Nettverk og samarbeid i forskningen...2. Styrets beretning Resultatregnskap Balanse pr Noter til regnskapet

Transkript

1 Innholdsfortegnelse Nettverk og samarbeid i forskningen...2 Styrets beretning Resultatregnskap Balanse pr Noter til regnskapet Revisjonsberetning...9 Satsingsområde "Utmark" Landbruk Strategisk satsningsområde "Areal og transport"...11 Næringsretta nyskaping og bedriftsutvikling Rapporter Notater Arbeidsnotater Fagserie Eksterne publikasjoner/artikler Aviskronikker Foredrag Kurs-/seminardeltakelse Undervisning/veiledning Doktorgradsutdanning Annen kompetanseheving Styret...20 Rådsforsamlingen...20 Ansatte

2 Nettverk og samarbeid i forskningen EUs ministerråd vedtok nylig det 6. rammeprogrammet for forskning. Programmet legger grunnlaget for forskningsaktiviteten i unionen de kommende årene. Ambisjonene er høye. Det 6. rammeprogrammet for forskning skal bidra til at EU i løpet av den kommende tiårsperioden tar igjen USAs forsprang innen teknologi og vitenskap. Et sentralt grep i denne sammenhengen er at en gjennom det nye forskningsprogrammet skal bygge nye og tyngre forskningsnettverk i Europa. Gjennom nye forskningsnettverk og større forskningsorganisasjoner skal kvaliteten på forskningen økes og en skal oppnå sterkere prioritering av innsatsen i forhold til mål. europeiske forskningsnettverket European Science and Technology Observatory (ESTO). Vi er i ferd med å gå gjennom vår samarbeidsavtale med HiNT og vi bygger løpende ut våre samarbeidsrelasjoner med næringsmiljø i regionen. Instituttet har i tillegg et omfattende samarbeid på prosjektbasis med en rekke nasjonale og internasjonale forskningsmiljø. Vi mener at vi på denne måten skal oppnå tilstrekkelig faglig tyngde i vår forskningsaktivitet og nødvendig nærhet til viktige næringsmiljø i egen region, slik at instituttet kan bli en enda mer attraktiv kunnskapsaktør i årene framover. Også i vårt eget land er det igangsatt prosesser som vil endre det forsknings- og kunnskapspolitiske landskapet. I Bodø, Stavanger og Kristiansand (Agder) arbeides det for å etablere nye universiteter. De regionale forskningsinstituttene på disse stedene vil være viktige elementer i de nye universitetsmiljøene. Det er nylig gjennomført en evaluering av norsk landbruksforskning. Evalueringen konkluderer bl.a med at det må skje en samordning av forskningsmiljøene for å heve kvaliteten på forskningen. Det er igangsatt et arbeid for å slå sammen Planteforsk, Jordforsk og NORSØK til en organisasjon som i så fall vil bli en forskningsinstitusjon med om lag 500 tilsatte. Flere andre forskningsmiljø er også involvert i organisasjonsmessige tilpasninger eller mer omfattende strukturendringer. Erik Revdal direktør De regionale forskningsinstituttene, herunder også NTF, er tillagt et særlig forskningspolitisk ansvar for regional innovasjon. Instituttene vil få ressurser til å utvikle sin kompetanse innen dette feltet fra Næringsdepartementet og Norges forskningsråd. I tillegg forutsettes instituttene å bygge opp nasjonal kompetanse innen fagområder som er særlig relevante i egen region. For NTFs vedkommende gjelder dette for temaområdene Areal og transport og Utmark. NTF tilpasser også organisasjon og samarbeidsrelasjoner for å styrke kvaliteten på det arbeidet som utføres. Instituttet er tilsuttet et nasjonalt nettverkssamarbeid innen utmark, og vi har tatt initiativ til å opprette et regionalt samarbeid i Midt-Norge innen landbruk. Sammen med de andre regionale forskningsinstituttene vil NTF i løpet av året bli medlem av det 2

3 Styrets beretning 2001 Den faglige aktiviteten i 2001 har vært konsentrert om følgende hovedarbeidsområder: Prosjektinntekter 2001 Innovasjon og bedriftsutvikling Regional utvikling, regionalforskning Landbruk og utmark Velferd Evalueringer Utenfor Nord- Trøndelag 35 % Nord- Trøndelag 65 % Personale Ved utgangen av 2001 hadde NTF 28 tilsatte. 3 hadde permisjon ved årsskiftet, hvorav 2 på grunn av dr. gradsstudier. Det var 2 tilsatt som forsker 1 (hvorav 1 professor II), 9 som forsker II, 7 som forsker III, 3 rådgivere, 1 dr. gradsstipendiat og 3 forskningskonsulenter. I tillegg var det tilsatt en økonomikonsulent og en sekretær. Ved årsskiftet var 6 av de tilsatte kvinner og 22 menn. I løpet av året er det foretatt i alt 4 nytilsettinger ved NTF, hvorav 2 i 50 % stilling. Ingen har sluttet i Det er få kvinnelig tilsatte i instituttet. Det er et viktig rekrutteringspolitisk mål å høyne denne andelen framover. Sykefraværet utgjorde 5,2 % mot 4,2 % i En stor del av sykefraværet skyldes langtidsfravær og fravær i forbindelse med barns sykdom. Sykefraværet bør kunne reduseres. Styret mener at det bør kunne oppnås gjennom allerede iverksatte tiltak. Det vil bli gjennomført en intern kartlegging av arbeidsmiljøet i virksomheten, en er i ferd med å følge opp anbefalinger fra Bedriftshelsetjenesten spesielt knyttet til fysiske eller ergonomiske forhold ved arbeidsstasjonene og NTF har som en av de første virksomhetene i fylket inngått avtale om Et inkluderende arbeidsliv. Økonomi og regnskap Drift Resultatet i 2001 gir et underskudd på kr Dette er om lag som for Inntektene økte med om lag 1 mill. kr i forhold til 2000, men kostnadene økte like mye slik at resultatet blir like svakt som året før. Resultatet preges imidlertid av ekstraordinære personalutgifter knyttet til instituttets pensjonsavtale med KLP i størrelsesorden kr og tap, justeringer på kr som gjelder forhold i Figur 1: Fordeling av prosjektinntektene mellom Nord-Trøndelag og utenfor Nord-Trøndelag Bevilgninger fra Norges forskningsråd NTF har mottatt kr i basisbevilgning fra Norges forskningsråd. Av dette er kr grunnbevilgning som er kr lavere enn for Dette utgjør 9 % av totalomsetningen. I 2000 utgjorde grunnbevilgningen 11 % av totalomsetningen. NTF fikk i 2001 godkjent 1 nytt strategisk instituttprogram og et nettverksamarbeid av Norges forskningsråd. Dette innebærer at basisbevilgningen i 2002 øker til kr Instituttet fikk i tillegg faglig godkjent enda et strategisk program som vi håper vil oppnå finansiering fra Lønn og godtgjørelse Styrehonorar er i regnskapet kostnadsført med kr ,-. Til revisor er utbetalt kr , fordelt på revisjonshonorar, attestasjon og bistand. Miljø Stiftelsen forurenser ikke det ytre miljø. Disponering av årets underskudd Underskuddet kr dekkes over opptjent grunnfond. Faglig virksomhet Oppdrag Tatt i betraktning at netto økning i arbeidskapasitet (antall årsverk) også hensyntatt permisjoner, var på 0,3 årsverk i forhold til 2000, innebærer økningen i omsetningen på om lag 1 mill. kr eller 8,5 % i forhold 3

