Sak 60_16 _SamUT _Notat til SamUt pr docx Sak FIA Samhandling-2.Enhetlig meldingsutveksling, Tjenestetyper.pdf Sak 61-16_SamUT

Transkript

1 Sak 60_16 _SamUT _Notat til SamUt pr docx Sak FIA Samhandling-2.Enhetlig meldingsutveksling, Tjenestetyper.pdf Sak 61-16_SamUT _FIA Samhandling.docx Sak _SamUT _Kommunerepresentant fra region Nord.docx Sak _SamUT _Tidsfrist for melding av utskrivingsklar pasient fra helseforetak som ikke har samhandlingsavtale med kommune.docx Sak 64-16_SamUT _Legevakt, registrering i AR og meldingsoppsett.docx Sak 65-16_SamUT _Tjenester knyttet til fysioterapi-ergoterapi og helsestasjon.docx Sak 66-16_SamUT _ Tjenesteadresse legetjeneste PLO-sykehjemslege.docx Sak 67-16_SamUT _Nasjonalt Hjelpenummer.docx

2 Sak 60/16 Nasjonal varslingstjeneste Notat Til: SamUT Fra: Prosjekt Nasjonal Varslingstjeneste v/anders Stubban, prosjektleder Orientering fra prosjekt Nasjonal Varslingstjeneste SamUT har bestilt en nasjonal løsning for å håndtere varsling for tjenester som har et mange-til-mange forhold der ingen enkelt aktør har en komplett oversikt over relevante varselmottakere. Formålet er å ha en enhetlig varsling i sektoren med like rutiner, varslingsinnhold og distribusjonslister på tvers av helseaktører og regioner. Det ble gjennomført et forprosjekt i 2015 og det ble startet et utviklingsprosjekt i andre kvartal Målet har hele tiden vært å ha en pilot klar til bruk før Utviklingsprosjektet har hatt fremdrift gjennom hele høsten 2016 men er noe forsinket i henhold til plan. Det vil derfor leveres en løsning til test i desember 2016 og referansegruppen med representanter fra regionene, kommune og legeforeningen vil være testbrukere. I løpet av januar 2017 vil det gjøres justeringer før en pilot starter På forespørsel kan prosjektet tilby en demonstrasjon av løsningen slik den foreligger pr desember Forslag til vedtak: SamUT tar saken til orientering.

3 Saksunderlag Saksunderlag til SamUT sak 61/16-2 Møte SamUt Dato FIA samhandling 2. Enhetlig meldingsutveksling: Tjenestetyper Foreløpig oversikt over hvilke tjenestetyper arbeidsgruppen anbefaler benyttet innenfor spesialisthelsetjenesten. Merk: Arbeidet er i prosess så det kan bli endringer Foreløpige anbefalinger Forklaring til tabellen: Denne tabellen inneholder forslag til hvilke tjenestetyper som skal benyttes til adressering i spesialisthelsetjenesten. - Det vil antageligvis utformes egne/eget adresseringskodeverk. Det er imidlertid foreløpig valgt å synliggjøre koblingene til dagens kodeverk, slik at det er enklere å se hvilke koder det er valgt å beholde til adresseringsformål. - Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvordan regionale/nasjonale tjenester skal registreres og hvilke tjenestetyper det er behov for til dette formålet. Det vil foretas en kartlegging i regionene i forhold til hvilke tjenester dette gjelder. Kode Tjenestetype Kodeverk Klinisk medisinsk service B L L03 L04 L06 Bildediagnostikk Laboratoriefag Medisinsk biokjemi Medisinsk mikrobiologi Patologi Kodeverk Helsehjelpsområde R PB Rus- og avhengighet Psykisk helsevern for barn og unge

4 PV PV04 H07 H08 S02 S0202 S0203 S0204 S0205 S0206 S0207 S0208 S0209 S0210 S0211 S03 S0301 S0302 S0303 S0304 S0305 S0306 S0307 S0308 S04 S0401 S0403 S05 S06 S07 S08 S09 S10 S11 S12 S14 S15 S16 A01 Psykisk helsevern for voksne Alderspsykiatri Barnehabilitering Voksenhabilitering Kirurgi Barnekirurgi Bryst og endokrin kirurgi Gastroenterologisk kirurgi Karkirurgi Kjeve- og ansiktskirurgi Nevrokirurgi Ortopedisk kirurgi Plastikkirurgi Thoraxkirurgi Urologi Indremedisin Endokrinologi Fordøyelsessykdommer Geriatri Blodsykdommer Infeksjonsmedisin Hjertesykdommer Lungesykdommer Nyresykdommer Fødselshjelp og kvinnesykdommer Gynekologi Obstetrikk Hud- og veneriske sykdommer Barnesykdommer Nevrologi Anestesiologi/smertebehandling Øre-nese-halssykdommer Øyesykdommer Onkologi Revmatologi Palliativ medisin Medisinsk genetikk Fysikalsk medisin og rehabilitering Sosionomtjenester 2

