelukking og bekkeomlegginger må dokumenteres tilstrekkelig for vurdering etter lovverket. NVE anbefaler generelt ikke bekkelukkinger og bekkeomlegginger. Bekkekryssinger må etableres med brukonstruksjoner med tilstrekkelig lysåpning. Det må ikke iverksettes tiltak som kan påvirke allmenne interesser på en negativ måte eller tiltak som kan gi negative vassdragstekniske konsekvenser. Reell fare skal utredes på reguleringsplannivå og fareområder avmerkes med hensynssoner med bestemmelser som ivaretar det hensynet sona er ment å vise. Forslagsstillers kommentar: Det går en bekk syd for planområdet som går under jernbanelinja og videre lukket fram til Jarenvatnet. Dette vassdraget inngår ikke lenger i planområdet, og vassdrag er derfor ikke tegnet på plankartet. Vigga renner nordvest for planområdet og ligger på det nærmeste ca. 120 m fra planområdet. Det foreligger ikke flomsonekart for Vigga. Planområdet ligger fra 206 m.o.h. Rapport fra NVE med vannstandsberegninger for Jarenvatnet (i syd) ved 500 års-flom viser vannstand på 202,94 m (NVE rapport 5/2007, Flomsonekart, Delprosjekt Brandbu og Gran). Det er fra tidligere (1979) gjennomført sikringstiltak i Vigga med flomsikring med elveforbygning på en 1900 m lang strekning fra Jarenvatnet og nordover hvor Vigga er senket nord for Jarenvegen. Det går en kanalgrøft fra planområdet og sydvestover ved Gran verk som fører til Vigga. I videre detaljprosjektering vil lokal overvannshåndtering planlegges slik at det unngås vesentlig økt avrenning fra området til bekkene/vigga mht. økt flomfare. Tiltaket innebærer ikke tiltak som kan påvirke allmenne hensyn i tilknytning til vassdrag eller som kan gi negative vassdragstekniske konsekvenser. Jernbaneverket Adresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Telefonnr.: E-post: postmottak@jernbaneverket.no

23 Reguleringsplan for Jaren stasjon Plan-ID E-244 Planbeskrivelse MERKNADER VED OFFENTLIG ETTERSYN Planforslaget ble sendt på høring og lagt til offentlig ettersyn , med frist for innsending av merknader Det innkom 4 innspill/merknader. Sammendrag av og kommentarer til merknadene følger under. Ingen av merknadene medfører endring av planforslaget. Fylkesmannen i Oppland, brev datert : Fylkesmannen registrerer at deres innspill er ivaretatt i planforslaget og har ingen ytterligere merknader. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Jernbaneverket, brev datert : Planforslaget er i tråd med Jernbaneverkets innsendte forslag og Jernbaneverket har derfor ingen merknader. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Statens vegvesen, e-post datert : Statens vegvesen har ingen merknader til planen. Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering. Lone Dorthea og Øivind Gaarder, e-post datert : Viser til orienteringsmøte og forutsetter at løfter om god dialog og involvering gjennom hele den videre planleggings- og anleggsfase som ble gitt holdes og at deres innspill i dialogen vil bli tatt hensyn til for å unngå/redusere mulige negative effekter for naboer. Det nevnes spesielt støy i anleggs- og driftsfase, utforming av områder mellom eiendommer og Jernbaneverkets område og belysning. Forslagsstillers kommentar: Jernbaneverket ønsker å ha tett kontakt med berørte naboer i anleggsperioden. Gjeldende retningslinje for støy vil bli lagt til grunn for både anleggsfasen og driftsfasen. Dette er også ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. Beplantning på stasjonsområdet vil bli detaljert i videre prosjektering. Eventuelle tiltak inn mot naboer må avtales nærmere mellom Jernbaneverket og berørte naboer. Sjenerende belysning skal unngås. Dette er også ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. Jernbaneverket Adresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Telefonnr.: E-post: postmottak@jernbaneverket.no

24 Reguleringsplan for Jaren stasjon Plan-ID E-244 Planbeskrivelse FORSLAGSSTILLERS VURDERING Jernbaneverket har behov for å etablere flere tiltak og oppgradere Jaren stasjon. Planforslaget gir mulighet til å løse disse behovene på en god måte. Hensettingsanlegg er lagt på østsiden av jernbanelinjen nord for stasjonsbygningen. For å få hensatt togsettene er det behov for å benytte deler av sporet mot Røykenvika som omfatter et lite område som i kommuneplanen ikke er avsatt til jernbane. For å manøvrere togsettene inn på hensettingssporene kommer et spor svært nær utkanten av området som i dag er avsatt til næring ved Gran verk. Derfor medfører planforslaget at et lite areal her som er avsatt til næring blir jernbaneformål. Dagens drifts- og vedlikeholdsbase holder i dag til i midlertidige brakkelokaler og det må etableres ny og permanent drifts- og vedlikeholdsbase. Dette er planlagt løst i samme område som i dag, men arealbehovet er større og det tilrettelegges også for en lasteplattform ved drifts- og vedlikeholdsbasen. Derfor er det behov for å benytte arealet syd for adkomstveien til Nordre Ålsvegen som er regulert til friområde. Friarealet er erstattet ved at deler av Nordre Ålsvegen 33 er avsatt til nytt friområde. For å ha nok plass til jernbanedriften er også deler av boligarealet mellom adkomstveien og dagens jernbaneområde tatt med til jernbaneformål. Planforslaget legger også til rette for å gjøre en rekke publikumsrettede tiltak på stasjonsområdet, bl.a. nye plattformer, utvidelse av parkeringskapasiteten og ny gangforbindelse over sporene. Parkeringskapasiteten økes ved å tilrettelegge for dette på østsiden av sporene. Gangbrua bidrar til å gjøre stasjonsområdet mer tilgjengelig fra sentrum og gir forbindelse mellom parkering på vestsiden og stasjonsbygningen. Gangbrua gir også nye muligheter for å krysse jernbaneområdet for gående ved at det gis en forbindelse på tvers av sporene som gir videre forbindelse til eksisterende vegnett på begge sider av stasjonen. I planforslaget er ikke gangvegen i reguleringsplanen for Jaren sentrum fra 1978, som krysset under jernbanesporene via midtstykket i nord, tatt med. En slik gangveg og underganger under sporene ville kunne gitt en forbindelse fra Gjefsenmyrvegen til Nordre Ålsveg og mulighet for en rundtur på Jaren. Den nye gangbrua over stasjonsområdet erstatter denne forbindelsen lenger syd og medfører at forbindelsens funksjon som rundturtrasé er mindre aktuell. Gangbrua gir en mer direkte forbindelse mellom vestsiden og østsiden av jernbaneområdet og vil ha større nytte for flere for å gi mobilitet på tvers av stasjonsområdet. Anlegget kan ikke etableres uten hjemmel i reguleringsplan da det bl.a. er behov for å endre arealformålet nord i planområdet fra bolig og friområde til jernbaneformål. Jernbaneverket Adresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Telefonnr.: E-post: postmottak@jernbaneverket.no

25 Reguleringsplan for Jaren stasjon Plan-ID E-244 Planbeskrivelse VEDLEGG Vedlegg 1: Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), datert Vedlegg 2: Innspill/merknader ved varsel om oppstart. Vedlegg 3: Fagnotat Geoteknikk, Atkins, datert Vedlegg 4: Fagnotat Støy, Jernbaneverket, datert Vedlegg 5: Fagnotat Naturmiljø, Asplan Viak, datert Vedlegg 6: Innspill/merknader ved høring/offentlig ettersyn. Jernbaneverket Adresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Telefonnr.: E-post:

26 NOTAT Oppdragsgiver: Jernbaneverket Oppdrag: ROS-analyse for reguleringsplan for Jaren stasjon Dato: Skrevet av: Anne Merete Andersen Kvalitetskontroll: Knut Magne Galta 1. BAKGRUNN I følge plan- og bygningslovens 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risikoog sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Denne ROS-analysen skal ivareta dette kravet. I planprosessen er det ikke avdekket særskilte krav til dokumentasjon av samfunnssikkerhet i og ved planområdet. For nærmere detaljer om planområdet og planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsen. 2. METODE Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på krav i NS5814 og rundskriv fra DSB 1. Analysen er basert på foreliggende skisse til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede. Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse (årlig). Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig; ca hvert 10. år). Lite sannsynlig (1) det er en teoretisk sjanse for hendelsen; skjer sjeldnere enn hvert 100. år. Kriteriene for å vurdere konsekvenser av uønskete hendelser: 1 Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven (2011), Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (2011). Asplan Viak AS - Kjørboveien 12 - Postboks Sandvika - Tlf Faks asplanviak.no

27 NOTAT Personskade Miljøskade Skade på eiendom, forsyning mm 1. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig Få/små skader Ikke varig skade Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins 3. Alvorlig Behandlingskrevende skader 4. Svært alvorlig Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd Midlertidig/behandlingskrevende skade Langvarig miljøskade System settes ut av drift over lengre tid; alvorlig skade på eiendom System settes varig ut av drift; uopprettelig skade på eiendom Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 1. Tabell 1 Matrise for risikovurdering Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Umiddelbare tiltak nødvendig. Hendelser i oransje felt: Tiltak nødvendig. Hendelser i gule felt: Overvåkes; tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte. Hendelser i grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres. Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. Asplan Viak AS v/anne Merete Andersen har gjennomført analysen, på grunnlag av dokumentasjon som er framskaffet i planprosessen og kilder som er angitt i kap RAMS Jernbaneverket er pålagt å følge RAMS-kravene gitt i standarden EN Som en del av dette arbeidet er det foretatt RAMS-analyse av den nye løsningen på Jaren. (RAMS= Reliability, Availability, Maintainability, Safety). 2

28 NOTAT Jernbaneverket har gjort en risikovurdering av 3 alternativ for stasjonen som ble videreført etter idedugnad i hovedplanfasen. Risikovurderingen identifiserte 16 ulike farer og tilhørende mulige risikoreduserende tiltak for de ulike alternativene. Ingen av alternativene medfører at strekningen totalt sett overskrider akseptkriteriet for samfunnsrisiko eller individkriteriet. Jernbaneverket har tre typer kriterier knyttet til risiko, som alle alltid skal være oppfylt: Kriterium for samfunnsrisiko, som er en øvre grense for hva Jernbaneverket aksepterer av risiko totalt for jernbanenettet i Norge Kriterier for individuell risiko, som skal sikre at enkeltpersoner ikke eksponeres for uforholdsmessig høy risiko. ALARP-kriterium, som innebærer at alle tiltak som med rimelighet kan iverksettes skal iverksettes. Hovedparten av farene er dekket av standard løsninger. For de farene er akseptkriteriene for samfunns- og individrisiko alltid møtt og det er ikke behov for ytterligere risikoanalyse. For de øvrige farene gjelder prinsippet: Risiko lavere enn før: akseptabel før; akseptabel nå Risikonivået var i utgangspunktet akseptabelt og er etter gjennomføring av løsningen redusert / uendret da det ikke er eliminert noen av dagens risikoreduserende tiltak og samtidig innføres en lang rekke nye risikoreduserende tiltak, f.eks. en gangbru over sporene. Sett fra et sikkerhetsmessig synspunkt er det vurdert at alternativet som er videreført er blant de foretrukne alternativene, bl.a. fordi drift og hensetning holdes samlet og alternativet er lett å vedlikeholde og snøbrøyte. Risikovurderingen og de risikoreduserende tiltakene må følges opp i de etterfølgende planfasene slik resultatene motsvarer den gjeldende systemdefinisjonen. Det må også gjennomføres mer detaljerte nytte/kostvurderinger for å avgjøre hvilke av de risikoreduserende tiltakene som må implementeres. Dersom det besluttes at noen av de anbefalte tiltakene ikke skal gjennomføres, må prosjektet vurdere om det kan medføre at strekningen totalt sett overskrider akseptkriteriet for samfunnsrisiko eller individkriteriet. 4. ANDRE UØNSKETE HENDELSER, RISIKO OG TILTAK 4.1. Analyseskjema Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 2. Dette omfatter ikke hendelser som er relatert til jernbanedriften da disse er dekket av RAMS-analysen. 3