4 til 2000, at NTF har hatt en positiv utvikling i oppdragsmarkedet i En del av veksten skyldes prisøkninger og innføring av moms fra 1. juli, men størstedelen skyldes økt oppdragsmengde. En viktig del av forklaringen på dette er kapasitets- og oppdragsøkning innen områdene utmark og innovasjon/bedriftsutvikling. Det siste er et direkte resultat av arbeidet for å styrke relasjonene mot lokale og regionale næringsog innovasjonsmiljø. Andelen næringsrelaterte oppdrag er økt fra 2000 til 2001 til omlag 15 %. Andelen finansiert av NFR (medregnet FUNNordningen, unntatt basisbevilgning) er om lag 10 %. Fylkeskommuner/ kommuner 57 % Figur 2: Prosjektinntekter 2001 Næringslivet 15 % Statlig 19 % Forskningsråd 9 % Fordeling av prosjektinntekter etter oppdragsgiver Forskningssamarbeid NTF samarbeider med en rekke norske forskningsmiljø. HiNT er en viktig samarbeidspartner, men omfanget av samarbeidet er fortsatt mindre enn målet. I 2001 har NTF etablert et nettverkssamarbeid med Østlandsforskning og NORUT samfunnsforskning i Tromsø innen utmark. Dette nettverkssamarbeidet synes å bidra til en betydelig økning i det direkte prosjektsamarbeidet mellom institusjonene. I NTFs nye strategiske instituttprogram Utmark forvaltningsutfordringer og landskapsendringer, er det også etablert samarbeid med Planteforsk Kvithamar og HiNT. Innen dette området er det også under utvikling spennende samarbeidsforhold med internasjonale forskningsmiljø, i første rekke svenske og et miljø i Estland. Etablerte samarbeidsrelasjoner med andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljø er i hovedsak videreført. Samarbeidet med forskningsmiljø i og omkring Mitthögskolan i Østersund synes å bli forsterket, samtidig som etablerte kontakter i forskningsmiljøet ved universitetet i Umeä kan representere nye muligheter for NTF. Kompetanse I løpet av 2001 har instituttet fått flere nyansatte med høy fagkompetanse, hvorav 1 med dr.grad. I tillegg har også en tilsatt ved NTF fullført sin dr.gradsutdanning og starter i heltidsstilling ved instituttet fra 1. januar I alt 5 forskere ved NTF er i gang med dr.gradsstudier. 2 av disse forventes å disputere i løpet av Medarbeidere i NTF fikk antatt i alt 8 artikler i vitenskapelige tidsskrift som er en betydelig økning i forhold til tidligere. Utsiktene for 2002 Ved inngangen til året er oppdragsreserven på om lag 80 % av budsjettert omsetning. Gjennom at NTF fra og med 2002 fikk finansiert et nytt strategisk instituttprogram i forskningsrådet, Utmark landskapsendringer og forvaltningsutfordringer, som går over 3 år, har instituttet i betydelig grad styrket sin situasjon både faglig og økonomisk innen et av instituttets prioriterte fagområder. Instituttprogrammet trekker med seg nye samarbeidsrelasjoner og tematisk tilgrensende prosjekter og gir NTF en nasjonal posisjon innen dette forskningsfeltet. Det gjennomførte utviklingsarbeidet innen satsingsområdet Næringsrettet innovasjon og bedriftsutvikling, har også styrket instituttets posisjon både i oppdragsmarkedet og forskningsmessig. Det forventes at dette gir uttellinger i løpet av Gjennom utviklingsarbeidet som er gjennomført for landbruket i Indre Namdal de 3 siste årene, har NTF opparbeidet en særlig kompetanse innen økonomisk analyse og rådgiving i landbruket. Det arbeides med å videreutvikle dette konseptet og styrke forskningsinnholdet i den landbruksrettede FoU-aktiviteten. Effektene i oppdragsmarkedet av vårt instituttprogram Transport, areal og samfunn vurderes også som positive i Hovedinnretningen for de strategiske satsinger opprettholdes i 2002 med nødvendige justeringer. Takk for innsats og samarbeid Styret vil takke både oppdragsgivere, samarbeidspartnere og støttespillere for samarbeidet i Styret takker også de tilsatte for god innsats i arbeidet for at NTF skal kunne utvikle seg til å bli et enda bedre redskap for samfunns- og næringsliv. 4

5 Resultatregnskap 2001 Driftsinntekter og driftskostnader Note Prosjektinntekter Bevilgninger Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Prosjektkostnader Lønnskostnader m.m Avskrivning på driftsmidler Lokalkostnader Inventar og utstyr Fremmede tjenester Kontorutgifter Reiseutgifter Salgskostnader Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Resultat av finansposter Ordinært resultat Årsoverskudd (Årsunderskudd) Overføringer Overført grunnfond Sum overføringer

6 Balanse pr Eiendeler Note Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr Finansielle driftsmidler Investeringer i aksjer og andeler Egenkapitalinnskudd KLP Sum anleggsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Grunnfond Opptjent egenkapital Opptjent grunnfond Kompetansefond Sum egenkapital Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skattetrekk og andre trekk Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital

7 Noter til regnskapet 2001 Note O: Regnskapsprinsipper Generelt I årsregnskapet er alle poster verdsatt og periodisert i overensstemmelse med regnskapslovens bestemmelser og reglene som følger av god regnskapsskikk Inntektsføring skjer etter opptjeningsprinsippet som normalt vil være leveringstidspunktet for tjenestene. Kostnader medtas etter sammenstillingsprinsippet, dvs at kostnader medtas i samme periode som tilhørende inntekter inntektsføres. Regnskapet er satt opp basert på fortsatt drift. Klassifisering Eiendeler knyttet til prosjektaktivitet klassifiseres som omløpsmidler. Samme regel gjelder for kortsiktig gjeld. Øvrige eiendeler klassifiseres som anleggsmidler. Vurderingsregler Kundefordringer vurderes til pålydende redusert for konstaterte og forventede tap. Varige driftsmidler aktiveres og avskrives dersom de har økonomisk levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr ,-. Varige driftsmidler vurderes til historisk kost med fradrag for bedriftøkonomiske avskrivninger basert på antatt økonomisk levetid. Finansielle driftsmidler vurderes til historisk kostpris, med mindre varig verdinedgang tilsier en lavere vurdering. Oppdrag under utførelse er vurdert til opptjent honorar i forhold til fremdrift på hvert prosjekt. Beholdning av opptjente honorarer er klassifisert som kortsiktig fordring, og innbetalt forskudd fra oppdragsgivere er klassifisert som kortsiktig gjeld. Note 1: Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelse m.m. Lønnskostnader; Lønninger Kostnader hjemme-pc Folketrygdeavgift Pensjonskostnader Andre ytelser SUM Ytelser til ledende personer Direktør Styret Lønn I tillegg kommer direktørens andel av stiftelsens pensjonskostnader Gjennomsnittlig antall ansatte i 2001 var 25. Kostnadsført revisjonshonorar utgjør kr ,- herav utgjør konsulenthonorar kr 5 000,-. Note 2: Betalingsmidler Summen inkluderer bankinnskudd for skattetrekk med kr ,-. 7