5 A02 A03 A09 A11 Ergoterapi Fysioterapi Logopedi Arbeidsmedisin Kodeverk Meldingsmottak i spesialisthelsetjenesten 1 PLO innleggelse somatikk 2 PLO innleggelse psykiatri 3 Meldeordning Kunnskapssenteret 4 Fellesfaglig avsenderadresse Kodeverk Andre helsetjenestetyper 1 Bedriftshelsetjeneste Kodeverk Spesifikke sykdomsgrupper og prosjekt til bruk i adressering 3 Brystdiagnostikk Kodeverk Tjenestetyper for elektronisk kommunikasjon vedr. resept FR PM PA PB PR PX PM NA Forskrivning E-dose-mottak Apotektjenestetype Bandagisttjenestetype Reseptmottak Andre tjenestetyper E-dose-mottak Nettapotek Anbefalinger og sammenheng med dagens tjenestetyper Forklaring til tabellen De linjene som er markert i rødt er de tjenestetypene som er valgt tatt ut som tjenestetyper til adressering i spesialisthelsetjenesten. 3. kolonne beskrivelser hvilken tjenestetype den er erstattet av. Kode Tekst Erstattes av Kodeverk Klinisk medisinsk service B Bildediagnostikk B01 Røntgen Bildediagnostikk B02 Ultralyd Bildediagnostikk B03 Angiografi Bildediagnostikk B04 Tomografi MR Bildediagnostikk B05 Tomografi CT Bildediagnostikk 3

6 B06 Nukleærmedisin Bildediagnostikk B07 Nevroradiologi Bildediagnostikk B08 Intervensjonsradiologi Bildediagnostikk L Laboratoriefag L01 Klinisk farmakologi Laboratoriefag L02 Immunologi, allergologi og transfusjonsmedisin Laboratoriefag L0201 Immunologi og allergologi Laboratoriefag L0202 Transfusjonsmedisin Laboratoriefag L03 L04 Medisinsk biokjemi Medisinsk mikrobiologi L05 Nukleærmedisin Laboratoriefag L06 Patologi L07 Klinisk nevrofysiologi Laboratoriefag L08 Nevrovaskulært laboratorium Laboratoriefag L09 Nevroimmunologisk laboratorium Laboratoriefag L10 Cytogenetikk og molekylærgenetikk Laboratoriefag Kodeverk Helsehjelpsområde R Helsehjelp knyttet til rusmiddelavhengighet og annen avhengighet Nytt navn: "Rus- og avhengighet" R01 Spilleavhengighet og annen avhengighet Rus- og avhengighet R02 R03 R04 R05 Rusmiddelavhengighet med alvorlig psykiatrisk sykdom (dobbeldiagnose) Rusmiddelavhengighet med langvarig funksjonssvikt Førstegangspsykose knyttet til rusmiddelavhengighet Utredning av rusmiddelavhengighet eller annen avhengighet Rus- og avhengighet Rus- og avhengighet Rus- og avhengighet Rus- og avhengighet R06 Avrusning/ avgiftning/ stabilisering Rus- og avhengighet R07 Familieterapi, parterapi og pårørendeterapi Rus- og avhengighet R08 Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Rus- og avhengighet R09 Terapeutisk samfunn, kollektiv osv. Rus- og avhengighet R10 Innsatte under paragraf 12-soning Rus- og avhengighet R11 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk Rus- og avhengighet P Psykisk helsevern Psykisk helsevern barn og unge + psykisk helsevern voksne PB Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Endre navn til: "Psykisk helsevern for barn og unge" PB01 Familieterapi Psykisk helsevern for barn og unge PB02 Spiseforstyrrelser hos barn 4

7 PV PV01 Psykisk helsevern for voksne Spiseforstyrrelser hos voksne PV02 Psykiatrisk helsehjelp til døve Psykisk helsevern for voksne PV03 Unge schizofrene Psykisk helsevern for voksne PV04 Alderspsykiatrisk behandling Endre navn til "Alderspsykiatri" PV05 Psykiatrisk helsehjelp til asylsøkere og flyktninger Psykisk helsevern for voksne PV06 Tidlig intervensjon Psykisk helsevern for voksne PV07 Pasienter med langvarig funksjonssvikt Psykisk helsevern for voksne PV08 Førstegangspsykose Psykisk helsevern for voksne PV09 Habilitering/Rehabilitering (psykisk helsevern for voksne) Psykisk helsevern for voksne PV10 Familieterapi/behandling Psykisk helsevern for voksne H PV11 Sikkerhetspsykiatri Psykisk helsevern for voksne H07 H08 Helsehjelp knyttet til habilitering og rehabilitering Barnehabilitering Voksenhabilitering H09 Rehabilitering "Fysikalsk medisin og rehabilitering" eller andre fagområder innen rehabilitering S S01 S02 Helsehjelp knyttet til somatisk sykdom Allmennmedisin Kirurgi S0201 Generell kirurgi "Kirurgi" eller "Gastroenterologisk og generell kirurgi" S0202 S0203 Barnekirurgi Bryst og endokrin kirurgi S0204 Gastroenterologisk kirurgi Vurdere å endre navn til: "Gastroenterologisk og generell kirurgi" S0205 S0206 S0207 S0208 S0209 S0210 S0211 S03 S0301 Karkirurgi Kjeve- og ansiktskirurgi Nevrokirurgi Ortopedisk kirurgi Plastikkirurgi Thoraxkirurgi Urologi Indremedisin Endokrinologi 5