29 NOTAT Tabell 2 Bruttoliste mulige uønskete hendelser Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak Naturrisiko Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Steinskred; steinsprang Nei 2. Snø-/isskred Nei 3. Løsmasseskred Nei Det er gjennomført geotekniske undersøkelser. Det er ikke er påvist noen risiko for utilstrekkelig stabilitet med det planlagte tiltaket. Området ligger hovedsakelig på morenemasser over fjellgrunn. Det er påvist noe organisk materiale som må hensynstas ved anleggsarbeidet ved å erstattes med ikke telefarlige masser. 4. Sørpeskred Nei 5. Elveflom Ja Det går en kanalgrøft på nedsiden av området som drenerer vann fra området. Vurderes ikke å medføre fare for utrasing av underbygning eller problemer knyttet til flom og is. 6. Tidevannsflom; stormflo Nei 7. Klimaendring Ja 3 2 Økt nedbør kan føre til økt avrenning fra området som kan gi økt avrenning til Vigga. Tiltak for lokal overvannshåndtering inkl. håndtering av kraftige nedbørstopper må planlegges i videre arbeid. 8. Radongass Ja 2 3 Aktsomhetskart for radon viser området med dels usikker og dels moderat til lav aktsomhet for radon, mens deler av området i syd er markert med særlig høy aktsomhet. Det er ikke planlagt nye bygninger i dette området. Det forutsettes at teknisk forskrift (TEK ) som stiller 4

30 NOTAT Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak krav om radonforebyggende tiltak følges. 9. Vindutsatt Nei 10. Nedbørutsatt Nei 11. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare Nei 12. Annen naturrisiko Nei Ingen kjente. Sårbare naturområder og kulturmiljøer mm Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 13. Sårbar flora Nei Biolog har gjennomført befaring og vurdering. Det er ikke påvist sårbare arter eller naturtypelokaliteter. 14. Sårbar fauna/fisk Nei Se pkt Naturvernområder Nei 16. Vassdragsområder Ja 2 2 Jarenvatnet vest for planområdet er en utvalgt naturtype (kalksjø kransalgesjø) registrert som svært viktig. Elva Vigga er registrert som et viktig bekkedrag. Anleggsarbeid og drift må ikke føre til økt næringsbelastning til Jarenvatnet eller medføre utslipp/tilførsel av partikler/forurensning til Vigga og Jarenvatnet. Mobile sanitæranlegg som benyttes i anleggsfasen må kontrolleres og dimensjoneres slik at de ikke medfører fare for utslipp av avløpsvann ved lekkasje etc. 17. Automatisk fredete kulturminner Nei 18. Nyere tids kulturminne/-miljø Ja - - Det er 3 bygninger på stasjonen som er vurdert bevaringsverdige av Oppland fylkeskommune. Disse bevares i planen. Det nye anlegget skal designes slik at det passer inn i det eksisterende området. 19. Viktige landbruksområder (både jord-/skogressurser og kulturlandskap) Nei 5

31 NOTAT Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak 20. Parker og friluftsområder Ja - - Stasjonsparken bevares som park. 21. Andre sårbare områder Nei Ingen kjente. Teknisk og sosial infrastruktur Kan planen/tiltaket få konsekvenser for strategiske områder og funksjoner: 22. Vei, bru, knutepunkt Ja - - Adkomst fra Nordre Ålsvegen justeres og det etableres også adkomst til området fra adkomstveien ved Nordre Ålsvegen Det forutsettes utforming som ivaretar trafikksikkerhet. 23. Havn, kaianlegg, farleder Nei 24. Sykehus/-hjem, andre inst. Nei 25. Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm) Nei Det vil være adkomst til begge plattformer fra parkeringsplass på begge sider av stasjonen med tanke på utrykning ved hendelse på plattform/tog på stasjon. 26. Kraftforsyning Ja Tiltaket medfører trolig økt effektbehov for området. 27. Vannforsyning og avløpsnett Ja Det forutsettes at det tas hensyn til eksisterende ledningsanlegg. 28. Forsvarsområde Nei 29. Tilfluktsrom Nei Virksomhetsrisiko Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for: 30. Kilder til akutt forurensning i/ved planområdet 31. Tiltak i planområdet som medfører fare for akutt forurensning Nei Ja 3 2 Under anleggsarbeidet er det risiko for søl/spill av drivstoff fra lagringstanker og ved påfylling av drivstoff på anleggsmaskiner, samt risiko for søl av kjemikalier. Det må etableres rutiner for å unngå søl/utslipp og redusere konsekvenser. Dette gjelder også driftsfasen da det kan forekomme utslipp fra oljetanker, oljeutskiller og 6

32 NOTAT Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak kjemikalietanker i tilknytning til verksted og driftsbase. 32. Kilder til permanent forurensning i/ved planområdet 33. Tiltak i planområdet som medfører fare for forurensning til grunn eller sjø/vassdrag Ja Se pkt. 34. Ja 3 2 Graving og håndtering av forurensede masser på tiltaksområdet vil kunne medføre spredning av forurensning i grunn, grunnvann og bekkeløp. Graving, håndtering og disponering av forurensede masser må utføres i henhold til godkjent tiltaksplan. 34. Forurenset grunn Ja Kilder til støybelastning i/ved planområdet (inkl. trafikk) Se også pkt. 34. Det er potensielt forurenset grunn i tiltaksområdet da det finnes flere kilder til forurensning i området som oljetanker (dieseltanker), verksted/smie, lagring av kreosotimpregnert trevirke etc. Det er gjennomført miljøprøvetaking i forbindelse med grunnundersøkelser våren Analyseresultatene viste generelt lavt innhold av forurensning i grunnen på stasjonsområdet, med ingen forurensning over tilstandsklasse 3. Dette var ikke en fullstendig miljøteknisk undersøkelse slik at prøvegrunnlaget er tynt og gir høy usikkerhet mht. forekomst og mengde av forurensning. Det kan ikke utelukkes at det kan forekomme hot-spots med forurensning i tilstandsklasse 4 og 5 på tiltaksområdet. For å få et tilstrekkelig prøvegrunnlag for utarbeidelse av tiltaksplan, må det derfor utføres supplerende prøvetaking i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009. Graving, håndtering og disponering av forurensede masser må utføres i henhold til godkjent tiltaksplan. Ja - - Støy fra jernbanen og vegene rundt. Tiltaket 7

33 NOTAT Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak medfører ikke ny støyfølsom bebyggelse. 36. Planen/tiltaket medfører økt støybelastning 37. Høyspentlinje (elektromagnetisk stråling) Ja 4 1 Nye spor og endret bruk av området kan medføre endret støysituasjon for nærliggende bebyggelse. Det er utarbeidet støyanalyse som viser at støy fra togtrafikken vil bli redusert, men at enkelte boliger kan bli utsatt for støy fra terminalstøy. Avbøtende tiltak for disse må vurderes nærmere. Nei 38. Skog-/lyngbrann Nei 39. Dambrudd Nei 40. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm 41. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc 42. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv) Nei Nei Nei Ikke kjent. 43. Område for avfallsbehandling Nei 44. Oljekatastrofeområde Nei 45. Ulykke med farlig gods til/fra eller ved planområdet Nei 46. Ulykke i av-/påkjørsler Ja 2 3 Generell ulykkesrisiko ved trafikk. Tiltaket bedrer situasjonen ved at avkjørsel fra planområdet mot Nordre Ålsvegen rettes opp slik at kjøretøy står mer vinkelrett på vegen mht. sikt. Utforming av alle avkjørsler må følge krav gitt av vegmyndigheten. 47. Ulykke med gående/syklende Ja 2 3 Generell ulykkesrisiko ved trafikk. 48. Andre ulykkespunkter langs veg. 49. Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? Nei Nei 8

34 NOTAT Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak 50. Er det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? Nei 51. Annen virksomhetsrisiko Ja - - Risiko ved drift av jernbaneområdet er behandlet i RAMS-analyser. Videre risikoanalyser må gjennomføres i detaljplanfasen. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 52. Spredning av fremmede arter Ja 4 2 Toppmassene i tiltaksområdet er potensielt biologisk forurensede med frø/plantedeler av fremmede arter (svartlistede arter) Tiltak for bekjempelse og å unngå videre spredning pga. anleggsarbeidet må iverksettes. Spredning må unngås ved håndtering av masser. Det må utarbeides en prosedyre/graveplan for håndtering/disponering av slike kontaminerte masser som må følges ved gjennomføring av grave- og anleggsarbeidene. 53. Ulykke ved anleggstransport Ja 2 3 Økt trafikk i området pga. anleggsarbeidet. Ulykkesrisiko som for trafikkulykker generelt. 54. Miljøskade med rivningsavfall Ja 2 3 Gjelder kabler, sviller m.m. Forutsettes levert godkjent mottak. 55. Utslipp til vann og grunn Ja 2 3 Spill av kjemikalier og drivstoff samt avrenning fra rigg- og anleggsområdet og evt. midlertidig deponi. Må forebygges. Tabell 3 Endelig risikovurdering Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig Sannsynlig 7, 31, 33, Mindre sannsynlig 16 8, 46, 47, 53, Lite sannsynlig 9

35 NOTAT Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og/eller ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak, jf tabell 1. Det er ikke identifisert slike hendelser eller situasjoner i planområdet. Risikosituasjonen oppsummeres i følgende kapitler Naturrisiko Klimaendringer med økt nedbør må følges opp i videre detaljplanlegging mht. håndtering av overvann på egen grunn for å forhindre økt avrenning fra området da området vil få mer tette flater bl.a. pga. ny parkering. Naturrelatert risiko i planområdet er også knyttet til radon. Radonforebyggende tiltak må uansett gjennomføres i henhold til teknisk forskrift og i henhold til kommuneplanen Sårbare naturområder og kulturmiljøer Jarenvatnet og Vigga er viktige vassdragsområder som det må unngås at blir forurenset eller får økt næringsbelastning ved avrenning fra planområdet. Forebyggende tiltak/rutiner må etableres ved anleggsarbeid og under drift Teknisk og sosial infrastruktur Det er ikke avdekket vesentlig risiko knyttet til teknisk og sosial infrastruktur Virksomhetsrisiko Det er risiko for akutt forurensning både under anleggsarbeid og i driftsfasen ved søl eller lekkasjer fra lagringstanker for drivstoff og kjemikalier og fra anleggsmaskiner. Rutiner for å unngå uhell og redusere konsekvensen av disse må etableres. Graving og massehåndtering innenfor tiltaksområdet vil kunne medføre spredning av forurensning til grunn, sjø og vassdrag da det er forurensede masser i tiltaksområdet. Det er risiko for forurenset grunn fra jernbanevirksomheten i planområdet. Miljøprøvetaking er gjennomført som viste lavt innhold av forurensning. Da undersøkelsen som er utført ikke er en fullstendig dekkende undersøkelse iht. forurensningsforskriften og tilhørende veileder, må det utføres en fullstendig miljøteknisk grunnundersøkelse i detaljplanfasen før utarbeidelse av tiltaksplan. Graving, håndtering og disponering av forurensede masser må utføres i henhold til godkjent tiltaksplan. Tiltaket medfører støy. Det er gjennomført støyanalyse. Tiltaket medfører minimale støymessige konsekvenser for området. Passeringsstøy forventes å reduseres selv om togmengden øker da nye tog er mer støysvake. Det vil være noe terminalstøy knyttet til støyende hendelser i forbindelse med aktivitet ved lasterampen, sammenkobling og istandgjøring på uttrekksspor, hensetting av tog og 10