8 Note 3: Kortsiktige fordringer Kundefordringer er vurdert til pålydende redusert for avsetninger til fremtidig tap på kr ,-. Konstaterte tap på kundefordringer utgjør kr ,-. Av andre fordringer utgjør periodisering av utførte ikke fakturerte oppdrag kr Note 4: Aksjer Selskapets navn Antall Pålydende Bokført verdi Miljøservice Trøndelag AS , ,- Ogndalsveien 2 AS , ,- Note 5: Varige driftsmidler Inventar EDB- Kontor- Økonomi- Sum Utstyr maskiner system Anskaff.kost Tilgang i året Akk.avskr Bokført verdi Årets avskrivning Avskrivningssatser 10-20% 20-33% 20% 10% Det er i 2001 endret avskrivning fra saldoavskrivning til lineær avskrivning på driftsmidlene. Lineære avskrivninger for 2001 er kr lavere enn om en hadde lagt saldoavskrivninger til grunn. Note 6: Pensjonsforpliktelser Pensjonsansvaret er dekket gjennom pensjonsordningen i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Det er avsatt forsikringsfond som fullt ut dekker de forsikrede pensjonsforpliktelser. Bokført andel av egenkapitalinnskudd i KLP er på kr ,- pr Kontoutskrift fra KLP viser at andel av egenkapitalinnskuddet utgjør kr ,-. Dette er etter reglene det beløp NTF faktisk ville fått med seg ved flytting av ordningen Dette betyr videre at den del av det oppsamlede egenkapitaltilskudd som er knyttet til fripolisebestanden, ikke er fordelt på kundene dersom fripolisebestanden ikke inngår i en eventuell flytting. Note 7: Kompetansefond Kompetansefond bokført pr med kr ,-. Kr ,- skal benyttes til kompetansehevende tiltak for ansatte, styresak 39/99. Note 8: Annen kortsiktig gjeld Av posten annen kortsiktig gjeld utgjør forskudd fra oppdragsgivere kr

9 Revisjonsberetning 9

10 Satsingsområde "Utmark" NTF har helt siden etableringen i 1983 arbeidet med problemstillinger som har tilknytning til utmark, men det var først i 2001 at utmark ble definert som et eget satsingsområde. Aktiviteten innen utmarskforskning bygger mye på kompetansen og nettverket som er utviklet gjennom prosjektet: "Regimenes slagmark. Om arealutnytting og forvaltningsregimer i LNFområder" (Landbruks- natur og friluftsområder) som starta med et forprosjekt i 1996 og ble avslutta i Prosjektet var finansiert av Norges forskningsråd (NFR). Arbeidet blir nå videreført i det strategiske instituttprogrammet: "Utmark landskapsendringer og forvaltningsutfordringer" for perioden , finansiert av NFR. Instituttprogrammet blir gjennomført i samarbeid med Høgskolen i Nord- Trøndelag, avdeling for samfunn, næring og natur, Steinkjer; Planteforsk, Kvithamar forskningssenter, Stjørdal og nettverket "UT-forsk". UT-forsk er et nettverkssamarbeid mellom NORUT, Tromsø; Østlandsforskning, Lillehammer og NTF for studier av utmark og utvikling, delfinansiert av NFR for perioden NTF skal være et nasjonalt forskningsinstitutt for utmarksforskning med en kombinasjon av naturfaglig og samfunnsfaglig kompetanse og et brukerorientert og dynamiske perspektiv på landskapsendringer. Instituttprogrammet fokuserer på følgende fire temaer: Tolkning av landskapsendringer med spesiell vekt på metoder for å beskrive og analysere landskapsendringer i de "rørte" områdene. Disse områdene har fått forholdsvis liten oppmerksomhet i norsk naturforvaltning som retter oppmerksomheten mest mot de "urørte" områdene. Forvaltningsregimer som håndterer landskapsendringer i utmark. Det har foregått store landskapsendringer i utmarka de siste årene, men disse endringene blir langt på veg oversett av forvaltningsregimene. De mangler enten interesse, kompetanse eller virkemidler og ser i liten grad naturfaglige vurderinger i et samfunnsfaglig perspektiv. Utmarksbeite med utviking av driftsformer som både er økonomisk lønnsomme og ivaretar utmarkas kulturlandskap, kulturbetingete vegetasjonstyper og biologisk mangfold. I utmarka finnes store arealer for beiting, men disse trues nå av gjengroing. Konflikten bufe-rovvilt med utvikling av forebyggende tiltak som tar hensyn til både biologiske og sosiale og kulturelle sider ved ulike tiltak, for eksempel bruk av vokterhund kombinert med andre tiltak for å redusere rovdyrtap av sau. Landbruk Landbruk er et av NTF sine satsingsområder. Innenfor det omfattende landbruksområdet er det gårdsbruket som økonomisk og driftsmessig enhet som er hovedområdet. Dette innebærer at vår aktivitet er rettet mot enkelt bruk eller samarbeidende bruk både for å optimalisere dagens drift og se etter nye utviklingsmuligheter. Fokuset på nye utviklingsmuligheter er nært koblet mot NTF sitt satsingsområde på innovasjon og her finnes det mange faglige relasjoner. Vår aktivitet er i første rekke å arbeide mot gårdsbrukene som småbedrifter. Fokuset er på økonomisk optimalisering av drifta, ikke bare isolert sett, men også i forhold til de ulike rammebetingelsene som et gårdsbruk gir. For mange handler dette om å ha ei drift som gir et økonomiske utbytte som er til å leve med, i en situasjon hvor de fleste inntekter går ned og de fleste kostnader øker. Utviklingsmulighetene og bondens evne til å ta tak i utviklingsmulighetene er et tema som stadig settes på dagsorden. 10