8 S0302 S0303 S0304 S0305 S0306 Fordøyelsessykdommer Geriatri Blodsykdommer Infeksjonsmedisin Hjertesykdommer S Hjerterytmeforstyrrelser Hjertesykdommer S Ekkokardiografi og bildediagnostikk Hjertesykdommer S Klinisk kardiologi Hjertesykdommer S Forebyggende kardiologi Hjertesykdommer S Invasiv kardiologi Hjertesykdommer S0307 S0308 Lungesykdommer Nyresykdommer S0309 Dialyse S0308 Nyresykdommer S04 Fødselshjelp og kvinnesykdommer S0401 Generell gynekologi Endre navn til "Gynekologi" S0402 Gynekologisk onkologi Fødselshjelp og kvinnesykdommer S0403 Obstetrikk S0404 Assistert befruktning Fødselshjelp og kvinnesykdommer S0405 Fostermedisin Fødselshjelp og kvinnesykdommer S05 Hud- og veneriske sykdommer S0501 Hudsykdommer S05 Hud- og veneriske sykdommer S0502 Veneriske sykdommer S05 Hud- og veneriske sykdommer S06 Barnesykdommer S0601 Nyfødtmedisin Barnesykdommer S0602 Intensivbehandling av barn Barnesykdommer S07 Nevrologi S0701 Generell nevrologi S07 Nevrologi S0702 Cerebrovaskulære sykdommer S07 Nevrologi S0703 Epilepsi S07 Nevrologi S0704 Nevrofysiologi S07 Nevrologi S08 S09 Anestesiologi/smertebehandling Øre-nese-halssykdommer S0901 Audiologi Øre-nese-halssykdommer S0902 Laryngologi/Foniatri Øre-nese-halssykdommer S0903 Balansemedisin Øre-nese-halssykdommer S0904 Søvnrelaterte sykdommer Øre-nese-halssykdommer 6

9 S0905 Nese- og bihulesykdommer Øre-nese-halssykdommer S0906 Otologi Øre-nese-halssykdommer S0907 Hode- og halskirurgi Øre-nese-halssykdommer S0908 Allergologi Øre-nese-halssykdommer S0909 Pediatriske øre-nese-halssykdommer Øre-nese-halssykdommer S10 S11 S12 Øyesykdommer Onkologi S1101 Sarkomer Onkologi Revmatologi S13 Tverrfaglig ryggbehandling "Fysikalsk medisin og rehabilitering" S14 S15 S16 A A01 A02 A03 A04 A05 Palliativ medisin Medisinsk genetikk Fysikalsk medisin og rehabilitering Andre helsehjelpsområder Sosionomtjenester Ergoterapi Fysioterapi Kiropraktikk Ernæringsfysiologi A06 Tannhelse "Kjeve- og ansiktskirurgi" eller "Øre-nesehals" A07 Audiografi "Øre-nese-hals" A08 A09 A10 Spesialpedagogikk Logopedi Farmasi A11 Yrkes- og arbeidsmedisin Endre navn til "Arbeidsmedisin" A12 Psykologtjeneste Psykisk helsevern Kodeverk Meldingsmottak i spesialisthelsetjenesten 1 Somatikk plo meldingsmottak Endre navn til: "PLO innleggelse somatikk" 2 Psykiatri plo meldingsmottak Endre navn til: "PLO innleggelse psykiatri" 3 Meldeordning Kunnskapssenteret 4 Fellesfaglig avsenderadresse Kodeverk Andre helsetjenestetyper 1 Bedriftshelsetjeneste XA Andre helsetjenestetyper Kodeverk Spesifikke sykdomsgrupper og prosjekt 7

10 til bruk i adressering 1 Raskere tilbake somatikk Benytte tjenestetypen som dekker fagområde det henvises til. 2 Raskere tilbake psykiatri Benytte tjenestetypen som dekker fagområde det henvises til. 3 Brystdiagnostikk 4 Sykelig overvekt S0301 Endokrinologi 5 Brannskadebehandling 6 Hyperbarmedisinsk behandling 7 Benskjørhet S0301 Endokrinologi 8 Læring og mestring 9 Døvblindhet 10 Inkontinens S0211 Urologi eller S04 Fødselshjelp og kvinnesykdommer 11 Diagnostikk uavklart alvorlig sykdom Kodeverk Tjenestetyper for elektronisk kommunikasjon vedr. resept FR Forskrivning Det gjennomføres eget møte med e-resept PM E-dose-mottak for å avklare bruken av disse tjenestetypene PA PB PR PX Apotektjenestetype Bandagisttjenestetype Reseptmottak Andre tjenestetyper 8