36 NOTAT innkjør/utkjør fra aktuelle terminalspor. 2-3 boliger kan bli eksponert for støy over anbefalt grenseverdi og det anbefales å vurdere nærmere tiltak som støyisolering av soverom. Det er generell risiko knyttet til trafikk til/fra området. Avkjørsler må ivareta trafikksikkerhet ved utforming og ivaretakelse av sikt Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Det må unngås spredning av fremmede arter ved anleggsarbeidet da det er påvist flere svartelistede/fremmede arter over store deler av planområdet. Tiltak for bekjempelse og å unngå videre spredning, bl.a. ved håndtering av masser, må iverksettes. Gjennomføring av tiltaket medfører anleggstrafikk med store kjøretøy i anleggsperioden. I forbindelse med anleggsgjennomføring vil det være generell ulykkesrisiko knyttet til massetransport. Sikt i adkomster til området må sikres. Myke trafikanter må sikres trygge forbindelser forbi anleggsområder. Forurensning i forbindelse med anleggsarbeidet kan komme fra riveavfall som sviller, kabler o.l. Dette må håndteres korrekt som farlig avfall. Utslipp til vann og grunn fra anleggsarbeidet kan skje i forbindelse med håndtering av drivstoff og kjemikalier. Det må etableres rutiner for å unngå spill. 5. KILDER Planbeskrivelse IUP-00-Q-02568, Risikovurdering. Jaren/Gjøvikbanen, Hovedplan, Jaren stasjon, IUP-00-Q-02570, Farelogg. Gjøvikbanen, Hovedplan. Jaren stasjon, Diverse kart fra NGU: Fagnotat Geoteknikk, Atkins, Fagnotat Støy, Jernbaneverket, Fagnotat Naturmiljø, Asplan Viak,

37

38 From: To: Anne Merete Andersen Subject: Varsel om planoppstart Jaren stasjon Gran kommune Date: 25. juni :03:57 Vår referanse: Vi viser til epost av med oversendelse av varsel om oppstart av nevnte reguleringsplan. Vi henviser til tidligere uttalelse hvor vi hadde følgende merknader: Utvikling av Gjøvikbanen er i samsvar med Regional planstrategi for Oppland. En utbygging av Jaren stasjoneringsområde, og forbedret gangforbindelser i tettstedet er positivt. Vi minner om forhold som må ivaretas i den videre planprosessen. I pbl 5-1 nå er lagt større vekt på aktiv medvirkning i planprosesser. Vi forventer at planbeskrivelsen gjør rede for medvirkningsopplegget og hvordan man har lagt til rette for medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging for å kunne delta. Videre forventer vi at det gjøres grundige vurderinger i forhold til universell utforming og tilgjengelighet for alle. Planframstilling Vi anbefaler at forslagsstiller oversender reguleringsforslaget med SOSI-fil og pdf-fil til kartverket, slik at kommunen sikrer seg at planforslaget oppfyller gjeldende SOSIstandard og nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister. Det vises til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister. Kontrollen bør skje før vedtak og gjerne før høring slik at eventuelle feil og mangler er rettet opp før plankartet vedtas. Ved utlegging til offentlig ettersyn ber vi om at kartmateriale sendes Statens kartverk slik at kartet kan legges inn i en høringsbase i InnlandsGis, som er vårt saksbehandlingsverktøy ved planbehandling. Arealplaner kan sendes til planhamar@kartverket.no Kulturminner Ut fra våre arkiv har vi ikke kjennskap til at det foreslåtte tiltaket kommer i konflikt med kulturminner. Potensialet for automatisk fredete kulturminner vurderes som så lavt at vi ikke vil kreve befaring etter kulturminnelovens 9. Vi vil imidlertid gjøre oppmerksom på at dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette.

39 Utenfor planområdet ligger Jaren stasjon som er vurdert som verneverdig i Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (NVP). Det er utarbeidet en liste over vernede og verneverdige objekter og miljøer. 6. utgave er ajourført pr. 29. mars Lista inneholder oversikt over de kulturminner som er fredet etter Kulturminneloven (KML) eller regulert til bevaring etter Plan- og bygningsloven (PBL), eller hvor fredning/vern er under utredning. Jaren stasjon er ikke formelt vernet, og eventuell bevaring er foreløpig ikke avklart. Intensjonen er at stasjonsbygninger og stasjonsmiljø med parkanlegg bevares som mest mulig autentiske anlegg. Disse objektene/miljøene skal inntil annen informasjon blir gitt betraktes som vernet. Vi ber om at det tas tilstrekkelig hensyn til det eksiterende stasjonsmiljøet i det videre planarbeidet. Dette er en felles uttalelse fra Regionalenheten og Kulturarvenheten. Vennlig hilsen Henrik Natvig Rådgiver / Arkitekt Plan og miljø Regionalenheten Oppland fylkeskommune Tlf e-post: Henrik.Natvig@oppland.org

40 From: To: Anne Merete Andersen; Cc: Subject: Varsel om planoppstart Jaren stasjon Gran kommune Date: 3. juli :58:30 Vår referanse: Til Asplan Viak v/ Anne Merete Andersen Viser til oversendt planforslag for Jaren stasjon. I foreløpig versjon av Jernbaneverkets egen verneplan, datert er Jaren stasjon med stasjonsbygning, ilgodshus, eldste del av godshuset og parkanlegget vurdert til å være i verneklasse 2. Vi vil be om at dette blir ivaretatt i det videre planarbeidet. Fylkeskommunen anbefaler at bygningen reguleres til bevaring ved at det utarbeides reguleringsbestemmelser ihht pbl om vern knyttet til arealformålet for bygningen i kombinasjon med juridisk linje, Bygg, kulturminner med mer som skal bevares, sosikode Alternativt kan miljøet ivaretas gjennom hensynssone C Sone med særlig bevaring av kulturminner/kulturmiljø etter PBL 12-6 jf samme lovs 11-8 bokstav C. Til hensynssonen bør det knyttes bestemmelser. Med hilsen Magnhild Apeland Kulturvernkonsulent Kulturarvenheten Oppland fylkeskommune Tlf

41

42 Asplan Viak AS Postboks SANDVIKA Anne Merete Andersen Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: /ama Saksbehandler: Kristin Hasle Haslestad 1 NVEs innspill ved varsel om oppstart - Detaljreguleringsplan for Jaren stasjon - Gran kommune, Oppland Vi viser til varsel om oppstart datert Planområdet omfatter vassdrag og vassdragsnære områder. Vassdraget må vises i plankartet. Tilstrekkelig sikkerhet mot flom må være avklart før bygging kan starte. Det kan være nødvendig å dokumentere relevante forhold utenfor selve planområdet. Sikkerhetsklasser og sikkerhetskrav er gitt i TEK Inngrep i vassdrag som bekkelukking og bekkeomlegginger omfattes av vannressurslovens bestemmelser, og må dokumenteres tilstrekkelig i planen slik at en vurdering etter lovverket er mulig. NVE anbefaler ikke bekkeomlegginger og bekkelukkinger på generelt grunnlag. Bekkekryssinger bør etableres med brukonstruksjoner med tilstrekkelig lysåpning. Det må heller ikke iverksettes tiltak som kan påvirke allmenne interesser på en negativ måte eller tiltak som kan gi negative vassdragstekniske konsekvenser. Reell fare skal utredes på reguleringsplannivå og fareområder avmerkes som hensynssoner med bestemmelser som ivaretar det hensynet sona er ment å vise, jf pbl 12-6 og Vi har ikke ytterligere innspill ved varsel om oppstart, men forbeholder oss retten til å komme tilbake med mer seinere i planprosessen. Vedlagt ligger vår sjekkliste ved utarbeiding av reguleringsplaner og som omfatter alle våre ansvarsområder. Det kan være nyttig å gjøre en utsjekk av disse i planprosessen. Med hilsen Stein Nordvi regionsjef Kristin Hasle Haslestad senioringeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg:1 E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

43 Side 2 Kopi til: Fylkesmannen i Oppland Oppland fylkeskommune

44 Sjekkliste for reguleringsplan - vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags- og energiressurser samt forebygging av skader fra flom- og skred. Kommunene har et ansvar for å ta hensyn til disse temaene i arealplanleggingen. Denne sjekklisten kan brukes til hjelp for vurderinger, men er ikke uttømmende. Når det gjelder flom- og skredfare viser vi til at det skal utarbeides en ROS-analyse for alle planer, jf. pbl 4-3 og DSB veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen. ROS-analysen må inneholde en begrunnet vurdering av om det er fare for flom, erosjon eller skred, og en konklusjon på om det er tilfredsstillende sikkerhet i henhold til TEK10. Når det gjelder vassdrag og energianlegg er det noen typer tiltak som vil ha behov for avklaring i forhold til sektorlovverk (vannressursloven og energiloven). Tema i planen Hvilke vurderinger bør gjøres Innarbeiding i plan Linker til mer informasjon Er det vassdrag i planområdet? Styring av arealbruken bort fra vassdragene er det beste virkemiddelet for å ta vare på vassdragsmiljø og begrense vassdragsrelatert fare. Kan området være flomutsatt? Dersom planområdet er innenfor 20- metersbeltet langs bekk eller 100- metersbeltet langs elv så bør flomfare vurderes. På flate elvesletter vil flommen ha større utstrekning. På grunn av klimaendringer forventes økt flomvannføring med minst 20% i små nedbørfelt og kystvassdrag. I noen regioner vil også flommene øke i store vassdrag. Hvordan skal planen ta hensyn til natur-, kulturmiljø og friluftsinteresser i 100- metersbeltet langs vassdrag, jf. pbl 1.8? Generelt er det viktig å holde vassdrag åpne og bekkelukking frarådes. Dersom det planlegges tiltak som berører allmenne interesser i vassdrag eller grunnvann, må konsekvensene av dette beskrives, som grunnlag for ev. konsesjonsvurdering eller samordning etter vannressursloven. Hvilke alternative løsninger eller avbøtende tiltak er mulig for å ivareta vassdrag? I verna vassdrag bør en vurdere differensiert forvaltning etter PRP for verna vassdrag. Finnes det flomsonekart i planområdet? Utenfor kartlagte områder kan en første vurdering baseres på observasjoner fra tidligere flommer, lokalkunnskap og kartanalyse. Ved tvil må det gjøres en fagkyndig utredning. Det må vises særlig aktsomhet langs bratte og masseførende vassdrag. Eventuelle kulverter, bruer og bekkelukkinger som kan gå tett, bør kartlegges. Vil utbyggingen medføre økt overvann og raskere avrenning til vassdrag? Vil havnivåstigning og stormflo ha betydning for flomvannstand i vassdrag med utløp i sjø? Alle vassdrag, inkludert åpne og lukka bekker, bør merkes tydelig i plankartet og reguleres til arealformål 3, 5 eller 6, jf Bestemmelser om byggegrense til vassdrag, kan differensieres ut fra konkrete vurderinger av allmenne hensyn, for eksempel m langs hovedvassdrag og 20 m langs bekker. Forutsetninger for og ev. avbøtende tiltak ved vassdragsinngrep må innarbeides i bestemmelser. Forvaltning etter RPR for verna vassdrag kan fastsettes i bestemmelser og/eller eller vises som hensynssone. Ny bebyggelsen bør i utgangspunktet plasseres utenfor flomutsatte områder. Flomutsatte areal skal vises som hensynssone og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt i TEK En avstandsgrense på 20 m fra bekker vil normalt dekke fare for flom og flomskred Alternative flomveier for lukkede bekker bør vises som hensynssone i planen Det kan fastsettes bestemmelser om lokal overvannshåndtering. Karttjenesten NVE Atlas Arealplanlegging og vassdragsmiljø Vannressursloven Verneplan for vassdrag RPR for vernede vassdrag Flomsonekart utarbeidet av NVE Krav til flomsikkerhet i TEK10 Retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar (rev.) Retningslinjer for flomberegninger Fakta: Hvordan ta hensyn til klimaendringer Fakta: GIS finner flomveiene Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer DSBs Havnivåveileder