11 Gårdssatsingsprosjektet i Indre Namdal har vært en forløper for den strategiske satsingen. Gjennom analyser av gårdsregnskap på melkeproduksjonsbruk og tilbakemelding til gårdbrukere, har vi funnet at det på mange bruk finnes til dels store økonomiske forbedringsmuligheter. Over tid har vi også sett at enkelte brukere har klart å realisere dette forbedringspotensialet. Gårdssatsingsprosjektet avsluttes i 2002, og NTF ønsker å videreføre deler av dette arbeidet. I den forbindelse er det utarbeidet et analyseprogram for sau med støtte gjennom FUNN-ordningen. Det er også gjennomført analyser av melkeproduksjon kombinert med opplæring og veiledning til brukere i noen andre områder i Nord-Trøndelag, noe som kan være en mal for videre aktivitet. I 2001 ble det utarbeidet en søknad om Strategisk instituttprogram (SIP), hvor tanken var å videreføre noen av de ideene og funnene som kommer fra gårdsatsingsprosjektet. Denne søknaden ble avslått og det arbeides videre med å få finansiert ulike delprosjekter som lå i denne SIP-søknaden. Strategisk satsningsområde "Areal og transport" Mest sentralt i den strategiske satsningen er gjennomføring av instituttprogrammet "Areal, transport og samfunn". Med utgangspunkt i et betydelig omfang av prosjekter innenfor det aktuelle fagområdet, har det vært behov for å videreutvikle fagmiljøet. Programmet gjennomføres i samarbeid med Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), Transportøkonomisk institutt (TØI), Norsk Institutt for by og regionplanlegging (NIBR) og Aalborg Universitet. Lokalt er det også etablert et samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Et sentralt element i dette instituttprogrammet er å videreutvikle kunnskap om arealbruk og transportsystem i småbyer, og en vesentlig del av instituttprogrammet består av et dr.ing-arbeid med hovedfokus på transport i småbyer. Det er valgt ut tre hovedinnsatsområder for gjennomføring av programmet: Transport i småby, transport og regional utvikling samt transport og livsstil. Instituttprogrammet ble etablert våren 2000 og avsluttes i I den innledende delen av instituttprogrammet har dr.ing arbeidet vært prioritert. I løpet av rapporteringsperioden er fagdelen av dr.ing- arbeidet fullført, og i tillegg er det gjennomført datainnsamling som grunnlag for videre arbeid. Det er etablert samarbeid om prosjektarbeid med to lokale busselskaper (Trønderbilene AS og Steinkjerbuss AS) for gjennomføring ev et FoU-prosjekt som fokuserer på videreutvikling av bybusstilbud i småbyer, og det er etablert et samarbeid med Statens Vegvesen Nord-Trøndelag vegkontor og Vegdirektoratet om oppfølging og vurdering av "Namdalsprosjektet" med grunnlag i de perspektiv som er skissert i instituttprogrammet. Prosjektet fokuserer på effekter av bompengefinansiering av infrastrukturutbygging i en liten by. Det er presentert en aviskronikk og ett foredrag i forbindelse med forskningsdagene 2001 med utgangspunkt i tema innenfor instituttprogrammet. I forbindelse med den nasjonale konferansen PLAN hadde NTF ansvaret for et delseminar med tema "Fortetting og transport i småbyer" Bidrag fra NTF som er forankret i instituttprogrammet har vært hovedsak i tre avisartikler og en radioreportasje i rapporteringsperioden. Initiering av prosjekter og nettverksetablering innenfor de tre innsatsområdene har ført til konkretisering av prosjektsamarbeid, men det foreligger ikke publiserte resultater fra disse prosjektene enda. I samarbeid med Alborg Universitet og NIBR arbeider vi med innholdet i et prosjekt om boliglokalisering og transport i Steinkjer. Innenfor transport og livsstil og transport og regional utvikling er det utført litteraturstudier og forberedelser til datainnsamling/prosjektgjennomføring. Det er etablert et samarbeid med Steinkjer kommune som deltar i Miljøverndepartementets innsats innenfor "Attraktive og miljøvennlige tettsteder i distriktene". I tillegg til det strategiske instituttprogrammet er det brukt midler for utarbeidelse av en forskningsrådssøknad om analyse av varmemarkedet i samarbeid med SINTEF. Det er også gjennomført innstas for å utforme framtidig innsats innenfor utmark. Regionalforskningsprogrammet og samarbeidsløsninger for gjennomføring av konsekvensanalyser er andre eksempler på aktivitet innenfor satsningsområdet. 11

12 Næringsretta nyskaping og bedriftsutvikling NTF har satt i gang et faglig utviklingsarbeid/ strategiske satsinger for å bygge opp kapasitet og kompetanse innen virksomhetsområdet Næringsretta nyskaping og bedriftsutvikling. I praksis innebærer det målretting og gjennomføring av forskjellige tiltak; eksempelvis utbygging og formalisering av samarbeid med andre institutter og forsterking av forskernettverk, kompetanseheving i form av doktorgrad- og postdoktorstipend, forbedring av rutiner for markedsføring, formidling og publisering. Det mest sentrale tiltaket er utvikling av et strategisk instituttprogram (SIP). Gjennom disse prioriteringene mener NTF at instituttet vil styrke sin evne til å levere forskningsbasert kunnskap i forhold til eksisterende næringsliv både nasjonalt og regionalt, og bidra til fornying og utvikling. Et viktig element i dette er å komme tett inn på lokalt og regionalt næringsmiljø og regionale utviklingskoalisjoner som er inne i spennende utviklingsprosesser og som NTF har etablerte relasjoner til. NTF har søkt NFR om et treårig strategisk instituttprogram (SIP) på temaet innovasjon. Søknaden er faglig godkjent av NFR. Faglig sett er konseptet forankret i instituttets forskning på temaet over en 10-års periode. Det finnes mange måter å fokusere innovasjon og innovasjonsprosesser på. Eksempelvis kan det være både relevant og aktuelt å skille mellom (a) "et anvendelses- og instrumentelt fokus eller perspektiv" (Uperspektivet) og (b) "et kunnskapsperspektiv" (F-perspektiv). U-perspektivet har ambisjoner om å avdekke verktøy, arbeidsformer som stimulerer innovasjon, næringsretta nyskaping og bedriftsutvikling. Det bør inkorporere søking etter "kloke grep" (wise practice) og "gode eksempler" (best practice) og metoder for å overføre slike erfaringer til bedrifter og innovasjonsmiljøer ("utviklingskoalisjoner). Det krever på sin side metodiske grep for å avklare overførbarhet, bruk, nytteverdi og mulig effekt. Det andre fokuset er "et kunnskapsperspektiv", dvs en samfunnsfaglig (teoretisk-empirisk) tilnærming for å etablere forståelse for og forklaring på hva som bidrar til å skape innovasjon, gode innovasjonsprosesser og kreative innovasjonsmiljø. Her bør man søke etter kunnskapsmessige begrunnelser for "kloke grep" (wise practice) og "gode eksempler" (best practice). NTF ser det som særdeles viktig å kunne kople F og U sammen. Det betyr at kunnskap som utvikles gjennom forskning kan overføres og gjøres til U-kompetanse mens prosesser og prosjekt løper. En slik kopling innebærer selvsagt også at U-erfaringer som høstes, både kan og bør gjøres til gjenstand for forskning som på sin side skal utvikle kunnskap for handling. NTF har tradisjon og erfaring både med U- og F-prosjekter og en kopling av disse. NTF har utviklet en integrert faglig tilnærming som rommer nyere økonomiske, geografiske og sosiologiske perspektiv på Innovasjon og innovasjonsprosesser. Nyere økonomiske perspektiv på innovasjon vektlegger nettverk, interaktiv læring, lokale/regionale ressurser, samhandling mellom aktører med komplementær kompetanse og prosessforståelse av dette samspillet. En geografisk tilnærming til innovasjon innebærer at NTF anvender et territorielt perspektiv. Det betyr å gå forskningsmessig inn i de teoretiske motsetninger som synes å herske mellom globaliseringsprosesser og stedbundne faktorer. Fra et sosiologisk perspektiv studeres innovasjon som primært et menneskeskapt fenomen, der mennesket (humankapitalen) blir det viktigste fokus for å forstå og forklare innovasjon og innovasjonsprosesser. En slik tilnærming til nyskapingsprosesser fokuserer hvilke humane betingelser som må være tilstede for at enkeltmenneskets og fellesskapets (nettverket av mennesker) kan forløse og utvikle sitt kreative, proaktive og innovative potensiale i den enkelte bedrift. Oppsummert baserer så vel NTF sin anvendte forskning som grunnforskning knyttet til doktorgradsløp og postdoktorstipend seg på følgende empiriske og teoretiske holdepunkter om innovasjon som fenomen: Innovasjonsprosesser er preget av usikkerhet, dynamikk og langvarig systemisk og individretta arbeid Innovasjonsprosesser er preget av samarbeid og nettverk mellom aktører (også mennesker) med utfyllende kompetanse, forekomst av lagånd, utvikling av former for læring i lag og kreativ kunnskaping Det er nødvendig med et sterk samvirke og samspill mellom vitenskap (FoU) og teknologi 12