11 SamUT Saksnummer: 61/16 Tittel: Sakseier: FIA Samhandling Direktoratet for e-helse v/georg F. Ranhoff Saken fremmes for utvalget som: X Orienteringssak Drøftingssak Tilslutningssak Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen: Prosjektet FIA Samhandling ble etablert 1. januar Prosjektet er en videreføring av flere prosjekter vedrørende meldingsutvekslingen i sektoren. Prosjektet ledes av Direktoratet for e-helse med bred deltakelse fra Norsk Helsenett. Prosjektet sitt overordnede mål er å sørge for at elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten er effektiv og sikker, etterlever myndighetskrav og foregår enhetlig med høy tillit blant aktørene i sektoren. SamUT er etablert som referansegruppe for prosjektet. Det innebærer at FIA Samhandling skal avgi kort status om aktiviteter i prosjektet og løfte frem sentrale saker til hvert SamUT møte. Følgende aktiviteter vil bli løftet frem 1. Status FIA Samhandling Overordnet status på prosjektet 2. Enhetlig meldingsutveksling: Tjenestekoder Standard for tjenestebasert adressering (HIS 1153, del 1 og 2) er publisert. For at virksomhetene skal være i stand til å oppnå formålet med tjenestebasert adressering er det nødvendig at tjenestetypene som benyttes til adressering er intuitive og enkle å forstå både for de som skal registrere kommunikasjonsparter, og de som skal finne riktig mottaker. Det er også viktig at tjenestetypene benyttes på en enhetlig måte. Det er derfor besluttet at del 3 av standarden skal inneholde krav til bruk av tjenestetyper i den elektroniske meldingsutvekslingen. Målgruppen for del 3 vil primært være virksomheter som samhandler elektronisk over Norsk Helsenett. I forbindelse med utarbeidelse av del 3 av standarden er det igangsatt et arbeid med å gjennomgå dagens tjenestetyper i samarbeid med sektoren. Målsettingen med arbeidet er å finne riktig granuleringsnivå og hensiktsmessige betegnelser på tjenestetypene i et adresseringsperspektiv. Gjennomgang av tjenestetyper i spesialisthelsetjenesten er godt i gang, og status på dette arbeidet med et foreløpig utkast til tjenestetyper vil bli ettersendt i uke 48 etter at vi har hatt møte med arbeidsgruppen Enhetlig meldingsutveksling: applikasjonskvittering

12 Det er gjennomført én til én møter med fastlegenes EPJ-leverandører. Som oppfølging er det laget overordnede planer med hver av leverandørene for implementering av riktig bruk av applikasjonskvittering i henhold til noen definerte basisprinsipp. FIA Samhandling har en koordinerende rolle mellom leverandører og mellom leverandører og helseforetak. Applikasjonskvittering i henhold til basisprinsippene fra fastlegekontor, helsestasjoner og legevakter skal være implementert innen utgangen av juni Forvaltning: Ny nasjonal forvaltningsmodell Gjennomgang av hovedpunkter fra godkjent rapport for Nasjonal forvaltningsmodell for e- helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling v.1.0. Status på arbeidet med etablering av produktstyre og videre planer for forvaltningsmodellen. 5. Gevinstrealiseringsplan Det er etablert en arbeidsgruppe med til sammen ni deltakere fra sektoren der fastlege, kommunehelsetjeneste og helseforetak er representert og der vi har medlemmer fra alle regioner. Det ble arrangert workshop der formålet var å kartlegge potensielle gevinster av enhetlig meldingsutveksling. Det jobbes videre med å samle innspillene til gevinster, interessenter og nullpunktsmåling til en gevinstrealiseringsplan. Et utkast til gevinstrealiseringsplan skal foreligge innen utgangen av 2016 og vil være arbeidsgruppens leveranse.

13 Innmelding av sak SamUT 6. desember 2016 Saksnummer: 62/16 Tittel: Sakseier: Kommunerepresentant fra region Nord KS Egil Rasmussen Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak Drøftingssak X Tilslutningssak Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen: SamUt har pt 21 medlemmer: 3 fra Direktoratet for ehelse, 4 fra Norsk Helsenett, 4 fra RHF, 1 fra Nasjonal IKT, 5 fra kommuner, 1 fra KS, 2 fra Legeforeningen og 1 fra Helsedirektoratet. Blant kommunerepresentantene er det en fra region Midt, en fra region Vest og 3 fra region Sør-Øst. Fra Sør-Øst kommer 2 fra KomUt-region Øst og 1 fra Sør. Dette innebærer at det ikke er noen kommunerepresentanter fra helseregion Nord. Til nå har dette dels vært kompensert ved at Line Nordgård har representert RHF. Hun har fra før lang fartstid i kommunal helse- og omsorgstjeneste, og kjenner godt kommunenes problemstillinger i regionen. Nå har hun skiftet arbeidsgiver og er tilbake i Tromsø kommune. Dermed blir den manglende kommunerepresentasjonen fra regionen mer tydelig. KS har vurdert om vi bør bytte ut en av kommunerepresentantene med en representant fra region Nord, men er kommet til at det pt vil være hensiktsmessig å videreføre de representantene som er inne. Dette skyldes både at helse-region Sør-Øst omfatter en svært stor andel av befolkningen i Norge, og blir slik under-representert når plasser fordeles med en plass pr RHF. Videre gjør kompetanse-profilen til representantene at det er en fordel at de fortsetter. Forslag til vedtak: SamUt utvides med en kommunerepresentant fra helseregion Nord.