45 Tema i planen Hvilke vurderinger bør gjøres Innarbeiding i plan Linker til mer informasjon Kan området være skredutsatt? Å ha kunnskap om skredfare, og ta hensyn til dette ved planlegging og utbygging, er den mest effektive måten å forebygge skredulykker. På grunn av klimaendringer forventes økt hyppighet av skred i bratt terreng, men fareområdene vil ikke nødvendigvis bli større. Er det konsesjoner for vassdrags- eller energianlegg i området? Nettanlegg og trafoer som krever anleggskonsesjon etter energiloven er unntatt fra plan- og bygningsloven. Ligger planområdet innenfor aktsomhetsområder for snøskred, steinsprang eller jord- og flomskred? Finnes det kvikkleiresoner eller marine avsetninger i planområdet? Undersøk om det er lokal informasjon om grunn- og terrengforhold som tilsier skredfare. Vurder behovet for fagkyndig utredning ut fra planlagt arealbruk og tiltakskategorier. Sjekk om det planlegges ny arealbruk i konflikt med etablerte eller planlagte høyspentlinjer, trafoanlegg, dammer, rørgater eller andre anlegg for energiforsyning og -overføring. Er anleggseier varslet? Ny bebyggelsen bør i utgangspunktet plasseres utenfor skredutsatte områder. Skredutsatte områder vises som hensynssone i planen og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt i TEK Hvis det ikke er tilstrekkelig sikkerhet må avbøtende tiltak beskrives og innreguleres i planen. Ansvar for fremtidig tilsyn og vedlikehold av sikringstiltak må avklares. Anlegg for energiforsyning og -overføring skal reguleres som teknisk infrastruktur etter 12-5 nr.2, med unntak av kraftledninger i sentral og regionalnettet som skal vises som hensynssone. Andre energianlegg, som dammer og kraftverk, bør reguleres til byggeområde. NGUs løsmassekart Krav til skredsikkerhet i TE10 Retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar (rev.) Veileder 8/2014 Sikkerhet mot skred i bratt terreng Veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred.pdf Faktaark: Identifisering av skredvifter Skogsveger og skredfare Planloven og energianlegg Oversikt over konsesjoner som er gitt eller under behandling Bebyggelse nær høyspentanlegg Hensynssoner for kraftledninger Ut fra ressurshensyn må NVE prioritere å gi innspill og uttalelser til overordnede planer, planer som omfatter områder med vesentlig flom- eller skredfare, saker av prinsipiell betydning og planer med problemstillinger som kommunen har vansker med å avklare selv. Vi ønsker at kommunene velger ut planer som det er særlig behov for hjelp fra NVE til å vurdere, og tar tidlig kontakt med oss om disse sakene. For at NVE skal ha grunnlag for uttalelse må høringsdokumentene inneholde planbeskrivelse, ROS-analyse, plankart og bestemmelser samt alle relevante fagkyndige utredninger som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet. NVE kan fremme innsigelse på grunnlag av manglende utredning eller innarbeiding av hensynet til flom- eller skredfare, eller manglende avklaring mot vannressursloven eller energiloven. Mangel på uttalelse eller innsigelse fra NVE rokker ikke ved kommunes selvstendige ansvar for å sørge for at disse hensynene er ivaretatt i planarbeidet.

46

47 From: Haslestad Kristin Hasle To: Anne Merete Andersen Subject: Varsel om utvidet planområde - Detaljreguleringsplan for Jaren stasjon - Gran kommune, Oppland Date: 21. oktober :37:48 Vi viser til nytt varsel om oppstart datert Vi opprettholder våre innspill som vi fremmet i brev datert Med hilsen Kristin Hasle Haslestad senioringeniør Skred- og vassdragsavdelingen Region Øst Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Telefon: eller direkte: E-post: nve@nve.no eller direkte: krhh@nve.no Web:

48 Fagnotat Geoteknikk Jaren stasjon utbygging av stasjon og hensetning Milot Stora Ursvik Datum: PM Geoteknik Sidan 1 av 6 Jernbaneverket 1 (6)

49 Fagnotat Geoteknikk Dato: / 1 Jaren stasjon utbygging av stasjon og Side 2 av 6 hensetning Innholdsfortegnelse 1. Innledning Grunnlag Grunnforhold Geologiske forhold Geotekniske forhold Hydrogeologiske forhold Stabilitet Setninger Geotekniske vurderinger... 6 Utarbeidet av Simon Dawd Kontrollert av (dato/signatur) /Håvard Ski, Larsåke Sundström Oppdragsnummer (Atkins) Dato / Versjon / 01 Oppdragsleder Geir Rismyhr Oppdragsgiver Jernbaneverket 2 (6)

50 Fagnotat Geoteknikk Dato: / 1 Jaren stasjon utbygging av stasjon og Side 3 av 6 hensetning 1. Innledning Atkins har på oppdrag av Jernbaneverket utført en utredning av utbygging av eksisterende stasjon i Jaren, Grans kommune, se figur 1. I arbeidet inngår utbygging av flere hensetingsspor for å øke kapasiteten på Jaren. Jaren stasjon ligger på Gjøviksbanen som totalt er 123,5 km lang mellom Oslo S og Gjøvik, se figur 2. Trafikken består i dag av lokaltog (53%), regiontog (31%) og godstog (16%). Et av togsettene som bør hensettes på Jaren, hensettes i dag på Lodalen i Oslo og medfører at dette toget kjører tomt mellom Lodalen og Roa, se figur 2. Dagens drifts- og vedlikeholds base holder i dag til i brakkelokaler. Lokalene er kun midlertidige og Jernbaneverket ønsker å etablere permanente lokaler for drift og vedlikehold. Når det gjelder stasjonsområdet så planlegges nye plattformer, ny over-/ undergang og utvidelse av eksisterende parkering. Når det gjelder dagens situasjon, se figur 1 nedenfor, så finns det to gjennomgående spor, et hensetingsspor og to spor som ikke er i drift og som brukes av gule maskiner. Figur 1. Oversiktskart - Jaren stasjonsområde markert med rød farge. Bilden viser dagens situasjon og planerte tiltak der de to grønne linjene er eksisterende gjennomgående spor, det blå sporet er et eksisterende hensetningsspor og de lilla sporen er eksisterende spor som ikke er i drift. Det gule området viser var det nye hensetingsanlegget er planlagt og det svarte området den nye drifts- og vedlikeholds basen. Det brune området viser var ny parkeringsplass er planlagt. 3 (6)

51 Fagnotat Geoteknikk Dato: / 1 Jaren stasjon utbygging av stasjon og Side 4 av 6 hensetning Planlagt tiltak omfatter utbygging slik at kapasiteten på Jaren økes til å klare seks 110 m lange togsett fordelt på 3-5 hensetingsspor fra dagens mulige hensetting som bare kan klare 270 m. Dette gir en kapasitsøkning med 390 m, hvilket kommer til å fordobble mulig kapasitet ved Jaren stasjon. Figur 2. Oversikt Gjøviksbanen. 2. Grunnlag Følgende grunnlag har blitt brukt i utredningen: 1. Kartgrunnlag tilsendt 24 januar 2015 av Jernbaneverket koordinatsystem NTM Sone 10 (horisontalt) NN2000 (vertikalt). 2. Laserinnmåling tilsendt 24 januar 2015 av eksisterende terreng - koordinatsystem NTM Sone 10 (horisontalt) NN2000 (vertikalt). 3. Løsmassekart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU), nedlastet fra 4. Geoteknisk datarapport nr. 1 utført av Løvlien Georåd, (6)

52 3. Grunnforhold 3.1. Geologiske forhold Fagnotat Geoteknikk Dato: / 1 Jaren stasjon utbygging av stasjon og Side 5 av 6 hensetning Området ligger hovedsakelig på avsetninger fra siste istiden. Avsetningene består i henhold til løsmasse kart ifra Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) hovedsakelig av morene som utgjøres av silt, sand og steinfraksjoner rundt hele stasjonsområdet unntatt den nordvestre delen hvor det finnes et torv- og myrlager og den nordlige delen hvor det finnes en ferskvanns avsetning. Under jernbaneområdet og stasjonsbygningen finns det fyllmasser som ikke er av geologisk formasjon. Nivå på terreng i området varierer mellom kote 203 og 228. Nivå på terreng i utførte undersøkelsespunkter varier mellom kote 204 og 211, der nivåene varier mellom kote 207 og 211 på den østre siden av jernbanen og mellom kote 206 og 207 på den vestre siden av jernbanen. I punkt 20 er nivåer inn målt på kote 204. Et kvartærgeologisk kart vises i figur 3. Figur 3. Kvartærgeologisk kart Jaren stasjon (Kilde: Geotekniske forhold Utførte undersøkelser viser at det er grove masser ned til fjell og at området består av morene med varierende tykkelse. Dette bekreftes av sonderingene der nedpressingskraften er varierende i alle punkter uten noen tydelig lagdeling i de fleste punktene, hvilket er en typisk karakteristikk for morene. Undersøkelsene viser også at det er fjell i dagen i sørenden på den østre siden av jernbanen der dybden til fjell varier mellom 1 til 3 m frem til punkt 11 der dybden deretter pendler mellom 5 og 12 m nordover på den østre siden av jernbanen. På den vestre siden er dybden til fjell større og varier mellom 1 m fra sørenden av undersøkt område og 6 m frem til punkt 12, deretter pendler dybden mellom 7 og 11 m nordover. 5 (6)