13 Innovasjonstakten varierer mht næring/bransje, sted, nettverk og menneskene Innovasjon er sterkt avhengig av måten bedriftene forvalter og foredler humankapitalen slik at de ansatte motiveres til å investere sin intellektuelle kapital i bedriftens utvikling Næringsmessige klynger og bedriftsfellesskap er viktig og reflekterer nasjonale mønstre for industriell og teknologisk spesialisering Prosjekter og arbeidsinnsats på satsningsområdet har i 2001 vært preget av et spekter av spennende lokale, regionale, nasjonale og internasjonale oppdragsgivere og ikke minst faglige samarbeidspartnere. I det følgende gis eksempler på 9 aktuelle prosjekt på satsningsområdet; Næringsretta nyskaping og bedriftsutvikling: En treårig følgeevaluering av prosjektet; Eksportsatsing Trøndelag finansiert av fylkeskommunene og SND-kontorene i Nord- og Sør- Trøndelag og Norges Eksportråd. Ca 120 trønderske bedrifter er involvert i utviklingsprogrammet. Følgevaluering/følgeforskning på SIVA sin næringshagesatsning i Norge. Prosjektet har pågått i 3 år. Etableringen av næringshager i Norge er et distriktspolitisk virkemiddel hvor ulike kunnskapsintensive bedrifter er samlokalisert, med felles organisering ivaretatt av et utviklingsselskap. I tillegg til felles kostnadsbesparende infrastruktur som resepsjon, sentralbord og andre servicetjenester, arbeider utviklingsselskapet i næringshagene med å gi bedriftene rom for kreativitet, nyskaping og til å være en arena for samarbeid på tvers av kjønn og bransjer. I følge SIVA skal Næringshagen være det utviklingsrommet som gir mennesker med ideer og engasjement muligheter til å utvikle sitt potensial, og derigjennom bidra til verdiskaping i sin bedrift og sitt lokalsamfunn. En sentral idé bak næringshagesatsingen som SIVA er ansvarlig for, er å koble næringshagene i distriktene opp mot et kunnskapsnettverk utenfor lokalsamfunnet. På denne måten vil man styrke kunnskapsintensive distriktsbedrifters konkurranseevne gjennom reduserte kostnader og tilrettelegging for økt innovasjon og nyskaping. Dette arbeidet er dokumentert gjennom diverse rapporter, notater, artikler og medieoppslag. Et viktig følgeforskningstema har vært om godt sosialt miljø i bedriftene enkeltvis og for næringshagen samlet representerer viktige betingelser for kreativitet, innovasjon og rentabel forretningsdrift. IT byen Steinkjer er et av flere tiltak i forbindelse med omstillingsarbeidet i Steinkjer kommune. Forsøket på å etablere begrepet "IT-byen Steinkjer", med visjon om innovasjoner basert på brei anvendelse av IKT, innebærer et brudd med det gamle bildet av Steinkjer som "Bygdenes by" med sterke knyttinger til tradisjonstunge primærnæringer. I så måte et spennende eksperiment der en kan følge et mulig kontekstskifte fra en næringsarena preget av relativt stabile primærnæringer og offentlig serviceog tjenesteproduksjon til en innovativ næringsarena med betydelig innslag av IKT og IKT-relatert virksomhet. IT-byen har satt i gang arbeid for å etablere et innovasjonssenter med vekt på anvendt IKT. Planen er videre at det skal etableres en inkubatorvirksomhet med finansiering fra SIVA. Prosjektene vil ha lokal foranking i Steinkjer, men har ambisjoner om å operere på en nasjonal arena. Omstillingsstyret har engasjert NTF til å bistå med kompetanse til utviklingen av et innovasjonssenter. I planleggingsfasen har NTF vært faglig kritiskkonstruktive medspillere. NTF vil i et strategisk instituttprogram kunne sette et kritisk forskningsmessig fokus på de kontekstuelle betingelser og endringer i disse og hvordan det hemmer eller fremmer mulighetene for innovasjoner. I tillegg vil NTF aktivt kunne bidra til FoU-basert kunnskapsutvikling, formidling og nyskaping i samarbeid med utviklingskoalisjoner i Steinkjer og det lokale næringsliv. Fortsettelse av REGINN-Trøndelag som er et prosjekt under BRO-programmet med hovedmål å stimulere og iverksette innovasjonsaktiviteter i de deltakende bedriftene. Dette søkes oppnådd gjennom å styrke samarbeidet mellom regionale FoUmiljøer, primært statlige høgskoler og regionale forskningsinstitutter, og regionalt næringsliv. RE- GINN-Trøndelag har betegnelsen "Økt verdiskaping gjennom økt råvareutnyttelse", og består av to bedriftsrettede prosjekt. NTF har prosjektledelsen av det ene med tittel: "Økt og alternativ bruk og foredling av gran i trebearbeidende industri", og med 13