14 SamUT Saksnummer: 63/16 Tittel: Sakseier: Tidsfrist for melding av utskrivingsklar pasient fra helseforetak som ikke har samhandlingsavtale med kommunen KS Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak Drøftingssak X Tilslutningssak Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen: I forbindelse med Samhandlingsreformen er det gjort avtaler mellom alle kommuner og deres primærsykehus. Avtalene regulerer bl.a. tidsperioder sykehuset kan varsle kommunen om utskrivingsklar pasient. Avtalene opererer med svært ulike bestemmelser om tidsperiode, jf vedlegg. Dette skaper usikkerhet om hva som gjelder når pasienter skrives ut til annen kommune enn en av dem sykehuset har avtale med. Utskriving til annen kommune er ikke uvanlig, særlig fra sykehus med nasjonal eller regional funksjon. Men det forekommer også hvis pasienten var på reise da vedkommende ble syk, eller benyttet Fritt sykehusvalg. For både sykehus og kommune er det økonomisk interesse knyttet til hvilken tidsperiode melding om utskrivingsklar kan sendes. Det er ikke opplagt at det er sykehusets «standard» som skal gjelde, men heller ikke at det er kommunen som har definisjonsmakten i denne forbindelse. Ofte vil de som håndterer elektronisk meldingsutveksling bli involvert eller konsultert ved uenighet. Dette er bakgrunnen for at denne saken forelegges SamUt med forslag til anbefalt tidsperiode for melding om utskrivingsklar i alle tilfeller hvor det ikke foreligger signert avtale mellom sykehus og kommune som regulerer dette. Bakgrunnen for forslaget er at det er behov for en enkel regel som alle kan forholde seg til. Kommunen bør få melding mens det fremdeles er saksbehandler på arbeid.

15 Forslag til vedtak: SamUT anbefaler at melding om utskrivingsklar må være mottatt i kommunens meldingstjener innen kl 14 på vanlig hverdag hvis kommunen skal kunne pålegges betalingsplikt for utskrivingsklar pasient denne dagen. Ved varsel etter dette tidspunkt påløper betalingsplikt første hverdag etter at meldingen er mottatt.

16 Vedlegg: eksempler på gjeldende avtaler vedr melding om utksrivingsklar pasient. Foretak Helse Bergen og Haraldsplass UNN Finnmarkssykehuset Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Helse Møre og Romsdal Helse Nord- Trøndelag Avtale 4.1 Telefonnummeret for mottak av varsel skal være betjent alle dager mellom kl Varsel om utskrivningsklar pasient kan gis hele døgnet alle dager for kjente pasienter med uendret bistandsbehov. Ved nytt/økt hjelpebehov skal det tilstrebes at slikt varsel gis tidligst mulig på dagen, og før kl for at kommunal betalingsplikt skal utløses fra samme dag b Varsling om utskrivningsklar pasient med kortere oppholdstid, herunder for pasient som er henvist til medisinsk vurdering, skal skje straks utskrivingstidspunkt er avklart. Helseforetaket bør tilstrebe å varsle om utskrivning av pasienter fortrinnsvis mellom kl og Varsel om utskrivningsklar pasient Sykehuset skal umiddelbart etter at pasienten er definert som utskrivningsklar varsle kommunen. Melding skal sendes selv om pasienten skal tilbake til eget hjem og har et tilnærmet uendret oppfølgingsbehov fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, eller at pasienten kun har behov for en begrenset oppfølging i en kort periode. Dette gjelder også pasient som kommer fra, og skal tilbake til en kommunal institusjonsplass. Varselet skal inneholde opplysninger i henhold til 4.3. Varsel skal gis enten ved å sende elektronisk melding eller ved å ringe. Varsel til kommunen skal gis på virkedager mellom kl og Avtalene er under revisjon St Olavs hospital Helse Førde 8.5 Helse Fonna 7.1