53 Fagnotat Geoteknikk Dato: / 1 Jaren stasjon utbygging av stasjon og Side 6 av 6 hensetning Sandig, grusig, siltig morene er registrert i punkt 14 og 21. I punkt 8 er det påtruffet organisk jord som mold på 3 m dybde. Punkt 8 ligger rett sør for planlagt hensetning og punkt 14 rett nord. I punkt 19B er det registrert grus med humusblandet sand. Boring i spor er utført i punkt 15, 17 og 19. Se Geoteknisk datarapport nr. 1, datert , utført av Løvlien Georåd A/S for Atkins før detaljering omkring utførte grunnundersøkelser og laboratorieanalyser Hydrogeologiske forhold Grunnvannstanden i området ble oppmålt den 15 mai 2015 til mellom 2,1 og 3,6 m under eksisterende terreng der de laveste nivåene finnes i den nordlige delen med høyere grunnvannstand mot den sørlige delen av området. 4. Stabilitet Stabilitetsberegninger er ikke utført da det ikke er påvist noen risiko for utilstrekkelig stabilitet med det planlagte tiltaket. 5. Setninger De planlagte tiltakene har lav risiko for setninger da området er dekket av morenemasser som ligger på fjellgrunn. Nye jernbanesviller for ny utbygging finnes allerede på plass og ligger på stedet for planlagt hensetning. Disse fungerer som for belastning og konsoliderer grunnen. Eventuell torv og myr grunn som avdekkes under anleggsarbeidet må erstattes med ikke telefarlige masser. 6. Geotekniske vurderinger Planlagt utbygging av hensetingsspor nordvest for eksisterende stasjonsbygning, se gulmarkert område i figur 1, kan, etter utgraving av telefarlige materialer som silt og utgraving av organisk jord, fundamenteres på en pakket sandseng ovenpå morenen. Dybden til fjell varierer mellom 5 til 8 meter i dette området. I henhold til løsmasse kart fra NGU så ligger planlagt hensetning på et torv- og myrområde. Disse grenser er dog ikke eksakte og i henhold til de geotekniske undersøkelsene har ingen torv og myr blitt påtruffet på stedet for planlagt hensetning. Bare i punkt 8 som ligger rett sør for planlagt hensetning har organisk materiale blitt påtruffet. Hvis dette blir påtruffet under anleggsstadiet så skal det fjernes og erstattes med ikke telefarlige masser. For den planlagt drifts- og vedlikeholds basen nordøst for jernbanen, se svart markert område i figur 1, kan denne fundamenteres på en betongplate etter utgraving av telefarlige materialer og oppfylling av knuste stein materialer. Drenering anpasses til valgt fundamenteringsdybde og utføres i henhold til norsk praksis som entreprenør har ansvaret for. Dybde til fjell varier mellom omtrent 1,5 og 4 m og det finns en risiko for fjellsprengning i dette området da det finns et parti med høyt fjell rett øst for den planlagte basen. For den planlagte parkeringsplassen rett øst for eksisterende jernbane, se brunt område i figur 1, kan denne fundamenteres på en fylling ovenpå fjell da fjelldybden ligger omtrent 1 til 2 m under eksisterende terreng. 6 (6)

54 JAREN STASJON, VURDERING AV STØY OG VIBRASJONER 00A Endelig utgave aastry -- nymjar Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Antall sider: Tittel: JAREN STASJON VURDERING AV STØY OG VIBRASJONER 21 Produsent: JERNBANEVERKET INFRASTRUKTUR Prosjekt nr.: Prosjekt: Jaren stasjon Planfase: Hovedplan Saksrom nr.: Prod.dok.nr.: Erstatter: Erstattet av: Dokumentnummer: IUP-00-A Drift dokumentnummer: Rev: Revisjon: 00A Drift rev.:

55 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 2 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Innhold 1 Innledning Retningslinje t Ved etablering av ny støyende virksomhet Ved utvidelse og/eller endringer av eksisterende virksomhet Ambisjonsnivåmetode Miljømål Metode Kartdata Utbredelsesdata Trafikkdata Kildedata Markabsorpsjon Datagrunnlag Trafikkgrunnlag Trafikktall dagens situasjon Prognoser fremtidig situasjon Fremtidig terminalvirksomhet Resultat av støyberegninger Dagens situasjon Fremtidig situasjon Passeringsstøy Terminalstøy Vibrasjoner Konklusjon Referanser Revisjonsoversikt... 21

56 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 3 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Innledning Jaren stasjon ligger på Gjøvikbanen, og er endestasjon for lokaltog på Gjøvikbanen, i tillegg til at regiontog Oslo S Gjøvik passerer stasjonen. Jaren stasjon skal øke kapasitet for hensetting og vending, samt at ny permanent drifts- og vedlikeholdsbase skal etableres. Det må derfor gjøres en vurdering av hvilken belastning dette vil medføre fra støy og vibrasjoner. Der nye støykilder etableres eller man får en merkbar økning i støynivå bør gode forebyggende tiltak utføres. 1.1 Retningslinje t-1442 Miljøverndepartementets retningslinje t-1442 (1), for behandling av støy i arealplanlegging legges normalt til grunn ved behandling av planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. For støykildene som er beskrevet i retningslinje kapittel 1.2, bør det beregnes støy og kartfestes en inndeling i to støysoner: rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås gul sone er en vurderingssone, hvor bebyggelse med støyfølsom bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Støysonekartene skal vise utendørs støynivå 4 meter over terreng hvis annet ikke er beskrevet. Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, blant annet fylkesmannen. Anbefalte grenseverdier for luftbåren støy fra jernbane er for støynivå på uteplass angitt til L den = 58 db og L 5AF = 75 db, kl Retningslinjen angir de samme anbefalte grenseverdiene for støynivå utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål (L den ) og for støynivå utenfor soverom på nattestid (L 5AF ).

57 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 4 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Tabell 1. Kriterier for soneinndeling basert på innfallende lydtrykknivå 1. Utdrag av tabell 1 i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (1). Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Bane L den 58 db L 5AF 75 db L den 68 db L 5AF 90 db Havner og terminaler Uten impulslyd L den 55 db Med impulslyd L den 50 db L night 45 db L AFmax 60 db Uten impulslyd L den 65 db Med impulslyd L den 60 db L night 55 db L AFmax 80 db Ved etablering av ny støyende virksomhet Ved etablering av ny jernbane eller nye støyhendelser som følge av jernbanedrift er anbefalte støygrenser nedre grense for gul sone, se tabell Ved utvidelse og/eller endringer av eksisterende virksomhet Veileder M-128 til retningslinje t-1442 gir anbefalinger til praksis ved utvidelse eller endring av eksisterende virksomhet hvor en merkbar endring i støynivå, 3 db, bør medføre at retningslinjen legges til grunn Ambisjonsnivåmetode Jernbaneverket ønsker å legge seg på et ambisjonsnivå som sikrer at vi forbedrer forholdene for de som er mest belastet i regulert område uavhengig av situasjonen før og etter prosjektets ferdigstillelse. I tråd med den som anses som god praktisering av t-1442 anbefales følgende metode: 1. Ved etablering av ny støyende virksomhet som følge av jernbanedrift skal gode løsninger sikre at så få som mulig utsettes for støy i gul sone, enten for L den, L night eller L AFmax. Hvis kostnadsmessig uforsvarlig å begrense utendørs støyutbredelse kan tilfredsstillende innendørs støyforhold sikres gjennom dispensasjon. 2. Hvis boliger belastes for støynivå som legger de i rød sone, enten for L den, L night eller L AFmax, må vi utføre tiltak for å redusere støy utendørs hvis mulig, og ellers sikre tilfredsstillende innendørs støyforhold. 3. Hvis boliger i gul eller rød sone har fått en merkbar endring i støyforhold (> 3dB), enten for L den, L night eller L AFmax, må vi utføre tiltak for å redusere støyen utendørs hvis mulig, og ellers sikre tilfredsstillende innendørs støyforhold (jf. M-128, punkt 3.5.2). 1 Innfallende lydtrykknivå er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med.

58 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 5 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Miljømål Jernbaneverkets miljømål for støy kan oppsummeres med dette: Sørge for at ingen boliger utsettes for innendørs støynivå fra jernbanedrift som overskrider grenseverdien gitt i forurensningsforskriften (2) Bidra til å oppfylle regjeringens nasjonale mål for støy frem mot o Antall personer utsatt for over 38 db innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til o Støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til Etterstrebe jernbaneverkets generelle miljøpolitikk, ved å: o Arbeide systematisk for å tilegne seg kunnskap om jernbanetekniske tiltak for å redusere nattstøy fra jernbanedrift o Etterleve retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (t-1442), og reguleringsplaner som har gjennomført denne retningslinjen, for alle utbyggingsprosjekter o Bestrebe god dialog med berørte parter i alle støysaker som berører virksomheten 2 Jernbaneverket er tiltakspliktig hvis grenseverdien i Forurensningsforskriften 5-4 overskrides for eksisterende bane. Per er grenseverdien for døgnekvivalent innendørs støynivå på 42 db, men det er varslet en innstramming av denne verdien til 40 db i anskuelig fremtid. 3 Jernbaneverket ønsker i utbyggingsprosjekter å bidra til oppfylle regjeringens nasjonale mål for støy ved å sørge for gode fremtidige støyforhold gjennom bruk av t-1442, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442 setter skjerpede krav til støy, og der tiltak utføres for å etterkomme anbefalte støygrenser for jernbane vil man derfor også bidra til å oppfylle de nasjonale målene.

59 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 6 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Metode Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for skinnegående trafikk. Beregningene er utført med modellering verktøyet CadnaA Normale beregningsparametere er benyttet. Beregningsoppløsningen skal aldri være over 10x10m for prosjekt uten at det beskrives eksplisitt hvorfor en høyere oppløsning er nødvendig. Normal beregningsoppløsning for Jernbaneverket er 5x5m. Beregningspunktenes høyde over terreng skal være 4 meter iht. t-1442, hvis annet ikke er beskrevet. Lavere høyder kan bl.a. benyttes for å se støynivå på utendørs oppholdsareal og effekt av skjermer og voller. I tabellen er andre nøkkelparametere nevnt: Tabell 2 - Nøkkelparametere støyberegninger Konfigurasjon Parameter Verdi General Country Nordic Pred. Method Max. Error (db) 1.00 Max. Search Radius (m) Min. Distance Src to Rcvr 0.00 Ref. time Daytime Penalty (db) 0.00 Recr. Time Penalty (db) 5.00 Night-time Penalty (db) DTM Standard Height (m) 0.00 Model of Terrain Triangulation Ground Abs Default Ground Abs Use map of ground abs. Yes Resolution 2.00 Reflection Max. Order of Reflection 1 Search Radius Src Search Radius Rcvr CadnaA (Computer Aided Noise Abatement): URL:

60 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 7 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Kartdata Kartdata benyttet til beregningene kan deles opp i tre kategorier Utbredelsesdata All utbredelsesdata som bl.a. terreng, skjermer og bygninger er hentet via Norge digitalt fra Felles kartdatabase Trafikkdata Trafikkdata for dagens situasjon er basert på trafikktall hentet fra TIOS, Jernbaneverkets trafikkinformasjonog oppfølgingssystem. For fremtidig situasjon er prognoser basert på trafikk- og kapasitetsanalyser. Hastigheter benyttet er definert av skiltet hastighet, mens skjønnsmessige vurderinger gjøres for stasjonsnære områder, hensettingsområder og hvor rutemessig jernbanedrift ikke foregår Kildedata Passeringsstøynivå fra forskjellige togtyper er definert av Nordisk beregningsmetode, innenfor hastighetsintervall km/t. For lavere eller høyere nivåer foreligger per dags dato for høy usikkerhet til at metoden er forsvarlig å benytte. Sporveksler og bruer har hhv. korreksjon på 6 db og 3 db iht. Nordisk beregningsmetode. Det bør gjøres en faglig vurdering for korreksjon ved nye traubrutyper og støysvake sporveksler, selv om ikke definert i metoden per dags dato for å bedre fange opp den støymessige gevinsten ved bruk av moderne jernbanetekniske løsninger. For terminalvirksomhet som hensettingsstøy og cargolossing, bør linje- og punktkilder benyttes for å vurdere støyutbredelse i beregningene Markabsorpsjon Nordisk beregningsmetode tillater kun bruk av myk mark eller hard mark, som da enten absorberer helt eller reflekterer helt. For best mulig tilnærming benyttes SVV sine data for markabsorpsjon for Nord2000. For tilnærming til Nord96 settes klasse A-D som helabsorberende, E-H som helabsorberende. Hvis ikke SVV sine data benyttes skal veier, vann og andre harde overflater setter som helreflekterende.