14 følgende målsettinger: (1) påvise optimale egenskaper og variasjoner i granvirke for å muliggjøre økt foredlingsgrad og utnytting av gran, (2) etablere langsiktige samarbeidsrelasjoner mellom aktørene i verdikjeden og mellom aktører i og i tilknytting til næringen og kunnskapsmiljøet, (3) innhente markedskunnskap om det nasjonale og internasjonale tremarkedet, og utrede næringens muligheter i markedet, (4) fremskaffe informasjon om de regionale aktører i bransjen og (5) påvise mulige samarbeidsrelasjoner. Med utgangspunkt i krisen i verftsindustrien på slutten av 1990-tallet, ble det gjennomført en rekke tilpasninger og endringer i strategi og organisering av virksomheten ved Aker Verdal. Sentrale elementer i dette er oppdeling og utskilling i egne selskaper for deler av virksomheten ved Aker Verdal, og en sterkere og mer målrettet satsing på omstilling, bl.a. gjennom etablering av eget utviklingsselskap IndPro AS som eies med 50 % hver av Aker Verdal og Nord-Trøndelag Energiverk. En viktig målsetting for utviklingsselskapet er å se sitt arbeid i et regionalt perspektiv og søke å forene utfordringer og muligheter for Aker-bedriftene med det som også gjelder for næring og samfunn i regionen for øvrig. IndPro sin aktivitet finansieres av eierbedriftene og gjennom finansiering knyttet til diverse prosjekter selskapet har ansvaret for å gjennomføre. Det er etablert et samarbeid mellom Aker Verdal, IndPro og NTF med ambisjon om å styrke innovasjonsevnen i miljøet (se vedlegg). NTF vil ha fra 0,5 og 1,5 forskerårsverk lokalisert i næringsmiljøet. Aktiviteten vil være finansiert gjennom kjøp av tjenester fra IndPro og fra andre bedrifter i området. I tillegg til å stimulere idéutvikling og videreutvikling av disse ideene, vil NTF ha ansvaret for kontakten mot eksterne FoUmiljø, både i egen region og utenfor. Det er en viktig målsetting at bedriftenes evne til å etterspørre og gjennomføre FoU-aktiviteter styrkes. Det siste er spesielt aktuelt for prosjekter som gjennomføres i NFR-programmet VS I samarbeid med Samfunns- og næringslivsforskning AS i Bergen, evaluerte NTF i 2001 Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren - InnoMed. Evalueringen viser at InnoMed har en viktig rolle for innovasjon og næringsutvikling i det norske helsemarkedet, spesielt i forhold til å bygge tillitsfulle relasjoner mellom norsk helseindustri og helseinstitusjoner og å bidra til å kvalitetssikre prosjekter som det søkes om finansiering til i SND. Rapporten viser også at arbeidsprosesser og organisering bør forbedres på flere områder, men at InnoMed har vist evne til å forbedre seg over tid. På dette grunnlaget konkluderes det med at InnoMed bør videreføres og forbedres i tråd med de foreslåtte forbedringstiltak. Forprosjekt på Norges Forskningsråd sitt program Verdiskaping 2010 (VS2010) som etterfulgte Bedriftsutvikling 2000 (BU2000) i samarbeid med Arbetslivsinstitutet i Sverige. Bedriftsutvikling uten grenser et Interregprosjekt. NTF avsluttet i 2001 følgeevalueringen av et bedriftsutviklingsprosjekt i 61 SMB i Trøndelag og Jämtland finansiert over Interreg. Prosjektet var et samarbeid mellom blant annet Arbetslivsinstitutet i Sverige, Forsäkringskassan og Arbetslivstjenster i Jämtland, Fylkestrygdekontoret i Nord-Trøndelag, Aetat Arbeidslivstjenesten i Nord- og Sør-Trøndelag, Bedriftshelsetjenesten på Innherred og Foretakshelsovården i Jämtland. AFI og IFIM har også vært samarbeidende parter med spisskompetanse på kjønnsperspektiv og flerkulturelt perspektiv. Fortsettelse av CAFÉ-prosjektet et innovasjonsprosjekt i EUs 5. rammeprogram. Høsten 2000 ble NTF invitert med (som eneste representant i Norge) i en søknad sammen med 17 regioner og 13 nasjoner i programmet: "Innovasjon og SMBdeltakelse" i EUs 5. rammeprogram. Denne søknaden oppnådde finansiering av EU like før årsskiftet og prosjektet startet i løpet av våren Prosjektet har fått betegnelsen CAFÉprosjektet (Consortia for Agri-Food in Europe). Målgruppen er næringsmiddelindustrien. 14

15 Eksterne publikasjoner/- artikler "Variation in behavioural responsen of ewes towards predator-related stimuli." Hansen, I., F.O. Christiansen, H.S. Hansen, B.O. Braastad & M. Bakken. Applied Animal Behaviour Science, Vol. 70 (3), pp (Christiansen) "Behavioural differences between three breed groups of hunting dogs confronted with domestic sheep." Christiansen, F.O., M. Bakken & B.O. Braastad. Applied Animal Behaviour Science, Vol. 72/2, pp (Christiansen) "Behavioural changes and aversive conditioning in hunting dogs at the second-year confrontation with domestic sheep." Christiansen, F.O., M. Bakken & B.O. Braastad. Applied Animal Behaviour Science, Vol. 72/2, pp (Christiansen) "Social facilitation of predatory, sheep-chasing behaviour in Norwegian Elkhounds, grey." Christiansen, F.O., M. Bakken & B.O. Braastad. Applied Animal Behaviour Science, Vol. 72/2, pp (Christiansen) "Vokterhunder som forebyggende tiltak mot rovviltskader på sau." Christiansen, F. Tidsskriftet Utmark nr 2001/1. (Christiansen) "The impact of Perceived Physical Dysfunction, Health Related Habits, and Affective Symptoms on Employment Status among Fibromyalgia Support Group Members." Kurtze, N., K.T. Gundersen & S. Svebak. Journal of Musculoskeletal Pain, Vol. 9 (2): 39-53, (Kurtze) "Fatigue and patterns of pain in fibromyalgia: Correlations with anxiety, depression and comorbidity in a female county sample." Kurtze, N., K.T. Gundersen & S. Svebak. British Journal of Medical Psychology 2001; 74: (Kurtze) "Svett og andpusten, jeg?" Fysisk aktivitet blant ungdom og voksne. Kurtze, N., K.T. Gundersen & W. Nystad. Statens institutt for folkehelse "Change in pattern of absenteeism as a result of workplace intervention for personnel support." Landstad, B., S. Vinberg, T. Ivergård, G. Gelin & J. Ekholm. Ergonomics, 2002, Vol. 44, No. 1, Bruk og forvaltning av utmark. Sammendrag fra forskningsresultatene i forskningsprogrammet "Bruk og forvaltning av utmark. NFR. (Revdal) Sparing i landbrukshusholdninger. NILF-rapport 2001:8 (Sand) "Landscape management between developed and protected areas". In: Mander, Ü, A. Printsmann and H. Palang: IALE European Conference Development of European Landscapes. Conference proceedings. Volume II., pp Publications instituti geographici universitatis Tartuensis 92. Tartu: University of Tartu. (Skjeggedal) "Hvem skal forvalte skogen?". I: Magnussen, K. (red.): Forvaltning, konflikter og virkemidler. s Delrapport 4 fra forskningsprogrammet Bruk og forvaltning av utmark. Oslo: Norges forskningsråd. (Skjeggedal) "Arealbruk i utmark store endringer, liten oppmerksomhet". Utmark (3) (Skjeggedal) "Arealplanlegging er samfunnsplanlegging og samfunnsplanlegging er umulig". Plan (3) 2001, s (Skjeggedal) "Long-term alternation of old-growth forest landscapes in central Norway and some possible consequences for avian fauna". In: Mander, Ü, A. Printsmann and H. Palang: IALE European Conference Development of European Landscapes. Conference proceedings. Volume II., pp , Thingstad, P.G., T. Skjeggedal and G. Markhus. Publications instituti geographici universitatis Tartuensis 92. Tartu: University of Tartu. (Skjeggedal) "Friluftsliv i sentrale jordbruksområde. Er dyrka mark ein alvorleg barriere?". Utmark (3) 2001, Vistad, O.I., T. Arnesen og T. Skjeggedal. (Skjeggedal) "Er et lykkelig bedriftsfellesskap et lønnsomt fellesskap?". Johansen, J. red. I: Næringshagesatsinga to år etter. Side (Sletterød) 15