17 Ahus SiV Sykehuset Innlandet Frist for melding Hovedregelen er at melding om utskrivningsklar pasient skal gis så tidlig som mulig, mandag til fredag/virkedag før helligdag, senest kl den dagen pasienten er utskrivningsklar. Dersom pasienten er utskrivningsklar lørdag, søndag eller helligdag, og allerede har et tilbud på institusjon eller i hjemmet, og hjelpebehovet er tilnærmet uendret og ikke forutsetter umiddelbart mer omfattende tjenester, kan melding om utskrivningsklar pasient sendes senest den dagen pasienten er utskrivningsklar. Det samme gjelder pasient som tidligere i uka er varslet til kommune/bydel, med antydning om at vedkommende vil bli utskrivningsklar i løpet av helga. Dersom pasienten har behov for nytt eller endret tjenestetilbud og meldes utskrivningsklar på lørdag, søndag eller helligdag, og dette ikke er kjent/meldt til kommune/bydel senest kl fredag/virkedag før helligdag, er ikke kommune/bydel forpliktet til å gi tilbakemelding på meldingen fra Ahus eller ta imot pasienten før første påfølgende virkedag. I disse tilfellene skal pasienten være vederlagsfritt i sykehus til mandag/første virkedag Utskrivning til uendret omsorgsnivå Ved opphold under 24 timer eller inn- og utskrivning i helg benyttes telefonkontakt for formidling av tidspunkt for utskrivning og oppfølgingsbehov, forutsatt at pasientens hjelpebehov ikke er vesentlig endret. Når utskrivingstidspunktet er klart, varsles kommune/bydel. Utskrivingen tilstrebes gjennomført på dagtid og avtales i dialog med kommune/bydel. Nødvendig dokumentasjon følger pasienten (Jfr. hovedkap. 4, 2 avsnitt, pkt. 1-5) Kommunikasjonen skal dokumenteres i pasientens journal. 1. Melding om utskrivningsklar pasient skal gis kommunen mellom kl Ved varsling mellom kl inntrer betalingsplikten samme dag. Ved varsling etter kl inntrer betalingsplikten dagen etter. 3. Kommunen må bekrefte innen kl om de tar i mot pasienten. 4. Pasienter kan meldes utskrivningsklare lørdag, søndag og hellig - / høytidsdag dersom pasienten allerede har et tilbud på sykehjem eller i hjemmetjenesten og hjelpebehovet er uendret. 5. Pasienter kan ikke meldes utskrivningsklare på lørdag, søndag og hellig -/ høytidsdag når hjelpebehovet er vesentlig endret / det må etableres et nytt og omfattende2 tjenestetilbud og dette ikke er kjent og varslet før kl på fredag / virkedag før hellig / høytidsdager. 6. Pasienter skal overføres til kommunen så tidlig som mulig og fortrinnsvis innen kl Rutine for varsling om innleggelse og utskrivingsklar pasient ved bruk av elektronisk meldingsutveksling Varsling om utskrivning skal fortrinnsvis skje mellom mandag kl.8.00 til fredag kl Til dette brukes Helseopplysning. Dersom pasienten skal skrives ut lørdag eller søndag må kommunen ha fått melding fredag innen kl Dersom kommunen ikke kan ta imot den utskrivningsklare pasienten i helga, blir pasienten liggende i sykehus, men kommunen må betale for det. Dette gjelder uavhengig av om varslingen skjer før eller etter kl på fredag. Kommunens betalingsplikt for det første døgnet bortfaller dersom pasienten har vært innlagt i SI mer enn fire døgn5 og SI har satt en

18 Sykehuset Telemark antatt utskrivningsdato, men etter kl.15 fredag endrer denne utskrivningsdatoen til nærmeste helg. Østfold Sørlandet b) Melding om besluttet utskrivningsklar dato for pasient skal formidles via elektroniske pleie og omsorgsmeldinger (PLO), og kan sendes gjennom hele døgnet, inkl. helgeog høytidsdager. c) Kommunene gir så raskt som mulig tilbakemelding om pasienten kan mottas på besluttet dato, senest innen 2 timer (i tidsrommet ) fra kommunen mottok melding fra SØ. Dersom slik tilbakemelding ikke gis, inntrer betalingsplikten d) I de tilfellene kommunene ikke har fått melding om antatt utskrivingsklar dato, men får denne først samme dag som SØ har satt til utskrivingsklar dato, så gjelder følgende: o Hvis meldingen er sendt fra SØ før kl inntrer betalingsplikten samme dag. o Meldes pasienten etter kl. 12 (og før 15.30) inntrer betalingsplikten neste dag. Gjelder alle dager, inkl. helge- og høytidsdager. Uavhengig av betalingsplikten skal kommunene motta utskrivningsklar pasient så raskt som mulig e) Kommunal betalingsplikt inntrer ikke når SØ avstår fra å skrive ut pasienten, dersom pasienten er definert som utskrivningsklar og kommunen har akseptert å motta pasienten f) Kommunene er forpliktet til å ha ett telefonnummer til kommunal pasientkoordinator, som betjenes i tidsrommet kl Denne meldetelefonen skal ha telefonsvarer hvor det kan legges igjen beskjed. Dette telefonnummer skal også brukes som reserveløsning ved bortfall av elektronisk meldingsutveksling. Vestre Viken Samarbeidsavtalene er til gjennomgang