61 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 8 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Figur 1 - Eksempel på markabsorpsjon i CadnaA

62 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 9 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Datagrunnlag 3.1 Trafikkgrunnlag Ettersom prosjekt Jaren stasjon medfører både normal rutemessig togframføring og terminalvirksomhet, må støy vurderes for hvert spesifikt scenario Trafikktall dagens situasjon Type/strekning Antall togmeter (meter) Hastighet (km/t) NSB BM69 Dag Kveld Natt Nordtangen Jaren * Jaren - Bleiken * *Skiltet hastighet er ikke nødvendigvis representativ for stasjonsområder Ukedager går det 43 tog til Jaren stasjon, mens det går færre i helgene. Omtrent halvparten har Gjøvik som endestasjon, mens den andre halvparten går til Jaren. Antall togmeter representert i tabellen er et årsmidlet gjennomsnitt for perioden , altså fra forrige ruteendring Prognoser fremtidig situasjon For fremtidig situasjon skal NSB BM 74/75 erstatte NSB BM69 på strekningen. Det forventes ingen vesentlige endringer i rutemessig trafikk, men det tas høyde for en fremtidig utvikling med doble togsett i rushtidene, i retning Oslo om morgenen og i retning Jaren/Gjøvik på ettermiddagen. NSB BM69 type G som opererer på Gjøvikbanen har en togsettlengde på meter, mens NSB BM74/75 FLIRT har en lengde på meter. Dette medfører flere togmeter i trafikktall, men samtidig er BM74/75 mer støysvak enn BM69. Det forventes ingen endring i hastighet som følge av endring av togtype, og antas samme fordeling av trafikk med endestasjon Jaren og Gjøvik. Dette gir 26 tog på dagtid, 9 på kveld og 8 i nattperioden hvorav fem doble togsett i dagperioden og ett i nattperioden (kl.0626). Type Antall togmeter (meter) Hastighet (km/t) NSB BM 74/75 Dag Kveld Natt Nordtangen - Jaren * Jaren - Bleiken * *Skiltet hastighet er ikke nødvendigvis representativ for stasjonsområder Prognosene for fremtidig situasjon tar i motsetning til årsmidlet gjennomsnitt for dagens situasjon ikke hensyn til redusert trafikk i helgene.

63 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 10 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Fremtidig terminalvirksomhet All aktivitet ved lasterampen for drifts- og vedlikeholdsbasen vil foregå på dagtid. Det planlegges å laste opp rundt 27 vogner per sesong i perioden april til november, altså ca. 1 vogn per uke i arbeidsperioden. Det forventes å ta en halv time å fylle opp en vogn. Det forventes også sporadisk varetransport, noe som antas å skje mindre enn en gang i uken. Lasting av pukk forventes å generere mest støy, men vil forekomme sjeldent og kun i dagperioden. Ved hensetting og vending forventes utblåsing av kompressorluft ved test av bremser å generere noe støy. Dette gjøres dog også i dag, og dette bør så langt som mulig unngås å utføres nær boliger. Denne støyhendelsen vil fortrinnsvis foregå tidlig på morgenen, men innenfor den definerte nattperioden. Det anses som formidlende at denne type aktivitet ikke vil forekomme i innsovningsfasen fra kl De moderne togsettene NSB BM74/75 FLIRT har lavere emisjonsnivå enn eldre typer både ved terminaldrift og i passeringshastighet. Dette er dokumentert både gjennom TSI-målinger i regi NSB og beregning av a- og b-verdier for NSB BM74/5 til bruk i Nordisk beregningsmetode utført i IC-prosjektet.

64 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 11 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Resultat av støyberegninger Beregningene er utført med en oppløsning på 2x2 meter, og viser hhv. passeringsstøy fra normal trafikkavvikling for dagens situasjon og fremtidig situasjon, og terminaldrift for fremtidig situasjon. Figur 2 - Oversiktsbilde Jaren stasjon, dagens situasjon

65 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 12 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Dagens situasjon Figur 3 - Støysonekart for dagens situasjon, passeringsstøy Ingen boliger ligger i gul eller rød sone for dagens situasjon. 4.2 Fremtidig situasjon For fremtidig situasjon vil noen spornære bygninger fjernes i forbindelse med etablering av vedlikeholdsbasen. En ny bygning etableres nær vedlikeholdsbasen og vil ha en viss skjermende effekt.

66 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 13 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Figur 4 - bygninger som skal fjernes avmerket Passeringsstøy Figur 5 - Støysonekart for fremtidig situasjon, passeringsstøy Selv med en økning i antall togmeter per døgn vil moderne støysvake tog medføre en reduksjon i støy til omgivelsene fra rutemessig trafikk. Ingen boliger utsettes for nivå i gul eller rød sone, og både ekvivalentog maksimalnivåer forventes derfor å være lavere når nye togtyper introduseres på Gjøvikbanen.

67 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 14 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Terminalstøy For terminalstøy er det gjort beregninger iht. t-1442 for terminaldrift for Lden, Lnight og LAFmax. Tilnærminger er gjort for å representere støyende hendelser i forbindelse med aktivtet ved lasterampen, sammenkobling og istandgjøring på uttrekksspor, hensetting av tog og innkjør/utkjør fra aktuelle terminalspor Lden Figur 6 - Støysonekart for fremtidig situasjon, terminaldrift Hensettingsstøy fra tog (NSB Flirt 74/75 5 ) er dimensjonerende kilde for området. Det antas en konservativ tilnærming da oppstallingen også vil kunne ha en skjermende effekt mellom tog som ikke her er hensyntatt. Jarenvegen 13 har to fasader som eksponeres for støy over anbefalt grenseverdi. Støyisolering av mulige soverom vil være et aktuelt tiltak. 5 Måledata fra Norconsult, prosjekt JBV Terminalstøy 2012

68 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 15 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Lnight Figur 7 - Støysonekart for fremtidig situasjon, terminaldrift natt Hensettingsstøy og tomgangsdrift i uttrekksspor genererer potensielt sjenerende støy i nattperioden tidlig om morgenen i påvente av å tre inn i rute. Jarenveien 13 (hensetting) og Gjefsenmyrvegen 15 (uttrekk).

69 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 16 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: LAFmax Test av bremser vil foregå på uttrekksspor, og er ut fra naturlig punkt lagt omtrent midt på uttrekksporet. Utslipp av trykkluft er korte støyhendelser som kan være sjenerende, og bør i den grad mulig tilrettelegges gjennomført i tilstrekkelig god avstand fra støyfølsom bebyggelse. Det forventes ikke at dette vil medføre mer enn 10 støyhendelser i nattperioden. Nordre Ålsvegen 27 og Gjefsenmyrvegen 15 ligger på grensen til anbefalte grenseverdier for maksnivå (hvis >10 hendelser/natt) En samlet formidlende faktor er at tomgangsdrift og utkjøring vil forekomme tidlig om morgenen og derfor begrense helsemessige konsekvenser av mulige søvnforstyrrelser.

70 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 17 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Vibrasjoner De nye togsettene er mer støysvake, men samtidig en god del tyngre enn de eldre. Dette vil potensielt, men ikke nødvendigvis kunne medføre at kraftigere vibrasjoner forplanter seg gjennom bakken. Gjennomføring av kontrollmåling(er) før og etter nye togsett kan utføres for aktuelle boliger innenfor byggegrensen (<30 m fra sporet).

71 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 18 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Konklusjon Prosjekt Jaren stasjon medfører minimale støymessige konsekvenser for lokalområdet. Den moderne togtypen Stadler Flirt (NSB 74/75) er dokumentert å være en av de mest stillegående konvensjonelle togtypene i drift i verden, og mer enn tilfredsstiller de kriterier som stilles til elektriske motorvogner (EMU) i teknisk spesifikasjon for interoperabilitet - støy (NOI TSI). Figur 8 - Eksempel på støynivå fra stasjonære og parkerte tog (UIC research prosject Managing noise for parked trains, November 2014)

72 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 19 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Passeringsstøy forventes å gå ned på tross av en økning i mengden meter tog per dag som passerer eller terminerer ved Jaren stasjon. Terminalstøy forventes å ha begrenset belastning på næromgivelsene i nattperioden. Mye avhenger av operasjonelle valg, og hvorvidt man kan forvente at toget er fullt operasjonelt på tomgang og når den er parkert og benytter varmepost. Dette vil begrense støyende hendelser i forberedelsesfasen før rutemessig drift. Det forventes at forberedelsesfasen før avgang vil forårsake mest sjenanse, da denne kan oppleves dels kontinuerlig som følge av at togenes forberedelsesoperasjoner vil være tilpasset avgangstidene. Testing av bremser utføres av sikkerhetshensyn, og oppvarming/nedkjøling av komfortkriterier kan være nødvendig før avgang. Her bør det tas sikte på å tilrettelegge for at man gjennom operasjonell utføring hensyntar næromgivelsene. Eksempelvis bør man sikte seg inn på å starte drift på tog i sporet lengst unna Jarenveien 13, da dette anses som lengst fra støyfølsom bebyggelse. Det anbefales å gjøre en nærmere vurdering av innendørs forhold i soverom for hhv. Gjefsenmyrvegen 15 og Jarenveien 13, og at det sikres tydelig og tidlig varsling til beboere i nærområdet ved lasterampen de (få) gangene støyende arbeid vil være nødvendig i kvelds- og nattperioden.