16 "Tjen mer på melkeliteren", Norsk landbruk nr (Veie) "Positiv utvikling for melkebruka", Norsk landbruk nr (Veie) "Kulturarv som litterært sted." I: Arvid Viken (red): Turisme, tradisjon og modernitet. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Wollan) Rapporter :1 Lysø, Sletterød "Å grave gull i egen organisasjon". Dokumentasjon fra følgeevaluering av Interregprosjektet Bedriftsutvikling uten grenser 2001:2 Sletterød Interregprosjektet Bedriftsutvikling uten grenser. Teoretiske og metodiske fokus på følgeevaluering av og følgeforskning på bedriftsutvikling 2001:3 Skjeggedal, Arnesen, Markusen, Saglie, Thingstad Regimenes slagmark. Om arealutnytting og forvaltningsreginer i LNF-områder 2001:4 Hedlund, Wendelborg Aktive barn og unge. Evaluering av et idretts- og aktivitetsprosjekt for barn i regi av Nord-Trøndelag Idrettskrets 2001:5 Christiansen, Moa, Dahle, Kvam Bjørnenes predasjon på elg. Effekter på jaktuttaket av elg i bjørneområder 2001:6 Christiansen, Revdal Tettstedsutvikling i Malm 2001:7 Sand, Nesheim Innovasjon i norsk helseindustri. En evaluering av Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren - InnoMed Notater :1 Wendelborg Mosjon på arbeidsplassen Nytter det? Mosjonsprofil i Bærum kommune 2001:2 Sand Samfunnsmessige virkninger av oppdrettsnæring i innlandskommuner. En analyse av regionale effekter på sysselsetting og verdiskaping 2001:3 Hedlund, Moe Blikk for kulturforskjeller. Et utviklingsprosjekt helsetjenester for sørsamer, del :4 Sand, Nordtug Transport i Midt-Norden. 2001:5 Nordtug, Sand, Nicolaisen, Andersen Videreutvikling av jernbanen mellom Steinkjer og Trondheim. Passasjergrunnlag og økonomi 2001:6 Hedlund "Hold deg på beina" II. Følgeevaluering av Kommuneprosjektet 2001:7 Okstad Samlokalisering av Høgskolen i Nord-Trøndelag og Nord- Trøndelagsforskning? En utredning med bakgrunn i erfaringer fra andre miljø 2001:8 Luktvasslimo Begjæring om tvangssalg av gårdsbruk 2001:9 Sand, Wendelborg Ambulansetjenesten på anbud. En evaluering av anbudsprosessen i ambulansetjenesten i Nord-Trøndelag fylkeskommune 2001:10 Nordtug Kollektivtrafikkplan ( ) for aksen Steinkjer- Stjørdal (Trondheim) 2001:11 Wendelborg, Hedlund Livets rett eller liv laga? Muskelsykes opplevelse av hjelpetiltak og sosial integrering Arbeidsnotater :1 Kongsvik, Lysø Folkehelseråd i Notodden kommune. Erfaringer etter ett års virksomhet 2001:2 Lysø Følgeevaluering av felles helse- og sosialplan for Buskerud. Arbeidsnotat nr. 2: Fokus på organisering og samhandling 2001:3 Wendelborg, Hedlund Pilotprosjektet i Indre Namdal. Evaluering av delprosjektene Ung Etablerer og Næringslivspakken9 år i Inderøy kommune. 16

17 2001:4 Wojciechowska Data handling in "Eksport satsing Trøndelag" based on situation analysis of participating companies. SPERRET 2001:5 Albrigtsen, Revdal FoU-program for kystrelaterte næringer Fagserie :1 Christiansen Learned helplessness the phenomenon and its implications for training methods in animals. Trial lecture for the degree of Doctor Scientiarum Aviskronikker Prisen på kvalitet. Verdens Gang 23. juli (Haugum) Matprisen og distriktspolitikk. Trønder-Avisa 10. september (Haugum) Bonden sin egen lykkes smed. Nationen 4. desember (Haugum) Byer i Nord-Trøndelag? Kronikk i Trønder-Avisa 17. september (Nordtug) Driftsledelse i landbruket. Nationen 26. september (Luktvasslimo, Veie) Nøkkelen til lønnsom gårdsdrift. Dagens Næringsliv 27. september (Luktvasslimo, Veie) Driftsledelse i landbruket. Trønder-Avisa og Namdalsavisa i september/oktober (Luktvasslimo, Veie) Sparing i landbrukshusholdninger. Nationen i juni (Sand) Natur og samfunn i utmark. Trønder-Avisa, 1. oktober (Skjeggedal) Foredrag Samdrift, Fagmøte Surnadal Kommune, 8. januar (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, Tine MN, Selbu, 17. januar (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, Tine MN, Tydal, 17. januar (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, Snåsa Bondelag, 31. januar (Aunsmo) Forelesing om Samdrift, kurs HiNT, 2. februar (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, Trøndelag Økologiske Forsøksring, Lierne, 6. februar (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, Trøndelag Økologiske Forsøksring, Selbu, 7. februar (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, Trøndelag Økologiske Forsøksring, Sjetlein, 12. februar (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, Trøndelag Økologiske Forsøksring, Mære Landbruksskole, 12. februar (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, Tine MN, Rissa, 14. februar (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, Tine MN, Ørlandet, 15. februar (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, Tine MN, Åfjord, 15. februar (Aunsmo) Kurs i Samdrift, Surnadal Kommune, mars (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, Sør Tr.lag Forsøksring 4. april (Aunsmo) Samdrift, Fagmøte Stjørdal og omegn Forsøksring, 24. april (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, SpB.1 MN, Overhalla, 26. april (Aunsmo) 17