19 SamUT 6. des Saksnummer: 64/16 Tittel: Sakseier: Legevakt, registrering i AR og meldingsoppsett Helse Midt, Bente Bredholt Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak X Drøftingssak Tilslutningssak Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen: Vi har flere forskjellige utfordringer i fbm legevakter. I tillegg til registrering i AR er det utfordringer fordi tjenestebasert adressering ikke er på plass overalt og det er ikke noe krav om HER-id på nivå 1 og nivå 2 skal gjelde for alle meldingstyper (henvisning versjon 1.0, epikrise versjon 1.1 og svarrapporter versjon 1.4 og 1.5 etc.) og dette igjen gir utfordringer i fbm meldingsoppsett. Samme system mange forskjellige registreringer i AR: 1) Noen Interkommunale legevakter er registrert med Legevakten som en institusjon og har virksomhetstype «Kommune», med legevakttjenesten som kommunikasjonspart. (Eksempel: Midtre Namdal Legevakt ) 2) Andre legevakter er registrert med virksomhetstype «Privatpraktiserende autorisert helsepersonell» og har legene der som kommunikasjonspart. (Eksempel: Steinkjer legevakt som er interkommunal legevakt på ettermiddag/kveld/helger og helligdager). 3) Det finnes også interkommunale legevakttjenester som ligger innunder vertskommunen som en vanlig tjeneste (f.eks Molde legevakt.) Selv om disse tre har samme journalsystem, og 1 samt 3 BURDE kunne sende meldinger med korrekt adressering (Her-ID nivå 1 og nivå 2) så gjøres dette ulikt. Pågår: FIA Samhandling holder på et presiseringsarbeid: «Presiseringsteamet i FIA Samhandling: Det er notert og det er en kjent problemstilling. Det ble tidlig i våres laget «Brukerveiledning til registrering i Adresseregisteret for kommuner og interkommunalt samarbeid» - lenke: helsetjenesteninterkommunaltsamarbeid.pdf

20 Den svarer nok imidlertid ikke ut dette helt. I arbeidet med del 3 av standarden skal vi avklare hvilke tjenestetyper som skal benyttes i adresseringen. I parallell med dette arbeidet er vi nødt til å også se på hvordan aktørene skal registrere seg i Adresseregisteret.» Selv om tjenestebasert adressering kommer på plass i journalsystemene så er det ingen krav om at det skal benyttes i alle meldingsversjoner. Vi klarer ikke å håndtere legevaktene på noen god måte hvis ikke kravet om Her-id på nivå 1 og nivå 2 også benyttes for eldre meldingstyper. Pr i dag så er det noen legevakter som adresserer med Her-id på nivå 1 og nivå 2. Andre har f.eks Her-id fra nivå 2 som Inst i meldingene, deretter HCPerson med legens HPR nummer. Atter igjen noen har Her-id fra nivå 2 som både Inst og Dept. Omfang - Hvem er berørt og hvem er saken særlig interessant for: Legevakter, Kommuner, Spesialisthelsetjenesten, Leverandører

21 SamUT 6. desember 2016 Saksnummer: 65/16 Tittel: Sakseier: Tjenester knyttet til fysioterapi/ergoterapi og helsestasjon Bente Bredholt, Helse Midt Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak X Drøftingssak Tilslutningssak Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen: Det er forskjellig organisering av bl.a. fysioterapi/ergoterapi og helsestasjonstjenesten i forskjellige kommuner. (Fysioterapi/ergoterapi kan også være håndtert ulikt innenfor spesialisthelsetjenesten). Utfordringen er når vi forventer at motparten skal «forstå» hvordan for eksempel organisering av fysioterapi er forskjellige områder. Eksempler: I kommune X benytter de fysioterapeutene som håndterer barn helsestasjonssystemet, adressen til disse er Helsestasjons- og skolehelsetjeneste. I kommune Y benytter fysioterapeutene samme system for både barn og voksne, og vil da ha adresseringen Fysioterapi, pleie- og omsorg på alle. Men de har egne fysioterapeuter knyttet til psykisk kommunehelsetjeneste. I kommune Z benytter man helsestasjonssystemet fram til barnet er 16 år, kommune X har 18 års grense, mens kommune Y benytter samme system fram til de er ferdig på videregående. Kommunehelsetjenesten har forskjellig inndeling av fysioterapi/ergoterapi og også hvilken alder man skiller mellom barn/voksen. (Spesialisthelsetjenesten har også forskjellig inndeling av barn. Noen benytter Barnekirurgi i tillegg til Barnesykdommer, mens andre ikke skiller mellom barn og voksne.) Bør fysioterapi/ergoterapi gås opp på samme måte som ØHD/KAD? Hva med helsestasjon og aldersinndeling? Er det mulig (pr d.d.) å lage nasjonale retningslinjer på dette? Eller skal vi i Midt-Norge teste ut rutiner lokalt/regionalt og deretter evaluere hvordan dette har gått? Omfang: Spesialisthelsetjenesten, helsestasjoner og kommunesystem, fastleger.