73 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 20 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Referanser 1. Miljøverndepartementet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. [Internett] T-1442/ Lovdata. Forurensningsforskriften - Del 2 Støy. Kapittel 5. Støy kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet. [Internett] Kapittel 5 endret ved forskrift 19 nov 2004 nr (i kraft 1 jan 2005) Miljødirektoratet. Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen). [Internett] Managing Noise from Parked Trains. [Internett]

74 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 21 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Revisjonsoversikt Rev.nr Gyldig fra Hovedendringer

75 Jaren stasjon, dagens situasjon - kun jernbanetrafikk Støysonekart for jernbane for støyindikatoren Lden iht. t-1442, retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Lden, dag-kveld-natt > 48 db(a) > 53 db(a) > 58 db(a) > 63 db(a) > 68 db(a) > 73 db(a) Bygningstype Bolig Skole, barnehage Sykehus, eldreinstitusjon Annen støyfølsom bebyggelse Ikke støyfølsom bebyggelse Uspesifisert Legend Point Source Railway Building Barrier Bridge Contour Line Calculation Area Jaren stasjon Jaren_grunnlag 2011_kunjernbane.cna Kartgrunnlag Innendørs kartlegging 2012 Trafikktall 2015

76 Jaren stasjon, fremtidig situasjon - kun jernbanetrafikk Støysonekart for jernbane for støyindikatoren Lden iht. t-1442, retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Lden, dag-kveld-natt > 48 db(a) > 53 db(a) > 58 db(a) > 63 db(a) > 68 db(a) > 73 db(a) Bygningstype Bolig Skole, barnehage Sykehus, eldreinstitusjon Annen støyfølsom bebyggelse Ikke støyfølsom bebyggelse Uspesifisert Legend Point Source Railway Building Barrier Bridge Contour Line Jaren stasjon Jaren2015_fremtidig_pass.cna Kartgrunnlag Innendørs kartlegging 2012 Prognoser for trafikktall, prosjekt Jaren stasjon

77 Lasterampe: Jaren stasjon, dagens situasjon - kun terminaldrift Uttrekksspor: Innkjør/utkjør hensetting Hensetting: Støysonekart for jernbane for støyindikatoren Lden iht. t-1442, retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Lden, terminal Bygningstype Legend Jaren stasjon 55 db(a) 65 db(a) Bolig Skole, barnehage Sykehus, eldreinstitusjon Annen støyfølsom bebyggelse Ikke støyfølsom bebyggelse Uspesifisert Point Source Line Source Railway Building Barrier Bridge Contour Line Calculation Area Jaren_terminal og jernbane_v2.cna Beregningsoppløsning 2x2 Beregningshøyde 4m Terminaldrift

78 Lasterampe: Jaren stasjon, dagens situasjon - kun terminaldrift, natt Uttrekksspor: Innkjør/utkjør hensetting Hensetting: Støysonekart for jernbane for støyindikatoren Lnight iht. t-1442, retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Lnight, terminal Bygningstype Legend Jaren stasjon 45 db(a) 55 db(a) Bolig Skole, barnehage Sykehus, eldreinstitusjon Annen støyfølsom bebyggelse Ikke støyfølsom bebyggelse Uspesifisert Point Source Line Source Railway Building Barrier Bridge Contour Line Calculation Area Jaren_terminal og jernbane_v2.cna Beregningsoppløsning 2x2 Beregningshøyde 4m Terminaldrift, natt

79 Lasterampe: Jaren stasjon, dagens situasjon - kun terminaldrift, maksnivå natt Uttrekksspor: Innkjør/utkjør hensetting Hensetting: Støysonekart for jernbane for støyindikatoren LAFmax iht. t-1442, retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging LAFmax, natt Bygningstype Legend Jaren stasjon 60 db(a) 70 db(a) 80 db(a) 90 db(a) Bolig Skole, barnehage Sykehus, eldreinstitusjon Annen støyfølsom bebyggelse Ikke støyfølsom bebyggelse Uspesifisert Point Source Line Source Railway Building Barrier Bridge Contour Line Calculation Area Jaren_terminal og jernbane_maks.cna Beregningsoppløsning 2x2 Beregningshøyde 4m Terminaldrift, maksnivå natt

80 NOTAT Oppdragsgiver: Jernbaneverket Oppdrag: Jaren stasjon - Reguleringsplan med teknisk hovedplan Dato: Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Oddmund Wold NATURMILJØ INNHOLD Innledning... 1 Nasjonale mål og retningslinjer Naturmangfoldloven Metodikk og datagrunnlag... 2 Beskrivelse av planområdet... 3 Naturverdier og fremmede arter i planområdet Naturverdier Fremmede arter Tiltak for å begrense spredning av fremmede og aggressive arter... 7 Litteratur Skriftlige kilder Internettkilder...12 INNLEDNING Dette notatet omhandler naturverdier og fremmede arter innenfor planavgrensningen til Jaren stasjon. Notatet er skrevet av biolog Rein Midteng og kvalitetssikret av Oddmund Wold. NASJONALE MÅL OG RETNINGSLINJER 2.1 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven er gjeldende for all bruk av natur. Når det fattes et offentlig vedtak skal de miljørettslige prinsipper i denne legges til grunn for vedtaket. Det er særlig 8-12 som i denne forbindelse er relevant og man er forpliktet til å redegjøre for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. I Naturmangfoldlovens 8-12 heter det at:

81 NOTAT Side 2 av 12 «8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. I tråd med dette kravet har utbygger utført det som kan sies å være utbyggers forpliktelser i henhold til kravene i loven. Foreliggende utredning er derfor en oppfølging av kravene i 8, 9 og 11. Det er gjennomført nytt feltarbeid innenfor plan- og influensområdet for å vurdere om de har areal som kvalifiserer til å være naturtypelokaliteter (DN-håndbok 13, 1999, 2014) noe som oppfyller 8 og 9. Når nye naturområder planlegges tatt i bruk til utbyggingsformål, er det viktig at arealet først undersøkes ved hjelp av kvalifisert personell, da kun om lag 20 % av verdifulle områder (naturtypelokaliteter) er funnet ifølge rapporten «Ressursbehov ved kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper» (Gaarder, Larsen, & Melby 2007). En undersøkelse tidlig i en planfase vil ofte medføre at ev. konflikter mellom utbygging og naturbevaring i større grad kan unngås ved at planene kan tilpasses naturverdiene på stedet. En slik fremgangsmetode imøtekommer også kravene i Naturmangfoldloven. Tiltaket er finansiert av utbygger, noe som kan sies å oppfylle Metodikk og datagrunnlag Kriterier for verdi Utredningsområdets naturverdi er vurdert for følgende nivå: Naturtypelokaliteter. Verdivurderingene er gjort i hht. metodikk for konsekvensutredninger i Statens vegvesens (SVV) håndbok V712 (Statens Vegvesen 2013). Kartleggingen og verdisettingen av naturmiljø/biologisk mangfold er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av biologisk mangfold utarbeidet av Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvaltning). Dette gjennom kartlegging av naturtyper (DN håndbok /2014). Kartleggingen fokuserer på: Avgrense områder som er spesielt viktige for det biologisk mangfoldet. Slike avgrenses som naturtypelokaliteter. Lokalitetene verdisettes fra nasjonalt/svært viktig (A), via regionalt/viktig Atkins Norge AS Asplan Viak AS

82 NOTAT Side 3 av 12 (B) til høy lokal verdi (C). Lokaliteter kartlagt etter denne metodikken utgjør som oftest maks 2-5 % av arealet i en kommune, og lista ligger således relativt høyt for at en lokalitet avgrenses. Områdene er klart definert og avgrenset på grunnlag av i hovedsak botaniske kriterier. Eksempler på prioriterte naturtyper er slåtteenger, dammer og rik edelløvskog. Rødlistearter er arter som er i tilbakegang og som derfor kan være truet grunnet negativ bestandsutvikling. Referanser til rødlistearter og rødlistekategorier viser til siste versjon av den norske rødlista (2010). Kjente funn av slike arter ligger i Artskart hos Artsdatabanken ( Denne siden ble sjekket før feltregistreringene, og i forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredningen. Funn av rødlistearter vil for øvrig kunne støtte grunnlaget for avgrensning av naturtypelokaliteter. Trua arter er arter i kategoriene CR (kritisk trua), EN (sterkt trua), VU (sårbar), mens nært trua arter (NT) er arter som kan bli plassert i en trua kategori om bestandsnedgangen fortsetter. Rødlistearter er alle kategoriene samlet. Tabell 1: Verdiklassifisering av lokaliteter basert på DN-håndbok 13 og V712. Naturforhold Verdi Verdi KU Nasjonal- (DN-håndbøkene) (SVV håndbok V712) lokal verdiskala Svært viktig natur A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Viktig natur B viktig Stor verdi Regional verdi Lokalt viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Ordinær øvrig natur Ingen verdisetting Liten verdi - Bebygde areal Ingen verdisetting Ingen relevans for fagtemaet - BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Planområdet (fig. 2) består av området hvor det foreslås utbygging. Influensområdet er arealer utenfor det definerte planområdet som kan bli påvirket av tiltaket selv om tiltak her ikke vil forekomme. For deltema naturmiljø omfatter influensområdet et skjønnsmessig areal utenfor planområdet og størrelse varierer avhengig av hvilke arter eller naturkvaliteter som befinner seg utenfor planområdet og hvilken aktivitet som vil foregå innenfor planområdet. For eksempel vil støy påvirke areal utenfor selve planområdet. Utredningsområdet er plan- og influensområdet samlet, og det er dette begrepet som i notatet gjennomgående brukes. I denne plansaken er influensområdet vurdert til å være det samme som planområdet da det ikke er kjent spesielle naturverdier innenfor influensområdet. Atkins Norge AS Asplan Viak AS

83 NOTAT Side 4 av 12 Figur 1. Planområdet. Atkins Norge AS Asplan Viak AS

84 NOTAT Side 5 av 12 Figur 2.Mye av planområdet ses på bildet Kilder, feltarbeid og begrensninger Vurderingene er basert på nytt feltarbeid utført av Rein Midteng, Asplan Viak. Oddmund Wold, Asplan Viak har bidratt med artsbestemmelse av enkelte plantene som er funnet. Midteng befarte også de deler av planområdet som ligger nær jernbanelinjene i forbindelse med et arbeid med kartlegging av biologisk interessante sideareal på Gjøvikbanen (Wold 2013). I tillegg er det gjort søk i artskart (artsdatabanken.no) og naturbase (naturbase.no) for ev. forvaltningsmessig relevant informasjon. Dette ble gjort før feltarbeidet og i forbindelse med utarbeidelse av rapport. For fullstendig oversikt over kildematerialet, se kildekapittelet bakerst i rapporten. Hele planområdet er dekket med nye feltregistreringer. Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget er godt nok for å dokumentere naturverdiene og fremmede arter innenfor området. Atkins Norge AS Asplan Viak AS

85 NOTAT Side 6 av 12 Figur 3. Mye av planområdet er såkalt skroteareal, dvs. areal dominert av menneskelig aktivitet og inneklemt naturareal. NATURVERDIER OG FREMMEDE ARTER I PLANOMRÅDET 4.1 Naturverdier Før feltarbeidet ble gjort, var det ikke avgrenset naturtypelokaliteter innenfor planområdet. Det ble heller ikke avgrenset nye lokaliteter i forbindelse med feltarbeidet, fordi planområdet i liten grad har opprinnelig vegetasjon og i stor grad er dominert eller har innslag av fremmede arter. Unntaket er enkelte steder i overgangen mellom jernbanelinje og partier med tykkere jordsmonn ovenfor, hvor det stedvis finnes grunnlendte partier med naturengarter som bitter bergknapp, engknoppurt, hvitmaure, blåklokke, ryllik, engsyre, engsmelle, gul gåseblom, stemorsblomst, fuglevikke, og vanlig bakkestjerne. Men kvalitetene er ikke store nok for avgrensning av naturtypelokalitet (jf. faktaarket for engpreget erstatningsbiotoper), særlig ikke i en region som Hadeland som har mange og store kvaliteter knyttet til areal med natureng. Andre arter som ble notert voksende spredt var burot, gåsemure, rødkløver, løvetann, hestehov, geitrams, reinfann, lintorskemunn, firkantperikum, høymole, balderbrå, gullris, hundegras og bringebær. I tillegg finnes mange fremmede arter, se under. 4.2 Fremmede arter Stasjonsområder har ofte mye tilkjørte- og forstyrrede masser og er dermed ofte infisert av fremmede arter. Dette er heller ikke noe unntak her. I planområdet finnes derfor nokså mange arter som dekker store deler av planområdet. Særlig forvaltningsmessig vekt bør tillegges de artene som har høyest risiko etter Artsdatabankens svartelisting av fremmede arter. Dette er Atkins Norge AS Asplan Viak AS