18 Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, NLH, TINE-kurs, 12. mai (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, SpB.1 MN, Osen, 29. mai (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, HiNT, 8. oktober (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, SpB.1 MN, Namdalseid, 29. oktober (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, SpB.1 MN, Flatanger, 5. november (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, SpB.1 MN, Fosnes, Jøa, 8. november (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, SpB.1 MN, Vikna, 13. november (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, SpB.1 MN, Namsos, 13. november (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, SpB.1 MN, Overhalla, 19. november (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, Tine, Sprova, 3. desember (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, Mære Landbr. skole, TINE-kurs, 5. desember (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, Selbu Sparebank, 6. desember (Aunsmo) Handlingsrom for inntektsskapning i Landbruket, Sp.B 1 MN, Kurs Sandvika, 11. desember (Aunsmo) Predatory behaviour of hunting dogs towards grazing sheep: Effects of preventive el. shock training and social facilitation of sheep chasing. Nordic ISAE (International Society for Applied Ethology) Symposium, Helsingfors, januar (Christiansen) Vokterhunder som forebyggende tiltak mot rovviltskader på sau. Fylkesmannen i Buskerud Kompetanseutviklingsprogrammet 2001: Dagseminar om forebyggende tiltak mot tap av beitedyr i utmark, Vikersund, 29. november (Christiansen) Sørsamer og helse- og sosialtjenestene i kommunene. Forelesning Røros hotell, 9. oktober (Hedlund) Sørsamer og helse- og sosialtjenestene i kommunene. Forelesning Meråker hotell, 11. oktober (Hedlund) Forskning for funksjonshemmede? Foredrag Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Samrådsforum med forskningen, Oslo, oktober (Hedlund) Muskelsykes velferdssituasjon. Foredrag Foreningen for muskelsyke (FFM) landstyremøte 30. november ved Hotell Royal Christiania, Oslo (Hedlund) Mulighet for utvikling av kompetansenettverk blant sørsamer. Innlegg på temadag om sørsamer og profesjonsutøving, HiNT 7. desember (Hedlund) Småbyutvikling og transport. Foredrag på NIFkonferansen Plan 2001 på Lillehammer oktober (Nordtug) Transport i utviklingskorridor Midt-Norden. Foredrag på konferanse i Duved 16. oktober arrangert av Länsstyrelsen i Jämtland i samarbeid med Interregsekretariatet i Østersund. (Nordtug) Arealbruk og transport i småbyer. Foredrag på HiNT 21. november i forbindelse med etterutdanningskurs i arealplanlegging. (Nordtug) Småby, eller liten storby? Foredrag i Levanger kommune i forbindelse med Forskningsdagene (Nordtug) Sparing i landbrukshusholdninger. Foredrag på seminar hos NILF, Oslo, 9. mai (Sand) Arealplanlegging er samfunnsplanlegging og samfunnsplanlegging er umulig? FUS (Forum for utdanning i samfunnsplanlegging) forskningssymposiet: Planlegging og demokrati: Fokus på nye planformer. Tromsø juni (Skjeggedal) Regimenes slagmark: Arealutnytting og forvaltning i utmark. Forskningsdagene 2001, HiNT, 2. oktober (Skjeggedal) Tettsteder i distriktene. Situasjon og muligheter. Forskningsdagene 2001, HiNT, 2. oktober (Skjeggedal) 18

19 Fortetting i småby. PLAN 2001: Smakebiter fra PLAN- Norge, Norske Sivilingeniørers Forening, Lillehammer oktober (Skjeggedal) Kurs-/seminardeltakelse Kurs i Norkap, arrangert av Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning. Mære våren (Haugum, Nossum) Kurs i praktisk styrearbeid, 2 vekttall Høgskolen i Nord- Trøndelag (Haugum) Plan NIF-konferanse på Lillehammer oktober (Nordtug) Ny planlov Planlovutvalgets første delinnstilling. Kursdagene ved NTNU januar (Nordtug) Seminar for administrativt personell i FOKUS. Tromsø september. (Sandberg/Spjøtvold) FUS (Forum for utdanning i samfunnsplanlegging) forskningssymposiet: Planlegging og demokrati: Fokus på nye planformer. Tromsø juni (Skjeggedal) Forskningsdagene 2001, HiNT, 2. oktober (Skjeggedal) PLAN 2001: Smakebiter fra PLAN-Norge, Norske Sivilingeniørers Forening, Lillehammer oktober (Skjeggedal) Undervisning/veiledning "Atferdsobservasjoner av hunder (Canis familiaris) med ulikt eksteriør". Veileder for hovedfagsstudent NTNU: Silje Slagnes: Hovedfagsoppgave i zoologi, studieretning etologi. (Christiansen) Doktorgradsutdanning Disputas The significanse of anxiety and depression in fatigue and patterns of pain among individuals diagnosed with fibromyalgia. Relations with quality on life, functional disability, lifestyle, employment status, co-morbidity and gender. (Angst og depresjon hos fibromyalgipasienter). Dr.Phil.. avhandling. Medisinsk fakultet, NTNU, 8. desember. (Kurtze ) Fibromyalgi og kronisk tretthetssyndrom: To seoarate kudekser ekker ti suder av sane sak? Personer med fibromyalgi effekter av fysisk trening. Prøveforelesning til Dr.phil graden. Medisinsk fakultet, NTNU, 7. desember. (Kurtze) Kurs, dr. grad Transportøkonomi. Prissetting, planvurdering og økonomisk metode i trafikkplanlegging. Doktorgradskurs ved Institutt for samferdselsteknikk ved NTNU, våren (Nordtug) Anvendt statistikk. Kurs ved Institutt for matematiske fag ved NTNU, våren (Nordtug) Regional utvikling i et økonomisk og sosiokulturelt perspektiv. Kurs ved Geografisk institutt ved NTNU, våren (Nordtug) Annen kompetanseheving 10 vekter i Webdesign ved HiNT vinteren (Nossum) Om diskursanalyse som metode forelesning for mellomfagstudenter, Geografisk institutt, NTNU 19 april (Hedlund) Arealplanlegging, Høgskolen i Nord-Trøndelag. (Skjeggedal) 19

20 Styret Medlemmer (fra ) Rolf Einar Pedersen, leder (gjenvalg) Trygve Ebbing Marit Dille Eli Arnstad (ny) Tale M. Guldal (ny) Inge Ryan (gjenvalg) Frank Christiansen (gjenvalg) Roald Sand (ny) Varamedlemmer Håvard Størseth (gjenvalg) Arvid Steen Birger Bertheussen Kjell Madsen (gjenvalg) Ivar Lyngstad(ny) Svein Myhr (gjenvalg) Per Reidar Næss (ny) Marianne Hedlund (gjenvalg) Rådsforsamlingen (okt okt. 2003) Medlemmer og (varamedlemmer) Nord-Trøndelag Fylkeskommune Rolf Bakken Mollan (Iren A. Halbostad) Brita Steig (Per Garnes) Siw-Ellinor Aagård (Inga Daae Forberg) Bård Langsåvold (Morten Stene) Ole Morten Geving (Marit Skjelstad) Ellen Samuelsen (Kåre Aalberg) Høgskolen i Nord-Trøndelag Knut Moksnes (Dag Gulaker) Ole Jakob Sørensen (Gudny Ronglan) Morten Stene (Hans W. Thorsen) Hildfrid Brattås (Hanne Solheim Hansen) Nord-Trøndelagsforskning: Anders Sønstebø (Niels Arvid Sletterød) 20