22 SamUT 6. desember 2016 Saksnummer: 66/16 Tittel: Sakseier: Tjenesteadresse Legetjeneste PLO - Sykehjemslege Vestlandsløftet/KomUT Egil Rasmussen Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak Drøftingssak X Tilslutningssak Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen: Utvalg for tjenestetyper i Adresseregisteret har vedtatt å endre beskrivelsen av tjenestekode KP01 i kodeverk 8663 «Kommunale helse- og sosialtjenester» fra «Legetjeneste, pleie og omsorg» til «Sykehjemslegetjeneste». I brev fra Direktoratet for ehelse datert er det varslet at endringen vil bli iverksatt i Adresseregisteret 3. januar Etter at brevet var sendt ut kom det sterke reaksjoner fra noen miljø hvor bruk av eksisterende betegnelse er godt innarbeidet. Reaksjonene var spesielt sterke fra region Vest, og fra kommuner som benytter CosDoc. De som reagerer påpeker at endringen vil få store konsekvenser for rutinene som er innarbeidet, og at viktige aspekter som er ivaretatt i dagens løsning, ikke lenger støttes i CosDoc etter omleggingen. Problemstillingen ble tatt opp med Sverre Fossen i Norsk helsenett på kvartalsmøte for Vestlandsløftet 21. oktober. Det ble da avtalt å skrive sak til SamUt om problemstillingen. Det er problematisk at en endring som berører så mange, gjennomføres uten en høringsprosess i forkant. Adresseringsløsningen for elektronisk meldingsutveksling er del av en sentral og viktig infrastruktur. Endringer i denne bør risikovurderes i forkant, og aktørene bør få anledning til å få vurdert sine innvendinger før gjennomføring. Jf Normen og Utreedningsinstruksen for Staten. Det bør klargjøres på hvilken måte endringen berører partenes mulighet for å oppfylle sine juridiske forpliktelser, og tilsvarende hvordan pasientenes rettigheter bli berørt. Det er ekstra grunn til forsiktighet med endringer i en situasjon hvor hele sette med tjenesteadresser gjennomgås. Endring av rutiner er kostbart og risikofylt, Det er derfor uheldig at en enkelt endring gjennomføres når en vet at det er planlagt en større omlegging, uten at en kjenner omfang og tidshorisont for omleggingen som kommer. Konkret innebærer endringen at epikriser som sendes hjemmetjenesten må adresseres til sykepleietjeneste PLO. I CosDoc vil det da ikke være mulig å skjerme epikrisene fra tilgang for assistenter mv, og en vil ikke kunne ivareta helsepersonellovens krav i 45 om at helsepersonell skal gis tilgang til relevante og nødvendige opplysninger i den grad dette er nødvendig for å kunne

23 gi helsehjelp til pasienten på forsvarlig måte. Det er ikke gitt informasjonen i en epikrise er nødvendig og relevant for at en assistent skal kunne yte sin tjeneste til pasienten. Rutinene har derfor så langt vært at det er sykepleier som har tilgang til epikrisene, og har ansvar for å formidle videre den informasjonen som er nødvendig og relevant for assistentens tjeneste. Med ny adressering vil assistenten konsekvent få tilgang til alle epikriser som er sendt avdelingen hvor vedkommende arbeider. Forslag til vedtak: 1. Endring av betegnelser i adresseregisteret utsettes i påvente av resultatet av gjennomgang av tjenestekodeverket. 2. Ved framtidig endring av tjenestekoder som er tatt i bruk gjennomføres åpen høring i sektoren før endring besluttes.

24 SamUT Saksnummer: 67/16 Tittel: Sakseier: Nasjonalt hjelpenummer i spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT, Nina Bjørlykke Saken fremmes for utvalget som: X Orienteringssak Drøftingssak Tilslutningssak Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen: Orientering fra Nasjonal IKT om status for bruk av Felles hjelpenummer (FH) i helseforetakene. Dette er en oppfølging av vedtak i sak 51/16 fra SamUT der NHN orienterte om status for nasjonalt hjelpenummer, og det i møtet ble etterspurt mer informasjon om bruk. Felles hjelpenummer med full utbredelse til både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten med legevakt ville føre til at det for pasienter som ikke har et annet entydig identifikasjonsnummer vil kunne skje både en manuell og en elektronisk informasjonsflyt på tvers av virksomheter. Norsk Helsenett leverer en tjeneste for å kunne gi et nasjonalt hjelpenummer som er unikt nasjonalt, men bruk av felles hjelpenummer i spesialisthelsetjenesten i dag er begrenset: To systemer har tatt i bruk felles hjelpenummer i dag, MRS systemene til HEMIT, samt et registreringssystem hos legevaktene til noen kommuner i Sør-Trøndelag. Til sammen har disse systemene gjort 498 forespørsler av FH nummer i 2016 (pr medio oktober 16). Det er ønske om å benytte felles hjelpenummer i større grad. Det er noen utfordringer i bruk som må løses, bl.a. at DIPS Classic trekker ut informasjon som fødselsdato fra identifikasjonsnummeret, men dette forventes løst i DIPS Arena. Innføring av felles hjelpenummer er foreslått som prosjektkandidat til Nasjonal IKT. Nasjonal IKT har ikke fått nok bakgrunnsinformasjon fra regionene til å fremme som dette som prosjektkandidat for 2017, men vil utvikle prosjektkandidaten videre. Identifikasjon av pasienter er også tema for Felles mottaksprosjekt for modernisering av folkeregister i helse- og omsorgsektoren"