86 NOTAT Side 7 av 12 arter i kategoriene SE-svært høy risiko og HI-høy risiko. Arter i kategoriene PH-potensiell høy risiko, LO-lav risiko og NK-ingen kjent risiko, er ikke tillagt videre vekt da det ikke er tilstrekkelig dokumentert at de forringer det opprinnelige mangfoldet. Før feltarbeidet ble gjort, forelå det på artskart (artsdatabanken.no) to funn av hagelupin. Resten av artene har tilkommet som følge av utført feltarbeid. Følgende fremmede arter i de to høyeste kategoriene er funnet: Tabell 2: Aktuelle fremmede arter som er funnet i planområdet. Norsk navn Risikogruppe Utbredelse Russekål SE Vanlig, særlig langs veikanter Kanadagullris SE Vanlig særlig langs veikanter Bladfaks HI Et par steder Hagelupin SE Vanlig Rødhyll HI Enkelte spredte forekomster Kjempebjørnekjeks SE Ett sted Prydstrandvindel SE Ett sted 4.3 Tiltak for å begrense spredning av fremmede og aggressive arter Da planområdet er infisert av en rekke av de mest problematiske svartelisteartene, er det særlig viktig at man arbeider for at disse ikke sprer seg til nye «jomfruelige» områder utenfor influensområdet. Slikt kan skje passivt ved at artene frør seg og spres via vind eller røtter, eller at slike spres grunnet menneskelig frakt av jordmasser og maskiner. Det er særlig arter som står i de to høyeste kategoriene på svartelista det er viktig å ha fokus på. Tiltakene som anbefales deles inn i generelle og spesielle anbefalinger. Atkins Norge AS Asplan Viak AS

87 NOTAT Side 8 av 12 Figur 4.Kanadagullris sammen med lupiner og reinfann. Aktuell tiltak er: Generelle anbefalinger Massehåndtering: Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i forhold til spredning av fremmede arter. Det er viktig at jord som er blitt infisert av fremmede arter ikke spres til nye steder. I praksis må all jord innenfor planområdet anses som infisert. Dette betyr at man ikke skal frakter masser ut av området uten adekvat behandling, da dette kan medføre spredning av fremmede arter til nye steder. For noen arter er frø eneste kilde til videre spredning. Eksempler på slike arter er lupiner og kjempebjørnekjeks. Spredning til nye vokseplasser kan for disse artene hindres ved å unngå flytting av jord hvor disse plantene har vokst og spredd frø. En annen mulighet er å bruke slike infiserte masser som undergrunnsjord i et anlegg. Alternativt kan massene benyttes som toppdekke på plasser hvor det skal sås gras som klippes hyppig og regelmessig. Velger en denne løsningen må området følges opp over tid. Frø kan ligge lenge i jorda og kan fremdeles være spiredyktige etter mange år. Det er viktig å huske at for eksempel frø av lupin kan overleve i inntil 50 år, og at jordmassene fortsatt må anses som infisert like lenge. Bladfaks (HI) kan danne store vegetative kloner som skygger ut det meste ellers. Atkins Norge AS Asplan Viak AS

88 NOTAT Side 9 av Spesielle anbefalinger Følgende av de fremmede artene som er funnet, er spesielt problematiske, og kommenteres særskilt. De faglige anbefalingene er delvis hentet fra kunnskapsbladet Fagus sin behandling av de nevnte arter, utgitt med finansiell støtte fra Miljødirektoratet (fagus.no). Kjempebjørnekjeks (SE) Aktivt bekjempelse av kjempebjørnekjeks og overvåking/rekartlegging: Arten har et spesielt fokus både pga. at den i svartelista til Artsdatabanken, står oppført med «svært høy risiko», men også pga. helserisikoen plantesafta kombinert med sollys utgjør for mennesker. Det anbefales at forekomstene aktivt bekjempes/fjernes samt at man holder funnstedene under oppsikt for forsikre seg om at plantene er døde. Det samme bør gjøres om hittil ukjente forekomster oppdages. Koordinatene for funnstedene er: UTM WGS 84 (sone 32): / (1 plante). Funnet har 10 meters nøyaktighet og vokser i fuktig forsenkning. Prydstrandvindel ble funnet på samme sted, men ovenfor skråningen hvor kjempebjørnekjeks vokste. Figur 5.Kjempebjørnekjeks fra planområdet. Atkins Norge AS Asplan Viak AS

89 NOTAT Side 10 av 12 Figur 6. Forekomsten av kjempebjørnekjeks er vist. Oppgraving Forekomster med få (1-50) skudd kan graves opp. Plantematerialet må ikke bli liggende i kontakt med jord eller i kontakt med rennende vann slik at det på nytt kan slå rot. Det kan enten tørkes på en presenning eller lignende før transport, eller brennes på stedet. Kanadagullris (SE) Kanadagullris er en flerårig plante som særlig sprer seg langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes regelmessig. Arten blir cm høy, med gul blomsterstand i august. Plantene sprer seg med frø og med krypende jordstengler (rhizomer), og danner derfor ofte tette bestander. Frø fra kanadagullris er svært spiredyktige, lette, og spres vanligvis med vind eller ved at frø setter seg fast i utstyr eller folk som ferdes i området. Slått må gjennomføres før blomstring. Om plantene lukes eller slås etter at planta er kommet i blomst, vil de avkappede stenglene likevel kunne utvikle spiredyktige frø. Derfor er det for seint å sette inn tiltak når planta er i blomst. Særlig er veg en viktig spredningskorridor, og frø kan lett spres for eksempel med kjøretøy til nye vokseplasser. Ved funn av kanadagullris langs vei må det også søkes etter planter utenfor kjent forekomst m i kjøreretningen. Flytting av jordmasser kan bidra til å spre frø og jordstengler. Det bør derfor utvises forsiktighet ved graving og flytting av masser der det er grunn til å tro at det har vokst kanadagullris. Maskiner, utstyr og personlig verneutstyr kan bidra til spredning av frø, man må derfor ta forholdsregler og rengjøre utstyr. Arten er så vanlig i planområdet at det ikke er tatt GPS-punkt av disse. Atkins Norge AS Asplan Viak AS

90 NOTAT Side 11 av 12 Russekål (SE) Russekål er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt langs mange veganlegg, på eng og skrotemark og strandarealer. Planta er flerårig og har grov pålerot som kan vokse mer enn 1,5 meter dypt. Stengelen er grov, forgreinet og cm høy. Blomsterstanden er stor og brei, blomstene har gule kronblad med sterk duft. Russekål kan ha stor frøproduksjon. Russekål sprer seg ved egen hjelp med frø, men den kraftige pålerota er full av formeringsknopper som kan utvikle nye planter når hovedrota forstyrres eller deles opp, for eksempel ved graving. Russekål kan dermed spres til nye vokseplasser ved flytting av jord. Selv få cm lange rotbiter kan gi opphav til nye individer. Planten vokser fortrinnsvis der det er næringsrike forhold. Russekål er svært konkurransesterk og kan danne tette bestander der den får stå i ro. Planten kan derfor effektivt konkurrere ut annen vegetasjon. Veger er viktige spredningskorridorer for russekål. Ved funn av russekål må det derfor søkes etter planter utenfor kjent forekomst, minst m i kjøreretningen. Slått må utføres tidlig i blomstringsperioden for å unngå spredning til nye voksesteder. Flytting av jordmasser kan bidra til å spre frø og rotbiter. Det bør derfor utvises forsiktighet ved graving og flytting av masser der det er grunn til å tro at det vokser russekål. Maskiner, utstyr og personlig verneutstyr kan også bidra til spredning av frø. Ta forholdsregler og rengjør før utstyret brukes på nye steder! Kartlegging av bestand, målretta tiltak og oppfølging på kjente lokaliteter vil være den beste måten å få kontroll med spredning av russekål. Bekjempelsestiltakene bør utføres så godt at ingen planter rekker å utvikle spiredyktige frø. Tiltakene for bekjempelse skal være de samme for nyoppdagete, gjenoppdagete og allerede kjente forekomster. Aktuelle bekjempelsesmetoder er luking, slått eller sprøyting. På etablerte planter vil oppgraving stimulere til nye skudd fra den livskraftige pålerota fordi det antagelig vil være uoverkommelig å grave opp hele rota. Dersom oppgraving følges opp med senere luking eller slått vil plantene gradvis kunne utarmes. Hvis det ikke er kapasitet til å følge området tett etter oppgraving, kan det være bedre å sørge for nedkapping før frøsetting. Hvis det graves i områder med russekål, er det viktig å være klar over at selv små rotbiter som spres med utstyr kan gi opphav til nye planter. Slått, mekanisk nedkapping med grastrimmer, grasklipper eller utleggerarm på traktor, gjennomføres tidlig i vekstsesongen for å utarme forekomster med russekål. Dette tiltaket er mest aktuelt der det er mange planter eller der tiltaket vurderes i sammenheng med annen skjøtsel (for eksempel klipping av plen). For bekjemping av russekål anbefales slått eller nedkutting to til tre ganger per sesong, med 2 ukers mellomrom. Første gangs slått settes i gang tidlig i plantenes blomstringsperiode, som for eksempel i kystnære/sydlige områder på Østlandet er tidlig i juni og i indre strøk på Østlandet er i midten av juni. Forekomstene slås så langt ned mot bakken som mulig, slik at man får med unge individer og begrenser gjenveksten. Slått med oppsamling anbefales for å begrense næringstilførselen. Det er viktig at nedkappingen av russekål følges opp flere påfølgende år for gradvis å utarme plantene. Utstyr og redskaper må rengjøres før de brukes i områder uten russekål. Bruk av utleggerarm på traktor har vist seg å kunne gi risiko for spredning av frø. For områder der det aktuelt å bruke utleggerarm på traktor, er det spesielt viktig at slått gjennomføres før eller ved begynnende blomstring, slik at en ikke drar med seg frø fra infisert område til områder uten russekål. Renhold av utleggerarm er uansett viktig før den tas i bruk i områder uten russekål. Arten er så vanlig i planområdet at det ikke er tatt GPS-punkt av disse. Atkins Norge AS Asplan Viak AS

91 NOTAT Side 12 av 12 Figur 7.Russekål med gule blomster. LITTERATUR 5.1 Skriftlige kilder Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN håndbok 13-2 utgave 2006, oppdatert 2007/2012. Fløistad, I. Bioforsk Fagus, kunnskapsblad. Larsen, B. H., Miljøfaglig utredning AS. Engpreget erstatningsbiotop. Faktaark datert Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Statens vegvesen håndbok v712. Wold, O Gjøvikbanen, kartlegging av biologisk mangfold med forslag til skjøtselsplaner. AsplanViak rapport. 109 s. 5.2 Internettkilder Naturbase, Artskart, artsdatabanken.no, Norges geologiske undersøkelser, ngu.no Atkins Norge AS Asplan Viak AS

92 Gran kommune Rådhusvegen Jaren Deres referanse 15/00994 Dato Vår referanse 2015/ PME Saksbehandler Philip Mellison, tlf Avdeling Miljøvernavdelingen Gran kommune - Reguleringsplan - Jaren stasjon - 1. gangs høring Vi visert til oversending av 3. mai 2016 med offentlig ettersyn av reguleringsplan for Jaren stasjon. Fylkesmannen registrer at våre innspill til oppstartsvarsel er ivaretatt i planforslaget og har derfor ingen ytterlige merknader til planen. Med hilsen Philip Mellison rådgiver Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr: